Page 1

ERLING LAE

PORTRETT USNOBBETE OPERAELSKER

1


Portrett

Usnobbete operaelsker Navn: Erling Lae Født: 16.03.1947 Sivilstatus: Partner med Jens Torstein Olsen Aktuell: Avtroppende byrådsleder i Oslo

I ni år har han hatt den viktigste nøkkelposisjonen i Oslo kommune. Men nøklene har han sjelden kontroll på.

Erling Lae har vært byrådsleder i Oslo i ni år. Det gjør han til den lengstsittende når han nå fratrer. - Forsyn dere med kaffe, jeg er fortsatt sjef her. Erling Lae smiler forsiktig til de fremmøtte journalistene. Klokken nærmer seg ni og om få minutter skal han overlevere kontornøkkelen sin. For anledningen er den koksgrå dressen erstattet av en enda mørkere dress. - Har du alt nå da? Nøkler, lommebok og telefon? Spør en annen dresskledd mann.

2


- Nøkler, lommebok og telefon – alt er her, sier Lae, graver dem opp av lommene og viser dem frem. Ti minutter senere er det gjort. Stian Berger Røsland, som Lae utpekte til sin etterfølger, har fått nøkkelen til kontoret. Nå er det han som er midtpunktet, og som har både mikrofoner og kameralys rettet mot seg. - Takk for nå, sier Lae med en tåre i øyekroken. Et lite vink og den lille mannen forsvinner ut av det gedigne byrådslederkontoret for siste gang. Etter at Lae varslet sin fratredelse i bystyremøtet 23. september, haglet godordene. Den politiske opposisjonen mente imidlertid at avgangen hadde sammenheng med 600 millionerssprekken for nye Holmenkollen og Flexus-skandalen. - De kunne spart seg de ukvemsordene de sendte etter meg på vei ut av rådhuset. Alle som driver politikk i Oslo kommune vet at det er feil. De vet at vi har ryddet opp i Flexus og at mistillitsforslaget den gang ble avvist. I Kollen-saken har jeg ryddet opp til de grader. Bystyret har vedtatt den nødvendige summen, og alt er nå i rute. Hvorfor skulle jeg da gå av? Jeg burde jo blitt sittende for å få heder og ære, og for å få lov til å klippe snorer, sier han lettere irritert. Nå sitter han ved et kafébord på Fridtjof Nansens plass, med utsikt mot et rådhus som for tiden er innesperret av anleggsgjerder. For bare et døgn siden var det arbeidsplassen hans. Nå er det bare Oslo rådhus for ham også. De første telefonene har allerede kommet. Telefoner fra aktører i næringslivet som ønsker ham inn i sine kommunikasjonsavdelinger. - Det kunne jeg aldri tenkt meg. Jeg jobbet en gang i en bank, men forstod aldri hvorfor jeg var nødt til å informere folk når renta gikk opp. Det måtte de jo kunne finne ut av selv. Nå vet han ikke helt hva han skal finne på. Men som i de fleste andre sammenhenger lar han seg ikke stresse. Han har fortsatt lønn i tre måneder og det ordner seg nok. Og fortsatt har han nestledervervet i Høyre. Selv tror han det blir organisasjonslivet han skal vie de kommende årene til. Han ser ikke for seg en karriere i næringslivet - erfaringene og kunnskapene hans er av politisk art. Og bokutgivelse med Erlings memoarer, det blir det garantert ikke. - Det skal dere få slippe. Jeg husker alt for dårlig til at jeg kunne skrevet en bok.

3


Den avtroppende byrådslederen er født og oppvokst i sentrum og på Oslo vest. Frem til han var seks år bodde han i en toromsleilighet i Wilhelms gate på Bislett. Da var søskenflokken blitt så stor at familien så seg nødt til å flytte. Det nye hjemmet ble en stor og trekkfull villa på Smestad. Erling er nummer fire i en søskenflokk på seks. Han var den veloppdragne, lydige og stille gutten i flokken. Den som hadde alltid fikk meget i oppførsel på skolen. - Jeg dyrket nok kanskje kontrasten til søsknene mine. Min måte å hevde meg på var å være lydig. Broren min var aktiv i både bandy og fotball, mens jeg gjorde det stikk motsatte. Erling har nemlig aldri drømt om å bli fotballproff. Mens brødrene var sportsinteresserte, nøyde han seg med å ta opp folkemusikkhalvtimen på bånd. - De andre ville skru av radioen, mens jeg ville ha den på. Det hadde nok sammenheng med den sterke tilknytingen til miljøet rundt hytta i Hallingdal. Jeg tok opp musikken slik at jeg kunne høre det om og om igjen. Jeg likte musikken og forbandt den med det gode liv der oppe. Musikkinteressen stopper ikke ved folkemusikken. Da han var 12 år gammel, kjøpte faren hans operaabonnement til Erling og moren. De to gikk på åpningsforestillingen i Folketeateret i 1959 og Erling likte det han så og hørte. - Jeg har hadde samme plass helt til operaen flyttet: Plass tre, på første rad, på balkong til høyre. Det var vemodig da jeg ikke skulle ha den plassen lengre, men jeg fant meg godt til rette nede i den nye operaen også. Musikk har blitt en stadig viktigere del av livet for Lae. Hver kveld før han legger seg, lytter han til tonene fra de store, klassiske komponistene. - Jeg har slike raptuser, det går i perioder. Nå er jeg på vei ut av Schubert raptus og over til Bach. Jeg tror det har med årstiden å gjøre. Det dirrer på bordet. Blikket hans forsvinner fort ned på den lille mobilskjermen. - Ikke no’ problem, det var bare en hyggelig melding, smiler han. Det var få, om enn noen, som kunne se for seg at lille rolige Erling skulle bli Oslos lengstsittende byrådsleder. Men allerede i ung alder begynte han gradvis å opparbeide seg lederegenskaper. Erling klatret alle gradene i 1. Oslo, som var speidergruppen for barna som bodde i bykjernen. Ansvar lærte han mye om. En februarkveld da han var 11 år, skulle han gå på ski opp til en speiderhytte. Det var stupmørkt og han slet med å finne skisporet. Erling snudde og gikk hjem. Men det var ikke

4


bønn: Moren gav ham klar beskjed om å reise ut igjen, ellers ville de andre speiderne lete etter ham. - Da var det bare å komme seg ut igjen. Jeg greide det og slapp nederlaget. Det har nok preget meg for ettertiden. Jeg har nemlig vanskelig for å si nei til å ta ansvar hvis noen ber meg om det. Politikeren Erling vokste frem i studietiden. Det kom som en reaksjon på det revolusjonære AKP-ml-miljøet på Blindern. Han meldte seg inn i den konservative studentforening og følte seg hjemme med en gang. Vennene fra denne tiden har han beholdt til den dag i dag. - Trykket utenfra i denne radikale perioden på Blindern skapte samhold på den andre siden også. Har man det fælt sammen med andre, blir man ofte gode venner med dem etterpå. Ingenting blir verre enn møtene som var i studentersamfunnet den gangen. Greide man dem, så greier man alt. Etter å ha fullført sin hovedoppgave i historie om svenske samers rettigheter, tok han seg jobb som journalist i Høyres pressebyrå i 1978. Deretter har Erling Lae vært synonymt med politikk. Oppvekst på Oslo vest til tross, Lae har alltid vært opptatt av å fremstå som usnobbete og folkelig. Han har ikke tråkket ned dørtersklene på Statholdergaarden eller Theatercaféen. Lunsjen tar han helst på 7-Eleven. Og mang en taxisjåfør har utbrutt et «å, bor du her?», når de har stoppet taksameteret utenfor Laes leilighet på Bislett. Kanskje er det også derfor han har blitt så populær. - Som politiker må du møte folk på like premisser, du må være en av dem. Du er en tillitsvalgt som opptrer på vegne av folk. Hvis du begynner å opptre som noe opphøyet, da bør du finne deg noe annet å gjøre. Snobberi liker jeg dårlig, altså. Langt mer opptatt er han av åpenhet. Før han for fullt kastet seg inn i den politiske sfæren, stod han åpent frem som homofil. Det var tøft. Partneren hans gjennom 27 år, Jens Torstein Olsen, er prest, og kommer fra et tradisjonelt indremisjonsmiljø på Sørlandet. - Jeg undervurderte problemene. Den gang tenkte jeg pytt-pytt, de må da vel være fornuftige der også. Så enkelt var det altså ikke. Jens ble frosset ut, og det var en tøff periode. Jeg sa til meg selv at det jeg opplevde da, det skal andre få slippe. Og nettopp arbeidet for lesbiske og homofiles rettigheter gjorde at han i 2007 ble tildelt Regnbueprisen i Berlin. Det ble en av de største personlige anerkjennelsen han har fått noen gang.

5


- Det å stå på torvet i Berlin og bli hyllet av hundrevis, ja kanskje tusenvis, og motta den prisen, det var sterkt. Barndommens sceneskrekk er det lite igjen av, selv om han kan virke både rolig og beskjeden. Da han var seks år begynte han å klunke på pianoet hjemme. Etter hvert ble klunkingen til spilletimer, og spilletimene førte til opptredener. Men han gruet seg alltid til å gå opp på scenen. Når han først var kommet opp, forsvant skrekken. - Det å stå på scenen er en tilfredsstillelse, samtidig som det er noe jeg vegrer meg litt for. Fremdeles er jeg ikke et støyende midtpunkt, og kommer aldri til å bli det. Men den redde og forsiktige gutten som ikke ville ha spotlight på seg selv, og som helst ville sitte borte i kroken, han er borte for godt. - Må du ha følelsen av kontroll? - Ja. Det har med kontroll å gjøre, det er sant. Hvis jeg ikke har kontroll på tilværelsen, har jeg det veldig vondt. Derfor går jeg aldri uforberedt opp på en talerstol heller. Det spontane skal alltid være planlagt, det er da det er vellykket. Han angrer sjelden. Verken Kollen-sprekken, IKT-skandalen eller Flexus ødelegger nattesøvnen hans. Han mener de har gjort alt de kunne for å rydde opp. En ting angrer han imidlertid: En uttalelse fra 2003. Daværende arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman (h) har foreslått å flytte seks statlige tilsyn ut av hovedstaden og møter Lae til en direktesendt tv-debatt på Norges Handelshøgskole i Bergen. Mot slutten av debatten skyter Lae med sterkere skyts enn han hadde gjort noen gang tidligere: - Jeg synes det minner mer om Pol Pot, jeg da. - Det var et par uker etter min mors begravelse. Jeg husker jeg kom til Bergen og tenkte at dette var en debatt jeg aldri burde deltatt i. Jeg var litt utafor, litt lei meg og dødssliten, og så glapp uttalelsen. Hvis det er en uttalelse jeg aldri har ment noe med, så var det den. Etter debatten gikk jeg bort til ham og sa «sorry, jeg er litt lei for dette». Han bare lo, og så var vi på lag igjen, forteller Lae, lener seg frem og fortsetter: - Men jeg var uenig i utflyttingen. Det står jeg fast på, sier han bestemt. Lae har aldri lagt skjul på at han er distré. Han innrømmer lett at han bruker mye tid på å lete etter nøkler, mobiltelefon og lommebok. - Men ingen av dem er blitt varig borte, de blir bare borte innimellom.

6


Men problemer oppstår ikke bare med ting som blir borte. For noen uker siden troppet byrådslederen opp på jobb med to ulike sko – en butt og en spiss. Det gikk fint så lenge ingen fortalte ham det, men så oppdaget en av sekretærene hans det snodige skovalget. - Det verste var at dette ble oppdaget etter en stor pressekonferanse. Men jeg er fryktelig søvnig om morgenen, så da er jeg ikke alltid helt med.

7


TELEFON: 971 38 758

KONTAKTINFO

ANDREAS.ASKILDSEN@BROADPARK.NO

8

Portrett-portfolio  

USNOBBETE OPERAELSKER ERLING LAE 1 Erling Lae har vært byrådsleder i Oslo i ni år. Det gjør han til den lengstsittende når han nå fratrer. I...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you