Page 36

Nowrus - nyttårsfeiring Av Saeid Najafi

Nowruz i Iran Dette er uten tvil iranernes viktigste høytid da festligheten pågår i tretten dager. Det nye året begynner oftest den 20. eller 21. mars (I Persia hadde man tidligere kun to årstider; den varme årstiden som varte i syv måneder og den kalde som varte i fem) I begynnelsen av hver årstid laget de en fest. Denne festen som startet i begynnelsen av den varme årstiden, som er noenlunde tilsvarende vårjevndøgn i Norge, var en veldig gledesfylt periode. Denne dagen tok man ut dyrene på beite, og i begynnelsen av den kalde årstiden «Mehregan» (solgudinnens fest), tok man inn flokken. Disse to festene var de viktigste høytidene for iranerne. Man brukte i eldre tider 25 dager før Nowruz til å gjøre i stand tolv stolper av leire, og odle tolv ulike kornslag og frø som hvete, korn, havre, hirse, mais, ris, erter, linser, bønner og sesam. Det som vokste best trodde man skulle gi den beste avlingen gjennom året. Nå bruker man å feire Nowruz litt annerledes.

Haftsin-duken Dagen før Nowruz («nyttårsaften») tar man frem de sakene som hører til det såkalte nyttårsbordet. Man bruker å dekke et bord med en duk eller bre ut en duk på de myke persiske mattene på gulvet. Dette bordet kalles «Haftsin», hvilket på persisk betyr «de syv saker som begynner på S» (Haft = syv + sin = s). Det som bruker å legges på duken er følgende: Senjed – en type søtlig frukt som minner om dadler og vokser i ørkenen under vanskelige forhold. Frukten symboliserer tålmodighet. Somaq – det er et syrlig krydder som brukes til maten (slik som salt benyttes til mangt), og med dette ønsker man maten en god smak i framtiden. Sabzeh – som er en brikke med hvetegroder av hvetekorn, linser eller lignende. Med dette ønsker man at det skal bli et godt år med en bra avling. Sib – som er et rødt eple som symboliserer glede. Sonbol – hyasinter som symboliserer skjønnhet. Sekkeh – mynter (rial og toman, men også mulig med annen

Nowruz (nyttår) blir feiret av befolkningen i Iran, Afghanistan, Irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan og øvrige land i Sentral-Asia. I tillegg markeres dagen over hele verden av diaspora-befolkning fra denne regionen, slik som bahaier og kurdiske utvandrere. Det nye året begynner mellom 20. og 22. mars (beroende på solens posisjon over horisonten). Ordet nowrus kommer fra persisk (now = ny og ruz = dag). Feiringen har sine røtter flere tusen år tilbake til zoroastrismen og er skrevet inn på UNESCOs liste over mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.

På denne festen bruker man å møtes hos den eldste i familien og spise den spesielle maten for Nowruz. Denne består av fisk (for det meste sik) med ris som man blander med dill, persille, gressløk og fersk hvitløk, slik at risen blir grønnaktig.

valuta) og det symboliserer kampen mot fattigdom. Serkeh – eddiksyre, som symboliserer livets bevegelse og flyt. Dessuten bør det legges: • Et speil – som symboliserer renheten. • Malte egg • En hellig bok (Avesta, Koran, Torah, Bibel) eller en dikt samling av poeten Hafez eller Shahname, som symboliserer den rike persiske kulturen. • En skål som inneholder en levende gullfisk. • Diverse kaker og nøtter.

Når det nærmer seg tiden for det nye året, bruker alle i familien å sitte rundt Haftsinbordet. Noen leser et dikt fra Hafez’ diktsamlinger. Det sies at i samme øyeblikk som det nye året begynner, slutter den lille gullfisken i skålen å svømme og blir helt stille! Når det blir nyttår ønsker alle hverandre et «Godt Nyttår». Senere gir de eldre presanger eller nye penger til de yngre. Det er en vanlig tradisjon hos iranerne at man besøker alle slektninger og venner ved nyttår. I de fem første dagene av nyttårsfesten bruker de eldre i slekten å være hjemme slik at de yngre kan besøke dem. Siden besøker de eldre de yngre. Nyttåret er den tid på året da man treffer også dem man ikke rekker å treffe i løpet av resten av året.

Integrering og inkludering Av Saeid Najafi Hans Majestet Kongen sa i sin tale: "Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre, på tillit, fellesskap og raushet. At vi skal kjenne at vi, på tross av vår ulikhet, er ett folk. At Norge er ett. Hva er integrering? Integrering handler om ønske, vilje og mulighet til å delta i samfunnet. Inkluderingsbegrepet forutsetter at likeverdighet oppfattes som en rett til å være forskjellig, og ikke bare en rett til å være i et felleskap slik som i integreringsbegrepet. Integrering handler om å høre til. Tilhørighet skapes i lokalmiljøet. Det er i dagliglivet, i nabolaget, i barnehagen og på skolen at folk møtes.

6

mars 2019

36 ØYERmagasinet

Kulturlivet og trossamfunnene kan bidra med å skape kontakt. Kontakt mellom nye og gamle innbyggere og med å informere om det norske samfunnet. For å få til god integrering, må vi først beherske det norske språket. Utdanning og arbeid er viktig for alle, ikke bare for innvandrere. For det andre synes jeg arbeidsmetodikk er tuftet på dialog og å skape tillit. Dette er avgjørende for arbeidet. Hvor som helst det er en utfordring, kan du finne mistillit. Mistillit kan også skape kriminalitet. Diskriminering står alltid mot integrering. Hvis en person tror at han føler diskriminering på jobben sin, er det veldig vanskelig å si at han er godt integrert med andre ansatte i jobben.

Vi vet at å flytte flyktningene etter introduksjonsprogrammet fra lokalsamfunnet til storbyen, betyr det motsatte av integrasjon. Arbeid og det å kjøpe egen bolig kan hjelpe med inkludering i lokalsamfunnet. Skolen og barnehagen, eller voksenopplæring, er en plass for riktig og fullstendig integrering. Solvang skole har for eksempel i skoleåret 2017/2018, over 38 fremmedspråklige elever. De riktige programmene gjøres på denne skolen, ingen elever føler at de er forskjellige. Det føles likestilling mellom alle elevene på skolen. Denne følelsen skapes av lærerne. Nå har nye ord kommet opp med nye betydninger i litteraturen og i språket vårt. Flerspråklig i stedet for enspråklig. Flerkulturelt i ste-

det for egenkulturelle. Respekt for andre kulturer og vi kjenner mer til kulturen. Respekt for andre religioner og vi leser mer om disse. Ved å migrere til andre steder og trenge mer kunnskap har ordene fått nye betydninger. Kanskje få mennesker tror at innvandrere ødelegger lokal kultur. Jeg tror dette: Mye nedbør kan være ødeleggende eller det kan være lønnsomt. Hvordan det kan vendes fra ødeleggende til lønnsomt, avhenger av planleggingen vår. Utenlandske med høy utdanning og gode kompetanser, er et latent potensial som må være bedre planlagt. Hvis vi har gode planer for integrering og inkludering, kan vi bo sammen og vi kan si høyt: «på tross av vår ulikhet – er vi ett folk. At Norge er ett.»

Profile for Amedia Annonseproduksjon AS

Øyermagasinet  

Påsken 2019

Øyermagasinet  

Påsken 2019