Page 1

INN’08

INFORMASJONSAVISA FOR STUDENTBYEN TROMSØ

STUDENTSAMSKIPNADEN HJELPER DEG MED DET UTENOMFAGLIGE

HØGSKOLEN I TROMSØ VIL DU BLI LÆRER, INGENIØR ELLER MUSIKER?

UNIVERSITETET I TROMSØ MANGE SPENNENDE MULIGHETER OG STUDIER

SIDE 6 - 19

SIDE 24 - 31

SIDE 35 - 63


VELKOMMEN TIL TROMSØINNHOLD

Velkommen til Tromsø Som ny student ved Universitetet eller Høgskolen møter du en varm, levende og inkluderende studentby. Vi ønsker deg velkommen til Tromsø, og føler oss sikre på at du vil trives med valg av studieby! Som mangeårige rektorer for Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø har vi ønsket mange nye studenter velkommen til byen. Det er noe vi gleder oss til hvert år, og det er en av de hyggeligste oppgavene vi har. Det er alltid Ulf Christensen like spesielt å møte de nye studentene i starten av utdanningsløpet; dere er unge, forventningsfulle og nysgjerrige, og dere har en innholdsrik studietid foran dere. Dere går en spennende tid i møte! Tromsø er hovedstaden i Nord-Norge, og er en by med et levende kulturliv og en utrolig framtidstro. Byen har hatt flere store arrangement de seneste årene, og store ”events” som Mandela-konserten, Clinton-besøket, Tromsø Internasjonale Filmfestival, Døgnvill- og Buktafestivalen er med på å sette byen på kartet. Optimismen i byen er stor og ukuelig, og det er Tromsøs søknad om OL i 2018 et godt eksempel på. Tromsø representerer kunnskapsnavet i nord. Dere som kommer hit for å studere får ta del i en framtidsrettet utvikling, der stikkordene er kunst og kultur, klima og ny energi. Studentmiljøet i Tromsø består av mer enn 60 nasjonaliteter, så man kan trygt kalle det internasjonalt. Om lag ti prosent av byens studenter kommer fra utlandet,

og dette er faktisk den høyeste andelen i landet. Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø fikk i april 2008 godkjennelse for sin søknad om fusjon, og fra årsskiftet vil fusjonen tre i kraft. For deg som student beJarle Aarbakke tyr det at du vil bli uteksaminert fra Universitetet i Tromsø. Alle studenter har rett til å fullføre den utdanningen de har begynt på. Gjennom fusjonen skapes et helt nytt universitet med et bedre samordnet studietilbud og sterkere fagmiljøer, som kommer deg som student til gode. Det nye Universitetet i Tromsø vil ha om lag 10.000 studenter og et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå på utdanning, forskning og formidling, og vi gleder oss til å ha dere studenter med på å utforme den nye utdanningsinstitusjonen. Velkommen til Studentbyen Tromsø og lykke til med studiene! Med vennlig hilsen Jarle Aarbakke Rektor Universitetet i Tromsø

Ulf Christensen Rektor Høgskolen i Tromsø

INN’08 er et produkt fra Utropia - studentavisa i Tromsø - som er laget på oppdrag fra Universitetet og Høgskolen i Tromsø. Artikler og bilder er godkjent av oppdragsgiverne. REDAKSJONEN Helene Skjeggestad (ansvarlig redaktør), Alexander Prestmo (grafisk utforming), Marius A. Hansen (fotoansvarlig), Frithjof Eide Fjeldstad (journalist), Kjersti Hellesøy (journalist), Gaute Beckett Holmslett (journalist) & Magnus Øverenget Ormaasen (journalist). OPPLAG 9000 eksemplarer TRYKKERI Nr1Trykk

Forsidebildet er tatt en dag sent i mai utenfor studenthuset Driv, i den beryktede stampen. Driv åpnet i 2000, og er Nord-Norges største konsertarrangør med 117 konserter i 2007. Bildet er et godt eksempel på at selv om Universitetet i Tromsø er verdens nordligste universitet, går det an å lure en litt småkjølig forsommer. Denne dagen har noen studenter tatt seg fri fra eksamenslesingen for å slappe litt av i sola. I bakgrunnen skimter vi deler av Tromsøs brygge. 2

INN’08


INNHOLD

32 A TIL Å

09

FINN UT MER OM NORDENS PARIS I VÅR UHØYTIDELIGE GUIDE TIL TROMSØ PÅ SIDE 32-33.

STUDENTHUSET DRIV KUNNE DU TENKT DEG Å JOBBE SAMMEN MED ANDRE STUDENTER I ET SOSIALT MILJØ? LES MER OM DET Å VÆRE FRIVILLIG PÅ DRIV PÅ SIDE 9.

25

LÆRERLYST HAR DU EN LÆRERSPIRE I MAGEN? LES OM LÆRERUTDANNINGEN PÅ HØGSKOLEN PÅ SIDE 25.

58

TRILLER PILLER

08

BLAR DU OPP PÅ SIDE 58, KAN DU LESE OM INSTITUTT FOR FARMASI SIN FORENING: PLACEBO.

STUDENTBOLIGER I DAGENS BOLIGMARKED KAN DET VÆRE VANSKELIG Å FINNE SEG LEILIGHET. HVA DU KAN FORVENTE DEG HVIS DU BENYTTER DEG AV STUDENTSAMSKIPNADENS TILBUD, KAN DU LESE MER OM PÅ SIDE 8.

VELKOMMEN TIL TROMSØ 2 Velkommen 4 Fadderuke STUDENTSAMSKIPNADEN 6 Studentboligene 9 Driv 10 Kulturbyen Tromsø 12 Kraft 13 Tromsøstudentenes idrettslag 14 Studentbarnehagene 16 Akademisk Kvarter 18 Studentrådgivinga & Studenthelsestasjonen 19 Studenkaféene 22 Telegrafbukta HØGSKOLEN I TROMSØ 24 Studieoversikt 25 Avdeling for Lærerutdanning 26 Avdeling for ingeniørog økonomifag 27 Avdeling for kunstfag 28 Avdeling for helsefag 29 Kunstakademiet 30 Studenttinget 31 Økonomi

UNIVERSITETET I TROMSØ 32 Tromsø A til Å 35 Utropia 36 Studieoversikt 38 Karrieresenteret 41 Studentstyret 42 Seksjon for internasjonale tjenster 44 Det humanistiske fakultet 45 Universitetsbiblioteket 46 Studentpresten 47 Statsvitenskap 48 Psykologi 50 Sosiologi 51 Fredssenteret 52 Politikk, økonomi og filosofi 53 Sosialantropologi 54 Senter for samiske studier 55 Det juridiske fakultet 56 Norges fiskerihøgskole 58 Farmasi 59 Det medisinske fakultet 60 Odontologi 61 Nordlys 62 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet INN’08

3


En trygg

VELKOMMEN TIL TROMSØDEBUTUKA

Ved semesterstart er det mye som skal ordnes. Hvor får du semesterkort? Hvem snakker du med for å få ordnet bolig? Hva er egentlig immatrikulering? 400 faddere er klar til innsats. Debutuka er mottaksuka for alle studentene. Da skal alle de nye studentene få sjansen til å bli kjent med Tromsø, både skole- og kulturdelen. Det er satt opp flere aktiviteter for de nye studentene, og det er mange som jobber hardt for at dette skal bli en bra start på skoleåret. — Vi kommer til å ha rundt 400 faddere som skal gi de nyankomne en sosial kickstart. De skal dra studentene ut og engasjere dem, og rett og slett hjelpe dem å bygge den sosiale grunnmuren som kan være grei å ha når man flytter til ny by, sier Claus Svensby, ansvarlig for Fadderordninga. — Når det er sagt, skal vi også hjelpe Tromsøstudenter til å finne frem i studentbyen. Det er tross alt mye nytt for dem også, legger han til. Sosial setting I løpet av Debutuka skal de studentene som har lyst til det, tilbringe tid sammen med en eller flere faddere og andre ferske studenter på samme studie. I tillegg tar fadderne ansvar og viser studentene rundt på Universitetet og Høskolen, før de tar dem med på den etter hvert så kjente Lysløypa. Da skal de innom byens vannhull for å samle stempel og løse oppgaver. Det er vel ikke nødvendig å si at det fort kan bli en fuktig kveld – Tromsø er tross alt kjent for å ha flest skjenkesteder per innbygger. Men alt dette kan man vel få til på egen hånd? — Jo, men med fadderordningen får du treffe dine nye medstudenter i en sosial og inkluderende setting. Vi hjelper studentene til å bli kjent med hverandre og på denne måten treffer de folk som de kanskje ender opp i kollokviegruppe med senere på året, forklarer Claus. — Det er litt sånn «studentbonding-experience», smiler han. Hemmelig artist Når Debutuka for alvor fyrer av startskuddet mandag 18. august, 4

INN’08

er det flere store begivenheter som skal koor-dineres. Blant annet skal et ikke navngitt band stå på scenen i løpet av arrangementet. — Jeg kan ikke si så mye enda, men vi får i alle fall et av Norges største og mest anerkjente liveband opp hit, sier Tone Marie Myklevoll, leder i Debutuka. Hun har jobbet lenge med å få satt sammen programmet, som i år strekker seg over nesten tre uker. — Det som er utfordringen er å få satt sammen et program som kan fange bredt blant studentene. Det er mange studenter med forskjellige musikalske preferanser, og vi vil jo helst glede alle, smiler Tone Marie. Gode priser Tidligere år har artister som Postgirobygget, DumDum Boys og Raga Rockers spilt på Debutukas arrangementer. Konsertene foregår for det meste på Driv, men det er også god tradisjon med en konsert på campus. Da settes det opp en scene rett ved administrasjonsbygget, og de forskjellige studentorganisasjonene får sjansen til å profilere seg mot både nye og gamle studenter. Arrangementet er gratis, i likhet med flere av de andre aktivi-tetene under Debutuka. — Vi prøver å få til gode priser på de forskjellige aktivitetene, og klarer det i stor grad. Er det noe som koster penger, så er det jo greit å vite at et eventuelt overskudd går direkte tilbake til studentene, sier Tone Marie. Fadderne er så å si klare og venter bare på at høsten skal komme, slik at de kan få vise den fantastiske byen de bor i til de ferske studentene fra Norges langstrakte land. Utestedene i Tromsø har så smått begynt å rydde frem stempelputene, Døgnvillfestivalen begynner å få programmet klart og Tromsø by i sin helhet gjør seg klar for å gi nye ansikter en verdig mottakelse. Det er godt å være student i Tromsø. Spesielt når du har en fadder som gjør alt for at du skal føle det slik.

DEBUTUKA. I løpet av cirka to uker får nye studenter muligheten til å bli kjent


g start

DebutUKA: » » » »

»

Er mottaksuka for nye studenter ved Universitetet og Høgskolen i Tromsø. Startet i 1996. Drives på frivillig basis. Arrangerer fadderordning for alle nye studenter. Det vil si at alle som ønsker det, kan melde seg opp til å få en egen fadder. Arrangerer konserter med små og større artister til en lånekassevennlig pris.

med byen, andre studenter og musikk fra store og små artister.

INN’08

5


STUDENTSAMSKIPNADENSTUDENTBOLIGENE

Velkommen til Tromsø

Studentsamskipnaden i Tromsø | Teorifagbygget, hus 2 | Telefon: 77 64 90 00 | www.sito.uit.no

Som student er du både Studentsamskipnadens eier og kunde, og har dermed mulighet til å bestemme over din egen studenthverdag. Studentsamskipnadens styringsform er som et vanlig konserns, med et styre bestående av studenter og ansatte som øverste organ. Carl Henrik Myhre er styreleder i Studentsamskipnaden og student ved økonomiutdanningen på Høgskolen. — Studentsamskipnaden er til for å skape velferd for studentene. Dette gjør vi gjennom å tilby en rekke tjenester som studentene har behov for, sier han og utdyper: — I første rekke dekker vi det som regnes som studentenes primærbehov: bolig, barnehage og helse. Studentenes helsetilbud ivaretas gjennom helsefondet, studentrådgivninga og helsestasjonen. Dernest jobber vi også med å forbedre kantine- og kaffetilbudet, samt idrettshuset Kraft, forklarer han. Utdanningsinstitusjonene krever inn semesteravgift fra studentene, og etter innspill fra studentdemokratiet, er det Studentsamskipnaden som er ansvarlig for å fordele disse pengene ut til studentdrevne aktiviteter. — Det er derfor utrolig viktig at studentene involverer seg og får brukt sin påvirkningskraft. Studentsamskipnaden er opptatt av at det skal være en kort vei mellom studentene og det øverste styret. Dette for at Studentsamskipnaden skal ha mulighet til å forbedre de tjenestene og den servicen den yter overfor studentene. Det er viktig at studentenes ønsker og behov blir hørt. Vi er derfor avhengig av en god dialog med studentene, avslutter han.

” Det er derfor utrolig viktig at studentene involverer seg og får brukt sin påvirkningskraft.

1

2

ÅSGÅRD ÅSGÅRDVEIEN 9, 9016 TROMSØ

ELVERHØY GITTA JØNSSONSVEI 4, 9012 TROMSØ

Åsgårdveien studentboliger ligger midt på øya, ca 1,5 km fra sentrum, og består av en høyblokk med hybler, samt fire trehus med hybler og leiligheter. De ligger rett ved ett av UiT sine eksamenslokaler og har gode bussforbindelser både til sentrum og til Universitetet.

Elverhøy studentboliger har beliggenhet sentralt på Tromsøya med gangavstand til sentrum. Bygget ble totalrenovert sommeren/høsten 2003, og fremstår i dag som Studentsamskipnadens mest moderne og urbane boligtilbud beregnet for enslige og par uten barn.

4

5

FORHÅPNINGEN FORHÅPNINGEN 6, 9011 TROMSØ

ØVRE BREIVANG RØDHETTESTIEN 7, 9011 TROMSØ

Forhåpningen er et mindre hybelhus omtrent 10 minutt gange fra sentrum. Hybelhuset består av tre etasjer med i alt femten hybler og to leiligheter.

Øvre Breivang ligger rett ved universitetsområdet i Breivika, ca 4 km fra sentrum. Studenthjemmet består av to sammenhengende blokker i fem etasjer.

7

8

ØRNDALEN TUNVEIEN 5 - 38, 9018 TROMSØ

MORTENSNES ØRNEVEIEN 10 - 68, 9015 TROMSØ

Ørndalen ligger nord på Tromsøya, nær friarealer og lysløype, og med kort vei til Universitetet. Bussforbindelsene er gode. Ørndalen er kjent for et internasjonalt miljø og inkluderende stemning.

Mortensnes studentboliger ligger sentralt på Tromsøya, 1,5 kmfra Universitetet og 4 km fra sentrum. Boligene ligger i et barnevennlig område med et trivelig bomiljø.

Hvordan søke studentbolig Gå inn på www.sito.uit.no eller www.boligtorget.no/sito Velg studentboligene Velg ønsket boform og/eller bosted Søk om bolig, man kan rangere de ulike tilbudene fra 1.-10. plass.

6 INN’08

Håp på det beste. Det lønner seg selvsagt å være tidlig ute. Det er også veldig lett å flytte internt mellom Studentsamskipnadens boliger om du skulle være interessert i det.

Bolighjelpa er et annet boligtilbud i regi av Studentsamskipnaden, fungerer som en formidler mellom private utleiere og studenter.


3

KVALØYSLETTA 10

7 6

PRESTVANNET OLASTIEN 6 - 14, 9012 TROMSØ

8

Prestvatnet studentboliger ligger midt på Tromsøya, ca 1 km fra byen. Fra Prestvannet kan du komme deg rett inn på lysløpa, og det er kort vei til butikk. Prestvannet er veldig sosialt og flere av de internasjonale studentene bor her.

5

TROMSØ 6

9

1

3

KROKEN

4

2

11

STAKKEVOLLAN STAKKEVEIEN 1 - 78, 9018 TROMSØ

TROMSDALEN

Stakkevollan studentboliger ligger 1,5 km fra Universitetet og 5 km fra sentrum. Det er kort vei til butikk, postkontor og svømmehall.

9

10

11

STORSKOGÅSEN LULEÅVEIEN 15 - 21, 9011 TROMSØ

STORELVA BORGENSVINGEN 45 - 83, 9100 KVALØYSLETTA

ELEVHEIMEN STRANDVEIEN 113, 115 OG 117, 9006 TROMSØ

Studentboligene på Storskogåsen ligger i et rolig boligstrøk midt på Tromsøya, ca 2 km fra sentrum. Boligene ligger i et barnevennlig område, og har et trivelig bomiljø.

Storelva studentboliger ligger i naturskjønne omgivelser med lett adgang til turterreng og lysløype, sommer som vinter. Storelva ligger ca 10 km fra sentrum og Universitetet. Bussforbindelsene er gode. Er du glad i pudderkjøring om vinteren, kan du gå opp til en av toppene på øya og nyte en uforstyrret nedfart.

Selvstendig stiftelse med formål å leie ut hybler og leiligheter til studenter. Ta kontakt med stiftelsen for å søke bolig.

Boliggaranti Denne høsten garanterer Studentsamskipnaden i Tromsø (SiTø) at ingen studenter skal være uten bolig ved studiestart. SiTø lanserte i vår en ny nettside som koordinerer både SiTøs studentboliger og boliger i det private markedet. Tilbudet er nå

utvidet til å være tilgjengelig hele året. SiTø mener at dette vil gjøre Bolighjelpa mer attraktiv for private boligutleiere fordi antallet potensielle leietakere vil øke, noe som igjen vil gi studentene flere boliger å velge imellom.

Gjennom Bolighjelpa kan du finne forslag til standardkontrakter, og JussHjelpa kan bistå deg om du trenger hjelp i forbindelse med husleieforholdet. Mer informasjon finner du på www.bolighjelpa.no

INN’08 7


” Studentboligene er Tromsøs billigste, hyggeligste og mest sosiale alternativ.

Foto: Christian Bjørnø

Bolig, bedre, best

SOSIALT. Det er sosialt å bo i studentbolig.

Studentboligene er Tromsøs beste og billigste boligalternativ for studenter, det er dessuten det desidert mest sosiale. Det sørger ikke minst de nye husvertene for.

VAKKERT. Med utsikt mot naturen.

8 INN’08

Cheneso Moumakwa er medisinstudent og har benyttet seg av Studentsamskipnadens boligtilbud så lenge han har studert ved Universitetet. I vinter ble han ansatt som husvert for studentboligene i Ørndalen, og han anbefaler Studentsamskipnadens boliger. — Det som er bra med boligtilbudet er at det finnes så mange forskjellige typer boliger at alle kan finne noe som passer, sier han. — Jeg har bodd på flere forskjellige hybler, men har funnet ut at jeg trives best her på Ørndalen. Det er et veldig godt busstilbud her som gjør at man aldri er langt fra Universitetet og sentrum, men samtidig bor man rett ved skog og utmarksområder, sier han. Sosialt mangfold Moumakwa viser frem et hybelkollektiv som har plass til seks beboere, der det er to bad og et kjøkken på deling. — I denne hybelen bor det folk fra Botswana, Kina, Norge og Tyskland. Det er et veldig internasjonalt og sosialt miljø på studentboligene, noe som gjør at folk trives godt her, sier Moumakwa. Som studentvert er det hans oppgave å sørge for at nye beboere finner seg til rette i Ørndalen. Det har til nå vært en enkel jobb. — Man merker fort at det er et veldig åpent miljø her. Er det fint vær sitter folk ute, ellers er det mulig å låne felleslokale hvor man kan ha fest, selskaper og lignende, opplyser han.

Som boligvert er det Moumakwas jobb å sørge for at folk bor og trives sammen. — Det er noen utfordringer med det å bo sammen, man bor jo sammen med folk man i utgangspunktet ikke kjenner, sier han. Han understreker likevel at konflikter hører til sjeldenhetene, og at de lett lar seg løse. — For det meste kommer folk veldig godt overens, sier han. Han poengterer også hvor lett det er å bytte bolig innad i Studentsamskipnaden. — Det er jo ikke sånn at alle trives like godt på akkurat disse studentboligene, men det som er så bra med Studentsamskipnadens boligtilbud er det store mangfoldet, både hva beliggenhet og fasiliteter angår. Dermed kan alle finne det boligtilbudet som passer for seg, sier Moumakwa. Trygghet og pris Moumakwa har i løpet av sin tid i Tromsø benyttet seg av flere Samskipnadens boligtilbud, og for øyeblikket bor han i en familieleilighet i Ørndalen. — Det er flere grunner til at jeg har valgt Studentsamskipnadens boliger. Pris er en viktig faktor, å bo på studentbolig er jo billigere enn å bo privat, dessuten er det ingen ekstrautgifter siden alt er inkludert. Han sier at den største fordelen med Studentsamskipnadens boliger er tryggheten. — Bor man privat er man prisgitt utleier og kan ofte bare leie for en begrenset periode. Har man først fått en studentbolig kan man bo der så lenge man vil, avslutter Moumakwa.


STUDENTSAMSKIPNADENDRIV

Dri v

NYE VENNER. Finn nye og gamle venner på Driv.

Du har nettopp ankommet Tromsø, alt virker litt skummelt og vennene du pleide å ha rundt deg er mange mil unna. Du spør deg selv: ”Hva gjør jeg nå?” Svaret ligger i et gult hus på kaia.

Frivillig liv på Gir kompetanse Hvis du jobber på Driv som frivillig, blir det ikke lønn i kroner og øre, men du får solid erfaring og kompetanse som er høyt ansett både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Rigg-gruppen har blant annet jobbet på Orange scene på Roskildefestivalen og blir hyppig brukt ved festivaler i Nord-Norge og ellers i landet. — Det er stort behov for kompetanse på festivaler, og Driv har mye erfaring med dette. Våre frivillige bidrar for eksempel stort på By:Larm sine scener, kan Silje fortelle. Det å jobbe på Driv kan også gi spesifikk yrkeskompetanse. Skulle du ønske å jobbe som ordensvakt, får du gratis politigodkjent ordensvaktkurs som gir deg gode muligheter for fremtidige jobber. De som begynner i bar får diverse kurs som er meget fordelaktige å ha hvis du skulle trenge en betalt

jobb i bar senere. Ofte er det også slik at jobber i bar krever erfaring, noe du får nok av på Driv. Alle kurs er selvfølgelig gratis.

Driv

Fordelaktig Driv fordeler sine aktiviteter over fire etasjer. Dette vises best under arrangementet Hele Driv, hvor hele huset blir åpnet for studentene. Hele Driv blir arrangert hver lørdag etter at stipendet har blitt utbetalt. Da er det gjerne DJ’er i første etasje, rocke-lounge i tredje og live-band i fjerde, og ofte er det egne temaer knyttet til den populære kvelden. Rundt 1300 personer er i gjennomsnitt innom huset i løpet av en Hele Driv-kveld. Jobber du som frivillig på Driv går du forbi køen, noe som er fordelaktig når den strekker seg langt rundt bryggen. Når de andre studentene hviler ut etter en morsom kveld på studenthuset, har moroa akkurat begynt for deg som er frivillig. Søndagene etter Hele Driv er det vanligvis tid for den etter hvert så berømte frivilligfesten. Da samles alle de som jobber på Driv for å feire en vel unnagjort Hele Driv-helg og sosialisere litt, gjerne med et tema for kvelden. Uansett om du skulle velge å bli med som frivillig, eller om du bare vil treffe medstudenter utenom skoletiden, kan du føle deg trygg på at det alltid vil være noen hyggelige frivillige som tar vare på deg når du besøker det gule huset på kaia.

Om Driv » Studenthus i stor grad drevet av frivillige. » Startet opp i 2000. » Eies av Studentsamskipnaden i Tromsø (SiTø). » Nord-Norges største konsertarrangør med 116 konserter i 2007.

De frivillige får: Erfaring. Et sosialt miljø. Gratis kurs og kompetanse. Være med på å drive den av de største og beste konsertscenene i Nord-Norge. » Mulighet for gratis konserter. » Gå forbi køen. » Billig øl. » » » »

INN’08 9

Studenthuset Driv | Søndre Tollbodgate 3B | Telefon: 77 60 07 76 | www.driv.no

Esben Hoås Rygg og Silje Kristiansen Birkenes jobber som frivilligansvarlige på Driv, og er ikke i tvil om hva som er mest positivt for de som velger å jobbe på studenthuset. — Hvis du begynner som frivillig på Driv, møter du et svært inkluderende miljø. Flere av de som jobber her velger å bli over en lengre periode, mye på grunn av det sosiale aspektet.Vi har mange fordeler, som for eksempel billig øl, gratis mat når vi er på jobb og muligheten for gratis konserter, med det er gjerne det å møte nye mennesker i en ukjent by som de frivillige setter mest pris på, sier Esben.


STUDENTSAMSKIPNADENKULTURBYEN TROMSØ

Pan(g)start på HT Hvem har sagt at Hamsun må være tradisjonelt? I begynnelsen av september settes Pan opp på Hålogaland Teater (HT). De lover et stykke i David Lynchs ånd. HT er ikke redd for å prøve en litt utradisjonell stil. Når de setter opp Pan, er det alt annet enn et idyllisk samfunn som blir fremstilt på scenen. — Pan på HT kommer til å bli en Twin Peaksaktig versjon av romanen, og vi gleder oss veldig til å se det ferdige arbeidet. Jeg tror det kommer til å bli kjempebra, sier Lisa Hoen, markeds- og informasjonssjef på Hålogaland Teater. Beinhardt stykke Men det er ikke bare klassiske Hamsun-verk som skal spilles på HT. Samme høst kommer nemlig Sprengt til Tromsø. Stykket, som er skrevet av den nå avdøde Sarah Kane, fikk dårlig mottakelse når det først kom ut i 1995. Nå, 13 år senere, blir Kane gjerne nevnt i samme åndedrag som Beckett, Brecht og Shakespeare. Sprengt er et sterkt stykke som er preget av vold, tortur og andre forferdelige ting, og Lisa lover publikum en spesiell opplevelse. — Det kommer til å bli blod, tårer og svette, og det vil være umulig å ikke bli berørt, sier hun. Det beinharde stykket har tidligere blitt omtalt som ”In-Yer-Face”-teater. Som student har du gode forutsetninger for å få med deg forestillinger på HT – teateret gir nemlig svært gode studentrabatter.

Stjernespekket i Bukta

Foto: Tor Arne Vestbø

I midten av juli arrangeres Bukta-festivalen for femte gang i Tromsøs historie. Festivalen har siden 2004 holdt til i Telegrafbukta, og trakk i 2007 omtrent 15.000 publikummere i løpet av tre dager med konserter.

FESTIVALHYGGE. God stemning i Bukta.

10 INN’08

Bukta-sjef Robert Dyrnes har lansert flere store navn til festivalen i år. Blant disse er Patti Smith, Kent og Madrugada kanskje de største trekkplastrene. Kent og Madrugada trenger vel ingen introduksjon, og Patti Smith er kjent som rockens førstedame, så dette lover bra. Av andre artister bør absolutt Th' Legendary Shack Shakers nevnes som et band du må få med deg. De har hatt flere konserter i Norge tidligere, og har sjelden trillet noe lavere enn en femmer på konsertanmeldelsene. Norgesvennene Danko Jones er også tilbake, etter å ha bergtatt det oppmøtte publikummet på Bukta i 2005. Artistene skal fordeles på to scener, Telegrafbukta og Paradisbukta. Den nye scenen i Paradisbukta gir festivalen mulighet til å booke inn artister av et litt annet format. Noen av artistene som skal spille på den nye siden er The Disciplines, Tim Scott og The Box of Mothers. Skal du til Tromsø for å studere, kan det kanskje være en idé å dra opp litt tidligere. Når alt kommer til alt varer jo en god konsertopplevelse livet ut.


Tøffing til Tromsø I slutten av august er det klart for andre utgave av Døgnvillfestivalen. I år kommer 50 Cent til Tromsø. Som den foreløpig eneste festivalen i Nord-Europa har Døgnvillfestivalen sikret seg superstjernen, og lover stor stemning på konserten. — 50 Cent er en av de største hip-hop artistene i live, og vi er utrolig stolte av å få ham hit, sier Pål Jakobsen, bookingansvarlig for Døgnvillfestivalen. Selv om Døgnvill ikke er mer enn to år gammel, har festivalen i år sikret seg flere store navn til plakaten. Men når det bookes store, internasjonale artister går mange arbeidstimer med til forberedelser. — Kontraktsforhandlingene med 50 Cent begynte allerede ved starten av året. Det har vært en lang prosess, men fordi vi gjorde mye rett i fjor, er det lettere å overbevise artistene om å komme hit, sier Jakobsen. Konserten er i år lagt til Valhall, som ligger noen få minutters gange fra sentrum. Dette betyr at når konsertene er ferdige, er det kort vei ned til byens serveringssteder. — Det naturlige samlingspunktet for studentene vil nok være på Driv, som i fjor hadde ”Døgnvill-nachspiel” når konsertene var over, sier Jakobsen.

Døgnvill 2008

DØGNVILL. 50Cent kommer. Kommer du?

» » » » » » » » » » » »

50 Cent Travis Kaizers Orchestra Sex Pistols Madcon Samantha Fox. Limahl. Når: 29- 30 august. Hvor: Valhall, Tromsø. For mer informasjon se: www.dognvill.no. Billetter kan bestilles på www.billetten.as. Studentrabatterte billetter selges hos Akademisk Kvarter ved semesterstart. Pris: 995,-

Åpner for kreativitet Selv om mye er ferdig forberedt når du kommer til Tromsø, har du også mulighet til å bidra selv. Kommer du hit, kommer du til en by som gir kreative og engasjerte mennesker en mulighet til å holde på med det de brenner for. For musikere er det ett utested som skiller seg ut fra mengden. Kaos, som ligger ved Nerstranda kjøpesenter, gir musikere sjansen til å gjøre det de liker best. Spille med andre mennesker. Hver tirsdag er det jamsession, hvor alle som har lyst kan få muligheten til å spille. Om du er student på musikklinja, hjemmelært hobbygitarist eller bare har lyst til å teste sangstemmen et annet sted enn i dusjen, får alle som vil muligheten til å vise seg frem. Det vanker til og med en liten voksenbrus i belønning til de som spiller. Har du ikke instrument, men alikevel har

musikk du ønsker å dele med andre, er kanskje FreeJay på mandager rette muligheten. Dette skjer også på Kaos, og blir belønnet på samme måte. Ringer du i løpet av dagen, kan du få holdt av en halvtime til å snurre plater, enten det er CD eller vinyl. Det kan være en fordel å være tidlig ute, ettersom tilbudet er ganske populært blant byens DJ’er. Har du ambisjoner om å bli en av byens DJ’er er dette definitivt rette plassen å begynne. Er det derimot film som er ditt medium, vil du finne mye glede på VerdensTeatret. Det er det andre hjemmet til alle medlemmene i filmklub-

ben, og huser blant annet den berømte festivalfilmquiz’en. Hvis du har lyst til å bli medlem i filmklubben, så kan du det. Vil du være frivillig på Tromsø Film Festival (TIFF), så kan du det – og om du skulle ønske å lage film selv, så er det bare å begynne å planlegge. I 2008 stakk nemlig Tromsø-ungdommer av med 34,5 prosent av FriFond sitt støttebidrag til filmskapning, noe som tilsvarte 345.000 kroner. Mulighetene er der, det er bare å gripe dem.

INN’08 11


STUDENTSAMSKIPNADENKRAFT

Krafttak Studentidrettshallen Kraft

Foto: Kristian L. Forsberg

Foto: Kristian L. Forsberg

» Åpningstider: Mandag, Onsdag og Torsdag 08.00-22.00. Tirsdag: 07.00-22.00. Fredag 08.00-20.00. Lørdag: 11.00-16.00. Søndag: 12.00-18.00. » Pris for studenter: 1580,- (1 år), 920,- (1/2 år), 60,(drop-in)

SYKLING. Spinn deg glad på en av Krafts sykler.

Foto: Kristian L. Forsberg

Kraft | Framstredet 79 | Telefon: 77 64 90 60 | www.sito.uit.no

På tromsøstudentenes eget treningssenter kan du svinge deg i klatreveggen og få personlig veiledning; alt bare et steinkast unna universitetsområdet og lysløypa.

12 INN’08

Et av de mest brukte velferdstilbudene til Studentsamskipnaden er Kraft, et stort treningssenter som ligger rett ovenfor Universitetet. Her er det høy aktivitet av mange slag. — Den største fordelen med å trene på Kraft er bredden. I tillegg til et vanlig treningstilbud med aerobic, sykkel og styrke- og kondisjonsrom, har vi en stor parkett til ballspill og en 12 meter høy klatrevegg, forteller Bjørn Brækkan, senterleder på Kraft. — Vi har et godt og bredt tilbud samlet innenfor fire vegger. Og ikke minst har vi alt dette til en rimelig penge, fortsetter Brækkan. Nærhet til naturen Plasseringen til senteret gjør at treningstilbudet blir enda større. Kraft ligger like ved universitetsområdet og bare noen hundre meter fra lysløypa, så det er en fin base for utendørstrening. — Det er mange som tar seg en joggetur eller skitur i lysløypa, for så å komme inn hit for å dusje og gå rett tilbake på lesesalen, smiler han. Tromsøstudentenes Idrettslag (TSI) er en stor del av treningssenteret, både som sammarbeidspartnere og arrangører. Det er de som holder parketten på Kraft varm. — Vi har et veldig godt samarbeid med studentidrettslaget, og er du medlem i Kraft kan du ta del i TSI sine lagtreninger, forteller Brækkan. Lagtreningene spenner seg fra fotball og boksing til innebandy og badminton, og det er lag på ulike nivå, så det skulle være et tilbud for de fleste. På tross av at treningstilbudet på Kraft er et

av de mest populære tilbudene til Samskipnaden, med om lag 2000 medlemmer, mener Brækkan at det er nærheten og personlig kontakt som er Kraft sitt særmerke. — Vi har en nærhet til studentene som jeg ikke tror du finner i de større byene. I studentidrettssammenheng er vi kanskje ikke så store, men vi har god kontakt med kundene våre, sier han. Årsaken til den personlige kontakten tror han kommer av at de fleste av de omkring 35 instruktørene på huset er studenter selv. Kraft har sterkt fokus på å utdanne instruktørene sine, og Brækkan legger vekt på at den faglige kvaliteten på treningen er god. — På Kraft er vi ikke bundet opp i timetilbud vi må kjøre. Vi gir kundene våre det de vil ha ut fra hvilke type timer som er mest besøkt og som gir treningseffekt. Derfor er vi veldig frampå og tenker kreativt, samtidig som kvaliteten er høy, understreker han. Kraft i ny drakt Til høsten vil studentene få et enda bedre tilbud: Booking til sykkel- og aerobictimene på nettet, slik at det blir lettere å melde seg på til timene, samt oppussing av bygget, skal gi Kraft et enda bedre utgangspunkt som velferdstilbud for studentene i Tromsø. — Vi skal bytte ut noen apparater i kondisjonsrommet og friske opp styrkeapparatene. Det blir ny og bedre belysning i klatreveggen, på parketten og i styrkerommet. Vi har også en del andre planer, så det er bare å glede seg til det nye semesteret, sier Bjørn Brækkan fornøyd.


STUDENTSAMSKIPNADENTROMSØSTUDENTENES IDRETTSLAG

På dypt vann TSIs undergrupper Aikido Badminton Bujinkan Chito Ryu Dansademika Fjellgruppa Fotball Shorin Ryu Tromsø TSI Basket TSI Boksing TSI Golf TSI Handball TSI Innebandy TSI Judo TSI Surf TSI SURK TSI SUT TSI Trimsvømming TSI Trulle TSI TULL TSI Volleyball

Med sine vel 1800 medlemmer er Tromsøstudentenes Idrettslag (TSI) det største idrettslaget i NordNorge. TSI har over tjue forskjellige undergrupper og tilbyr det meste innenfor idrett, fra håndball og innebandy til golf og dans til havpadling og telemarkkjøring. Aktivitetene foregår i all hovedsak på Studentidrettshallen Kraft. På Brensholmen ved den idylliske Sommarøy har TSI sin egen hytte som studenter og ansatte kan leie om de vil. TSI SUT er Tromsøstudentenes egen dykkerklubb med rundt 30 medlemmer. Den er fortrinnsvis for studenter, men det er mulig for andre å være med også. En del av de som er aktive i dykkerklubben fortsetter også etter at de er ferdig med utdanningen sin. — Vi har faste klubbdykk hver onsdag og lørdag i nærheten av Tromsø. Ellers tar vi oss to helgeturer i semesteret hvor vi reiser litt lenger, for eksempel til Senja eller Narvik, forteller Jon Stavset, leder i SUT. — Noen dykker fordi de bryr seg om naturopplevelsen, mens andre liker å se på vrak. Helst er det

nok en kombinasjon mellom naturopplevelsen og det å utforske vrak som gjør at folk dykker, fortsetter Stavset og forteller at det ligger massevis av vrak langs hele norskekysten. — Dessuten får man en veldig frihetsfølelse av å dykke. Man stenger verden ute. Det er utrolig deilig å ligge og sveve i sjøen. Stavset understreker at man ikke må være en superdykker for å være med i klubben. — På de faste klubbdykkene våre dykker vi på forskjellige vanskelighetsnivå. Denne klubben er både for nybegynnere og mer erfarne dykkere. Med jevne mellomrom arrangerer SUT videregåendekurs for folk som har dykket litt før. Slik det er nå arrangerer ikke SUT egne grunnkurs, som man må ha for å få lov til å dykke. Men har du en dykkerdrøm i magen trenger du ikke legge den på hylla med en gang. Stavset sier nemlig at det blir grunnkurs til høsten om interessen er stor nok. For mer informasjon om dykkerklubben, gå til hjemmesiden på http://sut.org.uit.no INN’08 13

TSI | Øvre Lysthus | Telefon: 77 64 45 79 | tsi.org.uit.no

» » » » » » » » » » » » » » » » » » » » »

Med TSI SUT kan du ta et dypdykk ned til dyreliv og vrakrester.


STUDENTSAMSKIPNADENSTUDENTBARNEHAGENE

EGEN KOKK. Trine garanterer sunn og god mat.

Studentbarnehagene | Teorifagbygget, hus 2 | Telefon: 77 64 90 01 | www.sito.uit.no

Barnas univers Universet studentbarnehage er Studentsamskipnaden i Tromsøs nyeste tilbud til studentforeldre. Den kombinerer frilufts- og musikktilbud med fine omgivelser og sunn mat. Universet ligger perfekt til i et naalltid fra grunturskjønt område, men samtidig bare nen, med lokale noen hundre meter fra universitetsråvarer. Ebeltoft området. Barnehagen har plass til 82 er også ansvarbarn, halvparten over og halvparten lig for at ungene under tre år. Den er topp moderne og får velsmakende har, foruten nærhet til naturen, egen og ferskt brød friluftspedagog og egen kokk. hver dag, som bakes på stedet. Alle Med sin flotte beliggenhet i måltider er inkludert i prisen. Monica Bjørnsborg skogen har Universet mulighet til å tilby mange spennende aktiviteter. Barnehagen har Studentvennlig derfor sin egen friluftspedagog som er garantist for Leder av Universet, Monica Bjørnsborg anbefaler frisk luft og mange fine opplevelser i skog og mark. Sitøs barnehager på det varmeste. Friluftspedagogen er leder for en egen frilufts— Våre barnehager har et tilbud som er spesielt gruppe, som består av 20 barn over tre år. Er barna tilpasset studentforeldre. Vi er fleksible i forhold til med i denne gruppen er de på tur minimum to åpningstider når studenter har eksamen eller er ute ganger i uken. Da lærer de å tenne bål, lage mat og i praksis. Bjørnsborg understreker også Universets klare seg ute i naturen i allslags vær. kvaliteter. Universet studentbarnehage har et prinsipp om — Vi har kvalifiserte og dyktige medarbeiat brus og godteri ikke hører hjemme i en barnedere som har fokus på barnas læringsprosesser og hage, fokuset er i stedet på sunn og velsmakende dere behov for omsorg. Vi behandler forskjeller mat. Barnehagens kokk heter Trine Ebeltoft, hun og mangfold som en berikende ressurs, vi synger har jobbet på Universet siden barnehagen ble åpnet sanger på alle språkene som er representerte i barog er sørger for at barna får sunn og god mat fra nehagen, og lærer barna respekt og samarbeid. Det en variert og sammensatt meny. Hun opplyser at viktigste for oss er at alle barna skal glede seg til å barna får varm mat to ganger i uken, denne lages komme i barnehagen, avslutter Bjørnsborg. 14 INN’08

Studentbarnehagene » SiTø driver fem studentbarnehager som alle ligger på Tromsøya, i nærheten av enten studentboliger eller Universitetsområdet: Gimle, Universet, Breivika, Storskogåsen og Prestvatnet. » Søknadsskjema kan lastes ned på www.sito.uit.no, men må sendes per post. » Pris er 2290 pr måned for et barn. Prisen inkluderer kost og eventuelt friluftsgruppe. Studentbarnehagene har søskenrabatt. » Det er behov for studenter som kan jobbe som tilkallingsvikarer.


Opptur

FORTVILA

ENGSTELIG

STRESSA

http://ps.uit.no

Håp RÅDVILL

PS-portalen, nettstedet for alle studenter i Tromsø. Hos oss kan du få råd, informasjon og muligheter til å diskutere sosiale og psykologiske spørsmål. Helt anonymt. http://ps.uit.no

DEPPA NYSGJERRIG TRIST


STUDENTSAMSKIPNADENAKADEMISK KVARTER

Ta deg et

Akademisk Kva

Akademisk Kvarter | UB-kjelleren, Universitetet | Telefon: 77 64 49 20 | www.ak.uit.no

I Tromsø finner du Norges beste fagbokhandel. Men de har ikke bare vanskelige pensumbøker i hyllene sine.

Akademisk Kvarter er Nord-Norges største bokhandel, lokalisert sentralt på universitetsområdet, like under biblioteket. Du finner også Akademisk Kvarter på Medisin- og Helsefag og på lærerutdanningen. Ifølge en undersøkelse utført av TNS Gallup i 2007 er Akademisk Kvarter Norges beste fagbokhandel, med filialen på Medisin- og Helsefag som den beste i hele landet. Truls Iversen er ny daglig leder for Akademisk Kvarter og forteller hvorfor han tror de kommer så godt ut av undersøkelsene. — Akademisk Kvarter har i alle år vært kjent for god sørvis. Vi liker det vi holder på med og vi har høy kompetanse. Akademisk Kvarter har ni fulltidsansatte som sitter på kontorene sine midt inne i butikken. — Det er nok relativt unikt at vi har så mange fagansvarlige som er såpass synlige i butikken. De som er fagansatte har høy utdannelse og god kompetanse innenfor sitt fagområde. De er ansatt for å hjelpe til med å finne fram til bøkene du trenger, forteller Iversen videre. Studentenes egen bokhandel Akademisk Kvarter er veldig aktive, noe forlagene setter pris på. Med faste mellomrom har de boklanseringer og andre arrangementer, hvor forfattere tilknyttet Universitetet eller byen får mulighet til å vise seg fram. — Dette er et populært tilbud som mange av studentene benytter seg av. Som oftest er det lokale forfattere som har tilknytning til universitetet som kommer og forteller om bøkene sine, forteller Truls Iversen. For å få informasjon om slike boklanseringer er det bare å følge med på ”tavla” på Universitetets nettsider. Isak Måseide, som er fagansvarlig for humaniora på Akademisk Kvarter, legger vekt på at butikken er et velferdstilbud som er til for studentene. Han er opptatt av å ha en god kontakt med både studentene og akademia. — Det er viktig for oss å kunne bidra. Om instituttene trenger det hjelper vi dem med å finne gode bøker til pensumlitteratur og støttelitteratur. Akademisk Kvarter er f 16 INN’08

KULTBOK. Truls Iversen holder opp ”Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsja på hodet

blant studenter.


BOKTIPS FRA DE FAGANSVARLIGE

arter

hans”, barneboken som har blitt en kultbok

Kim Grønbæk Skytte | kim@ak.uit.no | 77 64 49 21 Anbefaler: "Switching to the Mac"

Pål Høgmo | paalho@ak.uit.no | 77 64 49 23 Anbefaler: "Dyreliv i havet"

Som helt fersk Mac-bruker har Switching to the Mac i Missing manual-serien vært uvurderlig. Den dekker akkurat det jeg trenger: overgangen fra PC til Mac. Suveren hjelp til å manøvrere rundt de mest frustrerende små og store skjær!

Dyreliv i havet er en meget anbefalelsesverdig bok om den nordeuropeiske marine fauna, med 700 artsbestemmelser og over 1200 fargefotografier av dyr i deres rette miljø. Boka er et funn for den interesserte som ønsker å vite mer om marine dyrs levevis og atferd.

Isak Måseide | isak@ak.uit.no | 77 64 49 22 Anbefaler: "The Portable Atheist"

Ingunn Møllebak | ingunn@ak.uit.no | 77 64 49 20 Anbefaler: "Døren"

Christopher Hitchens si artikkelsamling The Portable Atheist er boka for den kritiske tenkaren som lurer på Dei Store Spørsmåla. Eller rabulisten som treng ekstra gode argument til neste gong Jehovas Vitne er på døra. Eller onkelen som meiner at den nykonfirmerte treng langt meir danning enn det dagens læreplan for grunnskulen tilbyr. Obligatorisk lektyre for eit lesande menneske!

Døren av Magda Szabó er en vakker perle av en roman, skrevet av Ungarns mest kjente og folkekjære forfatter. Den handler om det over 20 år lange forholdet mellom en kvinnelig forfatter som er i ferd med å nå sitt gjennombrudd, og hushjelpen hennes, den mye eldre Emerenc som er bosatt i nabolaget. Forfatteren lever gjennom ordene, hushjelpen gjennom hardt, fysisk arbeid.

Truls Iversen | truls@ak.uit.no | 77 64 49 20 Anbefaler: "Turkartserien"

Pål Hustad | paalhu@ak.uit.no | 77 64 45 98 Anbefaler: "Når vikinger slåss"

Jeg vil helt klart anbefale Turkartserien til studenter og alle andre som liker å være ute på tur eller sitte i en god stol og bare lese kartene. Dette er kart på de mest populære turområdene i NordNorge som kan brukes hele året. Kartene har de vanlige detaljene pluss at flere av dem har turforslag, scooterløyper, vinterløyper, severdigheter m.m. Klarer du deg uten?

Når vikinger slåss er en interessant bok som sier noe om hvorfor det er så vanskelig å kommunisere på tvers av landegrensene. Dette gjelder spesielt bedriftskultur, men boka gir heldigvis innblikk i hvordan slike forskjeller kan utnyttes til beste for alle. Anbefalt lesning for enhver som har interesser innenfor organisasjon og ledelse.

f et sted studentene kommer for å få hjelp, ikke bare til å finne pensumlitteratur. Om studenter kommer til oss med spørsmål hjelper vi dem gjerne, sier han. Bak disken på Akademisk Kvarter står det for det meste studenter. — Vi bruker dem som ekstrahjelp fordi vi mener det gir oss en enda bedre kontakt med studentene, forklarer han engasjert.

bredt utvalg av tegneserier og fiksjon, skjønnlitteratur, og barne- og ungdomslitteratur. Som alltid vil Akademisk Kvarter legge vekt på skolestartskampanjer denne høsten. Det innebærer rabatt på pensumbøker med større rabatt jo flere bøker du kjøper. — Bedriften går i overskudd, og da kan man sette i gang tiltak som gagner studentene, sier Iversen som har enda flere tilbud på lur: Fra høsten av blir det 12,5 % rabatt på ny, norsk skjønnlitteratur for både barn og voksne.

Gode tilbud I tillegg til faglitteratur har Akademisk Kvarter et

INN’08 17


STUDENTSAMSKIPNADENSTUDENTRÅDGIVINGA & STUDENTHELSESTASJONEN

Studentrådgivinga

Studenthelsestasjonen | Søndre Tollbodgate 7 | Telefon: 77 79 04 00 | www.sito.uit.no

Studentrådgivinga | SV-bygget, Universitetet | Telefon: 77 64 90 50 | www.sito.uit.no

Trenger du noen å snakke med? Bruk studentrådgivinga! I kjelleren på SV-fakultetet, og på lærerutdanningen på Høgskolen, holder studentrådgivinga til. Staben på universitetetsområde består av fire sosialarbeidere og en psykolog. Tilbudet er gratis og inkluderer private samtaler, gruppesamtaler, praktisk rådgivning og stort sett det meste annet man kan få behov for. Leder Eline Stenseth oppfordrer studenter til å ta tidlig kontakt om de skulle ha behov. — Vi ønsker å få kontakt med mennesker som har behov for hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig. Kontoret vårt er åpent hver dag mellom klokken ni og tre. Hvis man vil ha en samtale kan det lønne seg å avtale en time på forhånd. Alle samtaler som finner sted er konfidensielle, og de ansatte har relevant utdannelse og bred erfaring i samtaler med mennesker i vanskelige situasjoner. Stenseth er opptatt av at terskelen for å ta kontakt skal være lav. — Hver dag mellom klokken ett og to har vi åpen time. Da er det med andre ord bare å stikke innom for å få hjelp, råd eller andre innspill, uten avtale på forhånd. Vi har også samtalegrupper hvor man kan få hjelp og innspill om ulike temaer, avslutter hun.

LAV TERKSEL. På Studentrådgivninga får du som student et gratis tilbud om rådgivning og samtaler når

hverdagen blir tung.

Rådgivinga

Gruppene

» Holder til i SV-bygget, egen inngang rett ved busstoppene. » Garantert åpent mellom kl ni og tre hver dag. I tillegg er det åpen time hver dag mellom 13.00 og 14.00. » Rådgivningen har fire sosialarbeidere og en psykolog, alle har bred erfaring med samtaler og rådgivning. » Timebestilling eller informasjon kan fås på www.sito.uit.no. » Alle tilbud er gratis.

» » » » » » »

Selvutviklingsgruppe. Ta-ordet-gruppe. Sorggruppe. Samlivskurs. Bevegelse og avspenningsgruppe. Kurs i depresjonsmestring. Eksamenskurs.

Studenthelsestasjonen Trenger du hjelp med, eller har du spørsmål om, prevensjon, graviditet eller kjønnssykdommer? Studenthelsestasjonen er enkelt, diskret og gratis.

BEHJELPELIGE. Ingen spørsmål er for dumme eller for små hos

helsestasjonen.

18 INN’08

Staben ved Studenthelsestasjonen inkluderer både leger, helsesøster og sykepleiere, samt at det er en sexolog tilknyttet senteret. tudenthelsestasjonen ligger mellom Driv og Lånekassen, er en integrert del av Helsetjenesten ved Sosialmedisinsk Senter, og drives i samarbeid med Studentsamskipnaden. Helsetjenesten ved Sosialmedisinsk senter er også et allmennlegekontor i kommunal regi, med hovedfokus på problematikk av sosialmedisinsk art. Dette innebærer også hjelp og oppfølging til personer som sliter med ulike former for rusproblematikk, og også dette tilbudet er åpent for studenter. Studenthelsestasjonen har vært åpen siden høsten 2006, og ble flyttet til Sosialmedisinsk senter i 2008. De ansatte understreker at man bestreber seg på å besvare spørsmål og andre henvendelser samme dag. I tillegg har helsestasjonen et velfungerende oppringingssystem.

Dette innebærer at hvis man ikke får kontakt med helsepersonell på første forsøk vil telefonnummeret bli registrert hos ekspedisjonspersonellet, og man blir ringt opp igjen så fort som mulig. Videre er dette et lavterskeltilbud, med andre ord er ingen spørsmål for dumme og ingen henvendelser for små. Studenthelsestasjonen har også en kapasitet som gjør at ventetiden for å få time som regel bare er noen få dager.

Studenthelsestasjonen » Åpent for timeavtaler alle dager mellom 11.00 og 15.00. » Åpen dag hver tirsdag mellom 14.00 og 17.00, hvor man kan komme til konsultasjon uten forhåndsavtale. » Alle tilbud på senteret er gratis.


STUDENTSAMSKIPNADENSTUDENTKAFÉENE

Sorte bønner, hvite smil KAFFETØRST. I Studentsamskipnadens kaféer får du dagens kaffe.

Kaffetilbudet på farmasibygget er et nytt, og kjærkomment, tilskudd på universitetsområdet. Når sulten og trøttheten kommer sigende kan man bare å gå etter lukten av ferskt bakverk og nykvernet kaffe. I kantinen på farmasibygget står en smilende og opplagt Marit Enoksen. Hun har gleden av å servere ferskbrygget kaffe til slitne studenter. — Det som er spesielt med kaffen vi serverer er at den er fersk og dermed holder svært høy kvalitet. Vi får levert hele espressobønner som vi maler på stedet. Derfor er kaffen vi serverer aromatisk og velsmakende, sier hun. Hun forteller videre at de ansatte ved kantinen

har fått god opplæring og godt utstyr. — Vi har vært på kurs med erfarne baristaer fra Tromsøs kafeer, i tillegg er både kaffekvern og espressomaskin av høy kvalitet. Hun er derfor ubekymret for konkurransen fra private aktører. — Den kaffen vi serverer her kan konkurrere med en hvilken som helst aktør hva både pris og kvalitet gjelder. I tillegg til kaffe av beste kvalitet opplyser

Enoksen at kantinen også har et stort utvalg på matfronten — Vi baker kaker hver dag, for eksempel brownies eller liknende. Vi har også vanlig kantinemat som baguetter og yoghurter. For de som er opptatte av å leve sunt kan vi skilte med fersk fruktsalat, som selvsagt også tilberedes på stedet, avslutter hun smilende.

Studentkaféene » I de minste Studentkafeene vil du finne et basistilbud av kaffe, melkeprodukter og brødmat. I tillegg har de noen forskjellige varer som kan variere i løpet av året. » De største Studentkaféene har et tilbud som strekker seg fra en variert kaffemeny, variert tilbud på brødmat og samt at de serverer middag hver dag.

Studentkaféen i Teorifagbygget hus 1 » Her serverer de et bredt utvalg av kalde retter fra 09.00 og en rikholdig salatbuffet. Nystekte vafler og ferske kaker serveres daglig. Fra 13.00 til 18.00 serveres det tre forskjellige middagsretter.

I baguettbaren kan man bestille rykende ferske baguetter.

16.45. På menyen har de også blant annet en stor salatbuffet, kaker og snacks.

Studentkafeen på AFL

De mindre kaféene finner du ved

» Middag serveres mandag til torsdag fra 13.00. De har også baguetter og kaker, i tillegg til en stor salatbar. Nystekte boller og kanelsnurrer får du mandag til torsdag.

» » » »

Studentkaféen på MH

» Det samfunnsvitenskapelige fakultet. » Norges fiskerhøgskole.

» Her serveres det nysmurt brødmat og sandwicher fra 08.00. » Middagsserveringen starter 13.00 og varer frem til

» Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet. » Institutt for farmasi. » Tannhelsebygget

Høgskolens avdeling for kunstfag. Høgskolens avdeling for ingeniør- og økonomifag. Teorifagbygget i hus 6. Institutt for biologi og geologi.

INN’08 19


-12,5% -25% -50%

Semesterstartstilbud 2008:

Kjøp 3 fagbøker i slengen, få 12,5% rabatt på den billigste.

The first formulation

The first formulation (Formula of Universal Law) of the moral imperative "requires that the maxims be chosen as though they should hold as universal laws of nature" its supreme law "Always act according to that maxim whose universality as a law you can at the same time will", and is the "only condition under which a will can neve

One interpretation of the first formulation is called the "universalizability test."[26] An agent's maxim, according to Kant, is his "subjective principle of human actions" reason to act[27] The universalizability test has five steps:

1. Find the agent's maxim. The maxim is an action paired with its motivation. Example: "I will lie for personal benefit." Lying is the action, the motivation is to get w maxim. 2. Imagine a possible world in which everyone in a similar position to the real-world agent followed that maxim. 3. Decide whether any contradictions or irrationalities arise in the possible world as a result of following the maxim. 4. If a contradiction or irrationality arises, acting on that maxim is not allowed in the real world. 5. If there is no contradiction, then acting on that maxim is permissible, and in some instances required.

Kjøp 4 fagbøker i slengen, få 25% rabatt på den billigste.

§ 4-4. Studentenes representasjon i institusjonens organer

(1) Studentene skal ha minst 20 prosent av medlemmene i alle kolleg organ som tildeles beslutningsmyndighet. Der dette ikke utgjør mer e medlem, skal studentene ha rett til å møte med ytterligere en student tale- og forslagsrett.

Kjøp 5 fagbøker i slengen, få 50% rabatt på den billigste.

(2) Bestemmelsen i første ledd kan fravikes dersom det delegerende enstemmig bestemmer noe annet. En un lugar de la Mancha, de cuyo nombre no quiero acordarme, no hace mucho tiempo que vivía un hidalgo de los de lanza en astillero, adarga antigua, rocín flaco y galgo corredor.

Kan ikke kombineres med andre tilbud. Kun ved kjøp av forskjellige titler. Gjelder ikke norske fagbøker utgitt i 2007 og 2008. Gyldig i en begrenset periode.


Valhall,Tromsø, 29-30 august'08.

50Cent

SexPistols Travis

KaizersOrchestra

MadconKnutsen&LudvigsenOg mange flere... Nye artister lanseres kontinuerlig på dognvill.no

Kjøp Billetter: 7766 3366 og www.billetten.as


Idylliske Telegrafbukta er et yndet utfartssted for Tromsøværinger når temperaturen kryper oppover gradestokken. I juli er Telegrafbukta hovedscene for Buktafestivalen, og det grønne gresset blir vanskelig å få øye på blant smilende publikummere.


Høgskolen i Tromsø HØGSKOLENSTUDIEOVERSIKT

1

KVALØYSLETTA

AVDELING FOR KUNSTFAG KROGNESSVEIEN 33 — TELEFON 77 66 03 00

AVDELING FOR HELSEFAG Bioingeniør (3-årig) Ergoterapeut (3-årig) Fysioterapeut (3-årig) Radiograf (3-årig) Sykepleier (3-årig) Tannpleier (3-årig)

2

6

TROMSØ KROKEN

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING MELLOMVEGEN 110 — TELEFON 77 66 03 00

Høgskolen i Tromsø | 9293 Tromsø | Telefon: 77 66 03 00 | www.hitos.no

3

AVDELING FOR INGENIØR- OG ØKONOMIFAG Forkurs for ingeniørutdanningene (3-årig) Ingeniør i automatiseringsteknikk (3-årig) Ingeniør i nautikk (3-årig) Ingeniør i prosess- og gassteknologi (3-årig) Ingeniør i sikkerhet og miljø (3-årig) Samfunnssikkerhet og miljø (3-årig) Høgskolekandidat i økonomisk-administrative fag (2-årig) Bachelorgrad i økonomi og administrasjon (3-årig) Bedriftsøkonomi (1-årig)

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Førskolelærer (3-årig) Allmennlærer (4-årig) Faglærer i praktiske og estetiske fag (4-årig)

4

2 3 1

5

KUNSTAKADEMIET Billedkunstner (3-årig)

TROMSDALEN

AVDELING FOR KUNSTFAG Faglærer i musikk (3-årig) Musiker (4-årig)

FELLESADMINISTRASJONEN MELLOMVEGEN 110 — TELEFON 77 66 03 00

4

5

6

AVDELING FOR INGENIØR- OG ØKONOMIFAG STRANDVEIEN 8 — TELEFON 77 66 03 00

KUNSTAKADEMIET STRANDVEIEN 8 — TELEFON 77 66 03 00

AVDELING FOR HELSEFAG MH-BYGGET — TELEFON 77 66 03 00

24 INN’08


HØGSKOLENAVDELING FOR LÆRERUTDANNING

Den gode

student Guro Mariann Fosse (bildet) anbefaler alle å ta lærerutdanning i Tromsø. Etter snart ett år i jobb drømmer hun fremdeles om mer utdanning.

Engasjert Guro har gått fireårig allmennlærerutdannelse, hvor to av dem har vært samlingsbasert undervisning. Dette har gitt henne muligheten til å engasjere seg i mer enn bare studier, som for eksempel å være nestleder i Studenttinget, leder for Debutuka og jobbe i vikarpraksis. I tillegg rakk hun et utvekslingsopphold i Brasil i løpet av studietiden. — Jeg har alltid likt å være aktiv fordi det gir så mye tilbake, både faglig og sosialt. Om jeg skal gi ett tips til nye studenter i Tromsø så er det å engasjere seg i et eller annet. Debutuka, Driv,

hva som helst, oppfordrer Guro, som selv har fått mange venner på denne måten og tilegnet seg mange lederegenskaper hun har bruk for i sitt yrke. — Tromsø har et bra studiemiljø. En syvendedel av befolkningen er jo studenter som kommer fra hele landet, men husk at du må skape det sosiale selv. Ikke vent på at noen andre gjør det for deg, poengterer hun. Trygt og nært Hun påpeker det positive med samlingsbasert undervisning, ved at man også får tid og mulighet til å prøve seg i yrket underveis i utdanningen. — Dette er med på å bygge trygghet og nærhet til faget, og flere av oss hadde praksis ved de samme skolene. Denne tryggheten er god å ha når man for eksempel skal til sin første konferansetime med elevenes foreldre, understreker hun. Nå er Universitetet og Høgskolen inne i en fusjonsprosess. Hva er dine håp rundt denne situasjonen? — Jeg håper og tror det opprettes fl flere ere masterstudier i pedagogikk og matematikk, noe som vil kunne føre til bedre lønningsvilkår. Selv om jeg er glad jeg er ferdig med studiene, ville jeg nok gått tilbake til skolebenken om et slikt tilbud kom opp. Det bør også implementeres mer praksis, helst dobbelt så mye, og klasseinndelingen på de to første studieårene må vedlikeholdes, avslutter hun engasjert.

— Gjør noe viktig

PRAKSIS. Som lærerstudent i Tromsø får man muligheten til å prøve seg i yrket underveis.

— Gjør noe viktig, bli lærer! Dette er det klare budskapet fra administrerende ledere ved AFL, Bjørg Hunstad og Anita Evensen. — Det er en variert utdanning med store valgmuligheter, legger de til og fortsetter: — De lærerutdanningene som finnes i ved Høgskolen i Tromsø er førskolelærer, allmennlærer og faglærer i praktiske og estetiske fag. — Å være lærer er en viktig samfunnsjobb. Utdanningen og yrket er i endring og utvikling, og dette gir store påvirkningsmuligheter. Å være lærer er også en viktig lederjobb, ved at man leder klasser, team og skoler, opplyser Evensen. Hunstad og Evensen avslutter med følgende oppfordring: — Bli lærer ved Høgskolen i Tromsø! INN’08 25

Avdeling for lærerutdanning | Mellomvegen 110 | Telefon: 77 66 03 00 | www.hitos.no/afl

” Om jeg skal gi ett tips til nye studenter i Tromsø, så er det å engasjere seg i et eller annet.

Den tidligere studenten Guro Mariann Fosse drar god nytte av kunnskapen hun har fått fra utdanninga ved Høgskolen i Tromsøs Avdeling for lærerfag (AFL). — Det er først og fremst veldig artig å endelig jobbe som lærer i grunnskolen, sier Guro. — Samtidig som det er et stort individuelt ansvar i å bidra til unge menneskers utvikling, får man være med på mange sosiale aktiviteter, og det er generelt mye variasjon i arbeidet, fortsetter hun. Hva var det som tiltrakk deg ved læreryrket? — Det var egentlig et ganske impulsivt valg, men jeg ville jobbe med barn og ungdom. I begynnelsen var det ganske kjedelig å studere, men etter hvert begynte jeg å like det veldig godt. I tillegg hatet jeg matematikk, men nå er det et av mine favorittfag, som jeg også underviser i selv, ler den ferske læreren.


HØGSKOLENAVDELING FOR INGENIØR- OG ØKONOMIFAG

VI HAR ET KLART FOKUS PÅ MILJØ I ALT VI DRIVER MED

Avdeling for ingeniør- og økonomifag | Strandveien 8 | Telefon: 77 64 90 60 | www.hitos.no/afi

VALGMULIGHETER. Etter endt studie på AFI er arbeidsmulighetene mange.

Nytt studium, store muligheter Daniel Robertsen og Jan-Tore Lie utdannet seg til ingeniører i prosess- og gassteknologi ved Høgskolen i Tromsøs Avdeling for ingeniør- og økonomifag (AFI). Det resulterte i et spennende, variert og kreativt yrkesvalg. — Jeg jobber som prosessingeniør ved Aibel, en bedrift som utfører vedlikehold og modifikasjoner på installasjoner både onshore og offshore, sier Jan-Tore Lie, som kommer fra Stavanger og er oppvokst i Bergen. Han var ferdig utdannet for et snaut år siden og har siden da vært tilknyttet Snøhvitfeltet i Verdal. Hans arbeidsoppgaver omfatter vedlikehold, modifikasjoner og problemløsning på det tekniske utstyret. Klima-ingeniører Det er et stort fokus på miljø for tiden, og Snøhvit har vært spesielt mye i vinden. Hvordan forholder du deg til det? — Vi har et klart fokus på miljø i alt vi driver med, men når man jobber med teknologisk nyvinning er det ikke mulig å få alt til å fungere hundre prosent hele tiden. Jeg vil heller snu på flisa og si at det faktisk er ingeniører som er i stand til å gjøre noe konkret med klimaendringene. Det er jo vi som står for teknologien, slår han fast. Daniel Robertsen deler Jan-Tores syn på miljøspørsmålet. Han jobber som prosjektleder i Barents Naturgass i sin hjemby og den nordnorske industribyen, Hammerfest. Daniels yrkesbeskrivelse er både variert, utfordrende og stimulerende. 26 INN’08

Jan-Tore Lie

— Det er et lite firma, så da må jeg ha kontroll på alle faser i prosessen, alt fra salg til analyse av lønnsomhet, strategi og det tekniske, sier han.

Genial studentby Både Jan-Tore og Daniel er fornøyd med utdanninga i Tromsø. — Tromsø er genial som Daniel Robertsen studentby, og jeg ville lett ha valgt det samme igjen, forsikrer Daniel, som selv også har studert i Trondheim. — Av det faglige har jeg fått stort utbytte i forhold til jobben min, både på det tekniske og ikke-tekniske planet, og det sosiale miljøet er topp, utdyper han. — Utdanningen i Tromsø lar deg velge mellom en haug av ulike jobber, som for eksempel konstruksjon, brønnspesialist, mekaniske jobber og etter hvert administrative karrierestillinger i tillegg til det jeg har valgt, legger Jan-Tore til. Ny utdanning Jan-Tores kull var det andre som ble uteksaminert

fra ingeniørutdanningen i prosess- og gassteknologi. Til tross for at han er fornøyd med sitt eget utfall av studiet, følte han likevel at det bar preg av å være nytt. — Det var en del ting som snublet litt i starten, både administrativt og faglig. Men for min del var utdanningen skreddersydd til det jeg driver med nå. Dessuten tror jeg de har funnet en bedre modell som funker bra, forteller han. Vil du anbefale nye studenter å studere ingeniørfag i Tromsø? — Ja, definitivt. Men det er en utfordring for utdanningsinstitusjoner å profilere sine egne studenter, slik at de får et enda bedre utgangspunkt til å etablere seg på jobbmarkedet etter endt utdanning, oppfordrer Jan-Tore. Daniel roser mulighetene for utveksling. — Jeg tok selv et fantastisk år i Valencia, noe jeg fremdeles lever godt på, sier han fornøyd. I tillegg anbefaler Daniel alle finnmarkinger til å søke seg til Tromsø. — Finnmarkinger kan komme inn i en ordning som heter Akademisk Læring. Dette gir dem et ekstra stipend hvis man jobber for en relevant bedrift i studietiden. Det er jo en fordel å tilegne seg erfaring tidlig ved å komme i kontakt med en bedrift, avslutter Daniel.


HØGSKOLENAVDELING FOR KUNSTFAG

Musikalsk intimitet

Musikkonservatoriet i Nordens Paris stiller med høy, faglig tyngde og lover alle nye studenter et godt og sosialt nettverk og ikke minst – en fantastisk mulighet til å eksponere seg på byens mange scener.

KORT VEI. Studentene ved Musikkonservatoriet i Tromsø får mange muligheter til å prøve seg på byens konsertscener.

Hemmelig våpen Rakel og Birger trekker også frem de utmerkede mulighetene for å bli sett og hørt. — I Tromsø får man betydelig bedre sjanser til å markere seg på scenen enn ved andre større plasser. Det er masse scener og muligheter til å få

” Tromsø er en pulserende by hvor begrensingene kun ligger hos en selv.

profilert seg og skaffe erfaring, konstaterer de. Et av trekkplastrene ved Musikkkonservatoriet i Tromsø er at de har satset på å ansette en egen produsent. Ansettelsen av Gunn Edith Nilsen har vist seg å være en suksess. Denne stillingen er unik sammenlignet med resten av landets skoler med høyere utdanning innen musikk. — Jeg jobber med å arrangere kunstneriske prosjekter og gjør veien til scenen kortere for de nye studentene, sier Gunn Edith og ramser opp noen av oppgavene hun jobber med: — Jeg arrangerer og tilrettelegger for alle avdelingens studenter og ansatte. Dette gjelder konserter, arrangere kurs, mesterklasser og konferanser, jobbe med rekruttering, opprette og pleie samarbeid med byens og landsdelens festivaler og konsertarrangører, sier hun og fortsetter — Jeg driver også med markedsføring, tilrettelegger samarbeidet med Tromsø symfoniorkester,

Opera nord og rikskonsertene, for å nevne noe, sier hun og trekker pusten. Alt dette kommer studentene til gode ved at de stiller som musikere til det Gunn Edith driver frem. — Av de store festivalene ser det ut til at både Nordlysfestivalen og Festspillene i Harstad har ansett oss for å være en verdig samarbeidspartner, reklamerer produsenten. — Det er veldig fint og trygt å ha et bindeledd til profilering og opptredener i studiet, og det er en fin måte å lære seg om hvordan man blir selvstendig på markedet, sier studentene. Er det ellers noe å legge til om studentbyen Tromsø? —Tromsø er en pulserende by hvor begrensingene kun ligger hos en selv, slår Rakel, Birger og Gunn Edith fast.

” Et lite miljø er et stort pluss.

INN’08 27

Avdeling for kunstfag | Krognessveien 33 | Telefon: 77 66 03 00 | www.hitos.no/afk

Musikkonservatoriet i Tromsø holder et høyt faglig nivå innen både klassisk og rytmisk musikk. Det holdes tett kontakt både nasjonalt og internasjonalt, og det dukker stadig vekk opp musikalske storheter. Perkusjonisten Alex Acuña (Weather Report) og den legendariske saksofonisten Lee Konitz er bare to av mange kjente navn som har gjestet skolen med kurs den senere tiden. De to studentene Rakel Nystabakk (19) og Birger A. Nilsen (21) bekrefter fordelene ved å ha det lite og intimt. — Et lite miljø er et stort pluss. Det er lett å komme i kontakt med andre studenter her og alle vil en bare vel, sier de i kor. — Vi spiller på lag med hverandre, og selv om alle prøver å bli så flinke som mulig går konkurransen aldri utover det gode miljøet. Dessuten arrangeres det ulike opplegg som knytter oss nærmere sammen, fortsetter de.


Gi lab!

Avdeling for helsefag | MH-bygget, Universitetet | Telefon: 77 64 90 60 | www.hitos.no/afh

HØGSKOLENAVDELING FOR HELSEFAG

” Det er jo ikke akkurat CSI, men nesten.

MULIGHETER. Utdannelsen til bioingeniør åpner flere dører til forskjellige karrieremuligheter.

— Vi er jo labrotter begge to, flirer bioingeniørene Guro E. Sverdrup og Stian Henriksen. De er begge utdannet ved Avdeling for helsefag (AFH) ved Høgskolen i Tromsø (HiTø). Guro E. Sverdrup og Stian Henriksen valgte å bli bioingeniører og jobber nå ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Ingen av dem måtte lete lenge etter jobb, ettersom patologi (sykdomslære) som fagområde er meget populært på arbeidsmarkedet. — Jeg jobber på klinisk farmakologi, forteller Guro. — Og jeg er ansatt ved avdeling for mikrobiologi og smittevern, følger Stian opp, og utdyper: — Min jobb går for det meste ut på å dyrke bakterier fra pasientprøver, sier Stian. — Da mottar vi prøver fra blant annet legekontorer, og så ser vi etter sykdomsfremkallende bakterier, forklarer han. — På klinisk farmakologi jobber vi mye med å analysere lege- og rusmidler. Ved å undersøke urinprøver og blodprøver finner vi ut hvilke typer legemidler eller eventuelt rusmidler som befinner seg i prøvene, og deretter konsentrasjonen, sier Guro. Samme fag, ulike veier Hva er de største forskjellene på deres yrker? — Det er først og fremst den samme utdannin28 INN’08

gen, vi er jo begge bioingeniører og har tatt mange av de samme fagene med de samme lærerne, opplyser de. — Det er mye individuelt arbeid og pusling på mikrobiologi. Vi kommer i nærmere Stian Henriksen kontakt med det vi analyserer, mens på farmakologi er det mye maskiner og teamarbeid, sier Stian. — Men vi er jo labrotter begge to, ler Guro. Foruten de to retningene Stian og Guro har valgt, kan man også velge blant annet medisinsk biokjemi, medisinsk genetikk og nukleærmedisin. CSI slow motion Litt sånn CSI? — Det er jo ikke akkurat CSI, men nesten, flirer de i kor, og legger til at drømmen om CSI nok er litt utenfor et treårig studium på helsefag. — Av og til går det litt ut på det samme, men da er det CSI slow motion, legger Guro til. For de bioingeniørene som ønsker seg mer enn tre år på skolebenken er det flere alternativer. Stian planlegger blant annet å ta en master i mikrobio-

logi, mens Guro stort sett er fornøyd. — Jeg kommer kanskje til å ta noen fag innen farmakologi, men ikke så mye mer enn det, sier hun. Ypperlig fagmiljø Også i studietiden var det lite å utsette både på det sosiale og faglige plan. — Små miljøer og små kull er absolutt en fordel for trivselen, mener Stian og får støtte fra Guro. Hva med Tromsø som studentby? — Den er liten, men samtidig gir den en følelse av å være stor. Det eneste som mangler er et badeland, slår Guro fast. Hva er mest givende med arbeidet deres? — Man høster mange fine erfaringer, men det å vite at jobben er relevant for at andre skal ha det bra, samt å føle at en mestrer det man driver med, er kanskje det beste, synes Guro. Og det verste? — Kanskje at man blir litt yrkesskadet, ler de, som begge har opplevd å ta seg selv i å analysere sine venners blodårer og fundere over sin egen promille etter noen øl på byen.


HØGSKOLENKUNSTAKADEMIET

KREATIVT. Som student på Kunstakademiet får du prøvd deg på mange forskjellige arenaer.

” Vi har blant annet vært på studietur til Istanbul og Murmansk.

kunstakademi Espen Jusdal og Margrethe Pettersen er prøvekaniner i Kunstakademiets første leveår. — Det er helt genialt å få være med på, kommer det resolutt fra de kreative førsteårs-studentene. Kunstakademiet i Tromsø åpnet dørene i 2007, og viser allerede tydelige tegn til et florerende miljø og evnerike, begavede studenter. — Året som har gått har vært helt fantastisk, og vi har fått være med på enormt mye, forteller Margrethe Pettersen. — Vi har blant annet vært på studietur til Istanbul og Murmansk, sier hun og påpeker Kunstakademiets fokus mot både de nordlige og sørlige delene av verden. — Vi har også hatt et stedspesifikt kunstprosjekt i Kåfjord, noe som ga oss et godt innblikk i innbyggernes kultur, historie og samfunn, fortsetter Espen Jusdal. — Dette prosjektet eksemplifiserer den inter-

nasjonale kulturelle profilen vår, som også spenner om mindre lokalsamfunn og ikke bare de større byene, legger han til. Ut mot verden Hva kan man gjøre med en utdannelse fra Kunstakademiet i Tromsø? — Først og fremst får man et grunnlag til å drive som selvstendig utøvende kunstner. Vi får en bred innføring innen teknikk og teori. Praksis- og utplasseringstilbudene er veldig gode, og vi får raskt et godt, bredt og etablert nettverk innen feltet, sier Margrethe. — Vi har utrolig dyktige lærere med internasjonale nettverk og som er godt orientert i forhold til framtidige kunstneriske sammenhenger. De loser oss gjennom søknadsprosesser og fungerer generelt som et godt springbrett til verden utenfor Tromsøs rammer, fortsetter Espen. Uttrykk og mottakelse På Kunstakademiet får studentene muligheter til å utfolde seg innen mange ulike uttrykk, som blant annet performance, lyd/bilde/lys, silketrykk, trearbeid, og det har bydd seg mange anledninger

til å få vist seg frem. — Vi merket det savnet som har vært etter dette tilbudet, og både TIFF, Riddu Riddu og flere andre aktører har vist positiv interesse i å ville samarbeide med oss, forteller Margrethe. —Det er nesten en uheldig mangel på konkurranse, innvender Espen og etterlyser mer fokus på ulike innfallsvinkler på hvordan man kan bli mer konkurransedyktig. Produktiviteten på skolen er høy, og samtidskunsten er satt i høysetet. — For meg er samtidskunst noe som kommenterer samtiden på forskjellige måter, sier Margrethe. — Samtidig er det vanskelig å få begrep om hva samtiden er, for det finnes jo mange parallelle virkeligheter, kommenterer Espen kontemplativt. Hva er de største fordelene ved Kunstakademiet i Tromsø? — Den særegne profilen gjør dette akademiet annerledes og mer tilspisset enn de andre akademiene i landet. Det er kort vei til administrasjonen, og det at vi har vært så få har vært veldig bra for det sosiale, avslutter kunststudentene.

INN’08 29

Kunstakademiet | Strandveien 8 | Telefon: 77 66 03 00 | www.hitos.no/afk/kunstakademiet

Nytt og nyskapende


HØGSKOLENSTUDENTTINGET

Studenttinget | Avdeling for lærerutdanning, rom B 109 og B 115 | Telefon: 77 66 03 27 | www.stit.no

ENGASJER DEG I STUDENTPOLITIKKEN

Å mene og Gror det en idealistisk politikerspire i deg? Vil du gjøre studentenes tilværelse litt bedre, gjør du som Jonas Soo Holm. Inntil en eventuell fusjon består studentdemokratiet i Tromsø av to organer: Studentstyret (Universitetet) og Studenttinget (Høgskolen). Disse to rådene arbeider iherdig og argumenterer hardt, slik at Tromsøstudentenes interesser ivaretas på best mulig måte. I ett år har Jonas Soo Holm viet sitt liv til å lede Studenttinget. Hva har du oppnådd som leder av Studenttinget? — Jeg håper og tror jeg har fått et klarere fokus på likeverd og skapt en holdningsendring i forhold til Høgskolens mangfoldsprofil, begynner den avtroppende Studenttingslederen. — Videre har jeg, sammen med resten av studentdemokratiet, fått opp mange nye avtaler og gjort betydelige oppdateringer, noe som blant annet inkluderer å ha medvirket til bedre praksisavtaler mellom Avdeling for helsefag og Universitetssykehuset, fortsetter han. Tilfredsstiller disse resultatene dine hensikter med å ha trådt inn i vervet? — Absolutt. Det er flere årsaker til at jeg begynte å engasjerte meg i studentpolitikken, blant annet temaer som praksisordningen og det jeg så

på som en neglisjering av betydningen av likeverd. Også var jeg litt skolelei, ler Soo Holm. Den unge fysioterapistudenten avslutter nå sitt år som Studenttingsleder, og ser frem til å ta opp studiene igjen og være til hjelp for sine medstudenter ved Avdeling for helsefag. — Studentenes hverdag kan alltid forbedres, så derfor vil jeg nok fortsatt være på plass et eller annet sted i studentpolitikken, forsikrer han. Samtidig peker han på viktigheten av å la nye krefter slippe til, mens de mer erfarne kan bistå med hjelp og veiledning. — Det er helt avgjørende for en fruktbar studentpolitikk at de nye føler at de får gjennomført ulike saker på sin egen måte, sier han engasjert. Kan hvem som helst være engasjert i studentpolitikken? Ja, så sant du har en genuin interesse av å hjelpe og glede andre, samtidig som du føler at du har noe å si, bør du engasjere deg, oppfordrer Soo Holm. Hva føler du at du har fått igjen for ditt engasjement? — Jeg føler vel, som andre engasjerte, at selve summen av arbeidet som er lagt ned er stor. Men jeg har jo lært en drøss om saksprosesser, byråkratisk og administrativt organisasjonsarbeid, sier han og ler.

” Studentenes hverdag kan alltid forbedres. 30 INN’08

bety noe

For de som kanskje synes det høres litt tørt ut med administrativ skolering, hva kan være et annet trekkplaster? — Tja, selv om jeg ikke tenker så mye på akkurat det, så er verv fra studietiden svært tungt vektlagt ved flere arbeidsplasser. Og en fin CV er jo alltid god å ha. Både NRK, NTNU, Telenor, Tine og UIB ser på studentverv som noe av det mest betydningsfulle i forhold til ansettelser, poengterer han. Har du møtt noen spesielle utfordringer? Tidvis har det jo vært ganske krevende, spesielt med tanke på fusjonsprosessen og organiseringen av et nytt studentdemokrati, sukker Soo Holm, som medgir at dette har fjernet fokus fra saker han ellers gjerne ville ha prioritert. — Men dette har virkelig vært et innholdsrikt år som jeg er takknemlig for og noe jeg anbefaler alle å gjøre, legger han til. Noen tips til fremtidige studentpolitikere? — Husk å koble av og skille jobb og privatliv. Det finnes ikke noe arbeid som ikke kan ligge til dagen etter, sier han bestemt. Selv kobler Soo Holm av med idrett, og spesielt fotball. — Jeg er ganske aktiv som fotballdommer på fritiden, avslutter han før han spiller ballen videre til neste Studenttingsleder.


HØGSKOLEN OG UNIVERSITETETØKONOMI

Økonomisk fusjon

Økonomiutdanningene i Tromsø tar fusjonsprosessen på forskudd. Til høsten slår nemlig Høgskolen og Universitetet sammen sine studietilbud.

” Etter minifusjonen kommer studenter til å kunne velge mellom flere mastergrader og flere spesialiseringer.

Fra høsten av slår Høgskolen og Universitetet sammen sine økonomiutdanninger. Sammenslåingen er en liten minifusjon før den store fusjonen, og er første skritt på veien mot et felles Universitet i Tromsø. Den nye utdanningen får navnet Handelshøgskolen og vil være lokalisert i det nye teorifagsbygget på Universitetet. Dekan Hans Petter Kvaal ved Høgskolens Avdeling for ingeniør- og økonomifag (AFI) mener at sammenslåingen vil gjøre utdanningen mer attraktiv. — Utgangspunktet vårt er to gode økonomiutdanninger. Sammen vil disse utfylle hverandre og vi får muligheten til å gi et bedre og bredere tilbud til studentene våre, sier Kvaal. Tett samarbeid Slik det er nå finnes det en økonomiutdanning ved AFI på Høgskolen, og en ved Norges Fiskerihøgskole (NFH) på Universitetet. Utdanningene har vært nærmest identiske, så den største forskjellen i undervisningsopplegget er at det blir flere fag og spesialiseringer å velge i. AFI og NFH sammarbeider allerede med hverandre, både hva fag og forelesere angår. — Dette samarbeidet blir videreført inn i sammenslåingsprosessen. Slik det er nå har studenter med endt bachelor i økonomi én mastergrad å velge i på NFH. Etter minifusjonen kommer studenter til å kunne velge mellom flere mastergrader og flere spesialiseringer innen bachelorgradene, forklarer Kvaal. Hva disse gradene skal hete og inneholde er

ikke helt klart, men blant dem finner man økonomisk analyse, prosjektledelse, logistikk og marinfaglig økonomi. Smertefri overgang De praktiske konsekvensene av at de to utdanningene slås sammen er at all undervisning blir flyttet til Universitetet. Fram til fusjonen mellom Høgskolen og Universitetet 1. januar 2009 er de som har søkt seg til Høgskolens økonomiutdanning offisielt knyttet dit. Men de praktiske konsekvensene av dette blir små. — Vi gjør alt vi kan for at overgangen går så smertefritt som mulig, lover Kvaal, og understreker at dette er et tiltak som vil gjøre utdanningen til de nye økonomistudentene enda bedre. En betydelig størrelse Den nye økonomiutdanningen vil i første omgang ta inn opptil 160-170 studenter. På sikt er målet å ha rundt tusen studenter, noe som betyr at økonomiutdanningen vil ha omtrent 10 % av studentene ved det nye universitetet. Kvaal forteller at næringslivet i området har fulgt spent med på utviklingen av den nye utdanningen. — De gleder seg til å få et større miljø knyttet til seg. Med sammenslåingen får vi utdannet flere kandidater som kan arbeide i det lokale næringslivet. Denne sammenslåingen vil med andre ord både gagne studentene og Tromsø, avslutter en fornøyd Kvaal. INN’08 31

Avdeling for økonomi- og ingeniørfag | Strandveien 8 | Telefon: 77 66 03 00 | www.hitos.no/afi

FORBEDRER. En fusjon mellom økonomiutdanningene på Høgskolen og Universitetet fører til bedre tilbud for studentene.


VELKOMMEN TIL TROMSØTROMSØ A TIL Å

TROMSØ

K JØ L E N

a til å

A B C D E F G

rktisk, klimaet innebærer selvsagt kulde og mørketid, men også midnattssol, 6 måneders skisesong og gode muligheter for isbading.

KVALØYSLETTA

Y PL L F

A S SE

N

arer, Tromsø har flere skjenkesteder per innbygger enn noen andre norske byer. irka, en bar i Tromsø med et stort utvalg fatøl, myke stoler og god musikk.

TROMSØ

riv, studentenes eget utested. Arrangerer konserter og quizer og serverer i tillegg spiselig mat.

ordommer, er det mange som har om Tromsø. Hvis man flytter til byen finner man fort ut at isbjørn ikke går fritt rundt i gatene, vi har dem i bånd.

P

S RE

T VA NN

S Ø BI B L IO T

ET

VE

jemmebrent, Nord-Norges nasjonaldrikk. Trønderne blander ut med kaffe, ekte nordlendinger tar den

AL

bar.

E RD

NSTEAT

FH EI M

sbjørn, Macks billigste pils og yndet kjæledyr. Ølen skal helst nytes ekstremt kald, hvilket sjelden er et problem å få til i Tromsø. uksepels, fullstendig overflødig i student- og villmarksbyen Tromsø, her flår vi reinsdyrene selv.

atur, byen har vanvittig natur som kan brukes til alt fra langrennsturer til arktisk strikkhoppdykking.

32 INN’08

L T

A

R

M N

iljø, Tromsø er antakelig Norges mest miljøvennlige by, det er den første i landet med optisk søppelsortering.

E

G R A FBU K

L A ND TE

T

A

ysløype, studentenes første møte med byens allsidige uteliv. En høyst uformell og tradisjonsrik begivenhet som ikke trenger å inkludere øldrikking med nesa.

LE

O

GA

H A LLE N

TE

aos, et av Tromsøs beste utesteder. Intime kjellerlokaler med studentrabatt på øl og et utall konserter og arrangementer.

ØL

PO

L A RI A

R

E

utan, det mest kjente kallenavnet på Tromsøs fotball-lag. Har slått Chelsea på Alfheim under en europacupkamp i februar 97, rykker antakeligvis ikke ned i år heller.

H I J K L

O

M

EK

TR

ksamensnerver, en nødvendig del av studentlivet. Glem stresset på et av de ovennevnte steder.


O P Q R

SY K E HUS

E

UN

RO M S Ø

S T U V W X

tudentmiljø, finnes i utallige varianter i Tromsø, vet du ikke hvordan du finner et miljø? Slapp av, miljøet finner deg.

IFF, Tromsø internasjonale filmfestival, arrangeres i januar og er en utmerket anledning til å tilbringe mørketiden på kino. tropia, studentavis som stort sett fyller spaltene med sladder om avdankete realitystjerner. illmark, umulig å unngå i Tromsø, gå aldri ut døren uten primus og samekniv.

K K RO E N

D

S DA L S T

IN D

LL H E I SE

M RO

N

E FJ

A T

K ATEDR

LE

S AV

Y Z Æ

r, Tromsøs uteliv yrer av pene studenter, studiner og kjønnssykdommer. Pass på å beskytte deg selv, gå aldri på byen uten hjelm.

V H

T H US ET

IS

N DE

ITO, kiosken med et stort utvalg aviser, sigarer og en og annen pølse.

tremsport, gode muligheter for dette i Tromsø, hanggliding og fallskjermhopp er to av alternativene. En TIL-kamp i oktober kan også falle inn under kategorien.

RI

U

uiz, finnes på en rekke barer i byen, en fin unnskylding for å drikke øl på en hverdag.

ock, musikkutvalget på Tromsøs utesteder og festivaler er blottet for listepop og billig fjortismusikk. Sex Pistols kommer til Døgnvillfestivalen, om de klarer å unngå tollvesenet.

IT

I V E R SI

S ET

T

T

erez, er en cafe/pub med gamle kinoseter på uteserveringen. Har San Miguel på fat og fantastiske oliven.

ET

ST

L skal kanskje arrangeres i Tromsø i 2018. Hvis ikke har vi alltids landsdelsfinale i Melodi Grand Prix.

N

TROMSDALEN

zzzz, populær fritidsaktivitet blant studenter. Som Bill Hicks en gang sa: I need a lot of sleep, 8 hours a day… 10 hours at night.

rlighet, Nordlendinger er ærlige og direkte mennesker, med Are Kalvøs ord: Hvis en nordlending liker deg vil han gi deg et skikkelig klapp på skulderen og si: "din jævla hæstkuk!". Hvis en nordlending ikke liker deg vil han gi deg et skikkelig klapp på skulderen og si "din jævla hæstkuk!".

Ø

lhallen, Tromsøs eldste skjenkested, med merkelige åpningstider. Byens beste unnskylding for å drikke øl før klokken fire.

Å

rstider, dette finnes det to av i Tromsø, en lang vinter og en kort sommer. Pass på å få nok søvn på vinteren så du kan være våken døgnet rundt om sommeren.

INN’08 33


Grafisk Design: tore@tndesign.no Foto: ei r i k@cockpi t -st udio. com

SOL GIR ENERGI

BLING

r e t t tse

Pimp my ride

r o f n se

Mp3 inngang

koble til din mp3, Ipod eller cd-spiller til sound around systemet.

s e s k Su Sound around

fire integrerte høytalere, samt sub, gir en tredimensjonell lydopplevelse.

SOLPASSET

kan brukes i alle Brun og blid solsentre. Alle våre solsentre har automater som fyller på kortet når du trenger mer soletid. Ta sol uten å tenke på vekslepenger. Du får 20% mer soletid når du bruker Solpasset.

3 42!

%+ %4)$ , / 3

Smartvoice

gir bruksveiledning og hjelper deg med displayfunksjonene.

Backflex

nyutviklet reflektor gir jevnere pigmentering av skulderpartiet.

Climax vifter

nyutviklet kjølesystem for en bedre komfort.

Contour Plus

ekstra tilpasning etter kroppens kontur gir en meget god liggekomfort.

Gratis Grønt nr:: 800 34 033 sol@brunogblid.no, www.brunogblid.no


Spenstig

UNIVERSITETETUTROPIA

studentavis Utropia Studentavis som er åpen for alle. Første redaksjonsmøte mandag 18.august klokken 16.15 i Teorifagsbygget, hus 2. » Informasjonsmøte holdes 20. august klokken 19.00 i 4.etasje på Driv. » »

Sett at du liker å skrive, men bare har skrevet skolestiler. Sett at du liker å ta bilder, men ikke har forkunnskaper. Sett at du er opptatt av design eller illustrering, men ikke har utdannelse. Da er studentavisa Utropia noe for deg.

INVESTERING. Som frivillig i Utropia får du jobberfaring du kan få god bruk for senere.

Lav terskel Selv om Utropia er alene som studentmedium i Tromsø, er terskelen for å bli frivillig lav. Magnus Aamo Holte og Kristin Torgersen har begge vært frivillige en lang stund, noe de mener de har mye igjen for. — Etter å ha jobbet som frivillig i Utropia i to år, særlig med nyhetssaker og lengre reportasjer, fikk jeg flere jobber som frilans-journalist, sier Magnus, som nå jobber deltid i en av byens store

aviser, Bladet Tromsø. — Det å få jobbe praktisk med journalistikk er noe arbeidsgiver ser positivt på, i tillegg har studentjournalistikken et godt rykte i byen. Når Tromsø heller ikke har noen journalistutdanning, fungerer Utropia som et springbrett inn i dagspressen, påpeker han. Reisemuligheter Kristin Torgersen ble en del av Utropia da hun søkte på en av de faste stillingene for tre år siden. Da ansettelse-perioden var ferdig etter ett år, ble hun igjen som frivillig. — Jeg var fast ansatt for å drive med design, men etter jeg var ferdig i den faste stillingen har jeg fortsatt å jobbe både som journalist og fotograf, forklarer hun. Som frivillig i Utropia får en også med jevne mellomrom mulighet til å reise kort og langt for å lage reportasjer. Kristin benyttet seg av denne muligheten og var i vår en tur til Sverige, Jokkmokk. — Jeg reiste sammen med en journalist, en

” Selv om Utropia er alene som studentmedium, er terskelen for å bli frivillig lav.

utvekslingsstudent og en studentpolitiker til en miljøkonferanse i Finland. Jeg er kjempefornøyd med turen, og vi ble så godt kjent med de andre deltagerne at noen faktisk har besøkt oss her i Tromsø i ettertid, sier hun. Smilende legger hun til at hun også laget en reportasje fra singelfestivalen i Indre Målselv, der gjennomsnittsalder var på over 50 år. Merkelig nok har hun ikke fått besøk av noen deltagere derfra i ettertid. Sosialt Begge har vært frivillig en lang tid og trekker frem det gode sosiale miljøet som en viktig grunn til dette. — Vi har redaksjonsmøte annenhver mandag, hvor vi deler ut nye saker og diskuterer hva som rører seg i student-miljøet i Tromsø. I tillegg feirer vi ny avis annenhver onsdag nede på studenthuset Driv. Da har vi først et evalueringsmøte med utdeling av priser for de beste sakene. Etterpå feirer vi oss selv med noe godt å drikke, smiler Magnus. Kristin er enig i at miljøet i redaksjonen har spilt en viktig rolle for at hun har blitt værende: — En stor del av min vennegjeng er med i Utropia, så det sosiale spiller en minst like stor rolle som det faglige, avslutter hun. INN’08 35

Utropia | Teorifagbygget, hus 2 | Telefon: 77 64 59 01 | www.utropia.no

Studentavisa Utropia er Tromsøs eneste studentmedium og skriver om det meste som rører seg i studentmiljøet. Avisa dekker både nyhet-, og kultursaker, og kan friste med gratis pressevisning på film, og at man får beholde musikk og bøker man anmelder.


UNIVERSITETETSTUDIEOVERSIKT

A 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.

8. 9. 10. 11.

12. 13. 14.

15. 16.

Universitetet i Tromsø | 9037 Tromsø | Telefon: 77 64 40 00 | uit.no

17. 18.

19. 20. 21.

UNIVERSITETSOMRÅDET Det humanistiske fakultet HUM Det juridiske fakultet - JUS (Teorifagbygget, Hus 4) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet - MNF (Realfagbygget) Det medisinske fakultet - DMF og Avd. for helsefag ved HiTø/ AFH (MH-bygget) Det samfunnsvitenskapelige fakultet - SVF Norges fiskerihøgskole - NFH Administrasjonsbygget: Sentraladministrasjonen (Sadm) inkl. Forsknings- og studieavdelinga, Kommunikasjonsavdelinga og Roald Amundsen senter for arktisk forskning Styrerom, Hiet og Lille-hiet Árdna og Joho Niillas goahti/ Nils Jernslettens gamme Arktisk alpin botanisk hage med Hansinas gårdstun Avdeling for arktisk biologi Breivangveien 23. Under ombygging Tromsø-undersøkelsen (”Tromsø 6”) tom høsten 2008 Breivika barnehage (Studentsamskipnaden) Breivika videregående skole med idrettshall Breiviklia: SVF: Filosofi, Historie, arkeologi, planlegging og lokalsamfunn Registreringssentralen for historiske data - RHD Driftsentralen: Teknisk avdeling (Sadm) Farmasibygget: Institutt for farmasi (DMF/ IFA), RELIS og MNF, CTCC Fiskeriforskning (Nofima) Forskningsparken: NAFKAM, Norgesuniversitetet (tidl. SOFF), Utdanning.no, Kirkelig utdanningssenter i nord (KUN) Geologivandringen og tomt for nybygg Tromsø Museum Idrettshuset Kraft (Studentsamskipnaden) Medisin og helsefagbygget (MH). DMF og AFH , jfr pkt 4 og Universitetsbiblioteket, bibliotek for realfag, medisin og helsefag (RMH-biblioteket)

22. Naturfagbygget (tidl. Gjennomgangsbygget): MNF, Institutt for biologi (IB) og Institutt for geologi (IG) 23. Nedre lysthus: SVF: Senter for fredsstudier 24. Nordlysplanetariet: Nord-norsk vitensenter 25. Realfagbygget, MNF, jf pkt 3 26. Statsarkivet 27. Studentsamskipnaden i Tromsø Adm. i Teorifagbygget, Hus 2 28. Tannhelsebygget (TANN): DMF: Institutt for klinisk odontologi (IKO) 29. Teorifagbygget – er fordelt på seks Hus: t Hus 1. SVF: Institutt for pedagogikk og lærerutd - IPLU. U-Vett. Ex.phil. undervisning. Felles undervisnings- og leserom. Hovedkantine. Auditorium 1 og 2. Stille rom t Hus 2. IT-avdelinga (Sadm), Oraklet. Studentsamskipnaden, administrasjon. Senter for Samiske studier. Lokaler for studentvelferd t Hus 3. Universitetsbiblioteket, Bibliotek for juss og psykologi med Læringsressurssenter (LRS) t Hus 4. Det juridiske fakultet med rettsal. HUM: Senter for samisk språkteknologi, Kunstvitenskap og stipendiatkontor t Hus 5. SVF: Institutt for psykologi og Institutt for sosialantropologi med Visuelle kulturstudier. NFH: Senter for marin ressursforvaltning (Marema) t Hus 6. Auditorium 3. Studentkafe (lunsjservering) 30. Terminalgata 38 (tidl. Breivika senter). Juss-hjelpa 31. Universet barnehage (Studentsamskipnaden) 32. Universitetsbiblioteket (UB) med Akademisk Kvarter - bokhandel (Studentsamskipnaden) 33. Universitetssykehuset i NordNorge - UNN 34. Øvre lysthus: Senter for miljø- og utviklingsstudier (SEMUT), Senter for kvinneforskning og kvinner i forskning (KVINNFORSK), Tjenestemannsorganisasjonene, Studentpresten

B

C

INSTITUTT FOR FYSIKK

UNIVERSITETSMUSEET

36 INN’08

KVALØYSLETTA

10 A B KROKEN

31 C

TROMSDALEN

29

20

2 12

27

2

8 7

22 19

11

STUDIEOVERSIKT DET HUMANISTISKE FAKULTET Allmenn litteraturvitenskap (1) Bibliotekkunnskap (1) Dokumentasjonsvitenskap (3+2) Engelsk (1) English Linguistics (2, engelsk) Forfatterstudiet (1 år m/ mulighet for påbygning) Kunstvitenskap (3+2 ) Litteratur (2) Nordisk (1) Russlandsstudier (3) Språk (2) Språk og litteratur (3) Språk og økonomi (3) Theoretical Linguistics (2, engelsk)

DET MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET Arktisk naturbruk og landbruk (3+2) Biologi (3+2) Biology (2, engelsk) Chemistry (2, engelsk) Datasikkerhet (3) Energi og miljø i nord (2) Fysikk (3+2) Geologi (3+2) Geology (2, engelsk) Industriell matematikk (5) Informatikk (3+2+5) Kjemi (3+2) Kommunikasjon og mikroelektronikk (5) Lærerutdanning i realfag (5) Mathematics (2, engelsk)


28 4

33 21

16

6

25

17 3 34 32

18

23 5

26

15

1

14

13

24

30

9

Matematikk (1+2) Matematikk og statistikk (3) Physics (2, engelsk) Romfysikk (5) Statistics (2, engelsk) Statistikk (2)

Molekylær bioteknologi (5) Odontologi (5) Telemedicine and E-health (2, engelsk)

DET MEDISINSKE FAKULTET Barn og unges psykiske helse (2-årig erfaringsbasert master) Biologi (3+2) Farmasi (5) Folkehelsevitenskap (2+1 ½) Helsefag (2) Medical Biology (2, engelsk) Medisin (6) Medisinsk grunnstudium (1)

DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Arkeologi (3+2) Examen philosophicum (emne) Filosofi (3+2) Helseadministrasjon (3) Historie (1+3+2) Indigenous Studies (2, engelsk) Ledelse (1 ½) Lærerutdanning i språk

DET JURIDISKE FAKULTET Rettsvitenskap (5)

og samfunnsfag (5) Organisasjons- og ledelsesvitenskap (2) Peace and Conflict Transformation (2, engelsk) Pedagogikk (3+2) Politikk, økonomi og filosofi (3) Praktisk-pedagogisk utdanning (1) Psykologi (1+3+2+6) Religionsvitenskap (1+3+2) Russlandsstudier (3) Samfunnsfag (1) Samfunnsplanlegging og kulturforståelse (3+2) Sosialantropologi (3+2) Sosiologi (3+2) Spesialpedagogikk (2) Statsvitenskap (3+2)

Visual Cultural Studies (2, engelsk) Voksenpedagogikk (1 ½) NORGES FISKERIHØGSKOLE Akvakultur (3+2) Bedriftsøkonomi og logistikk (3) Biologi (3+2) Fiskehelse (5) Fiskerifag (3+2) International Fisheries Management (2, engelsk) Marin bedriftsledelse (3+2) Marin bioteknologi (3) Samfunnsøkonomi (3+2) Språk og økonomi (3) Økonomi og administrasjon (2)

INN’08 37


UNIVERSITETETKARRIERESENTERET

Døråpneren

Karrieresenteret | Administrasjonsbygget, 2. etasje | Telefon: 77 64 57 68 | uit.no/karrieresenteret

Karrieresenteret

KARRIERELØFT. Karrieresenteret har en rekke tilbud som gjør veien fra utdanning til jobb mye lettere.

Med støtte fra Karrieresenteret og deres traineeordning fikk Børge Robertsen tak i drømmejobben.

” Resultatet av traineeordningen er at nært alle har fått tilbud om videre engasjement. 38 INN’08

Etter endt utdannelse i 2007 sto Børge Robertsen igjen med en master i Marin Bedriftsledelse fra Universitetet i Tromsø. I likhet med mange andre var han usikker på hvilken vei han skulle velge videre. — Som mange andre gikk jeg ut fra Universitetet med en ganske generell utdannelse, og var derfor usikker på hvilken karrierevei jeg skulle satse videre på. Utdannelsen innen Marin Bedriftsledelse ga meg en meget bred kompetanse, med hovedvekt på økonomi, markedsføring og organisasjonsteori og jeg måtte finne ut hva jeg ville bruke den til, sier Robersten.

nen i Tromsø. — Slik jeg ser det kunne jeg ikke ha fått en mer spennende jobb, da mye av det som skjer i kommunen skal innom Rådmannen. Ved å jobbe hos henne fikk jeg uvurderlige kontakter og erfaringer som igjen har åpnet mange dører som ellers ikke ville vært åpne. Etter at han var ferdig med sitt engasjement fikk han tilbud om en ny spennende stilling, denne gang som rådgiver hos Rådmannens enhet med hovedfokus på koordinering av kommunens jobb for tildeling av OL i 2018. En jobb han aldri ville ha fått uten Karrieresenterets traineeordning.

Jobbsøking satt i system Robertsen bestemte seg derfor å søke på traineeordninga til Karrieresenteret ved Universitetet. Samme dag som han var ferdig med mastergradshøringen, begynte han på det fem uker lange traineeprogrammet. — Det passet veldig bra å gå fra master til traineeordningen. Ordninga er rett og slett jobbsøking satt i system, noe de fleste nyutdannede trenger, sier han. Etter fem ukers intensiv kursing skaffet han seg et tre måneders engasjement hos Rådman-

Gode resultater Andre Skrivervik fra Karrieresenteret kan fortelle at Børge Robertsen ikke er et unntak. Resultatet av traineeordningen er at nært alle har fått tilbud om videre engasjement etter trainee-perioden. — Vi har svært gode resultater av denne ordningen. Det viser seg at etter 5 uker med kursing innenfor jobbsøking, har de nyutdannede skaffet seg såpass med selvtillit og er så trygge på seg selv at de kan vise næringslivet hva de er godefor, sier Skrivervik. Under de fem f


Karrieresenteret tilbyr » Individuell veiledning » Jobbsøkerkurs » Intervjutrening » Bedriftspresentasjoner » Arbeidslivsdag » Internasjonal karrieredag » Traineeordning » Sommerjobbtorg » Jobbmarked på nett » Karrieresenteret er samlokalisert med studentinformasjonen, 2. etasje i hovedgården. » For mer informasjon, besøk våre nettsider: http:// uit.no/karrieresenteret

Om Karrieresenteret

Karrieresenteret ved Universitetet i Tromsø bistår studenter i overgangen fra studier til arbeidsliv. Vi tilbyr individuell karriereveiledning og arrangerer forskjellige kurs og aktiviteter, gjerne i samarbeid med arbeidslivet. — Som student kan kanskje arbeidslivet virke fjernt. Vi oppfordrer imidlertid alle studenter, selv om det er flere år til man er ferdig, til å benytte tiden godt. Under hele studieløpet kan man delta på bedriftspresentasjoner, arbeidslivsdager og aktuelle kurs som tilbys. Når dagen endelig kommer da du skal søke jobb, er du godt forberedt - du vet mer om hva du faktisk kan bruke kompetansen din til, hva du vil og hva arbeidsgivere ser etter. Lykke til!

fukene skal deltakerne i ordningen bli bedre kjent med hva de er gode på og hvordan de skal selge seg selv til arbeidsgivere. Det er et variert opplegg der man er innom alt fra praktisk jobbsøking, til veiledning, gruppearbeid og selvstendig arbeid før man selv skal finne seg en traineeplass. — Dette er et opplegg som alle vinner på. Arbeidsgivere får inn nytt, ferskt blod og blir nødt til å tenke igjennom rutinene sine, mens de nyutdannede får en unik mulighet til å prøve seg på en ønsket arbeidsplass, konkluderer Skrivervik.

DRØMMEJOBBEN. Gjennom Karrieresenterets traineeordning åpnet det seg mange dører for

Børge Robertsen.

En bedre overgang Karrieresenteret har også en rekke andre tilbud for å lette overgangen mellom studie og arbeidsliv. Eksempler på dette kan være kurs, aktiviteter eller karriereveiledning, i tillegg til det kanskje mest populære tilbudet: arbeidslivsdagen. — Arbeidslivsdagen er den største møteplassen i Nord-Norge der næringslivet møter studentene. Til sammen har mellom 800-1000 studenter fått møte sine mulige framtidige arbeidsgivere i tillegg til at det holdes foredrag og arrangeres CV-verksted og jobbsøkerkurs, opplyser Skrivervik. Han fortsetter med å poengtere at arrangementet blir enda større i år: — I fjor hadde vi 40 bedrifter påmeldt. Så langt i år har vi 50, og vi har bare kommet til mai, arrangementet er ikke før i oktober. I tillegg har det vært så stor interesse rundt dette at vi ønsker å utvide fra en dag til to dager. Dermed får studentene en enda bedre mulighet til å se hva bedriftene krever, og bedriftene kan se hvilken solid kompetanse studentene i Tromsø besitter. INN’08 39


Internett

÷50%

Det er mulig å bestille på nettsiden vår: www.nordlys.no eller send en e-post: abonnement@nordlys.no

SMS

Send: NLYS ABO <termin, navn, adresse> til 2080 (kr 5,- per melding)

Telefon

Ønsker du å ta det over telefonen, slår du bare 5 siffer:

07760

Student med deltidsjobb? -Bli studentmedlem i LO! Skulle du bli urettferdig behandlet eller oppleve brudd på lover og avtaler i arbeidslivet, så står du som studentmedlem aldri alene. LO, med sine 855 000 medlemmer, har lang erfaring i å KnQGWHUHNRQ‫ی‬LNWHULDUEHLGVOLYHW'HWWH vil du nyte godt av. Vi vet at 7 av 10 studenter arbeider ved siden av studiene. Er du en av dem, så trenger du å vite om oss. Som studentmedlem i LO vil du bli RUJDQLVHUWLHW/2IRUEXQG)RUGH‫ی‬HVWH betyr dette at du blir med i NTL, det største fagforbundet i staten. NTL har eget studentfagutvalg, egne kurs og konferanser for studenter.

For bare 250 kroner i halvåret får du: Informasjon om dine rettigheter i arbeidslivet ‡Gratis juridisk hjelp om du får problemer på arbeidsplassen din ‡Gratis innboforsikring, billig reiseforsikring og andre forsikringer ‡Tilbud om gratis kurs og konferanser ‡ Medlemsblad ‡Fordeler: www.lofavor.no

Norsk Tjenestemannslag


Veien til

UNIVERSITETETSTUDENTSTYRET UNIVERSITETETFAG

talerstolen

Man kan godt være politikerspire. Men det holder å være interessert i sin egen hverdag. Studentpolitikken er mye mer enn sakslister og referater. Øyvind Mikalsen og Cathrine Tuft har begge vært involvert i studentpolitikken det siste året og er ikke i tvil om at det anbefales. Man lærer utrolig mye om de politiske prosessene i sektoren, og, selv om det kan høres ut som en klisjé, vokser man også som person gjennom et slikt verv, sier Øyvind Mikalsen, avtroppende studentstyreleder.

Guide til studentpolitikk i Tromsø )WJTEV“OTLFSÌFOHBTKFSFEFHLBOEV t Melde deg inn i en av de politiske listene på Universitetet t Engasjere deg på fakultetsnivå gjennom fakultetsvalg t Derfra kan du bli valgt inn i Studentstyret, det kan sammenlignes med Universitetets Storting t Hvert år holdes det studentstyrevalg. Da velges det representanter til Studentstyret fra de politiske listene og fra fakultetene. t Fra Studentstyret velges det et arbeidsutvalg (AU) bestående av: leder, nestleder, utdanningsansvarlig og internasjonalt ansvarlig.

Studentstyret | Teorifagbygget, hus 2 | Telefon: 77 64 45 89 | uit.no/studstyret

Praktisk lederskap Cathrine Tuft har vært internasjonalt ansvarlig i arbeidsutvalget det siste året. Det begynte med at hun engasjerte seg på instituttnivå og gjennom studiet, før hun fant ut at hun ønsket å bruke enda mer tid på studentpolitikk. — Plutselig merket jeg at det som skjedde rundt studiet opptok meg mer og mer. Jeg syntes det virket spennende å jobbe med studentpolitikk på heltid, sier hun. — Det har jeg ikke angret på siden. I tillegg til å få innsyn i hvordan politiske prosesser fungerer, har jeg lært å samarbeide og forholde meg til folk på en helt ny måte. Jeg er også blitt komfortabel med å snakke foran og til mange mennesker, gjerne på engelsk, legger hun til. Øyvind mener også at det å få sjansen til å representere og tale på vegne av studentene, har gitt ham mer erfaring enn det et studium kan gi. — Det å skulle praktisere lederskap, forholde seg til politiske prosesser og universitetssystemet, og takle media er noe man aldri kan lære fra en bok, konstaterer han. Bli hørt Studenter er ikke alltid den gruppen i samfunnet som får mest oppmerksomhet. Øyvind opplevde det derfor som svært positivt å få være med i de beslutningsprosessene som er med på å bestemme studentenes hverdag. — Ved å engasjere seg i studentpolitikken i Tromsø, får man ikke bare en mulighet til å påvirke politikken lokalt i universitetssektoren, men også nasjonalt gjennom Norges Studentunion og i kommunene. Et eksempel på dette er fusjonen mellom Universitetet og Høgskolen i Tromsø, der Universitetsledelsen har vært meget lydhøre for hva vi studenter mener og synes, sier han. Cathrine er også enig i at det er mulig å få til forandringer gjennom å engasjere seg. Som eksempel på dette trekker de frem at de har sørget for at studenter får billigere barnehageplass, i tillegg til at Studentsamskipnaden får 200 000 kr mer per boenhet fordi studentpolitikerne klarte å få Tromsø definert som et pressområde. De har også vært aktive i etableringen av Bolighjelpa som nå garanterer alle nye studenter bolig til høsten. INN’08 41


Utveksling UNIVERSITETETSEKSJON FOR INTERNASJONALE TJENESTER

– lettere enn du tror

Seksjon for internasjonale tjenester | Administrasjonsbygget, 3. etasje | Telefon: 77 64 40 00 | uit.no/studieavd/internasjonal

Drømmer du om nye inspirerende opplevelser, bedre språkkunnskaper og nye karrieremuligheter? Dra på utveksling da vel! Marte Petrikke Grenersen går 4. året på medisin, og dro på utveksling til Berlin høsten 2007. Det ga mersmak, og allerede til neste høst ønsker hun seg ut igjen, denne gangen til København. — En er bare nødt til å dra på utveksling. Det å få oppleve et annet skolesystem er en nyttig ting, men det å få lære et nytt språk, leve i en helt ny by og bli kjent med nye mennesker er en helt unik opplevelse, sier Marte Petrikke. Under sitt opphold i Berlin fikk hun muligheten til å oppleve et av Europas største sykehus. — Ved å være tilknyttet et så stort sykehus fikk jeg innsyn i akademiske problemstillinger som vi ikke treffer på i Tromsø. I tillegg var alt utrolig virkelighetsnært. Da vi skulle lære om babyer, fikk vi for eksempel en ekte baby å prøve oss på, sier hun. Spør om hjelp Som mange andre leste Marte Petrikke seg lei på lesesalen, og bestemte seg tidlig for å få reist litt i løpet av studieløpet. — Det er mye skumlere før man reiser. Når man først har kommet seg ut ser en at alt egentlig går veldig greit, og at det ikke er farlig på noen måte, smiler Marte Petrikke, før hun påpeker at alt neppe hadde gått like smertefritt uten støtte fra Seksjon for internasjonale tjenester på Universitetet. — Jeg støtte på en del småproblemer underveis. Blant annet klarte jeg å glemme karakterutskriften min, som jeg måtte ha når jeg skulle registreres ved Universitetet. Da ringte jeg fortvilet til internasjonal seksjon, og det gikk 5 minutter før jeg hadde karakterutskriften på e-post. Det var ingen problemer som var så store at det ikke var mulig å fikse dem med litt støtte. Det er bare å spørre, sier hun. Fantastisk økonomi Overraskende nok var en av de mest positive erfaringene under utenlandsoppholdet likevel av økonomisk art. — Jeg fikk plutselig en utrolig god økonomi! Å bo og spise var nesten gratis. I tillegg fikk jeg Erasmusstipend, stipend for språkkurs, og all kollektivtransport inkludert i semesteravgiften. Dermed hadde jeg råd til å virkelig nyte byen og oppholdet på en helt ny måte. Økonomien bør derfor ikke være et hinder for at man reiser ut, heller tvert i mot, konstaterer Marte Petrikke. 42 INN’08

VALGMULIGHETER. Gjennom Universitetets utvekslingsavtaler åpner det seg en verden av muligheter.

Kom hit – reis ut! Universitetet satser på internasjonalisering, og det kommer studentene til gode. Med 10 prosent utenlandske studenter og rundt 30 prosent av de faglige ansatte fra land utenfor Norge, framstår Universitetet i Tromsø som et lærested med internasjonale impulser. Dette er ingen tilfeldighet. Internasjonalisering er nemlig et av satsningsområdene til UiT, noe du som student kan nyte godt av på mange måter. Er du en av dem som ønskser å

» lære faget ditt å kjenne fra et annet perspektiv? » utvide din kulturelle horisont og knytte nye vennskap? » lære et språk ordentlig? » gjøre seg selv mer attraktiv på arbeidsmarkedet? Da vil du sikkert sette pris på at så godt som samtlige studier ved UiT oppfordrer studentene til å reise ut ved å sette av tid til utvekslingsopphold i studieplanen. En utvekslingsopplevelse vil kanskje virke enda mer forlokkende når du finner ut at UiT har over 200 utvekslingsavtaler med universiteter på alle verdens kontinenter: fra Sør-Afrika i sør


â&#x20AC;? Det var ingen problemer som var sĂĽ store at det ikke var mulig ĂĽ fikse dem med litt støtte.

Like to be one of us? statoilhydro.com/careers

 



 



 

til Russland i nord, fra USA i vest til Japan i øst. For ü hjelpe deg med valg av studiested og fagemner i dette mylderet av muligheter, har universitetet internasjonale koordinatorer ved alle fakultet. I tillegg sitter Seksjon for internasjonale tjenester klar i administrasjonen for ü hjelpe deg med søknadsprosedyrer, praktiske forberedelser og penger. En utenlandsopplevelse trenger nemlig ikke vÌre en økonomisk byrde. Gjennom deltakelse i studentutvekslingsprogrammer som Erasmus, Nord-

plus, North2North og Barentsplus sørger UiT for at de fleste utvekslingsstudenter mottar ekstra stipend mens de studerer ute. NĂĽr LĂĽnekassen i tillegg kan trĂĽ til med støtte til reiseutgifter og sprĂĽkkurs til studenter med eventyrlyst og faglig nysgjerrighet, skulle veien til utlandet ligge ĂĽpen for de fleste. Ă&#x2DC;nsker du ĂĽ gĂĽ denne veien, eller kanskje bare snuse litt pĂĽ den, ta kontakt med internasjonal koordinator ved ditt fakultet eller en av oss pĂĽ Seksjon for internasjonale tjenester!








UNIVERSITETETDET HUMANISTISK FAKULTET

EN REISE PÅ TUSEN MIL BEGYNNER MED ETT SKRITT

Det huministiske fakultet »

» » » » » » »

Følgende fag ved Det humanistiske fakultet har utenlandsopphold lagt inn som del av studiet der fakultetet dekker inntil 50 % av reise- og oppholdsutgiftene: Antikkens kultur: Ekskursjon til Athen Engelsk: Studieopphold i York Fransk: Studieopphold i Caen Kunstvitenskap: Ekskursjon til Roma Russisk: Studieopphold i St. Petersburg Spansk: Planlegger studieopphold i Cadiz Alle fagene ved fakultetet har dessuten egne utvekslingsavtaler. Du finner oversikten på http://uit.no/humfak/studieopphold _ i _ utlandet/

REISE. Ved studere språk ved Det humanistiske fakultet får man mulighet til å reise utenlands.

Det humanistiske fakultet | Hum-Fak-bygget | Telefon: 77 64 42 40 | uit.no/humfak

Verden venter på

St. Petersburg, Caen, York eller kanskje Roma eller Athen? Ved Det humanistiske fakultet er det flere fag som har studieopphold eller ekskursjoner til utlandet som en integrert del av studieopplegget. Åsne Øysteinsdotter Høgetveit, Angelique Prick og Kristian Bø er alle studenter som har reist utenlands i regi av Det humanistiske fakultetet. — Når man studerer språk er det en unik mulighet å få reise til og bo i et land hvor språket prates hele tiden, sier Åsne som går på Russlandsstudier, og tilbrakte to måneder i St. Petersburg sist høst. Hun får støtte av Kristian, som har vært i York i England som en del av sin lektorutdanning. — En av de største fordelene med å reise ut, er at man er under konstant påvirkning av språket og må praktisere det daglig. Dermed blir man også flinkere, påpeker han. Inspirerende Angelique reiste på ekskursjon til Athen for å få oppleve sporene etter antikken på en annen måte enn det bilder i en bok kan formidle. — Antikken kan ofte virke veldig fjern. Det er lenge siden, når man bare leser om den i bøker og ser bilder, kan det fort bli tørt og virke så langt borte. Ved å reise til antikkens vugge, se de store 44 INN’08

deg

” Jeg ble overrasket over hvor lett prosessen i forkant egentlig var.

statuene, de majestetiske ruinene og gå i de mange fantastiske museene blir alt plutselig mye nærmere. Det inspirerer, konstaterer Angelique. De andre to nikker bekreftende. Det er få ting som virker så inspirerende som å få oppleve det du studerer på nært hold. Nina Oppedal fra Det humanistiske fakultet forklarer hvorfor fakultetet har valgt å legge inn utenlandsopphold i studiet. — Det er viktig at studentene får anledning til å oppleve språket eller kulturen til det faget de studerer også utenfor universitetet. Engelsk, fransk, russisk, kunstvitenskap og antikkens kultur har emner i første studieår der deler av undervisningen foregår i utlandet. Disse oppleggene er forskjellige fra vanlig utveksling i og med at studentene allerede første året av fagstudiet får muligheten til å reise ut. Vi håper at studentene på denne måten får smaken på faglige utenlandsopphold, slik at

flere velger å reise ut på utvekslingsavtaler og ta deler at utdanningen sin i utlandet, sier Oppedal. Det er de tre studentene enig i. — Jeg ble overrasket over hvor lett prosessen i forkant egentlig var, sier Åsne og fortsetter: — En skulle tro det var veldig mye papirarbeid før man kan reise til Russland, men når man reiser i regi av fakultetet er det meste tatt hånd om. Man trenger bare å fylle ut noen papirer og levere dem inn. Resten tok fakultetet seg av. Hva tenker dere om utenlandsoppholdet nå som dere har kommet hjem? — For kort, konstaterer Angelique. — Jeg vil tilbake igjen, sier Kristian. — Jeg reiser ut igjen til høsten, smiler Åsne. Med andre ord, ingen angrer.


UNIVERSITETETUNIVERSITETSBIBLIOTEKET

UNIVERSITETETS LILLE HJELPERE

Akademisk livredding Universitetsbiblioteket På universitetsområdet » » »

Bibliotek for humaniora og samfunnsfag Bibliotek for psykologi og jus Bibliotek for realfag, medisin og helsefag

Tre mindre avdelingsbibliotek » Bibliotek for Tromsø Museum » Avdelingsbibliotek for biologi og geologi » Avdelingsbibliotek for fysikk »

»

» »

HJELPENDE HÅND. Universitetsbiblioteket har alt man trenger for å overleve i den akademiske

I bibliotekene finner du til sammen nærmere 60 datamaskiner til publikumsbruk, kopimaskiner og om lag 1000 arbeids- og leseplasser. RMH- og PJbibliotekene tilbyr muligheter for å se video/DVD. På hyllene finner du bøker, tidsskrift, video/DVD og mye mer. I tillegg til de fysiske samlingene kan du få tilgang til en betydelig mengde elektroniske ressurser på universitetsområdet eller hjemmefra. Mer informasjon finner du på våre nettsider: http://uit.no/ub/ infoside på Facebook har følgende adresse: http://www.facebook.com/group. php?gid=6278887628&ref=mf

verden.

— Vår oppgave er å gi studenter grunnlaget for å klare seg og gjøre det bra innenfor det akademiske miljøet, sier Mariann Løkse. Løkse er lederen av Universitetsbibliotekets undervisningsutvalg som sørger for at nye studenter blir tilbudt et kurs i informasjonsbehandling når de begynner på Universitetet. — Vi har kurs på forskjellige nivå. Vi har alt fra helt enkle søkerkurs for ferske studenter til kurs

i avanserte referansesystemer for masterstudenter. Likevel er hovedsatsningen til undervisningsutvalget å holde såkalte akademiske overlevelseskurs, smiler Løkse. Unngå ubevisst juks Et av kursene som holdes av UBs undervisningsavdeling er et akademisk overlevelseskurs. Kurset fokuserer på hvordan en skal håndtere akademisk informasjon og kilder. Det er først og fremst et informasjonskurs som strekker seg over 4-6 timer, avhengig av hvilket fakultet en tilhører. Noen har lagt til en praktisk del slik at studentene selv får prøve seg på å søke i databaser. Det viktigste ved dette kurset er likevel at studentene lærer rett bruk av kilder. — Rett bruk av kilder har blitt viktigere de siste årene, særlig etter hvert som bruken av internett har ekspandert. Dette er spesielt viktig i forbindel-

se med oppgaveskriving. I de første eksamensoppgavene kan det være vanskelig å vite hvordan en skal gjengi kilder korrekt, informerer Løkse. Ved å ta et slikt kurs tidlig i din akademiske karriere slipper du å komme i situasjoner hvor du kan bli mistenkt for juks. En serviceinstitusjon I tillegg til å tilby undervisning har også Universitetsbiblioteket en rekke andre tilbud. Dette kan være alt fra et stille sted å lese til eksamen til VGs elektroniske database fra 1944. Det viktigste er at på UB er de ansatte på jobb for å bistå studentene med det de måtte ønske. — I det som kan virke som en overveldende flom av informasjon og opplysninger er det fint å vite at på UB kan man finne folk som først og fremst er her for å hjelpe studentene, avslutter Løkse. INN’08 45

Universitetsbiblioteket i Tromsø | SV-bygget | Telefon: 77 64 40 00 | uit.no/ub

Å begynne på Universitetet kan være en hard overgang fra videregående. Heldigvis finnes det håp: På Universitetsbiblioteket (UB) kan du få hjelp til å finne frem i informasjonsjungelen.


UNIVERSITETETSTUDENTPRESTEN

Studentpresten

- En støtte i hverdagen Følelser, viten, standpunkter, tro, tvil, usikkerhet, hjemlengsel, glede og sorg hører med i en studiehverdag. Det er ikke så dumt å ha noen å snakke med, helt gratis. I en samtale med studentpresten kan du forsøke å sette ord på problemer og kriser. Andre ganger kan det være utfordringer, veivalg og muligheter som står i fokus. Du blir verken ”klient” eller ”pasient” når du samtaler med studentpresten, men du møter et voksent medmenneske med erfaring, en du kan snakke med – i fortrolighet.

Studentpresten | Øvre Lysthus, 1. etasje | Telefon: 77 64 40 97 | uit.no/studtjenester/957

Sorggruppe I forbindelse med sorg etter dødsfall i familie eller blant andre som står deg nær, har studentpresten og Studentrådgivninga et tilbud om sorggruppe. Ikke alle har familie og gode venner i nærheten, og det kan være godt å snakke med andre som befinner seg i en tilsvarende situasjon. Sorggruppa møtes to timer hver 14. dag, og inntak skjer kontinuerlig. Onsdagsliturgi Studentpresten har også en slags 20 minutters ”puls” i uka. Tekstlesninger fra Bibelen, lystenning, bønn og veksellesning. Liturgien foregår hver onsdag klokken 12.00 i Stille Rom i Teorifagbygget. Messer og gudstjenester I samarbeid med de kristne studentorganisasjonene arrangerer Studentpresten messer og gudstjenester i Tromsøkirkene (se program på web-siden) Semesteråpningsgudstjenester i Debut-uka I forbindelse med semesteråpningen arrangerer studentpresten en studentmesse på Studenthuset Driv 22. august. Den 31. august er det duket for Semesteråpningshøymesse i Domkirken klokken 11.00, der biskopen og rektor deltar. Etterpå blir det kirkekaffe og presentasjon av studentorganisasjonene. Miljøhelg på Gåsvær Første helg i september arrangeres det miljøhelg på Gåsvær, ei lita øy i havgapet, med gudstjeneste og båtbesøk med nye norske og internasjonale studenter. Hvis du har lyst å bli med på denne turen i regi av studentpresten, Tromsø Kristelige Studentforbund og Attac Tromsø, kan du henvende deg til studentpresten for å melde deg på. Religionsdialog Hver første mandag i måneden mellom 12.00 og 13.00 finnes det mulighet for mennesker fra ulike religioner og livssyn å komme sammen og drøfte erfaringer. Denne religionsdialogen finner sted i Øvre Lysthus. Meld fra til studentpresten hvis du vil delta. 46 INN’08

SAMTALEPARTNER. Studentpresten Tor Stranda er en man kan prate med om alt.

Her treffer du studentpresten Studentprest: Tor Stranda Adresse: Øvre Lysthus, 1.etasje. Telefon: 77 64 40 97 Mobil: 913 42 023 E-post: tor.stranda@adm.uit.no Vev: http://uit.no/studtjenester/957 Kristne studentorganisasjoner Studentpresten samarbeider med de kristne studentorganisasjonene som finnes på UiT/HiTø. De har forskjellig teologisk og kirkepolitisk ståsted, men driver alle arbeid blant studenter i Tromsø. Ny Generasjon Vi er en organisasjon som ønsker å formidle hvem Jesus er og at alle kan få et personlig forhold til Ham. Vi ønsker å samle kristne ved UiTø til å stå sammen i bønn og lovsang for universitetet. Ønsker å skape en åpenhet omkring eksistensielle spørsmål og være en positiv aktør i studentbildet ved UiT. Kontakt: Sindre Hellan Mobil: 950 32 366 E-post: uit@nygenerasjon.no Vev: http://www.student.uit.no/ng

Student-Laget Vi er en frivillig organisasjon innenfor Den norske kirke, men er åpen for alle, både de som søker Gud, de som nøler og de som ikke tror. Vi har ett overordnet mål: Å gjøre Jesus kjent på skoler og studiesteder, så han blir trodd, elsket og etterfulgt. Møter i Normisjons lokaler. Kontakt: Anna Nygård Mobil: 970 64 431 E-post: asn022@mailbox.uit.no Vev: http://www.student.uit.no/troks Student-Forbundet Vi ønsker å være et fristed for ulike meninger og livssyn. Et sosialt fellesskap der vi prøver å vise medansvar og solidaritet, og lar oss utfordre av aktuelle samfunnsspørsmål. Et sted med åpenhet overfor strømninger innen kirke, kultur og samfunn. Et kristent fellesskap der troen kan få vekstvilkår. Messer og samlinger i Tromsø Bymisjons lokaler. Kontakt: Askild Gjerstad Mobil: 994 53 001 E-post: askildg@gmail.com Vev: http://www.tromso.forbundet.no


UNIVERSITETETSTATSVITENSKAP

Grip sjansen! Universitetet i Tromsø tilbyr muligheten til å studere i Berkeley, og Institutt for Statsvitenskap oppfordrer studenter til å benytte denne muligheten. Øyvind Johnson reiste ned som en del av det første kullet med norske Berkeley-studenter. Våren 2005 åpnet en ny verden seg for Øyvind. — Det å komme til Berkeley var en utrolig positiv opplevelse. Før jeg reiste bort, tenkte jeg på alt som kunne gå galt. Men da jeg kom dit opplevde jeg at alt egentlig gikk veldig greit, sier han. Siden den gang har flere av studentene ved UiT benyttet sjansen til å få seg erfaring fra mulighetenes land. Institutt for Statsvitenskap (IST) oppfordrer sine studenter til å gripe denne sjansen, for å få et mer nyansert inntrykk av det amerikanske systemet. — Det er en gylden mulighet til å få sett et annerledes system fra innsiden. Det er tross alt mye som skjer i USA som ikke er tilgjengelig for oss som sitter ute og ser inn, sier Tor Arne Morskogen, universitetslektor ved IST.

Førsteåret på Universitetet kan være ganske skummelt, men Guro Sellin (bildet), som har begynt på bachelorgraden i statsvitenskap, forteller at hun ble godt mottatt når hun begynte på Universitetet i Tromsø. — Fadderordningen og DebutUKA var en positiv opplevelse, jeg ble kjent med andre studenter på statsvitenskap og traff også folk fra andre fakulteter, sier hun. Hva er planene dine videre for studiet? — Jeg vurderer å ta et år på Berkeley, det virker som et veldig spennende tilbud. Når jeg er ferdig med bachelorgraden kommer jeg nok til å søke meg inn på mastergradsprogrammet. På den måten får jeg flere muligheter når jeg senere skal søke jobb, forklarer Guro. En statsviter kan få jobb i nasjonale og internasjonale organisasjoner, undervisning og mye annet, men Guro Sellin har bestemt seg allerede. — Jeg ønsker å få meg en jobb innen offentlig forvaltning. Flere i familien jobber med det og jeg synes det høres ut som en interessant jobb, sier hun.

Statsvitenskap »

»

Statsvitenskap er læren om politiske systemers oppbygning og virkemåte. Studiet gir innsikt i hvordan politiske beslutninger fattes. IST tilbyr utveksling til Berkeley, et av USAs ledende universiteter innen samfunnsvitenskaplige studieretninger.

Institutt for statsvitenskap | SV-bygget | Telefon: 77 64 42 96 | uit.no/statsvitenskap

Multikulturelt område Bay Area er et stort og omfattende område. Berkeley ligger i den østlige delen av Bay Area, ikke langt fra San Francisco. Under hans opphold i 2005, brukte Øyvind mye av fritiden på å utforske USAs 14. største by. — Det er jo en unik sjanse til å få inngående kjennskap til det amerikanske samfunnet. San Francisco er i tillegg en ganske spesiell by, med flere interessante bydeler. Blant annet har Chinatown den største ansamlingen kinesere utenfor Kina, forklarer han. — Etter min mening er San Francisco og Bay Area indrefileten av USA, legger han til.

Gunstig tilbud Som norsk student blir du utfordret på en positiv måte. Det er ikke bare å sitte stille på forelesning og forvente alt servert på et sølvfat. — Vi ble oppfordret til å stille spørsmål til foreleser og være kritiske, noe som har hjulpet meg veldig i mine studier etterpå, sier Øyvind Johnson. — Mye blir lagt i dine hender når du kommer til Berkeley og du har sjansen til å involvere deg i sport og aktiviteter, eller du kan bare konsentrere deg om skolen; alt er opp til deg selv og hva du vil ha ut av oppholdet, fortsetter han. For tiden er det spesielt gunstig for norske studenter å dra på utveksling til USA, ettersom dollarkursen er svært lav. Når Lånekassen i tillegg finansierer skolepengene med 70 % stipend og 30 % lån, er det kanskje enda lettere å ta valget som kan gi deg en opplevelse for livet og en verdifull erfaring. — Berkeley gjorde meg til en bedre student.Jeg anbefaler alle studenter som får denne muligheten, til å ta den. De vil ikke angre, sier Øyvind.

Allsidig utdannelse

INN’08 47


UNIVERSITETETPSYKOLOGI

Hjelpen er nær

Institutt for psykologi | Teorifagbygget, hus 5 | Telefon: 77 64 52 90 | uit.no/psykologi

PRAKTISK. Som student ved Institutt for psykologi kan du få brukt din kunnskap til å hjelpe andre studenter.

Man kan fort føle at man forsvinner litt i mengden når man studerer ved et universitet eller en høgskole. Ved Institutt for psykologi (IPS) er det lett å få hjelp om du skulle trenge det.

” Instituttet er ikke så stort, og foreleserne er imøtekommende og tilgjengelige. 48 INN’08

Rannveig Grøm Sæle er en av de som driver PS-portalen, et nettsted hvor studenter kan få informasjon om psykisk helse og studentrelaterte problemer. Tilbudet, som er et samarbeid mellom Studentrådgivinga og Institutt for psykologi (IPS), har mellom 200 og 300 besøkende hver uke, og kan være nyttig for studenter som går gjennom en vanskelig periode, eller bare har behov for å få svar på noen spørsmål. — Vi har en infobank med informasjon om de vanligste psykiske lidelsene. På denne måten kan studenter som brenner inne med spørsmål, finne gode og beskrivende artikler om det de måtte lure på, sier Rannveig. Unik hjernegymnastikk Er du inne på PS-portalens nettsider og følger linken til ”Psykhjelpen”, en av tjenestene PSportalen tilbyr, finner du et tilbud som er unikt i Norge. MoodGYM er et nettbasert terapiprogram utviklet i Australia, som er laget for å forebygge depresjon hos unge mennesker og øke selvbildet. — Programmet er interaktivt og gir deg tilbakemelding etter hvordan du svarer på de ulike oppgavene og spørsmålene. Det gir deg også råd om hva du kan gjøre for å få det bedre, sier Lone Marie Rochmann. Hun har sammen med Rannveig og to andre studenter det daglige ansvaret for PS-portalen, som en del av klinisk praksis på 4-året av profesjonsstudiet. Her sitter de og svarer på spørsmål fra brukere i forumet. Alle svar blir kvalitetssikret av en psykologspesialist. — Det er en spennende erfaring og en sjanse til å få tidlig nærkontakt med psykologi i praksis, sier Lone Marie. — Det er heller ikke vanskelig å få råd fra fagpersoner på instituttet, de er veldig behjelpelige, legger hun til. Kort avstand til kompetanse Veien fra tilskuerplass i forelesningssalen og ned til

Lone Marie Rochmann (t.v) og Ranveig Grøm Sæle

professorene er veldig liten, kan Rannveig fortelle. — Instituttet er ikke så stort, og foreleserne er imøtekommende og tilgjengelige. Dette gjør sitt til at studentene får en naturlig kontakt med professorene, sier hun. — Flere professorer er også veldig flinke til å bygge opp under studenter som viser innsats og dyktighet, de vil gjerne ha med studenter på konferanser og oppmuntrer dem til å prøve å få publisert materiale, skyter Lone Marie inn. Bygget IPS deler med Juridisk fakultet og Institutt for sosialantropologi er ganske nytt. Det har et eget bibliotek og en egen kafeteria hvor du kan nyte henholdsvis pensum og lunsj i fine omgivelser. — På biblioteket er vi så heldige at vi har utrolig dyktige bibliotekarer som kan hjelpe deg med absolutt alt. Det er også flere plasser hvor man kan få ro til å lese til eksamen, sier Lone Marie. — Og så har vi den fineste kantina, smiler Rannveig.


 

      

                                   

Bli frivillig

i Utropia!

Alle er velkommen pü vürt redaksjonsmøte mandag 18. august klokken 16.15. Møtet holdes pü desken like ved CafÊ Bodega i Teorifagsbygget, hus 2. Informasjonsmøte for nye frivillige onsdag 20. august ere e g r i e r klokken 19.00 i 4. etasje pü Studenthuset Driv. r kor ust

vetog i r Sk Fo

Ill

re e f ra


UNIVERSITETETSOSIOLOGI

VANSKELIG Å FLYTTE. Knut Teppan Vik trekker frem det gode studiemiljøet på sosiologi som en trivselsfaktor.

Institutt for sosiologi | SV-bygget | Telefon: 77 64 49 05 | uit.no/sosiologi

Et sunt studium På et lånt kontor på Det samfunnsvitenskapelige fakultetet sitter Knut Teppan Vik, en av Universitetets stipendiater. Omgitt av fagbøker arbeider han med sin doktorgradsavhandling om helse og velvære.

Institutt for sosiologi »

»

Sosiologiens hovedvekt ligger på studiet av sosiale og mellommenneskelige forhold i vår egen tid i industrialiserte land, men sosiologer viser også stor interesse for utviklings- og utkantproblemer. Sosiologien studerer de ulike samfunnsenheters indre oppbygging og virksomhet, og de konflikt- og samholdstendenser, interesse- og maktforhold som preger disse enhetene. Den vil også belyse samspill og konflikt mellom flere sosiale enheter.

50 INN’08

Tankene går kanskje heller mot idrettsrelaterte studier når man hører uttrykket ”helse og velvære”, men i dette tilfellet er det satt i en annen kontekst. I sin oppgave knytter Vik det økte fokuset på helse opp mot forbruket av varer og tjenester som skal øke folks følelse av sunnhet. Men i en doktorgradsavhandling er det viktig å holde fokus. — Jeg har valgt å fokusere på forbrukerne og ikke på tilbyderne, som kan være alt fra treningsstudioer til ”sunne hoteller”, sier Vik. Liten avstand og varierte oppgaver Som så mange andre ”søringer” fikk Knut Teppan Vik sine første erfaringer med Nord-Norge gjennom Forsvaret. Stasjonert på Setermoen ble han kjent med den åpenheten nordlendinger er så kjent for, og fant dette igjen når han begynte på Universitetet i Tromsø noen år senere. — Det er et godt studiemiljø her på Institutt for sosiologi, og avstanden mellom studenter og ansatte er liten. Det er lett å bli kjent med folk, og man blir godt tatt imot når man er ny på Universitetet, forsikrer Vik. Knut Teppan Vik har fått stipend for 4 år, hvorav tre år satt av til forskerutdannelse, og ett år er et såkalt ”pliktår” hvor han jobber ved instituttet. Selv om han må jobbe mye med avhandlingen synes han at det er spennende å jobbe for instituttet.

— Som stipendiat har jeg mange varierte oppgaver. Jeg har forelesninger, leder seminargrupper og har vært sensor på eksamener ved instituttet i år. Dette gir meg utfordringer og god erfaring. Det føles vel egentlig ikke som et pliktår, men heller et utviklingsår, presiserer Vik. Mørketid og midnattssol Når man som student flytter sørfra og opp til Tromsø, er det første som møter deg et evig dagslys. Selv om sola i august er på vei ned bak horisonten igjen, kan det være litt spesielt å legge seg i fullt dagslys de første ukene. Vik tok forandringen med knusende ro. — Selv om jeg hadde erfaring med mørketid og midnattssol fra min tid i militæret, var det spesielt å komme tilbake til det. Jeg har alltid vært fascinert av mørketiden, og sol kan man jo aldri få nok av, smiler Vik. Men som med alle andre studier, må også en doktorgrad en gang avsluttes. Selv om det er en stund frem i tid, har Knut Teppan Vik allikevel gjort seg opp noen tanker rundt fremtidige planer. — Jeg ønsker å fortsette med forskning i en eller annen form, men hvor det blir og hva jeg skal forske på, er for tidlig å si. Kanskje jeg blir i Tromsø, kanskje ikke. Det er jo en fin by, omgitt av storslått natur, så det blir nok uansett vanskelig å flytte vekk, sier Vik.


UNIVERSITETETFREDSSENTERET

Promoting peace and understanding

Senter for fredsstudier »

»

All over the globe educated people are putting their heads together to see if there is anything they can do to resolve this problem. One of the places they come to learn about and discuss the issue of non-violent conflict resolution, is the Centre for Peace Studies (CPS) in Tromsø. The centre has a 2-year Master’s Degree programme in Peace and Conflict Transformation (MPCT), which aims to educate students from all over the world in the theoretical and practical use of non-violent conflict resolution.

Recommended education When Rodmire finishes her Master’s Degree, she will most likely be set for the international job market. The education and experience you get while studying at CPS in Tromsø is highly recommended if you want to get a job in the international arena. — The programme involves training in

practical mediating skills, which gives us a great advantage when applying for a job later on, she explains. —There are also conferences held at the University, giving us a unique chance to obtain valuable knowledge on subjects from the curriculum, but through a different medium than just by reading the text in our books. Diverse curriculum When asked what she would like to promote about the Master’s Degree programme at CPS, Rodmire is quick to answer the question. — The diversity of the programme and the many possible combinations of mandatory and elective subjects, give the students an opportunity to explore subjects from other faculties. It also offers each student the chance to specialize further within their own areas of interest, in regard to peace and conflict resolution, Rodmire explains. — Also, it is easy to get to know your fellow students and you will undoubtedly make new friends from all over the world. INN’08 51

Centre for Peace Studies | Nedre Lysthus | Telefon: 77 64 47 44 | uit.no/cps

In this ever-changing world we live in, one thing remains unchanged: The problem with violence and conflicts is a fight yet to be won.

Eager to learn more Rodmire Taylor-Smith has successfully finished her first year in the programme, and is anxious to get started on the second year. — This year in Tromsø has broadened my horizon dramatically. I can’t wait to learn more, Rodmire says. The positive student from Sierra Leone has already earned her Bachelor’s Degree in Political Science and Philosophy, and is now completing her education with the Master’s Degree programme at the Centre for Peace Studies. — It’s hard work, she says. —But I know that by working hard and maintaining focus, I can one day be in the position to help make the world a more peaceful place, and that is a very comforting and motivating thought.

Senter for fredsstudier er et forskningsog utdanningssenter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Senteret tilbyr et toårig engelskspråklig mastergradsprogram - Master’s Degree programme in Peace and Conflict Transformation (MPCT). Studiet er en flott mulighet også for norske studenter som ønsker seg et internasjonalt studium og et internasjonalt miljø. » Tidligere studenter har fått arbeid i frivillige organisasjoner i Norge og internasjonalt, i kommune/stat og innen forskning.


For de store UNIVERSITETETPOLITIKK ØKONOMI OG FILOSOFI

tenkerne

Politikk, økonomi og filosofi | Universitetet i Tromsø | Telefon: 77 64 43 81 | uit.no/svfak

Bachelor i politikk, økonomi og filosofi er utdannelsen som gir deg både den store oversikten og et godt studiemiljø. Som det eneste studiestedet i Norge tilbyr Universitetet i Tromsø en bachelor i politikk, økonomi og filosofi. Studiet er bygget opp av tre fagfelt og er et samarbeid mellom Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Norges fiskerihøgskole. Student Tim Dassler mener tverrfagligheten er studiets styrke. — Studiet tilbyr en unik kombinasjon av disipliner som tilsammen gir studentene muligheten til å se det store bildet, sier Tim. For eksempel snakker man i statsvitenskap ofte om norsk politikk og forvaltning, og da er det fint å spe på med økonomi for å se hvordan de politiske beslutningene blir begrunnet. Bitene faller så fint på plass, smiler han. Jan Harald Alnes fra programstyret for bachelorprogrammet mener også at studiet gir noe mer enn hva de spesialiserte bachelorprogrammene kan tilby: — Ved å bevege seg mellom tre forskjellige fag som tar opp de samme problemene, kan man oppdage at det ofte finnes flere svar og vinklinger på ett og samme spørsmål, filosoferer han. I tillegg mener han at fagene utfyller hverandre på en meget gunstig måte: — I noen situasjoner kan filosofi bli anklaget for å være for abstrakt og virkelighetsfjern, mens man i statsvitenskap ofte kan føle at man mangler grunnlaget og historien bak tankene, som man finner igjen i filosofien. Gjennom økonomien lærer man verktøyet bak tankene, og ved å kombinere disse tre sitter man igjen med en helt spesiell kompetanse, fastslår han. Ettertraktet kunnskap Tilsvarende program finnes i både England og USA. Der er programmet meget populært og vanskelig å komme inn på. I Tromsø startet studiet opp i 2006, og det første kullet går ut i 2009. Alnes er spent på hva studentene velger etterpå, det finnes mange muligheter. — Det er en generell utdannelse som gir studenten mange verktøy som garantert er attraktive for forskjellige arbeidsgivere, sier Alnes. Han får støtte fra Dassler. 52 INN’08

SAMARBEID. På Politikk, økonomi og filosofi har studentene og foreleserne et godt samarbeid.

— Man kan gjøre utrolig mye forskjellig etterpå. Man kan gå videre på master, eller bli journalist, bibliotekar, jobbe i departementer eller innenfor noe som har med økonomi å gjøre, forklarer Tim. Man må hele tiden være villig til utvide sin forståelse av verden og til å reflektere på nye måter over spørsmål som er viktig for samfunnet, noe som krever åpenhet og fleksibilitet. Viktig og godt studentmiljø Å studere er mye mer enn bare det faglige. Det har studentene på Politikk, økonomi og filosofi (PØF) tatt tak i. — For å skape et godt studentmiljø har vi laget en

studentorganisasjon som heter PØF INC. Gjennom organisasjonen arrangerer vi sosiale tilbud, som for eksempel pizza og filmkveld. Vi ønsker også å tilby et faglig tilbud gjennom for eksempel å arrangere konferanser og seminardager. Organisasjonen er for og av studenter, noe som fører til et levende studentmiljø. Er du ny til høsten på programmet bør du derfor oppsøke de egne pøf-fadderne. — Vi er en del av den vanlige fadderordningen, men ønsker å ta ekstra godt vare på de nye studentene som begynner på pøf, forklarer Tim. Det skal ikke være skummelt å være ny på studiet og i Tromsø til høsten, avslutter han.


Master in Human Rights Practice (Erasmus mundus) Master in Human Rights Practice is a two-year full-time programme. It is taught in English in the UK, Sweden and Norway. It is an EU-approved programme with three partners: Roehampton University (London, UK) Göteborgs Universitet (Göteborg, Sweden) Universitetet i Tromsø (Tromsø, Norway) The final award is a multiple degree between all three institutions. The partners equally contribute to the whole programme and share responsibility for its delivery. The programme starts in Sweden in late August for the first semester before moving to the UK. Students spend the first term of the second year in Norway before spending the last semester in the most appropriate country to complete their dissertations. The programme requires successful completion of 120 ECTS. The Programme The programme objectives are to prepare students: » To work effectively with the protection, promotion and implementation of human rights in a changing global context » To encourage graduates to take up careers in human rights work in civil society organisations, governments and the public sector and business » To develop analytical expertise in human rights perspectives, contexts and organisations » To evaluate and apply this knowledge to different cases and practices » To develop programmes of action and policies as appropriate » To compare analytically human rights practice across different cultures and nation-states, recognising that interpretations and practices vary in different regions of the world. Entry requirements Applications are invited from individuals who have: » a good honours degree (bachelor s degree or e) from an approved university or college in a related field of social sciences and/or relevant professional experience » and documented English language qualifications (if English is not their first language). The application deadline for Norwegian applicants is not yet decided for 2009, but it is expected to be either at the end of 2008 or in the beginning of 2009. For more information visit www.roehampton.ac.uk/admissions/erasmusmundus/hrp Contact person: Hildegunn.Bruland@sv.uit.no, telephone +47 77 64 42 74


UNIVERSITETETSENTER FOR SAMISKE STUDIER

Samiske jusstudenter

ATTRAKTIVE. Med jussbakgrunn og kjennskap til det samiske språket er man meget attraktiv på jobbmarkedet.

Senter for samiske studier | Teorifagsbygget, hus 2 | Telefon: 77 64 55 10 | www.sami.uit.no

Hva vil du bli når du blir stor? – Jeg skal bli en viktig mann i byen. Eller kanskje bygdekonge. Men nå er jeg jusstudent.

” Det er lett å bevare sin samiske identitet i Tromsø.

Det skorter ikke på humør eller glimt i øyet når man treffer de tre samiske jusstudentene Ol Johan Gaup, Aila Biret Selfors og Martin Arneng Varsi. Alle tre har de valgt å reise til Tromsø for å ta utdannelsen sin ved Det juridiske fakultet. — Vi valgte å reise hit fordi vi hadde hørt så mye fint om studentmiljøet i Tromsø, bekrefter de. — I tillegg er det ikke så langt hjemmefra, noe som også var en klar faktor når jeg skulle velge lærested, sier Martin. Alle tre er skjønt enig om at Tromsø svarer til forventingene på alle måter.

— Ikke bare er det et generelt godt studentmiljø, men det samiske miljøet blant studentene er også unikt, sier Ol Johan, tidligere leder av den samisk studentforeningen i Tromsø. Det er Aila og Martin helt enig i, — Mens man i andre byer kanskje forsvinner litt i mengden er det lett å bevare sin samiske identitet i Tromsø.

En master i urfolksstudiet gir deg mye mer enn økt kunnskap om et dagsaktuelt tema. Du får et møte med hele verden hver dag.

Minoriteten på minoritetsstudiet Aslaug er den eneste norske studenten på sitt kull. Det ser hun bare som en positiv utfordring: — Ved å gå på et studie med mennesker Aslaug Kleppe Lyngra fra alle verdensdeler, får en ekstra kunnskap utenom det faglige, i tillegg til et nettverk over hele verden en kan reise og besøke, sier hun. Naturlig nok blir kommunikasjonsspråket engelsk, noe Aslaug mener gir henne et fortrinn. — Undervisningen og all kommunikasjon i den forbindelse går på engelsk. I tillegg skriver jeg oppgaven min på engelsk, noe som er svært fordel-

Et viktig valg Jusstudiet i Tromsø skiller seg ut ved å ha et særskilt urfolksperspektiv. For eksempel skal man ha

samerett i 4. avdeling, og det legges opp til at man kan skrive master i urfolksrett. — Urfolksperspektivet var kanskje ikke avgjørende for at jeg valgte Tromsø, men det er absolutt en interessant del av studiet, smiler Aila. Jusstudentene er veldig opptatt av at det trengs flere samiske studenter til jusstudiet. — Ikke bare er du så godt som garantert jobb etterpå, da det er enorm etterspørsel etter kombinasjonen samiskspråklig og jurist, men du blir også en del av et godt samisk studentmiljø, avslutter Ol Johan.

Hele verden i en master

Aslaug Kleppe Lyngra fra Andøya i Vesterålen bestemte seg for å prøve en annerledes master etter endt bachelor i sosial antropologi. Det har hun ikke angret på: — Under et utvekslingsopphold i Canada tok jeg noen emner som handlet om situasjonen til urfolk, og jeg innså at dette var noe jeg interesserte meg veldig for. En master i urfolksstudier ble derfor et naturlig valg, smiler hun.

54 INN’08

aktig når en skal ut og søke jobb. Hun har likevel ikke helt bestemt seg for veien videre. — Masteren gir en unik kombinasjon av fag innenfor det spesifikke emnet ”urfolk”. Dermed åpner det seg en mengde muligheter når jeg er ferdig med oppgaven min. Det eneste jeg er ganske sikker på er at jeg vil til utlandet, avslutter hun.

Master i urfolksstudiet » »

Internasjonal tverrfaglig master med hovedfokus på urfolk. Et samarbeid mellom de samfunnsvitenskapelige, humanistiske og det juridiske fakultetene sammen med Senter for samiske studier.


UNIVERSITETETDET JURIDISK FAKULTET

PRAKTISK PERSPEKTIV. Gjennom å engasjere seg i Jusshjelpa får man praktisert det man ellers bare leser om.

Studenter hjelper Jusshjelpa er en studentdrevet organisasjon med en klar sosial profil. De tilbyr nemlig gratis juristhjelp til folk i hele NordNorge. — Vi hjelper folk som ikke har råd til å betale for en advokat. Det er viktig for oss at det vi gjør har en velferdsmessig betydning, sier Ingvild Jørgensen, daglig leder for Jusshjelpa i Nord-Norge. Studenter viktig En av de viktigste målgruppen for jusshjelpa er andre studenter: — Det er mange studenter som er leie- og arbeidstakere for første gang. De sakene vi tar på oss kan handle om depositumskonflikter og at huseier ikke var fornøyd med trappevasken. Mange av sakene hadde nok aldri kommet til oss om folk var flinkere til å skrive kontrakter hvor ansvar og forpliktelser var presisert, forklarer Jørgensen. De sakene Jusshjelpa har flest av er innenfor familierett, med skilsmisser på førsteplass. — Vi behandler i gjennomsnitt mellom 2000

og 2500 saker i året. Tjue studenter er ansatt og arbeider ved siden av studiene. Man bestemmer selv når man vil jobbe, men med studier ved siden av blir det nok mange seine kvelder, sier Jørgensen. En 40% stilling ved siden av studiene kan høres slitsomt ut, men Jørgensen presiserer at dette lønner seg på mer enn én måte: — Denne jobben gir deg et unikt praktisk perspektiv på det å arbeide som jurist. Vi forholder oss til reelle problemer og reelle klienter.

” Denne jobben gir deg et unikt praktisk perspektiv.

Populært tilbud Interessen for Jusshjelpa er stor. Jørgensen forteller at de akkurat har ansatt åtte nye jusshjelpere, men at de hadde så mye som nitten søkere. — Det viktigste er likevel at man kan hjelpe folk. Det handler jo om å ha et sosialt engasjement, og Jusshjelpa er et perfekt sted for å få utløp for det, avslutter Jørgensen entusiastisk.

Spør du Annikken Steinbakk, studiekonsulent ved Juridisk Fakultet, om hva som gjør jussutdanningen i Tromsø spesiell, svarer hun raskt: —Først og fremst er vi et lite fakultet, hvor det er kort vei mellom foreleser og student. Ettersom vi er så små, ser vi kanskje den enkelte litt lettere enn ved større fakultet. Steinbakk kan fortelle at nye jusstudenter blir møtt med en suveren fadderordning, hvor etablerte studenter tar i mot de nye. Fadderne organiserer diverse sosiale aktiviteter, som er en flott mulighet for å bli kjent med både byen og andre ferske studenter. — For mange er det første gang de er i Tromsø, og fadderordningen vår er en god start på oppholdet. For Steinbakk er det viktig å framheve hva som gjør jussutdanningen her i Tromsø unik i forhold til jussutdanningen ellers i landet. — Som eneste jussutdanning sender vi alle studentene ut i obligatorisk praksis på fjerde avdeling. Våre praksisplasser er hos advokater, ved domstoler, offentlige etater og lignende. Praksisen gir en viktig erfaring, fordi man ser hvordan jussen utøves i det virkelige liv. De som takker ja til å ha våre studenter i praksis hos seg, får klare retningslinjer; de skal delta i og bidra til den juridiske virksomhet som utøves ved praksisstedet, ikke bare koke kaffe og kopiere. — Det er ikke tvil om at samtlige jussutdanninger i Norge er gode, men jeg tror den måten vi har lagt opp undervisningsløpet på er den beste. Utdanner du deg i Tromsø får du, gjennom obligatoriske arbeidskrav, hele tiden delmål som du arbeider med på veien mot ferdigutdannet jurist, avslutter Steinbakk. INN’08 55

Det Juridiske fakultet |Teorifagsbygget, hus 4| Telefon: 77 64 41 97 | uit.no/jus

studenter

Juridisk fakultet


Norges fiskerihøgskole | NFH-bygget | Telefon: 77 64 60 00 | nfh.uit.no

UNIVERSITETETFAG UNIVERSITETETNORGES FISKERIHØGSKOLE

Utdanning me Studerer du ved Norges Fiskerihøgskole (NFH) ligger mulighetene foran deg. Og det er ikke et krav at du må kunne sløye en fisk for å passe inn. — Det er mange vrangforestillinger om at man utdanner seg til å bli fisker om man går på NFH. Det er helt feil. Vi utdanner de som driver med produktutvikling og de som sitter i de administrative stillingene. Da må man ha kunnskaper om råvarer og marinbiologi, men også om markedsføring, ledelse og økonomi, forteller Henrik Romsaas studiekonsulent på NFH.

fiskerinæring finner man fiskerikandidater, fortsetter Romsaas. — Det er nesten et problem for oss at studentene våre er så attraktive på arbeidsmarkedet, fordi arbeidsgiverne puster dem i nakken før de er ferdig med avsluttende eksamen, forteller han med et smil. I snitt har 80 % av fiskehelsekandidatene jobb to måneder før avsluttende eksamen.

Det blå universitetet Det er tydelig at kunnskapene man får av å studere ved NFH er nyttige i arbeidslivet. I svært mange selskaper av en viss størrelse innen norsk

En fot innenfor Trine Lise Heimkjær er koordinator for NFHs praksisordning: Internship. Hun forteller at ordningen er et prøveprosjekt hvor studenter får

56 INN’08

muligheten til å prøve seg i arbeidslivet. — Tanken bak ordningen er at studentene skal få anvende kunnskapen de har i en reell jobbsitusjon. Vi utarbeider en jobbutlysning i samarbeid med bedriften, og studentene må søke på praksisplassen akkurat som til en vanlig arbeidsplass, forteller hun. Tilbakemeldinger fra studentene tyder på at de lærer utrolig mye av å ha praksis hos en bedrift. — Samtidig er vi opptatt av at kunnskapsoverføringen skal gå begge veier. Vi som universitet skal være en leverandør av kunnskap ut til bedrifter i Nord-Norge, og f


” Arbeidsgiverne puster studentene i nakken før de er ferdig med avsluttende eksamen. MARIN BIOTEKNOLOGI. En spennende blanding av realfag, økonomi, kommersialisering, marin bioprospektering og bioteknologi.

ed muligheter f studentene tar med seg kunnskap fra bedriftene tilbake i undervisningssituasjonen, fortsetter Heimkjær. Mange muligheter Siden 1972 er 1300 kandidater uteksaminert fra skolen, hvorav nesten 600 er fiskerikandidater. Birthe Vang er en av dem. Birthe har fullført sin mastergrad i fiskerifag med spesialisering i marine næringsmidler og har deltatt på høgskolens Internshipordning. Hun arbeider fremdeles i bedriften hun hadde praksis hos. — Jeg hadde hørt mye bra om NFH, dessuten visste jeg ikke nøyaktig hva jeg ville. Utdanningen de første tre årene er veldig bred; man lærer alt fra økonomi, samfunnsfag og teknologifag til biologi, så etter endt bachelorgrad ligger mange

muligheter åpne, forteller Birthe om hvorfor hun valgte å ta en bachelor i fiskerifag. — Utfordringene i fiskerinæringen fiskerinæringen er tverrfaglige, og derfor er det viktig at våre kandidater har tverrfaglig kunnskap, skyter Romsaas inn. Beste kvinne — På mastergraden spesialiserer man seg, og da har man et bedre grunnlag for å vite hva det er man vil drive med, sier Birthe, som skrev en oppgave om kvalitet på oppdrettstorsk. For det vant hun Kvinnforsk sin pris for beste masteroppgave skrevet av en kvinnelig student ved Universitetet i Tromsø. Nå forsker hun på krepsdyret raudåte i det forskningsbaserte selskapet Calanus AS. — Jeg hadde Internship hos Calanus hvor jeg arbeidet med lab-analyser av næringsstoffer og

egenskaper hos raudåte, og etter det fikk jeg en prosjektstilling for å fortsette arbeidet mitt, forteller Birthe. Hun er veldig fornøyd med å ha fått jobb innenfor forskning på marine ressurser. Gode framtidsutsikter Hva hun skal jobbe med i framtiden er ikke Birthe helt sikker på enda. I første omgang skal hun fullføre prosjektstillingen sin hos Calanus. Med tiden håper hun på en stipendiatstilling ved NFH. — Det finnes mange muligheter med en utdannelse fra NFH i ryggen. Jeg vet ikke hva det blir til slutt, men det blir i hvert fall noe innen forskning på nye marine ressurser, avslutter Birthe før hun returnerer til lab’en og analyserer videre.

INN’08 57


UNIVERSITETETFARMASI

” Det vil blant annet være en velkomstfest for de nye studentene arrangert av fadderne.

Institutt for farmasi | Farmasi-bygget | Telefon: 77 64 61 50 | uit.no/farmasi

En kur mot kjedsomhet Foreningen for farmasistudenter, Placebo, er en av de mest aktive og kreative på universitetsområde. Leder og farmasistudent Maja Nesjan ser frem til å ta imot nye farmasistudenter og håper flest mulig engasjerer seg i foreningen. — Som ny student på farmasi blir man tidlig invitert til å delta i mange sosiale begivenheter, forteller hun. — Placebo har en rekke tradisjoner som involverer nye studenter. Den viktigste er dåpen som foregår hver september. Jeg kan ikke røpe hva den går ut på siden det er en overraskelse og en intern hemmelighet, men jeg kan garantere at det blir gøy, smiler hun. Hun forteller videre at Placebo også er aktive under Fadderuken. — Under fadderuken har vi en egen farmasiuke med mange spennende aktiviteter. Det vil blant annet være en velkomstfest for de nye studentene arrangert av fadderne. Nesjan opplyser at på farmasi er det alltid 3. årsstudentene som er faddere. Til høsten vil dette inkludere henne. — Jeg gleder meg stort til å være fadder å vise nye studenter rundt på instituttet og i byen, sier hun. Faglig fokus I tillegg til mange sosiale arrangementer arrange58 INN’08

rer også Placebo egne fagdager. — Dette er noe vi har begynt med nylig, sier Nesjan. — Et av målene er at det skal være foredrag om et tema som kan være interessant for alle kullene. På den første fagdagen i fjor hadde vi sårbehandling og sårskader som tema, med mange og gode foredragsholdere. Vi har også samarbeidet med Alliance Apotek i forbindelse med noen av disse arrangementene. Nesjan understreker likevel at Placebo først og fremst er en sosial forening. — Hvert år arrangerer vi flere fester, sammenkomster og lignende. I tillegg til dåpen i september har vi et nyttårsball i januar, vi har 17. mai-frokost, temafester og en rekke andre sosiale arrangementer. Noe av dette er ikke bare for farmasistudenter, på nyttårsballet kan alle deltakerne ha med seg følge. Hun understreker at alle arrangementer i regi av Placebo, både sosiale og faglige, er frivillige. Men selvsagt anbefaler hun nye studenter å være aktive i foreningen.

— Man vil få en veldig morsom og interessant tid på farmasi hvis man engasjerer seg i Placebo, avslutter hun.

Placebo » Forening for farmasistudenter ved UiT. » Arrangerer fester, dåp for nye studenter, nyttårsball, 17. mai frokost og en rekke andre sosiale begivenheter » Arrangerer fagdager om forskjellige temaer som skal være av interesse for alle studentene ved instituttet. » Har per i dag rundt 70 medlemmer. » Medlemskap koster kr 150 pr studieår. » Undergruppe av Nopsa. (Norwegian Pharmaceutical Students Association) » Nettside: www.placeboweb.org » Eget medlemsblad, Placeboeffekten, kommer ut tre ganger i året.


Fadderfikserne

UNIVERSITETETDET MEDISINSKE FAKULTET

Fadderordningen » Alle fakulteter og avdelinger stiller med faddere. » Alle som begynner på Universitetet og Høgskolen kan bli med i en faddergruppe. » Faddergruppene stiller med en rekke sosiale tiltak i forbindelse med Debutuka. For eksempel lysløype (den uoffisielle touren i Tromsøs uteliv), dåp (innhold hemmelig) og mye annet. » Det vil være cirka 12 studenter per faddergruppe på det medisinske fakultetet.

Skal du begynne ved Det medisinske fakultet (MH) til høsten? Trenger du hjelp til å bli kjent med byen, Universitetet eller andre studenter? Fadderordningen ved MH kan fikse alle dine problemer.

Møteplass Alle fire deltok selv i faddergrupper da de begynte på universitetet. De nevner alle sine egne erfaringer som grunnen til at de selv stiller som faddere. — Jeg vil være fadder fordi det er en ypperlig måte å bli kjent med nye folk på, sier Alexander. De andre nik- VENTER PÅ DEG. Til høsten skal blant annet disse fire hjelpe nye studenter å finne seg til rette. ker bekreftende. — I tillegg har jeg også lyst til å være med å gi skjellige deler av landet. Ingen av dem hadde stor før jeg følte at jeg kjente en del folk her. Det som de nye studentene en like positiv start på studiene kjennskap til byen eller miljøet før de flyttet hit, og er så fint med denne ordningen er at den fungerer som det jeg fikk i fjor, skyter Helge inn. De underhadde derfor stor nytte av fadderordningen. Mari som en sosial kickstart. Når man flytter til en ny streker likevel at det viktigste med faddergruppene flyttet til Tromsø fra Steinkjer i fjor høst by uten å kjenne noen kan det hende man trenger er at de som skal gå på samme kull blir kjent med — Jeg kjente ingen her oppe da jeg først flytet lite spark bak for å tørre å møte nye mennesker, hverandre. tet hit. I faddergruppen møtte jeg folk som var sier han. — De man er mest sammen med er jo de som i samme situasjon og skulle begynne på samme — Er man helt ny og ukjent i Tromsø vil man går på samme kull som en selv, konstaterer Mari. studie. Haarr nikker bekreftende bli kjent med noen i løpet av de første dagene, det De kommende fadderne kommer alle fra for— Jeg tror ikke det tok mer enn en liten uke garanterer vi, avslutter Alexander. INN’08 59

Det medisinske fakultet | MH-bygget | Telefon: 77 64 46 10 | uit.no/medfak

Ved kantinen på Det medisinske fakultet sitter fire studenter som skal være faddere til høsten. Mari Kaspersen, Helge Haarr, Alexander Karlsen og Caroline Mikalsen er alle snart ferdig med første året ved Det medisinske fakultet. De ser fram til fadderuken og gleder seg til å ønske nye studenter velkommen. Alexander Karlsen er fadderansvarlig ved fakultetet til høsten og lover de nyankomne et morsomt møte med Tromsøs studentliv — Det er en rekke sosiale begivenheter som foregår hver høst, både i fadderuken og etterpå. I Uka skal vi ha dåp for de nye studentene, i tillegg til lysløype og rebusløp for å bli kjent med henholdsvis byen og universitetsområdet. Senere på høsten er det oktoberfest og selvfølgelig også en rekke mindre høytidelige arrangementer, smiler han.


UNIVERSITETETODONTOLOGI

Institutt for klinisk odontologi | Odontologi-bygget | Telefon: 77 64 91 00 | uit.no/odontologi

MODERNE. Tannlegestudiet holder til i nye lokaler med det nyeste innen utstyr.

Trivelige tannleger Tannlegestudentene regjerer på toppen av universitetsområdet i et flunkende nytt bygg. Både studenter og forelesere berømmer så vel bygget som instituttet.

Institutt for klinisk Odontologi »

» » »

Odontologi og medisin har felles undervisning de første tre semestrene, underlagt MH Odontologistudenter er dermed en aktiv del av fadderordningen på MH Klinikken på instituttet er helt ny, med topp moderne utstyr. Instituttet har en ordning som innebærer at alle tannlegestudenter skal ut i praksis i 7. semester. Dette er en ordning som er særegen for tannlegeutdanningen i Tromsø.

60 INN’08

Professor Harald Eriksen er full av lovord om tannlegeutdanningen i Tromsø. — Tannlegestudiene er et veldig bra studium, på et allsidig og spennende universitet. Vi har nye lokaler, moderne utstyr i tillegg til en veldig god praksisordning. Eriksen fremhever også det gode og internasjonale læringsmiljøet. — På institutt for odontologi har vi ansatte fra en rekke forskjellige land, inkludert Finland, Brasil og Russland. Dette er absolutt med på å styrke mangfoldet og gjør også at studentene får god trening i å diskutere faglige spørsmål på engelsk, noe som er en klar fordel når man skal ut i yrkeslivet. Fornøyde studenter Ann-Iren Solli og Morten Øye er begge i sitt første år på klinikken ved Institutt for odontologi og de er veldig fornøyde med studieopplegget. — Alt utstyret her er nytt og moderne, det gir stor studiemotivasjon og mye praktisk erfaring, sier Solli. Øye er enig. — Vi studenter er veldig fornøyde og heldige som får ta i bruk dette bygget, både hva gjelder utstyr og andre fasiliteter. Jeg er veldig glad for at jeg fikk plass ved tannlegeutdanningen i Tromsø. Studieopplegget og læringsmiljøet her er praktisk rettet og sikrer oss masse relevant kompetanse, sier

Øye. Han berømmer særlig universitetets praksisordning. — Hele 7. semester skal vi være ute i praksis ved en tannklinikk som Universitetet hjelper oss å finne. Dette kommer til å gi oss et fortrinn, både i forhold til utdannelse og senere karriere, sier han. Høy trivsel I tillegg til godt studieopplegg og utstyr er studentmiljøet et godt argument for å ta sin tannlegeutdannelse i Tromsø. Andreas Larsen er også student ved odontologisk institutt og meget fornøyd med miljøet og byen. — Når man ankommer byen er det felles fadderordning med medisinstudentene, etter hvert er det også egne arrangementer for odontologi, for eksempel hytteturer, sier han. — Hvert år arrangeres også Odontologiske Leker (OL), hvor man har mulighet til å reise og møte studenter fra andre byer sammen med andre fra Tromsø. Neste gang skal lekene avholdes i Reykjavik, en by jeg ser frem til å besøke, smiler han. Larsen kan følgelig anbefale institutt for odontologi på det varmeste. — Jeg tror jeg snakker på vegne av de fleste når jeg sier at vi trives med byen, studiet og miljøet, avslutter han.


Foto: Bård Løken

Nordlys kan oppleves nesten annenhver dag i vinterhalvåret.


UNIVERSITETETMATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET

Forskning i friluft Å studere realfag i Tromsø kan gi en unik mulighet til kombinere forskning med sosialt liv og friluftsliv. Stipendiat ved Institutt for geologi, Anders Romundset og Silje Kristin Jenssen, mastergradstudent i biologi, er gode eksempler på dette.

Det Matematisk-naturvitenskapelige fakultet | Mat-Nat-bygget | Telefon: 77 64 40 01 | uit.no/matnat

Som geologistudent, og senere i sin stipendiatstilling, har Romundset fått muligheten til å besøke mange forskjellige steder. Han har blant annet bodd to år på Svalbard, noe som slett ikke er uvanlig for geologistudenter. — Alle geologistudenter i Tromsø får tilbud om å bo på Svalbard i kortere eller lengre perioder. — Selve faget geologi legger i stor grad opp til reising, ettersom vi studerer jorden, er vi jo også avhengige av å se den, smiler Romundset. I tillegg til opphold på Svalbard og jevnlige turer til Finmark har han også vært på feltkurs i blant annet Argentina og Utah. — Innenfor geologi er det veldig enkelt å få stipend til å reise på feltkurs eller andre arrangementer med faglig innhold, det finnes en rekke støtteordninger man kan benytte seg av, sier han. Sosialt og aktivt I følge Romundset er de mange friluftsmulighetene og det gode studentmiljøet de beste argumentene for å begynne på realfag generelt og geologi spesielt. — Alle kursene starter med et feltkurs som gjerne varer en ukes tid. Disse turene er kjempe-

62 INN’08

viktige for å lære og forstå geologi, sier han. — I tillegg blir studentene mye bedre kjent med hverandre på slike turer. Feltkursene er derfor viktige både faglig og sosialt. Videre kan han fortelle om de mange mulighetene for et aktivt friluftsliv. — Når jeg jobber utendørs, bruker jeg både ski og snøscooter. En av de beste tingene ved jobben min er at jeg får tilbrakt mye tid utendørs, som geolog er man mer eller mindre nødt til å være glad i naturen. Han understreker også at dette ikke er noe som er spesielt for geologi. — Det er mange av de andre realfagene hvor man også får tilbringe mye tid ute i friluft. På biologi har de også mange feltkurs. Der vet jeg at det finnes aktive dykkere og andre friluftsentusiaster. Romundset kan følgelig anbefale Tromsø, både på grunn av det faglige og det sosiale miljøet, og på grunn av naturen. — Er man sosial og glad i friluftsliv tror jeg man vil like seg veldig godt i Tromsø, enten man studerer geologi, biologi eller noe annet, forsikrer han. Unikt studie At det ikke bare er på geologi man drar på feltkurs

kan biologistudent Silje Kristin Jenssen bekrefte. Hun går siste året på mastergrad og har nettopp ankommet Tromsø etter en to ukers ekspedisjon på Svalbard. — Her i Tromsø er studieløpet lagt opp slik at man kan bruke mye tid i friluft, sier hun. — Allerede første året arrangerer instituttet turer og ekskursjoner, disse turene er veldig lærerike fordi vi får mye praktisk erfaring. — I tillegg får man i løpet av bachelorgraden mulighet til å bo et år på Svalbard, hvilket gir fantastiske minner og erfaringer. I likhet med Romundset vektlegger også Jenssen det sosiale med disse turene. — Det var på de første ekskursjonene jeg ble kjent med de andre på kullet. Hun understreker likevel at det viktigste med turene er det gode faglige opplegget. — I motsetning til andre norske universiteter tilbyr Tromsø en praktisk rettet tilnærming til faget. På turene er det studentene som gjør mesteparten av det praktiske arbeidet, da lærer man også mer, avslutter hun.


ALLSIDIG. Som student ved Det matematiske-naturvitenskapelige fakultet har du mulighet til å delta i en rekke sosiale aktiviteter.

Rikt realfagsmiljø Som ny realfagstudent har man muligheten til å delta i en rekke sosiale begivenheter. Enten man liker fester, filmer eller isbading kan man finne likesinnede på fakultetet.

Foreninga Foreninga er åpen for alle på realfag, Frysepunktet er åpen for alle. » Arrangerer en rekke sosiale sammenkomster, både fester, hytteturer og lignende. Høstens første begivenhet er immatrikuleringsfesten, for nye studenter, 6. september, Billettsalget til festen starter under Debutuka, nye studenter har førsterett på billetter. » Foreninga på nett: student.uit.no/foreninga » Frysepunktet annonserer på fakultetstavla, og har mailadresse: frysepunktet@hotmail. com »

Realfagstudentenes egen forening har det passende navnet Foreninga, og den er garantist for at studentene får et positivt møte med studentmiljøet i Tromsø. Christian O'Cadiz Gustad er påtroppende leder av Foreninga, godt flankert av styremedlemmene Selene Sollie og Anders Kristiansen. De kan alle love nye studenter på Det naturvitenskapelige matematiske fakultet et begivenhetsrikt år i regi av Foreninga. — I tillegg til velkomstfest for nye studenter i fadderuken, har vi jevnlig ulike arrangementer gjennom hele året, sier Gustad. Sosialt mangfold Sollie understreker at hensikten med Foreninga er å gi et sosialt tilbud til flest mulig studenter. — Vi er veldig opptatt av å tilby studentene et bredt spekter av arrangementer. Vi arrangerer derfor hyttetur i høstsemesteret og filmkvelder hver onsdag. I fjor arrangerte vi for eksempel også juleverksted, halloweenfest og julebord. — Vi er med andre ord en allsidig forening som mange kan føle seg hjemme i, skyter Gustad inn. Anders Kristiansen er veteran i Foreninga, og tidligere leder. Han forteller at den oppsto på grunn av behovet for en felles realfagforening. — Før hadde alle instituttene hver sin forening. Jeg synes det blir et mer spennende og nyansert sosialt miljø når vi har en større forening med

studenter som har varierte faglige bakgrunner. — Deltar man på arrangementer i regi av Foreninga blir man kjent med folk fra mange forskjellige studier, sier han. Det siste er de tre oppmøtte et godt eksempel på, de studerer henholdsvis matematikk, biologi og romfysikk. Kaldt miljø På realfag eksisterer det også et mer ekstremt tilbud til de skikkelige hardføre studentene. Simon Løvås studerer romfysikk og er en av studentene bak isbadeforeningen Frysepunkt. — Vi er en ganske nystartet forening, kan han fortelle. — Vi begynte å bade i august og stiftet foreningen i desember, vi er foreløpig ikke så mange medlemmer så det er fritt frem for alle som vil være med. Han forteller også at målet er å få til et bad i uken. — Vi pleier å avtale et tidspunkt og annonsere dette på fakultetstavlen, da er det fritt oppmøte for alle interesserte, sier han. Han er også nøye med å understreke at selv om foreningen foreløpig består av realfagstudenter er den åpen for alle som er interesserte. — Det eneste kriteriet for å være med i Frysepunkt er at du greier å bade i iskaldt vann midtvinters, forsikrer Løvås smilende.

” Deltar man på arrangementer i regi av Foreninga blir man kjent med folk fra mange forskjellige studier. INN’08 63


PREMIERE 4. SEPTEMBER 2008

SPILLEPERIODE: 4. SEPTEMBER – 11. OKTOBER STUDENTRABATT KR 150,- / BILLETTER I SALG NÅ!

WWW.HT.TR.NO

INN'08  

Informasjonsavisa for studentbyen Tromsø