Page 1

ALERIS

MAGASIN TEMA: ELDREOMSORG

Borte bra - Uranienborghjemmet best TEMA: ALLERGI

Bli kvitt allergiplagene med vaksinasjon hos Aleris TEMA: OVERVEKT

Beate str책ler i ny kropp

PORTRETT: ANNE LISE RYEL Kraftig stemme for kreftsaken 1


Psykisk omsorg lønner seg I 2013 har tjenestetilbudet innen rus og psykiatri vært i fokus. Mange er nok ikke klar over at Aleris til enhver tid har i overkant av 120 krevende brukere i våre bofellesskap. Personene i denne gruppen passer ikke inn i noen av de vanlige helse- og omsorgstilbudene. De er gjerne ikke syke nok til å være i spesialisthelsetjenesten, passer ikke inn i et kommunalt omsorgstilbud rettet mot flere, men kan heller ikke bo og leve uten betydelig oppfølging og kontroll. Noen kan utgjøre en fare for seg selv eller sine omgivelser. Det kan også være personer som er under prøveløslatelse fra forvaring og trenger spesialiserte tilbud for gradvis å kunne etablere seg i samfunnet igjen. I Aleris er vi opptatt av å tenke helhetlige og skreddersydde helse- og omsorgstjenester som er tilrettelagt rundt den enkeltes behov. Med et slikt behandlingsopplegg rundt krevende brukere, ser vi at også de kan fungere godt ut fra sine forutsetninger, delta på aktivitetstilbud og oppleve mestring og et godt liv. God rus- og psykisk omsorg gjør at de mest krevende brukerne får mindre befatning med spesialisthelsetjenesten, politi og rettsvesen. Grunnmuren i god rus- og psykisk omsorg er et godt og mangfoldig barnevernstilbud. Et godt barnevern gir barn og ungdom med rus- og psykiatriproblematikk et bedre grunnlag for å klare seg over i et selvstendig voksenliv med et mindre bistandsbehov. Å satse på barnevern, rus- og psykisk omsorg tjener dermed både samfunnet, pårørende og familie og ikke minst menneskene det gjelder. Mitt ønske for 2014 er derfor at flere med utfordringer innen rus og psykisk helse får mulighet til et godt liv ut i fra sine forutsetninger – hos Aleris, i statlige eller kommunale tilbud.

Liselott Kilaas, adm. dir. Aleris 2

INNHOLD 04 Borte bra - Uranienborghjemmet best Eldreomsorg

06 Slår et slag for kunnskap og kompetanse Eldreomsorg

08 Beate stråler i ny kropp Overvekt

14 Kraftig stemme for kreftsaken

Portrett: Anne Lise Ryel

20 Bli kvitt allergiplagene med

vaksinasjon hos Aleris Allergi

22 Avlastning: Når foreldre og barn trenger en pause Fysisk og psykisk helse

28 Satser på samfunnsansvar med FN

Samfunnsansvar

Aleris magasin utgis av Aleris AS, Norges største private aktør innen helse og omsorg. www.aleris.no Redaktør og ansvarlig utgiver: Liselott Kilaas


3


BEBOER: Trude Nordahl Larsen (77), har bodd på sykehjemmet i 4,5 år og kunne ikke tenke seg et skjønnere sted å være.

Borte bra - Uranienborghjemmet best I sommer overtok Aleris driften av Uranienborghjemmet i Oslo. Siden da har mye blitt forandret og forbedret, og både beboere, medarbeidere og ledelsen er fornøyde. TEKST OG FOTO: VEGARD STOREBRÅTEN ØYE

4


Midt på Majorstuen i bydel Frogner i Oslo ligger Uranienborghjemmet. Når du går inn hovedinngangen møtes du av Aleris sin logo. Aleris Omsorg vant nemlig Oslo kommunes anbudskonkurranse denne våren, og overtok driften 3. juni 2013. – Vi er utrolig stolte av Uranienborghjemmet. Det ligger sentralt, er nyoppusset og moderne og vi har en fantastisk stab med flinke og positive medarbeidere, sier daglig leder Monica Hagen Danielsen på Uranienborghjemmet. Her finner man ingen korridorpasienter. Alle beboerne har egne rom med bad. Forandring fryder Siden Aleris overtok driften har mye skjedd. De har blant annet fått økt lege- og fysioterapeutstilling, fått egen fagleder, en ekstra teamleder, en ekstra aktivitør og egen vaktmester. – Dette er veldig positive og merkbare forandringer som gir bedre kvalitet. Vårt hovedfokus er til enhver tid beboerne, samt skape engasjement blant medarbeiderne. Det har bare blitt bedre med Aleris på laget, sier Hagen Danielsen. Tidligere var det klager på maten. Nå har de fått ny matleverandør og klagene forsvant. Det er samtidig mer individuelle tilpasninger. Sykehjemmets kantine har fått nye drivere med fransk kokk og utvidede åpningstider og fått masse positiv respons. I tillegg til deres rikholdige kulturprogram er de også i full gang med planlegging av sykehjemmets første ferietur for beboerne neste år. Viktig kompetanseheving – Jeg gledet meg til Aleris skulle overta, og forventningene er innfridd. Vi er imponert over hvor lett og raskt det er å få ting gjort. Det er stor tilgjengelighet, og i det hele tatt en ryddig og solid driver, sier den daglige lederen. Ansettelsen av en egen fagleder har vist seg å være utrolig viktig og nyttig. –Eldin Hasanagic gjør en fantastisk jobb (se eget intervju). Kompetansehevingen har vært mangelfull her tidligere, men de medarbeidere får nå faglig påfyll i store doser. Nå kurses og undervises staben både internt og eksternt, noe

som sørger for faglig oppdaterte og motiverte medarbeidere. Kompetansehevingen er alfa og omega for en god drift, sier Monica Hagen Danielsen. Hun opplyser også at rekrutteringen er god. – Vi har aldri mottatt så mange søknader og henvendelser som nå, sier Hagen Danielsen. Sitt nye hjem Også medarbeiderne er storfornøyd etter at Aleris overtok Uranienborghjemmet. – Jeg stortrives her. Dette er en arbeidsplass med flotte kollegaer og hyggelige beboere, noe som skaper et godt og givende miljø, sier hjelpepleier Kristin Wien. Hun har med kaffe og kaker, og setter seg ned sammen med beboer Trude Nordahl Larsen (77 år), som har bodd på sykehjemmet i 4,5 år. På dagligstuen sitter latteren løst mellom de to, og snakker om alt fra kjendissladder til været. – Jeg har selv valgt å være her, og har det helt topp. Dette er mitt nye hjem, og Uranienborghjemmet er et skjønt sted å være. Jeg kunne ikke tenkt meg et bedre sted, sier Nordahl Larsen med et bredt smil om munnen.

Uranienborghjemmet • Uranienborghjemmet ligger på Majorstuen i bydel Frogner i Oslo. • Har 98 langtidsplasser, herav 16 skjermede plasser. • Har 96 årsverk. • Aleris Omsorg ble tildelt driften av Uranienborghjemmet 3. juni 2013. Kontrakten med Sykehjemsetaten i Oslo er på 6+2 år. • Sykehjemmet ble totalrehabilitert i 2006, og fremstår som helt nytt. Aleris Omsorgs virksomheter • Lambertseter Alders- og sykehjem • Søreide Sykehjem • Odinsvei Bosenter • Boganes Sykehjem • Austevoll pleie og omsorgssenter • Uranienborghjemmet • Vestre Nes Omsorgsbolig

5


Slår et slag for kunnskap og kompetanse Fagleder Eldin Hasanagic ved Uranienborghjemmet lever av å gi medarbeidere mer kunnskap og kompetanse, en jobb han synes er svært givende og motiverende. TEKST OG FOTO: VEGARD STOREBRÅTEN ØYE

6


Hvordan vil du beskrive en vanlig dag på jobben? – Det finnes ingen ”vanlig” dag, for hver dag er forskjellig, variert og fleksibel. En gjennomsnittsdag inneholder koordinering av kurs og opplæring, runder på huset for å se hva som rører seg og bli kjent med medarbeidere og beboere, i tillegg til en god del møter, seminarer og oppfølgning mot kommunen. Hvilke prosjekter jobber du med akkurat nå? – Vi har nå mange baller i luften siden Aleris overtok. Blant annet har vi satt i gang en kartleggingsundersøkelse av alle medarbeidere for å få en oversikt over kompetanse og eventuelle ferdigheter som må forbedres. Vi har satt i gang intern undervisning som er veldig etterspurt, i blant annet sykdomslære og førstehjelp. I tillegg styrker vi husets demenskunnskap gjennom refleksjonsgrupper, kurs og seminarer. Samtidig er det et stort og systematisk arbeid for å sørge for at all dokumentasjon er på plass. Hva synes du er mest givende ved jobben? – Det er min mulighet til å hjelpe noen til å bli bedre, kunne videreformidle min medisinskfaglige kompetanse og stimulere til at andre lærer mer. Det gjør meg tilfreds. Kompetansehevingen gir også de ansatte inspirasjon og motivasjon til å jobbe videre, noe som igjen kommer våre beboere til gode. Hva er mest utfordrende? – Daglig er det mange små og store utfordringer. Nå for tiden er manglende faglig kompetanseutvikling gjennom flere år den største utfordringen. Her er det et stort etterslep, og medarbeiderne er sultne på å lære masse. Dette jobber jeg derfor beinhardt med daglig. Hvordan er det å ha Aleris som arbeidsgiver? – Det opplever jeg veldig positivt. Hos Aleris er ressursene på plass, lite byråkrati og korte veier for å løse

problemer. Jeg er veldig fornøyd med å ha en privat aktør som arbeidsgiver som er så opptatt av kvalitet og ikke bare pengene. Selv er jeg veldig opptatt av menneskelige verdier og etikk, og jeg ser det samme gjenspeiles hos Aleris. Det er gledelig og givende. Hva er den største forskjellen på Uranienborghjemmet etter at Aleris overtok? – Det er tilført mange nye krefter og ressurser som har manglet, med blant annet styrket ledergruppe, meg som fagleder og mange støttefunksjoner. Dette bidrar til å kunne drive et velfungerende sykehjem. Samtidig har det skjedd mange småting som blir merkbart sammen, og bidrar til økt trivsel og bedre ivaretakelse for våre beboere og deres pårørende. Hva mener du er de viktigste personlige egenskapene i din stilling? – For det første åpenhet, ærlighet og tilgjengelighet for personale, pårørende og beboere. Videre må man være effektiv og ha evne til å skaffe oversikt.

Fakta Navn: Eldin Hasanagic Alder: 33 år Bosted: Oslo, kommer fra Bosnia-Hercegovina Stilling: Fagleder Uranienborghjemmet Utdannelse: Sykepleier, snart master i verdibasert ledelse. Erfaring: Sykepleier i 11 år ved Oslo universitetssykehus Ullevål innen geriatri og akuttmedisin

7


Beate stråler i ny kropp Etter over 20 år som overvektig valgte Beate å utføre en gastric bypass-operasjon. Nå, to år, over 50 kilo og en fødsel senere, har hverdagen blitt en helt annen. Det markerte Aleris med en ”Bli Ny-dag”. TEKST OG FOTO: VEDIS KRISTINE BORSTAD

8


9


Tidligere i år arrangerte Aleris ”Bli Ny”-konkurranse hvor slankeopererte ble oppfordret til å dele sin slankehistorie. Den heldige vinneren ble 41 år gamle Beate Lill Ekrem fra Hammerfest, som i løpet av to år har hatt et fantastisk vekttap, mye takket være en gastric bypass-operasjon gjort av Aleris. En kald november-fredag var dagen endelig kommet – Beate var på plass i Oslo, klar for sin ”makeover”. Rutinekontroll og frokostmøte Etter å ha startet dagen med blodprøver, gjennomførte Beate en regelmessig kontroll med klinisk ernærings10

fysiolog Ingrid Oldertrøen. Hun er svært imponert over Beates resultater. – Beate veide 106 kilo på operasjonsdagen, og har nå en stabil vekt på 60 kilo. Hun har klart å miste 114% av overvekten sin. Det er rett og slett helt fantastisk, roser Ingrid. Etterpå møtte Beate flere av de ansatte på overvektsklinikken til en hyggelig frokost, før hun ble overlatt til dagens stylist – Cecilie Jevanord. Hun jobber til vanlig med alt fra hårstyling, sminke og garderobeplanlegging, og blir etterhvert en del av Aleris-teamet.

Steg 1: Sminke Stylist Cecilie går straks i gang med å farge og nappe øyenbrynene til Beate. Sammen har de blitt enige om å legge en naturlig hverdagssminke, slik at Beate kan lære noen enkle triks hun kan ta med seg tilbake til den travle hverdagen som småbarnsmor. – Jeg har egentlig alltid vært glad i å sminke meg, men det har blitt nedprioritert de siste årene. Til hverdags pleier jeg for eksempel bare å bruke litt mascara. I dag håper jeg Cecilie kan få meg til å se litt mindre trøtt ut, forteller Beate. Underveis i sminkeprosessen glir


praten tilbake til livet før slankeoperasjonen. For uansett hvor ny Beate blir i dag, gjennomførte hun likevel sitt livs ”makeover” for to år siden. Førti, feit og barnløs «Der satt jeg i sofaen en sen kveld: snart 40 år, feit og barnløs. Det føltes som om alle togene hadde gått, og jeg satt igjen alene på en øde stasjon i ingenmannsland. Jeg følte meg totalt mislykket. Jeg hadde iherdig forsøkt alt av slankekurer for å gå ned i vekt, uten at det hadde gitt varige resultater. I tillegg hadde jeg forsøkt å bli

gravid i like mange år, uten hell det også.» (Utdrag fra Beates blogg, www. beatebarfot.blogspot.no) – Den kvelden i sofaen visste jeg hva jeg måtte gjøre. Tanken hadde vært der i mange år, men det var først nå jeg innså at alt annet var forsøkt og at dette var siste utvei for meg. Jeg bestemte meg raskt for at jeg skulle slankeopereres, og kjente inni meg at dette var riktig avgjørelse. Jeg var 39 og et halvt år og hadde kastet bort mesteparten av livet mitt på å kjempe en håpløs kamp mot kiloene som bare ble flere og flere. Nok var nok. Når avgjørelsen endelig var tatt,

hadde Beate ingen tid å miste. Operasjonen måtte gjennomføres så raskt som mulig. – Jeg var allerede såpass stor at jeg hadde krav på hjelp fra det offentlige. Men der hadde jeg stått på venteliste i flere år, uten å gjøre noe annet enn å vente og vente. Derfor valgte jeg å ta operasjonen privat. Jeg orket ikke å vente lenger. Det valget har ikke Beate angret på. – Aleris har utelukkende gitt meg positive erfaringer. Ikke bare fikk jeg både konsultasjonstime og operasjon raskt, men jeg fikk også tett oppfølging av dyktig personale. Jeg følte 11


hele tiden at det var jeg som hadde kontrollen, og fikk beskjed om at jeg kunne ringe når som helst på døgnet dersom det var noe. Det hele var en veldig betryggende prosess. Dessuten opplevde jeg at Aleris hadde en helt annen holdning til overvektige. Jeg ble møtt med respekt og forståelse, forteller Beate. Etter operasjonen tok det ikke lang tid før resultatene kom. Kiloene forsvant, og bare et halvt år senere stod Beate med en positiv graviditetstest i hånda. Selv om legene riktignok anbefaler slankeopererte å vente et par år før de blir gravide, gikk det heldigvis bra for Beate. Hun har nå en velskapt datter på ett år, og er normalvektig for første gang siden ungdomstiden. – Operasjonen betydde alt for meg, selv det er nesten en underdrivelse. For eksempel kan jeg nå gå på fest uten å føle meg ”i veien”. Tenk at et så lite inngrep kan gjøre så mye med livet! Ny kropp, nye klær En ny, slank kropp fører riktignok med seg noen utfordringer. De er stylist Cecilie godt i gang med å løse. Beate har nå fått en lekker hverdagssminke bestående av pudder, lett øyesminke, blush i kinnene og litt leppefarge. Hun ser slettes ikke trøtt ut lenger! 12

Etter sminken vil Cecilie gi Beate tips til hvordan hun kan kle den nye kroppen. – Mange som har gjennomgått store vekttap kan kanskje oppleve at det kan være litt vanskelig å finne plassen sin i den nye kroppen. Man fortsetter for eksempel gjerne å kjøpe store klær, selv om man egentlig kan gå ned noen størrelser. Kroppen har gjennomgått store forandringer, og det setter sitt preg på garderoben. Derfor handler det om å tørre å forholde seg til den nye kroppen sin, råder Cecilie. Beate får flere tips til hvordan hun burde kle seg, og hva som passer hennes kropp. Blant annet får hun vite at hun kler farger godt, spesielt rødt, grønt og blått. Cecilie råder Beate, og alle andre som skal kjøpe klær, til å finne klær som sitter godt og som føles komfortable. – Dersom du velger noe som føles ukomfortabelt, så syntes det. Derfor bør du alltid velge det du trives i, forteller Cecilie. Siste finish Kronen på verket er å få fikset håret til Beate. Neste post på programmet var derfor en frisørtime hos Sindre Helgesen. Han ga henne en mørkere hårfarge og en litt kortere frisyre. – Beate har fått en varmere tone i håret. Det henter frem fargene hun

har i fjeset, og er med på å gi henne en ekstra glød. Til slutt la jeg inn noen litt lysere striper for å skape spill i håret og gi det hele et naturlig resultat, forteller Sindre. Og mens han har frisert, har Cecilie plukket ut et antrekk hun tror vil kle Beate. Hun tar spent på seg de nye klærne, før hun får se resultatet. Strålende vakker – Wow! Det var en kjempefin kjole! Og så fin frisyre jeg har! Beate er tydeligvis fornøyd med det hun ser i speilet. Hun smiler og stråler i en svart, lekker kjole og høyhælte sko. En spennende dag har nådd høydepunktet, og Beate er ikke i tvil om at det har vært en positiv opplevelse. – Jeg er veldig fornøyd med alt. Jeg er fortsatt meg selv, bare litt stiligere. Frisøren har truffet blink med håret, og Cecilie har virkelig klart å finne en kjole jeg liker – og det på første forsøk! Fra å være ”førti, feit og barnløs”, er Beate nå en strålende vakker småbarnsmor – både på innsiden og utsiden. Les mer om overvektsoperasjoner på www.aleris.no/overvekt


13


Kraftig stemme

Gjennom hele livet har generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, vært opptatt av like muligheter for alle. Nå er det lik behandling for alle kreftpasienter hun brenner for. TEKST: LISBET KIERULF BOTNEN FOTO: APELAND 14


for kreftsaken

15


I 11 år har hun vært kreftpasientenes fremste representant i samfunnet. Hun stiller alltid opp i media til intervjuer eller debatter, hun deler egen krefthistorie, hun snakker med politikere, byråkrater - og ikke minst med vanlige mennesker. Alltid som en varm forsvarer for pasientenes beste. – Den røde tråden i mitt arbeidsliv handler om menneskers rettigheter, og at alle skal ha like muligheter uansett bosted, kjønn og etnisitet. Min bakgrunn innen juss kan jeg bruke til det meste som handler om mennesker, sier Anne Lise Ryel.

men det var det. Ingen snakket om sykdommen, som var forbundet med skam, sier Ryel. Det var kanskje ikke så merkelig at ingen snakket om kreft for 50 år siden hvis man tenker på datidens oppfatning av sykdommen. Lenge rådet forestillingen om at man selv i stor grad var skyld i at man fikk kreft.

Stille i Tromsø De fleste som kjenner Ryel vil nok trekke frem engasjement som hennes fremste egenskap. Selv mener hun det tok litt tid før hun engasjerte seg i samfunnsdebatten. Hun vokste opp i Tromsø, og var som barn rolig og sjenert i mange år. – Jeg var en typisk flink pike som var faglig sterk og god til å tegne, men heller dårlig i idrett. Jeg tror det å ikke være flink i de tingene som er populære, gir en ydmykhet i forhold til hva man kan, sier Ryel. Hun har hatt en rekke tunge stillinger som likestillingsombud og statssekretær i Justisdepartementet, samt flere advokatstillinger. Listen over styreverv, spesielt innen helse, er lang.

løsningen, og man kunne unngå kreft ved mye rå naturlig kost og et sunt levesett. Kreftforskeren Sir Arbuthnot Lane uttalte at ‹‹ingen trenger å få kreft som gidder å undgå den››. NFKB fungerte mest som et propagandakontor for riktig kosthold med budskap som ‹‹styrk din helse, spis litt råkost hver dag›› eller ‹‹mennesket dør ikke – det dreper seg››. Senere ble vitenskapelig forskningsarbeid foreningens hovedmål, og det ble mer fokus på tidlig diagnose og rask behandling. Men lenge var ernæring, opplysning og hygiene tre nøkkelord i norsk sosialpolitikk.

Folkesykdom nummer én Kreft har blitt vår folkesykdom nummer én. Én av tre nordmenn får kreft i løpet av livet. I år feirer Kreftforeningen 75 år. Organisasjonen kan se tilbake på en voldsom medisinsk utvikling, og ikke minst stor forandring i synet på pasientens rolle og velferd. – Da jeg vokste opp snakket man ikke om kreft i det hele tatt. Kanskje døde naboen, og det gikk noen rykter om at personen hadde hatt parykk, 16

Råkost som medisin Da Norsk Forening til kreftens bekjempelse (NFKB) ble stiftet i 1938 var et helhetlig helseideal utgangspunktet. Omkvedet var at kreft kunne bekjempes med kunnskap. Forebygging var

som er vanskelig å dele med andre. Vi må ivareta og se hele mennesket. Vi er ikke A4-mennesker, selv om det står i glamourbladene. Å få kreft gjør noe med deg, sier Ryel. Ryel vet hva hun snakker om. I 2005 opplevde hun selv å få brystkreft. Hun mener det har gitt henne en ekstra dimensjon i arbeidet. – Min historie er bare en av mange, men det er nok en del likhetspunkter med mange andres opplevelser. Det er lett å miste fotfestet når man får en kreftdiagnose. Selv om fornuften sier noe annet, tenker man på hva som kommer til å skje. Det er lett å tenke

Ikke lenger tabu I dag er det en helt annen åpenhet omkring kreft. Det er ikke lenger tabu å snakke om sykdommen, og mange legger ut bilder i sosiale medier av både seg selv og barn som er rammet. Ryel mener det likevel er langt igjen til full åpenhet om sykdommen. – Det er mange elementer ved kreft vi fortsatt ikke snakker om. Mange opplever fysiske plager, for eksempel at de må bruke bleie, får arr på kroppen eller begynner å lukte rart. Sexlivet kan også bli annerledes. Det kan være ting som ikke er synlige,

Avgjørende med rask diagnose Nettopp tidlig diagnostisering er en av Ryels kjernesaker. I 2010 kom en rapport fra Helsetilsynet som slo fast at den aller viktigste risikofaktoren og flaskehalsen for kreftpasienter er forsinkelser i diagnostikk på ulike nivåer. – Det folk er aller mest opptatt av er å få diagnose og behandling raskest mulig. Venter man for lenge påvirker det hele prosessen, men det er også en voldsom psykisk påkjenning å vente på behandling, sier hun. Hvordan kan Aleris og andre private aktører best mulig bidra til å forbedre kreftdiagnostikken? – Først og fremst ved at de eksisterer og tar unna køene. Kapasiteten i det offentlige er ikke alltid tilstrekkelig. Det offentlige burde i langt større grad kjøpe tjenester av private, så lenge det er behov for det. Som pasient bør jeg vite at jeg får den beste behandlingen fortest mulig, uavhengig av om det er offentlig eller privat, sier Ryel. Hun er opptatt av at det er det offentliges ansvar å sørge for best mulig

det verste. Hva vil skje med barnet mitt hvis jeg dør, for eksempel. Hver time man venter på behandling er én time for lenge, mener Ryel.


17


behandling av en folkesykdom, men at dette ansvaret også innebærer at de må utvide avtalene med private, siden kapasiteten i det offentlige er for dårlig. Aleris viser vei Noe av grunnen til at pasienter opplever lang ventetid i det offentlige er dårlig organisering i helsevesenet. Henvisninger og prøver blir sendt rundt til mange forskjellige personer og ulike institusjoner, noe som tar tid. Nå skal det satses på diagnostiske sentra hvor et team av fagfolk jobber sammen med pasienten. – Aleris var tidlig ute med å lage et senter for brystkreft, og har gjort 18

nettopp det det offentlige prøver på nå. Noen ganger klarer private å gjøre ting kjappere og bedre enn det offentlige. Aleris er veldig kompetente. De viser at det faktisk er mulig å samle fagfolk på ett sted. Det offentlige klarer ikke å gjøre dette i stor nok grad, og ikke raskt nok, sier Ryel. Hun mener Aleris har en viktig rolle og plass i samfunnet, spesielt når det gjelder å gi flere likeverdig tilgang til kreftdiagnostikken. PET/CT til folket En viktig del av diagnostiseringen er PET/CT-maskinene. PET-skanneren er en avansert maskin som kan påvise biokjemiske prosesser som indikerer

sykdom. Sammen med CT-bilder som viser anatomiske detaljer, kan man se nøyaktig hvor kreftcellene befinner seg. I Norge finnes det bare seks slike maskiner. Hvordan kan de samlede ressursene i Norge bli utnyttet på en bedre måte slik at flere får tilgang til undersøkelsen? – Det er vanskelig å gi et enkelt svar på det. Dessverre er det en del i helsevesenet som ikke alltid har pasientenes beste i fokus, men heller tenker på sitt eget fagområde. Det gjør at mange pasienter ikke får informasjon om muligheten til å bruke PET/ CT. Mange leger har liten kunnskap om dette, og tror det er veldig dyrt,


mens i realiteten redder PET/CT liv, sier Ryel. Burde vært kø Kreftforeningen prøver å synliggjøre PET/CT gjennom Kreftlinjen, den åpne telefonlinjen både kreftrammede og pårørende kan ringe til. De som ringer får informasjon om at PET/CT finnes, og hva det kan brukes til. Ryel mener det er et paradoks at PET/CT ikke blir utnyttet maksimalt, selv om etterspørselen blant pasientene er stor. – Apparatene som finnes både i det offentlige og det private burde bli brukt mer. Hvorfor er det ikke lange køer for dette, undrer Ryel. Behovet for en PET/CT undersøkelse

vil i alle fall ikke avta fremover så lenge flere og flere får en kreftdiagnose. Vi lever lengre enn før, og jo eldre man blir jo mer øker risikoen for å få kreft. – Det er nå vi ser resultatene av folks livsstil. Det tar kanskje 20 år før man merker konsekvensene av røyking og dårlig kosthold, sier Ryel. Samtidig er det flere som overlever kreft enn tidligere på grunn av bedre og mer individuelt tilpasset medisiner. Fri fra kreft Selv om mye av livet hennes dreier seg om sykdom, er Ryel opptatt av at livet må leves. Nysgjerrigheten på livet har ført henne til over 70 land.

Mange av reisene er gjort sammen med datteren. – Det er viktig å lære mer om verden, og se at det finnes andre løsninger på ting. Det er ikke sikkert vi har svaret på alt her hjemme, sier Ryel. Selv om reiselysten er stor, er ankeret til Nord-Norge fast. Nå har hun akkurat kjøpt seg et bittelite hus med gress på taket på Værøy i Lofoten. Der kan hun nyte den nord-norske naturen hun er så glad i. – Jeg kan ikke fordra å gå på tur i Nordmarka. Der er det så flatt. Jeg vil opp på fjell – jeg vil opp, opp, opp! avslutter Ryel.

19


UTREDNING: Øre-nese-hals-spesialist Oscar Ohene Asante jobber blant annet med allergivaksinering ved Aleris. Her måler han lungefunksjon, som er en del av utredningen i forkant av en allergivaksinasjon.

Bli kvitt allergiplagene med vaksinasjon hos Aleris

Er du en av de som kjenner det tette seg i nesen med en gang bjørken spretter? Det finnes løsninger. Hos Aleris kan du allergivaksinere deg - en behandling som kan redusere og til og med kurere allergiske sykdommer. TEKST OG FOTO: ASTRID HELEN HOLM Det er ennå lenge til pollenallergikerne trenger å begynne å grue seg til pollensesongen. Allikevel er det nå lurt å starte å tenke på vaksinering dersom du er allergisk. Aleris tilbyr nemlig full utredning og allergivaksinering, også kalt hyposensibilisering eller allergenspesifikk immunoterapi, til sine pasienter. Det bør du starte med nå, utenfor pollensesongen. Øre-nese-hals-spesialist Oscar Ohene Asante ved Aleris forteller at det kan være mange fordeler ved å benytte seg av vaksineringstilbudet: 20

- Nesten alle vil merke betydelig reduksjon av symptomer og medikamentbehov, og en stor andel blir helt symptomfrie, sier han. Allergiske symptomer dukker opp når immunsystemet reagerer altfor kraftig på et ufarlig stimuli, eller stoff. - Studier gir holdepunkter for at allergivaksinasjon kan forebygge utvikling av nye allergier, og i tillegg utvikling av astma hos barn med høysnue. Det gir også bedre kontroll på allergiutløst astma. Noen få vil ikke ha effekt av slik behandling, men det er veldig sjelden, fortsetter Oscar

Ohene Asante. Grundig utredning med spesialist Før behandlingen kan settes i gang går alle pasienter gjennom en grundig konsultasjon hos spesialist ved Aleris. - Første konsultasjon er hos øre-nese-hals-spesialist, som vil foreta en grundig utredning. Pasienten vil få god informasjon og det vil settes opp en behandlingsplan. Vi måler også lungefunksjonen, forteller Asante. Alle pasienter over 15 år tilbys behandlingen, som passer best for dem som har bjørkepollenallergi, burotpollenal-


ALLERGIVAKSINERING: Lise Holth jobber med vaksinasjon ved Aleris. Hun er også en av dem som vil utføre allergivaksinering på Aleris’ pasienter.

lergi og gresspollenallergi. Oscar Ohene Asante kan også fortelle at planen er å starte med vaksinering mot hundeallergi i midten av 2014, og at også barn over fem år om et års tid vil kunne vaksineres. Allergivaksineringen ved Aleris foregår ved at pasientene får injisert sprøyter under huden med det samme stoffet som de er allergiske mot. Formålet med dette er å tvinge frem en endret reaksjon fra kroppen på det sykdomsfremkallende allergenet, slik at symptomene reduseres. - Aleris tilbyr også allergivaksinasjon i tablettform for gresspollenallergiske pasienter, som gjør det mulig for personer med gresspollenallergi å ta allergivaksinen hjemme daglig. Den første tabletten må imidlertid tas hos oss. Dette er meget bra for de som bor langt borte, sier Asante. Vaksinasjonsbehandlingen foregår i to faser, oppdoseringsfasen og vedlikeholdsfasen. I oppdoseringsfasen blir pasientene bedt om å komme til Aleris en gang i uken i åtte uker. I vedlikeholdsfasen gis en sprøyte til pasientene hver 6.-8. uke i tre år. Enkelte bivirkninger Som med mye annet, finnes det også

en viss risiko for enkelte bivirkninger også ved allergivaksinasjon: - Rødhet, hevelse og kløe på injeksjonsstedet kan forekomme noen timer etter at vaksinasjonen er tatt, sier Asante. I enkelte tilfeller kan det oppstå forverring i astma, elveblest og uvelhet på generell basis, men dette forekommer sjeldent. Etter hver injeksjon blir pasientene til observasjon på Aleris i en halvtime, slik at fagpersonellet kan kontrollere at alt går bra. Asante ønsker å poengtere at det ikke bare er de som skal vaksinere seg som kan komme til Aleris med allergispørsmål: - Aleris tilbyr full utredelse innen allergi. Så det er ikke bare de som skal hyposensibilisere seg som kan komme til oss, men også de som ønsker å finne ut om de har allergi, avslutter han. Les mer om allergivaksinering på www.aleris.no/allergi

FAKTA OM ALLERGI •Allergi kan ha mange ulike symptomer. De fleste kjenner til pollenallergi, med rennende nese, kløe i øynene og nysing. •Allergi kommer som følge av et immunsystem som reagerer unormalt eller for kraftig på stoffer som finnes i luften, mat, som injiseres eller kommer i kontakt med slimhinner. • Immunsystemet vårt er laget slik at det produserer antistoffer, som skal beskytte oss mot mikroorganismer. •Allergiske reaksjoner oppstår når kroppen feiltolker harmløse stoffer, som allergener, og antistoffene i kroppen går til angrep på disse. • Mer enn 40 prosent av den norske befolkningen får allergiske reaksjoner en eller annen gang i løpet av livet. Kilde: Norsk helseinformatikk og Norges Astma- og Allergiforbund 21


Avlastning:

Når foreldre og barn trenger en pause I en splitter ny bolig i Stavanger sørger fagfolk for at barn med fysisk eller psykisk utviklingshemming har det bra, så foreldrene kan få en nødvendig pustepause. TEKST:AASE E. JACOBSEN FOTO: JULIE H. AMUNDSEN

Det er lunt og hyggelig i Aleris’ nyåpnede avlastningsbolig på Tananger utenfor Stavanger. Den 398 kvadratmeter store boligen er romslig med svømmebasseng i kjelleren og godt med lekeareal i toppetasjen. I løpet av noen måneder vil boligen være hjem nummer to for rundt 18 barn og unge med spesielle omsorgsbehov. Diagnosene er mange og behovene ulike. Men felles for alle brukerne er at familiene deres trenger avlastning på grunn av barnas fysiske eller psykiske utviklingshemming, alt fra noen timer et par ettermiddager i uka til annenhver uke i måneden.

22


VANNLEK: Boligens basseng er populÌrt. – Enkelte kunne nok brukt en hel helg her, mener boleder Torill Hesland.

23


VARIERT TILBUD: Boligens gjester kan velge mellom mange ulike aktiviteter både inne og ute. Men ingen slipper unna leksene!

Kvalitet viktigere enn pris Avlastningsboligen åpnet dørene 1. oktober i år. Den er den første privatdrevne i sitt slag, og er et resultat av at Aleris vant et anbud fra Stavanger kommune. – Da kommunen besluttet fritt brukervalg innenfor avlastningstilbudet til funksjonshemmete, forutsatte det en rammeavtale med private aktører. Kommunen hadde lenge kjøpt enkelttjenester fra private, forteller Bjørn Jørgensen, rådgiver i seksjon Oppvekst og levekår i Stavanger kommune, med ansvar for innkjøp av tjenester. Første gang kommunen satte ut tjenesten til private aktører, fikk de ingen tilbud. 24

– Vi skjønte at vi måtte endre på prismodellen, gjøre den litt enklere. Vi anser det som viktig at kommunale og private leverandører har tilnærmet like økonomiske rammer. I den siste runden fikk vi kun ett tilbud, men det oppfylte alle faglige krav til kvalitet. Hadde det ikke vært godt nok, hadde vi ikke akseptert det, sier Jørgensen. – Vi snakker om veldig sårbare brukere, og kvalitet vektes mer enn pris. Derfor er også langsiktighet viktig. Faglig tyngde Aleris’ styrke er faglig tyngde, ifølge Olav Sande, virksomhetsleder i Aleris Ungplan & BOI, Sør Arendal. – Vi legger vekt på å drive avlast-

ningsboligene med fokus på individuelt tilpassede opplegg og fysisk aktivitet, sier Sande. Han forteller at noe av suksessen ligger i døgnbemanningen på boligene. – Dette resulterer i at brukerne får mindre personale å forholde seg til, og personalet kan gi brukerne en mer stabil oppfølging fra de står opp til de legger seg. Dette er noe vi vet fungerer på bakgrunn av erfaringer fra andre boliger i vårt system, slår han fast. – En annen suksessfaktor er våre medarbeidere. Jeg er stolt over den faglige tyngden til de medarbeiderne her, sier Sande. Torill Hesland er boleder for avlastningsboligen i oppstartsfasen. Hun har jobbet med boenheter for Aleris


FORNØYD: Stavanger kommune tror på en positiv smitteeffekt av samarbeidet med Aleris. – Et poeng med konkurranseutsetting er at også de kommunale tjenestene kan blir bedre, sier Bjørn Jørgensen, rådgiver i seksjon Oppvekst og levekår.

siden 2009 og har konseptet «i blodet». – De fleste ber om avlastning i helgene, men vi trenger jevn drift også i ukedagene. Det er en kabal som skal gå opp, sier hun. Mens de kommunale bedriftene har turnusordning, strekker en vakt her seg over flere døgn. Tradisjonell turnus krever langt flere medarbeidere, noe som øker avstanden mellom dem og brukerne, framhever Hesland, som bare har positive ting å si om denne måten å jobbe på. Fysisk aktivitet Individuell tilrettelegging er et stikkord. Det er også «hjemmekoselig». – Det skal være hyggelig å være i avlastning, understreker Hesland.

HYGGELIG: Boleder Torill Hesland legger vekt på at brukerne skal kunne føle seg hjemme. – Det skal være hyggelig å være på avlastning, sier hun.

– Men når det er nødvendig må vi jo følge opp for eksempel leksehjelp. Brukerne skal ikke komme hit for å settes foran tv-en. Dette er spesielt viktig for de som er på timesavslastning i ukedagene. Da må vi gjøre oppgaver som vanligvis ligger på foreldrene. Men det skal også være lov å benke seg foran tv-en med en skål chips på fredagskvelden. Det legges stor vekt på fysisk aktivitet. De landlige omgivelsene på Tananger gjør at friluftsaktivitet står høyt oppe på planen, og for øvrig er svømmebassenget boligens store fortinn. Det benyttes hyppig. – Enkelte brukere kunne brukt hele helga i bassenget, ler Hesland. – Siden oppleggene til hver enkelt

bruker er individuelt tilpasset, har vi ikke noe fast ukeprogram. Bortsett fra at vi gjerne tar en tur til byen på fritidsklubb på tirsdager. Vi har jo brukere i alderen 10 til 17 år, så vi må ha tilbud til alle, sier Hesland. – Selv om hovedtyngden av brukerne er under 18, har vi noen eldre brukere også. Derfor har vi laget til en hybel i kjelleren med egen inngang. På den måten kan vi tilby enkelte brukere botrening med tilsyn fra de ansatte, i de sakene hvor det er aktuelt, forklarer Olav Sande. Berømmer Aleris Avtalen med kommunen er for to år med opsjon for ett eller to år i tillegg. Per i dag består brukermassen av fem 25


Unikt samarbeid om avlastning i Stavanger kommune

Omfanget av avlastningen beregnes til ca 10.000 døgn i året, inkludert kommunale tjenester. Behovet for avlastning henger sammen med tilbud om bofellesskap. Stavanger kommune har 160170 plasser i bofellesskap, men mange står på venteliste og har behov for avlastning mens de venter. Aleris er eneste private leverandør i den nye rammeavtalen om avlastning. Det konkurreres på kvalitet, leveringsdyktighet og fleksibilitet. Derfor gjelder samme kvalitetsoppfølgning som for kommunale tjenester.

TILPASSET BRUKERNE: Brukernes behov ligger til grunn for tilbudet ved avlastningsboligen i Tananger. – Vi legger vekt på å tilby individuelt tilpassede opplegg, sier virksomhetsleder Olav Sande i Aleris.

barn og unge på timebasis og seks på døgnbasis. På sikt vil det bli opp mot 18. Kapasiteten er imidlertid fem barn/unge av gangen, og planen er at en ny bolig skal tas i bruk når den første er full. Sande er optimist, selv om det har tatt litt lengre tid å fylle opp plassene enn opprinnelig tenkt. Det skyldes at overføringene fra tidligere private aktører har tatt lengre tid enn ventet. Bjørn Jørgensen berømmer Aleris for å ha vært forståelsesfulle i oppstartfasen. – Aleris kunne, med anbudet i hånd, presset frem en fortgang, sier han. Olav Sandes erfaring er at foresatte som har vært fornøyd med tidligere tilbud trenger tid når de skal velge mellom Stavanger kommune og 26

Aleris. – Vi har lagt vekt på å være ryddige og fleksible i vårt forhold til både kommunen og brukerne, og merker at det gir oss positive samarbeidspartnere. Derfor lar vi det være en glidende overgang. Vi inviterer heller brukerne til å komme på besøk for å bli kjent med boligen og de ansatte, sier han. – Vi bruker mye tid på å trygge dem som har hatt et tilbud tidligere. Beslutningen om å bytte leverandør er jo tatt av kommunen, det er nødvendigvis ikke brukernes ønske. – Typisk for våre brukere er at de i utgangspunktet ikke tåler overganger så godt, men det har gått bemerkelsesverdig smidig så langt.

Stavanger kommune legger stor vekt på at en privat leverandør skal bruke kommunens intern system for journalføring. Det måtte en lovendring til for å få det på plass, men nå behandles avlastningen på samme måte som en kommunal tjeneste. – Dette er en fordel. Tidligere erfaring med eksterne innkjøp har vist at brukerne forsvinner ut av vårt synsfelt og vi ikke får kontinuitet i oppfølgning og kvalitetskontroll, sier Bjørn Jørgensen, rådgiver i seksjon Oppvekst og levekår. Aleris-medarbeidere er kurset i bruk av fagsystemet, også når det gjelder for eksempel bruk av tvang overfor klientene. – Poenget med konkurranse er at også de kommunale tjenestene kan blir bedre, forklarer Bjørn Jørgensen.


TEMA: PSYKISK OMSORG

God psykisk omsorg til de mest krevende 120 personer med alvorlige psykiske eller atferds- og/ eller rusproblemer er til enhver tid under Aleris’ omsorg. Aleris ønsker å bidra til at flere i denne gruppen kan få gode tiltak, enten det er i offentlig eller privat regi. TEKST: REDAKSJONEN

Noen mennesker har så alvorlige psykiske eller atferds- og/eller rusproblemer at de ikke er i stand til å fungere i samfunnet uten omfattende hjelp og oppfølging. De passer ikke inn i noen av de vanlige omsorgstilbudene, det finnes ingen fellesskapsløsning for dem. Begår de lovbrudd eller har utagerende atferd faller de mellom alle stoler: De er for syke til å dømmes, men for friske til å få hjelp. Det kan være tenåringsgutten med autismeproblematikk som gjør at han er utagerende og skader både seg selv og andre. Det kan være yngre demente som ikke vil få et tilstrekkelig og tilpasset tilbud i ordinære sykehjem i kommunen der de bor, men som heller ikke er i stand til å motta hjemmetjenester. Det kan være personer som verken rusomsorgen eller psykisk omsorg klarer å gi gode nok tilbud til. Det kan også være personer som er under prøveløslatelse fra forvaring, og som i siste del av forvaringsdommen trenger spesialiserte tilbud for gradvis å kunne etablere seg i samfunnet. Enkelte utgjør en fare for seg selv, andre er en fare for omgivelsene, de

mest krevende utgjør en fare for både seg selv og samfunnet. Hva gjør man overfor mennesker som ikke hører inn under spesialisthelsetjenesten, ikke passer inn i et kommunalt omsorgstilbud rettet mot flere, og heller ikke kan bo og leve uten betydelig oppfølging og kontroll? De aller fleste av disse personene får et solid og verdig tilbud gjennom det offentlige. Men i de tilfellene hvor oppgaven blir for krevende, er samarbeid med andre aktører én av løsningene som kan bidra til å sikre brukeren et verdig tilbud. I rapporten “Krevende omsorg” har Aleris oppsummert erfaringer med psykisk omsorg for denne gruppen. Målet er å gjennom tilpasset miljøarbeid få hver og en av dem til å fungere best mulig ut fra sine forutsetninger.De får mulighet til trening og læring i forhold til dagligdagse gjøremål. En vanlig dag i et tiltak kan bestå i å jobbe i et bilverksted, på gårdsbruk eller få annen arbeidstrening under tett oppfølging. Andre dager er det friluftsaktiviteter, eller å handle i butikken. Egenskaper mange tar for gitt, som evnen til å føle trygg-

het, skape gode relasjoner, regulere følelser, må øves på. Oppgaven er å finne frem til opplegg som gir fremskritt, slik at brukerne på sikt kan komme tilbake til samfunnet og klare seg på egen hånd - eller ha behov for omsorgstjenester på et lavere nivå. Det finnes ingen nasjonal oversikt over hvor mange som er i denne gruppen. Det er derimot grunn til å tro at det er mørketall, og at langt flere burde hatt et mer spesialisert og tilrettelagt tilbud innen psykisk omsorg enn de får i dag. Kommuner over hele Norge har så langt gitt Aleris Ungplan & BOI ansvaret for å gi et tilbud til i overkant av 250 av disse menneskene i løpet av 13 år. Flere som sliter med psykiske eller atferds- og/eller rusproblemer bør få muligheten til et godt liv ut fra sine forutsetninger – enten det er i offentlig eller privat regi. Rapporten er tilgjengelig på Aleris’ nettsider.

27


Satser på samfunnsansvar med FN Som ledd i arbeidet med å styrke samfunnsansvar, er Aleris nå blitt med i FNs Global Compact – verdens største initiativ for næringslivets samfunnsansvar. Nyttig, mener HR-direktør Hanne Løvli. TEKST: JULIE BORCHGREVINK Global Compact baserer seg på ti grunnleggende prinsipper innenfor menneskerettigheter, miljø og anti-korrupsjon og arbeidslivsstandarder. - Det gjøres mye bra arbeid innenfor samfunnsansvar rundt om i Aleris’ virksomheter, men vi er ikke gode nok til å synliggjøre det verken internt eller eksternt, sier Direktør for kvalitet og utvikling i Aleris Ungplan & BOI Reidar Holst Christensen. Han mener Global Compact er en god anledning til bevisstgjøring rundt det arbeidet Aleris allerede gjør rundt samfunnsansvar, og samtidig identifisere områder der man kan bli bedre. HR-direktør Hanne Løvli er enig. Hun har i dag et overordnet ansvar for at medarbeidere i Aleris opplever virksomheten som en god arbeidsplass. Det innebærer blant annet at medarbeiderne skal bli sett og hørt, noe som blant annet skjer via årlige leder- og medarbeiderundersøkelser og medarbeidersamtaler. - Undersøkelsene viser blant annet at det er viktig med satsing på lederskap og daglig ledelse. Som følge av det har Aleris utviklet et eget lederutviklingsprogram for ledere med personalansvar. Programmet gjennomføres i hele konsernet med deltakere fra alle deler av virksomheten og er veldig populært, sier hun. Aleris har også, i tråd med Global Compact, fokus på etiske problemstillinger. - Vi har blant annet utarbeidet felles etiske retningslinjer, og en mulighet for anonym varsling gjennom en såkalt whistleblower-funksjon. Ethos International administrerer ordningen som nøytral tredjepart, slik at ansatte kan føle objektivitet og 28

er sikret anonymitet i varslingen, sier Løvli. Hun legger til at problemstillinger vanligvis tas opp tjenestevei og løses i organisasjonen, men at det er en ekstra trygghet i å ha mulighet til å varsle anonymt også. Som Global Compact-deltager forplikter Aleris seg til å rapportere en gang i året på fremdriften med å implementere Global Compact og de ti prinsippene i bedriftens strategi og daglige drift. Global Compacts Prinsipp 6: Bedrifter skal sikre at diskriminering i arbeidslivet avskaffes Diskriminering kan forekomme i mange tilfeller: i forbindelse med en persons adgang til å få arbeid, hvordan personen behandles på jobb blant annet når det gjelder lønn og tilbud om yrkesopplæring, krav i forhold til arbeidstid og mengde, og rettigheter i tilfelle av sykdom, arbeidsuførhet, alderdom osv. Det betyr at bedrifter bør bekjempe alle former for forskjellsbehandling som finner sted hos bedriften og dens samarbeidspartnere.


Dette er Global Compact

Global Compacts ti prinsipper

Global Compact er verdens største initiativ for næringslivets

Bedrifter skal:

samfunnsansvar. Mer enn 5300 bedrifter, foreninger og forbund fra 130 land er med i nettverket på verdensbasis. I Norden har 140 meldt seg inn, og 89 av disse er norske. Global Compact har to hovedmålsettinger: Gjøre de ti prinsippene til en del av forretningsvirksomheten i bedrifter over hele verden, og fremme aktiviteter og partnerskap som bidrar til å innfri FNs mål om en bærekraftig utvikling. Bedrifter som slutter seg til Global Compact forplikter seg til å arbeide for å drive sin virksomhet i tråd med disse ti prinsippene. Som Global Compact deltager forplikter bedriften seg til å rapportere en gang i året på fremdriften med å implementere Global Compact og de ti prinsippene i bedriftens strategi og daglige drift. Andre norske medlemmer er blant annet Det Norske Veritas, Statoil, Schibsted, Plan Norge og Telenor.

1. Støtte og respektere vern om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter 2. Påse at de ikke medvirker til brudd på menneskerettighetene 3. Holde organisasjonsfriheten i hevd og sikre at retten til å føre kollektive forhandlinger anerkjennes i praksis 4. Sikre at alle former for tvangsarbeid avskaffes 5. Sikre at barnearbeid reelt avskaffes 6. Sikre at diskriminering i arbeidslivet avskaffes 7. Støtte en føre-var-tilnærming til miljøutfordringer 8. Ta initiativ til fremme av økt miljøansvar 9. Oppmuntre til utvikling og spredning av miljøvennlig teknologi 10. Bekjempe enhver form for korrupsjon, herunder utpressing og bestikkelser Kilder: regjeringen.no, gcnordic.net

29


Alltid åpen for gode idéer Aleris-sjef Liselott Kilaas brenner for innovasjon. Hun tror idéutvikling hos hver enkelt medarbeider og bedre offentlig-privat samarbeid er nøkkelen til bedre og mer nyskapende helse- og omsorgstjenester. TEKST: JULIE BORCHGREVINK FOTO: GUILLERMO FARIAS

- Aleris er blitt en stor og spredt organisasjon. Det stiller store krav til at hver og en av oss leverer god kvalitet. Derfor er jeg ordentlig stolt av medarbeiderne våre og den jobben alle gjør hver dag, i alle deler av virksomheten, sier Liselott. Sommeren 2013 tok Norges-sjefen over roret for Aleris også i Sverige og Danmark. Aleris i Norden teller til sammen nå rundt 7500 medarbeidere fordelt på over 400 virksomheter. Rundt 2500 av medarbeiderne jobber i Norge. Liselott mener virksomhet i tre land med forskjellig utvikling gir en unik mulighet til å overføre det beste fra det ene landet til det andre. - Vi kan alltid bli bedre, og vi har mye å lære av hverandre på tvers av fagfelt, divisjoner, nivåer og land, sier hun. Hun vil ha alle sammen med på laget i arbeidet med å skape og videreutvikle 30

så optimale helse- og omsorgstjenester som mulig, og gi folk flest tilgang til dem. - Alle er enige om at det vil bli økt press på helse- og omsorgstjenestene i fremtiden og at vi derfor må tenke annerledes for å møte utfordringene. Det er derimot mindre snakk om hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gå frem. Derfor er jeg veldig opptatt av å jobbe mye med innovasjon, nytenking og idéutvikling i alle ledd. Liselott mener offentlig og privat helse og omsorg utfyller hverandre med sine ulike oppgaver og forutsetninger, og at vi bør løfte blikket og se nærmere på hvordan vi kan samarbeide bedre i innovasjonsarbeidet. Hun tror det er mye å hente ved å se nærmere på de totale ressursene innen helse og omsorg, og bedre kunnskapsutvekslingen mellom offentlige og private aktører.

- Brystsenteret i Oslo er et eksempel der Aleris tenkte på tvers og beviste at det går an å gi personer med kul i brystet rask time, alle nødvendige undersøkelser på samme sted og svar samme dag. Etter det er det gjort liknende forbedringer flere steder også i det offentlige. Andre ganger gjør det offentlige noe smart Aleris ikke har tenkt på, og som vi kan lære av. Hun legger til at resultatet i begge tilfeller er bedre og mer effektive helseog omsorgstjenester for folk flest og at det bør være målet. - Tilbakemeldinger fra pasienter, pårørende og brukere gir en pekepinn på hvor vi bør gjøre forbedringer. Med dyktige medarbeidere, nysgjerrighet og omstillingsevne i organisasjonen kan idéer gjennomføres i praksis. Dette er spennende arbeid. Man får i alle fall ikke maksimal innovasjon av å bestemme på forhånd hvem som skal finne på hva, avslutter Liselott.


TEMA: LITT AV HVERT Aleris Helse er nå på Facebook!

Her deler vi informasjon og har dialog rundt vårt medisinske tilbud. Følg oss på www.facebook.com/alerishelse

Kure gård blir avlastningshjem

­­­­ Aleris skal åpne et avlastningstilbud for personer med psykiske lidelser på Kure gård på Rygge. Avhengig av målgrupper vil tilbudet omfatte et sted mellom 12 og 20 personer, og skape 20-30 arbeidsplasser.

Brobyggerpris for å få folk ut i arbeidslivet

Bilde: Faksimile Moss avis

Arbeidsmarkedsbedriften Mindus ga i november Brobyggerprisen til Aleris Ungplan & BOI, for å få inn folk på ulike arbeidsmarkedstiltak. Jorund Lønn og Reidar Bore leder Aleris Ungplan & BOIs avdeling som driver ulike omsorgstiltak til ungdom på Sørlandet med utgangsgpunkt i Mandal og Marnardal.

Kom Nærmere 10 år!

Bilde: Faksimile Lindesnes avis

I november feiret “Kom Nærmere” 10-årsjubileum i Fana Kulturhus. En rekke prominente gjester fra politikk, myndigheter, fagfolk og andre fra lokal og regionalmiljøet deltok. “Kom Nærmere” startet i 2003 etter et initiativ fra Aleris Ungplan. Tanken var å lage en arena der ungdommene kunne fortelle sin historie på en annen måte. Innsats fra politikere, fagfolk, musikere, andre ildsjeler og ikke minst ungdommene selv gjør at “Kom Nærmere” 10 år senere er blitt et stort kollektivt prosjekt som står på egne ben. Aleris vurderer nå å starte opp Kom Nærmere-prosjekter i flere byer. 31


Aleris er Norges største aktør innenfor helse og omsorg med virksomhet i hele landet. ALERIS har sykehus og medisinske sentre i alle helseregioner. ALERIS tilbyr bofellesskap, forsterkede familiehjem, polikliniske tjenester, næromsorg og ettervern. ALERIS tilbyr heldøgns omsorgsboliger med miljøterapeutisk bistand tilpasset den enkelte beboers behov innenfor områdene psykiatri, rus og demens. ALERIS tilbyr drift av sykehjem, omsorgsboliger og hjemmebaserte tjenester.

Se www.aleris.no for mer informasjon.

32

Aleris Magasin med Anne Lise Ryel