Page 1

Foto forside: Conlius Poppe / NTB scanpix

a l e r i s

magasin kreft: Tidlig diagnose er helt avgjørende Samhandlingsreformen Et verdig liv – med riktig omsorg

Aleris er Norges største aktør innenfor helse og omsorg med virksomhet i hele landet.

Barnevernet i 2030

Aleris har sykehus og medisinske sentre i alle helseregioner. Aleris tilbyr bofellesskap, forsterkede familiehjem, polikliniske tjenester, næromsorg og ettervern. Aleris tilbyr heldøgns omsorgsboliger med miljøterapeutisk bistand tilpasset den enkelte beboers behov innenfor områdene psykiatri, rus og demens. Aleris tilbyr drift av sykehjem, omsorgs-boliger og hjemmebaserte tjenester.

Se www.aleris.no for mer informasjon.

Helse og omsorg hele livet

Fabian Stang

Med ankerfeste i

hverdagen E t b l a d f r a A l e r i s , N o r g e s s tø r s t e p r i vat e a k tø r i nnen H e l s e o g o m s o r g


Kvalitet lønner seg! I en debatt nylig hørte jeg noen si at private helse- og omsorgsaktører som Aleris ikke kan fokusere på kvalitet, for da tjener vi ikke penger! Lengre fra sannheten kan du ikke komme. Kvalitet i alle ledd er selve forutsetningen for vår eksistens. Alle internasjonale økonomiske studier viser at å levere kvalitet er det eneste som gjør virksomheter lønnsomme over tid. På samme måte er Aleris og alle andre private helse- og omsorgsaktører helt avhengige av at du og alle våre brukere er fornøyd med oss. Er vi ikke gode nok, kommer det ingen pasienter og vi vil heller ikke få noen offentlige avtaler. I Aleris betyr kvalitet at vi bygger våre tjenester rundt deg og dine behov. 1. mars startet vi for eksempel opp Brystsenteret. Som eneste sted i landet kan kvinner der få time, undersøkt brystene og få svar samme dag uten unødvendig venting. I tillegg måler og sikrer vi kvaliteten på våre tjenester systematisk gjennom pasient- og brukerundersøkelser, og gjennom internkontroll av egne rutiner. Alle våre virksomheter er også ISO-sertifisert etter kvalitetsstandarden 9001. Alt dette gjør vi for å bli bedre. Vi avdekker forhold der vi må forbedre oss, og identifiserer områder vi trenger å rette særlig oppmerksomhet mot. Fokuset på kvalitet gir resultater: Lambertseter alders- og sykehjem fikk, som eneste institusjon, ingen merknader ved gjennomgangen av alle privatdrevne sykehjem i Oslo etter Adecco-saken. Derfor er satsning på kvalitet for pasienten, de pårørende eller andre brukere av våre tjenester det samme som å gjøre våre helseog omsorgstiltak gode og levedyktige!

Innhold 03 Tidlig diagnose av kreft

er helt nødvendig

Aleris har åpnet PET/CT-senter ved sykehuset i Oslo

06 Med ankerfeste i hverdagen Intervju med Oslo´s ordfører, Fabian Stang

09 Her er alle en av gutta Fagutdanning gir mestring

12 Barnevernet i 2030

Barnevernet må dimensjoneres for fremtidsutfordringene

14 Samhandlingsreformen Et verdig liv med riktig omsorg

16 Helseforsikring har blitt ett folkeeie

300 000 nordmenn har helseforsikring

17 Aleris støtter senter for minoritetskvinner i Oslo

Stella Røde Kors kvinnesenter har åpnet

Aleris har nå etablert et tilbud om PET/CT-skanning, og har installert Skandinavias mest avanserte undersøkelsesutstyr ved klinikken i Oslo. En tidlig sporing av celleforandringer eller kreft kan ha avgjørende betydning for sykdomsforløpet og en positiv prognose.

18 Best i klassen

Ikke en institusjon, men et hjem

22 Doktorgrad i musikkterapi Videreutvikling av musikkprosjekt i Bergen

23 Aleris har fått nytt ansikt Nytt kundesenter

Liselott Kilaas, adm. dir Aleris

Tidlig diagnose av kreft er helt nødvendig

24 Om Aleris

tekst: Jan rustad foto: Fin Serck-Hansen / guillermo farias

Aleris magasin utgis av Aleris AS, Norges største private aktør innen Helse og omsorg. www.aleris.no Redaktør og ansvarlig utgiver: Liselott Kilaas

PET/CT-skanneren står i underetasjen på klinikken i Oslo, og har så langt ikke vært fullt utnyttet. Dette opprører administrerende direktør i Aleris Helse, Grethe Aasved. Dette er vår største satsing i min tid i Aleris Helse, sier Aasved. Det har skjedd mye i helsevesenet på disse

årene, fortsetter hun, og det som var utenkelig da er naturlig i dag. Det offentlige helsetilbudet har sviktet grovt i denne tiden. Behovene kartlagt

I Aleris har man i den siste toårsperioden kartlagt behovene, og bygget et tilbud

som er tilpasset de behovene som har åpenbart seg – slik mediene også har dokumentert gjentatte ganger. Dette har utviklet seg over tid, sier Aasved, og manglene er nå mange og åpenbare. Helsetilsynet rapporterte i 2010 at det største problemet i dagens kreftbehandling er utredningen og diagnostikken. Det som virkelig tar tid i dag, fra mistanken om kreft melder seg, er tiden frem til en diagnose. Og vi vet at dess lengre tid det tar før behandling kommer i gang dess dårligere blir prognosen. Vi skal heller ikke underkjenne den enorme psykiske belastningen det er å gå og vente på et svar. 3


“Dette er vår største satsning i min tid i Aleris” grethe aasved

De fleste er kreftfrie

Det er også et faktum at de fleste som er redd for å ha kreft ikke har sykdommen. Det ligger i det at det er mye unødvendig bekymring og lidelse i utredningskøene. Det har gått en diskusjon mellom oss og myndighetene, der myndighetene har fokusert på fristen fra mistanken er vakt til behandling kommer i gang. Vi tror det er vel så viktig å ha fokus på fristen for å få en diagnose, nettopp fordi selve avklaringen er viktig for den enkelte, og for de som måtte ha kreft å kunne komme i gang med en plan for behandlingen. Se til Danmark

Vi kan vinne mye på å etablere diagnostiske sentre. Dette har vært behandlet i Stortinget, og vi vet at opposisjonen gikk inn for dette slik det nå gjøres i Danmark. Tanken er å samle kreftene på ett sted og komme raskt frem til et svar. Myndighetenes argument mot den danske modellen er at norske kreftpasienter har en bedre prognose jevnt over. Det er også riktig, og det er fordi danskene for noen

4

år siden erkjente at landets kreftomsorg var veldig dårlig. Deretter er det satset stort på pasientrettigheter, diagnostiske sentra, forløp og publisering av resultater. Det går uansett noen år før denne satsingen gir seg utslag på overlevelsestallene, men det vil komme, sier en engasjert Grethe Aasved. Danske pasienter har fått reelle rettigheter. En norsk pasient som venter på en MR med mistanke om kreft har ingen rettigheter til å gå til en privat som har ledig kapasitet. De må stå i køen. 48 timer

De som tar kontakt med oss skal få en tilbakemelding innen 48 timer. Der skal det legges en utredningsplan slik at de vet hva vi kan tilby. Det betyr ikke at utredningen er ferdig, poengterer Aasved. Vi trenger også nødvendig tid til mikroskopering og andre prøver, men samtidig forsøker vi innenfor det som er medisinsk teknisk mulig å oppnå for å korte ventetiden så mye vi kan. Er dette etter ditt syn en ny fallitterklæring for det offentlige helsetilbudet? Vi må huske at vi har et svært godt offentlig helsetilbud. Samtidig står utfordringene i kø, og spesielt innefor kreftutredning kommer det offentlige tilbudet til kort. Det jeg savner er en større interesse for å bruke den ressursen vi har etablert. Det er ikke vårt ønske at pasientene som kommer hit skal måtte betale selv. Vi hadde ønsket at pasientene kunne velge å

komme hit når vi har ledig kapasitet, i de tilfellene der det er en berettiget mistanke om kreft, i stedet for å måtte stå i kø. Beslutningen om ikke å bruke oss, DET er en fallitterklæring, men ikke det at vi er her og har tilbudet. Hvilke krefttyper?

Fokuset er mot de “store” krefttypene – tykktarmskreft, prostatakreft og brystkreft. Vi har også et godt tilbud innenfor føflekkreft, og vil nok fortsette utbyggingen – men vi har valgt å begynne arbeidet der vi vet behovet er størst. Vi skal, i forhold til brystkreft, ikke drive screening – det er det offentliges oppgave. Vi skal ta imot de pasientene som er bekymret for forandringer de kjenner i brystet – en undersøkelse det akkurat nå er ti-tolv ukers ventetid for å få i de offentlige behandlingstilbudene. Her skal kvinnen kunne komme til en time, i hvert fall innen samme uke, og helst samme dag for å få gjort de nødvendige undersøkelsene og få et raskt svar. For å bruke dine egne ord, “de aller fleste har ikke kreft”, så i hvilken grad er dette et tilbud til velstående hypokondere? Det vil selvfølgelig alltid være mennesker som ønsker undersøkelser de ikke trenger. Derfor er den innledende vurderingen vi alltid gjennomfører ekstra viktig. En kul i brystet er enkelt, og jeg vil se den legen, fortsetter hun, som sier at den ikke skal undersøkes. På den annen side

er det pasienter der det er mye familiær tykktarmskreft. I Tyskland er det innført undersøkelse av tykktarmen for alle over femti år. Vi overprøver ingen som ønsker en slik undersøkelse. I den andre enden av spekteret finner du PET/CT-skanneren der vi er særdeles nøye med at bare de riktige pasientene slipper til. For det første er det en dyr undersøkelse, og der finnes det internasjonale retningslinjer for hvem som skal ha denne undersøkelsen, og de følger vi slavisk. Det har selvfølgelig også med vår posisjon og troverdighet i helsevesenet å gjøre. Vi skal ikke gjøre undersøkelser som ikke også var blitt gjort i det offentlige, dersom de hadde kapasitet til det.

Et tidsspørsmål

Tross Aasveds frustrasjoner tror hun det er et tidsspørsmål før det diagnostiske tilbudet på kreftsenteret hos Aleris benyttes av det offentlige. Vi har hatt lignende prosesser på andre områder tidligere, sier hun. Det krever litt økonomisk ryggrad, der du som privat aktør etablerer et tilbud det åpenbart er behov for – og i det offentlige er man vant til å skynde seg langsomt. Det ville likevel være uetisk av det offentlige dersom dette senteret blir stående å være så lite benyttet som situasjonen er i dag. Aasved lover å gjøre sitt for at tilbudet skal bli tilgjengelig for alle som trenger det, i offentlig regi. Aleris følger alle etablerte retningslinjer i driften av tilbudet,

og Aasved ser ingen grunn til at ressursen ikke skal utnyttes fullt ut. Det er mange ting pasienten godt kan betale selv for, som eksempelvis kosmetisk plastisk kirurgi, sier Aasved med trykk. Norske kreftpasienter skal slippe det. Kreft er en sentral og viktig oppgave for helsevesenet, så man må ta i bruk de ressursene som finnes. Det burde være helt uvesentlig om de står i et privat eller offentlig helsebygg. Ingen av de fire andre PET/CT-skannerne som finnes i Norge er innkjøpt av det offentlige. Forskjellen er at de står på offentlig grunn, og at den femte ikke utnyttes fordi den står hos oss er en trist situasjon.

5


Med ankerfeste i hverdagen Da Fabian Stang parkerte alle utfordrere til ordførerjobben i Oslo med overveldende margin lenge før forrige kommunevalg, inklusive ringrever som Rune Gerhardsen og Carl I. Hagen, fikk han et anker i gave av kjæresten og sine to sønner. Meldingen kunne ikke misforstås, her var det bare å beholde bakkekontakten. tekst: Jan rustad foto: Fin Serck-Hansen

Oslos ordfører ler hjertelig av historien, og i en situasjon der mange av oss ville hatt problemer med å holde kontrollen på selvbildet holder Fabian Stang fokuset på å være åpenhjertig og å ha en ydmyk holdning til den funksjonen han har for en halv million mennesker i Oslo, og det faktum at også blant hans politiske motstandere foretrekkes han fremfor en kandidat fra “egne rekker”. Selv foretrekker han motstand og viser til første gangen han vant ordførervalget, der det er en offentlig hemmelighet at skepsisen til ham var stor også i eget parti. Ordføreren avslører at den gode oppslutningen ved nyvalget mest av alt gjorde ham sjenert, og litt flau. Han synes det er hyggelig, men er svært bevisst på ansvaret som følger med i forhold til det å skulle være ordfører for alle i byen. Livslangt forhold til Røde kors klinikken

Ordføreren er født på Røde Kors klinikken i Frederik Stangs gate i Oslo, der Aleris 6

holder hus, og har et livslangt forhold til bygningen. Han var en vilter ung mann, og var tilbake på legevakten hos Røde Kors omtrent en gang i måneden og utviklet tidlig et forhold til legestanden, sier han med et smil. Byen var så liten den gangen, så vi kjente legene. Vi som var litt faste kunder fikk et personlig forhold til dem som ga en veldig trygghet. Betydningen av stabilitet ser vi jo nå i eldreomsorgen, i forhold til hvem det er som kommer på hjemmebesøk. Den personlige kontakten er viktig i forhold til trygghet, og jeg håper vi får med oss den dimensjonen også i dagens helsevesen. Offentlig og privat helsetilbud

- Hvilken plass har en privat helsetilbyder etter ditt syn i dette bildet? - Jeg er av den bestemte oppfatning at det meste av norsk helsevesen er og skal være offentlig. Så er et privat supplement av stor verdi. Dette fordi det offentlige helsevesenets muligheter for utvikling er i stor grad avhengig av nyskaping, der de

private aktørene ofte går i bresjen – hva enten de er en frivillig organisasjon eller en virksomhet som Aleris. Her har vi tradisjoner som strekker seg langt tilbake i tid der private aktører er gått foran. Valgfrihet er også et viktig poeng. Er vi usikre på kvaliteten av det tilbudet vi får i en butikk kan vi gå et annet sted, så hvorfor i all verden skulle ikke det samme være tilfellet for syke og/eller eldre, med den trygghet det gir. Ledelsesproblem for sykehusene

- I Oslo har man nå valgt å avvikle virksomheten ved Aker sykehus, samtidig som det nye sykehuset på Ahus har store innkjøringsproblemer. Gir det grunn til ettertanke? - Ja, jeg vil bruke ordet skandaløst at vi med alle de ressurser vi bruker i det norske helsevesenet ikke klarer å skape bedre opplevet og faktisk helsetrygghet. Da man startet på bar bakke på Ahus er det uforståelig for meg at man ikke klarte å gjøre det på en slik måte at pasientene

følte trygghet og ønsket å komme til Ahus. Med de ressursene vi bruker burde det tilbudet ha vært så godt at brukerne “glemte” Aker øyeblikkelig. All den stund man ikke klarte å levere skjønner jeg veldig godt de som har ønsket å ta vare på Aker. Det skulle ha vært unødvendig – hvis det var gjort på en ordentlig måte. Nå er det uansett bred enighet om et området skal brukes til helseformål, og byen vokser så det spørs vel om ikke behovet for et sykehus på Aker er der uansett. Ordfører for alle

- Hvis vi vender oss mot Oslopolitikken igjen, hva legger du i begrepet “ordfører for alle”? Du fikk jo til og med flere personlige stemmer fra velgere som ellers la stemmeseddelen til partiet Rødt i urnen. - Jeg har fått møte mange mennesker i Oslo, og er blitt glad i dem. Så går det kanskje andre veien for noen av dem også, og da er jo det hyggelig, sier ordføreren beskjedent. Jeg er veldig privilegert, sier ordføreren med trykk. Folk i denne byen er utrolig hyggelige med meg. De er flinke til å ta kontakt og jeg får møte høy og lav på en spontan og fin måte. Det lærer meg veldig mye. Du kan lære en del av sakspapirer, men det å møte menneskene som er omtalt i papirene gir noe helt annet enn en skriftlig fremstilling av en problemstilling. Ingen strategi

Han har ikke fulgt noen strategi for å få den posisjonen han har i Oslofolks bevissthet, bedyrer han. Han står opp og er seg selv. Andre i familien var bedre til å spille roller, smiler ordføreren. Av moren sin har han arvet det hun kalte “indignasjonens nådegave”, det å reagere og handle når man ser urettferdighet. - Det var hennes styrke. Mange av oss er flinke til å mene at slik skulle det ikke være, men hun ga seg ikke der. Hun tok det videre og laget bråk for de som fortjente det, inntil de ga seg. Litt av det håper jeg at jeg har. Åpen om egen person

Ved å være åpen takler man lettere de utfordringene man får i livet. Det å skulle ha en depresjon, slik jeg hadde, og sam7


- Det norske folks spontane reaksjon der de gikk i samholds- og kjærlighetsmodus, heller enn å søke hatet og hevnen var veldig godt å kjenne på midt oppe i en vanskelig situasjon. Ved evalueringen i ettertid så tror vi at det var 200 tusen mennesker som deltok. Det er klart at ikke alle klarte å komme hit til Rådhuset, men vi har altså ikke én rapport om uro av noe slag i forbindelse med markeringen. Det er, mener jeg, fantastisk å se hvordan vi mennesker er i stand til å oppføre oss hvis vi tar frem den kjærligheten og omtanken som alle gjorde under den markeringen. Da blir det litt min jobb å bidra til å skape et samfunn der den vi tar frem dem evnen i hverdagen også. - Like etter 22. juli var jeg i moskeen, i de første timene ble det jo spekulert om muslimske terrorister sto bak, og da uttrykte jeg spontant min takknemlighet. Jeg sa at gjerningsmannen var hvit og han bodde ikke så langt fra der jeg bor. Likevel er det ingen her som tror jeg er en drapsmann, og det er jeg takknemlig for.

“ Vår jobb er å gi dem troen tilbake, og hjelpe dem til motivasjon, læring og tro på fremtiden” jostein olimstad

Neppe forretningsadvokat igjen

Ordføreren smiler igjen, slik han gjør ofte når det er ting han brenner for som er temaet. Fabian Stang er inne i sin andre periode som Oslos ordfører. Gjenvalget gledet ham, og han er stolt over å ha blitt en del av en tradisjon innenfor sitt parti der de som er valgt til å lede byen sitter lenge. Han føler et slektskap med ledere som Erling Lae og Albert Nordengen i deres respekt og kjærlighet for sine medmennesker. De to snakket ikke for å fortelle noe, de snakket for å synliggjøre verdien i de menneskene de snakket til.

“Privat supplement til det offentlige helsevesen er av stor verdi” fabian stang

tidig skulle slite med å skjule den – jeg pleide å si at det ble en dobbel diagnose, og det var mer enn nok med den ene. Oslo er en trygg by

Ordføreren blir stadig sett alene ute i byen, på tur med kjæresten sin, på sykkel, alene på trikken på vei til jobb – uten en oppasser eller livvakt å se – selv etter fjorårets tragedier, og for sin egen del har 8

han tenkt å fortsette praksisen sin. Han mener Oslo ennå er en trygg by, med et mulig unntak for unge og fulle menn som ypper til bråk. 22. juli

Ved minnemarkeringen etter tragedien 22. juli holdt Oslos ordfører en av appellene, og han blir fremdeles beveget når vi bringer temaet på bane.

Ordføreren tror ikke han vil vende tilbake til forretningsjussen om det skulle være slutt etter neste valg. Det krever, sier han, at du holder deg oppdatert til enhver tid og der strekker ikke tiden til. Saken skulle være svært god før jeg prosederer den i retten, sier han og medgir at han vil savne yrket sitt. Selv ser han for seg “en eller annen jobb der den menneskekunnskapen jeg har fått lov til å skaffe meg kan komme til nytte”. Inntil videre er arbeidsplassen Oslo rådhus.

Her er alle en av gutta Noen små mil utenfor Arendal, på Froland Verk, ligger Werket i en gammel trelasthandel. Her får ungdommer mellom 16 og 20 år et tilbud om fagutdanning som tømrer, møbelsnekker eller innen salg og service. De fleste ungdommene som er tilknyttet Werket kommer fra tiltak i Aleris. tekst: Jan rustad foto: Fin Serck-Hansen

Werket arbeider tett med skoler og opplæringskontorer i regionen, og er godkjent som opplæringsbedrift for videregående opplæring. Tilbudene til ungdommene blir laget i samarbeid med flere fylker og kommuner i Sør-Norge. Bedriften har også bygget sitt eget lyd studio der musikk og musikkundervisning er en del av fritidstilbudet til ungdommer i Aleris, men også andre barn og ungdom har tilbud i musikkstudioet.

9


Fra “versting” til fagbrev Jostein Olimstad er avdelingsleder, og har snart femten år bak seg i Aleris, syv av dem har han tilbrakt på Werket. Hans ønske har vært å finne en annen tilnærming til arbeidet med ungdom og kunne være et tilskudd til den innsatsen Aleris gjør for ungdommene som bor i familiehjem eller institusjoner. Han vet at alle fagarbeiderne, men også ungdommene som arbeider på Werket føler et sterkt eierskap til og er stolte av hva de får til sammen. Gjensidig respekt

- Vi har sett at alle ungdommene som kommer til Werket kan noe som vi ikke kan. Det er viktig å vise ungdommene at deres kunnskaper og erfaringer teller for driften og utviklingen av Werket, og at de faktisk har noe å lære oss. Alle ungdommene som får et tilbud på Werket trenger en tilpasset skolegang. Mange har gått glipp av mye læring i grunnskole og videregående skole. De tror ofte de ikke kan noe, eller kan klare å lære noe. - Vår jobb er å gi dem troen tilbake og hjelpe dem til motivasjon, læring og tro på fremtiden. All ungdom har et ønske om å lykkes. Å vise de unge menneskene som kommer hit at de får ting til er vesentlig i det vi gjør her. Gjennom praktisk arbeid, tilpassede arbeidsoppgaver og motivasjon til videre læring bidrar Werket betydelig i det arbeidet Aleris gjør med unge som får hjelp i en vanskelig livsfase. Målet er at ungdommene skal møte livet med et fagbrev eller kompetansebevis. “Du MÅ ikke være her”

Når en ny ungdom kommer er det også viktig å være tydelig på at det er ingen 10

som tvinger dem til å bli. Alle er på Werket fordi de vil det selv. Bedriften har som målsetting å være en tilnærmet normal arbeidsplass for ungdommene. Tommelfingerregelen er at stedet skal ha én elev for hver av de fagarbeiderne som er ansatt. Da får den enkelte elev god støtte og tett oppfølging, det blir lettere å tilpasse tilbudet til den enkelte, og mulighetene for å lykkes blir bedre. Det handler om en gjensidig respekt som vi jobber mye med i møtet mellom ungdom og voksne – her blir alle behandlet som en av gutta og det forventes at de drar sin del av lasset. Ingen ”trussel”

- På Werket driver vi med håndverk og vi har laget et sted basert på det personellet kan mye om, og brenner for. Vi er ikke spesialister i barnevern eller psykiatri, men vi er opptatt av å hjelpe ungdommene her til å finne sine egne ressurser og jobber med deres sterke sider. For oss har det vært vesentlig at vi er et hjelpetiltak i Alerissystemet. Det gir oss muligheten til å få støtte, veiledning og samarbeid med våre fagkonsulenter og andre dyktige medarbeidere i Aleris. - På Werket er vi nær ungdommene hele tiden. Siden dette er en arbeidsplass utgjør vi ingen behandlingsmessig ”trussel” for ungdommene. Slik kan vi oppnå en annen kontakt med dem enn hva behandlingsapparatet for øvrig klarer. Gjennom dette får vi tilgang til mye informasjon og blir vist mye tillit. Arbeidsplass for utvikling

- Werket skal være en arbeidsplass, men

også et sted der ungdommene kan utvikle sine sosiale ferdigheter. Gjennom læretiden må de forholde seg til de voksne på Werket. De må også forholde seg til kundene og andre de møter i arbeidssammenheng. Samtidig utvikler de sin faglige kompetanse og blir for hver måned tryggere på at de faktisk mestrer fagområdet. Alt dette er viktig for at de unge skal klare seg som selvstendige voksne når de er ferdige hos oss i Aleris. Sosial læring

- Vi vil at ungdommene skal lære å opptre ordentlig i forhold til kunder og andre de treffer i arbeidssituasjonen. Det er krevende å være i dialog med kunder. Kundene vet oftest hva de vil ha, hvordan de ønsker å bli behandlet og de ønsker å tas på alvor. Her er det ikke rom for ablegøyer og uheldig adferd. På den måten blir Werket en god arena der vi gir ungdommene forståelse og respekt for andre mennesker. - Werket ligger i god avstand til byen og det er færre ting som kan avlede oppmerksomheten. Hadde virksomheten ligget i en by der fristelsene og utfordringene er flere hadde nok utgangspunktet også vært dårligere, tror Jostein Olimstad. Kvalitetsproduksjon

I dag leverer Werket kvalitetsmøbler og kjøkkeninnredninger. Vi renoverer og bygger hus og hytter. Vi er en bedrift i konkurranse med andre seriøse aktører innen bransjen. Werket har blant annet levert konferansebordene og stolene til Aleris’ kontorer i Oslo.

Nikola Mekinic er 20 år. Til sommeren skal han ta fagbrevet sitt som tømrer. Kanskje blir det utsatt litt, men verken Nikola eller de ansvarlige på Wærket lar seg stresse av det. Datteren hans, Sofia, er blitt et år og er langt viktigere. Livet ser egentlig ganske fint ut akkurat nå, synes Nikola. tekst: Jan rustad foto: Fin Serck-Hansen

Nikola har vært tømrerlærling på Werket i litt over to år, men jobbet i huset som altmuligmann før det også. Planen var egentlig å bli betongarbeider, men der fantes det ingen lærlingplass. Så da tilbudet om plass i bedriften kom var det lett å takke ja. - Hvordan tilpasset du deg livet på Werket der du blir behandlet som en av gutta, og må oppføre deg deretter? - Det har gått gradvis, på barneskolen ble jeg holdt inne i friminuttene fordi jeg var for vill og dum. På ungdomsskolen ble jeg også fotfulgt av en lærer og ble vel egentlig ikke så mye bedre. På videregående derimot ble jeg behandlet som alle de andre, og begynte vel å oppføre meg bedre også siden jeg fikk en sjanse slik jeg så det. Da jeg kom hit var det mange av oppgavene som var kjedelige, hvis jeg skal være ærlig. At folkene her er hyggelige gjorde likevel

at det var greit. Det er en fin følelse å vite at du gjør nytte for deg, og her er det ingen som holder deg nede, selv om de kanskje har makt til det. Det er vanskelig å vise at du er seriøs, og det er vanskelig når du oppdager at andre tar deg alvorlig. Du må bare stille opp hver dag og vite at det tar tid å komme dit du vil. Da funker det for min del i hvert fall. - Dette har hjulpet meg mye, sier en åpenhjertig Nikola. Han er født i Kroatia, men oppvokst i Oslo. 13 år gammel kom han til Froland etter en litt omflakkende institusjonstilværelse, og er blitt her siden. Familien min er glade bare jeg blir noe, ler han. Mamma ville gjerne at jeg skulle studere, men både hun og de andre er glade for at det går bra. Hun er fremdeles i Oslo, og etter at hun ble bestemor så er

det mye mas. Hun ringer hele tiden, og bestemoren min ringer fra Kroatia for å høre og begge vil snakke med datteren min i telefonen. Nikola vet ikke helt hvor han havner etter tiden på Werket, men vil helst komme til et lite firma fordi det øker sjansen for å lære mer i faget. Planen er å bli en dyktig tømrer, og etablere et eget firma. Han blir helst boende i Froland. Her bor kjæresten hans og hele “svigerfamilien” og her har han alle vennene sine. - Datteren min har forandret på mye, sier Nikola. Før ville jeg bare ha jobb for å kunne ha penger, men nå vil jeg være et forbilde for henne, jeg vil hun skal være stolt av meg.

11


“Ressursene som settes inn dekker knapt dagens behov, og er ikke dimensjonert for en fremtidig behovsøkning” erik sandøy

Barnevernet i 2030 Tendensen med en stadig økning i antall barnevernsaker gjorde at Aleris satte seg ned og regnet på hvordan behovene i barnevernet vil være i 2030 hvis utviklingen fortsetter i samme takt. Resultatene var så interessante at tidligere statsråd Audun Lysbakken tok kontakt og ba om å få rapporten presentert. Tekst: Julie C. Borchgrevink foto: guillermo farias / istockphoto

- På barnevernsfeltet har tallene pekt massivt og entydig oppover på alle områder i 20 år. Likevel hadde ingen gjort fremtidsberegninger og sett nærmere på hva en fortsatt økning vil tilsvare i behov for ansatte og tiltaksapparat i barnevernet. Det syntes vi var besynderlig, sier Erik R. Sandøy, administrerende direktør i Aleris Ungplan & BOI. Utgangspunktet var en hypotese om at økningen i behovet for barnevern vil fortsette – og at det i fremtiden blir vans12

kelig å få de tilstrekkelige ressursene som trengs for å ha et godt barnevernstilbud i Norge. Slike fremskrivninger gjøres jevnlig på andre liknende områder, som helse- og omsorgstjenester og bygging av skoler og barnehager, nettopp for å anslå fremtidig behov og dimensjonere tjenestene riktig. Aleris kom blant annet frem til at hvis den gjennomsnittlige årlige økningen i antall barnevernssaker de siste tre årene fortsetter frem mot 2030, vil 140 000 barn og unge kunne trenge hjelp fra barnevernet i 2030. Det er nesten tre ganger så mange som i dag. Barnevernet vil starte nesten 200 000 undersøkelser – rundt 165 000 flere enn i dag. Resultatene ble samlet i rapporten ”Barnevernet i 2030” som har vakt betydelig interesse blant fagfolk, media og politikere. - Hvis vi la den reelle veksten de siste årene til grunn, ble tallene for 2030 så høye at de ble helt urealistiske. I rapporten forutsatte vi derfor en mer beskjeden årlig vekst. Selv da landet vi på astronomiske tall. Det sier noe om utfordringene vi står overfor, sier Sandøy. Han mener rapporten har bidratt til å tilføre en ny og viktig dimensjon i måten politikere, barnevernsledere og kommuner tenker i arbeidet med barnevern: Strategisk langtidsplanlegging.

Godt barnevern må planlegges

Audun Lysbakken sa etter møtet med Aleris at han vil ta utgangspunkt i funn og metoder i rapporten, og bruke disse i sine egne undersøkelser og vurderinger frem mot den kommende stortingsmeldingen om barnevernet. Det gleder Sandøy. - Norsk barnevern er aldri blitt dimensjonert skikkelig for mer enn én regjeringsperiode. I et såpass stort og komplekst system er fire år et for kort tidsrom til både å klare å se at et tiltaksapparat er utilstrekkelig, og til å vurdere konsekvensene av det, sier han. Han legger til at hvis man løfter blikket og ser utviklingen i barnevernet over de siste 10-20 år, kommer det klart frem at både mengden oppgaver og ansvarsområdet barnevernet forventes å håndtere, har vokst uforholdsmessig mye mer enn ressursene som er satt inn i samme periode. - Med et lengre tidsperspektiv er det tydelig å se at ressursene som settes inn, knapt nok er tilstrekkelige til å dekke dagens behov. Og i alle fall ikke dimensjonert til å dekke opp for en fremtidig økning, mener han. Mer komplekse saker og knapphet på arbeidskraft

En rekke kommuner har det siste året meldt om store ressursutfordringer i forhold til å klare ta unna økningen i

antall saker innenfor de lovpålagte tidsfristene. Fortsetter denne ubalansen uten at noe gjøres, mener Sandøy at fremtidens barnevern i verste fall er på vei mot total systemkollaps der barna blir ofre for et betydelig etterslep – og vi risikerer å få et samfunn med større forskjeller der flere faller utenfor. Han tror to faktorer vil være avgjørende for å ha et godt barnevern i fremtiden: Utviklingen med flere og stadig mer komplekse saker, og knapphet på kvalifisert arbeidskraft. - Barnevernet vil konkurrere om hodene på lik linje med helsesektoren, omsorgssektoren og oljebransjen. Hvor mange ansatte trenger vi i fremtiden, og hvor finner vi dem? Å arbeide i barnevernet i det daglige er krevende nok i seg selv – disse utfordringene kommer i tillegg, poengterer Sandøy.

Barnevernet bør samle kreftene

Han håper at ”Barnevernet i 2030” kan bidra til en mer langsiktig, strategisk tilnærming til organiseringen av barnevernet, og mer diskusjon rundt det strukturelle innholdet i tjenestene: Hva barnevernet skal være, hvilke oppgaver det er realistisk at barnevernet skal utføre, på hvilken måte og med hvilke ressurser. - Økningen i behovet for barnevernstjenester er så stor at vi i fremtiden vil trenge hele det tiltaksapparatet vi har. Skal barnevernet i Norge evne å håndtere økte oppgaver og ansvar i fremtiden, tror jeg det blir avgjørende å knytte til seg alle ressursene som finnes og samle og beholde disse, avslutter Sandøy.

Aleris er Norges største private, barnevernsaktør med over 20 års erfaring med barnevernsarbeid for norske myndigheter. Rundt 300 barn og unge er til enhver tid boende i ulike omsorgstiltak. Opp gjennom årene har rundt 5000 barn og unge vært under deres tiltaks-apparat. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har satt i gang et omfattende arbeid med å evaluere barnevernsreformen fra 2004 og skal legge frem en stortingsmelding om barnevernet i 2013.

13


God forståelse av en person er avgjørende

Når en kommune henviser en ny bruker til Aleris, planlegges tilbudet ut fra personens bistandsbehov, funksjonsnivå, ønsker og motivasjon. - Jo mer vi vet om personen, jo bedre kan vi tilpasse tjenestetilbudet. Vi vurderer også kompetanse og personlige egenskaper hos personalet opp mot beboerens bistandsbehov og personlighet, og håndplukker de medarbeiderne vi tror vil passe best til akkurat den beboeren, forteller Ingvild L. Kristiansen, leder av avdeling rus- og psykisk omsorg. Hun tror skreddersøm, fleksibilitet og kreativitet er nøkkelen til å lykkes med å lage tilbud som fungerer godt over tid. Fremgangsmåten gir resultater. Aleris kan vise til en markant nedgang i både varighet på og hyppighet av innleggelser i spesialisthelsetjenesten for beboere. For å sikre at kvaliteten holder mål, har kommunene også fått mulighet til å gi sin vurdering av ulike deler av tilbudet. Resultatene viser at kommunene er fornøyd med tilbudet, og alle som har svart sier de vil benytte tilbudene igjen.

Et verdig liv – med riktig omsorg Med Samhandlingsreformen blir kommunene tillagt et langt større ansvar for rus- og psykisk omsorg enn i dag. Aleris har i nesten ti år bistått kommunene i arbeidet med å skape gode rammer for personer med de mest omfattende og komplekse bistandsbehovene innen psykisk helse, rus, psykisk utviklingshemning og demens. Tekst: Julie C. Borchgrevink foto: Fin Serck-Hansen

Hva om du en dag våknet og ikke lenger forsto sosiale koder? Ikke visste hvor mye søvn eller aktivitet som er naturlig i løpet av en dag? Hver dag tolker vi og forstår hundrevis av små og store sosiale situasjoner i møte med andre mennesker. På hverdager møter vi på jobb og holder avtaler. Selv på en fridag regulerer vi hverdagen vår gjennom en rekke rutiner uten å tenke særlig over det. Personer med alvorlige psykiske lidelser har gjerne utfordringer med å klare denne hverdagslige balansen. Noen kan ha atferdsproblemer det kan være vanskelig å forstå og forholde seg til, og iblant også være nødvendig å verne samfunnet mot. - Vi har som mål å gi våre brukere et verdig liv gjennom tilrettelagt bistand av høy kvalitet, forteller Reidar Holst Christensen, utviklingsansvarlig i Aleris Ungplan & BOI. På oppdrag fra kommuner over hele landet gir Aleris bistand til personer som har 14

komplekse og omfattende bistandsbehov. De får et trygt botilbud med aktiviteter tilpasset den enkeltes utfordringer og mestringsnivå. - Vår motivasjon ligger i å se de små og store fremskrittene våre beboere gjør. Det handler om å gi den enkelte muligheter for egen mestring og utvikling. Vi erfarer hver dag at selv personer som har tilbrakt store deler av livet i institusjon kan klare å bo for seg selv med riktig og tilpasset bistand, fortsetter Christensen. Beboerne får ikke medisinsk behandling, men aktiviseres med målrettede miljøterapeutiske tjenester som er tilpasset hver enkelt. Noen kan for eksempel få arbeidstrening med vedproduksjon, oppussing og verkstedsarbeid. Aleris vektlegger også fysisk aktivitet og motiverende fritidsaktiviteter, og har en egen arbeids- og aktivitetsgruppe som er spesialisert på å tilrettelegge og motivere brukerne til deltakelse.

tilbudet finnes i mindre boenheter med høy kompetanse og lang erfaring fra denne type arbeid. Disse tiltakene drives i stor grad av private, sier Christensen. Bruk kompetansen som finnes, lær av suksesshistoriene

Mye av kompetansen rundt tilbud for dem med det aller tyngste bistandsbehovet har blitt bygget opp hos private tjenesteytere som driver tilbud på oppdrag fra kommunene. Denne kompetansen mener Christensen er verdifull når kommunene skal bygge opp sitt eget tilbud. - Det er viktig at kommunene ser til tilbud som har fungert, og lærer av og bruker denne kunnskapen. Man trenger ikke finne opp hjulet på nytt. Vi ønsker å bistå kommunene ved etablering av kommunale helse- og omsorgstjenester, og vi tror at vår erfaring med de mest komplekse og utfordrende brukerne kan være nyttig når kommunene gjennom Samhandlingsreformen får et økt ansvar. Her bistår vi gjerne med råd og veiledning basert på vår erfaring, avslutter Christensen.

Kommunene vil klare et økt ansvar

“Målet er å gi våre brukere et verdig liv gjennom tilrettelagt bistand av høy kvalitet” reidar holst christensen

Reidar Holst Christensen mener de aller fleste kommunene vil klare å bygge opp et godt tilbud innenfor det utvidede ansvaret Samhandlingsreformen pålegger dem fra 2013. - Men det finnes et fåtall brukere med så komplekse og omfattende bistandsbehov at noen kommuner ikke har nødvendige ressurser eller kompetanse til å gi fullverdige tilbud. Jeg mener at private alternativer, med høy kompetanse i forhold til disse brukergruppene, utgjør et viktig supplement til kommunenes tjenester, sier Christensen. Han trekker frem yngre demente som eksempel: Mennesker som i relativt ung alder får en funksjonssvikt som gjør at de må ha hjelp til det aller meste. For dem og deres pårørende er plass på et alders- og sykehjem ikke optimalt, selv om mye av den samme bistanden kanskje er nødvendig. - For disse brukerne mener vi det beste

BOI (Bolig & Omsorgs Instituttet) er Aleris Ungplan & BOIs virksomhet innen psykiske lidelser og rusproblematikk. Virksomheten har rundt 350 medarbeidere. Aleris har for tiden 110 plasser i 36 eneboliger og 25 leiligheter over hele landet. For de fleste beboerne er målsettingen med oppholdet å få hjelp til trening i dagliglivets utfordringer, slik at de på sikt kan etablere seg i egnet bolig i hjemkommunen med et lavere bistandsbehov. Aleris Ungplan & BOI gir også veiledning og direkte bistandsarbeid overfor enkeltbeboere i deres egne hjem i sin hjemkommune.

15


knær, skuldre, en brokkoperasjon - for eksempel, smertefullt nok, men ikke akutt. Det betyr igjen at den forsikrede pasienten korter tiden med smerter og venting. Samfunnsøkonomien i dette er gjenstand for mye forskning og er sikkert mulig å diskutere lenge og vel, fortsetter Kjelsås. Vi skal likevel ikke kimse av at for hver pasient som med forsikringsselskapets hjelp tar skrittet ut av den offentlige helsekøen, så blir den tilsvarende kortere. Det betyr også at dette i sin tur gagner de som måtte velge å forholde seg til det offentlige helsetilbudet. Mistillit til det offentlige tilbudet?

Helseforsikring er blitt ett folkeeie Tre hundre tusen nordmenn har enten en privat helseforsikring, eller et tilbud gjennom arbeidsgiver. Stadig flere av dem finner veien til Aleris for å få hjelp med sine helseutfordringer. Det er direktør for forsikring i Aleris, Rune Kjelsås, godt fornøyd med. tekst: Jan rustad foto: Serck-Hansen /borud

Rune Kjelsås velger å tolke det som en attest på at såvel forsikringskundene som deres arbeidsgivere er fornøyde med den mottakelsen og den behandlingen Aleris kan tilby. Antallet helseforsikrede pasienter som kommer til behandling hos Aleris er firedoblet siden 2007. Antallet helseforsikrede i Norge er tidoblet det 16

siste tiåret, og i dag er det i underkant av ti prosent av de sysselsatte i Norge som har et slikt tilbud. Likevel er det langt igjen hvis vi ser til Danmark, der 36 % av alle sysselsatte har en privat helseforsikring. Det store flertallet av forsikringskundene får dette som et tilbud fra arbeidsgiver. Arbeidsgivers motiv er todelt, forteller Kjelsås. Et redusert sykefravær er det overordnede hensynet. I tillegg ønsker de å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver. En nylig undersøkelse avdekket at helseforsikring, samt støtte til fysisk trening er de to mest etterspurte godene blant dagens arbeidstakere. I følge Kjelsås er rundt åtti prosent av markedet er bedriftskunder. Tidligere var helseforsikringen forbeholdt nøkkelpersonell og ledere – slik er det ikke lenger. Helseforsikringen er også blitt en naturlig del av forsikringsselskapenes innsalg – sammen med livs-, reise- og ulykkesforsikringene. Alle de store selskapene tilbyr helseforsikring og tilsvarende er det

mange av de profesjonelle aktørene som er avhengige av å ha folk på plass ønsker å redusere tiden til en ansatt er tilbake i jobb. Flest unge

- Det viser seg også at det er flest unge arbeidstagere som etterspør en helseforsikring, sier Kjelsås. Dess yngre de er dess flere mener det er viktig med en forsikring. Med en henvisning fra lege kommer man tidligere til behandling enn om man skulle stilt seg i den offentlige helsekøen. For arbeidsgiver betyr dette at personalet er tidligere tilbake på jobb fordi de slipper å vente på en operasjon. Ikke akuttbehandling

Forsikringene tar i liten grad for seg akutt behandling. Her handler det om vonde

Stadig flere ser at de trenger en ekstra dekning i tillegg til det vi betaler over skatteseddelen. Det kan ikke stikkes under en stol at markedet for helseforsikringer eksisterer fordi det finnes helsekøer. Hadde vi ikke hatt kø i det offentlige tilbudet ser jeg for meg at dette forsikringstilbudet hadde vært vanskelig å selge, smiler Kjelsås. Nå er mistillit et sterkt ord, men det vi ser er der den norske befolkningen mener det er lengst kø og dårligst behandling også er de områdene der helseforsikringen er mest etterspurt. Tidligere hadde vi få spørsmål om kreft fra forsikringsselskapene, mens det i dag er et område i sterk vekst. Mye av grunnen er nok de mange oppslagene i media om svikt i kreftutredningene som helt naturlig skaper tvil og utrygghet om diagnostisering og behandling skjer raskt nok. Behandlingen er mer enn god nok, men den raske utredningen vi kan tilby, og som fort kan være avgjørende for prognosen, blir sterkt etterspurt. - Har utviklingen gått raskere enn forventet? - Utviklingen går raskt, og forsikringskundene er en gruppe vi vier mye oppmerksomhet. Selskapene er svært bevisste på at de arbeider med mennesker, og har fokus på kvalitet og pris. Vi blir fulgt nøye i forhold til den behandlingen vi leverer. Det betyr også at de som kommer hit til Aleris for behandling blir stadig flere - og velkommen hit skal de så absolutt være, avslutter Rune Kjelsås.

Aleris støtter senter for minoritetskvinner i Oslo tekst: Jan rustad foto: Oslo Røde Kors

1. februar i år åpnet dørene i Stella Røde Kors kvinnesenter i Lybekkergaten i Oslo. Senteret ble offisielt åpnet av HKH Kronprinsesse Mette Marit mandag 12.mars. Senterets målsetting er å arbeide for minoritetskvinners selvutvikling, selvrealisering og deltakelse i samfunnet. Alene, eller i grupper, vil kvinnene få råd og tips om hvordan de best kan bruke sine kunnskaper i Norge. De frivillige som driver senteret får administrativ hjelp fra Oslo Røde Kors. Aleris er stolt over, sammen med blant annet HKH Kronprinsesse Mette Marit, å være en av Stella Røde Kors kvinnesenter støttespillere. Med et ønske om å utvise samfunnsansvar har Aleris valgt Røde Kors som sin partner. Allerede fra starten av i dette arbeidet ønsket begge parter å avklare hvordan de erfaringer og den kunnskap Aleris brakte med seg inn kunne komme til nytte i de prosjektene Røde Kors arbeidet med. Økonomisk støtte er én ting, praktiske bidrag er vel så viktig, og her pekte Stella Røde Kors kvinnesenter seg tidlig ut som et prosjekt der ambisjonene på begge nivåer kunne oppfylles. - Dette er et viktig prosjekt for oss, sier

administrerende direktør i Aleris Norge, Liselott Kilaas – fordi integrering er nøkkelen til en god samfunnsutvikling. Disse kvinnene representerer, slik vi allerede har sett hos de som har oppsøkt senteret i startfasen, en betydelig ressurs. Det er derfor all mulig grunn til å anta at kvinnene har mye å bidra med til samfunnet. For våre del ønsker vi å delta praktisk så vel som økonomisk i driften av senteret, og våre folk vil naturligvis stille der dette er aktuelt. - Vi ser også for oss å kunne ta i mot egnede kandidater til praksis- og praktikantplasser i våre virksomheter, dersom og i den grad det behovet vokser frem etter en tids drift av senteret. Det viktigste i denne fasen er uansett at Stella Røde Kors kvinnesenter er i gang, og vi i Aleris og jeg personlig ønsker dem lykke til, og gratulerer med etableringen av et godt prosjekt, avslutter Liselott Kilaas. Aleris er stolt samarbeidspartner av Les mer om hvordan du kan engasjere deg på: www.rodekors.no

17


“Trygghet og det sosiale miljøet viktigst for beboerne” arne mæhlum

- Vi må vise at vi duger, gjerne mer enn de kommunale hjemmene, sier Mæhlum. Rekruttering til yrket

Best i klassen Da Oslo kommune, i kjølvannet av alt bråket rundt sykehjemmene drevet av Adecco, gjennomførte en kontrollrevisjon av sykehjemmene i Oslo i 2011 var det ett sykehjem – privat som kommunalt, som ble stående helt uten registrerte avvik. Lambertseter sykehjem drives av Aleris for Oslo kommune. Bygningsmassen er langt fra luksuriøs – noen ville kanskje kalle den sliten, og ikke alle beboere har enerom. tekst: Jan rustad foto: Hans Fredrik Asbjørnsen & Fin Serck-Hansen Stolt av staben

Så hvorfor har akkurat dette sykehjemmet, i en situasjon med fritt sykehjemsvalg, ventelister? Og hvorfor har de akkurat på Lambertseter en minimal utskifting av ansatte sammenlignet med bransjen forøvrig? Hva er det Lambertseter sykehjem foretar seg som gjør at de skiller seg ut? Administrerende Direktør for Aleris Omsorg, Geir Lægreid er synlig stolt av staben sin. –Vi har lagt stor vekt på innholdet i det oppholdet beboerne har hos oss, sier Lægreid, og har lykkes godt med det. Atmosfæren er god og beboerne opplever bomiljøet som godt. Daglig leder ved Lambertseter sykehjem, Arne Mæhlum, peker på at det er en rekke sykehjem i bydelen. Derfor er det kanskje en ekstra liten seier når sykehjemmet han leder for første gang i historien har ventelister. Da rapporten kom som pekte ut sykehjemmet som det eneste uten 18

såkalte avvik kom ikke det som noen stor overraskelse på huset. Dette er igjen et resultat av målbevisst arbeid over tid, men Mæhlum medgir at stemningen på huset var god da resultatet ble kjent.

la om hele ordningen. Ekstra komfyrer på avdelingskjøkkenet gir oss muligheten til i større grad å produsere maten nær beboerne. Orden i sakene

Myten om ønsket om eget rom

Fornøyde beboere

- Uten at det gledet oss, supplerer Lægreid, så ser vi at alle andre fikk avvikskommentarer – også de kommunale sykehjemmene. Kontrollen var jo primært fokusert på de private sykehjemmene etter all støyen rundt Adeccos drift av sykehjem. Den gikk ett år tilbake i tid og handlet mye om arbeidstid. Ved Lambertseter har de satt seg grundig inn i Arbeidsmiljøloven, og etablert et opplæringsprogram for teamlederne. Samarbeidet med de tillitsvalgte er også godt. Aleris legger vekt på å være en god arbeidsgiver med orden i sakene. Her følges regelverket, og såvel ansatte som beboere skal være trygge på at her tas det ingen snarveier av inntjeningshensyn, sier

- Det er en nedfelt tro om sykehjem at alle beboere ønsker eget rom med bad og dusj på rommet, og at alle vil til de stedene som kan tilby slikt. På Lambertseter finnes fasiliteter der tjue beboere deler to bad. Bare det tilsier for de fleste at her skal ikke min mor bo. Så opplever de at beboerne er fornøyd og føler seg trygge, sett og ivaretatt - og da ender det med at fasilitetene egentlig ikke spiller en avgjørende rolle. Tryggheten og det sosiale miljøet er langt viktigere. Vi legger stor vekt på tilrettelegge for individuelle tilbud og løsninger der den enkelte beboer selv kan velge ut fra egne behov, interesser og ønsker sier Arne Mæhlum.

- Vi får stadig tilbakemeldinger fra pasienter som har vært på korttidsavdelingen, og som etter å ha fått plass ved andre sykehjem ønsker seg tilbake fordi de trivdes, selv om kanskje standarden kunne vært bedre så føler deg seg ivaretatt. Et annet felt vi får god uttelling på er maten vi serverer. Og ikke minst har vi et godt utvalg av kulturtilbud og aktiviteter, der målet er at det skjer noe hver eneste dag. Det er også en klar sammenheng mellom fornøyde beboere, og et fornøyd personale. Maten var et viktig moment da Aleris la inn tilbudet til Oslo kommune, sier Geir Lægreid. Vi hadde registrert dårlig tilfredshet med maten før vi kom inn, og

Geir Lægreid. Strategien er langsiktig og omdømmebyggende og har klart vært med på å styrke posisjonen blant Oslos sykehjemsdrivere, tror han.

Meningsfylt opphold

En nyankommet til sykehjemmet blir tatt imot av helsepersonell der det settes opp en statusrapport. I løpet av første uke skal alle beboerens behov og ønsker være kartlagt. Staben ved sykehjemmet ser på den enkeltes forhistorie, og forsøker etter beste evne å se på hva man kan legge til rette for at sykehjemsoppholdet skal oppleves mest mulig meningsfylt. Pårørende har gjerne også en mening, og er ofte inne i bildet i denne prosessen. Fokuset på individuell behandling har fått vesentlig bedre plass i eldreomsorgen de siste ti årene, peker Mæhlum på, men det er vanskelig å få ut de gode historiene. Mediene er gjerne mest opptatt av skandalene, med det resultatet at vi ofte møter en skepsis hos nye beboere. Ekstra hyggelig er det derfor når beboeren blir tilsvarende entusiastisk når de oppdager hvilke muligheter oppholdet hos oss egentlig innebærer.

- Det som også er viktig, poengterer Geir Lægreid, er rekrutteringen av gode og kvalifiserte medarbeidere som ønsker å jobbe i eldreomsorgen og som ønsker å utvikle seg her. De nordiske land trenger mange flere hender fremover etter hvert som tallet på eldre øker. - Det utdannes for få helsefagarbeidere, sier administrasjonssjef Kjerstin Bjørk, på vårt spørsmål om statusen til omsorgsyrkene har økt. Det er mange dyktige og engasjerte ungdommer som kommer inn i yrket og det finnes morsomme krysningspunkter i lys av utviklingen, og de unge som er ansatt her kan godt ha med seg iPad’en eller et Wii-spill og brukte tiden sammen med beboeren. Det serveres vin på lørdagskvelden og det reises på turer og fisketurer. Beboeren skal i størst mulig grad kunne ta med seg sitt tidligere liv inn på institusjonen og få fortsette å være den man er, livet ut, sier hun. - Og dette skjer, supplerer Geir Lægreid, på tross av at beboerne er langt sykere når de kommer enn de var for ti år siden. Opprydding har gitt tillit

Den geriatriske omsorgen har vært gjennom en opprydding som ønskes velkommen av de tre rundt bordet. Også kommuneadministrasjonen har måttet revidere rutinene sine, og med det kontrollregimet som er innført vil det bare være plass for seriøse og troverdige aktører. Lægreid, Mæhlum og Bjørk føler at de er blitt utfordret på tillit og troverdighet - og er kommet styrket ut på begge områder. Den ambisjonen som ligger fast er å sørge for at Lambertseter alders- og sykehjem skal fortsette å være et trygt og godt sted å bo også i fremtiden.

19


Doktorgrad i musikkterapi:

Viktig bidrag til barnevernsforskningen Våren 2012 disputerte Viggo Krüger til doktorgraden i musikkterapi ved Griegakademiet/Institutt for musikk, Universitetet i Bergen. Han er den første doktoranden i sitt fag ved instituttet, der han har vært stipendiat siden 2006. I Aleris har Krüger vært ansvarlig for utviklingen og driften av “Kom Nærmere” prosjektet, der ungdommer under omsorg av barnevernet synger egne tekster basert på egne erfaringer. Prosjektet anses som en suksess i fagmiljøet med solid faglig og teoretisk forankring. tekst: Jan rustad foto: Astrid Merethe Nordhaug

En av opponentene til Krüger under disputasen var Astrid Strandbu fra UiT som mener prosjektet er et viktig bidrag til barnevernsforskingen. - Det er artig å ha gjort dette og kommet til et ferdig resultat, der vi har en doktorgrad på et viktig tema. Jeg ønsker å kunne utvide og forbedre praksisen for å kunne ta inn flere ungdommer. Det er det som er målet med prosjektet – å sette et fokus på musikk og barnevern, ikke at jeg skal kunne kalle meg dr. Krüger, ler han.

må samarbeide med ungdommene, høre på dem og la det de forteller få innvirkning på praksis. Vi visste jo for så vidt dette allerede, men nå er fagfeltet vårt også formelt enige med oss, smiler han. - Vi jobber videre med prosjektet, med faste øvinger onsdager og annenhver søndag i Fana kulturhus. Når ungdommene kommer på øvinger ser de også at det skjer andre fristende ting i kulturhuset, og de kan melde seg på og la seg inspirere av andre ungdommer.

Hviler ikke på laurbærene

Ungdom hjelper hverandre

- Nå kommer jo hverdagen, der folk spør meg hva jeg skal bruke dette til? Og da kommer du raskt ned på gulvet igjen og går videre i arbeidet med ungdommene. Dette er ingen laurbær man kan hvile lenge på. - Hva er den viktigste konklusjonen du trekker av arbeidet som ligger til grunn for doktorgraden din? - Akkurat det er veldig enkelt, sier Viggo Krüger. Det vi har fått bekreftet er at vi

At ungdom på denne måten skal inspirere og hjelpe andre ungdommer er kjernebudskapet i filosofien bak Kom Nærmere. Det er helt nødvendig i en situasjon der de ofte i liten grad er villige til å høre på voksne – da trenger de hverandre. De trenger steder å være, og være med andre jevnaldrende – uten at det går den gale veien, som det kan gjøre for ungdommer som er under omsorg av barnevernet. Negativ utvikling kan motvirkes, og

20

prosjektet viser at et tilbud om kulturaktiviteter, der det er voksne til stede som tilretteleggere, er helt avgjørende. Stedet og prosjektet blir en verdifull møteplass på tvers av generasjoner og kulturer, sier Krüger. Krüger er opptatt av at prosjektet bæres av flere enn ham. Det er andre voksne, eldre ungdommer og nylig er det ansatt en musikklærer. De har også tatt på seg å hjelpe SOS-barnebyer i Bergen med et musikkprosjekt. Han håper dette vil åpne for å ansette flere kulturarbeidere i Aleris. Prosessen

- Hvordan er prosessen for din del, når du skal hente ut den kreative siden av en ny ungdom i prosjektet? - Det er viktig å møte ungdommen med åpenhet, og uten fordommer. Du må også legge fra deg forventingene om å frembringe store kunstneriske prestasjoner. Det kan komme på sikt, men er langt fra det viktigste. Ofte er det også sånn at ungdommene bare vil prate, det er det de har behov for. Vi prater kanskje om musikk, så kan jeg ta utgangspunkt i sanger – da glemmer vi en del ting på veien. “Idol”

- Mange av ungdommene er opptatt av Idol, og å komme på TV og slike ting, Blir vi for opptatt av prestasjoner ender de fort opp med å tro at de skal bli popstjerner, så vi må realitets- og mulighetsorientere de som er hos oss. Ungdom trenger hjelp og støtte i forhold til det å fikse hverdagen – gå på skolen, ha et bra syn på seg selv, gjøre lekser, ikke drikke for mye i helgen – Krüger ler litt. De skal vite at vi er der uten at de nødvendigvis trenger å prestere.

Viggo Krüger er den første til å innrømme at han i dette bruker sin egen fortid fra bandet Pogo Pops på 1990-tallet. Han vokste opp i Loddefjord på 1980-tallet, i det han beskriver som tøffe kår. Han er klar på at også han lett kunne tråkket feil hvis han ikke hadde fått god hjelp av særlig musikklæreren sin. Timene ble et høydepunkt i skoledagen der læreren formidlet mestringen av instrumentene på en god måte, uten at ferdighetene kanskje var så virtuose som elevene mente selv. Anerkjennelsen av å være god nok var viktig. Bandkarrieren i Pogo Pops var, sier han, en selsom opplevelse og gikk snart til hodet på gutta. Kjendisstatusen gjorde dem selvhøytidelige og egoistiske, og var slett ikke bare positivt. Mentorer for de nye

Mange av de eldre ungdommene i prosjektet har vært med i mange år, og fungerer i dag som instruktører for de nye. Dette er ungdommer og etter hvert unge voksne som vet hvor skoen trykker, og det blir en slags selvhjelpsgruppe. - Det er en faktor som viser at dette faktisk virker. På søndagsøvingene kommer det ungdommer som har vært med i åtte år. De vil bare innom for å si hei og vise at de har det bra. Da blir “Kom Nærmere” et holdepunkt og noe som er der, til tross for at livet forandrer seg – og det vet de. Kontinuitet

- Kanskje det viktigste vi tilbyr er kontinuitet, for mennesker som trenger en sammenheng mer enn noe annet. Ungdom i institusjoner har ofte et problematisk forhold til voksne, fordi voksne er på jobb og blir skiftet ut hele tiden. Hos oss får de stabilitet, og de vet at vi er der. Så kan ungdommene i sin tur gi det tilbudet videre til andre ungdommer. På den måten lærer de seg å bli gode støttespillere.

“Ungdom trenger hjelp og støtte til å fikse hverdagen” Viggo Krüger

21


Aleris har fått nytt ansikt I smakfulle og imøtekommende omgivelser blir nå nye og gamle pasienter ønsket velkommen til Aleris i Oslo. Siden nyttår har mottaksområdet i første etasje i den ærverdige Røde Kors klinikken i Frederik Stangs gate gjennomgått en omfattende ansiktsløfting, og resultatet er imponerende. tekst: Jan rustad foto: guillermo farias

“Veien blir kortere og mer oversiktlig for dem som besøker oss” mona hov

22

Resultatet er over all forventning, sier ansvarlig for kundeservice Mona Hov. Hun forteller at grunntanken har vært å oppnå såvel en oppmykning av pasientens første møte med Aleris, såvel som en rasjonalisering av driften av mottakene for de enkelte avdelingene. Pasientmottakene, som tidligere lå til den enkelte avdelingen er nå samlet i første etasje. Veien blir kortere og mer oversiktlig for den som besøker oss, fortsetter Hov. Pasienten henvender seg ved en av seks mottaksøyer der alle behov blir umiddelbart ivaretatt. Fra pasienten åpner inngangsdøren skal de vite hvor de skal og hvem som står der parat til å ta i mot dem. Ærbødighet for bygningen

Det har også vært viktig for oss å ivareta byggets tradisjoner, og vi er svært bevisste på hvor vi er. Vi monterer riktignok moderne utstyr, men beholder samtidig hvelvinger og de gamle takmaleriene – og mener at denne ombyggingen på

en fin måte viser bygget den ærbødigheten det fortjener. I fargevalget har vi ønsket å oppnå en klassisk og varig effekt, og vi ønsket å unngå “motefarger”. Lysekronene og gulvbelegget er også spesialbestilt og løfter helhetsinntrykket av mottaket mange kvalitetshakk. Dette skal være et område vi kan vise pasientene våre med stolthet. Positivt og trygt

Om pasienten er redd, engstelig eller spent så skal de ha et positivt første inntrykk når de kommer inn døren hos Aleris, understreker Mona Hov. Det skal være en velkomst som skaper trygghet og alle som kommer skal lett finne veien. Vi planlegger også å åpne en kaffebar, med enkel servering som skal betjene såvel pasienter som pårørende som kansje venter på en pasient som er inne til dagkirurgi. Det vil gjøre området til en enda mer trivelig sted å oppholde seg. Vi har lagt stor vekt på tilgjengelighet og

at brukeren skal føle seg velkommen og komfortabel, poengterer Hov. En god opplevelse

Mottaksstaben er så langt utelukkende satt sammen av kvinner. Noen av dem er med fra tiden før omstillingen, men vi har også gjennomført flere nyansettelser og vi har brukt mye tid og krefter på å komponere det vi mener er et godt team. Vi skulle gjerne sett at det var menn som arbeidet i mottaket, men i denne prosessen har vi gått etter de best kvalifiserte søkerne – og da ble det sånn, smiler Hov. Selv er hun også ny i huset, og har en fortid i IT-bransjen. Et behov for å gjøre noe annet, og et ønske om å arbeide med mennesker førte henne til Aleris og til en jobb hun ser på som en spennende utfordring. I tiden før ombyggingen tilbrakte Mona mye tid på de forskjellige mottakene, og hun forteller at det fort går sport i at alle skal gå smilende ut døren etter et besøk hos Aleris og føler at de har hatt en god opplevelse. Og akkurat det er en filosofi jeg skal gjøre mitt for at blir overordnet for alle de som arbeider med å ta i mot de menneskene som kommer til oss avslutter en ambisiøs Mona Hov.

23

Aleris Magasin med Fabian Stang  

Aktuelle artikler om helse og omsorg fra Aleris, Norges største private helse- og omsorgsaktør.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you