Siste akt i dramaet om Pizarros tur til Spania for å få kongens støtte til erobringen av Peru, hadde vært meget lønnsom, vel å merke for Pizarro selv. Han hadde fått fullmakt til å erobre Peru, ble utnevnt til guvernør over den nye provinsen og fikk i tillegg høy lønn og uinnskrenket makt. Hans kompanjonger måtte nøye seg med langt mindre. Almagro skulle være øverst kommanderende i Tumbez og presten Luque ble ansatt som biskop i samme by. De to kameratene følte seg skammelig tilsidesatt, en misnøye som senere endte i dødelig fiendskap. Atahualpa var blitt henrettet, til tross for avtalen om frifinnelse etter en enorm løse sum i gull og sølv. Pizarro hadde selv skrevet under på avtalen, uten at det gjorde noen forskjell. Innsamlingen av de edle metallene omfattet hele riket, og for å overbevise spanjolene om hvilke mengder det var å hente, ble en utsending på tre mann sendt til Cuzco for å hente det som der var. I Cuzco ble de mottatt og fulgt av en høytstående inca, som sjokkert betraktet røveriene litt på avstand. Han våget ikke å gripe inn av engstelse for eventuelle represalier mot Atahuala som var spanjolenes fange. Spanjolene tok ingen hensyn verken til hellige, religiøse gjenstander eller til utstyr de fant i gravkamrene til tidligere mumifiserte Inca herskere. Gullmasken som dekket høvdingens ansikt, og gullstaven han ”holdt” i sine pergamentaktige hender, ble brutalt revet vekk, og alt sammen ble smeltet om. Blant annet fant de 700 gullplater som ga hele 1400kg rent gull. Alt ble fraktet tilbake til Cajamarca, for å samles sammen med alt det andre som strømmet inn fra alle kanter.
Rommet som skulle fylles var på ikke mindre enn 88 kubikkmeter, så det var ikke så rent lite som skulle til for å tilfredsstille Pizarro. Etter en måneds arbeide utgjorde smeltingen 6 087kg med 22 karats gull, og 11 793 kg. sølv! Atahuala hadde oppfylt sin del av avtalen og ventet å bli frigitt. Han var vant til at løfter ble oppfylt, noe annet ville være utenkelig etter incaenes æres begreper. Likevel ble han drept 24 juni 1533.
På dette tidspunkt var Almagro kommet til Cajamarca med forsterkninger til Pizarro. Intet kunne ha vært mer kjærkomment og den gamle vennen ble hjertelig mottatt. Hjerteligheten varte imidlertid ikke særlig lenge. Da Almagro forlangte å få Cuzco som en rimelig løsning på forfordelingen, satte Pizarro foten ned. Ikke tale om, Cuzco hørte til hans domene, og etter en lengre og hard diskusjon, bøyde Almagro av. En noe overfladisk avtale ble inngått, uten klare grenselinjer, og Almagro godtok å dra lenger sydover for å grunnlegge sin egen koloni i Chile. Aktuelt Spania nr.02• 38
Det ble en lang og tung marsj i fire måneder, gjennom Bolivias fjellheim og de nordlige ørkenområdene til han omsider kom til dagens Santiago område. Herfra dro han på videre rekognoseringer langt innover i Chile. Men, uansett hvor langt han kom, og hvor mange slag han vant, var utbyttet sørgelig magert. Gullet han hadde håpet å finne uteble, og til slutt ga han opp. Via Atacama ørkenen nådde han tilbake til Cuzco i 1537, etter en ekspedisjon med tap av mange menneskeliv og en ødelagt økonomi, fylt av hat til sin gamle kompanjong som hadde snytt ham så sørgelig, og fast bestemt på å ta det han mente han hadde rett på. Mens Almagro og hans menn lette etter gull i Chile, hadde Pizarro dratt for å herjet Cuzco. Turen fra Cajamarca til Cuzco gikk ikke akkurat helt smertefritt for seg. Stadig vekk ble de angrepet av Atahualpas hær som fremdeles var inntakt. Men så snart de var kommet innenfor Cuzcos område gikk det bedre. Saken var nemlig den at etter henrettelsen av begge de to brødrene ( Huascar og Atahualpa ), som hadde ligget i strid med hverandre, ble det valgt en ny inca hersker, Manco Inca som var halvbror og tilhenger av Huascar. Den nye inca herskeren tok vel imot både Pizarro og hans menn, og til alt overmål bisto han dem også under plyndringen av byen. Siden Pizarro hadde henrettet Atahualpa regnet Manco Inca seg som en forbundsfelle av Pizarro. Alt så bare lyst ut for guvernør Pizarro som fant at han nå godt kunne forlate mesteparten av folkene sine i Cuzco mens han selv dro ned til kysten. Det var på denne turen i 1534 at han grunnla La