Røde Kors Avisa Akershus 2 2017 November

Page 1

avisa

Akershus 2. utgave | november 2017

Røde Kors – et mangfold av aktiviteter LES MER: Vitnestøtte-ordningen side 5 | Besøkstjenesten side 6 | Robert Mood tar stafettpinnen videre side 10


leder

GAUTE SARS-OLSEN Distriktsleder Først vil jeg takke alle som bidro til høstens nasjonale innsamling til Øst-Afrika og alle frivillige fra lokalforeningene som stilte som bøssebærere – innsamlingen utgjør en forskjell for veldig mange mennesker truet av tørke og sult! Vi har nå samlet inn åtte millioner kroner – penger som går til å hjelpe mennesker i Øst-Afrika og Jemen. Norges Røde Kors og Røde Kors-bevegelsen sørger for helsehjelp, tilgang til rent vann og sanitæranlegg. Vi deler ut såkorn, jordbruksutstyr og fiskeutstyr for å gi mennesker en økt mulighet til å klare seg gjennom vanskelige perioder, og sykehus og klinikker får utstyr og medisiner.

Hjelpekorps og søk etter savnede, men mangfoldet av aktiviteter er langt større. Det er Røde Kors sin oppgave å avdekke, hindre og lindre nød og lidelse. For å hjelpe de som trenger hjelp, må vi derfor kontinuerlig innhente kunnskap om hvor skoen trykker. Sosial Puls 2017 er en rapport basert på en rangering SSB har gjort for Røde Kors, som avdekker de største humanitære behovene i Norge. En rød tråd i rapporten er barn og unges oppvekstsvilkår. Vi skal ta vare på de som trenger hjelp. Og de over 50 000 frivillige i Norge som bidrar i aktivitetene gjør sitt beste for dette. Røde Kors skal være en organisasjon som gjør der mulig for DEG å hjelpe andre. Dersom du vil bidra, ja da skal du gå til Røde Kors foreningen i din kommune og se hvilke aktiviteter de tilbyr.

I denne utgaven av Røde Kors Avisa vil du få oversikt over mange av aktivitetene som Røde Kors har. En god del forbinder Røde Kors med

aktiviteter

Norges Røde Kors har også i høst hatt Landsmøte. Kursen er satt for de 3 neste årene og jeg vil gratulere Robert Mood som ny president i Norges Røde Kors. Førjulstiden er en tid for å ta hensyn til andre og sørge for at så mange som mulig har en fin hverdag. Benytt anledningen til å se noen som trenger å bli sett, og gjør noe for noen som trenger det. Ingen kan gjøre alt – men alle kan gjøre noe! Takk for en god humanitær høst – med ønske om et riktig godt nytt år!

Akershus

Røde Kors har 19 lokalforeninger i Akershus. I disse lokalforeningene har vi en rekke forskjellige aktiviteter til frivillige og deltakere i alle aldre, du kan lese om et utvalg her: Aktiviteter på mottak – de frivillige har aktivitet for beboere på asylmottak og gjennomfører forskjellige typer aktiviteter som f.eks. enkeltbesøk, SykkelSkole og Gatemegling. BARK (Barnas Røde Kors) gir tilbud til barn i alderen 6-13 år gjennom varierte aktiviteter én til flere ganger i måneden. BARK er et gratis tilbud. Beredskapsvakt – Røde Kors Beredskapsvakt (RKBV) er en aktivitet for raskt og effektivt å kunne mobilisere frivillige til innsats i eget nærmiljø dersom noe alvorlig skulle skje. Beredskapsvakt er en ekstra ressurs for det offentlige beredskapsapparatet og er med på å styrke beredskapen i lokalsamfunnet. Dette er et lavterskeltilbud der en forplikter seg til å avsette en kveld i året til kvalifiserende opplæring. Ut over dette står man på en varslingsliste, og vil bli kontaktet dersom det inntreffer en situasjon der det er behov for innsats. Beredskap – som beredskapsorganisasjon er Røde Kors til stede i lokalsamfunn over hele landet – før, under og etter en krise. Røde Kors er anerkjent som en humanitær støtteaktør overfor myndighetene når det inntreffer ekstraordinære og uønskede hendelser i fredstid og det forventes at frivillige i Røde Kors

bistår før, under og etter uønskede hendelser i sitt lokalsamfunn med sin kompetanse, evne og tilstedeværelse. Besøkstjenesten er vår eldste omsorgsaktivitet. Våre frivillige går på én-til-én besøk og har aktiviteter på sykehjem. Aktiviteten finnes i de fleste av våre kommuner. Besøksvenn med hund er en utvidet aktivitet innenfor Besøkstjenesten med frivillige som ønsker å glede andre mennesker sammen med hunden sin. Før man kan starte i tjenesten må både hund og fører gå på kurs og bli funnet egnet. Fellesverket – Bærum Røde Kors har i Sandvika startet opp et aktivitetshus for ungdom fra 15-20. Her kan ungdom komme og oppleve mestring, læring og være med på inspirerende aktiviteter med støtte fra trygge voksne. Eller bare komme og henge. Alle aktiviteter er gratis. Ferie For Alle handler om å gi barn som ikke får de sosiale opplevelsene de trenger fordi familien strever økonomisk. Ferie for alle er et gratis ferietilbud til disse familiene. Flyktningguide er en aktivitet, hvor man som frivillig kobles sammen med en flyktning som har samme interesse som en selv. Flyktningen lærer språket, kulturen og normene på en god og effektiv måte. Aktiviteten bidrar til at flyktningen får bedre kjennskap til sitt nærmiljø, samt utvider sitt sosiale nettverk.

Gatemegling er en aktivitet for ungdom mellom 13 og 25 år som består av et opplæringsløp hvor man kan lære å håndtere egne og andres konflikter på en god måte, og å bli ungdomsinstruktør. Kurset er på tre nivåer: konfliktverksted, meglingsverksted og instruktørverksted. Som voksen frivillig i Gatemegling blir du kvalifisert for å holde gatemeglingsverksteder for ungdom. Hjelpekorset har 13 lokale korps i Akershus som sammen dekker alle kommuner i fylket. Hjelpekorpset er den største frivillige aktøren innen den norske redningstjenesten og har som en primæroppgave å bistå politiet ved søk- og redningsaksjoner, samt bistand i forbindelse med større hendelser og katastrofer. Leksehjelp er et supplement til det offentlige tilbudet er en møteplass for mestring og motivasjon, der frivillige leksehjelpere legger til rette for et godt læringsmiljø. Leksehjelpen er i tillegg en sosial arena der barn og unge knytter kontakter og skaper sosiale nettverk på tvers av klassetrinn, bakgrunn og generasjoner. Norsktrening er et lavterskeltilbud der flyktninger og innvandrere trener på norsk språk i en uformell sammenheng. Røde Kors Skolen gir alle våre frivillige nødvendig opplæring i.f.t. den tjenesten de skal utføre, slik at de skal bli trygge i sin rolle. Vi har egne kursholdere og instruktører som påtar seg denne viktige formidlingsoppgaven.

Røde Kors Ungdom driver aktivitet for, av og med ungdom og legger vekt på inkludering og å skape trygge møteplasser for unge. Røde Kors Ungdom er til stede på asylmottak og arrangerer ulike aktiviteter for unge beboere ukentlig. I aktiviteten FlyktningKompis kobles bosatte flyktning-ungdom med Røde Korsfrivillige i kompisgjenger. Akershus Røde Kors Ungdom tilbyr også seksuell helseundervisning og driver kampanjearbeid, jentekveld og flere sosiale møteplasser for ungdom. Røde Kors Førstehjelp og Friluftsliv (RØFF) er en satsning for ungdom i alderen 13-17 år. Den er midt i blinken for unge som trives utendørs med mye frisk luft, kule opplevelser, førstehjelp og mye aktiv læring. Og de fleste vil bli med i Hjelpekorpset når de blir gamle nok. Utlendingsinternatet på Trandum er siste stopp for de som har fått endelig avslag på søknad om opphold i Norge. Røde Kors besøker Trandum åtte ganger i måneden. Visitor er besøkstjenesten for fengslene. Vi tilbyr besøk på humanitært grunnlag til innsatte i norske fengsler. Vi baserer besøket på den fortrolige samtalen, én-til-én, og møter de innsatte på besøksrommet. Vitnestøtte – gjennom denne ordningen får vitner i rettssaker medmenneskelig støtte, veiledning og praktisk hjelp.

X

X X

X X

Vitnestøtte

X

Visitortjenesten

X

Tiltak for funksjonshemmede

Røde Kors Kafé / treffpunkt

X

RØFF (Førstehjelp / friluftsliv)

Opplæring (Røde Kors Skolen)

Asker Røde Kors X X X X X X X X X Aurskog-Høland Røde Kors X X X Bærum Røde Kors X X X X X X (X) X X X X X X X Drøbak og Frogn Røde Kors X X X Eidsvoll og Hurdal Røde Kors X X X X X X X X X X Enebakk Røde Kors X X X X X X X X X X Fet Røde Kors X X X X X Lørenskog Røde Kors X X (X) X X X Nannestad og Gjerdrum Røde Kors X (X) X X X Nes Røde Kors (X) (X) X X (X) X X X Nesodden Røde Kors X X X X Nittedal Røde Kors X X X X (X) X X X X X Oppegård Røde Kors X X X X X (X) (X) Rælingen Røde Kors X X X X X X X X X Skedsmo Røde Kors X X X X X X X X X X (X) Ski Røde Kors X X X X (X) X X X X Sørum Røde Kors (X) X Ullensaker Røde Kors X X X X X X X X Vestby og Ås Røde Kors X X X X X X (X) X X Aktiviteter i regi av distriktet (Akershus Røde Kors): Besøkstjeneste Trandum, Opplæring og lederutvikling, Sommerleir for ungdom, Besøksvenn med hund og Gatemegling.

OBU (Omsorg barn/unge)

Sosiale Møteplasser

Norsktrening

Nattevandring

Leksehjelp

Gatemegling

Flerkulturelle Aktiviteter

Flyktningkompis

Flyktningguide

Bruktbutikk

Blodgiververving

Beredskapsvakt

Besøksvenn med hund

Besøkstjeneste

Barnas Røde Kors (BARK)

Aktiviteter på mottak

Røde Kors Ungdom

Hjelpekorps

Bruk litt av din tid for andre! Bli frivillig på www.rodekors.no/frivillig For mer informasjon om oss og våre aktiviteter: Besøk oss på www.rodekors.no/akershus

X (X) X X

X X

X X (X) X X

X X X

X

X

X X X

X

Ansvarlig utgiver: Akershus Røde Kors | Skedsmogata 3c, 2000 Lillestrøm | Tlf: 05003 | dk.akershus@redcross.no | www.rodekors.no/akershus | Facebook: Akershus Røde Kors Ansvarlig redaktør: Liv Ane Stavik REDAKSJON: Lene Stangebye Geving FOTO FORSIDEN: Røde Kors / Ronan Donovan / Ingun Buer, Enebakk Røde Kors Annonse- OG LAYOUTANSVARLIG: Bell Media AS, Tollbugata 115, 3041 Drammen, Tlf: 48 00 54 24 Trykk: Amedia Trykk og Distribusjon AS – 63 80 50 80 DISTRIBUSJON: Norpost AS OPPLAG: 116 000

2

Røde Kors

avisa

Akershus

X X


Røde Kors feltsykehus i Ormoc på Filippinene

Johan Bondi – frivillig delegat i Røde Kors For å jobbe som frivillig delegat i et Røde Kors feltsykehus må man gjennom et omfattende kursprogram som sørger for at man er skikket og godt forberedt for oppgavene som venter. Tekst og foto: Johan Bondi, overlege dr. med. / frivillig delegat fra Akershus

Jeg gjennomførte slike kurs i perioden 2011–12. Etter dette gikk det ikke lang tid før første oppdrag kom. Til daglig jobber jeg som kirurg ved en sykehusavdeling i Norge, hvor vi har tilgang på det beste utstyret og de mest avanserte støttefunksjoner. I Røde Kors feltsykehus er behandlingsmulighetene og ressursene naturlig nok mer begrenset enn hjemme, men likevel nok til at vi kan yte god akutt hjelp i kriseområder. Det første oppdraget Jeg glemmer nok aldri første gangen jeg fikk en tekstmelding med ordene: Du vil snart få en oppringning fra Røde Kors delegatavdeling med spørsmål om du kan delta i et hjelpeoppdrag på Filippinene. Det har siden blitt en del slike henvendelser. Det første oppdraget var på Filippinene etter tyfonen Yolanda i 2012. Aldri før var det målt så kraftig vind på jorden og tyfonen feide i et belte tvers over Filippinene i Stillehavet. I tillegg til direkte skade som følge av vinden, dro tyfonen også med seg utrolige mengder vann og sørget for enorme flomskader. Bølgeblikk brukt som hustak fløy som prosjektiler, kokosnøtter blåste avsted som missiler, palmer knakk som fyrstikker, vannmasser ødela kloakksystem, strømforsyning, veier og annen infrastruktur i de rammete områdene. Det eksisterende lokale helsetilbudet brøt også sammen under tyfonen. Det var åpenbart at dette førte til en katastrofesituasjon som oversteg det Filippinene selv kunne håndtere, og det internasjonale samfunnet tro derfor raskt til. På oppfordring fra Røde kors i Filippinene ble det nokså umiddelbart etablert et støtteteam også fra Norge. I denne operasjonen samarbeidet vi med det Kanadiske Røde Kors og satt opp et feltsykehus i drift på meget kort tid, en såkalt Emergency Response Unit. Et lag bestående av kirurg, anestesilege, anestesisykepleier, teknikere for vann og sanitær, teknikere med spesialkompetanse for oppsett av sykehuset og administrativt personell ble satt sammen. I tillegg stilte Kanadierne med operasjonssykepleier, generelle sykepleiere, allmennleger og noen til administrasjon. Vi delegater fløy så til Cebu Island omtrent midt i den ødelagte delen av de Filippinske øyene. Her hadde myndighetene

etablert en katastrofeadministrasjon som samlet inn aktuell informasjon fra de rammete områdene og fordelte aktuelle steder å etablere seg for hjelpeorganisasjoner fra mange land som hadde kommet for bidra. Vi ble da bedt om å sette opp vårt feltsykehus i den sentrale delen av øya Leyte, der sykehuset i provinshovedstaden Ormoc var blitt ødelagt. Ved dette sykehuset har de normalt 4 operasjonsstuer, en fødestue, barselavdeling, en indremedisinsk sengepost og to kirurgiske sengeposter. Tilbudet var brutt sammen ettersom alle vinduene i sykehuset var knust, alle avdelinger oversvømt og inventar og utstyr lå og fløt hulter til bulter. Lange dager for å få feltsykehuset operativt Alle Røde Kors delegatene jobbet da 16 timers dager de første dagene for å få satt opp alle teltene og fylt dem med alt aktuelt utstyr, senger, osv. I en slik operasjon deltar alle på lik linje uavhengig av sin funksjon i det ferdige feltsykehuset. På den måten skapes også et sterkt samhold i gruppen, oppsettet går fort og man blir godt kjent både med sykehuset og med hverandre. Røde Kors har som filosofi at man ikke skal tære på stedets ressurser når man etablerer feltsykehus, så vann og sanitær ble satt opp først slik at både vi og lokalbefolkning fikk benytte dette. Da vårt feltsykehus var ferdig satt opp og klar til drift, ble det umiddelbart tatt imot pasienter. Fødeteltet ble fylt opp med 15 svangre kvinner allerede første dagen. Det var også behov for enkel skadekirurgi med en gang. De første dagene gikk med til enkel bruddbehandling og gipsing, sying av skader, og kirurgisk rensing av stygge sår. Vi fikk inn færre store skader enn vi hadde regnet med, men hadde til gjengjeld mange akutte, operative inngrep. Det var gjerne 2-3 keisersnitt daglig og minst en blindtarmsoperasjon daglig. I tillegg kom det pasienter med behov for operasjon for tarmslyng, knivskader i buken, trafikkulykker, mv. For en kirurg var det også mer eksotiske innslag, som en pasient jeg måtte operere for hull i tarmen på grunn av tyfoidfeber. Dette ser man i praksis aldri hjemme i Norge, men er ikke ukjent i andre deler av verden der antibiotika (som

13 år gammel pike nyoperert for blindtarmsbetennelse, her sammen med sin søster.

kunne behandlet tyfoidfeberen før det gikk så langt at man måtte operere) anses dyrt og ikke engang alltid er å få tak i. I tillegg til den kirurgiske behandling, ble det også behandlet pasienter med en rekke ulike infeksjonssykdommer, jordmødre som hjalp fødende slik at vi etterhvert kunne begrense antallet keisersnitt noe, det ble etablert en vaksinasjonsklinikk og også et lite apotek. I feltsykehuset har hver delegat sine spesifikke oppgaver, men trår i tillegg til der det er behov og gjør at driften går greit og belastningen ikke blir for stor for den enkelte. Vi hadde daglige ettermiddagsmøter for staben, der små og store ting ble drøftet, slik at vi hele tiden kunne gjøre eventuelle endringer eller supplementer for å hjelpe flest mulig med vår tilstedeværelse. Sykehuset ble stående i flere måneder. Når det lokale helsetilbud er reetablert, doneres hele feltsykehuset til det stedlige

Røde Kors, slik at de kan bruke det i fremtiden slik de synes best.

Norges Røde Kors trenger flere frivillige delegater Jeg har senere vært i oppdrag i Nepal etter jordskjelvet i 2015, med tilsvarende feltsykehus. Vi fikk da det store etterskjelvet mens vi sto og opererte. Hele operasjonsbordet flyttet seg en meter frem og tilbake og hele situasjonen opplevdes som veldig usikker. Det ga både oss og lokalbefolkningen fornyet angst for egen sikkerhet og det førte til at mange av bygningene som så vidt sto etter det første skjelvet raste sammen. Dermed kom det inn mange nye pasienter med skader og også en del døde.

I skrivende stund har mange av de andre frivillige i Røde Kors som jeg har vært ute på oppdrag med tidligere, reist til Bangladesh for å etablere feltsykehus for flyktninger fra Myanmar. Jeg har denne gangen ikke anledning til å delta, men skulle gjerne og jeg vil gjerne benytte dette innlegget til å oppfordre deg som leser dette til å stille opp i frivillig arbeid for Norges Røde Kors. Røde Kors

avisa

Akerhus

3


Visitortjenesten – besøk til innsatte i fengsel Å sitte i fengsel innebærer ensomhet og isolasjon. Den innsatte er låst inne, utestengt fra resten av samfunnet. Mange sliter med psykiske problemer. Røde Kors tilbyr besøk og samtaler til innsatte. Tekst: Røde Kors og Lene Stangebye Geving | Illustrasjonsfoto: © Sigve Aspelund, Røde Kors

Denne aktiviteten kalles visitortjeneste. Den fortrolige samtalen på besøksrommet er kjernen i visitortjenesten. Den innsatte får noen å dele tankene sine med, en nøytral samtalepartner som ikke dømmer. Et vindu mot verden utenfor Avstanden mellom livet på cella og livet utenfor fengselet er stor. En visitor er på mange måter den innsattes vindu mot verden utenfor. Den som kommer på besøk kan – ved å være et helt vanlig menneske som frivillig kommer på besøk – gi den innsatte en følelse av normalitet og verdighet. Prioriterer de mest ensomme Visitorbesøk skjer først og fremst i fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Røde Kors prioriterer å besøke de mest isolerte og ensomme av de innsatte. Røde Kors er den eneste humanitære organisasjon i Norge som får besøke innsatte i varetekt. Frivillige Den frivillige dimensjonen er helt sentral for de innsatte. Å bli prioritert av en som ikke får betalt, er for mange en bekreftelse på likeverd og respekt. Flere innsatte har uttrykt at besøkene fra visitorene har vært med på å gi dem en opplevelse av verdighet. Som en innsatt har formulert det: – Jeg vet at visitoren ikke kommer hit av noen annen grunn enn at hun har lyst til å hjelpe meg. Det er nesten for godt til å være sant. For å gjennomføre denne tjenesten, er vi helt avhengig av mange og gode mennesker som ønsker å gjøre en innsats over tid. Mange av våre visitorer har besøkt samme innsatte annenhver uke over mange år. 4

Røde Kors

avisa

Akershus

Dette er en humanitær innsats som det står stor respekt av. Visitortjenesten går ofte under benevnelsen «den usynlige tjenesten» fordi den finner sted innenfor murene, inne på besøksrommet og er et møte mellom to mennesker alene. I tillegg til dette er visitorene underlagt en svært streng taushetsplikt. Det betyr at denne formen for frivillig arbeid kanskje ikke synes så godt utad i samfunnet, men det er ingen tvil om at tjenesten yter et betydelig humanitært bidrag. Visitortjenesten er en av de viktigste aktivitetene i Røde Kors, er godt synlig internt i vår egen organisasjon og treffer midt i vårt eget verdigrunnlag. Å være visitor kan være meget krevende, men det gir også mye tilbake å være frivillig i denne tjenesten. Strenge krav Det stilles strenge krav til visitorene og hvordan tjenesten utføres. Retningslinjer for tjenesten er utarbeidet i et samarbeid mellom Kriminalomsorgen og Røde Kors. Besøkene skjer i en tidsavgrenset periode, og all kontakt mellom innsatt og visitor opphører i det den innsatte løslates eller overføres til et annet fengsel, eller tidligere hvis den innsatte ønsker det. Krav til Røde Kors visitorer ▪▪ gjennomføre intervju og obligatorisk opplæring ▪▪ undertegne og overholde etikk- og taushetserklæring ▪▪ ha fylt 25 år ▪▪ kunne vise til plettfri vandel ▪▪ være medlem av Røde Kors

Visitortjenesten i Akershus I Akershus har Røde Kors visitortjeneste ved Ullersmo Fengsel og Ila Fengsel og Forvaringsanstalt. Ved Ullersmo er det i dag ca 190 innsatte og 21 aktive visitorer. Under Ullersmo ligger også Kroksrud Avdeling, med et lavere sikkerhetsnivå. Håvard Nordengen har vært leder for visitorutvalget ved Ullersmo Fengsel siden 2015. Hva betyr det for en innsatt å ha kontakt med en visitor? – For mange er ensomheten veldig nedbrytende og en stor belastning, i tillegg er det mange som ikke får besøk i det hele tatt. Med visitortjenesten får de innsatte en kontakt med verden utenfor murene, vi er en del av normaliteten og de får en nøytral person å snakke med. Veldig mange er langt nede og føler det er helt avgjørende for å holde livsmotet oppe at visitor kommer på besøk. Visitorene blir satt veldig stor pris på og Visitortjenesten arrangerer i tillegg sosiale tilstelninger som Vårfest, Førjulsfest, Pizzakveld og andre arrangementer for de innsatte, forteller Håvard Nordengen. Ullersmo Fengsel skal fra 2018 øke antall innsatte fra ca 190 til ca 300. Har du noen tanker om hva dette vil gjøre med visitortjenesten? – Ja, jeg vil tro at ønsket for å ha en visitor vil øke, men vi vil ikke ha endelig oversikt over behovet før 2018/2019. – Ellers planlegger Akershus Røde Kors å etablere "Nettverk etter soning" i Akershus. "Nettverk etter soning" er et tiltak i Røde Kors som hjelper de som vil ut av kriminalitet. Det er et stort problem at

Håvard Nordengen, leder for visitorutvalget ved Ullersmo Fengsel.

de som har vært mye i fengsel ofte ikke kjenner så mange "normale" mennesker med interesse og kompetanse på helt vanlige ting. Deltakeren kobles med en frivillig fra Akershus Røde Kors. Den frivillige er samtalepartner og støttespiller for deltakeren i en overgangsfase, avslutter Håvard Nordengen. Dersom du ønsker mer informasjon om Visitortjenesten, ta kontakt med: ▪▪ Ullensaker Røde Kors (for Ullersmo Fengsel): Omsorgsleder Mette N. Bjerkestrand | M: 414 15 196 | leder.omsorg@ullensakerrodekors.no ▪▪ Bærum Røde Kors (for Ila Fengsel og forvaringsanstalt): Omsorgsleder Tore Ragnberg | M: 916 49 086 | t-rangb@online.no


Vitnestøtte-ordningen i Røde Kors Gjennom ordningen med vitnestøtte får vitner i rettssaker medmenneskelig støtte, veiledning og praktisk hjelp. Tekst: Røde Kors og Lene Stangebye Geving | Illustrasjonsfoto: © Røde Kors

Å ha opplevd eller ha vært vitne til en kriminell handling kan være skremmende. Å skulle vitne etterpå om det som har skjedd vil ofte føles både ubehagelig og vanskelig. En vitnestøtte kan være til verdifull hjelp i en slik situasjon.

sin – som igjen kan bidra til å gi retten et riktigst mulig grunnlag for sin avgjørelse.

Medmenneskelig støtte En frivillig vitnestøtte gir først og fremst medmenneskelig støtte til den som skal vitne. Dernest veiledning og praktisk hjelp. Den frivillige kan være en samtalepartner for vitnet både før og etter vitneforklaringen.

En utfordring for rettsstaten Årlig møter om lag 70 000 vitner for norske domstoler. Altfor mange av dem mangler støtte og viktig informasjon før de avgir sitt vitneprov. Det er en utfordring for rettsstaten, for vitnene kan de bli utrygge og kanskje ikke få fram all den informasjonen som er nødvendig for at domstolen skal kunne fatte riktig avgjørelse. I tillegg blir det en unødvendig tung og vanskelig opplevelse for mange.

Med bistand fra Røde Kors Vitnestøtte kan vitnet bli tryggere på situasjonen og forstå rollen sin bedre. Dette kan føre til at vitnet kan konsentrere seg om forklaringen

Skal du vitne? Hvis du ønsker vitnestøtte, eller vil vite mer om ordningen der du bor, kan du kontakte din lokale tingrett.

I Akershus har vi 4 tingretter: Asker og Bærum Tingrett, Nedre Romerike Tingrett, Øvre Romerike Tingrett og Follo Tingrett. Alle som skal vitne kan spørre om å få vitnestøtte.

Krav til frivillige ▪▪ gjennomføre intervju og obligatorisk opplæring ▪▪ undertegne og overholde etikk- og taushetserklæring ▪▪ ha fylt 18 år Dersom du ønsker mer informasjon om Vitnestøtte, ta kontakt med: Akershus Røde Kors: Eva Walicki | M: 991 27 137 | eva.walicki@redcross.no

Om vitnestøtteordningen i domstolene – Et trygt vitne er et godt vitne Tekst: Bernt Bahr, Sorenskriver i Nedre Romerike Tingrett

For samfunnet er det viktig at personer som har sett straffbare handlinger, er villige til å fortelle om det, til politiet og i retten. Uten vitner blir det ingen rettferdighet. Fordi vitner er viktige, må de tas vare på, slik at de føler at deres bidrag i rettsprosessen verdsettes. Tidligere viste hverken politi eller domstoler tilstrekkelig oppmerksomhet til vitnene. Vitnene ble ofte innkalt til retten om morgenen, selv om det var klart at de først skulle forklare seg sent på dagen. De fikk lite informasjon når de kom til tinghuset, og de ble ikke underrettet om at saken var forsinket, og at det ble ventetid. I mine egen domstol husker vi fortsatt et grelt eksempel på dårlig ivaretagelse av vitner. Et vitne var innkalt om formiddagen, og satt pliktskyldigst og ventet. De ble ikke gitt noen beskjeder underveis. Helt mot slutten av dagen tok vitnet mot til seg og spurte i resepsjonen hvor lenge han skulle vente. Det viste seg at saken var utsatt. Politiet hadde glemt å varsle vitnet.

England og Sverige er det i Norge etablert et unikt samarbeid mellom Røde Kors og domstolene, der frivillige fra Røde Kors daglig utfører et viktig arbeid i mange norske domstoler. Vitnestøttene skal først og fremst være medmennesker, og gi støtte til vitnene, som gjerne er nervøse for hva som møter dem i rettssalen. De blir også informert av vitnestøttene om hva som skjer i salen; hvem som er der, hvor de ulike aktørene er plassert i salen, og hvem som vil stille spørsmål. All erfaring tilsier at det vitnet som vet hva som skal skje i rettssalen, blir bedre i stand til å konsentrere seg om forklaringen sin, og dermed blir et bedre vitne. Derfor slagordet Et trygt vitne er et godt vitne.

Forholdene er heldigvis endret. Vitnestøtteordningen har i betydelig grad medført økt ivaretagelse av de som skal vitne i norske domstoler. Med inspirasjon fra

I 2016 fikk 11.000 vitner bistand av en vitnestøtte. 400 frivillige fra Røde Kors utførte tjenesten. Tjenesten ble opprinnelig etablert for vitner i straffesaker, men

tilbudet er nå også tilgjengelig for vitner i sivile saker. Slike vitner kan ha like stort behov for støtte og bistand som vitner i straffesaker. Det samarbeidet vi har fått i stand i Norge, er lagt merke til. Vår ordning er blant tre nominerte kandidater til å motta en pris i regi av CEPEJ, en underavdeling av Europarådet som ser på tiltak som kan forbedre og effektivisere driften av domstolene i medlemslandene. Det er slett ikke opplagt av vitnestøtteordningen vår når helt til topps, men nomineringen er en honnør til de frivillige som daglig ufører arbeidet, og til inspirasjon til videreutvikling av ordning.

Vitnestøtte vant prisen Chrystal Scales of Justice 2017 Vitnestøtte var et av fire initiativ nominert til prisen Chrystal Scales of Justice, en europeisk pris for innovativ og effektiv praksis i det juridiske system.

Prisen deles ut av European Commission for the Efficiency of Justice (CEPEJ) og i 2017 ble 37 initiativ fra 18 land og 2 internasjonale institusjoner vurdert av juryen. Juryen stemte frem fire initiativ som presenterte sitt arbeid under prisutdelingsseremonien i Edinburgh 27. oktober 2017.

Det er viktig og bra at Vitnestøtte-ordningen legges merke til utenfor Norge. Prisen til Vitnestøtte er en fjær i hatten til alle som bidrar i vitnestøttevirksomheten og en anerkjennelse av godt samarbeid over lang tid mellom norske domstoler, Røde Kors og Domstoladministrasjonen. Røde Kors

avisa

Akerhus

5


Den beste medisin for et menneske er et annet menneske Besøkstjenesten er den største omsorgsaktiviteten i Røde Kors. Den ble startet i 1949 under ledelse av Jens Meinich. Hans berømte parole var Den beste medisin for et menneske er et annet menneske. Dette er fremdeles grunnsetningen i Røde Kors Besøkstjeneste. Tekst: Røde Kors og Lene Stangebye Geving | Foto: © Røde Kors

Besøkstjenesten er geografisk godt spredt ut over hele Norge, og over hele landet utfører våre frivillige besøk i private hjem og på institusjoner. I tillegg arrangerer Besøkstjenesten turer, trim, grupper, samlinger, tralletjenester og andre aktiviteter tilpasset lokale behov og muligheter. I 2010 startet også Besøksvenn med hund i Akershus, med ca. 90 ekvipasjer som sprer glede til eldre på institusjoner og i private hjem.

Frivilligheten og engasjementet i Røde Kors Besøkstjeneste spiller en viktig rolle i å bidra til sosial kontakt og forbyggende tiltak mot ensomhet.

Målgrupper Målgruppen er mennesker i alle aldre som av ulike årsaker føler behov for sosial kontakt. De frivillige besøksvennene er samtalepartner for ensomme eldre, syke, unge, enslige forsørgere, innvandrere og mennesker med fysiske eller psykiske helseproblemer. Målgruppen utvides i takt med behovene, og det etableres nye aktiviteter, arenaer og møteplasser.

Nesodden Røde Kors Besøkstjeneste ble stiftet høsten 1967 og feirer i år hele 50 år. Jubiléet ble markert i september.

For å møte dagens og fremtidens omsorgsbehov innenfor eldreomsorg, ensomhetsproblematikk og folkehelse, er det nødvendig med helhetlig og innovativ tenkning. De siste årenes økte satsing på Besøkstjenesten har ført til at etablerte aktiviteter har fått et oppsving, samtidig som nye innovative prosjekter og tiltak er satt i gang. Humanitære behov Til tross for at vi i Norge har et godt utbygd velferdssamfunn, faller mennesker utenfor og ender opp med levekår som ikke er akseptable. Forskning viser at ensomhet er en tilstand som kan ramme i alle faser av livet, men at unge og gamle er særlig disponert. Blant voksne er ensomheten størst blant eldre, og økende med alderen. Fire av 10 aleneboende eldre sier at de savner sosial kontakt. Om lag halvparten av den norske befolkning forventes å bli rammet av psykiske plager eller lidelser i løpet av sitt liv, oftest angst eller depresjon. Psykiske tilleggslidelser for syke eldre er en særlig utfordring. En av fem eldre over 65 år er rammet av demens, depresjon eller angst. Blant eldre sykehjemsbeboere er 4 av 10 rammet av depresjon. Samtidig er unge i økende grad utsatt for psykiske plager, som stress og uro fro fremtida. 6

Røde Kors

avisa

Akershus

en avdeling. En meget populær og vellykket aktivitet! De siste årene har vi satset mye på eldre som bor hjemme og vi har også vært med i prosjektet Besøksvenn med hund hos hjemmeboende med demens.

Ønsker du mer informasjon om Besøkstjenesten? ▪▪ Finn din lokalforening på: www.rodekors.no

Nesodden Røde Kors Besøkstjeneste – 50 år i 2017!

– Vi inviterte alle våre Besøksvenner til Røde Kors-huset på Nesodden, forteller Unni Karlsen, mangeårig Besøksvenn i Nesodden Røde Kors og kåret til Årets Nesodding 2016. – Der hadde vi middag og deretter kaffe og kaker. Vi hadde også invitert Nesodden Kommune og Eldrid Magerli fra Norges Røde Kors. Eldrid Magerli har utgitt boka Med rett til å hjelpe og hun holdt foredrag om Besøkstjenesten i Norges Røde Kors sin historie. Lokale representanter fortalte også om utviklingen av Nesodden Røde Kors Besøkstjeneste gjennom de siste 50 årene. I 2017 har Nesodden Røde Kors 29 Besøksvenner og 4 Besøksvenner med hund, samt generasjonsbesøk på Nesoddtunet. 35 personer, og mellom 6-8 personer på Nesoddtunet, får jevnlige besøk og lokalforeningen har et godt samarbeid med demenskoordinator, kreftsykepleier, tildelingsteam og rehabiliteringsteam i Nesodden kommune. Unni Karlsen forteller videre: – For oss på Nesodden ser vi at Besøkstjenesten har utviklet seg i takt med utviklingen på Nesodden. Først som Pasientvenn på Sunnås med en stor aktivitet i mange år. Så kom eldreboligene på Nesoddtangen og Besøkstjenesten gikk inn her. Seinere kom så Nesoddtunet og her har vi hatt aktivitet i mange år. Nå har vi Besøksvenner, Besøksvenn med hund og ikke minst Generasjonsbesøk på Nesoddtunet – det siste er to ungdommer sammen med en Besøksvenn som leser for

Unni Karlsen, Årets Nesodding 2016.

Årets sommerlunsj med besøksvenner og deres «klienter».

Fra innsamlingsaksjonen i høst til Øst-Afrika og Jemen. Til sammen 10 000,- på 3 timer på 4 steder, her fra Nesoddtangen Brygge, Sarah Guttormsen og Delofan Khalil.


Oslo Rode Kors og Kirkens Bymisjon driver Helsesenter for papirløse. Her har de papirlose et helsetilbud utover det akutte.

Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo Oslo Røde Kors og Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo driver Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo. Papirløse migranter – er personer som av ulike årsaker ikke har gyldig oppholdstillatelse og som lever i Norge uten rett til hverken å gå på skole, jobbe eller motta noen former for ytelser, inkludert helsehjelp. Tekst: Lene Stangebye Geving | Foto: © Rebecca Shirin Jafari, Røde Kors

Helsesenteret tilbyr vanlig helsehjelp der en kan møte sykepleier, lege, psykolog og fysioterapeut for konsultasjon. De frivillige helsearbeiderne jobber gratis og all helsehjelp er gratis. I 2016 fikk 879 pasienter behandling og oppfølging. Av pasientene i 2016 er halvparten kvinner og tretten nye barn har fått behandling på senteret. Siden oppstarten i 2009 har Helsesenteret for papirløse migranter behandlet 3800 pasienter fra 114 ulike land og gjennomført over 18 000 konsultasjoner. Det er flest pasienter fra Afghanistan, Somalia, Romania, Mongolia, Etiopia, Irak, Iran, Nigeria, Eritrea og Pakistan. Hva betyr det å være papirløs? Papirløse migranter er mennesker som befinner seg i Norge uten oppholdstillatelse og omfatter de som har fått

endelig avslag på tidligere asylsøknad men som av ulike årsaker forsetter å oppholde seg i Norge. Også de som befinner seg utenfor asylprosessen, dvs. personer som ikke har søkt asyl eller aldri har vært registrert av norske myndigheter, omtales som papirløse migranter. – Dette er mennesker som lever på eksistensminimum i Norge, med endelig avslag, uten rett til å arbeide og kun med et minimalt basisbeløp å leve for. Det er et ekstremt vanskelig liv. Konsekvensen er at mennesker lever som en illegal underklasse på ubestemt tid, sier Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). Ettersom papirløse er en gruppe mennesker som ikke er registrert noen steder er det umulig å gi et eksakt tall på hvor mange som bor i Norge i dag. UDI har anslått at tallet

på papirløse i Norge er omtrent 31.200 personer, et gjennomsnitt av det laveste estimatet, 18.100, og det høyeste, 56.000 (Oxford Research: Et marginalt problem, 2014).

Er det ulovlig å gi helsehjelp til papirløse? Nei, å tilby eller gi helsehjelp til en person som befinner seg i Norge uten oppholdstillatelse er ikke ulovlig. Det er ikke ulovlig for et sykehus å ta imot en pasient. Det er heller ikke ulovlig å gi helsehjelp til pasienten utover det han eller hun formelt har rett på.

– At papirløse som bor i Akershus kjenner til tilbudet på helsesenteret, er viktig for oss. Siden man ikke nødvendigvis når papirløse gjennom offentlige kanaler, blir det viktig for Røde Kors at folk i fylket kan videreformidle at det fins et slikt tilbud, sier daglig leder i Akershus Røde Kors, Liv Ane Stavik.

Norskundervisning for kvinner Velkommen til skolen, vi synger alle mann, for nå skal vi lære om ting vi ikke kan … Sølvi Aasgaard sitter med gitaren på fanget og synger foran et rom fullt av kvinner. Sangen er kjent for mange av deltakerne. Tekst og foto: Kristine Laundal, Koordinator Migrasjon i Bærum Røde Kors

– Sang er en god måte å starte undervisningen, sier Aasgaard, som selv er utdannet førskolelærer. Hun har vært frivillig i Norskundervisningen siden høsten 2008. I løpet av disse årene har Sølvi møtt flere hundre kvinner som har kommet til Bærum Røde Kors for å lære norsk. – Det er veldig bra at det er gratis, sier Halimo. Hun kom til Norge fra Somalia for 26 år siden. Den gangen fikk hun ikke tilbud om Norskundervisning, men startet i jobb innen renhold og har jobbet frem til 2009. – Da jeg ville begynne på norskkurs, sa de at jeg måtte betale selv, forklarer hun. – Da var Norskundervisning på Røde Kors-huset et godt alternativ. På norskkurset hos Røde Kors lærer jeg å lese godt, skrive, jeg lærer setninger og mange ord, forteller Halimo. Hennes plan er å ta norskprøven etter hvert.

Lavterskeltilbud Røde Kors-huset i Sandvika har vært et lavterskeltilbud til kvinner i kommunen uten ordinært norsktilbud siden 2001. Behovet for gratis norskundervisning blir ikke mindre, og i år har kurset rekordmange deltakere, med over 50 kvinner som har fått plass. Hadde Røde Korshuset hatt flere rom kunne det nok vært enda flere. Ventelistene fylles opp allerede i starten av semesteret. Kvinnene som deltar i undervisningen kommer fra Afghanistan, India, Iran, Polen, Somalia, Eritrea, – i år fra hele 16 forskjellige land. Sukanya, Mallika og Veena kommer fra Sør-India. Alle de tre kvinnene har kommet til Norge på grunn av ektemenn som jobber som software-ingeniører i Norge. Planen

deres er å flytte tilbake til India om 4-5 år. – Jeg er interessert i å lære norsk, så jeg kan snakke med folk som jeg møter på butikken, forteller Sukanya. – Vi vil lære om ny kultur og lære norsk så vi kan jobbe i Norge. Språk er nøkkelen til trivsel og læring i ethvert land Formålet med aktiviteten er å tilby kvinner som ikke har tilbud om ordinær norskopplæring et sted hvor man lærer norsk på sitt nivå. Å lære norsk og å ha en sosial møteplass er svært viktig for å forhindre isolasjon og utenforskap. Nivået på deltakerne varierer veldig, både når det gjelder hvor mye norsk de kan og hvor fort de lærer.

Enkelte deltakere kommer igjen år etter år. Det sosiale ved å møtes hver torsdag for å lære norsk er en viktig motivasjon. For de som var analfabeter da de kom til Norge er veien til å lære seg norsk lang. For andre er det å korrigere uttale og praktisere muntlig norsk som trengs mens de venter på å komme ut i jobb i sitt nye hjemland.

– Språk er nøkkelen til trivsel og læring i ethvert land, forklarer Sølvi på spørsmål om hvorfor Norskundervisningen på Røde Kors er et viktig tilbud. – Hvis du skal komme deg frem og trives i et samfunn må du kunne språket.

Røde Kors

avisa

Akerhus

7


Distriktsturer Akershus 2017 Formålet med Distriktsturene til Akershus Røde Kors er å skape en felles møteplass for alle som vil delta uavhengig av etnisk bakgrunn. Vi ønsker at aktiviteten skal bidra til inspirasjon og glede over å være ute i naturen sammen. Tekst og foto: Gurvir Grewal og Lene Stangebye Geving

Det arrangeres fire turer i løpet av året i regi av Distriktsråd Omsorg Akershus og Akershus Røde Kors. Interessen for aktiviteten vokser for hver tur vi arrangerer og vi ser at deltagerne kommer fra alle kanter av fylket vårt.

20.5 – Tur til Mistberget, Eidsvoll kommune

Årets første tur ble gjennomført til Mistberget i Eidsvoll. Mistberget er en av de høyeste toppene vi har i Akershus. På turen hadde vi med oss 38 deltagere, og

for noen av deltagerne var dette det første møtet med norsk natur. Det ble satt opp fellestransport fra Lillestrøm til Eidsvoll. Ved ankomst Eidsvoll ble vi tatt imot av frivillige fra Eidsvoll og Hurdal Røde Kors, som delte ut matpakker og drikkevann til alle deltagerne som deltok på turen. Det var en fantastisk tur og vi stoppet opp flere ganger underveis for å ta en pause og samtidig nyte den flotte naturen rundt oss. Da vi kom fram til toppen, kunne vi nyte fantastisk utsikt fra utsiktstårnet.

17.6 – Tur til Styrimarka, Eidsvoll kommune

Som på den første turen vi arrangerte, ble det satt opp fellestransport fra Lillestrøm. Da vi kom fram til destinasjonen. ble det delt ut matpakker og drikkevann til alle deltagerne før vi startet å gå. På vår ferd i Styrimarka stoppet vi opp ved Bokkedalen. Der fikk vi hilse på en representant fra Bokkedalens Venner, som tok imot oss med varm kaffe. Han kunne fortelle oss om forskjellige vandrerhistorier fra området

sammen 73 påmeldinger, derfor var det mange som dessverre ikke fikk plass I år. Vi er stolte over å ha fått inn påmeldinger fra 13 av 17 lokalforeninger i Akershus og ser med dette at interessen er veldig stor blant de aller fleste lokalforeningene.

Neste dag startet tidlig med frokost, før det var avreise til Juvasshytta, som var startpunktet for årets Til Topps. Det var en stor opplevelse for alle som gikk denne turen. Alle deltagerne fra Akershus Røde Kors kom seg til toppen av Galdhøpiggen! Etter en tøff tur bar det tilbake til Leirvassbu Fjellstue, der det ble servert fellesmiddag og man kunne feire seg selv for å ha klart å gjennomføre turen. På søndag startet dagen med frokost innen hjemreise.

Neste distriktstur gikk til Styrimarka i Eidsvoll. Med herlig vær og flotte omgivelser ble det lagt til rette for en fantastisk opplevelse. På turen hadde vi med oss 35 turglade mennesker, de fleste av deltagerne var også med på første tur til Mistberget.

30.6 til 2.7 – Til Topps: Galdhøpiggen, Lom kommune

Distriktsturenes høydepunkt er når vi skal bestige Norges høyeste topp, Galdhøpiggen, under det nasjonale arrangementet Til Topps. I år var det stor interesse for Til Topps i Akershus. Vi hadde satt av plass til 25 deltagere for årets arrangement og fikk til

Fredag 30.6 var det avreise fra Lillestrøm til Lom. I Lom deltok vi på byfesten, hvor det ble servert god mat og underholdning. Etter byfesten dro vi til Leirvassbu Fjellstue, der vi skulle overnatte.

17.9 – Sopptur til Drevsjøhytta i Årnes, Nes kommune

Røde Kors, så til sammen ble vi over 60 på tur! Dette ble en veldig fin dag ute i skogen – mye sopp og bær i vakker natur og med fint vær. Sosialt og veldig lærerikt!

Det er vanligvis minst én tematur i løpet av året og årets tematur var Hva er spiselig i skogen. Vi var over 30 voksne og barn som reiste avgårde med buss fra Lillestrøm til Drevsjøhytta i Årnes, Nes kommune. På Drevsjøhytta møtte vi ca. 30 deltagere fra Nes 8

Røde Kors

avisa

Akershus

Takk til alle som deltok på turen og bidro til at det ble en så fin opplevelse! Og takk til Knut og Marco fra Romerike sopp- og nyttevekstforening, som inviterte Akershus Røde Kors Omsorg til sin årlige soppkontroll på Drevsjøhytta.

og alt arbeidet Bokkedalens Venner gjør. Bokkadalens Venner har bl.a. satt opp en hytte med grillplass og utetoalett som er tilgjengelig for alle forbipasserende. Videre gikk turen mot Høgda, hvor vi kunne nyte fantastisk utsikt.


Bli kjent med ungdomsdelegatene fra Madagaskar Vi er ungdomsdelegatene fra Madagaskar Røde Kors og vi skal jobbe i Akershus Røde Kors i ni måneder gjennom ungdomsdelegatprogrammet. Tekst: Cathy Randrianarivelo og Ony Nirinamalala

Jeg heter Cathy, er 23 år og kommer fra Toamasina i Atsinanana-regionen. Jeg har studert miljø og bærekraftig utvikling ved universitetet i Toamasina og har vært frivillig i Madagaskar Røde Kors i fem år. Jeg er veldig interessert i alle typer utvikling – både personlig og sosialt. Jeg liker å være sammen med familie og venner, å danse, høre på musikk og å reise. Jeg heter Ony og er 25 år gammel. Jeg kommer fra Analamanga-regionen på Madagaskar, har vært frivillig i over åtte år i ulike organisasjoner og i Madagaskar

Røde Kors i to år. Jeg har utdanning i finans- og business-administrasjon. Hjemme på Madagaskar har jeg en katt som jeg savner veldig her i Norge. Jeg har et motto: Ikke la andre se ned på deg fordi du er ung, men sett et eksempel! Vi får mange nye opplevelser hver uke gjennom å delta på aktiviteter med de frivillige i Akershus Røde Kors. Vi kan se at Røde Kors virkelig er verdens største humanitære organisasjon! Vi møter også mange nye mennesker, frivillige, deltakere, kollegaer og nye venner med nye måter å sosi-

alisere på. Det er også spennende å lære norsk, men også ganske vanskelig …! Vi er veldig glade og takknemlige for at vi får muligheten til å være i Akershus Røde Kors og lære om frivilligheten her – og vi håper vi også kan dele våre erfaringer fra Madagaskar. Vi skriver en blogg om arbeidet vårt og håper mange er interessert i å lese: www.ydep.no/ony-cathy

Photo Camp med Røde Kors Ungdom og National Geographic 2.-8. oktober holdt National Geographic "Photo Camp" for 23 heldige ungdommer, i samarbeid med Akershus Røde Kors Ungdom.

Tekst: Lise Solvoll | Foto: © Gladdy Anne Platon, Masha Paunov, Johan Haugsrud, Mohamed Bourass, Najma Ahmed, Sofie Egidius Helle, Ronan Donovan og Jathusaa Balamukunthan

I en hel uke fikk 23 ungdommer fra Oslo og Akershus mulighet til å lære om fotografi av noen av verdens beste fotografer. De besøkte hverandres hjem, trossamfunn, nærområder, aktivitetshus for ungdom, gårder, parker, kafeer, Røde Kors-aktiviteter, bymiljøer, familier og masse mer, for å utforske hverandres ulike forståelse av hva hjem er. Resultatet ble en høytidelig bildefremvisning og foredrag med National Geographics egne fotografer på Nobels fredssenter. Har holdt workshops for mer enn 2000 ungdommer verden rundt Hva ligger i ordet "hjem"? Hva vil det si å ha tilhørighet flere steder? Er det noen forskjell på hvordan ungdommer med flyktningbakgrunn betrakter Norge som hjem fra ungdom født i Norge? Dette var noen av spørsmålene vi ønsket svar på

da National Geographic og Røde Kors Ungdom sin nye nasjonale aktivitet Flyktningkompis inngikk i et samarbeid med prosjektet National Geographic Photo Camp. Målsetningen var å danne vennskap og forståelse og å koble ungdom fra forskjellige steder i verden sammen, gjennom å bruke fotografi som språk. National Geographic har siden 2003 holdt workshops for mer enn 2000 ungdommer på over 75 ulike steder i verden, fra flyktningleirer i Uganda og Jordan, til den amerikanske urbefolkningens reservater i Taos, New Mexico, i nabolag i Havana, Cuba og i New York. Dette er første gang National Geographic Photo Camp arrangementet holdes i Europa og i Norge. Utstilling på Nobels Fredssenter Nobels Fredssenter vil sette opp en utstilling som presenterer en kombinasjon av

arbeidet gjort av National Geographic sine fotografer og fotografier tatt av fotokompisene på fotocampene. Arbeidene vil bli publisert på National Geographics nettsider og på Røde Kors’ medieplattformer. Intensjonen med prosjektet er å oppmuntre unge mennesker til å fortelle sine historier, og å bruke fotografiets kraft til å formidle de unges perspektiv til et stort publikum. Dette prosjektet er ikke bare en mulighet til å utruste ungdom med ferdigheter de kan bruke til å promotere toleranse og forståelse, men også en mulighet til å dele sine egne historier med verden. Røde Kors Ungdom er stolt over å kunne presentere denne metoden for inkludering.

Røde Kors

avisa

Akerhus

9


Landsmøtet i Haugesund 5-8 oktober Landsmøtet er Røde Kors’ høyeste myndighet og arrangeres hvert 3. år. Den første helgen i oktober ble Landsmøtet 2017 avholdt i Haugesund. Der møttes flere hundre delegater og observatører fra hele landet for å stake ut ny kurs for Røde Kors de neste årene. Tekst: Røde Kors og Liv Ane Stavik | Foto: © Glenn Thomas Nilsen, Røde Kors

Fra Akershus deltok delegater og observatører fra 13 lokalforeninger, i tillegg til representanter fra distriktsstyret og distriktsråd. Til sammen var 32 representanter fra Akershus med på Landsmøtet. På Landsmøtet ble det enda tydeligere hvilke mål alle i Røde Kors skal jobbe etter, og det ble vedtatt flere presiseringer og nye formuleringer i hovedprogrammet. Sven Mollekleiv gikk av og fremhever de frivillige og de mest sårbare Sven Mollekleiv gikk av som president etter hele ni år som øverste leder i Røde Kors. Vervet som president i Norges Røde Kors er et frivillig verv. Etter nesten 30 år som aktiv i Røde Kors, er Sven Mollekleiv fortsatt like engasjert. Han snakker følelsesladet om barn og ungdom som faller utenfor, om eldre og ensomme, papirløse, mennesker som har mistet alt i krig og katastrofer. Det er som om hvert enkelt menneske på denne kloden berører ham. Og troen på at Røde Kors kan hjelpe alle, overalt, er ukuelig. – Det er to ting det alltid vil være behov for i samfunnet, det er omsorg og førstehjelp. De to til sammen blir beredskap. Ikke bare i søk og redning, men beredskap slik vi så det 22. juli, under flom og under flyktningkrisen. Forståelsen av at

beredskap er omsorg, handlingsevne, det å være klar, og ikke minst handlingsvilje er viktig. Følte seg hjemme i Røde Kors Det er snart tre tiår siden Sven Mollekleiv begynte i Røde Kors. Etter flere år i idretten og på vei inn næringslivet, var han ikke vond å be da tilbudet om jobb som generalsekretær kom. – Jeg husker det som om det var i går, jeg brukte et tiendels sekund på å si ja da jeg ble spurt. Røde Kors var jo meg! sier han begeistret. – Røde Kors møtte meg og jeg møtte Røde Kors. Sterke minner Svens verste og mest krevende opplevelse som leder i Røde Kors fikk han natt til 17. desember 1996. Da kom telefonen med beskjed om at to norske sykepleiere var blitt skutt mens de lå og sov i et merket Røde Kors-sykehus i byen Novye Atagi i Tsjetsjenia. – Det er det verste man kan bli utsatt for, når personer som dedikerer hele sitt liv for å hjelpe og redde andre, selv blir meningsløst skutt og drept. Det var seks personer som ble drept av disse bandittene. Opplevelsen preger ham fortsatt. – Dette var første gang Røde Kors mistet noen, ikke engang under andre verdens-

Sven Mollekleiv fikk en symbolsk gave fra statsminister Erna Solberg, som talte til Landsmøtet.

krig mistet vi folk. Og det var dessverre inngangen til en ny tid. I Syria, Sør-Sudan, Afghanistan blir det drept Røde Korsfolk. Og antallet øker hvert eneste år. Det er voldsomt krevende, forteller han.

dag. De er frivillige som ofte har mistet sine nærmeste og bare fortsetter å hjelpe andre. De skaffer friskt vann og helsehjelp til tusenvis av mennesker, sier han og er full av lovord.

Og de mest positive opplevelsene dine? – Det er vanskelig å plotte ut, men for meg er 'Til Topps' et fantastisk, symbolsk og konkret prosjekt som på en måte favner hele Røde Kors og lokalforeninger i alle fylker. Med omsorg, med søk og redning, med integrering, med aktiviteter med friluftsliv. Det er flott! Han fortsetter begeistret: – Det er mange som sprenger grenser på vei til Galdhøpiggen.

Stiller som verdenspresident Sven Mollekleiv takket nå av etter ni år som president. Men han gir seg ikke. Nå vender han blikket ut av Norge, og stiller som kandidat til verdenspresident i Røde Kors-bevegelsen, et valg som avgjøres i november.

Emosjonelle møter – Det var emosjonelt å se at hele Røde Kors stilte opp 22. juli på Utøya, fortsetter Sven og fremhever også innsatsen under flyktningsituasjonen i 2015. – Da så vi hva hele organisasjonen er laget av. Det var så mange frivillige og ansatte som stilte opp fra Storskog i nord til Svinesund i sør for å ta imot flyktningene på en verdig måte. Utenfor Norges grenser er det disse møtene med frivillige i Syria som har gjort sterkest inntrykk på ham. – Disse møtene med vanningeniører, unge jenter og gutter, som krysser frontlinjen hver

– Alle land i verden skal stemme og det er mange kandidater. Blir jeg valgt, blir det fire år med nye, store utfordringer. Blir jeg ikke valgt, fortsetter jeg å være frivillig i Røde Kors, i en eller annen form! Fra Akershus Røde Kors ble distriktsleder Gaute Sars-Olsen valgt inn i Norges Røde Kors' nye Landsstyre. Gaute er bosatt i Sørum kommune og har vært aktiv i Røde Kors i over 20 år. – Jeg er glad for at Landsmøtet ga meg tillit, sier Gaute Sars-Olsen. – Jeg gleder meg stort til å ta fatt på oppgaven og å være en stemme for alle de frivillige som hver dag gjør en innsats for de som trenger det.

Robert Mood tar stafettpinnen videre "Robert Mood er en kjent og sterk stemme, både i Norge og internasjonalt, og er samtidig glødende opptatt av det lokale engasjementet. Hans kunnskap og erfaring fra Forsvaret, gode forståelse for humanitært arbeid og internasjonale erfaring er av en slik karakter at vi vurderer ham som en av de ypperste til å lede vår organisasjon videre." Det het det i valgkomiteens innstilling. Under Landsmøtet ble Mood enstemmig valgt til ny president i Norges Røde Kors. Frivillig innsats er noe av det fineste vi har – Jeg takker ydmykt for tilliten Landsmøtet har gitt meg. Jeg vil bli Norges Røde Kors sin president fordi jeg er overbevist om at frivillig innsats for å avdekke, 10

Røde Kors

avisa

Akershus

hindre og lindre nød er noe av det fineste og viktigste vi har. Innsatsen de frivillige i Røde Kors legger ned er viktig for å styrke lokalsamfunnene. Jeg håper å bidra med erfaringene fra inn- og utland for å videreutvikle Norges Røde Kors og være en ambassadør for alle våre frivillige, sier den nyvalgte presidenten. Bakgrunn fra Forsvaret Robert Mood er norsk offiser, generalløytnant og har vært generalinspektør for Hæren. I 2012 var han sjef for FNs observatørstyrke i Syria etter tidligere å ha vært sjef for FNs observatørkorps i Midtøsten. Han ble tildelt Fritt Ords Pris for 2016 «for å ha vist stort ytringsmot i kritiske debatter om Forsvarets rolle i samfunnet.» Robert Mood ble valgt til ny president i Norges Røde Kors. | Foto: Jan Kåre Ness, Røde Kors