Tyskland er verdens mest innovative land. Samtidig viser internasjonale rangeringer og nasjonale opinionsundersøkelser at landet henger stadig mer etter i den digitale utviklingen. Hva er det som gjør Tyskland til både innovasjonsmester og digital etternøler på én og samme tid? I 2019 havner Tyskland på syvende plass av 141 land i Verdens økonomiske forums (WEF) årlige Global Competitiveness Report, fire plasser ned fra året før. Europas største økonomi oppnår svært høy poengsum på blant annet infrastruktur, makroøkonomisk stabilitet og helse samt rangeres som nummer én i verden på innovasjonsevne. Noen avgjørende faktorer for topplasseringen er ifølge WEF-rapporten det høye antallet patentsøknader (5. plass) og vitenskapelige publikasjoner (3), forskningsinstituttene i verdensklasse (4) samt det velutviklede klyngemiljøet (4). Landets desidert største svakhet er den lave IKT-adapsjonen. Her rangerer det som nummer 36, langt bak Norge på tiende plass, flere andre land i Europa, Russland, Kina og enkelte gulfstater. Selv om Tyskland er verdens mest innovative land, har det ikke nok IKT-infrastruktur på landsbasis til å drive frem digital innovasjon sammenlignet med andre konkurransedyktige nasjoner. Det viser IMD Bussiness School i Sveits sin årlige rangering av lands digitale konkurranseevne, IMD World Digital Competitiveness Ranking. IMD definerer digital konkurranseevne som en økonomis evne til å tilpasse og utforske digital teknologi som fører til endring i myndigheters praksis, forretningsmodeller og i samfunnet generelt. I 2019 ligger Tyskland på 17. plass av 63 vurderte land. Hvordan er det mulig å ranke som verdens mest innovative land og samtidig ligge så langt bak hva gjelder digital konkurranseevne? God på kunnskap, dårligere på infrastruktur – Et lands innovasjonsevne er sterkt forankret i faktorer som konsentrasjon av forskere og ingeniører i arbeidsstyrken, grad av beskyttelse av immaterielle rettigheter og grad av samarbeid mellom offentlig sektor, privat næringsliv og akademia, skriver blant andre Arturo Bris, direktør ved IMD World Competitiveness Center. Med unntak av samarbeid mellom privat og offentlig sektor, er dette områder som Tyskland scorer relativt høyt på i IMDs digitale ranking. IMDs metode deler digital konkurranseevne inn i tre hovedfaktorer: teknologi, kunnskap og modenhet for fremtiden. Disse deles igjen inn i tre underfaktorer bestående av flere kriterier. Landene rangeres på hvert enkelt kriterium, og summen av disse gir plasseringen innen hver av de tre hovedfaktorene. Tyskland scorer totalt sett greit på kunnskap (12. plass) og ok på modenhet for fremtiden (16). På teknologi havner det imidlertid på 31. plass. Noen av årsakene til at Tyskland havner så langt bak på teknologifaktoren, er dårlig score på flere av kriteriene for regulatorisk og teknologisk rammeverk: oppstart av bedrift (48), kommunikasjonsteknologi (55), abonnenter for mobilt bredbånd (54) og trådløst bredbånd (48). Kunnskapsfaktoren gir imidlertid et litt annet bilde av Tyskland: det investeres mye i forskning og utvikling (R&D, 9), R&D-produktiviteten er høy målt ut fra publisering (11) og landet rangerer som nummer to i verden i bruk av roboter innen utdanning og R&D. Forenklet forklart: Selv om Tyskland stiller svært sterkt på kunnskapsdelen, som er en medvirkende årsak til at landet har høy innovasjonsevne, hindrer den manglende teknologiske infrastrukturen og det eksisterende regulatoriske rammeverket landets digitale konkurranseevne. Digital innovasjon i industrien IMDs rangering gir et innblikk i en sammensatt nasjon: Tyskland har et svært velutviklet samarbeid mellom forskning og industri, mens samarbeidet mellom stat og privat næringsliv henger etter. I Norge er for eksempel mye av den digitale innovasjonen i industrien og næringslivet tvunget frem av statlige insentiver og reguleringer. Grunnet Tysklands svært sammensatte historie med store regionale forskjeller og en byråkratisk føderal struktur, er implementering av statlige tiltak naturligvis en mer tidskrevende og kompleks prosess. Dette kan være en årsak til at mye av den digitale innovasjonen som finner sted i Tyskland i dag, drives frem av næringslivet og de tyngre aktørene i industrien. Et eksempel er Siemens' testsenter i Nürnberg som siden november 2019 har et privat 5G-nettverk i drift. Det er også særlig innenfor industri 4.0, som kobler sammen tradisjonell industri med digital innovasjon, hvor Tyskland gjelder som foregangsland. Et mer nylig eksempel på dette er Bosch, som i forbindelse med koronakrisen utviklet en fullstendig automatisert produksjonslinje for munnbind på bare noen uker. Taper konkurransekraft Før koronapandemien inntraff, hadde Tyskland opplevd økonomisk oppgang i flere år. Når økonomien går så det suser og ordrene strømmer inn, oppleves det kanskje ikke så presserende å sette av tid og penger til digital omstilling? En nylig undersøkelse gjennomført av det nasjonale forbundet for IKT og nye medier, Bitkom, viser at ved begynnelsen av 2020 planla bare én av fire tyske bedrifter å investere i digitale forretningsmodeller. – Vi har blitt et litt dovent land fordi så mye hos oss fungerer greit nok, uttalte forbundskansler Angela Merkel om digitaliseringsstanden i Tyskland tilbake i november 2019. I forbundsregjeringen er det opplest og vedtatt at Tyskland på sikt vil tape konkurransekraft på å ikke være med på den digitale utviklingen. Merkel har uttalt at digitalisering er en av hennes hjertesaker, og det mangler ikke på politisk vilje: I august 2018 nedsatte forbundsregjeringen et digitalt råd som skal bistå regjeringen i digitaliseringsspørsmål og være en pådriver for den digitale utviklingen. I 2019 ble strategien for digital omstilling lansert, med mål om at hele Tyskland skal være forsynt med rask internettkobling innen 2025 og bli et ledende marked for 5G-applikasjoner. Allerede i 2018 var Tyskland ute med sin strategi for kunstig intelligens – den norske regjeringen la til sammenligning fram sin strategi først i begynnelsen av 2020. Likevel havner landet på 51. plass i IMDs ranking av investeringer i telekommunikasjon. Personvernhensyn bremser utvikling Til syvende og sist kommer man ikke så langt med å utvikle en digital økonomi om det mangler en vilje i befolkningen til å ta i bruk de digitale tjenestene. – Økonomier basert på individer som adapterer ny teknologi og industri samt viser fleksibilitet overfor innovasjoner, er de som gjør det bra i den digitale rankingen, skriver Bris i innledningen til IMD World Digital Competitiveness Ranking 2019. På antall abonnenter av mobilt bredbånd ligger Tyskland på 55. plass, antall internettbrukere på 18. plass og på samtlige kriterier innen adaptiv holdning overfor digitalisering, havner Tyskland ganske langt ned på listen. En av grunnene til dette kan være at tyskerne fortsatt holder personvernkortene svært tett inntil brystet. Som Angela Merkel formulerte det til Forbundsdagen tilbake i 2018: – Å tro at vi kan være i forkant av kunstig intelligens og være så restriktive som mulig med data, er det samme som å ville avle kyr uten å fôre dem. Ifølge en undersøkelse fra ARD-DeutschlandTrend i 2019, angir så mange som 61 prosent at de er redde eller svært redde for misbruk av persondata. Nylig raste også debatten i forbindelse med utviklingen av smittesporingsappen for covid-19. Tyske myndigheter hadde bestemt seg for en løsning som lagret data sentralt. Etter massiv kritikk fra eksperter om risiko for personvernmisbruk, endret myndighetene strategi og bestemte seg for en løsning som lagrer data lokalt på brukernes telefon. Ifølge den tyske sosiologen Armin Nassehi oppstår det alltid frykt hos mennesker i forbindelse med store endringer hvor utfallet er ukjent. Digitalisering og kunstig intelligens er fortsatt i sin spede begynnelse, det er derfor en normal menneskelig reaksjon å for eksempel være redd for at fremskrittene kan føre til at du mister jobben. Mange eksperter peker på at tyskerne er særlig skeptiske grunnet landets tidligere dårlige erfaring med diktatur og overvåkning. Ettersom data er kjernen i digital økonomi og etter hvert uunngåelig om man ønsker å være i tet innen eksempelvis medisin-, finans-, handels- og byggebransjen, må Tyskland finne en måte å balansere hensynet til personvernet med digital innovasjon på. Lokal innovasjon florerer Gjennom loven om digital tilgang (Onlinezugangsgesetz) som ble vedtatt i 2017, har forbundsregjeringen lovfestet at alle statlige forvaltningstjenester skal være digitalt tilgjengelig for innbyggerne i 2022. Per i dag er det likevel opp til hver enkelt kommune hvor mange av sine tjenester de ønsker å tilby online. Innen digital forvalting, eller e-government, eksisterer det store forskjeller fra den ene delstaten til den andre, men også fra by til by innad i delstatene: I Bitkoms Smart City Index 2019, rangerer Mannheim i Baden-Württemberg best på digital forvaltning, med 77,6 poeng av 100 mulige. Mens delstatens hovedstad, Stuttgart, med dobbelt så mange innbyggere, får bare 57,6 poeng. Eksemplene på lokal innovasjon i byer og delstater er mange: Som første tyske byen har Gelsenkirchen i Nordrhein-Westfalen samarbeidet med startupen XignSys GmbH om å utvikle en app med digital ID, slik at innbyggerne kan utføre kommunale tjenester via nett. Gjennom initiativet «Digitalstadt Darmstadt» har vitenskapsbyen Darmstadt en visjon om «å være en foregangsby og et internasjonalt fyrtårn for ny teknologi som forenkler hverdagen til byens innbyggere». Via en «servicekonto» som fungerer som personidentifisering, har innbyggerne blant annet fått digital tilgang til forvaltningstjenestene både i byen og i delstaten Hessen. Darmstadt er også i gang med å åpne et testområde for 5G i samarbeid med Telekom og Ericsson. Covid-19 tvinger frem endring – Koronakrisen har tydelig vist oss betydningen digital teknologi har for økonomi, forvaltning og samfunn. Krisen er en vekker for å virkelig drive digitaliseringen fremover, sier Bitkom-president Achim Berg i en pressemelding om Tysklands digitaliseringsstand. I den pågående krisen har nok mange land kjent på betydningen av digital utvikling på både godt og vondt. I Tyskland har det skjedd mye positivt på kort tid: Per mai 2020 var det eksempelvis 25 000 legepraksiser som tilbød konsultasjoner på nett. Forbundsregjeringen satte også tidlig i gang et 48-timers korona-hackathon med navn #wirVSvirus, som resulterte i 1 500 utviklede løsninger. En av disse er samarbeidsplattformen #industryVSvirus – et digitalt verktøy som kopler sammen riktig kompetanse fra industri, forskning og myndigheter for å gjøre landet bedre rustet til å takle krisen. Både WEFs Global Competitiveness Report og IMDs World Digital Competitiveness Ranking viser at Tyskland med sin innovasjonsevne, stabile økonomi og velutviklede forsknings- og utviklingsmiljø, har gode forutsetninger for å være med i den digitale utviklingen. Om den nåværende krisen vil bidra til at digitaliseringen skyter fart, gjenstår å se. Hilde Bjørk