Mens Tyskland fortsatt jobber med en korona-sporingsapp, med forventet lansering tidligst i juni, har den norske appen Smittestopp stått klar for nedlasting siden 16. april. I samtale med handelskammeret andre uka i mai, forteller Olav Lysne fra forskningsinstituttet Simula om utfordringene under utviklingen av appen, og om hva som skiller den norske løsningen fra de tyske planene. Appen Smittestopp, som har vært installert på svært mange mobiltelefoner i Norge siden 16. april, kan bli et viktig verktøy for å motvirke covid-19-pandemien. Data for sporing av smittekjeder samles inn via Bluetooth og GPS, og lagres på en sentral server. Appen skal ikke bare forenkle og forbedre smittesporingen, men også samle inn data som skal legge grunnlaget for avgjørelser om å forsterke eller løsne på tiltak i samfunnet. Utvikling på høygir Appen ble til i samarbeid mellom Folkehelseinstituttet (FHI) og forskningsinstituttet Simula Research Laboratory, som hører inn under Kunnskapsdepartementet og har kontinuerlig kontakt med myndighetene. Etter nedstengningen av samfunnet den 12. mars gikk utviklingsarbeidet på høygir. – Normalt sett tar det fort et halvår å utvikle en slik app. Fra de første kodene ble programmert til én million nordmenn hadde appen kjørende på telefonen sin, gikk det bare fem uker, forteller Olav Lysne, prosjektleder for utvikling av appen. I tillegg til tidspresset var det også tekniske utfordringer knyttet til Bluetooth-funksjonen på iPhone. – For å måle avstanden mellom to iPhoner med Bluetooth, må appen hele tiden kjøre i forgrunnen. Så fort appen går i bakgrunnen og telefonen er låst, fungerer ikke Bluetooth optimalt lenger. I Norge er markedsandelen til iPhone veldig stor, derfor ble en sentral datalagringsløsning som kan kompensere for den tekniske utfordringen foretrukket, forklarer Lysne. Sentral eller desentral løsning? Etter massiv kritikk knyttet til personvern besluttet den tyske regjeringen å velge en desentral lagringsløsning, i tråd med anbefalingene fra det europeiske personvernutvalget (EDPB). Norge har foretrukket en sentral løsning som lagrer kontakten mellom telefoner, for på den måten å kunne spore smittekjeder og stanse dem raskere. I motsetning til i Tyskland skal appen dessuten brukes til å samle inn data for å undersøke og evaluere effekten av nedstengningstiltak. Appen samler inn anonyme data over hvordan folk beveger seg og hvor ofte de møtes. En ulempe ved den sentrale løsningen er faren for at dataene kan bli brukt til andre formål, som å kontrollere hvem som overholder eller bryter karanteregler. – Etter min mening eksisterer det stor tillit til staten i Norge, og derfor fungerer denne løsningen godt. Andre land har et annet forhold til datasikkerhet og -misbruk samt statlig kontroll. Tyskland har eksempelvis en helt annen forhistorie enn Norge. Det er kankje en av grunnene til at diskusjonen føres annerledes der, sier Lysne. Den norske appen følger reglene i personvernforordningen, og overvåkes av Datatilsynet. – Det finnes klare regler for hvor lenge brukerdataen kan lagres, og selvfølgelig slettes disse etter ønske fra brukeren. Gitt forutsetningen at vi måtte lagre sentralt, har vi gjort appen så rettslig og teknisk sikker som mulig, betoner Lysne. App i valideringsfasen Siden lanseringen 16. april har appen blitt lastet ned over én million ganger. – Når det gjelder funksjonalitet, så befinner vi oss i en valideringsfase. Vi tester for tiden sporefunksjonen i Drammen, Trondheim og Tromsø, og vi ser at systemet fungerer slik som det skal og kan yte et viktig bidrag til å redusere R-tallet (reproduksjonsraten), sier Lysne. Ved hjelp av appen kan smittekjeder synliggjøres og stanses raskt. Med manuell sporing kan det ta opptil tre dager. Bilateralt forskningsarbeid mellom Berlin og Oslo Simula samarbeider tett med Technische Universität Berlin og Einstein Center Digital Future (ECDF) i Berlin, og har etablert et stipendiatprogram for doktorgradstudenter. – Utslagsgivende for samarbeidet med Tyskland var blant annet opprettelsen av ECDF i Berlin med 50 professorater innen IKT, forteller Lysne. Takket være den norske regjeringens Tyskland-strategi har dessuten samarbeidet mellom Norge og Tyskland fått høy prioritet. – Innen digitalisering kan Norge og Tyskland lære mye av hverandre. Tyskland er et stort land med mye industri. Norge har noen nisjeområder vi er gode på, eksempelvis elektronisk infrastruktur, digitalisering i offentlig sektor og e-helse. Det er altså intet sammentreff at vi jobber sammen på disse områdene – selv om samarbeidet i første linje er akademisk. Sarah Huesmann oversatt av Snorre Fjeldstad