Page 1

1

Bondebladet .

Fjøsbygningen har vegger av reisverk og selvbærende takstoler.

Robotbygda Tolga:

Ungdom tar ansvar – Gir du ungdom ansvar så tar de ansvar, sier Åsmund Nymoen (23) Han eier og driver et splitter nytt fjøs med melkerobot til 55 kyr på Nymoen gård i Tolga i Hedmark. Åsmund Nymoen mener bondestanden er konservativ og at det finnes mange unge som vil drive gård, men det går ikke av seg selv. Han ble motivert og hjulpet av det kommunale prosjektet «Framtidslandbruket i Tolga», som har ført til at mange har bygd nye fjøs. I lokalmedia blir Tolga omtalt som Robotbygda, ettersom tettheten av fjøs med melkerobot er dobbel så stor som i resten av landet. Prosjektleder Gunnbjørn Trøan (71) tror at om 15 år vil alle kyrne i denne regionen bli melket med robot. Landbruksprosjekt Tolga kommune startet i 2008 et prosjekt for å motivere og hjelpe bønder til å komme i gang med planlegging av nye driftsbygninger og nydyrking av jord. – Fra å være en ledende husdyrkommune i regionen var alt i ferd med å stagnere, og vi måtte bare gjøre noe for å redde bygda, forteller Gunnbjørn Trøan som da var landbrukssjef. De fikk hjelp av et profesjonelt firma, Arena Utvikling AS, til å gjennomføre fire kurssamlinger hvor hver av de 30 deltakerne fikk individuell hjelp til å forberede utbygging og nydyrking. Resultatet er at siden høsten i 2009

Åsmund Nymoen ser direkte inn på melkeroboten fra kontoret hvor han sitter og styrer dataene. med høg kvalitet var her viktige virkemiddel. Melkerobot var nærmest en selvfølge for å oppnå målet med å eie og drive gården alene. Åsmund mener at samdrift bare er aktuelt om forholdene ligger godt til rette både med hensyn til ressurser og personer. Åsmund Nymoen på «kommandoplassen» i sitt nye fjøs på Nymoen i Tolga. Kontoret er romslig og tiltalende møblert med full oversikt over fjøsrommet. er det igangsatt ti nybygde eller påbygde fjøs, alle med melkerobot. Til sammen rommer disse fjøsene nesten halvparten av alle kyrne i Tolga. Trøan opplyser at antallet kyr har sunket, men melkeproduksjonen har holdt seg stabil på ti millioner liter. Fra skiskytter til bonde Åsmund gikk tre år idrettsfag på Tynset videregående skole, samtidig som han konkurrerte i skiskyting. Han tok sølvmedalje i junior-NM og 8. plass i seniorNM. Etter hvert opplevde han at knærne ikke tålte treningsmengden som var nødvendig for å oppnå topplasseringer og bestemte seg for å legge skisky-

Fjøset til Åsmund Nymoen ■■ 46 m langt og 21 m bredt, dvs. 966 kvadratmeter golvflate ■■ Plass til 55 melkekyr, 35 kviger og 14 kalver ■■ Totale kostnader med imek, innkjøp av dyr og noe maskiner på 8,2 mill. kroner, hvorav 1,2 mill. kroner egeninnsats

■■ Fullfinansiering gjennom Innovasjon Norge med 500.000 kroner som tilskudd ■■ Melkekvote på 320 tonn som kan økes til 400 når tilgangen på fôr blir større ■■ Se plantegning og bilder på www.fjossystemer.no/ storfe

tingen på hylla. Etter et årsstudium i pedagogikk ved høgskolen i Lillehammer og ett år som avløser, bestemte han seg for å bli gårdbruker. – Jeg har alltid hatt lyst til å bli gårdbruker og bo i Tolga, sier Åsmund og innrømmer at han er hjemmekjær. Gjennom kurset og innsyn i andres planer ble han inspirert til å gå i gang med egen gård. Det var særlig stimulerende å se at det første nystartete fjøset, Kroken, gikk så godt. Snøballen begynte å rulle over hele bygda. Han fikk overta gården fra en onkel, og planleggingen av hus og drift kunne begynne. Målsetningene var klare: Det skulle bl. a. være tilfredsstillende lønnsomhet i drifta og en trivelig arbeidsplass. Stor egeninnsats i byggeperioden og romslige sosiale rom

God planlegging Høsten 2010 startet en intensiv planperiode med besøk til andre bruk og kontakt med entreprenører og utstyrsleverandører. Åsmund presset ikke prisene mye, for han ville bruke lokale firma til grunnarbeid og selve bygningskroppen. På den måten kunne han være b y g g e l e d e r selv og familie og venner kunne bidra med stor arbeidsinnsats. Han presiserer at det å være egen byggeleder krever mye kunnskap, noe som var en utfordring i hele perioden. Fellesskapet som ble skapt er videreført i det at mange ungdommer kommer på besøk på fjøskontoret. – Jeg etter stor pris på at kontoret er blitt en møteplass for mange interesserte ungdommer. Vi har gode samtaler her, og jeg blir ikke ensom i fjøset, sier Åsmund. 30 prosent mer melk Åsmund overtok buskapen til svi-

gerforeldrene og flyttet inn dyra 21. september i 2011. Tilvenningen av dyra gikk smertefritt og etter 3-4 dager melket alle i roboten. Det var overraskende hvor mye fôr som gikk med. Han måtte kjøpe rundballer for å dekke behovet første vinteren. Produksjonen av melk har økt med 30 prosent siden kyrne sto i båsfjøset. En slik økning var ikke med i planleggingen, og Åsmund har derfor kjøpt 100 dekar dyrkningsjord som han vil opparbeide i flere etapper. – Det gjelder å være forsiktig med maskinkjøp og store investeringer de nærmeste åra. På kort sikt løses problemet med leie av jord, men det er mange lapper fra sju til 14 dekar som ligger ca. fem kilometer unna gården. Det er skremmende hvor mye diesel som går med, sier Åsmund. Deler gjerne erfaringer Norges yngste bonde med robotfjøs har allerede i en alder av 23 år erfaringer han vil dele med andre. Dette gjør han blant annet gjennom samtaler med unge på sitt eget fjøskontor. Går alt etter planene stiller Åsmund også på Ungdomstorget under Agroteknikk 2012 på Lillestrøm 15. - 18. november. Følg med på www.agroteknikk.no

Åsmund Nymoens erfaringer og meninger ■■ Melkerobot og moderne innendørsmekanisering har høynet statusen til yrket. ■■ Det er først og fremst de unge som interesserer seg for drifta. ■■ Det er ingen misunnelse å spore blant de unge eller andre i bygda.

■■ Det er til sine tider en kamp med klokka for å rekke alt. ■■ Mindre traktorkjøring er ønskelig. ■■ Det burde vært statstilskudd til nydyrking. ■■ Regelen om utedrift for alle kyr pålegger bønder merarbeid og økte kostnader.

Ungdom tar ansvar på Tolga  

Artikkel fra Bondebladet 23.08.12

Advertisement