Page 1

kush magazine #4 2008



#4 2008

we will


kush magazine

to be oppressed is to make HOW one feels or EXPECTS to feel the measure of all things - it is to be ruled through one’s emotions Dr. Amos N. Wilson {1941-1995, Professor of Psychology}

win if we say we’re not going to beg anymore [‌] we will need to analyse what it is that we will need to win and then develop what it is we need Dr. Frances Cress Welsing {Professor of Psychiatry}


[Model: Tswa, Photo: Brother Buntu]

kush magazine

4 kush contents

#4 2008


02 03 06 07 09 10 12 14 16 19 20 22 26 30 32 36 40 42 44 56 60 62 64 66 70 72

kush magazine #4 2008 KUSH er det egyptiske navnet på en høysivilisasjon som strakte seg over dagens Egypt, Sudan, Etiopia og Arabia, fordelt over flere epoker av ulike kongedømmer, 2000 f. Kr – 300 e. Kr. Kush var til tider mins like velstående, mektig og avansert som det gamle Egypt (Kemet). KUSH MAGAZINE er en påminnelse om Afrikas storhet, stolthet og fremtidsrettede kreativitet. Magasinet utgis en gang i året av Afrikan History Week og denne utgaven har ”Diaspora” som temetatisk referanse. Afrikas utvikling har alltid foregått i et dialektisk, og gjensidig avhengig, forhold mellom Afrika som kontinent og den diasporanske befolkningen som lever spredt over hele verden.

REDAKTØR Felix Omondi Osok REDAKSJONSMEDLEMMER Nosizwe Baqwa, Lamisi Gurah, Ali Hagi GRAFISK FORMGIVING Kristian Kaupang

KUSH MAGAZINE fokuserer på: RETTFERDIGHET å skape refleksjon og engasjement mot urett, undertrykkelse og ekskludering RESPEKT å kreve å bli hørt, inkludert og respektert, også når meningene ikke sammenfaller med allmenne oppfatniner i samfunnet REPRESENTASJON å selv formulere problemstillinger og problemløsninger som er relevante og representative

kush magazine


REDAKSJONELL RÅDGIVER Brother Buntu UTGITT AV Afrikan History Week Postboks 169 Furuset 1001 Oslo Utgitt med støtte fra Institusjonen Fritt Ord

kush welcome The reason for ones departure should not necessarily play a big role in defining the latter’s identity. The mention of the word Diaspora today, sends a feeling of belonging to me unlike the scattered nature of its originality, which was affiliated to some kind of feeling of being alienated from the masses. As a Diaspora, living in Norway, I have always perceived my status to be a weapon, a resource and a vital vehicle to cross me over long distances to the fulfilment of my vision.

KUSH MAGAZINE is honoured to make that which is visible but at the same time invisible be visible. Looking back to John Rawls theory of Justice; he refers to the original position as a source of strength and a determinant of our destiny. He thinks that a theory of justice cannot let disadvantages to some, be justified by advantages to others. How can the Diaspora remain visible in the large masses, as this is what they are meant to be? The role played by the Diasporas is firmly visible and acknowledged in their countries of origin through their contribution to the economical growth and development. Money remittance by the African Diaspora has facilitated the quick building of infrastructure, provision of quality education, improvement of welfare services; in general raising the living standards of the people back home. Nevertheless, the Diaspora is also visible in mobilizing support and contribution to the democratisation process back in their motherlands. This happens through political and cultural awareness outreach activities and various types of organizational activities that bring people together. Whatsoever, it is not enough just being visible in ones country of origin. The arithmetic has to be balanced despite all the difficulties one encounters in the calculation process. It is high time the Diaspora not only contributes with remittance but with expertise, back home. Kush agenda is to take you through an inspiring journey of the African Diasporas’ vital contribution to both their countries of residence and origin. Remember life is what you make it and a vision in life is an eternal driving force to its fulfilment. Have a lovely festival!

Greetings! FELIX OMONDI OSOK {editor general} 7

As much as it can be difficult to live a life away from ones traditional homeland, it can at times be quite challenging and demanding to cope up with the socio-economic or political status quo back at home.

#4 2008

past, present and future


kush magazine

I would like to leave behind me the conviction that if we maintain a certain amount of caution and organization we deserve victory [...] We must dare to invent the future


Thomas Sankara {1949-1987, president of Burkina Faso 1983-1987}


[Photo: Brother Buntu]

#4 2008

it be gins wit h a dre am There’s an old tale that circulates around the dinner table in African homes, about the little white girl in the sixties who was in love with Sammy Davis junior and his silky voice. Then one day, she saw his picture on the TV, realised he was black, and never listened to another one of her favourite songs again. Whether the story is true or not, it resonates the sentiment of the division of ones Afrikanness within popular music culture. The flipside of this story is also acknowledging the fusing of ones ethnicity into it. The stereotypes would like us to think that certain music styles are almost stamped with a ‘black rights reserved’ label, such as RnB and rap music. ‘No one does it better’ as it were, though musicians like Robin Thicke and Eminem forces us to rethink the prejudices and pry open the boxes. There are often heard tales of discrimination within the music industry based on the colour of the artists skin. Sure, it manifests in both ways, with white artists being accused of stealing black music, but more common is that of the black musicians who don’t get the time of day due to their skin colour. These tales are old. Do they still apply today? I asked some contemporary and very hot-right-now Afrikan musicians in Norway, namely South African-Norwegian Tshawe Baqwa from the rap-duo MADCON and Kenyan-Norwegian Stella Mwangi.

TSHAWE How are you feeling? Pretty good I guess; we just had a good show in Fredrikstad, packed arena.


They are feeling MADCON out in the sticks too? Haha, I wouldn’t call Frederikstad the sticks, but they are feeling us! It’s wonderful to see how apparently all people of all colours, ages and creeds are feeling MADCON these days. How do you think being an African affects your artistic life? (Pause) I don’t know, or rather, I don’t think it affects our artist life in any direct way, it only makes it more interesting.

kush magazine

How do you mean? I am this Norwegian-speaking being, looking at Norwegian life through unorthodox eyes, representing South Africa, a child of exile, circumstance creating offspring such as Yosef and I, he from Eritrea. I see myself more as an ambassador for the newer times where identities are moveable Do you feel the old labels of black, white, Norwegian, South African, are outdated? No, human beings will never come to terms with themselves. With their humanity. Which is fine. I just think that identity is more fluid. I’m open to discuss.

How do you feel the industry has treated you, as an African? It started out difficult, but in this business you are only as big as your last hit, so now we’re being treated pretty good. Though a big question, what do you think about the state of Africa? Man has conned our continent, hence the title of our album “so dark the con of man”. How does it feel to now be so successful? It feels incredible, after 16 years of hard work and dedication it truly feels like a dream come true. Well, good luck to you both! Thank you!

nosizwe lise baqwa Nosizwe Lise Baqwa (1983) has a bachelor’s degree in political science. She is also the leader of the African Student Union at the University of Oslo, Norway.

Explain the title? That’s what I’ve been doing for so long, music comes naturally to me, I feel like I live for it and it lives inside me. How did you get into rap? My father played Public Enemy’s ´fight the power´, and I was instantly hooked. This form of expression fascinated me and before I knew it I was rapping myself. Did the PE start on your musical journey affect what you wrote about? My dad has always been a political person and a political figure in my life. He was the one who encouraged me to fight for my rights and stand up for what I believe in. Growing up in Eidsvoll with no foreigners around, PE, and rap music in general, became a source of inspiration and a way to express my feelings.

With the busy schedule she is living in, it was a tasking assignment just to track and slow down, Stella. After much ado, we finally spoke over the phone. So you’re a lot busy nowadays? Yeah absolutely, I’m doing lots of shows and still working on my debut album “living for music.”

What would you want to say to young aspiring African artists? I wish to inspire women, especially within this man-dominated business; girls, you don’t have to bow down to the boys! Go out there and do it yourself! Though a big question, what do you think about the state of Africa? I don’t understand what is happening, especially in my home country Kenya and places like Zimbabwe. It’s like you can’t really put your finger on what’s going on. What is the point? I ask this in my single Makelele, which means noise in Swahili. I ask why there is so much ‘noise’, so much conflict? Why can’t we live in peace? I just want to spread some positivity. Music is my way of speaking, my way of doing that. Thank you, and good luck! Thank you! And so it seems, in the era of globalisation, perhaps little white girls like the one I have mentioned earlier, are passed their expiry date. In the wise words of one of this century’s soul artists, we are glad to know, “a change gonna come”. 11


How do you think being an African affects your artistic life? The music industry is so big and open, I think ones artistry is what one makes of it, you gotta work hard and things will turn out okay. The competition is fierce regardless of colour and so far, I’ve gotten a real good response. I think it’s about making the best music, period.

#4 2008

Lamisi Gurah

Nomzi [33] er først fremst kunstner, før hun definerer seg som kvinne, afrikaner eller noe annet. Hun har tatt en Bachelor i Fine Arts ved Peter Maritsburg og Honors ved Rodes University i Grahamstown.


kush magazine

Det er vanskelig å si når jeg først begynte å intressere meg for kunst. Som barn var jeg ikke direkte eksponert for kunst. Mine foreldre var ikke involvert i kunst, min far har studert business og min mor psykologi. Da jeg vokste opp under apartheid-regimet var det heller ingen som jeg identifiserte meg med på TV som drev med kunst. Helt siden jeg kan huske har jeg alltid likt kunst og vist intresse for det.

lamisi gurah Lamisi er tdannet ved Høgskolen i Oslo, Dataingeniør. Hun har en å rsenhet i psykologi. Hun er daglig leder for sosial innovasjonsbedriften IROKO AS og redaktør for nettmagasinet

Jeg kan huske det jeg ville kalle mine første kunstverk fra da jeg var 9 år. Jeg gikk på privatskole og på fritidskoleordningen har jeg minner fra da vi samlet oss for å gjøre lekser så satt jeg og tegnet. Spesielt husker jeg at jeg tok av meg skoene og begynte å tegne de med blyanten. Læreren min var kjempe imponert og spurte om hun kunne få den, jeg forstod ikke helt begeistringen, for meg så var det bare en tegning. Hun tok tegningen til rektoren for å høre om det gikk greit å sende den inn til en av de nasjonale tegnekonkurransene, men pågrunn av apartheidregimet så fikk hun til svar at det ikke var noen god idé. ”Vel vel det var

Men allikevel kommer de fra en annen virkelighet enn jeg. De tingene som preger eller inspirerer de, er ikke den samme virkeligheten som inspirerer meg. Følte du at det ble lettere å være artist etter frigjøringen i 1994? Vel, for meg som artist følte jeg ikke den store forskjellen, det kommer vel av at jeg aldri har latt det stoppe meg fra å uttrykke meg på et lerret. Jeg blomstret sent som kunstner og jeg var 18 år da regimet falt. Som en kunstner har man behov for å uttrykke seg og ingenting kan stoppe det. Det har så lite med infrasrukturen rundt å gjøre. Og man begynner nødvendigvis ikke med kunst fordi dette er et lett yrke, man gjør det fordi det er et nærmest et fysisk behov. På samme måte så ser jeg ikke på meg selv som noen minoritet både når det gjelder det å være kvinne eller afrikaner. Jeg er en kunstner og ens eneste begrensning er en selv. Jeg fikk mine første internasjonale erfaringer som kunstner da jeg forlot Sør-Afrika for første gang da jeg traff mannen min Stéphane Polteau i 1999, som er fransk. Vi flyttet til Frankrike og bodde der i 5 år, og deretter til Norge i 2005 fordi mannen min fikk et tilbud som geologi her.

Erfaringen med kunstverdenen i Norge har vært variabel. Jeg får inntrykk av at samtidskunsten her er et pseudouttrykk som jeg føler ikke alltid virker genuint. Et uttrykk som ikke kommer fra en norsk erfaring, men en annens. Jeg tror faren ved mange av institusjonene er at man blir litt formet og prøver å kopiere andre kunstnere fordi det er en komformitet rundt hvilke artister som er store og ‘flinke’. Jeg føler at noe av den kunsten jeg ser her ikke har noe særpreg eller har noen ’norsk’ identitet. Ellers så synes jeg miljøet er ganske likt de i både Frankrike og i Sør-Afrika. En kunstner er en kunstner, liksom. Forskjellene som kommer inn vil heller være på infrastruktur og tilgjengelighet for kunstneren, og publikums øye for kunst. Jeg føler at det norske kunstøyet ikke er nødvendigvis så kreativt og selvsikkert, mye konformitet og satsing på ’sikre’ kunstverk i forhold til for eksempel Frankrike. Noe av inspirasjonen jeg har fått ved å flytte til Norge er nettopp noen av de utfordringene jeg har hatt. Dynamikken ved å flytte til et nytt samfunn, nytt språk og ny infrastruktur har liksom gitt grobunn for følelser og nyskjerrighet som jeg har klart å formidle på et lerret. Kunsten er en mulighet for meg til å gi utløp for ulike følelser. Andre folk har andre verktøy, men jeg tror at for en kunster er nettopp det å kunne kanalisere energier og følelser på for eksempel et lerret et verktøy som balanserer ens person. Den stereotype kunstneren er gjerne litt laid-back og lar seg ikke overstyre av agressjon så lett.

FOOT, 2007 oil on canvas, 150x100cm [Nomzi Kumalo]


leit” tenkte jeg og la ikke noe særlig i det. Det var først flere år senere at det gikk opp for meg hva dette virkelig betød i form av diskriminering og det faktum at jeg ikke fikk lov til å være med fordi jeg var svart. Under apartheid var det helt umulig for meg som svart kvinne. Jeg var tildels frustrert, dels i benektelse og delvis i aksept for strukturen, men det var en del av virkeligheten, jeg gjorde ikke noe opprør mot det heller. Den største frustrasjonen var faktisk på universitetet. På fakultetet for kunst var det vanskelig å forstå hvorfor man skulle lese om alle disse europeiske kunstnerne som jeg ikke har noe til felles med, selvom deres kunstverk og historier muligens inspirerte meg på ulike måter. For å nevne noen som jeg liker; Lucian Freud, Carravagio, Dalí, Matís, Marlene Dumas, Frida Carlo.

#4 2008

HOW LONG? The picture is from a demonstration against the killing of Eugne Ejike Obiora, Oslo 2007 Š Brother Buntu


the african diaspora and the challenges they must face

kush magazine

Makongango Onyango

Is Africa the cradle of mankind? Do the two most prominent religions of the world, Islam and Christianity owe their origins to Judaism, which is nothing but poorly understood traditional African religion? Did Moses lie when he said he got the Ten Commandments from a raging fire when he actually got them through his upbringing in the Egyptian court where he was naturally schooled in the mystic? What happened to the great ruins of Zimbabwe, and is there a common African culture?

THE ABOVE ARE interesting questions and have been asked and answered in numerous forums with regard to Africa’s place in the global market place. But they remain controversial and contested questions and any one conversant with the African debate will agree with me that we might never agree on a common answer to these questions. We do however agree on one

Like all Western European countries, the relationship between the mainstream Norwegian society and the immigrant African population has been governed by the received wisdom from those Western Europeans who had studied “those different others” and became “experts” in those “cultures” they came from. With this came the never ending fascination with the African as a cultural object (bound in tradition) as opposed to the rational individualized Western European. THIS RECEIVED WISDOM has for decades informed the interaction (protestations to the contrary notwithstanding) between Norwegians and their immigrant African population. The hierarchical relationship with the African as the studied object on which one (the Western European) acquires “expertise” remains a central element in the constant debates on the African Diaspora in Norway and the African continent in general today. Nowhere is this tendency more visible than in the frequent television debates on issues touching on the African Diaspora or Africa. The standard procedure here is to invite Norwegian “experts” to pronounce themselves on issues where the Norwegian African Diaspora could effectively represent themselves and contribute with their insight. One rarely finds cases where an iota of attention is paid to what the African might want to say on an issue directly affecting her/him in a particular debate. What therefore explains this representation without consent one witnesses everyday

in the Norwegian media with regard to the African Diaspora and Africa? The simple explanation is that it would be too dramatic if “studied objects” started expressing opinion on themselves. Objects expressing opinion might disturb the laboratory arrangement making it difficult for the “expert” to arrive at “reliable” conclusions. This is an unstated cardinal principle that governs the seemingly “natural logic” of discounting whatever opinion the African Diaspora might have directly or indirectly affecting their everyday as from their standpoint. It is an obstacle the African Diaspora will have to overcome in order to effectively contribute to the debates that affect their lives in Norway. THE TRANSITION FROM studied objects to subjects whose views count in contested issues is vital if issues that affect the African Diaspora have to see the light of the day. There are countless examples of misrepresentation of both the African Diaspora and the African continent in the mainstream Norwegian media that warrants attention. One does not need to look further than the on-going one sided debate about the Somali community and the Hawala money transfer system. This is just but one in a series of cases in such slanted debates focusing on a given African immigrant community. There are also other issues like the stringent conditions faced by African students who come to Norway on self financed education arrangements. The current requirement that these students declare 80,000 Norwegian Kroners as a precondition for admission is not only discriminatory and harsh but also flies in the face of hypocrisy given the Norwegian government’s never ending self congratulatory messages about its commitment to Africa’s development. These are challenges the African Diaspora must step forward and take, not as objects of study but as subjects seeking to influence their destiny.

FOR WHITES ONLY? A quick look at expert panels and discussions of importance in Norway shows that few - if any - Africans are invited to share their knowledge. The picture is from Nordic Youth Panel, gathered in Copenhagen 2006 © Johannes Jansson/

makongango onyango Onyango Makogango is a political scientist and originally from Kenya. He works at the Directorate of Integration & Diversity (IMDi) as adviser and is also a board member of the Africa Centre for Information and Development (ACID).


thing, and that is: there are challenges of mountainous proportions facing the African Diaspora in Norway and that it is their duty to tackle those challenges. These challenges revolve around numerous issues ranging from discrimination, identity, relationship with the mainstream Norwegian society to representation of the African continent

#4 2008

Suksessrike afrikanere Hva er hemmeligheten? Utholdenhet, indre styrke og selvbevissthet er blant de kriterier for å lykkes, mener suksessfulle afrikanere Kush-magasinet har snakket med.



Brother Buntu, ildsjelen bak Afrikan history Week (AHW), skrev i Magasinet Samora for en tid siden følgende: “Afrika – bare å høre ordet framkaller hos mange assosiasjon med krig, sult og døende mennesker. For det bor ikke levende mennesker i Afrika. Bortsett fra de som spiller djembe-trommer og danser bekymringsløst hele tiden.” Han var naturligvis ironisk og ville vise det ensidige bildet som eksisterer om Afrika og afrikanere.

kush magazine

Det er faktisk noen som arbeider hardt for å dokumentere afrikanernes tilstedeværelse i Norge. Prosjektet ”Afrikanere i Norge” som drives av Jacoub Cisse er et godt utgangspunkt for å tilegne seg både den lange historiske linjen og de mange spennende afrikanere som har bodd i vårt kongerike land. I dag hører vi sjeldent om positive rollemodeller med afrikansk bakgrunn i offentligheten. Vi har funnet noen velintegrerte leger, forskere, og en advokat som har spesialisert seg i menneskerettigheter. Og det finnes sikkert flere, men vi hører sjelden om dem. De er kanskje usynlige i media, men har grunnleggende viktige roller i vårt samfunn. Vi tok prat med tre av disse engasjerte borgerne.

ali hagi Ali Hagi, Frilansjournalist og har erfaring fra studentavisen Universitas. Han har Bachelor i statsvitenskap.

jeg er alltid på reisefot ZANELE SIDZUMO BAQWA {Psykiater} - Jeg har hørt folk si at jeg er suksessfull, men det får de bare mene. Jeg er ydmyk. Jeg har en indre styrke som er viktig for meg, sier Baqwa Kush magasinets utsendte møter psykiateren i hennes hjem. Hun pakker og ber meg stille spørsmålene mens hun forbereder seg til en tre ukers reise til hjemmelandet Sør-Afrika. Hun kom til Norge i 1965 og måtte ta reallinjen for å bli lege. Baqwa har alltid vært flink på skolen. Hun ble faktisk den beste på grunnskolen i hjemmelandet. Og hun har alltid visst at hun ville bli lege. -Som ung fikk jeg en skade i foten og måtte ligge på sykehus. Der lå jeg ved siden av en syk gutt. Vi fikk god kontakt, men han døde. Da jeg spurte sykepleieren hvordan det kunne skje svarte hun at det var legemangel. -Det var helt utrolig, det falt over meg som en åpen ild. Jeg måtte bli lege og hjelpe mennesker, tenkte jeg. Og denne evnen til å se mennesker var det som møtte denne skribenten. Hun svarer dypt og presist. Hun er tankefull og veier ordene på vektskål før hun svarer. Latteren sitter løst tross de alvorlige tankene vi utveksler.

fine barn. Vi hadde barnehage, men det var lite hjelp å få i Norge. Det er annerledes i Sør-Afrika. Baqwa ble overtalt av mannen til å bli i Norge. Det har hun ikke angret på. Nå er hun stolt og optimistisk mor. Barna er blitt voksne og flinke på hver sin måte. Sønnen Tshawe, en etablert musiker, ble rikskjent etter at han vant “Skal vi danse”- programmet og er nå programleder i ”kan du teksten” på TV2. - Han er nå en del av det kulturelle Norge. Barna føler seg naturligvis norske. De er inkludert i det norske samfunnet. Det skulle bare mangle, sier hun. Hvor føler du mest hjemme? Norge eller Sør-Afrika? -Jeg er alltid på reisefot mellom disse to kulturene. Men husk jeg er multikulturell. Jeg savner alltid lydene, luktene og smakene til Sør-Afrika. Og hun utdyper. - Det er alltid liv i Sør-Afrika med musikk på gata. Jeg føler meg uansett både norsk og Sør-afrikanske. Hvem er dine forbilder? -Jeg har forbilder overalt. Innen medisinfaget, musikken og litteraturen. Hvis jeg må nevne noen må det bli Winnie Mandela og Toni Morrison. De er sterke svarte kvinner, Avslutter Baqwa, en energisk og sterk afrikansk kvinne anno 2008 i Norge.

Afrikanske kvinner er solidariske og de kjemper hardt for å nå sine mål, sier Baqwa mens hun pakker til en tre ukers tur til hjemmelandet Sør-Afrika.

Hva er dine sterkeste sider? -Å aldri gi opp. Det er viktig å ha prinsipper. Jeg er en global borger. Jeg tror ikke på at det finnes en måte å se verden på. Det finnes ikke en sannhet, sier hun. Så forteller hun at det var en periode der ting var tøft. Så vanskelig at hun vurderte å forlate Norge og returnere til Sør-Afrika for godt.


-Kombinasjonen mellom familieliv og yrkeskarriere var tøft. Jeg har oppdratt fem

#4 2008

selvstendighet skapes gjennom utdannelse

jeg er først og fremst lege


RAPHAEL ADOBOR {Lege fra Ghana}

Stephen Kabera Karanja er den første person med afrikansk bakgrunn som har tatt doktorgrad ved det juridisk fakultet i Oslo. I dag er han forsker ved det Norske Senter for Menneskerettigheter. Veien til denne posisjonen har vært lang.

Adobor er kirurg med ryggspesialisering. Han har en stor familie som alle har tatt høyere utdannelse. For ham var valg av legeyrke naturlig. Han kom til Norge 1986 og begynte allerede i 1988 å studere medisin i Bergen.

- Jeg kom til Norge i 1991 som kvoteflyktning. Jeg kombinerte jussen med politiske aktivisme, noe som gjorde at jeg måtte flykte fra landet. Grunnen til at jeg valgte jus er nettopp muligheten til å forandre samfunnet og å hjelpe mennesker, sier Karanja. Han er ekspert på menneskerettigheter spørsmål i Afrika, særlige Øst-Afrika, med fokus på overgang til demokrati, fredsavtaler og internasjonal terrorisme. Han har også spesialisert seg på spørsmål knyttet til Schengen samarbeid, grensekontroll, overvåking, sikkerhet, personvern og privatliv. - Jeg er veldig opptatt av rettferdighet. Da jeg var advokat hendte det at ikke alt kunne løses juridisk. Jeg rådet noen av mine klienter til å finne en løsning utenfor rettssalene, sier han. Han er veldig engasjert og forteller om situasjonen i hjemmelandet og hvor viktig det er for afrikanere å følge med hva som foregår i både Norge og Afrika. - Vi i utlandet er viktige ressurser for Afrika. Husk at det sendes mye penger fra diasporaen og det er viktig at vi reiser tilbake for å støtte turistnæringen, sier Karanja. Han blir enda mer engasjert når han beretter om hans forbilder og råd til afrikanske ungdommer.


-Selvstendighet er viktig. Utdanning er nøkkelen til mange dører. Jeg så alltid opp til vår biskop i Nairobi som satte ærlighet i fremste rekke. Jeg har alltid likt Nelson Mandela og hans kamp for friheten, sier Karanja. Han ønsker at flere afrikanere begynner å studere jus. Det får vi håpe at han får oppfylt.

- Faren min var lærer, og både han og mor har alltid fortalt alt de gjorde da de var i skolen. Medisinfaget var ikke spesielt vanskelig for meg. Jeg liker utfordringer og spennende oppgaver, sier han. Adobor bor i Asker med kone og to barn. Han jobber på Rikshospitalet samtidig som han forsker. Han har alltid vært opptatt av å se muligheter i alt han foretar seg. - Jeg opplever glede ved å jobbe som lege og spesielt her på sykehus. Folk er ikke opptatt av min etnisitet, men min rolle som lege. Det hender at noen er skeptiske, men min oppgave er å gjøre dem fornøyde, sier han - Legefrakken er min beskyttelse. Jeg er veldig stolt av min bakgrunn som afrikaner, men jeg har sluttet å bevise noe. Jeg har funnet meg til rette i det norske samfunnet både privat og profesjonelt. , sier han. Han reiser en gang i året for å yte hjelp og ekspertise i hjemmelandet.

kush magazine

- Vi er en gruppe kirurger som reiser og bistår mennesker som trenger ryggoperasjon som de ellers ikke får. Det kommer faktisk folk fra hele Afrika på grunn av vårt prosjekt, sier han.

Dagens ungdommer i Norge har en stor mulighet. Bygg på det du har og ta utdannelse, sier Norges først afrikaner med Cand.jur.grad fra Universitet I oslo.

Hva er ditt råd til afrikanske ungdommer? - Livet er som et løp med hindringer, men man må ikke bare se på begrensningene. Finn alltid en annen vei. Din vei, sier han. Medisin er ikke noe vanskeligere enn andre fag, sier Raphael Odobor, lege ved Rikshospitalet.

Dr. Na’im Akbar {Professor of Psychology}

[Photo: Brother Buntu] 19


pride is beginning to define ourselves, by ourselves; to focus on assets rather than liabilities and begin to look at our possibilities rather than our defects

#4 2008

are there systematic reasons for divorce in interracial marriages in Norway? edward galabuzi

kush magazine


[Photo: Sissel Myhre]

edward galabuzi

Edward Galabuzi is a Master student in Information Technology Student at NITH college, Oslo, Norway.

THE THREE PEOPLE that were interviewed point out two main reasons that they felt were the causes of unsuccessful inter marriages. I) Culture ii) The System. Culture is a quite strong and difficult phenomenon to change. Africans in Norway are a population that has migrated from an area of some geographical and cultural differences. Changing from the habits, norms and culture that they are used to back home, can sometimes be difficult and challenging as much as they(immigrants) try adjusting to the Norwegian society. The

interviewees point to “cultural imbalances� as one of the major causes to disintegrations of these marriages. In most African cultures; women are dominated by men at almost all socio-political levels. The family unit which forms the basis of any society has for along time witnessed male dominance owing to the fact that the latter, in most cases possesses the economical power and naturally becomes the undisputed head of the family. However, more less than not, there is a change in the society composition today, as many women venture into certain political and socio-economical activities, that were formerly reserved for the males. However, the tradition of male chauvinism still plays a big role in the personalities of the African immigrants which is easily noticeable in their encounter with the realities in Norway. Adapting to the Norwegian culture is not as easy as many may perceive it to be, a society that upholds and treasures the norms and tenets of gender equality. But should we base these unsuccessful inter marriages on culture only or should we think of some other factors? Another African who was interviewed doesn’t entirely agree with cultural imbalances as being the major issue, he thinks that the Norwegian system is partly to be blamed in a way that it gives so much power to women, not only ethnic Norwegians but all women in general. HE THINKS THAT all women in Norway let them be African; Asians or Europeans behave more or less similar. He lashes out to African women in Norway, most of them brought from Africa by fellow Africans, from the same country, with similar ethnical belonging and culture, but still end up divorcing their spouses. So should we also put the blame on culture differences as a cause to divorce or fall out of such marriages? I would therefore conclude by asserting that the system is quite favorable to the female gender as opposed to opposite gender and pushes the latter to more or less a subordinate status, which in the end leads to a fall out.


THERE HAS BEEN a predominance of African men and women in Norwegian inter-ethnic marriages; they have migrated to a new culture tentatively exploring social contacts with the host population, thus establishing mutual intimate relationships with the latter. Through this interaction, migrants tend to learn the norms, values and culture. In this process, Africans become integrated thus leading them to intermarry with the host population (Norwegians). However, a very high percentage of these marriages have ended up in divorce. One would wonder why there are so many divorces among these intermarriages; therefore an interview was conducted with three Africans and its aim was to understand why this is so.

#4 2008


kush magazine





{eg. arabia/north africa/gulf states and points eastwards}

should know

ARAB NATIONALISM in the twentieth century was in full expansion in Africa, which it perceived as a ‘cultural vacuum’ waiting to be filled by its Arabisation and Islamisation schemes. In contemporary politics, Egypt led by the Nasserite Revolution of 1952 was the principal exponent of Arab nationalism. Nasser cooperated with leaders of the Pan -Africanist movement such as Kwame Nkrumah, convincing them that there was no contradiction between Arab and African nationalism, based on the concept of socialist solidarity (proletarian internationalism). Nkrumah and others were mistaken in their definition of the African. Arabs are not


what the african diaspora in the west {eg. europe/americas/caribbean etc} and east

#4 2008

Africans1. Contemporary observations of later day Arab nationalism show that Arab nationalism sees itself as the dominant force in Africa. Thus Libya seeks to force the establishment of a United States of Africa against the will of the majority of African states, most of whom have accepted Arab largesse. So we have the report of the PanAfrican News Agency (Dakar) of March 28, 2001 posted to the web March 28, 2001 as follows:Aman, Jordan The leader of the Libyan Revolution Col. Mouammar Kadhafi last Tuesday in Amman invited Arab countries to join the African Union. Speaking to reporters at the Arab summit winding up in Amman, Jordan today, Kadhafi said the third of the Arab community living outside Africa should move in with the two-thirds on the continent and join the African Union ‘which is the only space we indeed have’. In May 2003 Kadhafi proposed a tripartite union including Libya, Sudan and Egypt. Garba Diallo2 tells us that after Mauritania joined the Arab League the ruling minority Arab Moor elite adopted a hostile policy to its captive majority black population. .


REGIMES IN PLACES such Mauritania and Sudan have pursued anti-African policies in the name of advancing Arab nationalism. The Sudan today is proof that Arab nationalism is inimical to African nationalism. It was Arab nationalism that motivated the Arabised and Islamised minority coloured elite in Khartoum, led by the National Islamic Front (NIF), to ambition the capture of Kampala and the head waters of the Nile, a symbolic dagger thrust into black Africa. Indeed, Peter Adwok Nyaba in his paper3 perceives the Arab threat as the primary danger for Africa today, given the experience in the Afro-Arab Borderlands, being the area from Mauritania on the Atlantic Ocean eastwards through the Sahel to Sudan on the Red Sea, where Arabia meets Africa.

kush magazine

Arab nationalism has proven to be inimical to African interests. No less a person than Yasir Arafat, leader of the Palestine Liberation Organisation (PLO),identified with the NIF in its war against South Sudan. The NIF uses a strategy of fomenting conflict and instability in the neighbouring countries of Eritrea, Ethiopia, Egypt, Uganda and Tchad, supporting Islamic political movements in Kenya and Somalia. It supported Hutu rebels and the Interhamwe against the Rwandan Patriotic Front (RPF) government in Rwanda, which rebels were based in the Democratic Republic of Congo (DRC).4 In its early manifestation, Arab expansion had pushed its way into Africa from the Nile Delta where it supplanted the Kushite and Pharaonic African cultures it found there, as recorded by Cheikh Anta Diop. It moved southwards and across North Africa westwards into Spain. In its expansion into Europe it was halted in 732 AD at the battle of Tours in Poiters, in the south of France.

European fear of Islamo-Arabic expansion dates from that period. The application of secular Moslem Turkey to join the European Union raises age-old anxieties for Europeans. Events in Algeria reflect the continuing anxiety by European states such as France that Islamic fundamentalism could spill out of Algeria onto the European mainland. The bombing of the Twin Towers World Trade Centre in New York on 11th September 2002, brought home to Americans something those in the Borderlands had been living with since time immemorial. Libya, the principal defender of Arab interests in Africa, proceeds in a two pronged fashion using two principal methods – cheque book diplomacy and ‘senseless’ violence. The dispensation of largesse is extended from the Head of State to the popular level and has seen Libyan banks established in compliant African states. Violence as a foreign policy tool was seen in West African countries such as Ivory Coast, Sierra Leone and Liberia. In Darfur, Khartoum employs the Janjawid to implement a policy of ethnic cleansing through genocide of the Africans, with the settlement in Darfur of Arabised people from west Africa, such as the Touareg. Also in Sudan the Nubians, an ancient Africa people living on the border with Egypt, are being expelled from their land being replaced by Egyptian peasants. THE THIRD ARM of Arab penetration, which is linked up with other tactical approaches, is ‘Jihad’. A prime exponent of this approach is Bin Laden. African nationalists from the Sudan confirm that Bin Laden served in the Sudan, which is considered a front in the global Jihad, along with places such as the Philippines. Bin Laden fought against the southern Sudanese, living in that country for some years, pushing southwards Arabisation and Islamisation. Jihad is not the concern of the people of a particular country alone (i.e. Sudanese fighting in the Sudan). The Janjawid killers are Islamists drawn from a range of countries neighbouring Sudan and include Sudanese.

With the defeat of Arab nationalism in Iraq, it would seem that in its military expression, it has been obstructed in Asia Minor for the time being. It will be denied terrain in the Americas and in Europe. Being gregarious, compulsive and by its nature expansionist it would appear, as Kadhafi stated, headed for Africa. CONCLUSIONS: DESPITE SEEMINGLY cordial diplomatic relations between the African and Arab states, symbolized by their recurrent meetings within the Organisation of African Unity/African Union OAU/AU framework, at the people-to-people level, in the Borderlands, the Afro-Arab interaction of long date has not changed, characterized as it is by Arab expansion, enmity, hatred, suspicion and mistrust leading to war, slavery and ambiguous co-existence. There is a need, at all levels, for an Afro-Arab civilizational dialogue to begin, on the basis of equality. The people of the Borderlands and other progressive Africans are demanding a conceptual re-definition of Afro-Arab relations, which necessitates a fundamental rethink concerning the optimal structure for African unity and development, based on the recognition of the African nationality.

bankie forster bankie Born in Europe of West African/Diasporan parentage, Bankie Forster Bankie is married to Rita-Adzo from Ghana, having one child, Kojo, a Motswana. His Grandfather attended the First Pan-African Conference of 1900 in Europe. Professionally qualified as an Attorney in Europe, he has worked in different parts of Africa and is widely travelled. He is a social-democrat and a Pan-African nationalist. Currently his area of concern is Afro-Arab relations and their impact on the African unity movement.

REFERENCES 1 Nyaba, P.A ( 2007 ) What is African Liberation? Text of a paper delivered at University of Juba, South Sudan 17/11/07 2 Diallo, G. (1993) Mauritania – The Other Apartheid? Uppsala; Nordiska Afrkainstitutet. 3 Nyaba, P.A. (2002) ‘The Afro-Arab Conflict in the 21st Century: A Sudanese Viewpoint’ in Tinabantu (Centre for Advanced Studies of African Society [CASAS], Cape Town) Vol. 1 No. 1 May 2002 P. 37 4 Ibid P. 27


SLAVE TRADE IN MODERN TIMES These people were kidnapped at a young age, beaten and tortured by Arab masters. Value: App US $30 each. [Photo: CreepySleepy]

#4 2008



å være fremmed i fremmede omgivelser

kush magazine

DR Zanele Sidzumo Baqwa.

Enda klynger ordet diaspora for meg som et politisk ladet eksotisk ord. Jeg ble bevisst over dette ordet for første gang som ung flyktning i transitt i 1965. Jeg er nokså sikker på at jeg hørte dette ordet også som barn, ved aftensbønn i mitt hjemland Sør Afrika.

OPPRINNELIG VAR BEGREPET diaspora, innevet med historien om masseforflytning av det jødiske folk.Nå er det et begrep om global folkespredninger, enten frivillig eller tvungen. I de senere år er Afrika i en outreach bevegelse, hvis mål er å appellere til en solidarisk identitetsfølelse av de svarte folk ute i verden, i diaspora; bønnfallende til de om å komme til Afrika for å medvirke i Afrikas samfunnsutvikling. Det er en sammenhengen her, identitet og diaspora. Det gir en fellesbetegnelse, en subjektiv erkjennelse hos folk, enten de er i sitt opprinnelige hjemland eller i utlendighet, ved frivillig emigrasjon eller tvungen flukt. En gjenspeiling er naturlig hos disse, innenfor de psykodynamiske fenomener som utspilles i det sosiale klimaet. (Det er, for å ha sagt det, ekstreme variasjoner, basert på personlighet og sosial økonomisk status, integrasjon, etc.). Man er aldri borte hjemmefra, til tross for de tusen fysikalske mil som skiller en fra sitt opprinnelig hjem. Det skal også nevnes at det å ha ankommet Norge i 1965 som flyktning ikke på nært kan sammenliknes med situasjonen som oppleves av flyktninger i dag. I de siste 15 år har

Samtidig foregår det i Norge en iherdig diskusjon på hvordan å møte innvandreren som oppleves problematisk i møte i det offentlige, langs det transekulturelle spektrumet. I denne konteksten av en åpen dialog om den vanskelige innvandreren innenfor spesialiserte psykiatriske tjenester, er problemstillingen og følgende problematiseringen skapt ut ifra et pur norsk perspektiv. Transekulturelle aspekter ved migrasjon er i fokus, selv om spesialistbehandlere med innvandringsbakgrunn ikke blir konsultert; deres perspektiv blir ikke en del av samtaleprosessen. ET FORSKNINGSSTUDIET I 2002 ved et distriktspsykiatrisk senter her i hovedstaden, tok utgangspunktet i at etniske norske behandlere der fant det vanskelig å forstå sine fremmede klienter. Det overraskende med prosjektet, var at de andre behandlerne ved sentret som ikke var etnisk norske, ikke ble spurt om sine

opplevelser. Det kan dermed virke som at deres tilstedeværelse ikke ble ansett som betydningsfullt nok? Det viser manglende respekt for disse kolleger ved ikke å involvere dem. For innvandreren, både behandleren og pasienten, har en slik holdning en tilbakeslående virkning. Innvandrerpasienten med sitt kompliserte identitetsbilde risikerer å bli kategorisert problematisk i en terapeutisk relasjon, i mangel av kulturell forståelse. Terapeuten med innvandrerbakgrunn på en annen side blir subjektivisert, heller enn å bli inkludert som en ressurs på veien mot et felles terapeutisk mål. Resultatet av et slikt møte blir utvilsomt vanskelig for de involverte. Det blir farefylt å krysse rommet mellom kulturer. Innvandreren blir alltid outsideren. Denne antatte vansken mellom oss; inkapasiteten til å sette seg i skoen til den andre, kan virke som tegn på manglende empati og solidaritet. Empati betyr “evnen til å få en realistisk forståelse av hvordan et annet menneske føler sitt liv – ut fra vedkommendes utsagn og oppførsel”. Den manglende evnen kan bli sårende. Traumatisk. Særlig hos de som har flyktet fra diskriminerende og undertrykkende samfunn. En afrikansk kvinne fra Tanzania, Evelyn Nikodemus, skrev for mange år siden etter å ha levd i Sverige i mange år at: “veien til en verden med likhet, fri for rasisme, er lang. I dag ser den lengre ut enn den gjorde i går, og mye arbeid gjenstår. En mengde tålmodig opplysningsarbeid gjenstår.” Paven har nylig roset USA for dets pluralisme. Jeg minnes en artikkel i Le Monde tidligere i år der Siv Jensen, leder av Frp, siterte at Somalier er som på speed i USA mens det er som om de får sovemedisin i Skandinavia. Akk ja. 27

skogen blitt fylt opp av egoistiske planter som er ute etter å erobrer den nærende, gode jord, i både i det individuelle og politiske miljø.

#4 2008

EN SVENSK UNDERSØKELSE fra 2005 konkluderte at en oppfattet diskriminasjon og økonomisk misere er assosiert med psykologiske plager og mentale lidelser. Disse studiene ble bekreftet av liknende funn i England der fokus var på mental helse hos Afro-Karibianere og Afrikanerne i sammenlikning med hvite. De psykologiske plagene var basert på en opplevelse av gjentatte ydmykelser og fornærmelser i møte med samfunnet. Mange av de spurte mente at etnisiteten spilte en stor rolle i diskrimineringen. Forholdene i Norge er ikke annerledes når det gjelder kollektiv anskuelse av forskjellsbehandling.


I 2005 skrev Nora Sveaas, psykologforsker og Johan Lavik, professor i psykiatri, i sin rapport “Det handler om a leve” at det er ”betydningsfult at helsepersonell tar et normativt standpunkt og forplikter seg ovenfor prinsippene om menneskerettigheter”.

kush magazine

I litteraturen som fokuserer på immigrasjon, flukt og eksil og integrasjon, er de psykososiale aspektene alltid relevante, hvis ikke fundamentale i perspektivet. Forskning har vist at traumer og vanskelige psykososiale liv har gjennomgripende virkning på menneskekroppen og det levde liv, sier psykiatere som Kleinmann i England, som har skrevet en substansiell mengde artikler og bøker angående transkulturell mentalhelse. Han har også tatt modige stillinger i å konfrontere holdninger hos hvite behandlere i teksten “Are English psychiatrists racist”. En fremmed i utlendighet er opptatt av det medmenneskelige i møtet med verden. Ikke så mye ordene til å begynne med. Blikket og tonen tolkes i et glimt, mer enn tusen ord kan uttrykke det som oppleves akkurat her og nå.

Jeg skal nevne en del aspekter som vil belyse noen velkjente psykososiologiske betraktninger om det å vare innvandrer eller flyktning eller andregenerasjonsfødte borger. REISEN/FLUKT: I reisen/flukten er viljen investert i målet, som for de fleste er en ukjent verden. Håpet er investert i den endelige destinasjon som forestilles som selve paradiset. Det blir vanligvis ikke tatt avskjeder for å beskytte de gjenblivende. For flyktningen blir livet veldig flyktig og kontrollen er ikke ens. Det er alltid frykt for det som kan skje. Hindringene er mange og noen er uoverkommelige. Ens liv blir snudd opp ned; minnene som følger en, blir innflettet i alle blikk, (...) spørsmål og alt det medmenneskelige som møtes på veien. Det er tap og sorg i denne bevegelsen. Sårbarheten er enormt. Kvinner blir satt i fare for voldtekt. Sykdom er overalt. De vanlige beskyttende organer er borte, selv fra undertrykkende samfunn. Det er noe annerledes for emigranter. I alle fall er reisen ikke så farefylt med arrestasjon osv. Mange har reist fra sitt land av forskjellige grunner. Økonomiske grunner er en global årsak.

ANKOMSTEN: Et viktig ledd i møtet med det nye landet. Denne oppleves veldig forskjellig fra land til land. Vertssamfunnet er faktor i mestringen av sorgen over den forlatte kulturen. Savnet av det velkjente manerer, kroppspråk, lyder, lukter og vær. Jo mer isolerende og ikke umottakkelig vertsamfunnet er, jo større mulighet er det for å bekrefte kultursjokket, og opprivning av utsikter til tilknytning til det nye moderlandet. Det som oppleves som avvisning kan vekke forsvarmekanismer. Slik at;

REALITETEN: Det tar ikke lang tid for det begynner å bli klart at det grønne gresset er av annen konsistens og lukt enn man er vant til. Snart er det åpenbart at man har mistet noe veldig kjært og viktig. Mangelen på de innfødtes språk blir et stor hinder. Manglende kunnskaper om hverandre blir åpenbart. Tilpasningen til det nye samfunnet er essensiell. Gjestfrihetenes ritualer er så viktig i denne fasen. Det er mye som har vært skrevet om asylmottakkene i Norge og brudd på FN’s menneskerettighetskonvensjon. Det som sies om USA og innvandrere, mulighetenes land, kan sies å varme positivt i relasjon til virkelighetens sannhet av å havne i eksil. Inklusjon i smeltedigelen. Derimot kan den skandinaviske sosialdemokratiske realitet bli en søvndyssende luftspeiling. Det er en kollega som i dag er sjokkert over eksistensen av Grønland i dagens Oslo. For han er det ikke et tegn på vellykket integrasjon. Det kommer an på hvem skoen passer, skulle jeg ha sagt. MESTRING/LIDELSE: Status fra hjemlandet blir aldri det samme i det nye. Nye identiteter skapes. Ens psykiske helse i eksil er klart en kombinasjon av indre og ytre forhold. Fortid, nåtid og fremtid er sammensveiset i det mentale apparatet.

dr zanele sidzumo baqwa Dr Zanele Sidzumo Baqwa er en utdannet psykiater. hun er også en politisk flyktnng som var en av de første til å komme til norge. hun er fra både sør afrika og norge. Hun har selv oppdratt 5 barn i norge. Hun har en lidenskapelig kjærlighet til musikk.

Det å gjenvinne kontroll og verdighet har så mye røtter i ens historie, så vel som samfunnets institusjonelle tiltak til å skape muligheter for aktiviteter til å oppleve samhørigheten i eksistensen. Ting kan gå galt. Hvor mestring faller i ubalanse kan psykisk lidelse overta. Da blir vi overveldet av tragiske overskrifter i avisene. Beskyldninger om manglende kompetanse i fagfeltet i møte med innvandreren resulterer, og splittelsen mellom kulturer øker. Det er folk som meg som alltid vil pendle mellom nord og sør, øst og vest. Det er jo også røtter plantet i det nye landet. Annen og tredje generasjon er blitt til. Tilhørigheten er koplet til nord og sør; det er verken det ene eller den andre. Kanskje kan dette være mye å svelge for andre medborgere. Edward Saïd skrev i sin bok i 2000 “Reflections on Exile and other Essays”; som Psykiater Sverre Varvin har oversatt i sin bok “Flukt og Eksil”: For den eksilerte vil alle livets vaner, uttrykk og aktiviteter i de nye omgivelsene uunngåelig skje med bakgrunn i minnene om det samme i en annen omgivelse. Både de nye og de gamle omgivelsene er levende, aktuelle og skjer samtidig, kontrapunktisk”. REISEN TIL DET store diaspora er både farefull og emosjonell. Det er så lite som skal til for at den skal oppleves positivt, eller negativt. Jeg ønsker at helse-Norge i omfavn av en utviklende integreringsprosess våkner til nyansene. Vi må bli flinkere til å se hverandre.


EUFORIEN etter å ha landet i det nye hjemlandet blir kort. Chilenerne, Pakistanere, Vietnamesere og Afrikanerne har mye felles fortellinger angående mottakelse i Norge.

#4 2008

china africa relations a new colonial power or brothers in partnership

Omar Drammeh

kush magazine


OUT OF AFRICA - AGAIN? Model: Leah Dizon [Photo: P. Hunter]

CHINA’S ECONOMIC INTEREST in Africa the past years is rapidly increasing, targeting extractive industries like oil and mining, seeking access to markets and securing diplomatic allies. While this is seen in some circles as an opportunity for Africa to alleviate poverty, there has been a lot of criticism levelled against the Chinese project. Africa’s colonial history is overshadowed by large scale exploitation and plunders by colonial powers prompting scepticism as to whether China is a reliable partner, or a new imperial power with a “colonialist project” to rob Africa of her resources. However, despite widespread criticism of China’s role, she has maintained close political relations with African countries to prove that the country has no intentions to carve up Africa for imperial preferences or to expand her markets. Sub-Saharan Africa harbours the world’s 800 million inhabitants, making it interesting to see how Chinese involvement will create a win-win situation, thus creating an opportunity for the continent’s integration into the global economy to enhance development. Beijing’s China-Africa Policy seeks to enhance bilateral relations with African countries, something that inspired the summit hosted by President Hu Jintao in 2006, which was attended by 48 African leaders. China promised to increase aid to Africa by 2009, cancel debts and offer concession loans and credits, and at the same time establish a 5 billion dollar fund to inspire and enhance investment on the continent. Interestingly, Chinese activity is concentrated in African countries endowed with natural resources. For example, Zambia’s copper, Zimbabwe’s platinum, Nigeria’s oil and the Republic of Congo’s cobalt will continue to attract Chinese attention. According to President Mbeki (South Africa), China needs these resources to “sustain its export drive”. Many African leaders like Mbeki have expressed optimism regarding Chinese investment, describing them as “close friends, reliable partners and good brothers”. President Hu’s visit to

IT IS AN indisputable fact that Chinese investment in Africa can potentially enhance much needed development. China has emerged as a strong economic force and with her role as a permanent member of the UN Security Council, it has much to offer. Besides, China appeals to Africa as a developing nation herself, and therefore, Africa has a lot to emulate from the Chinese development model. As controversial as it may be, China offers security assistance programmes and sells arms to countries like Zimbabwe, Sudan and Nigeria. China is also active in international peacekeeping in both Liberia and Congo. And while Western governments insist on principles of good governance, human rights, democracy and transparency, China’s approach is that of non-interference in the affairs of partner nations. Thus, China engages with African leaders even if their track record of political and economic reform and respect of human rights are poor. Understandably, this has inspired criticism in many circles and as opined by Adama Gaye (Author of China-Africa: The Dragon and the Ostrich), “one has to be naïve to believe that the sudden interest of China is out of philanthropy”, and that “China’s complacency toward African leaders is eroding a healthy trend”. Gaye’s standpoint is that China should take into account the wishes and needs of the majority of the African people rather than creating an atmosphere for corrupt African leaders to enrich themselves at the expense of the poor masses, while at the same time championing China’s colonial ambitions. In other camps China’s role is acclaimed and seen as offering more opportunity than posing a threat to Africa. For example, Deborah Brautigam, in a debate with Gaye, highlighted the frankness in the Chinese aid program based on “mutual benefit” and not as a form of charity.

But how Africa can benefit from this, one may ask. Surely, market opportunities for trade will grow and infrastructure will improve. In addition, African economies will be more integrated into the global economy, technology transfer will increase, labour skills and human resource developed among other things. African governments should seize this opportunity to enhance the economic welfare of the continent at a sustainable pace. The implementation of sound economic policies, tariffs reforms, beneficial investment and trade agreements are crucial reform strategies needed to impact growth. For example, there is a need for legislation to control the “tsunami” of Chinese products in African markets (e.g influx of Chinese textiles in South African markets) and for better labour practises in Zambian and Congolese mines. China will undoubtedly safeguard her interests, but it is up to the African leaders to ensure Africa gains from the enterprise. IN CONCLUSION, CHINA offers Africa an alternative choice. The relationship between African governments and lending institutions like the World Bank and the International Monetary Fund (IMF) has been far from rosy. In addition, while EU nations are confronted with issues of integrating and consolidating new members in the Union, The War on Terror has also shifted focus elsewhere. China’s influence is therefore crucial and according to Aziz Pahad (South Africa’s Deputy Foreign Minister), with Chinese entry, “we are beginning to get everybody to understand the principles of sovereignty, equality, non-intervention in the affairs of other countries, and mutual benefits”. Hopefully, this will create a win-win situation in China’s “Scramble for Africa”. The future will show whether Africa will be better off.

omar drammeh Omar Drammeh is originally from the Gambia and has lived in Norway since 1990. He has a Masters Degree in Development Studies and has done research on the civil war aftermath in Sierra Leone. He is currently working as a consultant at the Directorate of Integration and Diversity (IMDI). He is also a co-founder of Africa Centre for Information and Development (ACID) and the Secretary of Gambian Association in Oslo.

BIBLIOGRAPHY Brodman, H G (2008) China and India Go to Africa, March/April 2008. Foreign Affairs Journal Gaye, A (2006) China-Africa: The Dragon and the Ostrich.


Africa in 2007 concretises this partnership, which can set precedence for African nations’ relationships with other donor countries.

kush magazine

32 Kelechi Uwalaka

#4 2008

JEG ER BEGYNNELSEN, før lyset var jeg. Jeg er alt og ingenting. Uendelig dyp uten klare grenser, men hadde fortsatt livets rett. Jeg var meg selv lik 360 grader. Kosmisk og unik utviklet jeg meg til det jeg nå har blitt i påvente av hva jeg skal bli, men litt usikker på hvor jeg har vært. Dogon folket visste at ved å se på stjernene kun med det blotte øye, kunne de vite, hvilken årstid det var, når de skulle høste, og uendelige mysterier. Låst bakerst i hjernen en plass finner du svaret, for kunsten og bøkene er revet vekk. For å vite hvor du skal må du vite hvor du har vært. Kanskje endelig da skjønner du hvorfor du har havnet her. Kanskje da skjønner du hvorfor de enkleste ting, som å søke jobb blir en kamp uten like. Kanskje da skjønner du hvorfor H&M ikke har din hudfarge i sminke? Kanskje da skjønner du at strømper ikke kommer i alle nyanser, kanskje da skjønner du hvorfor man må separere de store klærne fra alle de små, helst i egne avdelinger. Kanskje da skjønner du hvorfor det er din buss billett som må sjekkes en gang til. Kanskje da skjønner du at det hele henger sammen. I psykologien lærer man at hjernen søker heletiden en sammenheng i det han ser. Jeg er en svart katt.

Dette fører ofte til at han-katten skyr unna, søker seg vekk fra sine egne, ikke klarer å snakke til sine egne. Ser dem inn i øynene og forstår ikke sine egne. Under den lange påsydde manken, ikke kjenner igjen sine egne. Finner det lettere og kommunisere


Jeg er en svart katt, en svart katt varsler ulykke. Jeg er en svart katt, en panter en puma som smyger seg synlig, usynlig over Oslos gater og provoserer frem frykt og ulykke hos mennesker med overtro. To hankatter kommer godt overens, to hun-katter derimot. Hennes klør og hennes tunge er like skarp som din egen. Hennes vær-hår like ”rette” som dine. Hennes bilde av skjønnhet er like forvridd som ditt. Den lyseste pelsen er den fineste pelsen. Verden veier like mye på hennes skuldre som din. To hun-katter har ofte “catfrights” det er bare hunden de har problemer med.

#4 2008

med hunden. Og avskyr måten hun-katten kveser på. Ser på det som en bragd å være i hundes følge, som en premie, en trofé? Ying har mistet sin yang, vel viten om at uten den ene finnes ikke den andre. De er to halve deler. De er 180grader på feil breddegrad. Jeg er en svart katt, som smyger seg synlig, usynlig over Oslos gater og provoserer frem frykt og ulykke hos mennesker med overtro. Jeg symboliserer alt som er forbundet med det fremmede. Jeg symboliserer alt som er forbundet med det fremmede i ett land hvor det er greit å ha fremmedfrykt. Wikipedia forteller meg at “Xenofobi av gresk (xenos), fremmed, og (phobos), frykt er betegnelsen på angst for alt som er fremmed og utenlandsk” Videre fortsetter det med; Xenofobi kan benyttes som beskrivelse av diagnostisert sykdom og dermed også benyttet som nedsettende betydning. En slik tankegang betyr ikke nødvendigvis at man skal skamme seg over å være xenofobisk… JEG ER SVART. Rammen for meg, ble satt da det vestlige språket ble laget. Å gi deg nå med det der… det er bare ord?” Igjen blir jeg stilt mot veggen av mine egne for å forsvare oss? Men ord blir bilder og bilder blir ord. Uten å være klar over det klarer vi bare å hedre våre døde helter. Men før noen stiller meg til veggen eller det jeg sier til korset, vil jeg at de skal ha en forståelse av hva det egentlig betyr.

kush magazine


I begynnelsen var ordet. Da alt svart ble ondt ble jeg til og satt i midten, med spørsmål om meg selv fra tidlig alder. Wikipedia forteller meg at “Svart er i vestlig kultur sorgens og ondskapens farge” Jeg kan uttrykke absolutt lysmangel, og dermed død, synd, helvete, svart magi og til og med djevelen. Sett meg foran eller bak hvilket som helst ord og det blir negativt. ”Hva i Svarte faen er det wikipedia prater om” der fikk vi det jammen meg dobbelt opp! Det må ha svartnet for meg ett lite øyeblikk. MIN HISTORIE SLUTTER der din starter. Jeg er begynnelsen og slutten på alt. Fra jord er du kommet og til jord vil du bli. Men min historie ble røvet fra meg, eller skal jeg si forvrengt? Hvorfor akkurat min? Hva er det noen vil at jeg ikke skal vite om meg selv? Jeg og resten av verden klarer ikke trekke paralleller mellom dronningene i Egypt (kmt) inngravert i pyramidene og

Det var aldri ett spørsmål om likestilling for dronningen kledd i gull, isteden for å være black and proud, er vi black and loud. Ett lett bytte, og vi biter på. ”Drop it like it´s hot” Dansegulvet blir tilsynelatende ledig, men de spretter opp igjen to ”shake your money maker”. Vi vet jo ikke hvor vi har vært, så hvem har sagt at dette ikke er hvor vi skal? Dette er ett perfekt jordsmonn til å spre vrangforestillinger om at dette ville sexdyret som kun er ute etter å fange mannen. Dette mystiske vesen som kun vil ta alle pengene hans og å få barn. Dette er det perfekt jordsmonn til å spre vrangforestillinger om den svarte kvinnes skjønnhet full av melanin. Mens andre kjøper melanotan per gram. Det er kanskje ikke så rart at verden ikke klarer å trekke paralleller, paralleller som jeg for lengst, selv har sluttet å se. Men det er noen som ser det, hollywood ser det. Har du noen gang spurt deg selv, hvorfor det aldri har vært en svart prinsesse i Disney. Hvorfor alle skurker han svart hår. KJÆRT BARN HAR mange navn, jeg er en svart kvinne, men som svart omtales jeg mest som bitch, en hore, en heks. Hekser er kledd i svart og praktiserer svartekunsten ved hjelp av svarteboka. Jeg er en svart katt som løper over gata, det er en av mine mange personligheter som skremmer dem. De blir redde når de ser meg, og føler seg truet. Men det som er tristest av alt er at vi føler oss truet

kelechi uwalaka Kelechi Uwalaka er 22 år, har bakgrunn fra Nigeria og er oppvokst i Oslo. Hun er nestleder i Afrikan Youth In Norway (AYIN) og jobber aktivt med ungdoms utviklingsmuligheter. Hun er frilansskribent og kan beskrives som “the rose that grew from concrete”.

oss selv. Vi er mer redde for fantomtegningene av voldtektsmannen enn av lommemannen. Vi reagerer sterkere på Irak enn Darfur? Vi er raskere til å angripe enn og forsvare oss selv. Og dersom det skulle skje noe med oss finner du oss kanskje bakerst i demonstrasjons toget. Hvis du finner oss der i det hele tatt, men vi synes det er trist. J-lo, fikk oss til å syns at store rumper er fint, Angelina Jolie gjorde store lepper vakkert. Det neste blir vel at Britney Spears får oss til å elske afroen? Jeg er en svart kvinne. Bare ordet kvinne alene bærer sterke negative undertoner. Jeg ser ikke på likestilling som ett gode, mer en fin teori. På natta når ondskapen kommer frem, ser jeg mange svarte kvinner som ligner på meg. De har mitt fjes, de har mine trekk, de har min kultur. De symboliserer alt som er forbundet med meg, men jeg tar avstand. I mitt hjemland hvor mange av de kommer fra ser jeg savnede plakater av kvinner som ligner på meg. De har mitt ansikt mine trekk. Jeg ser eldre damer som går rundt på flyplassen og drar i menn med uniformmens de sier “sah sah exuse me sah”, de viser frem ett bilde som ligner på meg og sier “have you seen my pikin?”, de har stjålet min datter. En dag hvor alt har godt galt kan du skylde på meg, og si at du har hatt en svart dag. ALLE VET JO at det ikke er sant, men av og til er det lettere å ty til en svart løgn. Slik som løgnen du serverer deg selv når du på en sen kveld får spørsmålet “how much”. Den samme løgnen du serverer deg selv, når du foretrekker en weave fremfor ditt eget hår. Den samme løgnen som forbindes med din kultur, forbinder du med deg selv. Som barn var vårt første møte med Afrika gjennom nyheter på tv. Bor vi i alle i stråhytter? Har vi alle AIDS? Er vi alle uvitende? Er vi alle prostituerte? Hva har den svarte kvinne gjort for å fortjene dette rykte? Hva ser du nå du ser deg selv? Er dette en reaksjon på noe? Hvorfor reagerer vi så negativt når vi ser en svart nakenmodell? For å legitimere det, referer du til dine forbilder, klandrer samfunnet, ofte sier du ingenting. Du synes kanskje ikke det er så morsomt, men av og til har jeg litt svarthumor.


“the video hoes” på forsiden av ett magasin i konge størrelse. Det er kanskje ikke så rart ettersom Kelopatra og Nerfertiti i historie bøkene heller ikke ligner på meg. Hun har blitt lys, fin i pelsen, ufarlig og tilhører verdens kulturarv. Egypt hvor noen av mine største skatter ligger er ikke lenger den del av Afrika, men har magisk løsrevet seg fra kontinentet og ligger å i en verdensdel kalt Midtøsten? Det var aldri ett spørsmål om likestilling for dronningen kledd i gull, det var aldri ett spørsmål om å få se hva som befinner seg under din sjortel. Samfunnet skulle ikke befri meg, uten å spørre meg om jeg var fanget eller undertrykt, med en igjensydd sjokolademus?

#4 2008

Det fredelige landet Kenya har opplevd sitt første, og forhåpentligvis siste, mareritt. Naboer som har bodd tett inntil hverandre, på tvers av etnisk tilhørighet, gikk plutselig løs på hverandre med macheter og spyd, og slaktet hverandre som høns. Handler dette om etnisk konflikt, kamp om rettferdighet eller begge deler?

kush magazine


Felix Omondi Osok

Politikerne har undervurdert folkets evne til å avsløre valgfusk. Nobels fredsprisvinner Prof. Waangari Maathai sa i et intervju med the East African Standard at hun i 2003 advarte regjeringen, den nasjonale regnbuekoalisjonen, om at et brudd på avtalen om maktfordeling (noe som også skjedde) ville kunne splitte landet mer enn noensinne. Dessverre falt denne advarselen for døve ører. Internasjonale observatører, og mange lokale, har ikke godkjent valget i Kenya. De påstår at valget og fremleggelsen av resultatene ikke samsvarte med verken internasjonale eller regionale valgstandarder. Formannen i den nasjonale valgkommisjonen Samuel Kivuitu, har i ettertid påstått at han ikke var sikker på hvem som vant valget i Kenya. Mange kenyanere føler seg sviktet, skuffet og frustrert. De har uttrykt sin mistillit til valgkommisjonen og resultatene som ble fremlagt. Flere tok til gatene og demonstrerte sin misnøye. Dette ble slått hardt ned på av myndighetene. Det har ikke vært vanlig med vold mot demonstrasjoner i Kenya, men nå rapporteres det at svært mange, til og med barn, er drept av politi og militære styrker. DEMOKRATISK OVERGANG Politisk sett har situasjonen i Kenya vært spent helt siden valget i 2002, da alle opposisjonspartiene gikk sammen i paraplypartiet ”National Rainbow Coalition

(NARC). Dette var første gang opposisjonspartiene sto samlet siden overgangen til et flerpartisystem i 1992. Hensikten var å fjerne den daværende presidenten, Daniel arap Moi, som hadde tviholdt på makten i 24 år. De ulike opposisjonspartiene i NARC hadde sine egne presidentkandidater, noe som i utgangspunktet holdt på å splitte koalisjonen før valget. Raila Odinga, som på den tiden også var en presidentkandidat og leder for et av koalisjonspartiene, utropte Mwai Kibaki som NARCs presidentkandidat under et gedigent folkemøte i Uhuru Park i Nairobi. Raila Odinga sitt slagord, ”Kibaki Tosha” (Kibaki er nok), ble gjennomgående brukt under dette folkemøtet. NARC vant presidentvalget overlegent i 2002. Stemningen i Kenya var euforisk og landet var i gledesrus. Selve valget, og den senere innsettelsen av president Kibaki, foregikk uten noen form for vold eller opptøyer. Kenyanerne følte at deres stemmer var blitt hørt, og at demokratiet hadde seiret. Forventningene til landets tredje president var store. SVIK OG SKUFFELSE Grunnavtalen som ble inngått mellom de ulike opposisjonspartiene i NARC var en maktfordelingsavtale. Avtalen er i Kenya kjent som MoU; ”Memorandum of Understanding”. Et av hovedpunktene i avtalen var at det skulle fattes et vedtak om en ny grunnlov som baserte seg på et parlamentariske maktfordelingsprinsipper. Tradisjonelt har presidenten i Kenya hatt veldig mye makt. Flere ønsket å gå vekk fra dette og få til en mer balansert maktfordeling mellom blant annet parlamentet, presidenten og domstolene, og ved å opprette en statsministerposisjon. I MoU- avtalen skulle Raila Odinga tre inn som statsminister,innen hundre dager etter innsettelsen av Kibaki som president. FOLKEAVSTEMNING OM GRUNNLOVEN I 2005 Striden i NARC tiltok i 2005 i forbindelse med utarbeidelsen av en ny grunnlov. Mwai Kibaki og hans støttespillere ønsket en grunnlov med stor politisk makt til presidenten og en non executive statsminister. Dette mente mange var i strid med MoU avtalen om maktfordeling. Siden striden ikke lot seg løse innad i NARC vedtok parlamentet at det kenyanske folket i form av en folkeavstemming skulle få si sin mening om grunnlovsforslaget. Raila Odinga støttet maktfordelingsprinsippet, og var derfor på NEI siden. Banan og appelsin ble de to viktigste symbolene som ble brukt ved denne folkeavstemningen. Appelsin var symbolet for motstandere (NEI siden) mens banan representerte JA siden.


DET OMSTRIDTE VALGET i Kenya, 27. desember i fjor har ført til ufattelige tap av liv, store ødeleggelser av eiendom samt at flere hundre tusen mennesker er drevet på flukt i sitt eget land. Kenya har i årevis blitt sett på som et av de mest stabile landene i Afrika, en fredshavn og et forbilde på mange måter på Afrikas horn. Til tross for dette kom konflikten etter valget likevel ikke som noen overraskelse for de fleste kenyanere. Hvordan kan dette ha seg?

#4 2008

I folkeavstemningen tapte ja- siden. Kibaki nektet allikevel å innfri folkets vilje og arbeidet med den nye grunnloven ble stoppet. Som en følge av dette ble NARC splittet. President Kibaki tok tapet som et stort nederlag og sparket like godt hele regjeringen. NEI siden, ledet av Raila Odinga, skilte seg ut fra NARC og omdøpte sin bevegelse fra ”The Orange Movement” til Orange Democratic Movement of Kenya (ODM-K). KIBAKI UTNEVNER NY REGJERING Den 7. desember 2005, to uker etter at den forrige regjeringen måtte gå, utnevnte Kibaki en ny regjering. Flere politikere reagerte med vantro fordi de mente at den nye regjeringen utelukkende bestod av Kibakis nære allierte og venner. De aller fleste fra folkegruppen kikuyu ved Central Province, der han selv kommer fra. Vennene hans ble omsider omtalt av sine motstandere som ”the Mount Kenya mafia”. Ved å utnevne ”sine folk” som regjeringsmedlemmer, bidro Kibaki til å forsterke eventuelle etniske motsetninger. Det ble anslått at nær 70% av alle toppstillingene i staten etter dette gikk til den såkalte ”Mount Kenya mafiaen”.

kush magazine


Løftene til det kenyanske folket under valgkampen til NARC i 2002 om en ny grunnlov, nulltoleranse mot korrupsjon, og en mer lik fordeling av ressurser, ble ikke oppfylt i den grad befolkningen hadde håpet på. Lik fordeling av ressurser og landreformer var en av de viktigste punktene i den nye grunnloven som allikevel ble forkastet av Kibaki, til tross for folkets ønske. Landreformer har vært en heftig debatt i Kenya, og er helt klart en av hovedårsakene til konflikten hvor over seks hundre tusen har blitt internt fordrevet. Mange følger at tomter har blitt ujevnt fordelt til en folkegruppe som tilsynelatende tilhører to av de tre presidenter Kenya har hatt siden uavhengigheten fra britene. Enkelte motstandere av Kibakis regime som fortsatte å bekjempe bl.a. korrupsjon, rapporterte om alvorlige trusler og forfølgelse. På bakgrunn av disse misnøyene, og mye annet, var mange av velgerne allerede sinte og frustrerte før valget i 2007. De hadde et håp om at valget ville bringe rettferdighet og forandring.

FORHANDLINGENE OG VEIEN VIDERE Opposisjonen ved ODM sto lenge fast ved sitt ord, og nektet å godkjenne regjeringen og Kibaki som en legitimt valgt president. På den annen side mente Kibaki og hans tihengere at han var valgets vinner, og Kenyas legitime president.

Ulike fremragende personer har prøvd å mekle mellom Kibaki og Odinga, deriblant Desmond Tutu, John Kufuor,og til slutt tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, som ledet forhandlingene mellom opposisjonen og regjeringen og tross alt, klarte å få til en politisk løsning på konflikten og dannet en vei til fred og forsoning. Viktigheten av å forandre på grunnloven, og blant annet innlemme en statsministerstilling med utøvende makt, har ved flere forsøk blitt avvist av motstandere fra Kibakis første regjering. Stridens kjerne har vært hvilke posisjoner som skal inneha mest makt. Kibakis første regjering og dens daværende representanter har alltid hatt et ønske om å beholde en president med all utøvende makt, og ha en maktløs statsminister, mens den daværende opposisjonen ved Odinga har på den andre siden, ønsket en form for maktfordeling hvor statsminister har utøvende makt, dvs. regjeringssjef, mens presidenten er statens leder og leder av de væpnende styrker (presidenten har tidligere hatt begge de to siste funksjoner, i tillegg til å være regjeringssjef ). Skytteldiplomati i Nairobi i etterkant av valgkaoset har resultert i maktdelingsavtalen 28.feb.2008 og i dannelse av en koalisjonsregjering bestående av to store partier og mange små støttepartier til Kibaki sitt parti PNU. Tilsynelatende er alle partier med i koalisjonsregjeringen unntatt et lite parti KADDU( Kenya African Democratic Development Union) som kun fikk et mandat i parlamentet. For å sikre maktbalansen er begge partene blitt enige om opprettelse av en statsministerstilling med utøvende makt, og to visesekretærer til sistnevnte. Utfallet av forhandlingene, som ble døpt nasjonal overenskomstavtale og forsoningsavtale (The National Accord and Reconciliation Act), ble foranket i Kenyas grunnlov 4.mar.2008 og skal danne veien videre for grunnlovsendringsprosessen.

PARLAMENT UTEN OPPOSISJON Tidligere generalsekretær for FN Kofi Annan, som ledet forhandlingene mellom de to motstandere og sikret maktdelingsavtalen, sa i sin tale under signering av denne avtalen, at Kenya trengte politisk vilje til kompromiss for å kunne overleve. Dette har vist seg til stor grad å være riktig men å kompromiss i etterkant av valget har vist seg å være meget sensitivt og sårbart. Det tok over en måned for disse to motstandere til å komme til enighet om fordeling av ministerpostene. Det ble uttrykt stor misnøye hos Koalisjonspartiene om posisjonene de ble tildelt. Denne misnøyen har resultert i intern krangel som fort kan lede til splittelse av koalisjonen. Det står implisitt i grunnloven at koalisjonsregjeringen kan kun oppløses ved at en av de to “partnene” trekker seg eller under et mistillitsforslag fremmet av parlamentet og støttet av tre fjerde del. I og med at dette er en regjering uten noe form for “counter-balance check” som iverksettes av opposisjonspartiet i parlamentet skaper dette store utfordringer. Dette kan skape mange forsinkelser i regjeringens daglig fremdrift. Sivilsamfunnet ved blant annet de frivillige organisasjoner har en stor rolle å spille her men kan fort bli overbelastet. Krangel over protokol og hvem som for eksempel uttaler seg først i ulike sammenheng erskaper spenning innad i partiene. Å holde koalisjonsregjeringen samlet er en kjempe utfordring for de to sentrale personene, president Mwai Kibaki og statsministeren Raila Odinga. UTENLANDSK PENGE TILFØRSEL Til tross for alt dette er Kenya på vandring mot parlamentarisme. Landet beveger seg vekk fra absolutisme hvor en person har sittet på makta på vegne av 32 milioner

mennesker. Styreform som er under utvikling i Kenya idag gir rom for gjennomsiktighet og ansvarlighet hvor de forskjellige regjeringsminstrer og embetsmenn tar selvstendig ansvar. De trenger ikke lenger å være redd for å miste jobben hvis de skulle si imot en enerådende president. Idag kan de ulike ministrene kun sparkes ved enighet i koalisjonen. Sånn sett er landet Kenya blitt mer demokratisk. Den sittende regjeringen har nå også utfordret kenyanske diasporaen til å investere penger i landet og til å delta mer aktivt for å bygge landet på alle områder. Nylig var Kenyas assisterende utenriksminister i Norge og møtte den kenyanske diasporaen hvor han presisserte den viktige rollen diasporaen spiller og må fortsette å spille. Denne deltakelsen fra diasporaen er helt avgjørende for økonomisk utvikling gjennom tilførsel av utenlandsk valuta. I følge den afrikanske utviklingsbanken sendte afrikanske diasporen hjem mellom 14 – 17 milliarder dollar i fjor. Dette beløpet var i følge East Africa Business Week, nesten tilnærmet likt de kombinerte offentlige utgiftene til Kenya, Tanzania og Uganda i 2007. Disse investeringer har bidratt til store endringer og vekst i flere regioner i landet, og har dessuten vært en vital faktor for Kenyas økonomiske utvikling. Donasjoner har blant annet bidratt til en oppgradering av helse- og velferdsystemet, økt kvalitet i det lokale utdanningssystemet og forbedret infrastrukturen i flere områder i landet.

felix omondi osok Felix Omondi Osok (født 1982) er opprinnelig fra Kenya og redaktør i KUSH magazine. Han studerer master i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han er Utdanningshjelpen hjelpeorganisasjon initiativtager og Daglig eder i organisasjonen.


Maktdelingsavtalen fastsetter lik fordeling av ministerposter, ambassadører og embetsmennsposter, blandt de to store partier i koalisjonsregjeringen.

#4 2008

ville det vært ekstremt kjedelige og livløse mennesker. Det gir mulighet til refleksjon og ettertanke! NOEN TING HAR endret seg innenfor kunstmiljøet i Norge sammenliknet med første gang jeg kom til Norge i 1998. Unge kunstnere i dag er mye mer bevisst på det som skjer internasjonalt enn for drøye 10 år siden. Til og med utdannelsen har endret seg. Hvis jeg besøker kunsthøgskolene i dag, så ser man 9 – 10 afrikanske studenter der, for 10 år siden så man omtrent ingen, og det er på tide at Norge følger etter. Mange europeiske land har hatt dette på agendaen i mange tiår. Det er jo faktisk en av grunnene til at jeg studerte i Hamburg, den første kunsthøgskolen som hadde forbeholdt plasser til ikke-tyske studenter, dette var i 1969! 120 av 1200, altså drøye 10%, måtte være ikke-tyske studenter. Vi var organisert i en egen studentunion med hele 120 studenter fra hele verden, deriblant flere afrikanere både fra Ghana, Nigeria og Sør-Afrika.


Lamisi Gurah

kush magazine

KURATOREN GAVIN JANTJES regnes for å være en tungvekter ikke bare i Norge, men også internasjonalt. For tiden jobber han som kunstnerisk leder for Nasjonalmuseets prosjekt ”Afrika i Oslo”.

For å bli en god kurator må man først og fremst være fantasifull. Som en samtidskurator i dag så må man være like uredd som kunsteren. Kunstlivet konsumerer livet ditt. Man gjør studier, leser, studerer, sosialiserer, og alt dette er med på å forme ens hverdag og inntrykk. Man tar ikke nødvendigvis en provoserende ukontrollert risiko, men heller en kalkulert risiko når man viser helt nye sider som ’ingen’ har sett før. Om jeg fikk velge yrke på nytt ville jeg helt klart valgt kuratoryrket igjen. Jeg har vært så heldig å erfare både det å være en kunstner og en kurator. Man må kunne stå for det man mener å tåle og ta imot kritikk.

- Da jeg var 3 år fikk jeg min første introduksjon til kunst. Moren min sendte meg i barnehagen, som videre fikk meg inn på et kunstsenter. Jeg tror at alle barn er kunstnere, for min del så mistet jeg aldri interesse for kunsten! Min første grad tok jeg ved University of Cape Towns Michaelis School of Fine Art, så fikk jeg et stipend til Hochschule für bildende Künste (Kunsthøgskolen) i Hamburg.

En kurators rolle er kommunikasjon og informasjon, mens en kunstners rolle er mer å flytte og tøye grenser for fantasi og kreativitet. Begge rollene er like viktige og de er avhengige av hverandre.

Jeg har alltid vært involvert i kunst så lenge jeg kan huske. Uansett hvor i verden jeg reiser så er kunstmuseum det første jeg oppsøker. For meg er kunst en så viktig del av menneskets evolusjon. Uten kunst og kreativitet

En kurator ville ikke eksistert hadde det ikke vært for kunstneren, men kunstneren trenger en formidler eller budbringer av ens

Hva er Afrika i Oslo? I prinsippet så går det ut på å lage en forbindelse mellom en norsk kurator med en afrikansk profesjonell kurator som bor på kontinentet. Man skal danne nettverk, dele erfaringer og danne en platform for samarbeid mellom gallerier i Oslo og gallerier fra de afrikanske landene. Hele ideen rundt dette fikk jeg i forbindelse med et prosjekt som hentet for å jobbe med i 2006 gjennom organisasjonen Cape i Sør-Afrika. Prosjektet gikk ut på å gjøre den første utstillingen for samtidskunst med kunstnere fra hele kontinentet. På grunn av apartheidregimet har Sør-Afrika gjennom historien distansert seg fra resten av kontinentet, og ikke definert seg som en del av den store massen. Kontinentet er jo enormt og dette var første gang det ble gjort en slik utstilling i Sør-Afrika. Gjennom prosjektet fikk jeg veldig god kontakt med kuratorer på resten av kontinetet. Da jeg kom tilbake så var en av idéene å bringe utstillingen hit. Etter litt frem og tilbake, så bestemte vi oss for å gjøre noe mer permanent på kunstområdet i forhold til afrikansk kunst. På samme tid erklærte regjeringen Mangfoldsåret 2008, og da bestemte vi oss for å bruke året til å bygge opp prosjektet med tanke på et resultat i 2009. Så 2008 er for oss et oppbyggingsår. Det ender ikke bare i 2008, men det fortsetter videre. Det startet med at vi ønsket å utvikle et prosjekt for Nasjonalmuseet, men etter litt ettertanke tenkte vi det måtte være en mye bedre idé å involvere en del andre aktører i Oslo. Med støtte fra blant annet Oslo Kommune, Norsk Kulturråd og UD har vi nå fått til kompetanse og oppbyggingsåret 2008, og utstillingsåret 2009 der Stenersen Museet, Kunstnernes Hus, UKS, IKM, KORO, Fotogalleriet og Oslo Kunstforening og mer

enn 10 afrikanske land er involvert. For å nevne noen land Etiopia, Sudan, Kenya, Ghana, Nigeria, Zambia og Sør- Afrika. I norsk sammenheng er det for første gang et slikt tematisk samarbeid der alle utstillingslokalene samkjører åpningen av en utstilling. Vi ønsker å lansere det hele med en stor hip-hop event med grupper utelukkende fra det afrikanske kontinentet. Målet er altså 5-6 utstillinger med det beste av afrikansk samtidskunst, og å skape diskusjon og oppvåkning. Ikke bare vise det beste, men også sette det i en kontekst. Er det viktig å separere afrikansk kunst fra resten av kunstverden? Ville du lagt merke til det ellers? Hvordan ville du sett på det, hvis det var som en del av et større kunstbilde? Er det irrelevant å skille, eller er det en nødvendighet å skille? I forbindelse med Afrika i Oslo prosjektet håper vi også at kunstnerne selv har mulighet til å være her i en periode slik at folk får treffe de. Prosjektet satser i stor grad på dokumentasjon og tilgjengeliggjøring av informasjon. Vi ønsker å lage månedlige små reportasjer rundt hele prosjektet i pod- og videocast og dette vil etterhvert bli et arkiv av afrikanske kuratorer og kunstnere. En katalog vil bli produsert fra hver utstilling, som sammen skal bindes til en bokpakke. Dette blir et fantastisk bibliotek på både norsk og engelsk av de involverte kunstnerne og kuratorene. Dette er historisk! FOR MANGFOLDSÅRET så er det viktig å ikke gå inn med instillingen at nå må vi bli internasjonalisert og mangfoldig, men huske at mennesket alltid har vært internasjonalt og reist overalt. Uten det ville vi aldri eksistert som en menneskehet på ulike deler av jorda. Mitt råd er å aldri gå i møte med samtidskunst å tro at man vet hva det er. Man må møte kunst med et tomt hode og la kunsten i seg selv fylle tomrommet.

GAVIN JANTJES Han har jobbet som kunstnerisk leder og kurator ved Henie-Onstad Kunstsenter. Kurator for en utstilling i juni 2009 ved Nobels Fredsenter rundt de fire fredsprisvinnerne fra Sør-Afrika. Sør-Afrika har som land fått tildelt flest nobelfredspriser. Han har bodd i Norge siden 1998.

lamisi gurah Lamisi er utdannet dataingenør ved Høgskolen i Oslo, Dataingeniør. Hun har en årsenhet i psykologi. Hun er daglig leder for sosial innovasjonsbedriften IROKO AS og redaktør for nettmagasinet


kunstverk. Jeg tror personlig at kunstnere er de som jobber hardest av alle yrkesroller som finnes i verden.



kush magazine

isaac oyaro Isaac Oyaro is 26 years old and was born and raised in Kenya. He graduated from high school in Kenya 2000 and came to USA in 2002. He holds a B.A. in Bio Chemistry from Metropolitan State University, in St. Paul MN. He is currently pursuing Master Public Health (MPH) Des Moine University in Des Moine, Iowa. He currently works for the Research Department in Minnesota State. He has also done research work with the Centre for Disease Control.

IN JANUARY 2002, I made a tought decision to leave my family in Kenya and pursue further education in the United States. The journey cost my family a fortune as I used all their savings to fund my studies. But with my high expectations and hopes, I thought I would get a job within a month, earn a big check and pay back into the family savings. Apparently this was not the case. My first week in the United States was filled with mixed reactions. Socially, I had to learn speaking American English rather than British English. Communication is cut when two people don’t speak the same dialect

and here I had to compromise and adapt to the new American English. The worst feeling was when people around me claimed they could not understand me. The new culture was also shocking, for example maintain eye contact exhibits confidence and trust in American culture. Whereas in Kenya, I would avoid direct eye contact as a sign of respect to the other party. MOST IMMIGRANTS who arrive in The United States dream to fulfill their financial dreams such as having nice cars, home and clothes. Also credit companies in America offer credit cards with high interest rates to new customers with a job. Therefore these immigrants take the advantage of these benefits and rush to settle down making big purchases on credit card or loans. With time such immigrants find themselves trapped in a debt paying situation. In fact a lot of people end up working dead end jobs to keep up with their bills. As for me, I could barely get a job being admitted into the United States under a student Visa. I was only allowed to work 20 hours a week, but such student jobs were limited. It took me four months to get a job and all I made was $120 per week. My tuition fee per semester was a four digits figure. I still had to buy books, clothes, food and not to mention my family expected me to send them some money. Surprisingly, a meal would cost between nine to thirty dollars. Through my friends’ help, I managed to finish my studies, and changed my status to a permanent residence. Now I am free to work and live in America. I live a simple life but I am happy and currently pursuing my master’s education. Should I have stayed in Kenya, I would have had fewer opportunities to achieve my academic goals. I STILL LOVE my country Kenya and I am planning to move back some day. I would like to take with me the knowledge and skills that I have acquired both in school and at work to help develop Kenya. My long term goal is to help build Kenya into a land that will harbor both work and learning opportunities. This will help the young generation appreciate the good environment and look at Kenya as they would at America.


GROWING UP as a kid, I always thought of America to be a dream land where money flows on the streets. My ideology was based on assumption that money buys happiness or “more money no problem”. The United States contributes to 75 percent of world movies and entertainment programs. Often, Hollywood California, being the home of film shooting, shows only a positive image of this Great Nation. People from third world countries who come across such movies will often mistake Hollywood lifestyle as that of the entire United States depicting the picture of Heaven. I am one of the ‘victims’ from a third world country who grew up watching television channels, and this influenced to migrate to The United States for “greener pastures”. Through my life experiences in America, I will explore all the challenges I encountered as an immigrant.

#4 2008

Research on the Afrikan presence in Asia is still in an early stage, and there are many blanks to fill in. Thanks to the groundbreaking work of such distinguished Afrikan scholars and researchers as Cheikh Anta Diop, Runoko Rashidi, Drusilla D. Houston, John G. Jackson and Yosef ben-Jochannan, a firm foundation of knowledge has been built. This article explores some of the findings by these, and other, historians, anthropologistsand linguists.

44 brother buntu Brother Buntu is a community development worker with background from Anguilla, Eastern Caribbean. While living in Norway he founded Afrikan Youth In Norway in 1995 and was also a co-founder of Afrikan History Week and Kush Magazine. Having completed studies in Social Work, Development Studies and Group Therapy, he now lives and works as a consultant in Johannesburg, South Afrika.

kush magazine

This is an amended version of an article previously published in New African Magazine, October/November 2003. Reprinted with author’s permission. AFRIKA spelt with “k”: The spelling of Afrika with a “k” in this article emphasizes the word ‘Afrika’ as it is spelt in Afrikan languages, with a “k” instead of “c”. Adopted by Afrikan-centered schools as to embrace Afrikans both on the continent and in the Diaspora.

Brother Buntu

INTRODUCTION: AFRIKAN ORIGINS Educator and critic John Henrik Clarke has said that when Afrika was colonized, the information about the continent was also subject to colonization. Hence, much of the history of Afrika and her people is still hidden, neglected and distorted. Twisting of facts and a confusing terminology still impact on our understanding (or mis-understanding) of Afrikan history. AFRIKAN PRESENCE IN ASIA According to many historians, Afrikans were the first people to inhabit Asia. Their presence is well documented by Homer (8th century B.C.) and Europe’s “Father of History”, Herodotus (5th century B.C.) who described the populations of Sudan, Egypt, Palestine, Arabia, Mesopotamia (Iraq and Syria) and India as Ethiopians. The Greeks introduced the word ‘Ethiops’, meaning ‘burnt-faces’. There is abundant evidence to show that Black people founded and contributed to some of ancient Asia’s most important classical civilizations. Herodotus was of the opinion that many of the Afrikan populations he came across were descendants of colonies from an ancient civilization; The Kushite Empire.

civilization, as the scholars inform us. The ancient mythical land of Eden is also believed to have been in this region many thousand years ago. Professor Charles Finch writes that the Kushites were the original inhabitants of Western and Southern Asia. Skeletal remains date back to 95,000 years. Natufian culture was established in the region by 10,000 B.C. and was a parent of civilizations to follow. According to historical researcher Drusilla D. Houston, Ethiopian Kushites founded civilization and spread out to all the world. They were the ‘Old Race’ – preceding the Egyptians, referred to as the ‘Anu’. Houston also claims that many of the civilizations giving rise to Rome, Greece and Europe were Afrikan or were under Afrikan rule. The Phoenicians called themselves Ethiopians, and were also called so by Hebrew writers. She argues that the great civilizations of South America, Aztec and Maya, acknowledged their culture as passed on to them from the earlier Kushite inhabitants. As stated by Sir E. A. Wallis Budge in 1928, classical historians and geographers called the whole region from India to Egypt, by the name of Ethiopia. Today’s Ethiopia is what was called Abyssinia. The country of Kush was later known as Nubia. But Kush seems to the oldest known name for the region (present day Sudan-Ethiopia-Eritrea-Djibouti).


The region of North/East-Afrika and the Arabian Peninsula, separated by the Red Sea, is the essential foundation to Afrikan


THE KUSHITE EMPIRE British anthropologist Sir Arthur Keith wrote in the 1930’s about a ‘Black Belt’ of mankind, presupposing the existence of a proto-Afrikan belt across the ancient world – including Afrika, Arabia, India and the Pacific. This belt gave rise to the Hamitic peoples of Afrika and the Dravidians of India. Canon George Rawlinson, a British historian, proved linguistically, in 1870, that the Kushites/Ethiopians peopled Arabia, India and Palestine until they were overthrown by Aryans (Caucasians speaking Indo-European languages) and Semites.

#4 2008

SOUTH ASIA THE INDUS VALLEY The occupation of the Indus Valley goes back 9,000 years, according to the research of historian Wayne B. Chandler. The original inhabitants were Ethiopians (called “Negritos” by Europeans) and “ProtoAustraloids”. Guyanese linguist and anthropologist, Ivan Van Sertima, states that upon this aboriginal layer of Black people, an outside, more advanced, force, composed of Afrikan or Afrikan-Asiatic elements, built the Harappan phase as they arrived in the Indus Valley. Historian John G. Jackson portrays the majestic achievements of the Indus Valley: They built large cities; the principal ones being Mohenjo Daro, Chanhu Daro and Harappa. Their cities were well built: Mohenjo Daro was two square miles in area, with regularly laid out main and side streets, lined with attractive two-story brick houses. Bathrooms were common, and they were fitted out with runaway drains leading to brick sewers which were laid under the streets. This culture reached its peak about 3000 B.C. These people had domesticated cattle, sheep, and elephants; they cultivated wheat and cotton, possessed boats and wheeled carts, and were skillful workers in bronze and iron. They even discovered a process for making iron rustproof.

kush magazine


ARYAN INVASION Around 1,500 B.C. Indo-European tribes from Eurasia and today’s Iran brutally crushed the Indus Valley civilization after many violent attacks. These white tribes, who were known for their aggressive military techniques, gradually established a rigid, social order which, in effect, reduced the conquered Black people, now called Shudras, to slaves. This was later to be known as the Hindu caste system.

foundation. According to Runoko Rashidi, the Aryan term varna, denotes one’s societal status and is used interchangeably with caste, literally meaning color or complexion and reflects a prevalent racial hierarchy. Rashidi writes: Caste law in India, based originally on race, regulated all aspects of life, including marriage, diet, education, place of residence and occupation. (…) Servitude to whites became the basis of the lives of the Black people of India for generation after generation. With the passage of time, this brutally harsh, color-oriented, racially-based caste system became the foundation of the religion that is now practiced throughout all India. This is the religion known as Hinduism. DALITS – THE UNTOUCHABLES OF SOUTH ASIA Hinduism divides people into four castes. The system places the more than 200 million Untouchables or Dalits of India and Pakistan at the very bottom. According to Indianborn, long-time human rights activist, V. T. Rajshekar, the Aryan Brahmins formed a

According to research specialist, Bangladeshi-Santhal born Horen Tudu, the Aryan priests copied the astonishing inventions, rituals and advancements of the Indus Valley and “appropriated them in what must have been the greatest case of scientific theft on record”. For the next 1000 years a period of mass destruction and darkness set in. From 1500 B.C. to 500 B.C. no civilization survived, no writing, nor any trace of the human existence was preserved. HINDUISM AND THE CASTE SYSTEM The ruling class of India, even today, rejects any accusation of the caste system being racist. In 2001, in preparation for the UN World Conference Against Racism, the Indian government sought to negotiate with Afrikan states, saying they would support the claim for Reparations if they were granted support to take caste-ism off the agenda. Although it can be said that the caste system does not exclusively look at color, distinctions between whiteness and blackness still forms its basic

SIDDIS GIRL, India [Photo: K. L. Kamat]

four-caste hierarchy system; The Brahmins (the rulers), the Kshatriyas (the warriors), the Vaishyas (the merchants) and the Sudras (the workers). The Untouchables represent the diverse groups of people who refused to surrender to the Aryan domination. Because they did not compromise they were seen as outcastes – outside the caste system of Hinduism – and belonging at the bottom of society. Throughout history Untouchables have suffered severe discrimination, restrictions and humiliating injustices. Their status has changed little since ancient times. In recent times the Dalits are demonstrating a rapidly expanding awareness of their Afrikan ancestry and their relationship to the struggle of Black people throughout the world. THE BUDDHA AND BUDDHISM IN INDIA Buddhism appeared in India during the sixth century B.C. and was in many ways a protest against Hinduism. Buddhism objected to hierarchy and arrogance, and preached tolerance. This philosophy spread rapidly around the regions of India, attracting, especially, large numbers of Black people who had been oppressed for a long time. Observing Buddhism is also a testimony to the Afrikan presence in Asia. Dr. Vulindlela Wobogo writes: “Manifestations of the Buddha in Asia are Black with woolly hair. They all appear to be Egypto-Nubian priests who fled Egypt (…). The priests carried their spiritual knowledge but lost much of the scientific knowledge for obvious reasons. The well-known aspects of Buddhism and its companion, yoga, are all simply Egypto-Nubian priesthood practices.”

As Rashidi points out, Dravidian is also a family of languages spoken by more than a hundred million people, primarily in South India. The term Dravidian seems to be an Aryan corruption of Tamil. From the third century A.D. several great Dravidian kingdoms arose in South India. These kingdoms excelled in architecture and established standards for literary production. Many were ruled by powerful queens. Many Afrikan slaves were taken by Arabs to India, where they served as soldiers. Adopting Islam they called themselves Sayyad (descendants of Muhammad) and were consequently called Siddis. They were known as great sailors and soldiers. Suffering under inhumane conditions, some became free and established kingdoms, others excelled as military and social leaders. Many Siddis descendants are still found in India today, some in separate communities, others are completely assimilated. THE BLACK PEOPLE OF BENGAL Horen Tudu has devoted much of his work to the Dalit question in Bangladesh and India. He explains that the original inhabitants of modern day Bangladesh were the Proto-Austroloid Kols, a Dravidian group. Kol as a term has been corrupted by the Aryan-Sanskritic speakers to the word “kalu”, meaning both “black” and “ugly” in almost all of the 16 languages of the Indian Sub-Continent. The indigenous people were “longheaded, dark skinned, broad-nosed, and short in stature. Sometimes labeled as “Negritos” and “Negroids”, their physical features are unchanged today among the lowest castes of Bengal.” As Muslims invaded North India and present day Pakistan and Bangladesh around the 8th century, the religion gained much support by the Untouchables. Islam allowed them, for the first time in their lives, to reach upward mobility in society. Similar to the lower-than-low status allocated to Dalits under Hinduism, Arabs have also subdued the indigenous Black population to servant status. In Bangladesh even those of mixed Arab and Bengali descent look down on the Black people and call them “village kalus” (equivalent to “nigger”) and remain highly bigoted with regard to skin color.



THE DRAVIDIANS AND THE SIDDIS As explained by Runoko Rashidi, the Dravidians (the Sudras caste) of India are descendants of the Harappan people of the ancient Indus Valley who were pushed into South India as the result of the Aryan invasions. The Dravidians, also descendants from Afrika, are one of the peoples described by Cheikh Anta Diop as the second Black ‘race group’, with black skin, and wavy to straight hair, many with otherwise indistinguishable Afrikan features.

#4 2008

WEST AND CENTRAL ASIA, MIDDLE EAST SUMER The first civilization in the region of Mesopotamia was established by the Sumerians. Situated between the Tigris and the Euphrates river valleys in the southern part of today’s Iraq, the first settlements of Sumer date from, possibly, as early as 5300 B.C. A major element in the Sumerian, civilization, says Runoko Rashidi, were Black migrants from the Nile Valley who called themselves ‘the Blackheads’. Research suggests that the biological make up of the Sumerians was the same as that of the Ancient Egyptians, the Dogon of West Afrika and the indigenous Australians.

Ur, from where Abraham and his family started their journey to Canaan, was probably the most powerful Sumerian city of its era. Prospering during the third millennium B.C., Sumer set the guidelines for kingdoms and empires which followed her. The Sumerians built temples, were advanced in agriculture and fishing, and developed the first writing system known to Asia. Ur was fundamentally destroyed around 2000 B.C. by the Semites who became the new masters of the land. This had a devastating effect, ceasing the era of Sumerian rule.

kush magazine


ELAM Around 3000 B.C. arose the ancient federal state Elam, situated in Persia, today’s Iran. Iranian legends hold that the ancient Persians were Black people with short wooly hair. As with the Sumerians, the cultural forms, the goddesses, art-motifs, weapons and scripts of the Elamites points back to a Nile Valley origin. In fact, many scholars see both Sumer and Elam as Kushite colonies. The ruling dynasties of these two cultures had many significant female leaders and queens. As with Sumer, Elam also fell victim to destructive Semitic invasions. According to Rashidi, when the Assyrians took over the capital Susa in 639 B.C., they attempted to destroy it completely by: “the looting and razing of temples, the destruction of sacred groves, the desecration of royal tombs, the seizure of Elamite gods, the removal of royal memorials (…) and the deportation of people, livestock and even rubble from the devastated city”.

ARABIA Anthropologist and historian Wayne B. Chandler explains how Afrikans were once dominant over the entire Arabian peninsula and were the original Arabs. From what is today called Yemen, several city states and kingdoms spread throughout the region. The region of Yemen and Saudi-Arabia was part of the ancient Kushite Empire. Travelers to Arabia in ancient times described wealth and magnificence unmatched to any other nations; Couches and tripods with silver feet, costly furniture, house decorations of silver, gold and precious stones, ornaments in houses and temples overlaid with gold. MAKEDA – QUEEN OF SHEBA The Sabean Empire, established in 700 B.C., was an extension of Ethiopia and was ruled by a line of queens, Kentakes/ Kandakas, (called Candace by the Greeks). According to Drusilla D. Houston, this line of queens was of a race physically resembling the San peoples. The most famous was Queen Makeda (Bilqis in the Koran, Queen of Sheba in the Bible), under who’s rule the empire flourished and became widely famous. She visited King Solomon of Israel (also of Afrikan descent) and placed her son with the king on the throne of Ethiopia, starting a line that was to last until the late Haile Selassie I. PROPHET MUHAMMAD The family line of Prophet Muhammad, the Koreysh, were also from South Arabia. The Koreysh traced their lineage from Ishmael, son of Abraham and his Egyptian (Hamitic) wife, Hagar. Ishmael has been called the Father of Arabs. Being from a lineage of Afrikan blood, research suggests that Prophet Muhammad was born to a Black Arabic father and a Semitic (racially mixed) mother. Prophet Muhammad’s descendants, the Black Arabs of the south, established the advanced Abbasids empire which conquered all of Arabia in 750 A.D. This empire, says Charles B. Copher, ushered in a period of wealth, knowledge and advancement at a time when

Prophet Muhammad, being from a Black family, also surrounded himself with other Afrikans who had a profound impact on Islam. The most well-known is perhaps Bilal, the first Imam (high priest), Muezzin (prayer caller) and treasurer of the Mohammedan Empire. Born in Ethiopia he was captured by Arab slavers and carried to Mecca before the birth of Islam in 622. The first convert of Islam, Bilal was responsible for the creation of much of the Muslim doctrines. Another distinguished Afrikan Arab was Ibrahim Al-Mahdi who became Islam’s greatest singer, poet and Caliph of Baghdad. Also famous was the Afrikan Iraqi Al-Jahiz, born towards the end of the 7th century. He was an outstanding scholar and chronicled great achievements of Afrikan people.

Europe was entering its Dark Ages. Attacked by Mongols, this powerful empire came to its end in 1258 A.D. This closed the chapter of Black people as a natural force in West Asia THE SEMITIC ARABS The Semitic Arabs, according to Drusilla D. Houston, were nomadic and not excelled in agriculture and political organization. They occupied the harshest (northern) parts of Arabia and were involved in constant quarrels over wells and pasturage. Apparently of mixed Afrikan, Caucasian and Asiatic descent, they claimed descent from Heber, of the race of Shem, from whom also descends the line of Abraham. They remained relatively obscure until 700 A.D. Around the 6th century they established a hierarchy built on what they had learned from the Yemenites, altered to their own advantage. AFRIKAN ORIGINS OF ISLAM Historian Yusuf ben-Jochannan has documented how both Judaism, Christianity and Islam (in that order) are religions which were crafted out of the Afrikan mould. Both in content (rituals, mythology, dogmas), though distorted from the original, and by the many Afrikans who were essential in the creation of these religions.

Even before the advent of Islam, southern Arabia already possessed the sacred Ka’aba, with its black stone. And Mecca was considered a holy place, a destination for pilgrims. According to ben-Jochannan, the Ka’aba stone was imported into Arabia by the Ethiopians as a symbol devoted to several female deities. ARAB SLAVERY In the 7th century Islamic Arabs introduced a form of chattel slavery previously unheard of in the history of Afrika. This instituted a framework for slavery which the later Europeans would capitalize on. Afrikans from East, South and Central Afrika were captured, kidnapped and shipped off like cattle to Saudi-Arabia, Persia, India and East Asia to become slaves for Muslim overlords. In Iraq Afrikan slaves came to be known as the Zanj, a word related to Azania, which means “ land of the Black people”. In 868 A.D. the Afrikan slaves in Arabia staged the Zanj Revolt – a 15 year long rebellion against their oppressors, which reduced the slave trade. The Arab slave trade, by the routes across the Red Sea and the Indian Ocean, is estimated to have shipped 14 million Afrikans to Arabia, Persia and India between 650 and 1900. CONTEMPORARY AFRIKANS IN ARAB COUNTRIES Many people in Iraq, Kuwait, Iran and Saudi-Arabia today still carry the physical characteristics of Afrikans, although few identify with their Afrikan origins. Blackness, here as in so many other parts of the world where Afrikans have been forcedly migrated, carries a considerable social stigma. Pilgrims traveling to Mecca (Hajj) have over the years resulted in large numbers of Afrikans settling throughout the Middle East. Many never returned to their native lands and established themselves in presentday Saudi Arabia, Jordan, Palestine/Israel, Iran, Lebanon, Yemen, the Persian Gulf countries and Turkey.


YOUNG AFRIKAN WOMAN, Philippines [Photo: P. Bion Griffin]

#4 2008

There are also present day descendants of ancient Afrikans who founded civilizations in Turkey, Uzbekistan, Turkmenistan and Afghanistan. Historian John G. Jackson talks of the Colchis in southern Russia where there is still today a “Black belt” of Afrikan people, descendants of ancient Egyptians who established a colony there under the Pharaoh Sesostris. ISRAEL/PALESTINE The ancient coastal provinces of today’s modern Lebanon, northern Israel and Syria was named Phoenicia by the Greeks. The Phoenicians were a coastal branch of the Canaanites, who, according to Biblical traditions were members of the Hamitic (Black) ethnic group. The Phoenicians were the great seafarers of their time and dominated the Mediterranean Sea. Phoenician inscriptions have been found as far north as central Turkey and as far west as Tunisia where the famous ancient city of Carthage was founded. THE AFRIKAN PRESENCE IN THE BIBLE Contrary to popularized images of biblical characters, many, both in the Old and the New Testament were of Afrikan lineage. Although there is growing acceptance to see Abraham, Moses, David and Solomon as Black people, the physical characteristic of Jesus Christ has been a controversial debate for a long time. According to historianphilosopher James C. Anyike, it is difficult to establish biblical and historical consensus about the life of Jesus. Since the early years of Christendom, however, depictions of the Black Virgin and Child, both with distinct Afrikan features, have been central. Many of these sculptures are still found in cathedrals of South and Eastern Europe.

kush magazine


Researcher J. A. Rogers have also substantiated claims that there were several Messiahs before the biblical Jesus Christ. The stories of both Osiris (Horus) of Egypt, Krishna of India and Buddha of East Asia

BETA ISRAEL the Hebrews are originally from Ethiopia [Photo: RDS]

have similiarites; Virgin birth, disciple followers, dying and rising from death. All have been depicted as Afrikans since ancient times. The process of portraying Jesus, and most Biblical characters, as white was not invented before the 15th century. As confirmed by biblical researcher Walter Arthur McGray, his genealogy makes Jesus a descendant of Afrikan people, as the Hamites were Afrikan and most Semites were of some Afrikan blood. HAMITES AND SEMITES Who were the Hamitic and Semitic peoples? These terms are often used without any further explanation. James C. Anyike and Charles B. Copher attempt to clarify this question. According to the Bible’s Table of Nations Noah had three sons, who have been seen to be the forefathers of human ‘races’: Ham (Hamites/Afrikans), Shem (Semites/ Asians) and Japhet (Caucasians). Early European historians identified all Hamites as “Negroes” and associated this with Noah’s curse of Canaan, interpreted to be a curse of Ham and his descendants. But, according to the Biblical accounts Ham was never cursed, nor is color mentioned. However, when 19th century European scholars increasingly came across Afrikan civilizations and great kingdoms who were unmistakably Black, they invented a curious twist in their ‘construction’ of races, so that they did not have to ascribe advanced achievements to the sub-human ‘Negroes’. This view removed color from the criteria for determining racial identity and re-invented the Hamites as ‘dark-skinned whites’, ‘copper colored’, ‘Eurafrikan’, ‘Mediterranean’ or ‘Caucasoid blacks’. The word ‘Negro’ was removed from Biblical history and the Hamites were made “white”. Research proves, claims Copher, that wherever the Bible refers to Hamites, these are people who today would be called Black/ Afrikan. Both Semites and Hamites probably

THE HEBREWS The Hebrews, as portrayed by Charles B. Copher, claim their history starts with Noah. It is unclear what ‘race’ they were originally, but they certainly became Afrikanized as they advanced. Several scholars accept that the Hebrews borrowed the ‘flood myth’ from Sumer (when they reached Ur). It was also as they drifted southward that they dwelled in Palestine (Canaan, a Black nation) and adopted a Semitic language. They probably spoke an Indo-European language originally. As James Anyike explains, Abraham was the son of Terah, who descended from Heber. He and his family started the journey from Ur, city state in Sumer (a region of Black people), around 2100 B.C. Abraham’s children and grandchildren were largely of Egyptian/ Afrikan blood. Abraham’s grandson, Jacob, had several children by Egyptian and Syrian women – and hereby gave birth to the 12 tribes of Israel. These were Black people, at the very least mixed with a great portion of Afrikan blood. Around 1700 B.C. Jacob and his family moved to Egypt. The people who would later be called Jews actually became a people during their stay in Egypt. They acquired from Afrikan people all elements of their future religion, tradition and culture.

John Henrik Clarke says “Whatever the Jews were before they entered Afrika, they left, four hundred years later, ethnically, culturally, and religiously an Afrikan people”. The Israelites’ exodus, led by Moses, began around 1491 B.C. Essentially, the Israelites left Egypt as an Egyptian (called ‘Ethiopian’ by the Romans) people. It was Egyptians who introduced them to the custom of circumcision and the practice of monotheism (belief in one, supreme God). THE KHAZAR JEWS Hebrews claim descent from Abraham and Sarah’s son, Isaac, including family lineage of David, which culminated in Jesus. The majority of Jewish people today are seen to be white, which might appear contradictory to research claiming that the ancient Hebrews were Afrikans. James Anyike explains that the Jews today, of whom 90% are Askhenazi Jews, are predominantly descendants of the Jews who lived in Eastern Europe. As the Roman Empire adopted Christianity, Jews were persecuted, sparking off a Jewish dispersion. The Turkish empire of Khazar, adopted Judaism in 740 A.D. to retain their alliances in a highly political climate. As they were defeated by the Russians in 965, many fled and settled in Germany and Poland. These are the Khazar Jews, who are Jews by faith but not Hebrews or Israelites by descent. THE ‘FALASHAS’ AND JEWISH DISPERSION IN AFRIKA In literally all regions of Afrika and the Afrikan Diaspora there are people who claim Israel/Palestine as their place of origin. White Jews in Europe, America and Israel di for a long time not recognized the Black Jews as “genuine”. The most well-known Black Jews are probably the ‘Falashas’ of Ethiopia. The word “falashas” (meaning ‘gone’ or ‘gone into exile’ in the ancient Ge’ez language) is a term imposed on the Jewish people of Ethiopia, seen as derogatory and the community prefers Beta Israel, a Hebrew term for House of Israel. Their history goes back 2500 years and they claim their lineage from Menelik, the son of Queen of Sheba and King Solomon. They also see themselves as the descendants of one of the ten lost tribes of Israel, the Dan. Victims of persecution, discrimination and displacement in Ethiopia, thousands of Ethiopian Jews were finally granted permission to return to Israel in 1984 and 1991. The Israeli government had previously only recognized the returning of white Jews. However, discrimination continues to dominate the lives of the 60,000 Black Jews in Israel, where they face racism and segregation. Most live in poor, segregated towns where unemployment is high. There is also a growing number of Afrikan Hebrew Israelites, born in the States and in the Caribbean, who are returning to live in Israel. 51

belonged to the same (or similar) people. The ancient Hebrew-Israelites were also of Afrikan blood. The Japhets we don’t hear much about in the Bible. It was, apparently this feeling of being left out that led Europeans to re-invent the Biblical history with white images.

#4 2008

FAR EAST ASIA Runoko Rashidi has done extensive research on the Afrikan presence in Ancient Asia, particularly South Asia and the Far East. His research is thorough in that it builds on general history, notes by European and Asian travelers, archeological, biological and linguistic research and also his own travel experiences. The following is largely a summery of his findings. CHINA Afrikans called “black dwarfs” appear in early history of China. According to the research of Rashidi, the first Chinese emperor, FuHis (2953-2838 B.C.) was a wooly haired Black man. Also, the Shang dynasty (1766-1100 B.C.) was largely a Black dynasty. The Shang were given the name of Nakhi (meaning Black Man) by the Moso, because of their very dark complexions. The Chou who conquered the Shang described them as having black skin.


There are also numerous other descriptions of Afrikan people throughout Eastern and Southern China. In Taiwan there are recollections of a group of people now said to be extinct called “Little Black Men.” Rashidi writes: “They were described as short, darkskinned people with short curly hair....These people, presumably Negritos, disappeared about 100 years ago. Their existence was mentioned in many Chinese documents of the Ching Dynasty concerning Taiwan.”

kush magazine

JAPAN As confirmed by many scholars it seems indisputable that Black people in Japan played an important role from the earliest phases of antiquity into at least the ninth century. In 1923, anthropologist Roland B. Dixon wrote that “this earliest population of Japan were in the main a blend of Proto-Australoid and Proto-Negroid types, and thus similar in the ancient underlying stratum of the population, southward along the whole coast and throughout Indo-China, and beyond to India itself.”

Hypothises presented by the great Senegalese scholar Cheikh Anta Diop argues that “the Yellow race must be the result of an interbreeding of Black and White in a cold climate”. This view was supported by several Japanese scholars and researchers. Former Senegalese president Leopold Sedar Senghor maintained in 1987 that “the first population of Japan was Black...and gave to Japan their first language.” Of the Black people of early Japan, the most picturesque single figure was Sakanouye no Tamuramaro (758-811), a warrior symbolized in Japanese history as a “paragon of military virtues”. According to historian James Murdoch Tamuramaro was “the originator of what was subsequently to develop into the renowned samurai class”. He was not only the first to bear the title of Sei-i-tai-Shogun, the highest rank to which a warrior could aspire, but he was also the first of the warrior statesmen of Japan. An ancient Japanese proverb also states that “for a Samurai to be brave he must have a bit of Black blood”. VIETNAM Runoko Rashidi writes that Chinese records from as early as 192 C.E. make reference to a kingdom in what is now central Vietnam known as Lin-yi, which meant the “land of black men.” Its inhabitants possessed “black skin, eyes deep in the orbit, nose turned up,

The Cham were grate mariners and built ships, known to the Chinese as kun-lun-bo (the “vessels of Black men”) which navigated the currents of the Indian Ocean ranging from Southeast Asia to Madagascar. Visiting Vietnam in 2001, Rashidi wrote: “The Cham Museum in Danang has many of the finest objects of Cham art in the world and is just magnificent. It is an open air museum holding about three-hundred artifacts. Many of the objects, superb sandstone Buddhist and Hindu works, I had previously only seen in books, and so in many ways the visit was a dream come true. Many of the pieces are as Africoid (dark skin, full lips, broad noses) as any art that you will ever see. The Cham Museum has to be one of the finest museums in all of Southeast Asia and is a must see for any African who goes to Vietnam.”

PHILIPPINES The original inhabitants of Philippines are the Agta. They are Afrikan people who, although presently in small numbers, still exist in the country and are pejoratively referred to as Pygmies and Negritos, and a variety of other names based upon their specific locale. In regards to phenotype, broadly speaking, the Agta can be described as physically small and unusually short in stature, dark-skinned, spiral-haired and broad-nosed. Rashidi describes them as “an extremely ancient people”. Small groups of similar Black people reside on the many islands of the Bay of Bengal, the Indian Ocean, the South China Sea and the East Asian mainland. Related to the San,

the Twa and the Khoi, it is clearly a human tragedy that the advanced contributions of these Afrikan people remain essentially obscure. CAMBODIA Research of the Khmers of the Cambodian kingdom of Angkor reveals some interesting findings. John G. Jackson writes about the kingdom of Angkor and points out that “these Asiatic black men were in fact the Khmers, who were the dominant people in southeastern Asia for six-hundred years. The center of this culture was in Cambodia, and flourished from about 800 A.C. to 1432; although the history of these Khmers may be traced back to an earlier period”. Also Western scholars have proved this point. In 1923 Harvard University anthropologist, Roland Burrage noted that the ancient Khmers were physically “marked by distinctly short stature, dark skin, curly or even frizzly hair, broad nose and thick negroid lips. While metrical data are almost wholly lacking, it seems probable that we have, in the latter group, the much mixed survivors of an early Negroid stratum, of mixed Proto-Australoid and Proto-Negroid types (with perhaps some Negrito)”. In remote antiquity, the Khmers established themselves throughout a vast area that encompassed portions of the modern countries of Myanmar, Thailand, Cambodia, Malaysia, Vietnam and Laos. According to Rashidi, the Khmers “were phenomenal builders. Among the major Angkor temple complexes were Angkor Wat, Angkor Thom, Ta Prohm and Banteay Srei”. THAILAND Runoko Rashidi also writes about “the extremely ancient but little known Black population” of Thailand. The forest dwelling people called Sekai are Black people living in southern Thailand. In addition to the Sekai, however, the Black presence in Thailand is apparent in the numerous images of the Buddha. The many sculptures of the Buddha exposing clearly Afrikan features are well documented. In Rashidi’s own words: “I came to the conclusion a long time ago that only a very ignorant person or a bigot could look at these beautiful sculptures and not see Black people”. Many of these exceptional depictions of the Afrikan Buddha can are exhibited at The National Museum of Thailand. Some go back to the cultural phase known as the Mon or Dvaravati, an independent kingdom which flourished in southern Thailand from the sixth to the eleventh century. Rashidi writes: ”The Mon people, apparently highly Africoid, practiced Theravada Buddhism, and it seems that the present Thais adopted Buddhism from them. Indeed, more than ninety-five percent of the Thais today are Theravada Buddhists”. 53

hair frizzy.” The kingdom of Lin-yi was known in Sanskrit documents as Champa and remained in close contact with India and China. Some hold that the Cham came in from the Melanasian region, some that they were colonists from India. Either way, says Rashidi, it is clear that the Cham dominated the region for centuries.

#4 2008

THE WORLD WIDE AFRIKAN PRESENCE AN EPILOGUE Studying the Afrikan presence around the world is as enlightening as it is challenging. To see Afrikans as inventors, masters, builders, rulers and founders of civilizations throughout the world’s continents certainly does not correspond with the popular perception of Afrikan development today. Dismissed by critics as authors of “feel-good” literature constructed for Afrikans with a hurt self-image, Afrikan centered scholars encourage all Afrikans to study the facts for themselves. In the 21st century it is said that we live in the Information Age. But what kind of information forms the essence of our time? This statement inherently has an ironic twist the more we experience that much of the available information is biased, deceiving and politicized. Those who believe in a practical Pan-Afrikanism – not only held up as a philosophical ideal – need to embrace the challenge of studying, learning and imparting knowledge, as we seek a fuller and more truthful understanding of Afrikan people. Dr Frances Cress Welsing once said that Afrikans need to understand why God chose to put them as the first people on earth. And let us not be discouraged; An awakening encompassing Afrikan communities all around the word is well underway.

SIDDIS DANCER, India [Photo: Atomic Mak]



DIOP, CHEIKH ANTA The African Origin of Civilization – Myth or Reality (1974), Lawrence Hill Books, Chicago, ISBN 1-55652-072-7 RASHIDI, RUNOKO AND IVAN VAN SERTIMA (ED.) African Presence in Early Asia (1985), Transaction Publishers, New Brunswick/London, ISBN 0-88738-637-7 HOUSTON, DRUSILLA DUNJEE (1926): Wonderful Ethiopians of the Ancient Cushite Empire (reprint 1985), Black Classic Press, Baltimore, ISBN 0-933121-01-6 JACKSON, JOHN G Man, God and Civilization (1972), Lushena Books, Chicago, ISBN 1-930097-17-4 BEN-JOCHANNAN, YOSEF A. A. (1970): African Origins of the Major “Western Religions” (reprint 1991), Black Classic Press, ISBN 0-933121-29-6 BEN-JOCHANNAN, YOSEF A. A. (1983): We the Black Jews (reprint 1993), Black Classic Press, Baltimore, ISBN 0-933121-40-7

kush magazine

ANYIKE, JAMES C Historical Christianity African Centered (1994), Popular Truth, Inc., Chicago, ISBN 0-9631547-2-9


”Utdanningshjelpen omdanner din støtte til utdanning for barn og unge”

Kontaktperson:Felix Omondi Osok,, Tlf: 977 32 889


Utdanningshjelpen, postboks 8942, Youngstorget, 0028 OSLO, Kto. nr.: 6094.05.68512 (Nordea), Org. nr.: 990 495 769

#4 2008


diaspora en viktig ressurs i nasjonsbyggingen i kongo Baguma Buranga


kush magazine

GULL GRAVER [Photo: Vegard Smith Tegnander]

Det er med glede jeg her vil forsøke ü lage et kort sammendrag av Kongos historie. Jeg kommer selv fra Kongo, men har bodd i Norge for det meste av mitt liv. Jeg kan derfor kalle meg en ekte diaspora kongoleser.

Over 10 millioner mennesker hadde blitt utryddet i Leopolds jakt etter gummi og elfenben. En landsby fikk beskjed om å levere en viss mengde elfenben eller gummi innen en viss tid. Klarte de dette, fikk de beskjed om å skaffe enda mer neste runde. Dersom de ikke klarte å fylle Belgiernes krav ble landsbygda bokstavlig talt utryddet og alle fikk kappet av hendene slik at soldatene kunne bevise for sine ledere at de virkelig hadde drept de som ikke hadde skaffet nok gummi eller elfenben. Slik ble hele landsbyer, familier med kvinner og barn utryddet fordi de ikke klarte å skaffe nok elfenben og gummi. I 1907 viste det seg at Edmun Morell sin menneskerettighetsorganisasjonen hadde fått gjennomslag og Leopold ble tvunget til å gi fra seg eiendommen sin til staten Belgia. Belgia fortsatte med tilsvarende grusomheter men nå i mindre omfang. Belgia gav Kongo sin selvstendighet i 1960. I denne forbindelse ble Patrice Lumumba valgt til president, av det kongolesiske folket. LUMUMBA KOMPLOTTET I seremonien der Kong Baudoin av Belgia offisielt skulle overgi makten til Lumumba, skrøt kong Baudoin over hvor gode Belgierne hadde vært mot kongoleserne. Talen til Baudoin provoserte tydeligvis Lumumba. Når det ble Lumumba sin tur til å tale så takket han for massakrene, brutaliteten,

rasehatet og alle de andre gode tingene Belgierne hadde oppdratt Kongolesere med. Lumumba fikk stormene applaus av folket, men det er denne talen som mange mener var hans egen dødsdom. Ikke lenge etter at Lumuba hadde fått makten startet uroen i Kongo. Det var Lumumbas general, Mobutu som ikke ville kaste bort sjansen i urolighetene i Kongo. Mobutu ble garantert beskyttelse av Belgia og USA dersom han fjernet Lumumba og selv ble Kongos leder. Det er utrolig hvordan tilfeldighetene rår i denne verden. Mobutu hadde vært journalist og Lumumba engasjerte han som sin personlige sekretær i forhandlingene med Belgia om overtakelsen av Kongo. Det var derfor Mobutu satt ved Lumumba sin side i regjeringsmøte da sinte Kongolesiske soldater hadde gjort opprør mot sine egne generaler. Generalene var fremdeles belgiske. En av generalene hadde visst skrevet på en tavle at i militæret gjelder følgende regel: ”før frigjøringen, de hvite bestemmer og etter frigjøringen, de hvite bestemmer”. Soldatene som kom rett fra frigjøringsfestens bakrus kunne ikke tåle dette og krevde en kongolesisk general så fort som mulig. Dette problemet ble derfor tatt opp i et regjeringsmøte. Det var nettopp i dette regjeringsmøte at noen spurte sekretæren til Lumumba, Mobutu, om han ikke hadde vært korporal i koloni hæren. Denne lille militære utdannelsen hadde nettopp Mobutu tilfeldig tatt. De bestemte der og da å sparke den hvite generalen og innsatte den uerfarne journalisten, sekretæren og korporalen Mobutu til general over Kongos hær. Det var slik Mobutu ble generalen som bare litt senere arresterte sin arbeidsgiver Lumumba, fikk Lumumba sendt til syd Kongo der han ble drept av blant annet to Belgiske offiserer. Han ble banket opp kjørt inn i skogen, helt syre over og drept. En av de belgiske politisjefene sa på belgisk tv 1999 at han var stolt over å ha vært med på drapet av Lumumba og hadde fremdeles tanna til Lumumba i skuffen sin. Dette skapte sinne og demonstrasjoner blant Kongolesere som bor i Belgia. Staten Belgia gav en beklagelse til den Kongolesiske staten i 1999 for deres aktive innbanding av drapet på Lumumba. KORRUPSJON OG VANNSTYRE Da Lumumba var drept gikk det ikke mange år før Mobutu kunne utnevne seg til Kongos suverene leder med massiv støtte fra Vesten. Mobutu begynte dermed sitt brutale tyranniske styre der han samtidig var vestens yndling. Mobutus styre besto av en gruppe med privilegerte ledere som gjorde seg styrtrike på Kongos store mineralrikdommer mens befolkningen etter hvert ble fattigere og fattigere. Jeg snakket nylig med Jason Shamatte som hadde studerte i Sveits og kom tilbake til Kinshasa på slutten av 1960 tallet som nyutdannet jurist. Han fikk senere jobb som guvernør og andre høye stillinger i Mobutu regime. Han hadde etter hvert skaffet seg enorme rikdommer og hadde et eget privatfly og sin private garde som fulgte ham. Jeg spurte ham derfor ”du som hadde studert i utlandet og sett hvordan systemet fungerte i Europa, hvordan kunne du også havne i plyndringen og tyveriet av Kongos ressurser?” Han fortalte meg at da han først kom til Kinshasa så hadde han mange gode idealer og tanker om hvor rettferdig og bra


KONG LEOPOLDS EVENTYR Den første demokratisk valgte statslederen i Kongo var Patrice Lumumba. Det største universitet i Moskva er oppkalt etter ham. Det var nettopp i Moskva Patrice Lumuba tok sin utdannelse noen år før han ble valgt som Kongos leder. Lumumba skulle lede det enorme og rike landet som Kong Leopold av Belgia hadde hatt som sin egen eiendom fra 1884 til 1907. Kong Leopold ble så rik av å kontrolere Kongo at han ble en av 1800 tallets rikeste menn. Det var den enorme brutaliteten i Leopolds styre som førte til dannelsen av historiens første moderne menneskerettighetsorganisasjon. Denne organisasjonen ble startet av Edmund Dene Morell.

#4 2008

han skulle være om han fikk en bra stilling i Kinshasa. Men ettersom han så at kontrakter med enorme pengesummer gikk forbi øynene hans hver dag begynte ham og vakle litt etter litt. Særlig når han så de store husene og de flotte bilene hans kollegaer skaffet seg. Mennesker rundt ham klaget også over at andre i hans stilling levde mer luksus en ham. Han tenkte derfor at han i grunn ikke visste hvor lenge han ville beholde sin stilling og da er det kanskje best og bare ta litt penger. Det som bare skulle være litt penger utviklet seg til en grådighet uten like fortalte ham meg. Nettopp slik ble Kongo styrt av en brutal president som ble beskyttet av Vesten, (i sær USA, Belgia og Frankrike). President Mobutu ansatte ledere som plyndret sitt eget land for å gjøre seg selv rike. Altså tjente både Vesten samt Mobutu og hans ledere på Kongos mineraler mens befolkningen ble fattigere og fattigere. Slik som Leopold hadde vært det, ble nå Mobutu en av verdens rikeste mann.

kush magazine


KONGO KRIGEN På grunn av Mobutus vanstyre hadde ikke Militæret i Kongo fått utbetalt sine lønninger siden midten av åttitallet. Det ble derfor lett for Rwanda og Uganda og innvadere Kongo i 1996. Rwanda sa de måtte inn i Kongo for å jakte på Rwandesere som hadde deltatt i folkemordet og som hadde rømt til Kongo. Allikevel ble det ikke noe særlig jakt på disse, men heller plyndring av det rike landet Kongo. Det var ikke vanskelig for Rwanda og Uganda å bestikke generalene i den Kongolesiske hæren ettersom at de ikke hadde mottatt noen lønninger siden midten av 1980 tallet, og det var derfor lite motstand som møtte invasjonstyrkene. Rwanda og Uganda bestemte seg for å velge en kongolesisk leder i denne krigen for at det ikke skulle virke som en invasjon men heller en borgekrig. De satte derfor Laurent Kabila som leder av det de kalte borgekrigen i Kongo. Slik styrtet de regimet til Mobutu som vesten plutselig hadde snudd ryggen til. Når Laurent Kabila hadde utnevnt seg tilpresident var han nesten den eneste kongoleser med makt i Kongo. Både hæren og de som satt rundt ham kom fra Rwanda. Kabila ble beskyldt for å være en maskot for Rwanda og begynte å bli upopulær blant sidne egne. Han kommanderte derfor Rwandas hær ut i 1998. Dette skapte en enorm forvirring for ingen forsto hvordan han kunne gjøre dette ettersom han ikke hadde noen egen hær. Rwanda og Uganda angrep Kongo igjen to uker etter at de hadde blitt kommandert ut. Denne gangen var det for å styrte personen de selv hadde gitt makten i Kongo. Laurent Kabila hadde allikevel forsikret seg, og fikk beskyttelse av hærenene i Angola, Namibia og Zimbabwe. Rwanda og Uganda møtte uventet motstand da de nærmet seg hovedstaden i Kongo der Zimbabwe, Angola og Namibias hær hadde installert seg. Kongo ble derfor delt i to. Vest Kongo var under regjeringens kontroll og beskyttet av Zimbabwe, Namibia og Angolas hærer og det mineralrike Øst Kongo var under Rwanda og Ugandas kontroll. 4,5 millioner kongolesere døde i løpet av de fire første årene av denne brutale krigen. Rwanda og Uganda tjente

seg rike på mineraler som diamanter og coltan. 80 prosent av coltanen i verden finnes i Kongo. Coltan er et mineral som brukes mye i elektroniske apparater som PC’er og mobiltelefoner. Siden Coltanetterspørselen er meget høy, ble Rwanda og Uganda mye rikere av å kontrollere øst Kongo. Etter hvert begynte Uganda og Rwanda og krige seg i mellom om diamantgruvene i Kisangani. Det utviklet seg til å bli en tung krig der hærene som tidligere hadde samarbeidet begynte å krige om kontrollen over diamantene i Kongo. FAR OG SØNN I mellomtiden ble Kongos president Laurent Kabila drept. De har fremdeles ikke funnet drapsmannen til Laurent Kabila. Regjeringen i Kongo bestemte at sønnen til Laurent altså den nåværende presidenten Joseph Kabila skulle ta over kontrollen i Kongo. Det første den unge presidenten Joseph Kabila gjorde, var å besøke USA og Storbritannia som hadde støttet Rwanda og Uganda under okkupasjonen av Kongo. Ingen vet hva han lovet stormaktene men han klarte senere å ordne en fredsavtale der Rwanda og Ugandas hær skulle trekke seg ut og at makten i Kongo skulle fordeles mellom de gruppene som kriget i en overgangsregjering frem til valget i 2006. Til alles overraskelse ble dette valget gjennomført og Joseph Kabila ble valgt til Kongos president. Dette var første gang Kongolesere valgte sin egen leder siden valget av Lumumba. Lumumba fikk som kjent bare lede landet bare i noen måneder. VELKOMMEN HJEM Det er nå håp for Kongo. Selv om det fremdeles er krigshandlinger i Nord Kivu og mye våpen i omløp, så er det tent et håp om en demokratisk fremtid. Jeg snakket nylig med senatoren og lederen for forsoningsarbeidet i Kongo Kuye Ndondo. Han inviterte diaspora Kongolesere tilbake til Kongo for å være med å bygge opp det ruinerte landet igjen. Han fortalte at det dessverre var altfor mange av de som satt på høye stillinger i dag de samme som satt der

Bildet har tatt i øst kongo. Det jaktes etter det grå gullet coltan i fjellene i Øst Kongo. Gevinsten til arbeiderne er minimale i forhold til hva de store multinasjonale selskapene håver inn på dett ettertraktede mineralet. [Photo: Vegard Smith Tegnander]

KONGO FLODEN [Photo: Vegard Smith Tegnander]

baguma buranga Baguma Buranga er født i D. R. Kongo. Han er bodd det meste av livet sitt i Norge. Han har Bachelor i statsvitenskap fra Universitet i Oslo og Master i Religion fra det Teologiske Menighetsfakultet i Oslo. Han jobber for tiden i BURO som organisasjonsrådgiver.

varme. Men dersom det skal være noe mer en tomme ord fra Afrikanske politikere at de ønsker sine landsmenn hjem, må man samtidig garantere dem en verdig lønn, politisk stabilitet og et fungerende politi og rettsvesen. Det er få som flytter hjem for å jobbe for 20 dollar i måneden og samtidig bo et sted der en ikke føler seg trygg. En annen fare for de som flytter tilbake er den samme faren som mange hjelpeorganisasjoner møter i Kongo. Nemlig de store, virkelig store pengene de kan tjene personlig på bare litt korrupsjon. Det er dette problemet som møtte Jason Shamatte som jeg nevnte tidligere. Han tenkte bare å ta litt, men det ble bare mer og mer. I Norge er faren for å bli tatt så stor og media oppslaget så avskrekkende både for enkeltpersoner og organisasjoner at det tryggeste er å la være å jukse. Men i Afrika vet du at det er ingen som kommer til å følge opp saken din uansett. Slik kan vi fort falle tilbake igjen i gamle strukturer. En må vel derfor konkludere med at dersom Kongolesiske ledere kan gi mennesker økonomisk, politisk og rettslig trygghet så trenger de ikke lenger å be mennesker komme hjem til varmen. Menneskene vil komme av seg selv. Spørsmålet er bare om de vil falle for gamle fristelser eller stå rakrygget i kampen mot korrupsjon, arroganse og urettferdigheten og til slutt bestå prøven.


under Mobutu regimets robbing av Kongo. Kulturen for korrupsjon og tyveri sitter fremdeles i beinmargen til lederne. Et annet problem er at de ikke reagerer på dårlig infrastruktur og uverdig byråkrati. Senator Kuye Ndondo sa om og om igjen at vi har ingen referanser. Vi trenger dere diaspora folk tilbake. Det er dere som har referanser til et fungerende system. Det er dere som kan reagere når systemet ikke fungerer for dere har levd et sted der det demokratiske systemet har fungert Dessverre for Kongo, er altfor mange ledere i dag de samme som ledet under Mobutus tid. Derfor er de fornøyde med det lille som kanskje fungerer av og til i dag. Men landet trenger mennesker som ser lenger enn dette. Av denne enkle grunn så kan diaspora afrikanere ha en enorm betydning for gjenoppbygning av våre skjøre demokratier i Afrika. Folk flest ønsker å bo i sitt hjemland nær familie, venner og

#4 2008

HVORFOR LESER IKKE AFRIKANERE Et spydig ordtak sier “...if you want to hide something from Black people, put it in a book...” Men er det sant at afrikanere Ikke leser? Kush Magazine inviterte Sam Chimaobi Ahamba til å filosofere litt over dette. Sam Chimaobi Ahamba

kush magazine


BØKER ER EN GAMMEL TRADISJON I AFRIKA Denne bygningen står idag ved ruinene etter det gamle Timbouktou biblioteket i Mali som hadde sin storhetstid mellom det 16. og 18. århundre. Tusener av bøker om vitenskap, kunst og filosofi ble oppholdt her. [Photo: Coumba Mané]

I NORGE, og for så vidt i store deler av verden, er det så å si et allment akseptert faktum at afrikanere ikke leser, og ikke skriver heller. Tar man en titt i Norske medier og biblioteker kunne man nesten trodd det var sant. Men vi afrikanere har skrevet lenge. Flere studier innenfor sosialantropologi og egyptologi forteller oss at Afrika hadde skriftspråk så tidlig som 3100 lenge før resten av verden,1 og i dag vet vi at Afrika på et tidspunkt hadde flere skriftspråk enn Europa og at et av verdens største bibliotek lå i Tumbuctu2. Det er først i nyere tid at vi har oppdaget at altfor mye vitenskap om Afrika faktisk ikke er vitenskap, kun dårlige holdninger fremstilt som fakta. Myter om analfabeter og primitive afrikanere har blitt påvist som usaklige og uten vitenskapelig grunnlag. Vitenskap, forskning og medieinstitusjoner med fokus på Afrika som lenge har vært overrepresentert av hvite aktører, har lenge vært et talerør for partiske og rasistiske holdninger. Dagens situasjon kan sies å være omtrent likedan. PÅ VERDENSSKALA er de største medieinstitusjonene eid av hvite europeere. Man kan derfor trygt anta at hvite medieinstitusjoner, på lik linje med eksempelvis Afrikanske medieinstitusjoner, vil skrive om interesser som er særegne for sin målgruppe.

sam chimaobi ahamba Sam Chimaobi Ahamba har bakgrunn fra Nigeria og Norge. Han jobber idag som daglig leder for Afrikan Youth In Norway (AYIN), et ressurssenter som ble startet i 1995. Gjennom sitt arbeid fokuserer han på temaer som rasisme, kultur og afrikanske ungdommers fremtid i Norge. A MIND IS A TERRIBLE THING TO WASTE! Rapperen KRS-One er en pådriver for å få unge mennesker til å lese mer bøker.

I Norge får dette utslag i at mange Afrikanere mister interessen i å lese aviser, bøker og annen litteratur. De sakene som kommer fram på radio og i avisene om afrikanere er som regel negative, og er også skrevet av andre enn afrikanere. De afrikanere i Norge som skriver og ønsker å bidra til samfunnsdebatten får ikke talerør for det. Det er flere gode forfattere og skribenter i Norge, men fåtallet av dem ønsker å skrive da dette ofte innebærer at de må skrive på de hvite mediers premisser. Dette betyr at de ikke får uttrykke meninger som er helt i tråd med deres egne, og de holder seg derfor unna.

mer og bedre. Men mye av feilen ligger også hos oss som innvandrere. Førstegenerasjons innvandrerne i Norge har vært utrolig flinke på å vektlegge utdanning som nøkkelen til integrering og likestilling, men samfunnsengasjement har ikke fått like stor betydning. Dette kommer ofte av at mange fra foreldregenerasjonen som kommer fra andre verdensdeler er opptatt av politikk hjemme i sitt eget hjemland (som ofte er årsaken til at de er her i Norge). Ungdommene som er født her blir ikke alltid skolert og holdt oppdatert av foreldrene sine på politikk i Norge eller i hjemlandet.

Det er også få afrikanske forfattere som anmeldes i Norge, og et enda mindre fåtall som oversettes og publiseres her. Det er flere gode skribenter i Norge, men de er dessverre ikke av stor interesse for forlagene hvis de ikke skriver om omskjæring eller andre kulturelle avvik fra kontinentet.3. Hadde forlagene tatt afrikansk litteratur alvorlig ville nok flere afrikanske skribenter nå norske bokforhandlere.

Vi ser derimot et skifte i trenden for tiden hvor unge innvandrere - ikke bare afrikanere, oftere tyr til pennen som verktøy for frigjøring. Unge menn og kvinner fra miljøene våre har sett verdien i å skrive, og bruker mediekanalene for å forandre negative holdninger for alt det er verdt. Men det er fortsatt ikke nok. AFRIKANERE ER MINST positivt synlige i de fleste sammenhenger, og media er ikke et unntak, snarere tvert imot. Det er på høy tid at vi afrikanere lærer de unge om viktigheten av å være velartikulerte og reflekterte. Selv om det også har sin plass i samfunnsdebatten, trenger vi ikke flere Kadra’er, vi trenger skribenter som oppmuntrer til intellektuell debatt, nyansert diskusjon og tar opp aktuelle problemstillinger for afrikanere som omhandler mer enn tvangsekteskap, tradisjonell dans og kriminalitet. Spørsmålet er da om Norsk media ønsker å gi slike skribenter og bidragsytere plass i media... Av erfaring vet vi at det gjør de ikke – enda. Derfor bør vi starte egen avis hvor vi kan diskutere temaer og problemstillinger som er viktige for OSS.


AFRIKANSKE UNGDOMMER BLIR heller ikke oppmuntret nok i Norske skoler til å skrive. Tidligere ble de også plassert i NOA (Norsk som Andrespråk), noe som hemmet norskutviklingen til mange ungdom med afrikansk bakgrunn. Det er svært få instanser i Norge som ønsker å være pådrivere for at afrikanske ungdommer skal skrive

Legger man disse faktorene sammen med populærmedias fremstilling av unge afrikanske kvinner og menn (se: 50 cent, Jay – Z, Beyonce og Rihanna) så er det ikke noen overraskelse at fåtallet av de voksne og unge i det afrikanske miljøet skriver. Det er rett og slett uinteressant å ta del i et slikt fora.

#4 2008

AFRIKANSK VS. SOMALISK liban alas Liban Alas født 1973. Sosialkonsulent, ved sosialtjenesten Bydel Sagene og utdannet barnevernspedagog på Høgskolen i Oslo.


Etter en samtale med en bekjent om hvorfor man ikke ser mange somaliere på afrikanske forsamlinger og spesielt i forbindelse med Afrikan History Week som for fjerde gang arrangeres i Oslo, ble jeg spurt om jeg kunne skrive om grunnen til dette.

kush magazine

Afrikan History Week er en festival som i utgangspunktet gjenspeiler mangfoldet av folk av afrikansk herkomst, presentert innenfor alle kulturområder som finnes. Det er viktig å ta med at i dagens Norge er somaliere den største andelen av folk av afrikansk herkomst med sine nærmere 20.000 innbyggere (SSB). Med afrikansk herkomst mener jeg folk som enten selv er fra kontinentet eller har en eller begge foreldre fra kontinentet, eller har foreldre med afrikansk opprinnelse, uansett om de er Afro- amerikanere, karibiske, europeiske eller fra andre steder.

Her velger jeg å skrive rundt de for- og i mot argumentene som kom ut av samtalen med denne bekjente og senere samtaler med andre somaliske ”venner” under kaféprat. Jeg spurte om de ser seg selv som somaliere eller afrikanere. MEG VS. ANDRE: Først ønsker jeg å opplyse om jeg ser meg selv som afrikaner , somalier eller begge deler. Dette tolker jeg som det samme som det å være menneske og etter det være mann eller kvinne. Kanskje er det noe med min egen interesse å gjøre men jeg ser meg først og fremst som afrikaner siden som somalier, mann, bror, onkel osv. KULTUR VS. KONTINENT: Hvis du ser hvor Somalia befinner seg på verdenskartet ser du at det ligger i Øst Afrika og grenser

En av mine bekjente på kafeen, som jeg her kaller ”Mohammed” (et navn som mange somaliere bruker på grunn av religiøse årsaker), har fortalt at han heter Mohammed Ali Abdi og minst 20 andre navn fra sine forfedre (stammenavn). Han argumenterte for at nesten alle disse navnene har arabisk opphav og at han dermed føler at han har mer arabisk tilhørighet enn afrikansk. Han tok for eksempel for seg andre nordafrikanske land som han betegner som mer arabiske land fremfor afrikanske. En annen venn på kafeen, som heter Warsame, sier at han som barn ble fortalt at slekta hans stammer fra Yemen og at han med dette har mer tilhørighet til Yemen og andre arabiske land enn for eksempel Kenya eller Kongo i Afrika. Han sier videre at det ikke er alle somaliere som har arabisk bakgrunn og at dette er en av årsakene til at Somaliere er i borgerkrig med hverandre. JEG BLE MINNET på en bok jeg tidligere har lest om konflikten i Rwanda med fortellinger og historiene om Tutsiene vs. Hutuene som handlet om at Tutsiene kom fra Etiopia og at Hutuene følte seg mer Rwandere enn Tutsiene. Jeg ønsker ikke å gå dypere med den historien som jeg mener er en av Afrikas og menneskehetens triste sider. Men tilbake til samtalen med vennene på kafeen og situasjonene som oppstår i møte mellom en person fra Somalia og en person for eksempel, fra Kenya. Mohammed sier at han ikke er sikker på om personen fra Kenya ser han som afrikaner eller bare som somalier. Jeg spør Mohammed om hva han tror kan være årsaken til dette. Han sier at det kanskje er på grunn av at somaliere er lysere i huden enn kenyanere og at somaliere er muslimer. Jeg spør igjen om hva som er

sammenhengen mellom litt lysere hud eller tro og personens identitet. Jeg minner ham på områder i Somalia som for eksempel langs kysten i øst (Bari) hvor folk er mørkere enn folk nord i Somalia (Waqooyi), på grunn av miljø og klima, men at begge folk hevder å være av arabisk avstamning istedenfor afrikansk. For å gjøre en lang samtale mellom vennene på kaféen kort, synes jeg at somaliere bør slutte å leke gjemsel og heller begynne å se seg som afrikanere fordi det er det de er. Det å være usikker på hvordan andre afrikanere ser deg, bør du ikke tenke på, men at du som somalier bør konsentrere deg om hvordan du vil at andre skal se deg, nemlig som en afrikaner, så somalier, fordi Somalia ligger på hjertet til Afrika og ikke Asia eller Arabia. Trenger du hjelp til det bør du ta deg en titt på verdenskartet.

DET ER GREIT at du er muslim og afrikaner, men da blir du muslimafrikaner. Mange i Norge er kristne men de er ikke israelere. De er kristeneeuropeere/norske. Man kan si at stamfaren din kom fra Yemen for mer enn 1000 år siden, men å glemme alle de som levde i Afrika etter denne såkalte stamfaren, som jeg personlig mener ikke fantet engang synes jeg er for naivt. Med, per dags dato, 20.000 somaliere i Norge og mange som kan komme etter, regnes det med at somaliere kommer til å bli den største innvandrergruppen i Norge i årene som kommer. Norge er et lite land og med den store andelen somaliere er de allerede kanskje mer synlige enn andre grupper. Som sosialarbeider i hovedstaden forstår jeg at det er mange utfordringer som oppstår når en stor gruppe på så kort tid etablerer seg i et nytt land. Somaliere trenger andre måter å etablere seg på enn de måtene de kjenner fra sitt hjemland og livserfaring. Det er viktig å orientere seg på nytt og å skaffe seg ny kompetanse som er viktig for å kunne overleve når det oppstår nye situasjoner som nettopp det somalierne befinner seg i, i dag. Det er et paradoks at det sies i media og i samfunnsdebatter at somaliere ikke har klart å tilpasse seg i Norge når somaliere som kjent har en nomadekultur. Nomadene er etter min forståelse folk som er tilpasningsdyktige som er flinke til å tilpasse seg et hvert område de flytter til, og på bakgrunn av nettopp denne kompetansen burde somaliere anvendt til sin fordel. JEG SYNES IKKE det er hyggelig med konflikten i Somalia som er årsaken til den somaliske diasporaen i Norge og andre land. Men det jeg synes er spesielt hyggelig er kontakten og kunnskapen om andre mennesker og kulturer jeg har fått i Norge utenom den somaliske. Jeg begynte å se meg som afrikaner når jeg forstå at det er akkurat det jeg er ”Afrikaner” med K


til Etiopia i vest og nordvest, til Kenya i sør og til Djibouti i nord. Somalia har hatt lang kontakt med Asia og spesielt landene i Midtøsten der Islam, som er Somalias hovedreligion kommet fra. Men etter min mening gjør dette ikke somaliere mer arabere enn afrikanere.

#4 2008

30. januar 2007 kunne NRK melde at “norske fotballagenter nedlesses av e-poster fra afrikanske og søramerikanske spillere som vil komme til Norge”. Henvendelsene kommer fra gutter som ofte ikke er gode nok, mener agentene NRK snakket med. Det kan også være snakk om menneskehandel.


kush magazine

NORWAY CUP 2007 [Photo: Fredrik makosir]

ali hagi Ali Hagi, Frilansjournalist og har erfaring fra studentavisen Universitas. Han har Bachelor i statsvitenskap.

Det er betimelig bekymring. Det er samtidig grunn til å tro at prosessen er frigjørende og ikke minst utviklende for spillerne og deres familier. Her går utnyttelse og utvikling nesten hånd i hånd.


SITUASJONEN I NORGE: Unge talenter hentes til Norge. Det er realiteten. Klubbene investerer store summer og et stort apparat for å følge opp spillerne. De får utdannelse og fotballutvikling på toppnivå. Da NRK programmet I kveld, inviterte den unge Lynspilleren Odion Ighalo fra Nigeria 28.januar i år, sa han følgende: ”Det er mange foreldre i Nigeria som drømmer om at barna deres skal bli fotballspillere i Europa, og på den måten finne et bedre liv”. Han meddelte via skjermen at han verken føler seg utnyttet eller misbrukt på noe som helst måte. Halden Arbeiderbladet leverte også en interessant sak 1.februar 2008 der de fortalte om gutter som trener med lokale lag i håp om

å få profesjonelle kontrakter med norske toppklubber. Saken er ekstra tankevekkende fordi spillerne hentes av et firma som spesialiserer seg på kompetanse og formidling av afrikanske fotballspillere. Daglig leder i firmaet Sport Consultant AS er Placide Gnaly. Han har bodd i Halden i 20år. Ifølge Halden arbeiderblad sier han at: ”Norske klubber skal få gode fotballspillere fra oss, men også spillere som er villige til å tilpasse seg norsk spillestil, norsk kultur og ikke minst lære seg språket”. Disse to sakene viser at talentene er villige til å gjøre hva som helst for å oppnå en fotballdrøm. Dernest er det helt klart at overgang fra fattige kår bidrar til at de kan sende penger tilbake og forsørge familier. Det er kjent gjerning at diasporaen sender mye penger tilbake til hjemmelandet. Dette er frigjørende på mange måter. Samtidig kan byrden være stor på de unge gutter som ikke lykkes i sin fotballdrøm. Det er avgjørende at alle aktører som er involvert i denne prosessen er seg bevisst hvilke store menneskelige påkjenninger de unge guttene gjennomgår. KONKLUSJON: Uansett er det kanskje mulig å snakke om utnyttelse av spillere som da Dagen næringsliv meldte at Lyn-eier Atle Brynestad har tjent over 100 millioner på de tre unge, afrikanske fotballspillere: John Obi Mikel, Chinedu «Edu» Ogbuke og Ezekiel Bala. La oss ikke få flere Mikel-saker uansett hva som var den egentlig sannhet i saken. Det er betimelig å finne en global løsning der det Afrikanske fotballforbundet i samarbeid Europeiske kolleger og ikke minst FIFA finner en gjensidig og fungerende mekanismer som fanger opp der det finnes utnyttelse. Samtidig vet vi at selv om lovverket eksisterer finner interesserte aktører smutthull i systemet. Og det kan hende at det er faktisk pengene som rår uansett. 65

DETTE ER ET KOMPLISERT felt hvor grensene mellom utnyttelse av spillere på den ene siden og berikelse for de samme spillere er vanskelig å skille mellom. Så hva skal vi tro? Uttalelser fra enkelte spillere tyder på at dette er hva de vil. På den andre siden viste John Obi Mikel- saken at ikke alt er stuerent i fotballverden. Mikel kom til Lyn/NTG og opplevde senere at noen aktører forfalsket kontrakter for å tjene store summer på hans fotballtalent. Nå spiller Mikel i Chelsea og er en av de store talentene i Europa.

#4 2008

et gullegg i munnen

ezinne okparaebo

lamisi gurah

kush magazine


Det er mye fokus på De Olympiske Leker som går av stabelen i Beijing, Kina august 2008. Mediaomtalen om Kina har både vært positiv og negativ og har spesielt i år minnet oss på hvor mye politikk som ligger bak et slikt arrangement som tilsynelatende skal representere et sportslig kameratskap i rettferdighetens ånd og deltakelse på de samme premissene. Mens mange av verdens Tibet-sympatisørene verdenover er opptatt av å slakte Kina for sine menneskerettighetsbrudd, så ligger friidrettsutøverne i hardtrening i et forsøk på å oppfylle en av de sine store drømmer. Kush Magazin har truffet Ezinne Okparaebo som er en norsk friidrettsutøver med bakgrunn fra Nigeria. Hun er en av Norges raskeste sprintere. Hun slo gjennom i norgestoppen i 2005, og representerer IL i BUL.

Ezinne har 4 andre søsken, to eldre og to yngre. ”Vi har nok litt forskjellige opplevelser

av det å komme til et nytt land. Jeg kom som 9-åring, mens et søsken er født her og en kom som 4-åring. Jeg har nok mer liknende opplevelser med de eldre enn de yngre søsknene mine. Mine foreldre synes det var veldig stor forskjell på Norge og Nigeria. Det er klart de ser det med andre briller når de har hatt hele sin oppvekst der og kommer som voksne foreldre til et annet land. Som barn kommer man mye lettere inn i systemet, man blir fort venner med alle rundt seg, spesielt siden man går på skole og man er omringet av barn som har en mye lavere terskel for å ta kontakt og bli kjent”. På spørsmålet om hun noen gang kommer til å reise tilbake, smiler hun litt lurt og svarer ”for øyeblikket så har jeg planlagt å være her. Dette er mitt hjemland, det er dette systemet jeg kjenner og det er her jeg bygger min karriere. Mine foreldre har muligens en drøm å reise tilbake for godt. Vi reiser til Nigeria annet hvert år, og heldigvis har jeg veldig god kontakt med familien i Nigeria, det er jeg veldig glad for.” ”Jeg hadde mange tanker og drømmer om hva jeg ønsket å bli som voksen. En ting er sikkert. jeg drømte i hvertfall aldri om å bli en idrettsutøver” sier hun og ler. ”Jeg drømte om å bli advokat eller


EZINNE ER FØDT 3. MARS 1988 og kom til Norge som 9-åring i desember 1997 med hele familien. Et av hennes første minner var at det var veldig kaldt, men det var gøy å se snø for første gang. Hun gikk på norskkurs i et halvt år og så gikk hun over i den alminnelige grunnskolen. ”Jeg synes det var viktig å komme inn i systemet så fort som mulig både for å lære språket og for å få en mer normal hverdag” sier Ezinne. ”Selv om skolesystemet var veldig forskjellig fra Nigeria så klarte jeg å tilpasse meg ganske lett. I Norge er det mye mindre disiplin og mye mer frihet. Er man ikke interessert i å lære så kan det virke som læreren bare ignorerer deg og så går videre. I Nigeria er det helt motsatt på tross av ulik infrastruktur og ressurser”.

#4 2008


tro på deg selv ,tro at du vil klare det. utøvende kunstner, men jeg tror når man blir eldre så blir man mer styrt av skjebnen i forhold til hvilken retning man vil ta her i livet. Jeg interesserte meg for idrett ganske sent. Men allerede på barneskolen så var jeg veldig rask, og spesielt guttene ble litt sure når jeg slo de, og de ønsket hele tiden å utfordre meg til å løpe om kapp. Det var faktisk en gymlærer som oppfordret meg til å satse på løping, men jeg ventet allikevel ganske lenge med å satse, og tok det ikke særlig seriøst da. Jeg var 14 år da jeg begynte”.

kush magazine

En av de stereotype verdiene afrikanere blir tillagt er gjerne at man kan danse, synge og er flinke i idrett, skapte miljøet rundt slike forventninger til deg? Jeg husker at mange mente at jeg kunne danse fordi jeg var afrikaner eller det var derfor jeg kunne løpe fort. Jeg tenkte aldri noe særlig over det. Man møter litt fordommer her og der og spesielt når man er yngre og er på ’amatørstadiet’, men på et profesjonelt nivå så er man såpass fokusert på det man gjør at det ikke er rom for det”. Hadde du noen forbilder da du vokste opp? Og hva med rollemodeller nå? Moren min er veldig sterk, og hun ser jeg opp til. Selv om Nigeria har et veldig sterkt kvinnelandslag så har jeg merkelig nok ingen rollemodeller

innen løping. Men jeg må jo si at Marlene Ottey og Marion Jones var jo sterke løpere med sterk karisma som jeg har likt godt og sett opp til. Hva synes foreldrene dine om ditt karriere valg? Faren min var mer interessert i friidrett enn meg faktisk. Foreldrene mine støtter meg 100 % i dette og det er jeg glad for. Spesielt mange afrikanske foreldre støtter ikke sine barn i å ta en sportslig eller kunstnerisk karriere, men er mer opptatt av en akademisk retning. Foreldrene mine pushet meg, men aldri for mye, til syvende og sist så skulle det være opp til meg hvor langt jeg ville ta dette. En periode mistet jeg litt interessen for løping og valgte å slutte. Det synes de var dumt, men jeg begynte igjen av egen fri vilje, og det synes jeg er det beste. Når det virkelig kommer innenifra så er det mye mer selvdrevet og man kan presse seg mye

Hvilke planer har du for OL 2008? ”Kvalifiseringsfristen for OL er 23. juni. På 100 meter så ligger kravet på 11.32. Mitt største mål i år er å klare OL-kravet. Min personlige beste er på 11.45, så det er fortsatt et stykke igjen. Men jeg er fast bestemt på å klare det!”. Det er en del afrikanske menn, men få kvinner innen friidrett i Norge. Hva synes du om det? Det stemmer at det er få, men jeg tenker ikke noe særlig over det. Dette er en idrett som krever 100 % fokus og man kan ikke bli opphengt i hva som er ens hindringer eller barrierer. Omgivelsene er bare der på en måte, du kan bruke de til din fordel eller ikke. Friidrett er en veldig hard idrett man trener under ganske tøffe forhold som for eksempel ute i kulda på vinteren. Hvis man ikke har bein i nesa faller man fra. Jeg har hatt vinner instinktet i meg hele livet, så jeg har ikke latt meg stoppe av noe. Visste du at en del av den kinesiske urbefolkningen kommer fra Afrika? Oj, nei det visste jeg ikke. Faktisk når jeg tenker over det så tror jeg at jeg har hørt litt om det før, ikke i kina, men i andre asiatiske land for eksempel Filippinene. Hvilke råd vil du gi til unge afrikanske jenter som vokser opp i Norge i dag? Gå for drømmen din, følg hjertet! Selv om kanskje de eldre, mener det er feil så er det alltid viktig å gjøre det man selv vil i forhold til hva de vil. Men man må jo tenke fornuftig også. Alltid gjør et forsøk! Selv om det er få eller du gjør et sært valg så er det faktisk det du har lyst til… tro på deg selv, tro at du vil klare det.

meritter 2007 Under et innendørsstevne i Florø i februar slo hun en 11 år gammel 60-meterrekord med et løp på 7,36. Mindre enn en time senere satte hun ny rekord også på 100 meter, med 11,78. I et stevne i Florø 3. juni 2007 slo hun selveste Merlene Ottey da hun løp inn på 11,43 på 100 meter. Ottey kom inn 4 tideler senere. Okparaebo var bare 2 hundredeler unna å slå Ingvild Larsens gamle norgesrekord. Tiden ble ikke godkjent på grunn av for sterk medvind. 20. juli - Under junior-EM i friidrett i Hengelo i Nederland løp hun inn til ny norsk juniorrekord på 11,45 på 100 meter og vant EM-gull. 2006 Under NM 2006 forsvarte hun gullet fra 2005, og satte samtidig ny personlig rekord med 11,70 i 1,5 sekundmeters motvind. 2005 5. juli 2005 kom hun på tredje plass på 100 m under ungdoms-OL i Lignano i Italia. 19. august samme år vant hun gull i Norgesmesterskapet i friidrett med tiden 11,71.

lamisi gurah Lamisi er tdannet ved Høgskolen i Oslo, Dataingeniør. Hun har en å rsenhet i psykologi. Hun er daglig leder for sosial innovasjonsbedriften IROKO AS og redaktør for nettmagasinet


mer enn hvis man skal oppfylle alle andres drømmer. Selv om man faktisk har et talent så betyr det ikke nødvendigvis at det er det man må satse på og at det er en garanti for at man vil lykkes.

#4 2008

afrika er ikke noe raritetskabinett Afrika-kjennereetterlyser kontinuitet og tydeligere signal om prioriteringen av Afrika ved Universitetet i Oslo, men rektor Geir Ellingsrud kan foreløpig ikke love noe. ALI HAGI

FAGLIGE PRIORITERINGER: - Det er trist og overraskende at landets største utdannings- og forskningsenhet ikke har en overordnet eller sentral satsing på Afrika, sier Kjetil Tronvoll.

I tillegg skal professor Ingse Skattum ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk pensjoneres om få år.

Han er førsteamanuensis ved Norsk senter for menneskerettigheter, og har sammen med en rekke Afrika-eksperter tatt initiativ til å opprette et Afrika-senter ved Universitetet i Oslo (UiO).

HF har, med spesielle forbehold, ført opp en professor II-stilling i afrikansk historie på listen for fremtidige prioriteringer. Simensen mener dette kan sammenlignes med en høyere form for timelærer.

Universitas har tidligere skrevet om uenighet om Afrika-prioriteringen ved Det humanistiske fakultet (HF). Siden har vi snakket med en rekke Afrika-kjennere som er bekymret for en minimalisering av Afrikastudier. De etterspør nå økt satsing ved de høyere læreinstitusjonene.


- Vi går glipp av en viktig faglig horisont hvis vi ikke satser mer systematisk på Afrika-studier ved UiO, sier Jarle Simensen, professor emeritus i historie med kompetanseområdene afrikansk historie, internasjonal historie og metode og teori. Han har gått av med pensjon, men hjelper fortsatt til ved Institutt for arkeologi, konservering og historie. - Det er veldig viktig for meg å få normalisert forholdet til Afrika, afrikanere og Afrika-studier. Vi må komme bort fra de anstrengte holdningene, både de alltid skyldbefengte, alltid unnskyldende og de hyperkritiske og rasistiske, appellerer Simensen. - Det er tale om en afrikansk variant av universelle temaer. Afrika er ikke noe raritetskabinett, sier han.

kush magazine

KAN IKKE SKRU AV OG PÅ Simensen påpeker at han ikke ønsker å drive korridorpolitikk, men advarer likevel mot konsekvensene av manglende Afrika-fokus. - Fagfelt er ikke noe du skrur av og på. På mitt institutt har jeg gått av, og snart skal den andre professoren med Afrika-kompetanse gå av med pensjon, sier han.

- Fagbygging er noe som krever kontinuitet og langsiktighet, sier han, og påpeker tendensen til at det alltid skal forskes på hva Afrika mangler, istedenfor å se på hva Afrika er. Også Tronvoll synes det er bemerkelsesverdig hvis landets største forskningsmiljø ikke har én fast stilling som er øremerket Afrika. - Afrika blir i utgangspunktet forstått som noe marginalisert, derfor er det ikke så interessant i forskningsøyemed, sier han, og påpeker at det finnes andre perspektiver hvis akademikere graver dypere. ETTERLYSER INTERESSE Tronvoll mener UiO-ledelsen bør komme med tydeligere signal om Afrika-satsingen. Om den skal organiseres som et eget senter eller på en annen måte, er en ting som kan diskuteres senere, mener han. - Vi må huske på at Afrika i denne forbindelsen ikke er en enhet som kan

dekkes av et par personer, sier han. Tronvoll mener UiO har et godt utgangspunkt for å igangsette en bred faglig innsats på Afrikaforskning, men at ledelsen må uttrykke prinsipiell interesse og vise at dette er viktig for universitetet. Han er heller ikke fornøyd med måten fakultetene har håndtert Afrika-fagene i deres prioriteringsplaner. - Det er mer eller mindre umulig for Afrika som forskningsfelt å komme opp og bli prioritert i den faglige prioriteringsprosess som nå foregår. Den prosessen tilrettelegger tilsynelatende for at fakultetene har gitt prioritet til de felt der de selv er gode, uten å se på hva UiO som helhet er gode på. Dette er eksemplifisert med Afrika som forskningsområde, hvor man har forskere på alle fakultet, rundt 120 forskere individuelt, men ingen institusjonelle rammer som ser helheten. Det samme ser man på andre tilsvarende fragmenterte felt, sier Tronvoll.

SELVINNSIKT Økt Afrikakompetanse kan redusere faren for feil selvbilde og selvgodhet, mener Jarle Simensen. Her avbildet fra utstillingen Kongospor, Norden i kongo - Kongo i Norden ved Kulturhistorisk museum [Photo: Brian Olguin}

MILJØENE BESTEMMER - Vi har vært veldig obs på tverrfakultære fagfelt, parerer rektor ved UiO, Geir Ellingsrud. Han forteller at Prosessen faglige prioriteringer opererer langs to linjer. - Vi har grupper som prøver å se på mekanismer på hvordan man skal stimulere tverrfakultær virksomhet, og som også vil se på eventuelle hindre for det. I tillegg har vi en annen gruppe som vil se på hva som kan gjøres for å styrke innsatsen innad ved fakultetene, men til syvende og sist vil mye også avhenge av hva fakultetene selv vil, sier han.

om å veie ting mot hverandre, sier han, og legger til at UiO har Afrikarelaterte satsinger. - Nå har vi for eksempel nettopp avviklet Oslo Celebrations, som var en feiring av et ti år langt samarbeid med Sør-Afrika. - Universitetene står fritt Den nye ministeren for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, sier til Universitas at universitetene står fritt til å gjøre sine egne prioriteringer, men hun stiller seg positiv til en økt satsning på Afrika. - Personlig synes jeg en satsning på Afrika-studier høres ut som en spennende utfordring. Det er viktig med både tverrfaglig og utadrettet forskning. Afrika er et godt eksempel på dette, forteller Aasland.

Ellingsrud ønsker foreløpig ikke å love noe når det gjelder Afrika-forskning. ali hagi Ali Hagi, Frilansjournalist og har erfaring fra studentavisen Universitas. Han har Bachelor i statsvitenskap.


- Vi holder på med prosessen for faglige prioriteringer nå, og denne typen spørsmål blir behandlet der. Det er hele tiden snakk

#4 2008

we are shaped by what contains us as we shape what we contain SĂŠkou TourĂŠ {1922-1984 president of Guinea 1958-1984}

kush magazine



[Photo: Brother Buntu]


SMS ABO AHW til 1960, registrer deg på eller fyll ut og send slippen under. 08 AHW

Navn: Adresse: Oppg./Etg.: Sted: Telefon:

Postnr.: Mobil:



Jeg aksepterer at Klassekampen kontakter meg via SMS eller e-post. Tilbudet om gratis prøveabonnement gjelder kun for deg som ikke har hatt dette i løpet av de siste 12 månedene, og kun i Norge.

Klassekampen Svarsending 0370 0090 Oslo

#4 2008

past, present and future


kush magazine



Utgivelsen inneholder artikler, intervjuer, portretter og fotoreportasjer tilknyttet undertittelen "Rettferdighet, Respekt og Representasjon...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you