__MAIN_TEXT__

Page 1

Advent nytt

Nr 7/8 2017

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen. TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Årsmøtet i ØND:

Ti unge ble døpt Susanne Jensen er en av de ti ungdommene som ble døpt under årsmøtet i Østnorsk distrikt. Alle er elever ved TVS og dåpen viser hvor viktig skolen er for våre unge. Side 14

1


Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Reidar J. Kvinge. reidar.kvinge@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5357 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Sekretær: Reidar Larsen Tlf: 62 12 26 66 / Mob: 943 32 898 reidar.larsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS Trykksak

37

9

24

1

«Vær oss nådig, Herre, til deg setter vi vårt håp! Vær vår styrke morgen etter morgen.» Jes 33,2

INNHOLD

3 Religion og lovgivning 4 Aktivitetskalender 5 Samfunnsansvar 6 Nyheter 8 En reformator står fram 10 Bestemors tanker foran peisen 12 ADRA 14 Gode grunner til å være adventister

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@ listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Barna i koret ved Tyrifjord barne- og ung­ domsskole, sjarmerte hele forsamlingen på årsmøtet i ØND. 15 TVS-kontakten 19 Fra lys til lys – adventisttro i utvikling 20 Landsinnsamling TVS 22 Fredheim – helse for hele mennesket

Erica Ceder kom til Fredheim og fant nøkkelen til hvordan hun kunne holde sykdommen i sjakk.

Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

23 Jesus og geirfuglen

Adventnytt og Tidens Tale på nett

24 Det falske Guds rike

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner». Forside: Tor Tjeransen/ADAMS

27 Vi gratulerer 28 Vi minnes 31 Barnesiden 32 Reidars radar takker for seg


LEDER

Religion og lovgivning Av Tor Tjeransen Jeg har brutt norsk lov. Det må jeg bekjenne, men jeg føler ingen stor skyld, og regner ikke med å få noen straff. Lovbruddet skjedde da jeg klippet plenen min med en motorisert gressklipper andre pinsedag. Jeg tviler på at naboene bekymrer seg for mitt lovbrudd. Det var faktisk naboens klipper jeg fikk låne, fordi min egen hadde bestemt seg for å ta kvelden. Den bestemmelsen jeg har forbrutt meg mot, finnes i Lov om helligdager og helligdagsfred. Loven er vedtatt for «å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet». Loven gir særskilt vern til samtlige søndager i året samt åtte andre røde dager som ikke nødvendigvis faller på søndager. På disse dagene «skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm» (§ 3). Denne bestemmelsen har jeg altså forbrutt meg mot. Ikke fordi jeg ønsker å gjennomføre noen aksjon, tvert imot søker jeg å etterleve denne loven. Men det er noen prinsipielle sider ved denne loven, som vi bør tenke over. Syvendedags-adventister har helt siden menigheten ble stiftet, vært forkjempere for et tydelig skille mellom religionene og staten. Dette ideologiske ståstedet er kanskje tydeligst blant adventister i USA. Det kommer av at mange av Adventistkirkens grunnleggere kom fra familier som hadde reist til USA for å slippe unna det de opplevde som maktovergrep fra kirkelige myndigheter med betydelig politisk makt i Europa. Syvendedags Adventistkirken mener på prinsipielt grunnlag at enhver lovgivning som begrunnes ut fra religiøse skrifter, bør unngås. Det er fordi slik lovgivning lett blir diskriminerende for det mindretallet som ikke bekjenner seg til majoritetens religion. Syvendedags Adventistkirken har en lang og solid tradisjon for å stå opp for religionsfrihetens prinsipper. Uansett hvilken religion man tilhører, vil vi forsvare trosfriheten. Vi arbeider for at alle mennesker skal nyte den samme trosfrihet som vi ønsker for oss selv. I 1893 ble International Religious Liberty Association (IRLA) stiftet av syvendedags-adventister. I dag har organisasjonen medlemmer fra mange forskjellige kirkesamfunn og religioner. På tvers av religiøse skillelinjer arbeider organisasjonen for å «forsvare, promotere og beskytte religiøs frihet for alle folk alle steder». Bestemmelsene i Lov om helligdager og helligdagsfred om hva som er tillatt og ikke tillatt på Norges helligdager, representerer tankegods fra en annen tid. Da Norge fikk sin grunnlov i 1814, sikret den Norge som en liberal rettsstat. Men prinsippene for den liberale rettsstaten fikk ikke gjennomslag på det religiøse området. Paragraf to i Grunnloven fra 1814 definerte statens verdi­ grunnlag slik: «Den evangelisk-lutterske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra

Tvang og religion er to størrelser som ikke hører sammen.

Adgang til Riget.» Heldigvis har Stortinget gjort lovendringer som tydeligere har markert det nødvendige skillet mellom staten og religionen. Referansen til den evangelisk-lutterske religion ble fjernet fra Grunnloven i 2014, og gjennom en rekke vedtak har Den norske kirke blitt fristilt fra staten. Det er viktige og nødvendige grep for en stat som skal være livssynsnøytral. Tvang og religion er to størrelser som ikke hører sammen. I Lov om helligdager og helligdagsfred legger staten sin makt, med trussel om straff, bak bestemmelsen om at borgerne må oppføre seg på en bestemt måte på de spesifiserte helligdagene. Forkjempere for å bevare helligdagen i Lov om helligdager og helligdagsfred, argumenterer typisk ut fra et praktisk nyttehensyn, og ikke fra det prinsipielle. Det er betenkelig. En lov er ikke nødvendigvis god selv om flertallet som nyter godt av lovens bestemmelser, er begeistret. Det er bedre å tåle lyden av gressklipping når lovgivningen står på en prinsipielt solid grunn, enn å slippe gressklipperlyd fordi lovgivningen er på ville veier.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3


Aktivitetskalender Juli 2017 1.-3.

IMPACT Norge

4.-9.

Levende vann-leir

10.-15. Sommerstevnet

24.-30. Speiderleir

August 2017 1.-5.

European Youth Congress

14.

Kursdag for nye lærere

15.

Kursdag for nye assistenter

24.-30 JULI

18.-20. Åpningshelg, TVS 25.-27. Bønneseminar 26.-31. Kjernetid, Hjelpeaksjonen

September 2017 1.-30. Kjernetid, Hjelpeaksjonen 7.

1.-5. AUGUST

26.-31. AUGUST

Pastorsamling, VND

8.-10. Leder- og inspirasjonstreff NND 10.

Styremøte ØND

10.

Styremøte, NND

11.

Rektormøte

14.

Styremøte VND

14.

Pastorsamling ØND

Hvordan brukes kollekten:

15.-17. Tenåringstreff NND, «Relation» 17.

Styremøte DNU

22.-24. Ledertreff ØND 25.-29. Absolutt 9.

Menighetskalender

Luther 500 1. juli: Verdensmisjonen

Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden. Bildet er fra en dåpsgudstjeneste i Rwanda i mai 2016.

Juli 2017 1.

12. august: Unionens evangelismetiltak

Unionen lanserer regelmessig store evangeliske prosjekter kampanjer fordi vi er kalt til å drive misjon. De nasjonale evangelismetiltakene er viktige redskaper både for menighetene og enkeltpersoner.

Offer: Verdensmisjonen

August 12.

Offer: Unionens evangeliseringstiltak

26.

Hjelpeaksjonen begynner i Norge

September

4

16.

Offer: Verdensmisjonen (Nye prosjekter)

30.

Brevskolens dag

30.

Offer: Norsk Bibelinstitutt

16. september: Verdens­ misjonen. Nye prosjekter (Unusual Opportunities)

Går til å opprette nye evangeliske prosjekter på verdensbasis. Gavene overføres vår verdensorganisasjon som forvalter disse til misjonsprosjekter over hele kloden. Foto: Job Akoko/ADAMS.

30. september: Brevskolen, Norsk Bibelinstitutt (NBI)

Gavene går til NBIs landsomfattende evangeliske arbeid – både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften.

Foto: Britt Celine Oldebråten/ADAMS

18.-23. Seniorstevnet


GJESTELEDER

Samfunnsansvar Av Øyvind Gjengstø Da Gud skapte jorden, så han «på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag» (1 Mos 1,31). Blant alt han hadde skapt, var også mennesket, skapt i hans bilde. Menneskene fikk et stort ansvar lagt på skuldrene sine. De skulle forvalte alt det skapte. Mennesket skuslet imidlertid bort lederskapet over jorden til en som var Guds fiende. Dette førte til at Gud bestemte seg for å utrydde «alt som hadde livspust i nesen, alt levende på landjorden» (1 Mos 7,22). Bare åtte mennesker overlevde sammen med ett par av de urene dyrene og sju par av de rene. Det gikk likevel ikke lang tid før det var nesten like ille som før vannflommen. Ved byggingen av tårnet i Babel, viste menneskene at de ønsket å være uavhengige av Gud. De ville klare seg selv. Konsekvensen av dette er at vi ikke aksepterer Guds herredømme over jorden og det som er på den. Guds fiende bryr seg defini­ tivt ikke om å ta vare på det skapte, og han har ledet mennesker til i større og større grad å se på naturen og det skapte som deres eiendom. De bryr seg ikke om at de ikke kan ha et eierskap til livet, som er inngitt av Gud. «Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og de som bor der, er hans. For han har grunnlagt jorden på havet, grunnfestet den på strømmende vann» (Sal 24,1-2). Paulus siterer denne teksten i 1 Kor 10,26, så Gud har i tiden mellom skapelsen og Paulus ikke endret noe i sitt eierskap til det skapte. Vi er forvaltere og har ingen rettigheter ut over forvaltningen av det skapte. Det hører til en forvalters oppgave å øke den forvaltede formue. Det ser vi tydelig av Jesu lignelse om talentene i Matt 25 og pundene i Luk 19. Tanken om å forvalte naturressursene er ikke en ny tanke. Det kan være heftige diskusjoner om hva som er riktig forvaltning, og slik vil det

være så lenge vår verden består. Noen ønsker å forvalte det de har fått, til det beste for seg selv og samfunnet rundt seg, i harmoni med det som var Guds plan, mens andre utnytter ressursene langt ut over det forsvar­ lige for å oppnå personlig vinning. Personlig tror jeg at av de som forvalter etter Guds plan, finner vi minst to grupper. Det er de som har sett Guds plan og ønsker å følge den, og de som ser at dersom vi ikke handler på en annen måte, går verden på relativt kort tid til grunne og blir uegnet som bosted for mennesker. Hvilken type forvalter er jeg? Er jeg en av dem som tyner mest mulig ut av jorden for egen vinnings skyld? Er jeg en av dem som gjør mitt ytterste for at jorden skal forvaltes etter Guds plan, eller er jeg av den typen som ikke bryr seg noe om hva som skjer? Vi har fått et ansvar for alt Gud har skapt, enten det er mennesker, andre skapninger, planter eller kloden som helhet. Stadig kommer det nye advarsler fra mennesker og institusjoner om nye farer som dukker opp. Det kan være arter som dør ut på grunn av forurensning eller rovdrift, eller det kan være ressurser som er i ferd med å ta slutt. Skal en være ærlig, er den verden vi mennesker har forvaltet i noen få tusen år, knapt til å kjenne igjen i forhold til den verden Gud skapte, og etterpå kunne si «at det var svært godt». Nå kan det være lett å krisemaksimere situasjonen. Det skal en vokte seg for å gjøre. Det er farlig å rope ulv for ofte. Det er viktigere at vi som bekjenner oss til å være Jesu etterfølgere, gransker vår livsførsel og våre handlinger i dagliglivet, for å se hva vi kan gjøre for å forvalte Guds eiendom. Alt vi er og har, er gitt oss til låns, ikke til eiendom. Vi skylder ham som har gitt oss alt, å ta vare på det på best mulig måte. Gud sa: «Dere skal råde over fiskene i havet og

I sum kan vi utgjøre en forskjell.

over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden» (1 Mos 1,28). Som enkeltmennesker kan vi ikke redde verden, men det er viktig at vi gjør det lille vi kan i hverdagen. I sum kan det utgjøre en forskjell. Følger vi de råd og den veiledning som Gud gir oss gjennom Bibelen, kommer vi langt. Menneskenes store utfordring er at fordi vi har brutt med Guds råd og veiledning og prøver oss som forvaltere på egen hånd, har vi ikke oversikt over helheten i Guds skaperverk og forstår ikke hvordan alle ting griper inn i hverandre. Vi forrykker den fine balansen i naturen, og alt kommer i ulage. Bare Gud kan gjenopprette dette, for bare han har tilstrekkelig kunnskap til en slik oppgave. Det er ikke uten grunn at Bibelen forteller oss om Guds framtidsplaner. «Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes de første ting, ingen skal tenke på dem» (Jes 65,17). Alt skal bli bra til slutt. Det er løftet vi har fra Herren. Vi må riktignok vente litt til. Ventetiden må vi bruke til å fremme hans verk her på jorden, men også til å gjøre vår verden til et så godt sted som mulig for oss selv og alle andre. Forvalteroppgaven er gitt oss av Gud, og som Bibelen forteller oss, kommer det en dag da han vil gjøre opp regnskap med hver enkelt. «Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap for Gud» (Rom 14,12).

Øyvind Gjengstø er distriktsleder for Vestnorsk distrikt 5


NYHETER

Jubileum Nytt liv Av Melissa Hope Den 6. mai 2017 var Nytt Liv 20 år. Da ble det omgjort fra å være et ungdomskor til et menighetskor, med øvelser onsdager kl. 19. Men Nytt Liv startet opprinnelig på 70-tallet under ledelse av Arne Holm, og navnet var da AdventSingers. Det er uvisst hvor mange dirigenter det har vært fram til 1997, men Tone Landaas Kverndalen, Else Buttedal Haugen, Ina Sunde Hjelland og Sigrunn Sirevåg Eckhoff er navn som ble nevnt under festen. Selv om alle fra de ulike tidsepokene ble forsøkt invitert, var det best oppmøte fra dem som har vært med i koret en gang i løpet av de siste 20 årene. Uten noen medlemslister var det en ganske vanskelig oppgave å huske navn og finne dem igjen nå helt fra 1970. I siste periode var Melissa Hope 1996-1998, Dana M. Olsen 1998-2000, Nanna-Lise Havstein 2000-2005 og Melissa Hope 2005-2017 dirigenter, med Gøril Guleng som pianist 2000-2005 og Ina Sunde Hjelland i de tolv årene etter 2005.. Det ble en fantastisk feiring med en stor

Glade sangere: Stor stemning i Bergen da Nytt Liv feiret sitt jubileum 6. mai. Foto: Marvin Koschizke/ADAMS. konkurrent i Bergen, nemlig solen og over 20 grader, men de som var tilstede, fikk med seg en flott konsert. Undertegnede var veldig fornøyd med fremførelsene i løpet av dagen, både på festgudstjenesten og konserten. De tidligere medlemmene uttrykte at det var veldig gøy å synge igjen, og kanskje noen av dem ville begynne igjen

til høsten. Med et alderspekter fra 13 til 97 år vil jeg påstå at Nytt Liv gir nytt liv både til unge og eldre, og er den mest stabile smågruppen vi har i Bergen menighet. Jeg vil anbefale alle studenter å flytte til Bergen og bli med i koret, og alle andre som kommer til byen i forbindelse med arbeid, er hjertelig velkommen.

Giesebrecht til ungdomsavdelingen: Målet er å gjøre andre begeistret for Jesus

Harald Giesebrechts visjon er å gjøre mennesker begeistret for Jesus, og han personifiserer gjerne bibelske personer. Her er han i sving på speiderleiren i 2013. Foto: Silja Leknes/ ADAMS. Av Widar Ursett Da Giesebrechts ansettelse i Adventistkirkens ungdomsavdeling ble kunngjort i juni, skapte det entusiasme. Alt fra gratulasjoner til gledesutbrudd dukket opp på Facebook-siden. – Gratulerer og Gud velsigne deg! – Jeg tror du har meget at bidrage med i 6

arbejdet med og for kirkens unge. – Gratulerer til ungene, ungdommene og familiene som får deg med! Dette var noen av meldingene. Giesebrecht kommer fra stillingen som pastor for Cornelius og studieinspektør ved Norsk Bibelinstitutt (NBI), hvor han har brukt de siste 17 årene på å framheve Jesus og lede andre til ham. Han har en sjelden evne til å formidle Jesus og til å gjøre troen relevant og begripelig i 2017, og mange som har blitt berørt av hans dyptpløyende og personlige prekener, ser det positive i at han nå skal bruke denne energien på å lede kirkens unge til Kristus og personlig gudstro. Hvordan den nye arbeidsdagen kommer til å se ut og nøyaktig hvilke oppgaver han skal ta fatt på, mener Giesebrecht det er litt tidlig å si noe konkret om. Da både han og avdelingens påtroppende leder, Gry Beate Marley, er nytilsatte, må Marley få anledning til å definere eksisterende behov

og tilgjengelige ressurser før samarbeidet finjusteres. Giesebrecht har ikke hastverk med dette, og er innforstått med at teamet trenger å tilpasse seg hverandre. – Gry og Victor har gjort en så fantastisk jobb de siste årene at bare det å følge opp, er en visjon i seg selv. Giesebrecht er allerede godt kjent med sine nye kollegaer. Han har «i alle år» vært tilstede på camps og skoleleirer, og vet at kjemien er god. Det at han nå trer inn i en ny stilling, endrer ikke hans grunnholdning i livet eller hans tilnærming til sitt kall. – Min generelle visjon er å gjøre mennesker begeistret for Jesus. Dette tar jeg også med meg inn i ungdomsarbeidet. Selvsagt. Den tyngde og ro Giesebrecht legger i uttalelsen viser at hans egne verdivalg er så grundig forankret at nye omstendigheter og stillingsbenevnelser bare er nye muligheter til å føre mennesker til Jesus. Denne gangen gjelder det menighetens barn og unge.


NYHETER

Stor dag da storebror døpte lillesøster

Mange festivaldeltakere var innom Sunnhetsbladets stand på Oslo Vegetarfestival i mai. Foto: Christine Stronegger/ADAMS.

Stand på Oslo Vegetarfestival Av Svanhild G. Stølen Hvordan håndterer man å ha stand på en festival som går over en hel helg, altså både lørdag og søndag, når vi ikke ønsker å selge noe på sabbaten? Vi valgte å tilby helsetester og gi bort enkeltnummer av Sunnhetsbladet. Responsen var overveldende, og folk sto i kø for å bli testet fra klokken 11.00, da festivalen startet, til den lukket klokken 18.00. På sabbaten var det flest mennesker. Åtte personer i alle aldre iført oransje t-skjorter, hjalp til på standen. Folk fikk sine verdier, veiledning av lege, mange gode råd, Sunnhetsbladet og en hyggelig prat. – Er ikke dere adventister? var det flere som spurte. På søndag var vi seks personer som betjente standen. Vi solgte abonnement og fortsatte med tester. Noen hadde vært hos oss dagen før, og tok med seg venner for at de også skulle få sjekket kolesterolet og målt kroppssammensetningen (som sier mye om helsetilstanden). De av oss som hadde stått på stand i to dager (i tillegg til å gjøre den klar og rydde alt vekk), kjente det godt i kroppen i flere dager etterpå. – Men det var verdt det, som Marika Reistad Pettersen sa etterpå. Miljøminister Vidar Helgesen åpnet festivalen og innledet med følgende: «Alle trenger ikke å bli vegetarianere, men alle kan gjøre vegetarmat til en like naturlig del av måltidsplanen som fisk, kylling og kjøtt. Hvis alle spiser et kjøttmåltid mindre i uken, er det godt for folkehelsen, og dessuten vil klimagassutslippene fra landbruket gå ned med rundt fem prosent. Det som er bra for kroppen, er også bra for kloden!» Oslo Vegetarfestival var i starten et sært arrangement for spesielle mennesker med en forkjærlighet for miljø og dyrevelferd og med aversjon mot animalske produkter. De

kom med fargerike frisyrer, ringer og tatoveringer. Festivalen har imidlertid utviklet seg, slik at den nå tiltrekker seg personer fra alle miljøer og aldersgrupper. Hovedvekten av de besøkende var nok unge vegetarianere på jakt etter sunn mat og kurs og foredrag om miljø og bærekraftig utvikling. De ulike standene tilbød alt fra nøtter og tørket frukt i stort, oliven og olivenolje, grønnsaksbaserte ferdigretter, hummus laget fra bunnen av og ulike internasjonale retter, til vegant og glutenfritt brød, vegan is og etisk produserte klær og sko. Vi hadde Miljøpartiet de grønne (MDG) rett overfor oss. I etasjen over oss fant vi også Hepla – helsepersonell for et plantebasert kosthold. Sunnhetsbladets stand tilbød kolesterol- og blodtrykksmåling samt en profesjonell kroppsmasseanalyse (InBody composition analyzer), etterfulgt av veiledning fra en av legene våre. Ingen tvil om at standen vår var populær. Mange ga uttrykk for at de var veldig takknemlige for at vi var der, for gode råd og for å bli introdusert til Sunnhetsbladet, som mange slett ikke hadde hørt om. Det er ingen grunn til å påstå at sabbaten ble en hviledag slik vi vanligvis feirer sabbat: Men den ble en stor velsignelse fordi vi møtte mennesker på samme måte som Jesus gjorde, da han gjentatte ganger helbredet på sabbaten. Hvis du ikke er redd for å møte mennesker, er dette noe for deg. Og er du engstelig for å snakke med noen du ikke har truffet før, blir du raskt kurert og opplever at det er helt ufarlig, ja til og med veldig hyggelig. Vegan julefestival i Oslo blir neste anledning. Bare si fra hvis kan bidra og har lyst til å være med! Vi har bruk for både helsepersonell og deg som er god til å selge og liker å treffe nye mennesker.

Av Christian Arildsen Den 20. mai var det festgudstjeneste i Bergen da Christian Arildsen (24), som til vanlig er pastor i Moss, var i hjembyen for å døpe sin søster, Cathrine Arildsen (14). For mange var dette en veldig spesiell opplevelse, og for familien kanskje litt uventet med tanke på alt som ligger bak. I hjemmet var ikke tro en stor del av hverdagen, og adventisme var noe som hørte til besteforeldre, tante, onkel, fetter og kusine. I år 2000 opplevde familien å miste eldstesønnen. Ved hans død fulgte stor sorg og åndelig uvisshet. Oppe i alt dette ble lillesøster Cathrine født som et nytt lyspunkt. Men troen stod fortsatt ikke sentralt i hjemmet, og Christian var blitt ateist.

Et stort øyeblikk da pastor Christian Arildsen døpte sin søster Cathrine i Bergen. Foto: Carl-Fredrik Hammersland/ ADAMS. Men i 2008, som 16 åring, lot Christian Jesus slippe til og lot han løfte byrdene. Han fikk igjen kjenne på håpet og tryggheten Jesus gir. I 2009, da lillesøster Cathrine var 6 år, ble Christian døpt, men det var ikke nok, for han ønsket at resten av familien skulle oppleve den freden han selv hadde fått. Han tok med seg søsteren til sabbatsskole og gudstjeneste hver sabbat. Åndelige samtaler og studier plantet et åndelig frø i Cathrine. Og Jesus ble etter hvert en stor del av Cathrines liv. Da Cathrine ble døpt 20. mai 2017, var det som et svar på uendelig mange bønner. Det var en glede å se Cathrine bekjenne sin tro på Jesus. En tro som frelser, og en tro som en dag vil gjenforene søskenflokken og gi Cathrine muligheten til å møte den broren hun aldri møtte, – og hvor familien aldri igjen skal skille lag! For så vidt en mulighet som står åpen for alle som velger Jesus. 7


REFORMASJONEN

En reformator står fram

Martin Luther. Maleri av Lucas Cranach den eldre (1533). Av Tor Tjeransen Vaktmesteren ved Augustinerklosteret trasket langs hovedgaten i Wittenberg. Under armen hadde han en plakat med 95 teser som professoren og munken Martin Luther ville diskutere med andre akademikere. Pedellen spikret plakaten fast på døra til slottskirken i byen. Datoen var 31. oktober 1517. Lite ante han at lyden av hammerslagene skulle gi gjenklang over hele verden i fem hundre år. Det ble et skikkelig rabalder. Det var mange som ropte om reform på Luthers tid. Men de var slett ikke enige om hva som skulle reformeres. Det kurien i Roma syntes var helt forkastelig, mente andre var helt i orden, mens det godtfolk mente måtte avskaffes, ja, det tviholdt pavekirken på. Det er viktig at vi forstår dette når vi snakker om følgene av at Luther smelte opp sine 95 teser på døra til slottskirken i Wittenberg i 1517. Det var en helt grotesk forskjell mellom fattig og rik, og de geistlige hadde en makt over folk som det var nærmest uråd å komme seg unna. Og for virkelig å ha taket på folks samvittighet, sørget de for å beskrive helvete med de krasseste virkemidler, både gjennom forkynnelsen og med svært grafiske bilder. Det var forestillingene i slike bilder som fikk folk til å gå mann av huse for å skaffe seg avlatsbrev da Johannes Tetzel og hans tropp av selgere var på ferde i Brandenburg, nabostaten til Sachsen, der Martin Luther bodde. Folk trodde at de kunne kjøpe seg plass i 8

det evige livet med disse avlatsbrevene, og det må virkelig ha vært en attraktiv vare. Luther forstod at dette var riv ruskende galt. Og han var sikker på at det var mange som ville skjønne det samme. Den aller første tesen er grunnleggende: «Da vår Herre og Mester Jesus Kristus sa: Gjør bot etc (Matt 4,17), ville han at hele den kristnes liv skulle være bot» (Verker i utvalg, 1:260). Luther insisterer på at kristentroen skal være noe som former mennesket innenfra. Han har ingen sans for rent ytre ritualer som ikke har noen praktisk betydning for hvordan mennesket lever. For det andre viser Luther til Bibelen. Han er krystallklar på at når det gjelder kristen tro, så er det bare én autoritativ standard: Det er Bibelen. Disse to punktene: Bibelen som den eneste standard og at troen må være ekte, ble kjennetegn på mye av det Luther skrev. Det ble jo virkelig rabalder av å offentliggjøre disse tesene. Luther hadde i utgangspunktet bare ønsket å invitere til en samtale med andre akademikere. Han ville fram til sannheten, og hadde på ingen måte noen tanke på å sette i gang en revolusjon. Men i løpet av vinteren 1517 og utover våren måtte han forklare seg nærmere om hva han egentlig mente med disse 95 setningene. I klosterhuset der Martin Luther bodde, var det et trykkeri i underetasjen. Der ble nok plakaten med de 95 tesene trykket, og på grunn av den nye teknologien Gutenberg hadde lansert, ble tesene spredd over hele Tyskland. Det var misbruket og forvrengningen av avlaten Luther ville til livs. I forklaringen til den første tesen viser han til Rom 12,2: «La dere forvandle ved at sinnet fornyes.» Så skriver han: «Gjennom denne selvbesinnelsen kommer lovovertrederen igjen til sans og samling og nærer hat mot sin egen synd» (Verker i utvalg, 1:261). Der ser vi det igjen: Skriften som autoritet og den indre og ekte troserfaring som mål. Spørsmålet om pavens myndighet dukker opp alt i tese nummer fem: «Paven


REFORMASJONEN

hverken vil eller kan ettergi andre syndestraffer enn dem han selv har pålagt enten ut fra egen avgjørelse eller med grunnlag i kirkeretten.» (Verker i utvalg, 1:265). Det Luther vil sette fingeren på, er dette: Synd er og blir et forhold mellom mennesket og Gud, ikke mellom mennesket og kirken. Det er Bibelen alene som definerer hva som er synd. Det kan ingen mennesker påta seg. Og det er Gud alene som kan tilgi synd. Hele tankesystemet som avlaten bygget på, var og er usunt og ubibelsk. Tese 21 er en tydeliggjøring av det: «De avlatshandlerne som sier at mennesket blir løst og frelst fra all straff gjennom pavens avlat, farer derfor med vranglære» (Verker i utvalg, 1:266.) Fra protestantisk synsvinkel er det hevet over enhver tvil at hele tanken om avlat ikke kan forklares og forsvares ut fra Bibelen. Men reformasjonen har ikke ført til at avlat er blitt avleggs i Den romersk-katolske kirke. Den Katolske Kirkes Katekisme sier følgende om avlaten: ”Avlat er ettergivelse overfor Gud av timelig straff for synder hvor skylden allerede er slettet ut, ettergivelse som den troende med den rette innstilling kan oppnå på visse betingelser gjennom en handling fra Kirkens side som, i egenskap av gjenløsningens forvalter, fordeler og ved sin myndighet anvender den skatt av godtgjørelser Kristus og de hellige har vunnet” (Den Katolske Kirkes Katekisme, par 1471). Det ble forbudt med salg av avlat i Den romersk-katolske kirken på 1550-tallet. Men avlat i seg selv praktiseres. Hvert 25. år er et såkalt jubelår i Den katolske kirken. Da kan man få spesiell avlat. Pave Frans innførte et ekstraordinært jubelår fra 8. desember 2015 og ett år fram. Da åpnes den såkalte hellige dør i Peterskirken og andre valfartskirker, og de som går gjennom døren, får ettergitt all timelig straff for sine synder. Denne ettergivelsen av straff kan man få, ikke bare for seg selv, men også for avdøde mennesker. Det går fram av paragraf 1498 i den katolske katekisme: «Ved avlat kan de troende oppnå for seg selv og også for sjelene i skjærsilden ettergivelse av den timelige straff som følger av synd» (Den Katolske Kirkes Katekisme, par 1498). Dette viser at Luthers teser ikke har hatt noen særlig effekt på avlatstanken i Den romersk-katolske kirken. Praksisen med avlat har fortsatt, selv om det misbruket som skjedde med handel av avlatsbrev, ble avskaffet. «Straks pengene i kisten klinger, sjelen ut av skjærsilden springer», sa Tetzel. Martin Luther viste til dette utsagnet i tese nummer 27: «De forkynner menneskelære, de som sier at sjelen flyr ut så snart pengestykket klinger i kassa» (Verker i utvalg, 1:267). Martin Luther hadde ikke peiling på hvilke sterke økonomiske krefter som lå bak salget av avlatsbrevene. Men det er litt av en røverhistorie. Salget av avlat passet godt for en liten krets geistlige som trengte penger til sine formål. De fleste kjenner til at paven i Roma hadde et gigantisk byggeprosjekt: Nemlig Peterskirken. Den gamle kirken var revet, og

Luther skjønte at penger var en viktig drivkraft bak det skammelige salget av avlatsbrev.

pave Julius II hadde lagt ned grunnsteinen til den nye Peterskirken som vi kjenner i dag, 2. påskedag i 1506. Arbeidet krevde enorme summer. Luther kjente godt til at penger fra avlatshandelen gikk til oppførelsen av Peterskirken. I tese nummer 86 nevnes kirken, og Luther er ikke nådig: «Hvorfor kan ikke paven, som i våre dager har rikdommer større enn den rikeste Krassus, bygge i alle fall denne ene Peterskirken for sine egne penger, heller enn for pengene til de fattige troende?» Den «rikeste Krassus» er en referanse til Krøsus, konge av Lydia i dagens Tyrkia omkring 550 f.Kr. Han var trolig verdens rikeste mann på sin tid, og siden den gangen har navnet hans vært synonymt med en styrtrik person. Det Luther ikke visste, var at hans overordnede i Tyskland, kardinal Albrecht av Brandenburg, og samtidig erkebiskop av Mainz, hadde personlige økonomiske interesser i salget av avlatsbrev. Saken var at Albrecht hadde en stor gjeld hos Fugger, bankmannen i Augsburg. Gjelden var på 50 000 gylden. Som professor i Wittenberg hadde Martin Luther en årsinntekt på 100 gylden. Altså skyldte Luthers overordnede erkebiskop en sum som var 500 ganger årslønna til en professor. Hvis vi tar utgangspunkt i en årslønn på 500 000 kroner og ganger den med 500, så får vi 250 millioner kroner. Det gir en god pekepinn på hvilken enorm gjeld den gode erkebiskopen hadde. Men hvordan hadde en prest satt seg i slik enorm gjeld? Albrecht var født i en adelig familie, og en alminnelig måte å sikre seg økonomisk i middelalderen, var å få et geistlig embete. Disse embetene hadde store land­eien­dommer som ga tilsvarende store inntekter. Bare 23 år gammel ble han erkebiskop av Magdeburg, og året etter ble han i tillegg erkebiskop av Mainz. Å få disse to embetene var dyrt. Paven krevde et stort gebyr for å få tilgang til de rikdommene embetet innebar. Albrecht måtte også ha dispensasjon for å ha to embeter samtidig. Paven kunne ordne slikt, bare prisen var riktig. Både paven og Albrecht trengte penger, og da paven ga tillatelse til å selge avlatsbrev, skulle selvsagt en god del gå til Albrecht. Avlatssalget var som et pyramidespill. Alle nivåer skulle ha sitt. Helt uforvarende hadde Luther prøvd å sette en stopper for erkebiskopens pengeinnsamling. Når du truer pengestrømmen til en grisk erkebiskop, lever du utrygt. Ikke rart det ble bråk. Luther var blitt en farlig mann for dem som hadde makt og myndighet. Faren bestod ikke bare i en annen teologisk oppfatning enn den rådende katolske lære. Han var en fare for det luksuslivet noen av de mektigste mennene i Tyskland levde. Luther skjønte at penger var en viktig drivkraft bak det skammelige salget av avlatsbrev, og han kalte disse folkene for «pengejegere». Men han hadde ingen anelse om at han med sine 95 teser hadde angrepet selveste erkebiskopen av Magdeburg og Mainz nettopp på det punktet der det svir mest: På pengepungen. 9


SYNSPUNKT

Bestemors tanker foran peisen - med skråblikk på menigheten fra et hode med mange tanker samtidig Av Wenche Olga Frydenberg Aker I dag leste jeg Misjonsnytt. I går var jeg på TVS . Det er bønneuke, og personlige vitnesbyrd er grunntonen i møtene. Misjonsnytt handler om vennskaps-evangelisering. Foran stod en gjeng med herlig engasjerte forsangere. Når jeg snudde meg, så jeg rad på rad med ungdommer som ikke åpnet munnen i lovsangen. Tankene faller på hvilket gudsbilde disse unge har, og hvem de har fått det overlevert fra. Er det en gud som tar imot lovprisning samme hvilken munn som roper, samme hvilken bakgrunn en har, samme hvilke opplevelser en har og samme hvilken personlighet en har? Se bare hvordan jeg skriver: en upersonlig gud, som det blir når en bruker ”en” i en setning. Eller er det en personlig gud, som om jeg hadde byttet ut ordet med ”du” eller ”jeg”? For meg er det å synge som å sitte på Jesus fang og komme tett inntil og kjenne Jesus frelsende trygghet og varme. Det er et sted jeg elsker å være. Når jeg synger sammen med noen i menigheten, føles dette enda sterkere. En nærhet der alle feil og mangler jeg har, ikke spiller noen rolle. Ei heller hvilke feiltrinn jeg har trått eller hva jeg kommer til å finne på av galskap i min hyperaktive tanke og bevegelsesverden. Misjonskomiteen gjør en hederlig innsats. Ingen tvil om det. De sier hva vi kan gjøre i nærmiljøet av vennskapsevangelisme. På Tyristrand kjenner ikke jeg så mange, så det er ikke så lett for meg å gjøre vennskaps-evangelisering der. På Sollihøgda kjenner jeg noen, der kunne jeg kanskje involvere meg, men hvilken funksjon har det å gå fra dør til dør? Blir det da (som vi har lest at vi gjør) å flytte sjeler fra en menighet til en annen? Vi skal delta på Holedagen og andre slike arrangement. Jeg foreslo et år at vi kunne ha et telt”, en Paulusmisjon, der mennesker kunne komme med ønske om forbønn, eller samtale om Guds ord. Der vi var to, ja kanskje to fra ulike kirkesamfunn. Men da tenker jeg jo fortsatt på oss voksne som har våre ting vi sliter med, som trenger et sted å hente styrke og finne ny fred i sinnet. Vi klarer oss, og hvem ville komme 10

til et forbønnstelt? Tiggere med behov for varme og god mat? Men hva med de unge? Var det ikke blant unge Jesus gjorde sin største innsats, eller var det bare sånn at han tok med seg de unge, de under 20 for å gjøre misjonsgjerningen, og bare det? Hvorfor gjorde han det egentlig? Da jeg var nydøpt adventist som 29-åring, leste jeg fra Ellen Whites skrifter at de nye skulle læres opp til evangelisme. Jeg etterspurte dette mange ganger, men jeg er ikke så sikker på om det som var i mitt hode, var det samme som andre tenkte. Så min evangelisering var å kjøpe tonnevis med litteratur, blant annet Tidens Tale som gaveabonnement, uten at jeg fikk noen respons på om dette betydde noe for dem som fikk bladene. I ettertid ser jeg vel at jeg pådyttet noen noe de ikke ønsket, som sikkert skapte irritasjon over å få noe de ikke hadde bedt om, hver måned. Om jeg prøvde å skape en dialog om stoffet, gav det ingen mening. Jeg hadde nok trengt litt opplæring, ja. I dag er tiden helt annerledes. Vi leser på nett, både blader og bøker. Det er ingen unge som setter pris på en vanlig bok. Jo, bare hvis den er resirkulert og brukt. Da gir det mening. Vi har Mattesonskolen. De driver med evangelisering i nabomiljøet. Det er ikke så mange nordmenn som melder seg på kurs der. Jeg vet de jobber for det. Og jeg lurer på om det er fordi det er passé for ”våre” unge å jobbe på den måten. Uselvisk og uegennyttig. (Nå har jeg brukt tre gammeldagse ord, som viser hvilken generasjon jeg tilhører.) Min generasjon er lydighets-generasjon. Vi gjorde som foreldrene sa. Ingen diskusjon. Vi spurte om lov, og fikk ja eller nei. Her fungerer hjernevasking, det gir trygghet å gjøre det andre mener er rett. Selvutslettende for noen av oss og ødeleggende for selvfølelsen for de aller feste av oss. Mine barn er diskusjonsgenerasjonen eller forhandlingsgenerasjonen, som det heter i det sosialpedagogiske perspektiv. De spør og har argumenter for og imot. De får det som de vil. Hjernevasking gir utrygghet. Så stor utrygghet at de må vende

ryggen til det for ikke å bli ulykkelige mennesker. Og savnet etter Guds nærhet blir stor. Menneskene i 30-åra uteblir nesten helt fra menigheten og de har så mange vonde og avvisende opplevelser med oss gamle «besservissere» at om de skulle ønske seg å være med, så blir det på sidelinja og kanskje mest for barna sine. Førstegenerasjons adventister i 30-40 åra vil ikke kjenne dette. De har fått forhandlet seg fram til sin tro, de. Herlig å vite, eller hva? Mine barnebarns generasjon er mennesker som vil bli tatt med på råd. Faktisk sa min far det samme. I hans oppvekst på 30-tallet snakket de sammen om alt som skulle gjøres, og de ble hørt og alltid tatt med på råd. Der de unge i dag har mulighet, har de mange tanker, og er langt forbi det jeg tenkte som barn. Hjernevasking av disse unge flotte mennesker gir apati, frustrasjon, isolering og kanskje håpløshet, fordi de ikke føler de har noen verdi som den de er, for de tanker de har og hva de ønsker å gjøre sammen med sine venner. Jeg tenkte du ville vite det, hvorfor de ikke er med mer, mener jeg. Hvorfor de sitter på rommet sitt og spiller spill og ser på filmer. Hvorfor de ikke vil studere Bibelen, den beste stimulans som finnes, for pannelappen. Hvorfor de ikke har noen spørsmål å stille? Hvorfor vi må belønne dem med gaver og godteri for at de skal komme til aktiviteter. Jeg hadde Bibel-leseskuff til barna, der de fikk velge seg et viskelær hvis de leste et kapittel i Bibelen. Hvorfor tar de med seg maten eller godteriet og setter seg på rommet likevel? Ja, så sitter jeg her foran peisen og filosoferer over hvordan vi som menighet ville klart å la de unge ta over. Så hele misjonsrådet hadde bestått av bare folk under 25 år. Tenker du at de unge ikke har fått opplæring nok, eller i det minste mulighet til å komme med ideer. Ja, da har vi vel svaret på hvorfor vi har så få unge i menigheten, eller hva? Hadde det ikke vært deilig å sitte sånn foran peisen og lese om hva de unge gjør helt selv, og så kunne vi eldre stå på sidelinja og heie dem fram, lage mat når de kommer slitne tilbake fra misjonsreiser, og


SYNSPUNKT

sitte ned for å høre deres vitnesbyrd? Hadde det ikke vært fint å la de unge selv bestemme hvem som skal være forsangere? Det er åpenbart hvem som elsker å være forsanger, og hvem som bare sier «jo, jeg kan da det», når de blir spurt. Tenk om vi kunne komme dit at de roper høyt og sier: jeg vil, og at vi ikke tenker, nei, men de andre må jo få mulighet, de også. Kan de unge bestemme hvem som skal tale i ungdomsuka? Må det sensureres av oss gamle først? Jeg husker med skam en taler jeg engasjerte en gang. Han hjernevasket tenåringene og var garantert med på å fjerne dem fra felleskapet i kirken i ettertid. Hvilke temaer er de unge interessert i? Er de ikke interessert i noen ting, sier du? Hvordan spurte du da, og hadde du tid nok til å vente på svaret? Ble de så overrasket over at du spurte, at de måtte bruke flere dager i samtale med deg før de kunne svare? Jeg skriver «du» og snakker egentlig bare for meg selv, underlig upersonlig, akkurat slik jeg er oppdratt. Når skal vi slutte å belønne de unge for å komme til møter og tro at de blir etterfølgere av Jesus, når vi bare lærer dem til å følge en gulrot i en tråd? I kommunikasjonsteorien kaller vi dette for dobbeltkommunikasjon, manipulering og skjulte budskap. Kanskje er det ikke så interessant å vite noe om begrepene, men følelsen av utilstrekkelighet og uverdighet vil du vite om. Den er ikke til å leve med. Den gir angst og depresjon. Da rømmer vi så langt vekk vi kan for å slippe dette. Kanskje du følte deg litt hjernevasket og litt manipulert? Jeg skal ikke lyve og si det ikke var meningen. Men jeg kan si med hånden på hjertet at jeg er virkelig lei meg hvis det har smertet deg å lese dette. For vi har fått Ellen Whites ord om at vår jobb er å være til glede for hverandre, og Den hellige ånds oppgave er å gi oss sorg over våre feil og mangler. Jeg kan ikke klare dette livet uten Den hellige ånds veiledning, trøst og oppmuntring hver dag. Ei heller kan jeg leve uten å vite at all min skam og skyld tar han på seg. Jesus er den eneste som kan rette opp en ødelagt selvfølelse. Det er min erfaring. Alle oss i lydighetsgenerasjonen trenger å lære at vi er elsket, og lære å elske oss selv. Først da kan vi elske vår neste og elske den Gud som har skapt oss til å elske ham først og fremst. Så kan vi gå ut og gjøre en misjonsgjerning i kjærlighet. Det syns og det gir resultater. Må Gud velsigne oss alle.

Basert på Bibelen – Ny serie fra Hope Channel «Basert på Bibelen» er en helt ny serie fra Hope Channel. Serien tar opp noen av troens viktigste spørsmål.

Christian Arildsen er programleder for TV-serien «Basert på Bibelen», som sendes på LifeStyleTV, TV VisjonNorge og på www.hopechannel.no i sommer. Foto: Yngvar Børresen/ADAMS. Av Tor Tjeransen Christian Arildsen (24) er programleder. Til daglig er han pastor i Adventistkirken i Moss. Christian er en undrende kar som vil til bunns i troens store spørsmål. Han oppsøker to lærere fra videregående skole. Kanskje de kan hjelpe ham med gode svar? Det er Atle Haugen og Claes Lundström som i denne serien øser av sin lange erfaring med å forklare troen for unge mennesker. De gir bunnsolide, bibelske svar på spørsmål som: Hvorfor det onde finnes i vår verden, og hva Bibelen mener når det gjelder helvete. «Basert på Bibelen» er en serie på fem programmer. Gud og det onde Helvete Kropp og sjel Skapelsen Lev livet! (forvaltning) Mange mennesker har et forvrengt bilde av Gud fordi de ikke har fått med seg totaliteten i det Bibelen sier om flere av disse temaene, ifølge Arildsen. – Gud står ikke der og driver skremselspropaganda. Han elsker selv om vi må ta imot noe som ligner på en straff. Alt for mange går til Gud fordi de er redde for konsekvensene ved ikke å gjøre

det, forklarer Christian Arildsen. Han er opptatt av å gi seerne et utfyllende bilde av hva Bibelen sier om de enkelte temaene. Tre av seriens programmer berører spørsmålet om hvorvidt kroppen og sjelen egentlig er to atskilte deler som kan eksistere hver for seg. Dualismen er et avgjørende spørsmål innen kristendommen, hevder produsenten for TV-serien, Yngvar Børresen. – Dette spørsmålet avgjør veldig mye annet av hvordan du tror. Dualismen har vært årsak til ufattelig mye lidelse i verden. Den dualistiske tanken åpner opp for et evig brennende helvete og for spiritismen. Arildsen er enig, men går et skritt videre i resonnementet. – Alle disse temaene er viktige, men det å ha en riktig forståelse av skapelsen legger fundamentet for alt det som kommer etter. Programmene har sendestart på Visjon Norge den 12. juni, og på LifeStyleTV den 28. juni. De blir ellers tilgjengelige på OnDemand på Hope Channel Norge i løpet av sommeren. De sendes både på LifeStyleTV, TV VisjonNorge og på www.hopechannel. no. Seerne kan ringe inn for å få manuskriptene til serien. 11


Vi spiser bare når vi har penger

Tuna, 11 år, kan ikke lese eller skrive, men hun elsker å høre på når de frivillige på ADRA-senteret leser for barna. Tunas høyeste ønske er å få begynne på skolen.

de bedre skolene som bygning. Felles for skolene er at alle har mange elever. Og de er sultne. Elevene på barneskolen får derfor en kopp med næringsberiket grøt hver dag. Videre settes det opp latriner for gutter og jenter, brønner, og gjerder for sikkerhet. Men ikke alle barna går på skolen. ADRA vil gjerne også nå ut til dem. Derfor har det ved tre av skolene blitt opprettet tre sentere for barn også. Her kan de barna som ikke går på skolen, komme hver dag og være med på aktiviteter og lek. Det er viktig med slike frisoner for barn i land der hverdagen er preget av krig og konflikt. Disse barna får også en kopp grøt hver dag. Mange har flyktet med familiene sine til hovedstaden fra andre deler av landet. Alderen på barna på senteret varierer fra 2 til 17 år. På barnesenteret ved Adventistkirkens skole treffer jeg Tuna, som er 11 år. Hver dag kommer hun til senteret sammen med seks av søsknene. Til sammen er de 10 søsken. Før hun kommer til senteret, må hun hjelpe til å feie gulvet og lage bål slik at familien kan lage te til frokost. Så

Tekst og foto: Britt Celine Oldebråten Jeg er spent når propellflyet starter innflygningen mot Juba. Tanker svirrer rundt i hodet: Et av verdens farligste land. Krig. Sultkatastrofe. Jeg har hørt mye om dette landet. Likevel blir jeg overrasket. Er Juba virkelig en hovedstad? Stråtak og små gårdsplasser er det mange av, men ikke mange store, flotte bygninger eller monumenter. Jeg hadde også en forestilling om at skolene i hovedstaden var bedre enn skolene på landsbygda. Også her tok jeg feil. I byen ligger skoler med midlertidige bygninger av strå og leire. Men det er menneskene som likevel gjør mest inntrykk. ADRA jobber med utdanning flere steder i landet, men denne gangen er det skoleprosjektet vårt i Juba jeg skal besøke. Her samarbeider ADRA med fem skoler, blant annet Adventistskolen i byen – en av

Storebror Monday (11) leser for lillebror Udu (3). Gjennom denne boka har Udu lært hvor viktig det er å pusse tennene. Hvis du spør, viser han deg gjerne hvordan det skal gjøres. Boka er fra ADRAs bruktbokmarked på Vik.

12

Hver dag kommer Tuna og søskenflokken i alderen 3-16 år til ADRAs senter for barn for å få en næringsberiket kopp med grøt. Hjemme har de oftest ikke penger til mat. hjelper hun til med oppvasken og går til brønnen for å fylle alle vanndunkene. Det er ofte litt ventetid der, før hun får fylt opp vanndunkene og kan dra hjem igjen. Tuna hjelper også til med småsøsknene. Hun bader dem og kler på dem, og gir dem noe å spise – hvis de har mat. Så går de samlet til ADRAs senter. Det er ikke så langt. Det er bare Tunas eldste søster som går på skolen. Familien har ikke råd til å sende resten av barna dit. Tuna kan ikke lese eller skrive, men hun elsker å høre på når de frivillige på senteret leser for barna. Og bøkene? Jo, det er engelske barnebøker som ble gitt til ADRAs bokmarked i Norge! Hun liker også å spille nettball, hoppe tau og til og med å spille fotball sammen med guttene. I tillegg til å være et land preget av vold og konflikt, er Sør-Sudan også rammet av


DU KAN OGSÅ HJELPE! Ingen bidrag for store, ingen for små! Vipps: ADRA Norge, #19543 – merk «Sult» SMS: Send «ADRA NØD» til 2468 (200 kr pr. sms) Kontonummer: 3000.30.31035 – merk «Sult»

tørke, og det er erklært hungersnød i to distrikter i landet. Situasjonen er alvorlig i hovedstaden også. Når jeg spør Tuna om hvordan matsituasjonen i familien er, rister hun bare på hodet. Øynene blir blanke.

få koppen med næringsberiket grøt. Tunas høyeste ønske er å få begynne på skolen. I juli 2016 flyktet over 10 000 mennesker inn på Adventistkirkens og skolens eiendom da det brøt ut kamper i Juba. Da ADRA åpnet senteret i november, kjente flere av barna seg igjen. De begynte å huske det som hadde skjedd. Soldatene, geværene, skytingen. Krig og vold er traumatisk for barn. En av ADRAs oppgaver er derfor å drive psykososialt arbeid blant barna, så de kan få bearbeidet traumene.

En kopp grøt kan forandre Alle barna i ADRAs program får en kopp med næringsberiket grøt hver dag. For flere er dette det eneste måltidet de får i løpet av dagen. Jeg spør hvor ofte de spiser? Da renner det tårer nedover Tunas kinn: «Bare når vi har penger.» Det har ikke familien akkurat nå. Derfor går kun et barn på skolen og derfor kommer nesten hele søskenflokken fra 3 til 16 år til ADRAs senter hver dag for å

Sarah (27) og Teddy (45) er to av kokkene på Adventistskolen. De lager grøten til ADRAs senter for barn. Teddy liker ADRAs prosjekt fordi det tar vare på barna. – Situasjonen i Juba er forholdsvis rolig nå, men det har ikke regnet enda. Det er urolig i landbruksområdene, og prisene på varene på markedet øker. Vi trenger fred og regn. Først regn, sier Teddy alvorlig. – Jeg kan se forskjell på flere av barna fra de startet her og til nå, forteller Sarah. – Spesielt husker jeg tre barn. De var så små for alderen sin, hadde lyst hår og store

Sarah og Teddy er kokker på Adventistskolen i Juba. De sier de kan se forskjell på barna fra ADRAs prosjekt begynte og fram til nå. mager (tegn på underernæring). Nå har de forandret seg. Magene er ikke så store lenger. Takk til dere som støtter ADRAs arbeid for sultrammede barn og familier. En kopp med grøt til et barn i Sør-Sudan koster bare 5 kr. Det er ikke mye, men det gjør en enorm forskjell for barn i nød. Hvor mange kan du mette i dag?

HER HJELPER ADRA I FORBINDELSE MED SULTKATASTROFEN:

Foto: ADRA Somalia.

Sør-Sudan: Skolemat til barn ved fem skoler og tre sentre for barn i Juba. Matdistribusjon til 4 200 mennesker i to måneder i ADRAs prosjektområde i Kapoeta. Somalia: Mat til 3 900 mennesker for tre måneder. Husholdningene får sjekker som de kan bruke til å kjøpe mat i butikken. Kenya: Matdistribusjon til 3 000 mennesker i Mwingi Central i Kitui-distriket i fire måneder. Jemen: Lunsj i en måned til ADRAs senter for barn. Nigeria: Matdistribusjon til 3 000 mennesker i to måneder i og rundt Maiduguri.

Somalia er hardt rammet av tørke, og det er hungersnød. Når dyrene dør er situasjonen alvorlig. Da står menneskene for tur.

13


ÅRSMØTE ØND

«Advent Ambassadors» leverer alltid vokal sang av ypperste kvalitet. De skuffet ikke i år heller. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

– Vær sikker på at Gud en dag skal gjøre slutt på både ondskap og den onde, sa David Neal under de voksnes gudstjeneste ved ØNDs årsmøte. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Gode grunner til å være adventister Stor musikk og sterke ord bekrefter at Gud har kontroll og vil oppfylle sine løfter. Tekst: Widar Ursett og Tor Tjeransen Du vet du er på årsmøtet når du ikke får prekenen før du har lyttet til og deltatt i seks inspirerende sanger og storslåtte musikkstykker de første 45 minutter av gudstjenesten. Og det er det ingen grunn til å klage på. Fortellingene, løftene og forkynnelsen i sangen og musikken var muligens både mektigere og mer motiverende enn noen tale kan ha ambisjoner om å være. Med «Vår Gud han er så fast

Victoria Flankegård var en av de ti ungdommene som ble døpt av pastor Claes Lundström. Dåpen var kald, men fellesskapet i Adventistkirken er varmt og godt. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS. 14

en borg» akkompagnert av SAMNOR, klokkekor og en påtakelig porsjon med andektighet, innledningsvis, er det ingen tvil om at reformasjonsånden lever godt i menigheten. Orkester og solister av alle slag kom og gikk, og gjorde det klinkende klart at vi var i himmelen. I alle fall nesten. I det minste var vi på TVS og nøt hvert sekund av tilbedelse, oppmuntring, vennskap og fellesskap i Herren. «Barnas Supersabbat» var fullpakket med interessante, engasjerende og inspirerende programposter. Ivrige barn skyndte seg å sikre seg plassene lengst framme i den store plasthallen der barnemøtene foregikk. Barna kunne forsyne seg med litt frukt og kjeks både før og under møtet. Slik sørget lederne i Syvendedags Adventistkirkens barne- og ungdomsforening, SABU for at blodsukkeret var på et passe nivå hos tilhørerne. Sangen lød så det ljomet. Victor Marley og Bjørg Helene Lisle Andresen minne barna om hvorfor vi holder sabbat. Gry Haugen fra ADRA skapte engasjement for fattige barn, og kollekten gikk selvsagt til et prosjekt for å gi utdanning til barn. De åndelige poengene kom på rekke og rad, og med stor kreativitet klarte programskaperne å holde barnas oppmerksomhet gjennom et møte som nødvendigvis må

holde på nesten like lenge som de voksnes gudstjeneste i aulaen. Leder for divisjonens forvaltningsavdeling, David Neal, hentet fram Åpenbaringen 14,6-12 på formiddagen under gudstjenesten for de voksne, og var særdeles tydelig, og energisk opptatt av å forsikre alle om at hele verden skal få innbydelse til å tilbe den store og mektige Gud i sannhet. Samtidig som han er stor og mektig, er han også nær og personlig. Det var ingen tvil om at Babylon sikter til Den katolske kirke, men det er kanskje like viktig å forstå at ethvert valg vi tar som er i disharmoni med Guds vilje for oss og sin menighet, gir uttrykk for babylonske holdninger. Vi gjør vel i holde oss nær til Gud. Englebudskapene har en sterk ordlyd, men ikke for å skremme menneskene. Vi skal være forvisset om at Gud skal gjøre slutt på ondskap og Den onde. Rett etter talen gikk ti ungdommer ned til fjorden for å inngå den gode samvittighets pakt med Gud i dåpens vann. Ja, du leste rett: 10 stykker!! Menigheten fulgte hakk i hel, i alle fall så mange som fikk plass på stranden. Resten satt i aulaen og bivånet det hele på storskjerm. Det er en sterk opplevelse å se så mange ungdommer ta sin beslutning for Jesus, og vitne om at vil følge ham.


Sananina med «My life is in your hands».

Vårkonsert Skrevet av: Linea Søgaard Bilder: Patrícia Weber Etter korturen til Finland satt korsangene som spikeren i veggen. Tekstene kunne vi utenat. Stemmene i hver av sangene kom til slutt helt av seg selv. Det var ekstra gøy med en vårkonsert med et så gjennomført repertoar. Med Elbjørg Lundström som dirigent, Victoria Johansson som pianist og Claes Lundström som konferansier gikk konserten så flott som bare det. I tillegg til skolekoret og Sananina fikk vi denne gangen litt hjelp av barnekoret fra Tyrifjord barne- og ungdomsskole, som sjarmerte publikum i senk. Victoria Flankegård spilte en fløytesolo, Ferdinand Hegelstad og Anne Maline Hjel-

Ferdinand Hegelstad.

Anne Maline Hjelmervik spiller firehendig med Elbjørg Lundström.

Victoria Flankegård.

mervik en solo hver på piano og Natanya Lundström og Camilla Nilsen spilte fiolin til noen av korsangene. Det var også flere ulike solister fra skolekoret, Sananina og barnekoret som deltok i programmet. Det blir ingen ordentlig konsert uten et publikum, så en stor takk til alle dere som møtte opp, applauderte og har gitt positive tilbakemeldinger. Vi gleder oss allerede til neste gang!

På vårkonserten er jeg jo mest opptatt av å spille bra, og jeg har en hel masse adrenalin i kroppen. Jeg har alltid synt es det er veldig gøy å spille for koret, og jeg er helt sikker på at jeg vil savne det, selv om jeg føler jeg har fått gjort mitt som medlem av koret i fire år. – Victoria Johansson

Her får skolekoret litt forsterkninger av barnekoret. 15


Ung Data – Resultatene fra TVS som positivt. Samtidig rapporterer noen elever om ensomhet og psykiske utfordringer. Dette er ting skolen tar på stort alvor, og vil jobbe videre med i samarbeid med Hole kommune og skolehelsetjenesten. Skolen arbeider for et rusfritt miljø, og undersøkelsen avslører noen utfordringer på dette området. Skolen jobber målrettet for å bedre situasjonen, og vil fra høsten 2017 ha regelmessige møter med politiet og kommunens SLT-koordinator (Samordning av lokale rusog kriminalitetsforebyggende tiltak). Resultatene fra undersøkelsen kan du finne på skolens hjemmeside (www.tyrifjord.vgs.no)

Aktivitetsdag på Tyrifjord. Skrevet av: Sissel Reierson Brekke Bilder: Patrícia Weber og elever I mars var Tyrifjord vgs med på den landsomfattende spørreundersøkelsen Ung data/Ung i Buskerud. Undersøkelsen ble gjennomført av Velferdsforskningsinstituttet NOVA og Kompetansesenter rus – region sør (KoRus sør). Dette var første gang vi deltok, og vi var spente på resultatene. Dette er en stor levekårsundersøkelse for ungdom, og elevene besvarte ca. 200 spørsmål, med temaer relatert til skole, relasjoner, helse (fysisk og psykisk) og rus. Kort oppsummert viser undersøkelsen gode tall for vår skole. Elevene trives, og opplever at lærerne ser dem. De lever sunt og er fysisk aktive. De har venner og gode relasjoner til foreldrene. Dette ser vi på

2. klassinger på USA-tur sist høst.

Besøk av Hole kommune Skrevet av: Styrkår Dramstad Bilder: Patrícia Weber Tirsdag 30. mai fikk Tyrifjord videregående skole besøk av levekårsutvalget i Hole kommune. Utvalget består av politikere fra ulike partier, og har som ansvarsområde å behandle saker innenfor oppvekst, helse, pleie og omsorg i kommunen. Også rådmannen og kommunalsjefen var med. Ønsket var å møte representanter fra skolen og bli bedre kjent med stedet. Gruppen ble ønsket velkommen i aulaen kl. 18.00. Før en powerpoint-presentasjon av stedet fortalte noen av elevene og ansatte litt om seg selv og Tyrifjord. Thomas Jensen sørget for at teknikken fungerte denne kvelden. Karli Fredrickson, voluntør fra

16

Representantene fra Hole kommune. Alaska, og Karoline Løvstad ordnet med en guidet tur på skolen og i skolehjemmet. De fikk blant annet besøke og snakke med elever på deres rom. De var også på besøk på Tyrifjord barne- og ungdomsskole. Resten av kvelden hadde de et internt

arbeidsmøte på klasserom K, hvor fokus var på saker som angikk innbyggernes velferd i kommunen. Kjøkkenet hadde gjort i stand servering av frukt, snacks og drikke. Politikerne satte pris på besøket og uttrykte ønske om styrket samarbeid.


Russen smiler stolt over tretten års skolegang.

Ha det bra, tredjeklasse! Skrevet av: Linea Søgaard Bilder: Patrícia Weber og Inger-Marie Lindbæk Tre år på Tyrifjord går nesten like fort som når et barn drar av papiret på en gave. Nå har stunden atter en gang kommet for å si farvel til våre kjære tredjeklassinger, men ikke uten et lite tilbakeblikk på de siste månedene. De aller fleste i tredje klasse har vært russ i år, og det kan jo være særdeles morsomt. Årets russ har vært kreative og samvittighetsfulle, samtidig som en rampestrek har funnet sted i ny og ne. Det hele begynte med russefrokost en tidlig morgen. Internatelevene ble vekket av musikk i korridorene og ble sendt videre inn i aulaen. Der var det duket for et helt program for oss 1.- og 2.-klassinger. Selvsagt var vi en del av programmet, og måtte gjennom ulike utfordringer. Motivasjonen lå både i å underholde oss selv og russen, samt å gjøre

et tappert forsøk på å holde oss unna «svartelista». Senere den samme morgenen fikk vi nyte den beste frokosten på TVS noen sinne. Natten før hadde russen tilbrakt timer med å bake boller og steke sveler. I tillegg til dette ble mye annet snadder servert. «Fangene på fjord» har blitt et velkjent arrangement på Tyrifjord, og i år har det nok fått et bedre rykte en noen gang tidlig­ ere. Med føttene i isbad, hjernen i full sving og munnene full av munnskyllevann ble post etter post utført av mange forskjellige grupper. Til slutt var det laget med navnet Tell J.K. I’m still rollin’ som gikk av med seieren, og fikk kinobilletter i premie. Laget på andreplass kapret noen kuponger på gratis pizza. Det er trist at elevene med røde og blå bukser snart forlater åstedet, men de skal vite at de har satt spor på TVS. Vi i 1. og 2. klasse ønsker dere lykke til i den store verden. Takk for nå, og velkommen tilbake på besøk!

Russen samlet i et felles gruppebilde.

Dette var en av aktivitetene på «Fangene på fjord».

Hei! Du har vel sjekket om du er jubilant i år? Lørdag 16. september ønsker Tyrifjord v.g.s. avgangselever fra 67, 77, 87, 92, 97 og 07 velkommen hjem til en flott dag! Vi vil gjøre stas på dere. Få med mange fra kullet ditt! Se skolens hjemmeside for flere detaljer: https://www.tyrifjord.vgs.no/jubileum-pa-tvs-2017/ Håper vi ses!

17


Fruktsaft Skrevet av: Øyvind Leknes Bilder: Patrícia Weber Tyrifjord merker stor pågang fra små og mellomstore saftprodusenter. De vil kjøpe frukt fra oss, som de ønsker å lage saft og juice av. Som du vet, kan saft og saft være to forskjellige ting. Råstoffet vil alltid være avgjørende for resultatet. Slik er det også med saft og juice. Vi har lenge visst at vår frukt er smakfull og helsebringende. Nå er konsumentene også blitt mer bevisst på kvalitet og miljøhensyn. Tyrifjords fruktproduksjon har allerede i mange år vært økologisk og Debio-godkjent. Så var det de som skulle invitere til bryllupsfest. De ville servere den beste alkoholfrie drikken som var å oppdrive i Norge. De kjøpte inn testflasker fra øst og vest. Engasjerte testpanel og sammenlignet. Det er kanskje ikke nødvendig å fortelle hvor de endte opp?

Rektor har ordet... I Daniel 9,17-19 finner vi profetens bønn til Gud. Bakgrunnen er dramatisk. Vi hører om Jerusalem som er ødelagt og om fortvilte mennesker. Og i sentrum av det hele er én som påkaller Guds oppmerksomhet. Han roper: «Åpne øynene dine, Gud! Drøy ikke lenger!» Daniel er intens og gir seg ikke. I Bibelen sammenliknes Gud ofte med en kjærlig forelder. Han beskrives blant annet som en far som er barmhjertig mot sine barn, og som en hønemor som samler kyllingene under sine vinger. Når en person vender seg til ham i all sin oppriktighet, da blir Gud berørt.

18

Kanskje går du inn i denne dagen med et rop om å bli hørt? Teksten anerkjenner din rett til å gjøre det. Du er Guds skapning. Klart du kan komme til ham med ditt behov! Og teksten lærer oss også følgende: Gud vender ikke det døve øret til oss, men lytter oppmerksomt, også de gangene vi undres på om han er med. Foreldre har ulike måter å vise at de bryr seg om sine barn. Gud har sin måte: Han viser at han er en lyttende og seende Gud ved følgende handling: At han sendte Jesus Kristus til oss. Styrkår Dramstad


ÅRSMØTE VND

Årsmøte i Vestnorsk distrikt:

Fra lys til lys – adventisttro i utvikling Karmøy Folkehøyskole i Kopervik dannet rammen for Vestnorsk distrikts årsmøte, som samlet rundt 200 mennesker 9.-10. juni 2017. Vakker sang og musikk dannet en flott ramme rundt de inspirerende møtene, som ble holdt for alle aldersgrupper. Hovedtaler

Gud har en tendens til å overraske sitt folk, sa hovedtaler ved VNDs årsmøte, Laurence Turner fra Newbold College. Foto: Bjørn Knutsen/ADAMS. Av Anita Nicolaysen og Bjørn Knutsen

Barne- og ungdoms program Barna og tenåringene hadde eget program både fredag kveld og lørdag. Gjennom samtale og aktiviteter fokuserte de på at sabbaten er en gave fra Gud, og hvordan de kan bruke denne gaven. Sabbats formiddag ble barna først delt inn i grupper for å høre bibelhistorier og gjøre aktiviteter tilpasset sin alder. Kreative og engasjerte voksne bidro til at det var mange oppmerksomme og smilende barn å se. I gudstjenestetiden var det Barnas SuperSabbat! Med en god variasjon av dukketeater, fortellinger, dialoger, kjemiske eksperimenter og bønneaktiviteter fikk barna en flott opplevelse av sabbatens plass i Adventistkirken og den enkeltes liv. Sabbats ettermiddag kom solen som bestilt og bidro til at aktivitetsløypen utendørs ble en suksess. 12 poster med alt fra bibelspørsmål til fysiske utfordringer engasjerte både barna, tenåringene og en del voksne. Takk til SABU og alle frivillige som bidro til givende dager for barna!

– Jo mer jeg studerer Bibelen, dess mer blir jeg utfordret! Hva ville ikke vi som menighet vært i stand til å utføre, hvis vi forstod mer av «evangeliets radikale natur»? Dr. Laurenc­e Turner, med erfaring som professor ved Newbold College og som internasjonal taler, tok tilhørerne med inn i spennende og inspirerende tankerekker om at Gud ikke alltid gjør ting slik vi alltid har gjort det før. Jo, Gud er den samme, løftene står fast og er de samme, men like fullt har Gud en tendens til å overraske sine barn med å foreslå: Hva om vi gjør dette på denne måten i stedet? Turner tok utgangspunkt i bibelhistorier der par blir møtt av en engel som forteller at de skal bli foreldre til et viktig barn. Han nevnte Maria og Josef (Jesus), Abraham og Sara (Isak), Manoah og hans kone (Samson), Elisabet og Sakarja (Johannes). I disse historiene viste Turner til likheter og paralleller, men også særlig til der Gud overrasket partene med å gjøre ting på en annerledes måte enn det forventningene tilsa. Guds handlemåte ble oppfattet som radikal. Mange tenkte: Men Gud, vi har da aldri gjort det slik før. Med Jesus, hans evangelium og gudsrike, var det mye nytt: Jesus kom med et kongedømme som ikke var av denne verden, mens forventningene til Messias var en sterk jødisk nasjonalstat med hovedsete i Jerusalem. I hans rike var kongen en tjener

Årsmøtet i VND hadde alderstilpassede aktiviteter med godt læringsinnhold. Her samarbeider barna om å holde mange ballonger i luften samtidig, for å vise at vi greier mer sammen enn alene. Foto: Bjørn Knutsen/ADAMS. for andre, og det brøt med alle tidligere tradisjoner. Men han hadde gode nyheter til alle og spesielt til mennesker med lav status: Jesus reddet de fattige, inkluderte kvinner, helbredet og utrustet syke og urene. Han omfavnet alle i samfunnet. Mennesker som var sett ned på, de på utsiden, ble nå invitert til å komme på innsiden. Med et glimt i øyet foreslo Laurence Turner at Syvendedags Adventistkirken bør innføre et punkt nr. 29 i Fundamental Beliefs: «Gud overrasker med sine arbeidsmåter!» Han gjør ting på måter vi aldri hadde drømt om, og vi er tjent med å være klar over det, slik at vi kan forkynne evangeliet til moderne mennesker på en måte som gir mening. Jesu kongedømme, Guds rike, og vi som en del av det, kan bli en realitet når vi sammen med Maria og Josef aksepterer dette og sier: «Ja Gud, la oss gjøre tingene på din måte!»

Gudstjenesten inneholdt mye vakker sang og musikk og inspirerende forkynnelse. Foto: Bjørn Knutsen/ADAMS. 19


LANDSINNSAMLING TVS

Ny strømtavle må på plass

Skolens driftsleder Øyvind Leknes ved strømtavlen som nå må skiftes ut. Foto: Yngvar Børresen.

Av Roald Jarl Guleng, komitéen for Landsinnsamling TVS Den eksisterende hovedtavlen for skolens strømforsyning er fra den gang skolen ble bygget. Selv om den er jevnlig tilsett og godkjent, anbefales det nå at denne skiftes. Dette er ett av flere nødvendige tiltak, det må bare gjøres. Kostnadsoverslaget for denne jobben er kr 275.000. Nå har innsamlingen pågått i mer enn 8 måneder, dvs. i mer enn en tredel av den planlagte tiden. Ca. 1,8 millioner har kommet inn. Takk, til dere mange som har bidratt, både enkeltpersoner og menigheter! Men målet er 14,3 millioner innen 1. oktober neste år. Med dette som mål, skulle vi helst ha nådd ca. 4,8 millioner i dag. Antall individuelle gaver er også lavere enn vi i innsamlingskomitéen hadde håpet på, ca. 350, men inkludert i dette tallet er det nok mange husstander. Er en firedobling av antall givere urealistisk? Det ville styrke innsamlingen kraftig, og tempoet vil bli jevnt høyt hvis mange faste givere bidrar med et månedlig beløp. I juni ble det sendt brev fra Adventistkirken til adventister i Norge med informasjon om innsamlingen, skjema for avtalegiro og svarkonvolutt. Det blir spennende å se resultatet av den henvendelsen. Dersom du ikke alt har begynt å gi et beløp til opprustingen av Tyrifjord videregående skole, så oppfordrer jeg deg på det sterkeste til å gjøre det nå. La det være klart for alle: Dette gjelder mer enn vanlig op�pussing eller en hyggelig 60-års gave. Flere av tiltakene er nød-

20

vendige for å bevare skolen, som takfornyelse og reparasjon, ny drenering, fornyelse av elektrisk anlegg, utbedring av kjøkken. Å gjøre forholdene trivelige for elevene på klasserom, dagligstuer og elevrom, er også på litt sikt et bevaringstiltak. Du kan lese mer om de 31 prosjektene på skolens nettside: https://www.tyrifjord.vgs. no/landsinnsamlingtvs/

Tilsynsmyndighetenes anbefaling er klar: Skift ut hele tavlen. Foto: Yngvar Børresen.


LANDSINNSAMLING TVS

INNSAMLING NÅ Utvide parkeringsplass Mål: 800 000

PROGRESJON Vi samler inn til ett prosjekt om gangen, og her vises hvilke prosjekter som er finansiert og hvilke som er de neste i rekken. Rekkefølge og beløp kan bli endret. Renovasjon av tak A Toaletter internat

Konto: 3000.30.33003 Vipps: "Landsinnsamling TVS" Innsamlet totalt:

Utvide parkeringsplass Klasserom B og C Oppgradering spisesal

1 944 560

Givere (minimum): Menigheter: Dager til innsaml. slutt: Oppdatert t.o.m 09.06.2017

Ny el. hovedtavle

342

Dagligstuer internat

16

Gangsti opp til busstopp

478

Sidedører aula Status: 780 860

Fornyelse elevrom

Betalingsinformasjon for TVS landsinnsamling TRE MÅTER Å GI PÅ: 1. Hvis du ønsker å bidra med månedlige gaver, kan du veldig enkelt opprette AvtaleGiro. Elektronisk registrering finner du på https://www.tyrifjord.vgs.no/landsinnsamlingtvs/ Papirskjema finnes også, de er både sendt menighetene og som innlegg i ANs februarnummer, og de kan fås fra TVS.

Linea Søgaard (t.v.) og Neha Ikram stortrives på Tyrifjord. Nå må vi sammen sørge for å ruste skolen til å være et godt læringsmiljø for nye generasjoner. Bli med å gi et fast beløp hver måned. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Det kommer av og til innslag om lands­innsamlingen i den åpne Facebook-gruppen https://www.facebook.com/groups/ Landsinnsamlingtvs/files/ På TVS’ nettside finner du oppdatert informasjon om innsamlingens gang, med tall og søylediagram. https://www.tyrifjord.vgs.no/landsinnsamlingtvs/

2. Til kontonummer: 3000.30.33003 Merk betalinger med «Landsinnsamling TVS» Eier av kontoen: Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse Betaling fra utlandet: IBAN NO2630003033003 BIC/SWIFT SPSONO22 3. Vipps: «Landsinnsamling TVS» eller nr. 72935 Det er mulig å øremerke gaver. Dersom du ønsker skattefradrag for din gave, kan du melde fra om det til Morten Fjelmberg, på adressen over, eller: morten.fjelmberg@ tyrifjord.vgs.no. Meldingen må inneholde fullt navn, adresse og fødselsnummer (11 siffer). Maksimalt fradrag for 2017 er 30 000,-, minimumsbeløpet er kr 500.

21


FREDHEIM

Fredheim – helse for hele mennesket En tur i Guds frie natur gjør kroppen godt og gir både utsikt og innsikt. Foto: Alexander Fridriksson.

På Fredheim får gjestene god hjelp til å gjøre livsstilsendringer som gir store helsegevinster. Foto: Alexander Fridriksson. Av Randi Sømme Hva gjør man når leddene er hovne og smertefulle, kroppen verker og man har vondt for å gå? Dette var situasjonen for Erica Ceder i 1988. Hun hadde nettopp fått diagnosen akutt revmatoid artritt og fremtiden virket alt annet enn lys. Hun prøvde forskjellige medisiner, først noen svakere og deretter en sterkere type, men den ønskede effekten uteble. Erica lette derfor etter en metode som kunne hjelpe henne å bli bedre. Plutselig en dag ble hun oppmerksom på Fredheim og bestilte plass. Det var med stor forventning Erica kom til Fredheim. Motet sank i brystet da

22

rommet hun fikk, var i andre etasje, men etter bare noen dager med plantebasert mat og fysisk aktivitet, hadde hun mindre hevelser og smerter, det var lettere å gå og hun greide seg fint i trappen. Det korte oppholdet på bare en uke ga Erica visshet om at dette var veien å gå. Hun hadde funnet nøkkelen til hvordan hun kunne holde sykdommen i sjakk og leve et aktivt liv uten medisiner. Da Erica kom hjem, sluttet hun med kjøtt, spiste mer og mer råkost og begynte etter hvert også med spiring, men det tok tid å komme inn i nye vaner. Erfaringen har lært henne at det verste hun kan spise eller

drikke og som gjør henne sykere, er kjøtt, kaffe, vin, hvetemel – og aller verst – sukker. Dessverre er det ikke så enkelt som at en liten tur til Fredheim gjør at du snur opp ned på livsstilen og siden blir alt bare fryd og gammen, heller ikke hvis du har en alvorlig sykdom. Når man er i et miljø hvor man blir stående alene, er det ikke alltid like lett. Sånn var det også for Erica. I perioder har hun derfor blitt dårligere igjen, og dette har resultert i gjentatte opphold på Fredheim siden første gang for 28 år siden. Ikke bare gjør Fredheimoppholdene henne friskere, men hun vender også tilbake fordi hun trenger ny inspirasjon og et puff bak til mer fysisk aktivitet. Og ikke minst, når det har dukket opp andre plager, har hun fått hjelp for dette også. Hvordan livet til Erica ville ha vært uten denne livsstilsforandringen, vet ingen. Det hun imidlertid vet, er at hun har kunnet leve et aktivt liv uten medisiner, sprøyter og operasjoner, og ikke minst, hun har holdt seg utrolig frisk hele livet og går knapt nok til legen. Fantastisk! Historien trykkes med tillatelse fra Erica Ceder.


SYNSPUNKT

Jesus og geirfuglen Hva vil det si at helligdommen igjen får sin rett? Det er flere meninger om oppfyllelsen av profetien. Er medfølelsen en del av det eksistensielle bildet? Nåden i en nådeløs tid? Hva betyr det at Jesus tabernaklet iblant oss? Hva sier geirfuglen? Tekst: Ove S. Berntsen Da det led mot kveld under en av de lange fjellturene i Jotunheimen, stanset vi ved et lite vann for å spise og se på kartet. Høyden over havet var da 1798 m, og sør for vannet var det en liten topp på 1844 m (kart Jotunheimen aust, sør for Rasletind). Det var så å si et tall med historisk sus, et «apokalyptisk» øyeblikk. 1844 var, som vi vet, et mangfoldig år. For eksempel innledet Karl Marx og Friedrich Engels sitt samarbeid om det kommunistiske manifest. Charles Darwin skrev sitt første essay om sine iakttagelser, som etter hvert ble til evolusjonsteorien. Det var ikke rom for en god Gud i noen av disse ideologier. Kommunismen betød lidelser og død for millioner mennesker, evolusjonsteorien skildrer en blodtørstig og anti-teistisk prosess. Men jeg vil peke på en annen trist fortelling fra 1844: Geirfuglen ble utryddet, etter en hodeløs og grusom nedslakting. Den siste sikre observasjonen av fuglen var et par på øya Eldøy på sørvest-enden av Island. De falt som offer for islendingene Jon Brandsson og Sigurdur Islefsson den 3. juli 1844. Geirfuglen var den største av alkefuglene, med en kroppshøyde på opptil 80 cm. Den kunne ikke fly, men var en dyktig svømmer.

En ny geirfugl? For et par år siden kom en gruppe forskere sammen for å diskutere hvordan de skal bringe geirfuglen tilbake til livet og naturen, en såkalt «genetisk redning» ved hjelp av fuglens genom. Det vil være en fantastisk opplevelse. – Geirfuglen har en appell som ikke lar seg beskrive med ord, sier Errol Fuller, som er ekspert på fugler som har forsvunnet fra faunaen. Han beskriver geirfuglen som utryddelsenes superstjerne. I flokker på tusenvis ble fuglene drevet ned til strend­ ene i hekketiden og slaktet. «Dette var den første avlivning på samlebånd,» skriver den danske zoologen Bent Jørgensen i sin bok om menneskenes utryddelse av andre arter, Efterskrift på væggen.

Nå er det folk som hevder at det er gjort observasjoner av fuglen på Whale Fish-øyene ved sørvest-kysten av Grønland. Tenk om det var sant! Ingen forskere tror det. Men tenk om… Da var geirfuglen ikke utryddet. Mirakuløst, og tross alt. Genetisk konstruerte geirfugler kan imidlertid aldri ta bort skammen.

Hva betyr 1844? Årstallet angir også avslutningen av den lengste tidsprofetien i Bibelen. Etter to tusen tre hundre kvelder og morgener «skal helligdommen igjen få sin rett» (Dan 8,14). Beskriver det Jesu gjenkomst? Etter den store skuffelsen har mange gjort sitt beste for å tolke teksten. Hva er den eksistensielle betydningen av 1844? I begynnelsen var det en alminnelig mening at døren var lukket for mennesker som ikke hadde tatt imot budskapet. Men det stemte ikke med erfaringen, og etter hvert ble forestillingen erstattet av læren om en undersøkende dom, endelig definert av James White i 1857. Den ble ikke sjelden oppfattet som i sangen: «Du kan ikke kalle de dager tilbake, du kan ikke vite når Gud holder dom.» Andre har lagt vekt på sannhetens triumf i villfarelsens tid (Prescott), eller den siste generasjons seier over synd (Andreasen). I vår tid har rettferdiggjørelsen av Gud i den store konflikt vært understreket (Heppenstall). Er det enda flere forslag? Kanskje er det mulig å se spørsmålet fra geirfuglens perspektiv, som ikke er ovenfra, men nedenfra, ikke fra luften, men fra jorden? Det er troens synsvinkel, for inkarnasjonen er en forsikring om at Gud ser virkeligheten fra undersiden. Han er en talsmann for de syke og svake og nødlidende, de som er glemt og uten navn i verden.

En stor lidelsens salme Jesus identifiserer seg med alt som lever. Det er hjertet i hans liv og virksomhet. Han ble fylt av medfølelse når han så enkene, de døve og blinde og spedalske, de små og vindskjeve, ja, til og med sauer og fugler

er omsluttet av hans omsorg. Er geirfuglen en representant dem i en annen tid? Ser vi ikke våre fotspor i Jesu barmhjertighet? Han har rom for hvert individ, til evig tid. Og lidelsen er ikke begrenset til menneskene. Det stiger et kyrie eleison fra storby­ slummen, kyllingfarmene og verdenshavene, en stor lidelsens salme fra alt som Gud har skapt (Rom 8,22). Deres livsfølelse er som en dunkel anelse, en bundet bønn, et halvkvalt skrik. Men han som er Gud med oss, tabernaklet iblant oss (Joh 1,14). Ja, her er det som er større enn templet, sier han om seg selv (Matt 12,6). Jesus var helligdommen i person. Minst. Hans liv understreker at vi må utvide vår sirkel av medfølelse til alt som lever og vokser. Medfølelsen er et økologisk grunnmotiv. Uten medfølelse rammer vi oss selv, ikke bare dyrene, ressursene og klimaet. Vårt liv på jorden blir frarøvet mening og mulighet. Sjelen blir fanget i sitt eget spindelvev. Kan vi si at helligdommen får sin rett i Jesus? At nåden får sin rett i en nådeløs sivilisasjon – overfor naturen, dyrene, medmenneskene, oss selv og Gud? Er det ikke en oase av medfølelse i adventismens idé og livsforståelse? I vår ideelle livsstil? Søren Kierkegaard skrev noen av sine viktigste bøker i tiden omkring 1844. Hans største drøm var samtidighet med ham som er Gud i tiden, Gud med oss. Hva gjør Jesus i dag? Vi må gjøre hans gjerninger som har sendt meg, sier han (Joh 9,4). Det er den virkelige moralprøven. Hva sier geirfuglen om den eksistensielle meningen med helligdommen? Om kjærligheten og medfølelsen i hatets og likegyldighetens verden? Om nåden i nøden? Når apostelen Johannes får se gjennom evighetens port, erklærer han: «Noe tempel så jeg ikke i byen, for Gud Herren, Den Allmektige, og Lammet er dens tempel» (Åp 21,22). Får helligdommen sin endelige rett når den mister sin rett? 23


SYNSPUNKT

Det falske Guds rike

Hvorfor Guds rike også kan være en grunn til bekymring Av Svein Arve Kirknes Det er godt over hundre referanser til Guds rike i Bibelen, og de finnes fortrinnsvis i Det nye testamentet. «Guds rike/himmelriket» er det hyppigst benyttede begrepet i Jesu forkynnelse. Det forekommer også i Det gamle testamentet, men da gjerne med andre ord. Til tross for dette omfattende kildematerialet har det vært mye diskutert hvordan Guds rike skal forstås i forhold til tid og rom. Det har innenfor protestantismen også vært uenighet om menneskene skal bygge Guds rike på jorden eller om det er en gave fra Gud. Den evangeliske bevegelsen har betraktet utbredelsen av Guds rike som noe man gjorde gjennom evangelisering og misjonsarbeid. Filosofer som f.eks. Immanuel Kant (1724-1804) mente at Guds rike refererte til en verden av gode menneskelige relasjoner, og så for seg et perfekt kristent samfunn. Guds rike var ment å trenge gjennom i vår verden og gjøre den mer som den var i skapelsen. Denne tolkningen påvirket utviklingen av den liberale teologien på 1930-tallet og den sosiale evangeliske bevegelsen i USA. Gudsriketeologi er ofte koblet med en avvisning av læren om at Kristus kommer tilbake for å hente menigheten fra denne jorden. Adventistenes offisielle oppfatning er godt beskrevet i Mot historiens klimaks: I Bibelen forekommer uttrykket «Guds rike» både om nådens og herlighetens rike. Nådens rike ble opprettet straks etter synde24

fallet da frelsesplanen ble iverksatt. Det eksisterte allerede i Guds plan, og kom til uttrykk i hans løfte, og ved tro fikk mennesket borgerrett der. Likevel ble det ikke til virkelighet før ved Kristi død. Herlighetens rike hører ennå framtiden til. Det blir ikke opprettet før Kristi gjenkomst.1

Evangeliet må være et evangelium som tåler en Gud som har skapt og fortsatt kan skape.

Katolske tolkninger I oldkirken er Guds rike primært av hinsidig karakter. Det forventes ikke å bli realisert i denne tid og denne verden. En spesiell tolkning finnes hos Augustin (354430), som argumenterte for at Guds rike er til stede i form av kirken. Katekismen lærer at Guds kommende regjering vil være et rike av kjærlighet, fred og rettferdighet,2 hvor man respekterer alle menneskers rettigheter og lever i harmoni med alle.3 Guds rike begynte med Kristi død og oppstandelse, og må videre utvides av de troende til den er blitt fullført av

Kristus en gang i endetiden.4 Katolikker gjør dette ved å leve slik Kristus levde og ved å fremme fred og rettferdighet.5 Jesus kalte sine disipler til å være frøet og starten på Guds rike på jorden.6 Jesus fortsetter å kalle alle mennesker til å spre Guds rike over hele verden.7 Kristi rikes endelige seier vil imidlertid ikke komme før Kristus kommer tilbake til jorden i endetiden.8 Når Kristus kommer igjen, vil han dømme de levende og de døde.9 Jesuitten Pierre Teilhard de Chardin (1881-1955), som er kalt New Age-bevegelsens far, kombinerte katolisisme, vitenskap (særlig evolusjon) og østlige religioner i sin panenteistiske filosofi. I sin levetid fikk han munnkurv av kirken, men etter annet vatikankonsil ble idéene hans etterhvert akseptert i Vatikanet. Chardin beskriver en ”hellig” evolusjon. Alt utvikler seg, både det materielle og det åndelige, som en progresjon fra livløs materie til en fremtidig tilstand av guddommelig bevissthet og full enhet med Gud (Omega-punktet). Kristus står i Omega-punktet og trekker alle ting til seg. Når alt når hit, vil Guds rike ha nådd sin fullkommenhet på jorden. Guds rike er derfor en biologisk operasjon med mennesket som en viktig brikke for å utvikle det. Mennesket blir Guds medskaper, og hovedformålet med å leve er å bidra til denne gudsrike-evolusjonen. Universets fysiske struktur er kjærlighet, og kjærlighet er middelet til å bringe prosessen fram mot målet.


SYNSPUNKT

Tolkningen i Emerging Churchbevegelsen Den tyske teologen Jürgen Moltmann (1926-), kalt den soleklart største protestantiske teologen siste hundre år, var sterkt påvirket av marxistisk filosofi da han utviklet sin egen håpsteologi. Der lovet Gud menneskeheten en bedre framtid. Han fikk mye oppmerksomhet da han på 1960-tallet skrev om sin nye endetidsforståelse med fokus på håp til erstatning for alt det skumle som de kristne hadde forventet skulle skje før Jesu gjenkomst. Teologien hans blir ofte kalt gudsriketeologi. Den var panenteistisk og mente at Guds inkarnasjon begynte i Kristus og ville bli fullført i Kosmos. Guds nåde omfavner alle mennesker og ingen går fortapt. Selve tanken om en ødeleggende straff er for ham totalt gudløs. Når Kristus kommer igjen, vil han ikke dele verdens befolkning i frelste og fortapte, men omfavne, helbrede og frelse alle de gudløse. Frelsen blir ikke individuell, men kollektiv. Dommedag blir dermed starten på en framtid hvor jorden og dens beboere forvandles til Guds evige rike. Vi skal altså ikke bort fra denne jorden og opp til himmelen, men foredle den videre til den nye jord. Innenfor protestantismen er det mye snakk om en ”ny reformasjon” hvor man mener man gjenoppdager evangeliet. Dette har særlig fått eksponert seg i Emerging Church-bevegelsen. Den vokste for alvor fram blant protestantene i USA for snart 20 år siden, og adventistkirken har ikke stått upåvirket. Bevegelsen henter mye av sin teologi fra Moltmann, og sin endetidsforståelse fra den anglikanske biskopen N. T. Wright. Han skriver for eksempel dette: ”[Oppstandelsen, Jesu himmelfart og Åndens gave] er ikke der for å ta oss bort fra denne jorden, men for å gjøre oss til agenter for forvandlingen av denne jorden, ...”10 Emerging Church-bevegelsens organisatoriske grunnlegger, Doug Pagitt, skriver om det samme: ”Gud skaper hele tiden noe nytt. Og Gud inviterer oss også til å bli gjenskapt og bli med i Guds verk som med-(gjen)skapere. … Forestill deg Guds rike som Guds skapende prosess hvor han er engasjert i alt det vi kjenner og opplever. … Når vi bruker skaperevnene for å gjøre denne verden

bedre, deltar vi sammen med Gud i gjenskapelsen av jorden.”11 Men det er særlig bevegelsens fremste tenker og forfatter Brian McLaren som har markert seg som profet for gudsriketeologien. Han ble i sin tid også påvirket av tankene til sin venn Tony Campolo (kjent fra høstmøtene i Oslo i 1998 og Prosess Preludium i 2005). Campolo skriver for eksempel dette: ”Gud vil at dette riket skal bli etablert på jorden nå! ... (Matt 6,10). Guds rike er et nytt samfunn som Jesus ønsker å skape i denne verden - innenfor menneskets historie, ikke etter det annet komme eller en fremtidig apokalypse eller noe annet. Men akkurat nå. ... Jeg tror også at vi skal lure oss selv til å tro at det som vi kan bygge av Guds rike nå, kan bli fullført uten Kristi gjenkomst.”12 McLaren beskriver flere steder Guds rike som en revolusjon som omhandler, fred, åndelighet, kjærlighet, forsoning og rettferdighet.13 Her følger et knippe sitater som illustrerer hva han mener Guds rike betyr for oss: ”Først og fremst lar vi Jesus og hans gode nyheter om Guds rike være fokuset eller den sentrale attraksjonen til historien ...”14 ”Er vi klare til å si at kristendommen ikke lenger må defineres av en liste over uforanderlige trospunkter, men heller ved den dynamiske jakten på kjærlighet, ved å prioritere medfølelse, ved en livsstil som er sentrert i kjærlighet, som den er i Jesus?”15 ”Han (Jesus) sier at riket er til stede, tilgjengelig for å bli grepet, det banker på døra, ikke bare en dag i framtiden, men her og nå. Her og nå!”16 ”Guds rike handler ikke om meg, men om å forandre verden og alt i den. ... Guds rike handler om Guds rike virkeliggjort på jorden. Det er ikke en plan for oppadgående mobilitet og hvordan vi kommer til himmelen, men om hvordan Guds rike kommer ned til jorden ...”17 ”Nå tror jeg evangelisering betyr

å invitere folk til nære samvær og samarbeid med Gud og naboer i det store arbeidet med å helbrede jorden, å bygge det kjærlige samfunnet, å søke først Guds rike og Guds rettferdighet for alle.”18 ”Det jeg tror kan og skal skje er at titusenvis av menigheter skal bli det jeg kaller ”skoler” eller ”studioer” av kjærlighet.19 ... Det jeg bryr meg om, er om de lærer folk å leve et liv i kjærlighet.” McLaren trekker fram spesielt en kirke i Washington som legger liten vekt på trospunkter, og fokuserer isteden på ’Jesu vei’, nemlig kjærlighetens vei.20 Bibelen sees ikke på som en eksakt, absolutt, autoritativ eller autoritær kilde, men en bok som skal oppleves, og en opplevelse kan være like gyldig som enhver annen opplevelse. Erfaring, dialog, følelser og samtaler likestilles med Skriften, mens sikkerhet, autoritet og doktriner skal unngås! Ingen doktriner skal være absolutte, og sannhet eller doktrine må bare betraktes med personlige erfaringer, tradisjoner, historiske ledere, osv. Bibelen er ikke en bok full av svar.21 I stedet for å bruke Bibelen for å forutse en forutbestemt framtid, foreslår han at vi bruker den til å utdype vårt moralske syn, slik at vi med Åndens veiledning og kraft kan se for oss og medskape en ønskelig framtid.22 Apokalypsens budskap er at keiserens imperium ikke vil vare evig, men at imperiet denne verdens rike til slutt blir forvandlet, slik at det blir «Vår Herres og Messias’ rike, og han skal herske til evig tid.” Dette er en ny generasjon av menneskeheten som kommer, og som Jesus samlet, demonstrerte, proklamerte og inviterte oss til å tro på.23 I stedet for å være en bok om den fjerne framtid, blir [Åpenbaringsboken] en måte å snakke om utfordringene til den umiddelbare nåtiden. Den blir en bok med advarsler og løfter.24 McLaren mener at kristendommen har oversett skattene som har ligget skjult i det vesentligste i Jesu budskap. Dette budskapet er om Guds rike. Guds rike er for ham en drøm om frihet, kreativitet, vennlighet, 25


SYNSPUNKT

rettferdighet, raushet, fred, mangfold og harmoni. Gud inviterer verden inn i et verdensvidt nettverk av kjærlighet. Kjærligheten gjør trospunkter overflødig. Riket skal gjenskapes her på jorden nå, og menneskene skaper dette riket ved å gjennomsyre verden med Jesu eksempel. Når Jesus kommer igjen, vil han bli konge i dette riket og fullende det. Dette er altså det han kaller ”Jesu hemmelige budskap”. McLaren skriver et helt kapittel i The Secret Message of Jesus med tittelen Why Didn’t We Get It Sooner? (Hvorfor innså vi ikke dette tidligere?) Her prøver han å forklare hvorfor kristendommen ikke har oppdaget det hemmelige budskapet om Guds rike på jorden før nå. Men selv om han mener at han og hans inspirasjonskilder er med på å nyoppdage gudsriketeologien, var det faktisk en britisk dame som var på banen flere tiår før dem.

ste forkynnerne av denne tolkningen, er spiritismen, en fallen protestantisme og katolisismen.30 Og stadig oftere står katolske mystikere, New Age- og Emerging Church-bevegelsens ledere skulder til skulder på samme talerstol for å motivere oss for gudsrike-evolusjonen.

Litt fra Ellen G. White

Teosofisk tolkning Alice A. Bailey (1880-1949), kalt New Age-bevegelsens mor, var i sin tid en framtredende okkultist og leder for Det Teosofiske Samfunn - en slags forløper for New Age-bevegelsen. Hun skrev 24 bøker, og de fleste av dem ble diktert av den tibetanske ånden Djwhal Khul (samme ånd som dukket opp i Bedraget af New Age av Will Baron og utgitt på Dansk Bokforlag i 1992). I boka From Bethlehem to Calvary (skrevet 1934) brukte Bailey omkring 250 sider på å analysere Jesu liv, og hennes budskap kan i grove trekk oppsummeres med disse sitatene: I enden av evolusjonen ligger Guds plan for verden, Guds rike.25 Det er på tide at Kirken våkner opp til sitt sanne oppdrag, som er å materialisere Guds rike på jorden, i dag, her og nå. Tiden er over hvor vi kan legge vekt på et framtidig og kommende rike. Folk er ikke lenger interessert i en mulig himmel eller et mulig helvete. De trenger å lære at riket er her, og må uttrykke seg selv på jorden.26 Riket blir nå organisert på jorden og består av de menn og kvinner overalt som har mistet synet på sin egen individuelle frelse og håp om himmelen fordi de vet at med mindre himmelen kan uttrykke seg her og nå, er det bare et verdiløst håp.27 Den grunnleggende loven om Guds rike, loven om kjærlighet, vil til slutt redde verden.28 Vi skal ikke bekymre oss over hvordan, hvor eller når Kristus kommer. Vårt arbeid er å gjøre vårt ytterste og i en så stor skala som mulig for å skape 26

de rette menneskelige relasjoner, for hans komme avhenger av vårt arbeid.29

Bekymring Vi har sett på tre forskjellige kilder for gudsriketeologi. De hevder alle at Gud har skapt denne verden ved hjelp av evolusjon. Den nye jorden (Guds rike) skal derfor også skapes ved hjelp av evolusjon med utgangspunkt i denne jorden. Guds rike skal altså bygges på jorden, og det er menneskenes oppgave, siden de sitter øverst i evolusjonstreet. Guds rike er basert på kjærlighet, inkluderende fellesskap og raushet, på bekostning av Bibelens autoritet. Bibelens bud og læresetninger blir satt til side; de fører bare til splid, og forskjellige livssyn har ingen betydning så lenge man ønsker å samarbeide. Åndeligheten utvikles ved meditasjon og tilsvarende teknikker for å komme til nivåer av ”høyere” bevissthet. De som ikke samarbeider i dette verket, er det derimot ikke plass for. Når menneskenes verk har nådd en viss kvalitet, kan Jesus komme tilbake for å bli konge over jorden og etablere sitt rike. Og så går verdenshistorien og gudsrike-evolusjonen videre inn i evigheten derfra. Frelsen er kollektiv. Man hopper over syndefallet og oppgjøret mot synd og dommedag. Endetidsprofetiene i Matteus 24 og Åpenbaringsboken hevder man ble oppfylt i den tidlige kristne kirke. Det er verdt å merke seg at de ivrig-

De som har kjennskap til et av Ellen G. Whites største og seneste verk, Mot Historiens Klimaks (1911), ser fort at gudsriketeologien har et betydelig lysere syn på denne verdens framtid enn det som beskrives i de siste kapitlene i Mot historiens klimaks. Mens gudsriketeologien forventer en reparasjon av denne verden, har Mot historiens klimaks mer en framstilling av Satan som en brølende løve fram til Jesus kommer igjen. Men White forutså også at en slik bevegelse ville komme: ”Kirkemedlemmer er opptatt av de samme tingene som verdslige mennesker er opptatt av, og er parat til å gjøre felles sak med dem. Satan er fast bestemt på å gjøre dem til ett og styrke sin sak ved å samle dem alle i spiritismens leir. ... Katolikker, protestanter og verdslige mennesker uten forskjell vil godta ytre gudsfrykt, men ikke dens kraft. De vil oppfatte denne alliansen som en storslått bevegelse som skal omvende verden og innvarsle det lenge ventede tusenårsriket. ... Gjennom spiritismen opptrer Satan som menneskehetens velgjører ... og hevder at han vil innføre et nytt og mer høyverdig religionssystem.”31 ”Mange som ville ha trodd Bibelens budskap, er skeptisk innstilt på grunn av villfarelsen i den gjengse teologi. De kan ikke godta læresetninger som går på tvers av deres begreper om rettferd, barmhjertighet og medmenneskelighet. Og ettersom disse lærepunktene går for å være bibelske, kan de ikke akseptere Bibelen som Guds ord.”32 ”Selv om vi skal elske de mennesker som Kristus døde for, må vi ikke inngå forlik med synden. Vi må ikke ha samfunn med de gjenstridige og kalle det kjærlighet.”33 Dersom Ellen G. White fikk budskaper fra Gud, er det ikke rart at Gud ikke fikk henne til å forkynne litt gudsriketeologi? Valgte Gud heller å bruke personer som Chardin, Bailey og McLaren til dette formålet? Isteden skrev White boka Mot Historiens Klimaks, som overhodet ikke er kompatibel med gudsriketeologien slik den presenteres av disse nevnte forfatterne.


NYHETER

Konklusjon Det mangfoldige bibelske evangeliet om Guds rike skal forkynnes. Men det må være et evangelium som tåler en Gud som har skapt og fortsatt kan skape. Det må være et evangelium om en Gud som dømte Noah og hans samtid, og som skal dømme igjen. Det er ikke et rike hvor man gjør Jesu forsoning til et steg i evolusjonsstigen. Det må være et evangelium som ikke bortforklarer endetidsprofetiene. Det handler om et rike hvor Gud er konge, og der han er konge, er det hans lov som gjelder. Vi skal nemlig også vise kjærlighet til Gud. Det er ikke et rike vi skal bygge selv, men et rike vi skal søke. Og det er et rike kun for dem som velger å gjøre Guds vilje.34

Vi gratulerer! 90 år

85 år Borgny Johanne Åsebø

Bergen menighet, 9. sept. Ragnhild R. Brandshaug Sarpsborg menighet, 12. sept.

80 år Ellen G. White i Mot historiens Klimaks, kapittel 19: Nytt Lys Catechism of the Catholic Church 2046 3 Catechism of the Catholic Church 1807 4 Catechism of the Catholic Church 782, 2816 5 Catechism of the Catholic Church 2046, 2820 6 Catechism of the Catholic Church 541 7 Catechism of the Catholic Church 863 8 Catechism of the Catholic Church 671 9 Catechism of the Catholic Church 1042, 1060 10 N T Wright, Surprised by Hope, kapittel 12.3. 11 Doug Pagitt, A Church Re-imaged, s. 185. 12 Tony Campolo, Adventures in Missing the Point, s. 43,47: 13 F.eks. i The Secret Message of Jesus, s. 143 og The Story We Find Ourselves in, s. 115-116. 14 The Great Spiritual Migration, s. 240. Dette er hans store fokus. Bekymringen er hva slags Guds rike han fokuserer på. 15 The Great Spiritual Migration, s. 52. 16 The Secret Message of Jesus, s. 24. 17 Faithworks conference, februar 2010. 18 The Great Spiritual Migration, s. 190. 19 The Great Spiritual Migration, s. 58. 20 The Great Spiritual Migration, s. 57: EastLake Community Church i Bothell, Washington. 21 A New Kind of Christianity, s. 52. 22 The Great Spiritual Migration, s. 246. 23 The Secret Message of Jesus, s. 297. 24 The Secret Message of Jesus, s. 176. 25 From Bethlehem to Calvary, s. 129. 26 From Bethlehem to Calvary, s. 210. 27 From Bethlehem to Calvary, s. 281. 28 From Bethlehem to Calvary, s. 212. 29 Alice A. Bailey and Djwhal Khul, The Reappearance of Christ (1948/1996), s. 188. 30 Sammenlign Åp 16, 13-14. 31 Alfa og Omega 6, s. 94 – 95. 32 Alfa og Omega 8, s. 39. 33 Alfa og Omega 6, s. 380. 34 Matt 7,21. 1 2

Sitater fra engelske bøker er oversatt av artikkelforfatteren og kan være parafrasert for å korte ned på lengden.

Ruth Noren Fredrikstad menighet, 7. august Lilian Lund Tønsberg menighet, 12. sept.

75 år

David Allan Gronert Kristiansand menighet, 24. juli Arne Berger Hamar menighet, 27. juli Ann-Marie Silander Klette Oslo, Betel menighet, 28. juli Bjørg Marie Rognlie Sandnes menighet, 8. august Willy Hugstmyr Indre Senja menighet, 9. august Kristen Falch Jakobsen Bø menighet, 1. sept. Kåre Markus Moen Sarpsborg menighet, 12. sept. Turid Reistad Bergen menighet, 13. sept. Gerd Reistad Bergen menighet, 13. sept. Marion Frydel Johansen Tyrifjord menighet, 31. juli Angela Blissett Larsen Lillehammer menighet, 4. august Reidar Larsen Lillehammer menighet, 5. august Bodil Tørnes Oslo, Betel menighet, 7. august Jan Kristian Isaksen Fredrikstad menighet, 8. august Elsa Steen Tyrifjord menighet, 15. august Åse Karin Gilje Liane Stavanger menighet, 26. august Rodica Florica Fares Sandefjord menighet, 9. sept.

70 år

Inger Elisa Kendel Gjøvik menighet, 10. sept. Bodil Staveland Olaisen Haugesund menighet, 10. sept. Ruth Vetne Grenland menighet, 12. sept. Frøydis Bakke Liseth Tyrifjord menighet, 14. sept. Dagmar Haldis Johnsen Lofoten menighet, 25. juli Solveig Søreide Berglund Strømmen menighet, 29. juli Lasse Kolstad Kristiansand menighet, 5. august Bente Rønning Oslo, Betel menighet, 7. august Lisbet Ahnfelt Andersen Mjøndalen menighet, 10. august Kari Ovidia Røsberg Mjøndalen menighet, 12. august Kari Elisabeth Bjaanes Strømmen menighet, 16. august Sigmar Holbergsson Moss menighet, 19. august Arnhild B. Hanssen Moss menighet, 22. august Solveig Helene Aanderaa Sandnes menighet, 29. august Dagfinn Ånonsen Sandnes menighet, 30. august Ove Selmer Berntsen Tyrifjord menighet, 31. august Lillian Harriet Larsen Halden menighet, 4. sept. Rolf Angelsen Mjøndalen menighet, 8. sept. Palma Signora Ovedal Sandnes menighet, 11. sept. Anne Lise Tokle Ålesund menighet, 13. sept. Åse Fossum Mjøndalen menighet, 18. sept.

27


Vi minnes

Mirjam Blikshavn ble født i Hauge-

sund 30. desember 1925. Hun var datter av Martin og Sara Haugen og den eldste av fire søsken. Hun vokste opp i Haugesund, men etter å ha giftet seg med Harald Blikshavn, bodde de en stund i Skudenes, før de med tiden endte opp i Haugesund igjen. Mirjam var en del av Adventistkirken i Haugesund fra hun var liten. Hun ble døpt av Skylstad i 1939. I menigheten var hun aktiv i musikklaget og i Dorkas. Hun tok seg også godt av både de gamle og de unge i menigheten. Ungdomslaget var ofte hjemme hos familien Blikshavn. Mirjam giftet seg i 1948 med Harald Blikshavn fra Skudenes. De fikk tre barn, Rolf, Terje og Brit Synøve. Tidlig på seksti-tallet begynte Mirjam å jobbe som hjelpepleier på hjerteovervåkningen på sykehuset. Hun var godt likt på jobben og kjent for å ta med seg blomster fra hagen sin. Steinhagen var Mirjams hobby og stolthet. Hun likte også godt å lese, strikke og reise. Sammen med Harald var hun på mange bilturer og bussreiser i Norge og utlandet, men hjemme i Haugesund så du henne alltid på sykkel. De siste årene har Mirjam bodd på Udland sykehjem. Hun døde gammel og mett av dage fredag 28. april 2017. Hun ble 91 år gammel. Mirjam etterlater seg tre barn, fem barnebarn og 11 oldebarn. Det var begravelse fra Vår Frelsers gravlund i Haugesund, fredag 5. mai 2017. Undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Mirjam Blikshavns gode minne. Lidvar Andvik

28

Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Jesus

Karin Torstensen, Bergen menighet,

er død. Karin ble født 9. juli 1923 på Haukeland sykehus i Bergen, som datter av Marie og Søren Sørensen. Hun vokste opp i en stor søskenflokk, med moren som eneforsørger, etter at faren døde brått og uventet da Karin var seks år. Barndommen var preget av fattigdom og dårlige boforhold. Den 3. april 1943 giftet hun seg med Algot. De fikk 63 år sammen. Sammen fikk de også to barn, Rune og Arne. I 1952 flyttet familien til Birkeveien på Landås, i en helt ny leilighet med tre rom, kjøkken og bad. Siden kom det til seks barnebarn, 15 oldebarn og et tippoldebarn. Karin trivdes veldig godt i Birkeveien og hadde god kontakt med naboene. Hun måtte tidlig slutte i arbeidslivet på grunn av alvorlig lungesykdom. Den 5. juni 1954 ble Karin og Algot døpt av O. J. Olsen og opptatt i Adventistkirken i Bergen. Hun har vært et aktivt og trofast medlem siden den gang. Karin var familieorientert og veldig stolt over at hun hadde så stor etterslekt. Det er ikke til å legge skjul på at hun gjerne hadde sett at det var mer kontakt. I 1991 flyttet de til Adventistkirkens Eldresenter på Nordås. Der trivdes de svært godt. I åttiårs-alderen fikk Karin store synsproblemer. Til tross for mye sykdom og motgang , klaget hun aldri. Karin ble bisatt fra Bergen Adventistkirke 11. mai 2017. Undertegnede forrettet. Fred være over Karin Torstensens minne. Øyvind Gjengstø

Ragna (Tuppen) Dekkerhus,

Namsos menighet, døde på Namdal helseheim torsdag 4. mai. Hun ble 94 år gammel. Ragna ble døpt i 1956 og opptatt i Namsos menighet. Hun var aktiv i menigheten i alle år hun var medlem. Hun var født på Leikanger på Stadt, som den yngste av tre søstre, og hun fikk tilnavnet Tuppen. Det er under det navnet de fleste kjenner henne. Etter krigen flyttet Ragna til Namsos og ble kjent med Odd Dekkerhus. De ble gift på nyttårsaften 1944 og fikk to barn, Solveig og Ole Jørgen. Ragna og Odd var aktive medlemmer i Avholdslaget. Hun jobbet i mange år ved sykehjemmet på Bjørum. Ragna og Odd bodde i Vika alle sine år. I 1984 døde Odd. I 1987 giftet Ragna seg med Jens Hårnes fra Flatanger, og hun fikk nesten fem år sammen med ham. Siden 2009 ble hun stadig mer preget av demens. Hun var pasient ved sykehjemmet på Bjørum fra 2013 til hun døde. Tuppen var en sprudlende dame, som ikke var redd for å trå til eller si sin mening. En dame med engasjement og omsorg er sovnet inn. Bisettelsen fant sted fra Namsos kirke, 11. mai 2017, hvor pastor Finn Myklebust talte trøstens ord for de fremmøtte. Vi ser fram til gjensyn på oppstandelsens morgen og lyser fred over Ragna Dekkerhus’ gode minne! Arne Bredesen


ANNONSE

Martin Luther Vil du gjerne ha kortversjonen av Martin Luther, er dette boken for deg. Eller har du skolebarn som vil lese historien selv, får du her en lettlest bok med flotte illustrasjoner. Det er 500 år siden Martin Luther spikret sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg. Det forandret historien. Denne boken gir deg en oversikt over hva som hendte.

Junitilbudet varer også i juli!

NYHET

Oridnær pris: kr 169 Bokklubbpris: kr 148 28 sider Innbundet A4 Varenr. 3462

Vårt knall­tilbud på en rekke bøker gjelder også i juli. Besøk vår hjemmeside og sørg for å sikre deg flotte titler med inntil 70 % rabatt.

www.norbok.no

Bokbad Norsk Bokforlag arrangerte «bokbad» i juni hos Vivo Drammen der Irene Rognlie Størkersen ble intervjuet og leste fra sin bok Kyss fra himmelens Gud. Boken får du i vår nettbutikk, hos de fleste bokhandlere og på en rekke sommerstevner.

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon). 29


ANNONSE

HØSTMØTE I OSLO 29. -30. SEPTEMBER Tema: Identitet – hva vil det si å være en Adventist? Taler: Daniel Pel Fredag kveld: Adventistkirken Ulsrud Sabbaten: Bøler kirke. Mer info i neste nummer av AN.

VELKOMMEN TIL SENIORFORENINGENS HØSTTREFF 2017 SØNDAG 17. SEPT. KL. 11.00 Sted: Adventistkirken i Sandefjord, Plutos vei 24 B.

SYVENDEDAGS ADVENTISTKIRKEN – EIENDOMSFORENINGEN Innkalling til ordinær generalforsamling Tid: 17. september 2017, kl. 11.00. Sted: Kurbadet, Oslo. Spørsmål rettes til styrets leder, Jóhann E. Jóhannsson, tlf. 32 16 16 84. E-post: johann.johannsson@adventist.no.

SYNG ‘MINNEVERSENE’ MED PER&MONICA 4. desember 1979 publiserte Sabbatsskoleavdelingen i Unionen tre hefter og tre musikk-kassetter med minne­versene for barnesabbatsskolen, bygget på den da veletablerte treårs gjennomgangen av Bibelen med barna. Flere foreldre og barnesabbatsskolelærere har ytret ønske om å få dette materialet re-publisert og tilgjengelig igjen. Vi har flere sett av heftene, Men dessverre har vi ikke alle musikk-kassettene. Skulle du ha et sett av de tre kassettene tilgjengelig, ville vi satt stor pris på kontakt og eventuelt lån for overføring til CD. Mvh Per de Lange, Sørsvannvn 100, 4824 Bjorbekk E: per.de.lange@adventist.no T: 90183859, 37036100

30

Hovedforedragene blir ved Sigve Tonstad, professor i religion og teologiske studier og assisterende professor i medisin ved Loma Linda University, USA, og hans kone Serena, som er professor i samfunnsmedisin og forebyggende medisin ved samme universitet. De er for tiden hjemme i Norge og har sagt seg villige til å ta ansvar for presenta­ sjonene ved høsttreffet 17/9. Sigves presentasjon vil være innenfor religion og teologi, som er av interesse for oss som kristne generelt og adventister spesielt, og Serena vil konsentrere seg om helse, som er aktuelt også for oss som seniorer. Dette blir temaer som du ikke bør gå glipp av, og hvor du får stille spørsmål. Fellesskap blir det ved middagsbordet og ved bevertningen før avreise, som det pleier å være. Påmelding kan skje ved innbetaling av deltakerprisen, kr 150, til bankkonto 3000 26 41867, eller på telefon 32 75 25 89, mobil 924 93 322, til Richard Vagn Jensen. Prisen kan også betales ved ankomsten. Vel møtt til et hyggelig og interessant samvær!


ei Dette er barnas egen sid der sen som rn ba e All Adventnytt. Se e! nd inn til siden, får en premi der til bil gjerne dikt, tegninger og . .no rge gry.haugen@adrano av s ere Barnesiden lev ADRA Norge.

Hei Norge! Jeg heter Rhoda.

Rhoda er 12 år og bor i en flyktningleir sammen med Stella. “Da soldatene kom dit jeg bodde, ble familien min borte. Alt var kaos. Jeg satt hjemme og gråt i tre dager før Stella, læreren min, fant meg.» Rhoda fikk være med Stella til en flyktningleir.

Da de kom frem, måtte Stella bygge et hus som den lille familien kunne bo i. Rhoda må hjelpe til hjemme. Det liker hun ganske godt. Før grøten skal kokes, må kornet males. Og så kan hun koke en stor gryte! Rhoda har til og med hjulpet Stella å lage selve ovnen!

Nå koster Rhoda bakken utenfor huset. Huset har et flott tak som er laget av tykke strå.

Rhoda var lei seg veldig lenge, men nå har hun det litt bedre inni seg, forteller hun. Det beste er at hun får gå på skolen i leiren. Der trives hun veldig godt, og selv om det er hundre barn i klassen, synes hun alltid at hun lærer noe nytt.

Men det morsomste er å få leke og hoppe tau sammen med andre barn! Foto: Frank Spangler, ADRA, der ikke annet er markert på bildet.

Foto: Gry Haugen

Noen ganger leker de med ball. Men da må de lage den selv, for de har ikke penger til å kjøpe.

Fortsetter i neste nummer…

Når vi gir penger til ADRA eller går i Hjelpeaksjon, kan ADRA hjelpe familier som enten har det vanskelig der de bor, eller har måttet flykte 31 fra alt, sånn som Rhodas lille, nye familie, som har flyktet fra Sør-Sudan.


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars radar

Reidars radar takker for seg Reidars radar har vært operativ i sju år, og har fanget opp signaler fra strømninger i tiden og adventistenes arbeid i inn- og utland. Med dette nummer av Adventnytt er det slutt. Det er vemodig å innse at dette blir mitt siste bidrag til baksiden på Adventnytt. Det har vært sju interessante år med mange endringer i verden, både politisk og religiøst. En radar (et akronym for Radio Detection And Ranging) er en anordning som bruker radiobølger for å måle retning og avstand til andre objekter. I åndelig forstand er dette et godt bilde på oppgaven til enhver troende kristen. Bibelen og profetiene gir oss retning og mål. Bibelen gir oss også klarsyn om avstanden til andre mennesker (objekter) rundt oss. I handlingsplanen for Adventistkirken i Norge står det følgende: «DNU skal være en pådriver for å bygge menigheter som er preget av åpenhet, et engasjert trosliv, inkluderende fellesskap og engasjement for menneskene rundt oss. Vi ønsker at alle deler av organisasjonen skal arbeide for å løfte frem Jesus.» De siste ukene har Reidars radar fanget opp følgende signaler:

Unge menn leser Bibelen Som vanlig var det veldig inspirerende å delta på Bibelselskapets representantskapsmøte i mai. I år var det stor spenning knyttet til en KIFO-rapport1 om nordmenns

bibelbruk, presentert ved forsker Tore Witsø Rafoss. Det mest overraskende for meg var at dobbelt så mange unge menn som kvinner leser Bibelen. 7,5 prosent av kvinner under 25 år leser jevnlig i Bibelen. Det gjør dem til den gruppen som totalt sett leser minst i Bibelen. Tallet for menn i samme aldersgruppe er 14,6 prosent. En

Har vi bruk for en ny reformasjon? annen tendens er at høy utdannelse øker bibellesningen. Pilene for utdannelsesnivå og bibelbruk følger hverandre oppover. De som har mer enn fem års høyere utdannelse, leser mest i Bibelen. Det er også overraskende ut fra at man tenker seg et sterkere utslag av sekularisering i den gruppen. Men slik er det altså ikke. Jeg finner det også interessant at de som blir kristne i voksen alder, er blant de som leser mest i Bibelen. Blant medlemmene i Den norske kirke sier 10 prosent at de leser i Bibelen ukentlig, mens hele 86 prosent av pinsevenner sier det samme. Det skulle vært interessant å visst tallene for adventister i Norge.

Reformasjonsåret 2017 Det er grunn til å stille seg spørsmålet om reformasjonen oppnådde det de opprinnelige reformatorer ønsket seg, eller om den gikk i stå. Har vi bruk for en ny reformasjon? En gruppe som ofte blir glemt når vi snakker om reformasjonen, er de såkalte anabaptistene. En anabaptist er en person som blir døpt igjen. Derfor er de også kjent under navnet «gjendøperne». Men det var ikke bare dåpen de var opptatt av. Anabaptistledere som Oswald Glait og Andreas Fischer kunne ut fra Luthers slagord «sola scriptura» (skriften alene) ikke se at folk skulle feire søndag, den første dag i uken, men holdt i stedet fast ved lørdag eller «sabbat», den sjuende dag, ifølge de ti bud (se 2 Mos 20,8-11). De var begge tidligere prester i romerkirken. Dessverre ble begge disse sabbatsfeirende reformatorer drept for sin bibelske overbevisning. Vi har mye å lære fra reformasjonshistorien, og reformasjonen er nødt til å fortsette – som en fortløpende prosess. 1

Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistkirken i Norge. Under etiketten «Reidars radar» vil Adventnytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp temaer som dukker opp på hans radar.

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 7 8 2017  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge

Adventnytt 7 8 2017  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge