Page 1

Advent nytt

Nr 3-2018

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen. TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Regjeringsutvidelse

Egen utviklings­ minister ADRA Norge og det øvrige bistandsmiljøet er fornøyd med at landet fikk en egen utviklingsminister da regjeringen ble utvidet i januar. Side 7

1


Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Odd-Henrik Olsen Tlf: 924 15 928 E-post: odd.henrik.olsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

«Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? » Romerne 2,4

Innhold 3 Raushet 4 Aktivitetskalender 5 Brobyggere 6 Nyheter 12 ADRA 14 Grundig om adventismens historie i Norge 15 TVS-kontakten 20 Landsinnsamling TVS 22 Vi søker enhet uten ensartethet 24 Hersker eller forvalter? 27 Lærer å hjelpe barn med atferds­ problemer 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Alle engasjert!

AdventistInfo Nyhetsbrev

Følg oss på Facebook

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver. no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

facebook.com/adventist.no

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

Forside: Tor Tjeransen/ADAMS.

Adventnytt og Tidens Tale på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist. no, under menyen «Publikasjoner».


LEDER

Raushet Av Tor Tjeransen Jeg har blitt behandlet mye bedre enn jeg fortjener. Jeg har blitt tilgitt. Ikke bare for bagateller, men alvorlige ting. Jeg er takknemlig for at andre har behandlet meg så sjenerøst, selv om jeg, strengt tatt, hadde fortjent noe annet. Jeg er ikke alene. Alle andre medlemmer i Adventistkirken har en lignende erfaring. Vi har blitt behandlet med stor raushet, selv om vi har gjort ting som både har vært uetiske og kanskje ulovlige. Vi har blitt tilgitt. Av både Gud og mennesker. Det skaper mye positiv energi i et menneske å bli behandlet bedre enn det fortjener. Når folk blir møtt med raushet, vil de ofte bli preget av disse tre kjennetegnene: De blir takknemlige, får lyst til å leve i harmoni med de verdiene de setter høyt, og ønsker å behandle andre med den rausheten de selv har opplevd. I Adventistkirken er vi takknemlige for å ha blitt behandlet bedre enn vi fortjener, vi har lyst til å leve i harmoni med de høyeste moralske idealer, og vi ønsker å møte alle andre mennesker med raushet. Paulus er en av våre store helter. Han møtte guddommelig raushet på en spektakulær måte. I utgangspunktet var han en religiøs fanatiker. Han oppførte seg som de verste ISIS-krigere. Trengte seg inn i hjemmene til kristne, fikk dem kastet i fengsel og henrettet. Men Gud møtte Paulus med nåde. Med raushet. I et dramatisk øyeblikk like utenfor Damaskus, fikk Paulus se lyset. Lyset fra Gud. Paulus var på et tokt for å fengsle kristne, men synet av lyset fra det høye, satte en stopper for galskapen og fikk ham inn på en helt ny kurs i livet. Paulus ble møtt av en enestående raushet, og det møtet forandret livet hans for alltid. Hele tiden etterpå levde han i dyp takknemlighet over Guds nåde, med et sterkt ønske om å gjøre det rette og en tydelig vilje til å behandle andre med den samme raushet som han selv hadde møtt. Han følte seg uverdig til å bli regnet med blant Guds utsendinger, men Guds nåde hadde forandret alt. Derfor sa Paulus dette om seg selv: «Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet» (1 Kor 15,10). Nei, nåden er aldri bortkastet. Og i Paulus’ liv skapte nåden ekstraordinære resultater da han gikk fra forfølger til forkynner. Derfor lytter vi oppmerksomt når mannen som hadde møtt den himmelske raushet, oppmuntrer oss til å leve liv kjennetegnet av nettopp nåde. «Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet» (Ef 4,1-2). Mildhet, ydmykhet, storsinn og overbærenhet. Det er fire synonymer for den guddommelige raushet. Det er fire kvaliteter vi ønsker skal kjennetegne vårt åndelige fellesskap. Vi ønsker nemlig

Vi ønsker at den måten vi behandler hverandre på, skal bære preg av guddom­ melig raus­ het.

at den måten vi behandler hverandre på, skal bære preg av guddommelig raushet. Vi får det ikke alltid til. Det må vi innrømme. For det er så lett å tenke straff, hardhet og selvhevdelse når noen har gjort noe riv ruskende galt som går ut over oss. Men selv om vi ikke alltid får det til, så ønsker vi å leve etter det guddommelige mønster der nåde er den himmelske måten å møte menneskers feilskjær. Det betyr ikke at vi er likegyldige overfor urett. Slett ikke. Men vi tror på kraften i nåden, og at raushet oftest gir bedre langsiktige resultater enn uforsonlighet og hardhet. Det er gode grunner til å tenke nøye over de to retoriske spørsmålene Paulus stiller om Guds nåde: «Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?» (Rom 2,4). Det er ikke alltid lett å skjønne at Guds godhet er en sterkere impuls til positiv personlighetsforandring enn skjenn, reprimander, fordømmelse eller straff. Men Guds godhet er sterkere, og det er Bibelens poeng. Nåde og raushet har hele veien vært Guds strategi i møte med mennesker som har rotet seg bort fra den guddommelige standard. Da er det om å gjøre at vi også møter folk som feiler, med de kvaliteter Guds ånd skaper i mennesker som har erfart nåde: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse» (Gal 5,22-23).

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3


Aktivitetskalender Mars 2018 1.-11. ADRA connection 9.-11. Teen Forum 11.

Styremøte ØND

15.

Telefonstyremøte VND

17.

Global Youth Day

18.

Styremøte DNU

28.-31. Mattesonskolens påsketreff

17. MARS

April 2018 1.-2.

Matteson påsketreff

6.-8.

Reddet

11.

Telefonstyremøte NND

16.

Rektormøte

19.-22. ADRA-jubileum 25 år 21.

ADRA Jubileumsdag

22.

Styremøte SABU

27.-29. Forberedelseshelg til solidaritetstur

28. MARS - 2. APRIL

21. APRIL

Hvordan brukes kollekten:

Menighetskalender Mars 2018 10.

Offer: Radio- og TV-arbeidet i Norge og på verdensbasis

10.-17. Ungdommens bønneuke 17.

Internasjonal ungdomsdag/ Global Youth Day

24.

Menighetsskolenes dag

24.

Offer: Menighetsskolene

10. mars: Mediearbeidet i Norge og på verdensbasis

25. mars: Menighetsskolene

14. april: Verdensmisjonen

21. april: Sommerfryd

Kollekten deles likt mellom Adventist­ kirkens mediearbeid i Norge og Adventist­kirkens verdensradio (AWR).

I dag har Adventistskirken i Norge i alt 11 grunnskoler/ungdomsskoler. Gavene går til skolene i de enkelte distriktene.

14.

Menighetsmisjonens dag

14.

Offer: Verdensmisjonen

21.

Litteraturdagen

21.

Offer: Sommerfryd

Foto: Dag Hugstmyr/ADAMS

April 2018

Offeret går til å opprettholde misjonsak­ tiviteter rundt om i verden.

4

Mange speiderleirer, ledersamlinger og andre stevner er blitt avholdt på Sommerfryd leirsted ved Rossfjordvatnet i Lenvik kommune. Unionsstyret har vedtatt at kollekten til Sommerfryd skal tas opp i hele landet.


GJESTELEDER

Brobyggere Av Nina Myrdal Mottoet for Adventistkirkens femårsperiode er å bygge broer. Da kan det være på sin plass å filosofere litt rundt hva en bro er. Først av alt, det finnes mange slags broer. Det er jernbanebroer, kjørebroer, broer for fotgjengere, hengebroer, lange broer, korte broer og viltbroer. Slik kan man fortsette, for det finnes så mange forskjellige. Mange vil nok også tenke på berømte broer. Kanskje The Golden Gate Bridge eller Hardangerbrua. Noen begynner kanskje å nynne på en barnesang, f. eks om London Bridge, som ifølge sangen, snart faller ned. Ifølge Det norske akademis ordbok (www.naob.no), er en bro et byggverk som tjener som ferdselsvei over vann, vei, terrengsenkning e.l. Min tilføyelse til dette er at broer forenkler eller gjør mulig noe vi ellers ikke ville klart. Jeg bor på Jeløy. Jeg glad for broen over til Moss, det hadde vært slitsomt å svømme, ro eller ta en liten ferge over kanalen hver gang jeg skulle et annet sted. Broer knytter folk sammen. De som har bodd isolert, f. eks på en øy, føler seg som en større del av fellesskapet når en bro kommer på plass. Nye broer feires, det er snorklipping og celebre gjester. Da den nye Svinesund-brua ble tatt i bruk, og Norge og Sverige fikk en ny forbindelse, var det kong Harald og kong Carl Gustav som åpnet den. Som kirkesamfunn driver vi ikke et veivesen i ordinær forstand. Når vi snakker om å bygge broer, er det i overført betydning. Vi er på himmelveien og ønsker å få med oss flest mulig. Så når vi i kirka snakker om å bygge broer, handler det om å skape forståelse og forbindelser. Mest av alt ønsker vi at mennesker skal få en forståelse av Gud og en forbindelse, eller med andre ord en relasjon, til ham. Adventistskolene deltar i dette oppdraget og er aktive brobyggere. Jeg påstår at alle lærere bygger bro. De jobber aktivt for å skape en felles klassekultur og skape gode forbindelser og relasjoner i klassen. De forsøker å skape en bro mellom fortid og nåtid når de formidler kunnskaper og de forsøker å skape en bro fra barndommen og over til voksenlivet. Men hva er spesielt med brobyggingen i adventistskolene? Jeg tror det blant annet handler om byggematerialet. På mange måter kan du si at de bruker de samme materialene som på andre skoler, men noe skiller seg ut. Adventistskolene har et særpreg. Verdensbildet som formidles, beskriver en verden der Gud eksisterer. I mange andre sammenhenger opplever barna en verden fri for Gud. For eksempel når de leser en avis eller en barneroman. Gud er vanligvis ikke nevnt, eller er en størrelse man kan regne med. Eller hvis de leker i lego- eller barbieuniverset, skapt av Lego og Mattel, er ikke Gud en del av denne verdenen. Når det er krise og kaos i dataspillet, er det ingen knapp eller funksjon for bønn. Noen ganger formidler vi kanskje vår tro sterkest ved å ikke si noe. I storsamfunnet sier vi ikke så mye om Gud. Man får da lett inntrykket av at han ikke er så viktig. På adventistskolene er det

Men den viktigste forskjellen er at man forsøker å formidle et håp gjen­ nom Jesus.

annerledes. Gud nevnes. Gud regnes med. Gud er viktig. Han er en del av livet og hverdagen, og han har en naturlig plass i alle fag. Det betyr ikke at man teller disipler i stedet for epler i matematikktimen, eller at man på annen måte har en slags kristelig glasur. Hvis vi skal ta matematikktimen som et eksempel, handler det om noe dypere og gjenspeiler de verdiene man formidler. Læreren bytter kanskje ut noen av regneoppgavene som har et materialistisk preg, med regneoppgaver som handler om solidaritet. I språkfagene lærer man språk, ikke bare for selv å få et bedre liv, men for bedre å kunne hjelpe og tjene andre. I praktiske fag ærer man Gud ved å gjøre et skikkelig arbeid med kvalitet. I mat og helse lager man smakfull, sunn, lekker og grønn mat som ikke bare er god å spise, men som også gjør godt for miljøet. Men den viktigste forskjellen er at man forsøker å formidle et håp gjennom Jesus. Et håp i en vanskelig verden. Selv om vi forsøker å skåne barna, opplever også de livets skyggesider. De kjenner noen som er syke eller dør, kanskje de også selv er syke, de opplever at ikke alle vil dem godt, de forstår at miljøproblemene er en reell trussel, og de har stor medfølelse med barn, mennesker og dyr som lider. I en verden som kan være vanskelig, får elevene høre om Gud og hans plan for å gjøre alt godt igjen. De inviteres til å stille seg på det godes side i kampen mellom godt og ondt, og de blir utfordret til å gjøre en praktisk forskjell. For eksempel hver høst når de deltar i ADRAs innsamlingsaksjon, eller når de lager skolegudstjenesteprogram. Det blir god bro av godt håndverk og gode materialer. Når Jesus er en del av skolehverdagen, blir det god skole. Broer kan svikte og London Bridge faller, men hvis man bygger livet på Jesus, er det evig.

Nina Myrdal er avdelingsleder for skole i Adventistkirken. 5


NYHETER

Grundig norsk adventisthistorie

Dåp i Mjøndalen

Endelig har Terje Johannessens store verk om begynnelsen av den norske adventisthistorien blitt trykt. De tre bindene dekker vår historie fram til ca. 1887. Det første bindet heter Den norske adventbevegelsens røtter fra 1848 til 1878. Her skriver Johannessen om de religiøse strømningene i tiden og om personer som utvandret fra Sørlandet for senere å bli de første "norske" adventistene. Det er en nesten utrolig historie om gudhengivne mennesker som ved eget bibelstudium og litt hjelp, bestemmer seg for å bli adventister. Det andre bindet Adventismen kommer til Norge 18781881 forteller den spennende historien om Mattesons første møteserier i Kristiania og hvordan troen på deler av adventbudskapet ble det store samtaleemnet i byen. Det siste bindet Adventismens pionerår i Norge 1881-1888 tar for seg den videre veksten til Adventistsamfunnet blir organisert i 1887. Deler av dette bindet handler om E. G. Whites besøk og innflytelse på den norske adventismen. Jeg leste denne historien til langt på natt første gang jeg fikk fatt i den. Johannessen hadde fått med svært mange spennende og opplysende historier og detaljer. I bøkene hans er det også inkludert mange tillegg i form av dokumenter historien bygger på som viser hvor troverdig framstillingen er. Tilleggene er oversatt til norsk for at de skal være lett tilgjengelige. Alle adventister burde sette seg inn i menighetens historie for å forstå adventismen av i dag. Historien viser hvordan pionerene fant og ble ledet til å legge vekt på nye sider av Bibelen og gudsbildet. Adventismen har ikke stivnet. Dagens adventister tenker annerledes på mange områder enn de gjorde for over hundre år siden. Når vi tilpasser oss dagens samfunn, må vi vite hva som er vesentlig og viktig i trosgrunnlaget, noe som blir vanskelig hvis vi ikke kjenner historien. Johannessens bøker burde derfor leses av mange. Kjell Helgesen

Det var en åndelig feststemning i Adventistkirken Mjøndalen da Elin Fretland og ekteparet Eunice Kanjanga og Kodjo Kwarteng ble døpt fredag kveld den 8. desember 2017. Elin har metodistbakgrunn, Eunice har vokst opp i et adventistmiljø, mens Kodjo kommer fra Den romersk-katolske kirke. Vi ønsker disse tre hjertelig velkommen i adventistfamilien!

Ernst Frette ble døpt av pastor Damiano Tallini den 18. november i Sandnes adventistkirke. Foto: Arne Leknes.

Dåp i Sandnes

Med sine tre bind om adventismens tidlige historie i Skandinavia har Terje Johannessen levert en fantastisk ressurs for alle som interesserer seg for menighetens historie. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

6

Sabbaten den 18. november 2017 gikk Ernst Frette i dåpens vann i Sandnes adventistkirke. Hans valg om å ta imot Jesus som sin personlige frelser, var et vitnesbyrd for menigheten, hans egen familie og venner. Ernst begynte å komme regelmessig i menigheten etter å ha deltatt på to seminarer om Daniel og Åpenbaringen, holdt av Bjørn Eivind Holm. Han fortsatte så bibelstudier med Karl Martinussen og pastor Damiano Tallini. Vi er veldig glad for at Ernst nå er en del av menigheten. Vi ønsker ham et godt liv fylt av tillit til Herren. Damiano Tallini


NYHETER

Fornøyd med å få egen utviklingsminister

Nikolai Astrup (H) (i midten), ble i ekstraordinært statsråd onsdag 17. januar utnevnt til utviklingsminister. Her står han sammen med partileder i Venstre, Trine Skei Grande, som ble utnevnt til kulturminister, og Ola Elvestuen, nyutnevnt klima- og miljøminister, ved presentasjonen av regjeringsmedlemmene på Slottsplassen. Foto: Tor Tjeransen/ADRA.

Av Tor Tjeransen Bistandsmiljøet i Norge jubler etter at regjeringen igjen har en egen utviklings­ minister. Nikolai Astrup (H) ble i ekstraordinært statsråd onsdag 17. januar utnevnt til utviklingsminister. Han er en av fem nye ministre som ble utnevnt i forbindelse med at Solberg-regjeringen ble utvidet med Venstre i tillegg til Fremskrittspartiet og Høyre. Helt siden Solberg-regjeringen tiltrådte høsten 2013, har bistandsfeltet blitt håndtert av utenriksministeren. Både Børge Brende og Ine Eriksen Søreide har håndtert utviklingssakene, men med arbeidsmengden som faller på en utenriksminister, blir det vanskelig å følge opp bistandsområdet på en like tett måte som en egen utviklingsminister vil ha mulighet for. Bistandsmiljøet har hele tiden hevdet at Norge har hatt en svakere stemme i de internasjonale bistandsfora når vi ofte har vært representert med en statssekretær og ikke en minister. – ADRA Norge er godt fornøyd med at landet har fått en egen minister med

ansvar for utvikling og bistand. Det er store arbeidsoppgaver som venter, og det haster, blant annet for de 264 millioner barna og ungdommene som i dag står uten muligheter til skolegang, sier Gry Haugen, kommunikasjonssjef i ADRA Norge. En av de viktigste prioriteringene for utviklingsministeren vil være å jobbe i riktig retning for å nå FNs bærekraftsmål. Her er vekt på utdanning helt sentralt, og en nødvendig forutsetning for at de andre bærekraftsmålene skal kunne oppfylles. Astrup vil være statsråd i utenriksdepartementet med ansvar for bistand, og for forvaltningen av drøyt 35 milliarder kroner til bistand og utvikling. Dette representerer om lag 1% av bruttonasjonalinntekt (BNI). Dette er et mål Norge har, for å sikre at økningen i bistandsbudsjettet ikke bare er nominelt, men også reelt. I bistandsbudsjettet for 2018 er regjeringens hovedprioriteringer global helse, utdanning for utvikling, næringsutvikling, klima, miljø og fornybar energi, samt humanitær bistand. I intervju med flere medier i forbindelse med utnevningen, snakket Astrup om behovet for å effektivisere bistandsarbeidet,

for å få mest mulig ut av hver krone bevilget til formålet. Denne effektiviseringen vil trolig også berøre hvordan administrasjonen organiseres i Norge. ADRA Norge, som er Adventistkirkens utviklings- og nødhjelpsorganisasjon, gjennomfører en rekke viktige prosjekter innenfor utdanning for utvikling, som for en stor del er finansiert av midler fra statsbudsjettet. ADRA Norges utdanningsprogram omfatter land som Somalia, Etiopia, Sør-Sudan, Mali, Niger og Myanmar. ADRA Norge forvaltet om lag 34,5 millioner kroner til utviklings- og nødhjelp fra Utenriksdepartementet og Norad i 2016. ADRA gir målrettet videreutdanning av lærere for å øke kompetanse og undervisningskvalitet i skolene. I samarbeid med lokalbefolkningen hjelper ADRA med å planlegge, finansiere og bygge skoler, vannforsyninger og latriner. ADRA jobber med foreldregrupper og ledere i lokalsamfunn for å motivere dem til å sende jenter og gutter til skolen, og at funksjonshemmede skal inkluderes og ha en naturlig plass på skolen. Eierskapet tilhører lokalbefolkningen, som skal føre arbeidet videre. Nikolai Astrup er 39 år og har drøyt åtte års erfaring som Stortingsrepresentant for Høyre. Han har den siste tiden bl.a. vært leder for Finanskomiteen.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) hadde fram til onsdag 17. januar også ansvar for forvaltningen av Norges internasjonale bistand. Med utnevningen av Nikolai Astrup (H) til utviklingsminister, blir arbeidsbyrden noe redusert. Foto: Tor Tjeransen/ADRA.

7


NYHETER

Bør unioner som ikke følger policy, straffes? vedtak fra Generalkonferensens hovedforsamling og styre, få lov til å stemme ved møtene i Generalkonferensens styre? 6. Bør formenn fra unioner som ikke følger vedtak fra Generalkonferensens hovedforsamling og styre, få lov til å gjøre tjeneste i stående komiteer og ad hoc underutvalg oppnevnt av Generalkonferensens styre?

Reaksjoner på spørreskjemaet

Pastor Mike Ryan, pensjonert viseformann i Generalkonferensen og leder av Unity Oversight Committee, har sendt et spørreskjema til alle Adventistkirkens divisjoner og unioner. Der er straff for dem som ikke følger policy, det sentrale tema. Her er han fotografert mens han var ordstyrer for debatten om kvinnelig ordinasjon ved Generalkonferensens hovedforsamling i San Antonio, sommeren 2015. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Av Tor Tjeransen

Dette er spørsmålene General­ konferensen vil ha svar på:

Generalkonferensen sendte i midten av januar ut et spørreskjema til alle verdens divisjoner og unioner. Der er spørsmålet om straff av unioner som ikke følger vedtak fra Generalkonferensens hovedforsamling og styre, det sentrale temaet. De seks spørsmålene i skjemaet er utarbeidet av Generalkonferensens Unity Oversight Committee, komiteen som har ansvar for å arbeide med konsekvenser for enheter som ikke følger vedtak fra Generalkonferensen eller Generalkonferensens Working Policy. Brevet fra Unity Oversight Commitee er undertegnet av komiteens leder, tidligere visepresident i Generalkonferensen Mike Ryan. Han ble valgt som komiteens leder etter at den tidligere lederen, visepresident Thomas Lemon, trakk seg fra sitt verv i kjølvannet av Annual Council 2017.

Svar Ja eller Nei på følgende spørsmål: 1. Burde Generalkonferensens Unity Oversight Committee oppnevne en gruppe som skal lytte med forståelse, gi råd og be med formennene i unioner som ikke følger vedtak fra Generalkonferensens hovedforsamling og styre? 2. Bør det være ytterligere organisatoriske konsekvenser for unioner som ikke følger vedtak fra Generalkonferensens hovedforsamling og styre? 3. Bør ledere bes om å signere et dokument der de bekrefter at de vil følge vedtak fra Generalkonferensens hovedforsamling og styre? 4. Bør formenn fra unioner som ikke følger vedtak fra Generalkonferensens hovedforsamling og styre, få lov til å tale (ha talerett) ved møtene i Generalkonferensens styre? 5. Bør formenn fra unioner som ikke følger

8

Flere som har lest spørreskjemaet og følgebrevet, undrer seg over hva hensikten skal være med å sende dette til alle lederne av verdens 137 unioner. Noen tenker at det er et forsøk på å finne ut om motstanden mot dokumentet som ble lagt fram ved Annual Council 2017, primært er en reaksjon mot prosessen rundt presentasjonen av dokumentet, eller om det også er motstand mot dokumentets innhold. Victor Marley, leder for Den norske union, er urolig for hvordan disse spørsmålene blir håndtert i forskjellige kulturer og hvordan Generalkonferensen kommer til å bruke svarene. – Det virker som om disse spørsmålene er konstruert på en måte som vil sikre at Generalkonferensens ledelse får de svarene de ønsker seg, sier Marley. Han frykter at mange ledere som lever i kulturer med helt andre forhold enn de vi har i Europa og Nord-Amerika, ikke vil tenke grundig gjennom konsekvensene av de forskjellige spørsmålene. – Igjen savner jeg en vilje til konstruktive samtaler med unionene som ønsker å finne en måte å holde seg innenfor policy om ordinasjon og samtidig kunne være tro mot vårt trospunkt nr. 14, «Vi er alle likeverdige i Kristus», avslutter Marley. Svarfristen er satt til 31. januar, og lederen for Generalkonferensens kontor for arkiv, forskning og statistikk har lovet å sende unionslederen en påminningsmail hver dag fram til de svarer. Ledelsen i Norge opplever at det er en overforenkling av sakskomplekset å be om Ja/Nei-svar på disse spørsmålene som ved første øyekast kan virke enkle å besvare. Fra norsk side vil man derfor bruke tid før svaret sendes.


NYHETER

Unity Oversight Committee om veien videre Det handler om å samle kvalitative og kvantitative data fra verdensfeltet. Av General Conference Unity Oversight Committee Unity Oversight Committee møttes i Washington D.C. 14. desember 2017, med den nye lederen, Mike Ryan (vedtatt av General Conference Administrative Committee) og Hensley Moorooven som sekretær. Der ble de enige om den prosessen som skal hjelpe dem med å bearbeide «Procedures for Reconciliation and Adherence in Church Governance: Phase II» – dokumentet som hovedstyret i 2017 sendte tilbake til dem for videre bearbeidelse og revidering. «Komiteen har enstemmig gått inn for at denne prosessen skal være åpen og transparent, der synspunktene fra hele Adventistkirkens verdensfelt skal tas i betraktning,» forklarer Ryan. «Generalkonferensens embetspersoner støtter denne tilnærmingen helhjertet.» Prosessen omfatter innsamling av kvalitative og kvantitative data fra verdensfeltet. Dette gjør det mulig for komiteen å tegne et mer nøyaktig bilde av hvor menighetens medlemmer og ledere står i spørsmål som handler om lojalitet til vedtak i Generalkonferensens hovedforsamling og Generalkonferensens hovedstyremøte. De kvalitative dataene vil bli samlet gjennom personlige besøk og dialoger med ledere fra de 13 verdensregioner (divisjoner), og den tilknyttede Midtøsten og Nord-Afrika-unionen. Kvalitative data vil også bli samlet fra Generalkonferensens institusjoner samt General Conference Leadership Council, sammensatt av Generalkonferensens embetspersoner og avdelingsledere. Kvantitative data samles for tiden gjennom en undersøkelse av unions- og divisjonsledere. Unioner spiller en sentral rolle som byggesteiner i kirkens globale organisasjon. De er en av kirkens fire typer medlemsbaserte organisasjonsledd, og har en rekke unike funksjoner, blant annet som ansvarlig overfor medlemmene på grasrota. I tillegg er unionslederne medlemmer av Generalkonferensens hovedstyre, med en oversikt over globale hendelser i kirken. Unionene er Generalkonferensens medlemmer.

Hensley Moorooven er sekretær for Unity Oversight Committee, Generalkonferensens komité som arbeider med reaksjoner overfor unioner som ikke følger Adventistkirkens retningslinjer. Bildet er fra generalforsamlingen i San Antonio i 2015. Foto: Seth Shaffer/ADAMS.

Som en del av prosessen ba Unity Oversight-komiteen alle divisjons- og unionsledere om å svare på seks spørsmål om de ulike tiltakene som ble foreslått i fase II-dokumentet som ble diskutert på hovedstyremøtet i 2017, og henvist tilbake til komiteen. Dette vil bidra til å informere komiteen om detaljer som skal legges fram i et forslag til nytt dokument som skal forelegges hovedstyret i 2018. «Både unions- og divisjonsledere har blitt bedt om å svare på de seks spørsmålene i henhold til hva de tror er holdningen til flertallet av medlemmene i deres valgkrets, i motsetning til deres personlige mening», sier David Trim, direktør for Generalkonferensens kontor for arkiv, statistikk og forskning, Office of Archives, Statistics, and Research (ASTR). Undersøkelsen ble laget av ASTR, og administreres av dens ledelse. Både divisjons- og unionsledere returnerer den fullførte undersøkelsen direkte til ASTR. På grunn av unionenes roller, som nevnt ovenfor, kvalifiserer forskningsstandarder unionsledere som eksperter i å måle flertallsopinionen i sine valgkretser.

Under­søkelsen er også utformet slik at gyldigheten av svarene kan etterprøves for å maksimere nøyaktigheten av resultatene. I tilfelle man ser avvik i en region, vil ASTR utføre tilfeldige stikkprøver hos medlemmene for å avklare nøyaktigheten av de rapporterte undersøkelsesresultatene. «De individuelle spørreskjemaene vil være tilgjengelige for kun fire personer – ASTR og ledelsen i Unity Oversight Committee – for å beskytte prosessens integritet og for å sikre at dataene håndteres på riktig måte,» forklarer Moorooven. Komiteen har til hensikt å dele resultater med ledende embetspersoner i Generalkonferensen og hele Unity Oversight Committee. Samlede resultater vil være tilgjengelige for et bredere adventist-publikum. «For å sikre klarhet, er undersøkelsen tilgjengelig på åtte språk,» sier Moorooven. «Ordlyden og plassering av spørsmålene i undersøkelsen bidrar til pålitelighet.» Unity Oversight Committee vil offentliggjøre tilleggsmateriale mellom nå og hovedstyremøtet i 2018 i Battle Creek, Michigan.

9


NYHETER

Skandinaver i USA gir 100 000 til Tyrifjord

Den skandinaviske klubben i Sør-California har gitt 100 000 kroner til renovering og oppdatering av Tyrifjord videregående skole. Adventistkirken dobler alle beløp som kommer inn til innsamlingsaksjonen fram til september. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Av Tor Tjeransen Medlemmer av Den skandinaviske klubben i Sør-California har gitt 100 000 kroner til renoveringsarbeidet ved Tyrifjord videregående skole. For skolen er dette en svært kjærkommen gave, særlig sett i lys av at Adventistkirken dobler beløpene som kom-

mer inn til skolen fram til september. – Dette gleder og inspirerer, skriver innsamlingsleder Roald Jarl Guleng på innsamlingsaksjonens Facebookside. Den skandinaviske klubben i Sør-California ble stiftet for over 60 år siden, og

medlemmene har ofte vist at de har et stort hjerte for prosjekter i Adventistkirken i Skandinavia. For tiden består klubben av 30 betalende medlemmer. I fjor var beløpet som ble gitt til Tyrifjord videregående skole, på kr 126 000. – Vi opplever at Tyrifjord har betydd mye for mange av oss, og vi er klar over at den generasjonen som sørget for at skolen ble bygd, virkelig ofret for saken, forteller Geir Frivold. Han er kardiolog ved Loma Linda University Medical Center og er for tiden kasserer for Den skandinaviske klubben. – Vi setter stor pris på arbeidet dere gjør for å få skolen renovert og oppdatert, sier Frivold, og legger til: Arbeidet for ungdommen er nok det viktigste arbeidet vi har.

– Tyrifjord har betydd mye for oss, og vi setter stor pris på arbeidet dere gjør for å få skolen renovert og oppdatert, sier Geir Frivold, kasserer for Den skandinaviske klubben i Sør-California. Foto: Cosmin Cosma/ADAMS.

10


NYHETER

Rapport fra Generalforsamlingen i Norsk Helse- og Avholdsforbund Søndag 15. oktober 2017 ble det avholdt generalforsamling i Norsk Helse- og Avholdsforbund – i Mjøndalen Adventistkirke, Buskerud.

Per de Lange Blant saker på dagsorden til Norsk Helseog Avholdsforbund (NHA) var aktivitetsrapport og regnskap for to-årsperioden siden generalforsamlingen i 2015. Når alt summeres og trekkes fra, står det pr. datum ca. kr 550 000 på aktivitetskontoen, som styres av kasserer Odd Hagen. Blant aktivitetene kan nevnes den nye hjemmesiden som stadig besøkes, seminar, foredrag og kokekurs i ulike byer og tettsteder, foruten samarbeidet med Hope Channel og de ulike avdelingene. Også syngespillet om Martin har vært satt opp på ulike skoler – et sted riktignok med kjønnsskifte, til «Martine går på trynet». Sunnhetsbladet er en sentral faktor, anerkjent og skattet blant NHAs mange samarbeidspartnere i Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og blant de rusmiddelpolitiske organisasjonene. Vedtektsnemnda hadde tre endringsforslag, som alle ble vedtatt: At valgnemnda skal ha 5-7 medlemmer, at styret skal ha 7-9 medlemmer, og at revisjonen av regnskapet kan skje internt i Adventistkirken eller eksternt. Arbeidsplanen for neste periode, 20172019, ble vedtatt – med følgende sentrale punkter: Målsetningen er fortsatt at Norsk Helseog Avholdsforbund (NHA) er en organi-

sasjon som har som formål å fremme folks fysiske, psykiske, sosiale og åndelige helse. I omsorgen for hele mennesket er motivasjonen for avhold fra alkohol, narkotika, tobakk og andre skadelige substanser en hovedsak. NHA ønsker å skape en positiv holdning til en rusfri og sunn livsstil blant barn, ungdom og voksne. NHA vil prioritere å revurdere hvordan budskapet om god helse fra Bibelen og andre kilder kan formidles og gjøres relevant for mennesker i dag. Målet er å lansere en fornyet organisasjon som kommuniserer tydelig, effektivt og er relevant. Blant prosjekter og aktiviteter kan nevnes kurs, seminar, stands, syngespill, og mediearbeid med hjemmesiden, Hope Channel og Sunnhetsbladet. Menigheter som ønsker å samarbeide på rus- og helsefeltet, vil bli prioritert. Helse- og miljøavdelingen og andre avdelinger i Den norske Union av Adventistkirken og den nye helseorganisasjonen SAHA anses som hovedsamarbeidspartnere. I tillegg vil NHA fortsette samarbeidet med de rusmiddelpolitiske organisasjonene og relaterte offentlige etater i stat, fylke og kommune. Valgkomiteens rapport ble vedtatt. NHA-styret for valgperioden 2017-2019: • Per de Lange, Styreleder • Odd Hagen, Kasserer

• Svanhild Stølen, DNU Helse og miljøavdeling (ex off). • Andreas Hjortland • Kjell Knutsen • Edel Krøll • Gry Beate Marley, DNU BUF-avdeling. • Madeleine Meiner • Nina Myrdal, DNU Skoleavdeling. Varamedlemmer i styret: • Gina R Pettersen • Karina R Pettersen • Ragnhild S Kvinge Valgkomité for valgperioden 2017-2019 • DNU-formann er formann for valgkomiteen (ex off). • David Havstein • Anders Wiik • Heidi Beate Ulland Vedtektskomité for valgperioden 20172019 • Per de Lange • Tom Angelsen • Øyvind Gjengstø Den som måtte ønske en komplett rapport fra generalforsamlingen, kan kontakte undertegnede på per.de.lange@adventist. no; eller 901 83 859.

11


60 millioner barn i verden går ikke på skolen. Disse jentene i Etiopia får bedre utdanning takket være innsatsen ADRA gjør. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

25 år i tjeneste for de som trenger det mest Av Gry A. Haugen ADRA Norge ble etablert som stiftelse 19. april 1993. Siden begynnelsen av 1900-tallet hadde Adventistsamfunnet i Norge drevet med veldedig arbeid og innsamling (Hjelpeaksjon), men på slutten av 1980-tallet gikk man bort fra veldedighet til langsiktig utviklingsarbeid. Det var også en dreining i nødhjelpsarbeidet fra innsamling av klær og utstyr, til nødhjelp og katastrofehjelp som allerede i første fase legger til rette for langsiktighet og bærekraft.

Fokus – tematisk og geografisk I dag fokuserer ADRA sterkt på utdanning og læring – fordi utdanning påvirker alle sider ved utviklingen av et samfunn. ADRA fokuserer på barns (og voksnes) rett og mulighet til læring. Arbeid for helse, vann og sanitærforhold er en integrert del av dette arbeidet. I tillegg samarbeider ADRA Norge med det internasjonale ADRA-nettverket med å gi katastrofehjelp. ADRA Norge prøver å nå de aller fattigste og mest sårbare, særlig barn, kvinner og funksjonshemmede. ADRA ønsker å reflektere Guds karakter gjennom alle nødhjelps- og utviklingstiltakene. ADRA-nettverket er involvert i mer enn 130 land. I 2018 fokuserer ADRA Norge på følgende land med vårt utdanningsprogram: Sør-Sudan, Etiopia, Somalia, Niger, Mali og Myanmar. I tillegg jobber ADRA for å forebygge menneskehandel og moderne slaveri gjennom prosjektet Keep Girls Safe.

12

JUBILEUMSMARKERING! Den 21. april markerer ADRA 25 år som stiftelse i Norge, og du er hjertelig velkommen til å være me d på jubileumsdagen! Program for dagen:

10.30 Bibelstudium. Panelsamtale: Bibelsk rettferdighet og sosialt ansvar. 10.30 ADRA Supersabbat for alle barn ! v. Nina og Jostein, Anne-Lise og Troy. 11.45 Gudstjeneste. «Det dere gjor de mot én av disse mine minste søsken.» Tale ved Jona than Duffy, president ADRA International. Jubi leumskollekt. Lunsj og aktivitet 15.00 Stort festprogram i Storsale n. Sted: Storsalen. Staffeldtsgate 4, Oslo. Vi håper du vil være sammen med oss denne dagen. Velkommen!


Når de trenger oss, skal vi være der Spør du foreldre rundt omkring i verden om hva de ønsker for sine barn, vil du få veldig like svar: Familie, vennskap, muligheter for selvrealisering, tilstrekkelig med mat og klær, et tak over hodet og trygghet. Alt sammen er viktig for livet. Barn trenger å bli sett, og de trenger håp. Har du en utdannelse og en jobb, har du mye mer enn mange mennesker på jorden. I dag er det om lag 60 millioner barn i verden som ikke går på skolen. Tallet gjelder barn som aldri får begynt. I tillegg har vi alle de som skulle ha fått lov til å fortsette etter femte klasse, de som skulle ha gått på ungdomsskolen og videregående skole. Vi snakker om rundt 260 millioner barn og ungdom. I tillegg kommer alle de som går på skolen, men som ikke lærer noe der. Så mange som 400 millioner barn går i dag ut av skolen uten å ha lært å lese og skrive, på grunn av for dårlig undervisningskvalitet. For at alle barn i verden skal få mulighet til skolegang innen 2030, trengs det 69 millioner nye lærere. Kvalitet og kapasitet må styrkes. Jenter og barn med særskilte behov må inkluderes. Lokalsamfunn og lærere må få økt bevissthet.

Ett liv om gangen – men ikke alene Det er disse utfordringene ADRA Norge ser og jobber med, og som vi stadig ønsker å ha deg med på! Vi vet at «ingen kan hjelpe alle». Vi vet også at vi må jobbe sammen med lokale myndigheter og foreldre dersom det skal skje varige endringer i et samfunn. Det er alles samlede ansvar. De store tallene og utfordringene må ikke bli så store at de skremmer oss til å tro at vi ikke kan gjøre noe! For vi kan gjøre mye og hjelpe veldig mange. Alle skolene som ADRA har bygd i de siste årene, og alle lærerne som har fått utdanning, bidrar til at arbeidet for å gi flere barn god utdanning, vil fortsette å gi frukter i årene som kommer. «Alle kan hjelpe noen» – og det er vårt privilegium at vi får lov til å hjelpe. «Det hellige livet skal leves i verden, ikke i et kloster,» lærte Martin Luther. «Frelsen er ikke til salgs, den er gratis,» forklarte han videre. Mennesker er heller ikke til salgs. Skaperverket er ikke til salgs. Hagar ga Gud et navn: «Gud som ser». La oss sammen fortsette å forandre verden – ett liv om gangen. La oss være mennesker som våger å se når mennesker trenger hjelp. Og la oss fortsette å be for ADRA, slik at hver krone kan bli brukt som et redskap til å forandre verden, helt til Jesus kommer igjen og tørker tårene fra alle menneskers øyne.

Madalena i Sør-Sudan er et av mange tusen barn som får gå på en skole som ADRA har bygd. Foto: Frank Spangler/ADRA.

13


ADVENTISMENS HISTORIE I NORGE

I Norge kan bøkene bestilles hos Norsk Bokforlag.

Prisen er NOK 699,- for hele set tet, pluss porto. I Danmark bestilles bøkene hos Øko-Tryk.

Unionsleder Victor Marley mottar bokverket Den skandinaviske adventismens begynnelse & vekst fra forfatteren Terje Johannessen. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Grundig om adventismens historie i Norge Av Tor Tjeransen Terje Johannessens omfattende dokumentasjon av adventismens tidlige historie er endelig utgitt i bokform. I tre fyldige bind tar han leseren med tilbake til Norge på midten av 1800-tallet og forteller om hvordan Gud har ledet menigheten gjennom både medgang og motgang. Johannessen trekker de historiske linjene lenger tilbake enn John G. Mattesons virke i Danmark og Norge på slutten av 1870-tallet. Han tar oss med til vekkelser på Sørlandet og noen familier som utvandret til USA i en periode mellom 1849 til 1856. For mange av disse familiene, var konflikt rundt et avvikende syn på dåpspraksisen enn den rådende oppfatningen i statskirken, et viktig moment i beslutningen om å utvandre. Senere ble flere av dem syvendedags-adventister i USA. Forholdene i Norge på den tiden John G. Matteson drev sitt pionerarbeid her, er utførlig behandlet, og Johannessen løfter fram mange interessante detaljer og perspektiv. Forfatteren har jobbet med dette historiske materialet i mange år, og det var en tilfeldighet som gjorde at han bestemte seg for å bruke både tid og penger på å grave i

14

den skandinaviske adventismens historie. I 1989 besøkte Johannessen sin gode venn Bjørgvin Snorrason på Andrews University. Snorrasson arbeidet på en doktorgrad der nettopp de første norskfødte adventistene var tema. Tematikken hadde særlig interesse tatt i betraktning at norskættede O. A. Olsen var Generalkonferensens formann fra 1888 til 1897. Under samtalens løp reagerte Johannessen på noe av det som tidligere var skrevet om den norske forbindelsen til de første adventister. Han utbrøt: «Dette stemmer ikke, kildene hører ikke til samme tid.» Responsen fra Snorrason var opplagt: «Det må du bevise.» Dermed satte Johannessen i gang et personlig og privat detektivarbeid blant primærkilder både i Norge og i USA. Sommeren 1997 satt han i drøye to måneder og finleste historiske dokumenter i Adventistkirkens arkiv i Silver Spring utenfor Washington D.C. i USA. Ute var det sommer og varmt. Nede i arkivet slapp det ikke inn en eneste stripe sollys. Men Johannessen fikk lys over mange ting han hadde lurt på, og i tillegg dukket det opp informasjon som han ikke ante eksisterte. Han nøyde seg ikke med bare å lese om hendelsene som fant sted på forskjellige steder i USA. Han satte seg i bilen og tok

lange reiser for å finne fram til de historiske stedene han hadde notert seg på en liste. Når han fikk se stedene der historien utspant seg, var det lettere å forstå materialet han gransket. Opprinnelig ønsket Johannessen at Norsk Bokforlag skulle trykke hans omfattende dokumentasjon. Imidlertid ble manuskriptet på ca 2 500 maskinskrevne sider liggende urørt på forlaget i lange tider. Men i 2017 fattet Allan Jensen hos Øko-Tryk i Danmark interesse for prosjektet. Han har utgitt de tre bindene som et idealistisk tiltak. Det har blitt til 1337 sider med svært interessant historisk materiale. I midten av januar var Johannessen på unionskontoret og overleverte et sett av Den skandinaviske adventismens begynnelse & vekst til unionsleder Victor Marley. Han berømmer den enorme innsatsen Terje Johannessen har lagt ned for å dokumentere adventismens historie i Norge. – Det er viktig å vite hvor vi kommer fra som en bevegelse og se hvordan Gud har ledet oss. I historien ligger det alltid lekser som det er viktig å ta vare på. Den som ikke lærer av historien, er dømt til å repetere feil fra fortiden, sier Victor Marley i en kommentar.


Jentelaget i finalen mot finnene. Kristoffer Thunem går for en hoppserve.

Nordisk volleyballcup Skrevet av: Linea Søgaard Bilder: Nicolás Deserafino

Natalia Zmij klar for å serve ballen.

Fredag morgen klokken 04.00 ringte vekkerklokka. Nesten i søvne reiste vi oss opp, tok puta under armen, bagen over skulderen og tusla ned trappegangen og inn i bussene. En blanding av sommerfugler i magen og en enorm trøtthetsfølelse var gjenkjennbar hos spillerne denne morgenen. Etter en dags reise kom vi endelig frem til Vejlefjord videregående skole i Danmark, der cupen skulle være. Etter delikat kveldsmat og et fredagskveldsmøte tok jentene fra Norge med seg tannbørsten og gjorde seg klare for natta. Allerede i 21- tiden lå hele laget godt innpakket i soveposen. Hva guttelaget gjorde eller når de sovnet den kvelden, er en helt annen historie. Lørdag morgen fikk vi en smakebit på konkurranseinstinktet til ungdommene fra

de andre landene. Det var nemlig sabbatskole med bibelquiz der hvert land konkurrerte mot hverandre. Gudstjenesten stod for tur med både musikk og tale, og deretter fikk vi siste lille energipåfyll før ettermiddagens og kveldens mange kamper. Volleyballgutta hadde noen ordentlig spennende og jevne kamper, der de vant noen og tapte andre. Den samme kvelden fikk jentene en god begynnelse, og de tapte faktisk ikke et eneste sett. Da kampene fortsatte søndag morgen, kan man mildt sagt si at pågangsmotet var stort blant både de norske guttene og jentene. Også på søndagen hadde guttene jevne og spennende kamper, som gjorde at tilskuerne ofte samlet seg rundt guttenes side av gymsalen, der de heiet og sang så det runget i hele bygningen. Jentelaget lot seg heller ikke overvinne av et eneste lag denne søndagen. Guttelaget kjempet seg

til bronsemedaljen, og gjorde en fantastisk innsats. Blant guttene var det Sverige som gikk av med seieren. Jentelaget banet vei helt frem til en finale mot Finland, og etter hvert førsteplass og gullpokalen. I sekundene etter siste poenget i finalen var kapret, stormet alle spillerne fra Norge ut på banen og samlet seg i en stor sirkel og hoppet rundt i full ekstase. Dette var en virkelig bra opplevelse! Turen i seg selv og det å møte nye og gamle venner fra søsterskolene, var helt topp, men jeg vet at det å vinne denne cupen, var på noen av jentenes «to do-list», og er usikker på om de i det hele tatt har sluppet taket i pokalen siden de fikk den i hendene første gang. Lykke til neste år også!

Felles lagbilde med både jentene og guttene.

15


En lovsangsgruppe leder ut i sang og musikk på et fredagskveldsmøte.

Musikklivet, eller bare livet? Skrevet av: Karina Dunset og Victoria Flankegård / Bilder: Patrícia Weber Musikklivet på TVS er litt hva du gjør det til, men mulighetene er mange. Du finner mange musikkentusiaster både blant elever, ansatte og i menigheten generelt. Det er ikke sjelden at en nabo blir bedt om å dempe musikken litt, og det er heller ikke sjelden at musikken fra tangentene på et piano i enten dagligstua, aulaen eller et av pianorommene, klinger. Siden TVS er et sted med mange mennesker, er det også et sted der du har muligheter til å utvikle deg. Her kan du både lære bort og bli lært selv. Blant de som lærer bort, er Elbjørg Lundström et godt eksempel. Som dirigent, pianist og sanger har hun kunnet lære bort både sangteknikk og pianoferdigheter. Som leder for

Karina Dunset, Kristoffer Thunem og Natanya Lundström synger og spiller på julefesten.

16

både skolens skolekor og det mindre koret, Sananina, har mange elever blitt engasjert i gudstjenester og konserter gjennom korsang. Mange av elevene på Tyrifjord har også drevet med instrumenter på fritiden før de kom til skolen. TVS er ikke stedet der alle glemmer alt man tidligere har gjort. Om noen hører nyss om dine kunstneriske evner, vil det ikke gå lange tiden før du bli forhørt nærmere og invitert med på enten det ene eller det andre. Mange bruker allsang som en god mulighet til å utfolde seg med sin klimpring på gitar eller bass, sine slag på trommene eller sine buestrøk på strykeinstrumentet. Jule- og vårkonserter er også gode arenaer for ydmykt å vise fram sine talenter. Men det er ikke bare i åpenbare musikk-relaterte situasjoner at du finner musikk på TVS. Du hører musikk igjen på fotballtrening for å få spillerne til yte mer og komme i bedre humør, på elevrommene når den ene lærer den andre å spille gitar, i klasserommet når en gjeng andreklassinger lager en sang om «konsekvenser av reformasjonen» for en historieoppgave, på julefest når to venninner har laget en egenkomponert sang om året som har gått, og i kjæresteparets ører når de for første gang hører fra den andre at de er glade i hverandre (#detersommusikkimineører). Musikk er en stor, og jeg vil påstå viktig, del av livet på Tyrifjord. Takk for det! – Karina Dunseth

Victoria Flankegård og Jon Steinar Arnarson i fullt øvingsmodus.

Musikk betyr mye for meg. Det gir meg glede og hjelper meg gjennom hverdagen på en helt spesiell måte. Derfor synes jeg det er viktig å ha et godt musikkmiljø rundt meg, og det har jeg på Tyrifjord. Her har jeg hele tiden andre elever som jeg kan dele musikkgleden min med. I tillegg til at jeg øver på fløyte på egen hånd, er jeg med i skolekoret hver mandag, og det er gøy. Ellers hender det også at jeg finner på noe musikkrelatert med venner i fritiden, bare fordi vi har lyst og koser oss med det. Jeg er glad for at jeg går på TVS, for her har jeg fått muligheten til å utvikle meg på mange måter, blant annet gjennom musikken. – Victoria Flankegård


Intervju med Vårin Næss om besøkshelga på TVS Skrevet av: Linea Søgaard Bilder: Patrícia Weber Hva gjorde at du sa ja til å være vert på besøkshelga? – Jeg synes alltid det er fint å kunne hjelpe til, så det er nok først og fremst grunnen. Når det er sagt, synes jeg det kunne virke litt spennende å få et innblikk i hvordan det neste kullet er og bli litt bedre kjent med dem. Hva var det beste med helga? – Det var arrangert mange ulike sammenkomster og aktiviteter for de besøkende, som også jeg som vert var med på. For eksempel laget ungdomslaget et hyggelig fredagskveldsmøte, korene sang på gudstjenesten og det var leker i gymsalen lørdag kveld. Jeg ble mest kjent med elevene

Fornøyde med sjokoladepremien.

under aktivitetene på lørdag kveld, så jeg vil nok si at de var min favoritt. Tidligere samme dag spilte vi også Kahoot i aulaen, noe som også var ganske festlig. Hvorfor vil du anbefale TVS? – Tyrifjord er et veldig bra alternativ, og man får svært mye ut av å gå her hvis man sammenligner med en annen, helt vanlig videregående skole. Ved å bo på skolen kan man nok kanskje få oppleve litt ekstra. Her på internatet er det ikke til å unngå å knytte sterke bånd med venner, og det er jeg glad for. Til slutt vil jeg bare si at jeg gleder meg til de nye elevene kommer neste år!

Sabbatskole med Tony Rydland.

To 10.-klassinger i tester konkurranseinstinktet sitt. Aktiviteter i gymsalen lørdag kveld.

17


Vår kjære Tyrifjord videregående skole fyller 60 år i år! Skolens 60-årsdag skal feires sabbaten 18. august i forbindelse med åpningshelgen for nytt skoleår. Alle er velkomne! Mer info om påmelding og program senere. Hold av datoen! Når det gjelder den årlige jubileumsdagen for kullene som har 10-, 20-, 25-, 30-, 40-, 50-, og 55-årsjubileum, blir deres treff arrangert på samme måte som tidligere, 3. lørdagen i september. I år faller den på 15. september. Du er hjertelig velkommen, og vi håper jubilantene allerede nå vil begynne å verve hverandre. Klasselister fås ved henvendelse til skolen. 60-åringen blir også et tema denne datoen!

Ny reklamevideo om TVS I desember ble det produsert en ny video om skolen, med det formålet å drive reklame for det TVS har å tilby, i sosiale medier. I videoen, med tittelen «En skole for deg», følger man fire elever som forteller om sine inntrykk av skolen og viser noen av sine aktiviteter her. Videoen ble produsert for markedsføringsperioden i 2018. Du kan se filmen og få mer informasjon gjennom linkene nedenfor: Nettside: enskolefordeg.tyrifjord.vgs.no Facebook: www.facebook.com/TyrifjordVideregaendeSkole/ Del gjerne med venner og kjente!

Velkommen til TVS!

Rektor har ordet... Nasjonen Israel ble til da slavene fra Egypt mottok loven – de 10 bud. Den skulle være til hjelp og beskyttelse og legge grunnlaget for et rettferdig samfunn. Budene skulle skape likhet, forutsigbarhet, trygghet og fred. Og ingen var unntatt fra loven. De 10 bud var ikke bare bestemt for den generasjonen som mottok dem. De skulle også være rettesnor for de kommende generasjoner. 5 Mosebok 6,6-9 gjør oppdraget klart, for eksempel vers 7: «Du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.»

18

Jesus forklarer hva loven betyr i praksis. «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene» (Matt 22,38). TVS har fått det samme oppdraget. Ansatte skal virkeliggjøre dette etter beste evne og med Guds hjelp. Slik ledes unge mennesker fram til egne valg når det gjelder tro og disippelskap. Styrkår Dramstad


ANNONSE

Etterspørselen etter disse bøkene har vært så stor at vi har gått tom. Men nå kan vi glede dere med nytt opplag. I Johannes’ Åpenbaring – for vår tid har vi dessuten gjort noen rettelser.

Opptrykk av populære bøker

Mirakler i hverdagen

Johannes’ Åpenbaring – for vår tid

Helen Lee, redaktør

Siegfried Wittwer

Johannes’ Åpenbaring er en av Bibelens mest interessante bøker, men for mange er den også en krevende bok. Siegfried Wittwer hjelper deg med å forstå hvor fantastisk den er. Johannes’ Åpenbaring – for vår tid er utarbeidet i samarbeid med Norsk Bibelinstitutt, som tilbyr materialet som kurs.

Heftet Varenr. 3448 Kr 248 Bokklubbpris kr 208

Bibelens Gud er fortsatt i mirakelbransjen. Disse nervepirrende vitnesbyrdene fra hele verden viser at Han fortsatt åpenbarer sin makt og omsorg gjennom mirakler.

Heftet Varenr. 3435 Kr 178 Bokklubbpris kr 148

Kan vi fremdeles tro på Bibelen? Bryan Ball

De bibelske skribenter påstår at de formidler livsviktige tanker. Men kan vi stole på ideene, historiene og forklaringene som ble nedskrevet for så mange år siden? Bryan Ball tar oss med på en spennende reise for om mulig å besvare dem.

Heftet Varenr. 3460 Kr 278 Bokklubbpris kr 248

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

19


LANDSINNSAMLING TVS

Dagligstuene – De sosiale stuer

Etter oppussingen av jentenes dagligstue er det blir mye koseligere i stua. Elevene gleder seg over hvor fint det er blitt med nytt gulv og nye møbler. Foto: Patrícia Weber.

Av Grete Aaserud Å ha en stue å kunne samles i, er utrolig viktig. Det er en miljøfaktor i hjemmene, og det er jammen like viktig i et skolehjem. Det å kunne trekke beina godt opp under seg i sofaen etter endt skoledag, gir en følelse av at dette ikke bare er en skole, men et stort hjem. I midten av oktober startet en formidabel dugnad av en gruppe fra Bergen som brukte høstferien sin på å pusse opp stuene både på gutte- og jenteinternatet. De la nye gulv og malte vegger og tak. De monterte lydplater i taket, satte opp nytt listverk og gjorde enda mye mer. Ja, dette ble kjempemessig. I desember kom det nye møbler på plass, som bildene viser. Stuene fremstår moderne, lyse og trivelige. Borte er de

20


LANDSINNSAMLING TVS

fillete teppeflisene og lukten av gammel skumplast fra sofaene. Jeg har et ønske om at disse rommene skal brukes til kos, avslapping og et sted hvor de unge kan bygge gode relasjoner. Den slags relasjoner som varer livet ut. Tusen takk til gruppen fra Bergen som brukte ferien sin for å gjøre dette mulig. Dette fører selvfølgelig til at pengene strekker lengre enn budsjettert. Tusen takk til deg som gir penger til TVS hver måned og til deg som gir større beløp. En stor takk til de mange menigheter som har gitt generøse pengegaver, og til DNU som dobler det hele, krone for krone fra januar 2018. Dette gir håp om at vi kan nå målet på 14 millioner. Vi gir oss ikke, for dette er en skole som er vår. En skole som skal stå stolt frem også i fremtiden. Mange unge skal finne sin plass her i årene som kommer. De skal få en utdannelse, få venner og finne en god og trygg tro på Jesus Kristus.

Betalingsinformasjon for TVS landsinnsamling TRE MÅTER Å GI PÅ: 1. Hvis du ønsker å bidra med månedlige gaver, kan du veldig enkelt opprette Avtale­ Giro. Elektronisk registrering finner du på https://www.tyrifjord.vgs.no/landsinnsamlingtvs/ Papirskjema finnes også, de er både sendt menighetene og som innlegg i ANs februarnummer, og de kan fås fra TVS. 2. Til kontonummer: 3000.30.33003 Merk betalinger med «Landsinnsamling TVS» Eier av kontoen: Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse Betaling fra utlandet: IBAN NO2630003033003 BIC/SWIFT SPSONO22 3. Vipps: «Landsinnsamling TVS» eller nr. 72935

Medlemmer fra adventistkirken i Bergen i full sving med å legge nytt gulv i guttenes dagligstue.

Det er mulig å øremerke gaver. Dersom du ønsker skattefradrag for din gave, kan du melde fra om det til Morten Fjelmberg, på adressen over, eller: morten.fjelmberg@ tyrifjord.vgs.no. Meldingen må inneholde fullt navn, adresse og fødselsnummer (11 siffer). Maksimalt fradrag for 2017 er 30 000,-, minimumsbeløpet er kr 500.

21


ORDINASJON

Legrespons på Generalkonferensens Annual Council 2017

Vi søker enhet uten ensartethet Av Hilde Huru

Annual Council 2017 På divisjonens Year End Meetings i november 2017 ble det utarbeidet et dokument av legfolkene i divisjonsstyret som en tilbakemelding til Generalkonferensen vedrørende siste Annual Council. Noen av legfolkene i divisjonsstyret er også med i Generalkonferensens styre, og de reagerte på den måten verdensledelsen prøvde å få gjennom sitt dokument om Unity in Mission, del 2, som handler om hvordan man skal håndtere de unionene som ikke er i full overenstemmelse med styringsreglene i adventistmenigheten på verdensbasis. Det ble lagt fram et 14 siders dokument, som konkluderte med at alle som skulle delta på Annual Council, måtte signere på at de var i overenstemmelse med «policy», ellers ville de miste sin talerett og stemmerett. Utgangspunktet for dette har vært å få bukt med de unionene som av samvittighetsgrunner ikke lenger kan fortsette å forskjellsbehandle mannlige og kvinnelige pastorer når det kommer til ordinasjon. Flere av de tilstedeværende ba om å få dokumentet gjort tilgjengelig kvelden før man skulle stemme over det, slik at de fikk tilstrekkelig anledning til å sette seg inn i saken. Denne forespørselen ble imidlertid avvist, og ingen fikk innsikt i dokumentet før det ble lest opp under behandling av saken. Selv for dem som har engelsk som morsmål, er der det vanskelig å følge med i høytlesningen av et 14-siders dokument, men for dem som ikke har engelsk som sitt første språk, var det nesten umulig å sette seg inn i hva de egentlig skulle stemme over. Man forsøkte så å presse gjennom en avstemning til støtte for dokumentet, selv om mange ikke skjønte hva de skulle stemme over. Jeg har selv hørt av personer fra den europeiske østblokken, og som var til stede på Annual Council, at de opplevde hele prosessen som et kaldt gufs fra sin kommunistiske fortid, når det gjelder hvordan man forholder seg til «avvikende» meninger.

22

Ulike premisser for enhet For å se noe av dynamikken i Annual Council og Generalkonferensens årsmøter, er det viktig å vite litt om ulike lands kulturelle forståelse av autoritet, og hvordan man kommer fram til sannhet. I vestlig kulturs utdanning blir vi opplært til å etterprøve alle våre overbevisninger. Saumfare dem, utfordre dem, presse dem for å finne svake punkter, muligheter for endring og grenser. Vi må kunne forsvare våre overbevisninger med logikk og fornuft. I en del andre kulturer handler det å etterprøve troen sin først og fremst som apologetikk, å kunne bygge et forsvar rundt det dine foreldre, lærere, prester, imamer, osv. har lært deg. Denne forskjellen mellom østlig og vestlig utdanning blir også en kile mellom grupper fra disse ulike kulturene. Basert på sitt utgangspunkt er det slik at kulturer fra den østlige og den sørlige halvkule tenderer mot å anerkjenne personer med høy status som autoriteter, mens vestlig kultur anser fornuften som den høyeste autoriteten. Dette fører til store forskjeller i synet på en leders rolle i de kollektivistiske kulturene (global sør/øst) og de individualistiske kulturene (global nord/vest). Blant annet blir det slik at når autoritet knyttes til posisjon heller enn til fornuften, blir det farlig å stille spørsmål ved lederskapet, siden det kan sette hele systemet på spill. I slike kulturer blir det heller ikke opp til den enkelte persons samvittighet å avgjøre vanskelige spørsmål, men det er noe man overlater til ledelsen å gjøre, og så følger hele samfunnet autoritetens avgjør­ else. Problemet oppstår når disse to kulturene skal komme fram til avgjørelser gjennom et demokratisk system som bygger på vestlig, individualistisk tankegang, hvor hver person må gi sin stemme ut fra sin samvittighet og overbevisning. For dersom størstedelen av de som skal avgi stemmer, kommer fra en kollektivistisk kultur, kan en leder som er bevisst på dette, bruke den-

ne dynamikken til å få gjennomslag for sitt eget synspunkt. Dersom man spiller på en slik dynamikk, blir det også unødvendig å gi rom for individet til å sette seg tilstrekkelig inn i de saker man skal stemme over, og som eventuelt kan påvirke meningen i en annen retning enn ledelsen ønsker.

Det essensielle og det ikkeessensielle Lekfolkene i divisjonsstyret var samlet i timevis, og vi leste, bad og snakket sammen, og kom med et forslag til hvordan vi mener vi kan beholde «enhet» i menigheten selv når vi har ulike teologiske og kulturelle ståsteder. Vi ønsket å gå tilbake til Bibelen og den profetiske inspirasjon for å finne veier til hvordan vi kan bevare enheten i Adventistkirken på verdensbasis, uten at man av den grunn må være ensartet. Vi så derfor på Apostlenes gjerninger 15, der det blir beskrevet hvordan lederne i den første kristne menighet var samlet for å løse det problemet som var oppstått mellom de jødekristnes forståelse av «rett lære» og hva man skulle forvente at de hedningkristne skulle innrette seg etter av jødisk teologi og tradisjoner. Her ble alle parter hørt, og man kom fram til at det var mulig å ha ulik praksis blant jødekristne og hedningkristne på enkelte, ikke-essensielle troskrav, mens det helt essensielle holdt man fast på. Også de første adventistene hadde utfordringer med hvordan man skulle oppnå nok «Unity in Mission» til å kunne fungere sammen og fullføre oppdraget om å forkynne evangeliet i hele verden. Våre pionerer kom sammen fra mange forskjellige kirkesamfunn med ulike syn. Når det gjaldt de essensielle tingene i adventismen, kom de imidlertid fram til disse gjennom bibelstudium og bønn, som endte med at det store flertall av de som var til stede, ble enige om hvordan disse spørsmålene skulle forstås. I etterkant fikk de også flere ganger bekreftelse på de standpunktene de hadde


ORDINASJON

nådd fram til gjennom Ellen G. Whites åpenbaringer. Det var imidlertid mange ting de ikke kom til en felles forståelse av, blant annet når det gjaldt treenighetsspørsmålet. Det var også en periode da Ellen G. White syntes at daværende ledelse i Adventistsamfunnet hadde utøvd for mye autoritet, og hun irettesatte dette og sa at man måtte opprette unioner, slik at man fikk et «råd» som skulle være med og ta avgjørelser, ikke bare én person eller to-tre personer. Annual Council er nettopp et resultat av det hun satte i gang, der alle unionene en gang i året sender sine representanter til Generalkonferensens styremøte for å være med og ta de avgjørelser som er av betydning for verdensmenigheten.

Råd fra Ellen G. White Som lekfolk i divisjonsstyret så vi derfor blant annet på hva Ellen G. White sier om forholdet mellom samvittighet og autoritet når regler og vedtak skal fattes:

«Så kan vi da ikke ha den innstillingen at enhet i menigheten består av at alle ser på hver eneste tekst i Bibelen i samme lys. Kirken kan gjøre vedtak etter vedtak om at vi skal slå ned på alle som har ulike meninger, men vi kan ikke tvinge tankene og viljen, og på denne måten luke vekk all uenighet» (Manuscript Release 11, 266). «La ikke noe menneske føle at hans posisjon som leder … ikler ham en autoritet over andres samvittighet, som på noen som helst måte er undertrykkende, for Gud vil ikke tillate noe slikt. Han må respektere andres rettigheter, og gjøre det enda mer fordi han er i en stilling der andre vil følge hans eksempel» (Christian Leadership, s. 30). På bakgrunn av dette kom vi fram til noen forslag til hvordan menigheten bør løse den situasjonen som har oppstått ved presentasjonen av dokumentene om «Unity in Mission», og underliggende uenigheter. Forslaget ble stemt gjennom av hele divisjonsstyret, og kan leses i sin helhet i noen av adventistinfos ukentlige ny-

hetsbrev fra november 2017. Men kort oppsummert har man bedt om at: 1. Alle saker som skal stemmes over i Adventistkirkens styrer og generalforsamlinger, må presenteres til styremedlemmene/delegatene på forhånd, slik at de får tid til å sette seg inn i saken. 2. Det er tvilsomt at menighetens vedtekter og demokratiske spilleregler tillater høyere organisasjonsledd å stille betingelser til delegater som fratar dem retten til å representere sin valgkrets med sin tale og stemmerett, dersom de ikke signerer en lojalitetserklæring til styringsreglene. 3. For å oppnå enhet i menigheten, må man «fryse» dagens situasjonsbilde, og gå inn i en dialog der begge sider blir enige om veien videre. Risikoen ved å tvinge fram «enhet» gjennom vedtak som utøver autoritet over andres samvittighet, kan bli dyp splittelse og sår som det kan bli vanskelig å lege igjen.

23


DYREVELFERD

– Dyrene blir syke på grunn av den måten de blir behandlet på av mennesker, og mennesker blir syke fordi vi behandler dyrene dårlig, sier Marianne Thieme. Foto: Martin Metsemakers/Shutterstock.com.

Hersker eller forvalter? Gud velsignet dem: – Dere skal blomstre og være fruktbare! Fyll jorden! Ta ledelsen! Vær ansvarlige for fisken i havet og fuglen i lufta, for alle levende skapninger som rører seg på jorden! (Fritt oversatt fra The Message.) Av Svanhild G. Stølen Partij voor de dieren (norsk: Partiet for dyrene) ble stiftet i 2002 i Nederland, og er det første politiske partiet i verden som ikke setter menneskelige interesser først, men tar hensyn til hele planeten med alle levende vesener. I tillegg har partiet fokus på immaterielle verdier, medfølelse og bærekraft. Lederen for partiet er Marianne Thieme, adventist, jurist, politiker og vegetarianer. Ved valget våren 2017 fikk Partiet for dyrene 3,2 prosent av stemmene og dermed fem seter i Nederlands nasjonalforsamling.

24

– Planeten vår kan ikke mette vår endeløse hunger etter å få flere ting, å spise mer kjøtt, å bruke mer energi og tjene mer penger. Mennesket er den eneste arten som truer overlevelsen på jorda. I en verden uten mennesker ville det ikke være klimaendringer, kriser når det gjelder biologisk mangfold, mangel på drikkevann, energikriser og matkriser. En sivilisasjon som beskytter interessene til de svakeste mot de såkalte rettighetene til de sterkeste, har vi fremdeles ikke greid å lage, konstaterer partilederen.

Hva har jeg gjort deg? I høst var Marianne Tieme på norgesbesøk, og hadde blant annet et møte på TVS en

fredag kveld, hvor hun fortalte historien om hvordan og hvorfor hun ble dyrenes advokat og startet et parti for dyrenes rettigheter. Hun begynte med følgende historie fra 4 Mos. 22,21-34: «Om morgenen sto Bileam opp, salte eselhoppen sin og dro av sted sammen med Moabs høvdinger. Da flammet Guds vrede opp fordi han dro, og Herrens engel stilte seg foran ham på veien som en motstander. Selv kom han ridende på eselet sitt sammen med de to tjenerne sine. Da fikk eselet øye på Herrens engel som sto der på veien med løftet sverd i hånden. Eselet tok av fra veien og gikk ut på marken. Men Bileam slo eselet for å få det inn på veien igjen.


DYREVELFERD

Siden stilte Herrens engel seg på en smal vei mellom vinmarkene. Det var steingjerde på begge sider. Da eselet så Herrens engel, presset det seg inn til muren og klemte foten til Bileam mot steinene. Da slo han det en gang til. Enda en gang gikk Herrens engel forbi og stilte seg på et trangt sted, der det ikke var plass til å vike unna, verken til høyre eller venstre. Da eselet fikk øye på Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Raseriet flammet opp i Bileam, og han slo eselet med kjeppen sin. Da lot Herren eselet få munn og mæle, og det sa til Bileam: 'Hva har jeg gjort deg? Nå er det tredje gangen du slår meg.' Bileam svarte eselet: 'Du har holdt meg for narr. Hadde jeg bare et sverd i hånden, skulle jeg drepe deg nå!' Men eselet sa til Bileam: 'Er ikke jeg eselet ditt, som du alltid har ridd på, helt til denne dag? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slikt mot deg?' 'Nei', svarte han. Da åpnet Herren Bileams øyne, og han fikk se Herrens engel som sto på veien med løftet sverd i hånden. Straks bøyde han seg og falt ned med ansiktet mot jorden. Herrens engel sa til ham: 'Hvorfor har du nå tre ganger slått eselet ditt? Se, jeg har gått ut for å stå deg imot. For jeg ser at dette er en farlig ferd. Eselet så meg og har veket av for meg alle de tre gangene. Hadde det ikke gjort det, ville jeg nå ha drept deg, men latt eselet leve.' Da sa Bileam til Herrens engel: 'Jeg har syndet! Jeg skjønte ikke at du sto foran meg på veien. Hvis dette er galt i dine øyne, skal jeg vende tilbake'.»

Fordømte misbruk av dyrene Ellen G. White fordømte sterkt misbruk av dyrene. Hun skrev: «Den som mishandler dyr bare fordi han har makt over dem, er både en kujon og en tyrann. Tilbøyeligheten til å påføre andre lidelse, enten den rammer medmennesker eller umælende dyr, er djevelsk. Mange innbiller seg at deres grusomhet aldri vil bli kjent, fordi de arme dyrene ikke kan røpe noe. Men dersom disse menneskene fikk øynene åpnet slik det hendte med Bileam, ville de se at en Guds engel var til stede, og han vil vitne mot dem i himmelens rettssal. Det blir skrevet rapport i himmelen, og en dag vil det bli avsagt dom over dem som mishandler Guds skapninger. (Alfa og Omega, 2:45. PP 443). Vi har åpenbart et ansvar for å respektere og ta vare på hverandre og alle andre innbyggere på denne planeten. I 1960 sa Albert Schweitzer i et brev til det japanske Animal Welfare Society: «En hvilken som helst religion eller filosofi som ikke er basert på respekt for livet, er ikke en sunn religion eller filosofi.» – Jeg er helt enig med han i det, sier Marianne.

Slår tilbake på oss Måten vi holder dyr på i dag, skaper sykdommer som også kan være farlige for mennesker. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) vil en pandemi kunne få større konsekvenser enn noen krig tidligere har hatt. Av alle bakterier og virus som kan gjøre folk syke, er 70-75 prosent av animalsk opprinnelse. Enorme mengder dyregjødsel forurenser mange steder både luft og grunnvann. – Dyrene blir syke på grunn av den måten de blir behandlet på av mennesker, og mennesker blir syke fordi vi behandler dyrene dårlig. For å øke produksjonen blir dyrene stuet sammen i massive enheter og under unaturlige forhold. I Nederland og Danmark er det fortsatt tillatt å gi antibiotika som forebyggende behandling.

Resultatet er at bakteriene ikke lenger er følsomme for antibiotika. Konsekvensene er at halvparten av kjøttet er infisert med multiresistente bakterier som MRSA og ESBL, hevder Marianne.

Adventist­ kirken appellerte til min tro og mitt engasje­ ment for dyrene. Marianne Thieme

Marianne Thieme leder Partiet for dyrene i Nederland.

– Hva er de viktigste sakene Partiet for dyrene jobber for? – Å avskaffe intensiv husdyrproduksjon, hobbyjakt og dyreforsøk. Samtidig jobber vi med å endre holdninger til industriell kjøttproduksjon. Men vi er også opptatt av saker som ikke er direkte relatert til dyr, spesielt hvordan vi kan endre den økonomiske tankegangen. Vi arbeider for at flere skal spise plantebasert mat, for en drastisk reduksjon i antall dyr som brukes til mat og for å gjøre alternativer til kjøtt mer tilgjengelig. Det er viktig å få slutt på industrielt landbruk og erstatte det med økologisk, plantebasert jordbruk. – Vi leverer et budskap som politikerne ikke har hørt før. Tidligere var det slik at hvis du var en miljøvennlig politiker, kjørte du Toyota Prius (hybridbil). Men nå er det helt klart at det å være vegetarianer eller veganer gir 50 prosent mer reduksjon i drivhusgasser enn den gevinsten man får ved å kjøre Prius. Det beste vil selvsagt være å gjøre begge deler, eller enda bedre, å sykle.

25


DYREVELFERD

– Hvor kommer ditt engasjement for våre medskapninger fra? – Det startet hjemme hos mine foreldre. Jeg har vokst opp i en romersk-katolsk familie. Jeg har arvet mye kjærlighet til naturen og samfunnet fra dem. På skolen forsvarte jeg andre barn som ble mobbet og dyr som ble plaget. Jeg har alltid hatt en sterk rettferdighetssans, og det vil være rart om den ble begrenset til bare å omfatte mennesker. Alle uskyldige må inkluderes, også dyr, det er helt naturlig. Vi må kunne leve sammen uten å utnytte hverandre. For å leve et godt liv, trenger vi ikke å bruke dyr. Jeg ble vegetarianer da jeg var student. Mesteparten av industriell kjøttproduksjon, hvor ti tusener av dyr er stuet inn i alt for trange bygninger, er drevet av ortodokse kristne i Nederland. Jeg ble sjokkert da jeg oppdaget at den katolske kirken, min kirke, velsignet tyrefekting og jakt. Jeg hadde sans for Prince Pierre Troubetzkoy (russisk kunstner som levde fra 1864 til 1936). Han sa: «Hvorfor skulle et menneske forvente at hans bønner om nåde skal bli hørt av den som er over ham, når han ikke viser noen nåde mot den som er under ham?» Så jeg forlot kirken.

Adventistenes dyrevernsengasjement? Men for 14 år siden ble jeg kjent med Syvendedags-adventistkirken og leste bøker av Ellen G. White. Jeg var slått av hennes budskap om medlidenhet overfor dyrene og hennes lidenskap for vegetarisme.

Adventistkirken appellerte til min tro og mitt engasjement for dyrene, og i 2006 ble jeg adventist. Ellen G. White sier blant annet: «Dyrene blir ofte transportert lange strekninger og utsatt for mye lidelse før de når fram til markedet. De blir tatt fra grønne beitemarker for å reise milevis på støvete veier i varmen, eller i overfylte og skitne biler, de blir varme og utmattede og er ofte uten mat og vann i mange timer. De stakkars dyrene drives til sin død for at mennesker skal kunne feste på kadavrene.» – Jeg våger å påstå at Ellen White kjempet for dyrenes rettigheter! Men til min store overraskelse fortalte mange adventister meg at dette budskapet, med all respekt, var en smule utdatert. Utdatert? Jeg var mildt sagt sjokkert. Alt det hun sa om et sunnere liv uten animalske produkter, hennes medlidenhet overfor dyr, hennes råd om ikke å røyke, det faktum at adventister var den første religiøse gruppen som hadde et program for røykeslutt, som produserte vegetariske produkter … Alt dette skulle liksom bare tilhøre det forrige århundret? Jeg var forbløffet. Fordi, akkurat nå, er dette det mest relevante og tidsmessige budskapet som fins.

Dyrevernaktivister og kristne? – Blant dyrevernaktivister er det en tendens til å fnyse av de kristne. Grunnen til dette er at de tror kristendommen setter menneskelige behov på toppen og presenterer mennesket som en hersker over

naturen. Jeg oppfatter det som en misforståelse forårsaket av århundrer med falsk lære fra kirken. For Bibelen er tydelig på at vi som mennesker har en plikt på oss til å være forvaltere av Guds skaperverk, ikke herskere over det. Det paradoksale med dette er at nesten alle religioner, inkludert kristendommen, legger vekt på viktigheten av å behandle naturen, inkludert dyrene, på en respektfull måte.

– Noen er redd for at dyrene skal settes høyere enn menneskene. Hva tenker du om det? – Ja, det er alltid slik at hvis du forsøker å ta vare på noen arter, er mennesker redde for at de selv skal bli mindre verdsatt. Det er en latterlig måte å tenke på. Dette handler om medlidenhet. Gandhi sa det slik: «En nasjons storhet kan måles ut fra hvordan vi behandler dyrene.» Det gjør oss mer menneskelige når vi tar vare på andre arter, andre innbyggere på denne planeten. Selv om kvinnene har fått flere rettigheter, er jo ikke mennene av mindre verdi, konstaterer Marianne. Spørsmålet vi står overfor i dag, er om vi skal lytte til Gud og ta det forvalteransvaret han ga oss? Alternativet er å gjøre som Mariannes adventistvenner i Nederland og se på dette som utdatert og tilhørende det forrige århundret. Det syns jeg er å stikke hodet i sanden! Det er langt bedre å si og gjøre som Josva: «Velg i dag hvem dere vil lytte til. Det er liten tvil om hvem jeg og mitt hus vil velge» (fritt oversatt). Foto: tawatchaiprakobkit/iStock.com

26


SKOLEKONFERANSEN

Ved Adventistkirkens barnehage- og skolekonferanse på Sundvolden Hotel oppfordret Mary Jo Sandholm, rettsmedisinsk rådgiver ved Oslo Universitetssykehus, lærerne ved Adventistkirkens skoler til å være oppmerksom på barns traumatiske opplevelser og sette inn gode tiltak for å hjelpe dem. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Lærer å hjelpe barn med atferdsproblemer Når barn oppfører seg dårlig på skolen, kan det være et signal om at barnet har vært utsatt for traumatiske opplevelser. Det var et av hovedpoengene 140 lærere ved Adventistkirkens skoler og barnehager fikk med seg under åpningsforelesningen på årets barnehage- og skolekonferanse på Sundvolden Hotel. Av Tor Tjeransen Mary Jo Sandholm, rettsmedisinsk rådgiver ved Oslo Universitetssykehus, hadde full oppmerksomhet fra pedagogene da hun foreleste om hvordan skolene kunne bli bedre til å fange opp mulige bakenforliggende problemer og være til reell hjelp for barn som sliter med atferdsproblemer. – Det er så lett å si til et barn som oppfører seg uskikkelig: «Nå må du skjerpe deg», uten å ta seg tid til å virkelig lytte til barnet, vinne dets tillit og legge en plan for å hjelpe det til å skjerpe seg. Lærerne må møte elevene på et nivå der de blir sett og virkelig blir kjent med elevene og deres problemer, sa Sandholm.

Store konsekvenser for læring Forskere har funnet at negative erfaringer i barndommen (Adverse Childhood Experiences, ACE) har store negative konsekvenser for helse og utvikling senere i livet. Sandholm presenterte en liste med åtte slike negative erfaringer i barndommen: 1. Gjentagende fysisk mishandling 2. Gjentagende psykisk mishandling 3. Seksuell mishandling

4. En alkohol- eller stoffmisbruker i hjemmet 5. Et fengslet familiemedlem 6. Psykisk syk omsorgsperson 7. Mor som blir mishandlet 8. Bare en forelder eller ingen foreldre Konklusjonene fra en studie gjort i USA av 17 000 barn, viser at negative erfaringer i barndommen forekommer mye oftere enn det som hittil har vært kjent. Enkelte har kalt dette for «den skjulte epidemien». Jo flere vanskelige erfaringer et barn har, desto større er risikoen for atferdsproblemer. Negative opplevelser som barn, har en rekke negative konsekvenser for senere læring. Barn som har fire eller flere negative erfaringer, har 32 ganger større sjanse for å lærevansker senere. Slike barn vil også ofte legge skylden for de negative opplevelsene på seg selv. Sandholm påpekte at det er sannsynlig at en del barn med diagnosen ADHD egentlig sliter med traumatiske opplevelser fra barndommen og at en utagerende oppførsel kan være barnets måte å mestre sitt eget sinne og sin smerte.

Bli bevisst på barns traumer Hun oppfordret lærerne til å søke å forstå de bakenforliggende årsakene til hvorfor noen elever oppfører seg dårlig. Alt for ofte velger lærere en enkel løsning. – Hvor ofte har du forsøkt å sette en plasterlapp på elever med atferdsproblemer, spurte Sandholm retorisk og minnet om at dersom man tok nødvendig tid til å bygge tillit mellom elev og lærer, ville trolig læringen bli både bedre og raskere. Nina Myrdal, leder for Adventistkirkens skoleavdeling og ansvarlig arrangør av konferansen, var godt fornøyd med at Sandholm utfordret lærerne til å skape skolemiljøer med god oppmerksomhet om barn med traumatiske oppveksterfaringer og ressurser til å gi disse elevene den hjelpen de trenger. Thor Larsen, lærer ved Torderød skole i Moss, var veldig fornøyd med første forelesning på konferansen. Han poengterer at et trygt miljø uten mobbing er viktig i skolehverdagen. – Hvis ikke skolen er et trygt sted for både lærere og elever, er forutsetningene for god læring ikke til stede, sier Larsen.

27


Vi minnes

NYHETER

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. Johannes 5,24

Hjørdis Borgny Walaker,

Mjøndalen menighet, sovnet stille inn i troen på Jesus den 19. desember 2017, 79 år gammel. Hun vokste opp i Folldal. 21 år gammel giftet hun seg med Magnus Walaker. Sammen fikk de barna Hilda, Jostein, Terje og Monica. Hjørdis hadde en travel og krevende hverdag, men hun visste alltid hvor hun skulle hente sin styrke fra. Barna kunne ofte se mor knele ved sengen i bønn til Gud. Hjørdis var grepet av evangeliet i Jesus Kristus. Den 1. juni 1963 ble hun døpt av pastor Magne Rosén og tilsluttet Adventistkirken i Drammen. I menigheten fant Hjørdis sin plass i Dorkaslaget og i menighetstjenesten. Hun var dyktig med alt av håndarbeid. En annen nådegave var hennes musikalske evner, og hun spilte både trekkspill, orgel og gitar. Hjørdis vil bli husket som et omsorgsfullt menneske med mye kjærlighet til alle mennesker. Hun var nøysom med tanke på egne behov, men raus overfor andres. ADRA og mange andre hjelpeorganisasjoner nøt godt av hennes gavmildhet. Begravelsen fant sted fra Adventistkirken Mjøndalen den 4. januar. Reidar J. Kvinge forrettet. Nå hviler Hjørdis i sin grav ved Åssiden kirke inntil oppstandelsens morgen. Hun etterlater seg tre barn, ni barnebarn og fire oldebarn. Vi lyser fred over Hjørdis Walakers gode minne. Reidar J. Kvinge

Wilgrim Helm Bang-Larsen

ble begravet fra en fullsatt Adventkirke i Moss den 3. januar i år. Han ble 81 år gammel. Wilgrim ble født og vokste opp i Bjørnevatn i Finnmark, med unntak av krigsårene på mor­ ens hjemsted i Henningsvær. Etter noen år med handelsskole, sjøfart og militærtjeneste, havnet han i 1959 på Tyrifjord høyere skole. Der traff han sin Eva, og sammen dro de til Molde, hvor de to eldste barna, Anita og Wenche ble født. Siden ble det 12 år i Oslo, hvor Wilgrim jobbet på Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri. Der kom Nina, Jørn og Eirin inn i familien. Så gikk veien tilbake til Molde, hvor Silje ble født. Wilgrim arbeidet også nå med barn og unge. I alle år har han vært aktivt engasjert i menighetens arbeid. Både i Molde og i Oslo var Wilgrim primus motor i speiderarbeidet, og i Oslo også med Iladalen skoles musikkorps. Med sitt engasjement for barn og unge var det naturlig for ham å svare ja til kallet på 1990-tallet om å komme til TVS som internatleder. Der satte han seg i respekt og vant vennskap med elever som har fulgt ham siden. Da han gikk av med pensjon, fortsatte han som vikar og praktisk hjelper både på TVS og i DNUs lokaler på Vik. Wilgrim var en jordnær, praktisk og vennlig kristen mann, høyt verdsatt i både familie og menighet. Vi føler med Eva og barna i deres savn, og er takknemlige for det håp vi har om en gang å skulle få møtes igjen. Fred over Wilgrims gode minne! Atle Haugen

28

Anna Sandmark, Sarpsborg

menighet, døde fredelig og stille på Helsehuset i Sarpsborg søndag 28. januar, etter et kort sykeleie. Anna ble 101 år gammel, og med hennes bortgang har Adventistkirken i Norge mistet sitt tredje eldste medlem. Hun ble født på Rjukan, men vokste opp hos en tante i Holmestrand fordi moren døde da hun var tre år. Ti år gammel flyttet hun med tanten til Oslo. Siden tanten var adventist, ble Anna tatt med til kirken. 15 år gammel ble hun døpt av pastor O.S. Lie i 1932 og ble medlem av Oslo II-menigheten på Grünerløkka. De fleste årene hun var ute i arbeidslivet, arbeidet hun på Kurbadet i Oslo, i alt i 36 år. I 1950 giftet hun seg med Harald Sandmark, og de fikk 52 gode år sammen. Anna hadde ingen barn. Hennes nærmeste slektninger var nieser og nevøer i Sverige. Men Anna hadde mange gode venner både innenfor og utenfor menigheten. Hun var et særdeles elskelig menneske, som alle ble glad i. Få kunne måle seg med henne når det gjaldt gavmildhet, noe som også kom menigheten til gode. Særlig brant hun for arbeidet til Brevskolen. Anna var et trofast vitne for vår Herre helt til det siste. Begravelsen foregikk fra Tune kapell fredag 2. februar, hvor undertegnede forrettet. Vår kjære søster hviler nå på Sarpsborg Vestre gravlund til oppstandelsens morgen. Vi lyser fred over hennes gode minne. Terje Bjerka


Vi gratulerer! Seniorforeningens sommerstevne 17. – 22. juli 2018 Sommerstevnet i 2018. Etter flere stevner på Ringerike, blir neste års sommerstevne på Valdres Høyfjellshotell. Det ligger i noe av Norges vakreste natur i utkanten av Jotunheimen, 200 km nordvest for Oslo, og 350 km østover fra Bergen. Hovedtaler blir Bjørgvin Snorrason fra Island. Han har i flere år bodd i Norge og vært rektor ved Tyrifjord videregående skole. Han er en skattet taler som alle skandinaver har lett for å forstå. Mer informasjon om programmet vil komme senere. Stevneavgift for hele stevnet blir 4.300 kr pr. person på dobbeltrom, og 4.650 kr. for enkeltrom, alt inklusive. Hotellet tilbyr også fri buss tur-retur hotellet fra Oslo og Gardermoen. Vennligst angi ved påmeldingen om du vil reise med denne bussen, eller om du selv sørger for transport. Da hotellet har begrenset antall enerom, ber vi om at så mange som mulig bor sammen med en bekjent på dobbeltrom. Påmelding snarest ved å sende et depositum på 500 kr pr. person til konto 3000.26.41867. De resterende 3.800 kr må være innbetalt innen 1. mai 2018. For flere opplysninger, kontakt: Odd-Henrik Olsen tlf. 924 15 928 Email odd.henrik.olsen@adventist.no Richard Vagn Jensen tlf. 32 75 25 89 / 924 93 322 Email hrv.jensen@gmail.com

Hjertelig velkommen! Husk å melde deg på i god tid, da det fort kan bli fulltegnet. Hotellet har begrenset plass.

85 år

Fritz Ferdinand Johannessen Mysen menighet, 21. mars Joakime A. Holtermann Indre Senja menighet, 24. mars Nelly Mai Rasmussen Harstad menighet, 13. april

80 år

Arnold Larsen Mjøndalen menighet, 23. mars Olaug Magnhild Stangeland Sandnes menighet, 25. mars Sverre J. Sunde Oslo, Betel menighet, 28. mars Frøydis Karin Haavardsholm Sinnes Sandnes menighet, 28. mars Lillian Fossheim Sandefjord menighet, 31. mars Ella Kristiana Kendel Bergen menighet, 5. april

75 år

Jan Eriksen Tønsberg menighet, 20. mars Randi Karoline Torbergsen Mysen menighet, 1. april Finn Møller Nielsen Hadeland menighet, 3. april Snefrid Wold Fossli Harstad menighet, 8. april Anne Marie Flygel Harstad menighet, 9. april Ann Elise Sandmo Sarpsborg menighet, 10. april Marit Fredheim Rosendal Larvik menighet, 13. april

70 år

Marit Anny Ludvigsen Sortland menighet, 20. mars Johny Malvin Havstein Tyrifjord menighet, 27. mars Terje Karlsen Haugesund menighet, 28. mars Alf Reidar Grødeland Sandnes menighet, 30. mars Turid Falk Lillehammer menighet, 7. april Brit Humlebrekk Tuft Strømmen menighet, 10. april Johannes Sar Mjøndalen menighet, 10. april Berit Nordnes Larvik menighet, 11. april Alf Helge Carlsen Bergen menighet, 11. april Winnie Bakland Oslo, Betel menighet, 15. april Emly Årvik Haugesund menighet, 17. april

29


ANNONSE

ADRA Danmark søger passioneret Kommunikations­chef med ansvar for relations- og policy-arbejde

Hjertelig takk for all vennlig deltakelse, blomster og gaver til ADRA i anledning min kjære mann, vår far og bestefar Wilgrim Bang Larsens bortgang. Vennlig hilsen Eva og familien

Er du en naturlig leder som evner at skabe relationer der bærer frugt? Er du passioneret omkring at styrke ADRA Danmarks profil overfor vores medlemmer, kirkelige bagland og den generelle offentlighed? Hvis svaret er ja, så synes vi, at du skulle tage at gribe muligheden for at blive ADRA Danmarks nye kommunikationschef. ADRA Danmark søger en kommunikationschef til tiltrædelse 1. august, 2018, som skal lede vores kommunikationsafdeling, der på nuværende tidspunkt består af tre medarbejdere. I stillingen som kommunikationschef vil du få 15 engagerede kolleger, og arbejdsplads i Nærum. Vi er en trosbaseret organisation, der udspringer af Adventistkirken, og vi er en del af et globalt netværk der opererer i mere end 130 lande. Læs mere på vores hjemmeside adra.dk om stillingen og hvad vi kan tilbyde, samt hvad vi vægter højt hos den rette kandidat. Ansøgningsfristen er 1. april, 2018. Vi glæder os til at høre fra dig!

ÅRSMØTE i musikkforeningen SAMNOR Alle tidligere medlemmer, samt sang- og musikkinteresserte, er velkommen til GENERALFORSAMLING for foreningen SAMNOR (Syvendedags Adventistenes Musikkforening i Norge) mandag den 29. april 2018 kl. 18.00 i Adventistkirken Betel (Akersgt. 74) i Oslo. Kom og ta del! Medlemmer har stemmerett! For informasjon eller synspunkter, kontakt Elbjørg Keyn Lundström (formann), tlf: 99 59 09 81.

Velkommen til årsmøte Vestnorsk distrikt Adventistkirken i Bergen 25. – 26. mai 2018

Hovedtaler i år er: Sigve Tonstad Sigve Tonstad skulle være godt kjent for de fleste. Han har inntil nylig undervist i teologi ved Loma Linda University sør i California. Mer informasjon om program for voksne, tenåringer og barn, påmeldingsdetaljer, priser på overnatting og måltider finner du i brosjyrene som kommer til Adventistkirkene i VND fra uke 10. Velkommen til et inspirerende årsmøte i Bergen.

30

Velkommen til Seniorforeningens vårtreff 2018 Sted: Adventistkirken i Moss, Helgerødgata 55 Dato: Søndag 29. april 2018 kl 11.00 Gjestetaler er pastor Terje Bjerka, som har reist utallige ganger til Israel og Midtøsten og mange av de øvrige land rundt indre Middelhavet. Han har skrevet en rekke bøker som skildrer land og kultur, ikke minst i tilknytning til de bibelske hendelser. På Vårtreffet vil han nettopp ha returnert fra Israel, og har derfor ferske inntrykk å dele med oss. Dette blir en unik anledning til å oppleve hans reiseskildringer, og fornye eller gjenoppfriske din bibelkunnskap. Temaet hans er: «ISRAEL UTENFOR ALLFARVEI – en reise i den sørligste og nordligste delen av landet». Besøkende til Israel følger ofte vante stier. Men det er mye interessant å se og oppleve der turister vanligvis ikke ferdes. Bjerka får to innlegg – et om formiddagen og et om ettermiddagen. Innleggene blir illustrert med bilder og vil hver være todelt, med følgende titler: Første innlegg (sør i Israel) – Del I: «Fra Mitzpe Ramon til Eilat» Del II: «Fra Timna Park til Hai Bar» Andre innlegg (nord i Israel) – Del I: «Fra Safed til Mishmar Hayarden» Del II: «Fra Hulasjøen til Hermonfjellet» Som vanlig blir det servert varm middag m/dessert og kaker m/ varm eller kald drikke til avslutning. Moss menighet har før gitt oss fantastisk oppvartning, og denne gang er det Speiderlaget i menig­heten som vil ta ansvar for mat og servering. Som en takk for innsatsen vil vi ta opp en frivillig kollekt som vil gå til Speiderlaget og deres aktiviteter. Merk påmelding: Av hensyn til serveringen er det svært viktig med påmelding i god tid, og senest fredag den 20. april. All påmelding skjer ved å sende kr 150 pr. person til bankkonto nr. 3000 26 41867.

Velkommen til et hyggelig og interessant samvær!


ei Dette er barnas egen sid der sen som rn ba Adventnytt. Alle nd Se e! mi pre en får inn til siden, r til de bil og r ge nin teg gjerne dikt, . .no gry.haugen@adranorge av s ere lev en sid rne Ba ADRA Norge.

Det er fem feil på det nederste bildet. Tegn en ring rundt dem du finner.

inn i byen Jesus lånte et lite esel og red folk som ble e ng ma Jerusalem. Her var det barn. De viftet og sne glade for å se Jesus, vok pene sine på med palmegreiner og la kap ropte de. «Gud a!» ann osi veien foran ham. «H er i Herrens navn!» velsigne Kongen som komm

Klarer du å hjelpe eself olen å føre Jesus inn i Jerusa lem?

Vil du lese denne historien i Bibelen, kan du finne den her: Markus 11, 1 – 11.

Bønn

Rødt lys Høl i hatten Titten på hjørnet

Rødt lys Hauk og due Bjørnen sover

Haien kommer Boksen går

vi hvis vi ikke klarer å bli Lykke til, dette blir moro! p.s. Hva gjør løsninger? Hvordan? enige om reglene? Går det an å finne

Kjære Jesus, Det er så fin t å lese om da du var her på jorda. Me n det er lenge siden nå. Takk for at du ikke glemmer hvordan det var likevel. Vi vil heller ikke glemme. Am en. p.s. Du vet vel at du kan snakke med Jesus overalt? Han vil gje rne være vennen din.

In n de hold lvi et s Ak ada på d t N iv pte enn or B rt sk ibe fr e si Bo l 3 a b den kf , f ok or ra en er lag .

e taket, og jeg får lyst til Nå er det vår! Vinteren begynner å slipp gamle uteleker», sånne som å leke ute! Her er en liste med «gode pleide å leke. Kanskje du mamma, pappa og besteforeldrene dine ? Husker du ikke leken, kan klarer å få med deg andre barn og leke le – eller av Google: du se om du får litt hjelp av noen gam


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Alle engasjert! Av Victor Marley Jeg hadde gleden av å være i Ålesund første helgen i februar. Der hadde Molde og Ålesund menigheter kommet sammen til gudstjeneste og menighetsfest. Mange deltok og gledet seg over å være sammen. Her var det noe for alle, medlemmer og venner, unge og gamle. Husorkesteret var på plass, det var andre musikalske innslag, noen bidro med leker for barna, andre delte sine fantastiske fotografier fra naturen på Vestlandet. Noen hadde lagd fantastisk mat, andre hadde dekket og pyntet. Jeg som var på besøk, opplevde det slik at alle (eller i hvert fall nesten alle) var engasjert i å bidra på en eller annen måte. Jeg så et åpent og inkluderende menighetsfelleskap med takhøyde, preget av glede, i det de gjorde en innsats sammen for å bygge broer. Noen har vært bekymret for meg siden sommeren. «Hvordan går det?» spør de. «Er det ikke mange store utfordringer i den rollen du har?» Jo, det er det. Samtidig er det ikke jeg som er menigheten. Menigheten er summen av oss alle og hva vi gjør den til. Og den eies og ledes av Gud. Jeg er bare et medlem som gjør mitt beste der Gud har plassert meg. Egentlig er det slik for oss alle. Gud har plassert oss et sted med de unike gaver og personligheter vi har, for å bidra til at han blir kjent i våre familier, nabolag, arbeidsplasser, lokalsamfunn og menigheter. Menigheten skal være et utrykk for hvem Gud er, for den er jo Kristi kropp (1 Kor 12,27). Jesus sier at om du har sett meg, har du sett min Far (Joh 14,6-7). Derfor skal menigheten, som Kristi kropp, være en åpenbaring av Gud. Kanskje vår største utfordring er å være relevant og

Siden sist

engasjert der mennesker er. Dette er noe vi gjør sammen. Alle har noe de kan bidra med. Derfor blir Den norske union med på initiativet Total Member Involvement (https://tmi.adventist.org). På norsk har vi valgt å kalle det Alle engasjert. Dette initiativet fra verdenskirken fokuserer på at alle kan bidra til at menigheten blir en åpenbaring av sannheten om Gud, også her i Norge i dag. Dette er ikke et nytt konsept. Vi vet at engasjement er av stor betydning, men vi tror det er viktig å minne hverandre på at vi alle har en rolle. Dette har å gjøre med utvikling av talenter, samarbeid, bevisstgjøring og organisering.

Jeg er bare et medlem som gjør mitt beste der Gud har plassert meg. Det er en plan som vil utvikles i tiden fremover, men la meg frimodig invitere deg til å være med allerede nå med disse forslagene: 1. Kan ikke du være med meg i å be for menigheten og din rolle i den? Be også om at Gud vil lede deg inn i situasjoner og samtaler hvor du kan dele din tro på ham. 2. Jeg håper også at du blir med på å lese Bibelen med en fornyet åpenhet og nysgjerrighet. Spør hva Gud sier til deg om din rolle i frelseshistorien og dermed hvordan du kan bidra til at menigheten blir en åpenbaring av Guds karakter. 3. Vi lever i en tid hvor man gjerne vil

ha noen å skylde på, noen å kritisere. Menigheten skal være annerledes. Vi skal tjene hverandre, løfte hverandre opp, oppmuntre hverandre og bære over med hverandre i kjærlighet. Kan vi velge å vise tillit til hverandre slik at vi kan fokusere på hva Gud kaller Adventistkirken til å gjøre for ham? 4. Finn din rolle i menigheten og i Guds arbeid. Spør deg selv: Hvordan kan jeg gjøre mitt beste i dag, denne uken og i 2018 for å bygge broer og gjøre Gud kjent der han har plassert meg? Det trenger ikke å være overveldende. Begynn i det små, men vær med på laget, og gjør noe. Til sist vil jeg si at det jeg foreslår her, og programmet Alle engasjert, handler ikke kun om å utvikle menigheten og menighetens misjon. Det handler også om deg og din utvikling. For din vandring med Gud blir beriket av samarbeidet med ham. Din tro vokser, og ditt forhold til ham modnes. Våre barn og barnebarn trenger å se at vi lever ut det vi snakker om. Trosformidling handler ikke bare om ord, men ofte mer om hvem vi er og hvordan vi demonstrerer troen vår. Alle engasjert! Bli med på fellesaksjonen. Velkommen med på laget!

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 3 2018  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge

Adventnytt 3 2018  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge