__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

Adventnytt

Nr 7/8-2020

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

Kirken i koronatider Medlemmer i Adventistkirken i Bergen sørger for å holde avstand mens de lager gudstjeneste som strømmes. Stadig flere menigheter åpner etter nedstengingen. Side 10-11

Adventnytt 07/08-2020

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.


Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Innhold

3 Liberalisert bioteknologi og personlig ansvar

4 Aktivitetskalender

5 Marginer til å være medmenneske

6 Leserbrev

8 Nyheter 9 Eggdonasjon og tidlig ultralyd blir tillatt 10 Kirkene åpner forsiktig opp

11 Online kurs i vegetarisk matlaging 12 ADRA 14 "Deres døtre skal profetere" 15 TVS-kontakten 20 Åndelig vekst

22 Et hjem i sorg 23 Nyheter 24 Personvalgene gjennomført elektronisk

26 Vi minnes 27 Vi gratulerer 28 Singel i menigheten

31 Barnesiden 32 Å være passiv er ikke et alternativ

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook www.facebook.com/adventist.no

Adventnytt på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

Når du spiser og blir mett, når du bygger fine hus og bosetter deg i dem,…vokt deg da så du ikke blir hovmodig og glemmer Herren din Gud. (5 Mos 8,12.14)

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

Forside: Carl-Fredrik Hammersland/ADAMS. Adventnytt 07/08-2020


LEDER

Liberalisert bioteknologi og personlig ansvar Hjelp til etisk refleksjon

Av Tor Tjeransen Ikke all bioteknologi det er lov å bruke, vil være klokt å benytte seg av. Stortinget har vedtatt en liberalisering av bioteknologiloven på vesentlige punkter. Men ikke all bioteknologi som blir lovlig, er det nødvendigvis klokt å benytte seg av.

Selvstendig etisk vurdering Debatten i Stortinget gjenspeilet at det i befolkningen er forskjellige syn på de mange kompliserte etiske vurderingene som må til i møte med den bioteknologiske utviklingen. Uansett hva som nå vil være lov, må hver enkelt av oss gjøre personlige vurderinger om vi skal benytte oss av mulighetsrommet de vedtatte lovendringene gir. Slik er det på mange av livets områder. Selv om det er lovlig å røyke, er det ikke dermed klokt. Vi har i mange år hatt en abortlov som gir stor grad av selvbestemmelse, men den enkelte må gjøre personlige vurderinger av de etiske spørsmålene knyttet til abort. Nå er det andre temaer som det kreves både kunnskap og klokskap for å navigere gjennom. Uten tvil er god etisk refleksjon et viktig element for alle stortingsrepresentanter når rammene for bioteknologi skulle vedtas. Likevel kommer man til forskjellige konklusjoner. Noen ønsker å sikre at teknologien kan brukes i Norge innenfor lovlige former, all den stund mye av teknologien er tilgjengelig for norske borgere hvis man reiser til utlandet. Andre er mer varsomme med å åpne opp for teknologi der man mener å se uheldige konsekvenser. Menneskeverd var et begrep som ble brukt på begge siden av debatten i Stortinget. Flere representanter ville ha seg frabedt å bli stemplet som tilhengere av noe sorteringssamfunn selv om de stemte for tidlig ultralydundersøkelser. Et slikt ordskifte viser at mennesker med felles interesse i å skape et trygt og inkluderende samfunn, likevel kommer til forskjellige konklusjoner om hvordan man skal forholde seg til bioteknologien.

Kunnskapsunderskudd Alle som beskjeftiger seg noe med tematikken, oppdager at man fort vil kjenne på et underskudd på kunnskap. Teknologien er så avansert at de færreste har kapasitet til å sette seg inn i alle muligheter, konsekvenser, betenkeligheter og dilemmaer. Det er i seg selv problematisk. For uten et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag blir det vanskelig å komme fram til et solid standpunkt i de etiske vurderingene. I tillegg til at teknologien er avansert, går utviklingen i høyt tempo. Liv Signe Navarsete (Sp) brukte betegnelsen «teknologiutvikling i hurtigtogsfart» under debatten i Stortinget. Den raske utviklingen gjør det enda mer krevende å følge med. De fleste av oss blir da nødt til å lene oss på fagfolk med bedre forutsetninger til å vurdere fagfeltet enn oss selv. Adventnytt 07/08-2020

Uansett hva som nå vil være lov, må hver enkelt av oss gjøre personlige vurderinger.

Representanter fra mange forskjellige trossamfunn har de siste årene møttes fire ganger i året i Norsk teologisk samtaleforum (NTSF) for å samtale om bioteknologi. Medlemmene i NTSF, som i hovedsak har teologisk bakgrunn, har blitt supplert av fagfolk innenfor medisin og etikk. Sammen har de søkt å finne fram til vektige momenter som må tas med i etiske vurderinger av bioteknologi i rask utvikling. Som et resultat av samtalene i NTSF, utga Norges Kristne Råd (NKR) i midten av mai heftet Hva er da et menneske? som en ressurs i tenkningen rundt etiske spørsmål knyttet til bioteknologi. Fra Adventistkirken har Tor Tjeransen, leder for avdeling for samfunnskontakt og religionsfrihet, deltatt i NTSF. Heftet er et resultat av to års arbeid, og ble ferdig akkurat nå hvor debatten rundt endringer i bioteknologiloven preger mediebildet. – Når vi skal forholde oss til spørsmål­ ene bioteknologien reiser, er det svært mange hensyn å ta og mange etiske perspektiver inne i bildet. Det er denne helheten vi undersøker i heftet vi nå gir ut, sier lederen for Norsk teologisk samtaleforum, Hilde Marie Movafagh. I forordet til heftet skriver Movafagh: «De positive sidene av teknologien tar vi imot med takknemlighet. Samtidig står de samme bioteknologiske mulighetene i fare for å bli misbrukt, og det er her vi sammen med fagfolk, politikere, helsepersonell og teologer, må hjelpe hverandre å navigere på en god måte.» Den rivende utviklingen innenfor bioteknologien vil gjøre det stadig mer krevende å navigere på en trygg og god måte i dette farvannet. Særlig når vi må erkjenne at Bibelens «sjømerker» ikke er så presise og aktuelle som vi kunne ønsket oss i å peke ut riktig lei.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3


Aktivitetskalender NB! På grunn av koronakrisen er det stor usikkerhet rundt flere av arrangementene på oversikten. Følg med på www.adventist.no

Juli 2020

AVLYST

19.-26. Speiderleir, Halsnes, SABU AVLYST 20.-9/8 Solidaritetstur, Peru SABU/ADRA AVLYST

6.-12. JULI

15. AUGUST

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

16.-19. Roverleir, Halsnes, SABU AVLYST

Foto: Elsie Tjeransen/ADAMS

6.-12. Sommerstevnet, DNU/SABU AVLYST

August 2020 10.

Kurs for nye lærere

15.

Åpningshelg TVS

21.-23. Bønneseminar, Halvorsbøle 22/8-26/9 Hjelpeaksjonens kjerneperiode ADRA-styremøte, Akersgata 74, Oslo

September 2020 3.

Pastorsamling ØND, Ulsrud

4.-6.

Generalforsamling NND

11.-13. Relation, Sommerfryd (SABU)

4.-6. SEPTEMBER

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

25.

Hvordan brukes kollekten:

11.-13. Connect, Sandnes (SABU) 11.-13. Generalforsamling VND 13.

Styremøte ØND , Akersgata 74, Oslo

14. Rektormøte Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

18.-20. Generalforsamling ØND 21.-25. Absolutt9ende, Vegårdshei 24.-27. Generalforsamling DNU

Menighetskalender Juli 2020 4.

Offer: Newbold College

4. juli: Newbold College

15. august: Unionens evangeliseringstiltak

Newbold College er vår divisjons college/ universitet, og tilbyr utdannelse utover videre­gående skole. Norske elever reiser til Newbold for å få pastorutdannelse, så vel som utdannelse på andre fagfelt som engelsk og økonomi.

Unionen lanserer regelmessig store evangeliske prosjekter og kampanjer fordi vi er kalt til å drive misjon. De nasjonale evangelismetiltakene er viktige redskaper både for menighetene og enkeltpersoner.

15.

Offer: Unionens evangeliseringstiltak

22.

Hjelpeaksjonen begynner i Norge

Foto: Fritz Neuberg/ADRA

29. Offer: Unionens og Divisjonens katastrofeoffer

September 2020

4

12.

Offer: Verdensmisjonen (nye prosjekter)

26.

Brevskolens dag

26.

Offer: Norsk Bibelinstitutt

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

August 2020

29. august: Unionens og Divisjonens katastrofeoffer

Pengene settes på fond for at man til enhver tid kan ha midler i beredskap slik at øyeblikkelig hjelp kan ytes i forbindelse med katastrofer, slik som jordskjelv, oversvømmelser, krig og hungersnød.

12. september: Verdensmisjonen, nye prosjekter (Unusual Opportunities)

Går til å opprette nye evangeliske prosjekter på verdensbasis. Gavene overføres vår verdensorganisasjon som forvalter disse til misjonsprosjekter over hele kloden. Bildet er fra Addis Ababa, hovedstaden i Etiopia.


GJESTELEDER

Marginer til å være medmenneske Er Covid-19-pandemien Guds straffedom over en syndig verden? Rahel Wells, professor i bibelske studier ved Andrews University, svarte slik: «Jeg tror Gud kan bruke dette for å vekke opp mennesker, men vi skal være forsiktig med å kalle det direkte straffedommer. Vi har ikke belegg i Skriften for å si det.» Uansett har disse månedene bidratt til et litt roligere liv for de fleste av oss, og dermed mer tid til ettertanke og refleksjon over livet, over retning og prioriteringer. Jeg har lest boka Margin, Restoring Emotional, Physical, Financial and Time Reserves to Overloaded Lives, av Richard A. Swenson. Boka har som hensikt å hjelpe oss til å skape større marginer på så viktige områder som vår psykiske og fysiske helse, på den økonomiske siden og, ikke minst, på tidsområdet. Boka tegner et bilde av en global epidemi med overbelastning. Swenson er en kristen lege som selv har lidd under mangel på marginer i livet, men som nå har tatt noen grep for å leve et liv med marginer på alle områder. Han eksemplifiserer mangel på marginer som det å komme tretti minutter for sent til legetimen fordi du kom tjue minutter for sent fra banken fordi du var ti minutter for sent til å hente barna på skolen. Det bare baller på seg med ting du ikke rekker. Men mangel på marginer kan også være fattigdom, røde tall i økonomien, hastverk og angst. Marginer dreier seg om å ha pust igjen på toppen av en bratt bakke, penger igjen på slutten av måneden og livslyst og god mental helse i alderdommen. Det er energi, økonomisk overskudd, nok tid, sikkerhet, evne til å komme seg igjen etter sykdom, en bestemor som tar babyen når den gråter og tid nok til å lese en bok to ganger. FNs generalsekretær, António Guterres, advarte om at mange vil slite med den psykiske helsen i kjølvannet av koronakrisen. Kan det hende at vi har for små marginer til å håndtere skremmende og uønskede hendelser som oppstår? At livet under normaltilstander kjører oss så hardt at vi har lite å gå på når uforutsette problemstillinger og usikkerhet dukker opp? Hvis Gud var vår sekretær med ansvar for å inngå avtaler for oss, ville han da sette opp en timeplan der hvert minutt er fylt hver eneste dag? «Vi må være klar til å tillate oss selv å bli avbrutt av Gud», sier Dietrich Bonhoeffer. Er det mulig at det viktigste Gud vil jeg skal gjøre en bestemt dag, ikke engang er på agendaen? Jesu undervisning, helbredelsene han foretok, samtalene med barna, middagen hos Sakkeus, kort sagt alle hans kjærlighetshandlinger i dagliglivet, var vanligvis spontane. Han hadde tid til å stoppe opp. Det ser ikke ut til at våre overfylte timeplaner er en måte å gå i hans fotspor på. Noen av oss er alltid opptatt med noe viktig eller på vei til noe enda viktigere. Men da blir sjansen for at Guds planer for oss ikke er på vår agenda i det hele tatt, ganske stor. Vi har simpelthen ikke tid, verken til å lytte til Gud eller til å stoppe opp og hjelpe noen på veien til «Jeriko» uten marginer. Poenget

Adventnytt 07/08-2020

Vi har mye å hente ved å skape større marginer i livene våre.

med gode marginer er å være tilgjengelig for Gud, ha tid til å lytte til hans stemme. Jeg følte meg truffet av boka fordi den gir mange praktiske tips til hvordan vi kan skape marginer på alle de viktige områdene i livet. Mye handler om å si nei til enda flere oppgaver og avtaler og nei til å bruke penger på unyttige behov, og heller gjenopprette finansielle marginer og si ja til å lytte til Guds stemme, ja til å ta vare på meg selv slik at jeg har overskudd til familie, venner og de som ellers har behov for meg. Friedrich Nietzsche anklaget de kristne for å mangle glede i livet. Glede er imidlertid nevnt mer enn fem hundre ganger i Bibelen og bør være en selvfølgelig del av livet med Gud. Uten marginer vil det være vanskelig å ta vare på helsa. Det krever glede, tilfredshet, enkelhet, balanse, hvile og gode relasjoner. Rahel Wells er lidenskapelig opptatt av både Guds ord og Guds verden. Hun har en master i biologi og for sin doktorgrad forsket hun på hvordan Det gamle testamentet beskriver Guds reaksjon på dyrs lidelse. Wells mener at Bibelen er tydelig på at verden lider på grunn av menneskenes synd. Gud kaller oss til å skape en forandring i verden og ta vare på skaperverket. Hun er overrasket over motstanden fra kristne som mener at vi må ta oss av mennesker som lider, ikke dyr. – Gud elsker virkelig skaperverket, og han har gitt alle skapninger verdi. Han laget arken også for dyrene, ikke bare for Noah, sier hun. Større marginer kan hjelpe oss til å bevare kjærlige fellesskap og ta vare på hele skaperverket ved en helhetlig livsstil basert på respekt for naturen. Vi har mye å hente ved å skape større marginer i livene våre. Gi deg selv marginer nok til å gjøre godt mot andre på veien hjem.

Svanhild G. Stølen er leder helse- og miljøavdelingen i Den norske union. 5


NYHETER

Leserbrev Lydighet og frelse Martin Luther er den autoriteten Frøydis Liseth viser til når det gjelder forståelsen av frelsen. Han satte Ordet i sentrum. Det kunne bryte ned død teologi, men det finnes lite av Guds ord i Liseths lange artikkel om LTG som «farlig vranglære». Troen på Åndens verk blir tydelig svekket i hennes tekst, hvis man leser den nøye. Det er vår syndige natur som er problemet. Hvordan frelses vi fra den? Liseths svar er: «Jesu fullkomne lydighet mot loven dekker all vår synd, både bevisst og ubevisst synd. Derfor kan vi ha frimodighet mot dommen.» Peter var ikke virkelig omvendt da han fornektet Jesus, men da han skrev sine brev, hadde han i fullt monn opplevd Åndens kraft i sitt liv. Derfor kan han skrive om hvordan troen bekreftes av livet. "Etter som hans guddommelige makt har skjenket oss alt som tjener til liv og gudsfrykt…» Dette kan skje dersom vi kjenner Jesus «som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft» (2 Pet 1,3, Norsk Bibel). Ved dette er vi blitt skjenket de største og mest dyrebare løfter for at vi gjennom dem «skulle få del i guddommelig natur» (2 Pet 1,4). Vi frelses altså fra vår syndige natur ved å få del i guddommelig natur ved full overgivelse. Selv om dette ikke er Luthers første prioritet, blir vi undervist om temaet også i Romerbrevet, særlig i det åttende kapittel. Paulus skriver: «For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn» (Rom 8,14). De ledes ikke av kjødet, men av Ånden. Har dette ikke med frelsen å gjøre? Skal hele spørsmålet om frelse kokes ned til et definisjonsspørsmål? "Det er «vrangt å inkludere Åndens verk i mitt indre i det frelsende evangeliet,» skriver Liseth. Er ikke evangeliet Guds kraft til frelse for hver den som tror? (Rom 1,16). «Den tro på Kristus som frelser sjelen, er ikke slik mange fremstiller den. ‘Tro, tro’ er deres rop. ‘Bare tro på Kristus, så vil du bli frelst. Det er alt du trenger å gjøre’. Selv om sann tro stoler helt og fullt på Kristus for frelse, vil den føre til fullkomment samsvar med Guds lov» (Ellen G. White, Faith and Works, s. 52).

Ellen White var ikke teolog, men profet. Gang på gang hevder hun at det er Guds inspirasjon og autoritet som gjør henne til hans budbærer. Det er Herren som taler gjennom henne, enten det er i bøker, brev eller artikler. Hennes budskap er i samsvar med Bibelen. Tekstene ovenfor er i samsvar med flere tekster i Johannes’ første brev. Slektenes håp er en av Ellen Whites mest leste bøker. Den er uunnværlig for mange. Jesu natur er ett tema Liseth skriver om. Sant nok er inkarnasjonen et mysterium, men det utelukker ikke at vi på grunn av den profetiske gave kan vite noe om Jesu natur. «De fristelser som Kristus motstod, var de samme som vi finner det så vanskelig å motstå… Da Adam ble angrepet av fristeren, var han ikke underlagt noen av syndens virkninger. Han stod i sin manndoms fulle kraft og var i besittelse av sinnets og kroppens fullkomne styrke. Han var omgitt av Edens herlighet og var i daglig samfunn med himmelske vesener. Slik var det ikke med Jesus da han gikk ut i ødemarken for å ta opp kampen mot Satan. I løpet av fire tusen år var menneskeslekten blitt redusert fysisk, åndelig og moralsk. Kristus tok på seg svakhetene hos en degenerert menneskehet. Bare på den måten kunne han redde mennesket fra den største fornedrelse» (Ellen G. White, Slektenes håp heftet utg, s.76 Alfa og Omega, bind 4, s. 90). Jesus gikk ut for å ta opp kampen mot Satan. Det er den store stridens perspektiv – som i stor grad skiller adventismen fra dagens lutherske forståelse. Vi har fått advarsler, irettesettelser og klare budskaper for å bli klare til Jesu gjenkomst. Adventtroen regner ikke bare med et fullbrakt offer, som er det absolutt grunnleggende, men med en hel frelsesplan og ikke bare en historisk begivenhet. Jesus forblir til evig tid. «Men han har et prestedømme som ikke kan forandres, fordi han blir ved til evig tid. Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem» (Hebr 7,25, Norsk Bibel). Sara Kvamme

Må det en pave til...?" «Alt Herren har sagt, vil vi gjøre og adlyde.» Hvor finner vi disse overmodige ordene. Jo, i 2. Mosebok 24,7 og i Adventnytt. Ikke småtterier. Paktsordene i den gamle pakt og deler av Adventistkirken. De samme paktsord. Jeg håper inderlig ikke andre kristne leser Adventnytt Hva er det adventistene holder på med?! Må det en ekspave til for å trekke adventister ut fra Den gamle pakt? Jeg siterer: «Dette løftet om lydighet som er konstituerende for pakten, ble brutt rett etterpå da folket tilba gullkalven mens Moses var på fjellet. Hele den følgende historien er en historie om stadig nye frafall fra lydighetsløftet, noe som både de historiske og de profetiske bøker i Det gamle testamentet viser. Dette bruddet synes å være uhelbredelig i det øyeblikk Gud overlater folket til eksil og templet til ødeleggelse. 6

Nå trer håpet om den "nye pakt" i forgrunnen, en pakt som ikke lenger skal være grunnet på den menneskelige viljes skrøpelige trofasthet, men som for alltid skal være innskrevet i menneskers hjerter (sml. Jer 31,33). Den nye pakt må med andre ord være bygget på en lydighet som er ugjenkallelig og ukrenkelig. Denne lydighet er Sønnens lydighet, som er rotfestet i den menneskelige natur. Sønnen gjør seg til slave og tar all menneskelig ulydighet inn under sin lydighet like til døden, gjennomlider og overvinner den» (Joseph Ratzinger, Benedikt XVI, Jesus fra Nasareth. Fra inntoget i Jerusalem til oppstandelsen, s. 86). Terje Solbakken

Adventnytt 07/08-2020


LESERBREV

Teologi er fortsatt farlig Jeg må fortsatt hevde at teologi er farlig. Når Odd Hagen vil at teologer skal på banen tenker jeg: Fri oss fra teologene! Hvis vi kjenner litt til vår historie, så er det teologene som ha skapt problemer. Bare tenk på den store uro på 30-40 tallet forårsaket av M. L. Andreasens synspunkter, så ser vi hvor mye ugreie det har skapt innenfor Adventistkirken. Når Odd stiller spørsmålet om hvilken synd Jesus ikke kan hjelpe oss med, så er det ingen synd han ikke kan hjelpe oss av med. Men det er ikke der problemet ligger. Som adventister har vi fokusert mye på at synd er lovbrudd. Det vil si at hvis jeg ikke gjør noe galt ifølge loven, så blir jeg syndfri. Det er en mangelfull forståelse av syndproblemet. Det er noe som ligger dypere i oss enn gjerningene. Under reformasjonen snakket man ikke bare om hva vi gjør og ikke gjør, men også om hva vi er. Da er det interessant å lese hva Paulus skriver i Romerbrevet 7. Han er 1800 år før Freud, som får æren for å ha vist hvordan det ubevisste styrer oss. Enda mer interessant er det å lese Davids erkjennelse (Sal 10,13), hvor han ber om å få tilgivelse for de ubevisste syndene. De forsto mye for 3000 år siden. Jeg er imponert over at Gud lager et system som ikke går på høy IQ eller professortittel i teologi. Tenk at du og jeg, som ikke har så stor kapasitet, kan forstå frelsesplanen på lik linje med professoren i teologi. Jeg har alltid hatt en veldig respekt for dyktige, kunnskapsrike mennesker. Jeg tenker at de lett avslører mangel på kunnskap. Jeg hadde en erfaring for mange år siden, da jeg var på en kropp/sjel-konferanse i Bergen. Der skulle professor Inge Lønning holde et foredrag om forholdet mellom kropp og sjel i vår kultur. Jeg var veldig spent på hvordan han ville legge det opp. Han gikk helt tilbake til 1. Mosebok og ga uttrykk for et syn som ikke var på linje med Den norske kirke. I en liten samtale med ham etter foredraget, fikk jeg mitt livs sjokk. Jeg følte meg på høyde med professoren i teologi. Det var en øyeåpner for meg. Tilsynelatende kunne jeg samtale på lik linje med en professor i teologi. Er det ikke fantastisk at Gud har laget det slik? Jeg underkjenner ikke at det er veldig interessant å høre på dyktige mennesker. Men i frelsesspørsmålet har de ingen fortrinn. En kommentar til Finn Møller Nielsen: Jeg hadde noe av den samme holdningen i min ungdom til dem som sa at de var frelst. Som adventist bruker vi det ordet om å være frelst inn i himmelen. Men jeg har lært at mange andre bruker ordet, når de er omvendt. Selv Paulus benytter det slik i Rom. 8,24: «I håpet er vi frelst…» Hvis vi sier at det er tegn på selvsikkerhet å hevde at vi er frelst, da dømmer vi jo også Paulus. Vi må ha respekt for at de bruket ordet litt annerledes enn oss adventister. Jeg tror at vi kan bli mer trygg i troen hvis vi kan glede oss over den frelsen som Jesus gir oss her og nå. Jeg har møtt adventister som ikke tør si: Jesus er glad i meg. Jeg har hørt om eldre adventister som er redde for at de ikke er gode nok, og ikke har gjort nok. Det er trist å høre. Så en påstand i Sergey Panfilovs innlegg om at det ikke er et klart skille mellom rettferdiggjørelse og helliggjørelse. Jo, det finner vi beskrevet for eksempel i Romerbrevet. I de tre første kapitlen­e understreker Paulus at vi er underlagt døden. Og så kommer

Adventnytt 07/08-2020

det skarpe skillet. Du som var underlagt døden, har nå fått livet. En voldsom kontrast, og da er du som var fanget under synden, gjort fri og blitt Kristi tjener. Dette forklarer han mer utfyllende i kapitlene fem til åtte. Frukten av å være Jesu tjener, er helliggjørelse. Men du blir ikke mer frelst. Det å ikke sette et skarpt skille mellom rettferdiggjørelse og helliggjørelse, er et katolsk system, og var den store strid under reformasjonen. Jeg skulle ønske at de som er opptatt av dette emnet, heller skulle fortelle oss hvor langt de er kommet i sin syndfrie erfaring. Jeg er over 80 år nå, og føler at det er mye søppel der inne (kjødet), men jeg har erfaring i å ha fred med Gud. Det kom ekstra tydelig frem da jeg lå kreftsyk og ikke visste om jeg ville overleve neste dag. Erik S. Iversen

Høstmøter i Oslo Guds oppdrag: Bli disipler – det handler om vekst Taler: Laurence Burn

Fredag 16. oktober kl 18.00 Konsert med koret Triangelos, andakt ved Laurence Burn Adventistkirken Ulsrud, John G. Mattesons vei 11

Laurence Burn er taler ved høstmøtene i Oslo. Her taler han ved pastorkonferansen i november 2018. Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS.

Sabbaten 17. oktober Bøler kirke, General Ruges vei 51 Kl 10.00 Kl 11.15 Lunsj Kl 14.30

Morgenmøte Gudstjeneste Laurence Burn Alle velkommen Ettermiddagsmøte Laurence Burn

Laurence Burn er ansatt i misjonsorganisasjonen Adventist Frontier Missions (AFM) basert i Berrien Springs i Michigan. I AFM er Burn ansvarlig for utdanning og utrustning til misjonstjeneste både lokalt og internasjonalt. Han er en inspirerende og engasjerende forkynner.

7


NYHETER

Nytt om Misjon 10/40 «Den store fortellingen» er et nytt bibelstudiemateriell utgitt av SABU. Foto: Skjermdump fra SABU.no.

Av Atle Fonn Aluwini Tirsdag 5. mai ble det gjennomført digital generalforsamling i Misjon 10/40. Generalforsamling holdes hvert tredje år. Delegatene er Adventistkirkens ledelse i organet som kalles utvidet admin og styret i Misjon 10/40. Atle Fonn Aluwini ble gjenvalgt som leder, og to nye styremedlemmer kom inn, Birgit Philipsen og Jason Harral. Misjon 10/40 ble etablert i 2007 og har i dag tre partnere innenfor 10/40 vinduet. Det er Middle East North Africa Union (MENA), Israel Field og Sør Sudan (SSAT). Alle partnere er etablerte enheter innenfor Syvendedags Adventistkirken. Gjennom MENA støttes arbeid ved Adventist Learning Center (ALC) som gir hjelp og undervisning spesielt rettet mot syriske flyktninger. Det blir også utdelt stipend til utvalgte elever ved Nile Union Academy i Egypt. Støtten til Israel Field har vært rettet mot utgivelse av bøker av Ellen G. White på hebraisk. Fra 2020 vil støtten gå til drift av Life-Hope Center i Nasaret. Det er også i disse dager i ferd med å etableres en ordning med utdanningsstøtte til utvalgte adventistlærere i Sør-Sudan. Fra mai 2020 vil styret bestå av følgende personer: Atle Fonn Aluwini, leder Kjell Aune, nestleder Jason Harral Erik S. Iversen Birgit Philipsen Roger Robertsen Johnas K. Singo I tillegg vil Anne Iversen fortsette som sekretær for styret. For mer informasjon, se Misjon 10/40s webside på: www.adventistmission.no

8

Den bibelske fortellingen SABU lanserer nytt studiemateriell for unge voksne Syvendedags Adventistkirkens barne- og ungdomsforening, SABU, har utgitt et helt nytt sett med studieveiledning til Bibelen. Det har fått tittelen «Den bibelske fortellingen». Opplegget er spesielt rettet mot unge voksne, og det er laget for å hjelpe leseren til å få en bedre forståelse av Bibelens store, sammenhengende fortelling om Guds kjærlighet. «Vi vil utforske hvordan Bibelens store fortelling er relevant for oss i dag», skriver Melissa Myklebust i forordet til studiemateriellet. Hun har hatt ansvaret for å gjøre materiellet tilgjengelig på norsk. Studiemateriellet er oversiktlig, lett å bruke og oppfordrer deltakerne til å utforske, lese og finne svar på vanskelige spørsmål. Hele settet med 17 leksjoner og noe tilleggsmateriell kan lastes ned fra SABUs websider.

Bibelstudiet er utarbeidet av Thomas Rasmussen, tidligere ungdomsleder i Danmark, og bygger på Gunnar Pedersens bibelundervisning. Pedersen var i mange år lærer i teologi ved Newbold College. Materiellet finnes både på norsk, dansk og engelsk. – Vi håper at denne bibelstudieguiden vil hjelpe ungdommer til å se Gud i alle delene av Bibelen, se at han er kjærlig, og få del i frelsesvissheten som han tilbyr. På en systematisk og forståelig måte flettes Bibelens store historie og frelsesplan sammen med Syvendedags Adventistkirkens tro og lære. Vi håper dette kan bli til velsignelse og oppmuntring og skape en iver for Bibelen og for Gud, sier Melissa Myklebust. Det nye materiellet gir en oversikt som vil hjelpe oss å forstå selv de vanskelige fortellingene i Bibelen, og se disse i lys av Guds store frelsesplan.

Eldre bruker ny teknologi:

Nordås eldresenter med styremøte på Zoom Styret på Adventkirkens Eldresenter Nordås består for det meste av "godt voksne" mennesker. Snittalderen er 70-75 år. I desember 2019 var siste styremøte med fysisk frammøte. På grunn av Covid-19-restriksjoner var det ikke mulig å gjennomføre vårmøtet. Da mai kom, måtte det holdes styremøte. Skulle vi prøve oss på Zoom? Jeg må innrømme at jeg var skeptisk til om vi ville få det til. Men der tok jeg grundig feil. Alle greide å logge seg på. Alle fikk både bilde og lyd. Jeg var meget stolt over gjengen. Dagfinn Møller Nielsen

Styret for Nordås eldresenter samlet til styremøte via Zoom: Øverste rad f.v.: Styreleder Steinar Stigum Olsen, Dagfinn Møller Nielsen, Gunnar Kverndalen. Rad to: Arvid Hope, Jan Inge Rasmussen, Birthe Søreide, Randi Haukeland og Arli Subi. Nederst: Werner Heiberg. De gamle er best.

Adventnytt 07/08-2020


NYHETER

Eggdonasjon og tidlig ultralyd blir tillatt Av Tor Tjeransen

Vesentlige endringer i bioteknologiloven Stortinget vedtok 26. mai flere endringer i bioteknologiloven. Endringene er vesentlige. Bioteknologiloven er det korte navnet på Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. og ble innført 1. januar 2004. Siden den gangen har forskningen innenfor dette fagfeltet stilt oss overfor mange nye muligheter, og behovet for revisjon av lovverket har vært stort. I innstillingen som ble behandlet i Stortinget, skriver helse- og omsorgskomiteen: «Den medisinskfaglige og teknologiske utviklingen åpner for muligheter som krever nye etiske diskusjoner.» Og det er nettopp etikk som er kjernen i diskusjonene om de nye lovendringene, uansett hvilke konklusjoner man trekker.

Kontroversielle endringer Behandlingen i Stortinget innebærer at bioteknologiloven blir liberalisert på flere punkter. Fire kontroversielle endringer ble vedtatt: • Det blir tillatt med assistert befruktning av enslige. • Det blir tillat med eggdonasjon • Det blir tilbud om tidlig ultralydundersøkelse (før uke 12) • Det blir tillatt med «Non-invasiv prenatal test» (NIPT) I mange miljøer er det stor skepsis til disse endringene. Det dreier seg både om konsekvensene av forslagene og det faktum at flere av de forslagene opposisjonspartiene fremmet, ble til uten ordinære høringsprosesser.

Rask saksbehandling I debatten i Stortinget var flere representanter fra regjeringspartiene urolige for

Adventnytt 07/08-2020

at deler av det forslaget opposisjonen la fram, ikke var tilstrekkelig kvalitetssikret gjennom ordinære høringsprosesser. Mot slutten av en seks timer lang debatt advarte helseminister Bent Høie om mulige negative konsekvenser av å tillate NIPT-testing. – Spørsmålet om NIPT-testen er ikke utredet. Det vil være alvorlig å innføre dette for alle gravide uten å vite konsekvensene, sa Høye og pekte på at testen ofte gir feilaktige svar og at det kan føre til at kvinner med helt problemfrie graviditeter blir stilt overfor valget å måtte ta både fostervannsprøve og morkakeprøve, med økt fare for spontan abort. Opposisjonens forslag, som på flere områder innebærer en liberalisering i forhold til regjeringens innstilling, trengte assistanse fra Helse- og omsorgsdepartementet med lovteknisk kvalitetssikring. I departementet har man åpenbart hatt et enormt arbeidspress i håndteringen av koronakrisen, og selv om anmodningen om lovteknisk bistand ble sendt 20. februar, kom svaret først 22. april.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP), saksordfører for behandlingen av endringer i bioteknologiloven, på talerstolen i stortingssalen. Foto: Stortinget.

Teknologiutvikling og lovgivning Selv om vi nå får en liberalisering av bioteknologiloven, har loven i praksis ingen betydning for teknologiutviklingen. Den styres på ingen måte av norsk lov. Internasjonal forskning og teknologiutvikling drives fram både av forskermiljøene og kommersielle interesser. Men loven har stor betydning for brukere av bioteknologi i Norge. De teknologiene det nå åpnes opp for, har i lengre tid vært tilgjengelige for norske borgere dersom man har betalingsvilje. De er bare en flyreise unna.

Verdig debatt, uverdig spill Debatten i Stortinget ble både lang og nyansert. Mange av representantene takket for det mot avslutningen av det lange ordskiftet. Men Kristelig Folkeparti fikk mye kritikk for måten de hadde håndtert

spørsmålet i forkant. Forsøket på å be enkeltrepresentanter fra opposisjonspartiene om å bryte med partienes linje, samtidig som de forventet at regjeringspartienes representanter skulle stemme lojalt i henhold til regjeringsplattformen, ble oppfattet som svært negativt. Følgen ble at både opposisjonspolitikere og representanter fra regjeringspartiene stemte annerledes enn deres partigrupper. En av dem var Marianne Synnes Emblemsvåg (H). – Denne kamelen er det umulig for meg å svelge, sa hun fra Stortingets talerstol og ga dermed klar beskjed om at hun ville stemme etter egen samvittighet til tross for enigheten i Granavolden-plattformen.

9


NYHETER

Kirkene åpner forsiktig opp

Det var god avstand mellom deltakerne i gudstjenesten i Tyrifjord menighet 9. mai, da de åpnet forsiktig opp med en speidergudstjeneste. Stolene med stofftrekk ble byttet ut med andre stoler, for å lette renholdet. Foto: Silja Leknes/ADAMS.

Av Tor Tjeransen Etter åtte uker med stengte kirker har noen menigheter forsiktig åpnet opp. Savnet etter å samles til bibelstudium og gudstjeneste har vært stort for mange adventister de siste to månedene. Etter at myndighetene godkjente grupper på inntil 50 personer forutsatt at man kunne holde minimum en meters avstand, har noen av våre kirker så smått åpnet opp. Noen menigheter er såpass små at det ikke er noen utfordring med antallsbegrensningen, andre menigheter har tatt i bruk påmelding for å sikre at antallet deltakere ikke overstiger det lovlige maksimumsantallet. Sandefjord, Mjøndalen, Ulsrud, Skotselv, Sauherad og Tromsø har brukt påmelding, og det har fungert fint. Distriktsleder Rolf Andvik i Østnorsk distrikt var påmeldt til gudstjenesten i Sandefjord 16. mai. Der ble han og kona møtt av ungdommer med Antibac, og så vist til deres nummererte plasser med navnelapp i kirken. – Den flotte måten vi ble mottatt på av ungdommene som møtte oss i døren, var en opplevelse i seg selv, sa Andvik under en pastorsamling på Zoom tirsdag morgen.

10

Bengt Fjellberg er pastor for menighet­ ene i Skotselv og Sauherad. Han forteller at ordningen med påmelding har fungert veldig godt. Da er det også enkelt å krysse av for hvem som er til stede, slik at det kravet er oppfylt. I Sauherad var det femti påmeldte til gudstjenesten 16. mai, og det var femti som kom. – Grensen på femti deltakere er absolutt, så vi har full kontroll på hvor mange som slipper inn, og skulle det komme gjester som ikke var påmeldte, har vi folk som ville være villig til å vike plass for gjestene, forklarer Fjellberg. Før de frammøtte fikk ta plass i kirkesalen, måtte de gjennomføre grundig håndvask. De største adventistkirkene i landet, Bergen, Betel og Stavanger venter ennå litt med å åpne. I Bergen har menigheten sørget for strømmede gudstjenester gjennom hele perioden. Men med normalt gudstjenesteframmøte på om lag 200 personer, er de ikke klare til å åpne opp for normal deltakelse ennå. – Vi håper på 200-regelen 15. juni, sier pastor Arne-Kristian Andersen.

Stavanger åpnet opp for gudstjeneste sabbaten 23. mai. I Sandnes åpnet de opp for sabbatsskole 9. mai, med 22 deltakere. Sabbaten 16. mai var det nærmest normal gudstjeneste bortsett fra at talen var på video. Det var Torben Bergland, en av nestlederne i Generalkonferansens helseavdeling, som holdt talen. Den var spilt inn fra hans hjem i utkanten av Washington D.C. og handlet om hvordan man kan møte krisetid fra en psykiaters perspektiv. I Nordnorsk distrikt har menighetene i Vadsø og Bodø åpnet uten påmelding. I Tromsø åpnet de med kun sabbatsskole 16. mai og med påmelding. Kirkelokalets utforming gjør det vanskelig å få plass for en stor forsamling. – Vi får bare plass til omkring 30 personer dersom det er noen familiegrupper. Dersom det kommer enkeltpersoner, er det bare plass til 22. Selv om det er åpnet for femti, klarer vi ikke å få så mange på plass, forteller distriktsleder Tom Angelsen. Flere pastorer melder om at mange eldre medlemmer er nølende med å oppsøke fellesskapet. Ingen ønsker å få Covid-19. Bare tiden vil vise hvordan situasjonen utvikler seg.

Adventnytt 07/08-2020


NYHETER

Online kurs i vegetarisk matlaging Lysten på god vegetarisk mat er sterk også i koronatider. Hannah og Delfred Onde har arrangert online matlagingskurs de siste månedene. De har sendt oss denne rapporten.

Hannah Onde har hatt mange seere av sine matlagingsvideoer under koronakrisen. Foto: Delfred Onde.

Av Hannah Onde Hei! Vi håper at det går bra med dere alle og at dere holder dere trygg i denne krisetiden som vi alle står overfor i dag. Vi er prosjektkoordinatorer for Adventist SENTER (Community Center Ministry) her i Oslo. Prosjektene og tjenesten fungerte fin da det startet før nedstengningen. Våre matlagingskurs på Adventist SENTER var på rett vei, og planene våre var å forbedre det ytterligere. Men da pandemien og nedstengningen kom, ble Adventist SENTER midlertidig satt på vent på grunn av begrensningene som norske helsemyndigheter iverksatte. Men ved Den hellige ånds ledelse og sammen med ledere i Adventist SENTER planla vi å fortsette noen av prosjektene på nettet. Min mann og jeg holder på med matlagingskurs via Facebook live. Vi visste ikke hvordan det ville fungere, siden vi ikke har noe profesjonelt utstyr til å gjøre det. Vi drev, riktig nok, matlagingskurs i Estland Center of Influence, der vi tidligere har

Adventnytt 07/08-2020

gjort tjeneste som misjonærer, og vi hadde en gang 70 mennesker som kom, og bare 10-15 var adventister. Men vi har ikke hatt kokekurs på sosiale medier. Så dette er vår første erfaring med en slik metode. Men med bruk av bare telefonkameraet vårt, satte vi igang. På kjøkkenet hjemme laget jeg maten og forklarte, mens mannen min, Del, filmet. Vi var litt bekymret. Men dagen etter at vi la ut første programmet, hadde vi 200 visninger! Så vi bestemte oss for å fortsette å gjøre det annenhver lørdag kveld. Og helt til i dag har vi fortsatt med vegetarisk matlagingskurs på nettet gjennom Facebook live. På det meste har vi hatt 256 visninger, og antallet øker for hver uke. Vi har selvfølgelig ikke 100 mennesker som ser det live på den nøyaktige planlagte tiden. Men etter noen timer eller de neste dagene, ser folk den opplastede videoen på Facebook. Det høyeste antall deltakere vi har hatt på matlagingskursene i Herrebadet før nedstengningen var rundt 30, men online har vi altså hatt 256. Det er fordi folk kan se på

det hjemme i ro og mak, og de kan til og med se på det senere hvis de er opptatt på det planlagte tidspunktet. Det er den store fordelen med sosiale medier. Etter hvert har vi forbedret kurset ved å legge ut listen med ingrediensene noen dager i forveien, slik at seerne våre kan lage mat sammen med oss om de vil. Dessuten legger vi ut bilder av det ferdige produktet etter direktesending. Disse forbedringene har vi gjort etter forslag fra seerne. Så jeg vil si at denne pandemien har åpnet mange nye muligheter for familien min til å nå ut i disse usikre tider. Og forresten, en god del av seerne våre er ikke-troende og venner fra språkkurset. Så Gud virker mektig midt i denne krisen. Der det er en vilje, er det også en vei. I Gal 6,9 leser vi: «La oss ikke bli trette av å gjøre godt, for til riktig tid vil vi høste en høst hvis vi ikke gir opp.» Du kan se våre online matlagingskurs / videoer på Adventistkirken Betel Facebook-side. Bare klikk deg inn, så vil du motta varsler og oppdateringer om når neste matlagingsklasse er.

11


Hjelpeaksjon 2020

Tilbake til skolen!

Vi kan, vi vil, vi må! Nå er Hjelpeaksjonen viktigere enn noen gang. Kan du bruke litt av tiden din denne høsten? Naboene, vennene og kollegene dine venter. Kanskje noen også venter i det gode, gamle Hjelpeaksjonsdistriktet?

Av Gry A. Haugen, Kommunikasjonssjef ADRA

«Flere hjelpeorganisasjoner, deriblant ADRA, er bekymret for innsamlinger dette året. Når «meg og mitt» settes under press, er det ofte «jeg» som vinner og nestekjærligheten som taper. Det er snart tid for Hjelpeaksjonen, og vi er avhengig av ditt engasjement for et godt resultat. Pengene er sårt tiltrengt for barn og voksne som i tillegg til korona-pandemien, er hardt rammet av fattigdom, krig, gresshoppeinvasjon, oversvømmelser og andre naturkatastrofer.» Birgit Philipsen, generalsekretær ADRA Norge.

12

familien hadde vært mange år på flukt. Mange barn vil streve med å komme tilbake til skolen etter koronatiden. Særlig gjelder det jenter mellom 10 og 14 år om det blir bestemt at de skal arbeide hjemme, eller at de blir giftet bort. Stenging av skolen kan bety slutt på barndommen, og det kan medføre skader for livet. Når dette skrives, passeres 444 500 bekreftede døde i verden på grunn av pandemien. Mer enn 8,2 millioner mennesker er bekreftet smittet. Mange av disse har vært meget syke og vil bære med seg ettervirkninger og senskader. De forebyggende tiltakene mot smitte har vært omfattende i mange land. De afrikanske landene er ikke ukjent med sykdom og smitte, så tiltakene kom tidlig og var strenge i de fleste landene. Koronaen har satt spor og vil fortsette å sette spor lenge. Noe som nevnes blant de langsiktige skadene, er at stenging av skoler i mange land vil føre til større forskjeller mellom folk. De barn som har foreldre hjemme som kan undervise dem, stiller i en helt annen situasjon enn hvis barna har blitt sendt hjem til foreldre som er analfabeter. Jo lenger barn og ungdom i utviklingsland er borte fra skolen, desto mer sannsynlig er det at de aldri kommer tilbake. Andre konsekvenser er økt utbredelse av barnearbeid og menneskehandel. ADRAs prosjekter legger vekt på inkludering. Studier etter en ebola-epidemi, viste at jenter og barn med funksjonsnedsettelser kom sent eller aldri tilbake til skolen. Pandemien gjør det nødvendig å gjøre mer. Ikke mindre.

Dørstokkmila kan være heftig og tung. Men tenk på barna fra brosjyren: For dem er det ikke noe alternativ å sette seg ned med Netflix eller Hope Channel. De trenger din hjelp, selv om mye annet forsøker å få din oppmerksomhet. Gå likevel!

En særlig takk til deg som organiserer materiellet til Hjelpeaksjonen og sender returmateriellet tilbake til ADRA: lister, ubrukte pinner og legitimasjoner.

Foto: Gry Haugen/ADRA

Skolen er en trygg havn for mange barn. Slik er det også for Nyaluak, jenta som er «hovedhistorien» til årets Hjelpeaksjon. For henne er skolen stedet der håpet kan få vokse og fremtiden blir til. Og endelig hadde hun kommet tilbake til skolen etter at

Adventnytt 07/08-2020


I kjølvannet av pandemien følger barn som mister muligheten til utdanning. Foto: ADRA – Gry Haugen

Hjelpeaksjon kjerneperiode: 22. august – 30. september.

Korona skaper utfordringer i Sør-Sudan Tekst og illustrasjonsfoto: Britt Celine Oldebråten/ADRA Norge Allerede før korona-pandemien var Sør-Sudan truet av sult. Nå er situasjonen verre. Mange mennesker som er avhengig av små bedrifter og dagarbeid, har mistet inntekten. Sammen med Adventistkirken i Sør-Sudan og Norge, vil ADRA nå hjelpe til med forebygging og lindring. ADRA og menigheten vil spre informasjon og kunnskap om hvordan man kan forebygge korona i hovedstaden Juba, som er området med flest smittede i Sør-Sudan. Det er planlagt å installere 90 håndvaskstasjoner på sentrale områder som markeder, busstasjoner, brønner og kirker. Håndvaskstasjonene skal ha rent vann og såpe. ADRA vil også samarbeide med kirken for å identifisere og støtte husholdninger som har mistet levebrødet sitt på grunn av korona-pandemien. Disse familiene vil få nødhjelpspakker med mat bestående av 7,5 kg ris, 10 kg bønner, 2 pakker salt, 1,5 liter matolje og 10 kg maismel. Kostnadene for dette prosjektet er ca. 150 000 kr. Av dette er 100 000 kr fra katastrofeofferet som tas opp i kollekt i menighetene i Norge en gang i året. De

Adventnytt 07/08-2020

resterende 50 000 kr dekkes av gaver som gis til ADRA. Vil du gi en hjelpende hånd? Priseksempler: En matpakke til en familie koster 700 kroner og en håndvaskstasjon 800 kroner.

Nyaluaks mamma. Kan du klare å gå to kilometer i hennes sko? Foto: ADRA, Frank Spangler

13


UNDERVISNING

“Deres døtre skal profetere” James White, Uriah Smith og andre av menighetens grunnleggere Del 2 Oversatt og bearbeidet av Hilde Huru Artikkelserien bygger på en lengre artikkel av Beverly Beem og Ginger Hanks Harwood, utgitt i Andrews University Seminary Studies, Spring 2005, Vol. 43, No. 1, s. 41-58. Disse to har hver sin doktorgrad i teologi, og begge arbeider på adventistuniversiteter i USA.

«…skal kvinnene tie…» De åtte artiklene i Review (i perioden 1857-1861) som fokuserte på kvinners forkynnergjerning, imøtegikk de argumentene som ble gitt for å ekskludere kvinner fra å tjenestegjøre i menigheten som forkynnere, talere og i profetisk virke. Det mest utbredte argumentet de møtte, la vekt på Paulus' erklæring i 1 Kor 14,34: «skal kvinnene tie når menigheten samles». For et folk som baserte sin praksis på Skriften, var det ikke mulig å ignorere dette verset. Det var nødvendig med en formell uttalelse om hvordan denne gruppen oppfattet at det var bibelsk grunnlag for å avvike fra den vanlige religiøse praksisen her. For at svaret skulle være meningsfullt, måtte det respektere Skriftens inspirasjon og tekstens integritet. Artiklene i Review angriper temaet med en karakteristisk adventistisk metode for fortolkning og forståelse av teksten: – Bibeltekst ble sammenlignet med bibeltekst. – Betydningen av hvert enkelt bibelvers ble lest i sammenheng med det generelle argumentet i hele teksten der verset befant seg. – Det ble sett i sammenheng med den kulturelle virkeligheten der uttalelsen ble gitt. – Det ble sammenlignet med andre utsagn av samme forfatter. – Og til sist ble det sett i sammenheng med alle bibeltekster om samme tema. Sistnevnte steg var et uunngåelig resultat av deres overbevisning om at det var overenstemmelse mellom all åpenbaring

14

i Skriften. Dette var den grundige framgangsmåten for bibelfortolkning, som syvendedagsadventistbevegelsen anvendte i alle spørsmål om læresetninger. En metode som tjente dem vel i et tidsrom der hovedmålet til gruppen var å erstatte tradisjoner, trosbekjennelser og konvensjoner med en bibelbasert praksis og forståelse. Denne hermeneutiske metoden la grunnlaget for det svaret de gav til dem som hevdet Skriften sa at åndelig lederskap var forbeholdt menn. En granskning av de åtte artiklene viser at lederne i adventistbevegelsens tidligste år ønsket å sørge for at man hadde en grundig og velartikulert uttalelse om at nådegavene ble gitt til alle uten unntak, og at det var en kristen plikt å praktisere dem offentlig. De tjente også som et solid forsvar man kunne presentere for dem som framholdt at de hadde bibelsk grunnlag for å ekskludere kvinner fra å tale offentlig, som inkluderte å forkynne, å profetere, å be offentlig og å formane.

James White: «Paulus sier det» James White gjør det første formelle forsøket på å behandle temaet kvinnelige forkynnere.1 Det at han er så komfortabel med kvinners rolle i åndelig lederskap, har kanskje sammenheng med hans tilknytning til Christian Connexion – et trossamfunn som var uvanlig i og med at de aksepterte kvinnelige forkynnere og formanere.2 Likeså med hans erfaring i Miller-bevegelsen, der enkelte kvinner ble hyllet som de mest effektive offentlige evangelistene.3 White imøtegår innvendingene mot at kvinner taler og forkynner i den korte artikkelen «Paulus sier det». Her har han til hensikt å svare dem som siterte Paulus for å bringe kvinner til taushet på den kirkelige arena. Det skinner gjennom i denne artikkelen at James White er frustrert og oppgitt over at noen av Guds etterfølgere lot enkeltstående vers, tatt ut av sin sammenheng, veie tyngre enn de åpenbare bibelske og praktiske bevisene på at Gud kalte kvinner

til å utføre tjeneste for Gud med Ordet. Hans seriøse holdning viser ingen medfølelse for dem som «ikke liker å høre Mariaene som forkynner». James White argumenterer med at det er nødvendig å forstå det Paulus sier på en måte «som samsvarer med både åpenbaring og fornuft». Whites forslag om å finne svar i Paulus' lære for dem «som ikke liker å høre Mariaene forkynne en oppstått og kommende frelser», gir kvinnelige forkynnere status som disipler og evangelister, akkurat slik Maria i evangeliene ble gitt autoritet fra Jesus til å bære de gode nyhetene om oppstandelsen til de mannlige disiplene. Denne henvisningen til en bibelsk presedens undergraver påstanden om at kvinner ikke kan tale med åndelig autoritet eller bli gitt i gudommelig oppdrag å instruere menigheten. Den antyder at personer som har innvendinger mot at kvinner forkynner, gjør dette i konflikt med Bibelens presedens og eksempel. Dette antyder også at problemet de hadde med kvinner som forkynte, ikke gjaldt «budbærerens» kjønn, men heller uvilje mot å akseptere det Guds ord som ble gitt til dem. James Whites artikkel er ikke noen grundig utlegning av bibelteksten til Paulus. Heller ikke noen utførlig drøfting av innsigelsene mot hvordan den ble brukt. Men både tonen og innholdet i denne første artikkelen om emnet gir leseren en utvetydig forståelse av adventbevegelsens offisielle standpunkt angående kvinners forkynnelse. Den første turen White tar innom dette temaet, synliggjør den grunnleggende fortolkningsmetoden som vil bli videre utviklet i framtidige artikler som Review trykket om dette temaet. _______________ James White, "Paul Says So," Review and Herald, September 10, 1857 s.152. 1

George R. Knight, Millenial Fever and the End of the World (Boise, ID: Pacific Press, 1993), 119 2

George R. Knight, Millenial Fever and the End of the World (Boise, ID: Pacific Press, 1993), 189-121 3

Adventnytt 07/08-2020


Nytt skoleår: Derfor velger jeg TVS! «Jeg velger Tyrifjord neste år også, for det er så mange hyggelige folk der. Lett å få venner. Man blir mer selvstendig når man flytter hjemmefra og bor sammen med andre. Det er kort vei til skolen, og maten er helt ok. Omgivelsene er flotte, utsikten også. Man kan være med på mange aktiviteter; jeg er spesielt interessert i fotball og er med på skolens lag.» Jonathan Aabel Hansen, elev

«Jeg har nå gått to år på TVS og er ikke i tvil om skolevalget neste år. Som internatelev er det veldig koselig å bo sammen med så mange jenter! Vi er en stor familie som finner på mye gøy og tar vare på hverandre på tvers av aldersgruppene. Det setter jeg pris på. Dessuten har vi alltid tilgang på trygge voksenpersoner, og flinke lærere som gir oss ordentlig god oppfølging.» Linn Sofie Fagerås, elev

«Jeg gleder meg hver dag over å gå inn i klasserommene, uansett hvilken skole jeg jobber på. Det er elevene mine som utgjør den gleden. Å være lærer på Tyrifjord er annerledes enn å være lærer på andre videregående skoler. Man kommer mye tettere på elevene, blir bedre kjent med dem, både faglig og menneskelig. Det ligger i Tyrifjord-lufta å ha stor omsorg for elevene sine. Som lærer må jeg bruke hele meg i arbeidet.» Hilde Kjendalen, lærer

«Det er ulike ting som gjør at jeg vil fortsette på Tyrifjord i tredje klasse også, men jeg tror at hovedgrunnen er vennene jeg har fått her. Det er ikke tull at man får en god forbindelse til folk, særlig hvis man bor på internatet. I tillegg synes jeg friheten og ansvaret man får ved å flytte ut og bo på skolen, er veldig oppfriskende, og det virker rart å flytte hjem igjen etter å ha bodd alene så lenge. Lærerne er også kompetente, og det føles som at de faktisk bryr seg. Alt i alt er dette grunnene til at jeg velger å fortsette, og hvorfor jeg anbefaler skolen til resten av dere.» Jakob Kalvåg, elev

«Tyrifjord er et nydelig sted med fantastiske mennesker. Både elever, lærere og ansatte har en oppriktig omsorg for oss. Jeg opplever at miljøet er veldig positivt, og vet at jeg har fått venner som vil vare livet ut! Emma Jakobsen, elev

«Tyrifjord vgs er som en oase – både på grunn av beliggenheten og fordi Bibelen er i fokus. Jeg velger TVS fordi Gud har ledet meg hit. Her kan jeg vokse åndelig og profesjonelt, samtidig kan jeg tjene ved å videreformidle Guds ord og akademisk/praktisk lærdom til elevene – både i klasserom og som støttespiller på kontoret. Tyrifjord vgs er Guds skole – den vil jeg støtte.» Michael Eidså, kontor/lærer

«Etter å ha hatt alle barna på TVS fram til nå, er vi igjen klar for enda et skoleår til høsten. Vi har ønsket det aller beste for barna våre, og vi har et svært godt inntrykk av kvaliteten som tilbys ved skolen. Vi er også glad for å kunne ha barna på en kristen skole, med et godt miljø og muligheten for å finne venner for livet. Helt fra barna var små, har de vært med på årsmøter og andre treff på TVS. De har alltid stortrivdes og sett fram til å begynne der selv, så det var ingen tvil om førstevalget.» Kai-Sture Wiik, foresatt

Adventnytt 07/08-2020

«Jeg har selv gått på Tyrifjord i tre år, og det er år jeg ikke ville være foruten! Jeg fikk venner som fremdeles betyr mye for meg. Mulighet for å spille volleyball i fritiden var ekstra positivt for meg. Jeg ønsket veldig at barna mine skulle få oppleve fellesskapet som oppstår på et internat. At lærere, ansatte og mange medelever sto for kristne verdier, var en god støtte i hverdagen min.» Marianne Fonn Aluwini, foresatt

15


Jubileumsdag på TVS lørdag 17. oktober 2020 «Tenk at det er over 40 år siden jeg snek meg ut av jenteinternatet om natta og ble tatt på fersken! Mye har skjedd siden den gang. Lurer du på hvordan det gikk med folk? Bli med på gjensynsfest på TVS 17. oktober!» Hanne Munkelien, avgangselev 1980

«Som helt ny i adventistmiljøet havnet jeg på THS. Jeg kjente ei jente som også skulle dit. Stor var spenningen både til skole, internatliv og ikke minst maten som jeg hadde hørt mye negativt om. Pliktarbeid, andakter, fredagskveldmøter, bønneuker, lørdagsunderholdning, høstinnsamling, potetferie og knekkebrød med brunost gir assosiasjoner fra ungdomstiden her. Søster Takle, Othilie og Inger var viktige personer for oss jenter. Ja, også lærerne da – Langvall, Tjeransen, Bøhmer, Salvesen, Berg­ lund, Løvhøiden m.fl. Jeg elsket THS. Gledet meg alltid til å komme tilbake etter ferier. Det ble fem år for meg. Hva satt jeg da igjen med? Skolen ga meg lørdagsfri og eksamen både fra realskole og gymnas. Internat­ livet ga meg selvstendighet og venner for livet. Maten passet meg utmerket og jeg ble vegetarianer. Men det aller viktigste ble at min gudstro ble styrket. Når jeg da beveget meg ut i verden, hadde jeg en solid plattform å stå på. 50 år. Utrolig! Jeg elsker jubileer og muligheter til å møtes igjen. Derfor hadde det vært moro om alle fra avgangskullet i 1970 hadde møtt opp i oktober!» Elisabeth Hamran Vik, avgangselev 1970

17. mai utenom det vanlige 17. mai på TVS opprant med flott vær og solskinn. Feiringen begynte kl. 08.00 med flaggheising. En gruppe elever hadde badet i fjorden og stilte opp sammen med andre elever. Flagget ble heist av representant fra russen og en av volontørene fra kjøkkenet. Etter dette var det frokost som vanlig, men så ble programmet annerledes. På grunn av korona-situasjonen måtte det arrangeres alternative aktiviteter. Alle offentlige arrangementer lokalt, regionalt og nasjonalt var avlyst. Denne gangen var alle elever, volontører og ansatte på vakt samlet på Tyrifjord hele dagen. Nasjonaldagen 2020 blir husket som den dagen vi sto sammen ved å holde avstand. Og siden elevene nettopp var kommet tilbake fra lang «hjemmeperiode» og det ikke skjedde noe spesielt i Oslo, valgte de fleste å bli på TVS. Kl. 13.00 gikk mange elever ut på plenen for å synge nasjonalsangen sammen med deltakere fra hele landet – Norges største kor. Rett etterpå var det 17. mai-middag etterfulgt av is og kaker. Det ble god anledning til å hygge seg i spisesalen selv med en meters avstand. Om ettermiddagen arrangerte volontørene i skolehjemmet mange aktiviteter og leker for elevene ute på plenen. Sekkeløp, balansering med vann (i stedet for egg) og orientering i blinde var noen av ingrediensene. God deltagelse og godt humør skapte hyggelig stemning og stort engasjement. Styrkår Dramstad

Tiden min på Tyrifjord vgs var helt avgjørende for den personen jeg er i dag. Der møtte jeg min kone, mine nærmeste venner, og der fikk jeg bygget det verdigrunnlaget jeg prøver å leve livet mitt etter. Nå er det 10 år siden vi ble uteksaminert, og jeg håper at så mange som mulig av mine medkullinger har mulighet til å komme til 10-årsjubileet! Hilsen Sondre Fonn, avgangselev 2010

16

Adventnytt 07/08-2020


Aktivitet som fenget elevene Koronaviruset har gjort hverdagen vanskelig for mange av elevene ved TVS. Plutselig, og for mange uventet, fikk de beskjeden: «Dere kan komme tilbake.» Men det de skulle komme tilbake til, var ganske annerledes enn det de dro fra. «Hold avstand!», «besøk bare de som bor i samme etasje som deg!» og kanskje verst av alt, «vi får ikke lov å spille volleyball lenger». På internatet oppdaget vi snart at det er vanskelig å forsvare reglene vi fikk fra myndighetene hele tiden – elevene hadde alltid en motforestilling. Så istedenfor å forsvare, måtte vi gå til angrep. Det høres voldsomt ut, men det er bare en måte å gjøre historien spennende for deg. Det jeg prøver å si, er at vi bestemte oss for å gjøre internatene til noen av de beste stedene å være til tross for omstendighetene. Hvordan skulle vi få dette til? Instagram. Den 13. mai lanserte vi «The Dorm», en Instagram-konto som vi skulle bruke til å fylle skjermen til elevene med positivitet. Hvordan da? Vi fortalte dem om de nye aktivitetene som skulle foregå på TVS. F.eks. gruppetrening og badminton. Elevene lo mens de prøvde å ikke bomme i en badmintonkamp – de hadde det gøy. Det var ikke bare aktiviteter. Elevene fikk plutselig melding om at de kunne vinne en premie hvis de kunne svare riktig på et spørsmål på «Instagram stories». Og ikke bare det. Vi hadde også spurt tidligere ansatte og elever om å sende inn en video hvor de enten fortalte om et bibelløfte som de satte pris på, eller nyttige tips for å trives i voksenlivet. Vi arrangerte en tur til stranden, siden annen pinsedag var så varm, med strålende sol. Elevene koste seg på stranden og i vannet og benyttet muligheten til å komme litt vekk fra vanlige omgivelser. Den største aktiviteten var «The Hunt», en aktivitet som fikk elevene til å løpe rundt skolen og nærområdet for å fullføre forskjellige oppgaver, fra å lære Styrkår en ny dans til å hjelpe til på kjøkkenet. Snart var hele skolen fylt av glede og spenning. «Det er det beste som har skjedd på TVS dette året», sa en elev. Det er godt å vite at selv om verden ikke er som vi ønsker akkurat nå, kan elevene på TVS fortsatt ha det bra. Adam Hazel

Adventnytt 07/08-2020

17


Lynn Kvinge har vært en ressurs for Tyrifjord i to år Lynn, fortell oss litt om hvorfor du har dukket opp på Tyrifjord hver tirsdag?

Hvordan ser du på fremtiden for Tyrifjord vgs?

Da jeg startet for litt over to skoleår siden, var det et ønske fra Tyrifjord menighet om en kvinnelig diakon på jenteinternatet. Det er jo ikke så greit for en singel, ung, mannlig pastor å mingle på jenteinternatet. På denne tiden arbeidet jeg en dag i uken på Norsk Bibelinstitutt, og de var villige til å låne meg ut til denne oppgaven på TVS. At det har vært på tirsdager, har med skolens fritidsaktiviteter å gjøre. Det var kanskje den dagen jeg kunne nå flest mulig. Til høsten blir pastorbemanningen ekstra styrket, så da opphører min rolle.

Jeg må innrømme at jeg er bekymret for det forholdsvis lave elevtallet. Jeg ser hvor avhengige de er av hverandre. Noen søker seg til andre skoler på grunn av at de ønsker andre fag eller programmer. Blir miljøet for lite, er de som blir igjen, vaklende til om de vil fortsette uten sine venner. Samtidig er det rørende å høre hvor godt de fleste trives og hvor mange lovord de har om skolen og internatlivet. De ville ikke vært denne erfaringen foruten.

Hva har vært din oppgave her? Jeg har kommet til middag. Spist sammen med elevene, vært med til andaktene og blitt her til leggetid. Jeg foretrekker en-tilen-samtaler, så derfor har jeg banket på dørene og prøvd å lodde stemningen og behovet for en prat midt i lekselesing og sosiale aktiviteter. Det er utfordrende nok for en sjenert person som meg som ikke ønsker å trenge seg på. Det som driver meg, er likevel behovet elevene har for å bli sett og hørt. Jeg har ønsket å være tilgjengelig for samtale om alt mellom himmel og jord. Og med en person utenom internatledelsen, som har taushetsplikt og ikke trenger å melde fra om regelbrudd, så er tanken at det kan være lettere å snakke.

Lynn Kvinge har vært en ressurs i jenteinternatet på TVS de siste årene. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Hva bruker du de andre dagene til?

Hvordan har du trivdes med tenåringene? De har gitt meg så mye! De har delt av seg selv og latt meg få innblikk i sine sorger og gleder, utfordringer og seiere. Det er så interessant å høre dem resonnere, både i åndelige spørsmål og i samfunnsrelaterte ting. Jeg har fått innblikk i hobbyer jeg ikke visste fantes. Vi har snakket om livet her og nå med hensyn til interesser og krav, noen ganger om en mindre god fortid – og drømt oss inn i fremtiden ut fra deres evner og nådegaver. Jeg vet ikke til fulle hva min rolle har hatt av betydning for den enkelte, men personlig har det vært en oppdagelsesferd og en glede å få følge dem gjennom skoleåret. Enkelte elever er sarte når de kommer, og blomstrer når våren nærmer seg. De har funnet sin styrke.

Jeg har en 50 % stilling i hjemmemenigheten, Mjøndalen. Her er målet å styrke troslivet blant medlemmer gjennom diakonalt arbeid. Rekker du å ha noen hobbyer, Lynn? Ja, jeg har fortsatt min forkjærlighet for å lære bibeltekster utenat. Det gjør jeg på mine gåturer. I løpet av perioden på TVS, har jeg blitt mormor til Aksel og Eline. Snart blir jeg også farmor. I tillegg er jeg matmor til vår golden retriever, Sheela. De gir alle mye glede og henter frem omsorgs­ iveren i meg. Vi ønsker deg fortsatt Guds velsignelse! Tusen takk.

Rektor har ordet... For elevene er skoleåret over. Sommeren er kommet, og mange gleder seg over ferien. Den er en tid for rekreasjon og fornyelse. I Bibelen finner vi ikke begrepet «ferie». I stedet brukes «hvile». Blant annet finner vi ordet brukt i sabbatsbudet. Her inviteres vi til samvær med Gud. I Matt 11,28 leser vi: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» Vi finner også andre tekster, og det som mange ganger går igjen, er at Gud ser våre behov for endring

18

og hvile. Samtidig benytter Gud hvilen som en anledning til å være sammen med oss. Med andre ord, bruk også ferien/hvilen som en muighet til å være sammen med Gud. Hvis vi gjør det, kan ferien bli til en erfaring og en anledning til å utvikle vårt vennskap med Gud og med hverandre. Du ønskes en god og uforglemmelig ferie! Styrkår Dramstad

Adventnytt 07/08-2020


Sommerrabatt og nyheter Sommerrabatt

20-50%

Vi ser frem til en deilig sommer og håper at dere vil få masse tid til å lese. I hele sommer vil du få 20-50% rabatt på noen av våre flotte bøker. I nettbutikken kan du se etter «rabattmerket» på boka!

20%

Møt Jesus – Klar! Ferdig! Finn! Gjør deg klar til å møte Jesus, Guds Sønn! Når du hjelper til med å finne alle tingene på bildene, lærer du sam­ tidig mye fra ham. Så, er du klar? Klar-ferdig-finn!

Lynkurs i brobygging – 3424 – kr. 119 Kors for Marija – 3437 – kr. 135 Det kjærligste stedet i byen – 3405 – kr. 142 Hvorfor jeg prøver å tro – 3458 – kr. 159 Den store lengselen – 3413 – kr. 159 Det omvendte Gudsriket – 3427 – kr. 199 Drømmen og dagen – 3369 – kr. 159 Resten av regnbuen – 3368 – kr. 159 En halvferdig himmel – 3447 – kr. 159 Godnatthistorier fra Bibelen – 3443 – kr. 159 Småtroll fra andre land – 3300 – kr. 159

Kr. 99 • Innbundet • Varenummer 3507

NY!

Endetidsbegivenheter I denne boka tar George Knight for seg følgende: – Hvorfor venter Jesus? – Har den siste generasjo­ nen noe å gjøre med denne forsinkelsen? – Hva med 1888-budskapet til A.T. Jones og E.J. Wag­ goner? – Hva var så spesielt med Questions on Doctrine? – Hvordan har 1950-årene formet adventismens utvikling?

NY!

Kr. 249 • Heftet • Varenummer: 3504

Alle engasjert

40% Frisk og sunn – 3441 – kr. 239 Frisk til sinns – 3390 – kr. 239 Nyt livet – 3431 – kr. 239 Oppdag din verdi – 3449 – kr. 209

Av Alejandro Bullón Initiativet til Alle engasjert følger Jesu befaling til hver enkelt av oss om å "gå ut i all verden..." Denne boka presenterer en­ kle, men praktiske måter vi alle kan være Guds tjenere, om det så gjelder på den andre siden av kloden eller på den andre siden av gata hvor vi bor.

50%

NY!

Kr. 249 • Heftet • Varenummer 3506

Niloya – 3455 – kr. 100

Adventnytt 07/08-2020

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

19


UNDERVISNING

Åndelig vekst Av Ellen G. White (Fra Mot historiens klimaks kapittel 27; Alfa og Omega, bind 7, s. 392-396). Også feilaktige teorier om helliggjørelsen, som er et resultat av at man har forsømt eller forkastet Guds lov, står sentralt i vår tids religiøse bevegelser. Disse ubibelske læresetninger har farlige konsekvenser. Fordi så mange godtar dem, er det dobbelt nødvendig å ha en klar forståelse av hva Bibelen lærer om dette. Sann helliggjørelse er bibelsk lære. Apostelen Paulus skriver til menigheten i Tessalonika: «Dette er Guds vilje - deres helliggjørelse.» Og han ber: «Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom.» Bibelen lærer klart hva helliggjørelse er og hvordan den kan oppnås. Frelseren bad for disiplene: «Hellige dem i sannheten; ditt ord er sannhet.» Og Paulus sier at de troende skal bli «innviet ved Den Hellige Ånd» (1 Tess 4,3; 5,23; Joh 17,17; Rom 15,16). Hva er Åndens oppgave? Jesus sa til disip­lene: «Når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet.» Og salmisten skriver: «Din lov er sannhet» (Joh 16,13; Sal 119,142). Ved Guds ord og Ånd får menneskene se rettferdighetens store prinsipper som finnes i hans lov. Og fordi Guds lover hellig, rett og god, et uttrykk for hans fullkommenhet, vil en karakter som blir dannet ved lydighet mot denne loven, også være hellig: Kristus er det fullkomne eksempel på en slik karakter. Han sier: «Jeg har holdt min fars bud.» «Jeg gjør alltid det som er etter hans gode vilje» (Joh 15,10; 8,29). Kristi etterfølgere skal bli lik ham. Ved Guds nåde danner de en karakter som er i samsvar med prinsippene i hans hellige lov. Dette er bibelsk helliggjørelse. Dette kan bare skje ved tro på Kristus og ved Åndens kraft som den troende har fått del i. Paulus sier til de troende: «Arbeid på deres frelse med frykt og beven! For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje.» En kristen vil bli fristet til

20

å synde, men han kjemper stadig imot. Til dette trenger han Kristi hjelp. Menneskelig svakhet blir forenet med guddommelig kraft, og i tro kan vi si: «Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!» (Fil 2,12.13; 1 Kor 15,57). Bibelen viser klart at helliggjørelsen skjer gradvis. Når synderen vender om og får fred med Gud ved Kristi forsoning, har kristenlivet bare begynt. Nå skal han søke å bli «den modne mann», vokse inntil han «har nådd sin fulle vekst og har fått hele Kristi fylde». Apostelen Paulus skriver: «Men en ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus» (Fil 3,13.14). Også Peter viser oss veien til bibelsk helliggjørelse: «Derfor må dere sette alt inn på at troen viser seg i rett liv, og det rette liv i innsikt, innsikten i selvbeherskelse, selvbeherskelsen i utholdenhet, utholdenheten i gudsfrykt, gudsfrykten i brorskap, og brorskapet i kjærlighet. ... Gjør dere dette, skal dere aldri falle» (2 Pet 1,5-10). De som opplever bibelsk helliggjørelse, er ydmyke. Likesom Moses har de fått se Guds hellige og fryktinngytende storhet, og de ser sin egen uverdighet som en kontrast

til den evige Guds renhet og fullkommenhet. Profeten Daniel var et eksempel på sann helliggjørelse. Gjennom sitt lange liv var han opptatt med edel tjeneste for sin Herre. Han var «elsket av Gud». Men i stedet for å gjøre krav på å være ren og hellig, identifiserte denne aktede profeten seg med de største synderne i Israel, og bad til Gud for sitt folk: «Det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi bærer våre ydmyke bønner fram for deg, men i tillit til din store barmhjertighet.» «Vi har syndet og vært ugudelige.» Videre sier han at han talte og bad og bekjente sin egen og sitt folk Israels synd. Og da Guds Sønn senere kom for å undervise Daniel, virket det slik på ham: «Jeg skiftet farge og ble likblek; all min kraft var borte» (Dan 10,11; 9,15.18.20; 10,8). Da Job hørte Herrens røst gjennom stormen, sa han: «Jeg... viser min anger i støv og aske.» Da Jesaja så Herrens herlighet og hørte serafene som ropte: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot,» utbrøt han: «Ve meg! Det er ute med meg.» Etter at Paulus hadde vært rykket opp i den tredje himmel og hadde hørt ting som et menneske ikke har lov til å uttale, omtalte han seg selv som «den minste av de hellige». Den elskede Johannes, som lente seg mot Jesu bryst og så hans herlighet, falt ned foran engelen som om han var død (Job 42,6; Jes 6,3.5; 2 Kor 12, 2-4; Ef 3,8; Åp 1,17). De som lever i skyggen av korset, opphøyer ikke seg selv og gjør ikke krav på å være syndfrie. De vet at deres synd var årsak til den dødskval som knuste Guds Sønns hjerte. Tanken på dette gjør dem ydmyke. De som lever nærmest Jesus, ser klarest hvor syndig og skrøpelig menneskenaturen er. Deres eneste håp er en korsfestet og oppstanden frelsers fortjeneste.

Misforstått helliggjørelse Den form for helliggjørelse som nå vinner frem i religiøse kretser, fører til selvforherligelse og til ringeakt for Guds lov, noe som er helt fremmed for bibelsk kristendom.

Adventnytt 07/08-2020


UNDERVISNING

Dens talsmenn hevder at helliggjørelsen skjer i et øyeblikk, og at de ved tro alene oppnår fullkommen hellighet. «Bare tro,» sier de, «så er alt vel.» Noen ytterligere innsats fra den troende later ikke til å være nødvendig. Samtidig avviser de Guds lovs autoritet og påstår at de ikke er forpliktet til å holde den. Er det mulig for et menneske å være hellig og i samsvar med Guds vilje og karakter uten å komme i harmoni med de prinsipper som er uttrykk for hans natur og som viser hva han ønsker? Ønsket om en lett kristendom som hverken krever anstrengelse, selvfornektelse eller forsakelse av verdslighet, har gjort læren om tro og tro alene populær. Men hva sier Guds ord? Apostelen Jakob skriver: «Mine brødre! Hva hjelper det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? ... Vet du ikke, du uforstandige menneske, at tro er til ingen nytte uten gjerningene? Var det ikke på grunn av gjerninger at vår far Abraham ble erklært rettferdig? Han brakte jo sønnen Isak som offer på alteret.

Adventnytt 07/08-2020

Der ser du: Troen virket sammen med hans gjerninger, og gjennom gjerningene ble troen fullendt. ... Dere ser altså at mennesket blir erklært rettferdig ved gjerninger og ikke bare ved tro» (Jak 2,14-24). Guds ord taler imot denne besnærende lære om tro uten gjerninger. Å gjøre krav på gunst hos Gud uten å oppfylle betingelsene for å få del i hans nåde, er ikke tro, men formastelse. Sann tro bygger på Bibelens løfter og forutsetninger. Ingen må bedra seg selv ved å tro at de kan bli hellige når de forsettlig overtrer et av Guds bud. Bevisst synd forstummer Åndens tale og skiller sjelen fra Gud. «Synd er lovbrudd,» og «den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham» (1 Joh 3,4.6) Enda Johannes i sine brev utførlig beskriver kjærligheten, nøler han ikke med å avsløre den sanne karakter hos dem som gir seg ut for å være helliggjort, mens de stadig overtrer Guds lov. «Den som sier at han kjenner ham, men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham. Men den som holder hans ord, i ham er kjærlig-

heten til Gud fullendt» (1 Joh 2,4.5). Her er prøven på enhver bekjennelse. Vi kan ikke regne en person som helliggjort uten på grunnlag av Guds norm for hellighet i himmelen og på jorden. Hvis mennesker ikke tar moralloven alvorlig, hvis de reduserer og forringer Guds bud, og hvis de bryter bare et av de minste av disse budene og lærer andre å gjøre det samme, har de ingen aktelse i himmelen, og vi kan vite at deres påstand er grunnløs. Å påberope seg syndfrihet er i seg selv et bevis på at den som kommer med en slik påstand, langtfra er hellig. En slik person har ikke noen virkelig forståelse av Guds uendelige renhet og hellighet, og hva som må skje for at et menneske skal være i harmoni med hans karakter. Det er fordi han ikke har noen klar oppfatning av Jesu renhet og godhet og av syndens heslighet og gru, at han anser seg selv som hellig. Jo større avstanden er mellom ham og Kristus, og jo mer mangelfulle begreper han har om Guds natur og hans krav, desto mer rettferdig tar han seg ut i egne øyne.


NYHETER

Marta og Maria, del 2.

Et hjem i sorg Dette er den andre artikkelen i en serie på tre om Marta og Maria.

Av Atle Fonn Aluwini Historien vi nå skal se på, finner vi i Johannes 11. Marta, Maria og Lasarus er søsken, og bor i landsbyen Betania. Byen ligger tre kilometer øst for Jerusalem, på veien ned mot Jeriko, i den sørlige enden av Jordan­ dalen. Jesus var glad i Marta, og hennes søster og Lasarus, leser vi. Hvor gammel var Lasarus, som nevnes sist? I jødisk kultur blir en gutt regnet som mann når han fyller 13. Ellen G. White skriver om Lasarus som en disippel av Jesus, men han var ikke blant de tolv (Slektenes håp, kapittel 10; Alfa og Omega, bind 5). Maria, mor til Jesus, antas å ha vært om lag 14-15 år gammel da hun fødte Jesus. Jeg tenker at Lasarus kanskje var rundt 15 år gammel da han ble syk. Dersom Jesus over lang tid har vært en nær venn av familien, kan han ha sett Lasarus bli født og vokse opp. Kanskje dette kan kaste lys over den spesielle kjærligheten Jesus har for ham, for da søstrene sendte bud etter Jesus, sa de: ”Herre, han som du er så glad i, er syk.” De to søstrene som tidligere var i konflikt, møter nå denne krisen sammen. Hvordan kan Lasarus berges? Da Jesus fikk beskjeden, var han på østsiden av Jordan-elven, og han valgte å bli der i enda to dager. I Slektenes håp leser vi at budbæreren dro tilbake med disse ordene fra Jesus: «Denne sykdommen fører ikke til døden, men er til Guds ære. For ved den skal Guds Sønn bli herliggjort.» Det kan virke som om han ville vente til Lasarus var død. Hvorfor? Jesus legger ikke planer slik vi gjør. Han er konsekvent opptatt av å utføre sin Fars vilje. De er alltid av samme mening: «Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg, og fullføre hans verk» (Joh 4,34). Vi forstår derfor at alt som skjer i fortellingen, har til hensikt å åpenbare Guds makt og herlighet. Da Jesus og disiplene setter kursen over Jordanelven i retning mot Betania, kan det tyde på at de går via Jeriko. Der møter de den blinde Bartimeus (Luk 18,35; Mark 10,46) og tolleren Sakkeus (Luk 19,1). Dette er to sentrale hendelser i Jesu liv, idet han er på vei, ikke bare mot Betania, men også mot Jerusalem og kors-

22

Jesus avsluttet konflikten og helbredet relasjonen helt uten våre moderne metoder for konflikt­ løsning.

festelsen. Men først må han vekke Lasarus. Disiplenes reaksjon var: ”Herre, hvis han er sovnet, blir han nok frisk.” Da sa Jesus rett ut: ”Lasarus er død.” Da Jesus kom fram, får han rede på at Lasarus alt har ligget fire dager i graven. Da Marta får vite at Jesus er der, går hun ut for å møte ham. Maria blir værende hjemme. Det Marta sier, viser at hun har fått troen på Jesus som Messias. Hun ser på ham på samme måte som søsteren sin. Kan du se forandringen? Og i sin sorg, viser hun en tro som er sterk. Hør bare hva hun sier: ”Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død. Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.” Hun tror på det umuliges mulighet. Håpet lever! For Jesus er til stede, og han svarer: ”Din bror skal stå opp.” Marta tror på oppstandelsen den siste dag, og tenker at hun forstår hva Jesus mener med det han sier. Men Jesus har til hensikt å vise at han er Herre over døden. Han sier: ”Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?” Hva ville du ha svart? Ja, men......? Marta svarer: ”Ja, Herre, jeg tror at du er Messias, Guds sønn som skal komme til verden.” Så går hun hjem for å finne sin søster. Hun vil at Maria skal møte Jesus. Legger du merke til forskjellen fra forrige artikkel? Da var hun sint på både Jesus og Maria. Men nå vil hun føre Maria til ham! ”Mesteren er her og spør etter deg.” Da Maria møter Jesus, sier hun akkurat det samme som Marta: ”Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.” Jesus blir ført fram til graven, en hule med en stein foran. Jesus gråter. Hvorfor? Jødene som er til stede, oppfatter dette som et uttrykk for hans kjærlighet til Lasarus. Nå står han foran graven, med Marta og Maria ved sin side. To søstre som tidligere var i konflikt, står foran en grav, sammen i sorgen og sammen med Jesus. Men i sorgen er det også en forventning om at Jesus til og med nå, kan gripe inn. Både Marta og Maria forstår hvem Jesus er: Guds Sønn som skal komme til verden. Men kan Jesus, Messias, oppheve døden?

Adventnytt 07/08-2020


NYHETER

Da Jesus ber jødene om å ta bort steinen som skjuler gravåpningen, vakler Marta i troen. ”Herre, det lukter av ham!” Men Jesus hjelper henne i troskampen og sier: ”Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?” I dette øyeblikket er de gamle konflikt­ ene totalt irrelevante og glemt. I møte med Guds herlighet blir to søstre forent i et felleskap med Jesus i midten. Sorgen førte dem til ham. Messias førte dem til en dyp­ ere tro. Og i denne troen ble alt det gamle og vanskelige dem imellom slettet ut. Jesus avsluttet konflikten og helbredet relasjonen helt uten våre moderne metoder for konfliktløsning. Han løste den på sin egen måte. Han helbredet forholdet mellom søstrene ved å trekke dem til seg, først Maria, så Marta, og derfra førte han dem til hverandre. Det er vakkert, det gir håp, det setter våre relasjoner i perspektiv og åpner muligheter som før var utenkelige. Når Jesus sier at det største og første budet er å elske Gud, og når han kaller oss til å elske ham mer enn far og mor (Matt 10,37), er det ikke for å fjerne oss fra dem, men for at du og jeg skal elske dem slik han elsker oss. Ja, Jesus trekker det så langt at han sier at Guds mål med sin kjærlighet er at du og jeg kan bli i stand til å elske våre fiender! Familier og menigheter som er forent i troen på Jesus, står sterke sammen i møte med sorg og motgang, forfølgelser og prøvelser. Hva Jesus velger å gjøre, betyr mindre enn det faktum at han er midt i blant oss. Når vi venter tålmodig i tillit til Guds løfte om at han er med oss i det vi går igjennom, vil konflikter miste sin sprengkraft. Aggresjon byttes ut med vennlighet, mistenksomhet byttes med velvilje, uro byttes med fred, baktanker byttes med oppriktighet, det som kan utvikle seg til åpent hat, forvandles til spirer av tro, håp og kjærlighet. Da oppfylles Jesu egen bønn: ”Far! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme” (Luk 11,2).

Elever fra Østmarka til topps i musikkpris Elever fra Østmarka får sin melodi spilt fra Oslo rådhus i hele sommer. Av Tor Tjeransen Fire jenter fra Østmarka skole, adventistenes skole i Oslo, gikk til topps i melodikonkurransen «Veslefrikk» og får sin egenkomponerte melodi spilt fra klokkene på Oslo rådhus i sommer. Jentene deltok i en konkurranse blant nesten 2000 musikk­ elever i Norge. Veslefrikk-konkurransen arrangeres i år for 6. gang av organisasjonen Skapia, som arbeider med å motivere barn og ungdom til å uttrykke seg kreativt. Veslefrikk inviterer barn i alderen 6-12 år (1.-7. trinn) til å skape sin egen musikk. Alle innsendte bidrag blir hørt, og får lærerike tilbakemeldinger fra komponister og låtskrivere. Jentene fra Østmarka skole har vært ivrige i å skape musikk dette skoleåret. Melodien de bidro med i Veslefrikk, er skrevet til en tekst om mobbing, «Det er ikke greit». Læreren deres, Camilla Kverndalen, er imponert over jentenes kreativitet, og synes det er kjempekoselig at de nådde så høyt i konkurransen. – Sangen de laget, har et flott og viktig budskap om mobbing. Etter noen økter i klassen om komposisjon, har jentene jobbet svært selvstendig og målrettet med denne sangen. Jeg er veldig imponert og stolt av dem, sier Kverndalen. Jentene får melodien sin spilt fra klokketårnet i Oslo rådhus hver dag klokken 11 gjennom sommermånedene. Klokkenist Laura-Marie Rueslåtten i Oslo rådhus sørger for at melodien blir spilt på rådhusets 49 klokker. Hun lager korte og gjentagende sekvenser av melodiene som skal spilles, såkalte ritoneller. Se hele sommerens spilleliste fra rådhusklokkene. De musikalske jentene fikk også være med på God morgen Norge.

I tredje og siste artikkel skal vi se på hva som skjedde, hvordan Guds herlighet ble åpenbart, og hvordan hjemmet i Betania feiret Guds nåde. Disse jentene fra Østmarka skole gikk til topps i Veslefrikk-konkurransen til Skapia, og melodien deres skal spilles fra rådhusklokkene i Oslo hver dag i sommer kl. 11. F.v.: Meklit Belete, Selina Ressom, Ane Ulven Johansen, Fenet Tamirat.

Adventnytt 07/08-2020

23


GENERALFORSAMLINGER 2020

Personvalgene gjennomført elektronisk Av Tor Tjeransen Adventistkirken i Norge har for første gang i historien gjennomført elektroniske personvalg. Samtlige personer innstilt av distriktenes og unionens valgnemnder til embetsvalgte oppgaver, er valgt med klar margin. Det er klart etter at fristen for å delta i det elektroniske valget gikk ut ved midnatt 15. juni. Valgdeltakelsen blant delegatene har vært høy. Det viser en sammenstilling av resultatene sammenlignet med valgdeltakelsen ved generalforsamlinger med fysisk frammøte. Av totalt 100 delegater ved Den norske unions generalforsamling i 2015 ble det avgitt 86 stemmer ved valg av unionsleder. I det elektroniske valget på unionsleder ble det avgitt 87 stemmer av 97 stemmeberettigede. Altså marginalt høyere antall avgitte stemmer. Det samme bildet gjelder de to andre i ledelsen av unionen og avdelingslederne. Avgitte stemmer har vært marginalt høyere i år. For distriktenes vedkommende har den elektroniske valgdeltakelsen vært marginalt lavere enn andelen avgitte stemmer blant de delegatene som ble registrert til stede ved generalforsamlingene i 2015. Man må imidlertid ta med i betraktningen at det alltid er delegater som av forskjellige årsaker ikke kan møte. Derfor vil valgdeltakelse blant registrerte delegater alltid være høyere enn valgdeltakelse sammenlignet med totalt antall stemmeberettigede delegater. Rapporten over resultatene av den elektroniske avstemningen laster du ned her. Victor Marley er veldig godt fornøyd med at den elektroniske avstemningen har gått så bra, og at ordningen har sterk støtte blant delegatene. Han har vært opptatt av å sikre at menighetens viktige arbeidsoppgaver ikke blir satt på pause på grunn av restriksjonene koronapandemien har ført til. – Det er viktig at nye embetsvalgte kan komme i gang med sine oppgaver. Vi

24

På grunn av restriksjonene i forbindelse med koronapandemien er Adventistkirkens generalforsamlinger utsatt. Personvalgene er imidlertid gjennomført på bakgrunn av innstillingen fra valgnemndene.

må ikke være passive og vente på endrede forhold rundt covid-19. Menighetens arbeid må gå videre til tross for uvanlige omstendigheter. Valgobservatørutvalget har fulgt prosessen tett. Utvalget har bestått av Atle Aluwini, Morten Fjelmberg, Anne-Siri Gustafsson, Anett Andersen, Linnea Helgesen. Valgobservatørene har testet systemet for å kontrollere at alt fungerer slik det skal. Alt tyder på at systemet fungerer etter intensjonen. Observatørene har også sett til at det har vært samsvar mellom delegatlister og utsendte e-poster i systemet, for å sikre at alle delegater fikk tilsendt link til å gjennomføre avstemningen. – Noen småfeil har vi avdekket underveis, så som feil e-postadresse til en delegat. Noen feil oppdaget vi i første runde, der spørsmålet var om det skulle gjennomføres elektroniske valg, de ble rettet umiddelbart, sier Aluwini, som leder valgobservatørutvalget.

Han opplyser at utvalget vil levere fire separate rapporter, en for hver generalforsamling. Der vil alle avvik utvalget har oppdaget, bli dokumentert. En viktig del av de fire rapportene vil være resultatet av en spørreundersøkelse utvalget skal gjennomføres. Undersøkelsen med seks spørsmål om hvordan delegatene opplevde valgprosessen, sendes alle delegater torsdag 18. juni. – Vi håper alle delegater vil ta seg tid til å svare på spørsmålene. Resultatet av denne undersøkelsen vil gi verdifull informasjon som kan være nyttig for generalforsamlingene som etter planen gjennomføres i løpet av september 2020, sier Aluwini. Delegater eller andre som har relevant informasjon eller spørsmål, inviteres til å kontakte valgobservatørutvalget. Man kan ringe eller sende e-post til utvalgets leder Atle Fonn Aluwini. E-post: atle@adventistmission.no; mobil: 906 40 706.

Adventnytt 07/08-2020


GENERALFORSAMLINGER 2020

Personvalg 2020 Syvendedags Adventistkirken – Den norske union Avgitte stemmer 85 av 97 mulige (87,69 %) Antall stemmer: Ja Nei Blank Administrasjon: Unionsleder: Victor Marley 71 12 2 Organisasjonssekretær: Marianne Dyrud 70 12 3 Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson 78 5 2 Avdelingsledere: Leder for barne- ungdoms- speider og familieavdeling: Gry Beate Marley 72 12 1 Leder for helse- og miljøavdelingen: Svanhild G. Stølen 77 7 1 Leder for skoleavdelingen: Nina Myrdal 66 17 2 Leder for misjons- og mediesavdelingen: Tor Tjeransen 76 7 2 Styremedlemmer: Annett Andersen (VND) 77 7 1 Liv Fønnebø (NND) 68 11 6 Benjamin Gustavsen (VND) 78 2 5 Per Håkon Solberg (ØND) 66 14 5 Karianne Schandy Dinessen (ØND) 69 12 4

Personvalg 2020 Syvendedags Adventistkirken – Nordnorsk distrikt Avgitte stemmer/valgdeltakelse: 56 av 63 mulige (88,89 %) Antall stemmer: Ja Nei Blank Distriktsleder: Tom Angelsen 47 7 2 Medlemmer av NND distriktsstyret: Kenneth Bergland 52 3 1 Stefan Kusterle 50 5 1 Hilde Huru 49 4 3 Liv Fønnebø 49 5 2 Anne-Lise Krey 50 4 2 Sandy Shine 48 3 5 Torbjørn Halvorsen 53 0 3 Bernard Osei-Fofie 47 2 7 Varastyremedlemmer: Anne Siri Gustafsson 53 3 0 Anne-Lise Robertsen 55 0 1 Ralph Kleiven 51 2 3 Distriktets representant til unionsstyret: Anne-Lise Krey 47 8 1 NNDs stående vedtektsnemnd Stefan Kusterle 50 3 3 Vinjar Fønnebø 49 3 4 Bjørn Yngvar Nordvåg 53 2 1 Miriam Vikan 52 2 2

Personvalg 2020 Syvendedags Adventistkirken – Vestnorsk distrikt Avgitte stemmer/valgdeltakelse: 78 av 87 mulige (89,66 %) Antall stemmer: Ja Nei Blank Distriktsleder: Øyvind Gjengstø 73 3 2 Medlemmer av VND distriktsstyret: Lars Dorland, pastor 69 5 4 Ragnhild Eidså, Eidså 75 1 2 Robert Hansen, Haugesund 72 2 4 May Karin Holanger, Arendal 72 2 4 Lars Emil Jensen, Mandal 73 1 4 Kurt Skogland, Sandnes 68 1 9 Paul Aaserud, Stavanger 74 1 3 Kari-Mette Lisle Åsheim, Bergen 71 5 2 Distriktets representant til unionsstyret: Paul Aaserud 71 4 3 VNDs stående vedtektsnemnd Arne Henrik Hammersland 71 1 6 Bjørn Eivind Holm 77 0 1 Bjørn Knutsen 75 0 3 Renate Thunem 70 2 6

Personvalg 2020 Syvendedags Adventistkirken – Østnorsk distrikt Avgitte stemmer/valgdeltakelse: 171 av 202 mulige (84,65 %) Antall stemmer: Ja Nei Blank Distriktsleder: Claes Lundström 144 21 6 Medlemmer av ØND distriktsstyret: Per Erik Dekkerhus, pastor 154 5 12 Mary Ann Joro (Lillehammer) 132 23 16 Magnhild Harral (Tyrifjord) 150 14 7 Lasse Stølen (Mjøndalen) 133 30 8 Rebecca Hofseth (Lillehammer) 141 19 11 Bjørg Helene Lisle Andresen (Oslo) 137 21 13 Christopher Kjølner (Sandefjord) 130 22 19 Linda Kleiven (Helgeland) 136 18 17 Lene Kjær (Moss) 135 18 18 Joachim Engan (Grenland) 142 12 17 Distriktets representant til unionsstyret: Magnhild Harral 145 20 6 ØNDs stående vedtektsnemnd Marianne Dyrud 139 23 9 Anders Taraldset 142 18 11 Vilde Buttedal Cuni 138 20 13 Gjermund Johansen 153 7 11 Thorvald Guleng 154 13 4

Adventnytt 07/08-2020

25


SYNSPUNKT UNDERVISNING

Vi minnes

Illustrasjon: iStock.com/Povareshka

Sigrunn Ellinor Fosse, Mysen

Frøydis Sinnes er død. Hun ble født 28. mars 1938. Foreldrene het Karen og Karl. Frøydis var enebarn, men hadde mange søskenbarn. Besteforeldrene hennes, Oline og Ingvald, og moren hennes, var adventister og Frøydis vokste opp med barnesabbatsskolen. Hun ble selv døpt som 19-åring i Adventistkirken i Stavanger i Berge­ landsgaten av pastor Th. Gunn Paulsen. Tom, som senere ble mannen hennes, hadde hun fått med seg på møter, og han ble også døpt. Frøydis hadde et hjertebarn. Hun var svært gavmild og hadde spesielt et prosjekt hun ga til, som lå henne nært til hjertet: ADRAs Keep Girls Safe. Hun var en så glad giver at hun fikk personlig besøk og takk av noen fra hjemmet under deres Norgesbesøk og en blomsterbukett av ADRA Norge for sine bidrag. Hennes bidrag hadde enorm verdi for disse jentenes hverdag og fremtid. Den 2. april sovnet Frøydis inn på Stavanger universitetssykehus, 82 år gammel. Hun hadde fått mye hjelp av Aina, hennes beste venninne, de siste 60 årene av livet. Frøydis visste at hun tilhørte sin frelser, og hun kunne sovne inn i vissheten om at Jesus skal reise henne opp igjen når han kommer igjen. Frøydis ble begravet fra Soma kapell den 14. april der pastor May Anette Tallini forrettet. Vi lyser fred over Frøydis Sinnes’ minne. May Anette Tallini 26

menighet, døde den 10. mai, nær 88 år gammel, på Mosserødhjemmet i Sandefjord. Sigrunn ble født i Bergen den 15. juni 1932, og var eldst i en søskenflokk på fem. Hun var ei åndelig jente med lengsel etter Gud. Hun søkte etter en dypere mening med livet og fant den i personen Jesus Kristus. En møteserie ved pastor T. Torkelsen gjorde sterkt inntrykk både på Sigrunn og hennes mor, og den 11. juni 1949 ble de begge døpt og tilsluttet Adventistkirken i Bergen. Sigrunn ble gift med Enok Fosse, og sammen fikk de datteren Vivian i 1959 da de bodde i Haugesund. Etter handelsskole og jobb som sekretær var Sigrunn sulten på mer utdanning. Hun søkte til fysioterapiskolen på Skodsborg, men fikk avslag fordi de ikke ønsket studenter med barn. Da fikk hun et råd fra Øyvind Gjertsen: «Sigrunn, du burde bli sykepleier.» Og det ble hun etter tre års studier i Tønsberg. Sigrunn var meget dyktig i sitt fag, men også som administrator. Hun ble en nøkkelperson i oppbyggingen av poliklinikken for allergi- og lungesykdommer ved Ullevål sykehus i Oslo. Der arbeidet hun i 30 år. I menigheten hadde Sigrunn flere oppgaver. I studietiden var hun leder for ungdomslaget i Tønsberg. I Oslo gjorde hun et fantastisk arbeid som styreleder for Iladalen skoles musikk­ korps. Sigrunn var veldig glad i og stolt av sin datter Vivian. Sjokket var stort og sorgen nesten ikke til å bære da nyheten om Vivians ulykke og død på New Zealand ble meddelt den 2. februar 2013. Likevel hadde Sigrunn mye å leve for. Hun hadde god kontakt med sine søsken, hun elsket sine barnebarn og oldebarn, og hun gledet seg til den store gjenforeningsdagen ved oppstandelsen og Jesu gjenkomst. Bisettelsen fant sted fredag den 22. mai fra Adventistkirken i Sandefjord, der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Sigrunn Ellinor Fosses gode minne. Reidar J. Kvinge

Bjarne Peder Tungodden, Ber-

gen menighet, sovnet inn på St. Sunniva i Bergen langfredag 10. april, nær 92 år gammel. Bjarne ble født 3. mai i 1928 hjemme på Tungodden. Der hadde han en trygg og god oppvekst, med mye liv og latter. Etter ungdomsskolen flyttet Bjarne til Bergen for videre utdanning og arbeid. 21 år gammel ble han med i Tysklandsbrigaden, en erfaring som var med å prege ham på flere måter. Her traff Bjarne mennesker i livets vanskeligste situasjoner, og han prøvde etter beste evne å være et medmenneske. Etter militæret arbeidet han videre både som sveiser og som maskinist til sjøs. Da Bjarne og hans kone Martha fikk sitt første barn, ble det et annet fokus i livet, og han begynte å arbeide på land. Bjarne utmerket seg som selger, og ble etter hvert salgssjef i Singer, hvor han arbeidet inntil han pensjonerte seg. Som menneske var Bjarne en hengiven familiemann som var svært glad i sin kone Martha, i sine tre barn og øvrige familie. Bjarne var en utadvendt person som elsket å komme i kontakt med mennesker. Han hadde også overtalelsens nådegave, og dro i land mang en spennende avtale og flotte turer som leder for pensjonistforeningen i Bergen. Bjarne var opptatt av å gjøre Adventistkirken kjent, og mente vi måtte være utadrettet som menighet. Selv om hans helse var dårlig de siste årene, klarte han ofte å komme seg til kirken. De to siste ukene av hans liv ble tilbrakt på sykehuset. På tross av korona-restriksjoner klarte man å finne løsninger slik at Martha, Beate, Rita og Stig kunne være sammen med ham hele døgnet. De fikk sunget, bedt og ledd sammen. Bjarne nevnte alle sine med navn og fortalte dem på telefonen hva den enkelte betydde for ham. På begravelsesdagen, den 17. april, var de nærmeste samlet i sorg, men også i takknemlighet. Undertegnede kunne formidle det som mest betydningsfullt for Bjarne, troen på Jesus Kristus og løftet om en fantastisk fremtid der vi alle kan møtes igjen. Arne-Kristian Andersen

Adventnytt 07/08-2020


ANNONSER

UNDERVISNING SYNSPUNKT

Kristen Ivar Hørven døde 1. mai, 88 år

gammel. Han ble født 7. september 1931, som den nest eldste av fire søsken. Hjemmet var sosialt, med mye musikk, sang, kreativitet og friluftsliv. Ivar begynte å spille fiolin da han var 8-9 år. I musikkmiljøet fant han venner for livet, også sin kjære Elfi, som ble hans trofaste akkompagnatør. Ivar spilte hele livet, sammen med Elfi og barna, i kammerorkester, kvartett og kirkesammenheng. Men han tenkte aldri å bli musiker. Ivar ville bli lege, han ville hjelpe og lindre. Etter real-artium ved Nordstrand gymnas i 1950, begynte han å studere medisin ved Universitetet i Oslo. I 1954 giftet han seg med Elfi, og de ble lykkelige foreldre til tre jenter, Vera, Sigrid og Johanne. Som øyelege, avdelingsoverlege og professor, tilbrakte Ivar de fleste av sine yrkesaktive år på Rikshospitalet og Universitetet i Oslo. Han skrev ikke mindre enn 125 vitenskapelige artikler og var en skattet kirurg, foreleser og administrator. Han ledet blant annet legerådet, satt i Rikshospitalets styre, var medlem av direktørens faglige råd og fungerte som dekanus for Det medisinske fakultet i seks år. Kristentroen var også en viktig side av Ivars liv, helt fra søndagsskolen. Under John Coltheart og Rolf Kvinges møteserie i 1972 ble han døpt i Betel 16. mars 1973, og tatt opp i Tøyen menighet, senere Adventkirken Ulsrud. Han var formann i byggekomiteen for den nye kirken, forstander i mange år og sabbatsskolelærer i alle år. Han var medlem av Unions- og Divisjons-styret og styreleder for Skogli helse- og rehabiliteringssenter.. Men bak tallene og titlene er det først og fremst et menneske som er elsket av Gud. Ivar var en sterk, prinsippfast og rettferdig person, men samtidig hjelpsom, vennlig, snill og omsorgsfull. Og han hadde en ikke ubetydelig humoristisk sans. En ironisk sjel har sagt at det er en vanskelig livskunst å være ydmyk, spesielt når man ikke har noen grunn til det. Ivar var imidlertid ikke ukjent med kunsten. Nå er han stille. Ivar døde ikke fordi han ville, men han levde for det han ville. Og døden får ikke siste ordet, det får Jesus. En gang skal han stå ved døden og banke. Kom ut, Ivar, det er dag! Vi lyser fred over en god manns minne. Ove S. Berntsen

Adventnytt 07/08-2020 Illustrasjon: iStock.com/Povareshka

Vi gratulerer! 90 år

85 år

80 år

75 år

70 år

Tor Lisle, Oslo, Ulsrud menighet, 21. august Inga Ragnhild Rubach, Harstad menighet, 4. september Kirsten Jensen, Bergen menighet, 14. september Else Ballo, Kirkenes menighet, 31. juli Svanhild Elise Kalstad, Tromsø menighet, 9. august Obert Skaarstad, Arendal menighet, 25. august Karen Margrethe Fonn, Sandefjord menighet, 17. september Knut Robert Nilsen, Nesna menighet, 3. august Kjell Nordahl, Tønsberg menighet, 31. august Lillian Annie Hopen, Oslo, Betel menighet, 8. september Kåre Holm, Sør-Karmøy menighet, 9. september Ingunn Nødtvedt, Steigen menighet, 19. september Kari Lill Sandholt, Skotselv menighet, 21. juli Jan Erik Moberg, Tromsø menighet, 26. juli Else Marie M. J. Trad, Ålesund menighet, 28. juli Ruth Marie Møller Nielsen, Sandefjord menighet, 1. august Terje Dag Tellefsen, Kongsberg menighet, 2. august Torhild Borsheim, Bergen menighet, 4. august Asbjørn Oddvar Utaker, Moss menighet, 14. august Alf Henry Løvbræk, Mjøndalen menighet, 17. august Odd Gunnar Gjelstad, Sandefjord menighet, 19. august Robert Stein Danielsen, Jessheim menighet, 24. august Helge Mørk, Bergen menighet, 5. september Ann-Elise Lund, Hadeland menighet, 7. september Andreas Klungsør, Eidså menighet, 22. juli Geir Harald Dreyer, Tromsø menighet, 28. juli Jan Harald Breivik, Harstad menighet, 29. juli Gerd Gjerløw, Sandefjord menighet, 30. juli Solveig E. Beckhau Øvrebotten, Ålesund menighet, 4. august Ingrid M. Sørdal Brotnow, Ålesund menighet, 7. august Eilen Marie Kvalø, Tønsberg menighet, 13. august Wenche Stene Packer, Bergen menighet, 29. august Anne Grete Kristiansen, Vadsø menighet, 3. september Willy Frantzen, Moss menighet, 12. september Arvid Inge Tørresdal, Haugesund menighet, 15. september Liv Birgit Färber, Gjøvik menighet, 16. september Margareth Rose Laich, Tyrifjord menighet, 19. september 27


Singel i menigheten Single Friendly Church er et initiativ med mål om å hjelpe kirken i Storbritannia til å bli mer singel-vennlig. Kampanjen gir enkle verktøy til menighetsledere slik at de kan inspirere og nå ut til enslige i sin menighet. De gir også råd om det å leve som singel.

Av David Pullinger De siste tiårene har det skjedd en stor samfunnsendring med økt andel enslige i Storbritannia. Dette kom som en stor overraskelse på fagfolkene da de så tallene i folketellingen for 2011, og saken var hovedoppslag i de fleste aviser. Vi ser den samme trenden internasjonalt. I USA rapporteres det at gjennomsnittspersonen lever mer av sitt voksne liv som singel enn i par (de Paulo). Økningen i andelen er et stort politisk spørsmål i land som Japan og Singapore. Vi skal definere ‘singel’ senere, men her er ‘singel’ definert som de som hverken er gifte eller sambo­ ere. Endringen består ikke i at folk velger å være samboere heller enn å gifte seg, det er reelt sett flere single personer i samfunnet enn det var før. Likevel er økningen i antallet i Storbritannia et tema som sjelden diskuteres, antakelig fordi det ikke har påvirket befolkningsveksten i noen større grad. Selv om det blir færre foreldre, fødes det omtrent like mange barn som før. Å være singel har derfor ikke blitt sett på som negativt for landet eller økonomien. En generell aksept av at barn fødes utenfor ekteskap, og det faktum at ett av fire britiske barn nå fødes av en mor med utenlandsk bakgrunn, betyr at fødselstallene har holdt seg stabile.

‘En kirke for de gifte’ I likhet med ekspertene, så ikke kirken disse endringene komme. Mange kirker har ikke klart å følge med på endringene i samfunnet og de endrede behovene det medfører i menigheten. Dette har ført til færre kirkegjengere i denne voksende delen av befolkningen. Det ser ut til å starte omtrent ved 25-årsalderen, og det gjør seg spesielt gjeldende i 25-39-årsalderen. I denne aldersgruppen går 13 prosent av de gifte i kirken minst én gang i måneden, sammenlignet med bare 5 prosent av single. Det betyr for eksempel at

28

hvis en singel person ønsker å gifte seg med en som deler samme tro, ser de seg rundt og finner ganske få i samme situasjon. For mange mennesker kan kirken se ut som en kirke for de gifte. Mens kun 47 prosent av den voksne befolkningen er gifte, utgjør de majoriteten – over 60 prosent – i kirken. Til sammenligning er over 40 prosent av voksne i Storbritannia single (YouGov 2014), men de er ikke representert i kirken, hvor kun 32 prosent er single. Disse forskjellene kan virke små, men med en voksen britisk befolkning på over 42 millioner, utgjør dette et betydelig antall som ikke er tilstede. En del av problemet for menighetsledere er at ‘single’ kan bety så mange forskjellige ting at de kanskje ikke legger merke til hvor mange de utgjør i sin egen menighet. De legger kanskje heller ikke merke til at noen typer single blir borte fra menigheten.

‘Jeg er ikke singel sånn som de andre’ Det finnes ulike typer single. Folk tenker ofte på de tradisjonelle stadiene i livet – fra singel som ung voksen til ekteskap, deretter barn og til slutt blir man enke/enkemann senere i livet. Men enten vi liker det eller ikke, forandrer familieformen seg i det britiske samfunnet. Skilsmisse er mye mer vanlig nå enn for en generasjon eller to siden. Mange gifter seg to eller flere ganger i løpet av livet, barn fødes inn i sekvensielle ekteskap, og man får stefamilier og blandede familier. Barn blir også ofte født av samboende foreldre og aleneforeldre, og par av samme kjønn er nå anerkjent i sivilt partnerskaps- og ekteskapslovgivning. Antallet mennesker som velger å leve i ikke-tradisjonelle forhold og familiestrukturer øker. Single kan befinne seg i en rekke ulike situasjoner, som for eksempel: Aldri gift – ingen barn Antallet personer som aldri har giftet seg (og som ikke er samboere), øker. Det er flere menn som al-

dri har giftet seg enn kvinner. Menn er mer tilbøyelige til å gifte seg sekvensielt, slik at antallet aldri gifte kvinner reduseres. Aleneforelder – aldri gift Nesten en fjerdedel av familier med barn forsørges av en aleneforelder, og 86 prosent av dem er kvinner. Aleneforeldre har ofte en stor økonomisk og praktisk byrde med å forsørge barna alene. Noen har støtte av en medforelder, men mange har det ikke. Separert Selv om de utgjør en liten andel av befolkningen, er separerte ofte spesielt sårbare, ettersom de forsøker å håndtere følelsene sine, juridiske forhold og boordninger. De er juridisk gifte, men lever som single. Skilt – ingen barn, ikke gift på nytt Å være skilt uten barn kan gjøre det enklere å komme seg videre, ettersom man lettere kan kutte bånd med sin tidligere ektefelle og være åpen for et nytt forhold. Imidlertid kan skilsmisse være slutten på en drøm om familie, spesielt for kvinner, så dette kan komme som en ekstra sorg. Aleneforelder – skilt Å være skilt eller separert med barn er en veldig annerledes opplevelse enn å være skilt og barnløs. Det stilles ansvar og krav til begge tidligere partnere, og det kreves et løpende forhold for å samarbeide om barna. Enke/enkemann Mange enker/enkemenn ser ikke på seg selv som ‘single’. De sier de er gift, men at partneren har gått bort. Lever som singel i praksis Noen gifte må i praksis leve som om de var single. Det kan være fordi ektefellen er bortreist i lengre perioder, eller er i langvarig pleie og kanskje ikke lenger gjenkjenner dem. Disse ulike omstendighetene gjør at single personer ofte ikke føler seg i samme kate-

Adventnytt 07/08-2020


MENIGHETSLIV

gori som andre. For eksempel deler ikke en aleneforelder lignende livshistorie og utfordringer med en eldre enke/enkemann eller en som nettopp er ferdig student og ser etter en partner. Dette er en av grunnene til at så mange singel-arrangementer mislykkes. Dette er også grunnen til at mange menighetsledere sier at de har få single i menigheten sin, men når de ser etter, finnes det flere enn de trodde. En av tre voksne kirkegjengere er faktisk singel. For hvert par, er det en singel person; dette ser vi på tvers av alle kirkesamfunn og kirker. Kanskje oppleves tilstedeværelsen av par med barn å være større. Å kunne adressere utfordringer single står ovenfor, krever at man lytter til enkeltpersoner i menigheten, de som har valgt å forlate menigheten og de i nærmiljøet som ikke har tatt imot troen ennå.

‘Jeg er ikke singel’ Mange kaller seg ikke singel, eller vil ikke ha merkelappen ‘singel’. Det inviterer ofte til medlidenhet og beklagelse. Dette er en av grunnene til at grupper som taler på vegne av single, ofte ikke overlever så lenge. Folk ønsker ikke å bli forbundet med merkelappen. Å være singel er som regel en motsatt tilstand av det folk ønsker og håper på. Det er en situasjon man ønsker å flykte fra. For eksempel kan unge voksne føle seg single når vennene har kjærester, men de sier ikke at de er ‘single’ – de er bare på vei til forhold. ‘Attraksjonsloven’ er også et sterkt tema i vestlig kultur, ideen om at hvis du setter en merkelapp på deg selv, vil du tiltrekke deg det samme. Sann eller ikke (og det er både en viss sannhet og samtidig betydelig usannhet i teorien), ideen har likevel fått fotfeste i populærkulturen. Folk føler at de ved å merke seg som ‘single’, forblir single. Forsøk på å adressere ‘single’ med den eksplisitte merkelappen kan derfor slå feil. Det handler mer om å adressere situasjoner og omstendigheter, utfordringer og bekymringer, og å inkludere og oppmuntre alle uansett sivilstand. Det bør likevel vekke bekymring for menighetsledere at andelen single i samfunnet øker og det samme gjør deres relative fravær i kirken.

Hva har antallet single å gjøre med menigheten? Fraværet av single i menigheten kan fortelle oss noe om trosfellesskapene våre. Hvorfor føler så mange mennesker seg utenfor og opplever at kirken ikke vet hva de skal gjøre med dem? Hvorfor velger troende single mennesker å ikke gå i kirken? Og hvorfor går vi glipp av muligheter til å inkludere mange flere i menigheten? Å ønske dem velkommen, verdsette og inkludere dem kunne øke antallet raskt. Uten at single mennesker er tilstede i kirken og gifter seg i kirken, er det ingen naturlig kirkevekst. Medlemstallet må dermed vedlikeholdes via evangelisering. Både tidligere og nåværende forskning viser at

Adventnytt 07/08-2020

Mange velger å forbli single heller enn å gifte seg med en som ikke deler troen.

det er vanskeligere å vinne folk til menigheten enn det er å la dem vokse opp i menigheten. Single er derfor av kritisk betydning for et stabilt medlemstall. I Storbritannia diskuteres generelt ikke enslighet som et tema, fordi fødselstallene er stabile, men andre aspekter ved å være singel er på agendaen. Økning i andelen viser sammenheng med økt sosial isolasjon, som har stor innvirkning på helse og velferd. På nasjonalt nivå stiller dette større krav til helse- og velferdstjenester. Hva kan vi gjøre med antallet isolerte og ofte ensomme mennesker, spør beslutningstakerne? Man kunne forestille seg at kirken så det som en oppgave å nå ut til slike mennesker. Noen kirker serverer kaffe om morgenen og te om ettermiddagen, men single mennesker generelt (ifølge våre undersøkelser) sier at menighetene ikke vet hva de skal gjøre med dem når de er over 25 år, og de føler seg ofte ikke fullt inkludert. Dess eldre personen er, jo mindre tenker de at kirken er et bra sted for enslige. Dermed er kirken kanskje ikke klar til å nå ut til og inkludere det økende antallet som føler seg isolert.

Singel i ulike aldre Undersøkelsen vår (den største blant kristne i Storbritannia) viste at det i tillegg til ulike livsfaser forbundet med det å være singel, er noen klare aldersforskjeller, spesielt når det gjelder tro. Her er noe av det vi fant: Under 30 – Folk i tenårene og i 20-årene anser seg gjerne som ‘ikke i forhold ennå’ heller enn single. Likevel føler de det dypt når jevnaldrende får kjæreste, men ikke dem selv. 30-40-åringer – Denne aldersgruppen bekymrer seg mest for å være singel. De begynner å tvile på at Gud har en plan for livet deres, siden løftet om en partner ikke har blitt oppfylt. 40-60-åringer – Enslige kvinner erkjenner at de nå sannsynligvis ikke kommer til å få familie, og de tenderer til å gå videre i livet. Mange sier at de gjennom vanskeligheter opplever en dypere tro. Det samme skjer imidlertid ikke for menn, som fremdeles tenker på at de kan møte en partner og etablere en familie. Over 60 – De over 60 ser ut til å ha innfunnet seg med situasjonen. De bekymrer seg mindre om fremtiden og er tryggere i troen. Imidlertid føler denne gruppen sterkest at kirken ikke er et godt sted for mennesker som lever for seg selv.

Årsaker til at man er singel Vi hører ofte menighetsledere uttrykke med frustrasjon at de ikke forstår hvorfor single mennesker ikke ‘bare gifter seg’. Det er mange grunner til at troende mennesker er alene. Noen er grunnet eget valg, noen er kulturelle, og andre skyldes omstendigheter. Kirkens

29


MENIGHETSLIV

lære spiller også en rolle. Dette er hva forskningen vår avdekket: Eget valg – Det finnes kristne som velger å forbli single. Det kan være personlige grunner til dette – noen sier de ikke har fysisk tiltrekning til andre og foretrekker å være single. Andre elsker jobb og karriere, uavhengighet, og selv om de sier at de ønsker å 'møte noen', kan de ubevisst foretrekke sine single liv. Andre responderer på Jesu ord i Matteus 19 om å velge å være å leve ugift av hensyn til evangeliet. Dette hører vi spesielt fra de som har valgt å reise ut som misjonærer. Andre er separerte men velger å ære ekteskapsløftet og finner aldri en annen partner. Omstendigheter – Flertallet av single kristne er det grunnet omstendigheter. For

Alene i mengden Rachel Wilson og Laura Hodara fra Storbritannia skriver i Spectrum Magazine den 28.april om erfaringene med stengte kirker under korona-pandemien. Til begges overraskelse savnet de ikke å gå i kirken etter en måned med nedstengning. De oppgir tre grunner til dette. Den ene er at kirken kan være et ensomt sted. «På sabbaten blir jeg (Laura) akutt klar over min sivilstatus. Jeg føler meg ikke slik resten av uken. Jeg har venner, hobbyer og en god jobb. Ironisk nok føler jeg meg ikke utenfor på samme måte noen andre steder enn i kirken. Jeg er ikke gift, jeg har ikke barn, og jeg er ikke under 25 år.» Rachel har en lignende erfaring: «Da jeg satt i kirkebenken og kikket rundt på par og familier omkring meg, la jeg merke til at det nesten ikke fantes noen som meg, og jeg ble akutt oppmerksom på at jeg var alene, slik Laura gjorde. Da jeg hadde kirke hjemme under nedstengningen, var denne følelsen av å være alene i mengden forfriskende fraværende.» De refererer til David Pullingers forskning, som viser at «single ofte føler seg isolert og alene i menighetene sine. De føler seg usynlige og tenker på å forlate menigheten.» https://spectrummagazine.org/views/2020/i-dont-miss-church

30

eksempel er det dobbelt så mange kvinner som menn med høyere utdanning i menigheten, noe som gjør det vanskeligere å finne en match. Mange velger å forbli single heller enn å gifte seg med en som ikke deler troen. Andre omstendigheter kan være at man blir enke/enkemann eller separasjon eller skilsmisse. Kirkens lære – Tilbakemeldinger på undersøkelsen vår viser at kirkens lære i noen tilfeller har gjort at personer har valgt å forbli single, mens de egentlig ønsket å gifte seg. De rapporterte om tre områder hvor kirkens lære (eller mangel på lære) har påvirket livet deres. Noen sier mangel på råd eller praktisk støtte (i noen tilfeller til og med motstand) under datingperioden bidrar til at forhold ikke utvikler seg. Andre rapporterer at et sterkt forbud mot enhver fysisk kontakt har betydd at den naturlige utviklingen av et forhold ikke har blitt utforsket til et punkt der de kan forplikte seg. Andre igjen sier at menigheten deres har et så snevert syn på hva det vil si å være ‘kristen’ at det drastisk reduserer antallet potensielle ektefeller. Mangel på relasjonelle ferdigheter – I vårt digitale samfunn rapporteres det om at relasjonelle evner kan gå tapt. I Silicon Valley kan man delta på ‘flørtekurs’! Manglende sosiale ferdigheter kan skyldes personlighet (for eksempel at man er sjenert eller introvert), eller som en følge av familiebakgrunn, eller ganske enkelt fordi vi bruker for mye skjermtid. Vi snakker ofte om at gifte har behov for å utvikle kommunikasjonsevner, men disse trengs like mye, kanskje enda mer, av de som søker en partner.

‘Det er ikke bare single som føler seg single’ Vi i Single Friendly Church blir av og til spurt om hvorfor vi fokuserer på utfordringene single personer møter, når gifte folk også kan ha utfordringer. Vi er hjertens enig! Men vi tror at en av de viktigste måtene vi kan støtte gifte mennesker på, er å adressere utfordringene single står overfor. For eksempel føler vi oss alle alene på et tidspunkt, alle har vi elementer av det å være singel. Det kan være på jobb, i familier når andre familiemedlemmer ikke deler troen, når man står overfor uønsket barnløshet, spesielt hvis alle rundt en i kirken har barn og i ekteskap, når paret

strever med problemer i forholdet eller ønsker veldig forskjellige ting, slik at en eller begge partnerne føler seg ensomme. Et av hovedfunnene i undersøkelsen vår bekymrer oss: at gifte kvinner ofte holder seg selv og mennene sine fra single kvinner (enten de aldri er gift, skilt eller enke), og fysisk beveger seg bort fra dem – til og med i kirken. Det ser ut til å være utilstrekkelig tillit i mange par, og dette er en forklaring som gis i forskningen vår på manglende gjestfrihet. I så tilfelle, er noen av problemene til single også problemene til gifte. Når vi adresserer utfordringer forbundet med å være singel, må vi også adressere utfordringer hos mennesker med alle typer sivilstatus.

De single i din menighet… Som menighetsleder er du kanskje allerede klar over behovene til single i din menighet, eller kanskje du ikke har vært oppmerksom på temaet før nå. I Single Friendly Church ønsker vi å oppmuntre menigheter til å være bevisst i å utvikle en inkluderende tilnærming. Det kan være lurt å studere din egen menighet igjen og mangfoldet av opplevelser i den. Når single føler seg inkludert i menighetene sine, viser de seg ofte å være energiske, kreative og en stor ressurs.

5 enkle trinn Hvis du leter etter et enkelt sted å starte, kan du laste ned 5-trinns brosjyren vår. Den identifiserer fem hovedområder som utgjør en stor forskjell for single menneskers opplevelse av menigheten, og enkle endringer du kan gjøre. Les mer på www.singlefriendlychurch.com Dr David Pullinger er Storbritannias ledende forsker på forholdet mellom enslighet og religion. Sammen med Jackie Elton stiftet han Single Friendly Church etter å ha hørt single kristnes erfaringer i menigheten. Organisasjonen ble opprettet for å hjelpe menighetsledere og kirker til å legge til rette for at single lettere føler seg inkludert. Han snakker om temaet på stevner, konferanser og kristne festivaler. David har skrevet boka ‘A Desire to Belong: thinking about single people in the Church’ (tilgjengelig fra forfatteren ved henvendelse til info@singlefriendlychurch.com). Han tilhører en lokal menighet i Wimbledon.

Adventnytt 07/08-2020


Hei du!

Bærekraftsmål 7: Ren energi for alle

Foto: Gry Haugen/ADRA

Flyplassen har ingen bygning, og flystripa består av sand. Når det kommer et fly, roper barna til hverandre at vi må løpe vekk, mens flyet tar seg en ekstra runde.

Foto: Frank Spangler/ADRA

Jeg er så glad for at jeg endelig har fått begynne på skolen igjen! Her hvor jeg bor, har det vært krig i mange år. Vi måtte flykte langt vekk, men nå har vi kommet tilbake. Vi bor her, og jeg kan gå på skolen. Endelig!

For å komme hit, må folk enten reise gjennom Etiopia, eller de kan fly med ganske små fly fra den største byen. Bilveiene er bare hull i hull – egentlig mye verre enn det ser ut som på dette bildet. Helt umulig å kjøre på!

Foto: Frank Spangler/ADRA

Foto: Frank Spangler/ADRA

Jeg er Nyaluak. Maiwut er et sted i landet Sør-Sudan. Her bor jeg.

Sør-Sudan er et land i den store verdensdelen Afrika.

Foto: Gry Haugen/ADRA

Foto: Frank Spangler/ADRA

Dette er barnesiden i Adventnytt. Liker du å ta fine bilder eller tegne? Kanskje du vil fortelle hva du tenker på for tiden? Send til gry.haugen@adranorge.no , så trykker vi det gjerne her i bladet. Barnesiden leveres av ADRA Norge.

ADRA hjelper til for at skolen skal bli bedre. De sørger for å reparere, de bygger nytt og fikser. Lærerne trenger å lære å bli bedre lærere. ADRA hjelper også til med dette.

På skolen lærer jeg å lese, skrive og regne. Men jeg lærer også veldig mye av å være sammen med de andre barna!

Bønn

Ενέργεια: Helt gresk Ordet energi betyr styrke, kraft – det som skal til for å gjøre et arbeid. Vi mennesker er satt til å ta vare på naturen og bruke energi fornuftig og til alles beste. Ren energi er energi som ikke skader naturen.

Gud, hjelp oss til å ta vare på naturens gave r. Gi lys og varme i hjem over hele verden. Alt og alle i dine hender, Gud. Amen.

Adventnytt 07/08-2020

Barnesiden i dette nummeret er inspirert av Bærekraftsboka s. 20 og 21. Kol 1,29; Matt 5,45.


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Å være passiv er ikke et alternativ Det er mange år siden sist jeg ble stoppet av politiet. Det var sent en kveld på vei opp mot Sollihøgda etter et planlegningsmøte for Prosess-konferansen. For det er lett å la farten krype oppover når det ikke er andre biler på veien, og man vil gjerne komme seg fort hjem. Politiet var både vennlig og høflig. Jeg fikk tre skolesekkreflekser, som jeg skulle gi til barna mine. Så hyggelig. Men dyrt. Selv om jeg fikk en kjedelig bot, følte jeg meg aldri truet, redd, eller at mitt liv var i fare. For nordmenn er videoer av en politimann med kneet på nakken til George Floyd sjokkerende. Rystende. Det er så fjernt fra vår virkelighet. Afrikanske amerikanere er derimot ikke sjokkert, for dette er bare enda et eksempel på flere hundre år med systemiske undertrykkelser. Vi lever i en verden full av urettferdighet, maktmisbruk, fordommer og skiller laget av mennesker. Bibelen gir oss et sørgelig bilde av forhold i endetiden: «fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste» (Matt 24,12). Det var ikke dette Gud ville da han skapte alle mennesker i sitt bilde, elsket av universets konge, han som ga sitt liv for alle, uansett om de er svarte eller hvite, kvinne eller mann, slave eller fri, religiøse eller ikke-religiøse. Dessverre finner vi fordommer også i vår menighet. De har ofte blitt kamuflert bak en respektabel fasade av kulturelt påvirket teologisk akrobatikk. Jeg er en privilegert hvit europeisk mann. Derfor har jeg liten personlig

Siden sist

erfaring med rasisme og andre fordommer verden sliter med. Det er et privilegium å bo i Norge, et velstående, demokratisk og fritt land. Det er et privilegium å ha en utdannelse og tilgang til gratis helsevesen. Jeg møter ikke et glasstak på grunn av hudfarge eller kjønn. Men det gjør noen. Også i vårt land.

Fordommene har ofte blitt kamuflert bak en respektabel fasade av kulturelt påvirket teo­ logisk akrobatikk.

Hva skal jeg, som en privilegert hvit mann, mene om urettferdigheten i verden? Angår det meg? Hva kan jeg gjøre? Hva bør vi gjøre? Det første jeg vil si, er at jeg ikke tror det er godt nok å være en medfølende, men passiv tilskuer. Vårt sjokk og vår empati må føre til noe. Jesus ga dårlig karakter til de passive: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg» (Matt 25,45). Derfor må jeg bestemme meg for å gjøre det jeg kan, for å motarbeide urettferdigheten både i verden og i menigheten, selv

om en slik avgjørelse kan true den komfortable tilværelsen som er vår del. Med privilegier kommer ansvar. Jeg må si ifra på vegne av andre når jeg ser fordommer og maktmisbruk rundt meg. Jeg må aktivt utfordre de skjulte og kulturelt betingede holdningene som fører til undertrykkelse. Hvordan kan jeg ellers påstå at jeg forkynner sannheten om Gud? Jeg trenger også å bli kjent med mennesker med annen bakgrunn og andre opplevelser. Nærhet er det første skrittet til forståelse, empati og solidaritet. Nærhet tvinger meg til å se mennesker som de enkeltpersoner de er. Dette blir stadig mer nødvendig i våre menigheter etter hvert som Norge blir mer flerkulturelt. Hvis vi skal være inkluderende, må vi forstå dem som kommer til oss fra andre bakgrunner. Og la oss for all del lære våre barn og ungdommer til å stå opp mot mobbing, vitser basert på fordommer, og utenforskap. De trenger vår oppmuntring til å være modige, som Daniel. La oss lyse som stjerner på nattehimmelen. La oss bidra til å spre håp. «For dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til» (1 Tess 5,5).

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Adventnytt 07/08-2020

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 2020 07/08  

Medlemsblad for Adventistkirken i Norge

Adventnytt 2020 07/08  

Medlemsblad for Adventistkirken i Norge

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded