Page 1

Advent nytt

Nr 11-2019

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen. TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Global uke Moderne slaveri er et alvorlig samfunnsproblem. Sammen med andre kirker setter vi fokus på temaet fra 13. til 20. november. Ved å sørge for utdanning til sårbare grupper reduserer ADRA farene for at unge skal havne i slaveri. Side 7

1


Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Odd-Henrik Olsen Tlf: 924 15 928 E-post: odd.henrik.olsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. (Ef 4,1–2)

Innhold 3 Moderne slaveri 4 Aktivitetskalender 5 Takknemlighet 6 Leserbrev 7 Global uke mot moderne slaveri 8 Adventistskole best i landet 9 Nyheter 10 Rwandas president innvier Adventistkirkens nye medisinske fakultet 11 Absolutt niende 2019 12 ADRA 14 Hope Channel: Aksjon Facebook 2020 15 TVS-kontakten 20 Nyheter 21 Skoler med vennskap og trygghet i ryggmargen 22 Se sammenhengen i Bibelen 23 Misjon 10/40-sabbat i Sandefjord 24 Pastorer lærer å preke 25 Er gode gjerninger virkelig gode? 26 Bønneseminar på Halvorsbøle 27 Kvinneforum på Dønna 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Global uke og vi adventister

AdventistInfo Nyhetsbrev

Følg oss på Facebook

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

facebook.com/adventist.no

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no Forside: Frank Spangler/ADRA.

Adventnytt på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.


LEDER

Moderne slaveri Av Tor Tjeransen Nicoletta reiste fra Romania sammen med mannen sin for å finne arbeid nok til å brødfø barna hjemme. Begge fikk jobb hos en gårdbruker på Sicilia med mange drivhus. Etter kort tid krevde drivhuseieren å ha sex med Nicoletta. Hvis ikke, ville han ikke betale ekteparet. I tillegg truet han med våpen. De var i praksis fanget, og Nicoletta måtte gjøre som gårdbrukeren befalte. Dette pågikk i flere måneder, før hun endelig klarte å flykte.1 Er dette prisen vi må betale for å spise billige tomater i Norge vinterstid? Moderne slaveri er et stort problem. 40 millioner mennesker lever i dag som slaver, som offer for tvangsarbeid eller tvangsekteskap – til tross for at slaveriet ble forbudt for mange år siden i de fleste land. Flere varer enn vi liker å tenke på, blir tilbudt oss til lave priser på grunn av at mennesker tvinges til å arbeide under umenneskelige forhold uten en anstendig lønn. De to varegruppene som er på topp i bruk av slavelignende forhold, er teknologivarer og konfeksjon. De rikeste landene i verden, G-20 landene, importerer varer for 328 milliarder dollar årlig innenfor disse to varegruppene. Dette er varer der det er stor sannsynlighet for at slavearbeid inngår i verdikjeden. Moderne slaveri angår oss alle. Vi kan ikke være likegyldige til at mennesker blir utnyttet på det groveste, og vi kan ikke slå oss til ro med at det ikke skjer her. Vi lever i en globalisert verden, og slaver i ett land, er et problem for alle land. I Uganda har regulær slavehandel blomstret opp. Unge jenter selges på lokale markeder, ofte for så lite som 125 kroner. Jentene tror de skal få jobber med god lønn som hushjelper i arabiske stater. Virkeligheten er at de behandles som regulære slaver. Hvis de klager, risikerer de å bli drept av sine eiere. I følge Edina Nagudi selges det nå opp mot 50 jenter daglig på lokale markeder øst i Uganda. Nagudi er representant for lokale myndigheter i området. Interpols representant i Uganda, Vincent Sekate, bekrefter at disse kvinnene uten unntak ender som moderne slaver, og at Interpol har lite å stille opp med for å redde dem.2 Hvordan er det mulig at foreldre kan være villige til å selge sine småjenter helt ned i 10-års alderen for en hundrelapp? Det er i fattigdommens desperasjon slike ting kan skje. Foreldre som ikke vet hvordan de skal skaffe mat til sine barn, satser på å sende dem til det de tror er velstand, og samtidig får de penger til å kjøpe mat for dem som er igjen. Moderne slaveri forekommer ikke bare i land langt borte. Det finnes slaver i vårt eget land. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) anslår at det er 9 000 personer som arbeider under slavelignende forhold i Norge. Dette er mennesker som har kommet hit til landet med håp om å tjene penger til et bedre liv for seg og sine, men som holdes fast i urimelige arbeidsforhold. Disse menneskene yter tjenester i mange forskjellige bransjer. Du finner

Slaver i ett land, er et problem for alle land.

dem i bygg og anlegg, renholdsbransjen, bilpleie, restauranter og hoteller. I tillegg er det mange av dem som er ofre for tvungen prostitusjon. Vi kan ikke lukke øynene for den uretten som begås mot 40 millioner sårbare mennesker, folk som blir utnyttet på det groveste. Vi har et ansvar for å vite om hva som skjer, og vi har et ansvar for å sikre oss så langt som mulig at vi ikke benytter oss av slavers arbeid. «Norske forbrukere og selskaper kan uvitende tjene på moderne slaveri gjennom mobiltelefonene vi bruker, klærne vi går med, maten vi spiser, el-bilene vi kjører, leverandørene vi bruker, og selskapene vi investerer i.» Det skriver Tina Davis, som arbeider med menneskerettigheter for Rafto-stiftelsen. Apostelen Jakob tar et knallhard oppgjør med mennesker som gjør seg rike på andres bekostning. Det han skriver til de rike, er relevant i dag: «Dere har brukt endetiden til å samle skatter! Men hør: Den roper høyt, den lønnen dere holdt tilbake fra arbeiderne som skar åkrene deres, og nødropet fra dem som høster inn, har nådd fram til Herren Sebaots øre. Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen. Den rettferdige har dere dømt og drept, og ingen gjør motstand mot dere» (Jak 5,1–6). Det er fordi det er totalt uakseptabelt at mennesker utnyttes som slaver, at Adventistkirken sammen med mange andre kirkesamfunn, setter søkelys på moderne slaveri gjennom Global uke i tiden 13.-20. november. _______________ ¹ Global Slavery Index 2018, s. 3. ² https://www.ozy.com/fast-forward/modern-day-slavery-thepublic-markets-selling-young-girls-for-14/94386 Hentet 24. september 2019.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3


Aktivitetskalender November 2019 2.-9.

Bønneuke

8.-10. SABU ledertreff, Halvorsbøle 10.

SABU styremøte, Halvorsbøle

10.-17. Global uke, Norges kristne råd 14.

17 Absolutt TVS, TVS

15.-17. Helsekongress, Quality Hotel, Fornebu 17.

Styremøte ØND , Kurbadet, Akersgata 74, Oslo

17.

Styremøte VND, Nordås

23.

SABU fotballcup, Mjøndalen

8.-10. NOVEMBER

23.-24. Styremøte NND Tromsø 28.

Pastorsamling VND, Nordås

Desember 2019 1.

DNUs innstillingsnemnd, Kurbadet

3.-4.

Pastorsamling DNU, Halvorsbøle

7.

Julekonsert TVS

7.- 8.

Styremøte DNU, Vik Senter

10.-17. NOVEMBER

15.-17. NOVEMBER

Hvordan brukes kollekten:

27.-1. ASI Scandinavia convention, Vejlefjord, Danmark

Menighetskalender November 2019 2.-9.

Bønn- og fellesskapsuke

9.

Offer: Bønneukeoffer til Global misjon

17.

Global uke (10. – 17.)

23.

Dagen for helse og miljø

23.

Offer: Helse- og miljøarbeidet

9. november: Bønneukeoffer

Gavene benyttes til «Global misjon»-prosjekter for å bringe evangeliet ut til steder der det ennå ikke er kjent. Det kalles ofte «forsakelsesofferet», og i tidligere tider gav mange adventister opp til en ukelønn til dette formålet.

Desember 2019 7.

Kristen forvaltning

23. november: Helse- og avholdsarbeidet 4

Adventistkirken har lenge vært en viktig aktør på helsefronten, og behovet for slikt arbeid er stadig større. 90% av gavene går til arbeidet i Norge og 10% til Divisjonen/ Generalkonferansen.


GJESTELEDER

Takknemlighet Av Nina Myrdal Takknemlighet bidrar til god helse. Sunn fornuft, forskning og Bibelen forteller oss dette. «Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus» (Fil 4.6.7). Mange land har en tradisjon med høsttakkefester hvor takknemlighet er i fokus. I USA feirer man Thanksgiving i slutten av november. Vi har ikke noen slik tradisjon i Norge, men jeg vil oppfordre deg til å tenke over hva du er takknemlig for. Jeg er glad for å være norsk. Du har sikkert hørt at det å være født i Norge er som å vinne i et lotteri. Vi har det så utrolig godt sammenlignet med flertallet i verden. Jeg er også veldig takknemlig for familien min, venner og jobben min. Noe annet viktig i livet mitt er troen, Jesus og fellesskapet i menigheten. Når jeg er sammen med dere i kirka eller i menighetsaktiviteter, føler jeg meg rik. Hvor ellers kan man være sammen med en så sammensatt gruppe? I menigheten er det unge, gamle, kvinner, menn, folk med forskjellige bakgrunner, jobber, status, utdanninger og interesser. Det er også flott å kunne gå i en menighet andre steder i landet eller verden og føle seg hjemme og som en del av gruppa. Men det beste med menigheten, er at den hjelper meg å tro på Gud, eller sagt med andre ord: dere hjelper meg å tro på Gud. Takk for alle samtaler under bibelstudiet sabbats formiddag. Dere har delt hvordan dere tar med Gud i hverdagen, hvordan dere ber og hvordan Gud svarer og virker i livene deres. Takk for alle som har fortalt hvordan dere med Guds hjelp har klart dere gjennom utfordringer, sorg og vanskelige tider. Det har hjulpet meg og hjelper meg når jeg strever i mitt liv. Det har også vært til stor hjelp å høre hvordan mange av dere andre leser og tolker Bibelen. Det er ikke alle bibelbøker og vers som er like lette å forstå. Noen ganger er det også en stor velsignelse å vite at det er andre som grubler, strever og ikke skjønner alt, men likevel holder fast i Jesus. Takk for alle smil, oppmuntringer og morsomme aktiviteter jeg har fått være med på. Det er så mange ting i livet jeg ikke ville ha gjort eller fått opplevd, hvis det ikke var for dere. Jeg synes det er spesielt fint å kunne gjøre noe for andre sammen med menigheten min, som for eksempel å samle inn penger i ADRAs hjelpeaksjon eller gjennom andre prosjekter, som språkskole. Man når lenger ved en felles innsats, og det oppleves meningsfullt. Jeg er også takknemlig for at menigheten er som en utvidet familie for barna mine. Nå som de begynner å bli store og trenger et større fellesskap enn familien gir, er det fint at de kan være med i menighetens aktiviteter og delta i speider og tenåringslag, hvor de får mulighet til å reise på turer og dra på leir. Takk til dere som gir

Det beste med menigheten, er at den hjelper meg å tro på Gud.

av dere selv og er gode forbilder. Det har betydd mye for meg personlig at jeg har gått på adventistskoler, og når jeg har sett tilbake, har jeg lekt en tankelek. Kanskje du også har lekt med tanker og tenkt på hva som hadde skjedd hvis du eller andre hadde valgt annerledes. Tenk hvis, eller tenk hvis ikke. Jeg har mange ganger tenkt at hvis jeg ikke hadde gått på Liljedahl skole i Moss, ville jeg kanskje ikke gått på Tyrifjord videregående skole. Hvis jeg ikke hadde gått på Tyrifjord videregående skole, er det ikke sikkert jeg hadde truffet Jostein som er mannen min og fått den familien jeg har. Det er heller ikke sikkert at jeg hadde valgt å ta dåp. Det gjorde jeg nemlig som attenåring på TVS. Nå som jeg selv ikke er under utdanning, er jeg takknemlig for at barna mine har den muligheten jeg hadde. Takk til lærere og alle andre ansatte. Men det som kanskje gjør størst inntrykk på meg og som bidrar til min tro, er at dere andre kommer i kirka. Altså at dere bare stiller opp uten å gjøre noe spesielt. Noen ganger skjønner jeg at det ikke har vært lett å komme. Da gjør det ekstra stort inntrykk. For det hjelper meg å tro på Gud når dere har hatt en travel uke og egentlig ønsker å sove eller ta det med ro, men står opp og tar med flere små barn i barnesabbatsskolen. Eller når dere kommer i kirka få dager etter at dere har mistet et kjært familiemedlem eller når dere er syke selv. Noen har også opplevd skuffelser i menigheten, men kommer likevel. Andre har gjort ting de ikke burde, men angrer og vil ordne opp, og kommer. Det er sterkt. Det viser at kirka er viktig for dere og at det vi har sammen, er fint. Det hjelper meg å tro. Jeg har en flott kirke og er velsignet. Det bidrar til god helse og et godt liv. Jeg takker Gud for dere.

Nina Myrdal er avdelingsleder for Adventistkirkens skole- og sabbatsskolearbeid. 5


BØNN

Leserbrev Last Generation Theology – et annet evangelium I Adventistkirken finnes det en alternativ trosretning, et slags samfunn innen samfunnet, som kaller det de tror på, Siste-generasjons-læren (Last Generation Theology, forkortet LGT). I Adventnytt nr. 10-2019 hevder Odd Hagen at det er denne subkulturen som representerer sann bibelsk tro og dermed sann adventisme. Han tar både Bibelen og Ellen G. White til inntekt for dette synet. Det tjener ikke til noe å stikke under en stol at denne bevegelsen eksisterer, og den har en lang historie. Personlig er jeg glad for at innlegget kom på trykk, både fordi jeg ser på ytringsfriheten som en sentral, umistelig verdi som ikke må ha trange kår hos oss, og fordi en offentlig eksponering åpner for å ta til motmæle. Det er vanskelig å konfrontere vranglære som ikke er kommet til uttrykk. Og denne teologien må konfronteres, for den er farlig. En grundig gjennomgang med fyldige henvisninger både til Bibelen og til Ellen G. White blir det ikke rom for her. Det overlater jeg til noen med større faglig tyngde enn meg å ta tak i. Jeg får nøye meg med noen få kommentarer og sitater, og med å gi en kort oppsummering av hva jeg oppfatter som det vesentlige fokuset i LGT. Hovedfokus er på menneskers karakterutvikling, ikke på Kristus. Vekten legges på at Den hellige ånd må få føre den siste generasjon adventister frem til full syndfrihet. For disse er ikke Kristi verk på korset nok til at de kan møte sin Gud når han kommer. «Hver og en må skaffe seg en karakter som er renset for hver flekk av synd» (50 dager med bønn og faste, s. 115). Men når vi ser at vi ikke er der, hvor blir det da av frelsesvissheten og gleden? Det sies videre: «Vi vil være akkurat som Jesus når han kommer» (samme, s. 113). Dette hevder de må skje, for det er bare ved hjelp av disse syndfrie kristne at Gud vil bli renvasket for Satans beskyldninger og kan vinne den endelige seier over ham. Det er gjennom menigheten at Gud har til hensikt å bevise at Satans beskyldninger om Guds lov er feilaktige, ifølge denne teologien. Dermed gis den siste generasjon en nøkkelrolle i det dramaet vi kaller Den store strid. Disse som «ved Guds nåde og iherdig innsats må vinne seier i kampen mot det onde» (samme, s. 103) blir tildelt den rollen Kristus hadde, og skal ha ansvar for det Jesus sa var fullbrakt på korset. Det hevdes at Satan ikke ble endelig beseiret på korset. Mennesker er det middel Gud er avhengig av for å oppnå full seier over Den onde. Å gi mennesker ansvar for den fulle frelsen som Gud alene har tilveiebrakt, er ren blasfemi. Å føye noe til Kristi verk på korset kaller Paulus et annet evangelium (Gal 1,8), og hans dom over det, er ikke nådig. Noe annet jeg finner forkastelig i LGT er at man dømmer alle dem til fortapelse som er uenig i at det er mulig og nødvendig med absolutt syndfrihet. Disse hevdes å være bedratt av Satan og vil bli rystet ut. Det vil da også bli min skjebne. «Jeg vil ikke vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og

6

ham korsfestet», skriver Paulus (1 Kor), og dette fokuset gjennomsyrer alt han skriver. I kapittel 15 i samme brev sier han at det han først og fremst overga til dem var at Kristus døde for våre synder, og at gjennom dette blir de frelst, når de holder fast på ordet slik han forkynte det. Ellers er det forgjeves at de kom til tro. Forsoningen skjer på korset, og det er helt og fullt Guds verk. Det gjelder for alle, uten unntak! Der lider djevelen sitt endelige nederlag, for der demonstreres både hans og Guds karakter. «Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset» (Kol 2,15). Uriah Smith, en innflytelsesrik leder og mangeårig redaktør av Review and Herald, var blant dem som fryktet at den nye vektleggingen av rettferdiggjørelse ved tro skulle skygge for det spesielt adventistiske. Han skrev i en lederartikkel i 1889: «Vi trenger Kristi rettferdighet for å bli rettferdiggjort (justified), men når vi har tatt imot Kristus, må vi ved hans hjelp utvikle vår egen rettferdighet ved å holde loven.» Ellen G. Whites svar kom umiddelbart etter at hun hadde lest dette. Hun skrev at i et syn var hun blitt fortalt følgende: «Uriah vandrer som en blind mann inn i det nettet fienden har forberedt, men han føler ingen fare, for lyset holder på å bli mørke for ham, og mørket lys» (Brev 55, 5. feb. 1889). Litt senere skrev hun: «Jesus er vårt mønster, det rene og fullkomne eksempel Gud har gitt oss for at vi skal følge det. Vi kan aldri bli helt lik mønsteret (never equal the pattern), men vi kan etterligne (imitate) det, så langt vi med hans hjelp makter» (R.& H. 5. feb. 1895). Om de hvite klær som laodikeerne ble rådet til å kjøpe, skrev hun: «Denne kledning, vevet på himmelens vevstol, har ikke i seg en eneste tråd av menneskelig innsats. Bare det dekket som Kristus selv har skaffet til veie kan gjøre oss skikket og rede til å stå fram for Gud. Dette dekket er hans egen rettferdighets kappe, som han vil legge rundt hver eneste angrende, troende sjel.» (Christ Object Lessons, s. 311) Uriah Smith hadde mange meningsfeller, og har hatt det opp gjennom vår historie. M. L. Andreasen, arkitekten bak LGT, gikk enda lenger enn ham, og i en periode var han toneangivende. Men heldigvis har det også hele tiden vært klarttenkende personer som har evnet å kalle oss tilbake til sann kristendom, til evangeliet om at Jesus Kristus og hans verk for oss, er det alt dreier seg om. Når det gjelder valget Hagen stiller oss på, så er jeg først og fremst kristen, dernest adventist. Adventist forblir jeg bare så lenge det ikke er en motsetning mellom adventisme og det som er kristendommens kjerne. Jeg er takknemlig for alle Guds nådige gaver, blant dem Åndens verk i helliggjørelsen og hans hjelp i kampen mot det onde. Men min trygghet og glede som kristen, hviler bare på det som er mitt eneste håp – det Jesus har gjort for meg, utenfor meg, uten min medvirkning. Alt er av nåde! Frøydis Liseth


NYHETER

40 millioner mennesker lever i slaveri i dag. Det kan vi ikke stille oss likegyldige til.

Global uke mot moderne slaveri

Å sørge for at jenter går på skole er et av de viktigste tiltakene for å hindre at de blir tvangsgiftet eller solgt som sexslaver. ADRAs arbeid for å gi utdanning til sårbare jenter er et viktig bidrag. Disse jentene går på en skole i Etiopia der ADRA driver et arbeid støttet av Norad. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Av Tor Tjeransen

Hva kan du gjøre?

Moderne slaveri er et stort samfunnsproblem. Mennesker blir utnyttet på det groveste. Utnyttelsen skjer i et spekter av aktiviteter. Noen håper på høyere lønninger i Norge enn de kan få i hjemlandet, men oppdager at useriøse aktører i byggebransjen innlosjerer dem i falleferdige rønner, inndrar passene deres og ikke betaler avtalt lønn. Andre er bilvaskere som jobber 14 timers dager, sju dager i uka, til 17 kroner timen. Dette avdekket NRK Brennpunkt i dokumentaren «Prisen for en ren bil».

• Inkludere dette temaet ved gudstjenesten i Global uke eller en annen uke. • Arranger en temakveld om dette problemet, gjerne i samarbeid med andre. • Støtt ADRA og deres arbeid for å hjelpe mennesker til utdanning og ut av fattigdom. • Rapporter mistanker om menneskehandel. • Lag en post på sosiale medier om temaet.

Moderne slaveri er ikke bare langt borte. Det er her, hos oss. • Vi må ikke være naive. • Vi må ikke bruke svart arbeid. • Vi må ikke bidra til slavehold. Ikke i Norge. Ikke andre steder i verden.

Du finner informasjon og ressursmateriell på www.globaluke.no

I løpet av Global uke fra 13. til 20. november setter Syvendedags Adventistkirken og mange andre kirkesamfunn i Norge fokus på moderne slaveri. Vi vil oppnå følgende: • Bevisstgjøre medlemmer om et alvorlig samfunnsproblem. • Lære om hva vi kan gjøre for at færre mennesker blir slaver.

Meld inn din gudstjeneste eller ditt arrangement her: https:// globaluke.no/2015/04/30/registrer-arrangement/ Det er viktig å melde inn store og små arrangement. Det bidrar til å forsterke det vi gjør sammen. Faktaark: https://globaluke.files.wordpress.com/2018/11/fakta-og-handlingsark-06-11-181.pdf Gud har kalt oss til frihet. Hjelp andre til å leve i frihet.

7


NYHETER

Adventistskole best i landet Tiende-klassen ved Tyrifjord barne- og ungdomsskole hadde landets beste resultat i fjor.

Av Tor Tjeransen Adventistkirkens barne- og ungdomsskole på Røyse i Hole kommune toppet listen over tiende-klassene med best karaktersnitt i fjor. De sju elevene i klassen, hadde et karaktersnitt på hele 5,22. Jens Fossum var kontaktlærer for de sju lærevillige elevene. Det er ikke bare elevene som får gode resultater. Kontaktlæreren får topp karakter av sine elever. – Han er den beste læreren jeg noensinne har hatt, forteller Jonathan Havstein, som forklarer at læreren tilpasset undervisningsopplegget til den enkelte elev. – Han lot oss lære på den måten som passet best for oss, sier Jonathan. Det betød at noen lærte best ved å følge med på tavleundervisning, mens andre lærte best ved å lese stoffet på egen hånd. Så sørget læreren for at vi alle hadde forstått det vi skulle lære. Det er ingen tvil om at det var et veldig godt læringsmiljø i den lille klassen. Det kan Susan Ursett, rektor for skolen med 52 elever og ti lærere, bekrefte. – Denne klassen var en godt sammensveiset gjeng, som kjente hverandre godt, sier Ursett og nevner tre viktige faktorer som bidro til det gode resultatet: Elevene var veldig motiverte, de hadde gode arbeidsvaner og gode lærere. Det kan Jonatan Havstein skrive under på: – Vi oppmuntret hverandre mye, alle var veldig motiverte for å lære og for å gjøre det bra, sier han. Rektor Ursett er selvsagt veldig fornøyd og stolt over det fine resultatet, men minner om at slike toppresultater kan være lettere å oppnå i små klasser. Hun påpeker at med få elever pr. lærer, har lærerne tid til å sitte ned med en

8

Håkon Liseth Giese­ brecht, Jonatan Kolstad, Jonathan Havstein, Markus Klund, Isabel Johansson, Ingeborg Huse Landrø og Rolf Leikarnes hadde landets beste karaktersnitt da de fikk sine vitnemål fra tiende klasse på Tyrifjord barne- og ungdoms­ skole i vår. Foto: Harald Giesebrecht/ADAMS.

Susan Ursett er rektor ved Tyrifjord barne- og ungdomsskole. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

elev til hun eller han skjønner stoffet. Adventistkirkens skole i Moss, Torderød skole, gjorde det også bra. Deres tiende-klasse var den beste i Østfold i fjor. Nina Myrdal har ansvar for Adventistkirkens skoler nasjonalt. Hun sier at de verdiene som ligger i bunnen for adventistskolene, bidrar til et godt læringsmiljø.


NYHETER

Dåp i Hønefoss menighet Av Silvia Pel

Sofie Prestbakk ble døpt på sommerstevnet.

Fire døpte i Stavanger Av May Anette Tallini Stavanger menighet har vært veldig velsignet med å oppleve at fire personer i menigheten har tatt dåp våren og sommeren 2019. Den første var Kristoffer Valand, 14 år. Han ble døpt av pastor Damiano Tallini på VNDs årsmøte i Stavanger, etter å ha deltatt i dåpsklasse. Kristoffers dåp gjorde gudstjenesten på årsmøtet til en ordentlig festgudstjeneste. Kristoffer har gledet seg lenge til den dagen han skulle bli døpt. Han er allerede engasjert i menigheten, og har fra tid til annen barnefortellingen på gudstjenesten, og han vil gjerne bli lærer i barnesabbatsskolen. De neste to døpte var Sonja Mendoza og Melri Silva Pinto. Sonja er opprinnelig fra Peru, men har bodd i Norge i mange år og har kommet i kirken i Stavanger i en årrekke. Hennes to barn ble også døpt i Stavanger for noen år siden, og nå hadde også Sonja bestemt seg for at hun ønsket å gå i dåpens vann. Det gjorde hun sammen med Sonja Mendoza og Melri Silva Pinto ble sin gode venninne Melri, fra Brazil. døpt 15. juni. Melri og mannen hennes flyttet nylig fra Island til Norge. På Island hadde Melri tatt bibelstudier med Eric Gudmundsson, og hun var klar for å bli døpt. Begge disse damene ble døpt av pastor May Anette Tallini sabbaten den 15. juni. Den siste, Sofie Prestbakk, ble døpt på sommerstevnet i sommer. Hun har nettopp fullført grunnskolen på Vatneli, menighetsskolen i Sandnes, og har deltatt aktivt på bibelpizza og i ungdomslaget. Hun hadde familie og venner til stede på sommerstevnet. De fikk gleden av å være med på dåpen hennes den sabbaten. Stavanger menighet gleder seg stort over disse som har tatt dåp, og vet at det er det viktigste og beste valget de noen gang kan ta.

Kristoffer Valand ble døpt under årsmøtet i Vestnorsk distrikt.

Sabbaten den 31. august var en høytidssabbat i Hønefoss menighet. Tre ungdommer valgte å tilslutte seg menighetsfellesskapet. Vilde Berglund og Michelle Johnsen ble opptatt i menigheten etter at de var blitt døpt under Levende Vann sommerleir tidligere i sommer, mens Manuel Paech ble døpt i Hønefoss Adventistkirke denne dagen. Det var flott å se disse tre ungdommene stråle på dåpsdagen. De hadde gått inn i en pakt med sin Herre og frelser. Det er en modig beslutning, for dette livet og for evigheten. Og for oss andre var det en oppmuntring å se hvordan jevnaldrende venner kom for å ta del i dåpshøytideligheten og ønske dem lykke til i valget om å leve sammen med Jesus. Dåpen er alltid et vitnesbyrd. Opplevelsen setter spor i dem som er til stede. Vi lever i en tid da mange ting sparker imot troen. Alle tre ungdommene kommer fra solide hjem, der andakt og bønn har vært en prioritet. Likevel er det ingen selvfølge at en tenåring tar et personlig valg for Jesus og hans sannhet. Det er like stort hver gang man får være vitne til at ungdom velger å gi livet sitt til Jesus. I forkant av dåpen tok alle tre ivrig del i forberedende bibelstudier. Det var stunder alle kunne se fram til med meningsfylte spørsmål og dype refleksjoner. Vi ønsker ungdommene lykke til i livet med Kristus, og ber om at de må bli framtidens pilarer i trosfellesskapet!

Manuel Paech ble døpt av pastor Daniel Pel i Hønefoss Adventist­ kirke 31. august. Foto: Widar Ursett.

9


NYHETER

Rwanda Hovedstad: Kigali Innbyggere: 12,2 millioner Styresett: Republikk President: Paul Kagame Drepte i folkemordet i 1994: 500 000 – 1 074 000

Adventistkirken i Rwanda Første misjonær: 1919 Medlemmer: 920 102 (2018) Døpte i 2018: 65 145 Menigheter: 1 859 Divisjon: Den østsentralafrikanske divisjon (ECD) Burundi, Kongo, Djibouti, Eritrea, Etiopia, Kenya, Rwanda, Somalia, Sør-Sudan, Uganda, Tanzania Medlemmer i ECD: 4 163 387 Union: Rwanda Union Mission Unionsleder: Hesron R. Byilingiro

Det nye medisinske fakultetet ved ad­ ventistenes universitet i Kigali i Rwanda vil bety en viktig styrking av helsetilbudet i re­ gionen. Foto: Jonatan Conceicao/ADAMS.

Rwandas president og Ted Wilson ved innvielsen av Adventistkirkens nye medisinske faktultet i Kigali. Foto: Jonatan Conceicao/ADAMS.

Rwandas president innvier Adventistkirkens nye medisinske fakultet Paul Kagame lover støtte til et universitetssykehus i fremtiden Av Prince Bahati og Tor Tjeransen Rwandas president, Paul Kagame, og Ted N. C. Wilson, leder for Adventistkirken globalt, innviet 2. september et nytt medisinsk fakultet i Den østsentralafrikanske divisjon. Det nyåpnede vitenskapssenteret som huser det medisinske fakultetet ved Adventist University of Central Africa (AUCA) i Kigali har fått navnet Adrian Paul Cooper Science Complex. Senteret er oppkalt etter den eneste adventistmisjonæren som er begravet i Rwanda. Adrian Paul Cooper kom til Rwanda på begynnelsen av 1980-tallet og var leder for fakultetet for merkantile studier ved adventistenes universitet. Cooper omkom, 35 år gammel,

10

i en frontkollisjon med en lastebil i juli 1990. Han etterlot seg kona, Ann, og tre sønner på åtte, seks og tre år. Både kona og de tre sønnene til Adrian Cooper var til stede ved innvielsen av det nye medisinske fakultetet i Kigali. Eustace Penniecook, leder for universi­ tetets medisinske fakultet, fremhevet skolens fire faser og forklarte at den første fasen nå er fullført. Denne fasen består av fire hoveddeler: Et kompleks for vitenskapelige studier med ni laboratorier og smarte klasserom, en moderne kafeteriabygning, et oppdatert internat og et moderne gjestehusområde. Blasious Ruguri, leder for Den østsentralafrikanske divisjon, takket Kagame som så raskt hadde oppfylt løftet om å tilby

asfaltert vei fram til skoleområdet. Han minnet også om at prosjektet var større enn det den lokale økonomien tillot. Han takket derfor Syvendedags Adventistkirkens generalkonferanse for å støtte dem med midler fra 13. sabbatsofferet i 2016. Han takket også kirkemedlemmer fra 11 land i hele regionen. Han ga uttrykk for behovet for å utvide skolen med andre fasiliteter, hovedsakelig et universitetssykehus. Wilson gratulerte den nyetablerte institusjonen og takket Kagame for å ha støttet Syvendedags Adventistkirken med infrastruktur og religionsfrihet. Han berømmet også Kagame for tilliten han viste Syvendedags Adventistkirken da han oppfordret dem til å ta på seg dette prosjektet. «For et privilegium det er å få være


NYHETER

med å innvie det medisinske fakultetet i Den østsentralafrikanske divisjon i Kigali, Rwanda,» sa Wilson. «Denne skolen vil være en enorm velsignelse for det østlige Sentral-Afrika når studentene får en medisinsk utdanning av høy kvalitet, og kombinerer den med et åndelig fokus.» Wilson utfordret skoleledelsen til ikke være fornøyd med bare vakre bygninger, men til å fylle dem med kvalitetsopplæring. Han ba om velsignelse over skolen og Rwanda, og minnet om at det ikke er plass for stolthet og arroganse i vellykkede prosjekter. «Vi kan være glade for vakre bygninger, men i virkeligheten er dette bare begynnelsen. Hvis du skal utrette noe ved hjelp av utdannelse, trenger du mer enn fine byg-

ninger. Det er i klasserommene det skjer.» «Gud vil bruke denne skolen og de ferdigutdannede studentene når de følger i Den store leges fotspor for å fremme et helhetlig helsearbeid som forbereder mennesker fysisk, mentalt, sosialt og åndelig for Kristi snare komme,» sa Wilson. Kagame, som ble ledsaget av sin kone Jeannette, berømmet Adventistkirken for å gjøre helse til en av pilarene i sin evangelisering og utvikling. Han roste adventistene i Rwanda for å ha bidratt til utviklingen av landet i 100 år. Han takket også kirken for at den i etableringen av et medisinsk fakultet har vist seg som en pålitelig samarbeidspartner med regjeringen i Rwanda. Til stor applaus lovet han i tillegg å skaffe land og penger til å bygge et universitetssykehus.

«Vi skal arbeide sammen med dere for å sørge for at universitetssykehuset blir virkelighet før noen hadde forestilt seg. Vi skal finne en tomt, og vi skal finne pengene. Dette får vi til.» Det splitter nye medisinske fakultetet drives av Adventist University of Africa (AUCA) på Masoro Campus i byen Kigali. Det blir det andre i sitt slag på det afrikanske kontinentet og det sjuende i Syvendedags Adventistkirken globalt. Syvendedags Adventistkirken i Rwanda teller ca. 920 000 medlemmer og spiller en betydelig rolle i en befolkning på 12,2 millioner innbyggere. Sabbaten 31. august feiret adventistene i landet at det er 100 år siden de første adventistmisjonærene kom til landet.

Absolutt niende 2019

Hektisk, verdi­orientert og morsomt – som vanlig Av Nina Myrdal Nittiåtte ungdommer og trettito voksne har vært sammen på Vegårtun Leirsted under årets Absolutt niende. Det har som vanlig vært full fart fra morgen til kveld, med varierte aktiviteter. Første kveld startet med middag og et kveldsmøte der bibelpersonligheten Josef ble presentert. Josef fulgte vi siden på kveldsmøtene gjennom hele uken. Vi fikk høre hvordan han gikk fra å være pappas

bortskjemte gutt, til å bli slave og deretter en av Egypts mektigste menn. Etter kveldsmøtene var det sosiale aktiviteter. Først inne i gymsalen og så ute i skogen når det ble mørkt. Elever og lærere lekte forskjellige rolleleker. Den mest populære var kanskje elgjakt, der elevene var jegere og lærerne elgene. Hver formiddag ble brukt til å lese i Bibelen og snakke om tro, valg og tilgivelse. Fredag morgen ble alle vekket tidlig for å rekke å spise frokost, pakke, rydde

og vaske før bussene kom for å hente alle hjem. Evalueringen viser at de aller fleste har storkost seg. Elevene var minst fornøyd med maten og mest fornøyd med mørkelekene. Mange ser allerede nå fram til å møtes igjen neste skoleår, til Absolutt TVS, (besøkshelgen på Tyrifjord videregående skole i november). Absolutt niende ble et absolutt høydepunkt for alle som deltok på arrangementet på Vegårtun Leirsted. Foto: Arne Leknes/ADAMS.

11


Gi det videre! Tekst og foto: Britt Celine Oldebråten Sunita Winitkoonchai var med på å starte Keep Girls Safe-prosjektet for 14 år siden, etter å ha sett de vanskelige leveforholdene for de etniske minoritetene i Nord-Thailand. Familier med unge jenter ble oppsøkt av agenter fra Phuket og Bangkok. Agentene tilbød arbeid til døtrene, noe som ville gi familien sårt tiltrengte penger. Men jentene fikk ikke jobbe i restaurantene, slik de ble lovet. I stedet ble de tatt med til bordeller og tvunget inn i prostitusjon. «Jeg sluttet i ADRA og arbeidet noen år i andre organisasjoner, men dette prosjektet har en så spesiell plass i hjertet mitt, at jeg følte et kall til å komme tilbake til ADRA for å gjøre mer for disse jentene. Jeg er fra Chiang Rai, på grensen til Laos. Moren min forlot meg og faren min da jeg var baby. Jeg bodde først hos besteforeldrene mine før tanten min adopterte meg som sin datter. Hun betalte utdannelsen min. Jeg bestemte meg for å returnere til ADRA og Keep Girls Safe i 2015, så jeg kunne gjøre det samme for andre.»

Sunita forteller videre at Keep Girls Safe i dag tilbyr et trygt hjem for 19 jenter, men at over 90 jenter har blitt hjulpet gjennom årene. I tillegg kommer alle guttene og jentene som har fått skolestipend, noe som har bidratt til at de fortsatt kan bo hjemme i landsbyene.

Historien til La La var bare 9 år da hun kom til beskyttelseshjemmet Keep Girls Safe. Moren døde da La var liten og faren hadde forskjellige jobber. Han drakk mye, og da ble han ofte voldelig. Det var ikke trygt for lille La å bo hjemme. La har vært hjemme noen ferier. En gang for noen år siden, gikk det helt galt da faren kom hjem fra jobb. Han var full som vanlig. Han spurte stemoren om penger, kranglet og begynte å slå og sparke henne. «Jeg bryr meg ikke om du blir skadet,» ropte faren og fortsatte mishandlingen. Til og med søsteren til La ble slått, og La rømte fra huset for å unngå slag. «Jeg var veldig redd og ville ikke bli slått. Jeg så meg om etter hjelp, men det var ingen i nærheten. Jeg visste ikke hvordan jeg kunne hjelpe stemoren og søsteren min, så jeg løp uten å vite hvor jeg skulle dra. Jeg skled og slo meg. Men smerten var ingenting i forhold til den jeg følte i hjertet når jeg så foreldrene mine slåss,» forteller La. Først løp La til den ene bestemoren sin, som lurte på hvorfor La kom løpende så plutselig. La klarte ikke å svare fordi hun var i sjokk. «Alt jeg visste, var at jeg ville tilbake til Keep Girls Safe-hjemmet,» forteller La. Mens hun snakket med bestemoren, kom søsteren løpende og fortalte at faren var på vei. Igjen ble La veldig redd. Hun løp deretter til den andre bestemorens hus (bestefaren har to koner). Før faren rakk å komme dit, hadde La fått låne en telefon og ringt til ADRA-staben på hjemmet. «Da faren min kom, hadde moren min og søsteren min kommet også. Vi tre måtte flykte videre til kirken. Mens vi var i kirken, kom en snill mann og tilbød å skjule oss i huset hans. Takket være ham kunne vi sove i trygghet den natten.» Dagen etter prøvde faren å få La til å komme hjem igjen. Han var fortsatt full og truende, og La nektet. Hun fikk hjelp fra lederen av landsbyen som sørget for transport tilbake til Keep Girls Safe-hjemmet. Siden har ikke La vært hjemme på ferie. La sin historie er kun en av mange lignende skjebner på Keep Girls Safe-hjemmet. Takk til deg som støtter dette prosjektet, slik at jenter som La kan få bo i trygghet.

12

Global uke Du kan møte Sunita og La i Norge i forbindelse med Global uke. • Fredag 8. november: ADRA vil delta på Rettferdskonferansen i Oslo sammen med gjestene fra Keep Girls Safe, hvor vi blant annet vil ha ansvaret for en workshop. Om Rettferdskonferansen: https:// rettferdskonferansen.no/ Rettferdskonferansen krever påmelding og konferanseavgift. • Sabbaten 9. november: Sammen med gjestene fra Keep Girls Safe deltar ADRA på gudstjeneste i Mjøndalen Adventistkirke. Om ettermiddagen/ kvelden er det deltagelse på vegetarisk «julebord» i samme kirke. • 11. november: ADRA og gjestene fra Keep Girls Safe arrangerer fagseminar om moderne slaveri på Litteraturhuset i Oslo. Alle velkommen. (Seminaret begynner ca. kl 12.00.) • 12. november: kl. 18.00: Lokalt arrangement på Vik i Hole. Alle velkommen. • 13. november: Besøk og fellestime på Tyrifjord videregående skole i Hole. • 14. november: Besøk på Vatneli skole i Sandnes. • 16. november: Gudstjeneste i Bergen Adventistkirke.


r Ringeriksdagen: Flere steder har menighete fokus og skoler hatt ADRA-stand for å sette i på Hjelpeaksjonen. Her fra Ringeriksdagen an Bjerk ra Hønefoss i september. Foto: Sand

Torderød skole: Hei, vi kommer fra Torderød skole og samler inn penger til ADRAs arbeid i Niger slik at jenter kan få gå på skole i stedet for å bli giftet bort i ung alder. Vil du støtte? Foto: Rune Stavdal

Rosendal skole: Foreldre, lærere og elever engasjerer seg stort i Hjelpeaksjonen ved alle adventistskolene i landet. Her fra Rosendal skole i Mjøndalen. Tusen takk til dere alle sammen!

Høstinnsamling? Det var noe jeg var med på i min barndom og ungdom. Menigheten hadde regien. Jeg gruet meg hvert år til høsten, for som den beskjedne personen jeg var (og er), så opplevde jeg det som en prøvelse. Da jeg ble voksen, syntes jeg det var enklest å droppe hele greia, og det var deilig å slippe å grue seg til høsten. I hjemmemenigheten min ble heldigvis ikke oppfordringene til å gå i Hjelpeaksjonen mer påtrengende enn at det gikk helt greit hver høst ikke å melde seg til tjeneste. Og så hadde vi jo vår lokale menighetsskole. Elevene og lærerne var alibiet for at menigheten faktisk gjorde noe aktivt for å lindre nød og smerte i verden. Selv var jeg ganske ivrig i sabbatskolen og diskuterte hver uke med alle de andre om Guds store plan for verden, og syntes det var helt i orden å ikke gå i Hjelpeaksjon. Det var inntil i fjor. Da hadde jeg sittet i kirken med dårlig samvittighet i kanskje 40 år. Joda, jeg hadde vært sjåfør for noen elever fra menighetsskoler som skulle ut med bøsser. Men var det virkelig alt et velferdsmenneske som meg kunne bidra med i en verden der sult og nød ramler inn i TV-stua mi hver bidige dag? Så i fjor gikk jeg på talerstolen og sa: Er det noen fra menigheten som vil være med i Hjelpeaksjonen i år? Jeg fortalte at jeg selv var akkurat som de fleste i menigheten: Jeg hadde ikke vært ute på utrolig mange år. Og jeg sa at jeg tror ikke at alle skal gå i Hjelpeaksjon, for vi har jo forskjellige oppgaver i menigheten. Men jeg er ganske sikker på at i en menighet på størrelse med vår, så er det sikkert slik at flere enn null burde delta. Hva skjer med ADRA om ingen går ut og får inn penger? Hvor blir det av tilskuddene fra Norad om fotfolket i menighetene bare sitter i adventistkirkene og lytter til Guds ord? Får noen i det hele tatt hjelp, om ingen går ut? Resultatet ble at vi var fem personer fra menigheten som gikk ut i fjor, hvorav flere fra menighetsstyret. I år gjentok jeg appellen. Da ble vi åtte. Hvis vi fortsetter slik, vil vi bli riktig mange om noen år. Vi får se! Men jeg vil ikke ha med alle. En eldre dame kom til meg nå i høst og fortalte at hun også ville bli med. Jeg visste at hun ikke lenger var like lett til beins som før. Nei, du får ikke være med, sa jeg. Du har jo jobbet hele ditt liv for menigheten, inkludert ADRA, mer utrettelig enn de fleste, hele ditt liv, og så skulle du trave fra hus til hus mens andre spreke sitter hjemme? Nei. Jeg tror ikke alle skal gå i Hjelpeaksjon. Siden i fjor har jeg ikke giddet å grue meg til høsten. Joda, det kan være litt ubehagelig å ringe på de første dørene. Men ærlig talt, er jeg virkelig så forferdelig pysete? Ja, jeg mener virkelig så til de grader puslete, svakelig og forsiktig at jeg ikke tåler det minste ubehag? Skulle deltakelse i Hjelpeaksjonen være for drøyt for oss, altså for oss som tilsynelatende på ramme alvor forkynner at Jesus snart kommer igjen og at forfølgelser vil komme og så videre? Jøye meg! Det får være grenser! Forfatteren ønsker å være anonym

kompisene i TBUS: Når du får være med storebror og god bøssebærer som s krøke tidlig skal Hjelpeaksjonen! Den skal bli!

TVS: Elevene ved TVS har som mål å samle inn 300 000 kr til et klasserom og en brønn i Nig er i år. De har blant annet gåt t med bøsse, samt arrangert sponso rløp og loppemarked.

, syntes det var moro Disse jentene, som går på Nidelven skole Nidelven skole på ne Eleve å være med på Hjelpeaksjonen. samlet inn kr. 35 951.

13 13


HOPE CHANNEL

Aksjon Facebook 2020 Av Mai-Britt Kendel, redaktør for Hope Channel Norge Internett

Sosiale medier Hope Channel Norge mobiliserer nå til ny aksjon i sosiale medier i 2020. Sosiale medier representerer en unik plattform for å møte mennesker vi ellers aldri kommer i kontakt med. Adventist-Norges sjenerøse bidrag i den årlige Aksjon Facebook-kampanjen setter tusenvis av mennesker i direkte kontakt med adventbudskapet via strømmetjenester på www.hopechannel.no.

Aksjon Facebook 2020 I forberedelse til 2020, viser vi til vedlagte giro i novemberutgaven av Adventnytt. 100 prosent av innkomne pengegaver i november og desember 2019 er øremerket Aksjon Facebook 2020, slik at Adventist-Norge avgjør omfanget av kampanjen.

14

Codex Sinaiticus

Film om bibelmanuskript

I 1844 kom en ung professor fra universitet i Leipzig til klosteret ved foten av Sinaifjellet i Egypt. Konstantin von Tischendorf var på leting etter gamle bibelmanuskripter. Han fant en påkostet og eldgammel bok som i dag regnes for å være en av de to viktigste manuskriptene av Det nye testamentet. Boken som Tischendorf fant, har fått navnet Codex Sinaiticus, som rett og slett betyr «boken fra Sinai». Boken ble trolig laget så tidlig som omkring 325 e.Kr. Tidligere hadde bibelmanuskript alltid blitt skrevet på ruller. Den nye teknologien med å lage bøker, gjorde at man kunne skrive på begge sider av arket og bla fram og tilbake. Tischendorf fortalte at han fant boken i en papirkurv og at munkene brukte arkene til å fyre opp i peisen med. Munkene i Sankt Katarinaklosteret forteller en helt annen historie. De sier at boken hele tiden var regnet som et viktig manuskript og var katalogisert i deres bibliotek. Dette biblio­ teket har verdens nest største samling av verdifulle manuskript fra oldtiden.

Et filmteam fra Hope Channel Norge har besøkt klosteret ved foten av Sinaifjellet og snakket med dagens bibliotekar. De har også intervjuet en norsk ekspert på gamle bibelmanuskript. I første halvår 2020 kommer filmen om et av verdens viktigste bibelmanuskript. Produksjonen er et samarbeid mellom Det Norske Bibelselskap, Bibelselskapet i Egypt og Trans-Europeisk Divisjon.

Hva med deg? Facebook-kampanjer er et redskap som gjør det umulige mulig. Ved kun et tastetrykk kommer mennesker i berøring med adventbudskapet. Bli med i innspurten i verdens historie og bidra til at evangeliet om Jesus Kristus når ut «på torget» der folk flest befinner seg anno 2020, på sosiale medier! Bruk giroen i novemberutgaven av Adventnytt i 2019 eller send din pengegave til kontonr: 3000.30.37777. Merk innbetalingen med «Aksjon Facebook 2020».


Endelig – innsamlingen er i gang! Av Gjermund Johansen / Foto: Nicolas Deserafino Hver høst deltar elevene ved TVS i ADRAs hjelpeaksjon. Den 3. og 4. september gjennomførte vi bøsseaksjonen. Etter tilpasset skoledag på formiddagene og middag, var det samling i aulaen med inspirasjon og praktiske råd, før elever og sjåfører ble delt opp i ulike grupper og kjørte ut til sine distrikter. Etterpå vanket bevertning og sosial hygge i spisesalen. Det var inspirerende å se blide elever komme tilbake etter noen timer fra dør til dør. På Tyrifjord er det nytenkning i forbindelse med innsamlingsaksjonen for ADRA. Tradisjonelt har det vært innsamling fra dør til dør elevene har deltatt i. Dette er etter hvert blitt supplert med sponsorløp og arbeid. I år har det også vært loppemarked. Tanken er at elevene skal få fokusere på den eller de innsamlingsaktivitetene som vil motivere mest til innsats. Mange er flinke til å samle, andre til å arbeide, løpe eller bidra til f.eks. loppemarked. Også skolens ansatte er engasjert, og sammen gleder vi oss over å kunne gjøre en forskjell for mennesker i nød. På Tyrifjord handler innsamlingsaksjonen ikke bare om penger og mennesker med behov, men indirekte bidrar dette også til å forebygge borgerkriger, redusere fattigdom og ta vare på klimaet. I år var det utdannelse i Niger og forebygging av tidlige ekteskap for jenter som var fokus. Temaene er også godt representert i kompetansemålene for ulike fag. Slik kan ADRA-engasjementet naturlig trekkes inn i undervisningen og bidra til å gi skolen en profil hvor sosialt ansvar og tjeneste for andre står sentralt.

15


Sol ute, sol inne! Av Styrkår Dramstad / Foto: Nicolas Deserafino Tjue plussgrader og sol var ingen dårlig ramme rundt den årlige jubileumsdagen på Tyrifjord. Gruppen som hadde 50-årsjubileum, kom allerede fredag ettermiddag og feiret gjensynet med god mat og hygge. På sabbaten var ca. 70 jubilanter samlet. Noen kom tidlig, andre kom om ettermiddagen. Talen ved festgudstjenesten ble holdt av Claes Lundström, og jubilanter deltok også i programmet. Etter lunsj ønsket rektor jubilantene offisielt velkommen. Gruppene fikk tildelt forskjellige rom, drikke og snacks, og mens kullene pratet og koste seg inne eller ute i sola, var volontørene våre i sving for å gjøre de siste forberedelsene til middagen i aulaen. Bordene ble vakkert pyntet og maten gjort klar. Vår innleide kokk, Erik Steinsvåg, hadde som vanlig laget god treretters middag til jubilanter og hjelpere. Frivilligheten lever fortsatt, og mange elever og ansatte gjorde en stor innsats for at gjestene skulle føle seg velkomne og ha det bra. Atle Haugen ledet programmet under middagen, og nåværende og tidligere elever tok del med innslag. Vi fikk

16

blant annet to flotte musikalske opplevelser. Den ene av førsteklassing Martin Gustafsson, som fremførte en nydelig sang han hadde laget. Det andre musikkinnslaget var av 25-årsjubilant Eirik Roland Egeberg-Jensen som er profesjonell operasanger. «Deep river» passet godt til den flotte bassen. Morten Fjelmberg, klassekamerat av Eirik, akkompagnerte på flygel. Camilla Kverndalen, som både er 20-årsjubilant og ansatt på TVS, holdt kveldens andakt. Noen av gruppene var godt representert i salen, ikke minst 10års- og 60-årsjubilantene! Takk for at dere kom fra nord og sør, fra Færøyene i vest og Sverige i øst! Og til neste års jubilanter: Hold av datoen for jubileet allerede nå, og pass på at klassen vet om treffet! 19. september 2020 er den store dagen. Hvis du har lyst til å møte mange klassekamerater fra tiden på TVS, er det viktig at du kontakter dem allerede nå, slik at datoen holdes av til jubileum.


Jesus på Tyrifjord Noe av det viktigste TVS kan by på, er et aktivt åndelig miljø. I løpet av en uke er det mange møtepunkter hvor elever har mulighet til å bli bedre kjent med Jesus og hvor de får engasjere seg i menigheten. Mye av det åndelige skjer uformelt mellom elevene, i form av for eksempel bibelstudier og bønnemøter. Som pastor har jeg en viktig rolle som en støttespiller for slikt engasjement. I tillegg til dette er det selvfølgelig den mer organiserte delen av det åndelige miljøet. Vi har ukentlige fellesandakter, hvor elevene har mulighet til å engasjere seg og dele bibeltekster, tanker og erfaringer med hverandre. De deltar også på gudstjenester og arrangementer som er i menighetens regi. Det er to egne sabbatsskoler for elevene, og andre sabbatsskoleklasser elevene kan gå på om de heller ønsker det. Fredagskveldsmøtene er et fast innslag og et sentralt møtepunkt for det åndelige miljøet på skolen. Disse møtene er åpne for alle: menigheten, elevene og gjester. Vi samles om kvelden og feirer at det er sabbat. Ofte er det sang og musikk, andakt og diskusjon eller prat om kveldens tema. Her har elevene engasjert seg i både sangstunden og andakten. Etterpå finner vi noe snacks i matsalen og hygger oss utover kvelden. TVS ligger idyllisk til på Røyse, hvor det er rom for mange fine naturopplevelser. Dette er noe speideren benytter seg godt av. Flere av elevene er med som ledere i menighetens speiderlag. På TVS kom ungdomslagsstyret i gang noen uker før høstferien, og inviterte alle elevene til pizza og andakt. Ungdomslagsstyret skal sørge for at det er åndelige og sosiale aktiviteter for elevene. Planene for høstsemesteret legges nå, og vi gleder oss til å gjennomføre aktivitetene. Marita Andersen

Nordisk samling for miljøarbeidere I høst ble det arrangert seminar for miljøarbeidere på internatene ved de nordiske internatskolene Syvendedags Adventistkirken eier. Fra tirsdag 23. til fredag 27. september var samlingen på Tyrifjord. Annet hvert år arrangeres slike samlinger, som fordeles på de nordiske skolene. Første møte handlet om påvirkning med

respekt, etter en modell av Carsten Hjort Pedersen. Otto Nilsen fra Ringerike kommune fokuserte på ungdom, digitale medier og dømmekraft. Siste dagen var det Heidi Ranvik Jensen som snakket om ungdom, psykisk helse og kristen tro. Aktuelle temaer og dyktige foredragsholdere bidro til engasjement og gav deltakerne god anledning til

videre samtaler og diskusjon. Det ble også tid til å dele erfaringer og opplevelser fra eget arbeid, og komme med tips og råd. Torsdag ettermiddag og kveld ble det også en sightseeingtur til Oslo for å besøke Holmenkollen og Vigelandsparken, samt tid til et felles måltid. Styrkår Dramstad

17


Oppussing på gutteinternatet Miljøarbeider Tommy Berglund har i samarbeid med teknisk etat arbeidet med nytt tekjøkken på gutteinternatet. Oppussing av vegger og tak, nye kjøkkenbenker og skap, fliser, ventilasjon, ny oppvaskmaskin og ovn (pent brukt), har skapt et sted som guttene synes godt om. Det nye kjøkkenet ligger mer sentralt til og er lettere tilgjengelig. Her er det anledning til sosial hygge og servering. Samtidig har det også vært jobbet med å skifte ut all lysarmatur i alle korridorer på gutteinternatet. Nye LED-lamper med lang levetid og fordoblet lysstyrke, har bidratt til godt opplyste lokaliteter. Vaskerommet i kjelleren er blitt malt i lyse farger, og nye fliser er lagt på gulvet. Også ny vask og nytt avløpssystem er på plass. Det har kommet nye ventilasjonsvifter på vaskerommet, tørkerommet og dusjen ved badstua. Guttene er fornøyd med forbedringene. Styrkår Dramstad

Rektor har ordet... Når tiden blir skrudd tilbake en time og kalendersiden i boka blir bladd om, er vi i november. Frukttrærne, som bare for kort tid tilbake sto bugnende av frukt på Tyrifjord, har ikke mange blader igjen. Dagene er korte, og mørket har overtatt for tider på døgnet som før var lyse og trivelige. Vær og vind rusker og river. Vi opplever kontrastfylte skifter av årstider. På en måte representerer disse sterke skiftene i årstider også skiftene i menneskelivet. Livet leves i skjæringspunktene mellom vår og høst, lys og mørke, glede og sorg, latter og tårer. Det samme gjelder også for den kristne troen, hvor vi opplever skifte mellom gode og vanskelige dager.

18

Derfor er det godt å lese Salme 31,15.16 i Bibelen: «Herre, jeg setter min lit til deg; jeg sier ‘Du er min Gud.'» Mine tider er i din hånd; …” Så skal det komme en tid hvor disse skiftene i årstider og menneskelivet skal forsvinne. I Åpenbaringen 21,3-4 står det: Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Styrkår Dramstad


ANNONSE

Knalltilbud

v/mengderabatt

Ord som lever Denne klassikeren av Ellen White ble trykt opp igjen i 2015 for å være en ressurs for menighetene. Utsalgspris er kr 168. Nå mengderabatt kr. 50 pr. stk. ved kjøp av minimum 25 stk. Full frakt tilkommer dersom bøkene må sendes i posten.

Varenr. 3352, heftet

FRA GUD VAR DER: En gang jeg besøkte moren min i utkanten av Washington D.C., tok jeg med meg barna mine, som da var fem og seks år, på apoteket. På parkeringsplassen så vi en politibil som sto på fortauskanten utenfor butikken med blinkende lys. Vi kom inn og oppdaget at en mann ble arrestert. Barna mine hadde aldri sett noe sånt, bortsett fra på film. Dette var virkelig. «Pappa, må han i fengsel?» «Det ser sånn ut.» Nå ble barna virkelig oppglødd. «Hva har han gjort?» «Jeg tipper de tok ham for å stjele et eller annet.» Vanligvis er jeg en talsmann for «du høster det du sår; ta konsekvensene av de valgene du tar». Men det var noe ved denne mannen som rørte meg – mulig det var de sammensunkne skuldrene hans. Grepet av uventet fryktløshet dristet jeg meg til å legge meg borti loven med en noe ufortjent forbønn. «Synd dere må arrestere denne mannen.» Betjenten snudde seg mot meg og stirret. «Ja, vi synes det er synd, vi og.» Jeg pekte på den mistenkte og sa: «Jeg tror denne mannen også er lei seg. Det ser sånn ut for meg.» Betjenten rynket pannen. I min naivitet overså jeg advarselen og henvendte meg til tyven: «Er du ikke lei deg fordi du stjal de greiene?» «Jo visst er jeg det.» «Ser du, han er lei seg», bønnfalt jeg håpefullt. «Jeg vedder på at han aldri kommer til å naske noe igjen.» «Han har rett! Jeg skal aldri stjele noe så lenge jeg lever!» Ansiktsuttrykket til butikksjefen uttrykte et sarkastisk «Særlig!». «Hør her», sa betjenten og motsatte seg med rette elskverdighetens dristighet, «du hindrer lov og orden her.» Jeg ba om unnskyldning, og stemmen til betjenten ble litt mildere. «Jeg er sikker på at du mener det godt, men jeg har en jobb å gjøre for denne mannen», sa han og nikket mot butikksjefen. «Det

er han som har anmeldt ham.» Jeg grep sjansen. «Er du villig til å droppe anklagene hvis jeg påtar meg ansvaret for hva denne mannen har gjort? La meg betale for det han stjal.» Butikksjefen så både sint, forferdet og forbløffet ut på en gang. «Denne butikken holder en konsekvent linje når det gjelder å arrestere butikktyver.» Men så tidde han og trakk på skuldrene. «Men vi kan vel gjøre et unntak, hvis du er villig til å betale for varene.» Jeg trakk frem lommeboken. «Hvor mye skylder jeg deg?» «La oss si sju dollar.» Jeg rakte frem en femdollarseddel og to dollarsedler, og butikksjefen tok vare på løsepengene. «Kan han gå nå?» anmodet jeg betjenten. «Tja, hvis sjefen trekker anklagen, har jeg ingen grunn til å arrestere ham.» Dermed var saken løst. Håndjernene ble tatt av, og jeg gikk seirende mot utgangen med barna og den nye vennen vår i hælene. Idet nådesirkuset vårt toget forbi tilskuerne blant kunder og ansatte, så jeg at noen moret seg, mens andre var forbløffet. Utenfor stoppet den frikjente butikktyven og snudde seg mot meg. «Makan! Jeg begriper ikke hva som nettopp skjedde der inne.» Jeg fortalte ham at Gud hadde gjort det samme for ham når det gjaldt synderegisteret i himmelen – en langt mer alvorlig situasjon enn anklagene han ble møtt med her på jorden. Det virket ikke som om han var så veldig fascinert av velviljen som hadde frikjent ham. Han ville bare komme seg bort fra åstedet. Med et takknemlig glis og et vink skyndte han seg rundt hjørnet og inn i en forsøplet bakgate. Politimannen så på i undring, dukket inn i patruljebilen, Varenr. 3500, heftet skrudde av politilysene og rullet bort Kr 226 fra parkeringsplassen. Bokklubb-pris kr199 Kanskje skjedde alt dette for hans del. Les flere historier i Gud var der.

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

19


NYHETER

Verdens nordligste sabbatsskoleklasse? Av Tor Tjeransen Sabbaten 17. august 2019 møttes en gruppe adventister i Svalbard kirke i sentrum av Longyearbyen. Det var lenge siden sist det ble arrangert adventistmøte i Longyearbyen. Kirken ble bygget i 1957, den er alltid åpen og er den eneste kirken i Norge som administrativt og budsjettmessig hører inn under Justisdepartementet. De seks personene som møttes, innledet samlingen med en sangstund og bønn før de samtalte om dagens bibelstudium, som dreide seg om Jesus i møte med mennesker som lider nød.

Fra venstre: Daniel Fonn Aluwini, Benjamin Norheim, Ana Norheim med Filip Natanael Norheim, Stefan Kusterle og Agneta Kusterle var samlet til sabbatsskole i Svalbard kyrkje 17. august. Foto: Benjamin Norheim/ADAMS.

Longyearbyen ligger på 78 grader nord og er verdens nordligste tettsted. Sabbatsskolen 17. august må nok ha vært verdens nordligste sabbatskole den dagen.

FolkehelseUga i Mandal Av Tor Tjeransen Adventistkirken i Mandal har gitt viktige bidrag til innholdet i FolkehelseUga i byen. Den gikk av stabelen i sørlandsbyen siste uken i august. Det var fjerde gang ildsjeler i byen satte folkehelsa på dagsordenen gjennom en egen festival. Psykisk helse ble vektlagt spesielt under årets folkehelseuke som fikk tittelen «Bedre sammen». – Vi vet at for den psykiske helsen er det viktig med meningsfylte aktiviteter og gode sosiale møteplasser, forteller Heidi Ranvik Jensen. Hun er selv psykiater, ansvarlig for Adventistkirkens helsearbeid og hun har i år tatt over stafettpinnen som leder for FolkehelseUga. Adventistkirken i byen var arrangørsted for flere aktiviteter. Menigheten bød selvsagt på smaksprøver på vegetarisk mat. Mange er veldig interessert i å lære mer om hvordan man lager sunn og bærekraftig mat.

Dan Viggo Jensen, ektemannen til Heidi, er fastlege ved Halse Legesenter, og han holdt foredraget «Sa legen virkelig at jeg var frisk?» Heidi Ranvik Jensen holdt selv et foredrag med tittelen «Personlighetsforstyrrelser – og hvordan relasjoner og fellesskap kan bli utfordret». Heidi er glad for den måten menigheten bygger broer ut i samfunnet med den kompetansen menigheten har på helseområdet. FolkehelseUga ble rundet av med en stand- og aktivitetsdag i Mandalshallen. Adventistkirken var en av de 35 aktørene med stand under avslutningsdagen. Publikum var åpenbart interessert i smaksprøvene på den vegetariske maten, og mange tok med seg et gratis eksemplar av Sunnhetsbladet. Heidi Ranvik Jensen håper at mange mennesker i løpet av folkehelseUga er blitt inspirert til å ta grep for å bedre egen helse.

Adventistkirkens stand på FolkehelseUga var godt besøkt. Foto: Dan Viggo Jensen.

Heidi Ranvik Jensen holder foredrag i Adventistkirken i Mandal. Foto: Dan Viggo Jensen.

20


NYHETER

Skoler med vennskap og trygghet i ryggmargen Innskolingsdager gir elever anledning til å bli kjent med hverandre og trygg på skolen før hverdagen starter. Nina Myrdal Adventistkirken er en liten kirke, men stor i skolebransjen med verdens nest største private skolesystem. I Norge er det rundt 950 elever på de elleve grunnskolene og Tyrifjord videregående skole. Den siste uka har forventningsfulle elever stilt opp til skolestart på våre skoler fra Tromsø i nord til Sandnes i sør. På Tyrifjord videregående skole starter skoleåret med egne innskolingsdager for første trinn. I løpet av disse dagene får elevene ekstra god mulighet til å bli kjent med hverandre, internatet og nærområdet. Etter at de har vært på plass i to dager, kommer resten av elevene, og alle tar plass på skolebenken. Er du tilstede i gangene disse dagene, kan du observere mange klemmer, glede og latter. Elever som ikke har sett hverandre på en stund, viser tydelig gjensynsglede. Men det er også noen tårer. Ikke alle foreldre synes det er like lett å reise fra barna sine og overlate dem til internatlivet. Body and brain har blitt en tradisjon den første fredagen etter skolestart. Det er en konkurranse der elevene deles opp i grupper og kjemper mot hverandre. Som navnet på tevlingen antyder, er det både fysiske og mentale utfordringer, som elevgruppene skal løse sammen. Under åpningshelgen på Tyrifjord er det fokus på å bli kjent. På fredagskveldmøtet og under gudstjenesten på lørdag var det derfor naturlig at den nye ungdomspastoren Marita Andersen ble introdusert. Hun gleder seg over oppgaven og ser fram til å bli kjent med alle elevene på skolen. Skolens rektor, Styrkår Dramstad, var også glad for å se igjen både elever og forelde. Under talen på gudstjenesten sa han at det var kjekt med ferie, men at han var glad for at hverdagen var kommet i

Førsteårs elev ved Tyrifjord videregående skole Natalie Deacon (til venstre) sammen med den første eleven som ble tatt opp i skolens historie, Birgit Eriksen Carter. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

gang igjen. I talen sin fokuserte Dramstad på at vi mennesker tenker i fortellinger. Han anbefalte Bibelens store fortelling som grunnlag for våre egne livshistorier. Lørdag kveld var det et bli kjent-program for elever og foreldre, ledet av skolens pastor, Claes Lundström, etterfulgt av kafé Arken som foreldreforeningen har ansvar for. På grunnskolene er det også innskolingsdager. Det er ofte mye nytt som skal introduseres når et nytt skoleår starter. Spesielt for første klasse, men også for resten av elevflokken. For eksempel kan det være nye lærere eller en ny rektor, som på Vatneli skole i Sandnes. Der har Sindre Særheim tatt over rektorrollen. Eller det kan være nye elever i klassen; dette gjelder spesielt skoler som er i vekst. Nidelven skole, Torderød skole, Sauar friskole og Tyrifjord barne- og ungdomsskole har økt sine elevtall betydelig de siste skoleårene. Andre ganger er det også fysiske endringer på skolen, som på Torderød skole, der et nytt ventilasjonsanlegg er på plass og noen dører har fått nye plasseringer. I tillegg til de mer ordinære læringsaktivitetene, inneholder også innskolingsdagene sosiale aktiviteter for å skape glede og trygghet. Dette skjer

på alle skolene, men Engesvea og Nidelven får stå som eksempler i så måte: Rektor på Engesvea skole i Lillehammer, Dagfinn Myklebust, har invitert alle foreldre og elever til grillkveld i hagen. På Nidelven skole i Trondheim har alle klassene vært på klasseturer forskjellige steder i byen. Felles for alle skolene er at man har et verdifokus. Tyrifjord videregående skole har som motto: kristentro, kunnskap og karakter. Alle grunnskolene har et verdiprogram med fokus på en verdi hver måned eller hvert kvartal. Mange av skolene har startet dette skoleåret med verdifokuset omsorg og omtanke. Gjennom ADRA-aksjonen om noen uker kommer elevene til å få gjøre en praktisk innsats i tilknytning til skolenes arbeid med denne verdien. Det var nettopp derfor Gry Haugen fra ADRA var tilstede og ga en orientering under åpningen av skoleåret på Østmarka skole i Oslo. På de fleste adventistskolene er det fortsatt noen ledige skoleplasser. Dette gjelder også på Tyrifjord videregående skole. Det vil si at det ikke er for sent å bestemme seg for et skolebytte. Gratulerer med et nytt skoleår til alle elever og lærere.

21


NYHETER

Se sammenhengen i Bibelen Nå kan du få god hjelp til å se sammenhengen mellom Bibelens to hoveddeler.

Av Tor Tjeransen Nå kan du få god hjelp til å se hvordan avsnitt i Det nye testamentet tar i bruk historier og avsnitt fra Det gamle testamentet. Forfatterne av Det nye testamentet benytter veldig ofte stoff fra Det gamle testamentet, men det er ikke alltid så lett for en moderne leser å oppdage denne sammenhengen. Mange har ikke lest så mye i Det gamle testamentet, og da blir det ikke mulig å se hvordan de nytestamentlige skribentene tar tak i stoff fra Det gamle testamentet og bruker det på sin måte. Nå kan du få veldig god hjelp til å se noen slike sammenhenger. Pastor Kenneth Bergland, pastor for Adventistkirkens menigheter i Vesterålen, har laget en bibelleseplan etter modell fra en plan som ble fulgt i den antikke synagogen. Hvis du følger denne leseplanen, blir du nærmest tatt med i en eldgammel tradisjon og får se hvordan Bibelens tekster er levende og aktuelle i dag. Bergland forklarer at forfatterne av Det nye testamentet gjenbruker stoff fra Det gamle testamentet. – Når de gjør det, utvider og fordyper de perspektivet i den opprinnelige Torah-teksten, sier han. Det er nettopp dette utvidede perspektivet denne leseplanen vil hjelpe deg med å se. Planen følger ikke et kalenderår, men går

22

Du blir invitert til lang­ som lesning av Bibelen ved å følge leseplanen «Bibelsk gjenbruk», utarbeidet av pastor Kenneth Bergland. Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS.

fra oktober til oktober. Det er fordi det religiøse året i gammeltestamentlig tid begynte på den tiden av året. Planen er ordnet med tekstavsnitt for en uke av gangen. Bergland håper at planen vil oppmuntre til langsom lesning av Bibelen med god tid til å tenke over betydningen av det som blir lest. Last ned planen her:

http://bit.ly/Bibelsk


NYHETER

Misjon 10/40-sabbat i Sandefjord

Evangeliet har fremgang i Midtøsten Atle Fonn Aluwini «Vær modige og sterke, alle dere som venter på Herren» (Sal 31,25). Med denne bibelteksten som overskrift, ble Misjon 10/40-sabbaten i Sandefjord gjennomført 24. august. Disse sabbatene, der fokus settes på evangelisering i 10/40-vinduet, viser klart at historiene vi leser i Apostlenes gjerninger, fremdeles skjer. Guds Ånd er i virksomhet, Jesu ord blir åpenbart, mennesker kommer til tro, en etter en, fordi Gud er den samme i dag som i går. Konkret fikk forsamlingen høre om dette gjennom Roger Robertsen, hjemvendt misjonær i Israel, og Rick McEdward, som fremdeles leder arbeidet i Midt-Østen og Nord-Afrika. I Israel har nedgang blitt til vekst, og nye forsamlingslokaler er anskaffet og innviet (Haifa og Tel Aviv). De unge viser frimodighet og vitner om sin tro. Unge kvinner med muslimsk bakgrunn våger å ta et standpunkt for Jesus ved å ta dåp. I Nasaret har menigheten en pastor med muslimsk bakgrunn. Han ble nesten slått ihjel, men stod støtt i stormen, og familien er ikke lenger fullt så fiendtlig innstilt. Roger avsluttet sin presentasjon ved å vise til hvordan Paulus så på sitt eget folk. Evangeliet og frelsen kommer fra jødene. Frelsens jordiske fokuspunkt ligger i Jerusalem. Vi skylder jødene å gjøre det vi kan for at grenen som ble brukket av, kan bli podet inn igjen på vintreet. Rick McEdward fortsatte der Roger slapp, ved å vise til enkeltmenneskers møte med en levende Gud. Når mennesker møter Gud, blir livet nytt. Som da den tidligere pastoren fra Sør-Amerika startet en bedrift for å resirkulere avfall. Han fulgte Guds kall og kom til Kairo, en by som svømmer i søppel. Når denne mannen, dag etter dag, møysommelig samler, rydder

Rick McEdward var hovedtaler ved 10/40-sabbaten i Sandefjord. Fv.: Roger Robertsen, tidligere leder for israelfeltet, Kirsten Robertsen, Marianne Aune, Kjell Aune, tidligere leder for Midtøsten-unionen, Marcia McEdwards, Rick McEdwards, leder for Midtøsten og nordafrikansk union (MENA). Foto: Johnas Singo.

og sorterer søppel, vekker det oppmerksomhet, respekt og beundring i den lokale befolkningen. Vår skole, Nile Union Academy, er som en oase i bydelen litt nord-øst for Kairo sentrum. Elevene ved denne skolen har også fått midler fra Misjon 10/40 til sitt kolportasjeprogram. Libanon er et land der en tredjedel av befolkningen er flyktninger, hovedsakelig fra Syria. Dette gjør at flyktningene i stor grad må klare seg selv, uten mye hjelp fra myndighetene. Adventist Learning Center (ALC) som ligger i Beirut, støttes av både ADRA og Misjon 10/40. ALC har bidratt til å gi både barn og voksne en bedre hverdag. Barna får undervisning, og på sabbaten samles flere familier til bibelstudium.

Historien om Omar gikk til hjertet på de aller fleste. Mannen som var syk og ute av stand til å forsørge sin egen familie, var i ferd med å gi opp. Men han hørte Guds stemme så tydelig, med løfte om hjelp. Hjelpen kom på merkverdig, men mektig vis. Han forstod at Jesus er Herre og Gud, og i dag er han en aktiv deltaker i bibelstudiene som skjer ved ALC. Arrangementet er et samarbeid mellom menigheten i Sandefjord og Misjon 10/40. Årets samling var den 12. i rekken. Et eget ettermiddagsprogram for barna med Hanne Lise Vik, var også et kjærkomment avbrekk for de små. Sol og varme ute, god mat, og inspirerende forkynnelse, sammen med vakker musikk, gjorde denne dagen til et åndelig høydepunkt for mange.

23


INSPIRASJON

Pastorer lærer å preke Randy Roberts, pastor ved Loma Linda University Church, underviser pastorene i Østnorsk distrikt i prekenlære.

Før du skal snakke, må du vite hva du vil si og hvordan du skal si det.

Widar Ursett

Hva skal du si?

De fleste opplever vel «prekenlære» som et nerdeord med relevans for nesten ingen av oss. Og det har de fleste selvsagt helt rett i. Pastorene i Østnorsk distrikt tilhører denne bittelille gruppen av profesjonelle ordgytere som intenst ønsker å omforme ordmakeri til verdifull kommunikasjon. Prekenlære har nærmest et vitenskapelig fokus på å omdanne bibeltekster til livsnær og verdsatt livsveiledning. Når sist hørte du en preken som grep deg så intenst både i hodet og i hjertet at du ikke klarte å sitte stille? Når sist lyttet du til en pastor som snakket om Bibelen og åndelige ideer på en slik måte at bibelordet ga kjempestor mening i ditt eget liv? Det er hva prekenlære tar mål av seg til å skape. Men slike prekener krever grundig planlegging og forberedelse. Da pastoren for Loma Linda University Church, og eminent forkynner, Randy Roberts, besøkte kirken i Mjøndalen midt i september, fikk distriktets pastorer anledning til å lytte en hel dag til hans undervisning i prekenlære. Han startet med å slå fast at det å preke handler om to ting: 1. Hva skal jeg si? og 2. Hvordan skal jeg si det? Ja, jeg ser jo at du trekker på smilebåndet, for i utgangspunktet høres det ut som om han snakker til en samling barn. (Legg gjerne til dine egne vittigheter her!) Men de enkle spørsmålene stikker dypere enn det først kan se ut til.

Hva du skal si, handler om å «reise» tilbake til den verden der bibelteksten ble skrevet, for å få klarhet i hva den betyr i sin egen kontekst. Denne kunnskapen får betydning for anvendelsen i dagens verden. Det er selvsagt kolossal distanse mellom den gang da og nå. Hvis den som leser teksten, opplever distansen som tilstrekkelig stor, vil man fort legge fra seg Bibelen, sier Roberts. – All bibelfortolkning handler om å kollapse avstanden mellom bibeltekstens verden og dagens verden. Denne avstanden skapes av en rekke faktorer: Språk, skikker, kultur, verdenssyn, geografi, osv. Det å kommunisere en bibeltekst til mennesker i vår tid, handler derfor om å korte ned avstanden mellom oss og den. Den induktive studiemetoden er den mest hensiktsmessige, og kan deles i tre faser: 1. Observasjon, 2. Tolkning, 3. Anvendelse. De fleste pastorer hopper fort forbi punkt 1, og bruker mest tid på to og tre, ifølge Roberts. Men den viktigste delen av prekenforberedelsen skjer ved å observere teksten og studere den nøye for å oppdage hva den egentlige fortellingen i teksten er. Til eksempel leste han fortellingen om sauen som ble funnet igjen, i Lukas 15. De fleste vil raskt konkludere at poenget med fortellingen er å si at om du er fortapt, vil Jesus finne deg, og himmelen vil juble. Men fortellingen poengterer også at hyrden forlater hele saueflokken alene, for å lete etter den ene. Hvorfor forlater han hele flokken? Det gir ikke mening, og fortellingen er ufer-

24

dig om vi ikke snakker om det som fremstår som asynkront med Guds natur.

Hvordan skal du si det? Denne delen av prekenforberedelsen handler om tolkningen og anvendelsen av teksten. Hvis vi tolker fortellingen om den fortapte sønn, er vi fristet til å konkludere at alle syndere kan komme til Jesus, og de vil bli tatt imot med åpne armer. Selv om dette er sant, vil en dypere observasjon vise oss at gutten «var død og er blitt levende». Når faren leverer denne meldingen til den eldste sønnen som nektet å bli med på festen, blir det klart at det finnes ting som er verre enn døden, og det var der den eldste sønnen var – utenfor frelsen og utenfor festen. Den induktive måten å anvende vår observasjon og tolkning, er å spørre: «Er vi villige til å tåle menighetens sinne og fordømmelse for å frelse en slik person? Hvor ukomfortabel vil menigheten bli dersom benkeradene ble fylt av mennesker som luktet ille, hadde destruktive vaner og et profant språk? Dersom vi skal ta Guds ord på alvor i vår egen tid, vil det fremstå som radikalt og samfunnsaktuelt når avstanden til bibeltekstens verden fjernes. Vi vil oppleve mening og utfordring for våre personlige liv. Vi vil forstå at Bibelen er ikke bare en samling tekster fra eldgammel tid, som noen få nerder liker å lese, men den blir Guds ord som fyller mitt eget liv med mening og retning. Det er essensen i prekenlære. Den er ikke bare for de spesielt interesserte, eller bare for pastorer, men for alle som ønsker å finne hensikt og relevans i Bibelen.


INSPIRASJON

Er gode gjerninger virkelig gode? Av Jiri Moskala Mange kristne undergraver verdien av gode gjerninger fordi de misforstår gjerningenes rolle i livet med Gud. Meningsfylt arbeid og gode gjerninger er veldig viktig, men hva er deres virkelige verdi? Som reformatorene og mange andre protestanter, tror vi at vi blir frelst sola gratia, sola fide og solo Christo – av nåde alene, ved tro alene og i Kristus alene. Likevel spiller gode gjerninger en uforanderlig, urokkelig og uerstattelig rolle i livet. Vi bekjenner at vi følger Kristus og holder hans bud, ikke for å bli frelst, men fordi vi er frelst; derfor adlyder vi Gud og gjør god gjerninger i takknemlighet for frelsens gave. Vi kan bare gjøre gode gjerninger fordi Gud gjør oss i stand til å gjøre dem. De er resultatet av hans forutgående nåde og Den hellige ånds verk (Ef 2,10; Fil 2,13). Vi tror ikke at vi blir frelst ved våre gjerninger, men utelukkende av Jesu gjerninger, av hans seirende og hellige liv og død, som er uten sidestykke (Joh 3,16; Rom 5,10; 2 Kor 5,21). Hans soning på korset sikret vår frelse, og det er ingenting vi kan legge til hans frelsesverk (Rom 3,25; Rom 5,8; Hebr 9,28). Han lever i dag for å gå i forbønn for oss, og er den eneste, allmektige mellommann (Rom 8,34; 1 Tim 2,5; Hebr 7,25). Fordi vi blir frelst ene og alene av Guds nåde (Rom 4: 5), konkluderer mange, feilaktig, at gode gjerninger, og lydighet ikke er en essensiell og uunnværlig del av det kristne liv. Dette er en enorm feil og en misforståelse (Rom 3,31; Rom 6,1–4; 1 Kor 7,19). Men hvilken funksjon har gode gjerninger? Fra et praktisk synspunkt har gode gjerninger fem viktige roller: 1. Våre gjerninger er ikke viktige for vår frelse (vår rettferdighet er som «urent tøy» [Jes 64,5]), men de er avgjørende for andres frelse. Jesus sier: «Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!» (Matt 5,16; jfr. 1 Pet 2,12). «Ved dette skal alle forstå at dere

er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre» (Joh 13,35). Gode gjerninger er mektige vitnesbyrd i evangeliseringen og for å oppfylle Guds plan, hensikt og visjon. 2. Våre gjerninger åpenbarer kvaliteten på vårt forhold til Gud. Et falskt vennskap kan ikke vare. Oppførselen vår taler høyere enn ord om vår tro er levende eller død (Jak 2,14.17-20.26). Jakob drar dette ned på et praktisk plan og argumenterer for at det å unnlate å hjelpe mennesker i nød, viser at en slik tro er både tom, død og ubrukelig (v. 17.20).

Våre gjerninger er ikke viktige for vår frelse, men de er avgjørende for andres frelse.

3. Gode gjerninger gjør oss til hyggelige mennesker det er lett å leve med (Rom 12,9–21; Gal 6,2; 1 Pet 2,11.12). Den herlige livsstilen vår må være positiv og dermed være smittsom. Slik Gud tjener, må vi tjene; slik Gud er uselvisk, må vi være uselviske; slik Gud er nådig, må vi være nådige; slik Gud tilgir, må vi tilgi; og slik Gud er oppmuntrende, må vi oppmuntre andre. 4. Gode gjerninger er viktige for å vokse i, og opprettholde, vårt forhold til Kristus (1 Kor 10,31; Kol 1,10). Daglig bønn, regelmessig bibelstudium, vitnetjeneste, faste, systematisk givertjeneste, å gi tiende, ha et sunt kosthold, være en god forvalter og delta i tilbedelse er viktige vaner som hjelper oss til å ha gleden av et godt åndelig liv. Selvkontroll er en frukt av Ånden (Gal 5,22), og å kultive-

Jiri Moskala er professor i gammeltestamentlig teologi og dekan ved det teologiske fakultetet ved Andrews University i Michigan.

re selvkontroll og disiplin er et tegn på at Guds Ånd virker i oss. 5. Gode gjerninger gir en dyp tilfredsstillelse og gjør oss lykkelige. Gode gjerninger påvirker ikke bare mennesker rundt oss, men de har også en veldig positiv innflytelse på oss, våre følelser og den måten vi tenker på. Å arbeide for andre øker vår egen lykke og vårt sosiale velvære. Resultatet blir at vi kjenner oss verdsatt og anerkjent. Disse fem funksjonene for våre gode gjerninger viser vår identitet, hvem vi er. De bekrefter at vi er Guds barn. Paulus forklarer at det som virkelig teller i livet, er «tro som er virksom i kjærlighet» (Gal 5,6). Det er grunnen til at Guds etterfølgere formanes: «Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre, for slike offer er til glede for Gud» (Hebr 13,16). «Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves» (1 Kor 15,58).

25


INSPIRASJON

Bønneseminar på Halvorsbøle Gud svarer på utholdende bønn.

Av Silvia Pel Helgen 23. – 25. august var det tradisjonen tro bønneseminar på Halvorsbøle. Et hundretalls mennesker var samlet i et trosstyrkende fellesskap, der bønn sto i fokus. I år var det bare skandinaviske talere, noe som lettet formidlingen. Dan og Andrea Millares kom på besøk fra Sverige, i tillegg til våre egne pastorer Per Erik Dekkerhus og Bengt Fjellberg. Dan åpnet bønneseminaret med møtet «Gud sa». Han utfordret oss til å stille oss selv tilgjengelig for Gud, og lytte til hva han har å si til oss personlig denne helgen. Guds ord har forvandlende kraft. Andrea bidro også med gripende appellsanger, som gikk rett til hjertet og forsterket forkynnelsen. Under gudstjenesten ble vi oppfordret til å tre inn i Guds hvile – fysisk, mentalt og åndelig. Noen ganger kan vi bli så opptatt av å virke for Mesteren at vi glemmer å hvile i ham. Vi sliter livet av oss for å gjøre det rette, og kommer likevel til kort. Vi må ta tid til å sitte ved Jesu føtter. Det er ikke mengden arbeid som teller, men ånden det er utført i. På det avsluttende møtet trakk Dan

26

fram eksempler fra Bibelen som viser hvilken forskjell bønn utgjør. Vi kan fristes til å tenke: «Det spiller ikke så stor rolle hvor involvert vi er i bønn. Gud er jo likevel allmektig og kan overstyre begivenheter etter sin vilje. Han er ikke avhengig av oss.» Men for det første endrer bønnen oss selv, idet vi kommer inn i et nærmere fellesskap med den allmektige. For det andre ser vi fra det inspirerte ord at Gud svarer på utholdende bønner fra sitt folk, og store ting

skjer som ellers ikke ville ha skjedd. Med personlige vitnesbyrd vektla Bengt kraften i bønn. Han påpekte at våre menigheter bør være bønnens hus, og at bønn ligger til grunn for all fremgang i Herrens verk. Under tittelen «Menneskefiske» satte Per Erik fokus på hvordan vi som trossøsken blir knyttet sammen idet vi ber sammen. Han la vekt på at felles bønn utgjør en forskjell idet vi går ut til andre med evangeliet. Det jeg setter stor pris på ved disse seminarene, er at alt er gjennomsyret av bønn. Fra planlegningsmøtene tidlig på morgenen, til bønnegruppene og bønn i fellesskap. Vitnesbyrdsmøtet sabbats kveld er også et høydepunkt, der alle fritt kan dele hva Herren har gjort for dem. Jeg tror jeg snakker for flere når jeg sier at det var en god og oppløftende ånd som preget helgen. Vi ble også velsignet med flott vær, og omgivelsene rundt Halvors­ bøle inviterer til å nyte skaperverket. Matteson Misjonsskole gledet oss med vakker sang og musikk – og deilig mat, godt veiledet av Estelle. En herlig gjeng ungdommer som stråler av Jesu kjærlighet og finner glede i å tjene.


NYHETER

Kvinneforum på Dønna Av Torgunn Skoglund Dette er det fjerde dametreffet vi arrangerer på Dønna. Også denne gongen fór vi glade og fornya derifrå . Høyr berre her. Vi starta opp fredag ettermiddag med ferje frå Sandnessjøen til Dønna 15.30. Veret var flott og det såg lovande ut. Vi møttest og ga kvarandre gode klemmar med takk for sist. Denne gongen fekk vi helse ei ny dame velkommen, ho kjem frå Estland og heiter Janne Kytimaa. Ho var hovedtalaren denne gongen. Ho tok utgangspunkt i livshistoria si. Den hadde ho og hatt som eksamensoppgåve då ho gjekk ut av eit teologisk seminar i Estland. Det var eit baptistseminar som hadde ei linje for adventistteologi. Interessant i seg sjølv. Ho er fødd i 1976. Slik hadde ho barndommen og første ungdomstida si i eit kommunistisk Sovjetunionen. Der var det lite «kjære mor». Då dei byrja på skulen, vart dei barn av Lenin. Dei fekk eit bilete av han på jakkeslaget. Sidan vart dei pionerar med raudt skjerf. Målet var å gjera gode kommunistar av dei. Men i 1991 vart Estland fritt. Og kyrkjeklokkene kunne igjen ringja til gudstenester i dei kyrkjene som hadde vore stengde så lenge. Då vart ho med ei veninne til adventistkyrkja i Tallinn. Der kom ho inn i eit aktivt ungdomsmiljø med speider og songkor. Ho sa ja til dåp etter ei stund. Men ho vart innprenta ein masse lover og reglar og mangla eit indre fellesskap med Jesus. Det opplevde ho først i 2006 då ho var 30 år gammal. Sidan har det vore hovedsaka for henne. Ho har jobba i media som journalist til ho no er pastor for adventistkirka på Åland. Det var utruleg interessant å høyre henne fortelja frå livet sitt. Ho har og vorte intervjua om livet sitt i YLE, finsk TV. Linda Kleiven hadde også ein bolk med åndeleg påfyll sabbats føremiddag. Der skulle vi reflektere over kva som betyr mykje for oss og kva vi blir påverka av. Vi

Kvinneforumets samling var en suksess. Foto: Grethe Pettersen

samtalte i smågrupper og presenterte svara etterpå. Linda stod og for morgontrim for dei som ville vera med på det. Også denne gongen tok vi turen til Dønnesfjellet for å sjå på solnedgangen fredag kveld. Sidan det draup og småregna, var det lite vi såg til sola. Utsikten derifrå er uovertruffen uansett. Vi hadde ein flott kokk med oss, Eldri frå Leirfjord. Ho laga masse god vegetarmat til oss. Brøda ho baka, var suverene. Vi fekk og te kokt på mjødurt. Ho var uvanleg smilande og blid. Ho er med i ei nyttevekstforening i Leirfjord. Dei finn fram til planter i naturen som kan brukast til mat. Vi er så heldige å ha badestamp tilgjengeleg på staden vi leier i Berfjord, år etter år. I fjor var det vanskeleg å få vatnet varmt nok. I år skulle det i alle fall ikkje stå på det. Vi sette Torill på jobben. Ho fyrde godt opp i omnen med ved. Til slutt rauk det av vatnet. Ho drog i eit tau som ho trudde var temperaturmålet. Men det var proppen ho

drog opp. Då vart ho lang i maska. Det var ei skrekkeleg kjensle å ha fyra opp vatnet og streva med det i timevis for så å sjå det renne ut av stampen att. Det var for varmt til å gå nedi og setja i proppen att. Vi måtte tømme oppi bøttevis med kaldvatn. Då greidde fyraren å gå ned og setja i proppen att før alt ihop rann ut. Vi lo så vi var heilt ende på. Det måtte pumpast i kaldvatn frå sjøen for å fylle på meir. Ny runde med oppvarming til meir høveleg temperatur. 5 av 11 gjekk nedi stampen og kosa oss til slutt. Søndagen bar det til ei dame på Dønna som lager eigen sjokolade. Ho har eit flott lokale med kafé og overnattingsmuligheter . Det ligg ved ein fjordarm. Fantastisk stemning der. Det er flott å møtast og samlast om Guds ord i Guds eigen vakre natur. Med alvor og skjemt blir vi fornya og styrkte i trua og samhaldet vårt. Vi får lyst til å formidle evangeliet til andre på vår måte ut frå vår livshistorie som vi skriv levande kvar dag.

27


VI MINNES

Vi minnes Øyvind Jørvar Bjerkelien ble

Illustrasjon: iStock.com/ElenaMedvedeva

Jorunn Hansen, Tromsø menig-

het, ble født 4. februar 1946 på gården Storvollen på Reinøya. Hun vokste opp som yngstejenta i en familie med sju brødre. Da Jorunn begynte i andre klasse, flyttet familien til Tromsø, og hun begynte på Adventkirkens skole. Gudstroen sto sentralt i familien. Begge foreldrene tilhørte Adventistkirken. På Tyrifjord ble Jorunn døpt i 1962. Troen ga henne glede og trygghet, og hun ønsket at andre skulle få del i samme tro. Hun var i mange år speiderleder, og de siste årene var hun i menighetsstyret, og hun bidro med visdom og engasjement. Jorunn og Svein hadde møtt hverandre tidligere, men på Tyrifjord ble de et par, og de giftet seg sommeren 1967. Etter hvert ble to til en familie på fem, først kom Wera, deretter Gaute og så Jon Sveinung. Familien bodde i Gausdal, der hun var med å bygge opp hjemmesykepleien. Etter åtte år i Gausdal gikk veien til Lillehammer og arbeid på Skogli, før de i 1981 flyttet til Tromsø, der Jorunn arbeidet ved Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad. For cirka tre år siden ble Jorunn syk. Behandlingen med cellegift var tøff og smertefull, men hun var ikke den som ville ha fokus på seg selv og egen situasjon. To uker før hun gikk bort, ble hun brått dårligere. Hun ble raskt redusert og forsto at hun ikke ville komme seg. I møte med sykdom og død hadde Jorunn en trygg tillit til Gud, og troen ga henne styrke og fred. Jorunn Hansen sovnet inn 21. august 2019. Undertegnede forrettet i begravelsen fra Elverhøy kirke 29. august. Nå hviler Jorunn til Jesus kommer for å hente oss hjem til en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor. Tom Angelsen

28

Karine Ellinor Sivertsen ble

stedt til hvile fra Molde kirke den 23. juli. Hun hadde levd et aktivt og fullt liv, men de siste ti årene var preget av sykdom, og hun ble til slutt sengeliggende. Hun var født den 21. november 1932 og ble 86 år gammel.» Karine Ellinor vokste opp på Otrøya sammen med søskenflokken: Petra, Sigbjørn, Anne-Marie, Njål Egil. Etter ungdomsskolen fikk hun jobb som syerske på flere fabrikker. Og hun var veldig nøye og hurtig i faget. Hun var også kjent for å være svært tålmodig, og en stille og rolig person. Hun bodde også på Østlandet en del år, der hun jobbet som tjenestejente. Karine var alltid veldig aktiv. Hun var virkelig et friluftsmenneske og elsket å gå turer. Troen betydde mye for Karine. Hun ble døpt i Adventistkirken i Molde den 28. mars 1959 av Jens H. Wollan, 26 år gammel. Karine var fast og bestemt i sin tro. «Alt skulle være korrekt,» pleide hun å si. Hun var et trofast medlem og gikk fast i kirka hver sabbat så lenge helsen tillot det. Troen ga henne også håp og hun klaget aldri på tross av motgangen og den dårlige helsen. Karine følte seg trygg i håpet om at hun en gang skal få stå opp igjen, og få se sine kjære igjen, sammen med Herren Jesus Kristus. La oss ikke glemme det håpet Karine hadde for fremtiden. Hun sovnet stille inn natt til søndag den 14. juli. Vi lyser fred over Karine Ellinor Sivertsens minne. Damiano Tallini

født i Oslo den 2. september 1938, og sovnet stille og rolig inn i troen på sin frelser på Helsehuset i Lillehammer den 21. juli 2019. Han var nummer tre i en søskenflokk på fire. Foreldrene hans var Hjørdis og Milo Bjerkelien, som begge var adventister. I 1943 flyttet familien fra Bekkelaget til gården Fredheim i Gausdal. Her fikk Øyvind tidlig erfaring med dyr og gårdsdrift. I 1958 giftet han seg med Anne Marie fra nabogården. De fikk fire barn sammen, tre gutter og ei jente. Øyvind og Anne Marie var kjent for å være to rake motsetninger. Det endte med at de skilte lag i 1985. Etter bruddet begynte Øyvind å søke en dypere mening med livet, og han tok opp kontakten med menigheten hans foreldre tilhørte. I tillegg til at han fant veien til sin Gud, fant han også tilbake til sin Anna Marie, og de ble gjenforent i 1996. Båndene til menigheten ble styrket og den 18. februar 1999 ble han døpt av John Knowlden og opptatt i Gjøvik menighet. Menigheten vil huske ham som en hjertevarm og trofast venn som hadde inderlig omsorg for alle rundt seg. Menighets-fellesskapet betydde mye for Øyvind. Han var en av dem med lengst reisevei, men stilte jevnlig opp på møtene, så sant det ikke var for glatt. Han stilte også opp da menigheten drev med speiderarbeid, for han hadde selv erfart hvor viktig det å bli kjent med Guds skaperverk i naturen var for et godt og rikt liv. Øyvind så fram til Jesu gjenkomst, og den 26. juli ble han ført til sitt siste hvilested fra Vestre Gausdal kirke i påvente av den store dagen. Undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Øyvind Bjerkeliens minne. Sven A. Gustavsen


Vi gratulerer!

Anne Lise Kendel døde sabba-

ten 24. august etter en modig kamp mot kreft. Hun ble født 23. september 1968 på Gjøvik, og var yngst i søskenflokken til Ella og Bent Kendel; de eldre søsknene var Bjørn, Heidi, og May-Britt. Anne Lise var helt fra barnsben av et menneske som elsket det lyse og lette. Hun elsket både mennesker og dyr, og ville helst omgi seg med dem hele tiden. Det var som regel liv rundt henne. For Anne Lise var familien livet. Først og fremst elsket hun sine nærmeste, ektemannen Troy og barna Daniel, Maria, Robin og Benjamin. Men for henne var det også et slags prosjekt å lage familie av mennesker i en videre forstand. Hun gjorde at folk opplevde seg selv som sett, inkludert og elsket. Troen var viktig for Anne Lise. Den går som en rød tråd gjennom hele livet hennes. Helt fra barndommen, gjennom tiden på TVS og dåpen i juni 1986, og til siste åndedrag. De som møtte Anne Lise, kunne ikke annet enn å legge merke til at hun var dypt berørt av Jesu kjærlighet, hans Ånd, og det håpet han gav oss. Vi var mange som bad for Anne Lise. Vi var mange som håpet. Men håpet Anne Lise bar i seg, døde på ingen måte med henne. Fredag den 6. september var Adventistkirken i Bergen fullsatt av mennesker som hadde kommet for å minnes Anne Lise. Gjennom ord og vakker musikk ble vi minnet om hvem hun var og hvem hun så inderlig trodde på. Tilfeldig rammet av dødskreftene i denne verden, hviler nå Anne Lise. Nå ser vi fremover til den dagen da alt skal settes i stand, og de frelste skal stå opp på oppstandelsens fantastiske morgen. Da vil vi prise Gud sammen med Anne Lise, og hun vil bli forent med sine kjære. Vi lyser fred over Anne Lises gode og lyse minne. Vidar Hovden og Arne-Kristian Andersen

Sonja Andreassen, Kirkenes

menighet, ble født 25. mars 1930 på Bjørnevatn. Faren døde da hun var åtte måneder gammel, og hun vokste opp sammen med sin mor. Det var trange kår, og det var tider da det ikke var nok mat på bordet. Sonja flyttet så til Jakobsnes og giftet seg med Asbjørn. De fikk fire sønner sammen. Magne, Viktor, Eivind og Runar. Sonja var hjemmets omsorgsperson. Hun var omtenksom, og det var sjelden hun hevet stemmen. Krigen og trang økonomi hindret Sonja i å ta utdanning. Hennes ønske om å lære, analytiske evner og utholdenhet var beundringsverdig. Hun elsket å lese og var godt orientert om samfunnsutviklingen. Gudstroen var grunnfjellet i Sonjas liv. Allerede som fireåring følte hun en dragning mot Jesus. Da gikk hun til moren og spurte om å få gå på søndagsskolen. Moren som ikke hadde noe forhold til kristen tro, var ikke begeistret, men lot henne få gå. Fra da ble troen på Jesus en del av livet. Sonja ble døpt i 1964 av Hagen Lykseth og lagt til Kirkenes menighet. Troen på Gud ga henne styrke til å leve med de begrensninger livet hadde medført. Bibelen var bruksbok som ble lest med penn. Bibelen hennes er full av understrekninger og notater. Sonja hadde en trygg tro som bar henne gjennom livet, og den gjorde henne åpen for at andre trodde og mente annerledes enn henne. De siste årene bodde Sonja først i omsorgsbolig på Jakobsnes, deretter et års tid på Eldresenteret i Kirkenes før hun ble syk og innlagt på sykehuset. Sonja Andreassen døde i troen på sin frelser mandag 2. september 2019 etter et kort sykehusopphold. Undertegnede forrettet i begravelsen fra Sandnes kapell, Kirkenes, 17. september 2019. Tom Angelsen

95 år

Solveig Berglund Betel menighet, 10. des.

90 år

Mary Valen Sandefjord menighet, 5. des.

85 år 80 år

75 år

70 år

Carlo Lykke Nielsen Distriktsmgh. ØND, 29. nov. Olav Edvin Nordheim Gjøvik menighet, 3. des. Erna Irvine Moss menighet, 25. nov. Liv-Elsa Iversen Moss menighet, 3. des. Gerd Mary Juncher Betel menighet, 8. des. Hans Jörgen Dockedahl Arendal menighet, 13. des. Gerd Pedersen Sagstad Haugesund menighet, 25. nov. Grete Vera Persson Halden menighet, 27. nov. Olaf Bjørndahl Viksand Tønsberg menighet, 29. nov. Tore Vincent Stoltenberg Betel menighet, 4. des. Sylvi Bjørnerud Mjøndalen menighet, 8. des. Willy Strømstad Mjøndalen menighet, 14. des. Bjørg Lillian Guleng Fredrikstad menighet, 18. des Josef Myrbakken Strømmen menighet, 28. nov. Marit Hansen Mjøndalen menighet, 1. des. Kai Noren Fredrikstad menighet, 2. des.

29


ANNONSER

Leilighet til leie Sokkelleilighet på 85 kvm til leie. Leiligheten har 2 soverom, bad, stort rom med kjøkken og stue, samt romslig gang. Umøblert. Stor carport. Ingen dyr. Adresse Askeladden 4, 3530 Røyse. Ta kontakt med Gjermund Johansen på e-post gjermund.johansen@gmail.com eller telefon 94096260 for mer informasjon.

Alle tiendeklassinger: TVS inviterer til åpen skole

Norsk Bokforlag AS søker:

Salgskonsulent og lageransvarlig Ca. 80 % stilling På grunn av at en av våre medarbeidere går av med pensjon, søker vi en ny medarbeider. Innhold: • Ordrebehandling per telefon, epost og nettbutikk • Fakturering og vedlikehold av kundedatabaser/abonnement • Bokstand på messer og stevner • Delta i salgsmøter og fagturer • Lageroppgaver fra A - Å Ønsket kompetanse og holdning: • Interesse for bøker og Adventistkirkens ulike virkeområder • Vedkommende må kommunisere meget godt på norsk og engelsk • Vi legger vekt på kundevennlighet, ryddighet og effektivitet • God kompetanse på bruk av datasystemer • God fysikk • Bilsertifikat Vi tilbyr: • Lønn etter Adventistkirkens lønnsregulativ som «sekretær/regnskapsfører» • Pensjonsavtale i Storebrand Vi forventer at alle våre medarbeidere er lojale mot de prinsipper Syvendedags Adventistkirken står for. Stillingen ønskes helst besatt 1. januar 2020. Søknadsfrist: så snart som mulig Søknad med CV og referanser sendes forlagssjef Terje Wollan Dahl, terje.dahl@norskbokforlag.no. Salgskonsulent Ann-Sofie Sjölander, ann.sofie.sjolander@norskbokforlag.no, tlf. 32 16 15 50, kan gi ytterligere opplysninger.

30

Fra 14. til 17. november 2019 er du invitert til å oppleve hva Tyrifjord videregående skole har å by på. • Internatlivet • Undervisningen • Lærerne • Elevene • Maten • Aktivitetene • Fellesskapet • Andakter og sabbatsprogram Tyrifjord videregående skole har et fantastisk læringsmiljø med en tydelig kristen profil. Tyrifjord er et sted der du får hjelp til å vokse faglig, menneskelig og åndelig. Kom og se hva skolen kan bety for deg. Åpen skole varer fra torsdag ettermiddag til søndag formiddag. Du er hjertelig velkommen, men vi må vite at du kommer. Tiendeklassinger ved Adventistkirkens skoler meldes på samlet gjennom den respektive skolen. Meld deg på med e-post til post@tyrifjord.vgs.no eller tlf 32 16 26 00. Påmeldingsfrist: 30. oktober 2019. Hele arrangementet er gratis. Vi gleder oss til å treffe deg.


e Dette er barnas egen sid rne gje nd Se tt. i Adventny t til tegninger, bilder eller dik . .no rge no dra @a en ug gry.ha Barnesiden leveres av ADRA Norge.

20. novem

ber

Den hjelpsomme «Elsk Gud av hele ditt hjerte,» sa Jesus. «Elsk din neste like høyt som du elsker deg selv.» Men hvem er min neste? Da bestemte Jesus seg for å fortelle en fortelling. «En mann var en gang på reise fra Jerusalem til Jeriko. Da kom det noen tyver og slo ham ned. De stjal klærne og pengene hans og skadet ham. Der lå han og trodde han skulle dø. Så kom det to menn som bare gikk forbi. De lot visst som de ikke så ham? Nettopp da dukket en tredje mann opp. Han var en mann fra Samaria, og var på vei nedover åssiden. «Hva er det som har skjedd?» spurte han. «La meg få hjelpe.» Samaritanen ga mannen litt å drikke og la bandasje på sårene. Han fraktet ham til et vertshus og betalte for at han skulle bli tatt vare på.

ho lvi ldet s Ak tilp fra d N tiv ass enn or B et sk ibe fr e si Bo l 3 a b den kf , f ok or ra en er lag .

«Hvem var det som var den stakkars mannens neste?» spurte Jesus.

de

In n

31


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Global uke og vi adventister Av Victor Marley Moderne slaveri er en av vår tids største globale tragedier og utgjør alvorlige brudd, ikke bare på grunnleggende menneskerettigheter, men også Guds evige lov. Slaveri er grov utnyttelse av mennesker i sårbare situasjoner til egen fortjeneste og uten at ofrene har mulighet til å unngå utnyttelsen. Tall fra en rekke organisasjoner viser at det er opp til 46 millioner mennesker som er fanget i moderne slaveri. Det er flest kvinner og jenter som blir ofre (75 prosent), men også mange menn og gutter. Virksomheten foregår ofte i det skjulte, derfor er mørketallene store. Menneskehandel og slaveri forekommer også i økende grad i Norge. Vi ser jevnlige medieoppslag om underbetalte, overarbeidede eller på andre måter utnyttede arbeidstakere på norsk jord. Årlig mottar politiet 300 anmeldelser, men her er det enighet om at mørketallene er store. For å sette fokus på problemet og løfte det opp på samfunnets agenda, går norske kirkesamfunn sammen om en kampanje som heter Global uke. Menigheter, grupper og organisasjoner over hele landet vil ha fokus på denne tematikken. Selve uken er fra 10. til 16. november, men det er mange som arrangerer noe på andre tider av året også. Noen få vil si at vi adventister ikke bør være med i dette samarbeid med andre menigheter og organisasjoner. Men om vi vil ta på alvor Guds kall til å følge Jesus, og om vi skal være de trofaste medmennesker som er beskrevet i Matteus 25, så kan vi ikke la være å være med. Det er nemlig i møte med «de minste» at vi viser hvem vi er og hvem Gud er. Om vi skal være Guds «rest» som tror på Jesus og trofast holder hans bud, så er vi nødt til å ta på alvor vår

Siden sist

Herre, som kom for at «fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren» (Lukas 4,18-19). Sabbaten, som vi har så kjær, er et symbol på frihet, forsoning og respekt for Guds skaperverk (inkludert andre mennesker). Skal vi slutte å gjøre det som er rett, bare fordi andre kirker også gjør det som er rett? Jeg sier med Jakob at jeg vil «ut fra gjerningene vise deg min tro» (Jak 2,18).

Skal vi slutte å gjøre det som er rett, bare fordi andre kirker også gjør det som er rett? Ellen White oppmuntret til aktivt arbeid for sosial rettferdighet til tross for mulig motstand og konsekvenser. Om slaveriet i Amerika i hennes tid skrev hun: «Når menneskers lover står i konflikt med Guds ord og lov, skal vi adlyde sistnevnte, uansett hva konsekvensene måtte være. … Slaven er ikke en annens eiendom. Gud er hans rettmessige herre, og mennesker har ingen rett til å ta hans verk i sine hender og si at han er hans» (Testimonies for the Church, bind 1, side 201, 202). «Man kan gjennomforske himmel og jord, og man vil ikke finne noen sannhet mer tydelig åpenbart enn den som viser seg i gode gjerninger mot dem som trenger vår sympati og hjelp. Dette er sannheten som den er i Jesus. Når de som bekjenner Jesu navn, begynner å praktisere prinsippene i den gylne regel, vil den samme kraft ledsage evangeliet som på apostlenes tid» (I naturens tempel, side 136 [MB 137]). Jeg vil derfor oppmuntre alle våre

menigheter til å delta i Global uke på en eller annen måte. Her er noen forslag. Det trenger ikke være komplisert: • Be for ofre for moderne slaveri. Be om mot og vilje til å ta oppgjør med ondskap og likegyldighet. • Ta temaet inn i gudstjenester, ungdomsgruppa og temakvelder. • Delta i Global uke 10.-16. november 2019. Lag en anti-slaveri-gruppe som planlegger menighetens engasjement den uken og fremover. • Bidra til inkluderende fellesskap som tilbyr nettverk og støtte til personer i sårbare situasjoner. Lær mer og del kunnskapen • Les om slaveri globalt og lokalt, diskuter hvorfor vi skal bry oss, og lær om hvordan ofre kan få hjelp i det norske systemet. • Snakk med venner, del nyhetssaker og fagstoff om slaveri i sosiale medier. • Ta temaet inn i studiegruppen, sabbatsskolen, seniortreffet, ungdomsgruppen, speidertroppen og menighetsskolen. • Du finner informasjon og ressursmateriell på www.globaluke.no og ved kontakt med gry.haugen@adranorge.no Jeg håper mange adventistmenigheter vil delta på Global uke. Gry Haugen fra ADRA har delt informasjon med pastor og menighetsledere. La oss vente på Jesu gjenkomst mens vi vitner om Gud i trofast tjeneste for «de minste».

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 2019 11  

Medlemsblad for Adventistkirken i Norge

Adventnytt 2019 11  

Medlemsblad for Adventistkirken i Norge