Adventnytt 2021 12

Page 1

Adventnytt

Nr 12-2021

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

Hva skjer med kulturen når forestillingen om Gud forsvinner?

Adventnytt 12-2021

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.


Som syvendedags-adventister er vi aldri alene i denne verden. Vi er aldri alene på veien fram mot målet.

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Tom Angelsen, Marianne Dyrud, Øyvind Gjengstø, Jóhann E. Jóhannsson, Claes Lundström. ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Tlf.: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 1. i hver foregående måned. Ø M E R KE LJ 24

1

T

I

Trykksak

37

9

M

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: 07 Media AS

Innhold

3 Gud er ikke død ennå!

4 Aktivitetskalender

5 Løfter om det som kommer

6 Nyheter

1 0 Hjelp til barn som opplever omsorgssvikt 12 ADRA 14 Nyheter 15 TVS-kontakten 20 Derfor tror jeg fortsatt på Jesu gjenkomst 22 Å vente – tap eller vinning? 24 Sunnhet er rikdom – å møte mennesker med helse 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer

31 Barnesiden 32 Ansvarlig venting!

AdventistInfo nyhetsbrev

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook

www.facebook.com/adventist.no

Adventnytt på nett

Herren er god mot dem som venter på ham og søker ham. Det er godt å være stille og vente på hjelp fra Herren. (Klag 3,25–26)

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no. Forsiden: Tromsø domkirke. Foto: Atle Haugen

Adventnytt 12-2021


LEDER

Gud er ikke død ennå! Da nærmer vi oss tiden på året hvor mange nordmenn og kvinner foretar sitt årlige kirkebesøk. Enn skjønt, stadig færre gjør nok det også. Med unntak av begravelser, selvsagt. Det er lett å bli litt syrlig i tonen når vi snakker om nordmenns forhold til religion i vår tid. Men det er faktisk en alvorlig sak. Slik skrev forfatter og førsteamanuensis på Høgskolen i Innlandet, Eivor Oftestad, i en artikkel i avisen DAGEN: …Frigjøringen fra forestillingen om Gud [har vært svært vellykket i vår kultur]. Men når nå dette prosjektet snart kan anses som sluttført, er det kanskje på tide å spørre: Hva skjer med kulturen når forestillingen om Gud forsvinner? Hun siterer videre den tyske filosofen Nietzsches berømte utsagn om at «Gud er død». Og minner om at han også sa at vi ville komme til å leve lenge i skyggen etter Gud. Den skyggen ser vi blir stadig svakere, mener Oftestad, og peker på hvor liten plass Gud får i vår moderne innretning av livet. Det rammer ikke minst menneskesynet og menneskeverdet, påpeker hun, og viser blant annet til debattene rundt bioteknologi, abort og aktiv dødshjelp. Litt tidligere var historikeren og forfatteren Tom Holland på besøk i Norge i anledning sin nye bok Dominion. Han ble intervjuet blant annet i Vårt Land. Holland kaller seg ateist. Men i arbeidet med å vise hvordan kristendommen tok over etter Romerriket, ble han slått av hvor dramatisk den omveltningen var. Kristendommen har influert alle nivåer av samfunnet. Ja, i den grad at han må konkludere slik: «Jeg er kristen. Jeg tenker at vi alle er det. Vi er så formet av det, at det er nærmest umulig å stå utenfor.» Han viser til sammenhenger vi lett overser, og som ikke nødvendigvis er populære hverken hos troende eller ikke-troende: Kristne verdier og tenkning ligger bak, og er årsaken til det meste vi kjenner i samfunnet. Men også Holland er urolig over at vi er i ferd med å gi slipp på Gud i samfunnet i dag, og mener at det på sikt vil føre til alvorlige utfordringer, ikke minst for menneskeverdet. «Når forestillingen om Gud som Herre over liv og død ikke lenger legger premisser, og når livet ikke lenger defineres som noe som blir gitt deg, blir helt grunnleggende forståelser av menneskelivet redefinert,» skriver Oftestad. For det er der alt har sitt utspring: Bibelens budskap om at livet kommer fra Skaperen. Han har dermed fastsatt vår verdi. Noe han ytterligere bekreftet gjennom inkarnasjonen: Gud ble menneske i Jesus og ofret seg for å frelse sine skapninger. Livet i seg selv har ingen mening når man utelukker en skaper. Det erkjenner for eksempel Human-etisk forbund i sitt Humanis-

Adventnytt 12-2021

«Noe mangler når du ikke er der!»

tiske manifest. Mening blir noe vi må skape selv, sier man derfor i manifestets paragraf 2. Det vil kunne få store konsekvenser for menneskeverdet hvis man følger det resonnementet helt ut. Enn så lenge lever vi i et «kristent» samfunn. Det ser vi ikke minst når tragedier rammer. Det var i kirken folk i Kongsberg samlet seg etter tragedien der nylig, akkurat som vi gjorde 22. juli for 10 år siden. Det var ikke til de livssynsnøytrale seremonirommene Human-etisk forbund kjemper for. For nøytrale rom er tomme rom. I kirkene er Gud fremdeles tilstede gjennom de troendes fellesskap. Men uten fellesskapet er også kirkene tomme rom. Det er en alvorlig utfordring til oss som troende. Sabbaten minner oss om at både Skaperen, Frelseren og gjenskaperen summeres i en person, Jesus. Våre sabbatsfellesskap bekrefter derfor vår identitet og vårt håp i Jesus. Men det er mange trusler mot fellesskap­ene i menighetene våre i dag: Hytt-ismen og tur-ismen er to av dem. Noe mangler når du ikke er der! Menighetene våre er blant de fyrlyktene som fremdeles holder bildet av han som er skaper og frelser levende i samfunnet. Svekkes fellesskapene, svekkes også gudsbildet i verden. Den lokale menighet er bærer av verdens håp – og du er en viktig medspiller i den! Så la oss også glede oss over at mange mennesker fremdeles søker til kirkene, om så bare til jul eller ved tragedier. Gud er ennå ikke helt borte fra Norge. Kilder: Dagen 22/10-21 https://www.dagen.no/meninger/ mennesket-alene/ Vårt Land 2/10-21 https://www.vl.no/kultur/2021/10/03/ det-er-naermest-umulig-a-sta-utenfor-kristendommen/ https://human.no/om-humanisme/nordiskhumanistmanifest-2016/

REDAKTØR: Atle Haugen er redaktør i Adventnytt, men også pastor i Adventistkirken Cornelius i Oslo.

3


NYHETER

Aktivitetskalender DESEMBER 5.

Styremøte ØND

6.

Styremøte ADRA

7.

Pastorsamling VND

11.

Julekonsert TVS

11.–12.

Styremøte DNU

JANUAR 4.–6.

Pastortreff DNU

8.

Vision Music Contest

10.–14.

Basecamp 8

28.–30. Vinterfestivalen

Menighetskalender DESEMBER 4.

Kristen forvaltning

JANUAR 1.

Offer: Distriktenes evangelisering (D)

5.–15.

Ti dager med bønn

15.

Religionsfrihetens dag

15.

Offer: Mediearbeidet i Norge og på verdensbasis (AWR) (B)

A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU F: GC

4

Adventnytt 12-2021


GJESTELEDER

Løfter om det som kommer

Adventnytt 12-2021

«Vesentlig er det at Gud har en plan for deg og meg.»

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Av Øyvind Gjengstø Sommeren er for lengst over, og høsten har vi også tatt farvel med nå. Selv om den fortoner seg noe forskjellig fra landsdel til landsdel, har den noen umiskjennelige trekk. Det grønne blir forvandlet til en fargepalett, og vi kan glede oss over alt det vakre rundt oss. Vi som bor vest for fjellene, blir velsignet med regn i bøttevis, som vasker bort støv og rusk som har samlet seg gjennom en lang og tørr sommer. Men høsten er også noe mer. Det er lange, mørke kvelder som innbyr til innendørs aktivitet. For noen er det overhengende fare for at lysten til å senke seg ned i godstolen foran peisen med en god bok, skal dukke opp. For andre er kvelder i garasjen med hobby- eller reparasjonsarbeid vel så fristende. Uansett hva vi setter mest pris på eller misliker ved høsten, har også den tiden et budskap til oss. Den er en del av Guds plan for verden etter at synden gjorde sitt inntog. “Så lenge jorden står, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt” (1 Mos 8,22). Når bladene faller og naturen går i dvale, er det som en forberedelse til våren som skal komme. Blader og gress som visner og dør, bringer ny næring til den jorden som til våren vil få gamle og nye planter til å vokse opp igjen og fylle naturen med liv. Teksten over er litt interessant. For det første er den ikke gitt som et løfte til menneskene, det var Gud som sa det “i sitt hjerte” (1 Mos 8,21). For det andre antyder den at jorden, som vi kjenner den i dag, ikke vil bestå for alltid. Det er i harmoni med hva Bibelen ellers forteller oss om jordens framtid: “Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå” (Matt 24,35; Mark 13,31; Luk 21,33). Jordens skjebne er bestemt. Den skal forgå. Men også i den sammenhengen kommer det en ny “vår”. “Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer” (Åp 21,1). Johannes fikk se hva Gud har planlagt i framtiden for denne verden og dem som har gitt livet sitt til ham. Dette er noe Gud ønsket å formidle til oss mennesker. At det er et viktig budskap, forsterkes av hans befaling til Johannes: “Han som sitter på tronen, sa: ’Se, jeg gjør alle ting nye.’ Og han la til: ’Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord’” (Åp 21,5). Jeg vil tro at de fleste av oss ser fram til denne begivenheten. Gjennom livet har mange av oss lest en rekke beskrivelser av hvordan dette skal skje, både fra Bibelen og andre kilder. Det er ulike oppfatninger av hva det betyr. Noen mener at himmelen og jorden skal skapes på nytt, av intet, mens andre, blant annet Adventistkirken, mener at det er tale om at den eksisterende kloden vi bor på, skal fornyes. Det er gode argumenter for begge syn, men det er ikke det viktige nå. Vesentlig er det at Gud har en plan for deg og meg. Etter at Adam falt i synd, har tilstanden på jorden blitt verre og verre. Gud har latt ondskapen få utvikle seg slik at alle etter hvert skal kunne

se hva den fører til. Synden er i sitt vesen selvødeleggende. Den er som et virus. Vi er blitt kjent med virusets egenskaper i pandemien vi går gjennom. Enkelt forklart har viruset ikke liv i seg og kan ikke formere seg utenfor en vertscelle. Når de nye virusene frigjøres ved cytolyse, ødelegges eller drepes vertscellen. Slik er det også med synden. Den kan ikke formere seg uten et menneske, og mennesket dør på grunn av synden (Rom 6,23). Gud har derfor en redningsplan for alle mennesker, “han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne” (1 Tim 2,4). At Gud mener alvor, er Paulus ganske tydelig på: “For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!” (Rom 5,10). Redningen gjelder ikke bare Guds venner, men alle, også hans fiender får dette tilbudet, eller sagt på en annen måte: “...for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv” (Joh 3,16). Vi har en ny tilværelse å se fram til. Et løfte gitt til oss fra en som elsket oss høyere enn sitt eget liv. Han har lovet: “Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er” (Joh 14,3). Kan det bli bedre? Livet her på jorden er ikke bare enkelt, selv for oss som lever i Norge. Våre utfordringer kan likevel ikke sammenlignes med dem som mennesker i land med krig og hungersnød har. Vi kan lett glemme det, for vi strever alle med noe. Men når vi med et åpent sinn ser på nyheter fra krigsområder og land rammet av vulkanutbrudd, orkaner, tørke eller flom, blir våre egne problemer små. Som vi har sett, har Gud en bedre tilværelse klar for oss. Når den settes i verk vet vi ikke, men vi vet at vi må selv velge om vi vil være sammen med ham. Han har gitt oss alle muligheter til det, men han tvinger ingen. Øyvind Gjengstø er distriktsleder i Vestnorsk distrikt

5


NYHETER

Glimrende start for HappyHand Hole

Dåp i Moss Av Atle Fonn Aluwini Fredag 22. oktober ble Malene H. Sjøvold døpt av pastor Claes Lundström. Malene har gått på Tyrifjord videregående skole, og har vært klar for å bli døpt lenge. Endelig lot det seg gjøre, og etter Malenes ønske, ble dåpen gjennomført i en mindre ramme. Derfor ble det fredag kveld, omgitt av familie og noen få fra menigheten. Eldbjørg Keyn Lundström spilte, og etterpå var det koselig feiring i kirken, med osteboller, kaker og frukt tilberedt av Suylizzie og Anne. Dagen etter ble hun opptatt som medlem i Moss adventistmenighet.

Av Atle Haugen Begeistringen var stor både hos givere og mottaker, da daglig leder i HappyHand, Hole, Britt Celine Oldebråten, kunne overrekke Lill Heidi Tinholt fra Ringerike krisesenter, en sjekk på hele kr. 50.000 til ekstra aktiviteter for brukerne på senteret. Tinholt takket overveldet både ledelsen og alle de frivillige i butikken som har stått på for å gjøre dette mulig. Britt Celine la også vekt på det store arbeidet som de frivillige hadde gjort. Hun gjør for øvrig også selv jobben på fritiden. Men resultatet hadde heller ikke vært mulig uten alle som har donert fine ting og kundene som tydeligvis har omfavnet den nye butikken, understreket hun. Formålet i konseptet Happy Hand, er «å fremme trivsel på det fysiske, psykiske og åndelige plan ved å støtte hjertevarmende prosjekter økonomisk både lokalt og internasjonalt». Med denne første utdelingen lokalt har man demonstrert formålet i praksis. Det skaper engasjement hos både frivillige, donorer og kunder. Prosjektet engasjerer også den lokale menigheten til samfunnsansvar i lokalmiljøet. Når det kommer til internasjonale prosjekter, vil naturlig nok ADRA komme inn i bildet. Kanskje er oppmerksomheten og omdømmet man får lokalt ved å støtte tiltak i nærmiljøet, også med på å styrke forbindelsen mellom lokalt og internasjonalt omsorgsarbeid. Den første måneden for HappyHand, Hole, har altså vært en stor suksess, og vi er spente på veien videre.

6

Foto: Atle Fonn Aluwini

HUSK: MELD ADRESSEFORANDRING! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

UNGDOM SOM IKKE FÅR ADVENTNYTT? Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet, til: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Adventnytt 12-2021


NYHETER

Når fotfolket takker av

Adventsangerne er i gang med øvelser

Mens Berit har styrt menighetsøkonomien, er det ektemannen Oddvar som står for opptellingen av kollekten. Foto: Bjørn Haugen Da jeg begynte som pastor i 1992, ble Sarpsborg menighet mitt første arbeidssted. Det er alltid spennende når man kommer til en ny menighet å finne ut av hvordan ting fungerer. Det hender dessverre at menigheter sliter med å få nødvendige, praktiske ting gjort. Da havner fort mye på pastorens bord som ikke burde vært der. Men i Sarpsborg menighet var ting på stell! Ikke minst var det god styring på økonomien. Den hadde Berit Ranvik kontroll på. Det har hun nå hatt i 39 år. Mange av disse årene var hun også sekretær i menigheten. Men i sommer mente hun det var på tide å trekke seg tilbake. Tross alt hadde hun allerede i mars 2020 kunnet feire sin 80-årsdag. Snakk om tjeneste det står respekt av! Som pastor har jeg fått anledning til å møte mange slike Tordenskjolds soldater rundt om i menighetene våre. Uten dem hadde ikke menigheten eksistert. Likevel tar vi dem alt for ofte for gitt. Først når de er borte, forstår vi hvor avhengige vi var av dem. Det bør vi gjøre noe med! «Gi meg en blomst mens jeg lever,» er et godt gammelt visdomsord. Så takk for innsatsen, Berit! Hvem har du i din menighet du bør «gi en blomst»? Atle Haugen

Adventnytt 12-2021

Adventsangerne begynner øvelser igjen. Ta kontakt dersom du har lyst å være med i det flotte kormiljøet. Her fra en konsert i Lunner kirke. Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0). Av Tor Tjeransen Den 29. august kunne de glade kormedlemmene i Adventsangerne endelig møtes til øvelse igjen i Adventistkirken i Strømmen. Korets dirigent, Elbjørg Keyn Lundström, og de 30 medlemmene kunne igjen øve på å synge til Guds ære etter et langt ufrivillig opphold, selv om koristene fikk tre øvelser høsten 2020. I løpet av pandemien har koret vært nøye med å følge nasjonale og lokale retningslinjer i tillegg til Korforbundets retningslinjer. Høsten 2020 anbefalte forbundet at all korvirksomhet burde innstilles. – Det var ingen vits i øve på den tiden fordi det ikke var anledning til å ha konserter. Dessuten var det ingen som var vaksinerte, forklarer Kirsten Schulz, korets leder. Hun ser virkelig fram til å møte kormedlemmene og komme i gang med øvelser. Nå er Korforbundets anbefaling at man kan være 30 deltakere ved øvelse inne, dersom man holder en meter avstand til siden og en og en halv meter fram og tilbake. Schulz forteller at det ikke spiller noen rolle om man er fullvaksinert eller ikke. Det har å gjøre med deltavarianten av koronaviruset. Ved øvelsen siste søndag i august ble det faste plasser, ingen mingling, ingen klemming og sprit.

– Vi var ganske godt forberedt, og det var akkurat plass til oss i kirken i Strømmen. Vi ønsker oss også nye medlemmer, så jeg ber om at interesserte tar kontakt med meg, sier Schulz. Korets medlemmer ønsker å opptre for et bredt publikum og synge sanger som også er forståelige for folk som ikke har en personlig tro. Adventsangerne er et blandet kor med omlag 30 medlemmer fra forskjellige deler av Østlandet. Koret ble startet i 1978 under Sverre Valens ledelse og med mottoet «Til Guds ære». Kirsten Schulz formelig sprudler av sangglede når hun forteller om koret. – Vi har en dirigent som får det beste ut av hver enkelt av oss, og inspirerer oss til å gjøre en ekstra innsats på øvelser og under konserter. Sammen med en meget dyktig, fast pianist har koret en svært solid musikalsk plattform. Adventsangerne øver en søndag i måneden, av og til litt oftere, ut fra konsertprogram, fra kl 11 til kl 17. Miljøet i koret er varmt og inkluderende. Den 16. oktober sang koret ved høstmøtet i Oslo i Bøler kirke. Vi har også dato for en julegudstjeneste i Mjøndalen Adventistkirke 4. desember. Ta kontakt med leder Kirsten Schulz på telefon 913 04 345 eller på mail ki-schu@online.no.

7


NYHETER

Kjekk familie frå Kongo til Mosjøen Av Torgunn Søyland For snart to år sidan kom tre flotte menneske til Mosjøen. Dei kom frå ein flyktningeleir i Uganda. Opprinneleg er dei frå Kongo. Som vi kjenner til, er det mykje uro og krig i Kongo. Krigen der handlar for ein del om kamp om rike naturressursar. Og krig går som vi veit ut over einskildmenneske. Far Eliya, mor Violeta og dotter Magisha bur nå i ei leilegheit litt i utkanten av Mosjøen. Far og mor går på norskkurs og har etter kvart lært seg mykje norsk. Magisha går på Kippermoen ungdomsskule i 8. klasse. Ho er også keeper på eit lokalt fotballag. Ho ville ikkje spela kamp på sabbaten, og sette på den måten ein standard for trua si. Frå første stund ville dei finne ei adventistkyrkje å gå i. Han har vore leiar i kyrkja vår der dei kom frå. Og vi har ynskt dei velkomne frå første dag. Det er veldig kjekt å få tilskot til kyrkjefamilien vår. Vi er ikkje så mange, så dette er alle tiders for oss. På sabbatskulen tek dei del med å lese vers frå kvar sin norske bibel. Dei er smilande og blide når dei kjem til i kyrkja. For å koma dit, syklar eller går dei, og det i allslags ver. Dei kan

nok syns at det er små forhold hos oss samanlikna med der dei kom ifrå. Der møttest dei til songøvingar og song i kor i tillegg til samlingane i kyrkja på sabbats føremiddag. Der var ofte alle i ein familie med i kyrkja. Vi er nok meir individualistiske her nord. Det er kulturelle skilnader mellom oss. Men det tek ikkje bort gleda med å møtast i Guds hus, og takke Gud for alt det gode han har gjort for oss. Magisha undra seg over at ingen i klassen vil vera med henne i kyrkja. Det verkar som nordmenn ikkje har bruk for Gud. Det er nok ikkje lett å skjøna for ein ung afrikanar som kjem frå land der folk verkeleg gir uttrykk for at dei treng Gud i kvardagen sin. Her har vi alt, men det er også alt vi har, seier ein norsk tekstforfattar. Det hjelper bare så lite når vi ikkje har det viktigaste, nemleg fellesskapet rundt Guds ord og det Jesus har gjort for oss. Vi vonar at familien får vera her riktig lenge, og at dei kjem til å trivast godt i Mosjøen.

Bergen velferdslag 2021 Annen hver tirsdag, klokken 11.00, sånn omtrent, samles åtte damer i underetasjen i Bergen Adventistkirke. Det er Velferdslaget som møtes. Lagets leder er 101 år gamle Ida Buttedal. Hun har forresten vært der i alle fall en halvtime før møtene begynner. Bordet skal dekkes, det skal lages te, og litt annet småplukk ordnes. Da jeg spurte hvor lenge hun hadde vært leder, ble det diskusjon. Etter å ha prøvd å rekonstruere begivenheter som kunne ha ført til et lederskifte, er nok 30 års lederskap ikke veldig langt unna sannheten. Velferdslaget består av åtte-ni voksne damer. Gjennomsnittsalder er ca. 81 år. Eldste kvinne og leder er altså 101 år, yngste 61. Møtene følger et fast mønster med andakt, en rapport, skrevet med nøyaktighet og glimt i øyet, og kollekt. To Leder for Dorkas i Bergen bokser står alltid på bordet, en til kollekt – Ida Buttedal og en til te-penger. Det kan fort bli litt «styr» med veksling, kontanter kan være mangelvare i dagens samfunn. Strikkepinnene kommer selvfølgelig fram, men hvis du tror at det er sokker som strikkes, er det slett ikke sikkert. Det produseres både gensere, vester, topper, grytekluter, vaskekluter og tepper, og andre ting i ulike størrelser. En bestselger i mange år har vært strikkede julekuler. Noen behersker også symaskin, men den arbeides det med hjemme. Rigmor på 95 syr nydelige forklær, kalt «smoking-forklær», som selger godt. Hun har også sammen med lederen Ida, brodert store juleduker til julemessen. I mange år har det vært en stor juleduk for salg på messen, men byens brodeributikk har lagt ned, så i år har vi

8

Randi Haukeland og Elly Rokkones

Ida Buttedal og Rigmor Ågotnes med noen av salgsvarene.

ikke fått fatt i noen duk. Det jobbes imidlertid med saken. Det blir også mat å få, medbrakt etter prinsippet «bring og del». Møtene avsluttes alltid med Fader Vår. Flere i menigheten støtter også laget ved å komme med ting de har laget. Så det er alltid spennende å se hva som dukker opp. I tillegg bakes det julekaker som det selges mye av på julemessen. I fjor ble det på grunn av korona-restriksjoner ikke arrangert julemesse. Det ble likevel solgt litt i løpet av året. I år regner vi med at det blir salg. Det foregår ved Adventistkirkens eldresenter på Nordås en søndag i slutten av november. Det er populært blant beboerne, og i tillegg kommer det kunder fra området rundt eldresenteret og menigheten. Menighetens medlemmer har i alle år vært svært flinke til å støtte Velferdslaget. Adventistkirken har en julekonsert nær jul, og etter den legges det som er igjen etter julemessen på Nordås ut for salg i kirkens festsal i underetasjen. Pengene som kommer inn i løpet av året, deles ut til flere formål, blant annet ADRA. Som eksempel på hva innsatsen fører til, kan vi nevne at laget i 2019, delte ut kr 40.000 til gode formål. Anne-Kjersti Gjengstø

Adventnytt 12-2021


Foto: Sharon Wallner

NYHETER

Det var godt å møtes igjen! Sabbaten 16. oktober var det høstmøte for adventister og menighetens venner i Vest-Finnmark. Jeg hadde gleden av å være sammen med dem. Vi møttes i et leid lokale på Solvang camping til fellesskap i tilbedelse. Kakule Kisunzu, som bor på Storslett, oppsummerer dagen vi hadde sammen på denne måten: – Det var godt for brødre og søstre fra forskjellige bakgrunner å møtes til tilbedelse. Varmen i det å være

sammen var sterk i våre hjerter, og den varmen økte gleden av å være sammen. Å synge sammen på norsk var fantastisk. I sabbatsskolen ble gruppen berørt av bibeltekstene. Talen gjorde at vi følte oss akseptert på tross av våre feiltrinn. Fellesskapet i å spise sammen, styrket også vår enhet i troen. Alt i oss lenger etter flere sabbater som den vi erfarte 16. oktober.

Unn deg et opphold på Fredheim Tekst og foto Per Erik Dekkerhus Det er stadig flere adventister som gjester oss på Fredheim. Det setter vi pris på. I oktober hadde vi besøk av tre venninner fra Moss. De nøler ikke med å anbefale andre å gjøre som dem. Oppholdet på Fredheim er en skikkelig heloverhaling, kan de fortelle om. De nevner fine turer i nydelig natur, helsesjekk med tester og blodprøver, og samtaler om resultatene. Massasjen snakker de også varmt om, ikke minst den nye saltmassasjen som ble favoritten. Også interessante helseforedrag som inspirerte til livsstilsforandringer, satte de pris på. – Maten var spennende, variert og god og fikk oss til å føle oss vel i kroppen. At vi samtidig gikk ned i vekt, var også et pluss, forteller venninnene. Noe som kanskje overrasket dem litt, var standarden på de nye rommene. – Det er virkelig full hotellstandard, sier damene. Som ellers fremhever den åndelige atmosfæren på Fredheim og ikke minst den gode servicen det unge personalet de ga. Fredheim ligger på en vakker plass og anbefales året rundt.

Adventnytt 12-2021

(Fra venstre) Wenche Haukeland, Grethe Eidsaa. Reidun S. Kvinge Unn deg noen gode dager på Fredheim i 2022. Ta gjerne med deg en venn eller et familiemedlem som ønsker å bli bedre kjent med Guds kjærlighet, for da er Fredheim et godt tilbud. Melder du deg på første perioden, 7.–17. februar (10 dager), får du 2022 kroner i rabatt. Oppgi koden: nystart22

9


AKTUELT

Hjelp til barn som opplever omsorgssvikt Sårbare barn trenger trygge voksne.

Av Tor Tjeransen – Hva gjør du når du ser et menneske i menig­heten som ikke mestrer livet på en god måte, spurte Mary Jo Vollmer-Sandholm under et av sine foredrag på ledertreffet i Vestnorsk distrikt. Ledere fra hele distriktet var samlet på Skånevik Fjordhotell helgen 29.-31. oktober. Blant mange forskjellige temaer på programmet, stod også bevisstgjøring av hva menigheten kan bidra med overfor mennesker som har opplevd vold og omsorgssvikt. Vollmer-Sandholm foreleste om hva vold og overgrep gjør med barn. Hun har en svært solid erfaring fra praksis i USA, der hun i flere år behandlet barn som var utsatt for vold. I dag er Vollmer-Sandholm stipendiat tilknyttet avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus.

Belastende erfaringer i barndommen

Vollmer-Sandholm forklarte at barn som har opplevd én type belastende erfaringer som barn, såkalte Adverse Childhood Experience (ACE), som oftest hadde opplevd flere. Slike erfaringer kan være psykisk syke foreldre, alkoholmisbruk i hjemmet, at en av foreldrene blir utsatt for vold eller at barnet selv blir utsatt for vold, for å nevne noen. Dessverre er det slik at disse negative erfaringene som oftest forekommer i grupper. Psykisk sykdom hos en omsorgsperson fører ofte til rusmisbruk og mishandling i hjemmet. Vollmer-Sandholm ønsket å utfordre ledere i Adventistkirkens menigheter til å tenke gjennom hva de kan gjøre for mennesker som opplever slike negative erfaringer nå, eller har opplevd lignende tidligere. Hun påpekte at det er skam

10

– Menigheten er god på å gi barn og unge opplevelser som kan være en motvekt til belastende erfaringer i barndommen, sa Mary Jo Vollmer-Sandholm i et av sine foredrag under Vestnorsk distrikts ledertreff 29.-31. oktober. Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0). knyttet til slike erfaringer, og at det vil være helt avgjørende å skape tillit hos den personen som trenger hjelp, før det vil være mulig å gi hjelp. Mange mennesker oppsøker helsetjenesten med hodepine, fedme eller tristhet. I en hektisk hverdag på et legekontor vil det lett ende med medisiner, men er det noen som tar tid til å søke å finne ut hva som ligger bak og komme til bunns i årsakene? spurte hun. En nokså stor andel av barn og unge har opplevd belastende erfaringer som barn. Seksuell krenkelse er en slik belastende erfaring. Vollmer-Sandholm opplyste at 22 prosent av jenter har opplevd seksuelle krenkelser fra jevnaldrende. – Går vi rundt med hendene for øynene? spurte hun i et retorisk spørsmål. Vi må våge å se både barn og voksne som sliter i menighetene eller våre nabolag.

Menigheten gir omsorg

Vold og omsorgssvikt er et alvorlig tema, men Vollmer-Sandholm minnet menighetens ledere om at det finnes et viktig håp. Menigheten er nemlig veldig god på å gi barn og unge opplevelser som kan være en motvekt til belastende erfaringer tidlig i livet. – Bare det å invitere folk hjem til et normalt hjem, kan være veldig viktig. Barn som er utsatt, kan oppleve hvordan det er å ha en venn, eller å få være en del av en familie der folk elsker hverandre, sa hun. Og hun listet opp kvaliteter i menigheten, som fungerer som motvekt til belastende erfaringer i barndommen: Gode venner, trygge omsorgspersoner, forutsigbar hjemmesituasjon, en tro som gir trøst, mening og hensikt, lærere som bryr seg og morsomme opplevelser. Helsebudskapet må dreie seg om mer enn mat og trening.

Adventnytt 12-2021


Av David Marshall Det var jul en gang for lenge siden. Som fire år gammel førskolegutt ble jeg halt rundt på Woolworths av min mor, som var selve inkarnasjonen av en i siste-liten-gave­ handler. På vei inn i vrimmelen av føtter og stikk av albuer, hadde vi passert en julenisse. Jeg hadde forstått det der med julenissen da, og hadde ikke problemer med å skille bomull fra ekte hår. Denne julenissen ville uansett ha blitt avslørt som bløffmaker av selv den mest tillitsfulle lille baby. Han snakket ikke med noen, holdt seg borte fra barn, og det virket som om han hadde til hensikt å gå seg vill i folkevrimmelen. På den tiden var det vanlig at kvinner bar sine varer i en kurv. Ofte la de også vesken sin oppi kurven blant varene. Akkurat når min mor fant ut av julenissens spill, vet jeg ikke. Men etter et hysjsignal trakk hun oppmerksomheten min mot det han holdt på med. Ved hjelp av sine store, vide røde ermer som skjul, forsøkte han å snike til seg en veske fra en dames kurv. – Unnskyld meg, frue. Men julenissen prøver å stjele vesken din! Min mor var vanligvis en stille sjel. Men denne gangen runget stemmen hennes over hele butikklokalet. Damen mor snakket til, snurret rundt og rakk akkurat å knipe julenissen i å rappe vesken hennes. Han hadde ingen sjanse til å rømme, og butikkvekteren fant etterpå en pen samling vesker og lommebøker under julenissens røde klær. Siden den gangen har jeg alltid assosiert julenissene med lommetyveri, veskenapping og det kommersielle maset som gir mest glede til handelsstanden og butikkeierne! Selv har jeg for lengst kuttet ned min gaveliste til «bare barn», og informert resten av familien om at prisen på gavene til dem er blitt gitt til veldedighet. Samtidig er det sider ved julefeiringene fra «gamle dager» jeg husker med varme tanker. Julen var tiden da alle kom hjem. Det var bare én negativ side ved det, slik jeg

Adventnytt 12-2021

husker det: Det var alltid min tur til å sove på gulvet. Men uansett, hele storfamilien var der, pluss alles beste venner. Det skapte livlige og latterfylte tider. Slike julefeiringer hører fortiden til for nesten alle. De har blitt drept av travelhet, alle moderne medier vi omgir oss med og fokuset på den nære familien, med mamma, pappa og to komma fire barn – eller enda færre. Samlinger av storfamilien med flere generasjoner pluss tanter og onkler og venner, er det få som får oppleve i dag. Og som den merkeligste av alle snuoperasjoner, blir julen nå kalt den ensomste tiden på året. Nødhjelpstelefoner er rødglødende med ropene fra de som føler ensomheten mer truende i julehøytiden enn noen annen tid på året. Men det kan vi gjøre noe med.

Julenissen prøver å stjele vesken din!

Min kone insisterer på at vi besøker George på julaften. George er en kjekk kar, selv om alderdommen og de siste stadiene av Parkinsons sykdom har rammet ham. Akkurat når det gikk galt i livet hans, vet jeg ikke, men hans kone, barn og barnebarn som aldri besøker ham resten av året, skjønner ikke hvorfor de skal gjøre et unntak for julen. Talen hans er sløret og mumlende, og det er tårer i øynene hans når vi drar. Margie husker julefeiringene hjemme med mamma og pappa og fem barn, som hun var ett av – som den lykkeligste tiden. Men Margie giftet seg aldri. Hun har mengder av nevøer, nieser, oldenevøer og oldebarn, og hun glemmer aldri en bursdag. Men nå betyr julehøytiden for Margie bare mange kort, men ingen menneskelig kontakt overhodet mellom drinken på jobb 23. desember og når hun stempler inn igjen 3. januar.

Foto: iStock.com/Baks

Julenisser overalt! Fru Aitkin var en gang sentrum i en familie med fire barn. De har alle gjort det bra i verden, og hun er blitt bestemor. De pleide å skrive og besøke av og til. Nå har de fulgt sine jobber og formuer til forskjellige steder, og fru Aitkin har ikke oppdaterte adresser til alle lenger. I fjor ble hun innlagt på et sykehjem. Hun bekymret seg for at familien ikke ville få vite om det. Jeg lovet henne å skrive til hver av dem på deres sist kjente adresser. I julen fikk hun tre kort og en eske med kaker. De hadde glemt at hun hadde diabetes. Det lokale kirkefolket kom for å synge julesanger, men ødela det litt ved å be om et "bidrag". Madeleine er 13 år. Moren hennes forlot henne på et barnehjem da hun var fire. Hun sa at hun ville komme tilbake, men som 13-åring har Madeleine gitt opp håpet. Hun er høy for sin alder, og når hun ler, kaster hun hodet bakover og åpner munnen i et vakkert bredt smil og viser hvite, rette tenner. Men når hun gråter, blir jeg nesten redd. Det er ikke så støyende som når hun ler. Gråten hennes har en hulhet og fortvilet tomhet som går gjennom marg og bein. George, Margie, fru Aitkin og Madeleine – sammen med hundretusener som dem – vil ikke ha pengene dine denne julen. De liker å høre dine julesanger. De setter pris på kortene dine og de pent innpakkede gavene kirken din kanskje sender dem. Men gaven de virkelig vil sette pris på, er mer dyrebar enn mynter. Det er ditt selskap. De ønsker ikke å bli fortalt at "Jesus elsker deg." De vil se det. Så når vi nærmer oss enda en tid med julenisser overalt, hold vesken din der butikken eller nissen ikke kan få den og forbered deg på å bruke deg selv i stedet. "Det dere har gjort mot en av disse minste søsken…»

David Marshall var redaktør for Stanborough Press Limited, Grantham, Linconshire, England.

11


Hilsen og takk fra Su Su Paw

Den siste dagen i desember settes en endelig strek for Hjelpeaksjon 2021, som noen også kaller «høstinnsamlingen». Krig, konflikter og korona stopper utdanningen for mange barn og unge i verden. Da er det viktig å fortsette arbeidet for at selv de mest sårbare skal få mulighet til å fortsette på skolen. Historien om Su Su Paw er beskrevet i årets Hjelpeaksjonsbrosjyre, og Hjelpeaksjonsfilmen handler for en stor del om henne. Her er hennes egen historie og takk:

meg i livet fra jeg Jeg vil fortelle hvordan Gud har hjulpet Jeg er 14 år og elev var barn til nå. Jeg heter Su Su Paw*. virkelig å gå på på en misjonsskole her i området. Jeg liker skolen! men de lærer oss Lærerne underviser ikke bare om fagene, meg styrke i livet mitt. sanger og minnevers fra bibelen som gir er. Hvis jeg kan Når jeg blir litt eldre, ønsker jeg å bli lær tilbake til landsbyen få utdannelse som lærer, vil jeg komme , for at de kan få og undervise vanskeligstilte barn som meg utdanning. e og spille Bortsett fra skolen, liker jeg å lese, syng søster går på YeBu fotball. Jeg har flere søsken. Min eldste es skole utenfor bibelseminar-skole. YeBu er Adventisten på den samme skolen Hpa-an. Min yngre bror og søster går her som meg. eldrene mine er Familien min bor ikke lenger sammen. For be moren min, så mor skilt. Faren min pleide alltid å slå og mob I tillegg var faren klarte ikke mer - og skilte seg fra han. min buddhist og moren min kristen. skolen og fullføre Mamma ville så gjerne at vi skulle gå på id for å kunne den, så hun dro utenlands for å søke arbe e. Nå bor jeg hos betale for oss. Det er ikke enkelt for henn gamle, men nå å bli bestemor. Besteforeldrene mine begynner len. sko øre fullf å til oppmuntrer de oss mitt er Det vil jeg gjerne gjøre. Det viktigste i livet ig vanskelig for meg. utdanning. Uten utdanning, vil det bli veld Takk til alle som har hjulpet meg. ter oss. Jeg tenker Takk til de som gir i Norge og som støt jeg trenger i livet. at utdanning er det aller viktigste som med læremateriell, Takk for at ADRA også har støttet oss g til lærerne og mye bøker, blyanter, linjaler, penner, utdannin en! annet. Tusen takk for støtten og hjelp at skolegangen skal er ønsk jeg og se Klas Nå går jeg i 7. for all kjærlighet og gå bra og ikke forstyrres! Jeg takker fra ADRA og fra omsorg, og for at jeg får så mye støtte skolen. all støtten. Må Gud Så jeg vil gjerne takke deg i Norge for velsigne dere - og tusen takk til alle. Hilsen Su Su Paw

Takk for hjelpen jeg får til å fortsette på skolen, sier Su Su Paw (14). Foto ADRA

Små handlinger gjort i kjærlighet, kan forandre verden

Ringvirkninger

Utdanning setter spor og ringvirkninger. ADRAs arbeid for utdanning er også en innsats mot moderne slaveri.

vernhensyn.

*Navnet er endret av person

12

Adventnytt 12-2021


Moderne slaveri er når mennesker utsettes for utnyttelse og tvang, når de kontrolleres gjennom maktmisbruk, trusler og trakassering. De er ikke frie til å forlate situasjonen. Moderne slaveri skjer ofte i det skjulte. Sørøst-Asia er et av de områdene i verden der menneskehandel er mest utbredt, men moderne slaveri forekommer i alle land, inkludert Norge. De mest sårbare gruppene for moderne slaveri er – mennesker på flukt – personer uten utdanning – minoriteter – personer med funksjonsnedsettelser – Jenter i mannsdominerte samfunn Moderne slaveri foregår i alle land, inkludert Norge. De mest utbredte formene er ulike former for menneskehandel, tvangsarbeid,

Noen må våke i verdens natt, Noen må tro i mørket, Noen må være de svakes bror, Gud, la din vilje skje på jord! Hjelp oss å følge ditt bud! Noen må bære en annens nød,

Adventnytt 12-2021

Noen må vise mildhet, Noen må kjempe for andres rett, Gud, la ditt rikes tegn bli sett! Hjelp oss å følge ditt bud! Svein Ellingsen

gjeldsslaveri, tvungen krigstjeneste, barne­ ekteskap, tvangstjenester og organtyveri. 40 millioner mennesker i verden lever under slavelignende forhold. Korona­ pandemien har gjort det hele verre.

Hva er kjennetegn på moderne slaveri?

Moderne slaveri skjer ofte i det skjulte og er vanskelig å oppdage. Her er noen kjennetegn på at personer kanskje kan være i en tvangssituasjon: – Jobber ekstremt mange timer – Mangler verneutstyr – Får dårlig lønn eller er i personlig gjeld til bakperson eller arbeidsgiver – Ble lovet andre betingelser enn de fikk – Er redd for politiet eller andre offentlige instanser – Andre oppbevarer ID og dokumenter

Ressurser: www.globaluke.no Ressursside for hjelpetiltak: www.menneskertilsalgs.no Nasjonal veiviser for vold og overgrep: www.dinutvei.no Hjelp for ofre: www.rosa-help.no

13


Foto: iStock.com/johan10

FORVALTNING

«Kristen forvaltning» Av Willy Aronsen Sabbaten 4. desember er satt til side for å markere kristen forvaltning. Hvilket fokus er det vi skal ha denne sabbaten? Jo, vi skal minne hverandre om holdbare verdier! «Hva hjelper det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel» Matt 16, 26. Vi husker som regel fødselsdagen vår. Fødselsdatoer kan vi feire og minnes, men det kan også være tiden for å reflektere over hvordan jeg forvalter livet mitt i lys av evigheten. Har jeg bare brukt og sløst med gavene mine på kortsiktige gevinster, eller har jeg forvaltet dem som langsiktige verdier? I samtalen med disiplene, skjerper Jesus tonen og understreker at innsikten om evigheten må tøye rastløsheten og matche retningen på våre liv. «Jeg er veien, sannheten og livet,» sa Jesus. Takk til deg som støtter og bidrar på mange forskjellige måter til menighetens fellesskap! Du viser med livet ditt at Guds verk skal ha plass på alle områder. Vi har ADRA som gjør et stort arbeid internasjonalt. Men trofasthet og økonomisk solidaritet viser seg på mange områder. Takk for trofast tiendeinnbetaling, gaver og tid som du legger ned i fellesskapet som vi har sammen. Jeg er så glad for å tilhøre det. Bibelsk er det også! Må Gud lønne deg i din trofasthet. Ofte preges våre liv av en merkelig kortsiktighet. Nuets krav om umiddelbar uttelling, tar vår oppmerksomhet på bekostning av morgendagens konsekvenser. Noen avgjørelser kan synes bra i øyeblikket, men viser seg å være forgjengelige og av og til forferdelige etter 10 timer, 10 måneder eller 10 år. Kortsiktige gevinster forvandles til langsiktige tap. Det er dette som er forskjellen mellom å forvalte, og å bare forbruke og sløse med det livet gir oss. «Lær oss å telle våre dager så vi kan få visdom i hjertet.» Å leve livet i lys av evigheten og at Jesus kommer snart, kan oppleves som en trussel, eller et befriende håp. Det er en trussel mot selvopptatthet og et egosentrisk liv, der vi gjør oss selv til mester, istedenfor tjener; eier, istedenfor forvalter. Denne trussel forvandles til håp når vi lever våre liv generøst og trofast på alle områder i livet. Ikke bare økonomisk. Den som lever i lyset av Jesu gjenkomst, kan i det korte

14

perspektiv se ut som en riktig taper. Fokusert på å forvalte tid, penger, muligheter og talenter for å tjene Gud, gjør at flere muligheter til personlig gevinst, nytelse og bekvemmelighet kanskje går tapt. Men disse kortsiktige tapene kommer til å vise seg som langsiktige gevinster hjemme i Guds rike. Du og jeg kan være slike forvaltere.

Tiende På grunn av overgang til et nytt medlems- og giversystem for Syvendedags Adventistkirken i Norge, CORNERSTONE, og for å effektivisere og automatisere prosesser vedrørende bokføring, både lokalt og sentralt, ber vi om at alle innbetalinger av tiende skjer til unionens bankkonto nr.:

3000.30.33100 Dette trer i stedet for innbetalinger til den lokale menighetens bankkonto. Takk for ditt samarbeid om dette og for din trofasthet. Med vennlig hilsen Jóhann E. Jóhannsson Økonomisjef

Adventnytt 12-2021


Volontørfest for internatelevene! Vi startet forberedelsene tre uker før festen, og bestemte oss for temaet «Flytur fra forskjellige land som representerer oss». Idéene for en fest rundt dette temaet kom som perler på en snor, og vi så for oss at dette kom til å bli en helt spesiell og morsom fest.

Vi begynte tidlig med dekoreringen, for vi innså at vår livlige fantasi hadde gjort planene såpass omfattende at dette kom til å ta tid! Til alt hell hadde vi fått tak i deler av en baug fra en båt, og gjorde den om til et fly! Dette skulle være inngangspartiet til festlokalet. En stor utfordring som alle volontørene i samarbeid fikk skikk på, og vi var strålende fornøyde med resultatet. Fra flyet/inngangen og innover i festlokalet, laget vi landingsstripe av papir. Denne skulle elevene gå på frem til destinasjonene, som var bordene. Disse var dekorert med hvert sitt kart over hjemlandet til en av volontørene. Hvert bord skulle konkurrere mot de andre. Premien til den heldige vinneren var en ekte, hjemmelaget piñata! Men flere ting ble organisert før den tid: Vi hengte opp mange papirfly i forskjellige farger fra taket, og lampene tjente som stjerner. I midten av rommet laget vi et stort kart av papir, og satte frem kofferter som skulle stå klare til reisene våre. Og bordet vi planla å servere snacks på, ble pyntet med papirfly og bilder av volontørene i de forskjellige hjemlandene. Innbydelsene til festen fikk utseende lik et boarding pass. Uken før festen delte vi dem ut, og dresskoden var «typisk turist»! Endelig var festkvelden her! Gjestene gjorde entré gjennom

flyet, og fortsatte videre bortover rullebanen, der de i enden ble møtt med snacks og forskjellige konkurranser, mens musikk fra de forskjellige volontørenes hjemland, ble spilt i bakgrunnen. Festdeltakerne ble servert «haystack» og quesadillas. Ansiktsuttrykkene og stemningen vitnet om at de stortrivdes! De lekte leker, sang, malte seg og hverandre med de forskjellige landenes farger, spiste og smilte om hverandre. Den avsluttende leken var at vinnerlaget fikk i oppdrag å slå hull på piñataen som var laget av papirmaché, og inneholdt godteri og konfetti. Men før de fikk slippe til, ble øynene tildekket, og så ble de spunnet rundt sin egen akse fem ganger. Denne seansen ble et av kveldens høydepunkter, og satte et herlig punktum for kvelden. Hjertene våre var fylt til randen av glede over å se hvor mye elevene nøt hver detalj av festen som vi hadde planlagt med så mye entusiasme og kjærlighet. Det ble en fest som virkelig overgikk våre forventninger! Karen Reyero

ÅPEN SKOLE FOR ALLE 10.-KLASSINGER I JANUAR Fikk du ikke anledning til å delta på Absolutt TVS i november? Eller har du lyst til å besøke oss en gang til før du bestemmer deg for skolevalget til høsten? Hold av 21. – 23. januar, da arrangerer vi Åpen skole for alle 10.-klassinger og elever ved andre videregående skoler. Se hjemmesiden vår for mer informasjon og program: www.tyrifjord.vgs.no Påmelding skjer via skolen din hvis du går på en av menighetsskolene, eller direkte til post@tyrifjord.vgs.no

15

Adventnytt 12-2021 (merk gjerne med steds- eller menighetsnavn)

Velkommen!

(eller til lokalt ADRA Vipps-nummer)


Sponsorløp på TVS Torsdag 21. oktober ble det gjennomført sponsorløp på Tyrifjord videregående skole. 196 elever stilte opp som deltakere eller supportere med heiarop, latter og smil. Ca. 110 elever løp, jogget, eller gikk løypa. Banen i år inkluderte ytterkanten av fotballbanen og veianlegget rundt fotballbanen, til sammen ca. 450 meter. Høres enkelt ut, men stigningen fra nedsiden av fotballbanen og til høyeste punkt var bratt og seig, så elevene fikk kjenne på både melkesyre og høy puls underveis! I forkant hadde ADRA vært til stede for å informere og inspirere elever og ansatte til engasjement for barn og ungdom i fattige land, og med spesielt fokus på Myanmar. Pengene som kom inn, skulle sikre barn og ungdom utdanning gjennom ADRAs arbeid i dette landet.

Preben Lie, en av lærerne på TVS, var organisatoren. Han kontaktet elever, ansatte og foresatte, og oppfordret til engasjement og deltakelse. Gavmilde mennesker fra mange hold bidro med sponsing til mange elever. Til sammen kom det inn 52.017,kroner. Vi takker både deltakere og sponsorer for fantastisk støtte som vil komme godt med i ADRAs arbeid i Myanmar! Styrkår Dramstad

DET BLIR JUBILEUM! Gikk du ut fra Tyrifjord videregående skole våren 1961, 1971, 1981, 1991, 1996, 2001 eller 2011? Sett av lørdag 19. mars 2022, da blir det jubileumsfeiring! Klassene møtes til treff på Tyrifjord med samling i de forskjellige gruppene om ettermiddagen, og skolen arrangerer bankett om kvelden. Ta kontakt med skolen for mer informasjon, post@tyrifjord. vgs.no eller på telefon: 32162600. Spre invitasjonen blant dine klassekamerater! Vi gleder oss til å treffe dere!

Velkommen! P.S. Hvis du var elev i 1962, -72, -82, -92, -97, 2002 eller -12, så ikke fortvil; det blir jubileumsfest for dere i september 2022! D.S.

16

Adventnytt 12-2021


Bønneuken 25.–29. oktober på TVS Bønneuken i år hadde tema «Kommunikasjon med Gud» med daglige undertitler: Mandag: Gud vil snakke til oss gjennom Jesus. Tirsdag: Gjennom Jesus sier Gud til oss at han ikke er fraværende. Onsdag: Gjennom Jesus sier Gud at du er viktig. Torsdag: Gjennom Jesus sier Gud at han elsker deg selv om du ikke elsker ham. Fredag: Gjennom Jesus inviterer Gud oss til å se andre. Det var Adam Hazel som ledet ut i møtene. Han hadde mange inspirerende og tankevekkende historier å fortelle. Oppmøtet på møtene var god alle dagene, Adam engasjerte mange elever fordi han hadde så mange hverdagslige poeng. I tillegg inkluderte og engasjerte han elevene ved å gi oppgaver underveis og la dem komme med innspill. På slutten av bønneuken var det en spørsmålsrunde hvor elevene hadde anledning til å stille spørsmål som Adam svarte på. Det kom inn mange viktige spørsmål som ofte oppleves som vanskelige å snakke om. Men her fikk elevene muligheten til å stille dem anonymt, noe som gjorde det lettere for spørsmålsstillerne. Tilbakemeldingene/svarene opplevdes som oppklarende og fine, og Damiano, som også var til stede, sa selv at han hadde fått mange tips om temaer som han vil bygge videre på ved senere anledninger. Det ser vi allerede frem til. Dette var en uke med inspirerende og engasjerende møter. Takk til Adam og alle de andre som var med på å gjøre den så fin og tankevekkende! Intervju med Natalie Deacon og Manuel Paech

Høstnatt på Krokskogen Det var en gang i en skog, ikke så langt borte, at en klasse fra TVS begynte å gå. Tirsdag 12. oktober ble ni elever fra 3PÅ, en lærer og en volontør kjørt til Jonsetangen ved Ringkollen. Der tok de beina fatt og vandret på grusvei og blåmerket sti. Sola skinte fra blå himmel og stemningen var god. Stokk, stein, myr og femten kilometer senere var de vel fremme ved Katnosa og Katnosdammen DNT-hytte utpå ettermiddagen. Kvelden gikk med til matlaging og avslapning, og til lærerens forbauselse (og glede), tok alle en tidlig kveld. Neste dag, onsdag 14. oktober, gikk turen til Damtjern. Det ble en litt lenger og mer strabasiøs etappe enn forespeilet, takket være lærerens optimistiske kartlesing. Heldigvis for læreren er elevene i 3PÅ laget av godt humør og stamina! Selv ikke mange kronglete kilometer, 19 kilometer til sammen, med oppakning, knakk gjengen. Det var likevel godt å komme fram, og da det lysnet i skoven, og vi nærmet oss Damtjern, var det mange som ilte frem da de fikk øye på skolens minibuss. Vel tilbake i klasserommet torsdag 14. oktober, var alle enige om at påbygningsklassen er tøffest og sprekest!

Adventnytt 12-2021

17


Velkommen til vår sist ankomne volontør! Carolina Vitaliti er fra Tunuyan, en by i Argentina. Hun er 30 år gammel og har foreldre og to brødre som alle sammen bor i Argentina. Carolina kom til TVS senere enn planlagt. Hun fikk ikke innreisetillatelse fordi hun hadde tatt russisk korona-vaksine som ikke er godkjent i Norge. Derfor dro hun til Italia i stedet, hvor hun fikk oppholde seg mens hun gjennomgikk det godkjente vaksinasjonsprogrammet. Nå er hun endelig her, og vi er glade for å kunne ønske henne velkommen! Samtidig er vi nysgjerrige på å få vite litt mer om henne. Derfor tok vi en liten prat i en pause fra jobben hun har på kjøkkenet. Kjøkkenet er faktisk et veldig passende sted for henne, i og med at hun er

utdannet ernæringsfysiolog! I tillegg er hun i disse dager i ferd med å avslutte sin utdannelse for å bli engelsklærer. Heldigvis kan dette gjøres online. Men hvordan fikk Carolina i Argentina vite om TVS, og hva gjorde at hun valgte å komme til oss som volontør? Hun har faktisk en venninne her fra før, og det var Karen som kontaktet henne og tipset om at det var ledig jobb som volontør ved skolen. I dette så Carolina en unik anledning til å oppleve et annet land, hvor hun kunne kombinere å være i et kristelig miljø med å bli kjent med mennesker i en annen del av verden. Så hun takket «ja» og var attpåtil villig til å ta en ekstra runde med vaksiner for å komme til oss. Nå er hun glad for endelig å være

her. Hun er godt i gang med å vende seg til alt det nye, og har håp om blant annet å få stifte bekjentskap med rideklubben vår. Hester har alltid fascinert henne, og nå ser hun en flott anledning til å bli kjent med norske hesteraser. I tillegg drømmer hun om å få se nordlyset i løpet av vinteren, og lære mer om menneskene og kulturen. Men det som ligger i bunnen, er oppgaven med å kunne tjene Jesus, være et lys for menneskene rundt seg, og være til inspirasjon for sine landsmenn hjemme i Argentina. Det tror vi Carolina kommer til å lykkes med. Vi ønsker Carolina velkommen og et velsignet, gledefylt og innholdsrikt opphold på TVS! Kirsten Robertsen

Rektor har ordet... I julen står vennskap og fellesskap med familie høyt vi setter fellesskap og vennskap. og venner sentralt. Bibelens julebudskap inklu Mange mennesker knytter sterke vennskapsbånd derer også vennskap med Gud som kom og ble gjennom tiden på TVS. Det er vi glade for! Men menneske. skolen ønsker også å peke på det åndelig vennskap. Vi Tyrifford videregående skole har alltid vektlagt ønsker at dette inkluderer kjennskap til vår felles venn vennskap. I mange år har skolen hatt slagordet f” ordi – nemlig Gud selv. vennskap varer”, et slagord som gjenspeiler hvor e M d vennlig hilsen Styrkår Dramstad

18

Adventnytt 12-2021


Gavetips Vi har et godt utvalg av bøker som passer perfekt som gaver, eller til egen nytte og glede. I tillegg har vi tatt inn et par puslespill for alderen 8+ og 10+. Eller hvorfor ikke kjøpe et gavekort? Ta kontakt med oss, så ordner vi det.

George R. Knight

Harald Giesebrecht

Nina Atcheson

Denne andaktsboken tar deg fra Jesu evige fortid, gjennom hans liv på jorden og hans himmelske tjeneste, og inn i den evige fremtiden som vi vil dele med ham.

Boken inneholder 12 portretter av Jesus, tolv vinklinger på hva livet hans utrettet, tolv perspektiver på hva det han utrettet, betydde den gang og fremdeles kan bety for oss!

Det er ikke bare vår egen Bibellesning vi trenger hjelp til. Hvordan kan vi oppmuntre våre barn til å lese Guds ord? Hvordan kan ektepar, familier og grupper gi Bibelen en plass i fellesskapet?

Kr 249

Kr 249

Vend ditt blikk opp mot Jesus 12 portretter

Kr 379

INNBUNDET ISBN 978-82-7007-504-1 384 SIDER • VARENR. 3515

HEFTET ISBN 978-82-7007-499-0 128 SIDER • VARENR. 3512

Bli i lyset

Kalenderen 2022 Kalenderen inneholder et skriftsted for hver dag, og den har flotte og delikate naturbilder som passer til årstidene.

Kr 135

ISBN 978-82-7007-505-8 VARENR. 1020

HEFTET ISBN 978-82-7007-498-3 132 SIDER • VARENR. 3511

Klar, ferdig, finn – en bokserie av Vanessa Carroll

Julefortellingen

Adam og Eva

Maria og Josef er på vei til Betle­ hem. De må skynde seg! Maria venter barnet Jesus, og de trenger din hjelp til å finne mange ting langs veien.

Følg med på skapelsen av alt på jorden, og møt Adam og Eva i Edens hage. De trenger din hjelp til å finne og gi navn til alt det som Gud har skapt.

Kr 129

Kr 129

KARTONG ISBN 978-82-7007-463-1 13 SIDER • VARENR. 3480

KARTONG ISBN 978-82-7007-497-6 13 SIDER • VARENR. 3510

Puslespill – Jesus går på vannet

Puslespill – Den første julen

Et flott motiv av Jesus som går på vannet mens Peter ber om å få komme ut til ham. Historien finner du i Matteus 14,22-33.

Motivet på dette puslespillet er Jesusbarnet med Maria og Josef i stallen, sammen med de tre vise menn.

Bibelteksten på bildet er på engelsk.

Bibelteksten på bildet er på engelsk.

Kr 219

Kr 199

500 BRIKKER ALDER: 10+ VARENR. 8995

200 BRIKKER ALDER: 8+ 13 SIDER • VARENR. 8994

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no 19 eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).


REFLEKSJON

Av Finn Myklebust «Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige» 1 Kor 13,11. Jeg synes det er vanskelig å legge helt av meg det jeg tenkte og følte som barn. Jeg ble født under krigen, og inntrykkene fra den har blitt liggende på lur i min hukommelse. Mitt første minne i livet, er redselen jeg følte under turen med hurtigruta fra Bergen til Ålesund i 1944. Da var jeg to år gammel. Min bestefar var død, og familien var på vei til begravelsen. Vi ble kommandert på dekk med flytevester i tilfelle flybombing på Stadhavet. Størrelsen på redningsvesten og frykten blant voksne folk skremte meg, og jeg gråt. Da tok en matros vesten av meg og holdt meg inntil seg og sin vest. Resten av livet har jeg hatt lyst til å finne den matrosen og si takk for tryggheten han ga meg. Krigen varte enda et år og noen måneder. Redselen i bomberom, flydur, båter som vi så gikk ned, bomber som eksploderte, og ikke minst granatsplinten som satte sitt merke på ytterdøra vår mens vi lå like innenfor og ba, satte spor i mine følelser og mitt sinn. Da jeg senere i oppveksten ble med på offentlige møter, fremkalte mye av forkynnelsen den samme frykten jeg hadde som barn under krigen. Predikantene forkynte «Sannheten for vår tid», og leste: «Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig. Se da til at dere ikke lar dere skremme! For dette må skje, men ennå er ikke enden kommet» (Matt 24,6).

20

«Jeg er ikke redd lenger!»

Foto: iStock.com/shuang paul wang

Derfor tror jeg fortsatt på Jesu gjenkomst

Men jeg var skremt allerede før møtene. Og nå fikk jeg høre at det jeg hadde opplevd, bare skulle være begynnelsen til veene! Det ble ikke bedre da vi kom til møtet hvor predikanten skulle tale om synd mot Den hellige ånd. Den dagen sa jeg til foreldrene mine at jeg var syk og ble hjemme. Det samme gjorde jeg når sannheten om at «nådens dør» skulle lukkes; det skremte meg. Synd mot Den hellige ånd dukket opp igjen i et møte på et speider/ungdomsstevne noen år senere. Da ble frykten og den dårlige samvittigheten trigget igjen i mitt bekymrede barnesinn. Senere har jeg nok forstått mer av bibelteksten fra 1 Kor 13,11: Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. Langt der inne var det likevel noe som satt fast i følelsene og samvittigheten min. Når talerne om «sannheten for den siste tid» appellerte: «Er du rede for Jesu gjenkomst?» eller: «Hva om han kom i dag?» dukket følelsene og redselen fra barndommen og krigen opp igjen. Visst likte jeg himmelen og predikantenes beskrivelse av det vi skulle oppleve der oppe. Men det var vanskelig for meg å tro at jeg kunne være rede. Derfor håpet jeg på at Jesu gjenkomst skulle drøye en god stund. Som tenåring ønsket jeg at jeg fikk sertifikat før Jesus kom igjen. Etter hvert kom forelskelse, familie og barn på plass på den listen. Englenes kjønnsnøytrale

Adventnytt 12-2021


REFLEKSJON

tilværelse appellerte ikke så sterkt til troen heller! Så sitter jeg her i dag og skriver og tenker. Jeg har forkynt, og tror selv på både tilgivelse og Jesu gjenkomst. Men han skulle jo komme snart! Noen predikanter før i tiden satte et tidsperspektiv på det: «ikke lenger enn fem år». På et ungdomsstevne i Polen hvor jeg var gjestetaler, presset noen unge entusiastiske møteledere tiden for Jesu komme ned til 14 dager! Men Jesus er ikke kommet ennå. Og nå begraver vi jo dem som er langt yngre enn meg. Hva hjelper meg til likevel å holde fast ved troen på Jesu gjenkomst, når jeg er oppvokst med at det er nært og kan skje hvert øyeblikk – og det likevel ikke har skjedd? Jeg som ble skremt av krig, religiøse møter og trusselen om at: «Han kommer snart, er du rede?» Jeg lærte en lekse da jeg besøkte gamle pastor T. S. Valen da han lå for døden for mange år siden. Da jeg var ung predikant, hadde jeg vært hans bibelarbeider og assistent. «Finn,» sa han, «nå har jeg bare Guds nåde igjen.» Det er mye som forandrer seg i løpet av livet når man har fått glede seg over å ha ektefelle, barn, barnebarn og oldebarn. Men når jeg leser i Bibelen, at der en Gud og skaper som ikke bare ville skape oss, men ha et forhold til oss, meg også, da faller jeg til ro. Heldigvis lærte jeg tidlig om tilgivelse og nåden Gud møter oss med, meg også. Slik ble jeg kvitt redselen for Jesu gjenkomst, og er trygg når jeg en gang vil få møte ham, Jesus, min frelser. I nesten alle menigheter i Norge har jeg stilt spørsmålet: «Hvordan slutter Bibelen?» Nesten ingen jeg har spurt, kom på hva som står i Åp 22,21, de siste versene i Bibelen:

Leilighet leies ut i Oslo Vi er et ungt ektepar som i februar 2022 flytter nordover grunnet turnus, og blir nødt til å leie ut vår kjære leilighet. Vi håper å finne en hyggelig person eller et par som ønsker å ta over stafettpinnen for en periode (1 – 1 ½ år). Leiligheten ligger på Oppsal/Godlia som ligger kun 15 min med t-banen fra sentrum av Oslo. Dette er et nydelig og rolig område litt øst fra byen med Østmarka kun få meter bak oss. Nærmeste T-bane er linje 3 som også går direkte til Mortensrud, hvor du finner Cornelius som er en av de 3 adventkirkene i Oslo. Ulsrud adventkirke ligger også like i nærheten. Leiligheten er en lys og romslig 2-roms leilighet i en høy førsteetasje. Vi har vestvendt balkong som gir mange timer med sol og en nydelig utsikt over byen og Holmenkollen. Leiligheten består av entre, bad/wc, kjøkken, soverom og stue med utgang til innglasset balkong med fin utsikt og gode solforhold. Leiligheten er pusset opp de siste to årene. Ta kontakt med oss ved interesse om mer informasjon! epost: amandaforskvinge@gmail.com Tlf: 41046130/94249199

«Vår Herre Jesu Kristi nåde være med alle!» Nåde på gresk er «karisma». Det er ikke noe som bare er tilgitt, men også noe som skaper begeistring for det Gud har gjort. Paulus skriver om mye i sine brev, men også hos ham finner du alltid nåde i begynnelsen og slutten av hvert brev. Er det rart at jeg leser Det nye testamentet bakfra for tiden? Derfor tror jeg fortsatt at Jesus kommer, og jeg er ikke redd lenger!

Finn Myklebust er nå pensjonist etter mange år som ungdomsleder og pastor. Adventnytt 12-2021

21


Kanskje vi går glipp av øyeblikkets gleder fordi vi er så opptatt av det vi venter på?

Av Joyce Rigsby Mange forskjellige følelser følger med det å vente. Det kan være spenningen ved å vente på å åpne julegaver, uroen mens man venter på rapport om en biopsi, frustrasjonen over å vente mens man kjører eller står i kø, svingningene mellom håp og fortvilelse når noen kjemper med en dødelig sykdom. De fleste av oss venter på noe. George venter på hjertekirurgi denne uken. Donna venter på bryllupet sitt om fire måneder, Alma venter på at huset hennes skal bli solgt og mor på 95 og offer for kreft, venter på å dø. "Hele livet handler om å vente," sier sønnen min, Bob. "Vente til jeg blir større, går på skolen, fullfører skolen, gifter meg, finner en jobb, lykkes i jobben min, får barn, og de vokser opp og går på skolen . . ." Det var julaften. Min tante Ethel ventet på at mannen hennes skulle komme hjem. Lett snø dalte ned og var i ferd med å sikre en hvit jul. Min tantes hjerte sang mens hun ventet, og gjorde de siste forberedelsene til familiemiddagen neste dag. Ettersom ventetiden dro ut, ble hun urolig. Da han ikke var kommet hjem til leggetid, var uroen gått over til angst og fortvilelse. Neste morgen fant politiet ham i en nærliggende by, død av naturlige årsaker. Ventingen hadde begynt i glede, men endte i sorg.

22

Men hvordan vi venter, er under vår kontroll.

Foto: iStock.com/nicoletaionescu

Å vente – tap eller vinning? Mange år senere ventet jeg på fødselen av et barnebarn. Det var en strålende aprildag. Min datter var vel over terminen, og vi gikk lange turer blant vårgrønne trær og blomstrende påskeliljer. Men vi la knapt merke til naturen rundt oss. Alt handlet om fødselen og barnet vi ventet på. Da Kati omsider ble født, endte den utålmodige ventetiden i glede. Vi trenger å spørre oss selv om vi ser på ventetid som tap eller gevinst. Går vi glipp av gleden over øyeblikket fordi vi er så ivrige etter å få oppfylt det vi venter på?

Venting som tap

Tid som går med til venting, blir lett sett på som en overveiende negativ opplevelse. I en begrenset under­ søkelse jeg gjennomførte, er «utålmodig» det mest brukte adverb til «å vente». Å vente tålmodig og produktivt er ikke en ferdighet mange av oss besitter i dagens «instant-klima». Alt skal skje «instant» – eller øyeblikkelig. Du får kjøpt «instant» kaffe eller kakao, puddinger og desserter, middager og endog ferdigkokte poteter. Du får tatt opp et lån på et øyeblikk, og går dermed glipp av gleden ved å ha oppnådd noe du har slitt for i lang tid. Mange som har vokst opp i en slik «instant-kultur», når voksen alder og tror at alt vil fortsette slik. Uvilligheten til å vente, kan fort ende med et overforbruk som fører til konkurs.

Adventnytt 12-2021


REFLEKSJON

Venting er en negativ opplevelse hvis man ser på det som en utholdenhetstest, noe som står mellom meg og det jeg virkelig vil ha. Men ofte har vi ingen kontroll over hvorvidt vi må vente eller ikke, eller om hvor lenge vi må vente. Men hvordan vi venter, er under vår kontroll. Er det rart at Abraham i sin lange ventetid på en arving, bestemte at Herren trengte hans hjelp? Tenk over hvor annerledes historiens gang hadde blitt hvis han hadde ventet på Herren!

Venting som vinning

Venting er nært knyttet til vår tro, både på Gud og på våre medtroende. Bibelen har mange eksempler: Sara, Rebekka og Rakel hadde alle problemer med å bli gravide. Tiden for å vente på å bli gravid i kulturen den gang, var belemret med forlegenhet, og til og med skam. Tenk på de lange årene Josef ventet i fengsel, vel vitende om at han var uskyldig i anklagen mot ham! Og å plassere en tre måneder gammel baby på Nilen i en kiste laget av siv, og så vente på utfallet, må ha vært vanskelig for moren til Moses. Men resultatene oppfylte alltid Guds endelige vilje. Shirley, datteren min, antyder at venting har to ytterpunkter, veldig grunne og veldig dype. Hun mener at folk av natur har en tendens til å blåse seg opp over de «små» ventetidene. Men for noen som blir utfordret til å måtte håndtere en «stor» ventesituasjon, blir det en livsforvandlende erfaring. De får et glimt av større perspektiver, og deres liv er aldri det samme. Etterpå vil de ha et helt annet forhold til det å vente, mener hun.

Slik kan du vente

Men rent praktisk, hvordan kan vi gå fra frustrasjonene over de "små" venteperiodene, til en ny holdning til venting der vi kan se ting i et større perspektiv? Her er noen forslag: Møt forberedt på å vente! Administrerende direktør, lege eller fly kan bli forsinket. Å ha med seg noe å lese, kan utgjøre hele forskjellen på venteopplevelsen din. Nå som vi går med hele verden i lommen på telefonene våre, har vi ikke noe problem med å fylle tid. Men bidrar spill og surfing til å senke ned roen i deg, eller er det heller omvendt? At det bidrar til å øke stresset?

Adventnytt 12-2021

Kanskje hadde du vunnet nye venner hvis du la bort telefonen, og i stedet innledet en samtale med dem du ventet sammen med? Venting er ofte det vanskeligste når du ikke har noe å gjøre. Slapp av under ventetiden. I motsetning til å fylle tiden med nye impulser, prøv å sitte stille med lukkede øyne. Behandle tilfeldige tanker som skyer som passerer over hodet ditt. Pust sakte og naturlig mens du tenker på en tekst eller en sang stille for deg selv når du puster inn og ut. Å vekselvis spenne og slappe av muskler, bidrar også til å redusere spenningen. Be mens du venter. Min sønn Bob foreslår: «Hva om ventetid er signaler som minner deg om å bli stille. Tid du kan bruke til å legge ditt liv frem for Gud i bønn igjen.» I denne sammenhengen ser han på ventetid som en uventet sjanse til å kommunisere med universets skaper. «Tiden som ble brukt på å vente, vil fly,» sier han, «og få en til å ønske at ventetiden var lengre.» Øv Guds nærvær mens du venter. Lytt etter hans røst! Jesaja lovet at vår styrke ville bli fornyet hvis vi venter på Herren (se Jes 40,31).

En ventende kirke

Da jeg vokste opp i Sør-Afrika for mer enn 60 år siden, ga moren min bibelstudier til en kvinne som var sengeliggende. Fru G tok imot Herren, og lengtet etter at han skulle komme. «Tror du Kristus vil komme om fem år?» spurte hun mamma. «Eller kanskje ti? Kan det være så lenge som 20 år?» Hvis hun var i live i dag, hadde jeg lest denne teksten til henne: «For synet venter på sin fastsatte tid, det vitner om enden, og det lyver ikke. Om det drøyer, så bare vent! For komme skal det, det kommer ikke for sent!» (Hab 2,3). Men jeg er ikke sikker på hvor overbevisende jeg ville høres ut, fordi jeg har stadig et problem med å vente tålmodig. Helt siden mannen min, Bob, døde, har jeg vært så klar for at Jesus skal komme igjen. Venting virker vanskeligere. Men lidelsens dal kan også vise seg å bli som en dal som utvider seg og åpner opp mot havet og lyset. Kristi formaning om å være i virksomhet til han kommer (Luk 19,13), er et godt råd for alle tider og alle mennesker. Dette betyr ikke å samle seg så stor bankkonto

som mulig. Det betyr ikke å øke eiendeler og bygge større hus. Det betyr heller ikke å bruke makt i et forsøk på å manipulere eller kontrollere andre. Å være i virksomhet til han kommer, betyr å dele Guds kjærlighet og velsignelser med andre, mens vi venter på hans komme. Evigheten vil bekrefte gevinsten. Joyce Rigsby var en skribent fra California som blant annet skrev mye i Adventist Review, hvor denne artikkelen er hentet fra.

Ledige stillinger ved Rosendal skole Det blir sannsynligvis 1–2 ledige lærerstillinger/assistentstillinger ved Rosendal skole fra 01.08.22. Det tas noe forbehold mht. tildeling av ekstraressurstimer. Rosendal skole ligger i Drammen kommune og drives av Adventistmenighetene i Mjøndalen og Skotselv. Det er et aktivt menighetsmiljø og stort engasjement for skolen i begge disse menighetene. Vi har et godt arbeidsmiljø, en lærerstab som trives sammen og et tett samarbeid med foreldrene. Rosendal skole har noe over 100 elever og er godt anerkjent i lokalmiljøet. Dette viser seg blant annet i stor pågang av nye elever. Det søkes etter engasjerte allmennlærere som kan undervise i flere fag både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn og tilhørighet til adventistkirken vil bli vektlagt. Nærmere opplysning om stillingene fås ved henvendelse til skolens rektor tlf. 32 87 75 76 eller epost grethe@ rosendalskole.no Pensjonsordning gjennom Statens Pensjonskasse. Lønn etter avtale. Søknadsfrist er 1. mars 2022. Søknaden sendes til rektor på epost eller i post til Rosendal skole, Boks 58, 3051 Mjøndalen.

23


SUNNHETSBLADET

Sunnhet er rikdom – å møte mennesker med helse Gjennom 140 år har Sunnhetsbladet møtt folk med helse. Fra å være et «populært hygienisk tidsskrift for hjemmet», som fylte et behov i sin samtid, har vi også nå et budskap som er like relevant og etterspurt.

Tekst: Linn Helene Stølen, assisterende redaktør i Sunnhetsbladet – Frisk luft i soveværelse og stuer – Sollys i hjemmet – Optimisme og glede i sinnet – Mere friluftsliv og legemsbevegelse – Mere vann og mindre vannskrekk – Mot dårlig humør, sortsyn og pessimisme – For sundhetsmessig ernæring – Mot usunde og skadelige næringsmidler og nydelsesmidler Etter 50 år på banen ble ovenstående nevnt som Sunnhets­ bladets kampsaker i Aftenposten Aften den 27. januar 1930. Bladet ble hyppig sitert, og siden oppstarten i 1881 kan vi finne over 10.000 referanser til Sundhedsbladet, Sundhetsbladet eller Sunnhetsbladet i landets aviser.

24

Adventnytt 12-2021


SUNNHETSBLADET

Sunnhetsbladet tilgjengelig i din menighet Vi har et varierende antall igjen av nyere og eldre nummer av Sunnhetsbladet. Bladene kan stilles ut i kirken med klistrelapp med pris og Vipps-nummer man kan betale til. Send mail til ordre@norskbokforlag. no for å bestille.

Ideen til et folkehelseblad i Norge kom fra dr. John Harvey Kellogg, men ble satt ut i livet av John G. Matteson og godt hjulpet av landets helseelite, som stilte opp som redaktører. I dag er vi stolte av å kunne drive et av verdens eldste helsemagasiner, nå 140 år. – Adventister har en lang tradisjon for å være tilstede i samtalen om helse, sier unionsleder Victor Marley. – Det var en av reformsakene de første adventistene tok opp som «budskapets høyre arm». Hvorfor? Jo, fordi kroppen er Guds tempel. Det er noe vi forvalter for Gud. Og god helse hjelper oss å kunne utgjøre en forskjell for Guds rike!

Uten baktanker

Sunnhetsbladet har hele tiden hatt en helhetlig helseprofil, men det har ikke vært et religiøst magasin. Slik har bladet fått med seg prominente leger utenfor kirken, og det har gitt helseopplysning og inspirasjon ut ifra et altruistisk perspektiv. Arven vi har

Adventnytt 12-2021

med fokus på helse, er for at vi skal kunne ha det godt med oss selv og fungere på den beste måten ut ifra hvordan Gud har skapt oss, men det er like mye for at vi skal gi dette videre og hjelpe andre til å holde seg friske. Har vi baktanker med det vi gir, blir det fort gjennomskuet, men vi må møte folk der de er og med de behovene de har, slik Jesus gjorde. Når de skjønner at vi er seriøse og til å stole på når det gjelder helse, kan det åpne dører for at de blir nysgjerrige på og lytter til mer åndelige aspekter. Alt til sin tid. I et samfunn som er blant de mest sekulære, er helse et område å møte folk på som er ufarlig og kontaktskapende.

både folk og planeten. Alt henger sammen med alt, og en helhetlig helseforståelse må ivareta både kroppen, sjelen og livsgrunnlaget vårt.

Vår tids utfordring

I dag er klima og miljø en like viktig fanesak for Sunnhetsbladet som personlig Fortsetter neste side c

Nøtter og granola

Adventister er kjent for å være opptatt av vegetarmat. Tidligere var det en kuriositet, nå er det trendy og noe folk etterspør. Vi er ikke lenger alene om å spise nøtter og granola, som fremmet av dr. Kellogg. Det handler ikke om å spise seg vei til himmelriket, om man er veganer, vegetarianer eller ikke. Men mer plantemat er godt for

Bjørnstjerne Bjørnson om Sundhedsbladet Sunnhetsbladet var høyt oppskattet av Bjørnstjerne Bjørnson og hans kone Karoline. Bjørnson uttaler i Sunnhetsbladets billag til Aftenposten tirsdag 3. januar 1888: – Jeg vet ikke hvor ofte jeg har tænkt og atter glæmt at sende Dem min og min hustrus tak for Sundhedsbladet, som vi begge holder for det nyttigste, der kommer ut i Norge. Jeg vil aldeles ikke ha det som gave, men skal betale det. Kunde bare hvert hjæm, som har raa til det, holde det blad! Det gør en stor gærning. Hvis det ikke tok seg altfor dumt ut, vilde jeg anbefale det offentlig. Men De må drive paa med at faa det anbefalt atter og atter.

25


SUNNHETSBLADET

c Fra foregående side helse. Samtidig som et grønt kosthold er godt både for helsa vår, for dyrene og for jorda, er vi også nødt til å tenke matsvinn, forbruk, avfall og ressursutnyttelse, aktivt naturvern, transport, bolig og sosiale ulikheter. Med sitt vitenskapsbaserte fokus på en helsebyggende livsstil lå bladet lenge langt forut for sin tid. Fremdeles bærer bladet med seg Kelloggs opprinnelige filantropiske grunnvisjon om å bidra til å gjøre verden litt bedre. I en tabloid informasjonshverdag har bladet også beholdt sin nøkterne og

HER FINNER DU SUNN

evidensbaserte tilnærming til forskningen på hva som fremmer helsa vår.

Sunnhet er rikdom

«Sundhed er rigdom» var den første parolen til Sunnhetsbladet. Det er ikke mindre relevant i dag. Virkelig rike liv får vi først når vi lever i sunn harmoni med oss selv, hverandre og naturen. Men rikdommen er også til for å deles. Victor Marley mener at vi fortsatt har mye å bidra med når det gjelder helse. – Mennesker i dag leter etter en helhetlig livsstil som aldri før. Det er derfor jeg tror at Sunnhetsbladet har en fremtid, sier han.

Han mener alle adventister bør benytte seg av denne skatten, at den kan brukes i forbindelse med mange av menighetens utadrettede aktiviteter, eller gis til naboer og venner som gave. – Med andre ord kan Sunnhetsbladet ses på i sammenheng med andre evangeliseringstiltak vi driver. Det er rett og slett en del av «økosystemet» vi har som Adventistkirke – en av flere måter å møte mennesker på der de er. La Sunnhetsbladet være et verdifullt verktøy i din menighets helseseminarer og helseforedrag, kokekurs, matklubber, livsstilsklubber, serveringer og julebord.

HETSBLADET

og o kan enkeltnummer, abonnementg oss På www.sunnhetsbladet.n Føl . det du smakebiter på stoff fra bla gavekort bestilles, og her finner Facebook kontoen @sunnhetsbladet og også i sosiale medier på Instagram tsbladet.

www.facebook.com/Sunnhe

26

Adventnytt 12-2021


ORDINASJON

V E G E TA R I S K M AT

|

BÆ R E K R A F T I G L I V S S T I L

|

S U N N E VA L G

Inspirasjon er verdens beste gave

PHOTO BY UNSPLASH.COM/ DENYS NEVOZHAI

GI BORT ET ABONNEMENT PÅ VERDENS MEST ERFARNE HELSEGUIDE —VEIEN TIL ET FRISKERE OG MER BÆREKRAFTIG LIV

Adventnytt 12-2021

1881-2021:

140ÅR

I FOLKEHELSENS TJENESTE!

SLIK BESTILLER DU PÅ NETT:

sunnhetsbladet.no

PÅ E-POST:

ordre@sunnhetsbladet.no

PÅ TELEFON:

32 16 15 60 27


SYNSPUNKT

Vi minnes Nina Bodsberg, Sandnes menig-

Illustrasjon: iStock.com/Tegan Thorneycroft

Kirsten Margun Meling,

Bergen menigheten, sovnet inn på Haukeland Sykehus etter lang tids sykdom, lørdag 4. september, 77 år gammel. Kirsten ble født den 14. juni 1944 på Lokøy, der hun hadde en god oppvekst i et kristent hjem. Da hun ble eldre, flyttet hun fra Lokøy til folkehøgskolen på Frekhaug. Etter dette jobbet hun på Arna fabrikker, og på 60-tallet begynte hun på Sykepleiehøg­ skolen der hun tok eksamen i 1966. Yrket som sykepleier passet Kirsten bra. Det var et yrke der hennes omsorgsfulle og muntre personlighet kom til sin rett, og hun opplevde at det var et kall fra Gud. Kolleger sa om henne at hun fremhevet aldri seg selv. Hun husket navn, og skapte en trygghet for kollegaer og for pasienter. Når hun var på jobb, opplevdes det trygt og godt. Kirsten ble medlem av Adventistkirken i februar 1991, og vi har blitt kjent med henne som en bønnens kvinne. Helt til det siste har Kirsten bedt for mennesker med navn. Hun har bedt om at folk skal ha det godt, hun har bedt for helbredelse for alvorlige sykdommer, hun har bedt for noen av de unge i menigheten som trengte det. Til og med da hun selv ble alvorlig syk, fortsatte hun med å være i forbønn for andre. Begravelsen ble holdt i Foldnes kirke den 14. september, der undertegnede talte om himmelen og Jesu invitasjon til oss alle. Vi lyser fred over Kirsten Melings gode minne. Arne-Kristian Andersen

28

het, døde brått og uventet den 14. september, 52 år gammel. Nina var datter av Lisbeth og Einar Bodsberg, og ble født i Trondheim i 1969. Hun fikk lillesøsteren Anja, som døde fire år gammel i 1975, og brødrene Sigve og Inge som ble født i 1977 og 1979. Da Nina var 10 år, flyttet familien til Stavanger, deretter til Sandnes og senere til Hommersåk hvor Nina har bodd det meste av sitt liv. Medelever og lærere fra Advent­ kirken Skole i Sandnes, husker hennes sportslige ferdigheter og styrke godt. I håndbak klarte hun å slå samtlige av guttene. I tillegg til hennes styrke var også Nina en jente med godt humør og kjappe replikker. Nina var ekte, og kunne gjerne si hva hun mente. Hun hadde også en meget sterk rettferdighetssans. Nina beholdt sitt gode humør på tross av at sykdom preget store deler av hennes liv. Hun hadde et stort pågangsmot, og spredte glede til tross for at hun selv kunne ha store smerter. Da hun var på sykehuset, vitnet hun om sin tro. Hun inspirerte og trøstet gjerne andre og var en omsorgsperson som ga håp til personer som hadde gitt opp. Det var alltid et lys i den mørke tunnelen for Nina, og det på tross av at hun selv hadde det vondt. I Adventistmenigheten vil vi minnes Nina som et åndelig søkende menneske. Når hun var frisk nok, satt hun gjerne sammen med sin mor i kirken, der hun kunne møte søsken i troen og ikke minst søke Gud. Fredag 1. oktober ble det holdt begravelse fra en vakkert pyntet Adventistkirke på Vatneli i Sandnes, der vi åpnet Guds ord om hvordan Jesu oppstandelse er pantet på vår og Ninas oppstandelse. Vi lyser fred over Nina Bodsbergs gode minne. Arne-Kristian Andersen

Gretha May Nilsen ble født

den 6. desember 1930 i Fredrikstad. Hun vokste opp på Fjeldberg hos mor Olga og far Arnt, sammen med sine to brødre – den ene yngre og den andre eldre. Hun var en omsorgsfull jente som stadig stelte til i heimen. Som ung voksen, tok hun turen til Sverige for å jobbe som hjemmehjelper. Dernest flyttet hun tilbake til Norge, og fant arbeid på Glommen skofabrikk. Her møtte hun sin tidligere barndomsvenn, Ingvar. De giftet seg i 1956, og sammen fikk de en sønn, Bjørge. Videre ble hun sydame på Fabo konfeksjonsfabrikk. Like etter jobbet hun i et vaktkompani, og tok vakter på sykehuset. Her fikk hun siden sin utdannelse på hjelpepleierskolen, og har arbeidet i helsesektoren. Hun var dyktig i sitt arbeid, og trivdes med å være sammen med mennesker. Gretha hadde et rikt menighetsliv. Hun ble døpt 31. mai 1969 av A. C. Berger i Fredrikstad Adventistkirke. Her har hun tjent som forstander, og har ellers vært aktiv i diakonitjenesten, menighetskoret, bibelstudiegrupper og bønnemøter. I år 2000 flyttet hun til en generasjonsbolig på Hvaler. Hun hadde gleden av å få tre barnebarn og fire oldebarn. Gretha var spesielt stolt av sine kjære små. Hun var en omtenksom og hjertevarm mor, farmor og oldemor som alltid stilte opp for familiens minste. Gretha var sterk i sin tro, og trygg på det som lå foran. Hun var en Jesu venn og ventet et bedre sted. Og med Jesus i sitt hjerte sovnet hun stille inn 18. oktober på Kalnes sykehus, 90 år gammel. Begravelsen fant sted i Vestre Fredrikstad gravlunds kapell, der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Gretha May Nilsens minne. Tony Vincent Rydland

Adventnytt 12-2021


ANNONSER

Vi gratulerer!

Alf Ernst Ulland forlot oss 16. oktober. Han

ble født i Flekkefjord 19. februar 1922, og ble altså nesten hundre år gammel. Foreldrene var Albert og Elisabeth Pedersen Ulland. Alf ble døpt ved Ulsrud misjonsskole i 1939, av L. J. Stene. Ti år senere giftet han seg med Mary Stangnes, og de fikk tre barn – Arne, Susan og Svein Terje. Fra 1950 var han student ved Emmanual Missionary College og Andrews University, og graduerte med en MA i 1953. Året etter ble han ordinert som pastor, og i 42 år arbeidet han i Adventistkirken, som predikant, avdelingsleder og redaktør. I den siste posten var han halvparten av tjenestetiden. Det er de kronologiske fakta, som Alf aldri var særlig opptatt av. Ingen kunne mistenke ham for å skrive en selvbiografi. Han var utrustet med en lun humor og en stor grad av selvironi, og tok ikke seg selv for alvorlig. Om sitt eget liv benyttet han liten skrift. Det er en viktig livskunst. En slik person er det ikke vanskelig å være sammen med. I 18 år var han redaktør for Tidens Tale, og få har tatt tidens puls så mange ganger som Alf. Han karakteriserte seg selv som en vandringsmann i livets og troens landskap. Når vi tror at vi er i mål, er det langt igjen. I første nummer av bladet, i det bemerkelsesverdige året 1968, skrev han om vandringsmannens trygge ferd gjennom tiden. Alf var en fritenker, i ordets beste forstand, for han var ikke en mann med fasitsvar. Vi har hørt at adventister lever lenger enn folk flest, og Alf befestet statistikken. Når man slik fortsetter å gå, så går det nok, sier Kierkegaard. I flere tiår var fotturene en del av dagens rutine for Alf. Han gikk to timer hver morgen, og avsluttet som regel med et bad i sjøen, også når temperaturen var mindre forståelsesfull. Men vi burde nok være mindre opptatt av å leve lenge enn å leve mer, mer med Jesus, bemerket Ulland. Som redaktør ble han, etter egen mening, en mester med viskelæret. Livet lar seg imidlertid ikke redigere med viskelær og korrekturtegn. Alf mistet både Susan, lillesøster, og Mary. Det rystet ham innerst i sjelen, men han mistet ikke troen på at Gud er barmhjertig. I 1988 ble han gift med Esther Thøger, og de fikk mange gode år sammen. Nå er minnene tilbake. Og de beste av dem sier at livet kort og godt ikke kan være godt og kort. Døden er livets ytterste grense, men Gud har satt en grense for døden. Den får ikke siste ordet. Det får Jesus. Etter eget ønske ble Alf Ulland begravet i stillhet, men han blir ikke glemt, og aller minst av Jesus. Det er spor i hjertet hans etter vandringsmannen. Og en gang vil han stå ved døden og banke: Kom ut, Alf, det er dag. Solen skinner. På gjensyn, kjære bror. Ove S. Berntsen

Adventnytt 12-2021

90 år

85 år

80 år

75 år

70 år

Solveig Bruket, Bergen menighet, 24. des. Inger Løver, Kongsberg menighet, 27. des. Ragnhild Betzy Simonsen, Bergen menighet, 4. jan. Ruth Bjørnskov Søreide, Mjøndalen menighet, 22. des. Jonvald Konrad Trengereid, Bergen menighet, 25. des. Ragnhild K. Elvejord, Sandefjord menighet, 30. des. Gerd Gaarder, Sauherad menighet, 5. jan. Willy Canky Øverli, Oslo, Betel menighet, 6. jan. Daniel Valle Ursett, Mosjøen menighet, 17. jan. Lise Loddengaard, Gudbrandsdalen mgh., 25. des. Solveig Berit Gudmundsen, Grenland menighet, 1. jan. Kirsten Herborg Smith, Trondheim menighet, 7. jan. Turid Sandbeck, Grenland menighet, 11. jan. Heidur Adolfsdottir, Fredrikstad menighet, 28. des. Daniel Jogvan Joensen, Fredrikstad menighet, 5. jan. Liv Turid Hunh. Ånonsen, Stavanger menighet, 5. jan. Else-Marie Barstein Kristensen, Tønsberg menighet, 10. jan. Synnøve Petra Brorstad, Bergen menighet, 16. jan. Astrid Ellingsen, Haugesund menighet, 17. jan. Inger Ihle Femsteinevik, Larvik menighet, 17. jan. Carsten Skov Jørgensen, Moss menighet, 22. des. Frode Krøll, Lillehammer menighet, 27. des. Liv Berulfsen Drieberg, Tønsberg menighet, 28. des. Eva Berulfsen, Tønsberg menighet, 28. des. Anne Nylund, Bergen menighet, 31. des. Kainy Helen Wedege, Lillehammer menighet, 5. jan. Reijo Torbjørn Sigvartsen, Sauherad menighet, 13. jan. Ann-Kristin Andersson, Sarpsborg menighet, 15. jan.

Åremålsdager fra 70 år blir annonsert i Adventnytt hvis vi vet om din fødselsdato. Ønsker du ikke at fødselsdagen skal nevnes, så gi beskjed senest tre måneder før til post@adventnytt.no eller ring 29 Atle Haugen, 976 69 368


ANNONSER

SKOGLI HELSE- OG REHABILITERINGSSENTER A/S

søker ny leder for inntakskontoret 80–100 % fast stilling

Arbeidsoppgaver

• Administrativ inn- og utskrivning av pasienter, pårørende og gjester. • Kontakt med sykehus, leger, RKE og andre som henviser pasienter. • Koordinering av søkermasse og venteliste. • Til enhver tid å ha full oversikt over pasientmassen - antall, data m.m. Administrere bruken av pasientrom. • Lede inntaksteamets møter. • Besvare søknader og henvendelser i henhold til inntaksteamets avgjørelser. • Ajourføre og formidle informasjon til pasienter, i form av informasjonsperm og andre skriv som hører til for at pasientene skal være orientert om det praktiske i forbindelse med et opphold. • Ajourføre og formidle informasjon til og fra personalet, for å koordinere praktiske sider ved et pasientopphold. • Ta imot pasienthenvendelser før, under og etter oppholdet. • Utarbeide og dokumentere interne rutiner.

Kvalifikasjoner:

• Helsesekretær, eller helseutdanning med bachelor. • Erfaring fra lignende stilling kan oppveie for manglende formell kompetanse. • Ønskelig med erfaring fra spesialisthelsetjenesten/rehabilitering. • Gode IKT-kunnskaper. • Erfaring med telefon og pc som hovedverktøy i en hektisk arbeidshverdag. • Personlig egnethet vektlegges.

Personlige egenskaper:

• God serviceinnstilling. • Evne til samhandling og samarbeid i et tverrfaglig miljø. • God på kommunikasjon muntlig og skriftlig. • Gode evner til planlegging og prioritering.

Søknadsfrist:

20. januar 2022. Søknaden sendes til direktør Alf Magne Foss, alffos@skogli.no

Tiltredelse:

Senest 30. mai 2022. Det vil bli gitt lønnet opplæring noen uker før oppstart.

SKOGLI HELSE- OG REHABILITERINGSSENTER A/S

søker etter ny faggruppeleder for sykepleierne Stillingsstørrelsen 75–100 %

Arbeidsoppgaver

• Personalansvar for sykepleieavdelingen, inkludert ansvar for turnus. • Sikre at utøvelsen av sykepleie fungerer optimalt i forhold til det behov den enkelte pasient har. • Budsjettansvarlig inkl. bemanningsplaner og innkjøp av forbruksvarer til egen faggruppe. • Noe pasientrelatert arbeid som f. eks. utøvelse av sykepleiefaget, pasientsamtaler, undervisning og dokumentasjon. • Stimulere til faglig utvikling for ansatte i egen faggruppe, veiledning og undervisning til ansatte generelt ved behov. • Være del av et tverrfaglig miljø. • Organisere faggruppens aktiviteter slik at både menneskelige og fysiske ressurser utnyttes best mulig. • Samarbeide med inntakskontoret om vurdering og fordeling av pasienter i forhold til aktuell arbeidsbelastning og kapasitet. • Delta i utarbeidelse av tilbud, i aktuelle anbud som Skogli deltar i. • Administrativ leder for et av Skoglis team.

Kvalifikasjoner:

• Offentlig godkjent sykepleier • Ønskelig med erfaring fra spesialisthelsetjenesten/rehabilitering • Ønskelig med lederutdanning og/eller ledererfaring

Personlige egenskaper:

• Gode muntlige og skriftlige norsk-kunnskaper • Stor grad av selvstendighet og evne til tverrfaglig samarbeid • Høy grad av fleksibilitet og løsningsorientering • Personlig egnethet vektlegges

Søknadsfrist:

3. januar 2022. Søknaden sendes til maryann.joro@skogli.no Lønn i henhold til regulativet. Ta kontakt med faggruppeleder Mary-Ann Joro for nærmere informasjon: Tlf. 61249376 eller 61249375 Mer informasjon om Skogli på www.skogli.no

Lønn i henhold til avtale. Ta kontakt med nåværende leder for inntakskontoret Inger-Johanne Skonnord for nærmere informasjon: Tlf. 61 24 92 00, eller på e-post inntak@skogli.no Mer informasjon om Skogli på www.skogli.no

30

Adventnytt 12-2021


Hei på deg! Liker du å ta fine bilder eller tegne? Har du en hobby? Kanskje du vil fortelle hva du tenker på for tiden? Send til gry.haugen@adranorge.no . Barnesiden leveres av ADRA.

Langt, langt hjemmefra Mange mennesker i verden er på flukt. Vi sier at de er flyktninger. Det betyr at noe vondt har skjedd i landet som gjør at de må reise hjemmefra. Kanskje de har tatt en vanskelig bestemmelse om å reise hjemmefra og flykte til et tryggere sted fordi det er krig, sult, sykdom eller stor fattigdom der de bor. Mange mennesker som vi leser om i Bibelen var også flyktninger. Jesus var en av dem. Gud har alltid sagt til sitt folk at de skulle ta godt vare på flyktninger og de som er fremmede i landet.

I Guds hender Gud bryr seg om alle de barna han har skapt overalt. Han er glad i alle barn i Norge. Han er glad i barn som er i fare, de som er lei seg, de som sørger, de som er alene og de som er redde. Utstyr: Finn papir, saks og blyant. Oppgave: Tegn rundt din egen eller en voksens hånd. Klipp ut og forestill deg at dette er Guds hånd. Tegn så små strek-mennesker som skal forestille flyktninger inni hånda. Du kan også tegne deg selv. Nå, når du har plassert alle i Guds hånd, ber du om at han vil ta vare på dem. Be om at mennesker på flukt kan kjenne at Gud er nær – og at han elsker hvert eneste menneske veldig høyt.

Jesus var flyktning: Matteus 2, 13–23 Da Jesus var baby, måtte familien hans flykte. Maria og Josef måtte flykte til Egypt fordi livet til Jesus var i fare.

Familieaktivitet:

• Tenk deg at du er Josef og Maria og dere har en liten baby. Dere har noen få minutter å pakke. Hva ville du ta med? • Sett tiden til 10 minutter og samle sammen det du ville tatt med om du var Maria og Josef som måtte flykte. Bring det til familien din. Sammen ser dere over det du har samlet. Klarer du å bære alt? Er det noe du kan greie deg uten? Er det noe du kan la ligge igjen? Hva er aller viktigst å ta med?

Klem til deg og goood jul! Vil du være journalist?

Send et bilde av deg selv sammen med svar på disse spørsmålene, så skriver vi om deg!

BILDE AV DEG

Spørsmål: 1. Har du en hobby? 2. Hvilken bok leste du sist? 3. Hvilken person (i tillegg til Jesus) liker du aller best? 4. Hvilken is liker du aller best? 5. Hva skal du gjøre i morgen?

Liker best tante Gro

Kailyn Hagler er 9 år og bosatt i Sandefjord. Hun liker å spille kornett! 1. Hobbyen min er å spille kornett. 2. Boken jeg leste sist heter Oslo brenner. 3. Personen jeg liker aller best, er tante Gro. 4. Den beste isen er Oreo-is! 5. I morgen skal jeg ha besøk av bestefar.

Kailyn og katten hennes, Potin. (Foto privat)

Innholdet om flyktninger skrevet etter ide av Karen Holford i magasinet The Journal for ministry spouses.


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Ansvarlig venting! Av Victor Marley Siden sist har mange av oss vært engasjert i bønneuken. Bønn og handlinger går hånd i hånd. Jeg vil derfor takke alle som bidro til Hjelpeaksjonen denne høsten, ikke minst de som bidro i vår TV-innsamling den 13. november: Snakk om Alle engasjert! Gjennom de innsamlede midlene får barn utdannelse. Det igjen, bygger ned urettferdighet og fattigdom. Livet blir forandret for dem som får tilgang til utdannelse. Å bidra til dette er et samfunnsansvar! Vi tar ansvar fordi vi elsker våre medmennesker. Våre hjerter går ut til mennesker som trenger hjelp. Vi bryr oss om dem. Og når vi bryr oss, viser vi raushet og en generøsitet som kommer fra Gud, og som vitner om hvem han er. God adventstid, forresten! Dette er alltid en koselig årstid. Mange setter ut ekstra lys og gjør det hyggelig hjemme. Vi venter på tid med familien, og vi feirer at Jesus, frelseren, ble født – Gud ble menneske! Vi minnes også de som ventet på Jesus: Anna, Simeon og Johannes døperen. I dag er det vi som venter på Jesus, og på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor (1 Pet 3,13). Men venting betyr ikke passivitet. De første adventistene ventet også, men var likevel opptatt av å gjøre en forskjell i verden. De så seg som Johannes døperen, en som forberedte veien for Kristus. Derfor var de så opptatt av å kalle mennesker til å leve et liv etter Guds prinsipper. De var ikke legalister, men var inspirert av det personlige møtet med Jesus. Jo, de forkynte, og var opptatt av budskapet om Jesu gjenkomst og andre trospunk-

Siden sist

ter. Men Ellen White og hennes samtidige ledere var også ivrige reformatorer som kjempet for slaveriets avskaffelse, rettigheter for de som ble frigjort, helsereform, avholdssaken, religionsfrihet, kvinnens rettigheter. De arbeidet økumenisk med en del av disse sakene. Hvorfor? Jo, fordi de så disse sakene som «present truth», eller «nærværende» sannhet – altså temaer som var spesielt aktuelle i samtiden hvor det var avgjørende med stemmer som representerte Guds rike. Trospunkter uten handling og samfunnsansvar ligner «hvitkalkede graver» (se Matt 23). Men når vi er berørt av Guds kjærlighet, og slipper inn hans Ånd, vil livet og menigheten være preget av kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse (Gal 5,22-23).

Hva er dagens reformsaker?

Hva ville de ventende adventister engasjert seg i nå? Vel, vi kan bare spekulere, men jeg tror de hadde vært engasjert i ADRAs arbeid for utdannelse. De hadde vært imponert over adventistenes helsearbeid verden over. De hadde vært glade for satsningen på psykisk helse. De hadde ønsket at vi var enda mer engasjert i det årlige tverrkirkelige fokus i Norge på forebygging av moderne slaveri. Så er det klimasaken. I skrivende stund møtes det flere tusen deltagere og 120 politiske ledere i Glasgow for å prøve å finne løsninger for problemer som har blitt skapt av menneskers dårlige forvaltning av verden. Klimakrisen rammer først de fattigste og svakeste i verden. Lidelse, krig, sult og mye mer kan vi vente vil følge med krisens utvikling.

Jeg tror Ellen White hadde hatt sterke ord for de av oss som heller vil samle oss rikdom enn å ta bærekraftige innkjøpsvalg. Jeg tror hun hadde korrigert dem som tenker at det er lite poeng i å engasjere seg for å redde jorden, siden Jesus snart kommer tilbake likevel. Jeg tror hun hadde blitt provosert av de som nekter å ta vitenskapelige fakta på alvor, enten på grunn av konspirasjonsteorier og «fake news», eller fordi de har hørt at paven er en av de lederne som er engasjert i klimakampen. Vi feirer sabbaten hver uke i tilbedelse av skaperen som har gitt oss forvalteransvar for jorden. Vi leser i Åp 11,18 at det skal være dom og konsekvenser for «dem som ødelegger jorden». Som adventister har vi en sterk tradisjon for å ta vare på menneskers velvære og helse. Men vi må bli enda mer engasjert i denne saken. På unionskontoret har vi begynt med et tak dekket av solcellepaneler. Og vi jobber for at kirken vår i Norge skal bli miljøsertifisert. Men vi kan alle gjøre mye både personlig og sammen. Mens vi venter, kan vi vitne ved å ta ansvar. Forvaltning av verden er å tilbe han som skapte (Åp 14,7). Folkens, vi venter! Jesus kommer snart igjen. Men vi har likevel mye å gjøre. Gud har kalt oss til å være i aktivitet for hans rike mens vi venter. God adventstid, god ventetid, og god jul!

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Adventnytt 12-2021