Page 1

Advent nytt

Nr 10-2018

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen. TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Bønneuke: Trofasthet mot Guds ord Side 17

1


Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Odd-Henrik Olsen Tlf: 924 15 928 E-post: odd.henrik.olsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd. (2 Kor 3,18)

Innhold 3 Trofasthet 4 Aktivitetskalender 5 Typisk adventister! 6 Leserbrev 8 Levende Vanns sommerleir 9 Veien til personlig oppvåkning 10 Nyheter 12 Landsinnsamling TVS 13 TVS-kontakten 17 Bønneukelesninger 37 Bønneukelesninger for barn 45 Vi minnes 45 Vi gratulerer 47 Nordmenn på evangeliseringskurs 48 Din pastor og deg

AdventistInfo Nyhetsbrev

Følg oss på Facebook

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver. no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

facebook.com/adventist.no

Forside: Foto: Kinga Cichewicz

Adventnytt og Tidens Tale på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist. no, under menyen «Publikasjoner».


LEDER

Trofasthet Av Tor Tjeransen Hvis kirken skal være en betydningsfull stemme i vår tid, må den framfor alt vise trofasthet mot Guds ord. Blant verdens bøker har Bibelen en unik posisjon med et livsviktig budskap til alle mennesker. Antallet bøker i verden er enormt. 130 millioner har Google beregnet. I tillegg har vi tilgang til masse informasjon på nettet, i aviser og blader. Det er ingen som kan ha oversikt over all kunnskapen det moderne mennesket har tilgang til. Likevel har Bibelen en helt unik posisjon som kilde til livsvisdom. I Adventistkirken tenker vi at alt det vi sier, underviser og gjør, må være forankret i Bibelen.

Hvordan bør Bibelen forme livet? Trofasthet mot Bibelens tanker en helt grunnleggende verdi for oss. For Bibelen er Guds ord til oss. Derfor søker vi hele tiden å forstå hvordan Bibelens ord bør forme måten vi lever på. Det er spennende å være med på dette. Og hele tiden er testen på om vi lykkes, denne: Stemmer det med Ordet? Er vi tro mot Bibelen når vi gjør det vi gjør? Bibelen er en veldig gammel bok. Den ble skrevet i en helt annen tid enn vår. Mange av de forholdene vi må ta stilling til, var ikke på radaren til dem som skrev Bibelen. Til tross for dette, har det Bibelens forfattere skrev, stått seg gjennom århundrene. Prinsippene de løfter fram, har gyldighet i alle samfunn, til alle tider. Derfor er det viktig for oss å vise trofasthet mot Ordet med stor O og boken med stor B. Slik trofasthet skal vise seg gjennom både våre ord og våre handlinger.

Tar hele Bibelen på alvor Synes du deler av Bibelen er vanskelig å forstå? Du er ikke alene. Det skal ikke stikkes under en stol at det er avsnitt i Den hellige skrift som er krevende å skjønne. Men selv om vi ikke forstår alt like godt, vil vi ikke avskrive deler av Bibelen. Både Det gamle testamentet og Det nye testamentet har viktige poenger som vi gjør vel i å omsette til levd liv. Derfor tar vi hele Bibelen på alvor. Ikke bare deler av den. Det er helt greit å bruke «Plukk og Mix» når du står foran en hylle med smågodt, men det er ikke holdbart å bruke denne metoden når du leser Bibelens tekster. «Alt det jeg pålegger dere, skal dere trofast følge. Du skal ikke legge noe til og ikke trekke noe fra» (5 Mos 12,32). Gud selv gir oss klar beskjed om at vi skal ta alt det han har sagt, på alvor og ikke forsøke oss på å redigere Bibelen.

Det følger store for­ deler med å vise tro­ fasthet mot den veiled­ ningen Gud har gitt i Bibelen.

De som skrev Bibelens forskjellige skrifter, var veldig oppmerksom på dette. De bruker gjerne formuleringer som «Herrens ord kom til meg» (Jer 2,1). Vi sier at disse menneskene var inspirert av Gud. Det er nettopp den guddommelige inspirasjonen som er hovedpoenget Paulus vil ha fram: «Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning» (2 Tim 3,16.17). Bibelen har et veldig praktisk siktemål: Gud vil at vi skal si ja takk til hans redningsplan, og at vi skal ha gode liv mens vi venter på at han skal fullføre redningsaksjonen for menneskeheten. Derfor er det om å gjøre å følge de anvisningene Gud gir i Bibelen.

Guds trofasthet inspirerer oss Gud er trofast. Det er et kjennetegn ved ham. Det er fordi han er trofast mot oss, at vi blir inspirert til trofasthet mot ham og hans ord. «Men Herren er trofast, han skal styrke dere og bevare dere fra det onde» (2 Tess 3,3). Det følger store fordeler med å vise trofasthet mot den veiledningen Gud har gitt i Bibelen. «Den trofaste blir rikelig velsignet», skriver kong Salomo (Ordsp 28,20). Så skjer det jo at vi, selv med den beste vilje, ikke klarer å følge opp alle gode forsett og intensjoner. Da er det godt å vite at den trofaste Gud fortsetter å vise trofasthet, selv om vi skulle være troløse. «Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv» (2 Tim 2,13).

Informasjon inspirert av Gud Informasjonen du finner i Bibelen, kommer fra Gud. Derfor står Bibelen i en særstilling blant alle verdens bøker. Den er ikke bare en samling gamle skrifter fra tilfeldige personer med åndelige erfaringer. Det er Gud som henvender seg til oss gjennom Bibelen.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3


Aktivitetskalender Oktober 2018 5.-7.

Prosess

12.-14. Styremøte NND 12.-14. Inspirasjonshelg 19.-21. Teen Forum 20.

Høstmøte - Mjøndalen

22.-26. Leirskole 25.

Pastorsamling ØND

5.-7. OKTOBER

26.-28. Ledertreff VND

November 2018 1.-4.

Misjonsfestival

3.-10. Bønneuke

17.-18. Styremøte NND 18.

Styremøte VND

24.

SABU fotballcup

24.-30. Gi en mulighet ADRA 25.

Styremøte ØND

26.

Rektormøte

3.-10. NOVEMBER

24. NOVEMBER

Foto: iStock/Baks

15.-18. Absolutt TVS

Hvordan brukes kollekten:

Menighetskalender Oktober 20.

Profetiens Ånds dag

20.

Offer: Adventnytt

20. oktober: Adventnytt

Adventnytt sendes ut til alle våre medlemmer i Norge uten krav om abonnementsavgift. Utgiftene til et årsabonnement beløper seg til ca. 300 kroner, og kollekten dekker en del av dette.

November 10.

Offer: Bønneukeoffer til Global Misjon

17.

Global uke (11. – 18.)

24.

Dagen for helse og miljø

24.

Offer: Helse- og miljøarbeidet

Foto: Ivana Sadek/ADAMS

3.-10. Bønn og fellesskapsuke

10. november: Bønneukeoffer

4

Gavene benyttes til ”Global misjon”-prosjekter for å bringe evangeliet ut til steder der det ennå ikke er kjent. Det kalles ofte ”forsakelsesofferet”, og i tidligere tider gav mange adventister opp til en ukeslønn til dette formålet.

24. november: Helse- og avholdsarbeidet

Adventistkirken har lenge vært en viktig aktør på helsefronten, og behovet for slikt arbeid er stadig større. 90% av gavene går til arbeidet i Norge og 10% til divisjonen/Generalkonferansen.


GJESTELEDER

Typisk adventister! Av Vidar Hovden Fra tid til annen blir jeg spurt om hva vi adventister tror. Ofte blir det innledende spørsmålet formulert slik: hva er det egentlig som skiller dere adventister fra de andre kristne? Jeg skjønner hva de mener, men jeg liker ikke måten spørsmålet er formulert. Det høres ut som vi står i et motsetningsforhold til resten av kristenheten, at vår tro hovedsakelig defineres ut fra hva vi er uenig med de andre kristne om. For min del ønsker jeg ikke å være en slik adventist. Jeg mener det er uheldig at vår tro defineres med utgangspunkt i andres antatte feil. Vår tro bør først og fremst være for noe. Derfor har jeg i stedet begynt å besvare spørsmålet over med å foreslå et annet spørsmål: hva er typisk for adventister og deres tro? Jeg mener dette spørsmålet må stå høyt på agendaen til adventister i dag. Vår framtid som menighet avhenger av et godt svar på det. Hvis vi svarer akkurat det samme som alle andre kristne, kan vi like godt legge ned Adventistkirken. Hvis vi ukritisk kopierer det som pionerene ville ha svart, vil vi neppe treffe vår egen samtid. Så hva er typisk for adventister? Hva er det vi bringer til torgs i dagens livssynsmarked? Hvordan formulere adventisttroen på en måte som treffer vår tid? Jeg foreslår tre stikkord: kjærlighet, helhet og håp. Kjærlighet. "Gud er kjærlighet" (1 Joh 4,8) slår disippelen Johannes fast. Ellen G. White begynner og slutter sin fembindsserie om kampen mellom godt og ond med de samme ordene, og viser på en fascinerende måte hvordan det er tilfellet gjennom historien. "Gud er kjærlighet" er et typisk trekk ved adventisttroen og bør løftes fram som et varemerke for oss. Dette er nemlig godt synlig, helt konkret, i vår forståelse av helvete som en utslettelse av det onde, helligdomslæren der Gud er transparent og åpen for spørsmål og innvendinger, vår vektlegning av troens dåp (eller frivillig dåp som jeg spøkefullt poengterer overfor mine barnedøpende venner), og i vårt arbeid for tros- og samvittighetsfrihet. Det er mer enn nok i adventistlitteraturen til å påstå at det er typisk for adventister å framstille Gud som en som ønsker tillitsfulle venner, heller enn livredde undersåtter. En Gud som satser på kjærlighet, heller enn maktbruk, slik vi ser det i den store strid temaet. Jeg tenker det var helt naturlig at det var en adventist som skrev boka Ærlig talt, Gud! Harald Giesebrecht trekker i den veksler på sin adventisttradisjon når han inviterer både kristne og ikke-kristne til nye samtaler om hvordan vi kan forstå Gud på en ikke-voldelig måte. I den engelskspråklige verden er det adventister som leder an i den samme samtalen.1 Mange i dag forkaster den voldelige, hevngjerrige og dømmende kristne Gud de har hørt om. Vi adventister har en arv og unik mulighet til å være med å male et annet bilde av Gud med en helt ny overbevisningskraft. Helhet. Er det noe vi mennesker har lært de siste tiårene, er det hvordan livet og verden er en kompleks vev av elementer i innbyrdes avhengighet til hverandre. Særlig har dette blitt tydelig

Nå er tiden til å koble seg på vår tids viktigste samtaler.

innen økologi og økonomi, men også i selve forståelsen av mennesket. Det psykiske, fysiske og åndelige henger sammen på måter vi ikke visste før. Her er det jeg tenker adventisters lange tradisjon med helhetstenkning, gir oss et unikt utgangspunkt til å kommunisere med vår samtid. Holisme er i vinden som aldri før, men vi har tenkt helhetlig om mennesket og menneskelivet i 150 år. Vi tror ikke at det kristne livet er et overveiende åndelig liv. Det finnes både fysiske, psykiske, og sosiale lover. Å være kristen er å spille på lag med dem, å leve i harmoni med vår skaper, våre medskapninger og skaperverket forøvrig. Å bli et helt menneske. Helhetstenkningen vår gir, etter mitt hode, oss en unik mulighet til å bringe til torgs en troverdig og aktuell kristentro. Nå er tiden til å koble seg på vår tids viktigste samtaler. Spør du meg, kan adventisttro være med å gi bærekraft et nytt og større innhold. Håp. Det har alltid vært en grunntone for adventister. Det var håpet om Jesu gjenkomst som drev den opprinnelig tverrkirkelige bevegelsen som ble Adventistkirken. "Vi har et håp som setter oss i brann!" Vi tror ikke vi eller verden er overlatt til oss selv, men på en skaper som skal gjenreise, utfri og helbrede hele skaperverket. Dette håpet har vi tradisjonelt funnet i profetiene. Adventister finner også håp i sabbaten som trofast kommer til oss hver uke og hvisker at Skaperen fra begynnelsen for alltid har knyttet seg til jorden og livet her. I Jesu oppstandelse og seier over døden, har vi et konkret og historisk anker for håp. I Den hellige ånds trofaste, stille virke, kan håpets krefter erfares allerede nå. Dette er ikke tiden til å henge med hodet over at vi ikke når folk av i dag. Nå er tiden for å be, samtale og teste ut alle mulighetene. Se f.eks. boka Servant God: The Cosmic Conflict Over God's Trustworthiness fra Loma Linda University Press (2014). 1

Vidar Hovden er pastor for menighetene i Ålesund og Molde. 5


LESERBREV

Leserbrev til Adventnytt Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Adventnytt, bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev. Red.

Husk: Meld adresseforandring! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, Tlf: 32 16 15 60.

Ungdom som ikke får Adventnytt? Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet, til: ordre@norskbokforlag.no, Tlf: 32 16 15 60. 6

Sabbatens begynnelse Er det Guds mening at sabbatens hellige timer starter midt på dagen på fredag og varer til midt på dagen på lørdag? Dette er et utfordrende spørsmål for oss som lever i et land langt mot nord, og spesielt dersom man lever nord for polarsirkelen. Hvordan harmonerer en slik praksis med sabbatsbudet, og med Jesu ord om at sabbaten ble til for menneskets skyld? I sabbatsbudet står det blant annet: «I seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud. Da skal du intet arbeid gjøre.» Ordet «sabbat» betyr «opphør (av arbeid)» eller «hvile fra arbeid». Etter seks arbeidsdager skal jeg ha hvile fra mitt arbeid og fokusere på de tingene som er de viktigste i tilværelsen. I 3 Mos 23,32 står det: «Fra den kvelden til den neste skal dere holde deres hviledag.» Dette sies riktignok spesifikt om den store soningsdagen, men la oss i det følgende anvende dette prinsippet også på den ukentlige sabbat. Det viktige spørsmålet er da: Hva er «kveld»? I Israel ble en dagsarbeiders arbeidsdag avsluttet om kvelden, og det som styrte begrepet «kveld», var solen. Når vi leser liknelsen om arbeiderne i vingården, ser vi at arbeidsdagen var tolv timer, fra morgen til kveld (Matt 20,1.8). Også i Israel varierte dagens lengde, og på Jesu tid betød det at også timenes lengde varierte. Det er derfor vi oversetter tidsutsagn som «den tredje time» (tidspunktet da Jesus ble korsfestet (Mark 15,25) med at det er «omtrent klokken 9 om morgenen», og «den niende time» (Jesu død, Matt 27,46) med «klokken 3 om ettermiddagen». (Det er likevel et unntak fra denne regelen i Joh 19,14, der Pilatus fører Jesus ut foran folket. Dette skjer på beredelsesdagen ved «den sjette time». Det må bety at Johannes her bruker romersk tidsregning, der timene regnes fra midnatt og ikke fra soloppgang, altså at klokken er 6 om morgenen.) Vi adventister har tradisjonelt definert «kveld» som «det øyeblikket solen går ned». I Israel ser det ut til at begrepet «kveld» er mere tøyelig. Det ser vi tydelig når vi leser i de forskjellige evangeliene om hendelsen da Jesus mettet de 5 000 og da han senere kom gående til disiplene på vannet. I Joh 6,16.17 står det at disiplene gikk ned til sjøen da det var blitt kveld. De la ut i båten for å dra over til Kapernaum, og «det var allerede blitt mørkt». Men både i Matt 14,23.24 og i Mark 6,47 får vi vite at «båten var midt ute på sjøen da kvelden kom». Det må bety at begrepet «kveld» ikke sikter til et bestemt øyeblikk, men «kveld» representerer et tidsrom som er noenlunde tøyelig.

La oss nå bevege oss fra Israel til Norge. La oss si at vi befinner oss i Vadsø, og at det er sent i november. Solen er borte hele døgnet, og den kommer ikke til å være synlig på mange uker. Her kan vi selvfølgelig ikke anvende Israel-praksisen med at arbeidstiden varer fra soloppgang til solnedgang, for da ville vi ikke fått gjort noe arbeid i det hele tatt. Men også i Vadsø har vi vår arbeidsrytme. Skal vi da bruke solnedgangstabellen for å bestemme vår arbeidsdags slutt? La oss si at vi er kommet til torsdag, ukens 5. arbeidsdag. Skal jeg da avslutte mitt arbeid kl. 10.48, fordi det er på det klokkeslettet at solen er nærmest en solnedgang, idet den passerer meridianen? Jeg kjenner ingen som vil insistere på å avslutte sitt arbeid kl. 10.48 på torsdag, fordi det da er kveld. Men når vi så kommer til fredagen, sier vår offisielle teologi at arbeidsdagen skal slutte kl. 10.48, fordi det da er kveld. Jeg synes det er berettiget å stille spørsmålet: Har det vært Guds hensikt at det var slik det skulle være, da han ga oss sabbatsbudet, da han ga meg sabbaten, som ble til for min skyld, og ikke for hans skyld? Når jeg leser sabbatsbudet, og ser hvordan sabbatens tid settes i forbindelse med arbeidsdagenes tid, blir en slik teologi ikke logisk. Sabbatsbudet er tydelig: Sabbaten er en avsetning av tid, som samsvarer med ukens seks andre dager med arbeid. Sabbatens «dag» har den samme tids-definisjonen som ukens øvrige dager. En slik tolkning følger naturlig av sabbatsbudet, og en slik tolkning er også helt i harmoni med Jesu ord om at sabbaten ble til for menneskets skyld. Appell: La oss være romslige med hverandre. Jeg har hatt stort utbytte av å studere prinsippene i Rom 14. Det er ikke nødvendig at vi alle ser tingene på den samme måten. Vi kan som kristne mennesker leve i et fellesskap, selv om vi har forskjellige synspunkter og praksis. Men det er viktig at jeg ikke ser med misbilligelse eller med dømmende blikk på min neste, som har en annen praksis enn meg selv. Og det er verken nødvendig eller godt, dersom jeg prøver å være din samvittighet, eller du prøver å være min, så lenge enhver av oss er fullt sikker i sitt eget sinn. Til slutt: Den herlige innledningen til sabbaten på fredag kveld er vel verd å ta vare på. Jeg har svært gode minner fra fredagskvelder i min barndom. Hvor godt det var å vinke farvel til arbeidsukens stress og krav, ha det vasket og ryddet hjemme, roe ned sinnet og grunne på de tingene som virkelig er viktige! Høytiden på fredag kveld er en verdifull skatt. Thorvald Guleng


LESERBREV

Ta imot, granske og handle på Ordet Den som elsker Jesus, vil granske Skriften for å leve ut det Jesus sier til oss. «Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge. Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt» (Apg 17,10.11). Her leser vi at jødene i Berøa hadde et edlere sinn, tok imot Ordet og gransket Skriftene for å finne ut om det forholdt seg slik det ble forkynt for dem. I dag hevdes det av noen at de ikke trenger læresetninger eller teologi, fordi de bare elsker Jesus så høyt. Dette er en uklok påstand, uansett hvor høyt vi elsker Jesus. Burde vi ikke lære oss mer og bli bedre kjent med ham, hvis vi elsker ham høyt? Det kan vi bare gjøre ved å studere hva Skriften sier om ham. Paulus skriver: «Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske, at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde» (Ef 3,16-19). Selv leser jeg evangeliene om igjen og om igjen, og gransker dem for å finne ut hvem Jesus virkelig er. Jeg ønsker at vi gransker hele Skriften og blir kjent med ham. «Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt, slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag, fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris» (Fil 1,9-11). Mange i dag skiller Guds kjærlighet fra Guds lære, men det gjør ikke Bibelen, for «hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning»

(2 Tim 3,16.17). I dag finnes det falske lærere som sier at vi skal koble ut sinnet når vi skal lære å kjenne Guds tanker og vilje. Hvis du virkelig vil lære deg dybdene av Guds kunnskap, da må du gå bort fra all rasjonell tankegang og parkere fornuften, hevder de. Er det dette Bibelen lærer oss? Nei! Vi skal elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte og av hele vår sjel og forstand, sier Jesus (Matt 22,37). Gud har gitt oss fornuften for at vi skal bruke den. Den karismatiske troslære sier at vi er åndelige vesener som har Guds fulle natur, og da har vi også samme evne til å tale inn i vår eksistens som Gud har. Når vi blir kristne, blir vi små guder og får Guds natur. Dette er den samme løgnen som Satan bedro Eva med. Satan sa: «Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud til å kjenne godt og ondt» (1 Mos 3,5). Dette er blasfemisk! Men det er dette disse falske lærerne forkynner for sine tilhørere. Hvordan kan det skje? Det spørsmålet har jeg stilt meg selv mange ganger. Jeg har kommet til denne konklusjonen: Slike forkynnere lever ikke i Ordets nærhet og gransker ikke Skriften. I Bibelen finnes mange advarsler som kan lede oss trygt på den smale vei, men noen gir all sin ære og respekt til dem som stiller seg på deres talerstoler, uten at de selv gransker Ordet. «Salig er den som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til. Slik er det ikke med de ugudelige. De er lik agner som vinden blåser bort. Derfor skal de ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet. For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei fører til undergang» (Sal 1,1-6). Rune Olsen

Bli med på MINIKURS i Kirkemorro 13.oktober kjører vi i Lillehammer menighet i gang med Kirkemorro for 6.gang. Denne gangen har vi lyst til å dele erfaringen med noen utsendinger fra andre SDA-menigheter, som har lyst til å la seg inspirere og starte med dette på sitt hjemsted. Kirkemorro er den norske utgaven av det engelske konseptet Messy Church. For å lære mer om hva dette er, søk etter Messy Church på Youtube, sjekk ut facebooksiden Kirkemorro Lillehammer, informasjon på SABU’s hjemmesider eller ta kontakt med Gry Beate Marley eller Karoline Stølen.

Programmet for kurset ser slik ut:

u Fredag 12. oktober kl. 18-20: En introduksjon til Kirkemorro som konsept, samt tema og aktiviteter for dette arrangementet. En smakebit på menighetens forberedelser. u Lørdag 13. oktober kl. 11-15: Opplev Kirkemorro i praksis! Bli med på gjennomføringen av programmet. Avsluttende gruppesamtale med rom for spørsmål. Alt foregår i Adventistkirken Lillehammer, Fredrik Colletts veg 15, 2614 Lillehammer. Kurset er gratis, men vi ønsker veldig gjerne å vite hvem som kommer. Ta kontakt på epost karoline.stolen@gmail.com eller grybeate.marley@adventist.no.

Velkommen til Lillehammer, og velkommen til Kirkemorro!

7


NYHETER

Bålkveldene (uten bål i år) ga rom for et mer uformelt fellesskap, med utveksling av erfaringer, sang og musikk.

Vi fikk oppleve mye vakker sang og musikk – en forsmak på himmelen!

Levende Vanns sommerleir i Fyresdal Av Silvia Pel Fra 3. til 8. juli ble Levende Vanns sommerleir holdt på Fyresdal kurs- og leirsted. Deltagelsen har vokst i årenes løp. I år var sjuende år på rad med bortimot 300 faste deltagere og flere besøkende på sabbaten. Leirstedet gir en fantastisk ramme om arrangementet. Med strandlinje, lekeplass, kanoer og flotte turstier, er det tilrettelagt for en avkoblende familieopplevelse. Store og små nøt dager med påfyll for kropp og sjel. Barna og ungdommene var engasjert med møter og aktiviteter i fire forskjellige alderstrinn, ledet av dyktige lærere. Hobbykokken Mario Kellmann og teamet hans overrasket igjen med deilig plantebasert mat fra kvalitetsråvarer. Undervisningen var både utfordrende og inspirerende. Vi ble minnet om alvoret av tiden vi lever i, sett i lys av Bibelens profetier. Men så ble oppmerksomheten vår vendt mot Jesu oppfordring i Lukasevangeliet 21,28: «Når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.» Temaet for

leiren var «Se opp, forløsningen er nær!» Himmelhåpet sto sentralt, men vi ble også minnet om fokuset og oppgaven i ventetiden. Årets hovedtaler, Taj Pacleb, kom til oss helt fra Hawaii, sammen med kona Wati. Han har et sterkt vitnesbyrd, og deler Guds ord med begeistring. Han jobber som evangelist på heltid og har ledet hundrevis av mennesker til Jesus. Forkynnelsen bærer preg av at har brukt mye tid med Bibelen, og vi opplevde at hjertene brant i oss idet Skriftene ble åpnet – slik som hos Emmaus­ vandrerne (Lukas 24,32). Det var et romslig program med god tid til å bli kjent med andre trosvandrere. Vi hadde dyrebare bønnestunder, fikk høre sterke vitnesbyrd og lytte til vakker sang og musikk. Sommerheten utelukket bål i år, men vi opplevde like fullt det varme fellesskapet, sammenknytningen gjennom sang, lovprisning og utveksling av erfaringer. Hvis du ikke hadde anledning til å være med på leiren i år, kan du lytte til lydopptakene fra møtene, som er lagt ut på livingwater. no (https://livingwater.no/no/levende-vann-sommerleir/)

Hovedtaleren Taj Pacleb minnet forsamlingen om Jesu ord, som også var tema for leiren: «Se opp, forløsningen er nær!»

8


NYHETER

Ny TV-serie fra Hope Channel Norge:

Veien til personlig oppvåkning

Supportgruppe for Hope Channel Tyrifjord radio Overskuddet av salget går til driften av Hope Channel Tyrifjord radio. Lytt til Hope Channel Tyrifjord radio på internett: http://tyrifjord.radio.no:8000/TyrifjordRadioWeb

En gruppe på fire tar utfordringen på alvor: Basert på to bøker og Bibelen danner de en lese- og bønnegruppe som møtes i førti dager. Lykkes de med å møtes daglig med sin bønnepartner? Holder gruppen ut i førti dager? Serien tar for seg spørsmål og svar på ting du kanskje lurer på. Av Gunnar Jørgensen Våren 2018 møttes de for å gjøre noe ingen av dem hadde gjort før: Delta i en lese- og bønnegruppe der hver av deltakerne har en bønnepartner for å samtale om det de leser i bøkene hver dag i 40 dager. I tillegg skal hver ha fem personer de ber for, helst noen de ønsker å nå med evangeliet. Hele gruppen skulle møtes ukentlig. Hvordan det gikk får du se i løpet av de sju programmene i serien.

Her har du 50 andakter som vil glede deg og utfordre deg, men framfor alt vil disse andaktene gi et bedre perspektiv over tiden vi lever i og hvordan vi kan forberede oss i det som kommer.

Sandra Björk Ó. Bjerkan

daktsbøker hos både Review & Herald og Pacific Press i USA samt på en rekke språk i andre land. De fleste av hans andaktsbøker dekker ett og ett tema og har 40 andakter. I boken vi bruker her, er det 50 andakter som er hentet fra flere av hans andaktsbøker, og dermed dekker flere ulike temaer. TV-sendingene starter i oktober. Lyden av TV-programmene kan du høre på Hope Channel Tyrifjord radio fra oktober. Tony Rydland

Dette opplegget med lese- og bønnegruppe er beskrevet i boken Veien til personlig oppvåkning – Å være fylt med Den Hellige Ånd av Helmut Haubeil, og andaktsboken 50 dager med bønn og andakt – Til forberedelse for senregnet og Kristi gjenkomt av Dennis Smith. Haubeil er pensjonert adventistpastor i Tyskland og Smith er adventistpastor i USA. Haubeils bok er allerede oversatt til bortimot 30 språk, og flere språk er under oversettelse. Smith har publisert sine an-

En hovedkjerne i boken er at når vi er fylt med Den Hellige Ånd, vil Jesus bo i oss og vi i ham. Gudsbildet blir gjenopprettet og vil vokse seg sterkere. Jesus vil holde budene i og gjennom oss ved hjelp av kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, tro, ydmykhet og selvkontroll. Du har antagelig allerede fått boken Veien til personlig oppvåkning av Helmut Haubeil gjennom Adventnytt. Han anbefaler sterkt å lese sin bok sammen med en av andaktsbøkene av Dennis Smith. Begge disse bøkene har som siktepunkt at vi skal få et bedre liv, vokse i nåden og være utrustet til å be og vitne for andre. Andaktsboken 50 dager med bønn og andakt kan du få tilsendt ved å betale kr 140 til konto: 2280.44.19172 eller : 533809 I meldingsfeltet skriver du: 1 stk. Andaktsbok 50D Kan også bestilles hos Norsk Bokforlag, ordre@norskbokforlag.no eller tlf: 32 16 15 60.

Sigrun Sirevaag Eckhoff

Gi en gave til driften av Hope Channel Tyrifjord radio Betal din gave til konto: 2280.44.19180 eller : 534173 I meldingsfeltet skriver du: Gave

9


NYHETER

Nyttårstreff på Ekebyholm Av Jeremy Zwiker

Det er på tide En stor og begeistret gruppe ungdommer traff hverandre på et nyttårstreff på Ekebyholm i 2012. De deltok på motiverende møter om fullt engasjement for Guds tjeneste. Temaet "It is time" understreket at tiden er kort og at arbeidet må bevege seg frem under Den hellige ånds veiledning. Konferansen ble arrangert av "IMPACT Scandinavia" i samarbeid med ulike ministries, og var inspirert av den voksende IMPACT-bevegelsen.

ASI Skandinavia I etterkant av denne konferansen ble det opprettet flere nye IMPACT-avdelinger i Europa. Man ble oppmerksom på potensialet for å jobbe sammen som ministries og foretak, siden dette var det første arrangementet i Skandinavia som forente de få større ministries: LifeStyleTV, Fredheim Livsstilssenter, Matteson Misjonsskole, Levende Vann og Øko-trykk. Med visjonen om et voksende nettverk og mer symbiose i tankene, ble den årlige konferansen videreført under navnet ASI Scandinavia, som er en del av et verdensomspennende nettverk av ministries og foretak.

Alle engasjert (Total Member Involvement) ASI står for adventistenes lekmannstjenester og foretak, og ønsker å engasjere adventist-eide bedrifter og ministries i misjonsarbeid i sine nærmiljøer. ASI Skandinavia har nylig definert sin visjon som: å se et levende nettverk av ministries og foretak i Skandinavia som deler Kristus i deres nærmiljø. Det endelige målet er å inspirere, utruste og engasjere hver adventist i Guds arbeid, på heltid (alle engasjert).

It is time again (Det er på tide igjen) Enda en gang inviteres unge og eldre adventister og venner til et treff rundt nyttår, for å utdype forståelsen av Guds ord og hvordan vi kan gjøre en forskjell gjennom våre liv. Nytt dette året er at de som vil, er velkommen til å dele sine forretnings- eller ministry-ideer gjennom en Hyvecamp Hackathon (sjekk hyvecamp.com for mer info) og være med å utvikle nye ministries eller virksomheter under konferansen.

Svar på bønn Igjen møtes vi på Ekebyholm i Sverige. Og igjen vil vi møtes under tittelen "It is time ...", men denne gangen, med slagordet "... å gjøre vår Fars verk", der alle vil bli utfordret til å tenke gjennom hvor vi står nå. Bli med på nyttårstreffet. For mange har det vært en erfaring som har forandret livet deres.

10

I høst er det 60 år siden Tyrifjord videregående skole (TVS) åpnet dørene for de første elevene. Kjell Moe (t.v.) var elev det første skoleåret 1958/59. Rektor Styrkår Dramstad tar vare på skolens gode tradisjoner, og Vivian Andersen fra Kristiansand gleder seg over at hun kunne begynne på TVS i år. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Tyrifjord videregående skole runder 60 år Tyrifjord videregående skole markerte 60 års drift sist helg. Tusenvis av ungdommer fra nærmiljøet og resten av landet har fått videregående utdanning av høy kvalitet i løpet av disse årene. Av Tor Tjeransen Ved skolestart i år var det 92 elever i internatene og 92 elever fra skolens nærmiljø. Adventistkirkens videregående har etablert seg som en kvalitetsskole. Resultatene til årets avgangselever vitner om det. Da var det 14 elever som har flere enn 10 seksere på vitnemålet. Disse elevene hadde til sammen 238 seksere. Rektor Styrkår Dramstad kan ikke love like gode resultater hvert år, men han lover at hele staben ved Tyrifjord videregående skole vil gjøre alt de kan for å hjelpe elevene til en solid utdanning som kan danne grunnlag for videre studier. Da Syvendedags Adventistkirken etablerte skolen i 1958, var det primært for å gi et tilbud om videregående utdanning til adventistungdommer fra hele landet. Mange av dem kom fra steder der det ikke var noe slikt skoletilbud. Istedenfor å friste tilværelsen på en studenthybel, ble det svært attraktivt å søke seg til Tyrifjord, der det var internat. Før andre verdenskrig drev adventistene skole på Onsrud gård ved Jessheim. Bygningene der ble overtatt av tyske tropper under okkupasjonen, og etter krigen ble stedet solgt til Forsvaret. Kirken kjøpte så Vestre Rud gård i Hole kommune for å bygge en helt ny skole med internat. Prisen var 180 000 kroner for 230 dekar innmark og 50 dekar skog, to våningshus og en låve. Byggmester Alf Ruud, som var en av de nærmeste naboene til skolen, hadde oppdraget med å oppføre byggene. Da skolen ble åpnet, hadde den både eget vannverk og tilhørende renseanlegg. I en artikkel 14. september 1958 beskrev Ringerikes Blad det rensede vannet som så rent at det kunne drikkes uten smak og ubehageligheter, bortsett fra at tanken ville avholde noen fra et forsøk. Tyrifjord videregående skole spiller en viktig rolle i lokalmiljøet. Det bekrefter ordfører Per Berger i Hole kommune. – Adventistkirken som helhet er en av de store arbeidsplassene i bygda, og Tyrifjord videregående skole er viktig for å gi ungdommen tilbud om god utdanning. Som eneste tilbud av denne art i kommunen, har skolen vært viktig, sier Berger. Ordføreren nevner at skolen har hatt et veldig positivt samarbeid med Frivilligsentralen i kommunen. Han mener at Tyrifjord videregående skole også har vært med å øke kommunens renommé.


NYHETER

Barnas bokhøst Klar, ferdig, finn – 4 nye bøker i bokserien av Vanessa Carroll

Jona & den store fisken

Jona får en viktig oppgave av Gud, men han er først lydig etter en dramatisk storm og et møte med en veldig stor fisk. Han trenger din hjelp til å finne mange ting på sin vei. INNBUNDET ISBN: 978-82-7007-464-8 13 SIDER • VARENR. 3481

David & Goliat

David skal hjelpe den israelske hæren. Han har en viktig oppgave. Han trenger hjelp til å finne ting på veien når han forbereder seg på å slåss mot kjempen Goliat. INNBUNDET ISBN: 978-82-7007-461-7 13 SIDER • VARENR: 3482

Daniel & løvene

Daniel er en av de klokeste menneskene i Babylon. Allikevel er det mange ting han trenger din hjelp til å finne mens han rømmer fra sine onde fiender. INNBUNDET ISBN: 978-82-7007-462-4 13 SIDER • VARENR: 3483

Puslebibler 6-i-1 – 6 puslespill blir til ett stort bilde! Skapelsen

6-i-1 puslebibel gir en unik mulighet til å lære barna om alt det fantastiske Gud skapte på hver av de seks dagene, brikke etter brikke, et puslespill av gangen. Og til slutt kan du se hele skapelsen i ett bilde! MYKT BIND • ISBN: 978-82-7007-466-2 7 SIDER • VARENR: 3485

Jesu liv

Kr 99 pr. bok

Julefortellingen

Maria og Josef er på vei til Betlehem. De må skynde seg! Maria venter barnet Jesus, og de trenger din hjelp til å finne mange ting langs veien. INNBUNDET ISBN: 978-82-7007-463-1 13 SIDER • VARENR: 3480

Kr 149 pr. bok

6-i-1 puslebibel gir en unik mulighet til å lære barna om seks velkjente fortellinger fra de fire evangeliene, brikke etter brikke, et puslespill av gangen. Og til slutt kan du se hele Jesu liv i ett bilde! MYKT BIND • ISBN: 978-82-7007-465-5 7 SIDER • VARENR: 3484

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

11


LANDSINNSAMLING TVS

Landsinnsamling TVS

Hjertelig takk! – og takk for oss!

Når dette leses er landsinnsamling TVS over. Den startet 1. oktober 2016, og varte til 30. september 2018. I skrivende stund (28. august) er ca. 12,5 millioner kommet inn, og målet på 14,3 millioner synes innen rekkevidde. Noen av de 31 prosjektene er fullført og andre er i gang. Resten vil skolen orientere om etter hvert. Vi i komiteen for landsinnsamlingen vil med dette si takk – og takk for oss! En stor takk til de mange menigheter der trossøsken har løftet fram felles gaver. Det har vært flott å se! Takk til de mange vi ikke kjenner navnene til, som har gitt av tid, råd og midler. Til flere hundre givere. Noen har gitt store summer.

12

Takk til de mange som har hjulpet til med å informere systematisk om de 31 prosjektene, om skolens liv og om innsamlingens gang: Ansatte, elever, vårt menighetsblad, drivere av og deltakere i Facebook- gruppen og av nettsiden, og til innsamlingens kontaktpersoner rundt om i menighetene. Takk til skolens ledelse for et effektivt og hyggelig samarbeid. Takk til Tyrifjord menighet som tok på seg det store prosjektet for aulaen, SDA-Norges storstue, og som hele tiden på så mange måter bygger opp under skolen. Dette har vært lærerikt og ofte gledelig, men én sannhet har blitt tydeligere for flere enn oss i komiteen: Skolen trenger

et kraftigere og fastere tilflyt av midler for vedlikehold og fornying. Skulle noen organisere et ordentlig system for dette, kan det kanskje dannes et giverkorps. Dette er ikke vår sak, men vi håper det kan være nyttig at vi nevner det. Den største takk går oppover, til Gud, som har velsignet, som velsigner, og som har gitt oss denne enestående skolen å ta vare på. Vennlig hilsen, Komiteen for Landsinnsamling TVS. Grete Aaserud, Melissa Hope, Yngvar Børresen, Carsten Jørgensen og Roald Jarl Guleng


Skolestart Tekst: Simon Haaland Foto: Lucas Caddah Etter to lange måneder med ferie, har ENDELIG skolen startet igjen. Hvor mange kan si det? Normalt pleier man ikke å glede seg til skolestart, men det var akkurat det jeg og vennene mine gjorde denne sommeren. Nesten helt siden ferien begynte, har jeg gledet meg til å komme tilbake til Tyrifjord, tilbake til den vakre naturen her og ikke minst tilbake til vennskapene jeg har fått her. Etter bare kort tid på TVS er det som om man ikke har vært borte i det hele tatt, og alle de nye elevene er allerede blitt venner med alle de andre. Fredagskveldene er noe av det jeg har savnet mest, det er alltid noe gøy som skjer og er kanskje den beste starten jeg kan tenke meg på helga. Så kommer sabbaten, dagen jeg føler meg nærmest Gud og alle rundt meg, en dag fylt av kjærlighet og masse gøyale aktiviteter. Til og med ukedagene på skolebenken har jeg savnet, tilbake til talentfulle lærere som pusher deg til å gjøre ditt beste, og til mestringsfølelsen når du får gode resultater. Kort oppsummert tror jeg alle her er glade for å være tilbake på Tyrifjord.

13


Etter hard jobbing i fellesskap dro 3STB seieren i land på årets utgave av Body and brain.

Body and brain

Tekst: Simon Haaland Foto: Lucas Caddah Tradisjonen tro ble knallsuksessen Body and brain gjennomført ved Tyrifjord VGS atter en gang i år. Dette er en spesiell dag ved begynnelsen og slutten av hvert skoleår, og har som intensjon å fungere som en slags «teambuilding». Dette binder klassen sammen og skaper et trygt klassemiljø. Dagen begynte med såkalte «brain-aktiviteter» i klassene. Der skulle en etter beste evne forsøke å svare på spørsmål innen ymse kategorier, deriblant lokalkunnskap, media, IKT og bibelkunnskap. Oppgavene besto av spørsmål som for eksempel: Hva er fordelen med en endevender? Når fikk Norge fargefjernsyn? Og Hva er normal spenning i en norsk stikkontakt? Hoveddelen av dagen består av aktiviteter som tester elevenes fysiske evner, samarbeidsvilje og talent for å «tenke utenfor boksen». Her er det ofte veldig jevnt mellom klassene. I år ble elevene møtt av varierte oppgaver, eksempelvis sykkelslalom, edderkoppnett og tangram (geometriske figurer som skal settes sammen slik at de danner en ny figur). Poengene fra denne runden og forrige runde ble så lagt sammen for å av-

14


En spesiell dag Av Styrkår Dramstad

gjøre starttidspunktet for den siste og avgjørende stafettrunden, hvor laget måtte stille med deltakere til alt, fra å frakte ballonger og egg til å pakke inn gaver. Som vanlig kan alt snu under denne runden, og det er ikke nødvendigvis de som starter først under stafetten, som tar seieren. I år var det, etter mye dominans fra 99’er kullets A-klasse, endelig 3STB fra 00’ sin tur til å ta pokalen med hjem, eller klasserommet om du vil. Til våren er det en ny sjanse til å kjempe om vandretrofeet, og hvem vet hva som skjer da?

Sabbaten 18. august var en høytidsdag for Tyrifjord videregående skole. Dagen markerte åpningen av det nye skoleåret sammen med elever, foresatte, ansatte og gjester. Dagen markerte også skolens 60-års jubileum. 60 år er gått siden skolen ble innviet. Langt flere enn de over 300 som var påmeldt, kom. Til sammen var det ca 450 til 500 besøkende. Dagen startet med felles sabbatskoleklasse i aulaen. Fokus var på Paulus` første misjonsreise og hans misjonsiver over å dele de gode nyhetene Det var Dagfinn Klund, lærer i elektrofag, som ledet ut. Til gudstjenesten ble nåværende og tidligere elever fra forskjellige årskull involvert i ulike aktiviteter, som sang, musikk, bønn, kollekt og skriftlesning. Pastor Claes Lundström ledet ut, og skolens rektor talte. Det var spennende å oppleve et fellesskap med god stemning og engasjement om skolen, på tvers av alder og årskull. Talen fokuserte på dette fellesskapet ved å rette oppmerksomheten mot skolens motto: Kristentro, kunnskap og karakter, og hvordan vennskap med Gud og mennesker er måten å leve etter mottoet. Etterpå var det servering av middag for alle gjester, elever og foresatte, og tid til utveksling av minner og historier. Spisesal, klasserom, elevsenter og vestibyle ble tatt i bruk slik at alle fikk spise. Det var også satt opp en utstilling med ulike gjenstander hentet fra skolens tidlige historie. Selve jubileumsprogrammet begynte kl. 15.00, og det var Atle Haugen, pastor og bibel- og kristendomslærer, som ledet ut. Kjell Helgesen gav et historisk perspektiv på skolens tilblivelse. Kjente og ukjente anekdoter og fortellinger fra denne tiden krydret presentasjonen. Personer fra ulike årskull ble invitert opp og delte sine erfaringer fra sin tid ved skolen. Det ble også fremført sang og musikk. Innsamlingsaksjonens komitéleder, Roald Jarl Guleng, ble invitert opp og fortalte og inspirerte forsamlingen med erfaringer. Det blir spennende å se om vi når målet på 14 300 000 kroner. Vi gleder oss over alt som er kommet inn. Om kvelden ble det arrangert «Bli-kjent-kveld» med presentasjon av elever og aktiviteter ved skolen. Hensikten var å knytte sammen nye og gamle elever og legge grunnlag for nye vennskapsbånd gjennom et nytt skoleår. Kvelden ble avsluttet i Cafe Arken, hvor foreldre hadde forberedt god mat og drikke i et sosialt fellesskap i skolens spisesal.

15


Konsert på Tyrifjord Styrkår Dramstad Foto: Lucas Caddah Sabbats kveld 25. august, ble det arrangert konsert for elever og menighetsmedlemmer på Tyrifjord videregående skole. Det var Eric og Monique Johnson, et ektepar fra Australia, som spilte og sang egenkomponert sang og musikk med motiver hentet fra Bibelen. De besøkte først menigheten i Mjøndalen, og skulle så fortsette til menighetene i Stavanger og Bergen. Temaet for konserten var hentet fra Filipperne 4,4-7 og fokus

var på glede, fred og takknemlighet. Målet er å opphøye Jesus og gi ham ære, og legge til rette for Den hellige ånds påvirkning i sang og musikk. Eric har tidligere arbeidet som ungdomspastor og Monique som lærer på videregående skole. De sa opp sine stillinger for å fokusere på sang og musikk som sin misjonsoppgave, og har gjort dette siden 2009. De har reist mye rundt i verden og holdt konserter i USA, Australia og Europa. De har også utgitt flere CD´er og opptrådt på flere kristne TV-kanaler.

Rektor har ordet... 1. Mosebok 1,1 starter med «I begynnelsen …». Det er noe spennende og optimistisk med slike ord. De gir en følelse av ny start med nye muligheter og håp. Fortellingen begynner med Gud, og gir oss oppstarten på jordens og menneskenes historie, om familien og sivilisasjonen. Den forteller om Guds hensikt og plan for skaperverket og mennesket. Den forteller om Guds person og natur, og han som opprettholder, lovgiver, dommer og frelser.

16

Den forteller om menneskets verdi. Mange av våre kristne verdier hentes fra de første kapitlene av Bibelen. Tyrifjord har begynt på et nytt skoleår. Det er en spennende tid som også gir nye muligheter og håp. Til grunn for skoleåret ligger våre kristne verdier – mange hentet fra begynnelsen av Bibelen. Disse verdiene er med på å gi retning og innhold for skoleåret. Styrkår


BØNNEUKA 2018

INNLEDNING B Ø N N E U K A

2 0 1 8

Betydningen av Guds ord

I

denne bønneuken vil vi se på alle tiders viktigste, mest innflytelsesrike og kontroversielle bok: Bibelen. Den er utvilsomt verdens mest solgte bok. Det er anslått at over 5 milliarder eksemplarer er trykket. Bibelen er den mest oversatte boken i verden, og deler av den er oversatt til 2932 språk. Hele Det nye testamentet er tilgjengelig på 1333 språk, og hele Bibelen på 553 språk.* Gjennom århundrene har Bibelen vært en kilde til veiledning, trøst og mot for millioner. Den har også blitt forbudt, brent, baktalt og misforstått av sine motstandere. Hva betyr denne gamle, men tidløse boken for oss adventister? Hvordan kan vi være trofaste mot Gud og hans ord mens vi lever i en postmoderne verden? Årets lesninger tar opp disse spørsmålene, og flere til, idet vi ser på Guds ord. Spørsmål om Bibelens åpenbaring og inspirasjon vil bli behandlet. Det legges frem brede prinsipper om hvordan man leser Bibelen på en god og relevant måte. Andre viktige emner er også tatt med: Hvordan forteller Bibelen om Jesus? Hvordan hjelper den meg å vite forskjell på rett og galt? Hvordan gir den håp og mot i endetiden? Jeg oppfordrer dere til å sette av tid hver dag og komme sammen som en verdenskirkefamilie for å lære mer om Bibelen, be og lytte til Guds røst gjennom sidene i hans ord. Måtte Herren velsigne dere mens vi forbereder oss på hans snare gjenkomst. Maran ata! * Tall fra Wyclif Global Alliance, oktober 2015, sitert i Biblica, International Bible Society, www.biblica.com/resources/bible-faqs/howmany-different-languages-has-the-biblebeen-translated-into/.

F Ø R S T E S A B B AT Hvorfor Skriften?

18

S Ø N DAG

21

Hvorfor Skriften er øverste myndighet

M A N DAG

I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. (Joh 1,1)

23

Slik leser man Skriften

T I R S DAG Den forskjellen Skriften gjør

O N S DAG

25 27

Skriftene viser oss Jesus

TO R S DAG

30

Håp i en håpløs verden

F R E DAG

32

A N D R E S A B B AT

34

Kjenne rett fra galt Skriftens betydning i endetiden

BARNAS 37 B Ø N N E­U K E­L E S N I N G E R

Ted N. C. Wilson er formann for Syvendedags Adventistkirkens generalkonferanse. Flere av hans artikler og uttalelser er på Twitter: @PastorTedWilson, og på Facebook: @PastorTed Wilson.

17 Foto: Madhu Shesharam


B ØNYHETER NNEUKA 2018

FØRSTE SABBAT

Hvorfor Skriften? Bygg tro på Guds ord AV TED N. C. WILSON

M

annen hadde vært død og begravet i mer enn 40 år. Så en gråværsdag ble freden brutt på en kirkegård i Lutterworth i England. En besynderlig gruppe nærmet seg et bestemt sted med spader i hånden. Prestene samlet seg om graven og ga graverne beskjed om å grave opp levningene av John Wyclif, en elsket prest og høyt respektert Oxford-forsker som hadde avgått ved døden 31. desember 1384. Hans oppgravde bein ble så brent og asken spredt i elven Swift. Hva hadde han gjort for å gjøre seg fortjent til en slik skjebne? Hvorfor var Romerkirken så oppsatt på å befri jorden for hans levninger? John Wyclif hadde våget å si sannheten og gi folket Guds ord på deres morsmål. Hundre år før Martin Luthers fødsel sa Wyclif: «Stol helt og fullt på Kristus; stol helt på hans lidelser; pass dere for å søke rettferdiggjørelse på noen annen måte enn ved hans rettferdighet.»1

Skriftens kraft Wyclif kjente Skriftens kraft og var fast bestemt på å skaffe den tilveie på folkets språk, ikke bare på latin, som var de lærdes språk. Han utførte sitt viktige arbeid under voldsom motstand, og påpekte at «engelskmenn lærer Kristi lov best på engelsk. Moses hørte Guds lov på sitt eget tungemål. Det gjorde også Kristi apostler.»2 Wyclif-bibelen fikk stor betydning da den ga tusener direkte adgang til Guds ord. I klassikeren Foxe’s Book of Martyrs skrev John Foxe: «De gravde opp kroppen hans, brente beinene og druknet asken, men Guds ord og sannheten i hans lære, og frukten og framgangen den har ført med seg, kunne de ikke brenne, og til denne dag ... står de fast.’»3

Tyndale-bibelen William Tyndale var en dyktig akademiker ved Oxford og Cambridge. Han talte åtte språk flytende og er kanskje den best kjente bibel­ oversetteren og martyren. Tyndale levde i England i det 16. århundre, og kjente Wyclif-bibelen. Den var fortsatt forbudt, men kopier av manuskriptet var tilgjengelig på svartebørsen,

18


Til tross for sin store tilgjengelighet, er Bibelen kanskje en av de minst leste og mest omstridte bøkene i vår tid. skjønt de var dyre og vanskelige å finne. Trykkekunsten ble stadig mer utbredt midt på 1500-tallet, så Tyndale kom til at tiden var inne til en oppdatert engelsk oversettelse som ville bli tilgjengelig for flere. Tyndale oversatte fra de greske og hebraiske originaltekstene i stedet for fra latin, som Wyclif hadde gjort. Det religiøse klimaet i England fikk Tyndale til å dra til Tyskland, der reformasjonen var i godt gjenge, og Martin Luther hadde fullført en tysk oversettelse av Skriften. Tyndale jobbet fort, og i 1525 ble eksemplarer av hans nytestamente smuglet inn i England. Religiøse ledere var rasende over at de ikke kunne stoppe utbredelsen av Guds ord. I mellomtiden arbeidet Tyndale på oversettelsen av Det gamle testamentet, mens han fortsatt bodde på kontinentet. Han oversatte og utga omtrent halvparten av Det gamle testamentet før han ble forrådt av en engelskmann. William Tyndale satt fengslet i mer enn 500 dager i et slott i nærheten av Brussel før han ble fjernet fra fangehullet i oktober 1536, bundet til en påle på slottets gårdsplass og kvalt med en tykk lenke, før kroppen ble brent. Den tsjekkiske presten Jan Hus var også oversetter og martyr.4 Andre led en lignende skjebne. Hva var så spesielt med Skriften at de og tusenvis av andre var villige til å lide og dø for den? Er Guds ord like viktig for oss i dag? Bibelen er nå allment tilgjengelig. Den er alle tiders største bestselger. Den er verdens mest oversatte bok. Deler av Bibelen er oversatt til 2932 ulike språk. Hele Det nye testamentet er tilgjengelig på 1333 språk. Hele Bibelen er oversatt til 553 språk.5

Mest beleirede bok Til tross for sin store tilgjengelighet er Bibelen kanskje en av de minst leste og mest omstridte bøker i vår tid. Visse steder

kan man fremdeles bli forfulgt for å eie en bibel, men i mye av verden er angrepene på Skriften mer finurlige. Et av de mest utspekulerte angrepene kommer med den historisk-kritiske metode for bibelstudium. Med denne metoden bestemmer leseren hva som er viktig og hva som ikke er det, hva som er pålitelig og hva som kan strykes. Leserne satte seg over Skriften. Et annet subtilt angrep er insinuasjonen om at man må være lærd eller teolog for å forstå Bibelen, ellers kan man bare få en «overfladisk forståelse» av teksten. Denne tankegangen minner om Den romersk-katolske kirke, som hevdet at kun kirkens lærde er i stand til å tolke Skriften. Men Gud lovet i sitt ord: «Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få. Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden» (Jak 1,5.6). Hvorfor er Skriften så viktig? La oss kort se på tre av de mange grunnene:

Bibelen åpenbarer Gud «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud» (Joh 1,1). Gjennom Guds ord lærer vi om ham. Bibelen viser hvordan Gud håndterer syndens problem, og at han lengter etter å forsone oss med seg. Den viser hans kreativitet, majestet, barmhjertighet, rettferdighet og

hans planer. «Nei, Herren Gud gjør ikke noe uten å åpenbare sitt skjulte råd for sine tjenere profetene» (Amos 3,7). Vårt første grunnleggende trospunkt lyder: “Den hellige skrift, Det gamle og Det nye testamentet, er Guds skrevne ord, … De inspirerte forfatterne talte og skrev etter som Den hellige ånd drev dem. I sitt ord har Gud gitt menneskene den nødvendige kunnskapen for at de kan bli frelst. De hellige skrifter er den høyeste, mest autoritative og ufeilbare åpenbaringen av hans vilje. De er karakterens rettesnor, normen som menneskets handlinger kan prøves mot, den autoritative åpenbaring av læresetninger og den pålitelige framstilling av Guds gjerninger i historien.»6

Guds ord er sannhet «Jeg er veien, sannheten og livet», sa Jesus (Joh 14,6). I sin bønn til Faderen, som er nedskrevet i Joh 17, sa Jesus: «Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet» (vers 17). Da Jesus ble konfrontert med religiøse ledere som var sinte fordi han hevdet å være Guds Sønn, fant han sin myndighet i Skriften. «Ja, Far som har sendt meg, har selv vitnet om meg,» sa han. Men «hans ord lar dere ikke bli værende i dere. ... Tro ikke at jeg vil anklage dere hos Far. Den som anklager dere, er Moses, han som dere setter deres håp til. Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er meg han har skrevet om» (Joh 5,37–45). Skriftene, sier Jesus, er det som vitner

19


BØNNEUKELESNINGER

om ham. De åpenbarer Guds guddommelige planer og forklarer hvordan synden kom inn i verden. De viser oss Guds svar på synden og hans forhold til menneskene, og de gir innblikk i Guds karakter og natur.

Skriftene er opplysende «Bibelen er den mest grundige og mest lærerike historieboken som finnes,» skrev Ellen White. «Den er kommet direkte fra sannhetens kilde, og Gud har bevart den ren gjennom alle tider. Dens lys skinner inn i den fjerne fortid, der menneskelig forskning forgjeves søker å trenge inn. Bare i Guds ord finner vi en fortelling om skapelsen. Her møter vi den makt som grunnla jorden og spente ut himlene. Bare her finner vi slektens historie skildret uplettet av menneskers fordom og stolthet.»7 Bibelen er som Jesus. Den hever seg over kultur, fordommer og stolthet. Den avslører sannheten om oss selv, om vår verden og mer til. Den lærer oss hvordan vi kan ha et sunt forhold til Gud og hverandre, og den gir oss løfter slik at vi kan leve et gjennomført åndelig liv. «Et stort arbeid kan gjøres ved å legge frem Bibelen for folk akkurat som det står,» skrev Ellen White.8 «Be dem om å ta Bibelen som den er, bønnfalle Gud om lys, og så, når lyset skinner, ta imot hver dyrebar stråle med glede og følge hver dyrebar stråle mens de uredd aksepterer følgene.»9

Skriften vårt vern Mens han var på jorden, var emnet for Kristi lære og forkynnelse Guds ord. Vi blir fortalt: «Kristi tjenere skal følge i hans spor. Også i våre dager blir de livsviktige sannhetene i Guds ord satt til side til fordel

20

for menneskelige teorier og spekulasjoner. Mange som gir seg ut for å forkynne evangeliet, tar ikke imot hele Bibelen som det inspirerte Ord. ... De setter sin egen dømmekraft høyere enn Ordet. Og den del av Skriften som de holder seg til i det hele tatt i sin undervisning, blir tolket med deres egen synsmåte som bærende autoritet. Dens guddommelige ekthet blir ødelagt. Slik blir vantroens frø sådd vidt og bredt. For folk blir jo forvirret og vet ikke hva de skal tro. ... Han (Kristus) lærte at Guds ord skulle forstås av alle. Han viste til Skriften som en urokkelig og absolutt autoritet. Det samme burde vi gjøre. Bibelen skal presenteres som den evige, uendelige Guds ord. Den er den siste avgjørelsen i alle stridsspørsmål. Den er grunnlaget for all tro.»10 Når vi minnes de trofaste martyrene – de som var villige til å ofre seg selv i stedet for Skriften – så la oss verdsette, lære og forkynne det mektige, levende Guds ord til Jesus kommer slik at vi kan si med David: «Jeg gjemmer ditt ord i hjertet så jeg ikke skal synde mot deg» (Sal 119,11). _______________ 1 “John Wyclif, Pre-Reformation Reformer,” Christian History, Christianity Today, www.christianitytoday.com/history/people/moversandshakers/john-Wyclif.html 2. Samme. 3. Samme. 4 Emma Mason: “The murderous history of Bible translations,” BBC History Magazine, www.historyextra.com/article/feature/ murderous-history-bible-translations; “John Huss, Pre-Reformation Reformer,” Christian History, Christianity Today, www. christianitytoday.com/history/people/martyrs/john-huss.html

FORSLAG TIL BØNN: 1. Be Gud om å gi deg større forståelse og iver for Guds ord. 2. Be Gud velsigne dem som «bryter livets brød» for din menighet med forstand. 3. Be for dem over hele verden som ikke har tilgang til Skriften på grunn av fattigdom eller forfølgelse.

5 Tall fra Wyclif Global Alliance, okt. 2015, sitert i Biblica, International Bible Society, www.biblica.com/resources/ bible-faqs/how-many-different-languages-has-the-bible-been-translated-into/ 6 28 Fundamental Beliefs, 2015-utgaven, szu.adventist.org/wp-content/uploads/2016/04/28_Beliefs.pdf. 7 Ellen G. White: Christian Education, p. 37. 8 White: Christian Service, p. 144. 9 White: Christ’s Object Lessons, side 38, 39 [feil sted, o.a.] 10 White: Ord som lever (2006), side 19, 20 [COL 38, 39]

Ted N. C. Wilson er formann for Syvendedags Adventistkirkens generalkonferanse.


BØNNEUKA 2018

BØNNEUKELESNINGER

SØNDAG

Hvorfor Skriften er øverste myndighet Inspirerte råd som er like relevante i dag som da de ble skrevet AV ALEJANDRO MEDINA VILLAREAL

I

606 f.Kr. sto Israel overfor en av de verste krisene i sin historie. Om noen få år, i 586 f.Kr., ville Juda-riket gå under. Kong Jojakim (styrte 609–598 f.Kr.) hadde gitt seg inn under Egypts herredømme og betalte en stor mengde sølv og gull til farao (2 Kong 23,35). I slaget ved Karkemisj året etter (605 f.Kr.) beseiret Nebukadnesar II farao Neko II og egypterhæren. Dette endret det politiske landskapet i regionen. Jojakim ble nødt til å overføre sin troskap og paktstroskap fra Egypt til Babylon (2 Kong 24,1). Dessverre viste unge Jojakim seg som en tragisk leder på et avgjørende øyeblikk i Guds folks historie. Han tenkte bare på å samle rikdom. Det førte til korrupsjon, urett og annet misbruk (Jer 22).

Et budskap fra himmelen Omkring 605 f.Kr. sendte Herren kong Jojakim en viktig melding gjennom profeten Jeremia: «Ta en bokrull og skriv ned alle de ordene jeg har sagt til deg om Israel og om Juda og om alle folkeslag, fra den første gangen jeg talte til deg i kong Josjias dager og fram til i dag. Når Judas hus får høre om alt det onde jeg har tenkt å gjøre mot dem, vender de kanskje om fra sine onde veier, og da vil jeg tilgi dem deres synd og skyld» (Jer 36,2.3). Jeremia adlød og dikterte Baruk det Herren hadde sagt. Baruk leste opp rullen for folket (vers 9, 10). Da folket hørte budskapet, ble de forskrekket og sa: «Dette må vi si fra om til kongen!» (vers 16). De gjorde det, men ikke før de hadde bedt Baruk og Jeremia om å skjule seg.

En konge med postmoderne holdning Kongen av Juda reagerte meget krast. Jeremia forteller: «Kongen satt i vinterhuset, for det var i den niende måneden, og ilden brant i fyrfatet foran ham. Hver gang Jehudi hadde lest tre–fire spalter, skar kongen dem av med en pennekniv og kastet dem på ilden i fyrfatet, helt til hele bokrullen hadde brent opp» (vers 22, 23). Jojakim avslører en ganske postmoderne holdning: • Han var ikke interessert i Guds ord. • Han trodde at innholdet var irrelevant. • Han trodde at Guds ord ikke hadde noen myndighet. • Han trodde han kunne leve uten Guds råd. • Han var mer enn likegyldig. Han kvidde seg ikke for å ødelegge Skriften. • Han skjønte ikke at han takket nei til sin siste sjanse til å unngå krisen. Opp gjennom historien har Satan satt inn ulike tiltak mot Bibelen og dens autoritet: 1. I førmoderne tid: ødeleggelse og forfølgelse. 2. I moderne tid: ideologiske angrep. 3. I postmoderne tid: en likegyldig og nedlatende holdning.

Bibelen og dagens utfordring I dag lever vi også i en krisetid: eksistensiell, økonomisk, miljømessig. I familien står vi overfor kriser omkring mat, helse og sikkerhet. Hvor kan vi finne svar på disse problemene? Bibelen sier: «Rop på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store, ufattelige ting som du ikke kjenner til» (Jer 33,3). Ja, Guds ord har gode løsninger på hverdagens utfordringer. Men hva gjør det postmoderne samfunn? Det er likegyldig overfor Skriften og avviser den fordi det føles som om Bibelen ikke har noen myndighet. Det gjøres endog forsøk på bokstavelig talt å ødelegge eksemplarer av Bibelen. Er dette en nyttig respons? Nei, for folk har fremdeles reelle åndelige behov. I den

21


BØNNEUKELESNINGER

Opp gjennom historien har Satan satt inn ulike tiltak mot Bibelen og dens autoritet.

verdslige verden søker folk etter åndelighet fra feilaktige kilder, men i kirken opplever vi en annen konsekvens: bibelsk analfabetisme. Hva fører bibelsk analfabetisme til? Fremveksten av bibelsk mystikk og av åndelige legender, en søken etter en spektakulær og oversentimental opplevelse i tilbedelsen. Kristne «superstjerner» dukker opp, og deres erklæringer og tolkninger følges av deres beundrere. Det skapes en kirke som er sårbar overfor alle slags bedrag og absurditeter som forkynnes i Guds navn.

Motarbeid avvisningen av Skriften Guds ord kan ikke ødelegges: «Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig» (Jes 40,8). Kong Jojakim ødela bokrullen, men Gud sa at Jeremia skulle skrive en ny rull og føye til enda flere punkter (Jer 36,28–31). Ingen kan stoppe evangeliets fremmarsj. Guds ord er ikke avhengig av lunefulle menneskehjerter (Luk 19,14). Egypt var kong Jojakims store håp. Og i 598 f.Kr. oppfordret farao ham til opprør mot Nebukadnesar. Kongen av Juda overbeviste folket om at egypterne ville hjelpe dem hvis de kjempet mot Babylon. Men opprøret førte til en ny invasjon av den mektige kaldeerhæren. Sannheten er at Egypt aldri hadde til hensikt å hjelpe Juda. De bare kjøpte tid til å forsvare sine egne interesser. Gud sendte kong Jojakim et håpets budskap om redning for hans folk, men

22

han avviste det fordi han satte sin lit til et falskt håp. Som forkynnere av Guds ord kan vi ikke regne med at bibelsk forkynnelse vil bli hilst velkommen. I dag vil mange bare høre ord som aksepterer deres synd. Ellen White skrev: «Mange mennesker nekter å rette seg etter de gjentatte advarsler, og foretrekker å lytte til falske lærere som appellerer til deres forfengelighet og overser deres synder. I trengselstiden har slike mennesker ikke noe sikkert tilfluktssted og kan ikke vente hjelp fra himmelen. Tappert og tålmodig bør Guds utvalgte tjenere møte de prøver og lidelser de blir utsatt for i form av fordømmelse, ringeakt og falsk omtale. Trofast bør de fortsette den gjerning Gud har gitt dem, og alltid huske profetene i Det gamle testamentets tid. Frelseren selv og hans apostler led overlast og forfølgelse på grunn av Guds ord.»*

Konklusjoner om bibelsk autoritet 1. Gud er den eneste som kjenner fremtiden. Han er kilden til all informasjon som finnes i Bibelen (Jes 46,10; 2 Tim 3,16). 2. Vi må ikke forvente at folk skal godta bibelske budskap uten videre (Joh 15,18.19). 3. Det postmoderne samfunn har en tendens til å forkaste Guds ord av likegyldighet og forakt, og foretrekker å stole på falske tanker og filosofier (Åp 3,17). 4. Bibelsk analfabetisme fremmer en usikker religiøs opplevelse bygd på personlige interesser (Matt 7,21–23).

5. Guds budskap vil bestå til tross for folks avvisning (og noen ganger ødeleggelse) av Skriften (Matt 24,35). 6. Bibelen er øverste myndighet. Derfor må vi gi akt på dens budskap (Sal 119,160). _______________ * Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 3, side 216 [PK 437].

FORSLAG TIL BØNN: 1. Be at Herren vil hjelpe oss å forstå hvordan vi kan respektere hans Ord og rette oss etter det. 2. Be om at Herren må hjelpe sin kirke å være trofast mot hans ord mens vi forkynner det i endetiden. 3. Be for dem i din familie og vennskapskrets som ennå ikke har forstått og godtatt Skriftens autoritet.

Alejandro Medina Villarreal er pastor i Villahermosa, Mexico.


BØNNEUKA 2018

BØNNEUKELESNINGER

MANDAG

Slik leser man Skriften «Brente ikke vår hjertene i oss da han ... åpnet skriftene for oss?»1

AV FÉLIX H. CORTEZ

E

En av de ting i Bibelen jeg synes er veldig forbløffende, er at disiplene var helt slått ut av Jesu død på korset. Tenker man etter, er det veldig overraskende. Jesus hadde flere ganger uten omsvøp fortalt disiplene at han skulle bli drept, men også at han ville stå opp fra de døde.2 Men korset overrumplet disiplene, og da Jesus sto opp, trodde de det ikke! Hvordan kunne dette skje? Når jeg tenker på det, gjør det meg urolig at disiplene ikke skjønte hvorfor, for jeg føler at det samme kunne skje med meg. Men heldigvis behøver det ikke å være slik. På veien til Emmaus forklarte Jesus hvordan vi skulle lese Bibelen.

Ha tillit til Bibelen Jesus forklarte at grunnen til at disiplene ikke forsto, var at de ikke klarte å «tro» (Luk 24,25). Tro på Guds ord er det første skrittet mot forståelse (Hebr 11,3). Noen lesere setter sin lit til kirken eller menighetsledere. De lar dem ta seg av tenkearbeidet og fortelle dem hva Bibelen betyr. Noen gjør det fordi det er lettere, men andre tror at Bibelen har en slags «åndelig» eller «hemmelig» betydning som bare noen få kan forstå. Dette er utgangspunktet for den allegoriske tolkning. For eksempel skrev Bernard of Clairvaux, en fransk abbed i det tolvte århundre, en preken om brudens «tenner» (Høys 4,2). Han mente at tennene representerte munkene av høyere og lavere grad i et kloster. Prekenen er fascinerende, men den har ingenting å gjøre med den opprinnelige betydningen av dette verset.

Et lignende fenomen står vi overfor i dag når predikanter tolker Skriften på andre måter enn tekstens opprinnelige mening. Allegori sier mer om tolkernes evne og det de vil formidle enn om tekstens betydning. Det får oss til å stole på mennesker og opphøye dem. Men Bibelen sier at Gud ga sitt Ord til alle, og at alle kan forstå det, også barn (Matt 11,25.26; Joh 7,17; 2 Tim 3,14–17). Andre lesere setter sin lit til menneskelig fornuft. Gud ga oss evnen til å resonnere. Han vil at vi skal bruke den i vårt forhold til ham (f.eks. Jes 1,18). Men noen lesere tror fornuften tapper Guds ord for dets kraft. Når en bibelsk påstand ikke oppfyller menneskelig logikk, setter de den til side og tenker at en feil må ha krøpet inn i Bibelen. Men Gud er større enn vår evne til å forstå ham. Vi må stole på ham uansett (Matt 22,29–32; se 1 Kor 1,18–25). Noen lesere stoler på seg selv. De tar ordene, men glemmer sammenhengen og den opprinnelige meningen med teksten. Dermed gjør de seg selv til den avgjørende faktor for tolkning. Hva betyr f.eks. 1 Pet 2,21, der det står at Jesus etterlot oss et «eksempel» for at vi kan «følge i hans spor»? Hvis vi ser bort fra sammenhengen, kan det bety at vi skal gå i samme slags klær som Jesus, være ugifte som han var, og lignende ting som tolkeren vil ha det til å si. Men sammenhengen er tydelig nok. Gud mente at vi ikke skulle «gjøre synd», «håne» eller «true» når vi blir dårlig behandlet. Når vi ser bort fra Skriftens sammenheng, gjør vi oss selv til målestokk for tolkningen. Andre har helt gitt opp å tro. Noen har blitt så frustrert av de ulike tolkningene at de tror at ingen har sannheten. Men Skriften sier at Gud har gitt oss Den hellige ånd til å veilede oss «til hele sannheten» (Joh 16,13). Gud vil at vi skal ha tillit til ham, ikke kirken, dens ledere, den menneskelige fornuft eller oss selv, for vi er alle feilbarlige.

23


BØNNEUKELESNINGER

En annen grunn til at Jesu død på korset overrasket disiplene, er at de ikke hadde lest «alle» skriftene. De hadde fokusert på deler av Bibelen som de likte. Disiplene likte tittelen Menneskesønnen, fordi den identifiserte Jesus med den himmelske personen i Daniel 7,13.14 som skulle motta herredømme og et rike som aldri skulle gå til grunne. Men Skriften sa også at Messias skulle dø for folkets synder (Jes 53) og bli ryddet av veien (Dan 9,26). Disiplene «forsto ikke» disse tekstene, eller Jesu egne advarsler, fordi det ikke stemte med det de alltid hadde trodd og ønsket. De hadde ikke «ører å høre med». Jesus, derimot, forklarte disiplene «det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene» (Luk 24,26). Vi må gjøre det samme. Å lese «alle skriftene» betyr å be Gud om å gi oss ører så vi hører alle skriftene, også de tekstene vi helst ikke vil skal være sanne, eller som vi ikke liker.

Foto: iStock/Sinenkyi

Les alle skriftene

Bibelen sier at Gud ga sitt Ord til alle, og at alle kan forstå det, også barn.

en reise man begynner på. Fortrolighet med Gud er resultatet av et liv der man har tatt sjansen på å følge hans råd og den forvissningen dette gir om at hans Ord er sant og hans løfter er pålitelige. Når disiplene har opplevd dette, ønsker de ikke å tie. Akkurat som disiplene på veien til Emmaus.

Praktiser det du lærer

_______________

Lydighet er det siste skrittet i å forstå Skriften. Jesus sa at de som er villige til å gjøre Guds vilje, skal kjenne sannheten (Joh 7,17). Det samme skjedde med disiplene på veien til Emmaus. Da de ba Jesus bli med dem hjem, tyder det på at de hadde akseptert hans budskap og ønsket mer. Da «ble øynene deres åpnet» og de kjente ham igjen (Luk 24,31). Det motsatte er også sant. De som ikke «ville elske ... sannheten», blir offer for villfarelse (2 Tess 2,9–12, se 2 Tim 4,3.4). Forståelse er ikke en endestasjon, men

1 Luk 24,32.

24

2 Første forutsigelse: Mark 8,31 og paralleller. Andre forutsigelse: Mark 9,31 og paralleller. Den tredje var på den siste turen til Jerusalem: Markus 10,32–34 og paralleller. Se også Joh 12,23.27; 13,1; 16,4.21.32; 17,1.

Félix H. Cortez er professor i nytestamentlig litteratur og leder av MA i Religionprogrammet på Seventh-day Adventist Theological Seminary i Berrien Springs, USA.

FORSLAG TIL BØNN: 1. Be om at Herren vil gi oss «ører å høre med» og vilje til å anvende det vi lærer i Skriften. 2. Be om at vi som trosfellesskap klart vil sette vår lit til Guds ord. 3. Som adventister føler vi et spesielt oppdrag for å hjelpe andre å lære om de tre englebudskapene. Be om at vi må anvende prinsippet om å ta med «alle skriftene» i vår forståelse og undervisning av Guds ord.


BØNNEUKA 2018

BØNNEUKELESNINGER

TIRSDAG

Den forskjellen Skriften gjør Hvordan kan vi kjenne Gud, med mindre vi kjenner hans fortelling i Bibelen?

AV KAREN HOLFORD

M

in mann er ute og leter etter et hus til vår unge familie. Vi har småbarn, og den nye byen ligger langt borte. Så Bernie leter alene. Han prøver å se på hus med mine øyne. Han sjekker hvert rom inngående og forestiller seg livet vårt sammen. Er kjøkkenet stort nok? Er bakgården trygg for små barn? Vil alle trives her? Etter 14 års ekteskap og sju forskjellige hus vet Bernie akkurat hva jeg liker. Han vet hva jeg vil sette pris på ved hvert hus, hva som vil irritere meg, og hva vi kan gjøre om på. Til slutt finner Bernie huset der familien vår skal bo, elske, le, gråte og lære de neste 11 årene. Det er et spennende øyeblikk når han viser meg rundt i vårt nye hjem. Jeg kan se at han har sett på alt med mine øyne. Det trengs litervis av maling og en god pensel. Men det er supert. Hans omhyggelige valg bygget på alt han hadde lært av å leve sammen med meg, høre på meg og studere meg inngående hver dag av vårt liv sammen.

Det kan bli komplisert Å finne et nytt hus er relativt enkelt. Men livet er fullt av beslutninger som er langt mer utfordrende. Min kone har fått tilbud om treårskontrakt for å jobbe i et annet land. Hun kan bare komme hjem to ganger i året. Men det vil finansiere barnas utdanning. Er det en god idé? Skal vi bli pionermisjonærer? Jeg er forelsket i en fantastisk mann! Hvordan kan jeg vite om Gud vil at vi skal gifte oss? Min mann slår både meg og barna. Hva kan jeg gjøre for å beskytte oss? Hvordan kan vi ta de «beste» valgene når vi strever med et virvar av motstridende informasjon, synspunkter og tanker? Og de «beste» avgjørelsene fra et menneskelig synspunkt er ikke alltid de beste avgjørelsene fra Guds perspektiv.

Innbydelse til nærhet Bibelen gir ikke klare, trinnvise instrukser for enhver utfordring her i livet. Det ville være håpløst å skrive en håndbok for alle situasjoner fra tidenes begynnelse til nå. Folk, kulturer og dilemmaer forandrer seg i takt med at verden forandrer seg. Bibelen er langt rikere og mer nyttig enn en gjør-det-selv-håndbok for livet. Den er Guds innbydelse til å søke etter ham og finne ham i hver historie og enhver situasjon. Bibelen er full av detaljerte bilder av hans kjærlighet. Disse øyeblikksbildene er som enkeltbilder av en hjerneskanning. Først når vi setter sammen alle bildene, kan vi lage en virtuell modell av hjernen og begynne å forstå den som helhet. Bibelen hjelper oss å oppdage de mange dimensjonene av Guds kjærlighet og forstå at han ønsker å stå midt i vårt liv, og hvordan vi kan elske ham og hverandre. Vi ba barna våre om hjelp med å lage en liste over adjektiver som beskriver Gud. Allmektig! Imøtekommende! Modig! Rik! Kreativ! Omsorgsfull! Vi skriblet ned de nesten 200 ordene etter hvert som de sa dem. Det ble en gledeseksplosjon. Vi visste at Gud var utrolig. Vårt menneskelige ordforråd kunne knapt nok beskrive hans undere, herlighet og kjærlighet, men vi hadde plutselig et mye bedre bilde av vår fantastiske Gud.

Ansikt til ansikt «Hele Bibelen er en åpenbaring av Guds herlighet i Kristus,» skrev Ellen White. «Mottatt, trodd og etterlevd blir den det store redskapet for karakterforvandling. Det er den som virkelig stimulerer, temmer og vekker våre fysiske, mentale og åndelige krefter og fører livet i de riktige baner.»* Ved å lese Bibelen og ved å fokusere på Guds karakter, slik den uttrykt klart og rent i Jesu liv, kommer vi ansikt til ansikt med kilden til all kjærlighet i universet, og vi blir forvandlet etter hans bilde. Jo bedre kjent vi blir med ham, desto bedre kan vi sanse hans veiledning i livet.

25


BØNNEUKELESNINGER

Bibelen hjelper oss å oppdage de mange dimensjonene av Guds kjærlighet og forstå at han ønsker å stå midt i vårt liv, og hvordan vi kan elske ham og hverandre.

Gjennom Guds kjærlighets øyne

Størst av dem er kjærligheten

Jo bedre vi kjenner Gud, desto bedre opplever vi hvor stor hans kjærlighet er til oss og alle andre. Når vi betrakter vårt sammensurium av et liv fra Guds kjærlighets og tålmodighets ståsted, er det større sjanser for at vi tar kloke beslutninger. Når vi står overfor flokete situasjoner og ikke aner hva vi skal gjøre, kan vi prøve å lage en liste med navnene på alle involverte. Tenk deg så at vi ser på hver enkelt, også oss selv, gjennom Guds øyne, og spør: • Hva er denne personens åndelige, emosjonelle, relasjonelle og fysiske behov? • Hvordan kan jeg best vise dette mennesket Guds kjærlighet? • Hvilke sider av sin karakter vil Gud at jeg skal utvikle i denne situasjonen? • Hvordan vil mine svar oppmuntre andre til å komme nærmere Gud?

Av alle Guds fantastiske egenskaper er kjærligheten den største. «Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet. ... Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre» (1 Joh 4,7–11). Den viktigste grunnen til å bli bedre kjent med Gud, er at vi kan oppleve hans vennlige, tålmodige, tilgivende, trøstende, aksepterende, omtenksomme kjærlighet og bli glad i ham. Når vi selv opplever denne fantastiske kjærligheten, står vi mye bedre rustet til å dele hans kjærlighet med verden og til å hjelpe andre til også å bli glad i ham. Når livet er uutholdelig tungt og vi er helt knust, er det opplevelsen av Guds kjærlighet som gir mest trøst. Vi oppdager at han virkelig bryr seg om våre tragedier og kamper (Sal 34,18); han legger merke til hver tåre vi gråter (Sal 56,9) og forstår vår sårbarhet (Sal 103,13–18). Han lengter etter dagen da vi kan leve med ham i himmelen, og han vil tørke bort alle våre tårer (Åp 21,1–4).

Vi kan reflektere over saken i bønn for å bli ledet gjennom flokene i situasjonen. Husk: Selv om vi ikke fatter den perfekte beslutningen, elsker Gud oss likevel og vil det beste for oss. Han vil fortsette å arbeide frem sin kjærlighets mål gjennom våre ufullkomne valg, akkurat som han gjorde det med Abraham, Sara og Hagar, Josef og brødrene hans, og med David og Batseba.

26

_______________ * Ellen G. White: Mind, Character and Personality, (1977), bind 1, side 93, 94.

FORSLAG TIL BØNN: 1. Be om at Gud vil hjelpe deg å se at han i sin kjærlighet veileder deg til svar på ditt livs spørsmål i sitt Ord. 2. Be Gud om å forme deg etter sitt bilde mens du fokuserer på hans kjærlighet i Ordet. 3. Når du studerer hans Ord: Be om at Gud må åpenbare sin kjærlighet til deg og skinne sin kjærlighet gjennom deg og inn i andres liv.

Karen Holford er utdannet innen ergoterapi, familieterapi og systemisk psykoterapi. Hun er leder for familieavdelingen i Trans-European Division.


BØNNEUKELESNINGER

BØNNEUKA 2018

ONSDAG

Skriftene viser oss Jesus Kristus er åpenbart i både Det gamle og Det nye testamentet. AV DAVID THOMAS

H

vordan viser Bibelen oss Jesus? Det viser seg at svaret på dette spørsmålet er ganske omfattende og interessant. Det er også oppmuntrende og kan forandre hele livet. Et opplagt sted å få et glimt av Jesus i Bibelen, er i evangeliene – i fortellingene om ham. Alle som har lest evangeliene, vet at de inneholder mange historier om det Jesus sa og gjorde. Vi ser på det Jesus gjorde, og ved å se det, lærer vi om ham. Vi kan også lære av det han sa. Ved å betrakte begge disse tingene, kan vi lære hvordan vi skal forholde oss til andre. La oss se på hvordan Bibelen forteller om Jesus:

Beretningene Først kan vi lese fortellingene om ham. Fortellingen om Jesus og kvinnen som ble grepet i hor, er en av de bedre kjente historiene om Jesus. Den står i Joh 8. Når vi leser den nøye, ser vi at det hele var iscenesatt for å få Jesus til å gå i en felle.

27


BØNNEUKELESNINGER

Her er en grunnleggende sannhet om livet: det vi fyller vårt innerste vesen med (hjertet), vil vise seg overfor andre. Scenen som er skildret, er foruroligende: anklagernes harde ansikter, kvinnen livredd og forlegen, tilskuernes nysgjerrige blikk, og så Jesus midt i det hele. Det som slår en mest ved denne historien, er det Jesus sier til kvinnen til slutt i historien. Han fordømte henne ikke, skjelte henne ikke huden full, påpekte hennes synder eller frydet seg over å åpenbare hennes feil. Han avviste henne ikke med at hun ikke lenger hadde noe i menigheten å gjøre. Nei, han var snill mot henne. Han opptrådte så forsonende som mulig. Han tenkte på hva som var det beste å gjøre for å få kvinnen tilbake i det forholdet som Gud ønsket for mennesket da han skapte. Ellen Whites kommentar om virkningen av Jesu vennlighet, er oppmuntrende: «Hennes hjerte smeltet, og hun kastet seg ned foran Jesus og gav hulkende uttrykk for sin takknemlige kjærlighet, og med bitre tårer bekjente hun sin synd. For henne ble dette begynnelsen til et nytt liv, et liv i renhet og fred, som var helliget til tjeneste for Gud.»1 I denne historien får vi ikke bare vite hvordan Jesus handlet i møtet med synd, men også hvordan han bearbeidet situasjonen for å opptre så frelsende som mulig. Vi lærer at godhet ofte åpner vei for forvandling. Vi lærer også om Jesu makt til å forandre liv, at han alltid er ute etter muligheter og måter å gjøre det på.

Hans ord For det andre kan vi se nærmere på Jesu ord som er nedtegnet i evangeliene. Her leser vi det som kan kalles Jesu korte, fyndige utsagn snarere enn de store talene han holdt. Ett eksempel på dette: «Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd, et ondt menneske bringer fram ondt av hjertets onde forråd. For det hjertet er fullt av, det sier munnen» (Luk 6,45). Her er en grunnleggende sannhet om livet: det vi fyller vårt innerste vesen med (hjertet), vil vise seg overfor andre. Hvis vi

28

fyller opp med godhet og rettferdighet, er det dette som kommer ut av oss. Hvis vi fyller livet med ondskap og fiendskap, så er det dette livet vil gi. Det sier seg nesten selv at de som ønsker å komme inn i riket, vil være forsiktige med det de bruker tid og oppmerksomhet på, for slikt forvandler oss.

Hans identitet For det tredje kan vi lære om Jesus ved å reflektere over hva han sa om seg selv. Disse utsagnene er viktige, for de avslører hva Jesu mente om seg selv. Det er mange slike personlige uttalelser, spesielt i Johannesevangeliet. I Joh 5,17.18 sier Jesus: «Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider. Etter

er ett sted hvor vi finner støtte for troen på hans guddom, en sannhet som er avgjørende for hans evne til å frelse oss.

Hans taler For det fjerde kan vi lære mye om Jesus fra hans mer utførlige undervisning som er nedtegnet i Bibelen. Noe av dette formidlet han ved hjelp av lignelser. Mange av dem lever i beste velgående den dag i dag. En som ikke er så godt kjent, men som har en fantastisk lærdom, finner vi i Luk 18,1–8. Den handler om en enke, et av samfunnets svakest stilte medlemmer, og en dommer som viste seg for å være urettferdig. Dommeren ville ikke gi den fattige enken medhold. Men hun var oppsatt på å få sin rett. Derfor gikk hun til dommeren gang på gang og ba ham handle på hennes vegne. Helt til han avgjorde saken til hennes fordel for å bli kvitt henne. Lignelsen er interessant, ikke bare på grunn av spenningen som skapes av ulikhetene i makt og sosial status, men på grunn av det den lærer oss på tross av dette. Budskapet er at vi ikke må være som dommeren, men som enken. Og hva skal vi lære? Det står klart og tydelig aller først

Ofte kan selv små problemer få oss til å tvile og syte og fundere på om Gud bryr seg om oss lenger.

dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept. For ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud.» Dette er en av Jesu veldig klare uttalelser om seg selv. Når vi leser den, forteller Jesus hvem han er. Han sier at han ikke er et vanlig menneske slik som resten av oss. Nei, han har direkte kontakt med evigheten, med Gud, som han kalte sin Far. Det går klart frem av tilhørernes reaksjon at Jesus mente han var Gud. De forsto utmerket godt hva han sa, og mente at selvbeskrivelsen var så blasfemisk støtende at de fikk lyst til å drepe ham. Dette selvavslørende utsagnet fra Jesus

lignelsen: «At de alltid skulle be og ikke miste motet» (vers 1). Av denne lignelsen lærer vi at utholdenhet er en egenskap som Jesus setter høyt. Vi får vite at hvis vi utvikler utholdenhet, vil det komme godt med når vi skal navigere farvannene på livets reise. Ofte kan selv små problemer få oss til å tvile og syte og fundere på om Gud bryr seg om oss lenger. Her ser vi at bønn og utholdenhet er en god kombinasjon for å tåle ting. Denne og andre lignelser lærer oss om Jesus. Vi kunne selvfølgelig ha nytte av å se på mange andre av hans lignelser, men vi fortsetter å søke svar på vårt første spørsmål: «Hva viser Bibelen oss om Jesus?»


BØNNEUKELESNINGER

Andres vitnesbyrd For det femte kan vi også lære om Jesus ved å lese uttalelsene til dem som var sammen med ham, og som derfor dannet seg en oppfatning om ham. Slikt har mye for seg, for det kommer fra dem som var til stede og så Jesus i det virkelige liv. En av de dypeste og mest engasjerte uttalelsene i denne kategorien er det som ble skrevet av kjærlighetens apostel, i Joh 1,1–3. Mange mennesker synes formuleringen er vanskelig, fordi språket kan høres litt snodig ut. Men det avslører en stor sannhet: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud» (vers 1). Johannes hadde vært sammen med Jesus, sett ham i aksjon, lyttet til hans undervisning og sett alt dette i lys av Skriften. Etter alt dette kom han til at Jesus var Gud, noe som er alt annet enn det vi ville mene var normalt. Bevisene var så klare at denne konklusjonen var uunngåelig for Johannes. Dette lærer oss mye om Jesus. Han var ikke bare et vanlig menneske. Han var Guds Sønn. Dette forsto de som var sammen med ham. De måtene som er nevnt så langt i vårt forsøk på å forstå hvordan Jesus er åpenbart i Bibelen, er ganske greie og ikke så vanske-

lige å spore. De forteller oss om Jesus på en ganske opplagt og klar måte.

Hans profetier Til slutt kan vi gå til et annet sted i Skriften hvor vi kan lære om Jesus. Det er litt mer komplisert, men det kan gi oss en god del ekstra innsikt. Det fremgår av drøftelsen om begrepet frelser eller Messias. Vi sier at Jesu person er oppfyllelsen av de mange ulike løftene – spesielt i GT – om en kommende Messias. Når vi knytter Jesus til disse løftene, får vi en overflod av informasjon som er virkelig spennende: informasjon helt tilbake til 1 Mos, der det første løftet ble gitt til Adam og Eva etter at de hadde syndet, et løfte de fikk i forbindelse med forbannelsen som rammet slangen: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl» (1Mos 3,15). Her har vi kjernen i det første løftet av mange om at Jesus ville befri verden for forbannelsen som fulgte med syndens inntog. Bibelen forteller om Jesus på mange måter. Den er en storslått bok med mange temaer, men ett hovedtema. Gud har

grepet inn i historien i Jesu Kristi person, og gjennom ham er vi frikjøpt. La oss være blant dem som holder fast ved troen! _______________ 1 Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 5, side 24–25 [DA 462].

FORSLAG TIL BØNN: 1. Be om utholdenhet i å lese om Jesus i hans ord, slik at vi kan kjenne vår frelser. 2. Be om lyst til å studere Bibelen, så dere kan bli bedre kjent med Jesus. 3. Be om at det vil gi oss en kjærlighet til Jesus som får oss til å fortelle andre om ham.

David Thomas er dekan på School of Theology ved Walla University i USA.

Foto: iStock/oatawa

Gud har grepet inn i historien i Jesu Kristi person, og gjennom ham er vi frikjøpt.

29


B ØNYHETER NNEUKA 2018

TORSDAG

Håp i en håpløs verden Lidelsene her i livet er ingenting mot den fremtidige verdens herlighet.

AV KELDIE PAROSCHI

M

oses visste at han skulle dø da han sto på toppen av Nebo-fjellet med utsikt over løftets land. Han kunne se de frodige slettene og vingårdene, akkurat som Gud hadde lovet. Moses hadde sett Israels lidelser i Egypt, undertrykkelsen, og han hadde valgt å følge Guds kall om å føre dem ut av slaveriet. Han hadde forlatt sitt luksusliv og gode fremtidsutsikter i Egypt og valgt å «lide vondt sammen med Guds folk enn å nyte synden en kort tid» (Hebr 11,25). Han hadde vært en uanselig gjeter og tålmodig utholdt Israels syting i årevis. Nå skulle han dø alene i vissheten om at han ikke fikk komme inn i det gode landet og se oppfyllelsen av Guds løfte til Israel. Det virket nesten som om hans liv i forsakelse og motgang hadde vært forgjeves. Han var dypt fortvilet.1 Det Moses kanskje følte i det øyeblikket, gjenspeiler alt som er fundamentalt galt med vår verden. Det ser ut som om folk er utakknemlige uansett hvor hardt de prøver. Vi ser fortsatt hjelpeløst på mens våre kjære lider. Til slutt står vi overfor den uomgjengelige fienden, som er døden. Heldigvis kaster Bibelen lys over tilstandene i verden og gir oss et stort håp.

Syndens lønn Bibelen innleder med en vakker fortelling om Guds kreative mesterverk. Alt var genialt designet av ham, og det var harmoni overalt. I Eden var lidelse og død uhørt. Men menneskehetens frihet var avhengig av lojalitet mot Gud. Da de valgte ikke å følge ham, ble lidelse og død menneskets lodd (1 Mos 2,16.17; Ordsp 16,25; Jak 1,15). Adam og Eva ble forvist fra hagen, og med dem ble hele skaperverket vansiret av synd og forfall (1 Mos 3,16–24; Rom 8,20–22). Vi er deres etterkommere og har levd med følgene hele tiden siden (Rom 5,18).

30

Skriften bekrefter at døden ikke er noen normal eller naturlig del av livet. Ja, døden er det motsatte av naturlig. Den hørte ikke hjemme i Guds fullkomne verden. Gud skaper og ånder liv så ting blir til (1 Mos 2,7; Job 33,4; Esek 37,5) mens døden reverserer og ødelegger livet. Sykdom, krig og hungersnød er syndens smertelige følger og fører til slutt til døden. Adams synd ga Satan hans plass som denne verdens fyrste (Job 1,6; Matt 4,8.9; 2 Kor 4,4). Siden «syndens lønn er døden» (Rom 6,23), mente Satan han hadde rett til «alle som var i graven ... som sine fanger.»2 Han hadde klart å provosere Moses til å synde mot Gud, så han ikke fikk del i det lovede landet (4 Mos 20,8–12). Men da Satan gjorde krav på Moses’ lik, grep Kristus inn (Jud 9).

Guds gave Moses’ tro på Guds løfte ga ham mot til å holde ut alle årene med motgang i ørkenen. Han opplevde utallige tegn på Guds kraft og makt. Han visste at Gud holdt ord. Siden syndens oppkomst har Gud ofte lovet at han ville fri oss fra syndens og dødens slaveri og gitt bevis på at han hadde makt til å holde sitt løfte (5 Mos 7,9; Hebr 10,23). Isak ble født til tross for at Abraham og Sara var gamle (1 Mos 12,2; 21,2.3). Israel ble ført mirakuløst ut av Egypt, de kom tørrskodd over Rødehavet (2 Mos 2,23–25; 14,29). Gud holdt liv i folket i 40 år i ørkenen. Hver dag fikk de manna å spise (5 Mos 8,1–10). Utallige ganger reddet Gud Israel i kamp: han brukte Josva, Debora, Gideon og andre. Men Jesus er det beste beviset på at Gud virkelig ville oppfylle sitt løfte. Mange tekster i Det gamle testamentet, som det første løftet om redning etter at Adam og Eva hadde syndet, peker frem til Messias (1 Mos 3,15; 4 Mos 24,17; 5 Mos 18,15; Jes 53). Jesu liv var et glimt av Guds makt over synd og død. Hans mirakler ga ny kraft til mennesker som var plaget av sykdom og


BØNNEUKELESNINGER

lidelser. Utdrivelsen av onde ånder viste at han hadde makt over ondskapens krefter. Men det var på korset den fulle betydningen av synd og død sto klart frem. Som den syndfrie Guds Sønn bar Jesus hele verdens synd. Han døde alene, knust av den totale adskillelsen fra Faderen. Men Jesus sto opp på den tredje dag. Dermed viste han sin makt over døden og var kledd med det evige liv som Gud ønsket for sitt folk. Jesu oppstandelse er grunnlaget for vår tro. Hadde han ikke stått opp fra de

sene her i verden er ubetydelige i forhold til den strålende fremtiden Gud har forberedt for oss. Derfor var han trofast helt til siste stund. Og selv om han ble nektet inngang til Kanaan, gjorde Kristus krav på ham som sitt barn og velsignet ham med evig liv (Hebr 11,26; se Rom 8,18).

Oppøvelse i håp I vår verden er normen synd, lidelse og død. Likevel kan vi være sikre på at Gud vil holde sitt løfte om å gjøre alt nytt. Han

Til slutt betyr det å dele det gode budskap om frelse og vårt håp med alle innen rekkevidde. Uten dette budskapet om håp vil folks livsreise ende i graven tross alle bestrebelser. Men vi kan forkynne Kristi seier over døden! Ved tro på ham kan vi leve tillitsfullt i dag og vite at løftets land venter. _______________ 1 Se Ellen G. White: Patriarchs and Prophets, kap. 43. 2 Samme, side 478.

FORSLAG TIL BØNN:

Siden syndens oppkomst har Gud ofte lovet at han ville fri oss fra syndens og dødens slaveri.

Foto: iStock/spukkato

døde, ville det ikke være grunn til å tro på en bedre fremtid (Joh 11,25.26; 1 Kor 15,13–26). Men siden han beseiret døden, kan vi være sikre på at Kristus kommer tilbake som lovet. Da vil han gi verden tilbake dens opprinnelige herlighet. Den dagen skal døden «ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte» (Åp 21,4; se 1 Kor 15,51–53). Moses trodde løftet. Han visste at lidel-

vil utslette smerte og død for alltid. Nei, vi behøver ikke å fortvile, men vi bør ikke bare sitte og vente på at Gud skal gripe inn. Visst skal vi leve med øynene rettet mot fremtiden, men vi har fortsatt et ansvar for nåtiden. Vi må se lidelsene hos dem som omgir oss, være en skulder som folk kan gråte på, gi til dem som er i nød. Vi må være trofaste mot Guds lov og stole på at «å frykte Herren gir liv» (Ordsp 19,23; se også 12,28).

1. Be om at håpet vi har i Jesus, skal tenne en ild i vårt hjerte. 2. Be Gud om hjelp til å fortelle noen om håpet hver dag. 3. Be for våre misjonærer over hele verden og våre lokale menigheter, mens vi gir håpet til andre på praktiske måter.

Keldie Paroschi, opprinnelig fra São Paulo, Brasil, fullførte sin bachelorgrad i teologi ved Adventist University Centre i São Paulo. Hun arbeider på en MA i religion ved Andrews University, USA.

31


B ØBØNNEUKELESNINGER NNEUKA 2018

FREDAG

Kjenne rett fra galt Bibellesere vet å ta gode beslutninger.

AV VANDERLEI DORNELES DA SILVA

D

a jeg var tenåring, ble jeg forvirret da jeg leste følgende graffiti på en mur: «Frihet er ikke nok. Det jeg vil ha, har fremdeles ikke fått navn.» Vår verden ser ut til å ha nådd den ytterste relativisme. Folk vil ha slutt på all autoritet og tradisjon. Mange vil ha frihet til å endre sin egen anatomi. Pluralismen fremmer de mest forskjelligartede lesninger av Skriften. Postmoderne teologier forsøker å fjerne undertrykkende samfunnsstrukturer som de mener Bibelen understøtter, og få til en bred frigjøring. Menneskelige meninger råder grunnen på bekostning av kunnskapen om Guds sannhet. Hvordan kan man vite hva som er godt og rett i vår relativistiske tid?

Kunnskapen om Gud Hosea profeterte for stammene i Nord-Israel kort tid før rikets fall i 722 f.Kr. Israel hadde brutt pakten med Gud, og avgudsdyrkelsen hadde kastet nasjonen ut i en dyp krise. Tilbedelsen av gullkalvene (Hos 8,5.6; 10,5) som Jeroboam I hadde laget (1 Kong 12), førte til samme umoral som ved Sinai (2 Mos 32,6.7). I denne krisen advarer Herren om at Samaria «skal bøte fordi det har vært gjenstridig mot sin Gud», og «for sverdet skal de falle» (Hos 14,1). Israels fall tilskrives mangelen på tre grunnverdier: «Det er ingen troskap og ingen kjærlighet og ingen kjennskap til Gud» (Hos 4,1). Fraværet av «kunnskap» skyldes at man har forsømt Guds lov (Sal 119,66) og «Herrens frykt» (Ordsp 1,7; 2,5). I sin barmhjertighet lover Herren en ny start. Fangenskapet ville bli som «ørkenen». Der ville Gud tale til sitt folks hjerte (Hos 2,14). Så ville han knekke fiendens makt og la sitt folk «bo trygt» igjen (vers 18). Messias ville gjenreise Israel fordi han skulle være full av «kunnskap» i kraft av Den hellige ånd (Jes 11,2). Når Kristus sto frem, ville jorden bli fylt av kunnskapen om Gud (Jes 33,6; Hab 2,14).

32

Israelittene skulle granske Guds lov og grunne på dette vitnesbyrdet om pakten med Gud for å få denne kunnskapen. Moses sa: «Disse ordene [loven] ... skal du bevare i ditt hjerte», og «du skal binde dem om hånden som et tegn» (Mos 6,6.8). Salmisten frydet seg over å «grunne» på Guds lov (Sal 119,97). Han hadde gjemt den i sitt «hjerte» for at han ikke skulle synde mot Gud (vers 11). Denne «kunnskapen» er avhengig av at man grunner på Guds bud og lærer å gjøre godt og vende ondskapen ryggen. Bibelsk religion gir oss altså et fornuftig og innsiktsfullt forhold til livet. Det å studere, meditere og undervise om Guds lov er den primære aktivitet som skaffer kunnskap om det som er godt, rettferdig og hellig blant Guds folk, og gjennom dem kanskje til hele verden. Guds folk er lys når de sprer slik kunnskap til sine omgivelser. Det er klare likhetstrekk mellom vår tid og Hoseas tid. Religiøs praksis og bibellesning er vanlig i dag, men etikk og bibelske verdier som fremmer gudsfrykt, er i ferd med å bli mangelvare. Hvordan kan vi bevare kunnskapen om Gud?

Lære kunnskap I Israel ble kunnskapen om Gud overført gjennom tilbedelsen og prestens arbeid. Hans lepper skulle «ta vare på kunnskap», og «rettledning skal en søke fra hans munn» (Mal 2,7). Undervisning i Guds vilje var en konstant aktivitet. I templet hadde tilbedelsen et opplysende formål ut over ritualene. David satte Asafs, Hemans og Jedutuns sønner til å være «profeter som spilte på lyre, harpe og symbaler» (1 Krøn 25,1). I synagogene var det å tjene Herren synonymt med å studere Guds lov. I Det nye testamentet manifesterte kunnskapen om Gud seg i Kristi (Luk 1,77) og apostlenes undervisning ut fra Skriften (2 Tim 3,16). Johannes sier at «evig liv» består i å «kjenne» Gud og


BØNNEUKELESNINGER

Bibelstudium er det midlet Gud har gitt for at mennesket skal komme skaperen nærmere og få en klarere forståelse av hans vilje. Foto: iStock/4maksym

Ellen G. White

Jesus Kristus (Joh 17,3). Paulus omtaler kunnskapen om Gud som innholdet i sann religion (Kol 1,9). Hvis vi forkaster denne kunnskapen, kan det føre til at vi praktiserer «slikt som ikke sømmer seg» og leve et liv i «urett, umoral, grådighet og ondskap» (Rom 1,28.29). Kunnskapen om Gud fører derimot til «enheten i troen» og «det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde» (Ef 4,13). Hvorfor vil vi ikke ha Guds lov i hjertet?

Kjærlighet til sannheten Som en som lever i endetiden, forutsier Paulus at Den hellige ånd vil trekke seg tilbake fra jorden. Årsaken som oppgis, er at de som avviser sannheten, er så desorientert at de «tror løgnen», har «glede i uretten» og betrakter de onde som guddommelige (2 Tess 2,7–11; 4, se Åp 13,3.4). Ellen White istemmer Paulus’ ord og sier: «Bare de som virkelig studerer Bibelen og søker sannhet, blir beskyttet mot det mektige bedraget som folk flest vil falle for.»1 Enkel bibelforkynnelse og opplesning av fortellinger er ikke nok når man skal takle dagens innfløkte relativisme og stadig større mangel på etikk. Gudsfrykt krever at man grunner på Guds lov, som ble gitt for å veilede oss i moralske valg.

I likhet med salmisten (Sal 119,97.113) skal Guds folk «elske» sannheten. De som elsker Guds ord, lengter etter å studere det grundig, fordøye det og leve etter det. Ja, bibelsk sannhet er noe vi lærer og elsker når vi følger den. Ellen White føyer til: «Bibelstudium er det midlet Gud har gitt for at mennesket skal komme Skaperen nærmere og få en klarere forståelse av hans vilje.»2 Hun sier at «Guds folk har fått Bibelen som vern mot innflytelsen fra falske forkynnere og onde ånders bedragerske makt».3 I vår kontekst er forfalskningen så lik sannheten at det ikke er mulig å skille mellom dem uten Skriftens hjelp. I møtet med postmoderne relativisme må Guds folk bevare en personlig erfaring med Guds vilje som åpenbart i hans Ord. Den erfaringsmessige kunnskap om himmelens livsstil og etikk som åpenbares i Skriften, gjør det mulig for oss å skille mellom hellig og verdslig og å hjelpe andre å foreta de samme valgene.

FORSLAG TIL BØNN: 1. Be Gud om hjelp til å sette av tid til regelmessig bibelstudium. 2. Be Herren bruke vårt studium av Skriften til å beskytte oss mot bedrag. 3. Be Gud om å gi oss kontakt med andre som tørster etter sannhet, slik at vi kan dele vår kunnskap om ham med dem.

_______________ 1 Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 8, side 125 [GC 625]. 2 Ellen G. White: The Great Controversy, s. 69. 3  Alfa og Omega, bind 8, side 100 [GC 593].

Vanderlei Dorneles da Silva har vært menighetspastor, redaktør og lærer. Han er koordinator for teologistudiet ved Adventist University Centre i São Paulo i Brasil.

33


BØNNEUKELESNINGER

ANDRE SABBAT

Skriftens betydning i endetiden Det er viktig å være grunnfestet i Skriften om man vil være kristen. AV ELLEN G. WHITE

«

T

il ordet og til vitnesbyrdet! – Dersom de ikke taler i samsvar med dette ord, så er det ingen morgenrøde for dem» (Jes 8,20, NBK). Guds folk har fått Bibelen som vern mot innflytelsen fra falske forkynnere og onde ånders bedragerske makt. Satan bruker alle mulige midler for å hindre folk i å få bibelkunnskap, fordi den avslører hans bedrag. Hver gang Guds verk får ny vind i seilene, setter også mørkets fyrste i gang en mer intens aktivitet. Nå ruster han seg for fullt til det siste fremstøt mot Kristus og hans etterfølgere. Snart står vi overfor det siste, store bedrag. Antikrist kommer til å utføre sine undergjerninger for åpen scene. Det falske blir så likt det sanne at det ikke vil være mulig å oppdage forskjellen uten ved hjelp av Den hellige skrift. På den måten må hver påstand og hvert mirakel prøves. De som gjerne vil etterleve alle Guds bud, kommer til å møte hån og motstand. Bare ved Guds hjelp kan de holde stand. For å kunne klare påkjenningen som venter dem, må de forstå Guds vilje som er åpenbart i hans Ord. De kan ære ham bare når de har en riktig

34


BØNNEUKELESNINGER

Profetiene åpenbarer fremtiden like tydelig for oss som Kristus åpenbarte den for disiplene.

forståelse av hans vesen, ledelse og hensikt, og handler i samsvar med det. Bare de som har styrket sinnet med Guds ord, kan klare seg gjennom den siste, store konflikten. Hvert eneste menneske blir stilt overfor dette alvorlige spørsmålet: Skal jeg lyde Gud mer enn mennesker? Avgjørelsens time nærmer seg. Står vi på Ordets faste klippegrunn? Er vi beredt til tappert å forsvare Guds bud og Jesu tro? Før Jesus ble korsfestet, fortalte han disiplene at han skulle dø og deretter stå opp av graven, og engler kom for å skrive ordene inn i deres hjerte og sinn. Men disiplene ventet en militær befrielse fra romersk okkupasjon og kunne ikke akseptere at han som alt håp samlet seg om, skulle bli utsatt for en vanærende død. De ordene som de nå så sårt trengte å huske, hadde de glemt, og da prøvens time kom, var de uforberedt. Jesu død tilintetgjorde deres håp så fullstendig som om han på forhånd ikke hadde advart dem. Profetiene åpenbarer fremtiden like tydelig for oss som Kristus åpenbarte den for disiplene. Begivenhetene i forbindelse med utløpet av nådetiden, og beredelsen for trengselstiden, er fremholdt klart og tydelig. Men de fleste forstår ikke mer av disse viktige sannheter enn om de aldri var blitt åpenbart. Satan passer på for å fjerne hvert inntrykk som kan gi dem visdom til frelse, og når trengselstiden kommer, er de ikke beredt.

Viktig lære oversett Når Gud sender så viktige varselsbudskaper at det sies at engler flyr høyt oppe under himmelhvelvet og kunngjør dem, venter han at hvert eneste menneske med evne til å tenke, tar stilling til dem. De fryktelige straffedommer som truer dem som tilber dyret og bildet av det (Åp 14,9–11), burde få alle til flittig å studere profetiene for å finne ut hva dyrets merke er, og hvordan de kan unngå å ta det. Men de fleste vender øret bort fra sannheten og

holder seg til eventyr. Apostelen Paulus skriver om den siste tid: «Det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære» (2 Tim 4,3). Den tiden er allerede kommet. Folk flest ønsker ikke Bibelens sannhet, for den griper inn i menneskets syndige og verdslige natur, og ved sine bedrag gir Satan dem det de ønsker. Gud vil ha et folk på jorden som holder fast ved Bibelen og Bibelen alene som norm for all troslære og basis for all reform. Lærde personers meninger, vitenskapens konklusjoner, majoritetens røst, trosbekjennelser eller vedtak fra kirkemøter, som er like mangfoldige og innbyrdes motstridende som de kirkesamfunn de representerer, kan hverken alene eller i fellesskap avgjøre noe bibelsk lærepunkt. Før vi godtar noe lærepunkt eller pålegg, bør vi kreve at det blir støttet av et klart «så sier Herren». Hele tiden prøver Satan å lede oppmerksomheten mot mennesker i stedet for mot Gud. Han får folk til å søke åndelig veiledning hos biskoper, religiøse ledere og teologilærere i stedet for selv å studere Guds ord. Når han så kontrollerer tankelivet hos disse lederne, kan han påvirke folkemassene slik han vil. Da Kristus kom og talte livets ord, lyttet folk med glede, og mange, endog blant prestene og rådsherrene, trodde på ham. Men øverstepresten og folkets ledere var fast bestemt på å fordømme og avvise hans lære. Til tross for at de mislyktes i alle forsøk på å finne noe å anklage ham for, og at de ikke kunne unngå å merke den guddommelige kraft og visdom i det han sa, lukket de seg inne i fordom. De forkastet de klareste beviser på hans Messias-verdighet, så de ikke skulle bli tvunget til å følge ham. Disse motstandere av Jesus var menn som folk fra barnsben av hadde lært å se opp til, og uten forbehold bøyde de seg for deres myndighet. Hvordan kan det være at våre rådsherrer og skriftlærde ikke tror på Jesus? spurte de. Ville ikke disse fromme

menn ta imot ham dersom han virkelig var Kristus? Det var innflytelsen fra slike lærere som fikk jødefolket til å forkaste ham. Den ånd som behersket disse prestene og rådsherrene, preger også mange i dag som har en høy bekjennelse. De vil ikke undersøke hva Bibelen sier om det som spesielt gjelder vår tid. De forteller om sitt medlemstall, sin velstand og popularitet, og de ser ned på dem som forkynner sannheten, fordi de er få, fattige og upopulære, og fordi de har en tro som skiller dem fra verden. Kristus forutså at det grunnløse krav på myndighet som fariseerne og de skriftlærde hevdet, ikke ville opphøre selv når jødefolket ble spredt. Med profetisk blikk så han at menneskelig myndighet ble satt over samvittigheten, noe som har vært til stor forbannelse for kristenheten ned gjennom alle tider. Hans fryktelige dom over de skriftlærde og fariseerne og hans advarsler til folket om ikke å følge disse blinde ledere, ble skrevet ned som en formaning til senere slekter.

Grunn til Ordet Gud har gitt oss sitt ord for at vi skal bli kjent med det og få vite hva han ønsker av oss. Da den lovlærde kom til Jesus og spurte: «Hva skal jeg gjøre for å få evig liv?» henviste Jesus til Den hellige skrift og sa: «Hva står skrevet i loven? ... Hva leser du der?» Uvitenhet er ingen unnskyldning hverken for ung eller gammel, og kan ikke fri dem fra den straffen som rammer overtredere av Guds lov. For i Bibelen har de en nøyaktig fremstilling av denne loven, dens prinsipper og krav. Det er ikke nok at hensikten er god. Det er ikke nok å gjøre hva en person mener er rett eller hva presten forteller er riktig. Det gjelder hans egen frelse, og han må selv studere Guds ord. Uansett hvor overbevist han er om at presten vet hva som er sannhet, må han ikke bygge på det. Han har et kart som

35


Foto: iStock/Studio-Annika

BØNNEUKELESNINGER

Da Kristus kom og talte livets ord, lyttet folk med glede. viser hvert eneste veimerke på himmelveien, og han bør aldri på noe punkt gjette seg frem. Vi lever i den alvorligste tid i verdens historie. Skjebnen for verdens myldrende millioner skal avgjøres. Vår egen fremtidige velferd og andres frelse avhenger av den kurs vi følger. Vi trenger sannhetens Ånd til å lede oss. Enhver som følger Kristus, bør oppriktig spørre: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Vi må ydmyke oss for Gud i faste og bønn, og grunne meget på hans ord, særlig det som angår dommen. Nå er tiden til å søke en dyp og levende erfaring med Gud. Det er ikke et øyeblikk å miste. Avgjørende begivenheter skjer rundt omkring oss. Vi er på Satans forheksede grunn. Guds vaktmenn må ikke sove! Fienden lusker omkring og er parat til å angripe og gjøre dere til sitt bytte, om dere et øyeblikk skulle slappe av og bli søvnige. Mange misforstår sitt forhold til Gud. De slår seg til ro med at de ikke gjør noen onde gjerninger, og glemmer de gode og edle handlinger som Gud venter av dem,

36

men som de forsømmer. Det er ikke nok at de er trær i Guds hage. De skal også bære frukt, for det venter Gud av dem. Han holder dem ansvarlig for at de unnlot å gjøre alt det gode som de med hans hjelp kunne ha gjort. I himmelens bøker står det om dem at de suger ut jorden. Men selv disse er ikke uten håp. … Når prøvetiden kommer, blir det åpenbart hvem som har gjort Guds ord til norm for sitt liv. Om sommeren er det ikke noen merkbar forskjell på eviggrønne og andre trær. Men når vinterstormene setter inn, står de eviggrønne uforandret, mens de andre mister løvet. Nå er det ofte vanskelig å skjelne en falsk kristendomsbekjenner fra en sann kristen, men snart vil forskjellen bli synlig. Når det kommer motgang, når fanatisme og intoleranse igjen får dominere og når forfølgelsen flammer opp på ny, vil hykleren og den lunkne miste motet og svikte troen. Men den sanne kristne står fast som fjell. Hans tro er sterkere og hans håp klarere da enn i medgangstider.

FORSLAG TIL BØNN: 1. Be om at når vi studerer Guds ord, må hans Ånd føre oss til mennesker som vi kan dele hans kjærlighet med. 2. Be om at du må være så fengslet av Guds karakter at verdslige distraksjoner mister sin glans. 3. Be om at vårt studium av Guds ord må åpne øynene på dem vi kan hjelpe.

Artikkelen er utdrag fra Alfa og Omega, bind 8, side 100–107 [GC 593–602]. Syvendedags Adventistkirken tror at Ellen G. White (1827–1915) i sitt mer enn 70 år lange offentlige virke praktiserte den profetiske gave slik Bibelen sier.


AV JULIE WESLAKE Bibelen er som et skattekart. Når vi leser Bibelen sammen denne uka, skal vi lete etter vers som lærer oss om: Skatter i Bibelen • Tillit til Bibelen • Å utforske Bibelen • Å leve etter det Bibelen sier • Å se Jesus • Å forstå håpet • Å skjelne rett fra galt • Å oppmuntre (Der det ikke står noe annet, er bibeltekstene hentet fra Bibelen Guds Ord, 1997.)

Barnas bønneukelesninger F Ø R S T E S A B B AT

Hvorfor vi verdsetter Bibelen Minnevers fra Bibelens skattkiste (bibelvers fra skattkista): «Men samle dere skatter i himmelen, hvor verken møll eller rust ødelegger, og hvor tyver ikke bryter seg inn og stjeler. For der skat­ ten deres er, der vil også hjertet deres være» (Matt. 6,20.21).

E

del hadde laget en spesiell liten eske som hun hadde dekorert med bilder. Hun ville at bestemor skulle ha den, for hun elsket bestemor. Edel visste akkurat hvor den skulle stå. Hun hadde lagt merke til hvor bestemor satte skattene sine, så hun satte den forsiktig på hylla ved siden av noen andre pynteting og bilder som bestemor likte å se på. På den hylla var det også en bok. Edel tenkte at det måtte være en spesiell bok, siden den stod på den samme hylla. Men da hun åpnet boka, ble hun litt bekymret. Det var noen som hadde skrevet inni den og understreket noen av avsnittene. Edel hadde lært at man aldri skulle skrive og tegne i bøker, så hun spurte bestemor hvorfor noen hadde skrevet og streket under i akkurat den boka. Bestemor forklarte at det var en veldig annerledes bok. Den ble kalt Bibelen. Bestemor fortalte at hun leste i den hver dag. Ordene der, og spesielt de ordene som var understreket, var skatter som hun ville huske. De knyttet henne nærmere til Jesus og hans kjærlighet for henne. Bestemor forklarte at ordene i Bibelen viste henne hvordan hun kunne elske Jesus og bli mer lik ham. Budskapene ga livet hennes mening hver eneste dag og håp for framtiden. Hun sa at hun ikke kunne leve uten å lese budskapene som Gud ga henne hver eneste dag. Edel ble ivrig. Hun ville også elske Jesus og finne ut mer om ham. Hun ville at ordene fra Bibelens skattkiste skulle gjøre livet hennes lykkeligere. Derfor spurte hun bestemor om hun kunne lære henne å lese og forstå Bibelen. Hun ville lære å leve sammen med Jesus slik at han kunne være hennes beste venn. Nå ble bestemor også ivrig. Hun sa at det ikke fantes noe viktigere enn å dele ordene som står i Bibelen. Hun forklarte at Bibelen er som et skattekart. Når du bruker tid på å lese i den, er det som å lete etter skatter av gull, sølv og edelsteiner. I Matteus 6,19-21 oppfordrer Jesus oss til å ikke bruke livene våre på å samle skatter her på jorda. Vi burde heller bruke tiden og pengene våre på ting som Jesus vil at vi skal gjøre. Da samler vi skatter i himmelen. Der skatten vår er, vil hjertet vårt også være. I en fortelling forklarte Jesus disiplene sine at himmelen er som en skatt som er gjemt i en åker (Matt 13,44-46).. Du ville vært villig til å selge alt du eide bare for å kjøpe den åkeren og få skatten som lå gjemt der. Gleden vi vil få sammen med Jesus i himmelen, er en slik

skatt. En dag skal vi bo sammen med ham for alltid. Vi vil gi opp mange ting i livene våre for å kunne lese mer i Bibelen og komme til himmelen.

Vi snakker sammen: Hva kunne du bruke tiden og pengene dine på for å få den skatten som det står om i Bibelen?

Vi ber sammen: Be Jesus om at han vil hjelpe deg å finne de viktige skattene i Bibelen, de skattene som kan hjelpe deg til å leve et hellig liv. Takk ham også for de skattene du allerede har funnet.

Vi lager noe sammen: Tegn et skattekart av rommet ditt, av kirken eller hjemmet ditt. Tegn inn på kartet hvor du har gjemt små kort med bibelvers på. Gjem kortene og la vennene dine og familien din finne dem. Når alle kortene er funnet, kan dere lese dem sammen.

37


Barnas bønneukelesninger SØNDAG

Les i Bibelen – den er til å stole på Minnevers fra Bibelens skattkiste: «Og helt fra barndommen av har du kjent De hellige Skrifter som har kraft til å gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning til rettledning og til opplæring i rettferdighet» (2 Tim 3,15.16).

B

estemor viste Edel hvor det står at Bibelen er Guds bok. Den blir kalt for «De hellige skrifter» fordi den forteller om Gud og hvordan vi kan gi hjertene våre til ham og leve for ham. Bestemor forklarte at Bibelen egentlig ikke er bare én bok. Det er 66 mindre bøker som er skrevet av forskjellige mennesker. Gud ga dem idéer og ord. Disse menneskene skrev ned det de husket om det som skjedde for lenge siden, og noen skrev om hva som skjedde da Jesus var her på jorda. Andre skrev dikt og sanger. Noen skrev til og med om ting som skulle skje i framtiden. Bibelen forteller at de som skrev, ikke bare fant på det de skulle skrive selv. «For aldri er noen profeti kommet fram ved et menneskes vilje, men Guds hellige mennesker talte drevet av Den Hellige Ånd» (2 Pet 1,21). I en av bøkene i Bibelen kan vi lese om en gutt som het Timoteus. Han fant Bibelens skatt. Han oppdaget Bibelen på grunn av moren sin, Eunike, og bestemoren sin, Lois. De visste hvor dyrebare ordene i Bibelen var. De bestemte at det var viktig å sette seg ned sammen med Timoteus hver dag for å lære ham hvordan han kunne lete etter skatter i Bibelen. De ville lære ham å gi hjertet sitt til Jesus. Fordi Bibelen ble inspirert av Gud, vokste troen inni Timoteus. Han ble en modig og ivrig misjonær som delte fortellingen om Jesus med andre og ledet dem til å leve for ham. Menneskene i Tessaloniki trodde på Silas og Timoteus, som fortalte dem om Bibelens skatt. De vendte seg bort fra avgudene og begynte å elske Jesus, den levende Gud. Paulus priste Gud for dette. Han skrev til dem i Tessaloniki og sa: «Av denne grunn takker vi også Gud alltid, for da dere tok imot det Guds ord som dere hørte av oss, så tok dere imot det, ikke som menneskers ord, men som det i sannhet er, Guds ord, det som også er virksomt i dere som tror» (1 Tess 2,13). Bestemor spurte Edel om hun visste hva tillit er. Hun sa at Edel har tillit til pappa når hun hopper fra den dype siden av svømmebassenget og stoler på at han tar imot. Bestemor sa at det å lese i Bibelen og å stole på Bibelens ord, kom fra Gud. «Å gjøre det Bibelen sier er som å lese og følge en oppskrift», sa hun. «Du har tillit til at det kommer til å bli en god kake til slutt.»

38

Vi snakker sammen Hvilke bøker har du lest som du vet ikke er sanne? Hvilke filmer har du sett som ikke er virkelige? Har du noen bøker og filmer som du vet er sanne og virkelige?

Vi ber sammen Be Jesus om at han skal hjelpe deg å tenke på bibelfortellinger som kan gjøre at du vokser i troen, i stedet for å bruke tiden på usanne fortellinger og underholdning.

Vi lager noe sammen Sett stolene i rommet slik at det blir en hinderløype. Skriv en veiledning som noen kan lese høyt, slik at en som har bind for øynene, kan klare å komme igjennom hinderløypa. For eksempel kan du skrive hvor mange skritt man må ta til venstre og hvor mange rett fram for å komme trygt i mål.


Barnas bønneukelesninger MANDAG

Utforsk Bibelen – Hvordan jeg leser Bibelen Minnevers fra Bibelens skattkiste: «På samme måte er det heller ikke deres himmelske Fars vilje at en eneste av disse små skulle gå fortapt» (Matt 18,14).

E

del fortalte bestemor om en gang hun og mamma utforsket en ny park. De kunne ikke finne stedet der fuglene var. De måtte stoppe for å se på et kart som viste hvor den riktige stien var. Det var litt komisk, for de hadde gått rundt og rundt, selv om fuglene bare var fem minutter unna. Bestemor lo. Så sa hun at det hørtes ut som noen mennesker som prøver å finne Gud og hans mening og glede i livet. Noen ganger leter de overalt og prøver alt mulig rart, selv om Gud er nær hele tiden. De må bare lese i Bibelen. Mange tror at Bibelen er så vanskelig å lese, at den er for komplisert. Noen ganger tror de ikke på at den er Guds ord til dem. De tror at Bibelen bare er full av regler. Den beste måten å utforske Bibelen på, er å begynne med å be. Guds hellige Ånd vil hjelpe oss til å forstå det vi leser. Da Jesus dro tilbake til himmelen, lovte han at han skulle sende «Sannhetens Ånd» som skulle være med oss for alltid. «Talsmannen, Den hellige ånd, som Faderen vil sende i mitt navn. Han skal lære dere alle ting», sa Jesus (Joh 14,17.26).

Vi snakker sammen Finnes det andre måter å ta imot Bibelens budskap på enn å lese? Hvilke?

Vi ber sammen Be Gud om at han skal vise deg sin plan for livet ditt mens du leser i hans Ord.

Vi lager noe sammen Tegn og lag dine egne «Gud-er-kjærlighetbriller». Du kan lage dem av papp og gjennomsiktig plast, eller cellofan. Eller du kan lage dem av piperensere.

Kjære Jesus, hjelp meg i dag til å forstå det jeg leser i ditt Ord, Bibelen. Bestemor fortalte Edel at hun skulle ønske hun kunne gi Edel spesielle Bibellese-briller. Når hun liksom tok dem på seg, kunne hun se hvem Gud er og bli kjent med ham. Hvis det fantes slike briller, ville de vist oss at det viktigste med Gud er at han elsker oss. Når vi utforsker det som står i Bibelen, må vi ha på oss «Gud-er-kjærlighet» brillene. Det er lett å se at Gud er kjærlighet i disse versene: «Og vi har lært kjærligheten å kjenne og kommet til tro på kjærligheten, den som Gud har til oss. Gud er kjærlighet og den som blir i kjærligheten blir i Gud, og Gud i ham» (1 Joh 4,16). «Vi elsker ham fordi han har elsket oss først» (1 Joh 4,19). Kjernen i Bibelens kjærlighetsbudskap om Gud er at han sendte Sønnen sin, Jesus, for å dø for oss: «Jesus sa til ham: ’For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt’» (Luk 19,10). Gud elsker oss så høyt at han leter etter oss på samme måten som en hyrde leter etter et lam som har gått seg vill og ikke kan finne veien hjem. Gud er både skattekartet og skatten. Kjære Jesus, takk for at du elsker oss, selv om vi ikke fortjener det. Hjelp oss til å se din kjærlighet i alt vi leser i Bibelen.

39


Barnas bønneukelesninger TIRSDAG

Å leve ut Guds skatt – Bibelen leder meg Minnevers fra Bibelens skattkiste: «Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere slett ikke gjøre noe» (Joh 15,5).

E

del elsket egentlig å lage ting til andre. Hun likte å være hjelpsom hjemme og på skolen. Men av og til hadde hun ikke lyst til å hjelpe til i det hele tatt. Noen ganger følte hun at hun gjorde dumme valg når andre gjorde henne sint eller lei seg. Hun fortalte bestemor at hun virkelig prøvde alt hun kunne noen ganger, men det hjalp ikke. Hun lurte på om skattene i Bibelen kunne hjelpe henne til å bli mer glad i mennesker og hjelpe henne til å ta gode valg. Bestemor sa til Edel at alle gjør feil. Men skattene vi leser om i Bibelen, kan hjelpe oss. Den første bibelskatten vi må huske på, er at selv om vi ikke alltid føler at det skjer noe, skal vi bare fortsette å lese i Bibelen. Jesus fortalte at det virker på samme måte som en drueplante (vinstokk). Så lenge grenene (vi) blir på treet, kommer de til å bære deilige druer. Slik skal vi holde oss nær til Jesus ved å lese i Bibelen. Når vi holder oss tett inntil ham, hjelper det oss til å oppføre oss slik han gjorde. Det blir også lettere å ta gode valg. Når vintreet bærer frukt, kan andre også glede seg over å spise den. Når vi bærer frukt fra Bibelens skattkiste, kan vi være til velsignelse for andre. Det ble akkurat som i den fortellingen Edel husket om en liten slavejente fra Israel. Da herren hennes ble syk, fortalte hun ham at Gud kunne helbrede sykdommer. Fordi hun brydde seg om ham, delte hun kunnskapen om Gud, som hun hadde funnet i Bibelens skattkiste. Det gjorde at Naaman ble frisk. Du kan lese hele fortellingen i 2. Kongebok 5,1-14. Bestemor forklarte at alt det gode vi gjør, kommer fra Gud. Vi burde takke ham fordi han hjelper oss. «Lovet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan være i stand til å trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud» (2 Kor 1,3.4). Edel ville veldig gjerne være lik Jesus. Bestemor forklarte at det tar et helt liv å bli mer lik ham. Det er når vi tar tid til å lese og be hver dag at vi vokser litt etter litt. «Men alle vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, blir omskapt til det samme bilde fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd» (2 Kor 3,18). Hold deg nær til Jesus ved å lese hans Ord. Da vil han gi deg sitt hjerte, sin stemme, sine hender og sine føtter, slik at vi kan dele hans kjærlighet med andre.

40

Vi snakker sammen Hvis du kunne ha brukt en hel dag sammen med Jesus, hva ville du snakket med ham om? Hvor ville du ha gått sammen med ham? Hva ville dere gjort sammen?

Vi ber sammen Be om at Jesus sender noen til deg i dag som du kan fortelle noen av skattene i Bibelen.

Vi lager noe sammen Studer livssyklusen til en monarksommerfugl eller en frosk. Legg merke til de store forandringene som skjer ved Guds kraft. Vi kan også få en slik kraft til å forandre oss når vi ber om den og holder oss nær til Jesus ved å lese i Bibelen.


Barnas bønneukelesninger ONSDAG

Bibelen viser meg Jesus Minnevers fra Bibelens skattkiste: «Hun skal føde en Sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder» (Matt 1,21).

D

et er interessant å finne ut hvorfor vi heter det vi heter og hva navnene våre betyr. Edel ble veldig ivrig da hun fikk vite at navnet hennes kunne bety at hun har et høysinnet og uselvisk sinnelag. Da Guds Sønn skulle bli født, kom det en engel fra Gud. Den fortalte Jesu jordiske far, Josef, at han skulle gi ham navnet Jesus. Dette navnet ble valgt spesielt av Gud fordi det betydde at han skulle bli verdens frelser. I Bibelen har Jesus mange navn. Og alle navnene sier noe om karakteren hans, om hvordan han er. De forteller noe om oppgaven hans også. Bestemor spurte Edel om hun kunne gå og hente Bibelen. Da kunne de utforske den og finne de forskjellige navnene til Jesus. De skrev alle navnene ned på et stort ark. Her er noen av dem: Immanuel: «Se, jomfruen skal bli med barn og føde en Sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel, som er oversatt: Gud med oss» (Matt 1,23). Gud ville ikke være langt borte, han ville være midt i blant oss. Jesus var Gud her på jorda. Guds Sønn: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, Den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3,16). Da Jesus ble døpt, bekreftet Gud at Jesus er hans Sønn. «Da lød en røst fra himmelen: ’Du er min Sønn, den elskede, I deg har jeg velbehag’» (Mark 1,11). Menneskesønnen: «For Menneskesønnen kom ikke for å bli tjent, men for selv å tjene, og for å gi sin sjel som løsepenge for mange» (Mark 10,45). Jesus ble også kalt for Menneskesønnen. Jesus var Gud, men han ble født av en mor fra denne verden, Maria. Det gjør Jesus veldig spesiell: Han var en sønn av menneskeheten, og samtidig var han Guds Sønn. Guds ord: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud» (Joh 1,1). «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet Den enbårne har fra Faderen, full av nåde og sannhet» (Joh 1,14). Jesus åpenbarte Gud for oss. Han var Guds ord. I begynnelsen talte han slik at vår verden ble til! «Han er bildet av den usynlige Gud, Den førstefødte framfor hele skapningen. For i ham ble alle ting skapt, de som er i himlene, og som er på jorden» (Kol 1,15.16). Ikke bare inspirerte Jesus Bibelen, som er Guds ord til oss, men Jesus er Guds ord. Hvis vi kjenner ham, kjenner vi Gud. Bibelen gir oss mange flere navn for Jesus enn dette. Spør foreldrene eller lærerne deres om de kan hjelpe dere til å finne flere. Her er noen vers dere kan begynne med: Guds lam: Joh 1,29.30 Alfa og Omega: Åp 22,13 Livets brød: Joh 6,35

Vi snakker sammen Finn ut hva navnet ditt betyr og hvorfor du fikk akkurat det navnet.

Vi ber sammen Be Jesus om at han skal hjelpe deg til å forstå betydningen av alle de dyrebare navnene hans som du kan studere i Guds ord.

Vi gjør noe sammen Skriv de forskjellige navnene til Jesus på papirstrimler som er like lange. Lag en lenke og heng den fra et bilde av Jesus til et bilde av deg og familien din.

41


Barnas bønneukelesninger TORSDAG

Forstå håpets skatt Minnevers fra Bibelens skattkiste: «For alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår lærdom, for at vi skal ha håp ved den tålmo­ dighet og trøst som Skriftene gir» (Rom 15,4).

E

del elsket skolen, men hun gledet seg også til feriene. I år skulle de ta flyet til bestemor. Mamma kjøpte billetter mange måneder før de skulle dra. For Edel virket det som om det aldri skulle bli ferie. Hun sa det til bestemor en gang de snakket i telefon. Bestemor prøvde å oppmuntre henne. Hun fortalte at når vi gleder oss til noe, heter det at vi håper. Du planlegger, kjøper billetter og pakker tingene dine. Bestemor skulle også ønske at ferien kunne begynne med en gang. Hun lovte at Edel skulle få en stor klem på flyplassen. Så snakket bestemor og Edel om det håpet som Bibelen gir. Adam og Eva lyttet til Satan. Det var derfor så mange begynte å tilbe det Gud har skapt i stedet for å tilbe Gud som har skapt alt (Rom 1,25). Menneskene gjorde så mye som var skadelig og galt. De brukte ikke tid på å bli kjent med Gud og stolte ikke på ham. Men fordi Gud elsker oss så høyt, la han en plan for å frelse dem som ville vende om til ham. Guds plan skulle stanse Satan og synden så de ikke kunne skade menneskene mer. Guds Sønn, Jesus, skulle kommer til verden som et lite barn. Selv om Jesus aldri gjorde noe galt, døde han for syndene våre. På grunn av det kunne vi bli tilgitt og leve med Jesus i himmelen for alltid. Guds kjærlighet gir oss håp om at vi skal komme til himmelen og leve med ham i all evighet. Bestemor delte et bibelvers med Edel. Der stod det noe som Jesus sa: «La ikke deres hjerte forferdes! Dere tror på Gud, tro også på meg! I min Fars hus er det mange rom. Hvis ikke, ville jeg ha sagt dere det. Jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Og … jeg (skal) komme igjen og ta dere til meg. For der jeg er, der skal også dere være» (Joh 14,1-3). Når Edel så fram til ferien, begynte hun nå å tenke på hvor fint det kom til å bli når Jesus kommer tilbake. Da kunne hun og bestemor være sammen for alltid. Plutselig kunne hun ikke vente til Jesus skulle komme. Hun ringte og fortalte det til bestemor. Bestemor ble veldig glad for å høre at Edel gledet seg sånn til Jesus skulle komme igjen. Vi har et fantastisk håp, Edel, sa bestemor. «Det er et håp som får hjertet mitt til å synge. Det er et håp om at vi en dag skal se Jesus i skyene. Da skal han til og med vekke opp de døde som har elsket ham.» «Deretter skal vi som lever og er igjen, bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være med Herren» (1 Tess 4,17). «Jeg kan nesten ikke vente», sa Edel. Kan du?

42

Vi snakker sammen Hvordan ville du forklare en annen jente eller gutt hva håp er?

Vi ber sammen Be Jesus om at han skal hjelpe deg til å gi hjertet ditt til ham hver dag, slik at du kan bli med ham til himmelen når han kommer.

La oss gjøre noe sammen Lag en liten eske som dere kan legge løfter i. Dekorer den med tegninger og klistremerker. Lag noen papirbiter i samme størrelse, og skriv yndlingsløftene dine på dem. Rull sammen papirbitene og legg dem i esken til den er helt full. Les et løfte hver dag, eller gi den til en venn.


Barnas bønneukelesninger FREDAG

Bibelen vil hjelpe meg til å se forskjell på rett og galt Minnevers fra Bibelens skattkiste: «Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, og av all din forstand og av all din kraft … Du skal elske din neste som deg selv» (Mark 12,30.31).

B

estemor kunne se at Edel var bekymret. Om morgenen hadde hun hørt at Edel kranglet med broren sin mens de lekte. De hadde snakket skikkelig sint til hverandre. Da mamma ba henne si unnskyld, hadde hun knepet leppene så hardt sammen at ikke et eneste ord kunne komme ut. Nå satt Edel ute på trappa og så trist ut. Bestemor visste at det fantes mange vers i Bibelen som kunne hjelpe Edel til å gjøre det som er rett. Hun minnet Edel på at hun skulle ta på seg «Gud-erkjærlighet»-brillene sine. Så åpnet hun Bibelen og begynte å lese og fortelle. Et sted sier Jesus at det største budet er å elske Gud med hele hjertet vårt, med all vår tid og alle våre krefter. Det andre budet, som er like stort, er at vi skal elske vår neste som oss selv (Matt 12). Bestemor forklarte at når vi ikke er sikre på hva vi skal gjøre, kan vi tenke slik: «Hvordan kan jeg elske Gud og min neste på den beste måten?» Edel, sa bestemor, jeg er sikker på at Jesus ser på broren din og alle de andre menneskene du treffer i livet ditt, til og med dem som bor lenger bort i gata, som din neste. «Hvis du elsker broren din, vil du prøve å si fine ting til ham. Når vi begynner å bli sinte, kan vi gå et annet sted til vi blir roligere igjen. Hvis du vil vise mamma Jesu kjærlighet, da vil du være lydig mot henne.» «Et mildt svar vender harmen bort, men et sårende ord vekker vrede» (Ordsp 15,1). Edel tenkte seg litt om, og så gikk hun for å finne mamma. Hun ville si unnskyld. Johannes skriver at vi kjenner Jesus når vi lyder budene hans (1 Joh 2,3.8). Vi skal være lydige mot det han sier og leve slik som Jesus levde. Noen av de viktigste budene fra Gud ble gitt gjennom Moses, til Israels barn, men også til oss. Jesus levde etter alle disse ti budene. De første fire forteller oss hvordan vi skal elske Gud og de siste seks forteller oss hvordan vi skal elske hverandre. Bestemor leste de ti budene for Edel. De står i 2. Mosebok 20. Hun forklarte også hva de betydde. «Edel, alle gjør feil, sa bestemor. «Men vi kan be til Gud om at han må tilgi oss, og så kan vi gjøre alt vi kan for å holde oss nær til Jesus. Han har lovt oss at en dag skal vi leve og elske slik han gjør.» Når han kommer igjen skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er (1 Joh 3,2). «Som Guds utvalgte, hellige og elskede, må dere ikle dere inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og langmodighet» (Kol 3,12).

Vi snakker sammen Hva er en god veileder som kan hjelpe oss å skille rett fra galt?

Vi ber sammen Be Jesus om å hjelpe oss til å si unnskyld når vi har gjort noe galt.

Vi gjør noe sammen Fyll en eske med klær. Sett en merkelapp på hvert plagg og skriv en handling eller en karakteregenskap på lappen. For eksempel: vennlighet, dele, lese Bibelen, be. På noen av de andre lappene kan dere skrive: spille masse dataspill, være egoistisk, lyve og stjele. Sorter klærne og pakk dem som vi kan ta med oss til himmelen i en koffert.

43


Barnas bønneukelesninger A N D R E S A B B AT

Oppmuntring fra Bibelen Minnevers fra Bibelens skattkiste: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti … Dine vitnes­ byrd har jeg fått som arv til evig tid, for de er mitt hjertes fryd» (Sal 119,105.111).

D

et var ikke så lenge til Edel skulle pakke sakene sine og reise hjem igjen fra bestemor. Hun hadde likt så godt å være sammen med bestemor og finne skatter i Bibelen sammen med henne. Hun kom til å savne å snakke med bestemor. Bestemor minnet henne på at de skattene de hadde funnet sammen, var i hjertene deres nå. Derfor kunne Edel ta dem med hjem. Edel hadde sin egen bibel og hun visste at mamma og pappa ville hjelpe henne med å finne flere skatter. Når vi føler oss usikre på hvordan vi kan holde oss nær til Jesus, kan vi stole på Bibelen. Den er som et lys eller en lykt som viser oss hvordan vi kan fortsette å leve slik Jesus vil at vi skal leve. Bestemor forklarte at denne verden ikke skal være hjemmet vårt alltid. Vi gleder oss til å komme hjem til himmelen. Men jo nærmere vi kommer den tiden da Jesus skal komme igjen, jo flere vil nekte å elske Gud og følge Jesus. Uten Bibelens skatter i hjertene sine, blir det vanskelig for dem å være vennlige og hjelpe andre. Det kommer til å bli vanskelig å leve i denne verden. Jesus sa at han er lys og at han er veien, sannheten og livet (Joh 14,6). Når vi holder oss nær til Jesus ved å lese i Bibelen og be, kommer vi til å fortsette å elske Jesus. Da trenger vi ikke å være redde for livet vårt. Den største skatten i Bibelen er at Jesus elsker oss. Han sier: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet! Så skal alt dette bli gitt dere i tillegg» (Matt 6,33). Edel husket fortellingen om den kloke mannen som bygget huset sitt på fjell, og den dumme mannen som bygget huset sitt på sand. Da stormen kom, var det bare huset på fjell som stod stødig. Jesus sa at den kloke mannen hadde hørt ordene hans og gjort etter dem. Mange mennesker hører om Jesus og hans kjærlighet, men det er ikke så mange som tar imot kjærligheten og elsker ham så høyt at de stoler på ham og vil leve for ham. Bestemor fortalte Edel at Jesus ville at hun skulle dele hans kjærlighet og gjøre gode ting for andre: «Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud» (Ef 5,1.2).

Julie Weslake har vært lærer og redaktør for barneavdelingen i Sør-Stillehavetdivisjonen. Hun brenner for at menigheter og familier skal nære troen i barna sine.

44

Vi snakker sammen Hvilke åtte skatter har vi lært om denne uka?

Vi ber sammen Be om at Jesus må gi oss en dyp forståelse av hans kjærlighet for oss.

La oss lage noe sammen Lag et bokmerke til Bibelen. Skriv det fineste verset du har hørt denne uka. Du kan dekorere bokmerket med klistremerker. Du kan knytte et fint bånd på bokmerket, slik at det kan henge ned fra den siden du leser.


Vi minnes Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. Johannes 5,24

David Godtfred Trolsrud,

Mjøndalen menighet, døde stille og fredfullt den 17. juli, 93 år gammel. David vokste opp som yngst av ni søsken i et adventisthjem på Lierstranda. Han ble døpt av pastor T. Tobiassen og tilsluttet Drammen menighet den 13. mars 1943. Han giftet seg med Lilly i 1953, og etter hvert kom barna Grethe og Håkon. David var en usedvanlig dyktig og utholdende arbeidskar. Gjennom et langt yrkesaktivt liv jobbet han på snekkerverksted, hos seilmaker Peter Høeg, i firmaet Rostock der han tok svennebrev som møbeltapetserer, og på National Industri som vedlikeholdsarbeider. Bygge hus gjorde han også på fritiden, både til sine foreldre og sin egen familie. Menigheten betydde mye for David. Han var en eminent kirkevert som hilste på og pratet med alle som kom innom kirka. Stor gjestfrihet, masse humor og øyne for andres behov preget hele atmosfæren der David var – i hjemmet, på hytta, på jobben eller i menigheten. Som dugnadsarbeider bidro han sterkt til kirkebygget i Drammen og senere da Rosendal skole kom i gang. Da den nye kirka i Mjøndalen skulle bygges, satt David hjemme på Steinberg og fantaserte om hvordan han kunne ta seg av både maling og legging av gulvfliser. Det forteller mye om den mannen mange vil savne. David etterlater seg to barn med ektefeller, fem barnebarn og åtte oldebarn. Begravelsen fant sted fra Adventistkirken i Mjøndalen, og David ble lagt til hvile på Nedre Eiker kirkegård den 30 juli. Pastor Reidar J. Kvinge forrettet. Vi lyser fred over David Godtfred Trolsruds gode minne. Reidar J. Kvinge

Raymond Stanley er død. Han

sovnet stille inn 27. juli, 98 år gammel. Stanley ble begravet fra Avondale Memorial Church den 6. august. Pastor Stanley, hans kone May og datteren Michelle kom til Norge fra Australia i 1979. Han ble kalt til evangelist for Trans-European Division, og hadde møteserier flere steder i Norge. I 1979 ble familien bosatt i Bergen, og det ble holdt en større virksomhet der. Raymond Stanley brant for Guds sak. Han var fylt av nød for menneskers frelse, og Gud hadde gitt ham evne til å formidle dette, noe vi fikk oppleve i Bergen, både i forkynnelsen og i besøksarbeidet. Raymond Stanley var stor på talestolen. Han var også stor i besøksarbeidet, som det ble mye av etter hvert. Det var mange som lyttet, og det var mange som tok beslutning om å følge Jesus. Det er mange rundt i Norge som minnes familien Stanley, men de fleste er trolig i Bergen. Flere av disse har i ettertid satt sitt positive preg på menigheten. Å forkynne var livet for Raymond Stanley. Han snakket ikke mye om sitt arbeid, men han fortalte etter et besøk i Norge at han hadde hatt en møteserie i Mongolia og at han skulle tilbake igjen. Da var han godt oppe i årene. Stanley elsket Norge og besøkte landet flere ganger. Helt til hans krefter sviktet, ringte han rundt, spesielt ved juletider. Han var en dyktig møbelsnekker og syntes vi nordmenn var råflotte som fyrte opp bjerka, sølvbjerk som han kalte den. Vi er mange som satte pris på Raymond Stanley og hans tjeneste for Herren, og vi ser fram til å møte ham igjen. Fred over hans minne! Kåre Kaspersen

Vi gratulerer! 90 år

85 år

80 år

75 år

70 år

Lilly Margrete Knudsen Bergen menighet, 22. okt. Emma Marie Fasting Moss menighet, 13. nov. Ruth Marion Korsmoe Moss menighet, 18. nov. Lars Werner Ask Ålesund menighet, 25. okt. Marie Andrea Stenrud Moss menighet, 13. nov. Henny Lund Rytman Sandefjord menighet, 19. nov. Alma Steen Tønsberg menighet, 22. okt. Sonja Henriette Struksnæs Lillehammer menighet, 31. okt. Per Karol Røsberg Sarpsborg menighet, 7. nov. Rose Dunseth Kristiansand menighet, 22. okt. Tore Øiolf Ravdal Tønsberg menighet, 1. nov. Jenny Joensen Moss menighet, 3. nov. Kirsten Hyldahl Oslo, Betel menighet, 08. nov. Rita Myrdal Lillehammer menighet, 27. okt. Sven Bue Berger Tyrifjord menighet, 2. nov. Marit Åsheim Holtedahl Haugesund menighet, 19. nov.

45


ANNONSE

DU DERFOR BØR

ABONNERE PÅ

> i vinden som aldri før Den adventistiske livsstilen er i vinden som aldri før og vinner også stadig ny tillit fra fagmiljøer. Her finner du beviselige nøkler til et bedre og friskere liv.

> hyperaktuell livsstilsforskning Tette bånd til Loma Linda University og deres hyperaktuelle livsstilsforskning. Nye og spennende forskningresultater presenteres. > høy integritet med fakta i fokus Innhold med forskningsjournalistisk integritet innen stoff om fysisk og psykisk helse, trening, mat, barn og ungdom, natur og miljø.

> vegetarisk og vegan mat. Faste og inspirerende oppskriftssider med både vegetarisk og vegan mat. Aldri mer et kjedelig måltid!

> naturlig tillits- og troverdighetsbyggende innhold Ikke evangeliserende,

men naturlig tillits- og troverdighetsbyggende innhold med unik historisk ryggrad og flott presentasjon. Super å gi bort som gaveabonnement til alle du ønsker et godt liv!

50% rabatt

– Halv pris første året for både personlig- og gaveabonnement! Benytt kupongkode ”halvpris” ved bestilling på nett, eller referer til denne annonsen ved bestilling på telefon eller mail.

6 utgaver årlig. Full pris 448,- Nå 224,-

SLIK BESTILLER DU: PÅ NETT:

PÅ E-POST:

PÅ TELEFON:

butikk.sunnhetsbladet.no ordre@sunnhetsbladet.no 32 16 15 60 46


NYHETER

Nordmenn på evangeliseringskurs

En gruppe norske pastorer deltok i august på en ukes kurs i evangelisering, ledet av Mark Finley. Kurset ble holdt på Newbold College.

Av Lars Dorland Jeg var ikke veldig giret da jeg ble spurt om å dra til Newbold College for å delta på en ukes kurs i evangelisering, ledet av Mark Finley. I mitt hode var han en typisk amerikansk evangelist med plastikk-smil, som kanskje ikke hadde så veldig mye greie på våre spesifikke utfordringer. Nå er uken dog forbi, og jeg takker Gud for at jeg tok feil. Uken har vært oppmuntrende, inspirerende og veldig lærerik. Vi var rundt 50 deltakere, og 11 av oss var nordmenn. De fleste andre deltakere var fra Estland, Latvia og England. Vi hadde tre undervisere: Mark Finley, Ernestine Finley og Chris Holland. Mark underviste fra Apostlenes gjerninger om kirkevekst, ledelse og allsidig evangelisering. Ernestine fortalte mer konkret om ulike programmer de hadde utviklet og erfaringer med dem, ikke minst om matlaging og helseprinsipper. Chris Holland, som har en doktorgrad i kirkevekst, bidro med mye god innsikt. Han hadde studert hvilke prinsipper som fungerer i praksis, og han kunne avlive flere myter. Han fortalte at «Millennials» (unge voksne) i Vesten faktisk liker lange prekener som går i dybden, og at musikk og tilbedelsesstil faktisk har lite å si for om en menighet vokser. Et av de store spørsmålene var selvsagt

metoder og kultur. Kan man kopiere et opplegg fra en amerikansk predikant og forvente at det skal fungere i Norge? Selvfølgelig ikke. Undervisningen fokuserte derfor på de særlige utfordringene vi har i Europa.

Kristus-metoden Et kjent sitat fra Helse og livsglede av Ellen White sier dette: «Ikke noen annen metode enn den Kristus brukte vil gi virkelig suksess når det er snakk om å nå mennesker. Frelseren blandet seg med menneskene som en som ønsket at de skulle ha det godt. Han viste dem sin sympati, fylte deres behov og vant deres tillit. Så bød han dem: "Følg meg."» Kirkens misjon må ta sikte på ikke bare å overbevise mennesker om sannheter, som om evangelisering bare handlet om å gi informasjon. Jesus konsentrerte seg om å hjelpe mennesker og møte behovene deres både fysisk, psykisk og åndelig. Han helbredet mennesker, han ga dem mat og sosialiserte med dem, fordi han elsket dem og ville dem godt. Han inviterte dem så til å følge seg. Det dreide seg om «helhetlig evangelisering» og «misjon» i den opprinnelige betydning. Uten et oppriktig hjerte for mennesker er misjon umulig.

Ikke gi opp Mange menigheter i Europa har mistet troen på at «misjon» kan virke. Men en kirke som ikke misjonerer, er ikke en kirke i det hele tatt. Guds kirke er først og fremst kalt til misjon. Likevel mangler mange kirker en misjons-mentalitet. «Denne menigheten kan ikke vokse» og «mennesker er ikke interessert i budskapet vårt» blir lett selvoppfyllende profetier. Vekst er dog mulig, men bare når vi helhjertet gir Gud muligheten til å gi menighetene vekst. Denne innstillingen kommer ikke av seg selv, men kommer gjennom vekkelse (individuelt og fellesskap). Mark Finley tok oss gjennom Apostlenes gjerninger (fra start til slutt) og gjorde oss oppmerksom på de ting som alltid er til stede der vekkelse finner sted: Bønn. Ordets forkynnelse. Og Den hellige ånds kraft. Gud kan velsigne det vi gjør for å møte behovene til mennesker rundt oss. Gud kan ikke velsigne «ingenting». Å gjøre noe er alltid bedre enn å gjøre ingenting. Resultatene ses sjelden med en gang – høsten er ofte et resultat av mange års jobbing. Men den kommer. En ukes oppfordringer på Newbold er hermed gitt videre: «La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp» (Gal 6,9).

47


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Din pastor og deg Å delta i TEDs pastorssamling i slutten av august minnet meg om hvor viktige våre pastorer er. Jeg var glad for at vi kunne delta, for vi reiste hjem forandret, inspirert og fornyet i vårt forhold til Gud, hverandre, og vårt kall. Over 1 200 pastorer, ledere og ektefeller fra 22 land som tjener 820.000 disipler, fikk høre vitnesbyrd om hvordan Gud er tilstede i våre områder og i livene til dem som arbeider for ham. Jeg fikk også mulighet å fortelle noe fra Norge. Jeg valgte å fortelle om menigheten i Alta og deres arbeid for våre nye landsmenn. Historien om forsoning i en union som hadde opplevde splittelse og uenighet i 40 år, gjorde inntrykk på mange av oss. Vi reiste hjem med et fornyet fokus på Jesus og hva han kaller oss til gjennom enhver lokal menighet. Vi er klare til å sette i gang med høstsesongens arbeid. Men ingen av oss klarer dette alene. Din pastor trenger din støtte, omsorg og oppmuntring. Du er også med på laget – alle engasjert. Vil du bli med meg i å være en støtte og oppmuntring til pastoren som leder din menighet? Her er noen måter du kan være med å støtte din pastor: 1. Be for din pastor. Noen ganger kan vi være fristet til å be variasjoner av bønnen, «Kjære Gud, hjelp min pastor å se ting slik jeg ser det.» Den bønnen jeg håper du vil be, er: «Kjære Gud, hjelp min pastor å se med Dine øyner og hjelp meg å være åpen også.» Be for problemstillinger pastoren møter, og for pastorens familie.

Siden sist

2. Oppmuntre og velg å tenk det beste om din pastor. Takk for det hun eller han gjør. La det ikke kun være når du har noe å korrigere, at pastoren hører fra deg. Alle våre pastorer gjør sitt beste, men alle er mennesker. De trenger annerkjennelse og oppmuntring. Det er motiverende.

Vi trenger lokale menigheter der det er lov å prøve uten at man er redd for å feile.

3. Si ja når pastoren spør. Mange av oss synes det er vanskelig å delegere, ikke fordi vi vil ha kontroll, men fordi vi har ikke lyst å være til bry. Terskelen for å spørre er ofte høy, men pastoren trenger likevel hjelp. Si ja når du kan. Og om du ikke kan, hjelp pastoren å finne noen som kan. Hvis ikke du har en oppgave som bidrar i ditt menighetsfelleskap akkurat nå, be om at Gud vil vise deg hva du kan bidra med og at han vil gi deg motet til å si ja. Å gjøre Gud kjent i Norge i dag krever at alle er engasjert.

«brannslukkere». Hvis vi vil ha pastorer som er motiverte og målrettet har vi et ansvar for å passe på at de ikke har oppgaver som stjeler tid fra det de er kalt til av Gud. 5. Vær raus når pastoren din prøver nye ting. Hvis vi skal møte behovene til ungdommene våre og til mennesker i det moderne Norge, er vi nødt til å være innovative og kreativ i våre evangeliserende tiltak. Vi trenger lokale menigheter der det er lov å prøve uten at man er redd for å feile. Kanskje du har en ny idé som Gud har lagt på hjertet ditt. Snakk med pastoren din. Både DNU og TED har penger som kan brukes i kreativt, utadrettet arbeid, nye måter å treffe mennesker å bry oss om dem. Når vi alle er med å bidra til lokale menigheter som er åpne, engasjerte og inkluderende, når vi er med å gjøre våre pastorer gode i oppgavene som leder og evangelist, når vi er fokuserte på å bygge broer mellom menigheten og det norske folket, vil vi ha flere menigheter som er tiltrekkende og klare til å ta imot dem Gud ønsker å sende til oss.

4. Prøv å beskytte din pastor fra administrative oppgaver slik at han eller hun har tid til å være en leder og evangelist. Alt for mange pastorer blir «vaktmestere» og

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 2018 10  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge.

Adventnytt 2018 10  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge.