Page 1

Advent nytt

Nr 9 2016

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen. TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Sommerstevnet

Sommerstevnet er et viktig treffpunkt for alle som ønsker seg åndelig påfyll i et avslappende miljø. Når ungdom som har deltatt på stevnet i mange år, tar dåp, blir det ekstra hyggelig. 1


Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Reidar J. Kvinge. reidar.kvinge@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5357 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Sekretær: Reidar Larsen Tlf: 62 12 26 66 / Mob: 943 32 898 reidar.larsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M Prinfo Unique, Larvik 7 Trykksak 3

9

24

1

«Vær ikke redd, du min tjener Jakob, sier Herren, mist ikke motet, Israel!» Jeremia 30,10

INNHOLD

3 Utopi? 4 Kalender 5 Kriser: Muligheter og ansvar 6 Leserbrev 7 Nytt om navn 8 Seniorstevnet 2016 9 Sommerstevnet

Åtte ungdommer døpt på Sommerstevne

10 Impact

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@ listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Følg oss på Facebook

12 Global uke 13 Prosess 14 ADRA 16 Ti år siden SABU ble stiftet 20 TVS-kontakten 24 Nyheter 26 Nordisk Camporee

800 speidere på nordisk camporee i Danmark

facebook.com/adventist.no

Adventnytt og Tidens Tale på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner». Forside: Tor Tjeransen

28 Vi minnes 30 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Mannen som forandret Norge


LEDER

Utopi? Av Tor Tjeransen I sommer fikk jeg en veldig spennende invitasjon. Jeg ble invitert til NRKs radiomagasin Ekko for å snakke om adventisters ideelle samfunn. Årsaken var at det i år er 500 år siden Thomas Moore utga en bok om det ideelle samfunn, Utopia. I boken beskrives forskjellige innfallsvinkler til å skape det ideelle samfunn. En av gruppene som jobber for det ideelle samfunn, er religiøse mennesker med et fokus på god helse. Det minner en del om adventister i dag. Så hvordan vil det ideelle samfunnet se ut hvis adventister fikk frie rammer til å etablere et slikt samfunn? Hvordan ville Norge vært annerledes hvis alle innbyggere i landet ble adventister og hadde avgjørende innflytelse over alle sider ved samfunnet? Det er et interessant spørsmål å stille til mennesker som tilhører en menighet der det har vært vanlig å vegre seg mot å bli politisk engasjert. Men verken som kirkesamfunn eller som medlemmer i menigheten stiller vi oss likegyldige til samfunnsutviklingen. Vi har meninger om rett og galt, og vi gjør oss noen tanker om hvordan samfunnet burde være. Et kirkesamfunn må være partipolitisk nøytralt. Noe annet ville distansere store grupper fra menigheten. Men til tross for at Adventistkirken er partipolitisk nøytral, har både kirken og de enkelte adventister et verdisett som vi ønsker skal få praktiske konsekvenser i dagliglivet. Da Syvendedags Adventistkirken ble stiftet i 1863, var alkoholisme et stort samfunnsproblem. Adventister ble oppfordret til å bruke sin innflytelse i lokalsamfunnene og ved valgene for å bremse alkoholbruken og dempe de sosiale skadene alkoholen forårsaket. Også i dag sier vi hva vi mener om samfunnsutviklingen, men de aller fleste steder har vi minimal innflytelse over hva slags normer som regulerer samfunnet. Men hva hvis adventister var i flertall i en by eller i et land? I Loma Linda i USA bor en av verdens største konsentrasjoner av adventister. Det merkes på stedet. I mange år var det postombæring på søndag i stedet for på lørdag. Det er strenge begrensninger på salg av alkohol og i byens største supermarked selger de ikke kjøtt. På grunn av adventisters bruk av vegetarisk mat, ville et samfunn av adventister satt et mye mindre økologisk fotavtrykk enn avtrykket i en gjennomsnittlig norsk by. Jeg er ganske sikker på at vårt fokus på redelighet ville ført til færre rettstvister enn i et landsgjennomsnitt. Helsefokuset ville garantert ført til reduserte kostnader for å reparere sykdom. Og dersom hele verden bestod av elskelige adventister, kunne vi frigjort 1 760 000 000 000 USD hvert år til andre nyttige formål (sipri.org). Det tilsvarer om lag 10 norske statsbudsjett i året. Det ville utvilsomt vært mange positive sider ved en verden der alle fulgte Adventistkirkens anbefalte livsstil, men dessverre ville vi ikke fått et problemfritt samfunn. Vi må erkjenne at alt det vi mennesker involverer oss i og skaper, vil være preget av ufullkommenhet.

Fordelene ved den adventistiske livsstilen får vi best oppleve ved å leve ut alle gudgitte livsstilsråd.

Det var Thomas Moore som fant opp ordet utopi. Ordet er sammen satt av to greske ord og betyr «intet sted». Moore tenkte nok at det fullkomne ikke fantes. Men vi adventister ser fram mot en fullkommen verden. Ikke som et resultat av det vi mennesker kan få til gjennom politiske vedtak og maktbruk. Vi ser fram til en fullkommen verden skapt av Gud. Bibelen gir oss noen glimt av den guddommelige visjonen om en verden der Edens harmoni, lykke og økosystem er gjenopprettet. Profeten Jesaja bruker vakre bilder for å beskrive den fullkomne framtidsvisjonen. «Ulven og lammet skal beite sammen, løven skal ete halm som oksen, men slangen skal ha støv til mat. Det finnes ikke ondskap eller ødeleggelse på hele mitt hellige fjell, sier Herren» (Jes 65,25). Mens vi ser fram til at Gud skal gjennomføre totalrenoveringen av verden, er det ingen grunn til å være sjenert for å fortelle om de positive sidene ved en adventistisk livsstil her og nå. Fordelene ved en slik livsstil får vi best oppleve ved å leve ut alle gudgitte livsstilsråd her og nå. Da har vi godt erfaringsgrunnlag til å invitere andre til å oppleve det samme.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3


Aktivitetskalender September 2016 1.

Pastorsamling - VND

1.-30. Kjernetid Hjelpeaksjon 2.-4.

Kvinneforum, Dønna

4.

AMR-konferanse

6.-8.

TVS Hjelpeaksjon

8.

Styremøte VND

11.

Styremøte ØND

13.

Vik Senter – hjelpeaksjon

15.

Pastorsamling - ØND

1.-30. SEPTEMBER

16.-18. Relation, Sommerfryd 17.

Jubileumshelg TVS

18.

Styremøte DNU

19.

Rektormøte

23.-25. Leder- og inspirasjonstreff NND

17. SEPTEMBER

26.-30. SEPTEMBER

23.-25. Ledersamling ØND 25.

Styremøte NND

26.-30. Absolutt niende 30.

Hvordan brukes kollekten:

Kvinneforum, Halvorsbøle

Oktober 2016 1.-2.

Kvinneforum, Halvorsbøle

1.-9.

TVS høstferie

7.-9.

Matteson Høst-inspirasjonshelg

14.-16. Prosesskonferanse 17.-19. KFF-ledersamling 24.-28. Leirskole 28.-30. Connect, Bergen 28.-30. Foreldrehelg, TVS

10. september: Verdensmisjonen. Nye prosjekter (Unusual Opportunities)

Går til å opprette nye evangeliske prosjekter på verdensbasis. Gavene overføres til vår verdensorganisasjon, som forvalter disse til misjonsprosjekter over hele kloden.

29.-31. Bønneuken (Til 5. november)

Menighetskalender September 2016 10.

Offer: Verdensmisjonen (Nye prosjekter)

Oktober 2016

4

1.

Brevskolens dag

1.

Offer: Norsk Bibelinstitutt

15.

Profetiens Ånds dag

15.

Offer: Adventnytt

15. oktober: Adventnytt

Advent Nytt sendes ut til alle våre medlemmer i Norge uten krav om abonnementsavgift. Utgiftene til et årsabonnement beløper seg til ca. 300,- kroner, og kollekten dekker en del av dette.


GJESTELEDER

Kriser: Muligheter og ansvar Av Terje Wollan Dahl Noen av oss husker bankkrisen på slutten av 80-tallet. Alle piler pekte oppover. Det var tid for deregulering, og bankenes utlånsbegrensninger ble opphevet. Aksjekursene steg betydelig, investeringene nådde nye høyder, og lånefinansiert konsum økte. Ingen lot til å rope et varsku om at boblen kunne sprekke. Børskrakket i 1987 og etterfølgende lavkonjunktur medførte at boligprisene på få år falt 30 %, leiemarkedet for kontorlokaler ble nærmest halvert, og styringsrenten steg til astronomiske høyder. Det var krise. Banker gikk konkurs, og staten måtte redde dem. I 2008 får vi føling med en global krise. I 2007 begynner boligprisene i USA å synke, og med økende arbeidsledighet fikk mange betalingsproblemer på sine huslån. I motsetning til i Norge satt bankene alene igjen med problemet når kundene ikke kunne gjøre opp for seg. Lehman Brothers i USA var en ledende investeringsbank. Med en gigantisk gjeld og ikke mulighet for å gjøre opp for seg, ble banken nødt til å melde oppbud 15.9.08. En rekke tiltak fra staten klarte å stoppe et ras av konkurser. Men problemene i USA fikk ringvirkninger over store deler av verden. Hver gang det skjer negative endringer i verdensøkonomien, tenker noen av oss at det snart er verdens ende. Det finnes da også prognosemakere som kan tegne skremmende bilder av fremtiden. Men er disse endringene bare negative? I flere hundre år har vi hatt oppturer og nedturer i verdensøkonomien. Ved hver krise har nye systemer, produkter og tjenester blitt oppfunnet. Den fremste økonomen som fremholdt endringer ved krise, Kondratieff, ble drept i en konsentrasjonsleir i Sibir i 1938 på grunn av sine teorier. Men hans teorier har vist sin overlevelse i mer enn 80 år. Hvor står verden i dag? Hva er vårt kall i en tid med usikkerhet? Etter Brexit var en del adventister raskt ute med å fremholde at Europa ikke kan holde sammen, med referanse til Daniels bok. Det er så en kan fornemme gleden over at Europa slår sprekker. Da er det betimelig at vårt divisjonskontor i England sendte ut et notat der de påpeker at vi har en annen oppgave enn å glede oss over kriser. Vi skal heller samle og skape vekst. Guds involvering i Israel var for å vise noen av de prinsipper som skaper et trygt og bærekraftig samfunn. Både lover og kjærlighet er essensielle bærebjelker. Det er lett å henge seg opp i bagateller, men Gud vil at vi skal få det store bildet. Han vil oss alt vel. Det er lett å bli skremt av uro i verden, men Gud vil at vi skal være bevisste mennesker som kan bidra til det positive. Da er krisene først og fremst muligheter. Det er rett at norske husholdninger har økt sin private gjeld langt mer enn hva godt er. Mange vil få problemer når neste boble sprekker. Vi skal være med å skape et ansvarlig samfunn. Derfor skal vi leve edruelig på alle måter. Vi må lære av historien og vise vei.

Gud vil at vi skal være bevisste mennesker som kan bidra til det positive. Da er krisene først og fremst muligheter.

Noen adventister har glede av å grave i og utdype konspirasjonsteorier. Det høres besnærende ut at klimakrisen bare er djevelens verk, mens vi ikke har noe ansvar. Slik uansvarlighet hindrer vårt kall til omvendelse og et liv etter Guds systemer. Jeg oppfatter at vårt primære oppdrag er å leve ut Guds prinsipper. Det finnes en mengde former for involvering. Mine måter trenger ikke å være dine. Mitt anliggende er vårt ansvar. Hvis vi kan motvirke en krise, så la oss ta del. Hvis du kan bidra med gode løsninger, så ikke hold dem for deg selv. Samtidig skal vi peke på at Gud vil skape noe nytt. Men vi skal ikke være passive tilskuere. Guds rike er også her og nå, fordi vi er villige til å bidra. Matt 24,14: «Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.»

Terje Wollan Dahl er forlagssjef for Norsk Bokforlag og har en doktorgrad i økonomi og ledelse.

5


LESERBREV

Guds advarsel I Adventnytt 7/8-2015 skriver Tor Tjeransen på lederplass: «Tilsvarende kan vi tenke oss en advarselsplikt», og: «I det perspektivet er en advarsel på sin plass.» Dette skriver han med tanke på å advare mot fortapelsen, og han er bekymret for hvilken uttrykksmåte vi skal bruke for ikke å støte folk. Etter det jeg forstår, så har vi jo allerede en advarselsplikt. Vi har også et advarselsbudskap vi skal bruke i den forbindelse, som også forteller oss at det skal forkynnes, og viktigheten av dette. Ellen G. White sier følgende i 9T 19 (1909): «In a special sense Seventh-day Adventists have been set in the world as watchmen and light bearers. To them has been entrusted the last warning for a perishing world. On them is

shining wonderful light from the Word of God. They have been given a work and the most solemn import - the proclamation of the first, second and third angels´ messages. There is no other work of so great importance. They are to allow nothing else to absorb their attention». Det finnes derfor ingen unnskyldning for oss å sitte hjemme og lure på hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det, for Bibelen og Ellen G. White har gitt oss verktøyet, klart til å tas i bruk. Men for at den enkelte adventist skal kunne advare mot fortapelsen, bør de tre englers budskap forkynnes og forklares fra våre talerstoler, slik at vi får innblikk i viktigheten av dette og hvordan det skal gjøres. Torgeir L. Mathiesen, Oslo

LESERBREV TIL ADVENTNYTT Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Adventnytt bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev. Red.

Jubileumsgave til TVS Om to år er det 60 år siden Tyrifjord Høyere Skole (Tyrifjord videregående skole) åpnet dørene for de første elevene. Bygningene har holdt forbausende godt gjennom disse årene, men nå trenger skolen en skikkelig oppgradering. La oss gå sammen om en økonomisk dugnad som ligner på den innsatsen som ble gjort da skolen ble bygget. Startskuddet for innsamlingen går 1. oktober, og målet er å samle inn 14,3 millioner kroner til 31 klart definerte oppgraderingsprosjekter ved skolen. Fram til da ønsker innsamlingskomiteen å få ideer fra hele landet om hvordan vi best kan nå målet. Den beste gaven vi kan gi TVS og elevene som skal gå på skolen, er en skikkelig oppgradering av anlegget. De økonomiske ressursene finnes. Har vi viljen til å gi dem til framtidens elever?

HUSK: MELD ADRESSEFORANDRING! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed på når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, Tlf: 32 16 15 60. 6

UNGDOM SOM IKKE FÅR ADVENTNYTT? Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet til: ordre@norskbokforlag.no, Tlf: 32 16 15 60.


NYTT OM NAVN

Norske studenter fullfører utdannelser ved Newbold

Fire norske studenter mottok vitnemål for fullførte utdannelser ved Newbold College of Higher Education under avslutnings­ seremonien i juli. Her er de fire studentene: Marius Jensen (teologi), Markus Reistad Pettersen (business), Kevin Ursett (business) og Jonas Edvardsen (teologi) flankert av to norske fakultetsmedlemmer, Per Eystein Lisle (sjefsbibliotekar) og Bjørn Ottesen (leder av det teologiske fakultet). Foto: Asun Olivan.

Nytt om navn

Simen Trolsrud er ansatt som pastor i Adventistkirken med plassering i Vestfold. Trolsrud har fullført en bachelor i teologi ved Andrews University.

Marius Jensen er ansatt som pastor i Adventistkirken med plassering i Lofoten. Jensen har fullført en bachelor i teologi ved Newbold College.

Jonas Edvardsen er ansatt som pastor i Adventistkirken med plassering i Oslo. Edvardsen har fullført en mastergrad i teologi ved Newbold College.

7


SENIORSTEVNET

Seniorstevnet 2016

Hundre seniorer deltok på årets seniorstevne på Sundvolden Hotel. Foto: Harry Sættem. Av Trygve Andersen Igjen samlet vi oss på Sundvolden Hotel ved Tyrifjorden, en gruppe på ca. 100 «ungdommer» over 60 år fra Norge og Danmark. Ja, det var mye ungdommelig glede der, og mye visdom samlet. Litt ekstra visdom hadde vi invitert også, Christine og Reimar Vetne, som nå har vært i utlandet noen år og fullført høyeste teologiutdanning på Andrews, med hver sin doktorgrad, og de har jobbet på vårt universitet i Mexico og nå på Pacific Union College. Christine har gått dypt inn i Salmenes bok og har funnet nye sammenhenger og systemer som få av oss var kjent med. Og det var meget interessant. Reimar har utforsket Åpenbaringens bok og har også funnet nye ting der, selv for oss adventister, som jo tror vi kan alt om den boken. Det er alltid noe nytt å finne når man leser Guds ord! Interessant er det også at Reimar har sett på hvordan Jesus refererer til Daniels bok flere steder i evangeliene. Så vi hadde givende foredrag med fokus på Bibelen hver dag. Ellers er Seniorstevnet til for å treffes

og ha det hyggelig sammen, og det hadde vi absolutt. Fine turer til Bærums verk, Hadeland glassverk og Kjerraten ga oss spennende opplevelser, litt repetisjon av norgeshistorien og mye fin norsk natur. Storslått natur ble det også for de som tok turen opp til Kongens utsikt. God mat fikk vi, selv om nok en del syntes det ble mye av det samme fra dag til dag. I alle fall hygget vi oss sammen også ved måltidene, praten gikk livlig. Sang og musikk fikk vi mye av underveis, både med egne og inviterte krefter. Sidsel og Terje Dahl bød på et fint program med mest «israelsk» sang og musikk. Og familien Johansen Kvinge hadde en herlig «Bibelkonsert» for oss, hvor Lynn levendegjorde en hel del kapitler fra Guds ord med bevegelser, lys og bakgrunnsmusikk, og svigerdatter Ragnhild Sømme sang vakkert (dette var en uke før hun giftet seg med Robert!). Reidar bandt det hele sammen på en fin måte, og Robert hadde stø hånd på teknikken. På sabbaten hadde vi sabbatskole med en dansk og en norsk gruppe, og gudstje-

En tur til Kongens utsikt hører med når man er samlet på Sundvollen. Foto: Frøydis Liseth. 8

neste ved Reimar Vetne. Også da med fokus på Guds ord, denne gangen noen av de siste kapitlene i Bibelen om Jesu gjenkomst og den nye jord. På gudstjenesten fikk vi også besøk av familien Lungu, som gledet oss med ekstra sang. Barnesanger slår godt an også hos oss som er litt eldre. Dorina Dimitriu sang også vakkert for oss. Hun

Hella og Odd-Henrik Olsen fikk fram forskjeller og likheter mellom dansker og nordmenn under et av kveldsmøtene. Foto: Edy Swart. og hennes mann Doru, som var tekniker for lyd og bilde for oss under hele stevnet, fortalte ellers på sabbats ettermiddag litt om deres arbeid på Vanuatu, noen øyer i Stillehavet, hvor de har vært flere ganger, og sist bygget opp drikkevannsanlegg for et par landsbyer der. Avslutningskvelden på sabbaten hadde Hella og Odd-Henrik Olsen hånd om. De hadde laget et innholdsrikt og morsomt program om de norske og danske særegenheter, med sang og musikk og intervjuer. Norge og Danmark står hverandre veldig nær historisk, og ikke minst vi eldre adventister har gode erfaringer med rela­ sjonene mellom våre land og folk. Vi har jo vokst opp med «Vest-nordisk Union». Alt i alt var det et fint seniorstevne! Neste år møtes vi i Danmark igjen.


SOMMERSTEVNET

Alexander Olafsson ble døpt av Tore Wollan under Sommerstevnet. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Sommerstevnet:

Ragnhild Svendsen Foss ble døpt av Geert Tap. Foto: Elsie Tjeransen/ADAMS.

Et arrangement tenåringene vil ha med seg Av Tor Tjeransen For mange tenåringer er adventistenes sommerstevne på Vik Camping ved Nisser et av sommerens høydepunkt. Ferieplaner og sommerjobber legges opp slik at ungdommene kan være på plass når stevnet begynner. Uke 28 er det kun Sommerstevnet som gjelder. To tenåringer fra Lillehammer sørget for å ha penger til å ta fly hjem fra familiens ferietur til Spania for å rekke Sommerstevnet. Den statusen Sommerstevnet har fått blant tenåringer, har kommet som et

Nina og Håvard Bergene som «De gale professorene» får alltid stor oppmerksomhet når de viser kjemi og fysikk i praksis for barna. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

resultat av en bevisst strategi fra Victor og Gry Beate Marley i ungdomsavdelingen. Sommerstevnet skal være topp kvalitet i både aktiviteter og forkynnelse for alle deltakere uansett aldersgruppe. Tenåringene fikk inspirasjon fra pastor Geert Tap. Den nederlandske pastoren som jobber i London, er godt kjent på Sommerstevnet. Han leverer topp bibelsk undervisning på en begripelig måte i ungdommelig innpakning. Med Finn Andersen som oversetter, blir det et fyrverkeri av et radarpar. De unge voksne hadde besøk av Tyler Stewart fra USA. Han er en av pastorene ved Loma Linda University Church, der han har ansvaret for tjenesten for unge voksn­­e. En av dem som var på Sommerstevnet for første gang, gikk litt nølende til teltet der Tylor talte. Etter en kveld var dommen klar. – Denne forkynnelsen har jeg lyst til å høre hver kveld. Barnas tre aldersgrupper hadde som vanlig en god blanding med fengende sang, meningsfylte aktiviteter og levende bibelfortellinger. I år var det apostelen Paulus som var temaet for disse gruppene. Harald Giesebrecht personifiserte Paulus på en glitrende måte.

– Ingen går uforandret fra et møte med Jesus, sa Anne-May Müller da hun i sin første kveldstale snakket om hvordan kvinnen grepet i hor ble møtt av Jesus. Det slo an tonen for hennes serie om mennesker som møtte Jesus. – Det er ikke din fortid som definerer din verdi, minnet hun om. Til daglig har hun ansvaret for Adventistkirken i Danmarks familiearbeid. Victor Marley fulgte opp noe av den samme tematikken når han hver morgen snakket om familier i Bibelen. Han viste hvordan Gud brukte mennesker til tross for familierelasjoner som var langt fra noe ideal. Markedsdagen på torsdag er et fast innslag på Sommerstevnet. Til sammen kom det inn 135 000 kroner til ADRAs prosjekt for styrket utdanning for barn i Etiopia. Åtte ungdommer ble døpt på sabbaten. Dåpen var utvilsomt en sterk inspirasjon for andre ungdommer som tenker at de vil gi et tydelig signal til omverdenen om at de velger livet med Jesus. Da Reidar J. Kvinge spurte om unge ville vise om de ønsker å bli døpt i framtiden, var det mange hender å se. Forberedelsene til en ny dåp er alt i gang. 9


IMPACT

IMPACT i Trondheim

Av René Havstein IMPACT er et akronym basert på den engelske setningen «Inspiring Members to Proclaim the Advent of Christ Together». Det betyr ”Inspirere medlemmer til sammen å forkynne Jesu annet komme”. IMPACT Norge er et SABU-lag som hver sommer arrangerer en eller flere misjonsturer i samarbeid med en lokal menighet. Årets IMPACT-tur startet mandag den 27. juni, og en gruppe av ungdommer og unge voksne reiste mot Trondheim. De fleste ble med fra turens startsted, Matteson misjonsskole, mens andre ble plukket opp på vei nordover. Vel fremme i Trondheim startet programmet, og likesom Israels folk, ble gruppen delt inn i mindre grupper som hver hadde sine arbeidsoppgaver. De bestod i å lage mat, lede ut i inspirasjonsmøter, vaske, stå på stand, undervise på sommerbibelskole på Nidelven skole, hjelpe til med språkskole for utlendinger og bemanne HelseExpo på Mercur kjøpesenter. IMPACT-turene har flere positive effekter. Både turens deltagere, menigheten og dens medlemmer så vel som folk i 10

lokalsamfunnet opplever alle positive ting i forbindelse med disse. La meg kort nevne noen historier fra årets tur. Personenes virkelige navn er ikke brukt: Anna var ei ung jente fra Polen. Hun hadde kommet til Norge med løfte om å få jobbe med jordbærplukking. Vel fremme i Norge ble hun fortalt at de ikke trengte henne, og hun visste ikke hva hun skulle gjøre. Hun møtte IMPACT-gjengen på stand og ble raskt venner med dem. Hun ble en del av gjengen og bodde, spiste, bad og sang sammen med oss. En av de siste dagene fortalte hun med tårer i øynene om hvordan hun hadde vokst opp i en kristen familie, og at det var først nå at hun følte at hun fant Gud. Tarik var en mann i 40 årene fra Lithauen. Han kom på HelseExpo og kom i kontakt med noen av deltakerne der. Da han møtte meg, var hans første spørsmål: ”Hvor gammel er jorden?”. Jeg måtte svare som sant er: ”Jeg tror den bare er omkring 6000 år gammel.” Han lo godt, og fortalte at det ikke var sant. Vitenskapen hadde jo bevist at den var kjempegammel. Etter en lang samtale om Gud, fikk han boken

Veien til Kristus og gikk med på å si høyt før han leste i boken: ”Gud, hvis du er der, så må du vise deg for meg.” Han kom på flere av møtene våre og en av kveldene hadde han en lang åndelig samtale med flere av oss. Et østerrisk ektepar kom til standen og hadde et ønske om å snakke med nordmenn for å lære mer om vår kultur. I løpet av samtalen hadde de fortalt at de var tilhengere av solskinn, frisk luft, familie, vegetarisk kosthold, leve på landet, dyrke egen mat og mange andre ting som kunne minne om en typisk adventistisk livsstil. De var veldig imponert over hvor rent Norge var, og hvor slanke og spreke vi er. Jeg sa at denne sunne kulturen i Norge har røtter i vår kristne arv, og vips så snakket vi om Gud. Jeg spurte dem om de hadde hørt om adventister. Det hadde de ikke, men var imponert over at det fantes en gruppe som tenkte akkurat som dem. Mannen sa til kona at han skulle søke på internett etter adventister i Østerrike med en gang han kom hjem. Simon var en ungdom i adventistmiljøet. Han trengte å flytte. Tilfeldigvis bodde han 100 meter unna den offentlige skolen som IMPACT bodde på. IMPACT-gjengen hjalp ham å flytte, og han ble med på store deler av programmet etterpå. På et vitnesbyrdsmøte fortalte han at tiden sammen med IMPACT hadde vært positivt for hans forhold til Gud. Dette var noen av personene som opplevde at Gud berørte deres liv denne sommeren. Vi ber om at Gud må fortsette å virke i både deres liv og i alle som også ikke er nevnt her. Jeg vil gjerne appellere til deg som leser dette. Dersom du ikke har vært på en IMPACT-tur, så kan jeg anbefale det. Dersom dere er en familie som kan klare dere med litt mindre komfort enn vanlig, er IMPACT en veldig fin åndelig erfaring som dere som familie kan oppleve sammen. Følg med på IMPACTs facebookside eller nettside (www.norway.impactgeneration.org) for mer informasjon om neste sommers tur.


IMPACT

Aktiv sommer for evangeliets tre hender i Trondheim

Av Arne Bredesen Cirka 50 unge, med noen voksne og noen enda mer erfarne, samlet seg som IMPACT Trondheim for å støtte lokalmenighetens tre prosjekter. De er nemlig alle tre av de evangeliets hender Trondheim menighet ønsket å ta i bruk. Jo, du leste riktig, ikke bare evangeliets høyre hånd (helsearbeid i lokalsamfunnet). Nei, vi tenkte på to til: sosialarbeid pluss bibelundervisning. Du får selv velge hvilken rekkefølge du vil sortere dem i, men vi er ganske overbevist om at det er behov for alle tre i Trondheim. Altså søkte vi hjelp, og den kom. Et team av IMPACT-gruppen var spe­ sielt forberedt til å gjennomføre systematisk bibelundervisning for barn i alderen 8 til 12 år. Vi opplevde at det å være en del av teamet på sommerstevnet på Nidelven skole, var et rent privilegium. Vi brukte det nyeste sommerbibelskole-materialet fra AdventSource, og det viste seg å være kjempenyttig. Barna gikk gjennom 8 stasjoner hver dag. Det ga dem underholdning og holdt dem i aktivitet, mens hvert eneste minutt var lærerikt og fokusert på en ny vinkel til den gylne regel. Et annet team av IMPACT-gruppen drev systematisk sosialarbeid i lokalsamfunnet. Menigheten hadde nemlig takket ja til tilbudet fra ADRA Norge om å opprette et lokallag, med alle privilegier og -for­ pliktelser ADRA-nettverket medfører. Det

viste seg å være en veldig god plattform for den andre hånden. Da det nyopprettede ADRA lokallag sendte dette tilbudet til kommunens avdeling for voksenopplæring av flyktninger, satte vi grensen på cirka 20 elever, men 25 elever deltok. Hva er vel bedre enn at lokalmenighetens tilbud møter lokalsamfunnets behov? Vi kalte opplegget for ”Ord på tur”, siden det var under fellesturene språkopp­ læringen var på topp. Vi begynte nemlig med undervisning gjennom lek og bordspill, samt ulike språkopplæringsmidler på internett, avsluttet med bespisning og ”ord på tur”, som er korte, spesialplanlagte turer i byen. Turene var lærerike, ikke bare på grunn av det vi lærte om byen vår, men også fordi det var naturlig å sette i gang uformell kommunikasjon på norsk, på en veldig spontan måte. Vi har vært sammen i en uke, fra kl. 9 til 15. Mange av flyktningene har fortalt oss at vi har blitt deres første norske venner, selv om ingen av dem har bodd i Norge i mindre enn ett år. Ukas høydepunkt med ADRA lokallag var da barna fra sommerstevnet kom med en gave til hver elev på ADRA-opplegget. Barna hadde nemlig hatt en av 8 stasjonene dedikert til ADRA sosialarbeid. I løpet av fire dager har barna laget en ordbok på cirka hundre ord som de valgte ut som de viktigste ordene for en flyktning i Norge å lære. Alt var skannet og kopiert i en perm

til hver flyktning. Møtet mellom barna og flyktningene var veldig rørende for alle. Vi så hva den gylne regelen betydde i praksis. Den andre uka var IMPACT-gruppen dedikert til ”den høyre hånden”. Her tok IMPACT igjen rollen med å trigge oppstarten av en lokal klubb. Menighetens helsearbeid hadde nemlig blitt organisert i form av Sunnhetsklubb Trondheim. Etableringen av klubben var gjennomført gjennom tett samarbeid mellom menigheten og Sunnhetsbladets ledelse. Resultatet av samarbeidet er på lik linje med ADRA lokallag, et lokallag/ klubb med alle fordeler og forpliktelser som en veletablert organisasjon må ha. Tilbudet på dette området var Helse-Expo på et av de mest travle kjøpesentrene i byens sentrum. Det resulterte i en stor krets av folk som viste interesse for ulike workshop utover høsten. Sunnhetsklubben skal få besøk av fagfolk fra Blå Kors Trondheim, rusbehandlingsenteret, samt leger, sykepleiere, og livsstilsveiledere, som skal holde workshop om temaer de besøkende på Helse-Expo selv har valgt gjennom en enkel spørreundersøkelse. Igjen ser vi at synergien mellom lokalsamfunnet og lokalmenigheten i form av klubb/lag blomstrer, når tilbudet møter samfunnets behov. Tusen takk til Gud og til IMPACT Norge som sammen har vært med å skape nye muligheter i Trondheim. 11


GLOBAL UKE

13. – 20. november 2016

«Global uke mot moderne slaveri»

Velkommen til å markere Global uke 2016 sammen med andre kirker og menigheter i Norge! Flere av de landsdekkende kirkesam­ funnene i NKR gikk i 2014 inn for å arrangere Global uke for rettferdighet, etter inspirasjon fra Sverige og Finland. Formålet er at kirkene setter søkelys på et globalt rettferdighetstema sammen og samtidig, og slik bidrar til innsikt, inspirasjon og arbeid for en mer rettferdig verden. I 2015 var temaet «Klimarettferdighet». Fem kirkesamfunn deltok med totalt 32 egne og felles arrangementer. Tema for årets uke er «Moderne slaveri». Mer enn 27 millioner barn, menn og kvinner trues eller tvinges til prostitusjon, tvangsarbeid og elendige lønnsvilkår, til å selge sine organer eller delta i krig (barnesoldater). Menneskehandel er en av verdens mest lukrative kriminelle virksomheter. Den utspiller seg også i Norge. Eksperter varsler at flyktningestrømmer, klimaendringer og økonomiske nedgangstider fører nye grupper inn i slavelignende vilkår. Mennesket er Guds ukrenkelige 12

skapning og kan verken kjøpes, selges eller utnyttes. Jesus minner oss om at det er ham selv vi møter i vår neste. Vår tid trenger kirkelige fellesskap som anerkjenner Guds bilde i hvert menneske og som tør å snakke om grådigheten og etterspørselen som opprettholder «menneskemarkedet». Samtidig kan slaveri bare overvinnes når mennesker kommer ut av fattigdom og får sine grunnleggende rettigheter ivaretatt. Slik henger kampen mot slaveri uløselig sammen med internasjonal diakoni og arbeid for sosial rettferdighet. Global uke finner sted søndag 13. til søndag 20. november 2016. Idéen bak Global uke er at man bygger på menighetenes faste aktiviteter. Eksempler på markering av uka: Temaet blir bedt for, belyses under kirkekaffen, på konfirmant-, ungdoms- eller seniorsamlingen, og menigheten får besøk av en ressursperson. Minimum for å delta er å ta temaet inn i ett arrangement i løpet av uka. Har man kapasitet, kan det holdes film- og samtalekveld, konsert, tegne- eller skrivekonkurranse, fotoutstilling osv. – gjerne i samarbeid med andre lokale ressurser. Man

bestemmer ambisjonsnivået selv. Mye eller lite – alt teller! Se hva menigheter gjorde i 2015 www.globaluke.no/arrangement. Vi oppfordrer dere til å gå sammen med andre kirkesamfunn om markeringen av uka! Hva bidrar Norges Kristne Råd med? NKR vil skaffe ressurspersoner som kan besøke menighetene. Ressursmateriell og tips kommer på globaluke.no. Her kan man også registrere egne aktiviteter. NKR kan formidle kontakt til andre ressurser og yte økonomisk støtte til lokale arrangementer. Vi arrangerer inspirasjonssamling for nøkkelpersoner og setter opp enkeltarrangementer under uka. Vi håper dere blir med på Global uke – kirkene sammen og samtidig! Vi ber dere spre informasjonen videre til deres menigheter, ungdomsorganisasjon og andre relevante grupper av ansatte og frivillige. For mer informasjon ta kontakt med Elin Sæverås tlf. 23 08 13 25 /93 44 19 15, efs@norkr.no eller generalsekretær Knut Refsdal, kre@norkr.no. Det planlegges en lignende uke med samme tema høsten 2017.


PROSESS

Mange påmeldte til Prosess – noen ledige plasser:

Gjør troen verden til et bedre sted? Konferansen Prosess Puls har et svært relevant tema. Mange adventister og ikke-adventister er med på Prosess. Det finnes noen restplasser tilgjengelig. Sikre deg plass nå på det som blir årets høydepunkt for mange. Flere hundre har meldt seg på det som av mange oppfattes som årets viktigste konferanse. Prosess Puls arrangeres 14.-16. oktober på Quality Hotel Expo på Fornebu like utenfor Oslo. Konferansen støttes av Syvendedags Adventistkirken og SABU. Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter og Jeløy Kurbad er med som sponsorer. Her er alle velkommen. Påmeldingsfristen er offisielt gått ut, men det finnes noen restplasser. Arrangørene utfordrer Adventnytts lesere til å bli med på å fylle hele hotellet med prosessdeltakere. Kom alene eller sammen med en større gruppe. Ta med en venn eller to! Prosess ønsker å være en positiv ressurs både for enkeltmennesker og for menigheter.

Bli utfordret og inspirert På konferansen Prosess Puls stilles spørsmålene: • Gjør troen verden til et bedre sted? • Hvordan leve troen slik at den blir bærekraftig i møte med virkeligheten – enten vi snakker om tidsånd, vitenskap, personlig idealisme, kriser eller globale utfordringer? • Hva tåler troen? • Holder den for langdistanse eller er den brukt opp etter en kort sprint?

Sunn tro Prosess Puls vil inspirere til en pulserende og værekraftig Jesustro. Konferansen øn-

sker å gi deg en gjennomtenkt og bærekraftig visjon av livet med Gud, en visjon som skaper tro, glede, engasjement og mening med menighet. Møt mange dyktige foredragsholdere. Til Prosess Puls kommer bl.a. Henrik Syse, Uriel Herinirina, Jan Erik Larssen, Anne May Abrahamsen, Bjørn Are Davidsen og Harald Giesebrecht. Det blir konsert med Sigvart Dagsland. Prosess er en timeout fra hverdagen, et lyspunkt i høstmørket. Gå ikke glipp av Prosess Puls. For påmelding og alt om konferansen, se nettsidene www.prosess.org.

13


#Cycle4education

Richard Havstein i tet, Heinz Fuchs og Walter Kreis. Foto: Gry Haugen. Av Gry Haugen, ADRA Norge Det er ikke første gang det arrangeres sponsorløp for ADRA i Norge, men dette var første gang at det ble arrangert et sponsorløp på sykkel for ADRA gjennom Europa. Turløpet denne sommeren skulle egentlig gå fra Lillehammer til Kroatia, men endemålet ble endret til Ljubljana i Slovenia.

Hvem deltok? Deltagerne kom i alle former og fasonger, de fleste fra Tyskland og Sveits forteller Gry og Britt Celine fra ADRA. Noen få var innstilt på å sykle hver eneste mil hele ruten,

Foto: Britt Celine Oldebråten. mens andre fikk låne sykkel eller el-sykkel av arrangøren og syklet så mye de orket hver dag. Resten av tiden satt de på med følgebilen. Den løpende kommunikasjonen via WhatsApp viste at stemningen var på topp hele veien i de tre ukene løpet varte. 14

Hvordan gikk det i Norge? I Norge stilte Lillehammer menighet med middag hjemme hos Bente Havstein før start den 18. juli. Gruppen fikk møte en av Norges beste syklister, Tobias Svendsen Foss som sammen med sin far, Alf Magne Foss, oppmuntret gruppen og bidro med mange gode råd for reisen. Tirsdag kveld serverte Larvik menighet en fantastisk buffet i sin vakre, nyoppussede kirke. Onsdag gikk ferden til Danmark, derfra videre gjennom Tyskland, Sveits, Østerrike og Slovenia. Imponerende! Vår norske deltager, Richard Havstein, var fornøyd og sliten etter å ha syklet hele Norges-etappen, skjønt han nok gjerne ville fulgt gruppen videre. Han syntes det var hyggelig å bli kjent med de andre del­ tagerne. Selv hadde han samlet inn penger til ADRA gjennom ADRAs aksjonsside på internett. En annen av deltagerne fikk penger fra givere for hver kilometer hun syklet. En annen deltager, Heinz Fuchs, hadde mange sponsorer som fulgte ham hver dag med oppmuntrende «heiarop» på WhatsApp.

Sponsorløp og bevisstgjøring – I tillegg til at deltagerne samler inn penger, har begivenheter som ADRA tour en symbolverdi og hjelper oss å sette fokus på vårt arbeid for utdanning i mange av verdens fattigste land, sier Gry Haugen. Blant annet skrev lokalavisa på Lillehammer om begivenheten. Underveis har vi kontakt med mange mennesker som ellers ikke

ville tenkt på ADRAs arbeid i sommer.

Takk Igjen, tusen takk til våre støttespillere: Bente Havstein/Lillehammer menighet, Tyrifjord Videregående skole som bidro

Deltagere før avreise fra Lillehammer. Foto: Britt Celine Oldebråten. med overnatting, pastor Atle Haugen som lagde middag og frokost på Tyrifjord og til Larvik menighet for middag. Takk til Richard som sørget for Norges aktive bidrag. Neste gang blir kanskje du også med? Vi er i så fall interessert i å høre fra deg. Vi kaller det sommerens vakreste eventyr, og det med rette. Det er faktisk ganske rørende hvor hyggelig vi kan ha det sammen når vi gjør noe for andre. Så mye moro og godt humør, og så mye giverglede samlet på ett sted!


Hjelpeaksjon 2016 Utdanning for fremtid: en rettighet for alle

Markedsdag skal også smake godt!

Markedsdag på Sommerstevnet

Alle barn har rett til skolegang. Dette gjelder like mye jenter som gutter, og det gjelder barn med lærevansker og funksjonshemninger. I Etiopia driver ADRA et viktig arbeid for å heve kvaliteten på utdanningen ved å styrke lærernes kompetanse. I årets Hjelpeaksjon kan du være med på dette viktige arbeidet! I de neste to numrene av Adventnytt vil vi fortelle mer om hvordan det går med årets Hjelpeaksjon på skoler og i kirker!

Foto: Gry Haugen, ADRA Det årlige Sommerstevnet samler mange mennesker, til tross for lange reiseveier og absolutt ingen værgaranti. Det som garanteres, er likevel det viktigste: Fellesskap og møte med Gud og nye og gamle venner. For mange av oss er markedsdagen selve høydepunktet. Da koser vi oss, og imponeres over andres, og noen ganger vår egen, kreativitet. Markedsdagen i år innbrakte kr 137 000 til inntekt for ADRAs arbeid for å gi utdanning i Etiopia. Her er noen små glimt:

Gert Tap, Kristoffer Robin Thunem, Gry Haugen og Karina Dunseth.

Fornyelse for www.adranorge.no ADRA Norge har fått nye nettsider! Klikk deg inn og bli kjent med siden. Flere ressurser vil legges til etter hvert.

Bamsesalg! 15


SABU

Ti år siden SABU ble stiftet

SABU? Hva har SABU gjort for meg? Har du noen gang lurt på hvilke forbedringer som har skjedd siden 2006? Her er de vi kunne komme på i hvert fall: • Flere menighetsbesøk, fordi vi nå er 3 som jobber fullt, og da dekker vi mer. • Tenåringstreff i hvert distrikt (Teen Forum begynte i 2006, Relasjon i 2013 og Connect i 2015) • Ekstra støtte i en periode både i Oslo og Bergen • Et fornyet, utvidet og forbedret Advent Ungdom • Subsidiering av og reise til arrangementer, slik at flere kan delta (2015 var dette på kr. 250.000) • Kvalitetskonferanse for barne-, ungdoms-, og speiderledere annet hvert år. (fra 2010) • Deltakere på Sommerstevnet har gått opp fra 230 til 650 mennesker • Meg@Gud, bibelstudiemateriell for tenåringer er produsert • Reddet-konferanser (fra 2014) • Fotball Cup (fra 2013) • Ekstra fokus på barn med både KID og Messy Church • Et ordentlig tilbud for alle aldersgrupper på årsmøtene • IMPACT-turer • Global Youth Day • Ny webside for HF-merker • Ny hovedwebside for SABU.no

16

Av Bjørg Helene Lisle Andresen I år fyller SABU 10 år, og det er en stolt styreleder som her intervjuer daglig leder, Victor Marley, om hvorfor SABU ble etablert og hva SABU er i dag. Hei, Victor! Gratulerer med 10 års jubileet! Husker du hva som føk rundt i hodet ditt for 10 år siden?

Hei, Bjørg Helene! Jeg var veldig spent på hvordan det hele skulle gå, det var en stor og omfattende omorganisering av hele ungdomsavdelingen. Jeg var egentlig litt skeptisk, men jeg hadde en unionsleder som ville få til mer med barne- og ungdomsarbeidet. Samtidig hadde Adventistkirken det litt trangt økonomisk, så vi ble enige om å gjøre et forsøk. Det var mye som måtte


SABU

gjøres for at lokale ledere skulle forstå hva disse forandringene ville innebære og hva det ville kreve av dem. Det kom til å bli litt mer papirarbeid, blant annet. Hvorfor var det så viktig å etablere en egen barne- og ungdomsforening? Først og fremst må det sies at Norge har en tradisjon for et sterkt menighetsarbeid for barn, ungdom og speidere. SABU lykkes i dag i stor grad på grunn av det som ble gjort av tidligere generasjoner med ledere. Vi fikk noe å bygge videre på, men i 2005 var det stram økonomi i vårt kirkesamfunn, noe som gjorde at generalforsamlingen måtte stemme for at ungdomsavdelingen skulle kuttes ned til 1,5 stillinger. Forventningene var mye større enn kapasiteten, både for menneskelige ressurser og økonomien. Vi måtte derfor se etter andre inntektskilder for å kunne møte de forventningene medlemsmassen hadde til ungdomsavdelingens arbeid. Jeg opplever deg som genuint interessert i barn og unge mennesker, og du bruker mye tid på å støtte opp om unge ledere rundt omkring i Norge. Hvorfor synes du dette er så viktig? Vi er en frivillig organisasjon, så om vi snakker om SABU eller Adventistkirken, handler det aldri om lederne. Det er ikke meg eller to andre som er SABU, det er våre medlemmer og lokallag. Vi får til mye mer når vi engasjerer flere og når vi har unge ledere som brenner for et prosjekt. Da er det ikke noe som er bedre enn å støtte dem og gi dem erfaringer som ledere. Unge ledere blir rollemodeller for de yngre, noen tenåringene kan se opp til. Vi som kirkesamfunn trenger nye unge ledere med friske, kreative ideer, ledere som er begeist­ ret for Jesus. Det er kanskje vanskelig å måtte rangere, men jeg er litt interessert i å vite hva du ser på som det beste SABU har klart å oppnå i løpet av disse 10 årene? Da jeg ble valgt som leder for ungdomsavdelingen, ble det sagt til meg at ”du har ikke kapasitet, du har ikke penger, du har ikke staben til å gjøre noe for alle du skal representere, så du må velge satsningsområde. Om det er speider, barn, studenter eller noe annet, betyr ikke så mye, men du må velge.” Gjennom den omstruktureringen vi har gjort, har vi klart å få bedre økonomi. Vi har nå 3,5 stillinger, som betyr at vi klarer å gjøre noe for å møte behovene 17


SABU

for alle aldersgruppene vi skal dekke. Det er litt generelt, men jeg er veldig fornøyd med det! En annen ting jeg tenker på, er at vi har klart å øke engasjementet blant de unge, både for lederskap og for å være med. Å øke engasjementet blant unge for menighetens arbeid har vært en glede å oppleve! For de som deltar på SABUs ulike arrangementer, er det ikke alltid like lett å få med seg hva som skjer ”behind the scene”. Har det noen gang holdt på å gå forferde-

lig galt uten at folk fikk det med seg? Hvert år, før sommerens stevner og aktiviteter, føler jeg at det ikke kommer til å gå bra, men det pleier å ordne seg. Jeg husker da vi var på camporee i Holland og sto der med 250 speidere som skulle ta buss kl. 0600 for å rekke båten hjem, og ingen av de fem bussene dukket opp, og jeg fikk heller ikke kontakt med dem. Da var jeg nok mer stresset enn noen gang. Men jeg tror ganske få fikk med seg hvor ille dette kunne gått. De kom til slutt, de var forsin-

ket på grunn av en bilulykke, men alle rakk båten. En annen gang, det er alltid speiderleir vet du… Vi skulle ha sol og strandliv på Sørlandet, og så regnet det seks dager i strekk. Da var det ikke alle troppene som overlevde hele uka. Da handlet det mest om å holde ut. Ungene hadde det kjempegøy, men for lederne var det ikke like artig. Men det gikk fint, og det ble skapt mange minner. Og mye av det vi holder på med, handler om nettopp dette, å skape minner som knytter unge mennesker til Jesus og til menigheten. Et viktig element er at jeg føler Gud virkelig har velsignet oss i og med at vi aldri har opplevd at noe har gått skikkelig galt på våre arrangement. Og jeg er utrolig takknemlig overfor vår

655.000

Dette er antall kroner Syvendedags Adventistkirkens barne- og ungdomsforeningen får i støtte fra staten i 2016. Dette takket være alle ledere for speider, barnesabbatskole, ungdomslag osv. som fylte ut sine årsrapporter og medlemslister i 2014.

18


SABU

Herre for at vi ikke har måttet håndtere en skikkelig krise. Har du en liten personlig flause å by på og kanskje? Victor ler… Ja, flere egentlig. Jeg har ikke så god hukommelse, så heldigvis glemmer jeg det meste. Folk som leser dette, kunne sikkert kommet på flere hendelser enn meg, men en gang på speiderleir skulle jeg være med på et underholdningsinnslag fra Norge. Jeg ble tatt med opp på en scenen og så måtte jeg danse tullete. Og ingen skjønte poenget, heller ikke jeg, og ingen lo. Det var ganske flaut. Jeg har etter hvert lært at jeg ikke skal være med på absolutt alt jeg blir bedt om å være med på… Ble SABU sånn som du så for deg at det kunne bli for 10 år siden? Jeg var som sagt veldig usikker på hvordan dette skulle gå. I utgangspunktet handlet det primært om økonomien, men vi har bedret så mye mer enn bare økonomien. Hele kulturen rundt ungdomsarbeidet i den norske union har fått et løft. Vi har bedre økonomi, men ikke bare det, vi har stillinger nok sentralt som gjør at vi klarer å gjøre noe for alle segmentene i medlemsmassen vår. Det er alltids noen glipper, men jeg opplever at vi har en velfungerende ungdomsorganisasjon. Og en annen ting som har blitt mye bedre enn hva jeg kunne sett for meg, er hvordan SABU engasjerer unge ledere og våre medlemmer. Det at den demokratiske strukturen på SABU speiler Adventistkirkens, gjør at vi får mulighet til å lære opp de unge medlemmene våre i hvordan demokratiet i menigheten fungerer. Slik tror jeg man vil se en økende grad av engasjement for menigheten blant unge mennesker. Ved en sånn markering kan det være fristende å bare sitte og mimre og se tilbake, men vi må selvsagt også se fremover! Hva er dine ønsker og visjoner videre for SABU? Jeg ønsker at alle ungdommer må møte Jesus selv, og at de finner sin plass i menigheten. Jeg håper at SABU kan bidra mer og mer til at unge mennesker kan finne frem til Jesus og oppdage hvordan de kan bidra i sine menigheter og sitt nærmiljø der de er. Vi ønsker å bidra til at unge adventister blir aktive der de er, og at de får de redskapene, den treningen og oppmuntringen de trenger, for å gjøre en forskjell for Jesus.

Kommentarer fra unge SABU´ere Hilja Fønnebø Det jeg liker med SABU, er at de arrangerer flotte og artige arrangementer for ungdommer og barn. Jeg liker at man lærer mye om Gud samtidig som man har det gøy. Jeg pleier å delta på Relation, vinterfestivalen, fotballcupen, speiderleir, sommerstevnet, og jeg har også vært med på alle arrangementene som arrangeres for klassene i ungdomsskolen, f.eks Absolutt 9-ende. Det som er bra med alle disse sammenkomstene, er at man blir kjent med nye mennesker.

Linea Søgaard Noe av det første jeg tenker på i forbindelse med SABU, er ganske så selvfølgelig Gryne, Victor, Jonathan og Melissa. Fire mennesker som fortjener litt skryt. Dette er jordnære mennesker som lett kommer overens med SABUs målgruppe, barn og unge. De har et brennende engasjement for Jesus og for barneog ungdomsarbeid. Og jeg tror det er nettopp dette som sikrer at SABUs arrangementer stadig lykkes. Blant meg og mine venner har SABUs arrangementer alltid vært et populært møtested der relasjoner bygges og vennskap forsterkes, både med hverandre og med Gud. Jeg skal ikke være overfladisk, for det er mye ved SABU som kunne vært bedre, men jeg tror at forbedringen kan starte med meg. Jeg kan gjøre noe og det samme kan du. For det er ikke bare de fire som er SABU, vi er SABU. Avslutningsvis vil jeg bare si at mine aller beste venner ble jeg kjent med gjennom SABUs arrangementer, og det er nok også i stor grad SABUs skyld at jeg hver morgen ønsker å være litt mer lik Jesus og bruke tid med han.

Fredrik Myklebust Jeg er overbevist om at SABU gjør en viktig jobb for barn og unge i Adventistkirken i dag. Jeg har hatt en del å gjøre med SABU de siste årene, og det er fordi jeg har vært stab på adventistenes leirer, både Sommerstevnet, speiderleir og Teen Forum. For meg er det en morsom og givende jobb. Det er min måte å gi noe tilbake til kirken på, samtidig som jeg får lov til å være med å inspirere barn og unge og hjelpe dem til å finne sin vei i kristenlivet. Det jeg synes SABU er veldig flinke til, er å møte alle der de er, og inspirere dem samtidig som man har det gøy.

Gudjón Brinchmann Jeg ble kjent med hva SABU var først i videregående alder, uten helt å være klar over at det var de som arrangerte og støttet lange reiser til diverse arrangementer jeg deltok på. Det er noe jeg liker veldig godt med SABU, at de prøver å inkludere barn/ ungdom/unge voksne som kommer fra distriktet og ønsker å være med i et større åndelig felleskap i inn- og utland. Da vi startet Relation, høsten 2013, var det med god hjelp fra NND og SABU at vi i det hele tatt fikk ballen til å rulle. Jeg opplever en iver innad i SABU rettet mot velferden til ungdommene våre. Man trenger ikke alltid tenke hva SABU kan gjøre for meg, men heller hva jeg kan gjøre sammen med SABU! Har DU en god idé, et ønske om å gjøre noe for neste generasjon adventister, ikke nøl med å ta kontakt, hvem vet hvor det vil ende. Det fikk jeg kjenne!

19


Tredjeklasseavslutning

Mot slutten var det assisterende rektor, Raimo Hansen, sin tur til å trå inn på scenen. Han ga elevene noen velvalgte ord og delte ut det lenge etterlengtede vitnemålet sammen med Styrkår Dramstad. Programmet denne søndagen avsluttet med musikkstykket «Pomp and Circumstances» av E. Elgar. Tredjeklassingene gikk ut for å ta det klassiske bildet av hele kullet i trappene utenfor gutteinternatet. Deretter tok elevene bilder sammen med både familie og venner. Bilder som vil bli i deres hjerte for alltid. Tekst: Meli Fucks Bilder: Meli Fucks & Diego Aravena

Den 19. juni var det en festdag på Tyrifjord videregående skole. Enda et kull var ferdig med tretten års skolegang. Programmet starter kl. 11.00 da Natanya Lundtröm, på fiolin, og Elbjørg Lundström, på piano, spilte «Grace» mens tredjeklassingene toget inn foran familie og venner. Etter at alle hadde funnet sine plasser, var det tid for en velkomst ved Tyrifjords rektor, Styrkår Dramstad. Deretter stemte alle i sangen «Vår Gud han er så fast en borg» av Martin Luther. Det lille koret, SANANINA, fremførte sangen «Nella Fantasia». Dette var en veldig emosjonell del av programmet, spesielt for de som hadde sunget tre år i koret. Trygve W. Jordheim, redaktør i Vårt Land, holdt en tale for avgangskullet. Varaordfører i Hole kommune, Elisabeth Klever, brakte en hilsen fra kommunen. Musikken spilte en viktig rolle i programmet denne dagen, og det var flere vakre innslag. Anna Keyn og hennes søster sang sangen «Dream», Karina Holanger med sangen «På Solen jeg ser» og Rebekka Hernehult spilte gitar og sang «Adjø».

20

Melinda Dreyer fikk sitt vitnemål fra Tyrifjord videregående skole i juni. Hele familien kom fra Steigen for å gjøre stas på henne. Foto: Meli Fucks.


Avgangskullet fra TVS 2016. Første rad f.v.: Liv Redzepi, Pernille Wollan, Evelinn Langåker, Rikke Danielsen, Fredrikke Andersen, Felicia Gruer, Ingvild Vestbye, Melinda Dreyer, Alvilde Lindbæk, Alma Kjøsnes, Karina Holanger, Vilde Thoresen, Cecilie Edvartsen, Anneli Ravlo, Pernille Holter Wærstad. Andre rad f.v.: Anniken Vestland, Rebekka Hernehult, Vilde Bruvik, Stine Stensrud, Hedda S. Sætre, Esther Kamitanji, Sandra Nsenga, Frida Jobraaten, Martine H. Hansen, Anna Keyn, Marlene Pedersen, Emilie Roa, Andrea Gruer, Mathilde Lafton. Tredje rad f.v.: Amalie Løvrak, Elin Tuft, Ylva Røsberg, Mathilde Western, Elias Stokland, Mathias Metlie Nilsen, Øystein Magnussen, Olav Bjørndal, Håvard Fagerås, Alf Martin Hammerstad, Marthin Gunerius Klækken, Anders Gjærde, Julie Erlandsen, Trude Ellingsen, Marion Spale. Fjerde rad f.v.: Simen Leknes, Trygve Hønsen, Iver Jørve, Anders Røed, Mahamed Camara, Eivind Rolfsøn, Ole Martin Jensen, Jan Erik Sjølander, Sebastian Kjølner, Henning J. Henriksen, Merlijn Hoogeboom. Foto: Diego Aravena.

Iver Jørve var en av de 55 elevene som mottok vitnemål under avslutningshøytideligheten på Tyrifjord videregående skole 19. juni. Rektor Styrkår Dramstad gratulerer mens assisterende rektor, Raimo Hansen, sørget for at vitnemålene var klare. Foto: Meli Fucks.

21


Når enden er god, er allting godt Fangene på fortet Tyrifjord er så heldige å ha et ungdomslag som setter i gang litt aktiviteter de gangene søndagene kanskje blir litt i det kjedeligste laget, i hvert fall nå som vi ikke engang har lekser lenger. Fangene på fortet finner du i Nydalen i Oslo. Konseptet går ut på at et lag skal løse forskjellige mentale og fysiske oppgaver, alle med forskjellig vanskelighetsgrad. I Oslo finnes det 45 ulike rom med for eksempel hinderløype, quiz, musikkoppgaver, balanseøvelser og klatring. Et firemanslag med navnet Bit for Bit slo alle Tyrifjords andre lag og sanket samtidig inn flest poeng noensinne, noe laget, Victorious Sicret, også gjorde.

Alternativ skole/SFO Når eksamen er slutt og pensum gjennomført, er det vel ikke annet å gjøre enn å bli skikkelig godt kjent med hverandre mens man gjør noe skikkelig gøy. På lærerværelset blir disse dagene omtalt som SFO. Både 1. og 2. klasse var på tur til Teknisk Museum. Det er alltid en innertier. På Teknisk Museum i Oslo finnes det noe for enhver smak, og man lærer om mye forskjellig på en annerledes og praktisk måter. Første klasse var også en tur innom Frogneparken for en matpause og deretter Vikingskipshuset, der de fikk privat omvisning av moren til en av førsteklassingene. Moren jobber på stedet.

Tyricupen Har du noen gang hørt om tyrifjordtid? Det betyr at alt starter minst ti minutter senere enn planlagt, og det var ingen unntak denne gangen heller. Volleyballcupen både 22

startet og sluttet litt for sent. Men hva gjør vel det når vi har slike dyktige og fleksible arrangører? Triks og miks så var alt på plass og lagene fornøyde. Nåværende elever, tidligere elever, søsken og venner deltok på sommerens Tyricup og storkoste seg med sand mellom tærne. Været var på alles side og seieren var på Franco D’Agostino og Alvhilde Lindbæks side. Etter flere jevne kamper, stakk de etter mange timers spill av som triumferende.

Guttenes fest for jentene I år var det guttenes tur til å ordne en fest for oss jentene. Og slik ble det. Temaet var «Hawaii», så vi prøvde så godt vi kunne å kle oss med sommerklær og blomster. Nede ved stranda var det musikk over høyttalerne og skravlete ungdommer. Det ble servert grillmat, tropisk frukt og litt juice. Guttene hadde også planlagt et par leker. Første lek ut var limbo, der Håvard Fagerås gjorde det helt strålende. Til slutt var det en type vannkrig, og noen endte plutselig opp i sjøen. Takk gutter! Neste år er det vår tur.

Body & Brain I slutten av hvert semester steller Ketil


Jubileum

Hjortland alltid i stand en dag med Body & Brain – og det er alltid en suksess. Alle klassene sammen, alle klassene mot hverandre. En dag fylt med samspill, fair play, lagånd, utfordringer, mestringsfølelse og ikke minst en god dose D-vitaminer. Det er varierte aktiviteter, noe som gjør at alle har noe å bidra med, og alle trengs. Dagens siste aktiviteter

var tautrekking og en ekstremstafett. Hver klasse stilte opp med et lag og konkurrerte mot hverandre. Til slutt var det 3STB som dro tauet over på sin side flest ganger, samt kom først over mållinja under stafetten. Tekst: Linea Søgåard Bilder: Meli Fucks & Diego Aravena

En del mennesker er hektet på slektsforskning. Mange føler nær tilknytning til hjemstedet sitt. Vi søker stadig etter røtter. For mange hundre mennesker har Tyrifjord vært en viktig brikke i livet, både på godt og vondt. Flere har fått venner for livet her. Vi ønsker å gjøre stas på jubilantene hvert år, og i år er jubileumsdagen 17. september. Kanskje er du en av jubilantene? Eller noen du kjenner? Tilbakemeldingene de årene vi har arrangert jubileet, har vært gode. Det ser ut som de tidligere elevene trives med å treffe hverandre, også «face to face»! Vi som arrangerer dagen, synes også det er godt å møte dere igjen! Derfor håper vi du kommer! Se annonsen vår for mer detaljer, eller gå inn på vår hjemmeside www.tyrifjord.vgs.no.

Rektor har ordet... Vi står ved begynnelsen av et nytt skoleår. Døren står åpen – ”tidens rom” vil etter hvert fylles med forskjellige begivenheter. Ved starten av skoleåret er det viktig å se fremover. Tidligere nederlag må ikke få lov til å kaste skygger inn i fremtiden og gjøre deg motløs. Det gjelder både det pedagogiske og det åndelige området. Apostelen Paulus har noe viktig å si både om for­ tid og nåtid. I Fil 3.14 uttrykker han det slik: ”men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet.” TVS inviterer til samarbeid om å nå både akade­

miske og åndelige mål. Ved siden av skolearbeidet vil fritidsaktiviteter og sosiale og åndelige samvær utgjøre en viktig del av tiden. Vi vil oppfordre deg som elev til å finne en rimelig balanse mellom alt du engasjerer deg i. En slik balanse vil være et avgjørende bidrag til suksess. Suksess for TVS er at du får en utdanning for enga­ sjement i arbeid og samfunn, men aller mest ønsker vi at du skal oppdage evighetsperspektivet som elev på TVS. Lykke til med det nye skoleåret med de mange mulighetene. Styrkår 23


NYHETER

Triangelos statuerer et eksempel i Helsinki Å få bønnesvar og å være et bønnesvar! Det å være langt borte fra mennesker jeg er glad i, og som jeg gjerne skulle ha vært nær, er alltid litt vondt. Særlig når jeg vet at de trenger en ekstra klapp på skulderen, en ekstra oppmuntring eller en ekstra god klem. Søsteren min, Marianne, og jeg gikk tur sammen en sabbat, noe som ikke skjer så ofte. Som vanlig hadde vi mye å snakke om. Plutselig ringte telefonen hennes, og det var mor som ville snakke. Høyttaleren på telefonen ble slått på, og det var nesten som om mor også var med oss på turen. Vi merket fort at hun var litt trist og lei, og vi prøvde å oppmuntre henne så godt vi kunne. Men med 50 mil mellom oss var ikke det så lett. Mest lyst hadde vi til å sette oss i bilen og kjøre vestover til henne, noe som ikke var mulig der og da. Etter at vi hadde lagt på, ba vi for mor. Vi spurte Gud helt konkret om Han kunne sende noen for å oppmuntre henne litt, for vi var jo så langt unna. Neste dag ringte jeg til mor for å høre hvordan det var med henne. Stemmen hennes var mye lysere og lettere enn dagen før, og vi snakket om løst og fast. Plutselig sier mor: «Gjett hvem som kom på besøk i går!» Og før jeg fikk fortalt henne at vi ba for henne den dagen, sa hun at hun hadde snakket med Marianne, og at hun hadde fortalt det allerede, at vi hadde bedt for henne dagen før. Med glad stemme fortalte hun at Olav Særheim hadde kommet på besøk den sabbaten. Jeg ble så glad for at han lot seg bruke av Gud, og jeg vet at han ble glad for å få være et bønnesvar. Hilsen Irene

24

Av Inger Buttedal Berger / Foto: Linus Sormunen

Torsdag den 9. juni satte koret Triangelos seg på flyet til Helsinki i Finland. Vi hadde nemlig fått invitasjon til å synge på årsmøtet. Det startet fredag, og vi var blitt spurt om å holde konsert om kvelden. Vi hadde forberedt en konsert med fokus på Daniels profetier og De tre englebudskapene, sanger som er hentet fra vår siste CD ”The Seventh Day”. Og med oss på turen hadde vi også vår nyeste sang, laget av Tore Sognefest. Den er hentet fra Daniel 2, og handler om statuen av gull, sølv, bronse og jern/leire. Vi hadde planlagt å starte med nettopp den sangen. Det rare var at da vi holdt på å forberede ting før konserten, begynte noen å sette opp en kjempestor Daniel 2-statue nede i vestibylen. Vi ble utrolig overrasket. Hvorfor ble den satt opp? Ingen visste jo hva vi skulle synge om. Hadde Gud en finger med i spillet? Vi skyndte oss å spørre om den kunne stå på scenen når vi sang, og noen sterke menn bar den opp. Det ble en mektig innledning på konserten vår. Som adventister er vi blitt kalt til å forkynne De tre englebudskapene i Åpenbaringen 14. Vi i Triangelos synes det er spennede å reise rundt med det programmet vi har laget. Vi får utrolig mange positive tilbakemeldinger på budskapet vi fremfører, både fra SDA og ikke-SDA. Folk er ofte helt rørt over budskapet de hører. Og noen sier de får en ny opplevelse med Gud. Triangelos ønsker å være en ressurs for menighetene i Norge. Så ta gjerne kontakt om dere ønsker at vi holder en konsert eller gudstjeneste, der man kan invitere folk til å høre våre sentrale trospunkter. Ellers hadde vi en flott tur til Finland, og i tillegg til konserten fredag deltok vi også med sanger under gudstjenesten på sabbaten. www.triangelos.no


NYHETER

Speidervigsel i Sandnes Det er alltid stor stas når speiderne får utdelt sine gradsmerker og HF-merker. Sabbaten 11. juni var det speidervigsel i Sandnes. Finn Andersen stod for vigslingen.

Denne gangen var det fem personer som ble vigslet til ledergraden. Det var Mirja Knutsen, Marius Holm, Nina Skoge, Rune Skoge og Tor Martin Aarsand. For å drive

et interessant, spennende og meningsfylt speiderarbeid er vi helt avhengige av engasjerte ledere. Adventnytt gratulerer alle speiderne med sine grader og takker lederne for innsatsen. Speidertroppen i Sandnes teller ca 30 personer og ved Nordisk Camporee i Danmark var det med 28 personer med smått og stort.

Elever løp inn 30 000 til Keep Girls Safe Av Arne Leknes, rektor

Varaordfører Pål Morten Borglie kom og klippet snoren til den nye ballbingen på Vatneli skole 8. juni. Foto: Arne Leknes. Elever ved Vatneli skole skaffet over 30 000 kroner til Keep Girls Safe gjennom et sponsorløp da skolen åpnet en splitter ny ballbinge 8. juni. I lengre tid har Vatneli skole arbeidet med planer for å erstatte grusbanen med en ballbinge. I flere uker i vår har det vært hektisk aktivitet med gravemaskiner og lastebiler for å

skifte ut leirmasser med pukk og singel. En ringmur ble støpt, og en dyktig dugnadsgjeng sørget for å legge ut kunstgress og montere veggelementer. Elevene har vært svært ivrige med å hjelpe til, og foreldre har stilt opp både på dagtid og kveldstid. Onsdag 8. juni kunne varaordfører Pål Morten Borglie klippe snoren og erklære ballbingen for åpnet. – Hver gang jeg åpner en grasbane, er jeg glad. Denne banen kan brukes 24 timer i døgnet året rundt. Bruk den. Alle dere yngre, som skal bruke den, pass på den så den kan vare lenge, sa Borglie i sin hilsen til de 68 elevene ved skolen. Etter en kort fotballkamp med mange engasjerte spillere og tilskuere, ble det satt i gang sponsorløp for støtteprosjektet Keep Girls Safe. Femtini løpere ble telt inn til 879 vatnelirunder av et våkent tellekorps, mens andre sørget for vann, frukt og kaker. Elevene ble sponset av foreldre, slektninger og venner med et beløp for hver runde de løp. Til sammen kom det inn kr 51 506 til Keep Girls safe. Keep Girls safe er et beskyttelseshjem for 27 jenter i Shiang Rai, i det nordlige Thailand, i et område med stor menneskehandel. Jentene er i alderen 10-18 år og bor på hjemmet, der de får beskyttelse, omsorg og god opplæring til å klare seg selv. Ballbingen har kostet rundt kr 800.000 og blir et viktig supplement til lekeområdet på Vatneli skole.

25


CAMPOREE

Åtte hundre speidere fra Danmark, Finland, Sverige og Norge deltok på Nordisk Camporee 2016 på Himmerlandsgården leirsted i Danmark. Foto: Carl-Fredrik Hammersland.

Nordisk Camporee Av Simen Leknes Trompeten spruter av halvfalske toner, og en hes mannsstemme runger over leirområdet. Det står i alle fall ikke på innsatsen til de to som har i oppdrag å vekke leiren, Jon Eirik Lisle Andresen og Ole Martin Hofset. Ut av teltene kryper speidere, store og små. Med skjorta på vranga og skjerfet opp-ned forsøker de desperat og gjenoppdage kunsten å gå, før flaggheisingen begynner. De første dagene er et slit. Sittegrupper, kjøkkenbord, og andre nødvendige innretninger er under konstruksjon, og gnagsår og vannblemmer vokser i takt med mesterverkene. All den kunnskap og erfaring som er anskaffet gjennom et helt år med speidervirksomhet, skal settes ut i praksis. Men når kvelden lir på, er det godt å kunne sette seg ned i en sofa man selv har laget. Ryggen litt for bratt, og nettet ikke stramt nok, men hva gjør vel det? Etter at speidernes leggetid er passert, sitter lederne igjen rundt bålet. Praten går, og utpå kvelden tar Mads Kivikoski, leder for speiderarbeidet i Danmark, plass ved bålet til en norsk tropp. På spørsmål om hva som er de største utfordringene med å være leder for leiren, svarer han: 26

Utfordringer? Jeg elsker speideren, og koser meg med det jeg driver med. Det er selvfølgelig mye arbeid bak en leir, men jeg har mange som hjelper, så det blir ikke så mye på meg. Det er et stort maskineri hvor alle har sine oppgaver. Noe av det jeg synes er vanskeligst, er å stå på scenen. Med fem forskjellige språk i salen kan ordene fort gå i surr når viktig informasjon skal deles. Jeg har selv vært speider i mange år, og jeg brenner virkelig for det. Noen ser på speideren som gammeldags, men jeg synes ikke det. Primitivt, ja, men er ikke det en del av moroa? Å se så mange ivrige barn og unge som bygger unike leirplasser, og som koser seg på speiderleir, gjør meg virkelig glad. Nå sitter du kanskje og teller på fingrene: Hvor mange land i Norden du kan komme på? Norge, Sverige, Danmark, Finland og… Det stod da fem forskjellige språk?! Det er korrekt observert. Tross at dette var en Nordic Camporee, hadde en mindre delegasjon hollendere funnet veien til Himmerlandsgården. Flyvende eller ikke, de krydrer i alle fall stemningen.

Å har leir side om side med volleyballbanen til de svenske roverne var ikke bare fryd og gammen, og svenskene så seg raskt nødt til, etter sterk oppfordring fra sine naboer, til å bygge et 5 meter høyt gjerde som skulle beskytte minoritetsgruppen mot fallende volleyballer. Møter er en viktig del av speiderleir, og Claes Lundström minnet speiderne om deres privilegier mottatt fra Jesus, akkompagnert av musikk i kjent dansk stil. På markedsdagen ble det samlet penger til oppbygning av et leirsted i Litauen. 75 000 danske kroner ble innbrakt, kollekt inkludert. Her kan mye nevnes, men jeg vil trekke frem Trygve Brundtland Hønsen som solgte sitt blonde hår til fordel for en blodrød punkersveis. Alderen på et tre måles i årringer. Likedan kan en uke på leir måles i misfargede føtter. Gjørme og slit bygger seg opp og farger tærne. Ekkelt sier du, SPEIDERLEIR sier jeg. Vi liker det så godt at vi kommer igjen år etter år. Nyvaskede og opplagte blir speiderne avlevert før leiren. Skitne og slitne kommer de hjem. Men etter noen dager i bløt er de som nye, og minnene mange. Speiderleir – bra saker!


CAMPOREE

Første kvelden på Camporee fikk speiderne ferdig laget mat, for å ha mest mulig tid til å bygge leiren.

Flaggborg rundt dåpsbassenget sabbats morgen.

Leiren skal bygges. Foto: Simen Leknes.

Tyrifjord tropp samlet. Foto: Simen Leknes.

Speidere fra Nord-Norge i sving med en av onsdagens aktiviteter.

Ved markedsdagen under Nordisk Camporee 2016 ble det samlet inn penger til å utvide og oppgradere Adventistkirkens leirsted for speidere i Litauen. Samlet resultat for markedsdagen var 43 000 DKr. Foto: Simen Leknes.

Litt morgenuggen ved flaggheisingen.

27


Vi minnes Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Jesus

Elisabeth (Lillan) Westergaard Tellefsen, gikk bort 30. august 2015. Hun var født i Århus 29. oktober 1946 og var den tredje av i alt seks søsken. Hun fikk en nærmest bekymringsfri oppvekst med gode år på menighetsskolen i Århus og fortsatte skolegangen på Vejlefjord. Siden ble det utdannelse til fysioterapeut ved Skodsborg, hvor hun også traff sin Terje og giftet seg med ham i 1969. Lillan og Terje fikk også seks barn sammen: Ben, Tina, MajBritt, Glenn, Henriette og Karina. Familien har bodd flere steder i Norge og Danmark, men landet til sist i Skotselv, der Lillan og Terje bidro til Hjertegodstiftelsens arbeid i 4 ½ år. Lillan var et engasjert menneske og manglet likegyldighet. Hun var også viljesterk, men med en betingelsesløs kjærlighet til menneskene rundt seg. Et eksempel på dette kommer frem i hennes behandling av en trafikkskadepasient. Pasienten var gitt opp av Sunnaas, men Lillan ville ikke gi seg, brukte alle tenkelige metoder og fikk presset pasienten til trening og opp og ut av rullestolen. Lillan reagerte også kraftig når hun så andre bli utsatt for urett. Det var i møte med sin mors kjærlighet og i respekt for henne at hun i ungdommen tok den avgjørende bestemmelsen om å ha Gud med i sitt liv. Hennes gudsforhold var siden preget av oppriktighet og samme mangel på likegyldighet som ellers i hennes liv. Hun våget å stille spørsmål, men måtte også finne svar og gjorde grundige studier for å forstå. Lillan slet blant annet med et svakt immunforsvar, men hadde utsikter til mange år til. Hun var uheldig da hun ble utsatt for en infeksjon som legene ikke klarte å behandle. Trøsten er at hun gikk bort med håpet om oppstandelsen og med Terje, alle barna og to barnebarn hos seg. Undertegnede forrettet begravelsen fra Adventkirken i Kongsberg 7. september 2015. Vi lyser fred over minnet etter Lillan. Geir Fossum Erling Nielsen, Trondheim menighet, døde den 29. mai, etter et forholdsvis langt sykdomsforløp. Han ble født den 7. august 1930, i Frederikshavn, som nummer to av tre brødre. Han vokste opp i en solid adventistfamilie med en sunn og god kristentro, som han bevarte hele livet. Han ble selv døpt den 9. september 1950 av pastor A. Guldhammer. Erling tok utdannelse som bilmekaniker, og som 19-åring reiste han til Canada og jobbet på verksted der i fire år. Etter oppholdet i Canada, kom han tilbake til Frederikshavn, før han fikk jobb på Volvokonsernet i Gøteborg. Under et besøk hos venner i Oslo, ble han kjent med Tordis fra Melbu, et bekjentskap som førte til ekteskap. De bodde de første fire årene 28

av sitt samliv i Gøteborg, men flyttet så til Melbu hvor han jobbet som mekaniker på fiskeindustrien der. Her var de begge aktive i adventistmenigheten og var solide bærebjelker i miljøet. Etter at Erling var blitt rammet av Parkinsons sykdom, valgte de å flytte til Klæbu i 2007 for å være i nærheten av datteren Gunilla og hennes familie. Han holdt sykdommen i sjakk ganske lenge, men den siste tiden trengte han så mye hjelp og pleie at han kom på sykehjem. Der sovnet han stille og fredfullt inn. Begravelsen fant sted fra Klæbu kirke den 7. juni under god deltagelse av familie, venner og menighet. Undertegnede forrettet. Vi deler sorgen og savnet med Tordis og Gunilla og hennes familie, og ser fram til oppstandelsen og evig liv. Fred over et kjært og godt minne. Reidar Olsen Ana Tobias, Sandnes menighet, døde 12. juni 2016, 65 år gammel. Ana ble født 12. februar 1951 i Romania. Tiden kom da hun stiftet familie og fikk en sønn og en datter. I en forholdsvis ung alder opplevde hun det tragiske å stå alene med ansvaret for barna. Ana Tobias ble senere gift med en nordmann og fikk et hjem i Rogaland. 24. januar 2004 ble hun tatt opp i Sandnes Syvendedagsadventistkirke. Vi lærte Ana å kjenne som en vennlig og smilende trossøster, og det sier så meget når språkvansker melder seg. Veien til vår kirke var lang, men nå og da kjørte hennes mann henne inn til møter på sabbaten. Hennes sønn og familie bor i England, og hennes datter med familie bor i Spania. Så Ana har nok følt ensomheten ved å legge hjemlandet bak seg og i tillegg ha sin familie spredt i Europa. 59 år gammel ble Ana Tobias rammet av Alzheimer. Hennes ekteskap gikk også i stykker. Solås bo- og rehabiliteringssenter ble hennes siste hjem, og personalet der har gitt henne en omsorg som er enestående. Hun har fått besøk fra menigheten, og til å begynne med kjente hun oss og var glad for å se trossøsken. Når noen fra menigheten spilte og sang ved besøket, sang hun med stor glede med. Ana elsket Jesus, og hun elsket sin menighet. Men sykdommen forverret seg, og det ble vanskelig å oppnå kontakt. Begravelsen fant sted fra Ålgård nye kirke, hvor sønn og datter med ektefeller var til stede, personale fra Solås bo- og rehabiliteringssenter, pastor og medlemmer fra vår kirke. Prest Oddbjørn Stangeland fra Den norske kirke forrettet. Det ble en god minnestund der kommunikasjonen måtte skje på


VI MINNES

engelsk. Vakker sang og musikk ved Renathe Sørensen, Sindre Hodne Immerstein og Edvard Helland. Vi ser frem til den vidunderlige dag når Jesus kommer igjen for også å ta Ana med hjem til Guds rike. Vi lyser fred over minnet til Ana Tobias. Karl Martinussen Sissel-Marie Lindflaten Bruserud døde 12. juni 2016 i sitt hjem på Notodden. Før sommeren slo ut i blomst, ble det klarere og klarere at hun nok ikke kom til å vinne kampen mot kreften. Hun ble 70 år. Sissel kom til verden i 1946 og bodde i barneårene i Haugesund og mest i Porsgrunn. Da hun var fire år gammel, ble hun storesøster til Vidar. Sissel bestemte seg tidlig i livet for at hun ville tro på Jesus og tilhøre menigheten. I ungdomsårene studerte hun til kokk ved Skodsborg i Danmark, og traff der Knud som hun senere ble gift med. De fikk tre barn sammen som hun etterlater seg: Kyrre, Linndis og Richard. To barnebarn kom også til verden: Tor-Emil og Julie Marie. De siste årene var hun gift med Arvid, og det var en god tid. Mange kjenner Sissel fra menigheten på Notodden, der hun var aktiv, og hun hadde mange venner både i menigheten og i byen. Notodden kapell var fullsatt til siste plass da det siste farvel ble tatt. Hennes datter Linndis Rasmussen fortalte vakkert om sin mamma, sang salmen «Eg veit i himmerik ein borg» og dirigerte Mattesonkoret ved begravelsen. Undertegnede forrettet og minnet om noe av det siste Sissel snakket om fra sykesengen i Skien, nemlig om sitt «perspektiv på livet» som hun ønsket at alle skulle ha. Hun ville gjerne leve videre, men var ikke redd for døden, for «Jesus kommer snart igjen». Hun fortalte også at hun opplevde at hun og Gud var nærmere hverandre enn før. Ingen behøvde å være i tvil om at Sissel hadde satt sin lit til Jesus og hans løfter om en ny himmel og en ny jord, og en oppstandelse. Vi lyser fred over Sissels gode minne. Yngvar Børresen Maj Britt Fønnebø ble født 24.07.1921 i Vaggeryd, Sverige. Hennes foreldre var Oskar og Elisabeth Neij. Maj Britt hadde en halvsøster fra farens første ekteskap, en adoptivbror som døde 20 år gammel og en bror som døde kort tid etter fødselen. I dag er det kun en fosterbror som lever. Hennes besteforeldre hadde lest seg frem til adventbudskapet og fikk etter hvert kontakt med Syvendedags Adventistkirken. Maj Britt var derfor tredje generasjon adventist, og har mange slektninger i Sverige som tilhører menigheten. Hun ble døpt 7. november 1941 av A. Blomstedt. Det var på Ekebyholm hun traff Toralf Fønnebø. Maj Britt og Toralf ble viet i 1946 på Västereng. Hun stod trofast ved ektemannens side da han ble bedt om å starte menighetsskolen i Sauherad. I løpet av de syv årene de bodde der ble alle barna, Synnøve, Vivian og Vinjar, født. Som pastorektepar tjenestegjorde de i alle de tre norske distriktene og på Hultafors i Sverige, hvor Maj Britt var oldfrue, før de flyttet til Svelvik i 1985. Hun var et varmt menneske med hjerte for sine medmennesker. Maj Britt sovnet stille inn på Mosserødhjemmet 13. juni 2016 og etterlater seg 3 barn, 10 barnebarn og 19 barnebarn, det siste født fire dager etter hennes bortgang. Pastor Jan Paulsen forrettet ved bisettelsen 24. juni i Adventkirken i Sandefjord. Vi lyser fred over Maj Britt Fønnebøs gode minne. Rolf Andvik

Olav Tangen, Grenland menighet, døde på Lyngbakken bo- og behandlingssenter den 26. juni. Han ble 95 år gammel. Olav vokste opp i et Norge som var et svært annerledes samfunn enn det både hans sønn og barnebarn har opplevd. Det var harde vilkår, og han fikk ingenting gratis. På søndagsskolen i Baptistkirken ble han glad i Jesus, og i 1943 ble han døpt og opptatt som medlem i Skien baptistmenighet. Olav elsket Guds ord. Han var stadig på leting etter sannhet. I 1994 begynte han og kona, Anna-Marie, å gå på en møteserie ledet av Reidar J. Kvinge og elever fra Matteson misjonsskole. De ble begge grepet av forkynnelsen. Olav ble tatt opp på trosbekjennelse den 30. april 1994, mens hans kone ble døpt og tilsluttet Adventistkirken i Skien den 2. juli samme år. Anna-Marie ble gravlagt for fem år siden. Begravelsen til Olav fant sted fra Nordre Gravlund kapell i Skien den 6. juli, der undertegnede forrettet. Nå ser vi fram til oppstandelsens morgen. Vi lyser fred over Olav Tangens gode minne. Reidar J. Kvinge Molde menighet har mistet ett av sine trofaste medlemmer. Aslaug Natalie Reset sovnet stille inn ved Kirkebakken sykehjem 10. juli, på dagen 78 år etter at hun ble døpt av pastor J. Tilgren. Aslaug ble født 1. februar 1922 som barn nummer 8 av 9 i familien til Norman og Marie Haug. Hun ble vel 94 år gammel. 24. mars 1948 giftet hun seg med Peder, nabogutten hun hadde lekt sammen med siden de var 5 år gamle. De fikk barna Atle og Mirjam. Etter hvert ble det 6 barnebarn og 14 oldebarn. Aslaug var en selvstendig dame for sin tid. Hun startet sin egen fotoforretning i 1953. Senere utvidet hun den til også å omfatte helsekost. Forretningen drev hun til hun ble 70 år. Hun var et allsidig menneske med mange interesser og hobbyer. Maling var en av dem. Hytten i Malmefjorden en annen. Etter hvert ble det en del utenlandsreiser sammen med ektemannen. De besøkte familie i England og også land i Afrika og i Midtøsten. 27. november 2002 døde Peder. Aslaug var en gjestfri person som ofte inviterte til sabbatsmiddag i hjemmet sitt. Hun var alltid oppmerksom og fulgte godt med helt til det siste. Barnebarn og oldebarn sto henne nært og hun hadde stor omsorg for dem. Aslaug ble begravet 19. juli fra Adventistkirken i Molde, hvor svigersønnen Bertil Blomkvist holdt minnetale og undertegnede forrettet. Fred over Aslaug Natalie Resets minne. Øyvind Gjengstø

29


ANNONSE

Vi gratulerer! 90 år

85 år

Gunvor Synnøve Rustad Moss menighet, 27. september Esther Margrethe Gjertsen Tyrifjord menighet, 21. september Else Hafstad Bergen menighet, 25. september Inger-Johanne B Prozenko Oslo, Betel menighet, 3. oktober Bjørg Marie Heggem Bergen menighet, 7. oktober Turid Utgårdsløkken Mjøndalen menighet, 8. oktober Jenny Skinnemoen Sandefjord menighet, 12. oktober Bjørn Kirknes Tønsberg menighet, 16. oktober

80 år

Astrid R. Andreassen Harstad menighet, 24. september Magnhild Amy Øien Fauske Bergen menighet, 26. september Per Jostein Skjager Trondheim menighet, 28. september Annie Hammervold Indre Senja menighet, 10. oktober Erna-Marie E. Ekaas Grenland menighet, 14. oktober

75 år

Kåre Henry Dunseth Kristiansand menighet, 4. oktober Gunnar Sveen Hamar menighet, 6. oktober Thor Johnsen Haugesund menighet, 10. oktober Bjørn Thingvold Strømmen menighet, 12. oktober Hedvig Gjemlestad Flekkefjord menighet, 12. oktober

70 år

30

Odd Fuglestad Sandnes menighet, 26. september Bjørn Rosen Oslo, Betel menighet, 30. september Terje Didriksen Tyrifjord menighet, 1. oktober Vigdis Turid Maudal Tyrifjord menighet, 7. oktober Liv Oddny Fjeld Tyrifjord menighet, 16. oktober

Velkommen til Kvinneforum på Halvorsbøle: 30. september til 2. oktober Taleren for helgen er Mervi Kalmus, pastor i Estland. Mervi har jobbet med språkforskning før hun ble pastor, og bringer med seg mye spennende materiale inn i talene sine. Erik Steinsvåg står støtt bak grytene og skal servere oss god mat! Velkommen til deg som er dame, uansett alder, til å dele smil, latter, fellesskap og erfaringer. Prisen for helgen: kr. 900 for studenter (opptil tretti år) på flatseng kr. 1250 for dobbeltrom kr. 1450 for enkeltrom Betales inn på Adventistkirkens konto nr. 3000 30 33100 og merkes «Kvinneforum Halvorsbøle 2016». Påmeldingen er aktiv ved betaling. Husk å si fra om allergier vi bør vite om. Påmelding innen 20. september klokken 12.00 Telefonnummer for påmelding: 32 16 16 70 e-post: solveig.krusholm@adventist.no

HJELPEAKSJON 2016

www.adranorge.no

Finn ADRA Norge på:



Utdanning for framtid

ADRA gir barn og ungdom i Etiopia relevant kvalitetsutdanning. Vi trenger din hjelp til å bygge skoler og utdanne lærere!

SLIK KAN DU GI: - SMS: SEND ADRA TIL 2468 (200 KR) - ADRAS AKSJONSKONTO: 3000.30.31000


ANNONSE

ei Dette er barnas egen sid til inn r de sen du Alt tt. Adventny dik rne t, siden premieres! Send gje r tegninger og bilde til .no. gry.haugen@adranorge av s ere Barnesiden lev ADRA Norge.

BLI MED TIL SHAMSIA! Del 3

Foto: Tor Tjeransen og Gry Haugen

på skolen og har veldig i Etiopia. Hun liker å gå vår n ne ven er sia am Sh bildet gir hun geita en n blir voksen. På dette lyst til å bli pilot når hu r å bli kost litt med! ker den tilbake. Den like god klem. Meeee, bre

msia. I dag har rektor lyst Vi er på besøk på skolen til Sha tar oss med til et merkelig til å vise oss noe veldig fint. Han forteller rektor. For mange byggverk! Dette er to vanntanker, skolen. På denne på år siden bygde ADRA vanntanker vann og sørge for at regn le sam re måten kan elever og lære det er ikke noen vannrør i det alltid er vann ved skolen, for ge. bakken her slik som vi har i Nor Shamsia bor i den delen av Etiopia som kalles Oromia. Språket hennes kalles oromiffa, eller oromi-språket. Når folk møter hverandre, sier de akam, som betyr god morgen, og svaret er naga eller faija. Det betyr: Bra! Mana barumsa betyr skole på oromiffa. For meg som kommer fra Norge, er det morsomt å si: Mana barumsa, mana barumsa!

lyst til å bli Når hun blir voksen, har Shamsia har lyktes folk og me, drøm pilot! Det er lov å Shamsia! på r heie Vi ….? ikke før, så hvorfor

Den lille gule fuglen har lyst på et lite bad. Det klarer den fint på bakken ved vanntanken! Barna synes fuglen er morsom. Den bader og plasker helt til den synes at barna kommer litt nær. Da stikker den vipps opp i lufta!

og er alltid nøye med Shamsia jobber godt på skolen ter henne og sier: støt ma Mam . å gjøre leksene sine else!» At jenter og gutter «Shamsia, du må få en utdann følge i denne landsbyen. får en utdannelse, er ingen selv ter på skolen altfor tidlig! slut mer Mange barn og ungdom Shamsia og mamma. Det må det bli slutt på, mener nebar r e l t er ? El i din om de msia n e a l h e o ! s k S g s å hos ra de gne oro å te ært m or enn jerne f l i t b g ne v du lyst rer 31 har et kun es der eg hø u je d en? D erled pia. J k s ann Etio Kan hag


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars radar

Mannen som forandret Norge Årets tur for tidligere ansatte i Adventistkirken gikk til Gamlebyen i Fredrikstad og til Hans Nielsen Hauges Minde. Å rusle rundt i Gamlebyen var interessant, men omvisningen på Hauges fødested var rett og slett gripende. Det ble et sterkt møte med mannen som forandret Norge. 300 000 nordmenn regnet seg som haugianere. Det var på et tidspunkt da det totale innbyggertallet i hele landet var 900 000. Hauge fikk altså med seg en tredjedel av Norges befolkning. Vekkelsen startet 5. april 1796, mens Norge var et fattig u-land, og nådde i løpet av få år nesten alle landets bygder. Det er anslått at Hauge tilbakela over 15 000 km til fots i løpet av 8 år, fra Kristiansand i sør til Malangen i nord. Han ble arrestert flere ganger og satt til sammen 10 år i fengsel. Hauge ble bare 53 år gammel. Hvordan var det mulig for én mann og endre Norge så radikalt i løpet av få år?

Et sterkt møte med Gud En vårdag da Hauge var 25 år, opplevde han sitt åndelige gjennombrudd. Det var ingen omvendelse fra et umoralsk liv, for han regnet seg for en kristen. Han leste Bibelen og andaktsbøker daglig, men hjertet var ikke med. Denne opplevelsen innledet noe radikalt nytt slik han selv forteller det: «En gang jeg arbeidet under åpen himmel sang jeg salmen «Jesus din søte forening å smake» – så ble mitt sinn så oppløftet til Gud at jeg ikke sanset meg eller kan si hva som foregikk i min sjel, for jeg var utenfor meg selv. Nå synes jeg at intet i

verden var noe å akte, og angret på at jeg ikke mer hadde tjent den over alle ting gode Gud. Min sjel følte noe overnaturlig, guddommelig og salig. Det var en herlighet som ingen tunge kan forklare. Ingen kan ta fra meg dette, for jeg vet at fra denne stund var min ånd full av alt godt … Især kjente jeg en inderlig og brennende kjærlighet til Gud og min neste … En inderlig lyst fylte meg etter å lese Bibelen og Jesu egen lære.»1

Når vi får et nytt møte med Gud, vil vekkelsen komme. Til hele landet På Hauges tid var Norge et strengt og lovregulert samfunn. Den såkalte konventikkelplakaten forbød samlinger blant bøndene, og løsgjengerloven gjorde det temmelig vanskelig for vanlige folk å reise eller flytte på seg. Men en hel nasjon ventet på Hauge og hans budskap. På de gårdene hvor han fikk husrom, hjalp han til i det daglige arbeid. Om kveldene samlet han de

som bodde på gården og nabogårdene, til andakt.

En ny vekkelse Kan vi forvente en ny vekkelse i Norge? I 1893 skrev Ellen G. White: «Gud kan ikke fortsatt velsigne og gi større lys, før vi benytter det lys vi alt har fått, slik Gud viser oss i sitt ord. Det lys som ellers ville skinne klart og tydelig, blir matt og svakt. Det er kraft i Guds sannheter, men den er avhengig av samarbeidet mellom Gud og de mennesker som tar imot den. Gudsfrykt, nidkjærhet og uegennyttig innsats er betingelser for å kunne gi sannhetens lys videre til andre.»2 Som en journalist sa til meg i sommer. «Jeg har sans for adventistene. Det dere står for, burde bli mer kjent blant folk. Med et helhetlig menneskesyn har Adventistkirken de største forutsetninger for å lykkes. Når vi, som Hans Nielsen Hauge, får et nytt møte med Gud og kjenner en inderlig og brennende kjærlighet til Gud og vår neste, vil vekkelsen komme. __________ 1 2

www.haugesminde.no Ellen G. White, Manuscript 45, 1893

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistkirken i Norge. Under etiketten «Reidars radar» vil Adventnytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp temaer som dukker opp på hans radar.

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 09 2016  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge

Adventnytt 09 2016  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge