Page 1

Advent nytt

Nr 06 2016

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen. TROFA S TH ET – R AU S HE T – S A M F U N N S A N SV A R

Utdanning for framtid – en rettighet for alle – I Etiopia driver ADRA et viktig arbeid for å heve kvaliteten på utdanningen i landet ved å styrke lærernes kompetanse. I årets Hjelpeaksjon kan du være med på dette viktige arbeidet.

1


Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Reidar J. Kvinge. reidar.kvinge@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 salg@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Sekretær: Reidar Larsen Tlf: 62 12 26 66 / Mob: 943 32 898 reidar.larsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M Prinfo Unique, Larvik 7 Trykksak 3

9

24

1

…lær din fars Gud å kjenne, og tjen ham helhjertet og villig! 1 Krøn 28,9

INNHOLD

3 Livsstil på gli 4 Kalender 5 Leserbrev 6 Ordinasjon – bibelsk eller ubibelsk? 8 ADRA 12 Nyheter

Historisk evangeliseringskampanje i Caracas i Venezuela.

13 Menighetsliv

14 TVS-kontakten 18 Menighetsliv 20 Dette med å holde loven

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@ listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

21 Hva er sannheten for vår tid?

– Det har vært spennende å ta del i en prosess som gikk fra kaos til orden.

24 Den nye normen

26 Prosess

Følg oss på Facebook

28 LifeStyleTV når nye mennesker

facebook.com/adventist.no

29 Vi minnes

Adventnytt og Tidens Tale på nett

29 Vi gratulerer

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner». Forside: Tor Tjeransen

31 Barnesiden 32 Bibelen utfordrer


LEDER

Livsstil på gli Av Tor Tjeransen Da National Geographic viste fram Loma Linda i California som en av fem områder der folk lever ekstra lenge, ble adventister over hele kloden stolte. For adventister vet utmerket godt at Loma Linda er et sted med høy konsentrasjon av adventister og at livsstilen vi følger, gir store helsegevinster. Adventist Health Study 1, et forskningsprosjekt ved Loma Linda University, viste at adventistmenn i California hadde en forventet levetid på 7,3 år lengre enn den øvrige mannlige befolkningen i staten. For kvinner var fordelen på 4,4 år. Årsaken til økt livslengde ligger i flere komponenter knyttet til adventisters livsstil. Fordelene ved denne livsstilen blir enda tydeligere i oppfølgingsstudien til den første studien, som omfattet 34 000 personer og løp over 14 år fram til 1988. Adventist Health Study-2 (AHS-2) ble påbegynt i 2002 og målet er å følge ca 100 000 personer over mange år. I mai 2015 publiserte forskerne som deltar i AHS-2, noen av de foreløpige resultatene i The Journal of the American Medical Association. Funnet om at vegetarianere har 20 prosent lavere risiko for å få tarmkreft enn den øvrige befolkningen, ble plukket opp av nyhetsmedier over hele verden. Igjen gledet adventistene seg. Det er bare en alvorlig hake ved adventistenes glede: En del adventister blåser en lang marsj i livsstilspraksis som er forutsetningen for de positive medieoppslagene. Det har negative konsekvenser både for den enkelte og for fellesskapet. Adventister har tydelige forventninger om å følge en nokså klart definert livsstil. Den som ønsker å bli syvendedags-adventist, blir undervist grundig før man blir døpt og opptatt som medlem. Undervisningen går på vår forståelse av Guds ord. Det inkluderer selvsagt Paulus’ fornuftige oppfordring i 1 Kor 10,31: «Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære!» Når adventister leser det retoriske spørsmålet fra Paulus: «Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? (1 Kor 6,19), da er svaret: Selvsagt vet vi det. Og selvsagt vil vi sørge for å behandle kroppen på best mulig måte. Det er grunnen til det løftet vi avlegger før vi blir døpt, inneholder dette punktet: «Jeg tror at kroppen min er et tempel for Den hellige ånd. Jeg vil ære Gud ved å ta vare på kroppen, idet jeg unngår å bruke det som er skadelig; holder meg vekk fra all uren mat; fra bruk, framstilling og salg av alkoholholdige drikkevarer; fra bruk, framstilling og salg av tobakk i alle dens former laget for bruk av mennesker; og fra misbruk av eller spredning av narkotika og annen rusgift.» Menighetshåndboken, utgave 2010, s. 35. Noen tar ikke alle deler av dåpsløftet så høytidelig. Tobakk og narkotika er såpass sosialt uakseptabelt i storsamfunnet at det ikke ligger noe press i retning av å bruke det. Men med alkoholen stiller det seg annerledes. Bruken av alkohol i Norge er stabilt høy. Tallene fra Statistisk

Eksemplets makt er stor. Dessverre også det negative eksempelet.

sentralbyrå viser at vi siden 2007 har drukket ca 25 millioner liter ren sprit i året. Det blir nesten seks liter pr person i kongeriket. Vi drikker fem ganger så mye ren alkohol nå som på 1940-tallet. Regnet i liter omsatt vare, ble det i 2015 solgt 76 millioner liter vin og 240 millioner liter øl. Salget fra Taxfree-butikkene er ikke medregnet. Noe av all denne alkoholen ble drukket av adventister. Det er trist. Det har konsekvenser for den enkelte, for familiene og for menigheten som fellesskap. Vi må ikke være naive i vurderingen av de negative konsekvensene et glass vin i hyggelig lag har på holdningene til bruk av alkohol hos både unge og eldre i menigheten. Eksemplets makt er stor. Dessverre også det negative eksemplet. Bibelen er tydelig negativ til alkoholmisbruk. Det er vanskeligere å argumentere for totalavhold fra Bibelen. Den er­ kjennelsen må ikke brukes til å undergrave den alkoholfrie livsstilen adventister har stått for i generasjoner. Vårt avholdsstandpunkt er forankret i både et ønske om å ta vare på kroppen og et ønske om ikke å bidra på noen måte til de ødeleggende sosiale konsekvensene alkoholbruk lett kan føre til. Det er gode grunner til å holde fast ved en livsstil uten bruk av alkohol. Men vi trenger å stå sammen om det. Bruk ditt eksempel på en måte som bekrefter at adventister står for en edru livsstil.

REDAKTØR:Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3


Aktivitetskalender Juni 2016 3.-4.

Årsmøte VND

5.

Styremøte VND

5.

Styremøte ØND

3.-4. JUNI

10.-11. Årsmøte ØND 19.

Styremøte DNU

19.

Skoleavslutning TVS

21.

Siste skoledag TVS

22.

Tur for SDA-pensjonister

19. JUNI

22.-30. Solidaritetstur (til 10.07.2016) 23.-30. IMPACT (til 10.07.2016)

Juli 2016 1.-10. IMPACT 1.-10. Solidaritetstur 11.-17. Sommerstevne, Nissedal

11.-17. JULI

12.-17. Seniorsommerstevne, Sundvollen 22.-24. Nordisk Roverleir 25.-31. Nordisk Camporee

Hvordan brukes kollekten:

Menighetskalender Juni 2016 4.

Offer: Newbold College

23.

13. sabbats offer – Sørlige Stillehavsdivisjon

Juli 2016 2.

Offer: Verdensmisjonen

4. juni: Newbold College

Newbold er vår divisjons college/ universitet og tilbyr utdannelse utover videregående skole. Norske elever reiser til Newbold for å få pastorutdannelse, så vel som utdannelse på andre fagfelt som engelsk og økonomi.

2. juli: Verdensmisjonen 4

23. juni: 13 sabbats offer

Trettende sabbat går 25% av sabbatsskolegavene til de spesielle prosjektene. De øvrige midlene går til drift av Adventistkirkens globale misjonsprogram. Disse prosjektene får fra potten på 25%: 1. Hope Channel studio, Auckland, New Zealand. 2. Center of Influence, Fiji. 3. Barnedisippelsenter, Papua Ny-Guinea.

Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden.


LESERBREV GJESTELEDER

Adventistidentitet? I år gikk arrangementet «Reddet» av stabelen for tredje gang. Reddet er en helg for unge voksne i Norge og har som mål å styrke adventistidentiteten i den aldersgruppen. Dessverre virker det som om arrangørene ikke tør å ta en offentlig debatt om hva slags adventistidentitet som blir formidlet. Noen få ungdommer som har vært ansvarlige for planleggingen av helgen, har alle tre år insistert på å begynne helgen med en nattverd uten fotvask, selv om flere deltagere har stilt kritiske spørsmål rundt det. Forsøk på debatt har blitt slettet fra Facebook, og man overså spørsmålet ved podiumsdebatten i år. Nattverden blir degradert til et «koselig» innslag på fredagskveldsmøtet. Brødet og vinen har viktig symbolikk, og det er bra at vi holder dem tett inntil hjertet, men etter min og mange andre trosfellers forståelse, er nattverden ikke fullendt uten fotvaskingen. Det er enkelt å spise brødet og drikke vinen til minne om Jesus, men åpenbart blir det straks verre når man trenger å bøye ryggen og røre ved en annens føtter. Vi ser i Johannesevangeliet at disiplene slet med å se verdien i fotvaskingen da Jesus innstiftet

den. For meg ser det ut til at vi sliter med samme problem når det blir et for stort ork å skulle følge Jesu oppfordring: «Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre» (Joh 13,14.15). Senere i samme kapittel sier Jesus: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre» (Joh 13,34.35). Den kjærligheten Jesus snakker om her, vises ikke bare i ord, men også i handlinger. Personlig tror jeg at disiplene etter hvert forsto Jesus og hyppig praktiserte fotvask etter Jesu død (Apostlenes gjerninger var for øvrig tema for årets møter). Apostlenes gjerninger forteller om en eventyrlig vekst i menigheten. Jeg tror den kommer av den kjærligheten som tillater selvet å knele ned foran andre og være deres tjener. Mitt håp for framtidige arrangement er at denne kjærligheten blir styrket. Stefan K.

LESERBREV TIL ADVENTNYTT Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normal ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Adventnytt bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev. Red.

HVA SIER KORANEN OM BIBELEN? På vegne av menighetsmisjons avdelingen kan Norsk Bok­ forlag i en begrenset periode tilby boken What does the Holy Qur´an say about the Holy Bible? for kr. 100. Boken er på 51 sider. Forfatteren (adventist) deler vers fra Koranen som viser hva den virkelig sier om Bibelen. Hensikten med boken er å finne ut om Koranen bekrefter eller ugyldiggjør Bi­ belen. Blant spørsmålene som diskuteres er f.eks.: • Hva lærer islam om de helli­ ge bøker?

• Står Allah bak Tawrat (Toraen, dvs. loven), Zabur (Salmene) og Injeel (evange­ liet om Jesus)? • Sier Koranen at de troende (muslimene) ikke skal tro på de tidligere hellige skriftene? • Bekrefter Koranen de tidlig­ ere skriftene eller fornekter den dem? • Skulle «bokens folk» (jøder og kristne) slutte å lese Bibelen etter at Koranen ble åpenbart? • Hva sier Koranen om loven og evangeliene?

• Sier Koranen at «bokens folk» (jøder og kristne) har forandret de hellige skrift­ ene, eller sier den egentlig bare at mange av dem ikke har vært trofaste, og ikke fulgt dem slik de skulle? Boken er særdeles nyttig for de som vil sette seg bedre inn i temaet Koranen-Bibelen, og vil hjelpe en til å føre fornuf­ tige samtaler med muslimer om disse spørsmål. Leseren vil lære og vise ut fra Koranen at Bibelen er Guds ord, og at vi skal følge den.

Bestilles på Norsk Bokforlag: ordre@norskbokforlag.no eller tlf: 32 16 15 60 5


GJESTELEDER

Ordinasjon – bibelsk eller ubibelsk? ORDINASJONSTEMAET I SDA • Generalkonferensen (GC) – Syv­ endedags Adventistkirkens (SDA) verdensorganisasjon. • GCs hovedforsamling – møtes hvert 5. år, med delegater fra hele verden. • På GCs hovedforsamling i 2010 anmodet en delegert om at ordinasjonens teologi ble studert til neste samling i 2015. • Høsten 2011 bestemte GCs administrative komité at «The Theology of Ordination Study Committee» (TOSC) (Ordinasjonsteologiens studiekomité) skulle nedsettes. • En av hovedoppgavene til komiteen var å klargjøre hvilke områder det var enighet om og hvilke det var uenighet om vedr. ordinasjon. • Bibelkomiteene i de 13 divisjonene fikk i oppdrag å studerte de samme temaene som TOSC skulle behandle. • I vår divisjon - Trans European Division (TED) - utarbeidet TEDs bibelkomité et dokument på over 800 sider. Dokumentet fikk navnet: The Mission of God through the Ministry of the Church: A Biblical Theology of Ordination – With Particular Attention to the Ordination of Women (TED BTO). • 23. juli 2013 vedtar TOSC et konsensus-dokument på 1 ¼ A4-side med 86 ja og 8 nei-stemmer. • I juni 2014 ble studiet i TOSC sammenfattet i en rapport med tre ulike oppfatninger av Bibelens ordinasjonsteologi. • SDA har ikke kommet fram til et enhetlig syn på hva Bibelen lærer om ordinasjon. • På GCs hovedforsamling i 2015 i San Antonio ble det stemt over om den enkelte divisjon kunne avgjøre spørsmålet om ordinasjon av kvinner innenfor sitt eget område. 59 % svarte nei og 41 % svarte ja. 6

Finn F. Eckhoff

Ordet ordinasjon Ordene ordinasjon eller ordinere har ikke gresk eller hebraisk opprinnelse, men kommer fra latin og ble brukt i en verdslig sammenheng i Romerriket før kirken benyttet ordet. Det latinske uttrykket ordinare kommer av ordet ordo som betyr ‘orden’ (Wikipedia: https://nn.wikipedia.org/wiki/ Ordinasjon). De såkalte apostoliske fedre, spesielt Tertullian (ca. 160- 220 e.Kr.) og Cyprian (ca. 205-258 e.Kr.) medvirket til at det kom inn i Den romersk katolske kirke som et sakrament (TED BTO s. 111). Begrepet er i dag brukt i størstedelen av kristenheten, men forstås nok noe ulikt fra trossamfunn til trossamfunn.

Avvik fra det opprinnelige Det er verd å merke seg følgende setning i TOSC konsensusdokument, andre avsnitt (se faktaboks): I løpet av kristenhetens historie har begrepet ordinasjon fått betydninger som går ut over det ordet opprinnelig innebar. I og med at ordinasjon ikke er et bibelsk uttrykk, men hentet fra den romerske verden, så blir setningen over litt vrien å forstå. Jeg vil anta at det tenkes på at i NT finnes flere eksempler på at personer ble utpekt til ulike oppgaver. Det er bare den haken ved det, at på gresk brukes det en rekke ulike ord når noen ble utpekt/utnevnt/valgt til ulike oppgaver. Det kommer til uttrykk i våre mest brukte norske bibeloversettelser, hvor uttrykket ordinasjon/ordinere ikke brukes i det hele tatt. I norske oversettelser finner vi ord som peke ut, utpeke, velge, utvelge, innsette, sette til, for å nevne noen av de mest brukte ordene.

Kong Jakob 1 – King James Version Den engelske kongen Jakob 1 er forholdsvis lite kjent som statsperson på våre kanter. Hans forgjenger, dronning Elisabet 1, er trolig mye bedre kjent. Men når vi blir gjort oppmerksom på at kong Jakob 1

er identisk med kongen som satte oversetterne i gang med å lage en engelsk bibeloversettelse som siden har båret navnet King James Version, så har veldig mange hørt hans navn. I sitt første regjeringsår (1604) ga han dette oppdraget til noen kyndige menn. De skulle blant annet «sikre at den nye versjonen ville samsvare med kirkelæren og reflektere bispestrukturen i den engelske kirken, og hans tro på et ordinert presteskap.» (Wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/King_James_Version - med henvisning til følgende kilde: Daniell, David (2003). The Bible in English: its history and influence. New Haven, Conn: Yale University Press. ISBN 0-300-09930-4.). King James Version, også kalt The Authorized Version, har i flere århundrer vært bibeloversettelsen som i manges sinn var det nærmeste en kunne komme gjengivel­sen av de hebraiske og greske grunntekstene. Det var Bibelen som ble brukt på Ellen G. Whites tid. Det er Bibelen som svært mange adventister bruker også den dag i dag, til tross for mange nye oversettelser. Med bakgrunn i den ordren oversetterne fikk («samsvare med kirkelæren og reflektere bispestrukturen i den engelske kirken og sin tro på et ordinert presteskap»), er det ikke å undres over at ordet ordain er brukt en del ganger. Dette faktum er medvirkende til at oppfatningene rundt ordet ordinasjon er så følelsesmessig fastlåst blant adventister. Det gjør det vanskelig å ta et skritt tilbake for å stille spørsmålet: Har vi som adventister noe innbakt i vår ordinasjonspraksis som må karakteriseres å ikke være i samsvar med praksis i den første kristne menighet, og ikke minst i samsvar med det Jesus sto for?

Lek og lærd Begrepet ordinasjon har vært sterkt medvirkende til at det er skapt et skille mellom lek og lærd, et skille som var fremmed og ukjent i den første menighet. «Den første generasjonen av kristne kjente ikke til et grunnleggende åndelig skille mellom prester og lekfolk” (Daniel Augsburger,


GJESTELEDER

Women in Ministry s. 95 f.) I historiens løp bygget det seg opp en egen gruppe i kirken som ble kalt de geistlige. Denne gruppen fikk stor makt. De ble en del av et hierarkisk prestevesen som fikk sterk innflytelse både i kirken og i storsamfunnet. For å si det forsiktig: Den geistlige maktfaktoren harmonerer veldig dårlig med Jesus, som framsto som en tjener.

Valgt til ulike oppgaver I Det nye testamentet (NT) leser vi at mennesker ble utvalgt/innsatt til ulike oppgaver i menigheten. Bibeltekster i NT peker klart på behovet for å velge ut personer som skulle utføre ulike oppgaver. Det er imidlertid ingen eksempler som peker i retning av at noen ble utpekt til en privilegert gruppe, opphøyd over resten av menigheten, rent bortsett fra at de fikk en særskilt oppgave. Utvelgelsene er oppgavefokusert.

Ordinasjon av pastorer i Adventistkirken Ordinasjon av pastorer i Adventistkirken er en engangshandling, i likhet med praksis i de fleste andre kirkesamfunn. En gang ordinert er nok, uavhengig av om en skal tjenestegjøre som pastor, distriktsleder, unionsleder eller leder for Generalkonferensen, eller andre oppgaver. Personen er kommet i fokus, heller enn oppgaven. Dette har vært med på å skape en opphøyd gruppe, et klasseskille som var ukjent i den første kristne menighet. Her er det all grunn til å innføre en ny praksis som bygger på NT.

Konklusjon La meg sitere noen linjer fra TEDs egen utredning vedr. ordinasjon: Den sentrale konklusjonen av vår gjennomgang av ordinasjon i historien til den kristne kirke er at kristen tradisjon etter Det nye testamentet har avveket fra Bibelens lære. Ordinasjon i Bibelen er ikke blitt forstått, lært, eller tatt hensyn til. En reform av ordinasjon som bringer den nærmere læren i særlig Det nye testamente, og på en måte som er veiledet og informert av temaet i Bibelen som helhet, vil hjelpe syvendedagsadventistene i å leve opp til sin trosbekjennelse: Bibelen, og Bibelen alene. (TED BTO s. 44) Skal en komme vekk fra at pastorer på livstid gjøres til en egen opphøyet gruppe som har likhetstrekk med geistligheten innenfor andre kirker, må ordinasjon bli oppgavebasert og ikke personfokusert.

Begrepet ordinasjon har vært sterkt medvirkende til at det er skapt et skille mellom lek og lærd.

Når en person utnevnes/innsettes/velges til en oppgave som pastor, distriktsleder, unionsleder og andre oppgaver i Adventistkirken, så må det bli naturlig med en enkel forbønnshandling når utnevnelsen skjer. Oppgaven vil da være definert geografisk til det området styret/generalforsamlingen har råderett over. Tidsperioden utnevnelsen gjelder for, vil framgå av vedtaket. For oppgaven som pastor, vil innsettingen gjelde så lenge bevillingen fornyes i den aktuelle organisasjonsenheten. Den tradisjonelle ordinasjonen en gang for alle, med gyldighet i hele verden, opprettholder et skille mellom lek og lærd som er på kollisjonskurs med NT og til hindring for at Syvendedags Adventistkirken kan komme videre i den låste situasjonen kirken befinner seg i.

Finn F. Eckhoff er or­ ganisasjonssekretær i Syvendedags­ adventistkirken, Den norske union. 7


ADRA i Etiopia: HJELPEAKSJON 2016

Utdanning for framtid – en rettighet for alle

• Bygger skoler, håndvaskstasjoner og separate latriner for gutter og jenter. • Jobber inkluderende for at alle barn, også de med spesielle behov, skal ha en naturlig plass i skolen. • Promoterer betydningen av utdanning for jenter spesielt. • Videreutdanner lærere, rektorer og lokale skolestyrer, og styrker deres kapasitet.

andre marginaliserte grupper motivert til å fortsette på skolen uten samme risiko for å bli utsatt for overgrep eller havne i et økonomisk uføre.

Funksjonshemmede blir inkludert

ADRA Etiopia er ADRA Norges samarbeidspartner. Sammen bygger vi skoler og arbeider for kvalitet i undervisningen. Lærere og rektorer skal få styrket sin kompetanse og kurses i metoder og pedagogikk. Skoleledere får kurs i ledelse. Tekst: Gry A. Haugen. Foto: Tor E. Tjeransen

Utvikling i Etiopia Kjører du vekk fra hovedveiene og de større byene, møter du det ekte Etiopia, et annerledes Etiopia enn du oppdager i turistbrosjyrene. Her lever om lag 80 % av befolkningen fra hånd til munn med jordbruk, eller som dagarbeidere i bedrifter og industri. Mye er som det alltid har vært, og mange strever tungt for å få endene til å møtes, ha et trygt sted å bo, og ha nok mat og rent vann til barna hver dag. Men Etiopia er i endring. Gjennomsnittlig levealder i Etiopia er i dag 61,5 år, mens den så sent som i 2005 var 49 år. Det sier noe. Med utvikling av industri, byggevirksomhet i byene og en forbedret infrastruktur vil mange hevde at landet, i hvert fall enkelte byer, blomstrer. Andre hevder at vekst skjer på bekostning av ytringsfrihet og medbestemmelse for enkelte befolkningsgrupper. Sammenligner du med andre av de fattigste landene på Afrikas horn og i verden for øvrig, er grunnskolesystemet i 8

Etiopia i stadig utvikling. Gjennom et prosjekt som omfatter 106 000 elever og 1 500 lærere, bidrar ADRA i arbeidet med å styrke kvaliteten i utdanningen i Etiopia. Det forventes at alle barn går sju på skolen. Men sju år er ikke nok. De unge på landsbygda trenger å fortsette sin skolegang uten risiko for å måtte flytte hjemmefra og havne i en ytterst sårbar situasjon. Derfor bygger ADRA også i dette prosjektet videregående skoler som forbereder elevene til høyere utdannelse. Slik blir jenter og

Alle klasserommene som ADRA bygger i de nye videregående skolene, er tilrettelagt for elever med funksjonshemminger. Dette handler om elever som tidligere ble gjemt bort hjemme og som ikke skulle høres eller synes. Disse barna ble sett på som en skam for familiene. Gjennom helheten i ADRAs program løftes disse elevene til likeverd med andre skoleelever, og lærere utdannes til å undervise med tanke på at eleven skal være i sentrum. Læreren skal variere undervisningsmetoder og inkludere alle elever uavhengig av funksjonsnivå. Rektorer og grupper med lærere og foreldre kurses i skoleledelse og hvordan lokalsamfunnet kan bidra til elevenes utdanning og skolens utvikling. ADRAs utdanningsprogram styrker lærernes faglige nivå og hever dermed kvaliteten i skolen. ADRAs arbeid for å gi utdanning til barn og ungdommer i Etiopia er kun mulig fordi noen i Norge er med og skaper forandring. Takk for at du er med! DU er en viktig brikke i et stort bilde, en viktig samarbeidspartner i vårt felles arbeid for utvikling og bistand til verdens fattigste og mest utsatte.

ADRAs arbeid i Etiopia omfatter 106 000 skoleelever og 1500 lærere. Videregående skoler bygges. Skolene er påvirkningssentre og demonstrasjonsskoler.


ADRA har gitt meg mulighet til å videreutvikle meg som lærer. – Warite, 29.

Warites seier Warite (29) tar glad imot hver eneste elev i klassen til en ny skoledag. Det er lett å se at hun trives med sitt arbeid og at hun har øye for den enkelte eleven i 1. klasse. Elevenes alder varierer, men Warite fanger alles oppmerksomhet når skoledagen begynner. Da Warite vokste opp, var det ingen som brydde seg om jenter gikk på skolen eller ei. Foreldrene hennes hadde ingen utdannelse, men Warite skulle bli den første kvinnen med utdannelse i sin familie. I dag er hun en rollemodell som det snakkes om i positive ordelag i landsbyen der hun kommer fra, en person som de fleste ser opp til fordi hun aldri gav opp drømmen om å utdanne seg til lærer. «Men ADRA har gitt meg mulighet til å bli en bedre lærer,» sier Warite. Hun har nylig gjennomgått et nytt, omfattende kurs innen lese- og

Abdi (12) er sterk. Takket være skolens fokus på inkludering av elever med funksjonshemminger, kommer han på skolen hver dag, og er en ivrig student som er godt inkludert i klassen. Abdi har talevansker og har skader i føtter og hofte. Snart er han tenåring, og inni seg er han som de fleste andre som snart er 13. Skolen legger stor vekt på at Abdi skal inkluderes i klassen.

skriveopplæring, og er veldig inspirert. «Fra før hadde jeg utdannelse i samfunnsfag fra et college,» forteller hun, «men jeg trengte å lære mer om hvordan jeg kunne utvikle meg som lærer. Den viktigste forskjellen er at jeg nå underviser med eleven i sentrum, og ikke meg selv.» Warite fortsetter: «Da jeg var 13 år, ønsket mannen til søsteren min at jeg skulle giftes bort til broren hans, noe som var kulturelt akseptert og forventet, særlig fordi vi slet med økonomien. Men jeg nektet. Jeg ville absolutt fortsette på skolen. Min mor var enke, og hun støttet meg, selv om hun nok kunne trengt pengene fra medgiften, ca 30 kuer sa de at jeg var verdt.» I landsbyen der Warite kommer fra, er det i dag flere jenter som fortsetter skolegangen enn det var før. Tidligere ønsket ikke folk å høre om utdannelse for jenter. Jentene giftet seg 13-14 år gamle, noe som fremdeles ikke er uvanlig mange steder på landsbygda. «Nå er jeg veldig glad for at ADRA har gitt meg en mulighet til å videreutvikle meg som lærer. Før underviste jeg mer teoretisk, kanskje over hodene på elevene. Nå vet jeg hvordan jeg kan undervise mer praktisk. Jeg vet hvordan jeg kan la elevene arbeide i grupper som støtter hverandre, og jeg kan hjelpe de svake elevene til å forstå. Mange av jentene på skolen trenger også støtte i forbindelse med utdanningen. De trenger noen å snakke med som kan gi gode råd og som har opplevd dilemmaene selv.» «Du vet, bygninger og monumenter kan raseres og bli borte. Men det jeg har lært, vil smitte videre på hele dette samfunnet,» avslutter Warite før hun må skynde seg inn til en ny time.

Skolen i Bulbula: «Vi takker ofte Gud for Norad og ADRA,» sier rektor: «Vanntanken er 19 år. Stolene og pultene holder bra kvalitet. ADRA bidrar med ting som varer. Nå bidrar ADRA med å bygge kompetanse. Det er annerledes enn bygninger, men det vil føre til endring her på skolen og i lokalsamfunnet.» Seks av lærerne ved skolen har så langt fått lærerkurs/opplæring av ADRA i metodikk for lesing og skriving på det lokale språket, oromo. På grunn av saltholdig grunnvann, bygde ADRA i 1997 et vannsystem som fanger regnvann fra skoletaket ved Warites skole. Før dette skjedde, var det et stort problem at barna ikke kom til skolen. De brukte timevis hver dag for å hente vann. Vanntanken ved skolen er altså 19 år og gjør fremdeles tjeneste. ADRA ga også pulter til skolen den gangen, og de underviste om miljø og farene ved å kutte trær.

Adam Hassan er en kreativ lærer som legger stor vekt på å fylle klasserommet med plakater og visuelle hjelpemidler. Før underviste han fra tavla, skrev ordene og lot elevene gjenta. Nå benytter han bilder og knytter ordene til elevenes erfaringer. Etter ADRAs kompetansehevende kurs for lærere, opplever han at de støtter og motiverer hverandre i større grad. De hjelper hverandre og lager blant annet undervisningsmateriell sammen. «Se min TV!» sier Adam. 9


Rett til utdanning og rett til å drømme Da Alemitu var 2 år, skjedde det en ulykke som har preget familiens liv i alle år siden. Storesøsteren, som alltid hadde som oppgave å ta vare på lillesøster og bære henne i et klede på ryggen, lekte sammen med de andre barna. Storesøsteren var aktiv, og ville klatre i de høye trærne som bredte seg utover hustakene, akkurat slik som alle andre barn. Da Alemitu uforvarende skled ut av ryggkledet, var katastrofen et faktum. På klinikken i byen ble det hevdet at skadene i beina var omfattende og at den lille jenta aldri ville kunne gå på egne ben. Ingen kunne hjelpe. Familiemedlemmene fortsatte å bære Alemitu til hun ble ganske stor og tung. Da klarte faren omsider å få tak i en rullestol relativt rimelig, men likevel til en høy

pris i forhold til det familien var i stand til å betale. Alemitu klarer seg bra med støtte fra medelever, lærere og familie. Skolens fokus på inkludering har hjulpet. Alle barn og ungdommer har rett til utdanning, uansett funksjonshemming. Det vet alle ansatte og elever på Alemitus skole meget godt. I dag er Alemitu 18 år. Hun liker å jobbe med data når hun har mulighet til det, hun liker språk, særlig sitt morsmål oromo og matematikk. Hun trives på skolen, selv om hun er eldre enn mange av klasse­ kamer­atene, fordi hun begynte seint på skolen. Alemitu liker tall såpass godt at hun ønsker å utdanne seg til regnskapsfører. Det er den store drømmen – og vi tenker at den ikke er urealistisk i det hele tatt!

Etiopia: Noen fakta • Folketall: 99,5 millioner • Areal: 1 million km2 • Hovedstad: Addis Abeba (Folketall 3,2 millioner). Navnet betyr «ny blomst». Høyde over havet: 2300 m. • Gjennomsnittlig levealder: 61,5 år • Spedbarnsdødelighet: 53 av 1000 • Gjennomsnittlig skolegang: 7 år • 9 etnisk baserte delstater, ca 90 etniske befolkningsgrupper Etiopia er et land hvor religioner har maktet å leve fredelig side om side. Ortodoks kristendom, protestantisme og islam er i dag mest utbredt. Gammel tradisjonell tro finnes i sør. Etiopia er verdens tettest befolkede land uten kystlinje, det eldste uavhengige landet i Afrika som aldri har vært en koloni. Kilde talldata: World Factbook

10


Bli kjent med ADRA og Hjelpeaksjonen! ADRAs visjon er «en verden uten urettferdighet og fattigdom der hvert individ kan utøve sin rett til å nå sitt potensial og leve et verdig liv.» ADRAs mandat er derfor å arbeide med mennesker i fattigdom og nød for å skape rettferdig og positiv utvikling gjennom styrkende og myndiggjørende partnerskap og ansvarlig handling.

utstyr og læringsmateriell. 7350 mennesker lærer å lese og skrive, og 2400 kvinner og ungdom får yrkesutdanning. Barn med fysiske eller mentale funksjonshemninger inkluderes i skolen. Avtalen ble i mars 2015 utvidet med et 4-årig yrkesutdanningsprosjekt i Myanmar, der ADRA bygger og gir materiell til to nye ungdomsskoler og gir yrkesutdanning med praksisplasser til 2200 ungdommer.

Nødhjelp og katastrofehjelp

ADRA er Adventistkirkens globale utviklings- og nødhjelpsorganisasjon, et nett­verk som er etablert i ca. 130 land. ADRA gir hjelp uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn eller politisk/religiøs tilhørighet.

ADRA-nettverkets kompetanse og tilstedeværelse i 130 land, gir ofte mulighet for å respondere raskt når katastrofer rammer. ADRAs nødhjelpsavdeling koordineres fra ADRA International i samarbeid med regionale ADRA i forbindelse med store nødhjelpsinnsatser. De lokale ADRA samarbeider med relevante myndigheter og instanser som koordinerer de ulike nødhjelpsinnsatsene.

Utdanning – kapasitet og inkludering ADRA har tro på utdanning som et av de sterkeste virkemidlene for å skape bærekraftig utvikling. ADRA Norges utdanningsprogram SEAQE (Strengthening Equity, Access and Quality in Education) startet i 2014, og styrker kvaliteten på utdanning for barn, lærere, foreldre og skoleledere i 5 av verdens fattigste land: Etiopia, Myanmar, Sudan, Somalia og Sør-Sudan. Om lag 6200 lærere og skoleledere får videreutdanning. Mer enn 1500 lærer- og foreldregrupper kurses til å ta ansvar for driften av skolen og styrke skolens rolle i lokalsamfunnet. Nye skoler bygges og andre renoveres. Skolene fylles med nødvendig

HJELPEAKSJON: PENGER? Finnes de? • Vipps: ADRA VIL få på plass Vipps og mCASH før Hjelpeaksjonens oppstart i august. Følg med! • SMS: Fra august til november går 200 kroner til Hjelpeaksjonen når du sender ADRA til 2468 • Hjelpeaksjonskonto er 3000.30.31000 • Giro: Jo, noen mennesker liker fremdeles å få en god, gammeldags giro i hånda. • Izettle/Bankterminal: Noen menigheter har mulighet for å bruke disse redskapene også i Hjelpeaksjonen. • Fremdeles er det slik at det lønner seg å gå fra dør til dør og samle inn penger på bøsse i Norge. Prøv! • Det finnes mange innsamlingsmetoder som er like morsomme som å gå fra dør til dør. Bruk fantasi, men husk ADRAs og Innsamlingsrådets etiske regler. Kanskje dere har lyst til å forsøke baklukeloppis i år? ADRA har flagg til låns!

Følg ADRA Norge / Norway: ADRA Norge, Postboks 124, 3529 Røyse, Telefon 31 01 88 00, post@adranorge.no Gavekonto: 3000.30.31035 www.adranorge.no 11


NYHETER

Blomstedt fikk Sonnings Musikpris Dirigenten Herbert Blomstedt ble tildelt Léonie Sonnings Musikpris ved avslutningen av en konsert med verker av Beethoven og Mahler i konserthuset i Århus den 7. april. Prisen er en av musikkens store anerkjennelser. Steen Frederiksen, styremedlem i Léonie Sonnings Musikfond, holdt en personlig tale for Blomstedt i anledning prisoverrekkelsen. I talen påpekte han at Blomstedt er kjent som komponistenes dirigent fordi dirigentens holdning er at eierskapet til musikken er komponistens. – De vokste opp med en tro på Gud som har preget deres holdning til kunsten og de kunstneriske budskaper, og jeg tror det er den del av deres liv som skinner igjennom i deres ro, deres overblikk og de menneskelige egenskaper som er en del av grunnen under deres kunst, sa Frederiksen avslutningsvis. Uken etter prisutdelingen var Blomstedt i Oslo og dirigerte en konsert, med de samme verkene som ble fremført i Århus. Anerkjennelsen av betydningen av dirigentens gudstro var noe som betydde svært mye for ham, fortalte Blomstedt til Adventnytt da han var i Oslo. Herbert Blomstedt er en aktiv syvendedags-adventist og nyter stor respekt både for sin kunst og for sin tro. Blomstedt blir 89 år gammel i juli og har stadig et tett program med opptredener rundt om i verden. Sonnings Musikpris for 2016 er på 100 000 euro.

Suksess for Baklukeloppis på Vik

Hele 19 059 kroner kom inn i løpet av noen timer søndag 1. mai. –Det er et fantastisk resultat for å være første gang vi arrangerer noe slikt, forteller Britt Celine Oldebråten, programrådgiver i ADRA Norge. 21 selgere møtte opp, og det var flere hundre mennesker innom. Etter både fredag og lørdag med pøsregn var det mange som var spent på om det ble opphold, slik værmeldingen sa. Yr stemte, og det ble til og med litt sol! Ideen gikk ut på at hver selger betalte 200 kr for parkeringsplass. Dette beløpet, samt inntekten av kiosken, gikk til Keep Girls Safe, ADRAs prosjekt for å forebygge menneskehandel i Nord-Thailand. I tillegg hadde seks selgere bestemt seg for å gi inntekten av det de solgte til prosjektet. – Dette var rett og slett så populært i lokalmiljøet at flere har spurt om det blir igjen, og de har ytret ønske om å ha et nytt Baklukeloppis allerede til høsten. Det er utrolig flott, og vi ser nå på en dato i september, smiler Britt Celine Oldebråten. ADRAs bruktbokmarked blir i oktober som vanlig. Datoene vil bli annonsert på ADRA Norge sine sider når det er klart.

Kvinneforum 2. – 4. september 2016 Velkommen til Kvinneforum i flotte Nord-Norge! Stedet blir Brygga på Dønna. Sett av en helg til åndelig og sosialt påfyll for damer i alle aldre. Temaet for helgen er: Tro når menighet kommer i veien. Marianne Dyrud Kolkmann og Linnea Helgesen kommer, kommer du? Prisen for kost og losji for helgen, kr 1 000 per person, betales inn på Adventistkirkens konto nr. 3000.30.33100 og merkes «Kvinneforum Nord-Norge 2016». Påmeldingen er aktiv ved betaling.

Dirigent Herbert Blomstedt ble tildelt Sonnings Musikpris for 2016 ved en konsert i Århus 7. april. Foto: Bjarne Bergius Hermansen. 12

Påmelding til Solveig Krusholm: solveig.krusholm@adventist.no, eller telefon 32 16 16 70 innen 12. august. Hjemmesiden til Brygga: http://brygga.com/norsk/forside/.


MENIGHETSLIV

Fire tusen døpt i Venezuela Av Libna Stevens Syvendedags Adventistkirken døpte 4 012 nye medlemmer 16. april i en historisk evangeliseringskampanje i Caracas i Venezuela. Flere enn 20 000 var til stede og så dåpshandlingen på Estadio Universitario de Caracas (stadion til Caracas Universitet). Dåpen var avslutningen av en åtte måneder lang kampanje i menigheter spredt over hele Øst Venezuela Union. Flere hadde reist i opptil 36 timer for å være til stede ved den åndelige høytiden. Adventistene i Venezuela fornyet sin beslutning om å dele håpet i sine lokalmiljøer og be for lederskapet i landet. – Jeg blir så rørt av det engasjementet våre medlemmer viser, at jeg knapt finner ord, sa Josney Rodriguez, president for Øst Venezuela Union. – Det er ingen hemmelighet at våre medlemmer sliter på mange forskjellige måter, men

deres innsats for menighetens misjons­oppdrag er fantastisk. Rodriguez forklarte at det er innsatsen til lekfolk og pastorer som har jobbet sammen i 5 000 smågrupper spredt over de åtte distriktene Øst Venezuela Union, som har ført til suksessen i arbeidet. Bare i Caracas har det vært drevet evangelisering i 800 smågrupper. Dette ble fulgt opp med 200 innhøstnings­ kampanjer med både nasjonale og internasjonale talere. Takket være arbeidet til Global Mission-medarbeidere er det plantet 100 nye menigheter i unionen. Den åndelige festen i Caracas 16. april markerte begynnelsen av Den Interamerikanske Divisjons evangeliseringsinitiativ for å motivere divisjonens 3,8 millioner adventister til å søke daglig forvandling i Jesu kraft, være mer aktiv i menighetens liv og forplikte seg til å dele Kristi

Denne damen og 4011 andre personer ble døpt den 16. april i Caracas i Venezuela. Foto: Libna Stevens/IAD.

Speidere til stede på den åndelige høytiden i Caracas, der 4012 personer ble døpt, sørget for å få et bilde sammen med pastor Ted N. C. Wilson, president for Syvendedags Adventistkirken globalt. Foto: Libna Stevens/IAD.

kjærlighet i sine nabolag. Freddy Morocoima (22) var en av dem som ble døpt. Han hadde reist i nesten to dager fra La Gran Sabana i det sydøstlige Venezuela for å være med på høytideligheten. – Jeg kjenner en stor glede i hjertet i dag. Jeg føler det som om jeg er blitt et helt nytt menneske, fortalte han. Tidligere var han en sint mann som røykte og drakk hver eneste dag. Så en dag inviterte svigerfaren ham til å være med i en smågruppe som holdt en bønneuke. – Jeg ble så berørt av budskapet jeg hørte at jeg fortsatte å komme, og jeg kjente at det begynte å skje en forandring i livet mitt, sa Morocoima. Han forteller at Gud har gjort mer enn å redde livet hans, for han var i ferd med å miste både kona og de to små barna. – Livet mitt har fått en helt ny mening, og jeg har lagt bak meg alle de dårlige vanene, sa han. 13


Sananina synger på gudstjenesten.

Årets korhøydepunkt Endelig kortur, en tur så vi frem til i så lang tid. Resultatet av alle timene med øvelse skulle nå fremføres gjennom to konserter, en gudstjeneste og et lite besøk i verdens fjerde største katedral.

Utsikt over Firenze. Tekst og bilder: Linea Søgaard Vi var en stor og god gjeng på 60 stykker som dro til Italia den tredje helga i april. Da vi sent kom frem til hotellet, Villa Aurora, ble vi fordelt på hotellrom på et hotell nært adventistkirkens universitet, internat, kirkelokale og sykehus i utkanten av Firenze. Bygningene var plassert i et fantastisk naturområde, som i seg selv

14

Martine Lien foran det skjeve tårnet i Pisa. var en egen opplevelse. Der hadde vi et toppers opphold og ble tatt godt vare på av de som jobbet der. Den første morgenen sto vi tidlig opp for å rekke frokostserveringen, og deretter begynne dagen. I solskinn og i overkant av 20 varmegrader tok vi en folksom busstur innover til sentrum. Der fikk vi fritid for å bli kjent med byen og kulturen der, teste våre språklige

evner, spise litt typisk italiensk mat og kanskje til og med en is for å kjøle seg ned. Om ettermiddagen stilte vi oss opp i korposisjon i et kapell rett bak universitetet. De neste timene før den kommende konsert besto av finpuss og pugging av blant annet italiensk tekst. Vi kom oss alle vellykket gjennom konserten og storkoste oss da også publikum ble varm i trøya og viste oss at vi deler en felles

musikkglede. Fredag, den andre dagen, dro vi igjen inn til byen for å gjøre omtrent det samme som dagen før, men med ett unntak. Vi skulle synge i «Santa Maria del Fiore» - verdens fjerde største katedral. Vi sang to sanger a cappella, noe som var en enestående erfaring å ta med seg videre. Etter en lang dag dro alle sammen for å spise en felles middag på en italiensk


Thomas Jensen og Kristoffer Thunem hygger seg med Claes Lundström før første konsert. pizzarestaurant. Senere var det også mulig å overvære et fredagskveldsmøte i kapellet for å starte sabbaten sammen med studentene fra universitetet. Sabbats morgen samlet vi oss ute i sola på plassen foran hotellet for en sabbatskole ledet av Claes Lundström. Under gudstjenesten sang skolekoret og Sananina en sang hver, og om ettermiddagen dro vi inn til sentrum for å holde konsert i en den rumenske adventkirken der. Det var turens siste konsert og siste mulighet til å gi av det vi hadde innøvd. Det var ekstra stas da mennesker på gata kom inn for å høre på oss. Igjen var konserten vellykket og det virket som om folk likte både musikken og budskapet vi prøvde å formid­ le. Etter konserten ble det servert en hel del godsaker, som både koret og publikum koste seg sammen om. Til tross for såre føtter, tok vi enda en kveldstur ut i Firenzes romantiske gater for å la alle inntrykkene synke inn. Arkitektur, malerier og vakre utskjæringer ga gatene det italienske preget som er så spesielt. I solnedgangen gikk noen opp til en høyde, mens andre nøyde seg med utsikten fra brua over elva midt i sentrum. Den siste dagen tok vi en svipptur innom Pisa for å

Omvisning på området rundt Villa Aurora.

«Jeg synes det var helt fantastisk å få synge a capella i den store katedralen ”Santa del Fiore”!» – Karina Holanger «Jeg likte hele opplegget, det var en helt fantastisk tur!» – Kjartan Brynjarsson

se det skjeve tårnet. Kameraene ble flittig brukt og drøssevis av bilder ble selvfølgelig tatt. Etter noen timer var det på tide å takke for seg og begynne hjemreisen. I ettertid sitter vi alle sammen igjen mange erfaringer og opplevelser rikere. Takk til kordirigent, Elbjørg Lundström, og til resten av lederne. Tusen takk til alle dere som gjorde denne turen mulig for oss. Vi er dypt takknemlige!

«Italia var kjempekoselig, sangene var minneverdige og samholdet var noe jeg kommer til å huske for alltid. Beste minnet var når vi sang for maten i felleskap med hele koret!» – Sandra Nsenga

Sightseeing, Ponte Vecchio.

Skolekoret synger i Adventkirken ved Villa Aurora.

15


Internasjonalt fotballstevne startet tidlig fredag morgen, og det ble en lang tur med båt og buss, før man fredag ettermiddag nådde målet. Kveldsmat var det første på programmet, og matsalen ble fylt opp med mennesker som nøt den gode kveldsmaten Vejle­fjord hadde å by på, deriblant dansk sjokoladepålegg, boller og kakao med krem. Det neste på programmet var fredags­kveldsmøte i Vejlefjord-

Fra øverst til vestre: Alexandra Weme, Vilde Bruvik, Nora Nyheim, Natalia Zmij, Marthe Vestbye, Elin Tuft, Evelinn Langåker, Pernille Wollan, Karina Dunseth, Diego Aravena og Sandra Nsenga. Tekst: Karina Dunseth Bilder: Diego Aravena TVS Tigers, TVS Lions, TVS Athletics og TVS United var første helga i årets vinterferie (26.-28. februar) i Danmark på Vejlefjordskolens årlige SDA

Gabriel Hjortland starter kampen. 16

fottballcup. Lag hovedsakelig fra Danmark, men også blant annet Estland og Finland, hadde funnet veien til Tyrifjords søsterskole for å spille innendørsfotball sammen. Tyrifjord stilte med to lag fra jentene og to fra guttene. Reisen ned

Guttelaget feirer etter skåring.

kirken. Den fine mursteinskirken ble fylt med musikk og gode og viktige ord fra helgens taler. Da bønnen for helga var bedt, ble det servert snacks i matsalen, etterfulgt av fotball i gymsalen, for de som ønsket det. Flere benyttet seg da av muligheten til både å spille, men også se etter de andre spillernes svakheter og styrker, som forberedelse til morgendagen. Lørdag morgen var det


sabbatsskole i Vejlefjordkirken, der vi blant annet ble stilt spørsmål om vår identitet og hvordan vi ser på oss selv. Vi ble så fortalt at Gud er den samme, og at han skapte hver og en av oss til å være akkurat oss selv, og at han liker oss slik vi er. Etter sabbatsskolen var det gudstjeneste, med mer musikk, fullere kirkesal og flere viktige og gode poenger fra taleren. Etter gudstjenesten var det en dansk variant av taco, og deretter kafé med liveband, brettspill, vafler, frukt og kakao. Det var fritid til å gjøre det man ville, men mange benyttet muligheten til å bli bedre kjent med nye mennesker eller med de man allerede kjente. Sakte men sikkert begynte mange også å forberede seg til kvelden. Da ble fotballdraktene tatt på, og beina begynte å bevege seg mot gymsalen. Lagene ble stilt opp på rekke, og en etter en ble de ropt opp idet de gikk inn på banen til åpningsseremoni. Da alle lagene var presentert, ble klarsignalet gitt, og kampene ble satt i gang. Resten av kvelden gikk kampene i ett. Søndag morgen var det tid for flere kamper. Etter en stund var det klart at

Mathias Nilsen, Vetle Andersen, Elias Stokland, Knut Syvertsen, Simon Berntsen, Christoffer Gundersen. det ikke ble noen finale eller pallplass på Tyrifjord denne gangen, men lagene gjorde en solid og god innsats og moro har man det likevel!! Mange trøtte fotballspillere og trenere vendte søndag ettermiddag nesa hjemover, hjem til vinterferie. Nok et flott arrangement var over, og flere av oss gleder oss allerede til neste år!

Jentene sparer ikke på kreftene.

Rektor har ordet...

Vi har nettopp feiret 17.mai. Barn, ungdom og voksne har gått i tog og hilst med flagg. Det har vært mange glade ansikter å se. Dagen har minnet oss om betydningen av demokrati og frihet, og om tider da det var annerledes. Årene 1814 og 1945 står sentralt. Frihet og selvstyre er ingen selvfølge. Hvem står som garantist for disse verdiene i fremtiden? I Salme 127 leser vi: ”Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmannen forgjeves. Hvis ikke Herren vokter byen, våker vaktmannen forgjeves.” Salmedikteren Elias Blix uttrykker de samme tankene i fedrelandssalmen: ”Vil Gud ikkje vera

Pernille Wollan leder jentelaget inn på banen med det norske flagget.

bygningsmann, Me fåfengt på huset byggja, Vil Gud ikkje verja by og land, Kan vaktmann oss ikkje tryggja.” For noen generasjoner siden ville de fleste i Norge ha sluttet seg til dette. Slik er det dessverre ikke lenger. Humanismen tror kun på menneskets egne krefter, og materialismen gjør Gud uinteressant og irrelevant. TVS ønsker å stå for holdninger som tar Gud med. Vi ønsker å formidle til unge mennesker at vi både er avhengige av Gud og trenger hans hjelp i alle livets skiftende forhold. Styrkår 17


MENIGHETSLIV

En bønneerfaring Dette skjedde i 1985. Vi var en gruppe ungdommer som var samlet på Sommerfryd ved Finnsnes. Selv var jeg helt ny adventist. Denne dagen skulle vi alle sammen ut på gatene i Finns­ nes for å dele ut litteratur. Hver av oss hadde vi fått en liten bunke med Tidens Tale i hendene. Dette hadde jeg ikke vært med på tidligere, så jeg var svært spent på hvordan det skulle gå. Gatene var fulle av folk denne flotte og solrike sommerdagen. Jeg står og ser utover folkemassen som beveger seg i alle retninger. Jeg tar mot til meg og finner et menneske jeg går mot. «Værsågod», sier jeg forsiktig. «Kan jeg få gi deg dette bladet?» «Nei.» Svaret kom momentant. «Er ikke interessert.» Skuffet ser jeg etter vedkommende som bare går videre. Jeg spør noen andre, men svaret blir det samme: «Ikke interessert.» Jeg ser at de andre får delt ut noen, men ikke jeg. Gjentatt spør jeg flere, men ingen vil ta imot. Motløsheten sniker seg etter hvert inn over meg. Jeg ber stille inni meg til Gud, men ingenting ser ut til å hjelpe. Alle avviste meg. Jeg er vel nærmest i ferd med å gi opp, da jeg med ett blir oppmerksom på noe. Idet jeg ser i retning av et menneske, hører jeg en klar stemme inni meg som sier: «Gi bladet til henne.» Jeg skjønner at dette kommer fra Gud, så jeg går mot vedkommende. «Vær så god», sier jeg. Til min overraskelse ser hun på meg og smiler. «Tusen takk», sier hun, tar imot bladet og går videre. Igjen bryter stemmen inn. «Gi bladet til ham.» Jeg går mot vedkommende som jeg ser foran meg. «Vær så god», sier jeg. Han tar imot bladet, smiler mot meg og sier: «Tusen takk.» For meg var dette en stor, guddommelig erfaring som den dag i dag oppmuntrer meg. Gud er god. Knut Størkersen Bønnekoordinator ØND

18

Ord til deg som er blitt såret, eller skuffet i menigheten Av Sigrun Sirevaag Eckhoff

Fra tid til annen hører vi om menighetsmedlemmer som har opplevd skuffelser i menigheten. Noen har kanskje trukket seg tilbake, er oppgitt, føler seg misforstått, eller lite verdsatt, vil ikke lenger ha verv, eller bidra. Man har stått på etter fattig evne, gjerne i mange år, men føler at det kanskje ikke var godt nok. Hvis du har opplevd noe av dette, så er dette skrevet til deg. Bare Jesus vet hvordan du sto på i ditt valgte verv, selv om du var trett, utkjørt, trist eller lei, men der var ingen andre enn deg. Bare Jesus vet at du var halvsyk, og burde holdt deg hjemme. Bare Jesus vet at du gråt innvendig fordi du forsømte å ta vare på deg selv, ditt eget hus, din hage, din familie. Men Jesus var stolt av deg, og samtidig lei seg for at ingen andre hjalp deg. Men Jesus så at du gjorde ditt beste i den situasjonen du var. Likevel falt det kanskje noen tankeløse ord fra et korttenkt menighetsmedlem. Men Jesus har sett at noen burde bedt deg om unnskyldning, men de gjorde det ikke. Men Jesus ville tatt deg på fanget og trøstet deg. Han ville sagt: De var ute etter meg også. De burde bedt meg om unnskyldning, men gjorde det ikke. Han ville sagt: Husk, det var i tjeneste for meg at du ble såret. Han ville sagt: Ikke slutt å gå i kirken, jeg trenger deg der. Han ville sagt: Det er greit at du «ligger lavt» en stund så du får kreftene tilbake, men så trenger jeg deg igjen. Jeg er glad i deg og gleder meg over deg. Han ville sagt: Hold ut til enden. Jeg kommer snart! Vent på meg. Rett ryggen. Jeg gir deg ny kraft.


ÅRSMØTE

ÅRSMØTE Østnorsk distrikt

TVS – 10.-12. juni 2016

«For dere er alle én i Kristus Jesus» Velkommen til årsmøtet i Østnorsk distrikt! Bli med på dette åndelige høydepunktet og få et møte med Jesus Kristus, og med venner og kjente! Sett av datoen for denne spennende helgen med flotte tilbud for både barn, unge og voksne! Over 1 million flyktninger kom til Europa i 2015 og ca. 30 000 søkte asyl i Norge. Strømmen av mennesker på flukt fra krig og terror fortsetter, og oppleves av mange som en trussel mot velferdssamfunnet og tryggheten vår. Hvordan kan menigheten være relevant i et samfunn i endring og være brobygger i lokalsamfunnet? Hvordan kan vi engasjere oss i medmenneskers behov uansett nasjonalitet, sosial status og kulturell

PROGRAM FOR SABBATEN 11. JUNI

PRISER Overnatting Det er et begrenset antall overnattingsplasser på TVS til følgende priser: Gjesterom uten sengetøy, med måltider Gjesterom uten sengetøy, uten måltider

kr 440,-/døgn kr 230,-/døgn

Madrass på klasserom, med måltider Madrass på klasserom, uten måltider Tillegg for leie av sengetøy (pr. gang) Rabatt gjesterom, tomannsrom, pr. pers

kr 320,-/døgn kr 100,-/døgn kr 170,kr 40,-/døgn

– Barn 4-14 år – Barn under 4 år

50 % rabatt gratis

Camping ekskl strøm – pr. vogn/telt Strøm camping

eller religiøs bakgrunn? Gjennom tale, bønn, erfaringsutveksling og musikk vil vi inspirere og styrke hverandre til å skape inkluderende fellesskap i menigheten. Vi vil feire gleden og rikdommen ved å tilhøre én stor adventistfamilie med felles tro og misjon uttrykt gjennom et mangfold av språk og ytringsformer. Søndag formiddag blir det praktisk opplæring i hvordan menigheten konkret kan engasjere seg i lokalsamfunnet med integrerende aktiviteter for flyktninger og inn­vandrere.

kr 130,-/døgn kr 30,-/døgn

Måltider • Frokost kr 75,- / barn kr 38,- Middag kr 95,- / barn kr 48,- Kveldsmat kr 75,- / barn kr 38,• Alle (tre) måltider: kr 220,- / barn kr 110,- pr. dag/pers Barn t.o.m. 14 år. Overnatting og måltider bestilles ved henvendelse til resepsjonen, DNU: tlf. 32 16 16 70 eller e-post: resepsjon@adventist.no. Bestillingsfrist: 20. mai Andre henvendelser: Distriktsleder Rolf Andvik, 990 34 456 / 33 52 30 92

(frokost 08.30 for dem som overnatter) 10.00 11.15

Sabbatskole – Bygge broer mellom hverandre v/Nina Myrdal m.fl. Egne barne- og tenåringsprogram Gudstjeneste: Bygge broer i lokal­miljøet, en menighet som bryr seg v/ Birgit Philipsen, ADRA-leder Norge Kollekt til arbeid med flyktninger Egne barne- og tenåringsprogram

13.00 Middag 15.00

Flerkulturell konsert i Norderhov kirke, ansvarlig Elbjørg K. Lundstrøm Natursporlek på TVS

17.00

Bygge broer til helse v/ Svanhild Stølen m.fl. Bygge broer til mennesker med annen religiøs bakgrunn v/Kjell Aune

18.00 Kveldsmat 19.30

Bygge broer som beriker: Flagg­parade, musikk, innspill fra menig­heter v/ Gry Haugen m.fl.

For mer informasjon om årsmøtet, se http://bit.ly/1ScMWDx 19


SYNSPUNKT

Ungbirken

Dette med å holde loven Av Sverre Skoglund Troen på at man kan leve et fullkomment, syndfritt liv dukker stadig opp iblant oss, senest i AU nr. 2/16. Og det eviggamle spørsmålet blir håndtert med stadig ny glød: Kan man holde Guds lov, eller kan man det ikke. Svaret beror nok på hva man legger i ordene. La meg begynne med noen spørsmål: Har du syndet nylig? Er det mer enn en time siden sist du syndet? Eller er det flere dager siden? Kanskje måneder, eller år? Kanskje ikke så langt du kan huske? Og sist du syndet, hva bestod synden i? En eller annen forbudt handling? Eller var det med ord? Løy du kanskje - direkte eller indirekte? Nei, stopp nå Sverre. Slike spørsmål stiller man bare ikke! De er utilbørlige og villed­ ende. De bygger på en overflatisk forståelse av kristendommen, av menneskenaturen, og av hva synd er. For synd er dessverre noe langt mer enn bare handlinger, eller ord. Rett nok heter det at synd er lovbrudd, men det er en ytre, juridisk definisjon. Lovgiveren, han som kom og levde blant oss, brukte mye tid på å forklare oss at synden er å finne i vårt indre, og følgelig i det som kommer ut fra vårt indre. Dere har hørt det er sagt, sa han; Du skal ikke gjøre dette eller hint, men jeg sier dere … osv. Altså, synden er å finne i motivene til de gale ord og handlinger. Og motivene, lysten, kan godt være til stede i hjertet om den ikke omsettes i syndige handlinger. Derfor må man ikke la seg forføre til å tro at man er syndfri selv om man greier å la være å stjele, lyve eller bryte ekteskapet. De som trodde det var så enkelt, kalte han hyklere. La meg bruke David som illustrasjon på hva jeg mener. Hadde ikke Batsebas ulykkelige bading funnet sted hin kveld, ville hele skandalen, den store skampletten på Davids rulleblad, trolig vært unngått. Bibelens skribenter ville hatt bare godt å si om ham, og vi, som bare ser det ytre, ville aldri trodd David kunne gjøre noe sånt. Men Han som kjenner hjertene, ville likevel ha visst at den gode David også var en horebukk, kynisk manipulator og manndraper. Batseba-affæren bare avslørte hva mannen kunne få seg til å gjøre. Kristenhetens trolig største teolog, apostelen Paulus, tok i bruk meget sterke ord i sitt brev til sine sognebarn, galaterne, fordi de hadde fått for seg at lovoverholdelse var veien til frelse, eller i hvert fall en helt nødvendig egeninnsats på frelsens vei. Å prøve lovens vei er å begynne i den gale enden. Det fører ikke fram. Derimot viser han til Åndens frukt, kjærlighet, glede fred osv. Legg merke til at alt dette er egenskaper, ikke gjerninger. De gode gjerningene, lovoverholdelsen, kommer automatisk og helt naturlig fra et indre som er styrt av Ånden. Sier man at vi mennesker kan holde Guds lov, så er neste logiske slutning at man kan leve syndfritt i denne verden, altså være fullkomne. M. L. Andreasen mente det. Pelagius også. Nettopp denne problemstillingen førte til den kraftige striden mellom Pelagius og Augustin omkring år 400 e. Kr. Og da Augustin hadde brukt opp alle logiske og bibelske argumenter mot fullkommenhetsvisjonen, sa han: «Se hva det fører til.» Historien, også adventhistorien, har til fulle gitt Augustin rett. Se hva det har ført til. Nå må ingen forstå det slik at det ikke er så nøye med å holde loven. For all del, hold lovens bud, gjerne i Guds kraft, som det så fromt heter. Men tro ikke at du dermed er syndfri, fullkommen, skikket for Guds rike. Den skikketheten vil alltid være en ufortjent gave, som bare gis til de uverdige.

20

Fra Norske Dikt En ungbirk stander ved fjorden og vandspeilet ganske nær. Hvor stor og smuk den er vorden de aar, jeg har boet her! Nu løfter den hvide stamme kronen fra bredden lav. Men tro dog ei, den vil bramme; den ved ikke selv deraf. I Guds og i hvermands øine den vokser fra dag til dag, og kvistene, som sig høine, nu byde hver sangfugl tag. Men birken undres derover; den kjender slet ei sin rang. Den bøier mod vandets vover saa ydmyg bladenes hang. Just dette kan den forlene skjønhed for andre trær og lukker hen i dens grene al himlens vingedea hær. Just det, at den ikke tænker at løfte sin krone op, men stille kvistene sænker, gjør skyggende lun dens top. Hvad kommer det af? Den skuer sig daglig i bølgens speil og ved siden av krat og tuer og - skuer saa deiligt feil. Thi alt som mod lysets riger den hæver sin krones stav, den synes den nedad stiger og vokser sig mere lav. Du, deilige birk, du kjære! Paa dig vil jeg ofte se. Gud give, jeg maatte lære, hvad du mig saa smukt kan te: At vokse i eget øie nedad med hver en dag at krone og at ophøie, det vorder da Herrens sag.


SYNSPUNKT

Hva er sannheten for vår tid? Er endetidstolkning eller etisk refleksjon viktigst for vår identitet?

Av Ove S. Berntsen Hva er meningen med menighet? mmm er et godt akronym, men hva er vår identitet som adventister? Er den av «økumenisk» karakter, som å følge Jesus og leve godt med seg selv og andre? Eller er den av «esoterisk» art? Vi har jo en ekstraordinær ferdighet når det gjelder å forklare framtidens farer i lys av dagens religiøse og politiske hendelser. Men som regel blir man ikke verdensmester før man blir kretsmester. Vi presterer ikke det ekstraordinære ved å hoppe over det mellomliggende, som Søren Kierkegaard påpeker. Det er viktig å huske for en profetisk bevegelse. For en profet er mer en seer enn en forutsier; han er en røst fra «ødemarken» som kjenner mer enn det kjente og tolker det alminnelige med ualminnelig innsikt og innlevelse, fra en annen synsvinkel enn tradisjonen. I hovedsak er vår framtidsforståelse riktig og viktig, men kanskje farer vi også med en del spekulasjon. Profetens prioritet er å se og forstå hva som truer skaperverket i dag, i vår livsstil. Vi har et ansvar for Guds jord hvor mennesker bor. Vi kan ikke

avskrive vår verden og la Jesus Kristus ta seg av rotet. Gud i tiden er at det er mulighet. Det er ikke forsvarlig å konsentrere oss om emigrasjonen og glemme de eksistensielle fordringer. Hva vil det si å leve autentisk ut fra sine forutsetninger? Hva er etisk relevant i vår tid?

Mer enn åtte helsenøkler Listen er lang, men vi kan i alle fall nevne fire farer som hører sammen: Sløsingen med ressursene, mishandlingen av dyrene, endringen i klimaet og helserisikoen. Ja, når alt kommer til alt er de knyttet sammen som symptomer på en global sykdom. Og fellesnevneren er kjøttindustrien. I gammel tid skilte man mellom rene og urene dyr, og det var trolig fornuftig og godt for helsen, men i dag har skillet liten etisk relevans. I nyere tid har man forklart mer grundig hva som er sunt for kropp og sjel, en kunnskap som for eksempel er nedfelt i de åtte helsenøklene. I vår tid er imidlertid helsereformen av en mer helhetlig karakter: Enhver er skyldig overfor alle i alt. For vi har et felles hjem, vi er i samme livbåt, og det er mer

enn mennesker under solen. Jesus jordfestet evangeliet som Gud med oss, og medfølelsen var den røde tråd i hans liv og budskap. Plikten overfor våre medmennesker er først og størst. Sultkatastrofene tiltar, og sløsingen blir mer og mer grenseløs. Ved å anvende plantekost til å produsere kjøtt, mister man 90 prosent av matressursene. Og utarmer jorden.

Mer enn tre milliarder mennesker I dag bruker man 90 prosent av soyaavlingene til dyrefor, 80 prosent av all mais og 50 prosent av hvete og bygg. Vi importerer mer enn en halv milliard tonn soya, størsteparten fra Brasil. Det fører til avskoging i Amazonas, mindre vanndamp i de flyvende elver i atmosfæren og mer tørke i de folkerike og fruktbare områder i sør. Bildet blir enda mer tydelig når vi vet at et amerikansk kosthold ikke kan brødfø mer enn tre milliarder mennesker, og vi følger etter i deres økologiske fotefar. Og så er vi skyldig i en ubarmhjertig behandling av dyrene; stadig flere filmer og bøker avslører en slik moralsk brist.

«For mange av dem er hver dag et Treblinka,» sier den jødiske forfatteren Isaac Singer. «Overfor dyrene er vi alle nazister.» Her i landet kan vi riktignok produsere en god del rødt kjøtt bærekraftig og forholdsvis dyreverdig, men ikke kylling og gris, de dyr som lider mest under vår likegyldighet. Alt er imidlertid ikke like gyldig i vårt liv. Det er en dom. Medfølelsen med miljøet er også viktig, men den er jo allerede på den politiske agendaen. Og klimaforskerne anslår at kjøttindustrien står for minst en femtedel av klimagassene, mer enn hele transportsektoren til sammen, til vanns, til lands og i luften. George Knight har skrevet en bok med tittelen A Search for Identity, hvor han drøfter den teologiske utviklingen i vårt samfunn. Men hva er vår livsforståelse som en profetisk bevegelse? Hva er viktigst av endetidstolkning og etisk reflek­ sjon? Trenger vi å høre på flere profetiske røster enn oss selv, også i vårt lille land i verden? For eksempel Erik Dammann, Siri Martinsen og mange andre? Kan de bidra til forståelsen av sannheten for vår tid? 21


Nye bøker fra Norsk Bokforlag

Bjørn Olav Nordahl

Beverley Ramages

Kari Paulsen

Kind of Green

Juicing for life

Mot alle odds

Nei, du trenger ikke bli veggis, men du har nok godt av å prøve noe nytt og mer grønt et par ganger i uka, sier Bjørn Olav Nordahl. Den anerkjente journalisten og forfatteren gir deg 132 flotte oppskrifter og mange gode historier. Norsk tekst.

Dette er boken om Karis liv, hennes opp­ vekst, hvordan hun ble med i menigheten og traff Jan, og hvordan hun opplevde livet med sviktende helse, pass av barn, flyttinger, ukjent fremtid, krevende kommu­ nikasjon, og samtidig tillit til Guds ledelse.

Kr. 398,-

Å lage juice og smoothies er blitt trendy. Her får du boken som både gir deg vel­ smakende oppskrifter, god kunnskap om produktene, nyttige hint og flotte bilder. Beverley Ramages gir deg en skikkelig vitamininnsprøyting. Boken utgis samtidig internasjonalt og i Norge. Engelsk tekst.

VARENR. 3452 • 320 SIDER • INNBUNDET

Kr. 298,-

VARENR. 3457 • 145 SIDER • HEFTET

Kr. 258,- Bokklubbpris kr 208,-

VARENR. 3454 • 264 SIDER • INNBUNDET

Terje Bjerka

Tom Schandy

Siegfried Wittwer

Greske øyer rundt – revidert utgave

Ville blikk

Johannes’ Åpenbaring

Ville blikk er en helt ny bok av den kjente naturfotografen og -forfatteren Tom Schandy. Han har møtt flere ville blikk enn de fleste, og reist over hele verden på jakt etter den ultimate naturopplevelsen, hele tiden med kameraet i beredskap. Se inn i et vilt blikk og bli bergtatt!

Johannes’ Åpenbaring er en av Bibelens mest interessante bøker, men for mange er den også skremmende og vanskelig. Den tyske teologen Siegfried Wittwer mener Åpenbaringen faktisk sier noe om hele historien fra Johannes’ tid og frem til det endelige oppgjøret med synd og elendighet. Utgis i samarbeid med Norsk Bibelinstitutt.

De greske øyene er et øyparadis som hvert år oppsøkes av tusener av nordmenn og hundretusener av andre europeere. Terje Bjerka gir deg massevis av nyttig informa­ sjon om 30 av øyene, slik som viktige ting å besøke, åpningstider, historie, trans­ port og aktuelle web-adresser. Revidert 2016-utgave, nå med Korfu.

Kr. 448,VARENR. 3451 • 208 SIDER • INNBUNDET

Kr. 348,-

Kr. 248,- Bokklubbpris kr 208,-

VARENR. 3456 • 304 SIDER • FLEXIBIND

VARENR. 3448 • 200 SIDER • HEFTET

22


Line Nielsen

Ove S. Berntsen

Elsket av Ham

En halvferdig himmel

«Vårt forhold begynner med at han elsker meg. Når jeg opplever det, forandres jeg innenfra. Glede og fryd fyller sinnet mitt. Ting faller på plass. Mildhet og overbæ­ renhet blir en del av mitt sinnelag. Jeg blir i stand til å elske.» Line Nielsen gir deg noen kjærlige ord fra Jesus hver dag.

Igjen kommer Ove S. Berntsen med sine fi­ losofiske og teologiske funderinger, denne gangen med tanker om Gud i evigheten, Gud i tiden og Gud i øyeblikket. I likhet med de to foregående bøkene, Resten av regnbuen og Drømmen og dagen, er den­ ne rikt illustrert med flotte fargebilder.

Kr. 258,- Bokklubbpris kr 208,-

Kr. 258,- Bokklubbpris: kr 208,-

VARENR. 3446 • 365 SIDER • HEFTET

VARENR. 3447 • 191 SIDER • INNBUNDET

Niloya – Sommer

A. Cabrera og R. M. Curto

Hei, bli med på eventyr med Niloya og vennene hennes. I Sommer er det samlet seks historier om bier og honning, en ram­ pete geitekilling, en liten elv som plutselig mister vannet, full fart på rulleskøyter, fiske etter noe annet enn fisk, og hvordan tomatene kan bli røde. Niloya er et inter­ nasjonalt barne­univers med bøker, hefter, filmer, leker, klær o.a.

Kr. 248,-

Sunne vaner Fire fortellinger om småttingene, oppdik­ tede vesener som bor i skogene og er så små som kongler, kaster lys over hvert sitt helse-tema: betydningen av renslighet, et sunt kosthold, fysisk aktivitet og almin­ nelige helseråd. Boken gir nyttige råd til foreldre for hvert tema.

Kr. 298,VARENR. 3453 • 144 SIDER • INNBUNDET

Rettferdighet En rekke internasjonale ledere og intellek­ tuelle gir sine dytt til å være mer rettferdig. Artiklene spenner fra likestilling og kamp mot ulikheter til klimarettferdighet og del­ takelse i Guds plan for planeten.

Kr. 238,- Bokklubbpris: kr 198,VARENR. 3445 • 124 SIDER • HEFTET

Filtsett Norsk Bokforlag selger filtsett til flere hun­ dre bibelscener, bl.a. 3-års bibelhistorie­ sett med 600 deler til 175 fortellinger. Vi har også Aktiv Bibel som inneholder fortel­ linger, oppgaver, bønner og utfordringer som gjør bibelstudiet til en spennende og morsom opplevelse. www.norskbokforlag.no for mer informasjon.

VARENR. 3455 • 100 SIDER • INNBUNDET

Kjøpes i nettbutikken: www.norskbokforlag.no Kan også bestilles via e-post: ordre@norskbokforlag.no eller via telefon: 32 16 15 60 Adresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse 23


PASTORSAMLING

Den nye normen Under pastorsamlingen på Halvorsbøle i april var frustrasjonen sterk og hoderystingen påtakelig.

Tekst og foto: Widar Ursett Gammeldagse ledermodeller som handler om å tydeliggjøre visjoner, legge fram strategier, oppgavefordeling og bygge rammebetingelser er ut, ifølge Atte Helminen, Jose Turunen og Tarja Sovijärvi fra organisasjonen Master coaching ID i Finland. Mange vil kjenne igjen Atte Helminen som unionsleder for Adventistkirken i Finland i perioden 2004 – 2011. Ifølge disse tre må ledelse slik vi kjenner det, vike plassen for coaching, eller veiledning slik Jesus praktiserte det. Pastorene i Den norske union fikk en praktisk innføring i denne nytestamentlige metodikken på Halvorsbøle i april. Uten noen innledende beskrivelse av metode, teorier, målbeskrivelse eller hensikt, ble pastorene delt i grupper der de skulle utpeke en gruppeleder og snakke om problemene som skulle løses. Ingen visste hvilke problemer vi egentlig skulle diskutere, eller hvorfor vi overhode skulle drøfte dette. Ei heller hva vi skulle gjøre med de konklusjoner vi eventuelt evnet å produsere. «Tåken» la seg plutselig over Halvorsbøle og den

var ugjennomtrengelig i mils omkrets. Imidlertid fant alle gruppene etter hvert noen utfordringer fra menighetslivet eller sin pastorrolle, og man definerte på et vis diverse forslag på hvilke utfordringer man hadde og hvordan disse kunne løses. Seminarledelsen fra Finland hadde plassert en veileder i hver gruppe, og alle trodde at vedkommende skulle veilede gruppene i sine forsøk på å finne noe relevant å snakke om, og hjelpe til med å strukturere problemløsningen. Men ikke en eneste veileder gjorde den minste anstrengelse for å veilede eller bidra i samtaleprosessen. Ikke overraskende økte frustrasjonsnivået, da ingen forstod hvorfor disse veilederne satt der uten å si noe eller bidra på noen måte. I to dager gjorde vi lignende øvelser, uten å forstå hvorfor vi ikke fikk noen struktur eller målbeskrivelse å forholde oss til. Det eneste vi etter hvert skjønte, var at det vi snakket om var underordnet. Hvorfor det var underordnet og hva som var den egentlige hensikten med alt dette, skulle vi oppdage senere. Om du synes det er masende og frustrerende å lese dette lille stykket, var

Jose Turunen

Tarja Sovijärvi

Frustrasjon

24

brorparten av pastorene så oppgitt etter to dager at de gikk rundt og ristet på hodet. Dette brøt med alt vi visste om god ledelse. Med hensikt.

Hensikten med det hele Det viste seg omsider at poenget med å holde på slik var å framprovosere gruppenes interne ressurser til å utvikle lagånd, lagidentitet og personlig rolleidentitet. Ved å tillate gruppene å lede seg selv fra A til Å, hadde de fleste deltagerne oppdaget hvilke roller de naturlig antar i teamsammenheng, og hvordan dette var med på å skape synergi og dynamikk, og hvordan de utfylte de andre i oppdraget de var engasjert med. Ved å fjerne enhver form for tradisjonell ledelse måtte hver gruppe skape sin egen strategi, måldefinisjon og metode, kun basert på de egenskaper og rolleidentiteter som krystalliserte seg. I denne sammenhengen var det samtaleprosessen som var viktig, ikke temaet, «problemet» eller måldefinisjonen i seg selv.

Seminarlederne Sovijärvi gjorde dette tydelig i en kommentar.

Atte Helminen


PASTORSAMLING

– Det er viktig å finne både sin personlige identitet og sin lederidentitet. Den identiteten finner du i dialog med Gud, deg selv og andre. Vi trenger å samtale med andre for å oppdage til fulle hvem vi er. – Dette opplegget har ingen lærere som kan servere ferdige svar. Du må finne svarene i den prosessen du går gjennom, og for å klare det, må du bruke din personlighet og identitet, og reflektere sammen med andre. Først da kan du formulere konklusjoner. Turunen understreker betydningen av gruppearbeid. – Vi må gi eierskapet tilbake til folket. Det er derfor viktig å bevege seg bort fra «profesjonelle» løsninger til selv å bearbeide spørsmål. Ingenting er mer effektivt enn å arbeide i team. Atte Helminen var den eneste av seminarlederne med adventistbakgrunn, og han delte sin bekymring for den kirken han har brukt hele sitt voksne liv på. Han er opptatt av Adventistkirken i Skandinavia. – Adventistkirken er en av de kirker som mister medlemmer og identitet. Mange av våre medlemmer er ikke ekte disipler. Han vil mer enn noe annet se positive resultater av kirkens arbeid. Og da han opp­ daget at noen av hans venner gikk gjennom personlig fornyelse og fikk gode resultater i sine menigheter etter kursing hos Master coaching ID, prøvde han det ut selv. – Jeg jobber nå med en hel bevegelse, et helt kirkesamfunn, og jeg arbeider med lokale menigheter, og vi begynner å se resultater. – Det er sterkt å høre mennesker si at de har funnet noe nytt, en ny identitet med Jesus, men også en rolleidentitet og forståelse for de prosesser som hjelper oss til å bli et samfunn og et sted hvor vi ikke bare har ledere som forteller oss hva vi skal gjøre, men hvor alle tar aktivt eierskap i sin menighet.

Positive pastorer Og det kan være flere som ser noe positivt i denne «nye» nytestamentlige arbeidsmodellen. Flere av pastorene på Halvorsbøle gikk fra frustrasjon til erkjennelse i løpet av den prosessen de var med på. Geir Fossum var en av dem som på kort varsel ble tildelt rollen som gruppeveileder. – Vi kom hit for å lære noe om lærings­ prosessen i vår organisasjon og hvordan lede ut i den. Jeg har lært at selv om jeg

Jeg har lært at selv om jeg ikke er noen typisk leder som går foran og viser vei, kan også jeg lede mer ved å være stille, sier Geir Fossum.

Denne trioen fra Finland ledet pastorene i en prosess som føltes veldig frustrerende, men til slutt viste seg fruktbar.

ikke er noen typisk leder som går foran og viser vei, kan også jeg lede mer ved å være stille. Marianne Kolkmann så det positive i kaotiske prosesser. – Det har vært spennende å ta del i en prosess som gikk fra kaos til orden. Det har vært frustrerende, men bra å tørre å gå inn i en prosess hvor man får tid til å tenke lenge. Det å våge å bruke tid på slike prosesser, er noe jeg kommer til å ta med meg videre.

En del av pastorene opplevde dette som konstruktivt og ga uttrykk for vilje til å satse seriøst på opplegget, som tar sikte på å utvikle gruppeveiledere for lokale menigheter. Det virker åpenbart i Finland. Jeg konkluderer ikke med at det nødvendigvis vil virke i Norge, men inviterer deg til en tenke- og samtaleprosess med dine venner om temaet, så får vi se om det tar av. 25


PROSESS

26


PROSESS

Må tåle å møte virkeligheten Konferansen Prosess Puls ønsker å være en positiv ressurs for de som utforsker hvordan en sunn og bærekraftig kristentro kan se ut. Konferansen finner sted 14.-16. oktober på Fornebu utenfor Oslo. Du melder deg på via nettsiden prosess.org.

Harald Giesebrecht er pastor for Cornelius menighet i Oslo som han har vært med å plante. Han er også studieinspektør ved Norsk Bibelinstitutt. Ved siden av jobb og familie er han engasjert som håndballtrener, innebandyspiller og mastergradsstudent, for å nevne noe. Han er en engasjerende taler som er kjent for å gjøre det kompliserte enkelt og det enkle dypt. Han kommer til Prosess Puls for å snakke om tro som overlever kriser. I tillegg til selv å være en av talerne ved konferansen er han også med i teamet som planlegger det hele. Han mener du som enkeltindivid eller som del av en gruppe fra en menighet, vil kunne få mye ut av å delta på Prosess Puls. Her forklarer han hvorfor:

Når spørsmålene forandrer seg Adventistene er heldige… Bevegelsen begynte med at en mann som hadde hatt et sterkt møte med Jesus, satte seg ned og leste Bibelen for å finne gode svar til sine svært intelligente ikke-kristne venner, som mente de kristne var irrasjonelle. Adventistene har aldri gitt slipp på den tradisjonen. Troen vår skal ikke bare være bibelsk. Den må «make sense» som vi sier på godt norsk. Den må ikke være selvmotsigende, og den må kunne tåle møtet med virkeligheten. Derfor må den også være i dynamisk utvikling ettersom kunnskapen øker og spørsmålene forandrer seg.

Sunn og bærekraftig Prosess Puls vil videreføre dette prosjektet. Troslivet må stimulere både følelser, intellektet og handlingene våre. Og dersom den springer ut fra han som er Skaperen – selve livet – må det være sunt og bærekraftig. Vi har i vinter sett flere medieoppslag om hvordan det kan gå galt i kristne miljøer, når lære og ledelse ikke underkaster seg sunnhets-kriteriet. Prosess Puls kommer ikke til å utforske usunn­ hetene, men i stedet være en positiv ressurs for de som ønsker å utforske hvordan en sunn og bærekraftig kristentro kan se ut.

Er Jesus en som fortsatt kan inspirere? Hvordan blir troen overlevelsesdyktig i møte med egen idealisme og Guds store drøm for verden? Kan troen overleve et ærlig møte med vitenskapen? Hvordan kan troen være både motkulturell og relevant? Kan fortellingen om Jesus gripe og inspirere en post-kristen generasjon? Hva er vitsen med å tro når krisen rammer og alt blir mørkt?

så her blir det ingen lettvinte og overfladiske svar. Og så gleder jeg meg naturligvis til å oppleve kvaliteten, kreativiteten, estetikken, musikken, maten og fellesskapet som gjør Prosess-konferansene til slike åndelige høydepunkt for alle dimensjonene av livet.

Håp for framtiden På forrige Prosesskonferanse stod Per Anders Nordengen på scenen på det siste møtet og sa at det lille han hadde opplevd av konferanse, det han hadde sett, i møtet før ham, da ulike adventister fortalte hvordan de levde ut sin tro, det hadde gitt ham håp for kristenhet­ ens framtid. Det er også målet for Prosess Puls. Jeg vet at jeg trenger den oppmuntringen og undervisningen. Jeg tror du også vil bli glad for at du var der. Alle er velkommen til konferansen Prosess Puls.

Ingen overfladiske svar… Jeg har vært med å planlegge det hele, og jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til å høre noen av de beste foredragsholderne vi har i Norge (samt èn fra utlandet) til å belyse disse temaene. Alle talerne har levd store deler av livet sitt midt i disse problemstillingene,

Harald Giesebrecht

27


LIFESTYLE TV

LifeStyleTV når nye mennesker

Av Claus Nybo

Fødselsdagshilsen Den beste hilsen jeg fikk til fødselsdagen, var fra Jessica: «Claus, jeg er en glad og velsignet kvinne. Gjennom LifeStyleTV har jeg hatt gleden av å dele Bibelens budskap med min mann. I sommer skal han bli døpt.» Jessica ble døpt i sommer etter at hun hadde fulgt programmene på LifeStyleTV og hatt bibelstudier med folk fra en lokal menighet. Slike fortellinger er hele poenget med LifeStyleTV – å se mennesker finner glede i Jesus. Vår nye programserie, Mannen, er en enkel produksjon. To personer i studio gjennomgår evangeliene og følger boken Slektenes håp kapittel for kapittel. Men mange mennesker blir velsignet av serien. De bestiller boken, slik at de kan følge med bedre hjemmefra. For noen uker siden skrev en seer som hadde bestilt den tidligere: «Jeg fikk boken Slektenes håp fra dere, og den har forandret livet mitt. Nå vil jeg gjerne dele den med mine venner. Jeg vil gjerne kjøpe 15 eksemplarer.» Du verden. Det er så lett for oss å ta for gitt det vi eier i troen uten å tenke over hvor glade andre ville være over å få del i troen og hvor ivrige de er til å dele den med sine venner. I løpet av de ti årene LifeStyleTV har vært i drift, har vi sett så mange eksempler 28

på hvordan menneskers liv på mirakuløst vis er blitt forvandlet. Det leder oss til å tenke at vi sammen må gjøre mer for at flere mennesker skal få øynene opp for den ressursen LifeStyleTV er. Men ikke alle er klare til å bli seere av LifeStyleTV. Vi må knytte kontakt og bygge tillit. Det er grunnen til at vi har begynt å gi ut bladet LifeStyleVIEW. Bladet kan være et første kontaktpunkt for å introdusere mennesker for en sunnere og mer aktiv livsstil. Videre håper vi at de vil bli ledet til å oppdage ham som har skapt dem til å være aktive og som ønsker at de må være friske og finne mening i ham. Jeg har selv ofte kjent på at jeg manglet noe passende å gi til naboer og folk jeg møter. Etter mye bønn og mye grubling, ledet Gud oss til å begynne å utgi LifeStyleVIEW. Bladet har vist seg å være et veldig godt redskap til å sette i gang betydningsfulle samtaler. En av naboene jeg hadde gitt bladet til, bestilte dagen etter den vegetariske kokeboken vi hadde avertert for. Jeg ante ikke at han var interessert i vegetarisk mat. Jeg ga et blad til en elektriker som hadde fikset noe hjemme hos oss. Samme kveld la jeg merke til at han hadde vært på hjemmesiden vår

og bestilt et gratis abonnement på bladet. Slik at han ikke skulle gå glipp av de neste utgivelser. Her er noen tilbakemeldinger fra folk som begynte å abonnere på bladet i løpet av siste måned: «Jeg var på markedet i Halmstad og fikk bladet der.» «Jeg fikk bladet etter å ha vært på besøk i en adventistkirke. Jeg har lest mange av artiklene og bakt ostekaken med mandel – nydelig.» «Jeg er syk og trenger nye impulser i livet.» «Veldig interessant blad.» «Jeg vil gjerne lære mer om sunn og god mat som ikke er for dyr og ikke tar for lang tid å lage.» I Malmø fant en dame et gjennomvått eksemplar av LifeStyleVIEW på en benk i en park. Den fargerike forsiden tiltalte henne. Hun tok bladet hjem og tørket det. Da hun begynte å lese bladet, fant hun en invitasjon til en serie helseforedrag som skulle holdes i Adventistkirken. Da hun kom til arrangementet, fortalte hun om opplevelsen sin og begynte å snakke om en rekke åndelige spørsmål. I Malmø-området finnes det nå over 500 abonnenter på bladet. Menigheten har lagt merke til hvor effektivt bladet er når de annonserer offentlige arrangementer. Til et av arrangementene som ble annonsert med brosjyrer lokalt og med innstikk i bladet, viste det seg at det kom flere deltakere fra innstikket i bladet enn fra annen annonsering. Bladet virker.

Alle medarbeidere på LifeStyleTV i sving for å pakke LifeStyleVIEW for utsending.


NYHETER

Vi minnes Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Jesus

Vi gratulerer!

90 år Lilian Olsen Trondheim menighet, 2. juli

Lise (Inger Lovise) Stavdal, født Ulsted.

20. april 2016 gikk Lise Stavdal bort brått og uventet, bare 66 år gammel, i Kjells armer. Familie, venner, naboskap og flere menigheter samles i sorg over hennes tragiske bortgang. Halvparten av Arendal menighet er borte, har en sagt. Hennes omsorg for oss alle, barn, unge, voksne og eldre, kombinert med hennes konstante positivisme vil aldri bli glemt. Som nummer fem i en barneflokk på seks, og som eneste jente, ble hun født i 1949 som selve solstrålen og prinsessen i hjemmet. De fire storebrødrene, Åge, Arne, John Egil og Nils Torup, ble snart sjømenn og vendte ofte hjem med utenlandske leker og tyggegummi til Lise og lillebror Tor Meidell. De hadde et godt og harmonisk hjem på Tromøya og var sterkt engasjert i Adventistkirken i Arendal, noe som betydde en ukentlig sykkeltur, avbrutt av en fergetur på veien. Hun ble døpt og opptatt i kirken i 1965. Etter avsluttet realskole og handelskole fikk hun arbeid på Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter, hvor hun møtte Kjell Gunner Stavdal. De ble gift i 1969 og fikk snart 2 gutter, Rune og Tore. De hadde det godt på Lillehammer. Likevel ble det flytting tilbake til Arendal, først til et hus langt inne i Bråstadskogen og omsider til eget hus på Tromøya. Her ble også prinsessen, Winnie, født, guttenes lillesøster. Selv om Lise hadde utdannelse og erfaring fra kontorarbeid, ble det omsorg for barn som etter hvert ble hennes varemerke, egne barn, barnebarn, menighetens barn og barna i barnehagen hvor hun arbeidet. Lise ble begravet fra Færvik kirke 20. april 2016, hvor Robert Hansen forrettet, en mangeårig nær venn av både Lise og Kjell. Fokus i andakten var dødens meningsløshet og håpets meningsfullhet. Vi sitter alle med spørsmål rundt hennes bortgang. Tryggheten i håpet om å få møtes igjen i Guds rike er dermed stor hos alle oss etterlatte. Tro, håp og kjærlighet var også Lises livsmotto. Vi lyser fred og håp over Lise Stavdals gode minne. Per de Lange

Alfhild Bergliot de Lange, født Lange. 12. april 2016 gikk Bergliot de Lange i Arendal inn til hvilen, 90 år gammel, etter lengre tids sykdom. Som den fjerde i en barneflokk på fem, ble hun den siste til å gå bort. Hun lærte tidlig å arbeide, både på skolen og på gartneriet til foreldrene Hugo og Alfhild Lange. I 1947 ble hun gift med Leif de Lange, elektriker og nylig hjemvendt sjømann. De var begge aktive i Adventistkirkens ungdomsmiljø på 40-talet, hvor hun var blitt døpt og opptatt i 1944. I 1948 og 1949 ble Per Thorvald og Bjørn Kenneth født, fulgt av Grethe Marie i 1959. Familien flyttet litt frem og tilbake mellom de to barndomshjemmene for også å ta seg av aldrende foreldre og Bergliots syke søster. Dermed ble Bergliot omsorgsarbeider på hjemmebane, først med svigermor, så med søsterens fire barn, så med egne foreldre og til sist hennes egen Leif, etter en tragisk fallulykke. Personlige minneord fra barn, tantebarn og barnebarn både i kirken og ved minnestunden understreket hennes livsfunksjon som omsorgspersonen Bergliot. Men omsorgen fortsatte også på utebane, med mange års ansvar og oppgaver i Helselaget, på eldresenter og i sangkor. Min mor, Bergliot ble begravet fra Bjorbekk kirke fredag 22. april 2016, hvor undertegnede forrettet. I tillegg var det sang bl.a. ved sønnesønnene Karsten og Christopher. Kirken var fylt av familie, venner og naboer, og med blomsterhilsener fra de samme. Tema for andakten stod i takknemlighetens tegn fra alle som hadde opplevd hennes omsorg, og i håpets tegn om oppstandelse og gjensyn i Guds rike. Sorgen er stor, men håpet er desto større og desto mer etterlengtet. Vi lyser fred over Bergliot de Langes gode minne. Per de Lange

85 år Finn Sigurd Johansen Oslo, Ulsrud menighet, 6. juli 80 år Oddvar Eikeland Sandnes menighet, 26. juni Kari Olsen Fredrikstad menighet, 9. juli Bjørg Elin Aulebo Mysen menighet, 10. juli Jorunn Marie Hanssen Lillehammer menighet, 12. juli Henny Annette Angelsen Mjøndalen menighet, 19. juli

75 år Liv Åse Løkken Gudbrandsdalen menighet, 15. juli Signe Hjalmara Berg Bergen menighet, 16. juli 70 år Per-Einar Dag Frydenlund Grenland menighet, 22. juni Turid Elisabeth Nilsen Grenland menighet, 25. juni Jan Lauritz Larsen Tromsø menighet, 1. juli Steinar Leif Pettersen Tyrifjord menighet, 6. juli Thor Einar Lien Kristiansand menighet, 9. juli Dag Selsø Tyrifjord menighet, 12. juli Tom Håkon Sunde Bergen menighet, 16. juli

29


ANNONSE

Velkommen til Seniorforeningens høsttreff i Ulsrud Adventistkirke søndag 25. september kl. 11:00. Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS eies av Syvendedags Adventistkirken, og har avtale med Helse Sør-Øst RHF om rehabiliteringstjenester innen spesialisthelsetjenesten. Skogli har sin kjernevirksomhet innen tverrfaglig rehabilitering bl.a. for pasienter med revmatologiske lidelser, muskel- skjelettplager- kronisk muskelsmerte, hjertelidelser, slag- og arbeidsrettet rehabilitering. I tillegg har Skogli avtale med Helse Sør-Øst RHF innen prosjektet Raskere tilbake.

Sykepleier 80% fast stilling med mulighet for 100% stilling Det er ønskelig at den som ansettes har erfaring med behandling av slagpasienter og røykeavvendingskurs. Stillingen inkluderer to- til tredelt turnus og helgearbeid hver 3. helg. Noen sovende nattevakter (våken vakt: 22.00 - 00.00 og sovende 00.00 - 07.00) er også en del av turnusen. Lønn i henhold til regulativet. Viktige vurderinger i ansettelsesprosedyren: Kvalifikasjoner, kompetanse og personlig egnethet. Tilpassing til behovene i de forskjellige behandlingsteamene. Ta kontakt med avdelingsleder Mary-Ann Joro for nærmere informasjon. Tlf. 61 24 93 76 eller 61 24 93 75. Se også www.skogli.no Søknadsfrist: 9. juni 2016 Tiltredelse: Etter avtale august/september Søknad sendes via e-post til: maryann.joro@skogli.no

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Fredrik Colletts veg 13, 2614 Lillehammer Tlf. 61 24 91 00 - skogli@skogli.no

30

Dette blir et litt annerledes treff. Programmet blir variert: Trygve Andersen tar oss med til Iran med bilder og filmklipp. Vi besøker bl.a. bibelske steder i det gamle persiske riket. Veslemøy Hogganvik forteller om utfordringer på misjonsmarken og aktuelle tiltak. Og så er det avsatt en klassetime som er kalt Dialog med seniorene – hvilke ønsker og behov har dere som Seniorforeningen kan være behjelpelig med? Vanlig avslutning med sosialt samvær og forfriskninger. Prisen blir kr 150 som kan betales til bankkonto 3000.26.41867 ved påmelding eller når man ankommer. Påmelding helst innen 16. september til Richard V. Jensen (tlf. 32752589/92493322) eller Trygve Andersen (tlf. 67904324/97033601).

ADRA Danmark søger en ny generalsekretær Brænder du for ledelse og udviklingsarbejde i NGO-verdenen? Kan du ruste ADRA Danmark til fremtidens udfordringer? Vores nuværende generalsekretær går på pension, så vi søger nye kræfter til den videre udvikling og drift af ADRA Danmark. ADRA Danmark er en uafhængig udviklings- og nødhjælpsorganisation, der støtter mennesker i nød uanset race, køn, seksualitet, politisk eller religiøs overbevisning. ADRA Danmark beskæftiger i dag 16 medarbejdere på hovedkontoret i Nærum, Storkøbenhavn. ADRA er en Danida ramme- og partnerskabsorganisation og har også en ADRA Business afdeling. Følgende vil blive vægtet i vurderingen: • Solid erfaring med ledelse, herunder organisationsudvikling • Evne til at tænke visionært og strategisk • God kommunikationsevne • Empati og gennemslagskraft • Erfaring med drift, budgetter og projektfinansiering • Erfaring med udviklings- og nødhjælpsarbejde • Kendskab til Danida, EU/ECHO og dansk udviklingspolitik • Kendskab til CSR og samspillet mellem erhverv og udvikling • Netværk i NGO-verdenen, gerne internationalt • Kristen livsholdning og værdisæt Vi kan tilbyde engagerede medarbejdere, spændende og meningsfulde programmer samt en professionel og dynamisk arbejdsplads i et kristent miljø. Send en motiveret ansøgning vedlagt CV til: thomas.muller@adventist.dk Ansøgningsfrist: 1. august 2016. Tiltrædelse: 1. januar 2017. For yderligere information se ADRA’s hjemmeside www.adra.dk eller kontakt bestyrelsesformand Thomas Müller på 5131 2100.


ANNONSE

e Dette er barnas egen sid inn r de i Adventnytt. Alt du sen t, dik nd Se til siden premieres! til . osv r tegninger, bilde .no eller til gry.haugen@adranorge Norge, RA AD , Gry Haugen Røyse. 29 35 4, 12 s Postbok s av ere lev en sid Barne ADRA Norge.

BLI MED TIL SHAMSIA!

med mor, far og Hun bor i dette huset sammen fire søsken.

Shamsia starter dagen når solen går opp i sekstiden. Hun må passe småsøsk en og hjelpe til med mange oppgaver hjem me før hun skal på skolen. Hun er jo elds t. I natt har det regnet, og da er de minste barna mest opptatt av å leke med jord og vann!

r i et land Shamsia er 11 år og bo med fly fra som ligger ca. 10 timer Norge, Etiopia.

Inni huset deler familien soveplass og har en benk å sitte på . Utenfor hovedhuset er det bygget et lite kjøkkenhus hvor fam ilien tenner opp et bå l hver dag når de skal lage mat og spise. Der inne kan det bli røykfullt! Mamma og Shamsia baker små brød av maismel.

msia som deler på de Det er for det meste mor og Sha n til Shamsia går til byen daglige oppgavene hjemme. Fare er derfor han ikke er det hver dag for å søke arbeid, og arbeider. Det betyr at dag er n Fare r. hjemme når vi besøke få jobb. Noen ganger er han han må stille seg opp i kø for å heldig, andre ganger ikke.

Shamsia har mange ven ner i nabolaget. Safia og Makia er to av de be ste, og de er på noenlunde samme alder som Shamsia selv. Når de har litt fritid, finner de alltid på noe morsomt . Nå har de satt i gang og hoppe strikk! Det er jo alltid gøy! Kan du hopp e strikk?

!

er

m

m

ri te t e

Fo

rts

ne

e st

nu

31


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars radar

Bibelen utfordrer «For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv» (1 Tess 4,7). «Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige , drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike. Slik var noen av dere før. Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd» (1 Kor 6,9-11). Jesus Kristus døde for syndere «for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3,16). «Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus» (Rom 3,22-24).

Sexvaner Ny studie om unge nordmenns sexvaner viser at for heterofile kvinner er det slett ikke så uvanlig at de prøver ut sex med andre kvinner. Ved 24 års alder har 19 prosent av kvinnene prøvd penetrerende vaginal sex med en annen kvinne. «Vi ser at mange utforsker mer på tvers av kjønn, og man trenger altså ikke føle seg unormal av den grunn», sier sexolog Ingun Wik. Hun sier videre: «En del unge definerer seg i dag også som panfile, altså at du faller for person og personlighet uavhengig av kjønn.»1

Grenser flyttes Kirkemøtet i Trondheim vedtok i april at homofile og lesbiske skal få gifte seg i

kirken. Dette er et brudd med forståelsen av det bibelske ekteskapet kristne har stått for til alle tider.

Grunn til bekymring Vi er vitne til et moralsk forfall i det norske samfunn. Dette forfallet sniker seg også inn i menigheten. Grådighet, pengebegjær, overgrep mot barn, sex utenfor ekteskapet, samboerskap, overgrep mot ektefelle, pornografi, utroskap, skilsmisser osv, er bare noen eksempler på en tragisk utvikling i samfunn og menighet. Ekteskapet mellom mann og kvinne er en av to institusjoner innstiftet av Gud før syndefallet - til menneskehetens beste. Den andre institusjonen er sabbaten, som Gud innstiftet ved slutten av skapelsesuken (1 Mos 2,1-3). Bibelen åpenbarer at disse to institusjonene, skapt av Gud og beskyttet av hans lov (2 Mos 20,1-17), vil bli utsatt for et spesielt angrep i endetid (Dan 7,25; Mal 4,5.6; 2 Pet 2-3; Åp 12,17;14,6-8). Sabbaten viser oss betydningen av å utvikle et godt forhold til Gud og til hverandre, og ekteskapet mellom mann og kvinne er selve fundamentet for sunne familierelasjoner.

Et viktig dokument fra Andrews University Skulle du være usikker på hvor Adventistkirken står i forhold til homoseksuell praksis, vil jeg anbefale dette dokument fra det teologiske seminar på Andrews University: https://www.andrews.edu/sem/statements/ seminary-statement-on-homosexuality-edited-10-8-15-jm-final.pdf. Dette dokumentet vil bli oversatt til norsk. Hensikten med dette dokumentet er å kalle alle, enten man er heteroseksuell, homoseksuell, gift eller ugift, til et liv i harmoni med Guds ideal. Måtte vår nådige Gud gi oss av hans ånd (Esek 36,25-27; Rom 8,4.14), som gir seier over synd og kraft til å leve i harmoni med hans vilje. __________ 1 VG, 24.04.2016

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistkirken i Norge. Under etiketten «Reidars Radar» vil Advent Nytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp tema som dukker opp på hans radar.

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 06 2016  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge

Adventnytt 06 2016  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge