Page 1

Advent nytt

Nr 2 2017

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen. TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Bibeloversettelse bak Bibel 2011

Bibeloversettere må gjøre mange vanskelige valg. Anders Aschim gir deg et blikk inn i prosessene bak Bibel 2011. Side 22

1


Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Reidar J. Kvinge. reidar.kvinge@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5357 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Sekretær: Reidar Larsen Tlf: 62 12 26 66 / Mob: 943 32 898 reidar.larsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

Matt 9,37-38

INNHOLD

3 Trofasthet 4 Aktivitetskalender 5 Evangelisering som en livsstil 6 Leserbrev 8 Menighetsliv

Lilly Abbay ble døpt i Sandnes.

10 Reformasjonen 12 ADRA

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@ listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

Adventnytt og Tidens Tale på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner».

9

24

1

«Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

Forside: Tor Tjeransen

ADRA jobber for å dekke primærbehov i Jemen.

14 Innskriving i skolen 15 TVS-kontakten 20 Landsinnsamling TVS 22 Bibelen 3.0 29 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Bibelens kraft


LEDER

Trofasthet Av Tor Tjeransen Hvis kirken skal være en betydningsfull stemme i vår tid, må den framfor alt vise trofasthet mot Guds ord. Vår tid har fått karakteristikkene flerkulturell og post-kristen. I en slik tid blir Bibelen lett bare én bok blant mange bøker med livsvisdom. Likevel har Bibelen en unik posisjon med et livsviktig budskap til alle mennesker, uansett bakgrunn. Mange har dessverre avskrevet Bibelen som en gammel tekst uten relevans for vår moderne tid. Derfor bryr man seg ikke om å lese hva Bibelen sier. Skal Guds ord oppfattes som betydningsfullt for mennesker i dag, må kristne gjennom sine liv vise at Bibelen viser vei til en livsstil andre får lyst til å erfare. Vi som tror, må vise at Bibelen er relevant, at det som står i den har praktisk nytteverdi både for livet nå og for evigheten. Men ønsket om å gjøre Bibelens budskap relevant, må aldri føre til at vi går på kompromiss med det Bibelens Gud forteller oss gjennom Boken med stor B. Vårt forhold til Guds ord må være trofasthet. I jakten på relevans må vi aldri falle for fristelsen til å redigere bort de sidene av gudsordet som vi ikke riktig forstår, eller forstår så alt for godt, men synes blir krevende eller upassende. Trofasthet er et flott ord og en hederskarakteristikk av et helstøpt menneske. Trofasthet beskriver en person som holder fast på det hun eller han har forpliktet seg til uansett om det blir vanskelig. Vi får respekt for slike mennesker enten trofastheten vises i trofasthet mot en ektefelle til tross for store utfordringer, eller trofasthet mot Gud til tross for at troen settes på de største prøvene. Det motsatte av trofasthet er troløshet, illojalitet og svik. Ingen av disse begrepene er karakteristikker vi ønsker oss. Men det finnes flere eksempler gjennom historien på at folk ivret for troløshet, illojalitet og svik mot Guds åpenbarte vilje. En omskriving eller utvanning av Guds ord må aldri få status som prisverdig. I den første kristne menighet var de troende godt klar over at troskap mot Ordet og troskap mot Gud i bunn og grunn er samme sak. Lukas beskriver de første menighetsmedlemmers holdning til Ordet slik: «De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene» (Apg 2,42). Trofasthet til apostlenes lære er synonymt med trofasthet mot Guds ord. Skal det budskapet kristne formidler i dag, ha noen tyngde, må det være et budskap som er trofast mot Bibelen. Ellers er det ikke annet enn menneskers ord. Hvordan arter trofasthet mot Guds ord seg i en tid der så mye forandres? Det er et spørsmål uten enkle svar. Kirker er i sin natur konservative. Stabilitet er en mer naturlig beskrivelse enn forandringsvilje. Til tross for det, endrer kirker og trossamfunn oppfatning om flere saker Bibelen tar opp. Representerer enhver endret oppfatning en utvanning av Guds ord? Nei. Det er bibelske eksempler på at en endret oppfatning av det man tidligere trodde var Guds vilje, faktisk var noe Gud ønsket. Han brukte kraftige virkemidler for å overbevise Peter om at de gode

Ønsket om å gjøre Bibelens budskap relevant, må aldri føre til at vi går på kompromiss med det Bibelens Gud forteller oss.

nyhetene om Jesu død og oppstandelse ikke var forbeholdt jøder. I dag er vi takknemlig for at både Peter og hele den kristne menighet hadde evne til å forandre oppfatning og på den måten viste troskap mot Gud. Syvendedags Adventistkirken ble stiftet av mennesker som var villige til å forandre sin oppfatning av hva som var Guds vilje. De hadde vært overbevist om at Guds ord fortalte dem at søndag var helligdag, men de var villige til å forandre sin oppfatning. Enhver adventist vil i dag si at de baptistene og metodistene som var villige til å forandre sin oppfatning av hva Guds ord sa om hviledagen, viste trofasthet mot Bibelen og Bibelens Gud. Troserfaringer som leder til ny innsikt, er krevende. Ny innsikt kom ikke uten konflikt og kamp for de tidlige syvendedags-adventister. Men den kom. Det er absolutt mulig at Gud leder oss til ny innsikt i hva Ordet betyr også i vår tid. Men det er utenkelig at ny innsikt kan komme uten kamp. Det ligger i troens natur at troende vil kjempe for det bestående, men motstand mot ny innsikt er ikke nødvendigvis et tegn på troskap. Adventistkirkens grunnleggere hadde erfaring med at dypere forståelse av Guds ord krevde forandring. Derfor insisterte de på at kirken ikke skulle ha en fasttømret trosbekjennelse. Bibelen alene er trosgrunnlaget, og forståelsen av Guds ord kommer til å bli dypere. Stifterne av Syvendedags Adventistkirken forventet at studiet av Guds ord ville lede til endret forståelse og endret praksis. Deres trofasthet krevde at de måtte tenke nøye over hvilke oppfatninger som skulle ligge fast og hvilke som skulle endres. Det var en krevende øvelse den gangen. Vår trofasthet mot Ordet krever at vi også er villige til å endre oppfatning når forståelsen av Ordet utvides. Det er minst like krevende for oss som det var for kirkens grunnleggere. REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3


Aktivitetskalender Februar 2017 3.-5.

Helsekonferanse - SAHA

4.-5.

Foreldrehelg TVS

6.-8.

Lærerkonferanse

9.

Pastorsamling VND

14.

Styremøte NND

16.

Pastorsamling ØND

6.-8. FEBRUAR

17.-19. Tenåringstreff NND 27.-28. Vinterferie TVS (til 03.03.2017)

Mars 2017 1.-3.

Vinterferie TVS

6.-11. Ungdomsuke TVS 12.

Styremøte ØND

18.

Global Youth Day

19.

Styremøte DNU

24.-26. Reddet 26.

Styremøte VND

18. MARS

24.-26. MARS

Hvordan brukes kollekten:

Menighetskalender Februar 2017 4.

Religionsfrihetens dag

11.

Bibeldagen

11.

Offer: Norsk Bibelselskap/ Norsk Bibelinstitutt

18.

Offer: ADRA

Mars 2017 11.

11. februar: Bibelselskapet/ Norsk Bibelinstitutt

18. februar: ADRA Norge

11. mars: Mediearbeidet i Norge og på verdensbasis

25. mars: Menighetsskolene

Fra offeret denne sabbaten går de første kr 45.000 til Det Norske Bibelselskap som en gave fra Adventistkirken. Midlene benyttes til trykking og spredning av bibler i utlandet. Det overskytende går til Norsk Bibelinstitutt.

ADRA Norge er Adventistkirkens bistandsorganisasjon i Norge. Med støtte fra norske givere og støttespillere driver ADRA Norge katastrofehjelp og langsiktig utviklingsarbeid overfor mennesker som er i materiell nød og trenger hjelp.

Offer: Radio- og TV-arbeidet i Norge og på verdensbasis (AWR)

11.-18. Ungdommens bønneuke

4

18.

Internasjonal ungdomsdag/Global Youth Day

25.

Menighetsskolenes dag

25.

Offer: Menighetsskolene

Kollekten deles likt mellom Adventistskirkens mediearbeid i Norge og Adventist­ kirkens verdensradio (AWR).

I dag har Adventistskirken i Norge i alt 11 grunnskoler/ungdomsskoler. Gavene går til skolene i de enkelte distriktene.


GJESTELEDER

Evangelisering som en livsstil Av Kjell Aune I Bergprekenen har vi lest at vi er “jordens salt” (Matt 5,13). Salt som forblir i posen eller saltbøssa, er ikke godt for noe. Ikke gir det smak, og ikke bevarer det. Teksten i Matteus 5 advarer oss mot å miste vår kraft som salt. Dette betyr bl.a. at vi må ut blant mennesker, så de får oppleve smaken og kraften. Vi er ikke jordens salt hvis vi forblir i saltbøssa. Vi er ikke jordens salt hvis vi ikke skaper tørst hos andre. Kommer vi oss ut av saltbøssa i dagliglivet? Tør vi være oss selv, ute blant andre i det daglige? Er evangelisering en livsstil for oss, slik det skulle? Noen sier at de ikke tør å vitne fordi de synes de vet eller kan for lite. Men vi er jo kalt til å vitne om det vi har sett, hørt og opplevd, og ikke først og fremst om det vi vet eller ikke vet. Det er først når andre ser kraften i vårt liv i praksis, og når de opplever at det vi har, setter en ekstra spiss på livet, at de vil tro og ta imot. Er Jesus en naturlig del av vår hverdag? Eller er han i en egen skuff - adskilt fra det normale liv? Noe vi tar fram og legger bort igjen ettersom det passer oss? For eksempel: Kan Gud være en naturlig del av en samtale på jobben, skolen, med ektefellen eller barna? Evangelisering må være en integrert del av vår livsform, og ikke et prosjekt som vi tar frem, og legger bort. Evangelisering er ikke noe du bedriver “langt borte” eller nå og da, for så å vende tilbake til det egentlige dagliglivet. I 1 Tess 2,8 leser vi en interessant tekst. Paulus skriver (Bibel 2011): «slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere.» De gav seg selv! Evangelisering og livsstil var ikke adskilt, men det ene og samme. Evangelisering var en del av livet. Det kom naturlig fram i alle sammenhenger og med alle slags mennesker. I misjonsbefalingen ber Jesus oss om å gå ut, og så forkynne. Legg merke til rekkefølgen: Ikke forkynne, og så gå. For evangeliet skal ikke ropes ut på trygg avstand fra mennesker. Det er i vårt dagligliv, blant mennesker som har fått tillit til oss, at vi får naturlige muligheter til å leve ut og dele vår tro. Folk blir ikke overbevist på grunn av det pastoren eller du selv forkynner, men på grunn av det menigheten lever. Ved å være sammen med oss og lære å sette pris på oss. Hvis vi ikke er venn med, og omgås, ikke-adventister, hvordan har vi da tenkt oss at folk skal bli vunnet? Ved at de kommer til oss i kirken? Det skjer, men ikke så ofte. Folk blir grepet av tro de møter i praksis i det vanlige dagligliv, ikke tro som bare er synlig i kirkerommet. Jesus forlot himmelen for vår skyld. Da bør vi være villige til å bevege oss ut av vårt hus eller vår bibelgruppe for å nå en venn som vi ellers ikke ville fått kontakt med. Vi må leve i kontakt med mennesker slik at de kan oppleve vår latter, vår gråt, våre smerter, våre gleder, og vår tro i praksis. Ja, det er viktig at de får se hvordan

Folk blir grepet av tro de møter i praksis i det vanlige dagligliv.

troen virker i alle livets situasjoner. Hvis de ikke ser vår tro slå igjennom i vår smerte og sorg, vil de kunne konkludere at troen ikke virker i praksis. Jesus likte å være sammen med mennesker der de var. Han gikk gjerne i selskap og i bryllup. Han oppsøkte naturlige kontaktpunkter og anledninger. Men vi skal ikke bare lære det av ham. Vi skal også merke oss at han var rustet til å gå dit. Han var personlig, åndelig forberedt. Han visste hva han trodde og hva han ville. Han hadde et mål i sin omgang med andre. Slik må det også være med oss. Er vi ikke forberedt og rustet, og har vi ikke et mål, er det vi som vil bli ledet. På samme måten som Gud ble menneske i Jesus, blir Jesus menneske i oss. Alle dem vi får kontakt med, får også Jesus kontakt med. Det vi snakker om, er ikke å forkynne evangeliet, det er å leve eller være evangeliet. Når du lever med Jesus i ditt liv, vil han leve med deg og gjennom deg. Gjennom oss når Jesus ut til andre. Han er sammen med deg enten du er i kirken, i bibelgruppen, på jobben eller når du er ute og spiser, står i kø i butikken eller er på fottur i fjellet. Når vi følger Jesus, bor hans Ånd i oss. Det betyr at han er en del av alt det vi gjør. Måtte evangelisering i det nye året være en livsstil for oss. Søk kontakt med mennesker. Bli venn med dem. Kom dem nær. Vinn deres tillit. Gjør det til din daglige bønn å be Gud hjelpe deg til å leve ut din tro i dagliglivet. Til å være våken for de mennesker og muligheter som du møter daglig. Det var slik Jesus levde, og det er han vi vil følge, ikke sant?

Kjell Aune, rektor for Norsk Bibelinstitutt og avdelingsleder for menighetsmisjonen i DNU

5


LESERBREV

Kritikk som metode Det er fint at medlemmer leser og kommenterer artikler og innlegg av våre ledere i menighetsbladet vårt. Det vitner om engasjement og interesse for det som står i bladet. Jeg leste med stor interesse og enighet lederartikkelen av redaktøren i nr 11/2016. Etter å ha lest nøye og reflektert over kommentarene til gruppen som kaller seg «en gruppe søsken samlet på webrommet», synes jeg det er viktig å vise min reaksjon på det de skriver. Jeg spør meg selv om de ikke har lest innholdet i artikkelen nøye. Jeg oppfatter og leser hva redaktøren skriver helt annerledes enn gruppen. Som lærer i norsk (tekstforståelse) har jeg lært selv og undervist mange om hvor viktig det er hvordan du tilnærmer deg en tekst. Det kan være manglende evne til å forstå teksten, og det kan være manglende (forutinntatt) vilje til å fatte teksten. Jeg ser at det er reflekterte og oppegående brødre og søstre som stiller seg bak leserbrevet. Men jeg ser også at de ikke har lest redaktørens artikkel nøye og med godvilje, slik jeg leser kommentarene. Det er en meget god og tidsaktuell lederartikkel. Jeg vil påstå at gruppen beskylder ham for noe som er ganske uriktig og urettferdig. Det er så vanlig at bruk av sitater tas til inntekt for hvordan man selv vil lese teksten. Ellen G. White sier selv at dette er feil bruk av hennes skrifter. Det er etter min mening noen villedende og ukloke påstander i leserbrevet. Jeg lurer derfor på om en person har skrevet dette på vegne av gruppen, uten at de fleste har lest nøye hva redaktøren egentlig skriver. Jeg reagerer på disse sitatene i leserbrevet: «Mot historiens kli­ maks er en av grunnpilarene i adventbevegelsen». Da har deltager-

ne i gruppen ikke lest hva Ellen White omtaler som grunnpilarer! «Hundrevis av adventister tror nå at antikrist er blitt kristen.» Dette er en sterk påstand. Jeg oppfatter uttalelsen som et forsøk på å spre villedende informasjon til våre medlemmer. «Tor Tjeransens artikkel i Adventnytt nr 11 sier boken har et språk som virker for krast i dagens samfunn.» Ordet krass oppfatter jeg som sterk språkbruk. Det var ganske vanlige formuleringer og språkbruk i kristen debatt på slutten av 1800-tallet (har jeg lest) – og i Norge på 1960-tallet, husker jeg. Det var mye sterkere språkbruk på Luthers tid! Derfor blir den slags ordbruk oppfattet som manglende høflighet og dårlig folkeskikk i vår tid. Da mister du venner og skaper uvenner. Respekt og toleranse overfor andre mennesker og andre medkristne, er så fundamentalt for at du og jeg skal bli forstått og lyttet til. Dette vet dere godt som har alvorlige innvendinger og kommentarer. «Artikkelen sier at vi må forkynne Jesus i stedet.» Jeg vil ikke så tvil om hva dere har lest i Ellen Whites skrifter, men jeg ser at dere kanskje har oversett hva som er den egentlige grunnpilaren i skriftene. Ellen White skriver, igjen og igjen! «Løft Jesus opp!» «På slutten bifaller artikkelforfatteren Ellen White og er dermed en god adventist, men har via innlegget gjort det stikk motsatte.» Dette var ikke pent sagt. Det krever en beklagelse, etter min mening. Hvis dere som har skrevet innlegget, vil vise godvilje og lese lederartikkelen slik den er ment å forstås, da har Tjeransen slett ikke gjort det motsatte av det en god adventist skal stå for. «I vår tid er det viktigere å vise at vår egen praksis er i samsvar med Bibelen, enn å kritisere andre», skriver han. Og jeg føyer til: Viktigere enn å kritisere våre medkristne. Kjell Elvejord

Mot historiens klimaks Jeg går ut fra at leserbrevene i AN 1-2017 var skrevet før Tor Tjeransen hadde forklart seg litt nærmere i desemberutgaven av AN. Alle vi som elsker sannheten, kjenner et ansvar og en oppgave for å dele vår tro og vårt håp om en avslutning på verdens elendighet. Vi ser frem til at alt skal blir gjenopprettet på en ny jord. Spørsmålet er hvordan vi best kan gjøre det. Jeg liker både Mot historiens klimaks og forfatteren, Ellen G. White. Boken er i sannhet et hjelpemiddel til å dele vårt håp og gir et balansert bilde. Hun anbefaler selv at den spres, men hun har også noen viktige råd og advarsler for oss i Testimonies, bind 9, side 239-244 i kapittelet «Words of Caution». Jeg vil nedenfor gjengi noen av tankene der, slik jeg oppfatter dem: Sannheten bør fremholdes på samme måte og ånd som verdens frelser gjorde det ved flere tilfeller «i striden mot Satan». Han som er vårt eksempel, brukte ikke tvang og konfrontasjon, som var

6

motstanderen Satans metode. En slik metode vil bare hindre oss fra å nå alle klasser av mennesker «katolikker inkludert». Nei, vi oppmuntres i dette kapitelet til «å vise Kristi kjærlighet og ydmykhet og mildhet. La sannheten gjøre jobben (the cutting) som et tveegget sverd inn i hjertet» (fritt oversatt av meg). Blant katolikkene finnes dem som har levd samvittighetsfullt etter det lys de har. De som har hatt større lys, men forsømt å forbedre sine fysiske, mentale, og moralske evner, og levd for å behage seg selv, står i større fare overfor Gud for å gå fortapt enn «de som har feil i doktrinære punkter, men lever for å gjøre godt mot andre.» Les gjerne hele kapitelet i Testimonies, bind 9, slik at du selv kan få en oppfatning av hva hver av oss kan gjøre for å framskynde Jesu gjenkomst. Matts Sjölander


LESERBREV

«Ved Babylons elver der satt vi og gråt» «Ved Babylons elver der satt vi og gråt.» Slik innledes Salme 137, og den fortsetter: «når vi tenkte på Sion.» De var fanget i dobbel forstand, Juda folk. Fanger i bokstavelig og fysisk forstand i Babylon, men fanget var de også i nostalgiens landskap. De lengtet tilbake til sitt Jerusalem, tilbake til Sion, tilbake til templet, tilbake til symbolene, tilbake til det som ga dem identitet og trygghet. Annerledes er det neppe i vår egen tid. I den religiøse verden hersker ofte nostalgien, følelsene og symbolene. Derfor har de overlevd og lever fortsatt i beste velgående, de mest konservative og fundamentalistiske fløyene innenfor de fleste religiøse tros- og kirkesamfunn. Vårt eget kirkesamfunn representerer neppe noe unntak i så henseende. Det føles ofte trygt å vandre i kjente landskap og på merkede stier i de teologiske algoritmers verden. For mange føles det tryggere å være barn av sin fortid enn barn av sin samtid. Fortiden representerer for mange det opprinnelige, det ekte, det sanne og autentiske. Det vi kan stole på og justere kursen etter. Sagt med litt andre ord: fortiden representerer sannheten. Samtiden ofte avviket, frafallet. Babylon. Begrepet sannhet er et ladet ord i dogmatikken, og har lang tradisjon og dype historiske røtter også i adventismen. Ikke uten konsekvenser. I religiøs sammenheng representerer begrepet en utfordring, og er dessuten ofte en kilde til splittelse og stigmatisering. For hvem er i ytterste konsekvens gitt fullmakt og autoritet til å definere dets egentlige innhold og betydning. Med andre ord, når og i hvilke sammenhenger er det legitimt å anvende begrepet i vår egen teologiske tradisjon og tenkning. Her bør vi etter mitt syn utvise større grad av ydmykhet og selvkritikk. Vår oppfatning av oss selv og vår religiøse og kulturelle selvforståelse preger i stor grad også hva vi legger i begrepet sannhet. Historisk og teologisk har vi gitt oss selv en profetisk status i det kristne landskapet, der vi ser oss selv som sannhetens forvaltere, men forvalter vi også sannheten om oss selv? I denne sammenhengen kan det kanskje være nyttig å minne hverandre på at en av de største utfordringene Jesus møtte i sin virksomhet, nettopp var det etablerte

religiøse systemet i hans egen samtid. De som uten tvil anså seg selv som de utvalgte og sin samtids sannhetsforvaltere. Til denne gruppen var det Jesus i Bergprekenen gjentatte ganger påpekte: «dere sier – men jeg sier dere». Det var også om denne gruppen Jesus brukte uttrykket: «de er blinde veiledere for blinde». Fortsatt finnes det mange blindveier i det religiøse landskapet, muligvis også i vårt eget, men nærsynthet og nostalgi er lite hensiktsmessige redskaper for å avsløre dem. Her trenger vi fortsatt Ordets klarsyn, det Ord som ble kjød og tok bolig iblant oss og som er full av nåde og sannhet. Det er derfor ikke likegyldig hva vi presenterer av argumenter for verden rundt oss, for våre venner og naboer, i vår misjonsiver. Som på Jesu samtid er det fortsatt betydelig risiko for at det gode lett kan bli det bestes fiende. Eller uttrykt på en annen måte – selv i beste mening kan vårt valg av ord og argumenter snarere bli en vei som fører bort fra, enn mot målet. Fremdeles ligger det en vesentlig sannhet, men samtidig også en utfordring i ordtaket: «Det du sår, skal du også høste.» Så, hva ønsker vi egentlig å høste? Proselytter, slik som jødene, lojale tilhengere av våre egne ord og argumenter, kloninger av oss selv? Eller disipler av Ordet, det autentiske og levende, det opprinnelige og sanne – det som alene gir liv - også det evige? «I ham var liv, og livet var menneskenes lys» (Joh 1,4) Det kan være nyttig at vi minner hverandre om at kristendom og kristen vitnetjeneste ikke er politikk. Det dreier seg ikke om å vinne tilhengere for en bestemt ideologi, et parti eller en organisasjon. Det handler heller ikke om å stigmatisere grupper som har andre og avvikende synspunkter og meninger enn våre egne, eller å fremme naive og ofte spekulative konspirasjonsteorier. Sekterisme vil alltid være et negativt ladet begrep i religiøs sammenheng, og vi bør derfor unngå å komme med diskriminerende og fordømmende uttalelser om andre og annerledes troende. Kjære venner, det er ikke nødvendig å bli sittende ved Babylons elver lenger, å synge nostalgiske sørgesanger og felle tårer over et tapt Sion. Der har vi sittet lenge nok, og vi har likevel et bedre sted i vente! Helge Ryberg

Husk: Meld adresseforandring! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, Tlf: 32 16 15 60.

Ungdom som ikke får Adventnytt? Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet til: ordre@norskbokforlag.no, Tlf: 32 16 15 60.

Leserbrev til Adventnytt Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Adventnytt, bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev. Red.

7


MENIGHETSLIV

Julekonserter i Bergen menighet Tekst: Britt Helene Sunde, Foto: Carl-Fredrik Hammersland Vi er så heldig med musikk-kreftene i Bergen. Som i fjor har vi også i år hatt flere julekonserter. Det begynte med Iver Kleive og Sondre Bratland som startet konsertmaratonen den 13. november. Det var en nydelig konsert med salmer og norske folkemelodier. Orgelet fikk virkelig prøvd seg. Helt utrolig hvordan Iver Kleive fikk vist oss hvilket fantastisk instrument det nye orgelet er. Den neste konserten ”Thanksgiving in my heart” ble arrangert av Anne Lise Kendel og Troy Tompkins, og offeret gikk til ADRA og piker i faresonen i Thailand. Det ble samlet inn over kr. 15.000. En fantastisk ”høsttakkefest” av en konsert som ikke bød på gamle ”svisker”, men aldeles nydelige melodier og tekster fremført på en gledefylt måte av Anne Lise og Troy. Konserten ble støttet av Bergen kommune. De hadde med seg mange musikere – både profesjonelle og amatører – deriblant Johan Sebastian Bloom. Kirken var smekk full, og bare 20-30 prosent var medlemmer. I pausen ble det servert drikke og kaker som mange i menigheten hadde laget. Dette var et meget populært innslag, hvor vi fikk anledning til å prate med mange av dem som aldri hadde vært i kirken før. En stor takk til Vibeke Gilje som hadde dekorert kirken aldeles nydelig. Takk også til Ivar Hjelland, Daniel Kendel og Carl-Fredrik Hammersland som var hjernene bak lyd og bilde. Konsert nr. 3 var den 3. desember med ”Den store Kongen”. Utenom vårt eget kor Nytt Liv var det et samarbeid med Sund Kyrkje Blandakor og et pikekor fra Domkirken, DomkirkeSpirene. Pikekoret var barn ned i 6-års-alderen og opp til ca. 10 år (bedårende søte). Dirigent var Eirin Åserud med musikere: Ina Hjelland på piano, Melissa Hope på orgel og Julia Constance Wiger-Nordås på fløyte. Vi var alle utkledd – sopranene som engler og resten som

Sondre Bratland 8

Nytt Liv

hyrder og mennesker i tidsriktige klær. Starten på denne konserten var med Nytt Liv, assistert med solistene Anne Lise Kendel, Tone M. Edmonds og Annika Dunseth. Nytt Liv fremførte da bl.a. Stille Natt / Silent Night med en trio fra koret, Julenatt, Happy Day og Go Tell it on the Mountain. Etter avdelingen med Nytt Liv spilte Johannes Wik (fra Bergen Filharmoniske Orkester) på harpe mens Melanie Packer sang. Deretter var det ”Den store Kongen” med de tre samarbeidskorene. Kirken var nesten full utenom korene, som ikke ville fått plass i benkeradene. Vi kom marsjerende inn til trompetsolo av Werner Heiberg. Den 10. desember hadde vi den siste og 4. julekonserten. Ansvarlige for denne var Kari-Mette Lisle Åsheim og Mirjam W. Boge. Her var et prosjektkor, barnekor (de minste ledet av Carina Bless), Kari-Mette og Mirjam, Silje-Maria, Tomine Mikkeline Eide, Kai & Antra Sunde, og Melanie Packer. Ett av numrene fremført av prosjektkoret, var laget av et medlem i menigheten, Odd Losvik Larsen. Til slutt var det Anne Lise Kendel og Troy Tompkins med en gruppe piker fra menigheten. Midt i programmet var det en pause da vi kunne kjøpe hjemmelagete labber, barneklær, håndbroderte duker og diverse annet håndarbeid. Det ble også servert pepperkaker og gløgg. Og så ble det samlet inn i kollekt til inntekt for ADRA – ca. Kr. 6.000 utenom Vipps. Det er fantastisk hvordan en menighet som Bergen Adventistkirke kan arrangere og organisere så mange konserter på så kort tid, for her ligger mye arbeid og øving bak det hele. Takk til alle aktørene som hadde brukt så mye av sin fritid til gjennomgåelse av programmet. Alt dette for å glede oss!

Iver Kleive


MENIGHETSLIV

Dåp i Sandnes Av Damiano Tallini Den 9. april var en helt spesiell sabbat i Sandnes menighet, ikke bare på grunn av menighetsfesten om ettermiddagen, men aller mest på grunn av dåpen under gudstjenesten. Det var med stor glede at vi alle fikk være vitne til at Anna Abbay gikk i dåpens vann i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. Anna, som alltid har levd i troen og med et sterkt forhold til Gud, hadde ikke selv opplevd dåp ved full neddykkelse. Det var et stort vitnesbyrd for familie og venner og alle som var tilstede. I de siste årene har Anna alltid vært veldig engasjert i menigheten. Hennes tilstedeværelse, villighet til tjeneste, glede vist gjennom ord og gjerninger, eller med et varmt smil, var kjent for alle. Det var mange som bad for Anna om at hun en dag skulle ta dette valget. Spesielt intense var bønnene til mannen hennes, Tee. Med tålmodighet og kjærlighet hadde han ventet på at dette skulle skje. Endelig var dagen kommet.

Anna Abbay i dåpsbassenget sammen med pastor Damiano Tallini.

Lilly Abbay ble døpt 3. september 2016 av pastor Damiano Tallini i Sandnes.

Men det skulle bli enda mer feiring både i himmelen, i Sandnes menighet og i familien Abbay. Noen måneder senere tok Annas datter, Lilly Abbay, samme valg! Så den 3. september ble nok en spesiell sabbat i Sandnes menighet. Under gudstjenesten ble Lilly Abbay døpt. Det var en stor glede å se henne følge foreldrenes eksempel og vise offentlig den bestemmelsen hun hadde tatt om å følge Jesus. Før dåpshandlingen fikk menigheten høre Lillys vitnesbyrd fra talerstolen og se ei ung jente med en sterk tro og et stort ønske om å forkynne evangeliets budskap til alle. Det var ikke første gang Lilly var på talerstolen, i 2015 holdt hun en tale helt alene. Vi ber Gud om å lede Lilly til å være en aktiv tjener for Gud gjennom gavene hun har fått, som f.eks. gjennom sang og musikk, og hennes evne til å dele troen på entusiastisk vis med andre.

9


REFORMASJONEN

Reformasjonen Av Tor Tjeransen I år er det 500 år siden Martin Luther spikret sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg. Han hadde neppe sett for seg at de frimodige ytringene han kom med, skulle få så store konsekvenser for Europas utvikling som de gjorde. Han hadde definitivt ikke i tanke at «nå skal jeg sette i gang reformasjonen», da han tok papir, spiker og hammer med seg til sentrum i Wittenberg. I en serie artikler vil vi forsøke å vise forhold i samfunnsutviklingen fram mot reformasjonen. Å kjenne til hvordan samfunnet var i tiden før og under reformasjonen, er avgjørende for å forstå reformasjonen rett.

Kirkelige maktstrukturer Et viktig element i den kirkelige makt i middelalderen var biskopembetet. Biskoper hadde en svært viktig posisjon i samfunnet, og det var mange av dem. Den romerske delen av kirken hadde så mange som fem hundre biskoper i middelalderen. De fleste av dem var svært velstående og tilhørte Europas mektige familier. Å få et bispedømme var svært attraktivt. Biskoper var mektige menn og de tok sine beslutninger på egen hånd. Pavedømmet var for de flestes vedkommende langt unna og hadde begrenset innflytelse. Biskoper skulle i utgangspunktet være menn preget av dyp åndelighet og opptatt av å undervise og veilede menigheten. Men dokumentene fra middelalderen viser at de hovedsakelig var opptatt med administrasjon og politikk. Mangelen på andre styringsstrukturer i samfunnet var trolig hovedårsaken til at de fleste biskoper brukte mer tid på administrasjon og politikk enn på åndelige spørsmål. Det var selvsagt i samtiden at biskopen skulle være til hjelp for kongen. Ja, biskopen og bispedømmet spilte en avgjørende rolle i kongers herredømme i sitt rike. Under den tysk-romerske keiser Karl den store (742-814) inneholdt lovverket detaljerte krav til biskopens embetsførsel. Han skulle blant annet kunne kirkeretten, 10

ha tilsyn med prestene, sørge for at folk kunne Herrens bønn og være dømmende myndighet i bispedømmet.

Viktigere enn konger Biskopen ble etter hvert ansett som viktigere enn kongen. På midten av 800-tallet skrev Hincmar, erkebiskop av Reims, følgende: «Verden styres først og fremst ved biskopens hellige myndighet og kongens makt … Men biskopens ærverdighet er større enn den kongelige, for biskoper innvier konger, men konger innvier ikke biskoper» (Southern, 1970, p. 176). Likevel var en sterk konge forutsetningen for en sterk biskop. Men fra det tiende århundret ble kongenes makt stadig svekket. De klarte ikke lenger å kontrollere biskopene, de kunne heller ikke garantere bispedømmenes sikkerhet og de hadde heller ikke ressurser til å gi biskopene store privilegier. Kongene kunne ikke lenger kjøpe seg lojalitet. Biskopene ble tvunget til å søke hjelp fra annet hold. I løpet av det tolvte århundret ble biskopene stadig tettere knyttet til pavedømmet, selv om det verken var initiert av paven eller var hans ønske. Tidligere hadde konger hatt myndighet til å utnevne biskoper og gi dem privilegier, og pavedømmet anså kongedømmet som en del av den guddommelige orden. I kjølvannet av endringene i bispedømmenes orientering bort fra konge og keiser mot pavedømmet, mistet bispedømmene en del av sin myndighet. Paven ble nå den viktigste makten i Europa og biskopene ble en del av pavedømmets juridiske maskineri. I tillegg til å være en stor landeier, var biskopen både dommer og lovgiver, den øverste i det lokale hierarkiet og en uunnværlig representant for både kongen og paven.

Paven tar direkte kontroll Biskopens betydning i lokalsamfunnet avhang likevel mye av forholdene i bispedømmet. Noen bispedømmer var store, andre små. Noen lå i byen, andre på landet. Noen

var i områder med krig, andre hadde fred. Det var stor variasjon i hvordan bispedømmene ble administrert. Det finnes eksempler på biskoper som skjøttet sin stilling godt etter datidens standard, og det finnes eksempler på det motsatte – biskoper som var en skam for standen uansett hvilken standard man måler etter. Odo Rigaud, erkebiskop i Rouen i Frankrike fra 1247 til 1267, kan stå som eksempel på en biskop som opptrådte ryddig. Rigaud var i utgangspunktet professor ved et av universitetene i Paris og ble, som mange andre akademikere, fransiskaner. Etter hvert ble han regnet som en av ordenens fremste teologer. Han var et opplagt valg som erkebiskop og ble valgt uten innblanding av hverken konge eller pave. Rigauds lange administrative erfaring gjorde at han sørget for en stabil administrasjon av bispedømmet. Han var en storkar i samfunnet. På en reise til Roma dro han med et følge på 80 mann til hest. En Italiensk biskop tilbød seg å betale hans utgifter, men Rigaud avslo og sa at han kunne leve i luksus på halvparten av sin inntekt som biskop. Et ganske annet bilde får vi når vi ser hvem som ble utnevnt til biskop i Liège i midten av det trettende århundre. Bispedømmet lå strategisk viktig til i Tyskland, på grensen mot Frankrike, og var et sted der de kryssende interessene til pave og keiser barket sammen. Da biskopembetet ble ledig, foreslo den pavelige legaten at Henry von Guelders skulle velges. Henry var slett ikke noe opplagt valg. Han var bare nitten år gammel, hadde allerede et rykte om et utsvevende liv og var analfabet. Men han hadde gode familiebånd og var nyttig for paven i kampen mot keiser Fredrik II og Hohenstaufen-familien han kom fra. R.W. Southern trekker denne konklusjonen om Henrys rolle som biskop: «Han var rett og slett en politisk representant i kirkelige klær» (Southern, 1970, p. 200). Men da Hohenstaufen-familien var spilt ut over den politiske sidelinjen og det ikke lenger var så viktig for paven hvem som


REFORMASJONEN

regjerte i Tyskland, ble biskopens livsførsel påtalt av paven. I et brev fra paven ble han refset for sine forhold til både abbedisser og nonner. Det var utålelig for paven at biskopen i selskapssammenheng skrøt av at han hadde tildelt kirkelige privilegier til fjorten av sine uekte barn. Paven ga Henry valget mellom å trekke seg eller å bli stilt for kirkens domstol. Han valgte å trekke seg. Trolig har paven og hans legat hele tiden vært klar over hvor uskikket Henry var til å skjøtte vervet som biskop, men de trengte innflytelsen gjennom slekten hans, og for å bøte på hans udugelighet, gjorde de en betydelig innsats for at bispedømmet skulle driftes til tross for biskopens personlige mangler. Bispedømmenes organisering ble utviklet slik at i det trettende århundre kunne i de fleste tilfeller deres oppgaver og plikter utføres av staben, selv om biskopen selv var udugelig. Utviklingen gikk imidlertid i retning av at pavestolen tok mer og mer direkte kontroll i bispedømmenes områder i Italia. Dette skjedde gjennom pavens legater, hans personlige representanter. Det var i bispedømmet i Bologna i Italia at denne utviklingen først ble tydelig. Pavens legat hadde så stor myndighet at biskopen ble redusert til en relativt ubetydelig størrelse i sammenligning med pavens mann.

Religiøse ordener Hovedtyngden av det religiøse livet i middelalderen var sentrert rundt de religiøse ordener. Over hele Europa ble det i tiden etter år 1100 opprettet et mangfold av religiøse fellesskap der medlemmene hadde avgitt løfte om livslang troskap til den kristne tro og den orden de tilhørte. Benediktinerordenen var den eldste og mest innflytelsesrike religiøse orden. Livet i fellesskapet var styrt etter ordensreglene til Benedikt av Nursia (480-550). Alle sider ved livet til medlemmene av ordenen var beskrevet i reglene. Det viktigste for ordensdeltakerne var lydighet, lydighet mot ordenens hensikt, mot Gud og mot abbeden, som ble regnet for Kristi vikar i fellesskapet. Lydigheten måtte skje øyeblikkelig og uten den minste motstand. Lydigheten ble sett på som et middel til å fornekte selvet for å gi seg helt til Gud. Selvfornektelsen ble sett på som kilden til alle andre dyder. Ordensreglene til Benedikt er strenge, men samtidig inneholder de et mildt trekk. Abbeden må personlig trøste de som har blitt ekskommunisert, og han må fremfor alt ta seg av de syke. Et fast mønster med bønnetider skulle følges. Disse åtte tidebønnene var inspirert av Salme 119,62.164. «Midt på natten står jeg opp og priser deg for dine rettferdige lover.» «Sju ganger om dagen lovsynger jeg deg for dine rettferdige lover.» Tidebønnene var Matutin (natten), Laudes (morgengry), Prim (første time 06.00), Ters (tredje time 09.00), Sext (sjette time 12.00), Non (niende time 15.00), Vesper (ved mørkets frembrudd) og Kompletorium (ved leggetid). Benedikts ordensregler har hatt stor innflytelse over hele den vestlige kristenheten helt fram til vår egen tid. Det var ikke kun for ordensmedlemmenes personlige gudsdyr-

Abbaye de Font­ froide ved Narbonne i Frankrike er et tidligere Cistercien­ serkloster.

Rikfolk var svært villige til å gi klostrene store gaver.

kelse og frelse at klostrene ble etablert. «I perioden med sterkest vekst ble benediktinerklostre grunnlagt og fylt av politiske, sosiale og religiøse grunner som ikke nevnes i reglene» (Southern, 1970, p. 224). Da kong Edgar den fredsommelige av England (943-975) godkjente stiftelsesdokumentet for New Minster-klosteret i Winchester (966), så han på munkene som veltrente soldater i en åndelig kamp der kongerikets sikkerhet avhang av dem. Klostrene spilte også vesentlige roller i det sosiale og åndelige livet i et område. I middelalderen var tanken om botsøvelser som straff for synd vel innarbeidet. Ofte var straffen så stor at det ble nærmest umulig å gjennomføre den og samtidig føre et normalt liv. En erkebiskop fikk en botsøvelse på hundre år fordi han hadde kjøpt sitt embete. I slike tilfeller kunne man kjøpe seg ut av boten eller få andre til å utføre botsøvelsene. Munker og nonner tok oppgaven med å utføre andres bots­ øvelser, og synderen selv kunne være sikker på at den åndelige gjelden ble fullt ut betalt. Munkene hadde jo avgitt løfte om livslang troskap. Fordi klostrene tilbød en ettertraktet tjeneste, var rikfolk svært villige til å gi klostrene store gaver, oftest i form av betydelige eiendommer. Fordi den viktigste inntektskilden i samfunnet var landeiendommer, var det strenge restriksjoner på å dele opp en eiendom. Med store barnekull ble det ikke nok til alle. Da var løsningen ofte å sende barna i kloster. Slik kunne barn fra velstående familier leve et respektabelt liv bak klostermurene, selv om de ikke fikk noen arv. Mange munker og nonner hadde aristokratisk bakgrunn, og klostrene var store lokalsamfunn som krevde betydelige ressurser. Derfor var de rike familiene rundhåndet med gaver til de religiøse ordener. Men klostrenes betydningsfulle rolle kunne ikke vare. Ved 1200-tallet ble tegnene på forfall synlige. Munkene var ikke lenger så sikre på at de strenge reglene var beste vei til åndelighet. Samfunnet ble stadig mer komplekst og mye tid gikk med på å administrere klostrene heller enn å vie seg til åndelige aktiviteter. Klostrenes eiendommer ble mindre og inntektene sank, mens utgiftene til den livsstandard munker fra aristokratiet hadde vennet seg til, bare økte. Mange skjønte at noe var galt fatt med klostrene, men de evnet ikke å se årsakene til forfallet eller finne et botemiddel. 11


Philips reise Tekst: ADRA Uganda/ Gry Haugen, ADRA Siden konflikten i Sør-Sudan eskalerte i juli 2016, har mer enn 590 000 barn og voksne flyktet til Uganda. Flyktningstrømmen toppet seg i desember, da ca. 2 500 flyktninger ankom daglig. «Det beste med å ha kommet hit, er freden. Her sover vi tryggere om natten og slipper å høre skudd, rop og skrik hele tiden,» sier Philip, som kom over grensen til Uganda

12

Møt Philip (med rødt hodeplagg) og hans ni brødre og søstre. De kom seg over grensa fra Sør-Sudan til Uganda for fem uker siden. Her sover vi, her spiser vi, her oppbevarer vi tingene våre, forklarer det unge familieoverhodet, som selv har båret store bører gjennom skogen for å komme dit de er i dag. Foto: ADRA Uganda.

sammen med søskenflokken for fem uker siden. Foreløpig bor familien i Palorinya flyktningleir, og det er Philip som fungerer som familieoverhode. Ingen vet hvor foreldrene befinner seg. Philip og søsknene kom til Uganda etter å ha gått gjennom skogen i tre dager for å unngå væpnede grupper. Drømmen er å komme tilbake til et fredelig Sør-Sudan og bli lærer. Han var i 8. klasse da han måtte rømme. ADRA har ansvaret for drift av deler av flyktningleiren. Her hjelper de til med organisering, sanitærforhold, husdyr, energi, miljø og utdanning. Barna må få mulighet til skolegang. 64 prosent av menneskene som ankommer flyktningleirene i Uganda, er barn under 18 år. Konfliktene mellom de ulike folkegruppene har ført til frykt for folkemord og total kollaps av den sårbare staten. Behovene inne i Sør-Sudan der 1,8 millioner er interne flyktninger, er enorme, likeså blant flyktningene i Uganda og andre naboland. I Sør-Sudan har ADRA Norge fått støtte fra Norad til å gi mat, bøker og skriveredskaper til skolebarn, og til å skape trygge læringsmiljøer for barna. ADRA setter opp latriner og borer etter drikkevann. Ingen barn kan lære noe på skolen når de går sultne fra dag til dag. Læring og mulighetene til å få en utdannelse er viktig

for alle barn fordi skolen handler om fremtiden og håpet om at ting blir bedre. Ungdommene vet at uten utdannelse er det ingen jobb, ingen inntekt og ingen fremtid. Drømmen er å fullføre 12. klasse. Philip har båret, og han fortsetter å bære. Framtiden er usikker, men han har ikke mistet håpet. Da har ikke vi heller lov til å miste det, tenker jeg.


Jemen – den glemte krisen Krigen i Jemen har fordrevet 3 millioner mennesker fra sine hjem og det er alvorlig mangel på mat og medisiner. 80 prosent av Jemens befolkning trenger hjelp. I følge Unicef dør et barn av sult hvert tiende minutt. ADRA jobber for å dekke primærbehov for mat og rent vann i Midtøstens fattigste land. har fordrevet nye 3 millioner mennesker. Tusenvis har blitt drept eller såret. Folk sulter Krigen har skapt store prisøkninger og alvorlig mangel på mat, drivstoff og medisin i hele landet. Helsesystemet er helt eller delvis brutt sammen, og millioner av mennesker har ikke lenger tilgang til rent vann eller tilstrekkelige sanitære forhold. Under slike situasjoner spres sykdomsepidemier raskt. FN har nylig oppgradert Jemens humanitære krise til høyeste nivå og vurderer at 80 prosent av befolkningen (21 millioner mennesker) har akutt behov for nødhjelp.

Jemen har i mange år vært rammet av politisk ustabilitet, men situasjonen har blitt forverret. I mars 2015 innledet en koalisjon av ti land med Saudi-Arabia i spissen en militær kampanje med daglige luftangrep mot Jemen, hvor formålet var å bekjempe den shiamuslimske rebellgruppen Houthi

og gjeninnsette Jemens tidligere overgangsregjering. Krigen har rammet landets befolkning hardt og skapt en enorm humanitær krise. Jemen var fra før et av verdens fattigste land, der 50 prosent av befolkningen levde under fattigdomsgrensen. Kampene

Fra utvikling til nødhjelp ADRA har vært aktive i Jemen siden 1995 og har fokusert på helse, økonomisk utvikling, utdanning og matsikkerhet. ADRA Norge har tidligere støttet prosjekter innen utdanning og økonomisk utvikling for somaliske flyktninger. Som følge av krisen, har innsatsen til ADRA Yemen blitt endret til å dekke mer akutte behov hos flyktninger, internt fordrevne jemenitter og andre sårbare familier. ADRA fokuserer nå på å dekke primærbehov som mat og vann. 13


MENIGHETSSKOLENE

Innskriving i skolen

Cognitive Genesis, en stor undersøkelse av blant annet elevprestasjoner på Adventistskolene i USA, Canada og Bermuda, viser at elevene presterer bedre enn evneprofilene sine sammenlignet med de offentlige skolene. Denne effekten øker med antall år på adventistsskoler. Det er grunn til å tro at denne positive effekten også er gjeldende her i Norge. Karakterresultatene på skolene våre er ofte gode, det vil si over gjennomsnittet i Norge. Dette ser vi også i klasser der det er elevfaktorer som vanligvis trekker karaktersnittet ned. Eksempler på slike faktorer er at man ikke har norsk som morsmål eller at man trenger spesialpedagogisk hjelp.

Av Nina Myrdal I løpet av livet er det noen milepæler, som å ta lappen, studere og starte en karriere. For førskolebarn er den store milepælen å bli seks år og begynne på skolen. Det siste året i barnehagen preges av skoleforberedende aktiviteter. Barna får etter hvert forventninger til skolestart og en ny tilværelse som elever. Vi har snakket med to femåringer som skal begynne på skolen i august. Oskar Fønnebø, som skal begynne på Ekrehagen skole: Gleder du deg til å begynne på skolen? Både ja og nei. Jeg gleder meg ikke til leksene. Men det jeg gleder meg til, er å leke med Lisa i friminuttene (storesøster). Og så gleder jeg meg fordi mamma er lærer på skolen. Kjenner du noen på skolen du skal begynne på? Jeg kjenner en som heter Brage. Han har gått i barnehagen sammen med meg. Jeg kjenner også Nicolai og storesøsteren min og vennene hennes. Oskar Fønnebø blir elev ved Ekrehagen skole i Tromsø i august.

Mei Elsie Andvik, som skal begynne på Tyrifjord barne- og ungdomsskole: Gleder du deg til å begynne på skolen? Jaaa (med et stort smil). Hva gleder du deg mest til? Friminutt. Kjenner du noen på skolen du skal begynne på? Ja, Sarah, Christer og Mathias (storebror). Mei Elsie gleder seg til å begynne på Tyrifjord barne- og ungdomsskole til høsten. Foto: Miyuki Andvik.

I en del kommuner markerer man innskrivingen. Elevene møter opp sammen med foreldrene sine på skolen der de skal begynne. Da får de gjerne møte rektor, en omvisning på skolen og de får kanskje en lese- eller skrivebok. Fordi adventistskolene er frittstående og ikke offentlige, skrives man vanligvis inn i den offentlige 14

Det er stor pågang av elever som vil begynne på ungdomstrinnet ved Torderød skole i Moss, forteller rektor Jostein Myrdal. Foto: Trygve Lydersen. skolen og overføres til adventistskolen etter at man har søkt og fått skoleplass der. På alle adventistsskolene har man en eller flere besøksdager hvor elevene som skal begynne på skolen neste år, får være på skolen for å bli kjent med læreren og klassen. Førskolelærer, Ingunn Bjerkelien, jobber i Tyrifjord barnehage som pedagogisk leder. Hun snakker varmt om besøksdager. «Besøksdagen bidrar til en trygg skolestart for de nye førsteklassingene. Når de får treffe medelever, læreren og se klasserommet, bidrar dette til trygghet. De slipper å grue seg gjennom sommeren til første skoledag. Det er dessuten veldig lurt at læreren får se elevene. Hun får da forberedt seg på en annen måte enn om hun ikke kjenner elevene i det hele tatt.» Videre forteller hun at overgangen fra Tyrifjord barnehage til Tyrifjord barne- og ungdomsskole, oppleves som ekstra trygg. Elevene slutter i barnehagen, men fortsetter på skolen i samme bygning. De har egen lekeplass, men er ofte i skolegården og har vært en del sammen med elevene på småskoletrinnene. Den ferske rektoren på Torderød skole, Jostein Myrdal, forteller om stor pågang av elevsøknader til ungdomsskolen. På barnetrinnet er det ikke like stort trykk, men kanskje desto mer oppmunt­ rende, når foreldre henvender seg for å få skoleplass til barn som per i dag bare er ett år gamle. «Det er så utrolig hyggelig å være førstevalget for kristne familier», sier han. Videre oppmuntrer han alle til å søke skoleplass ved Adventistsskoler så tidlig som mulig. Søker man barna inn fra første klasse får man vanligvis plass, fordi barn fra adventistfamilier blir prioritert, men det kan være fulle klasser lenger opp på trinnene. Alle søkere til Adventistskolene er hjertelig velkommen! Ta kontakt med din nærmeste skole for å få søknadsskjema. De fleste grunnskolene har hovedopptak om våren.


Medlemmer i fotballaget for jenter feirer bursdagene sine sammen.

Idretten – formidler av gode verdier Skrevet av: Ketil Hjortland Bilder: Patrícia Weber og Melisa Fucks På Tyrifjord videregående skole er utvikling av gode verdier og prinsipper sentralt i alt som skjer. Dette er også viktig i idrettsaktivitetene. Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede. Fysisk aktivitet er en viktig forutsetning for å fremme god helse. Bevegelseskultur i form av lek, idrett og friluftsliv er en del av felles danning og identitetsskaping i samfunnet. Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjør kroppsøvingen til en viktig arena for å fremme fair play og respekt for hverandre. Alle kjenner nok igjen uttrykket fra idretten, men det er mye mer enn å tenke rent spill og ærlighet. Det er en sterk faktor i å utvikle respekt, samarbeid, gjøre hverandre gode og være inkluderende med alle. Man må samarbeide for å lykkes, spesielt i lagaktiviteter. Disse verdiene er derfor selvsagt også med i de kriterier man blir vurdert etter i gymtimene.

Jentelaget i volleyball jubler over sine poeng under kampen.

Jentene øver på synkronsvømming i gymtimene.

Herrelaget i volleyball spilte under Nordisk Cup. Som trener for Tyrifjords G19-lag i fotball, vet jeg at disse verdiene er sentrale og viktige. Før hver kamp som spilles, er dette et tema som tas opp. Vi skal opptre med respekt og fair play-holdning. Det blir alltid tid til en bønn om hjelp til å oppføre oss på en måte som sømmer seg for et lag med kristne verdier. Gjennom dette ønsker vi at lag vi møter, skal få oppleve at vi er et annerledes lag enn mange andre de møter. Tilbakemeldinger fra en del dommere har også signalisert dette. Kroppsøving skal også medvirke til at elevene opplever glede, mestring og inspirasjon ved å være med i ulike aktiviteter, alene og i samarbeid med andre. Faget skal bidra til at barn og unge utvikler selvfølelse, positiv oppfatning av kroppen, selvforståelse og identitetsfølelse. Det er viktig å lære den enkelte å sette pris på seg selv og egen kropp

med de muligheter man har – som en motvekt til de kunstige idealbilder som deler av media setter opp for unge mennesker i dag. Å ta vare på kroppen er en etisk forpliktelse og en del av det forvalteransvar Gud har gitt mennesket. Derfor er idretten på TVS en god mulighet til å fremme og støtte opp om disse verdier. Det er noe av det vi fortsatt ønsker å oppmuntre til på Tyrifjord videregående skole.

Tyrifjords G19-lag spiller mot et annet lag. 15


Julestemningen Skrevet av: Natanya M. Lundström Bilder: Patrícia Weber Julestemningen, er det ikke den vi alle er på jakt etter på denne tiden av året? For hvert år som går, virker det nesten som om man må anstrenge seg mer og mer til for å finne den, og alle bruker vi adventstiden på å lete. Kanskje vi leter etter julestemningen i pepperkakeboksen, i dampen av gløggen, mellom alle gavene under juletreet, mellom hver luke i julekalenderen, blant glørne på julelysene. Tittelen på årets julekonsert på Tyrifjord VGS var nemlig Jule­ stemning. Ansvarlig for konserten var Elbjørg Keyn Lundström, som også er dirigent for både storekoret, jentekoret og lillekoret (Sananina). Sammen prøvde korene, pluss andre solister og instrumentalister, å få frem denne etterlengtede julestemningen. Hele konserten åpnet med et nydelig klokkekor og ble senere etterfulgt av Sananina, som sang Bell Carol. Siden sang Tyrifjord barne- og ungdomsskoles nye barnekor et par julesanger for oss, med Andreas Kolstad og Eileen Lungu som solister. Vi fikk også en avansert og fin pianosolo ved Anne Maline Hjelmervik, som spilte Fantasie av W.A. Mozart. Senere fikk vi høre jentekoret, som sang Home for Christ­ mas, blant flere. På konserten i år fikk vi også anledningen til å høre et nydelig fløytekor på seks fløyter fremføre den velkjente Pachelbels Canon i d-dur. Natanya Lundström spilte Adagio fra C. Saint-Saëns sin Sonate i d-moll, et litt mer ukjent stykke, men som passet godt inn i julestemningstanken. I tillegg fremførte selvfølgelig skolekoret 16

Øverst: Fløytekor med seks elever fra TVS. Over t.v.: TBUS opptrer først med sangen «Tenn lys». Over t.h.:Senere fikk vi høre skole­ koret synge «Him­ mel på jord».

Hole musikkorps spilte vakre jule­ sangmelodier.

sine sanger; Himmel på Jord, Baby Born in Bethlehem, og Christmas Grace. Koret avsluttet hele konserten med Christmas Grace, en sang som nettopp handler om nåden som ble gitt til oss i gave da Gud sendte sin egen Sønn til jorden. Det var han selv som valgte å bytte ut gatene av gull og kongeligheten mot en skitten stall. Kanskje det er denne nåden vi egentlig alle er på jakt etter? Kanskje det er den som er nøkkelen til selve julestemningen, og er det ikke på grunn av den at vi nettopp feirer julen? Jeg tror at de fleste av oss gikk fra konserten oppløftet, velsignet og fulle av julestemning.


Polonese i gymsalen.

En festlig aften Skrevet av: Linea Søgaard og Karina Dunseth Bilder: Patrícia Weber Det er lørdag kveld, alle tentamener er overstått og kun en uke til jul. Endelig kan vi slappe av og nyte jula fullt ut med god samvittighet. Vestibylen er fylt med forventningsfulle stemmer og vi kan høre gode gamle julesanger spilt av cello og fiolin i bakgrunnen. Det skaper en god atmosfære. Omsider går vi alle sammen, både gutter (soon-to-be-men) og jenter i flotte kjoler på den røde løperen inn i matsalen. Bordene er pent dekket og pyntet med levende lys, hvite roser og perler, og maten er klar for servering. Takk til det kjære kjøkkenteamet med Oliver i spissen for særdeles god tapas, vannbakkels og sjokolademoussé! Etter måltidet går vi over til aulaen, der det er tid for et godt planlagt underhold-

Dekorasjonen og publikum i aulaen.

ningsprogram. På scenen står et vakkert dekorert juletre, lyslenker henger på veggene og mange gullballonger er plassert utover i salen rundt bordene. På toppen av det hele, ja bokstavelig talt, henger en discokule i taket. Vi merker at spenningsnivået i salen øker i takt med sekundene mens vi venter på at alt skal settes i gang. Etter åpningsnummer til «Santa Claus is coming to town» settes programmet «Festen før festen» i gang. Programlederne, Malin Andersen og Martine Lien, fletter sammen duetter, solosang dans, videosnutter, #TVSnews og skuespill til et flott show, der vi gladelig (ikke det at vi klarer å la være) responderer med applaus, latter og jubel. Takk til alle som deltok, dere var så flinke! En trillende god latter bryter løs mot slutten, når «guttenes tale for jentene» og «jentenes tale for guttene» blir

Medlemmer av julefestkomiteen som jobbet hardt for den fantastiske kvelden. Fra Venstre : Natanya Lundstrøm, Karoline Løvstad, Fiona Sandholm, Andrine Holte, Sabrina Nødland, Edda L. Keyn, Kirvil Næss. holdt av Njål Næss, Kristoffer Robin Thunem, Johanne Brundtland og Edda Keyn. Til slutt rundes underholdningen av med en egenkomponert sang av de to programlederne, med en humoristisk oppsummering av året som nå snart er forbi. Etter showet går turen videre inn i gymsalen der Nina og Jostein Myrdal leder oss ut i polonese. Musikken strømmer ut fra høyttalerne og dansen starter. Med ca. 170 gjester i den lille gymsalen går det ikke knirkefritt, likevel ser jeg smil og latter i alle fjes rundt meg, så det er ingen fare. Helt til slutt på kveldens program står fotografering.

Kamerateamet er klare til aksjon ute i vestibylen. Køen blir fort lang, og bilder blir tatt i fleng. Kjærestepar og venner stiller seg opp foran den svartbelagte veggen og deler sine vakreste smil. Da gjenstår det bare for oss å takke alle dere som har vært med på å gjøre denne kvelden til det den ble. Det kreves mye planlegging og forberedelser for å få til et så gjennomført og bra program i en slik travel desembertid. Vi setter alle stor pris på dere!

Malin Andersen og Martine Lien som kveldens programledere. 17


Kommer til Tyrifjord! Skrevet av: Johanne Brundtland Grunnen til at jeg startet på Tyrifjor,d var at jeg hadde hørt mye bra om skolen og internatet. Tyrifjord er som kjent en kristen

internatskole som har mye å tilby. Det blir godt tilrettelagt for fremtidig arbeidsliv, og ut i fra hva jeg har opplevd hittil, så kan jeg bekrefte at myten om at «vennskap varer» er sann.

Johanne Brundtland Det er også mange fritidstilbud her. Man kan spille fotball, volleyball, drive med ridning eller kor. Det er svømmehall, treningsrom, tekjøkken og masse annet spennende. Man lærer å bli mer selvstendig, og derfor fortere klar for voksenlivet. Dessuten har Tyrifjord noen arrangerte turer som jeg gleder meg masse til, blant annet årlig USA-tur for 2. klassingene, Roma-tur, osv. Tyrifjord har gitt meg så mange fine minner, og jeg vet det kommer til å bli enda flere. Begynn på Tyrifjord du også!

Jentene har det gøy sammen på internatet.

Rektor har ordet... Det nærmer seg vår igjen. At dagene blir lysere og lengre er en positiv opplevelse for mange mennesker. Vi setter pris på sollyset og hva det gjør med oss og våre omgivelser. Bibelen bruker lys som et bilde på hvem Gud er. I Joh 8,12 leser vi: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»

18

Åndelig lys hjelper oss til å se hva som er viktig i verden og hverdagen. Livet er ikke lenger bare en eksistens, men det kan fylles med noe som gir innhold og mening. På Tyrifjord ønsker vi at det åndelige lyset skal få en sentral plass, og at det kan gi mennesker innhold og mening i livet. Styrkår Dramstad


ANNONSE

Nye bøker fra Norsk Bokforlag Kan vi fremdeles tro på Bibelen? Og har det noe å si?

De bibelske skribenter påstår at de formidler livsviktige tanker. Men kan vi stole på ideene, historiene og forklaringene som ble nedskrevet for så mange år siden? Hvem skrev Bibelen og hvem inspirerte dem? Kan arkeologi bekrefte Bibelens troverdighet? Stemmer profetiene? Var Jesus den lovede Messias eller en galning? Spørsmålene er mange, og Bryan W. Ball tar oss med på en spennende reise for om mulig å besvare dem.

Kr 278

Bokklubbpris kr 248 Heftet ISBN: 978-82-7007-442-6 160 sider Varenr. 3460

Dette er en bok for alle som vil vite mer om verdens mest utbredte bok.

Bønnesvar i går og i dag Gud svarer bønn. Stor takk til Joe L. Wheeler som har samlet både eldre og nyere beretninger om hvordan forholdet til Gud gjør en forskjell i livet. «Når alt er sagt, tror jeg bestemt ikke det er meningen at bønner bare skal etterkomme våre ønsker, selv om Gud besvarer et overraskende stort antall slike bønner. Det er heller slik at de er ment å skulle utdype vårt vennskap og forhold til Skaperen,» skriver Joe L. Wheeler. Norsk Bokforlag har tidligere utgitt Jul i våre hjerter, bok 1 og 2, av samme forfatter.

Kr 278

Bokklubbpris kr 248 Heftet ISBN: 978-82-7007-441-9 200 sider Varenr. 3459

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon). 19


LANDSINNSAMLING TVS

På tross av forholdene som er nevnt nedenfor, må en berømme de som jobber på kjøkkenet og gjør en god jobb både med renhold og matlaging. Humøret er det ikke noe å si på.

Mat og hygiene henger sammen – Kjøkken er en viktig institusjon Av Grete Aaserud Det er ikke få elever, lærere og besøkende som har inntatt sine gode måltider på Tyrifjord videregående skole. Mat er viktig, og rundt et måltid utvikles vennskap og trivsel. Hygiene og renhold er viktige faktorer for å drifte et storkjøkken hvor 285 mennesker spiser sine tre måltider daglig. Arbeidsforholdene til dem som jobber på kjøkkenet, er også viktig.

få skiftet dette ut til dagens standard. Driftsstaben jobber kontinuerlig med å lappe og reparere, slik at kjøkkenet er i en forsvarlig stand. Kostnadsoverslaget for kjøkken er kr. 400 000,-. Kan du tenke deg å engasjere deg i givertjenesten for kjøkkenbiten? Se betalingsinfo.

Fakta om kjøkkenforholdene

Hvorfor gjentar vi i Landsinnsamling TVS til stadighet og ber om din støtte?

Avtrekket over kokeplassen er for dårlig. Her har både tiden og utviklingen løpt fra oss. Det trengs nytt avtrekks- og ventilasjonsanlegg. Oppvaskmaskin/steamer er utdatert og må skiftes ut. Et kjøkkengulv skal være lettstelt og hygienisk. Som bildet viser, kan en se at det er sår i overganger og det er klart ønskelig å

Jo, fordi vi mener at skolen er vårt alles ansvar og ikke minst fordi den har betydd så mye for så mange – og det vil vi den skal gjøre også i fremtiden. Står vi sammen, kan vi klare å få dette til. Jeg lurte på hvorfor Renate var så raskt ute med å bli fast giver. Aksjonen var så vidt begynt før hun hev seg utpå. Jeg kun-

20

ne ikke dy meg for å spørre henne. Her er hennes historie. For 20 år siden var jeg lei av det meste og ville flytte til USA for å få en ny start. Men i et svakt øyeblikk lovet jeg mamma at hvis hun klarte å skaffe meg plass på Tyrifjord Videregående Skole, med krav om enerom på internatet, så skulle jeg dra dit istedenfor. Jeg var rimelig sikker på at hun ikke ville få det til, for dette var 14 dager etter skolestart. Man undervurderer aldri en mor med en visjon. Hun klarte å skaffe meg både skoleplass og enerom, og siden jeg er en person som holder mitt ord, satte jeg kursen slukøret mot Røyse. For meg ble året på TVS et vendepunkt. Jeg opplevde å bli godt mottatt, og jeg følte meg både sett og inkludert av både lærere og elever. Jeg har vokst opp som syvende-


LANDSINNSAMLING TVS

Betalingsinformasjon Vipps: «Landsinnsamling TVS» eller nr. 72935 Kontonummer: 3000.30.33003 Merk betalinger med «Landsinnsamling TVS» Eier av kontoen: Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse Betaling fra utlandet: IBAN NO263000303300 BIC/SWIFT SPSONO22 Det er mulig å øremerke gaver. Dersom du ønsker skattefradrag for din gave, kan du melde fra om det til Morten Fjelmberg, på adressen over, eller: morten.fjelmberg@tyrifjord.vgs.no. Meldingen må inneholde fullt navn, adresse og fødselsnummer (11 siffer). Maksimalt fradrag for 2016 er kr. 25000,-, minimumsbeløpet er kr. 500. Rentate Thunem, Stavanger menighet.

dags-adventist, og tok dåp tidlig i tenårene. Men året på TVS er det som har vært mest avgjørende for at ikke bare jeg selv fortsatt er aktiv i menigheten, men at jeg også har en mann og to barn med meg. I dag går min sønn andre året på TVS, og som mor selv, er det ikke lett å la dem dra hjemmefra når de er 16 år. Men jeg føler meg trygg på at han har det bra på TVS,

blir ivaretatt både skolemessig og ellers. Han får nå oppleve det unike samholdet og livet som internatet gir, og bygger vennskap for livet. Når TVS i høst satte i gang en innsamlingsaksjon, hev jeg meg raskt utpå med fast trekk til skolen. Jeg så behovene for oppgradering allerede da jeg gikk der, og når jeg nå besøker skolen som forelder, ser

jeg at behovene skriker. Skolen er slitt, og hvis oppussing og reparasjoner skal dekkes av elever/foresatte, ville ikke mange hatt råd til å sende sine barn dit. Derfor er det så viktig at vi alle sammen er med på dette løftet for fremtiden, for at mange flere generasjoner kan få mulighet til å finne seg selv og sin framtid på denne fantastiske utdanningsinstitusjonen.

21


BIBELOVERSETTELSE

Bibelen 3.0 Når bibeloversetterne arbeidet med den nye bibeloversettelsen Bibel 2011, stod man overfor mange valg. Hva har vært styrende i de valgene? I boken Bibelen 3.0 gir Anders Aschim oss et blikk inn i de forskjellige vurderingene og valgene som ble gjort. Boken er svært interessant for dem som er opptatt av Guds Ord. Dessverre er papirutgaven utsolgt, men den finnes som e-bok fra flere forskjellige tilbydere, blant annet Tanum og ebok.no. Nedenfor gjengir vi med tillatelse fra Verbum et utdrag fra boken. I begynnelsen

I boken Bibelen 3.0 gir Anders Aschim oss et blikk inn i de forskjellige vurde­ ringene og valgene som ble gjort da bibeloversetterne arbeidet med den nye bibeloversettelsen.

22

”I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.” Slik åpner første kapittel av Første Mosebok. Dette er de første ordene i Bibelen. Mer presist sagt: Dette er de første ordene i Bibelselskapets forrige oversettelse av Bibelen til norsk bokmål. Første Mosebok er skrevet på hebraisk. På dette språket lyder åpningen slik: be-resjít barâ ælohîm et-ha-sjamájim we-et ha-áræts. Når det er mulig å lese Bibelen på norsk, skyldes det at noen har oversatt teksten. Den siterte norske oversettelsen ble utgitt i 1978 og lett revidert i 1985. Derfor omtales den gjerne som ”NO 1978/85”. Høsten 2011 ga Bibelselskapet ut nye oversettelser til begge de norske målformene, lansert under navnet ”Bibel 2011”. I den nye bokmålsversjonen lyder 1 Mos 1,1: I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Tilsynelatende er dette et heller magert resultat av de elleve års arbeid og 35 millioner kroner som er investert i den nye bibeloversettelsen. Så langt er jo resultatet identisk med den forrige? Likevel, mellom gammel og ny oversettelse ligger en omfattende arbeidsprosess. En gruppe på fire personer har gjort grunnarbeidet. Den ene, primæroversetteren, er en teolog med gode kunnskaper i hebraisk. Han har laget et første utkast til drøfting i oversettergruppa. Deretter har han møtt de tre andre medlemmene, to sekundær­ oversettere eller stilister, skjønnlitterære forfattere som skriver henholdsvis bokmål og nynorsk, og en teologisk konsulent med


BIBELOVERSETTELSE

samme faglige bakgrunn som ham selv. Oversettergruppa har i fellesskap utarbeidet et andreutkast, som så har blitt behandlet i Oversettelsesutvalget. I dette utvalget finnes det en bred og tung kompetanse. Både bibelforskere, skjønnlitterære forfattere, oversettere og norskfilologer er representert. Til slutt har et revidert utkast gått til Bibelselskapets styre, som har det overordnede ansvaret for bibeloversettelsen. På veien mellom disse instansene har teksten dessuten gjennomgått en rekke runder med kvalitetssikring. I mange tilfeller er denne prosessen usynlig for bibelleseren. Alle steiner er snudd, men de er lagt tilbake på samme plass som i NO 1978/85. På dette stedet kunne resultatet ha blitt helt annerledes. Det er nemlig noe rart med ordet be-resjít, det første ordet i den hebraiske bibelen, noe som har fått mange bibelforskere til å vurdere en helt annen gjengivelse av det første verset: ”I begynnelsen til det at Gud skapte himmelen og jorden, ...” – eller, som teksten antakelig ville ha sett ut ved slutten av fornorskningsprosessen i oversettergruppa: ”Da Gud begynte å skape himmelen og jorden, ...” Dette første verset står ikke på egne bein, mener disse fortolkerne. Det utgjør ingen fullstendig periode, men krever en fortsettelse. Nøyaktig hva denne fortsettelsen skal være, er de ikke helt enige om. Noen mener at den finnes i vers 2: ”Da Gud begynte å skape himmelen og jorden, var jorden øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. Da sa Gud: ’Det skal bli lys!’ Og det ble lys.” Andre vil gå helt til vers 3 for å finne slutten av perioden. Da oppfattes vers 2 som et langt innskudd, en forklarende parentes: ”Da Gud begynte å skape himmelen og jorden (jorden var da øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet), sa Gud: ’Det skal bli lys!’ Og det ble lys.” Resultatet av begge varianter ville ha vært en helt annen skapelsesberetning enn den vi er vant til. I kristen troslære er åpningsordene i Første Mosebok et av fundamentene for læren om creatio ex nihilo, skapelse av intet: Før Gud skaper himmel og jord, er universet tomt. Det er bare Gud som kan frambringe noe uten å ha et materiale å lage det av. Denne forståelsen er velkjent fra en mer enn 2000-årig oversettelsestradisjon, den går helt tilbake til den førkristne greske Septuaginta-oversettelsen. I den alternative skapelsesberetningen er universet slett ikke tomt. Himmel og jord er alt på plass når skaperguden sier sitt første ord. Gudens oppgave er ikke å lage noe av ingenting, men å skape orden av kaos og sette elementene i skaperverket på sin rette plass. Slike skapelsesberetninger kjenner vi fra mange steder på jorda, også fra kulturer som ligger de gammeltestamentlige nær. Et berømt eksempel er det gammelbabylonske skapelseseposet Enuma elisj. Tittelen er identisk med de første ordene i teksten, ”da i det høye”, akkurat slik Første Mosebok på hebraisk kalles Beresjît etter åpningsordene. Første linje av Enuma elisj kan oversettes: ”Da himmelen i det høye ennå ikke hadde fått navn …”.

Oversetterne har vurdert en slik løsning, men de har forkastet den, og med gode grunner. Den forutsetter en setningsbygning som er uvanlig kronglete til å være bibelhebraisk. Alle steiner er altså snudd, men de er lagt tilbake på sin gamle plass. Den tradisjonelle oversettelsen av verset har stått sin prøve.

Ånden over vannet

Det er bare Gud som kan frambringe noe uten å ha et materiale å lage det av.

Ved første øyekast kan det virke som om det samme har skjedd i vers 2, at steinene er lagt på plass på samme sted som før. NO 1978/85: Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet. Bibel 2011: Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. Men et nærmere ettersyn avdekker en mengde små forskjeller. Svevet har blitt til svevde. Det er et spørsmål om norsk rettskrivning, et felt hver ny bibeloversettelse må ta stilling til. Ortografien i Bibel 2011 innebærer en varsom modernisering både av bokmål og nynorsk. Nå er nok ikke Bibelen stedet for radikal fornyelse av det norske språket. Til det er tradisjonens tyngde for sterk. En spesielt kul eller ungdommelig språkdrakt har ikke vært noe ideal for oversettelsesarbeidet. Målet har vært å gjengi Bibelen på et godt og moderne litterært norsk. Der det før sto havdypet, står det nå bare dypet. Det hebraiske ordet tehôm betegner underetasjen i det bibelske verdensbildet: Øverst er himmelen, i midten er jorda, under jorda er dypet, tehôm. Det er riktignok fullt av vann (1 Mos 7,11; 5 Mos 8,7; Sal 104,6). Men mens ”havdypet” for moderne lesere er noe konkret og geografisk – Norskerenna er 700 meter på det dypeste, Marianergropa i Stillehavet går helt ned til 11 000 meter under havflaten – er tehôm noe mye skumlere. Dette ”dypet” er en kaosmakt. Hvis ikke Gud setter grenser for det og holder det i tømme, representerer det en uberegnelig trussel mot menneskene og mot naturen. På dette punktet har den nye oversettelsen nærmet seg løsningen i den eldre norske bibeloversettelsen fra 1930 (NO 1930). Den viktigste endringen er samtidig den vanskeligste å få øye på. Det handler om hvordan setningene i verset er bundet sammen ved hjelp av skilletegn og bindeord. Oversetterne må forholde seg til at kildesprå­ ket, det hebraiske språket de oversetter fra, har andre måter å koble sammen setninger på enn målspråket, de to norske målformene de oversetter til. Hebraisk hadde opprinnelig svært få skilletegn. Derfor brukes egne bindeord, konjunksjoner, mye oftere enn på norsk. Til gjengjeld er det vanligste bindeordet veldig kort, partikkelen we- er bare en liten forstavelse som skrives i ett med det påfølgende ordet. Oftest oversettes denne konjunksjonen med ”og”, andre mulige gjengivelser er ”men” og ”eller”. I mange tilfeller oversettes ikke we- i det hele tatt, men oversetterne setter et skilletegn, komma eller punktum, i stedet. Bibelhebraiske tekster uttrykker seg ofte gjennom korte, sideordnede setninger. Hvordan disse setningene 23


BIBELOVERSETTELSE

forholder seg til hverandre, må leseren selv finne ut. Moderne norsk og andre europeiske språk gir langt flere signaler for å styre leserens oppfatning av slike faktorer som motsetning, alternativ, årsak, virkning, hensikt eller tid. Det finnes tre sideordnede setninger i 1 Mos 1,2. Et første arbeidsutkast til en oversettelse kunne se slik ut: ”Og jorden var øde og tom. Og mørke (var) over overflaten av dypet. Og Guds ånd (var) svevende(?) over overflaten av vannet.” Her er konjunksjonen we- konsekvent gjengitt med ”og”, og det er satt punktum etter hver setning. På hebraisk finnes det en setningstype som ikke trenger verb, såkalte nominalsetninger. På norsk er vi i slike tilfeller nødt til å legge til en form av verbet ”å være”, derfor parentesene i de to siste setningene. Det står et spørsmålstegn etter ”svevende”. Det hebraiske ordet som er oversatt slik, er så sjeldent at det er vanskelig å vite sikkert hva det betyr. NO 1930 oversatte alle de tre forekomstene av we- med ”og”. De nyere oversettelsene gjør ikke det. NO 1978/85 knytter sammen de to første setningene, men setter et sterkt skilletegn, punktum, etter den andre. Den tredje setningen innledes med ”Men” og tolkes altså som en kontrast til de to første. ”Guds Ånd” introduseres som en ny faktor, en forberedelse til det store øyeblikket i vers 3 hvor Gud uttaler det første skaperordet. Bibel 2011 sideordner de tre setningene ved hjelp av svake skilletegn, komma. Det gir en helt annen leseropp­levelse, det er et langt tydeligere guddommelig nærvær her, allerede i den stillestående utgangssituasjonen. Endelig legger vi merke til at Guds Ånd – med to store bokstaver – har blitt til Guds ånd med stor G og liten å. I utgangspunktet handler også dette om rettskrivning. Det er en tendens i norsk skriftspråk til å redusere bruken av store forbokstaver i sammensatte navn. ”Statistisk sentralbyrå” heter ikke lenger ”Statistisk Sentralbyrå”. Bibellesere som har brukt den foreløpige utgaven av Det nye testamentet fra 2005, har allerede vent seg til at ”Den Hellige Ånd” har blitt til ”Den hellige ånd”. Når det er sagt, har denne forenklingen også saklige fordeler. Den store Å-en i ”Guds Ånd” vil for mange kristne lesere gjøre at uttrykket umiddelbart plasseres i rammen av en fullt utviklet treenighetslære. Det er den tredje personen i guddommen som opptrer allerede i 1 Mos 1,2. I lys 24

av Det nye testamentet og tidlig kristen dogmedannelse er dette en helt legitim lesning. Men den tildekker noen viktige og interessante aspekter ved det kildespråklige uttrykket. ”Ånd” er en oversettelse av det svært vanlige hebraiske ordet rûah. Ordet har også den konkrete betydningen ”pust” (1 Mos 7,22). Det nynorske ordet ”ande” har bevart kontakten med det konkrete og kroppslige, åndedrettet, i sterkere grad enn bokmålsordet ”ånd”. Ofte betyr rûah også ”vind” (Sal 103,16). Den nyeste svenske oversettelsen, Bibel 2000, har valgt å oversette siste setning i 1 Mos 1,2 slik: ”en gudsvind svepte fram över vattnet”. Tilsvarende løsninger finnes i den katolske Jerusalem-bibelen (”un vent de Dieu tournoyait sur les eaux”) og i Tanakh, oversettelsen fra det amerikanske Jewish Publication Society (”a wind from God sweeping over the water”). ”Guds pust” er også en mulig oversettelse, valgt av den franske Traduction Oecuménique de la Bible (TOB): ”le souffle de Dieu planait à la surface des eaux”. Selv om endringen fra stor til liten forbokstav gjør uttrykket ”Guds ånd” litt mer åpent, er det vanskelig få fram på norsk de assosiasjonene til ”pust” eller ”vind” som ligger nær i det hebraiske uttrykket. I Bibel 2011 har oversetterne fått litt større frihet enn tidligere til å bruke fotnoter for å gjøre leseren oppmerksom på slike språklige muligheter. I teksten står det ”Guds ånd”, men en fotnote gjør oppmerksom på at uttrykket ”kan også oversettes ’Guds vind’”. Vi burde nok også inkludert alternativet ”Guds pust” i denne noten. En rekke andre oversettervalg i disse første versene kunne diskuteres. I boka Bibelsk har Karl Ove Knausgård pekt på noen av dem: Er ”øde og tom” den mest sakssvarende oversettelsen av de to hebraiske ordene tóhu wa-bóhu? Burde det stått ”himlene” og ”vannene” i stedet for ”himmelen” og ”vannet”? Oversettere gjør valg på vegne av leseren, fra første til siste setning i den oversatte teksten. Det er ikke mange store forandringer i den nye bibeloversettelsen, men det er svært mange små, nesten i hvert eneste vers. Og de kan ha større konsekvenser enn det kanskje ser ut til ved første blikk.

Grønn jord Begynnelsen av 1 Mos 1,11 har fått en ny formulering i Bibel 2011:

Gud sa: «Jorden skal bli grønn! Grøn­ ne vekster skal gro på jorden, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, av alle slag.» Og det ble slik. Flere har kommentert dette valget, blant dem Sverre Bøe: ”Også bibeloversettere er barn av sin tid. Samtidig skal Bibelen være hevet over samtidens skiftende stemninger og ideologier. Er det mulig ikke å høre et ekko av vår egen samtid i den nye formuleringen i 1 Mos 1,11: ’Jorden skal bli grønn!’” I NO 1978/85 het det: ”Jorden skal la grønne vekster gro fram”, i NO 1930 bare: ”Jorden bære frem gress”. Er det tidsånden og miljøbevegelsen som har preget den nye oversettelsen? Her bruker kildeteksten en språklig uttrykksform som er ganske vanlig på hebraisk, figura etymologica eller ”indre objekt”. Verbet følges av et substantiv av samme rot. Fenomenet finnes også i norsk, men mer sjelden; en kan ”synge en sang” eller ”se et syn”. Uttrykket ”drømme drømmer” er på kanten av normal norsk språkbruk, men Bibel 2011 har likevel valgt å bruke det i Joel 3,1, som parallell til ”se syn”. I 1 Mos 1,11 står det på hebraisk en form av verbet dasja’, fulgt av substantivet dæsjæ’. Det er dette substantivet som er oversatt ”gress” i NO 1930. ”Grønne vekster” er nok en bedre oversettelse, dette er et nokså allment ord for ”vegetasjon”. Den svenske oversettelsen lyder: ”Jorden skall ge grönska”. Verbet dasja’ betyr ”bli grønn” (Joel 2,22), og på et sted som Salme 23,2 – ”han lar meg ligge i grønne enger” – er det substantivet dæsjæ’ som er oversatt med adjektivet ”grønn”. På dette stedet i skapelsesberetningen brukes en spesiell hebraisk verbform. Norsk har aktive og passive former av verbet – ”om jeg hamrer eller hamres”. Hebraisk har et langt mer variert repertoar, blant annet finnes det kausative verbformer, som uttrykker at subjektet forårsaker noe eller får noe til å skje. Et første forsøk på gjengivelse av 1 Mos 1,11 kunne være: ”Jorden skal grønne fram grønt”. Slik går det ikke an å uttrykke seg på norsk, men de to uttrykkene ”bli grønn” og ”grønne vekster” er i det minste et hederlig forsøk på å ta vare på noe av effekten i den hebraiske figura etymologica. Helt vellykket er det ikke; det kommer ikke tydelig nok fram at jorden selv er det subjektet som frambringer det grønne.


BIBELOVERSETTELSE

Kanskje er det først vår tids fokus på miljø og grønne verdier som har gjort det mulig å hente fram igjen dette potensialet i bibelteksten. Men generasjonene før oss har visst mye om at den grønne jorda ikke er noen selvfølge. Kontrasten, uår og tørketid, er rikt representert i Det gamle testamentet også: ”Selv hinden ute på marken forlater den nyfødte kalven, for det finnes ikke noe grønt (dæsjæ’)”, heter det i Jer 14,5.

adám. Ordet for ”kvinne” heter isjâ og er avledet av isj. I 2,7 står det altså: ”HERREN Gud formet ha-adám av støv fra ha-adamâ”. Og i 2,23 heter det: ”Da sa haadám: Nå er det bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles isjâ, for av isj er hun tatt.” Eldre nynorske bibeloversettelser har faktisk forsøkt å gjenskape det siste ordspillet: ”Ho skal kallast kjerring; for ho er teki av ein kar.” De to substantivene ”kar” og ”kjerring” er etymologisk beslektet, de kommer fra samme rot. Det første stedet hvor vi kan være rimelig sikre på at adám er brukt som egennavn, er i 1 Mos 4,25. Der står det uten bestemt artikkel eller andre forstavelser. I en del bibellesende kretser står idealet om en ”konkordant” oversettelse sterkt, en ord for ord-oversettelse der ett og samme ord i kildespråket alltid gjengis med en og samme ekvivalent i målspråket. Riktig så enkelt er det altså ikke.

Adam Hvordan skal adám oversettes? Dette lille hebraiske ordet skaper større vanskeligheter for bibeloversetterne enn en skulle tro. Oversettes? Er ikke Adam et navn? Ja og nei. Ordet adám betyr rett og slett ”menneske”. Men fra Første Mosebok kjenner vi det også som egennavn på det første mennesket, tradisjonelt gjengitt i transkripsjon som ”Adam”. Alternativer er tenkelige. Hva om vi vekslet mellom ”menneske” og ”Menneske”, med stor og liten forbokstav? Også ”Eva” er et betydningsbærende navn, ordet betyr ”liv” på hebraisk. Kunne vi erstatte ”Adam og Eva” med ”Menneske og Liv”? Da ville de framtre mer som arketyper enn som individer. Samtidig vil egenskapene ”menneskelighet” og ”fruktbarhet” bli kjønnet, knyttet til henholdsvis mann og kvinne. Dette er valg som ville gjøre en kjent tekst mer fremmed for leseren, men det er verken en dårlig eller en urimelig gjengivelse. Bibelen er ikke bare en hellig tekst eller en klassisk kulturbærende tekst, den er også en dokumentsamling fra fjerne tider og fremmede kulturer. Vel. Det begynner greit i kapittel 1, vers 26–27. Gud skaper arten ”menneske” i sitt bilde, som mann og kvinne. Så langt, alt vel. Men hva med fortellingen i neste kapittel? Den adám Gud former i 1 Mos 2,7, viser seg i slutten av kapitlet å være en mann. Mange bibeloversettelser, blant annet NO 1978/85, har valgt å oversette adám med ”mannen” i hele denne fortellingen. Men er det et forsvarlig grep? Som 1,26–27 viser, betegner ordet en art, ikke et kjønn. Bibel 2011 har følgelig valgt oversettelsen ”mennesket” i begynnelsen av kapittel 2. Samme spørsmål dukker opp på ny i 2,21–22: ”Da lot HERREN Gud en dyp søvn komme over ha-adám. Mens det(?) sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt. Av ribbeinet HERREN Gud hadde tatt fra ha-adám, bygde han en kvinne, og han førte henne til adám.” Her blir det vanskeligere å bruke oversettelsen ”mennesket”, og enda mer problematisk blir det når vi kommer over i kapittel 3. Kan det stå ”mennesket og kvinnen dets” i 3,8? Et alternativ er å innføre egennavnet ”Adam” i 2,21, slik den danske oversettelsen gjør. Men da er den lille forstavelsen ha- et problem. Dette er den bestemte artikkelen på hebraisk, den svarer altså til endelsen -et i det norske ordet mennesket. Det er ikke vanlig å bruke slike artikler ved egennavn, verken på hebraisk eller på norsk. Bibel 2011 har valgt en tredje løsning: Fra det øyeblikket kvinnen introduseres og adám dermed blir definert som mann, brukes oversettelsen ”mannen”. Men også dette valget har en ulempe: Det vanlige hebraiske ordet for ”mann” er isj, og dette ordet er brukt i slutten av 2,23 og i verset etterpå. For en norsk leser ser det altså ut som om samme ord er brukt i begynnelsen og slutten av 2,23 Men på hebraisk står det ha-adám i begynnelsen av verset, isj i slutten. Den hebraiske teksten inneholder forresten ordspill både på adám og isj. Ordspill er svært vanskelige å overføre til et annet språk. Det hebraiske ordet for ”åkerjord” heter adamâ og ligner på

Oversettere gjør valg på vegne av leseren, fra første til siste setning i den oversatte teksten.

Historien om himmelen og jorden I 1 Mos 2,4 er det tydelig forskjell mellom Bibelselskapets to siste oversettelser. I NO 1978/85 lød begynnelsen av verset slik: ”Dette er fortellingen om himmelen og jorden da de ble skapt.” Dette har utgiverne oppfattet som avslutningen på den første større tekstenheten i Bibelen, for midt i verset har de satt inn en ny overskrift: ”Mennesket i Guds hage”. Så fortsetter bibelteksten: ”På den tid Herren Gud skapte jorden og himmelen”, et uttrykk som i denne oversettelsen er koblet sammen med begynnelsen av vers 5 og forstått som begynnelsen på en ny tekstenhet. I Bibel 2011 er overskriften ”Mennesket i Edens hage” plassert før vers 4. Verset er ikke lenger delt i to, men oppfattet som en sammenhengende periode og oversatt slik: Dette er historien om himmelen og jorden da de var skapt, på den tid HERREN Gud hadde laget jorden og himmelen. De to versjonene har valgt ulike tidstrinn for å gjengi de kursiverte uttrykkene. Nok en gang støter vi på et felt hvor hebraisk og norsk språk rår over ulike grammatikalske ressurser. Det er ikke opplagt hvilken målspråklig løsning som er den beste. På hebraisk brukes her en form som kalles infinitivus constructus. Denne infinitivformen er et verbalsubstantiv, og den er i og for seg er tidløs. Foran infinitivsuttrykket står det en preposisjon. Som en første tilnærming kunne vi bruke et norsk 25


BIBELOVERSETTELSE

verbalsubstantiv på –ing. Det første uttrykket kan da gjengis ”i deres skaping”. En omvei om engelsk ”in their being created” får også fram at det dreier seg om et verb i passiv. Det andre uttrykket kan gjengis ”på dagen for Guds laging av jord og himmel”. Det hebraiske ordet for ”dag” brukes også i betydningen ”tid, tidspunkt”, mens flertallsformen kan bety ”tidsrom”. I oversettelse gjengis slike infinitivsuttrykk som regel med tidssetninger innledet med ”da/når”. Men hvilken grammatikalsk tid, eller tempus, som skal velges i den norske oversettelsen, må avgjøres ut fra sammenhengen. Oftest velges den enkle fortidsformen preteritum. I dette verset ville det gi resultatet ”da de ble skapt” og ”da Gud laget jorden og himmelen”. NO 1978/85 får forresten ikke fram at det her brukes to forskjellige verb om Guds virksomhet. Det første, barâ, som konsekvent oversettes ”skape”, brukes utelukkende om Gud. Det andre, asâ, er et av de vanligste ordene i det hebraiske språket. Det betyr ”gjøre, lage” og kan brukes med alle slags subjekter. Avgjørende for valget av tempusformen pluskvamperfektum i Bibel 2011 – altså ”var skapt” og ”hadde laget” – var forståelsen av den hebraiske formelen ellæ toledôt, som innleder 1 Mos 2,4. Formelen forekommer ytterligere ni ganger i 1 Mos. Den står alltid som innledning til en tekstenhet, og den blir ellers oversatt ”Dette er NNs slektshistorie”. Nå handler ikke ”Adams toledôt” (5,1) om Adam, men derimot om generasjonene etter Adam. Historien om Adam har vi allerede hørt i kap. 1–4. Tilsvarende gjelder for toledôt-avsnittene om Noahs sønner (10,1 og 11,10), om Tarah (11,27), om Ismael og Isak (25,12.19) og om Esau (36,1.9). Spesielt tydelig er dette trekket i ”Jakobs slektshistorie” (37,2), som egentlig handler om Josef og brødrene hans, mens Jakob har vært hovedperson i kap. 27–35. Hvordan er det med ”himmelens og jordens toledôt” i 2,4? Det er ikke urimelig å anta at toledôt også her innleder en ”et-

26

”Ho skal kallast kjerring; for ho er teki av ein kar.”

terhistorie” til det som går foran og som toledôt-formelen knytter til, men det kan diskuteres om 1 Mos 6,9 er et mulig moteksempel. Et interessant sted er forresten 4 Mos 3,1. Bibel 2011 har her ”Dette er slektshistorien til Aron og Moses, på den tiden da HERREN talte til Moses på Sinai-fjellet”. Kanskje ”hadde talt” ville vært en mer adekvat oversettelse. Riktignok brukes det her en annen verbform, ikke en infinitivkonstruksjon, men stedet har mye felles med 1 Mos 2,4. I 1 Mos 2,4 er de filologiske spørsmålene uløselig knyttet sammen med et annet undersøkelsesområde innen bibelforskningen, det som går under betegnelsen litterærkritikk. Litterærkritikken undersøker hvordan skriftlige tekster har fått sin nåværende form, dels ved å identifisere eventuelle tillegg og utvidelser, dels ved å lete etter eldre skriftlige kilder. De to skapelsesfortellingene i 1 Mos 1 og 2 er et av kroneksemplene for en bestemt teori om hvordan Mosebøkene ble til. Den såkalte ”firekildehypotesen” fikk sin klassiske utforming av den tyske bibelforskeren Julius Wellhausen (1844–1918). Wellhausen og flere andre forskere kom fram til at Mosebøkene bygde på fire skriftlige kilder av forskjellig alder, som var redigert sammen en gang på 400-tallet før Kristus. Et av hovedkriteriene for kildesondringen var hvilke navn som brukes på Gud. Helt fram til 1 Mos 2,4 har teksten bare brukt substantivet ælohîm, ”Gud”. I dette verset brukes for første gang det hemmelighetsfulle navnet JHWH. Uttalen er antakelig Jahwe, men i oversettelse gjengir vi det som oftest med HERREN, av grunner vi skal komme tilbake til i kapittelet ”Gudsord”. Wellhausen regnet ”Jahvist-kilden” som den eldste kilden til Mosebøkene. Karakteristisk for denne kilden var nettopp bruken av gudsnavnet JHWH. Fortellingen som begynner i 1 Mos 2,4 skulle høre til denne kilden, mens fortellingen som begynte i 1 Mos 1 kom fra den aller yngste kilden, det såkalte Presteskriftet. Grensen mellom de to satte Wellhausen midt i 1 Mos 2,4. NO 1978/85 og mange andre moderne bibeloversettelser deler inn teksten på samme måte. Bibel 2011 har altså forlatt denne lesningen. Flere kompetente lesere har spurt: Betyr den nye oversettelsen at en nå har gitt opp den tradisjonelle teorien om kildesondring? Svaret er: Ikke nødvendigvis. Det har vært argumentert for at 2,4 kan være utformet som en redaksjonell ”bro” nettopp for å binde sammen to opprinnelig selvstendige fortellinger. Én ting er overskriften og setningsbygningen, en annen er valget av tempusform. Det hadde vært mulig å flytte overskriften, men likevel beholde tempusformen preteritum. Et tredje mulig – og forsvarlig – valg ville være å bruke pluskvamperfektum i første tilfelle og preteritum i det andre: ”himmelens og jordens historie da de var skapt, på den tid Herren Gud skapte jorden og himmelen”. Bibeloversettelsesarbeid er fullt av slike valg. Det bør bibelleserne gjøres oppmerksom på.


ANNONSER

Fast stilling som rektor ved Ekrehagen skole i Tromsø

25 år! Jubileumskonsert i Oslo 29. april 2017 Triangelos startet i 1992. Vi valgte navnet Triangelos fordi det henviser til de tre englers budskap i Åpenbaringen 14, som er viktige budskap for mennesker i denne tid. Triangelos har sunget i kirker og menigheter mange steder i Norge. Fra Mandal i sør til Tromsø i nord. Koret har også sunget i Finland, Danmark og Sverige. Korets medlemmer kommer fra SDA menighetene i Oslo området. Inger B. Berger er vår dirigent. Det har hun vært siden oppstarten. Koret teller nå ca 20 medlemmer, noe som gir et passe antall i hver stemmegruppe samtidig som det er lite nok til at alle føler seg viktige. Vi har gitt ut 5 CD i løpet av disse 25 årene.

Fra 1.august 2017 vil det bli ledig en fast stilling som rektor ved Ekrehagen skole. Ekrehagen skole er en fådelt skole med 83 elever fordelt på 1.til 10. trinn. Skolen har 19,5 årsverk fordelt på 27 ansatte. Skolen eies av Adventistkirken i Tromsø, og tilbyr utdanning i et åpent kristent miljø ut fra verdiene omsorg, respekt og vennlighet. Rektor har et særlig ansvar som skolens daglige leder og som pådriver for det pedagogiske arbeidet og skolens kristne profil. Ønskede kvalifikasjoner/egenskaper • Arbeidserfaring fra grunnskole. • Utdanning og erfaring innen skoleledelse er ønsket. • Gode kommunikative og relasjonelle ferdigheter. • Evne til å bygge og opprettholde godt samarbeid med foreldre, Adventistkirken og offentlige myndigheter. Følgende vil også bli vektlagt • Lojalitet mot skolens målsetning både i undervisning og ved eget eksempel. • Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn, livssyn, samlivsform og lojalitet mot skolens målsetning vil bli vektlagt. Vi kan tilby • En god skole med gode faglige resultater og et godt arbeidsmiljø, med engasjerte ansatte. • Lønn etter avtale. • Hjelp til flytteutgifter og til å skaffe bolig. Styret forbeholder seg retten til å vurdere også andre kandidater. Personlig egnethet vil bli tillagt stor vekt. Aktuelle kandidater vil bli intervjuet. Før tiltredelse må politiattest fremlegges, jf. opplæringsloven § 10-9. For mer informasjon om stillingen ta kontakt med styreleder André Røsberg på telefon 98455181 eller epost andre.rosberg@ ekrehagen.no. Søknaden med kopi av vitnemål og attester sendes til: Ekrehagen skole, Dramsvegen 530, 9014 Tromsø.

Etterlysning

Vi vil gjerne komme i kontakt med alle tidligere medlemmer av Triangelos slik at vi kan lage et veldig stort kor på Sabbaten den 29. april. Ta kontakt med oss på post@ triangelos.no slik at vi kan avtale om noter og øvelse.

Søknadsfrist: senest 15. februar 2017.

Leilighet i Eldresenteret på Nordås i Bergen En leilighet er ledig straks. Mot våren kan det bli flere leiligheter ledig. Henvendelse og nærmere opplysninger om leiligheten, vilkår og annet fås av inntaksleder, tlf. 55 13 17 58 / 980 04 431, eller av styreleder tlf. 911 11 345. Søknad skal sendes skriftlig til Adventistkirkens Eldresenter, Nordåshøgda 1, 5235 Rådal.

27


Vi minnes Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Jesus Anny Marie Kristiansen ble født

den 9. februar 1928 i Stavanger, hvor hun vokste opp og forble boende resten av livet. Da hun var 16 år gammel, ble hun forlovet med Kurt, en kjekk, ung mann på 21 år. De giftet seg den 13. juli 1946. Året etter ble deres første barn født, Karl Inge. Men i familien var det ennå plass til flere. Så i 1948 ble datteren Tone Alice født, og i 1955 ble yngstedatteren Anne Gro født. De tre barna har mange gode minner fra moren. De føler de har vokst opp i et trygt, godt og kjærlig hjem. Gudstroen var veldig viktig for Anny. Flere i familien hennes var adventister, og hun ble selv døpt i Adventistkirken den 12. desember 1981 av pastor Lasse Kolstad. Hun var flink med hendene, likte å strikke, sy og hekle. Hun var en del av Dorkas i menigheten. Etter at Kurt døde, flyttet Anny inn i egen leilighet, der hun bodde inntil hun flyttet inn i Adventistkirkens aldersbolig på Kristianlyst. Hun bodde i aldersboligen inntil i fjor, da hun flyttet på sykehjem. Hun følte til slutt at hun ønsket å få hvile. Men hun satte pris på å ha familien nær og gode sykepleiere rundt seg, som tok godt vare på henne. Hun følte seg trygg på at hun en gang skal få stå opp igjen og trøstet seg i håpet om en oppstandelse og en ny himmel og ny jord. Om natten den 28. juni sovnet Anny inn. Begravelsen fant sted ved Lagård kapell i Stavanger den 5. juli, og Damiano Tallini forrettet. Vi er takknemlig for den tiden vi fikk ha Anny hos oss. Og det håpet hun hadde for fremtiden, kan vi også ta med oss. Nå hviler hun til Herren kaller henne ut til livet på nytt, det evige livet. Vi lyser fred over Anny Marie Kristiansens minne. Damiano Tallini

28

Ole Martin Sommerseth ble født

i Kjøpsvik i Tysfjord kommune 7. mars 1931. Han vokste opp i Mannfjord, hvor det hverken var veiforbindelse med resten av landet eller elektrisitet, og to timers rotur til Kjøpsvik. Hans foreldre, Agnes og Olaf, fikk 12 barn. Tre av dem mistet de i spanskesyken. Ole vokste opp i ungeflokken med tre yngre søsken. Familien livnærte seg med småbruket og fisken i havet. Som 22-åring kom han til Ålesund og begynte som bygningsarbeider, ikke minst innen forskaling. Det var i Ålesund han møtte Ruth Karin Rønnestad, som ble hans livsledsager gjennom livet. Ruth tilhørte Adventistkirken i Ålesund, og Ole fattet interesse for det adventistene stod for. Han ble døpt 19. april 1958 av Jens H. Wollan, og sluttet seg til menigheten. Ole og Ruth fikk tre barn mens de bodde i Ålesund: Ann Judith, Olaf og Richard. I 1976 flyttet Ole og Ruth til Grenland, og året etterpå slo de seg ned i Kragerø, hvor han fortsatte å arbeide som forskalingssnekker. Ole mistet Ruth i 1998, og livet ble da litt annerledes. Storfamilien betydde mye for ham, og han hjalp gjerne til hvor han kunne. Om sommeren bar det ofte på tur nordover til barndomstraktene. «Grunnmuren» han bygde sitt liv på, var tilliten til sin skaper og frelser, noe han tok med seg gjennom hele livet, selv om hverdagen ikke alltid var enkel. Ole etterlater seg tre barn med ektefeller, ni barnebarn og seks oldebarn. Ole sovnet stille inn torsdag 1. desember 2016 på Marienlyst Sykehjem i Kragerø. Rolf Andvik forrettet begravelsen, som fant sted den 9. desember fra Kragerø Kapell. Vi lyser fred over Ole Martin Sommerseths gode minne. Rolf Andvik

Ingfrid Bruvik sovnet inn på Søre Ål

bo- og service-senter fredag kveld den 23. desember 2016, 104 år og 5 måneder gammel. Hennes tre sønner, Jan-Egil, Glenn og Terje var hos henne da hun trakk sitt siste sukk. Ingfrid ble født den 20. juli 1912 og var den nest eldste av barneflokken på seks til Louise og Toralf Thorsen fra Stavanger. Familien var medlemmer av Syvendedags Adventistkirken i Stavanger. Ingfrid var et sterkt troende menneske og ble døpt av pastor J.Å. Tillgren den 5. mai 1928. Som ganske ung arbeidet hun en tid på Kurbadet i Oslo og på Skodsborg Badesanatorium, før hun dro til Onsrud misjonsskole. Her traff hun Egil og de ble gift den 1. april 1943. Som ungt predikantpar arbeidet de først i Eidsdal, senere i Arendal, Haugesund og Stavanger. I 1962 flyttet familien til Lillehammer, hvor både Egil og Ingfrid arbeidet ved Skogli Badesanatorium. I 1979 døde Egil. Etter et 36 års godt ekteskap ble Ingfrid enke. Hun hadde en sterk tro helt til det siste, og adventhåpet sto sentralt i hennes gudsforhold. Hun ga flere ganger uttrykk for at vi som en menighet burde snakke mer og oftere om Jesu snare gjenkomst. Hun var hele sitt liv glad i sang og musikk, og var aktiv i Dorkaslaget. Her produserte hun ivrig heklede og strikkede ting. Det kan f.eks. nevnes at hun strikket sokker til like før hun fylte 100 år. Til tross for at hukommelsen sviktet mer og mer, gledet hun seg i troen og håpet på Jesu annet komme. Og man kunne ofte finne Ingfrid gående i gangen på Søre Ål bo- og service-senter, med Bibelen liggende på rullatoren. Ingfrid Bruvik etterlater seg tre sønner, syv barnebarn og syv oldebarn. Begravelsen ble forrettet av undertegnede den 30. desember 2016 fra Syvendedags Adventistkirken på Lillehammer. Idet vi ser frem til oppfyllelsen av vårt «salige håp», Jesu gjenkomst, lyser vi fred over Ingfrid Bruviks minne. Harald Wollan


Vi gratulerer!

Randi Bakken døde 22. november 2016. Hun ble født 26. januar 1926 i Stavan-

ger. Det manglet bare en måned til hun ville fylt 92. Det var et langt liv og rikt liv. Randi brakte liv og glede rundt seg, og det er mange som vil savne henne. Kanskje spesielt i trygdeleilighetene ved Adventistkirken i Stavanger, der hun var i 12 år. Det meste av sitt liv bodde hun i Flekkefjord. Hun traff sin mann, Thore Bakken, og de ble gift 4. juli 1956. Randi fødte tre barn. Først kom Mary-Ann 15. februar 1958. Tre år senere kom William. Dessverre døde han kort tid etter fødselen, og det ble stor sorg. En trøst var at Sissel ble født året etter. Randi ble født inn i en adventistfamilie. Faren, Helge Eriksen, var skomaker og en betrodd mann i menigheten. Dessverre døde han da Randi var bare 8 år gammel. Hun var nummer fire i en flokk på åtte, men de to yngste døde da de var ganske små. Mor Laura ble aleneforsørger, og det var også økonomisk vanskelige tider, så det var ingen mulighet for utdannelse da Randi gikk ut av folkeskolen. Hun fikk jobb som «hushjelp» 14 år gammel. Det samme året ble hun døpt av pastor R. J. Skylstad. Randi var tro mot sin Gud til hun døde. I 48 år var hun medlem av Flekkefjord menighet. I 1942-43 hadde hun et opphold på Onsrud. Etter dette gikk hun i lære som kåpeog draktsyerske på Strong i Stavanger, der hun arbeidet i flere år. Bortsett fra et år i Sarpsborg og et år i Gøteborg holdt hun seg på hjemtraktene. Randi var mye syk en periode fra 1966 inntil legene fant ut av det og fjernet den ene nyren. 1995 ble et tungt år for Randi, Thore døde, men Randi fortsatte å bo på Loga. Hjemmet deres var et herlig sted og Randi slet for å holde det pent. Hun var alene med dette, barna var reist hjemmefra og hadde etablert seg på Østlandet. Det må også nevnes at da Thore døde, sto en ny bil i garasjen, men Randi hadde ikke førerkort. Det stoppet ikke henne. I en alder av 71 år fikk hun sitt førerkort, og hun hadde mye glede av de årene med bil, inntil synet ble for dårlig. I 2004 ble det for tungt for Randi å ta hånd om eiendommen på Loga, og hun måtte gjøre et vanskelig valg og forlate det vakre hjemmet etter 48 år. Hun valgte å flytte til hjembyen Stavanger og ble et kjært medlem av fellesskapet i menighetens trygdeleiligheter ved siden av kirken. Det er et stort tomrom etter Randi i familien og spesielt hos barnebarnet, Elvar, men også hos oss andre som lærte å kjenne henne. Men vi har løftet om å møtes igjen. Fred over Randis minne. Undertegnede forrettet. Kåre Kaspersen

95 år

Signy Didriksen Indre Senja menighet, 4. mars Gerd Elise Aune Tromsø menighet, 9. mars

90 år

Solbjørg Klara Kristoffersen Eidså menighet, 24. februar Marie Charlotte Ingebrigtsen Moss menighet, 5. mars

85 år

Elfi Hørven Oslo, Ulsrud menighet, 21. februar Hans Herman Kvamme Notodden menighet, 01. mars Ole Martin Olsen Indre Senja menighet, 3. mars Bertha Liland Flekkefjord menighet, 15. mars

80 år

Gerd Jørgensen Harstad menighet, 28. februar Ellinor Margrethe Takvam Sarpsborg menighet, 1. mars

75 år

Malvin Femsteinevik Notodden menighet, 9. mars Kari Marie Mathisen Alta menighet, 17. mars Yngve Nordahl Strømmen menighet, 19. mars

70 år

Else Morag Ellefsen Tønsberg menighet, 25. februar Kjell Vik Molde menighet, 25. februar Dusan Veselica Strømmen menighet, 7. mars Ellen Krogseter Ulrichsen Tønsberg menighet, 9. mars Tone Alice Johansen Sandnes menighet, 9. mars Kirsten Skoge Haugesund menighet, 17. mars

29


ANNONSE

Velkommen til Seniorforeningens vårtreff! Søndag 23. april kl. 11:00 Adventistkirken i Fredrikstad, Kapellveien 25 Foredragene blir et gjensyn med dr. med. Kjell J. Tveter som er utdannet kirurg og urolog. Han har vært professor i 23 år og avdelingsoverlege ved Ullevål sykehus i vel 17 år. Hans tema er «Skapelse vs. Evolusjon». Som pensjonist bruker han mye tid til å vise at evolusjonsteorien ikke er vitenskapelig. Han har gitt ut flere bøker, blant annet Livet – skapelse eller tilfeldigheter. Noen kan fås kjøpt av ham direkte. Han får to møter for å kunne dekke mest mulig av sitt tema – det første rett etter åpningen og det andre etter middagsmåltidet.

Ordinasjon av kvinner Tyrifjord menighet aulaen på TVS sabbaten 11/2 kl 14.30-17.30 Kvinnelige pastorer i Syvendedags Adventistkirken er en utfordring for et verdensomspennende kirkesamfunn. Hva skjer og hvorfor? Orientering v/organisasjonssekretær Finn F. Eckhoff. Alle velkommen. Se menighetens hjemmeside for mer info. Kveldsmat mm.

Gå ikke glip af seniorstævne 2017 18. – 23. juli Kursuscenter Severin, Middelfart

I tillegg vil vi gjennomføre generalforsamling for Seniorfore­ ningen, med valg av embetspersoner og styre for perioden 20172019. Mattesonskolen vil også presentere seg selv og det arbeid de gjør. Programmet avsluttes med lettere bevertning før avreise. Påmelding kan skje ved innbetaling av deltakerprisen, kr 150, til bankkonto 3000 26 41867, eller på telefon 32 75 25 89, mobil 924 93 322, til Richard Vagn Jensen. Prisen på kr 150 kan også betales ved ankomsten. Vel møtt til et hyggelig og interessant samvær!

Ledige stillinger ved Rosendal skole Rosendal skole ligger i Nedre Eiker kommune og drives av Adventistmenighetene i Mjøndalen og Skotselv. Det er et aktivt menighetsmiljø og stort engasjement for skolen i begge disse menighetene. Det blir sannsynligvis 2 - 3 ledige lærerstillinger/assistentstillinger ved Rosendal skole fra 01.08.17. Det tas noe forbehold mht tildeling av ekstraressurstimer. Vi har et godt arbeidsmiljø, en lærerstab som trives sammen og et tett samarbeid med foreldrene. Rosendal skole har ca 100 elever, og er godt anerkjent i lokalmiljøet. Dette viser seg blant annet i stor pågang av nye elever. Det søkes etter engasjerte allmennlærere som gjerne kan undervise i fag både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn og tilhørighet til Adventistkirken vil bli vektlagt. Nærmere opplysning om stillingene fås ved henvendelse til skolens rektor tlf. 32 87 75 76 eller epost grethe@rosendalskole.no Søknadsfrist er 1. mars 2017. Søknaden sendes til Rosendal skole, Boks 58, 3051 Mjøndalen.

30

Severin ligger på en bakketop med panoramaudsigt over Lillebælt og broerne. Her er god plads til både liv og læring. Seniorstævne 2017 byder på: • Inspirende gæstetaler kendt i både Norge og Danmark – Willy Aronsen. • Workshops med bibelstudier, sang og musik, kreative udfoldelser, fynsk herregårdsliv, fitness for seniorer. • Socialt samvær med både gamle og nye venner. • Fyns bedste udsigt med vand, strand, skov og evt. bridgewalking. • Delikate måltider med stor variation – også for dem, der foretrækker at leve vegetarisk. • Udflugter med både kulturelle og sanselige oplevelser på det smilende Fyn. • Pris pr. deltager d.kr. 3000 -. • Vi råder over 140 sengepladser på stedet, men har mulighed for at skaffe ekstra pladser på et hotel få hundrede meter nede ad vejen. • Der er direkte togforbindelser fra Kastrup lufthavn til Middelfart, hvor vi sørger for afhentning på banegården. Vi holder ikke op med at lege, fordi vi bliver gamle – vi bliver gamle, fordi vi holder op med at lege. Stevneavgift for hele stevnet er NOK 3.700 (forbehold om kursendring) Norske deltagere påmelder seg snarest ved å sende depositum kr. 500 til konto 3000.26.41867 innen 1. april. Resterende kr. 3.200 må være innbetalt innen 1. juni 2017. Mer informasjon kan fås hos Richard Vagn Jensen, tlf. 32 75 25 89 eller 924 93 322 – epost hrv.jensen@gmail.com Det kan bli muligheter for felles reise fra Oslo med en 17 seters minibuss. Det vil koste ca. 1.100 kr pr. person. Hvis du er interessert i det, ta kontakt med Trygve Andersen på tlf. 970 33 601 eller epost trygand@gmail.com.


To hus Jesus fortalte mange historier til menneskene som fulgte han. En gang fortalte han denne historien: Når dere lytter til ordene mine og er lydige mot dem, er dere som en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Det tok lang tid å bygge huset ferdig. Veggene var av sterk murstein, og mannen svettet og jobbet veldig hardt. Endelig var huset ferdig. Mannen flyttet inn i huset og kjente seg trygg.

En klok mann bygde sitt hus på fjell, og regnet strømmet ned. Regnet strømmet og vannet steg, men huset på fjell stod FAST!

Da vinteren kom, ble været helt forferdelig! Det regnet og stormet, og mange hus ble skylt av gårde. Men huset på fjellet stod fast. Grunnmuren var sterk og solid. Mannen var glad. Han tenkte at det hadde vært verdt alt slitet. Jesus fortsatte: Når dere ikke lytter til ordene mine, ligner dere en tåpelig mann. Han bygde huset raskt og lettvint på sand. Mannen ville bli ferdig så fort som mulig og brydde seg ikke om å gjøre en skikkelig jobb. Men så kom vinteren, og været ble fryktelig! Regnet flommet. Mannen la merke til at sprekkene i veggene ble større. Da var det visst best å løpe av gårde! «Hør på det jeg sier,» sa Jesus. «Forsøk å gjøre en skikkelig jobb med det du gjør! Bygg huset ditt på fjell. Jeg vil alltid det beste for deg.»

FARGELEGG!

Liker du å bygge legohus? Det er viktig å bygge slik at klossene sitter godt fast og huset ikke går i stykker. Hvordan gjør du det?

31

Innholdet på denne siden er delvis adaptert fra boken Aktiv Bibel 3, fra Norsk Bokforlag.

ei Dette er barnas egen sid der sen som rn ba e All Adventnytt. Se e! nd inn til siden, får en premi der til bil gjerne dikt, tegninger og . .no rge gry.haugen@adrano av s ere Barnesiden lev ADRA Norge.


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars radar

Bibelens kraft «For Guds ord er levende og virkekraftig …» står det i Hebreerne 4,12. Og det beste beviset for denne kraften er Bibelens evne til å forandre mennesker og lokalsamfunn. Om kort tid kommer det ut en bok fra Norsk Bokforlag med tittelen Kan vi frem­ deles tro på Bibelen? Det er min tidligere teologiprofessor, Bryan Ball, som har skrevet boken. Jeg har smugtittet i manuset før boken gikk i trykken, og jeg vil oppmuntre deg til å lese denne boken. Du vil ikke bli skuffet. Boken har teologisk tyngde, samtidig er den praktisk og full av eksempler på personer som har blitt berørt av kraften i Guds ord. Jeg deler gjerne en smakebit fra side 55: «Ordet kraft er dunamis på gresk. Derfra har vi ordet dynamitt. Bibelen er bokstavelig talt dynamitt. Gjennom århundrene har tusener, ja millioner av mennesker i alle aldre og enhver hudfarge, klasse og trosbekjennelse funnet at dette er sant. Deres historier er en inspirasjonskilde for oss i dag.» Eksempelvis nevner han Augustin som levde i det fjerde århundre e. Kr. Hans liv var preget av hedensk filosofi og tøylesløs umoral, inntil han hørte en stemme som sa at han skulle lese noen bibelmanuskripter. Det gjorde han, og blikket falt på Rom 13,13: «La oss leve sømmelig … ikke i festing og fyll, hor og utskeielser». Ordet traff ham som en pil midt i hjertet. Dette ble vendepunktet i

hans liv. Teologiprofessor Martin Luther, er et annet eksempel. Han som krøp på kne opp den legendariske Sancta Scala da Skriftens ord slo ned i hans sinn: «Den

Bibelen er den mest bemerkelsesverdige boken som noen sinne er skrevet. rettferdige skal leve ved tro.» Luther innså hvor tåpelig det var å prøve å gjøre seg fortjent til himmelen ved å krype opp en trapp laget av mennesker. Han dro tilbake til Tyskland og startet reformasjonen. Et tredje eksempel er John Bunyan, som før han ble en kristen var mest kjent for å drikke, banne og sverge. Vendepunktet kom da han begynte å lese Bibelen, etter at han ble sterkt berørt av dødsfallet til en nær kamerat som falt under den engelske borgerkrigen. Han sier: «Jeg begynte å se på Bibelen med nye øyne og lese som jeg aldri gjorde før. Og spesielt Paulus-brevene fant jeg søte og behagelige … og siden ble jeg aldri ferdig med Bibelen.» Boken han skrev, Pilgrims vandring som ble utgitt første gang

i 1678, har blitt kalt verdens beste bok nest etter Bibelen selv. Andre personer som nevnes i boken er Nicky Cruz, Harry Orchard og Berkeley Jones. Etter at jeg har skrevet denne lille artikkelen, skal jeg forberede tale til begravelsen av Kåre Løver. Han ble også sterkt berørt av Guds ord da han ble adventist. Kåre var et sjeldent fint menneske med stor misjonsiver. Et eksempel på det var at han i mange år ga bort 500 gaveabonnement på Tidens Tale. Tenk på det! Det må ha kostet ham en betydelig del av hans inntekt. Han var så grepet av Jesus, profetiene og adventhåpet. Kåre vil ellers bli husket som mannen som gjorde lydopptak av utallige programmer, taler og møteserier. Han drev en omfattende misjonsvirksomhet på fritiden og som ansvarlig for adresseavdelingen ved Norsk Bokforlag. Bibelen er den mest bemerkelsesverdige boken som noen sinne er skrevet. Den er helt unik i sin eksistens og sitt budskap. Måtte vi alle få oppleve mer av kraften i Guds ord.

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistkirken i Norge. Under etiketten «Reidars radar» vil Adventnytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp temaer som dukker opp på hans radar.

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 02 2017  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge

Adventnytt 02 2017  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge