Page 1

Adventnytt

2 • 2016

ASI-konferansen:

Opplev hans kraft


Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistkirkens organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no

FEBRUAR

MARS

Aktivitetskalender

Aktivitetskalender

1.-3. 5-7. 11. 12.-14. 18. 29.

1.-6. Vinterferie TVS 7.-12. Ungdomsuke TVS 10. Styremøte VND 11.-13. Teen Forum 13. Styremøte DNU 19. Global Youth Day 20.-27. Matteson Alumni og påsketreff

Menighetskalender

Menighetskalender

6. 20.

12.

20.

Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen

Lærerkonferanse Foreldrehelg TVS Styremøte NND Ekteskapshelg VND-pastorsamling Vinterferie TVS (Til 06.03.2016)

Religionsfrihetens dag Dagen for helse, miljø og dyrevelferd Offer: ADRA

Offer: Radio- og TV-arbeidet i Norge og på verdensbasis (AWR) 12.-19. Ungdommens bønneuke 19. Internasjonal ungdomsdag 26. Påskeaften Menighetsskolenes dag 26. Offer: Menighetsskolene

Hvordan brukes kollekten

Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø

20. februar: ADRA Norge ADRA Norge er Adventistkirkens bistandsorganisasjon i Norge. Med støtte fra norske givere og støttespillere driver ADRA Norge katastrofehjelp og langsiktig utviklingsarbeid overfor mennesker som er i materiell nød og trenger hjelp.

Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no

Hvordan brukes kollekten 12. mars: Mediearbeidet i Norge og på verdensbasis Kollekten deles likt mellom Adventistskirkens mediearbeid i Norge og Adventistskirkens verdensradio (AWR).

26. mars: Menighetsskolene Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no

I dag har Adventistskirken i Norge i alt 11 grunnskoler/ungdomsskoler. Gavene går til skolene i de enkelte distriktene.

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.

Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no

Matt 7,7

Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88

Innhold

Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Sekretær: Reidar Larsen Tlf: 62 12 26 66 / Mob: 943 32 898 E-post: reidar.larsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Forside: Tor Tjeransen/ADAMS

M

24

1

Ø M E R KE T ILJ

7 Trykksak 3

9

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: 07 Media AS

ADVENTISTINFO NYHETSBREV Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

3 Håpet om det godes seier 4 Bibler til syriske flyktninger 5 Mitt problem med Bibelen 6 Nyheter 8 ASI-konferansen 10 Menighetsliv 12 ADRA 14 Nytt kursopplegg fra Sunnhetsbladet

15 TVS-kontakten 19 Kristi liv, død og oppstandelse 24 Reddet 25 Livet med Kristus 28 Solidaritetstur 2016 29 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Katolikk utfordrer adventistene


Leder

Håpet om det godes seier Av Tor Tjeransen

F

or en tid siden så jeg et bilde av en mann som står og ser ut over Kobane på grensen mellom Syria og Tyrkia. Totalt raserte boligblokker, så langt øyet kan se. Det er nesten ufattelige ødeleggelser. Det er et bilde som skaper uendelig sorg over alt som er ødelagt og alle dem som brutalt er drept. Men den sorgen er på avstand. Kobani er et godt stykke unna. Men når vi ser bilder av tildekte, livløse kropper utenfor en restaurant i Paris, da rykker problemene straks mye nærmere. Og sorgen avløses kanskje av frykt. At vi lever i en urolig og usikker verden, er ikke noen nyhet. Stadig blir vi minnet om det, også her i vårt relativt fredelige land. Og vi skjønner såpass at ondskapen ikke respekterer grenser. Når vi kjenner at frykten for vold, ondskap og terror er i ferd med å ta tak i oss, skal vi tenke på Bibelens budskap om at Gud er med oss i alle livets situasjoner og at seieren over ondskapen alt er sikret. Bibelen gir oss gode grunner til å tro på en bedre framtid, og setter terroren inn i en større sammenheng. Gud er med oss når døden truer Bibelen tar på alvor at ondskapen herjer i en syndig verden. Vold og terror ble en del av menneskets erfaring den dagen Adam og Eva valgte å stole mer på seg selv enn på Gud. Bibelens forfattere prøver aldri å feie menneskets problemer under teppet. De rosemaler ikke situasjonen, men de ber oss se en større sammenheng. Kong David står som en mønsterkonge for Israel. Men faktum er at han langt fra var noen svigermors drøm eller en sabbatsskolegutt. Han var tvert imot vel kjent med konflikt og død. Han var selv nær ved å miste livet ved flere anledninger, og brukte selv grov vold. David hadde sannelig god grunn til å være redd. Bedre grunn til frykt enn

www.adventnytt.no

det vi har. Likevel skrev han i sin mest kjente salme følgende: «Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg» (Sal 23,4). Gud er med oss både i motgang og medgang. Vi møter ikke det vanskelige på egenhånd. Han er med oss. Gud er nær når naturen løper løpsk Hvem blir ikke engstelig når jordskjelv, storm og flom rammer. Det er vanvittige krefter i sving, og vi mennesker må innse at vi er små og sårbare. I Salme 46,2-3 leser vi dette: «Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød og alltid nær. Derfor frykter vi ikke når jorden skaker, når fjellene vakler i havets dyp.» Enten vi opplever jordskjelv i Nepal eller flom i Norge: Herren er nær. Det betyr ikke at vi skal regne med å forbli uberørt av ondskapen, men at han er med oss når vi opplever vanskelige ting. Jesus kommer igjen Den viktigste grunnen til å senke skuld­rene i møte med vanskeligheter, er at Jesus har lovet å komme igjen. Kjærligheten og det gode vil seire, selv om det kanskje ser mørkt ut i øyeblikket. Fordi Jesus har lovet å komme igjen, trenger vi ikke å være så redde. Jesus hadde selv opplevd å flykte fra despoten Herodes den store. Massakren på alle guttebarna i kjølvannet av Jesu fødsel, var ingen spøk. Og Jesus ble sikkert fortalt om hvordan den lille familien hadde unnsluppet despotens raseri, takket være advarselen fra en engel. Som menneske var Jesus vel kjent med frykt. Det er stemmen til en som selv ble utsatt for den verste urettferdighet, vi hører i Joh 14,1-3: «La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når

jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.» Dette løftet setter alt annet vi opplever i et større perspektiv. Vi eier håpet om at en dag skal Jesus komme igjen og kjærligheten og godheten skal seire for evig. Når Jesus kommer igjen, innfører han helt nye forutsetninger for livet. Åpenbaringens nest siste kapittel gir oss et glimt av den kommende verden. «Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa:«Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte» (Åp 21,1-4). Ja, det raser en kamp mellom godt og ondt. Men vi kan senke skuldrene. Seieren er sikret. Jesus kommer igjen. Vi vet ikke når, men vi vet at han kommer, og det håpet gir oss mot og kraft til å møte alle livets utfordringer. For han som har seiret, har også lovet å være med oss hver eneste dag helt til seieren er et faktum.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie­avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no

ADVENT NY T T 2 • 20 16

3


Menighetsliv

Bibler til syriske flyktninger Av Tor Tjeransen

E

n gruppe syriske flyktninger smilte fra øre til øre da de fikk hver sin bibel på arabisk ved gudstjenesten i Syvendedags Adventistkirken i Vadsø sabbaten 19. desember. Det ble julekveld på forskudd for disse flyktning­ ene. Siden i høst har Elias Samer Nema vært aktiv i kirken. Han var kristen før han kom til Norge i høst og er veldig glad for felleskapet i kirken. Han hadde sin egen bibel med seg fra Syria, en av svært få ting han klarte å få med under flukten. Nema har vært veldig opptatt av å skaffe bibler på arabisk eller farsi til andre flyktninger. Hilde Thorkildsen Huru, forstander i Vadsø menighet, sørget for kontakt med Bibelselskapet, og som en fantastisk førjulsgave donerte Bibelselskapet et antall bibler til utdeling blant flyktninger. – Det betyr utrolig mye for disse menneskene å få sin egen bibel, sier Huru. Vi ser takknemligheten stråle ut av øynene deres. Huru forteller at de fleste ikke kan noe særlig engelsk og at de norske menighetsmedlemmene dermed ikke har noe felles språk å kommunisere med flyktningene på. Men ved hjelp av Google Translate på telefonene får de likevel kommunisert. En av dem som har kommet i kirken, har ikke eid en egen bibel tidligere,

Elias Samer Nema (t.h.), en flyktning fra Syria, sammen med to andre flyktninger som fikk utdelt bibler på arabisk under gudstjenesten i Vadsø menighet sabbaten 19. desember. Foto: Hilde Huru/ADAMS.

i frykt for at hans kristne tro skulle bli avslørt og livet satt i fare. Han var både rørt og takknemlig da han endelig fikk sin egen bibel. Nå har den lille forsamlingen i Adventistkirken i Vadsø bibelstudier på tre forskjellige språk. Huru sørger for at bibelstudiene lastes ned fra internett på både farsi og arabisk, så får de enkelte utdelt studiet på sitt språk når de møtes. I studiekretsen leser noen bibelteksten på farsi, andre på arabisk og resten på norsk. Selv om de ikke

forstår hverandre så godt, forstår de det de leser sammen fra Guds ord. – Jeg har ikke sett noen i Midt-Østen som er så glade i Gud som dere er, sa en av flyktningene. Forstander Huru håper at det inntrykket holder seg. Det er svært begrenset hva som er mulig å få tak i av lesestoff på farsi og arabisk i Vadsø, men de som har fått en bibel på disse språkene, gleder seg å lese Guds ord på sitt morsmål, mens de venter på at asylsøknadene deres skal bli behandlet.

Ungdom som ikke får Adventnytt? Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet til: ordre@norskbokforlag.no, Tel 32 16 15 60.

Husk: Meld adresseforandring! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no Telefon: 32 16 15 60.

4

AD VENT NY TT 2 • 2 0 1 6

www.adventnytt.no


Gjesteleder

Mitt problem med Bibelen B

ibelen er en vanskelig bok. Noen sier kanskje: «Helt enig, jeg skjønner ingenting.» Andre sier: «Det er ikke det jeg ikke forstår som er vanskelig, men det jeg forstår.» Det er ikke de vanskelige bibeltekstene (om de oppleves som mange eller få) eller at mange tekster (slik jeg ser det) er lette å forstå, men vanskelig å etterleve, som gjør Bibelen til en vanskelig bok. Jeg har et grunnleggende problem når det gjelder Bibelen. Mitt problem at jeg bor i verdens beste land. Jeg kan si det uten å skryte, selv om vi nordmenn liker å tenke at det er typisk norsk å være god. For 12. gang har til og med FN kåret Norge til verdens beste land å bo i. Ikke bare bor jeg i det beste landet i verden, men hver kveld kan jeg legge meg med forventninger om en god dag i morgen. Ja, noen dager kan være vanskelige. Bekymringer tar oppmerksomheten og kreftene. Noen har skuffet og såret meg eller behandlet meg urettferdig. Det kan være travelt på jobben og noen har kjeftet på meg, og jeg fortjente det. Men, jeg har aldri opplevd fattigdom, sult, undertrykkelse eller krig. Derfor har jeg et problem når jeg leser Bibelen, for jeg er ikke en hebraisk slave som lider i Egypt. Jeg er heller ikke en jøde som har blitt deportert til Babylon eller lever under romersk okkupasjon i det første århundre. Jeg bor i et av verdens mest privilegerte land. Sant nok, Norge er ikke en undertrykkende politisk verdensmakt som Egypt, Babylon og Romerriket på Bibelens tid, men vårt forbruk legger beslag på jordens ressurser. Mange av de forbruksartiklene vi omgir oss med daglig, er laget av mennesker under vanskelige eller til og med slavelignende forhold. Jeg har et problem når jeg leser Bibelen fordi noe av det mest utrolige med hovedlinjene i bokens fortellinger er at de er fortalt fra de fattige, svake og undertrykte sitt ståsted. Og jeg har på mange måter mer til felles med farao,

www.adventnytt.no

Nebukadnesar og Cæsar, eller kongene og overklassen i Juda og Israel. For ett år siden ble Fattigdoms & og rettferdighetsbibelen lansert. I denne Bibelen er nesten 3000 vers som handler om fattigdom og rettferdighet, markert med farge. Jeg har funnet flere vers som redaktørene ikke har markert. Det er mange bibeltekster som viser at Herren selv er på de fattige, svake og undertryktes side. Jeg vil trekke fram noen avsnitt fra Lukasevangeliet.

Jeg må motstå den ubevisste fristelsen til å temme Bibelens fortellinger. Et utdrag fra Marias lovsang: «Han [Herren] støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn» (Luk 1,52–54). Fra juleevangeliet: «Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin» (Luk 2,8).

Når jeg leser Bibelen, må jeg erkjenne hvor radikalt Herren er på de fattige, svake og undertryktes side, og jeg må motstå den ubevisste fristelsen til å temme Bibelens fortellinger slik at de passer inn i mitt behagelige liv. Når jeg leser Bibelen, må jeg slutte å lure meg selv. Jeg er ikke Josef og Maria på vei til Betlehem for å oppfylle okkupantenes krav og som kort tid etter Jesu fødsel ble flyktninger i Egypt. Jeg er ikke de de fattige gjeterne på marken. Jeg er romeren som satt behagelig i sin romslige og varme villa den natten for litt over 2000 år siden. Men jeg kan også høre lovsangen på Betlehemsmarkene og gå til krybben og se hva som har hendt. Matteusevangeliet forteller om noen vise menn som kom med rike gaver til Frelseren. Sammen med dem kan jeg nærme meg krybben og falle ydmykt på kne foran Jesus med mine gaver, mens jeg anerkjenner ham som Herre og frelser og stiller meg på Herrens side sammen med de fattige, svake og undertrykte. Artikkelen er inspirert av Brian Zahnds blogpost: http://brianzahnd. com/2014/02/problem-bible/

Fra Jesu ord i synagogen i Nasaret: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren» (Luk 4, 18–19). Fra sletteprekenen: «Salige er dere fattige, Guds rike er deres» (Luk 6, 20).

Tom Angelsen er leder for Syvendedags Adventistkirkens Nordnorske distrikt.

ADVENT NY T T 2 • 20 16

5


Nyheter

ADRA-konsert i Harstad

A

dventkirken i Harstad arrangerte ADRA-konsert lørdag 19. desember kl 17.00 og samlet inn kr. 5.047 til ADRA. Saw Brown, leder for ungdomsarbeid, arrangerte hele konserten. Det var mange som deltok, både adventister og baptister. Adventistkirken var nesten full av mennesker, rundt 80 personer var tilstede. Vi fikk besøk av flere ledere fra Metodistkirken. Mens vi spiste sammen etterpå, knyttet vi bånd til våre gjester og ble bedre kjent med dem. Det var fantastisk å se hvor mange ikke-adventister som støttet dette arrangement. André Scalfani Foto: André Scalfani

Global uke: Vennskapsleker i Harstad

I november samlet Adventistkirken i Harstad 34 unge flyktninger til vennskapsleker med ungdom fra menigheten. Foto: André Scalfani.

A

dventistkirken i Harstad organiserte “vennskapsleker” med mindreårige flyktninger fra et mottak utenfor Harstad, søndag 29. november. Vi fikk penger fra Norges Kristne Råd til å arrangere det, selv om det ikke var helt i takt med deres hensikt med Global uke. Flyktningmottaket på Borkenes betalte for leie av buss og Roger Olsen, menighetens sekretær, kjørte bussen. Vi hentet 34 unge flyktninger og kjørte dem til Stangnes ungdomsskole i Harstad. Ungdommene var fra Afgani­ stan, Irak, og Syria. De var mellom 15 og 18 år. Vi hadde et tettpakket pro-

6

AD VENT NY TT 2 • 2 0 1 6

gram. Først lekte vi forskjellige leker for å bli kjent med hverandre. Vi lagde for eksempel tegninger som skulle si noe om hvem vi var. Vi hadde en ballonglek og en taulek. Deretter begynte vi med fotball. Etter to timer spiste vi sammen, og etterpå lekte vi en halv time før vi måtte kjøre dem hjem igjen. Den nåværende flyktningekrisen er en viktig anledning for Adventistkirken å rette menneskers oppmerksomhet mot menneskehetens universelle plikt til å elske våre naboer og de fremmede gjennom konkrete kjærlighetshandlinger. Vi burde motvirke frykt og

hat ved omsorg, forståelse og vennskap. Vi ønsker å ta vare på de fremmede blant oss. Kjærlighet og vennskap er de viktigste ressurser samfunnet har. De største globale utfordringer kan ikke bli løst uten dem. Dette gjorde stort inntrykk på adventistungdommene som deltok på disse lekene. De hadde nylig blitt døpt, og dette ga konkret mening til deres beslutning om å følge Jesus. De ønsker å gjøre dette igjen. Vi fikk mye hjelp av menighetsmedlemmer, som bakte kaker og lagde mat. Takk alle sammen. André Scalfani

www.adventnytt.no


Nyheter

Ny webside for Ellen G. White

I

anledning 100-års markeringen for Ellen G. Whites død publiserte Ellen G. White Estate en helt ny webside med ressurser for dem som ønsker å sette seg bedre inn i det hun skrev i løpet av sin tjeneste. En stor samling brev og manuskript, som tidligere har vært upublisert, er offentliggjort på den nye websiden. Tidligere har disse dokumentene bare vært tilgjengelig for forskere. James R. Nix, leder av Ellen G. White Estate, organet som har ansvaret for å forvalte Ellen G. Whites manuskripter, uttaler at samlingen dokumenter som nå publiseres, neppe inneholder noen overraskelser. Grunnen til at de tidligere ikke har vært offentlig tilgjengelig, er at brevene inneholder referanser til navngitte personer. http://ellenwhite.org/ En mobilversjon av siden har denne adressen: http://m.egwwritings.org/en

SABU med ny hjemmeside

L

ike før jul kunne Syvendedags Adventistkirkens barne- og ungdomsforening (SABU) lansere en helt nydesignet hjemmeside. – Vi er utrolig glade og stolte over endelig å ha fått en elegant, brukervennlig og responsiv nettside, sier Victor Marley i sin velkomsthilsen til brukerne av websiden. Dette er stedet du bør bokmerke for å holde deg oppdatert på det som skjer for og blant ungdommene i Syvendedags Adventistkirken. www.sabu.no.

www.adventnytt.no

Dåp i Mysen

Markus Ringsby (nr tre f.v.) etter dåpen i Mysen menighet. Her er han sammen med Kåre Kaspersen, Anne-Marie Kopperud og Harald Norheim. Foto:Tor Harald Ringsby.

D

et ble en stor dag i Mysen 19. september. Markus Ringsby tok det siste skrittet og ble døpt og lagt til menigheten. Han var da blitt 93 år gammel. Markus er ikke ukjent i menigheten. Han har gått der trofast i fem år. Han var heller ikke fremmed for vårt budskap, for moren, Maren, var adventist. Det var stort for meg å døpe Markus. Jeg hadde besøkt ham i mange år. Jeg kjente hans mor og tante, Magda, som ble adventister samtidig med mine foreldre i midten av 1930-årene. Og min far kjente disse fra ungdomsårene i Rakkestad. Pastor Fønnebø hadde også jevnlig kontakt med Markus så lenge han levde. Markus Ringsby er gartner, og han er i full aktivitet, selv om sønnen Vidar har overtatt. De driver det eneste gartneriet i Rakkestad kommune, og de er kjent for å ha førsteklasses planter. Når man besøker Markus, ligger Bibelen på kjøkkenbordet, ofte sammen med en bok i Alfa og Omega-serien, og i senere år sabbatsskoleleksen. Hver morgen har han sin tid med Jesus før han går på arbeid. Jeg behøvde aldri å komme inn på dåp når jeg besøkte ham. Det gjorde han selv. Og 19. september skjedde det. Kirken var full, og Matteson Misjonsskole bidro med sang. Guds Ånd var til stede og det gjorde inntrykk på hans barn, som var der med sine ektefeller. De var glade for at deres far ble døpt og at han kunne falle til ro. Kåre Kaspersen

ADVENT NY T T 2 • 20 16

7


ASI-Konferansen

ASI-konferansen 2015

To hundre personer deltok på ASIs nyttårskonferanse. Mange av dem mente dette var den beste konferansen til nå.

Av Tor Tjeransen Foto: Janelle Glass / David Jurgens / Amber Sarno

E

Pastor Paul Ratsara, formann for Det sydlige Afrika – Indiahavet divisjonen, talte om forutsetninger for å motta kraft fra Gud under ASI-konferansen på Tyrifjord videregående skole 29. desember til 2. januar.

8

AD VENT NY TT 2 • 2 0 1 6

xperience His Power – Opplev hans kraft var temaet for årets nyttårstreff i regi av ASI Skandinavia. ASI står for Adventist Laymen’s Services and Industries og er en lekmannsbevegelse innenfor Syvendedags Adventistkirken. Pastor Paul Ratsara, leder for Adventistkirkens Sydlige Afrika-Indiahavet divisjon, innledet årets ASI-konferanse på Tyrifjord videregående skole med en preken om å erfare Guds kraft i hverdagen. Divisjonen Ratsara er leder for, har 3,2 millioner medlemmer i 20 land i det sydlige Afrika. Ratsara spurte hvorfor vi ikke ser så mektige gjerninger i dag som man gjorde i bibelsk tid. Faktisk var det folk på Bibelens tid som stilte det samme spørsmålet. Gideon stilte spørsmålet om hvorfor han ikke så noe til Guds storverk i sin egen tid: «Hvor blir det av alle hans undre, de som fedrene våre

fortalte oss om?» Ratsara minnet om at Gud har lovet kraft til sine etterfølgere. Han viste til løftet fra Gud i Apg 1,8: «Dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere.» Ratsara gjorde et poeng ut av at det ikke står at vi kanskje kan få kraft eller muligens vil få kraft. Nei, vi skal få kraft. Han pekte på to nøkler til å motta kraften fra Gud. For det første må vi bruke tid med Gud i bønn. For det andre må vi studere hans Ord. – Hvis du sier at du har det for travelt til å be, da sier du at du har det travlere enn Jesus, sa Ratsara til deltakerne på konferansen. Om lag to hundre konferansedeltakere var samlet på Tyrifjord videregående skole fra tirsdag 29. desember til sabbaten 2. januar. Konferanseledelsen hadde sørget for å sette sammen et variert og praktisk program med en god blanding av forkynnelse og kurs. Hele 20 forskjellige kurs stod på menyen denne gangen. Temaene spente fra et praktisk kurs om hvordan man

www.adventnytt.no


ASI-Konferansen kan finne en kjæreste, til tolkning av Bibelens profetier. Pastor Paul Ratsara hadde et veldig nyttig kurs om lederskap, og hans kone, Joanne Ratsara, hadde også et svært interessant kurs. I løpet av konferansen ble det rapportert om effekten av forskjellige misjonstiltak. Jann Haug, som tidligere har vært elev ved Matteson Misjonsskole, har vært med å starte IMPACT i Tyskland. Haug fortalte hvordan denne avdelingen gjennomførte sin første misjonstur nå i sommer.

Joakim Hjortland ønsket deltakerne på ASI-konferansen velkommen. Han hadde det organisatoriske hovedansvaret for ASIkonferansen på TVS. Foto:Tor Tjeransen.

Rett etter frokost var det møter med Martin Kim, pastor i Washington Conference i USA. Han er særlig opptatt av bønnens betydning i kristenlivet, og det var også temaet han tok for seg på morgenmøtene. Pastor Kim pleier å si at «når mennesket arbeider, arbeider mennesket. Men når mennesket ber, arbeider Gud.» Tradisjonen tro inneholdt også årets konferanse en bankett for å markere nyttår. Deltakerne ble ikke skuffet over hverken servering eller øvrig program. Konferanseorganisator Joakim Hjortland er godt fornøyd med årets konferanse. Dette er tredje gang nyttårstreffet arrangeres som en ASI-konferanse. – Inntrykket vi sitter igjen med er at dette er den beste konferansen vi har hatt til nå, sier Hjortland. Det har vært en veldig inspirerende samling, legger han til. Etter at det offisielle programmet var ferdig sabbats kveld, ble mange inspirert til å komme sammen for å be. Det ble en dyp åndelig erfaring for

www.adventnytt.no

Gjennom en lek første kvelden ble alle deltakerne på ASI-konferansen fort kjent med hverandre.

dem som deltok på den uformelle og spontant arrangerte bønnesamlingen. Omkring førti personer var ennå samlet i bønn ved midnattstid, og en god del fortsatte bønnefellesskapet til langt ut på morgenkvisten. Pastor Paul Ratsara har sett mange ungdommer i aksjon i sin egen divisjon og ellers i verden. Han er veldig begeistret over det unge mennesker har fått til i Skandinavia. – Ungdommenes iver og entusiasme har inspirert både meg og min kone, sier Ratsara. Dere har en hær av unge her i Norge. Dette er en oppfyllelse av det Ellen G. White skrev om at verket ikke vil bli fullført før menighetsmedlemmer forener sine krefter med pastorenes. Vår egen unionsleder, pastor Reidar Kvinge, og hans kone, Lynn, var til

stede under hele konferansen og er full av lovord. – Jeg er superbegeistret over dette arrangementet, sier Kvinge.

Daniel Pel, pastor i Bergen menighet, ledet deltakerne på ASI-konferansen i en bønn for fornyet innvielse i tjenesten for evangeliet.

ADVENT NY T T 2 • 20 16

9


Menighetsliv

Nye bønnekoordinatorer

F

ra 1. januar har vi nye nasjonale bønnekoordinatorer. Irma og André Scalfani tar over ansvaret etter Anne-Beate og ArneKristian Andersen, som har hatt ansvaret de siste fem årene. Irma og André er pastorpar i Harstad. Bønn har en prioritert plass i deres liv. André forteller til Adventnytt at en av ideene de har for bønnearbeidet i Norge, er å etablere en form for ressursbank til bruk i bønnetjenesten.

Irma og André Scalfani er nye nasjonale bønnekoordinatorer.

Bibelstudier og bøker på arabisk

F

lere av menighetene våre oppsøkes av flyktninger. Da dukker spørsmålet opp om hvordan man kan få tak i materiell som de kan forstå. Her er noen tips. Bibler Det enkleste stedet å få tak i fremmedspråklige bibler er hos Bibelselskapet. De lagerfører bibler på mange forskjellige språk. Kontakt Torstein Hansen, tlf 47 97 64 76, e-post toh@bibel.no, for å bestille eller få hjelp. På denne linken får du en oversikt: http://www.bibel. no/OversettelseSprakLitteratur/Bibel­ oversettelser/Oversettelser-andre-sprak Adventistlitteratur Middle East North Africa Publish-

10

AD VENT NY TT 2 • 2 0 1 6

ing Association er vårt forlagshus for Midt-Østen og Nord-Afrika. Dette er deres web adresse: www.menapa. com. Her er det en rekke ressurser på forskjellige språk. Du finner blant annet bibelstudieheftene våre på arabisk, farsi, fransk og tyrkisk. Bibelstudiene er også tilgjengelig på arabisk lydfil. Du finner også bladet Adventist World i arabisk utgave her. Adventist World Radio Vårt nettverk av radiostasjoner produserer kristne radioprogrammer på mange forskjellige språk. Det meste av dette kan du få tilgang til gjennom hjemmesiden til Adventist World

Radio, www.awr.org. Den siden vil automatisk føre deg til det språket som trolig er mest aktuelt for deg. Det er ikke så nyttig når du vil hjelpe en person til å finne arabisk eller farsi. Da er det best å gå til http://awr.org/listen/ language/. Her kan du søke etter språk eller region. Al-Waad TV – Hope Channel på arabisk Fra universitetsområdet til adventisteide Midle East University produseres det kvalitetsprogrammer med arabiskspråklig fjernsyn. Stasjonen kalles Al-Waad og har følgende webadresse: http://www.al-waad.tv/

www.adventnytt.no


Menighetsliv

Mannen – ny TV-serie på LifeStyleTV

L

ike før jul begynte LifeStyleTV å sende en helt ny serie med fokus på verdens mest innflytelsesrike person, mannen Jesus Kristus. Serien er produsert av teamet på LifeStyleTV for et skandinavisk publikum. I løpet av serien vil seerne få et klarere bilde av hvem Jesus er, og hva han betyr for vår sivilisasjon. Serien er produsert med finansiell støtte fra Generalkonferensen og tar utgangspunkt i de fire evangeliene og boken Slektenes Håp. Serien sendes med to episoder hver uke på tirsdager og søndager kl 19.30. Du kan også se serien på LifeStyleTVs on-demand tilbud, www.lifestyletv.se.

Ressurskatalog

H

ar du forlagt ressurskatalogen vi sendte med Adventnytt nr 1-2016? Fortvil ikke. Katalogen finnes elektronisk. Du finner den under Menighetsmisjonen på www.adventist.no. Adressen er: http://www.adventist.no/Adventist/Hjem/Avdelinger/Menighetsmisjonsavdelingen. Her finner du også en del andre elektroniske ressurser. Henvisninger til Skriften er i elektronisk nedlastbar versjon. Du finner den under Menighetsmisjonen på www.adventist.no.

Bønneopplevelser Av Irene Rognlie Størkersen

Å

ta seg tid til å be og deretter å lytte til Guds svar, er ikke alltid like lett. Kan hende er det fordi vi har våre egne forventninger om hvordan Gud svarer på bønnene våre. For en tid tilbake snakket jeg med en dame som var enslig. Hun hadde lest i Jes 54,5 at «Herren er din ektemann». Hun gledet seg over dette verset, og hadde et nært og tillitsfullt forhold til Gud. Hun fikk en helt spesiell opplevelse i forbindelse med teksten, og dette er hva hun fortalte meg: Det var tidlig på sommeren, og hagen hadde for lengst våknet til liv. Jeg ønsket meg så veldig noen blomster, men økonomien var ganske stram, så jeg hadde rett og slett ikke råd til å kjøpe noen. Særlig skulle jeg ønske at jeg hadde noe i blomsterkassene på verandaen, men jeg hadde avfunnet meg med at de sto tomme. En dag sendte jeg et hjertesukk til Gud om at han som var min ektemann (ifølge Jes 54,5), kunne vel gi meg noen blomster av og til! Noen dager senere var jeg på

www.adventnytt.no

et hagesenter og kikket litt, men fremdeles var det for dyrt for meg å kjøpe noe som helst. Idet jeg skulle gå ut døren, ropte butikkmannen på meg og sa at det sto noen stemorsblomster på utsiden, og de var gratis, pga at de måtte plantes om, og det hadde de ikke mulighet til da. Jeg kikket på blomstene og fant noen som jeg likte, takket for dem og gikk hjem. Da jeg kom hjem, skulle jeg lage middag, så jeg satte dem i en kasse bare til jeg skulle plante dem ut i hagen. Jeg kunne se dem fra kjøkkenvinduet mitt mens jeg lagde middag, og da oppdaget jeg hvor fint de passet og hvor vakre de var. Det var som om Gud sa til meg: Var det ikke du som ville at jeg skulle gi deg blomster? Da fortet jeg meg ned til hagesenteret igjen for å se om det var flere blomster igjen. Vel hjemme, og etter endt planting i blomsterkassene, ble jeg stående og beundre de vakre fargene, og tanken på at Gud, som min kjære ektemann, hadde gitt meg disse blomstene, slo ned i meg. Jeg ble så inderlig glad. Gud er virkelig en god Gud som viser omsorg for alle sine.

ADVENT NY T T 2 • 20 16

11


Peru ADRA Norges mangeårige samarbeid med ADRA Peru avsluttes dette året. Givere som har gitt fast til prosjekter i Peru, blir kontaktet av ADRA med forslag til nye, meningsfulle prosjekter å støtte i andre land framover.

A

DRA Norges første prosjekt i Peru het «Prosjekt Bryan», og var kalt opp etter det første gatebarnet ADRA gjenforente med sin familie. I løpet av de siste 10 årene har 231 barn og ungdommer blitt gjenforent med foreldre eller andre slektninger. Gjennom det forebyggende arbeidet har 837 barn i risikosonen for å havne på gata, unngått dette. Som et ledd i gjenforeningsarbeidet har ADRA gitt prefabrikkerte hus til mer enn 45 familier, flere av disse sponset av en giver i Norge. Det er nå etablert et nettverk av 200 lokale ledere som har fått opplæring av ADRA, og arbeider forebyggende i familiesentre, som ADRA har etablert i 6 belastede bydeler i Lima. Man har fått til lovendringer for barns rettigheter, og

Jorge var en av ungdommene ADRA ble kjent med på et barnehjem i Lima. Han ble gjenforent med sine søsken, og fikk en utdannelse som skredder og lærte hvordan han kunne starte en egen business. Nå driver han en liten forretning sammen med sine søsken i Lima. De syr alt fra t-skorter til jakker og bukser. Foto: Frank Spangler.

myndigheter og institusjoner er preget av ADRAs påvirkningsarbeid. Arbeidet i Lima og Puno har hatt et parallelt fokus på yrkesopplæring for institusjonalisert ungdom, som, uten dette arbeidet, ville stått på bar bakke når de skulle forlate barnehjemmet ved 18-års alder. Prosjektet har vært gjennomført med støtte fra norske givere. Til og med et juleselskap for barna, foreldrene og ungdommene i prosjektet, har det vært rom for. I tillegg har ADRA Norge vært involvert i bygging av energisparende ovner i Lima, og et større prosjekt blant Shipiboindianere i Amazonas. Vi har støttet konstruksjon av jordskjelvsikre hus, bidratt til hjelp for fattige i Andes i forbindelse med en ekstrem kuldebølge, og deltatt i finansieringen av et opplæringssenter/leirsted ved Cuzco i Andesfjellene. Man kan si at ADRA Norges arbeid har satt varige, viktige spor i dette vakre, varierte landet.

Fra ADRAs leirsted og opplæringssenter i Andes, Peru. Foto: Frank Spangler.

12

AD VENT NY TT 2 • 2 0 1 6

I dag erfarer landet Peru økonomisk fremgang. Landet har en relativt høy gjennomsnittlig levealder, men de fattige er ofte like fattige, og gapet mellom fattig og rik er som åpne sår. Det er fremdeles behov for ADRAs innsats i Peru. ADRA Peru har utviklet seg til å bli en organisasjon som er blant de største i Sør-Amerika på mikrolån. Ordningen har utmerket seg med gode resultater og en svært høy tilbakebetalingsrate. Det er stadig nye familier som får hjelp, støtte og oppfølging på denne måten. Som låntagere selv uttrykker: «Hvilken annen bank besøker sine låntagere, gir undervisning, heier på oss og ønsker oss det beste?» Mikrofinans vil være ADRA Perus viktigste satsning fremover.

Bildet representerer shipiboindianernes rike kultur og brukskunst. Helse, vann, sanitærutstyr og utdanning var fokus for ADRAs arbeid blant shipiboene. Prosjektet var et samarbeid mellom ADRA Peru, og ADRA i flere andre land, deriblant Norge). Foto: Gry Haugen.

www.adventnytt.no


Foto: Britt Celine Oldebråten

Et ADRA-lag i din menighet?

Flyktningstrømmen inn i Europa og Norge har aktualisert behovet for kirkene i Norge til å engasjere seg lokalt i hjelpearbeid. Når menigheter oppretter lokale ADRA-lag, er dette noe som er nytt i Norge, og erfaringer må gjøres. Behovene er store, og det finnes mange som ønsker å engasjere seg. Her er noen aktuelle, viktige spørsmål som bør stilles og besvares når man planlegger hjelpearbeid i Norge: 1. Lag en undersøkelse i menigheten. Hvilke ressurspersoner i vår lokale menighet er interessert og ønsker å gjøre noe? Hvem kan være med? Kan vårt arbeid gi en kontaktflate i lokalsamfunnet og vårt utadrettede arbeid åpnes for andre, som ønsker å delta som frivillige? Velg en styringsgruppe for arbeidet. Jobb gjerne med å lage et tankekart som utgangspunkt for en struktur for arbeidet. Det er viktig at menighetsledelsen involveres. 2. Undersøk hvilke behov som finnes i nærmiljøet: er det et transittmottak eller et asylmottak her – og skal kommunen ta imot flyktninger for permanent bosetting? Hvilke instanser i kommunen jobber med de ulike behovene? Hvilke frivillige organisasjoner er engasjert i arbeidet? Hvilke ansvarsområder tar de på seg? Finnes det hull mellom tilbudet og konkrete behov? Hvor kan vi støtte best mulig med de ressursene vi har? 3. Hvilke muligheter kan vi finne for pengestøtte til arbeidet? Bedrifter, stiftelser, pengeinnsamling, kollekter, Global info eller lignende? Kontakt ADRA Norge for å få tilsendt et veiledningshefte, en oppstartspakke og bli registrert som et ADRA-lag.

Min egen aksjon!

Nå kan alle som ønsker det, finne sin egen hjertesak og starte en egen innsamlingsaksjon for ADRA på nett! Oppretter du din egen aksjon, får du muligheten til å dele en digital innsamlingsbøsse via e-post eller sosiale medier. Inviter venner og kjente til å gi. Det fungerer allerede! Se hvordan andre gjør det: http://minaksjon.adranorge.no/ Pengene kommer direkte til ADRA, og du tar hånd om kommunikasjonen med givere og takker og motiverer dem.

Sykle for ADRA! Sponsorløp i Europa – fra Lillehammer til Dubrovnik! Sykkelløpet «Cycle4Education» er et sponsorløp for ADRA sommeren 2016, som støttes og organiseres av et firma som tilbyr og har erfaring med sykkelløp for amatører. Avreise er fra Lillehammer den 17. juli. Påmeldingsfristen er utsatt til 31. mars, og du kan velge hvilke etapper du ønsker å sykle. Se reiserute, priser og betingelser: www.adratour.org. Første etappe går fra Lillehammer til Tyrifjord, og sponsorinntektene går til ADRAs arbeid for utdanning.

Venn for livet Takk til alle nye fastgivere til ADRAs arbeid i 2015. Er du en av ADRAs faste givere og ønsker Venn for livet-rapporten tilsendt elektronisk, er det bare å sende en melding om dette til post@adranorge.no. Som fastgiver til ADRA velger du selv hvilket beløp du vil trekkes for hver måned. Kanskje du er blant dem som kan unnvære et par hundrelapper i måneden for å hjelpe mennesker i nød? Du er også velkommen til å bli en av ADRAs faste givere. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen!

Følg, lik og del ADRA Norge / Norway:

ADRA Norge, Postboks 124, 3529 Røyse,Telefon 31 01 88 00, post@adranorge.no Gavekonto: 3000.30.31035 www.adranorge.no

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 2 • 20 16

13


Menighetsliv

Nytt kursopplegg fra Sunnhetsbladet Av Jorunn Gaasland

A

dventistmenigheten i Bø i Vesterålen var første menighet som tok i bruk et nytt kursopplegg i vegetarisk matlaging utarbeidet av Sunnhetsbladet. Kokekurset var en oppfølging av prosjektet «Stand i Bø» 19. juli 2015. Kurset ble holdt over to dager, lørdag den 31. oktober (etter at sabbaten var gått ut) og søndag den 1. november. Av forskjellige årsaker kom ikke kurset i gang før drøye tre måneder etter 19. juli. Da var de fleste som hadde vist interesse for et slikt kurs, opptatt med andre ting (bortreist, andre kurs/ oppgaver osv). Bare tre personer sto igjen. Vi bestemte oss for at kurset skulle holdes allikevel, og snakket med venner og kjente, samt at vi annonserte i Radio Bø. Det resulterte i at 11 personer uten om menighetsmedlemmer meldte seg på kurset. Med 5 personer fra menigheten i tillegg til vår pastor og foredragsholderne var vi 19 personer som møttes til noen kjempekoselige «arbeidsøkter». Svanhild Stølen, redaktør for Sunnhetsbladet, og hennes mann, Lasse Stølen, underviste og tok del i matlagingen. Først fikk vi utdelt hver vårt forkle med Sunnhetsbladets logo og et oppskriftshefte. Så ble vi inndelt i fire grupper, og hver gruppe laget to eller tre retter i hver økt. Til sammen tilberedte kursdeltakerne 30 vegetariske retter. Maten smakte fortreffelig, og det ble mange «lovord». Deltakerne sto på hele tiden. Langbord ble dekket med lys og servietter, og en glad gjeng nøt måltidene. I forkant av kurset var det mye aktivitet. De tre personene som skulle stå for tilretteleggingen, ble (pga. sykdom

14

AD VENT NY TT 2 • 2 0 1 6

Bø i Vesterålen er første menighet som har testet det nye kurset fra Sunnhetsbladet i vegetarisk matlaging. Kursdeltakerne i Bø var svært fornøyde med både opplegget og maten. Foto: André Scalfani.

og utenlandsreise) etter hvert redusert til en person. Heldigvis fikk Solbjørg Solheim med seg Evelyn Robertsen og Jartrud Hansen samt pastor André Scalfani, som hjalp til med kontakten med kursholderne og søknad om støtte til prosjektet. For Sunnhetsbladet var dette første «prøvekurs» i utarbeidelsen av et nytt kursopplegg som skal tilbys for den norske befolkning. Vi er glade for at det oppskriftsheftet som ble utarbeidet til 19. juli, er en del av det nye kursmateriellet. Vi vil anbefale at senere kurs ikke tar opp mer enn en økt pr dag, helst med flere dagers mellomrom. Søndag begynte de første kl. 09.00 og var ferdig

kl. 21.00. Det var i drøyeste laget, men vi hadde ingen mulighet til å få kursholdere over flere dager. Det må også nevnes at Svanhild og Lasse Stølen delte helsebudskapet med medlemmer fra Sortland, Hadsel og Bø adventist-menigheter i to timer sabbats formiddag. Det satte menigheten stor pris på. Etterpå spiste vi sammen. I ettertid har vi fått forespørsel om vi kunne ha et lignende vegetarisk kokekurs på Vesterålens matfestival. Vi er takknemlig til alle som har støttet opp om dette arbeidet, aller mest til vår himmelske Far som har velsignet så rikelig. All ære til vår Herre og skaper!

www.adventnytt.no


Det kimer nå til julefest

D

en 5. desember var aulaen på TVS pyntet til julefest. Skolekoret og Sananina innledet med Det kimer nå til julefest. I løpet av programmet ga de oss mye vakker korsang kombinert med dyktige solister. Det var bare å lene seg tilbake, lytte og nyte. Videre på programmet sto mange musikalske julegleder, og vi fikk også synge med i koret selv. Sanger med julebudskapet kom som perler på en snor. Dette

www.tyrifjord.vgs.no

er noe av det vi fikk oppleve: Jonatan Kolstad ga oss en forsmak fra «Eselekspressen» med sangen Denne natten, fra barnesabbatsskolens musikal. Den inspirerte mange til å komme og høre resten av musikalen den påfølgende sabbaten. Hole musikkorps spilte tre vakre julesanger for oss og Natanya Lundström gledet oss med en henrivende fiolinsolo. Nikita Sirotenko og Morten Fjelmberg spilte O come, o come Emmanuel for cello og piano med intensitet og glød. Markus T. Dunseth spilte sin egen velkomponerte improvisasjon over Jeg synger julekvad på orgel. I tillegg til disse, var Kersti Esselwall-Smårs fra Sverige invitert til årets adventskonsert. Med sin nydelige stemme sang hun i stemningsfull samklang med skolekoret og Sananina og gledet oss også med to solosanger. Da programmet nærmet seg slutten, hadde Claes Lundström og Jens T. Fossum en tankevekkende og engasjerende andakt om Jesus – det lille barnet i krybben, men også Frelseren på korset. Da alle julesanger og musikkstykker i programmet var sunget og spilt, avrundet Deilig er jorden en variert adventskonsert med håp og forventning om julefred til alle. Det var en god stund i en travel førjulstid. Takk til Elbjørg Keyn Lundström for arrangement og invitasjon til en velklingende konsert. Tekst: Cathrine Oldebråten Hansen Bilder: Diego Aravena

ADVENT NY T T 2 • 20 16

15


Julefest 2015 K

jolene er hengt opp og klar til bruk, krølltengene er varmet opp og det er spente jenter å finne rundt hvert hjørne. Det er ikke et spørsmål om generøsitet, eller om mitt eller ditt. Alt som kan lånes er lånt eller lånt bort til naboer på alle kanter. Fottøy skaper elegante lyder av trinn gjennom korridorene, og vinduene står på vidt gap for å slippe ut gassen fra hårsprayen, og for å forhindre falsk brannalarm. For mange har flere timer blitt brukt til å både ordne seg selv og andre for den kommende kvelden. Hundre meter bortenfor står guttene klare i finstasen og knyter, kanskje nervøst, slipset rundt halsen. Det skal sies at guttene har brukt betydelig kortere tid på forberedelsene enn jentene, men

Inne i matsalen er det dekket på med nydelig dekorasjon som står i stil meg julefestens tema, «White Christmas». En takk for matenbønn blir sendt opp til Far i himmelen, før matkøen starter. Rundt på alle bord nyter ungdommene den velsmakende middagen, samtidig som skravlinga går i ett. Etter en stund blir desserten servert, til glede for alle iskremelskere. Samtaletema er ikke et problem for mange, og latteren sprer seg fort og gir den ellers ganske ordinære spisesalen god stemning. Turen går videre inn mot en mørklagt aula, der bord og stoler er pent plassert rundt et vakkert juletre med pakker under. Flere frivillige har gjort en god innsats når det gjelder pynt, og levende

likevel har noen klart skaffe seg en rød rose i hånden. Uansett tid som har blitt satt av, er det viktigste på plass, nemlig sjarm og særdeles godt humør. Klokken nærmer seg seks, og på jenteinternatet har stressnivået økt til litt over det vanlige. Alt bør være klart nå. Idet siste sprut med parfyme legger seg på halsen, banker det forsiktig på noen av dørene rundt om på bygget. Noen jenter skal gå med sin kavaler, andre får tilbringe kvelden med én eller flere gode venninner. Veien går mot spisesalen, der sultne mager skal bli tilfredsstilt.

lys og sjokoladekuler gjør det hele ekstra koselig. En klokkeklar sang fra Anna Keyn etterfulgt av en original velkomst fra de tre programlederne: Anna Keyn, Benjamin Schandy og Ole Martin Jensen, starter hele underholdningsdelen. Videre blir mer sang og musikk fremført, der fiolin, piano og gitar er tatt i bruk. Et lysshow av teknikerne, samt imponerende dans og selvlagde videosnutter blir vist på storskjermen. Publikum deltar også, gjennom applaus, og gjør scenen til et tryggere sted å være. Mot slutten av programmet går alle sammen inn i gymsalen. Lynn

16

AD VENT NY TT 2 • 2 0 1 6

og Reidar Kvinge, samt Robert Kvinge og hans forlovede Ragnhild Sømme, leder ut i polonese. Høyhælte sko finner sin plass i gymsalens hjørne og musikken skrues på. Oppvarming, deretter grunnleggende trinn, etterfulgt av litt mer innviklede dansetrinn, er mer enn bare gøy. I et forsøk på å være elegant, krysser flere gymsalen i fokus, men likevel med brede smil om munnen. Polonesen kan kalles en stor suksess. Kveldens program ender med en kåring av Tyrifjords konge og dronning. Lappene trekkes i spenning, og navnene blir sagt høyt: Sofia Beke og Petter Vetne. Kronene blir satt på hodene deres og de går ut i vestibylen for å ta et bilde sammen. Også resten av elevene følger på for å bli tatt minnerike bilder av. En pent pyntet vegg og proft kamerautstyr gjør det ekstra stas å bli fotografert sammen med gode venner. Det er spesielt betryggende å vite at uansett antrekk, vil bildene blir fine. Det er tross alt Meli Fucks som står bak kameraet. Utenfor har det akkurat begynt å snø idylliske snøfnugg og stirrende øyne kikker ut gjennom vinduene. Ved kun et lite øyeblikk er alle forventninger innfridd. Tekst: Linea Søgaard Bilder: Meli Fucks

www.tyrifjord.vgs.no


Bli kjent med nye preseptorer på TVS På Tyrifjord vidregående skole har vi fått tre nye, hyggelige preseptorer. Et ektepar med navn Natalia og Julian, også har vi Karli på tjuetre år.

K

arli Alyn Fredrickson kommer fra Alaska, og forteller at hun akkurat var ferdig på college. Hun har også gått på internatskole i til sammen seks år, og synes derfor det er spennende å få muligheten til å jobbe på en slik skole. – Hvorfor kom du akkurat til Norge? – Det er mange grunner til at jeg kom til Norge, men en sentral grunn er at jeg er halvt norsk og litt svensk. Blant annet er mine oldeforeldre norske, og jeg har derfor alltid fått høre om Norge fra store deler av familien min. Det har alltid vært en stor drøm å komme hit for å få se naturen,

www.tyrifjord.vgs.no

menneskene og byene jeg bare har drømt om tidligere. Jeg har også drømt om å få muligheten til å spise vestlandslefse med nordmenn. Egentlig ville jeg være lærer i Norge, men det var ikke mulig så lenge jeg ikke kunne norsk. Det var en venn av meg som fikset og trikset slik at jeg kunne komme meg hit og jobbe på internatet. Jeg er glad jeg er her, for Norge har alltid vært et mål for meg, derfor tok jeg sjansen så fort jeg kunne. Karli smiler litt mens jeg gjør meg klar til å stille neste spørsmål. – Hva var ditt første inntrykk av Norge og av TVS? Hun fikler litt med jakken idet

hun ser ut på utsikten fra internat­ rommet. – Det første jeg virkelig ble oppmerksom på, var naturen. Den er helt spesiell og annerledes enn hva jeg er vant til. Jeg syntes det var hyggelig å få en varm velkomst av de som allerede jobbet her. Noe jeg synes er merkelig, er at man aldri sier «unnskyld meg» når man passerer en trang passasje i en butikk, og folk på gata tar nesten aldri øyekontakt. Jeg er likevel imponert over naturen, menneskene og byene, som har et litt gammelt preg over seg. Hun kikker rundt på lysene, blomstene og bildene på det lille rommet og legger til: –Jeg setter pris på hvordan

ADVENT NY T T 2 • 20 16

17


ansatte på Tyrifjord virkelig jobber sammen mot et felles mål, nemlig for å hjelpe ungdommene. Jeg spør om hennes forventninger til året, men får bare små beskjedene svar. Etter å ha tenkt en stund, sier hun stille: – Helt ærlig har jeg ingen store forventninger. Jeg har lyst til å lære meg norsk, men vi får se hvordan det går. Jeg ønsker å bygge relasjoner og bli kjent men norske mennesker og norsk kultur. Mest av alt ønsker jeg å være der for internatjentene. Jeg vil være en trygg og støttende person det er lett å snakke med. Jeg vil vise dem at jeg alltid er tilgjengelig og at jeg virkelig er til stede. Jeg ser på det livsglade mennesket og prøver å få henne til å si noe mer uten at jeg spør. Den utadvendte jenta sier etter hvert klart ifra at hun setter stor pris på at folk hilser og kanskje til og med slår av en part. Hun reiser seg deretter opp for å prøve å forstå det norske sitatet som er skrevet på en lapp i bokhylla. Carolina Natalia Rivoir Villanueva er født og oppvokst i Argentina. Det samme er hennes ektemann, Julian Xavier Torreblanca. De dro sammen som frivillige til Tyrifjord

for å jobbe som preseptorer her. – Hva gjorde du før du kom hit, Natalia? – Før jeg kom hit, var jeg engelsklærer på «high school». Jeg jobbet også som engelsklærer på et akademi for studenter. Julian legger hendene i fanget og begynner også å fortelle hva han gjorde før Norge stod for tur. Han sier at han jobbet med regnskap og økonomi på adventistuniversitetet i Argentina, samt som lærer i noen fag, som for eksempel økonomisk simulering. – Hvilket førsteinntrykk ga Norge og TVS dere? Natalia ler og begynner smått å fortelle. – Da jeg kom ut av flyet, var jeg ufattelig trøtt. Jeg møtte en mann som lagde lyder og pratet med tunga ut av munnen. Jeg ble litt skeptisk til nordmenns oppførsel og hilsemåte etter det, men heldigvis gikk det bedre. Jeg synes Norge er stille og rent. Jeg oppfatter menneskene her som høflige fordi de har respekt for hverandre. Hverdagen her er også roligere enn hva jeg er vant til. Folk stresser ikke like mye og dagene består av mer enn bare jobb. Livskvaliteten virker god, for nordmenn vet å bruke tid på viktige ting. Julian nikker enig, men vil likevel legge

til noen ting. – Jeg ble fort oppmerksom på hvor vakker naturen er. Utsikten fra Tyrifjordbakken er ubeskrivelig fin. Gatene er smale, men de har likevel en søt stil over seg. Jeg sier meg enig med min kone. Jeg liker nordmenns livsstil. Her tar de fleste seg tid til å løpe en tur eller være sammen i gymsalen. Folk går tur, så jeg synes det er godt å se at nordmenn selv gleder seg over den velsignelsen naturen er. – Har dere noen forventninger til det kommende året? – Mitt første mål er å lære norsk, hevder Julian selvsikkert. – Men selvfølgelig er det viktigste for meg å bli venn med guttene og gjøre mitt beste for å hjelpe til. Han ser seg tankefullt rundt i rommet og avslutter med å med å si: – Jeg har veldig lyst til å reise og oppleve Europa. Natalia legger til at de er her for å jobbe for Guds sak. Tjene ham i hver handling. Hun sier også: – Jeg vil fokusere på det som er viktig og gjøre det Gud legger i mine hender. De snakker deretter litt om språkforvirring, men avslutter med en glede i øynene idet jeg forlater rommet. Tekst: Linea Søgaard

Rektor har ordet... Vi står ved begynnelsen av et nytt år. Døren står åpen, og året vil etter hvert fylles med forskjellige begivenheter. Apostelen Paulus har noe viktig å si om fremtiden. ”Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet,” skriver han i Fil 3,14. TVS inviterer til samarbeid om å nå skolemessige og åndelige mål. Ved siden av skolearbeidet vil sosiale og åndelige samvær og fritidsaktiviteter fylle mye av tiden. Å finne en rimelig balanse er viktig for å få mest mulig ut av oppholdet på TVS. Spesielt ønsker vi at elevene skal oppleve et evighetsperspektiv over sitt liv. Lykke til med det nye året og de mange mulighetene! Styrkår

18

AD VENT NY TT 2 • 2 0 1 6

www.tyrifjord.vgs.no


Undervisning

Kristi liv, død og oppstandelse I Kristi liv med fullkommen lydighet mot Guds vilje – i hans lidelse, død og oppstandelse – skaffet Gud til veie det eneste som kan sone for menneskets synd, slik at de som i tro tar imot denne soningen, kan få evig liv. Derved vil hele universet bedre forstå Skaperens uendelige og hellige kjærlighet. Denne fullkomne soningen bekrefter Guds lovs rettferdighet og hans nådefulle karakter, fordi den både fordømmer vår synd og gjør det mulig for oss å få tilgivelse. Kristi død i menneskets sted soner, forliker og forvandler. Kristi oppstandelse forkynner Guds seier over det ondes makt og garanterer den endelige seier over synd og død for dem som tar imot soningen. Oppstandelsen utroper Jesus Kristus som Herre. For ham skal hvert kne i himmel og på jord bøye seg.

(Johannes 3,16; Jesaja 53; 1 Peter 2,21-22; 1 Korinterbrev 15,3-4, 20-22; 2 Korinterbrev 5,14-15, 19-21; Romerne 1,4; 3,25; 4,25; 8,3-4; 1 Johannes 2,2; 4,10; Kolosserne 2,15; Filipperne 2,6-11).

Av André Scalfani

D

et evige evangelium er et tidsaktuelt budskap fra Gud til oss, mens verden går mot avslutningen av menneskenes sivilisasjon slik vi kjenner den. Gud sitter ikke passivt og ser at verdenssamfunnet smuldrer opp på grunn av åndelig uvitenhet og lovløshet, maktmisbruk, overforbruk og vold (Hos 4,1-4). Gud er i krise­modus, for han prøver å frelse så mange som det går an å frelse fra den ilden som ligger i menneskehetens fremtid. Gud har en løsning på alle de livstruende problemer menneskeheten står overfor: global oppvarming, miljøødeleggelse, overforbruk av naturressursene, korrupsjon og fattigdom. I Åpenbaringen 14 ser vi at Gud sender tre engler for å forkynne at det er en utvei fra det moralske forfall og den ødeleggelsen som blir resultatet. Hovedpoenget i dette budskapet er det evige evangelium (Åp 14,6). Dette er sentrum, fokus, og kraften i de tre englenes budskap og i Guds rednings­ plan. De tre englene legger til hver sine elementer til evangeliet. Evangeliet i lys av tre engler Den først engelen legger til dette: en lidenskapelig appell til menneskeheten om å svare på Guds godhet ved å frykte, ære og tilbe ham, som er vår

www.adventnytt.no

dommer og skaper (Åp 14,7). Den andre engelen legger til dette: en kritisk avsløring av de sataniske, teologiske og moralske bedrag som har fått oss dit vi er i dag (Åp 14,8). Den tredje engelen legger til dette: en hjerteskjærende advarsel til menneskeheten om ikke å ta del i den sataniske konspirasjon for å avsette Gud fra sin plass som skaperen, og dermed delta i samfunnets undergang (Åp 14,9-11). Men uansett hva

Gud prøver å frelse så mange mennesker som det går an å frelse.

som blir lagt til forkynnelsen av det evige evangelium, forblir det sentrum, fokus og kraften i Guds arbeid for verden, mens vi nærmer oss slutten. Evangeliet om seier Hva da er det evige evangelium? Det er nøye definert i Åp 12,5.7-12. Det er Kristi seier over Satan og synden. Kristus har vunnet denne store seieren på vår jord gjennom sitt liv, sin død og sin oppstandelse (Åp 12,5; 3,21; Joh 16,22; Kol 3,15). Hans seier har enorme konsekvenser for englene, for menneskeheten og for resten av universet.

Hans seier betyr nederlag for Satans opprør mot Guds lov og hans anklager mot Gud (Åp 12,8-9). Hans seier betyr slutten på Satans anklager i himmelen mot Guds folk, og sikrer frelsen og hans rike i denne verden (Åp 12,10). Hans seier betyr at mennesker også kan vinne seier over synd (Åp 12,11). Hans seier betyr en forholdsvis snarlig slutt på opprøret i universet (Åp 12,12). Kristi seier over Satan ved hans liv, død og oppstandelse er det mektige budskap som vil opplyse jorden med sin herlighet (Åp 18,1). Uten dette strålende, avslørende lys, kan ingen på jorden gi akt på kallet om å komme ut av Babylon, legge bak seg de lyster som Satan binder mennesker med eller bli edru etter å ha vært forvirret av Satans teologiske løgn. Den «kristne» verden, og verden for øvrig er uten håp uten en riktig forståelse av Kristi seier. Kristi seier Peter, Paulus og de andre apostlene var veldig opptatt av å forkynne Kristi seier. Vi ser dette tydelig i deres forkynnelse (Apostlenes gjerninger). De løftet fram Kristi liv, død og oppstandelse. De underviste om hvordan Jesus helbredet mennesker (Apg 10,38). De forkynte hvordan Jesus ble drept av lovløse menn. De underviste om at selv om menneskene drepte Guds Sønn

ADVENT NY T T 2 • 20 16

19


Undervisning på korset, har Gud oppreist Jesus fra graven og satt ham til hersker over alle makter og myndigheter. De fremstilte Kristi seier som en seier over den onde menneskehetens planer og intriger (Apg 2,23-24; 3,13-15; 4,10; 10,37-43). Men de fremstilte også korset som en seier over synd, fordi tilgivelse og frelse nå er tilgjengelig for hele menneskeheten gjennom Jesus Kristus (Apg 2,38; 4,11.12; 10,39). De fremstilte også Jesu tjeneste som en tjeneste for å frigjøre alle undertrykte fra Satans grep (Apg 10,38; se også Kol 2,15). Deres budskap utøste en utrolig helbredende kraft i folket. Det utløste en bølge av mennesker som ble forvandlet. Den hellige ånd forandret folks tenkemåte og livsstil. Tusenvis ble radikalt forandret. Paulus skrev senere med dyp overbevisning om at han hadde bestemt seg for ikke å forkynne noe annet enn Kristus og ham korsfestet, fordi dette var Guds kraft og visdom (1 Kor 2,2; 1,23-24). Faktisk skrev han at dette var det eneste budskap som kunne slippe løs Den hellige ånds kraft over verden og bringe liv til døde mennesker (Gal 3,13; 1,6-12). Frelsens makt til forvandling Dette budskapet om Guds seier bringer forsatt liv til mennesker, også i dagens samfunn, hvor mange ikke tror på Gud lenger. Faktisk er evangeliet et utrolig kraftig budskap i dag. Men evangeliets kraft ligger ofte sovende på grunn av vår treghet til å forstå det og sette pris på det. Derfor er det så viktig for oss å studere det på nytt og på nytt, slik at vi kan tilegne oss det i våre egne liv, og dermed bringe det ut til våre venner og naboer. Alt for ofte undervurderer vi frelsens makt til å forandre menneskers liv. La meg dele en historie med dere som illustrerer evangeliets kraft. Gutten som forkastet Gud Historien om Guillaume Bignon viser hvordan Gud virker mektig gjennom budskapet om Kristi liv, død og oppstandelse, for å bryte ned den åndelige selvtilfredshet i vårt sekulære samfunn. Guillaume vokste opp i nærheten av Paris. Det verdensbildet de fleste franskmenn har, er at det ikke finnes

20

AD VENT NY TT 2 • 2 0 1 6

noen Gud. Ingen bruker tid på å tenke over saken. Og det gjorde heller ikke Guillaume. Han var stort sett opptatt av å tilfredsstille sine egne lyster. Foreldrene hans var nominelle katolikker. Familien gikk til messe mer av respekt for tradisjonen enn personlig overbevisning. Men han trodde ikke at noe av det han hørte i kirke,n var sant, og han så at andre heller ikke tok det alt for seriøst. Da han var tretten år, fortalte han sine foreldre at han ikke lenger brydde seg om deres religiøse tro. Han sluttet å delta på gudstjenester. Men hans liv som ateist var ikke særlig forskjellig fra livet som kristen. Den eneste forskjellen var at han ikke

Den hellige ånd forandret folks tenkemåte og livsstil. Tusenvis ble radikalt forvandlet.

var pålagt å delta på fryktelig kjedelige messer søndags morgen. Som de fleste unge menn på hans alder, hadde han absolutt ingen plass for Gud. Han var opptatt av det verden kunne tilby ham. Men ting skulle endre seg. Da han var på ferie på en av de Vestindiske øyer, traff han noen amerikanske jenter som hadde gått seg vill på øya. Han ble romantisk tiltrukket av en av dem. Hun var fra New York. Etter hvert oppdaget han at hun var kristen. Han ville gjerne gifte seg med henne, men først måtte han overbevise henne om at troen hennes bare var tull. Først da kunne de være lykkelige sammen. Forsøk på å motbevise kristendommen Da han kom tilbake til Frankrike, og hun kom tilbake til Amerika, måtte de holde kontakten selv om de var langt fra hverandre. Nå fikk han anledning til å tenke litt. Hvis han skulle kritisere kristendommen, trengte han å vite hva den faktisk hevder. Han skaffet seg en bibel og begynte å lese Det nye testamentet for å bevise at hennes tro var gal.

Han skjønte at hvis historien om Jesus i Det nye testamentet virkelig var sann, så måtte det være en levende og god Gud som så ned til ham og antagelig var interessert i hans prosjekt. Han bestemte seg for å be til Gud om at han måtte vise seg for ham. Og han tenkte at hvis Gud ikke svarte ham, ville han avslutte prosjektet sitt og gå videre med livet. Han ba: «OK Gud, jeg er her. Jeg undersøker kristendommen. Hvis du finnes, vær så snill å åpenbare deg for meg?» Et par uker senere begynte armen han brukte for å serve i volleyball, å bli vond. Han måtte ta en pause fra volleyball et par uker. I mellomtiden bestemte han seg for å besøke en kristen kirke og undersøke kristendommen nærmere. Han gikk til kirken på samme måte som man går til dyreparken, for å se noen rare, eksotiske dyr du har hørt om eller lest om i bøker, men aldri har sett selv. Predikanten holdt sin tale, men den gjorde lite inntrykk på ham. Og straks gudstjenesten var over, bestemte han seg for at han hadde sett nok. Han reiste seg og gikk ut av salen. Men på vei ut døren opplevde han en sterk kraft som grep ham og ville stoppe ham. Han snudde og gikk rett til pastoren og introduserte seg og sa: «Så du tror på Gud, hvordan fungerer din tro?» Pastoren inviterte ham til sitt kontor og de begynte å snakke. Han var imponert over pastoren fordi han var en utdannet mann som tydelig visste hva han snakket om. Han var intelligent og grundig. Han mente at Gud eksisterte, og at Jesus sto opp fra de døde. De møttes ofte de neste ukene, og Guillaume bombarderte ham med spørsmål, og pastoren svarte nøye på dem. Guillaumes bønner begynte å forandre seg litt. “Gud, dette begynner å ha mening for meg. Men Gud, hvis du virkelig eksisterer, da er du nødt til å avsløre deg selv for meg mer direkte slik at jeg kan være trygg med å ta imot troen uten å gjøre narr av meg selv. “ Gud åpenbarte seg for ateisten Gud åpenbarte seg for ham. Han talte til hans samvittighet. Han fikk en intens skyldfølelse over noe spesielt

www.adventnytt.no


Undervisning ille han hadde gjort, selv etter verdslige standarder. Det kulminerte en dag da han var hjemme i leiligheten sin. Han tenkte på det gale han hadde gjort. Han ble ikke kvitt den dårlige samvittigheten og fikk en intens fysisk smerte. Mens han kjempet med sin dårlige samvittighet, begynte evangeliet å gi mening. Han kom til erkjennelsen at hans synder var grunnen til at Jesus døde på korset. “Jesus døde for å betale prisen for mine synder,” tenkte han. Evangeliet ble veldig personlig for ham. Han ropte til Gud, og sa: “Jeg forstår det, jeg er din.” Han ga sitt liv til Kristus den dagen, og han følte seg umiddelbart satt fri. Alle spor av skyld forsvant, og han hadde fred med Gud. Historien om Guillaume illustrerer hvorfor Gud sendte sin Sønn for å leve, dø og stå opp fra graven. Vi lever på en planet som er uvitende om Gud. Vi lever borte fra ham. Vi holder ham på avstand. Vi vil ikke å ha noe med ham å gjøre. Vi ønsker å bestemme over våre egne liv. Vi vil følge vårt eget hjertes lyster uten å ta hensyn til Gud og hans vilje. Vi er fremmede for ham og fiender av Gud i våre tanker, ønsker og onde gjerninger. (Ef 4,17-19; Kol 1,21; Rom 3,11). Med andre ord: Vi er fortapte. Bedratt til å tenke galt om Gud Men Gud skapte oss og elsker oss. Ja, Gud er kjærlighet. Han vil ha oss tilbake. Han vil ha oss til å vende hjem. Han ønsker et samarbeid med oss. Han ønsker å være en del av våre liv. Han ønsker å være vår Gud. Men hvordan kan han være vår Gud når vi ikke vil ha ham i våre liv? Gud vet at vårt ønske om selvstendighet er en del av en stor misforståelse. Vi er lurt til å tro at Gud er imot oss, og at han ikke har vårt beste i tanke. Men vi har egentlig aldri kjent ham slik han virkelig er. Han ønsker å vise oss hvem han er. Han har til hensikt å gjøre seg kjent for oss slik at vi kan få en sjanse til å leve livet med ham. Hvordan har vi blitt lurt til å misforstå Gud? Ikke bare enkeltpersoner har falt for misforståelsen. Menneskeheten har blitt lurt kollektivt. Våre liv og vår jord er en del av en større åndelig virkelighet. Vi trenger

www.adventnytt.no

å se glimt av denne virkeligheten for å forstå hvorfor det er så mange vrangforestillinger om Gud i verden. Lucifer, den høyeste skapning i universet, gjorde opprør mot Gud og hans lov. Det startet med at han hevdet at det var urettferdig at Guds Sønn hadde et nærmere felleskap med Gud enn han selv hadde. Han ønsket å ha det samme forholdet som Sønnen har til Faderen. Det han ikke visste, var at Guds Sønn var lik sin Far (Joh 14,7). De er begge to del av guddommen (Joh 1,1). Derfor

Gud, hvis du finnes, vær så snill å åpenbare deg for meg?

var Lucifers ønske om å bli lik Sønnen, egentlig et ønske om å bli lik Gud selv (Jes 14,12-15; Esek 28,12-19). Lucifers bilde av Gud Fordi Lucifer var uenig med forskjellen mellom ham og Guds Sønn, begynte han å angripe Guds lov. Han hevdet at den var til hinder for større intellektuell opplysning, åndelig vekst, utvikling, og frihet (1 Mos 3,1-5). Og helt siden opprøret kom til denne jordkloden, har han virket for å kaste skygger mellom oss og Gud ved å skjule hans herlighet med løgner om hans karakter. Han framstiller Gud som en tyrann. Han sier at Guds lov er alt for streng, urimelig og umulig å adlyde (Job 4,1721; Job 1,8-9). Han tegner et bilde av en Gud som en som er ute etter å finne feil og straffe folk for deres ulydighet. Han inspirerer en myriade av løgner om Gud for å skille hans skapninger fra ham. Etter at vi har sett små glimt av den større, åndelige virkelighet som er grunnen til vårt mistillit, kan vi forstå hvorfor Kristus måtte komme til jorden. Han kom for å avsløre Lucifers løgn og gi oss sann kunnskap om Guds karakter og uforanderlige lov. Kristus korrigerer bildet Hvilke sannheter om Gud og hans lov kom Kristus for å åpenbare for oss mennesker? Han kom for å åpenbare

minst fire beslektede sannheter: Gud er kjærlighet (2 Kor 4,4-6; 1 Joh 4,8, 1,5), Guds lov er god fordi den beskriver hvordan kjærlighet skal praktiseres (Rom 13,8-10), Guds lov er uforanderlig (Matt 5,17,18), og det er mulig å lyde Guds lov ved hans nåde (Rom 8,34. 13; 1 Joh 3,9; 5,3.4). Ved å åpenbare disse fire sannhetene, stadfester Kristus Guds karakter og hans lov for alltid i møte med alle løgnene Satan har uttalt. La oss se på disse fire beslektede sannhetene som Kristus åpenbarte. Gud er kjærlighet 1. Guds Sønn åpenbarte at Gud er kjærlighet både ved å gi avkall på sin guddommelige posisjon og bli menneske for å frelse oss, og ved å gi sitt liv på korset for å frelse mennesket (Fil 2,6-8). Hele hans liv ble levd i tjeneste for mennesker. Guds Sønn demonstrerte Guds kjærlighet da han helbredet syke, underviste om Gud, og ga sitt liv for mennesker, uten å tenke på seg selv. Han demonstrerte at Gud er uselvisk kjærlighet. Guds lov er kjærlighet 2. Guds Sønn åpenbarte at Guds lov er en praktisk beskrivelse av kjærligheten, ved å bli en tjener og adlyde sin Far i alle ting (Fil 2,7.8). Han elsket sin Far med en kjærlighet som kommer av lydighet mot Guds lov. Han gikk rundt og gjorde gode gjerninger og hjalp andre. Han viste hvordan lydighet mot Guds lov egentlig arter seg. Han ga sitt liv for menneskeheten på korset i lydighet mot den himmelske Fars lov. Det åpenbarte for oss hvordan lydighet kommer til uttrykk i virkeligheten. Guds lov handler om kjærlighet. Den er en representasjon av hans karakter. Det finnes ikke to standarder for oppførsel, en for Gud og en for skapte vesener. Kjærlighetens lov er standarden for både God og mennesker. Mennesker er ikke de eneste som må ofre og ydmyke seg. Nei, Gud gjør det også, men i mye høyere grad. Hans offer og ydmykelser er uendelig og evigvarende. Guds lov er uforanderlig 3. Guds Sønn åpenbarte at Guds lov er uforanderlig (Matt 5,17,18). Da

ADVENT NY T T 2 • 20 16

21


Undervisning menneskeheten var ulydig mot Gud, holdt han tilbake straffen loven krevde (Rom 3,25; 1 Mos 3). Gud hadde sagt til Adam at «den dagen du er ulydig mot min lov, må du dø» (1 Mos 2,17). Hvis Gud skulle forbli tro mot sin egen lov, måte han fullbyrde dødsdommen som han hadde uttalt over ulydigheten. «For syndens lønn er døden» (Rom 6,23). Han gjorde dette ved å gi sin Sønn som menneskers stedfortreder (Åp 13,8; 1 Mos 3,21). Guds Sønn skulle ta straffen, slik at mennesker kunne forsones med Gud og få hjelp til å vise troskap mot Ham. Hvis Gud ikke hadde straffet ulydighet, ville loven ha blitt undergravd. Lovens krav vil ikke lenger bli respektert. Ulydigheten ville fortsatt i det uendelige. Men Guds lov er uforanderlig. Og Gud måtte sende sin Sønn for å vise dette. Gud elsket verden så høyt at han ville gi sin enbårne Sønn (Joh 3,17). Når tiden var moden, ga Gud Sønnen som menneskehetens stedfortreder, den uskyldige for de skyldige, slik at de som tror, kan bli tilgitt og rettferdiggjort (Rom 3,24). Guds Sønn, som ikke visste av synd, ble gjort til synd for oss (2 Kor 5,21). Han måtte bære ikke bare Adams skyld, men alle menneskers skyld (Jes 53,6, 1 Joh 2,2). Han kom under lovens forbannelse for alle menneskers ulydighet (Gal 3,13). Han opplevde dette i Getsemane og på korset (Matt 27,46-50). Han døde den død Bibelen kaller for den annen død (Gal 3,13; Jes 53,5, Åp 20,11-15). Ved å bli menneskehetens stedfortreder, betalte Guds Sønn løsepengene for deres skyld (Gal 3,13). Dermed kunne Gud være rettferdig når han tilga mennesker og slettet deres skyld (Kol 1,14, 2,14, Rom 3,26). Han kunne ta menneskers urettferdighet og gi dem sin egen rettferdighet, uten å bryte loven (2 Kor 5,21). Menneskeheten var nå fri fra skyld og derfor fri fra syndens straff, som er døden (Rom 6,23; Hebr 2,15). Gud gjorde oss levende sammen med Kristus da han tilga oss alle våre synder (Ef 2,4-6). Men vi må ta imot denne gaven for at den skal bli vår (Rom 3,22.23).

22

AD VENT NY TT 2 • 2 0 1 6

Guds lov kan holdes 4. Jesus Kristus åpenbarte at mennesket er i stand til å adlyde Guds lov ved hjelp av guddommelig kraft. Kristus er vårt eksempel, også i hans lydighet og seier over synd. Han kom til verden med menneskelig kjøtt og blod (Hebr 2,14, Rom 8,3). Han ble født av en kvinne (Gal 4,4). Han ble gjort lik oss i alle ting (Hebr 2,17). Han ble fristet i alle punkter, slik vi blir fristet (Hebr 4,15). Likevel levde han annerledes enn oss, fordi han aldri ga etter for fristel­ser. Han ga aldri etter sine egne lyster, som var mot Guds vilje (Jak 1,14; Matt 26,42). Det ble ikke funnet noen synd i ham, fordi han motsto den og «fordømte synden i kjødet» (Hebr 4,15;12,2; Rom 8,3).

Kunnskapen om Guds kjærlighet og hans karakter har dyptgripende konsekvenser for vår forståelse av verden.

Hvordan klarte han å leve dette livet i lydighet? Går det an for meg å gjøre det samme? Han var i stand til å leve i fullstendig lydighet mot Guds lov bare fordi han ble fylt med Ånden fra fødselen av og levde i daglig samfunn med Gud (Luk 1,35; Apg 10,38; Hebr 5,7; John 8,28; 15,10). Vi er ikke fylt med Ånden fra fødselen; derfor må vi nødvendigvis synde før vi får del i denne levende forbindelsen med Gud og blir født på ny. Men etter å ha blitt født på ny, har vi tilgang til den samme Ånd som Kristus var lydig i kraft av, og kan derfor adlyde Kristus som han adlød sin Far, så lenge vi holder den forbindelsen ved like (1 Joh 3,6-10). Vi kan definitivt lyde Gud fordi Jesus har fordømt synden i kjødet (Rom 8,3.4). Satan og hans englers opprør ble beseiret gjennom Kristi liv, død og oppstandelse. Den ideologiske krigen som Satan hadde ført i generasjoner,

ble brakt til en slutt. Kristus åpenbarte tydelig at Gud er uendelig kjærlighet, at hans lov er kjærlighet, at den er uforanderlig, og at den lar seg holde. Satans anklager om Gud og hans lov viste seg å være gale. Satan ble avslørt som morderen av Guds Sønn. Han hadde inspirert menneskeheten til å korsfeste Kristus. Hans selvhevdelse ble avslørt i all sin ondskap. Det var ikke plass i himmelen for ham og dem som sympatiserte med ham. Satan og hans engler ble kastet ut av himmelen for godt (Åp 12,8.9). Kristi liv, død og oppstandelse har gitt oss en veldig kilde til visdom og kunnskap. Paulus skriver om Kristus: «I ham er alle visdommens og kunn­ skapens skatter skjult til stede» (Kol 2,3). Den visdom som han har skaffet oss, er den sanne «kunnskap om Guds hemmelighet» (2,2). Kunnskapen om Guds kjærlighet og hans karakter har dyptgripende konsekvenser for vår forståelse av historien, fordi vår kunnskap om verden har sitt utgangspunkt i vår kunnskap om Gud, og ikke omvendt. Vi må først kjenne Gud før vi kan forstå verden. Alle filosofier er halvsannheter fordi de mangler det viktigste – sann kunnskap om Gud som ble åpenbart i Kristus (Kol 2,8). Vi ser dette tydelig illustrert i mange gale teorier om verden, som har blitt utviklet uavhengig av kunn­ skapen åpenbart i Kristus. Eksempler på slike teorier er evolusjonsteorien, sekulære teorier om universets opprinnelse, sekulære psykologiske teorier og sekulære historiske forklaringer. Gud har vunnet en stor seier gjennom Kristi liv, død og oppstandelse. Og denne seieren, med dens kraft og visdom, kan bli vår hvis vi tar imot frelsen i Kristus. La oss juble over det evige evangelium som gir oss mulighet til å ha en evig forbindelse med Gud.

www.adventnytt.no


Annonse

Gavebøker fra Hermon forlag 4 gavebøker fra Hermon: Alle bøkene leveres med vakker gavepose og et kort.

Lev lykkelig

Vær takknemlig

Visdomsord om lykke Denne boken er et skattkammer av sitater om hvordan du kan leve lykkelig og om den legende kraften i gleden. Lykken kommer når du kanskje minst venter det. Du vil også bli inspirert til å stoppe opp og glede deg over de små tingene midt i livets travelhet. Slik bringer du glede og lykke med deg ut i verden.

Visdomsord om takknemlighet Denne boken er et skattkammer av sitater om takknemlighet. Du vil bli inspirert til å gi rom for takknemlighet i hverdagens travelhet.

Antall sider: 132 Pris: kr 98 Varenr. 5144

Fall til ro

Lev vel Visdomsord om helse og personlig vekst Denne boken er et skattkammer av sitater om helse og personlig vekst. Du vil bli inspirert til å gi rom for vekst midt i et travelt liv. Slik er du også med på å motivere andre til personlig vekst. Antall sider: 132 Pris: kr 98 Varenr. 5229

Antall sider: 132 Pris: kr 98 Varenr. 5145

Visdomsord om stillhet Denne boken er et skattkammer av sitater om det å falle til ro. Etter hvert som du leser boken, vil du oppleve å bli fylt av fred. Du vil dessuten bli inspirert til å gi rom for stillhet og ro i hverdagens travelhet. Antall sider: 132 Pris: kr 98 Varenr. 5225

Ta tid til å leve En Helen Exleygavebok fra Hermon Det er på tide å ta oss tid i vårt travle, overkompliserte liv, til å sitte ned, til å verdsette livet, til å puste ut og til å nyte naturen. Til å bare være. Antall sider: 128 Pris: 198 Varenr. 5146

Jesus kaller – i dag Sarah Young 149 andakter om å finne håp i Jesu nærhet. Sarah skrev denne boken etter lang tids sykdom, flere behandlinger og mye forbønn. Hun vil at boken skal være en livbøye for dem som føler at de synker ned i håpløshet, så vel som en kilde til oppmuntring for dem som ikke har det fullt så tungt. Antall sider: 370 Pris: kr 298 Varenr. 5201

Generelt om bøker fra Hermon: Forfatterne deler ikke alltid Adventistkirkens læremessige forståelse, og Norsk Bokforlag kan derfor ikke gå god for enhver formulering.

God of Sense and Traditions of Non-Sense Sigve K. Tonstad, professor i religion ved Loma Linda University og lege Fra innledningen sakses: When Jesus takes the stage the sense he offers cannot be understood apart from the Old Testament stories, especially the story of Adam and Eve in Genesis. Where Old Testament stories point the way to a God of Sense, however, the New Testament claims that Jesus brings the divine sense to completion … All the stories, some more than others, feature elements of divine non-intervention or intervention by means that are very different from what is expected. Absence of divine intervention and intervention by unexpected means are the pieces by which the Bible brings to view what I call a God of Sense. 429 sider Pris: USD 50, ca. kr 450

FORHÅNDSBESTILLING Kommer trolig i mars/april

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.no Adresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse – www.norskbokforlag.no

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 2 • 20 16

23


Reddet

K

onferansen «REDDET» er et arrangement laget både for og av unge voksne. For tredje året på rad har vi gleden av å invitere til en helg som vi håper vil inspirere til en levende, Kristus-sentrert adventisttro og skape et felleskap på tvers av menigheter og

distrikter. I år får Skandinavia besøk av David Asscherick, som kommer helt fra Australia for å være sammen med oss. Arrangementet vil finne sted 1.-3. april 2016, i de moderne lokalene til Mjøndalen adventistkirke, som ligger

ca. en time fra Oslo. Her vil det være mulighet for overnatting på klasserom, eller på hotell for dem som ønsker det. Påmeldingen gjelder for hele helgen. Det er kun én pris, så hvis du ønsker å bo på hotell må du booke dette selv. Mer info kan du finne på hjemmesiden. Nedre aldersgrense er 18 år. Det er begrenset antall plasser, så for å sikre deg en plass, bør du melde deg på fortest mulig. Mer informasjon finner du på www.reddet.no eller på Facebook. Vi er sikre på at dette er noe du ikke vil gå glipp av. Få med deg en venn og meld dere på, så sees vi i Mjøndalen i april!

David Asscherick. Foto:Vinjar Romsvik/ADAMS.

24

AD VENT NY TT 2 • 2 0 1 6

www.adventnytt.no


Livet med Kristus

12

De tusen år

I de to siste leksene har vi sett på hva Bibelen sier om Jesu annet komme. Vi har merket oss Jesu løfte: hvordan han skal komme, hensikten med hans komme og tegnene på hans komme. Det er klart at tegnene tyder på at det ikke er lenge før han kommer. Likevel vil skeptikerne spotte og syndere vil fortsette i synd. Men løftet i Hebr 9,29 er en frimodig forsikring om at slik Kristus kom første gang «for å ta bort manges synder», slik «skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham.» Nå vil vi finne ut hva som skjer når han kommer, og hva som vil skje etter at han har kommet. Bibelen gir oss en klar forståelse av disse tingene. Det tredje kapittel fra begynnelsen av Bibelen (1 Mos 3) viser oss hvordan synden begynte på jorda. Det tredje kapittel fra slutten av Bibelen (Åp 20) viser oss hvordan synden vil bli fjernet. Det viser oss også hva som vil skje når Jesus kommer igjen. 1.

Vi må merke oss at det vil være to grupper mennesker når Jesus kommer igjen. Hvordan beskrives de i Matt 25,31-34?

__________________________________________________________________________________________ 2.

De som kalles «velsignet av min Far» (Matt 25,34), skal ta Guds rike i eie. Hva mer kan vi finne ut om disse menneskene i forbindelse med Jesu gjenkomst?

a) Matt 24,31 ______________________________________________________________________________

b) 1 Tess 4,16.17 ____________________________________________________________________________ c) 1 Kor 15,51-54 ___________________________________________________________________________ d) Joh 14,1-3 _______________________________________________________________________________ 3.

Hva så med dem Jesus kaller «geiter» eller de ugudelige? (Matt 25,32.33) Hva sier Bibelen om deres framtid når Jesus kommer igjen?

a) Åp 6,14-17 ______________________________________________________________________________

b) 2 Tess 1,6-10 _____________________________________________________________________________

(MERK! Bibelen forteller tydelig om en oppstandelse av de rettferdige når Jesus kommer igjen, men sier ikke noe om oppstandelse for de ugudelige på det tidspunktet. De rettferdige fra hele historien vil bli levende og tatt til himmelen, mens de fortapte forblir i sine graver. De ugudelige som lever, vil dø ved Jesu gjenkomst.)

4.

Johannes viser oss en skarp kontrast mellom de rettferdige og de urettferdige ved Jesu gjenkomst. Hvordan blir det?

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 2 • 20 16

25


Temalinje Livet med Kristus

a) Åp 19,7-9 _______________________________________________________________________________ b) Åp 19,11-18 ____________________________________________________________________________ 5.

Les nøye igjennom Åp 20,1-4. Hva står det om forholdene i de tusen år?

a) Hva er «avgrunnen» i vers 1 og 3? (Sammenlign med 1 Mos 1,2; Jer 4,23-26; 25,31-33.) ______________

b) Hvor lenge holdes djevelen bundet? _________________________________________________________

c) Hva kan han ikke gjøre lenger? ______________________________________________________________

d) Hvor er de rettferdige i tusen år? _____________________________________________________________

6.

Hva sier Bibelen vil skje etter de tusen år? (Dette blir ofte kalt Kristi «tredje» komme.)

a) Hva skjer med de rettferdige? Åp 21,2 ________________________________________________________

b) Hva skjer med de ugudelige som har sovet i gravene i de tusen år? Åp 20,5a; Joh 5,28.29. _____________

(Åp 20,5b og 6a viser tydelig til oppstandelsen av dem som nevnes i vers 4, Joh 5,29a og 1 Tess 4,16. Denne oppstandelse fant sted ved Jesu annet komme, tusen år før.)

c) Hvilke to ting gjør djevelen når han er løst? Åp 20,7.8 ___________________________________________

d) Hva gjør djevelen og de onde så? Åp 20,9a ____________________________________________________

e) Hva skjer til slutt med de onde? Åp 20,9b.10.14.15 _____________________________________________

f ) Hva vil skje med jorda når Gud til slutt ødelegger alle onde? Åp 21,1 _______________________________

__________________________________________________________________________________________ 7. Sammenlign Åp 21,7 og Åp 2,7. Vil du ta imot Guds invitasjon om å være der? Jesus sa VÆR BEREDT

KRISTUS KOMMER

KRISTUS KOMMER

________________

________________ 6a) ________________

SAUER = frelste

5d) ________________

2) ________________

4a) ________________

________________

________________

________________

________________

________________

6f) _____________ _____________

GEITER = fortapte

5b) ________________

6b) ________________

3) ________________

5a) ________________

6c) ________________

________________ ________________ ________________

26

AD VENT NY TT 2 • 2 0 1 6

4b) ________________ ________________

6d) ________________ ________________ 6e) ________________ ________________

www.adventnytt.no


Livet med Temalinje Kristus

Lekse 12

De tusen år VEILEDNING TIL VEILEDER Hensikten med lekse 12: Det er mange villfarelser som blir undervist i forbindelse med de tusen år. I denne leksen vil vi bevege oss langsomt og tydelig gjennom en del velkjente og velbrukte tekster. Vi vil la Bibelens sannhet avsløre villfarelser. Ikke begynn å diskutere de forskjellige gale oppfatninger om de tusen år hvis ikke eleven stiller spørsmål om en bestemt tolkning. Les Unto a Perfect Man, side 98 og 99 hvis du trenger oppfrisking av de forskjellige synspunkter. Under selve studiet: Det første punktet der du må være krystallklar, er spørsmål 2. Gjør det klart at alle rettferdige blir levende igjen og blir tatt bort fra jorda sammen med Jesus når han kommer annen gang. Kristus kommer FOR sitt folk. Så må det bli klart i spørsmål 3 at alle ugudelige dør og forblir på jorda. Legg merke til hvordan spørsmål 4 blir brukt på illustrasjonen. I spørsmål 5a og 5c bør du poengtere at Satan lever på en ubebodd klode. Få fram kontrasten i spørsmål 6, Kristus kommer FOR sitt folk ved begynnelsen av de tusen år, mens han kommer MED sitt folk når det nye Jerusalem stiger ned. Fyll inn disse tankene under de to overskriftene KRISTUS KOMMER. I forbind­ else med spørsmål 6 kan det være nyttig å samtale om dette spørsmålet: Hvorfor vil en kjærlig Gud oppvekke og så drepe de ugudelige ved slutten av de tusen år? Appell: Når illustrasjonen er utfylt, leser dere tekstene i spørsmål 7 og du gir en appell. Illustrasjonen og appellen passer veldig godt sammen. Illustrasjon: Legg merke til hvordan korset er flyttet for å gi plass til detaljene omkring de tusen år. La illustrasjonen gjøre klart forholdene under de tusen år og hvor de frelstes hjem blir. Skjemaet viser også hva som skjer med Satan, hans engler og de onde. Du kan bruke illustrasjonen tre ganger: Etter spørsmål 4, etter spørsmål 5 og etter spørsmål 6. Gi så en appell.

Jesus sa VÆR BEREDT

KRISTUS KOMMER

KRISTUS KOMMER

FOR sitt folk ________________

MED sitt folk ________________ Rettferdige 6a) ________________

SAUER = frelste

i himmelen 5d) Rettferdige ________________

Rettferdige 2) ________________

4a) Lammets ________________

med det nye ________________

døde oppreises ________________

bryllupsmåltid ________________

Jerusalem ________________

kommer tilbake ________________

Jorden 6f) _____________ gjenskapes _____________ GEITER = fortapte

Onde som lever 3) ________________ blir drept ________________ Onde døde ________________ forblir døde ________________

www.adventnytt.no

Satan bindes 5b) ________________

Onde til liv 6b) ________________

Jorden er øde 5a) ________________

Satan løses 6c) ________________

Fuglenes 4b) ________________ måltid ________________

Nye Jerusalem 6d) ________________ omringes ________________ Alle onde 6e) ________________ dør av ilden ________________

ADVENT NY T T 2 • 20 16

27


Solidaritetstur

Solidaritetstur 2016

Melissa Myklebust og Kine Eileen Wielsgaard leker bro, bro, brille med etiopiske barn under solidaritetsturen i 2010.

A

nnet hvert år arrangerer SABU, i samarbeid med ADRA Norge, en solidaritetstur for ungdom og unge voksne til et av landene der ADRA har et pågående arbeid. Til sommeren, 22. juni - 10. juli, går turen til Etiopia. Her

28

AD VENT NY TT 2 • 2 0 1 6

skal vi hjelpe til med oppussing av en adventistskole, som ligger et par timers kjøring sør for hovedstaden Addis Abeba. Vi skal pusse opp og male skolens bibliotek og bygge nytt sanitetsbygg for jentene på skolen. Skolen er slitt, så de trenger bøker og «skoleutstyr», samt flere pulter og stoler. Dette er noe vi kan bidra med. Formålet med en slik solidaritetstur er å skape engasjement for mennesker som lever i fattigdom, og vise disse menneskene solidaritet og respekt. Det vil bli masse tid til lek og aktiviteter med de lokale barna, til å oppmuntre ungdommer og gi de voksne en hjelpende hånd. Vi kommer også til å besøke noen av de lokale adventistmenighetene i området. I løpet av en slik tur vil det også bli tid til å oppleve den afrikanske kulturen på sitt beste og besøke andre interessante steder og ADRAs prosjekter i Etiopia.

Melinda Broomé med et av barna på skolen som fikk hjelp av deltakerne på solidaritetsturen til Etiopia i 2010.

Tidligere deltagere på solidaritetstur forteller om erfaringer som har endret livet deres. Yrkesvalg og prioriteringer ble annerledes enn først tenkt. Solidaritetsturen gir rike erfaringer i møte med ulike mennesker og kulturer.

Søknadsskjema og mer info, kan du finne på

sabu.no!

www.adventnytt.no


Vi minnes Berit Kirsti Aune, Tromsø menighet, sovnet stille inn på Kvaløysletta sykehjem 29. november 2015. Hennes liv ble forandret 1. oktober 2014. Hun ble plutselig alvorlig syk, noe som gjorde at hun ble delvis lam og mistet taleevnen. Det ble et langt opphold på UNN i Tromsø, hvor alt ble gjort for å hjelpe henne. Berit ble født 21. mai 1954 på Moen i Målselv. Hennes far, Petter, døde i 1994, mens moren, Gerd, på 93 år lever fortsatt. Berit fikk en bror, Trond, et år senere, så de vokste opp nesten som tvillinger i et godt hjem. Etter folkeskolen reiste hun til Tyrifjord Høyere Skole og tok realskolen. Her tok hun imot Jesus som sin frelser og ble døpt 25. april 1970 av pastor Roald Guleng. Siden tok hun hjelpepleierutdannelse. Den 1. august 1975 begynte hun på Nord-Norges Kurbad. Det ble hennes livsgjerning i 40 år. Hun var et år på Newbold College og tok sin sykepleierutdannelse i Tromsø. Berit var et omsorgsmenneske av dimensjoner. Hun var snill, hjelpsom og pliktoppfyllende. Hun tenkte ikke mye på seg selv, men hvordan hun kunne hjelpe andre. Hun ga og ga og ga. Dette er noen av de vitnesbyrd som ble sagt om Berit. Hun var en raus og god tante for Martine og Joakim. Mange ble glad i Berit, og hun er dypt savnet. Mora kan ikke få takket nok for den hjelp hun fikk av Berit da hun bodde alene. Det som varmet henne og familien under Berits lange sykdomsperiode, var alle besøk hun fikk. Familien i Tromsø, arbeidskollegaer fra Kurbadet, søsken i menigheten i Tromsø og andre besøkte henne. Selv om hun ikke kunne gi noen tilbakemelding på det som ble sagt til henne, kunne en holde henne i handa, stryke henne over kinnet, gi henne en klem, be og synge for henne. Begravelsen fant sted fra Målselv kirke 11. desember under stor deltagelse. Det var gode ord og hilsener fra familien, fra Kurbadet og menigheten. Undertegnede talte håpets og trøstens ord. Vi lyser fred over Berit Kirsti Aunes gode minne. Willy Hugstmyr Olly Stanleysdottir Svendsen, Trondheim menighet, døde 1. desember 2015. Hun ble født 8. mai 1936 på Vestmannaøyene på Island. Moren het Sigrun og faren var Alexander Stanley Gudmundsson, som døde da Olly var fire år. Olly var den yngste i en søskenflokk på seks. Som femtenåring tok hun sin beslutning om å la Jesus være sin frelser og ble døpt på Island av O.J. Olsen den 9. juni 1951. I 1953 reiste Olly for første gang til Norge, blant annet for å besøke sine søstre Greta og Perla, som begge ble gift med Draget-brødre fra Molde. Olly jobbet også en tid på Hultafors, før hun reiste tilbake til Island og utdannet seg som jordmor. Ikke lenge etterpå reiste hun til Molde for å jobbe på sykehuset der. Det var i 1962 at Olly traff Gunnar Svendsen og de giftet seg i 1963 på Vestmannaøyene og bodde der i ca. et år før de flyttet til Molde. Sine siste år har Olly og Gunnar bodd på Selbu. Olly var en person full av omsorg og kjærlighet både hjemme og på fødestuene der hun jobbet. Sang og musikk betydde mye for henne, og det delte hun med dem rundt seg. Olly etterlater seg to barn, Linda Sigrun og Angelica Helen, seks barnebarn og et oldebarn. Olly hadde en del helseplager de senere årene, men tilliten til sin frelser holdt hun fast på. Ektemannen Gunnar ble lagt til hvile for et år siden. Da hun sovnet inn, var familien samlet rundt sykesengen og takket nok en gang for alt godt idet de sang «Kjære Gud jeg har det godt» og en Islandsk vuggesang, sanger hun hadde lært dem. Olly ble gravlagt på Klæbu kirkegård 10. desember, hvor undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Olly Stanleysdottir Svendsens gode minne. Rolf Andvik

www.adventnytt.no

Vi gratulerer Temalinje 70

Åse Helen Aasan, Kristiansand menighet, 20. febr. Solveig Egren, Kristiansand menighet, 27. febr. Liv Åshild Ree Jensen, Sør-Karmøy menighet, 27. febr. Bjørnar Nordnes, Larvik menighet, 5. mars Eva Valborg Løvhøiden, Strømmen menighet, 5. mars Inger Sofie Kvant Jakobsen, Bergen menighet, 6. mars Thore Nordahl, Tyrifjord menighet, 14. mars Anne Wildhagen, Gjøvik menighet, 16. mars Kirsten Marie Pedersen, Mandal menighet, 16. mars Jørgen Roland, Tyrifjord menighet, 18. mars Alfred Roland, Molde menighet, 18. mars Dag Kristian Gundersen, Sandnessjøen menighet, 19. mars

75

Helge Melsæther, Molde menighet, 21. febr. Egil Sander Jan Didriksen, Grenland menighet, 23. febr. Harald Rosendal, Sandefjord menighet, 25. febr. Wenche Dahl Sørensen, Tromsø menighet, 27. febr. Kari Aase Reigstad, Tyrifjord menighet, 2. mars Gudmund Eidså, Eidså menighet, 5. mars Trond Børvind, Oslo, Ulsrud menighet, 15. mars

80

Ruth Martinussen, Sandnes menighet, 21. febr. Einar Øyvind Esnali, Mjøndalen menighet, 3. mars Johannes Mæland, Tyrifjord menighet, 6. mars

85

Ole Martin Sommerseth, Ålesund menighet, 7. mars Makanya Rugerinyage, Lofoten menighet, 8. mars Marit Holanger, Trondheim menighet, 16. mars

90 Erling Johnsen, Hamar menighet, 6. mars 95 Jenny Skeie, Oslo, Betel menighet, 11. mars

ADVENT NY T T 12 • 20 15

29


Annonser

FIELD CONFERENCE ON THE BIBLE AND SCIENCE Prepared by the Geoscience Research Institute with Birgir Oskarsson On Behalf of the Trans-European Division

When: Where: Who: Why:

9-16 August, 2016 (Arrival on 8 August, departure on 16 August) Iceland Teachers, Pastors, Administrators, Scientists To study issues relating to origins and science from a biblical perspective

Objectives: 1. To hear lectures that survey evidence relating to origins and evaluate it in the context of biblical creation. 2. To identify evidence consistent with the biblical view of origins. 3. To visit field localities that illustrate important concepts relating to origins, including glaciation, plate tectonics, and catastrophic events. 4. To assist church leaders in dealing with questions relating to origins. 5. To increase awareness of the need to “think creation” in the study of the relationship of faith and science.

SDA SENIORFORENINGEN ARRANGERER VÅRTREFF I MJØNDALEN ADVENTKIRKE SØNDAG DEN 17. APRIL 2016 KL. 11

Program: Møte med leder for DNU, Reidar J. Kvinge, som orienterer om SDA i Norge og internasjonalt. Middag Møte med lege Jan Fossum og helsesekretær Svanhild Stølen. Konsert ved Triangelos fra Oslo. Deretter servering før avreise. På grunn av bespisningen er det svært viktig med påmelding, helst innen 8. april. Deltakerpris er kr 150 pr. person, som gjerne kan betales pr. giro til konto 3000.26.41867. Ellers betaling ved ankomst og påmelding pr. tlf. ved Trygve Andersen: 67 90 43 24 / 970 33 601; Richard Vagn Jensen: 32 75 25 89 / 924 93 322 Hjertelig velkommen!

30

AD VENT NY TT 2 • 2 0 1 6

Costs: Conference lodging, meals and field trip costs: € 1000 Double occupancy, per person € 1440 Single occupancy Transportation costs to the Conference are the responsibility of the sponsoring organization

Please contact Dr Jim Gibson - jgibson@llu.edu – for more information.

SENIORFORENINGENS SOMMERSTEVNE 12.–17. JULI 2016

Sommerstevnet i 2016 blir på Sundvolden Hotel, et stort, pent og kjent hotell, ca. 35 km nordvest for Oslo, og ca. 12 km fra Tyrifjord Videregående Skole. Deler av hotellet er i godt bevart eldre stil. Årets hovedtalere er Christine og Reimar Vetne, begge underviser ved Pacific Union College. Tema: Endetidsprofetier i Salmene, Daniel og Åpenbaringen. Stevneavgift for hele stevnet er 3.950 kr pr. person, alt inklusive. Påmelding snarest ved å sende et depositum på 500 kr pr. person til konto 3000.26.41867, helst innen 1. april 2016. De resterende 3.450 kr må være innbetalt innen 1. juni 2016. For flere opplysninger, tlf. 32 75 25 89 / 924 93 322, R. V. Jensen. Hjertelig velkommen! Husk å melde deg på i god tid! Buss: TIMEekspressen nr. 4, går fra Oslo rutebilstasjon, 40 min. over hel time. Bruker 1 time og 11 min. fra Oslo.

www.adventnytt.no


VED

Heisann!

ADR

AN

Dette er barnas eg en side i Adventnytt. .Alle bidrag til denn e siden får en premie! Send dikt, tegninge r, bilder osv. til gry.haugen@adra norge.no eller til Gry Haugen, ADRA Norge, Postboks 124, 3529 Røyse. Barnesiden levere s av ADRA Norge.

Si det da! Hvis du skulle velge én person fra fortellingene i Bibelen (Moses som krysser Rødehavet, Noah og arken, Ruth, Josef, Jona, Ester, Paulus osv.), hvem ville du ha vært? Vi hører gjerne fra deg om dette. Tegn en tegning hvis du har tid!

Hei! Eller skulle jeg si brøøøøøl….! Jeg heter Lotti Løve og er så glad for at du endelig får møte meg! Nå skal jeg fortelle litt om meg selv. En gang for lenge siden bodde jeg i en jungel et stykke herfra med alle jungelvennene mine. Men så bestemte jeg meg for å reise derfra for å hjelpe mennesker rundt omkring. Da flyet landet, hadde jeg havnet her i Norge! Her var det jo mye kaldere enn jeg var vant til, men heldigvis fant jeg ADRA, og der var det varmt og godt. Så nå bor jeg her. Her har jeg en god og varm seng å sove i, kanskje sånn som deg. Jeg tenker du også har et godt og varmt hus å bo i? Jeg har funnet ut at det ikke er alle barn som har det sånn. Noen barn har ikke et hus med gulv, vegger og tak – og mange har ikke en seng å sove i. De har ikke innlagt vann, ikke en do og noen ganger for lite mat å spise. Se på disse to bildene. De er fra forskjellige kjøkken. Kan du lage en liste over hva som er likt og hva som er forskjellig? Norge

Felles Sør-Sudan

ORG

E


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars radar

Katolikk utfordrer adventistene «Kjære dere i Adventistkirken. Jeg har nettopp oppdaget Ellen G. White og de åpenbaringer hun hadde om de siste tider og Johannes åpenbaring. Vær så snill, dere må dele dette med andre kristne og hele verden. Vi er i den tiden nå. Dere har ansvar for disse profetordene. Dere må ut til TV og aviser og andre trossamfunn. Jeg er selv medlem av Den katolske kirke … Med vennlig hilsen.»

J

eg mottok dette brevet den 13. desember, og fikk litt å tenke på i julen. Det er virkelig et dilemma at Adventistkirken og det vi står for, er så lite kjent blant andre kristne og ikkekristne. Jesus startet med tolv disipler. Det burde være mulig å nå langt med de knappe fem tusen som utgjør medlemsmassen i Norge. Gode nyheter Under ASI-konferansen og nyttårstreffet på Tyrifjord Videregående Skole var Paul Ratsara hovedtaler. Han er leder for Southern Africa-Indian Ocean Division, med 3,5 millioner medlemmer. Han utfordret enhver adventist i Norge til å lede ett menneske til Kristus og menigheten i løpet av 2016. Da ville vi være nærmere 10.000 medlemmer ved utgangen av året. Skjer det samme i 2017 stiger tallene mot 20.000 og i 2018 vil det være 40.000 medlemmer. Er det helt umulig? De gode nyhetene er at det er lett å få kontakt med folk i Norge. Joanne Ratsara, som har jobbet

mye i Australia, kom med følgende uttalelse etter å ha gått fra dør til dør på Ringerike under nyttårstreffet: «Det er mye lettere å få kontakt med folk i Norge enn i Australia og New Zealand.» Hun kom vilt begeistret tilbake etter at hun og Solveig Gujer hadde gått sammen på husbesøk. «Folk var jo bare så åpne og hyggelige», sa hun til forsamlingen på TVS.

Når barn og unge blir kjent med Jesus og utrustet til tjeneste, er alt mulig.

Handlingsplanen 2015-2020 I DNUs aktiviteter skal det i perioden 2015 – 2020 fokuseres på følgende områder: Medlemmer: Stimulere medlemmer til et levende forhold til Gud og begeistret engasjement i menighetens oppdrag.

Barn og unge: Hjelpe barn og unge til å bli kjent med Jesus, leve sammen med ham og bli utrustet til tjeneste. Samfunn: Motivere og utruste til omsorg og samfunnsansvar både globalt og i nærmiljøet. Medarbeidere: Styrke en organisasjonskultur som ivaretar og utvikler medarbeidere både profesjonelt og privat. Med medlemmer som har et levende forhold til Gud og viser begeistret engasjement i menighetens oppdrag, er alt mulig. Når barn og unge blir kjent med Jesus og utrustet til tjeneste, er alt mulig. Når storsamfunnet merker at vi viser omsorg og samfunnsansvar både globalt og i nærmiljøet, vil det gjøre inntrykk. Adventistteologi er bibelsk og logisk, og den er full av håp. Det Adventistkirken står for, er noe alle fortjener å bli kjent med. Måtte 2016 bli året da flere katolikker, andre kristne og ikkekristne blir begeistret for Bibelen og Ellen G. Whites skrifter.

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTKIRKEN I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 2016 02  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge

Adventnytt 2016 02  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge