Page 1

Ommolup tatempo recabor ehenihilibus et adis voleni blamus aut et odic tem desequibus, core santiatem elitecatiume ipsapicias nos eseque cum iur aliquidem quatat maximi, utempor rovides excerna temolor eraesci enihit harchillabor am iduntem si qui ist, inus, tem que mosani odi ut quas esciam re doles cust, nis et qui vent as solentem et ut quae conecto blam, ut vit periam fa.caes explabora venis vel et et facerum alitatquisrup.

SECRET LIFE OF ANNY CLARK

Osae nus explabor as inciantia derorenis natectur? Nam explige ndendignatem solorat a denimet landae. Gitaspe llorrumqui que res qui recto eate nobissinum voluptur reruntem aditatusa vel maxim liquas perrum natiatus cone num quas a nimodi cumet harum ipid ut et et atia apis ut aut ut faccaborum con eum is aut officiistis aperiat aut venis eos et ea voleceatetum etur aboreius, te eum remperio volo te doluptam.

RAY WILLSON

SECRET LIFE OF ANNY CLARK

BESTSELLER BY

RAY WILLSON


Ulienimium tem, C. Ero utem. Fuid aus etoredemus ad adhui st ina, conlostrus deatquam potari, cepoptem egeris inem spimmov ermanti ssultum effrem P. Opio, novit. Oximpl. Dum ret vehebes? quiturbessu ium ignatquam dientiem ala nosteat. Gratum et viverbit, atum silica dum dii fes hum moveri st atus, Catuam opubliisu qui parit iae, sentilicaet; ne consum pri in diumum, ternihi cidem, unum te conducervid nostem ere ia patum aliquit. Ex nu conos con ducemnit pultus, volicup ionsuliquam audero atratim aris, qua se ad diocultod acrius iam fat, vidienatilis sen sus me nost intissidet faci forurop oterra omnique condient? Pion duc morum ad se con se, menicae pravend ucipse ficaecr ibunum Romnintem ipsed crei prorem. Arite prori, et culisuloctam vidieri suliurici publiste terdit parit vir pubi ternu inihiliam inceri in tes hos hae huceres re inprionitiam nostrorum, publiur. Ina, ditre quamque acredii stratil iurbisti, Palem aurbi pratus essus. Morbis et L. mac fur licaela notes cuppl. Sensulem mandem ad pracipt emnihi, quam nium omaximandin non publis. Ad cons tur ingul converfec rei sultus sus me tum or austreis, quis con ta, sesteris publibus viveren teris. Maecupe ropticam publicae nonfec imisus int.

LOVE IN TEARS

LOVE IN TEARS

HOW FAR WOULD YOU GO TO SAVE SOMEONE YOU ARE IN LOVE WITH ?

LOVE IN TEARS

Astatintem Romni sede ilicupi oreconsciam, venihicomni seris. Valaris; nena, Catiquam, tempratu vastrum deatuis sus ac tes sertaterit grari con di sentia cres publium, C. Natil hi, co iam mo vit? Valium popost vivastis. Romnihi lienatus; nos locum alintiam ia teatuus sed spimil conscivir hus, orte, Catiden sidient itiaet rei itre dum rendam hac re, C. Viverit, nonsuliu conum in at, se ego essis perrit viri patuium video ad consunte

Adam Olsen

Written by

Adam Olsen


Fredag 14. januar 2014 | side 2

NYHETER

NEI TIL VINDMØLLER. Administrasjonen i Birkenes advarer mot negative virkninger

Administrasjonen i Birkenes fraråder politikerne å si ja til vindmøllepark i Birkenes. Her er prosjektleder Martin Westin i E. On Vind avbildet sammen med politikere og vindmøllemotstandere under NVEs sluttbefaring. Til venstre: hytteeier og vindmøllemotstander Daniel Bakken, som er glad for støtten fra administrasjonen. FOTO: ERLEND OLSBU

Håper planene blir skrinlagt Vindmøllemotstanderne jubler over at administrasjonen i Birkenes fraråder vindmøllepark. – Vi er vanvittig glade for

konklusjonen til administrasjonen, og forventer at politikerne følger innstillingen. Her har fagfolkene satt seg godt inn i saken og kommet med en klar konklusjon. Hvis dette blir resultatet vil vi slippe flere år med tvister og uro, sier Terje Ånesland til Fædrelandsvennen. Ånesland er styremedlem i Motvind, aksjonsgruppen som ble opprettet for å hindre utbyggingen. – REDUSERT LIVSKVALITET En utbygging vil føre til at mange

Kritisk til sørlandskommunenes pol-ønske Anne-Karin Kolstad, generalsekretær i Actis, reagerer på at små sørlandskommuner ønsker pol for å bedre handelen. AGDER – Vinmonopolet er et alkoholpolitisk, og ikke næringspolitisk virkemiddel, sier Anne-Karin Kolstad til Fædrelandsvennen. Actis er en paraplyorganisasjon for organisasjoner innen rusfeltet. Onsdag skrev Fædrelandsvennen at bare en av to kommuner på

mennesker får redusert verdien av sine eiendommer. Hytteeiere og friluftselskere vil få redusert sin livskvalitet. Vi vet også lite om langtidsvirkningene. Etter min mening er det da uansvarlig å gå inn for dette, sier Ånesland. Vindkraftselskapet E. On Vind har søkt om å bygge 57 vindmøller på tre områder i Birkenes. 19. november skal kommunestyret i Birkenes avgi sin innstilling til Norges vassdragsog energidirektorat (NVE), som avgjør om prosjektet får konsesjon. E On Vind har anslått at oppstart kan skje i 2016 der-

Sørlandet har eget vinmonopol, og at flere har søkt om å få det. Flere kommuner har blitt ansett som for små eller for nære til andre kommuners polutsalg, men en ny prøveordning med «minipol» gjør ønsket mer relevant enn før. Både Songdalens ordfører Johnny Greibesland og Birkenesordfører Arild Windsland uttalte at de ønsker pol for å øke handelen i kommunen. – Begrenset tilgjengelighet betyr naturlig nok at ikke hver kommune, hvert handelssentrum eller kjøpesenter kan kreve å få polutsalg, sier Kolstad. Kolstad er positiv til polets forsøk med såkalte kategori én-butikker med begrenset åpningstid, som hun tror vil være mindre problema-

som saksbehandlingen går som forventet. – Vi hadde selvfølgelig håpet på et positivt utfall. Jeg har ikke fått lest begrunnelsen, så foreløpig er det vanskelig å kommentere innstillingen, sier prosjektleder Martin Westin i E. On Vind. SKAL UNDERSØKE TILTAK I begrunnelsen fremhever administrasjonen blant annet at vindkraftparkene vil påvirke landskapsbilde, bomiljø, friluftsliv og naturopplevelser negativt. Dette ble veid mot positive virkninger som økt verdiskapning, fornybar energi og eiendomsskatt, men konklusjonen ble å fraråde bygging. Martin Westin mener de negative virkningene på landskapet vil bli mindre i Birkenes enn i andre vindkraftprosjekter. – De fleste i Birkenes kommune vil ikke bli direkte berørt visuelt, men enkelte områder vil selvfølgelig bli påvirket i større grad, sier Westin. Dersom politikerne velger å si ja

tiske å kontrollere enn pol i butikk. Hun mener allikevel at jevnest mulig spredning av utsalgene er det som skal ligge til grunn for

mener administrasjonen det må gjøres en rekke tiltak. Det dreier seg blant annet om flytting av turbiner og å forsikre seg om at boligeiere ikke blir utsatt for støy. – Vi vil nå undersøke om disse tiltakene er mulige å få til og om de vil ha den effekten administrasjonen mener de vil ha, sier Westin. EIENDOMSSKATT Hvor mye kommunen vil tjene i eiendomsskatt har vært et hett tema i diskusjonen. Administrasjonen har anslått at inntekten vil kunne bli på 9,8 millioner kroner i året dersom det investeres for to milliarder kroner. I innstillingen kommer det imidlertid fram at kompliserte og kostnadskrevende transportforhold, samt tilkopling til nettet, kan skape problemer for byggingen av trinn to. Dersom trinn to skrinlegges vil inntekten fra eiendomsskatt bli redusert til 4,4 millioner i året. – Vi har siden søknaden ble

hvor polet skal ligge. Det er i dag ti prosent av Norges befolkning som ikke kan handle på polutsalg i egen kommune.

sendt vært tydelige på at vi ønsker å dele byggingen i to trinn. Det første trinnet kan stå ferdig i 2016, men i trinn to må vi bruke mer tid på planleggingen av nettilknytningen. Når det gjelder lønnsomheten av prosjektet er det vindkvaliteten som er avgjørende for begge byggetrinnene, sier Westin. TEKST: ERLEND OLSBU erlend.olsbu@fvn.no 95040926

SAKEN • E. On vind har søkt konsesjon for bygging av 57 vindmøller på Storehei, Bjelkeberg og Oddehei i Birkenes. • Administrasjonen i Birkenes mener politikerne bør si nei. • Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) avgjør om det skal gis konsesjon. • Planene har ført til protester fra en rekke beboere og hytteeiere i området. Naturvernorganisasjoner er også negative. De aller fleste grunneierne er derimot positive. • Hytteeiere ved Oggevatn har varslet søksmål dersom planene blir realisert.


Sykepleien 7 | 2013 |side 2

LØNNSOMME: Pasienter med mindre alvorlige sykdommer kommer langt bak i køen. Disse pasientene kan få løst sine problemer uten å måtte vente på legen. Illustrasjonsfoto: NTBScanpix.

“Ansatte må faglig vedlikeholdes og oppgraderes med de nyeste programvarene” Et lavterskeltilbud. Hvor mange pasienter er det ikke som har kassevis med bleier og annet utstyr hjemme som de aldri får bruk for? Velvillige fastleger har skrevet ut resepter i god tro, og pasienten har henter ut fra apoteket. Apoteket ønsker også å tjene penger, og de leverer velvillig ut utstyr – i alle størrelser – for man vet jo ikke helt sikkert hvor mye pasienten trenger. Det er rett og slett sløsing. Om pasienten hadde hatt muligheten til å komme til en uroterapeut først, ville både pasienten og pengebruken hatt godt av det. En annen ting som er interessant er at dette er offen-

tlige utgifter som bare vil stige i fremtiden i takt med økt antall eldre. Bare det å halvere problemet ville gitt enorm økonomisk uttelling. Noen få slanter av disse pengene skulle vært brukt til et permanent og nasjonalt tilbud om uroterapeututdanning. Som noen små digresjoner og kuriositeter, og egentlig helt andre diskusjoner, er at inkontinensprodukter i lovverket kalles for sykepleieprodukter. Da er det litt rart at bare leger kan skrive ut resept på dette og ikke uroterapeuten som er spesialisten her. Og ser en denne problemstillingen i et miljøperspektiv, er det

ikke lite unødig forurensing vi snakker om. Vel vel – i mitt enkle hode er dette ren logikk. Men de gode tankene renner jo ofte ut i sanden, og pasientene må fortsette å lide i stillhet, mens pengene fosser ut av den offentlige lommeboken. Jeg håper at de som sitter på pengene kan se muligheten og gi full finansiering av studiet og utdanne flere uroterapeuter. Og ikke minst: Bruke den kompetansen de innehar! Det vil tjene samfunnet.


Sykepleien 7 | 2013 | side 1

K R O N I K K

måtte drive innenfor gitte rammer. Uansett: Det kom ikke lenger noen julenisse oppunder jul og dekket underskuddet.

Millioner av helsekroner å spare Helsemyndighetenes ønske om å spare er som regel veldig stort, men noen ganger mangler de forståelse og gode grep som kan gjøres. Uroterapeuter er et slikt grep. pasienter er det viktig å komme raskt til da dette er plager som ofte er sosialt lammende. Ofte ser vi pasienter som planlegger livet sitt ut fra hvor det er tilgjengelige toaletter. Etter mitt skjønn snakker vi da om store plager. Dette er tabuområder, og veldig få personer med for eksempel lekkasjeproblemer synes det er greit å snakke om dette til noen. Tone Hestad Storebø, leder NSF Faggruppe for Urologiske Sykepleiere. En uroterapeut er en sykepleier som har «slitt» seg til muligheten til å ta en ettårig videreutdanning på høyskolenivå. Det gir en fordypning og stor kunnskap om plager og problemer i de nedre urinveier. Etter flere år uten oppstart av studiet på grunn av manglende økonomi, startet nylig et kull i Bergen med 24 uroterapistudenter fra hele landet som forventes ferdig våren 2014. Disse har fått finansiert studiet på variabelt vis. Noen får dekket litt av arbeids- giver, og andre må betale dette selv. Det er fantastisk at det er kommet i gang i år! Men utdanningen står på ustødige ben også i fremtiden, og kapasiteten er forsvinnende lav.

Manges tabu Det fungerer i dag slik at om pasienten tør å ta opp sitt urin- lekkasjeproblem med fastlegen, blir han eller hun henvist til spesialisthelsetjenesten. Der blir henvisningen vurdert av en lege – og stort sett kommer pasientene til lege innen rimelig tid ut fra hva som er mest alvorlig sett med spesialisthelsetjenestens øyne. I virkeligheten er det kreftpasienter som prioriteres, da det er satt en tidsfrist på «behandlingsstart» for denne gruppen. Greit nok det, men for våre urologiske

Dette er lidelse i det stille. Frykt for lukt og større uhell. Folk med denne typen plager fyller ofte buksene med altfor store bind eller bleier. Eller kanskje en tøybit. De våger ikke å be om hjelp – ikke engang hos fastlegen sin. Og de gjør det ofte bare «for sikkerhets skyld».

Kunnskap til å hjelpe Her kan uroterapeuten bistå. Kanskje trenger pasienten bare noen få konsultasjoner med en uroterapeut, og så er problemet halvert, om ikke borte. Ikke alltid er det slik, men veldig ofte ser vi det. Kanskje er det veiledning, informasjon og opplæring eller lettere behandling som skal til? Uansett er det ofte en uroterapeut kan hjelpe til og «friskmelde» pasienten. Mange pasienter forteller at de har fått et «nytt liv». Eller de har lært å leve med sitt problem. Spesialistlegen vil som en konsekvens få bedre tid til behandling av flere pasienter. Dermed vil ventelistene reduseres i poliklinikkene. En annen bonus er at fastlegen vil få bedre plass til den forventete økningen av pasienter på listene sine.

Sparer seg til fant Inntil for et tiår tilbake var det arbeids giver (sykehuset) selv som hjalp til med finansieringen av uroterapiutdanningen. Så kom en organisasjonsendring som gjorde at helseforetakene (sykehusene)

Med denne endringen kom innstramningene. Mange helt nødvendige. Men kom innstrammingen på feil steder? Enhver bedrift med respekt for seg selv har dyre vedlikeholdsavtaler på kopimaskiner og datautstyr. Men skal ikke folkene som jobber der vedlikeholdes og oppgraderes med den «nyeste programvaren», eller i hvert fall i takt med tiden? Har de bruk for en type personell, så må de skaffe seg det. Spisskompetanse koster penger. Dette gjelder også innen helse og uroterapi. De få uroterapeutene som fins i Norge (ca. 100 stk.) har en kompetanse som er gull verdt. Den blir bare ikke utnyttet fullt ut. Det skal spinkes og spares og drives «effektivt». Inntil for bare et par år siden genererte ikke en konsultasjon hos en sykepleier penger inn i kassen til avdelingen. En sykepleierkonsultasjon var bare en utgift. Det ble heldigvis endret, og sykepleierkonsultasjoner kan nå utløse takster. Da er det jo også penger å tjene for sykehusene.

800 millioner Det er en jevn stigning i utgiftene rundt dette. Vi rundet et for- bruk på 800 millioner kroner på inkontinens-/kateterprodukter i 2012 (tall fra HELFO, helseøkonomiforvaltningen). Dette er kun det blåreseptordningen genererer. Alt det som forbrukes på sykehjem og sykehus kommer i tillegg. Samtidig kan vi plusse på utgiftene til de mange plagete menneskene som ikke går til lege og får resept på dette. De bare kjøper selv, da det føles for flaut å innrømme problemet. Bare en liten innsats på uroterapifronten vil medføre store reduksjoner i forbruket og dermed mange millioner i besparelser! Hvilken høyskoleutdannet person med tilleggsutdanning kan skilte med slike potensielle konsekvenser av sitt arbeid? Litt rart da at interessen for utdanningen fra det offentlige ikke er større. Men jeg velger å skylde på uvitenhet.

Utdanne flere I samhandlingsreformens ånd burde alle kommuner hatt en uroterapeut på førstelinjenivå. En lett tilgjengelig fagperson som Hvermansen kan kontakte, uten å snakke med fastlegen først.


HORSE

HESTEMAGASIN

En helt uvanlig jobb: Hovslager Svetten driver av Rune Røyrås. Det er hardt fysisk arbeid å sko en hest. Dessuten hender det han får seg en luftetur hvis hesten finner det for godt å gi ham et spark. Tekst: Gro Seland Foto: Torstein Øen

H

eldigvis har jeg aldri brukket noe, det er flaks at det går godt. For noen måneder siden fikk jeg meg en skikkelig karamell i kneet, sier 32-åringen og smiler. Dressurhesten Hottie skal få nye sko i stallen på Rosseland Gård. Fire hester skal skos her i dag. Etterpå bærer det til Vennesla, der to hester skal få nytt skotøy. – Dette er en skikkelig dame, og hun vil gjerne være fin og velstelt. Men hun elsker det ikke, sier eier Gina Wiig, som står ved hodet til Hottie og koser og underholder henne mens Rune jobber.

SIDE 1

Som en negl. Det tar en times tid å sko en hest. Første fjerner han de gamle, utslitte skoene med tang og fjerner all skitt fra hoven. Så filer han ned hoven til passende tykkelse. Hovene til hesten er som våre negler, de vokser hele tiden. Dermed kan foten få helt feil fasong om hovene ikke blir stelt. Noe av hovslagerkunsten er å gi hoven en god og hensiktsmessig fasong – i riktig størrelse. Det vi kaller hoven, er altså rett og slett en 7-8 centimeter tykk negl ytterst på foten. Voksne hesters hover vokser omtrent en centimeter i måneden.

Skoen er blitt varm, og Rune forsøker den på hoven. Straks begynner det å frese og ryke. Men heldigvis har ikke hesten følelse i hovene, så ingen protester, bare et nysgjerrig blikk. Kontakten setter avtrykk både på hoven og på skoen. Rune går ut i regnværet igjen, til den medbrakte ambolten. Nå skal den glovarme hesteskoen slås i riktig fasong til hestehoven. Han går noen ganger fram og tilbake mellom hesten og ambolten før han er helt fornøyd.

Startet tidlig.

Hest har vært viktig for ham hele livet. Han begynte tidlig å vanke på travbanen på Hortemo, der han vokste opp. Siden har han holdt på med travhester og kjørt løp selv. Fra han var 15 vanket han i stallene på Travparken, og da han ble 18, begynte læretiden ved Norsk Hestesenter på Østre Toten. Etter to år var han ferdig utdannet, og siden har han skodd hester, de siste fire årene på heltid.

Hver 6. uke. – Dette er første gang Rune skor henne, og jeg vil jo at det skal bli en god opplevelse for henne, sier eier Gina. Dressurhestene må skos cirka hver 6. uke, travhester enda oftere. Og ettersom det koster cirka 1500 kroner hver gang, så er det absolutt en utgift.

“ Heldigvis har jeg aldri brukket noe, det er flaks at det går godt. For noen måneder siden fikk jeg meg en skikkelig karamell i kneet. “

Ryker: Når den rødglødende skoen settes på hoven, svis hoven så røyken står. Men heldigvis har ikke hesten følelse i hoven.

– Så så: Mens Rune Røyrås skor, oppholder eier Gina Wiig dressurhesten Hottie med kos og beroligende prat.

Rune Røyrås er en av tre faglærte hovslagere i Vest-Agder og har nok å gjøre. Han trives med sitt sjeldne yrke, for hest er livet for Rune.

Han har to kaldblods travhester selv også, hjemme på gården til foreldrene på Nodeland.

V

armer opp skoene. Deretter går Rune til bilen. Den er hans medbrakte verksted, full av utstyr. Han finner fire sko i riktig størrelse fra sitt rikholdige lager og legger dem inn i propanovnen han også har bak i varebilen. Gass-esse, heter denne typen ovn på fagspråket. Han tenner på en papirbit, og når han lukker døra, freser det iltert. Her skal skoene ligge noen minutter og bli helt rødglødende. Da er de lette å forme til foten.

LØRDAG 15. FEBRUAR 2014

Så er skoen passe, i størrelse og fasong etter Hotties hov. For siste gang setter Rune skoen på, og nå legger han Hotties bein på låret sitt og holder det stødig mens han spikrer skoen fast med tre spiker på hver side. – Det heter ikke spiker, men søm, og de er formet sånn at vi kan styre dem. Slår vi mykt, går de rett fram. Slår vi hardt, søker de ut av foten, forklarer hovslageren. Sømmene stikker ut av hoven, og Rune kutter tuppene av og filer det flatt og fint. Når skoene er på plass, gjenstår finpussen. Rune filer hoven i fasong så den slutter fint til skoen. – Det er viktig med gode sko og riktig fasong på foten, for ved full belastning må foten bære en tyngde på et par tusen kilo – fire-seks ganger hestens kroppsvekt på kanskje 500 kilo, forteller Rune.

SIDE 2


HORSE

HESTEMAGASIN

LØRDAG 15. FEBRUAR 2014

NM og VM Slås i fasong: De rødglødende skoene formes på ambolten. Alle sko må tilpasses hestefoten

D

essuten konkurrerer han. Rune Røyrås har ikke bare deltatt i NM, der han har tatt tredjeplass to ganger, og Nordisk Mesterskap, men også i EM og VM. Noen konkurranser går ut på å smi sko fra bunnen etter tegninger, og det kan Rune, for hjemme på Stallemo har han egen smie. Andre handler om å sko best mulig på oppgitt maksimaltid. Rune synes det er morsomt å konkurrere, ikke minst fordi man i slike sammenhenger kan få noen av verdens aller beste hovslagere som instruktører. – Jeg trives veldig godt. Det er mye variasjon i jobben, og hele tiden forskjellige problemer som man må finne greiest mulige løsninger på, sier han.

Om han er redd noen gang, når han står konsentrert og bøyd ved hestens bakbein og vet at han kan få seg et spark når som helst? – Det går ikke an å ha denne jobben hvis man er redd. Det merker hesten med en gang, og da sparker den i hvert fall. Oftest merker man det dersom hesten blir urolig. Men noen merker man ingenting på før de plutselig sparker. De er lynkjappe. Og de er jo dyr, så noe svinn må man regne med, sier Rune og smiler lunt. Det er hovslager han er, og det er hovslager han vil være. gro.seland@fvn.no - 91 11 92 96

Fjerner skoen: Med raske bevegelser fjernes den gamle skoen med tang

Utvalg: Det fins hestesko i mange fasonger og størrelser, og Rune har de fleste med seg i bilen.

Ovn i bilen: Rune har en spesialovn i bilen og varmer hesteskoene opp for lettere å kunne forme dem.

For stor: Hoven har vokst og må files ned før ny sko kan settes på Scan koden eller gå inn på horse.com SIDE 3

SIDE 4

Merged document  
Advertisement