KAMPEN OM THAMSHAVN BANEN –DOKUMENTAREN SOM ÅPNET DØRER

Ørkedalsspelet har vært så heldige og fått en prat med mannen bak dokumentarfilmen og boka «Kampen om Thamshavnbanen». Filmen ble vist på NRK flere ganger i 2011, og i en lengre periode lå den også tilgjengelig på nett-TV. Christian Aune Falck startet firmaet Gammaglimt i 2003 og hadde kontor på heimplassen Orkanger i mange år. Arbeidet med filmen ble påbegynt i 2005 og Christian har dermed levd med historien i 18 år.

Hva har kampen om Thamshavnbanen betydd for deg og din karriere?

- Den har betydd alt. Dette var den første dokumentaren jeg sto bak, og det viste seg jo at jeg fikk det til. Jeg fikk en moralboost og mestringsfølelse av at NRK ville kjøpe og vise filmen. Etter kampen om Thamshavnbanen valgte jeg å fokusere på dokumentarfilmer, og er takknemlig for den tilliten som NRK den gang gav. Filmen har vært med og formet hele meg etterpå. Det rare er at denne filmen fortsatt dukker opp blant over 25 dokumentarfilmer jeg har laget. Jeg og Fredrik (Horn Akselsen, regissør) kaller den ´filmen som aldri vil dø´. Den traff en nerve til folk og er fortsatt populær.

Var du noen gang nervøs for å «pirke borti» ømtålige tema?

- Jeg var sikker på at historien vi fortalte var riktig, noe også faktasjekken til NRK beviste. Samtidig var jeg naiv og fryktløs den gangen og hadde ikke smakt på konsekvensen av å brette ut livene og skjebnene til folk for hundretusener. Samtidig var alt nytt og spennende og det gav voldsom mersmak. Det har også slått meg hvor heldig vi var som kunne komme heim og intervjue de som faktisk var med. Jeg fikk oppleve å drikke kaffe og spise skuffkake med de som virkelig var til stede under de viktige hendelsene fra 2. verdenskrig. Torbjørn Bjørnaas kom til og med på filmsettet på Svorkmo og fikk kommentere både kostymer og handling i filmen. Jeg tenkte ikke så mye på takknemligheten den gangen, for da var jeg bare frustrert over de som allerede var borte.

Hva var det viktigste du lærte gjennom dette prosjektet?

- Det viktigste jeg lærte sånn reint profesjonelt var at den virkelige historien befinner seg bak fasaden. Hvis man virkelig skal gå etter det som er best, så må man gå bak det som folk veit. I dette tilfellet var det skjebnen til Deiboll-familien og holdninga til Orkla. Jeg skulle egentlig bare lage en film om sabotasjeaksjonene, men så kom det mange drypp under vegs som gjorde filmen til det den ble. Dette har jeg tatt med meg også i det videre arbeidet. Du kan ikke bestemme vinklinga før du starter. Den verste fella er å være forutinntatt. For å si det sånn så gikk det med noen liter kaffe før Lita Deinboll fortalte alt hun bar på.

Reint personlig var det viktigste vennskapet med Lita. Hun ble som ei ekstra bestemor for meg og formet meg til og med på det politiske nivået. Vi snakket så mye sammen og jeg så sånn opp til henne. Hun snakket gjerne om politikk og sosiale problem, og dette gjorde veldig stort inntrykk på meg i mine ´formative´ år.

Det er liten tvil om at «Kampen om Thamshavnbanen» sparket opp noen dører og løftet fram en historie som det i over 50 år ble forsøkt lagt lokk på. Hvor krevende var dette arbeidet?

- Jeg husker veldig godt den gangen det gikk opp for meg hvor alvorlig dette var. Vi var på Svorkmo og snakket med en gruvearbeider som for første gang fortalte hvordan det egentlig var å arbeide i gruva under krigen. Vi pakket ned utstyret og gikk på trappa og skulle ta farvel. Han kollapset i vindfanget, fikk illebefinnende og måtte hentes av ambulanse. Da gikk alvoret opp for meg, om hvor viktig historia var. Dette satte en støkk i oss og vi lurte på hva vi dreiv og pirka i. Samtidig gav det også en motivasjon for å fortsette.

VIDHJELPER DI BEDRIFT MED ALT YVER GRAFISK SKAPELSE, VEVSTAD, INNHALLDSFREMSTELLING, PRYDING, FRAMSYNING, MARKADSTYRING OG MERKABODUNGE.

De siste åra har det kommet mange norske krigsfilmer, og bare det siste året har NRK vist seriene Last Jøder og De siste dødsdømte. Har du noen gang tenkt at du var for tidlig ute?

- Det er ikke til å stikke under en stol at jeg kunne tenkt meg at jeg laget filmen ut fra det jeg vet i dag. Det hadde blitt en helt annen film. Kvalitetsmessig er det mye som har skjedd siden 2006, så sett fra et filmfaglig perspektiv blir jo denne filmen dårligere og dårligere for hvert år. Likevel er jeg glad for at filmen kom da den kom, slik at Deinbollfamilien fikk den oppreisninga som filmen gav. Jeg husker premieren i Gammelgruva med Lita og familien på første rad. Konklusjonen er derfor at den kom på akkurat riktig tidspunkt. Som sagt så er dette filmen som aldri vil dø, så den er fortsatt aktuell. Jeg synes det er rart at ingen har tatt tak i filmen og laget en god spillefilm av denne. Til og med finnes det en ganske ukjent lovestory i dette. Peter Deinboll jr. ble nemlig forelsket i ei norsk motstandskvinne i London. Da Peter gikk i flyet som var hans skjebnesvangre siste tur, så visste de begge at de ikke kom til å se hverandre igjen. Hun ble aldri forelsket igjen etter dette. Denne filmen må noen andre lage.

Hva tenker du om at Ørkedalsspelet – Til Den Det Måtte Angå lager teater med bakgrunn i viktige hendelser fra 2. verdenskrig?

- Jeg synes det er stor stas at Ørkedalsspelet ønsker å bruke vår lokale krigshistorie som bakgrunn for sin teateroppsetning. Jeg ser på det som en utmerket måte å knytte fortid og nåtid sammen i en spennende historie som jeg er helt sikker på at vil engasjere publikum. Jeg gleder meg virkelig til å se oppsetningen senere i år.

Takk Til

Gjølme Sementvare som holder oss ned på jorda!

Evjensgrenda Velforening for lån av stasjonsbygningen!

OIL og Knyken for lån av kioskvogn!

Interoptik er en av Norges ledende optikerkjeder med 76 butikker over hele landet.

Vi skal alltid gi deg den beste rådgivning og oppfølging på øyehelse, syn og valg av riktige briller og kontaktlinser. Det betyr at vi ved siden av å sette vårt fag i høysetet, også anbefaler briller og synsløsninger som passer best til deg og din personlighet.

Telefon 72 48 40 40

Interoptik har som mål å utvikle verdens beste øyepleie, og vi investerer i ny teknologi og faglig utvikling av våre ansatte. Mange av våre optikere har en master utdanning innen faget, og med Optomap-scan i alle våre butikker kan vi tilby våre kunder avansert og trygg synsundersøkelse.

Takk til

- som løfter oss til nye høyder!

I sentrumsgaten finnes et sted, hvor man kan la tankene flyve i fred, lese bok eller høre musikk spise boller og drive med strikk.

Under krigen var det mel-kvern i trevarefabrikken til Brødrene Lie. I fabrikken var det støy og støv fra før, så ei heimelaga kvern bak materialstabler i andre etasje ble ikke oppdaget av tyskerne. Hest og bonde fra fjernt og nært kom med tømmer og trevirke,og under lasten var det sekker med korn som skulle bli matmel.

Kunst og kultur gir oss glede, kan gjøre oss mer til stede, Ta turen til oss for litt inntak av kreativt liv og en vinsmak

Kulturstua Børsen Liten stue, store opplevelser!

Vi oppfordrer kundene til å benytte Trondhjems og Strindens Sparebank – og viser til bankens formålsparagraf, skrevet i mai 1823 og lyder som følger:

« ... stimulere allmuen til sparing slik at den mindre formuende kan have noget at tage til, med at begynde en næringsvei, inntre i ekteskap, på nødens dag eller den besværlige alderdom.»

VarigFondet Orkla ønsker dere lykke til!

Forsvarets museer anser prosjektet som godt og viktig for formidlingen av norsk krigshistorie.

Spelaktiviteten inkluderer og stimulerer til bred deltakelse og skal inngå som et ledd i å styrke kulturaktiviteten og egenidentiteten i lokalsamfunnet.

Trøndelag fylkeskommune ønsker lykke til med Ørkedalsspelet

Orklandbadet holder åpent 360 dager i året

I asfalten utenfor adressen

Kaares gate 20 på Orkanger er det støpt en messingplate.

En Snublestein.

På denne snublesteinen står det:

Her arbeidet

Leopold Levin

Fødselsår 1898

Deportert 1942

Auschwitz

Drept jan. 1943

I 1993 satte den tyske kunstneren Gunter Demnig i gang prosjektet «Stolpersteine», snublesteiner, i Tyskland.

Steinene er ment som minnesmerker støpt ned i fortauet på steder der jøder, eller andre ofre for nazismen, bodde fram til de ble deportert og drept.

26. november 1942 satte Det Norske Statspoliti i gang omfattende arrestasjoner av alle landes jøder. De skulle deporteres.

772 norske jøder ble deportert. Kun 34 kom tilbake.

Orkdalingen Leopold Levin var en av dem som ikke gjorde det. Og han ble med dette en del av verdenshistoriens mørkeste statistikk.

Vi håper at Ørkedalsspelet, som snublesteinene, kan bli et minnesmerke over ofrene andre verdenskrig etterlot seg.