1 minute read
Orkdalen, 1942–1945:
Orkla Gruber AB er godt i gang med å forsyne den tyske okkupasjonsmakta med store deler av det landet trenger av kobber og svovel, en uhyre viktig eksport for det tyske krigsmaskineriet.
I ly av mørket slippes unge, norske karer fra Kompani Linge ned i fallskjerm over Orkdalen. De er kommet for å stanse Orklas eksport ved hjelp av sabotasje. Det siste sabotøren Torfinn Bjørnaas får høre fra obersten i England er at dersom sabotasjeaksjonen «ikke gjennomføres på en tilfredsstillende måte» – ja, da vil hele Orkdalen teppebombes.
Advertisement
I slitte, tynne klær befinner en gruppe utslitte og sultne menn seg på en fangeleir i Orkdalen. Leiren er en underleir til Grini og fangene blir satt til å bøte på sabotasjen karene fra Kompani Linge nylig har gjennomført. Etter krigen skal overlevende tidsvitner berette om så grusomme forhold i leiren at fangene ønsket seg tilbake til Grini.
Mens alt dette skjer har en rekke nordmenn fått ID-kortene sine stemplet med en stor rød J. 26. november 1942 setter det norske statspoliti i gang en rekke aksjoner rundt om i landet; nå skal alle jødene tas. 773 norske jøder blir deportert – kun 34 kommer tilbake. Orkdalingen Leopold Levin er en av dem som ikke gjør det, og han blir med dette en del av verdenshistoriens mørkeste statistikk.
Hver for seg er disse hendelsene viktige, og sett i sammenheng forsterker de hverandre. Nettopp derfor utgjør de rammen for musikkteateret:
Med fasit i hånd er det vanskelig å sette seg inn i de dilemmaer og utfordringer folk måtte stå i under krigen.
Hvordan var det å være en av gutta på skauen og kjempe mot det som kanskje føltes ut som hele Tyskland alene?
Hvilke tanker gjør man seg som admin.dir. for Orkla når tyskerne banker på døra og krever det som er av kobber og svovel?
Hva gjør man som jødisk familie når ryktene begynner å gå om at jøder blir ´tatt hånd om med gass´ lengre ned i Europa?
Og ikke minst; hvordan var det å være lokalbefolkning i Orkland under krigen?
«I ettertidens lys kan det være lett å avgjøre hva som var rett og hva som var galt. Jeg syns manuset understreker at i kampens hete er rett og galt mye vanskeligere å skille.»
