Page 1

01/14

DIN BEDRIFT WWW.BEDRIFTSFORBUNDET.NO

Sykelønn og karensdag Konkursberedskap Utsettelse årsregnskap

Bedriftsforbundets dag 18. september 20 år 1992 – 2012

ET MAGASIN FOR MEDLEMMER AV BEDRIFTSFORBUNDET


Når du nå sitter med årets første utgave av Din Bedrift i hånden, er vi allerede langt ute i februar. Vi i Bedriftsforbundet er allerede i gang med et av våre faste innslag på våren, nemlig årsmøtene. Tid og sted for våre årsmøter kan du lese om på side 12 og 13. Her finner du også annet aktuelt stoff fra noen av våre regioner. I denne utgaven finner du informasjon om høstens store hendelse, Bedriftsforbundets dag. Arrangementet holdes i Eidsvollsbygningen, i september. Som kjent er det i år 200 år siden Grunnloven ble underskrevet på Eidsvoll. Vi ber dere derfor holde av 18. september og håper dere senere vil melde dere på til det vi tror vil bli et flott arrangement. Temaet for Bedriftsforbundets dag i år er «rettsikkerhet for nærings­ livet». Nærmere program og

påmeldingsdetaljer kommer senere. På side 6 kan du lese en artikkel om hvorfor Bedriftsforbundet mener at norsk sykefravær bør møtes med en karensdag. Konkurser medfører store ­problemer for næringsdrivende som må legge ned virksomheten. I denne utgaven av Din Bedrift finner du en fyldig ­reportasje om konkursberedskap på side 16-18. Artikkelen er skrevet av advokatene ­Mathys Tryen og Erling Høyte i Arntzen de Besche.

Dette og mye annet finner du i denne utgaven av vårt medlemsmagasin. Vi håper du finner innholdet interessant. Har du forslag til innhold vi skal skrive om tips meg gjerne på catrine@­ bedriftsforbundet.no God lesing!

Bedriftsforbundet Akersgt. 41 0158 Oslo Telefon: 23 35 70 10 Telefaks: 23 35 70 11 post@bedriftsforbundet.no http://bedriftsforbundet.no Avdelingskontor: Nordre gate 7 7011 Trondheim Telefon: 23 35 70 10

Catrine Bakkan Sættem Redaktør catrine@bedriftsforbundet.no

Bedriftsforbundet Forsikring Postboks 1344 Vika 0113 Oslo Telefon: 23 35 70 20 Telefaks: 22 83 22 85 forsikring@bedriftsforbundet.no

I de siste utgavene av Din ­Bedrift har vi lagt ved en juridisk veileder. I dette nummeret finner du «veiledning i entrepriserett», samt en oversikt over alle tidligere veiledere og hvor du kan finne disse på våre nettsider.

www.bedriftsforbundet.no/forsikring

Utgitt: Februar 2014 Redaksjonen avsluttet: 6. febr. Opplag: 3000 Redaktør: Catrine Bakkan Sættem Grafisk produksjon: DecoSign AS www.decosign.no Trykk: Reklamehuset Wera Svanemerket trykksak fra Wera as, lisensnr. 241 711

6

14

11

16

Annonsering i Din Bedrift Format

Mål i mm*

Rubrikk 54 x 54 1/1 side 210 x 280 1/2 side 202 x 134 1/4 side 99x 134 Bakside 210 x 250

Pris eks mva

Gratis for ordinære medlemmer. 750,- for andre.  9 000 kr  6 000 kr  4 000 kr 12 000 kr

Annonsene leveres som PDF-fil i minimum 300 dpi. * Mål er angitt netto (b x h), legg til 3 mm utfall på helside og bakside.

NDET

OM BEDRIFTSFORBU Bedriftsforbundet Akersgt. 41 0158 OSLO til:

til ndet har medvirket Endringer Bedriftsforbu bedrifter på agendaen • Satt små og mellomstore inger • Regel- og skjemaforenkl avet næringsdrivende • Redusert aksjekapitalkr r for selvstendig • Foreldre- og fødselspenge giften r • Fjerning av investeringsav len for aksjeselskape • Fjerning av delingsmodel

e-post: Post@bed

riftsforbundet.no

kan også sendes Ferdig utfylt blankett Bedriftsforbundet

innhold

og mellomstore nisasjon for små er en interesseorga virksomhet i Bedriftsforbundet enklere å drive egen er at det skal bli betydning bedrifter. Vårt mål om småbedrifters vi ved å spre kunnskap Vi er en Norge. Det gjør gir gode rammevilkår. næringspolitikk som alle som og jobbe for en samarbeider med organisasjon, som bedrifter. partipolitisk uavhengig k for små og mellomstore og ønsker en god næringspolitik enklere regler, fleksibelt arbeidsliv k for oss er God næringspolitik skatter. bedriftsvennlige over hele landet. er styrt av 3000 medlemmer gjør at vi det Bedriftsforbun bransjer, noe som er fra mange forskjellige Derfor vet vi også Medlemsbedriftene av norsk næringsliv. bredt mangfold representerer et bedrifter mest i hverdagen. hva som opptar

Visste du at: alle bedrifter i • 99,5 prosent av enn 100 ansatte Norge har færre

bedrifter • Små og mellomstore sysselsetter 1.1 millioner mennesker i Norge ansatte i privat • 61,3 % av alle eller mellomsektor jobber små store bedrifter

Konkursberedskap -hva gjør du hvis dine kunder eller leverandører går konkurs?....................................16

Norsk sykefravær bør møtes med en karensdag....... 6 Forbundsleder: Bedriftsforbundet i 2014..................... 8 Kurs i entrepriserett.......................................................... 9 Velkommen til Bedriftsforbundets dag 18. september!.................................................................... 11 Nytt fra regionene............................................................ 12

2

DIN BEDRIFT 2 | 2013

eller

Innspill til endringer i arbeidsmiljøloven.....................14

Juridiske veiledere............................................................ 5

Faks: 23357011

Er du forberedt på bokettersyn?.................................... 4

Høye gebyrer og streng praksis hos Regnskapsregisteret........................................................19 Møt to av våre nye medlemmer, Kysten Rundt og SjekkPunkt Norge AS....................... 21 Torget................................................................................. 22 Medlemsfordeler.............................................................. 23

oretak • Hvert tredje enkeltpersonf er etablert av kvinner bedrifter • De fleste nyetablerte vitenskapelig skjer innen faglig,

BLI MED I DAG.

VI GIR OSS ALDRI!

e for å bedre forholden I 20 år har vi jobbet mindre bedrift. en for deg som driver

og teknisk tjenesteyting r er • 70 % av alle nyetableringe borte etter 5 år

Bedriftsforbundet har flere brosjyrer som retter seg mot deg som driver en mindre bedrift. Du får dem tilsendt ved å sende en e-post til post@bedriftsforbundet.no

20 år 1992 – 2012


Vi vinner næringspolitisk terreng Kjære medlem. Ved inngangen til 2014 kan vi by på tre viktige saker som berører dere som bedriftsledere/eiere i høyeste grad; sykelønns­ ordningen og IA-avtalen, lønnsoppgjøret og ­organisasjonstvang ved norske havner. IA-avtalen har ikke nådd målset­ ningen om å redusere sykefraværet og den har ikke levert godt nok på å inkludere flere funksjonshemmede i arbeidslivet. Dette understøttes av en evalueringsrapport fra Sintef, som er krystallklar på at nedgangen i sykefraværet ikke kan tilskrives IAavtalen. Avtalen har etter min m ­ ening gitt mindre bedrifter mer ­byråkrati og gjort det mer komplisert for ­arbeidsgiver å følge opp de ansattes sykefravær. En annen uheldig effekt av avtalen er at arbeidsgivere har blitt mer restriktive på nyansettelser, noe 43 % av lederne i undersøkelsen fra Sintef bekrefter. Dessverre er IA blitt et effektivt stengsel for å drøfte fornuftige tiltak for å få ned sykefraværet. Nå er det på tide å forlate «soft» - sporet og bli tøffere i klypa, mener Bedriftsforbundet. Vi går for innføring av karensdag og redusert sykelønn. Bare se til Sverige som har innført egenandel på sykefravær. De er halvparten så syke og 30% mindre uføre. Lønnsoppgjøret står for døren- og allerede nå frykter jeg at lønnsgapet mot resten av Europa vil øke. Etter min mening må vi slutte å bevilge oss tillegg som fjerner oss fra virkeligheten i resten av verden. Det burde vi gjort for lenge siden. Bedriftsforbundet ser svært alvorlig på dagens lønnsutvikling, og mener denne vil

skade konkurranseevnen til næringslivet på kort og lengre sikt. Det er tross alt grenser for hvor mye mer effektive og smarte vi kan bli. Lønnsveksten samlet sett i norsk økonomi har økt med over 50 prosent (!) de siste 10 årene. Det er på toppen av Europa-rankingen. Det skader defini­ tivt konkurranseevnen til nærings­ livet, og det er de små som rammes først. Reallønnsutviklingen er samlet siden 2001 på 30 prosent, som er nesten tredoblet av sammenliknbare land som Sverige og Danmark. Tyskland har i samme periode en negativ reallønns-utvikling. Jeg konstaterer også at offentlig sektor tidvis har vært lønnsdrivende, særlig gjennom finanskrisen, og dermed presset opp kostnadsnivået for næringslivet. Jeg mener at det sentrale oppgjøret i år burde ligge på kr 0. Svaret gir seg selv – med lønnsoverheng fra i fjor, en vedvarende lav rente og inflasjon tilsier det en reallønnsvekst –allerede før oppgjøret er i gang. Vi som står utenfor det organiserte arbeidslivet har den senere tid kunnet observere hvordan store og kostbare avtalefestede ordninger mellom organisasjonene i arbeidslivet er med på å underbygge organisasjonstvangen. Vi mener at det foreligger en organisasjonsplikt ved norske havner som er urimelig, og i strid med konkurranselovgivningen. Dette er en prinsipiell viktig sak mener B ­ edriftsforbundet. Våre medlemmer skal også ha mulighet til å foreta laste- og lossearbeid, men slik regimet fungerer i dag er det utelukket. Bedriftsforbundet vil slåss for å få fastslått at organisasjonsfriheten også gjelder ved norske havner. Organisasjonsfriheten er tross alt et

viktig demokratisk prinsipp som det må vernes om. Før jeg avrunder vil jeg nevne at vi setter stadig nye rekorder i oppmerksomhet i media, i løpet av fjoråret oppnådde vi mer enn 350 medie­ oppslag, en økning på nesten 30% fra året før. En stor takk til våre tillitsvalgte i regionene som bidrar til å synliggjøre forbundet. I tillegg til 30% medlemsvekst i 2013 – betyr det at mange nye medlemmer ser at det betaler seg å bli med på laget! Jeg mener det er realistisk å runde 5 000 ved årets utgang. Alt godt ønskes dere alle fremover! Vennlig hilsen Lars-Erik

Lars Erik Sletner, er adm. dir og profilert tals­mann for mindre bedrifter i Norge.

DIN BEDRIFT 1 | 2014

3


Er du forberedt på bokettersyn? Som næringsdrivende må du være forberedt på kontroller fra skattemyndighetene både i forhold til skatt og merverdiavgift. Bokettersyn avholdes gjerne på bakgrunn av opplysninger i selvangivelsen, omsetningsoppgaver eller mistanke om ulovligheter, men kan også avholdes ved såkalte bransjekontroller. Tekst: Advokatene Cecilie Aasprong Dyrnes og Bård Erlend Hansen, Arntzen de Besche Advokatfirma AS

Skattemyndighetene avholder både anmeldte og uanmeldte bokettersyn, og omfanget av bokettersynene varierer. I alle tilfeller gjelder det å være godt forberedt. Gjør du hjemmeleksen din godt her, kan du unngå kostbare og langvarige klageog rettsprosesser om bedriftens skatte- og avgiftsmessige forhold.

Hva er et bokettersyn? Et bokettersyn er skattemyndig­ hetenes gjennomgang av hele eller deler av bedriftens regnskaps­ materiale og ligningspapirer eller omsetningsoppgaver med sikte på å avdekke uregelmessigheter. Boketter­ synet kan være generelt (f eks gjenn­omgang av regnskapsrutiner, lønnsinnberetning, skattetrekk osv.), eller angå mer avgrensede områder. Et eksempel på det siste er spørsmål om transaksjoner mellom bedriften og eieren, eller merverdiavgiftsspørsmål knyttet til fast eiendom. Bokettersynet gjennomføres som oftest ved at det innledningsvis avholdes et møte med bedriften i ­bedriftens lokaler, hvor en rekke spørsmål fra bokettersynsrevisor må besvares. Etter avholdt møte gjennomgår bokettersynsrevisor innhentede regn­ skaper, ligningspapirer, omsetningsoppgaver, avtaler og korrespondanse mv. Etter eventuelt ytterligere møte eller korrespondanse for faktum­ avklaringer, utarbeider skattemyndighetene en bokettersynsrapport, og eventuelt varsel om endring av ligning eller varsel om endring merverdiavgift. Den innledende faktum­ avklaringen er svært viktig, og be-

4

DIN BEDRIFT 1 | 2014

driften bør være nøye med å besvare spørsmål så presist og nøyaktig som mulig, samt å fremlegge etterspurt dokumentasjon. Ofte kan det være lurt å få bistand fra advokat allerede ved besvarelse av faktumspørsmål, slik at man unngår å uttrykke seg på en måte som kan medføre unødvendig arbeid i ettertid. Uansett er det viktig at den som besvarer spørsmål kjenner til skatte- og/eller avgifts­ reglene.

Kjenn dine rettigheter! Loven gir skattemyndighetene vide fullmakter til å gjennomgå bedriften i forbindelse med et bokettersyn; utover å besvare en rekke spørsmål fra bokettersynsrevisor har bedriften plikt til å gjøre regnskaper, dokumenter og korrespondanse tilgjengelig for bokettersynsrevisor, og skatte­ myndighetene har også anledning til å speilkopiere bedriftens PC-er. Helt uten rettigheter er imidlertid ­bedriften ikke: For det første skal bokettersynet som den klare hovedregel varsles; uanmeldt bokettersyn er det kun anledning til dersom det foreligger fare for bevisforspillelse. Kontrollørene skal legitimere seg, og man har rett til å være til stede, også med fullmektig, f.eks. en advokat. Dette gjelder uansett om kontrollen er varslet eller ikke. Som nevnt har man en vid plikt til å medvirke til undersøkelsen, gjennom fremleggelse dokumenter og gjenn­ om å gi opplysninger. Man har likevel anledning til å påklage pålegget fra skattemyndighetene om å gi opplys-

ninger. Klagen må i så fall fremsettes straks dersom man selv er tilstede, ellers innen tre dager. Utsetting av bokettersynet skal da skje dersom pålegget gjelder fremleggelse av ­dokumenter og dokumentene blir ­forseglet og deponert. En annen sentral regel er at man kun er pliktig til å fremlegge dokumenter som inneholder faktiske opplysninger av betydning for egen ligning/egne avgiftsforhold. Rene skatte- eller avgiftsrettslige vurderinger er ikke omfattet av fremleggelsesplikten. Det gjelder også særlige regler om fremleggelsesplikt for taushetsbelagte dokumenter. Dette gjelder både dokumenter som er underlagt egen taushetsplikt (f eks legers taushetsplikt) og dokumenter som er underlagt taushetsplikt i skattyterens interesse; for eksempel korrespondanse med advokat eller revisor. Det sentrale her er at opplysningene må ha betydning for skattyterens egen ligning/egne avgiftsforhold for at dokumentet skal fremlegges.

Når bokettersynet er ferdig – hva nå? Når kontrollen er ferdig, skal det utarbeides et utkast til bokettersyns­ rapport. Dette utkastet skal fore­legges bedriften for uttalelse, og her vil det være særlig relevant ikke bare å kontrollere bokettersynsrevisors forståelse av de faktiske forholdene i saken – allerede på dette stadiet bør skattemyndighetenes rettsanvendelse gås nærmere i sømmene. Husk for eksempel at myndighetene i forhold til skatt ikke har anledning til å endre ligninger mer enn 10 år lenger tilbake i tid, og kun 2 år dersom skattyter


Juridiske veiledere Bedriftsforbundet har utarbeidet flere veiledere innenfor forskjellige juridiske tema som er viktig for deg som driver foretak. I denne utgaven av Din Bedrift har vi lagt ved en Veiledning i entrepriserett.

har gitt korrekte og fullstendige opplysninger om forholdet i selvangivelsen for det aktuelle året. Erfaring viser at skattemyndighetene er tilbøyelige til å legge til grunn opplysninger fremkommet under bokettersynet heller enn korrigerende informasjon som fremkommer i tilsvaret til bokettersynsrapporten ­eller den senere klageprosessen. ­Etter reglene om dekning av sakskostnader f.eks. når skatte­klage­nemnda endrer en ligningsavgjørelse til gunst for skattyter, er det også av betydning om de faktiske forholdene var fullstendig avklart gjennom boketter­synet. Derfor er det viktig at man på et tidlig stadium korrigerer feil ved bokettersynet. Fordi feil ved bokettersynet kan forfølge saken videre, vil det kunne være regningsvarende å la seg bistå av rådgiver ikke bare i forbindelse med en eventuell klagesak senere, men også tilknytning til kommunikasjonen med skatte­ myndighetene ved selve bok­ ettersynet. Etter eventuelle merknader til vars­elet treffer skattekontoret vedtak i saken, med eventuelle endringer. Dette vedtaket kan påklages etter de ordinære reglene om klage på skatte- og avgiftsvedtak.

Her ser du en oversikt over alle våre tidligere veiledere er sent ut med Din Bedrift. Som medlem hos oss får du også tilgang til disse veilederne under juridisk rådgivning på våre nettsider. Du må være logget inn på våre nettsider for å få tilgang til veilederne.

Entrepriserett Denne veilederen er ment å gi en praktisk og oversiktlig gjennomgang av sentrale rettslige problemstillinger vedrørende entreprisekontrakter og tilhørende regler. Kontraktsrett De mest sentrale lovene som regulerer kjøp av varer og/eller tjenester er kjøpsloven, forbrukerkjøpsloven, håndverkertjenesteloven og angrerettloven. Kjøp av fast eiendom og oppføring av ny bolig reguleres imidler­tid av særlovene avhendingslova og bustadopp­ føringslova. Vikarbyrådirektivet og endringene i arbeidsmiljøloven Vikarbyrådirektivet innebærer at vikarer har krav på lønns- og arbeidsvilkår som om vikaren var ansatt direkte hos innleier. Det er viktig at det er utleier - dvs. vikar­ byrået - som er hovedansvarlig for at like­ behandlingsprinsippet overholdes. Les mer om bestemmelsene i vår veileder. Leie av næringslokale Her får du råd knyttet til leie av lokaler og inngåelse av leiekontrakter for næringslokaler. Selskapsrett I denne veilederen finner du f.eks. beskrivelse av de ulike selskapsformene, viktige forhold å ta i betraktning ved valg av selskapsform, bytte og avvikling av selskapsform, salg av eierandeler, kapitalendringer og restrukturering. Samt mye mer.

DIN BEDRIFT 1 | 2014

5


Norsk sykefravær bør møtes med en karensdag I Norge er det 100 prosent sykelønn der arbeidsgiver betaler de 16 første dagene før staten tar over og betaler full lønn resten av året. Folketrygdens utgifter til sykepenger i 2014 er anslått til hele 38,2 mrd kroner. Bedriftsforbundet mener at en karensdag, som innebærer at arbeidstakeren trekkes 100 prosent i lønn den først dagen de er borte, vil redusere disse utgiftene betraktelig og få ned sykefraværet på et nivå som er mer sammenlignbart med andre land i Norden og OECD. Tekst: Næringspolitisk rådgiver Andreas Strandskog, strandskog@bedriftsforbundet.no

Bedriftene har store utgifter tilknyttet sykefravær Sykefravær har flere uheldige effekter for en bedrift. Den viktigste er at produksjonen går ned og omsetningen blir lavere enn ellers. I en publisert rapport” Bedriftenes kostnader ved sykefravær» (Sintef, april 2011) har SINTEF funnet 2.600 kroner som en gjennomsnittlig kostnad per dag med sykefravær i

norsk næringsliv (kan oppjusteres med lønnsvekst 3-4% x 3 nå). Andre kostnader ved fravær er lønn til vikarer og overtidsbetaling til ansatte som må jobbe mer i perioden med sykefravær. Figuren nedenfor illustrerer utviklingen i kostnaden per dags sykefravær i perioden 2000 til 2010, basert på SINTEFundersøkelsene.

Sykefraværet er høyest i Norge Sverige har avtatt jevnt siden 2004, og i 2012 utgjorde det totale sykefraværet 3,5 pst. Til sammenligning var sykefraværet i Norge hele 6,6 pst. i 2012. Flere har påpekt at det lave sykefraværet i Sverige skyldes incentivstrukturen for utbetaling av sykelønn. Arbeidstakere får ingen sykelønn for den første dagen man er syk, for så å få 80 prosent av lønnen betalt av arbeidsgiver i 13 dager. Etter 14 dager trer den svenske staten inn og tar ansvaret for utgiftene knyttet til sykefraværet. Norge på sin side har både høyere kompensasjonsgrad og høyere maksimale utbetalinger. Figuren til høyre viser sykefraværet i prosent av alle sysselsatte i Norge, Danmark, Nederland, Storbritannia og Sverige for perioden 1997-2010. Gjennom perioden 1997 til 2010 er Norge “den sykeste gutten i klassen”. Heldigvis har Norge fått ned sykefraværet i perioden 2010-2012, men vi ligger fortsatt nesten dobbelt så høyt som i Sverige.

Kilde: SINTEF (2011) sammenstilt av NyAnalyse AS Økonomisk tap i kroner per fraværsdag for ansatte i privat næringsliv

6

DIN BEDRIFT 1 | 2014


IA-avtalen gir ikke nok resultater Siden innføringen av IA-avtalen 2.kvartal 2001 har det totale sesongjusterte sykefraværet gått ned med 12,3 prosent (ifølge NAV per 3.kv 2013). Det betyr at man ikke har nådd målet om 20 % reduksjon, og samtidig ser det ut som at IA-bedrifter gjør det svakere enn bedrifter utenfor IA-avtalen. Med andre ord har nedgangen hos ikke IA-bedrifter vært størst, mens

sykefraværet hos IA-bedrifter etter 2003 har stått på stedet hvil Tabell 1 Utvikling i sykefravær siste 10 år Prosentvis nedgang fra 2004 til 2013 IA-bedrifter før 2003

5,08 %

IA-bedrifter etter 2003

0,00 %

Ikke IA-bedrifter

5,45 %

Kilde: NAV, NyAnalyse

Det må alltid lønne seg å jobbe Det er mange gode tiltak på arbeidsplassen som kan tas i bruk for å redusere sykefraværet. Noen av de viktigste faktorene er arbeidsmiljø, ledelse og ansattes muligheter for faglig utvikling på arbeidsplassen. Når OECD gjennomgikk den norske sykelønnsordningen var konklusjonen at dagens ordning er for generøs, slik at andre gode tiltak, som for eksempel tilpassing på arbeidsplassen og ledelse får mindre effekt. Bedriftsforbundet mener derfor at vi burde innføre incentiver som gjør at det alltid vil lønne seg å gå på jobb. Det betyr ikke at vi skal slutte å fokusere på å tilrettelegging, arbeidsmiljø eller god ledelse. Dette er viktige områder for å få ned det totale sykefraværet, men kombinert med en karensdag vil det få bedre effekt.

Må ha bildetekst!!!!

DIN BEDRIFT 1 | 2014

7


forbundsleder

Bedriftsforbundet i 2014 Bedriftsforbundet øker kraftig med hensyn til medlemstall. Styret har gleden av å se at vi nærmer oss 4.000 medlemmer. Forventningene fra Bedrifts­forbundets kongress i Bergen er mer enn oppfylt. Det er viktig at Bedriftsforbundet er og fortsatt blir svært synlig i den politiske debatten. Gjennom utspill fra vår administrerende direktør Lars Erik Sletner har vi gjort oss markert i saken om bryggearbeiderne og deres stålgrep om norske havner.  En viktig sak for mange som driver næring og et tydelig eksempel på misbruk av makt.   Bedriftsforbundet har også vært svært tydelig i mediene på andre nærings­politiske saker og jobber med flere problemstillinger som vi blir oppmerksom på gjennom kontakten med våre medlemmer.   En konkret sak som kan nevnes er spørsmålet om utlegg av merverdi­ avgift (mva) ved transport av maskiner mellom Sverige og Norge på oppdrag. Det er fantastisk at man i 2014 opplever at bedrifter må betale full mva for å kjøre en mobilkran over Svinesund for å gjøre et oppdrag hvoretter de må kreve refusjon av moms ved retur. Dette er ikke i tråd med alle intensjoner om fri flyt av varer og tjenester mellom landene som deltar i EØS-avtalen.

8

DIN BEDRIFT 1 | 2014

Bedriftsforbundet skal være modige og tydelige samtidig som vi skal delta i debatten på en saklig måte. Vi vil gå sterkt imot videreføringen av avtalen om inkluderende arbeidsliv. I denne saken må man ta tak i årsaken til problemene. Innføring av karensdag vil være en av virkemidlene som må vurderes i dette tilfellet. Virkemidlene som så langt har vært ført har vist seg å ikke fungere godt nok og det må politikere og fagbevegelse ta inn over seg. At NHO ikke tar i denne ballen gjør Bedriftsforbundets engasjement enda viktigere.   Bedriftsforbundet er på offensiven og har i siste styremøte besluttet å se på forsterkning av det juridiske tilbudet til våre medlemmer. Administrasjonen vil påbegynne et arbeid med å vurdere inngåelse av rammeavtaler med advokater innen relevante fagområder i utvalgte regioner.    

Bedriftsforbundet og Føretagarna står sammen som en nordisk en­het der ca. 80.000 bedrifter har en felles røst ut mot de nordiske myndig­ hetene. En tydelig SMB-stemme som våre myndigheter ikke kan ignorere, Bedriftsforbundet ønsker også å være en tydelig stemme på alle saker som er viktige for våre medlemmer. Vi vil i tiden fremover fronte saken om karensdager. Gjennom vår kontakt med Føretagarna har vi den klare f­ orståelse at innføring av karensdag har vært et særdeles godt virkemiddel i kampen mot korttidssykefraværet over grensen. At dette ikke skulle v ­ irke i Norge fremstår som uforståelig.

Bedriftsforbundet ønsker å være der våre medlemmer er. Til slutt vil jeg bruke anledningen til å understreke at Bedriftsforbundets vekst er tuftet på vår næringspolitikk. Næringspolitikken blir stadig tydeligere og bedre kommunisert ut til markedet hvilket gjør at flere velger å tilslutte seg Bedriftsforbundet.   Jeg håper å se en ytterligere forsterkning av denne utviklingen.    

Anders Folkman Forbundsleder


Alf Sørdal som er daglig leder i T. Aasen Solskjerming.

Kursleder på kurset i november var advokat Mathys Truyen i advokatfirmaet Arntzen de Besche.

Kurs i entrepriserett I en travel hverdag med hard konkurranse, bør man være sikker på hva som skal stå i kontrakten og ikke minst hva som inngår i det som står. Bedriftsforbundet ønsker å tilby våre medlemmer hjelp innenfor disse aktuelle temaene og holdt i november 2013 et vellykket kurs med mange interesserte deltagere. En av deltagerne på kurset var Alf Sørdal som er daglig leder i T. Aasen Solskjerming. Han forteller at han ønsket å øke sin kompetanse innen feltet for å unngå å inngå avtaler på feil premisser. Det var også viktig for ham å få mere kunnskap om norsk standard. Sørdal syntes det var nyttig å få mere utdypende forklaringer for slik å kunne inngå riktige avtaler i fremtiden, han føler nå at hans forutsetninger for å komme frem til riktig innhold i avtalen er blitt bedre. Han anbefaler kurset til andre bedriftseiere for at de skal få et mer bevisst forhold til det som står i kontrakten/avtalen. – Jeg ønsket å øke min kompetanse innen feltet for å unngå å inngå avtaler på

feil premisser. Kurset ga meg mer utdypende forklaringer slik at det blir lettere å argumentere for å inngå riktige avtaler, sier Sørdal. Videre ønsker han å anbefale kurset til andre bedriftseiere for å få et mer bevisst forhold til hva man avtaler. Han ønsker seg også kurs innenfor personalhåndtering, lover og regler rundt det å ha ansatte. Bedriftsforbundet setter kontinuerlig opp nye kurs for bedriftsledere. Et nytt kurs i Entrepriserett planlegges i løpet av våren 2014. Følg vår kursside for informasjon og påmelding til aktuelle kurs:

Innhold entrepriserettkurset Det er lett å trå feil når man inngå en kontrakt eller i forbindelse med oppfølging av kontrakten ved levering og gjennomføring av et prosjekt. Hva er avtalt? Hvorfor valgte man en spesiell NSkontrakt? Hvilken risiko løper man ved avvik fra standardkontraktene? Hvordan forholder man seg til krav fra byggherren/hovedentreprenøren? Hvordan dokumentere endringer? Hvor ligger fallgruvene? På kurset som ble avholdt i november ble det gitt en kort gjennomgang av noen viktige kontraktsmessige problemstillinger, blant annet: • Når brukes de vanligste NSstandardene?  • Avtaleinngåelse – hva må man passe på? • Byggherrens plikter • Entreprenørens plikter • Endringer og tillegg • Forsinkelse og mangler • Avslutning av byggesaken

www.bedriftsforbundet.no/bf/ Kurs-og-moeter

DIN BEDRIFT 1 | 2014

9


Medlemsrabatt

10 25 % på Bedriftspakken

BEDRIFTSPAKKEN

Alt dere trenger av kommunikasjonsverktøy til bedriften til en fast pris! Bedriftspakken er en alt-i-ett pakke som gir deg full forutsigbarhet med både tale, SMS og datatrafikk inkludert i abonnementet. Du får også et ekstra SIM-kort så du kan surfe på nettbrett, PC eller ruter med samme abonnement, og de ansatte ringer hverandre kostnadsfritt i Norge.

379,-

Fra

per mnd.

Kontakt Kåre Hauklien for tilbud eller ytterligere informasjon, kare.hauklien@netcom-gsm.no.

NetCom Bedriftssenter Skøyen 22 55 38 00 • NetCom Bedriftssenter Kaldbakken 40 00 34 00 • NetCom Bedriftssenter Ryen 98 00 09 00 • Klart Svar Alnabru 23 37 89 89 • NetCom Bedriftssenter Romerike 40 00 00 64 • NetCom Bedriftssenter Hamar 40 00 10 78 • NetCom Bedriftssenter Agder 98 08 90 00 • Klart Svar Larvik 33 13 92 55 • Klart Svar Sandefjord 33 48 46 46 • NetCom Bedriftssenter Tønsberg 40 00 95 50 • NetCom Bedriftssenter Gjøvik 40 00 17 79 • NetCom Bedriftssenter Bergen 55 70 70 00 • NetCom Bedriftssenter Stavanger 40 00 73 00 • NetCom Bedriftssenter Hønefoss 32 18 15 00 • NetCom Bedriftssenter Nordvest 92 01 99 90 • NetCom Bedriftssenter Trondheim 73 60 60 00 • NetCom Bedriftssenter Tromsø 40 01 85 00


Velkommen til Bedriftsforbundets dag 18. september! Grunnloven feirer 200 år i år. Derfor benytter vi anledningen til å legge Bedriftsforbundets dag til Eidsvollsbygningen. Du er herved invitert. Det tar kun 25 minutter med buss fra Oslo Lufthavn. Tekst: Adm. dir. Lars-Erik Sletner, sletner@ bedriftsforbundet.no

I regjeringserklæringen fra Høyre og Fremskrittspartiet står det; «foreta en bred vurdering av skattyters retts­sikkerhet og fremme forslag for å sikre skattytere en bedre retts­ sikkerhet enn i dag». Vi benytter anledningen til å reise debatten den 18. september på Eidsvoll! Dagen skal først og fremst være et «pust i bakken» for medlemmer og tillitsvalgte. Vi lover en dag med kulturelle innslag – og en nærings­politisk debatt som tar for seg styrke­forholdet mellom skatteetat og skatt­yter.

Nærmere informasjon om dagsorden og det praktiske i forbindelse med påmelding vil komme senere. Følg med på våre nettsider og nyhetsbrev fremover. Vi ber deg holde av dagen allerede nå! Vi gjør oppmerksom på at det blir en egen seanse for våre tillitsvalgte dagen etter – altså den 19 september. Informasjon om dette arrangementet kommer også senere. Det vil bli satt av rikelig tid til sosial mingling under arrangementet.

Tema for dagen blir «rettsikkerhet for næringslivet» - som passer bra når vi i år markerer at det er 200 år siden vi fikk på plass en grunnlov som bygger på folkesuverenitetsprinsippet, makt­ fordelingsprinsippet og borger­rettig­ hetene.

Til det siste prinsippet slo Grunnloven fast borgernes rett til ytringsfrihet, næringsfrihet og rettssikkerhet. Vi ønsker å ta pulsen på hvordan det står til med rettssikkerheten for næringslivet i dag. Stadig får vi henvendelser på at størrelse på gebyrer, lengden på saks­behandlingstider, skatteetatens vide fullmakter og lignende, gir urimelige utslag for mange nærings­ drivende. Derfor er det på tide å se på myndighetenes fullmakter og skattyters rettigheter. Fotokreditt: Eidsvoll 1814. DIN BEDRIFT 1 | 2014

11


Region Nord har vært på Stortinget!

Nytt fra regionene Tekst: Monica Henriksen-Toset, Organisasjonskonsulent i Bedriftsforbundet, henriksen-toset@bedriftsforbundet.no

Region Dato 11. februar REGION OSLO AKERSHUS REGION ØST REGION VEST REGION MIDT REGION NORD REGION SØR

Årsmøte Sted: Bonde­heimen, Oslo. Års­møtet ble gjennomført som planlagt. Tema: Effektive møter og Forsikring.

27. februar Sted: First Htl Ambassadeur, Drammen. Tema: Diskusjon om forenkling av regelverket for SMB. Årsmøte kl 19. Medlemsmøte kl 20. 12. mars Sted: First Hotel Marin, Bergen kl 14-16. Tema: Nær.pol debatt IA-vtalen, sykemelding og karensdager. Årsmøte etter kl 16. 13. mars Sted: Sverresborg, Trondheim kl 18. Tema: Tema ikke satt. Årsmøte kl 20. 20. mars Sted: Quality Grand Royal Hotel, Narvik kl 12-16. Tema: SMB konferanse om Nordområde­sats­ingen og næringsutvikling i NORD. Årsmøte etter kl 16. 27. mars Sted: Sandefjord-Strømstad Color Viking kl 10-16. Tema: Praktisk jus & forsikring & forenkling kl 11-12.30. Lunsj og mingling kl 13-14. Årsmøte kl 14.

Region Midt Forventninger og muligheter med ny regjering! Bedriftsforbundet har i over 20 år arbeidet for småbedriftene og har store forhåpninger til at det borgerlige flertallet på stortinget ivaretar småbedriftene på en bedre måte. Region MIDT hadde besøk av 5 stortingsrepresentanter i januar til debatt i Trondheim. Bedriftsforbundets næringspolitiske program med prioriteringer var oversendt representantene på forhånd.

12

DIN BEDRIFT 1 | 2014

Utsagn fra møtet: Regjeringen fremstår som offensiv. De tør å satse og skal lykkes sier Bjørnstad fra Frp, som også nevner at regjeringen i 2014 vil styrke lærlingtilskuddet, slik at det blir enklere for bedrifter og det offentlige å ansette lærlinger. Regjeringen foreslår å gi et stimuleringstilskudd på 50 000 kroner til nye lærebedrifter. I Norge har vi de beste regler for å avvikle bedrifter; da hadde det også vært bra å ha de beste regler for å starte bedrift i Norge, men det har vi ikke i dag sier Jenssen fra Høyre. Videre sier han at vi må investere i fremtiden og styrke det private eierskap og gjøre det mer attraktivt å drive en liten bedrift.

Styret i Region Nord møtte Lisbeth Berg-Hansen (AP), Anna Ljunggren (AP), Janne Sjelmo Nordås (SP), Margunn Ebbesen (H), Jan-Henrik Fredriksen (FrP) med flere på stortinget 27. november (se bildene). Her kan du lese flere av temaene som ble tatt opp med politikerne våre i møtet i slutten av november.

Offentlig anskaffelser Offentlige innkjøp anslås til å utgjøre mellom 350-400 milliarder i løpet av et år. Selv om dagens regelverk legger opp til at man kan dele opp anbudene, finnes det fortsatt mange store offentlige innkjøpere som velger store sentrale rammeavtaler. Dermed ekskluderes små og mellomstore bedrifter. Bedriftsforbundet tok opp situasjonen med forsvaret i Bardu, og viste til flere eksempler hvor forsvaret ikke hadde delt opp anbudene. Vårt ønske er at Stortinget følger opp den uheldige praksisen som gjøres hos mange store offentlige innkjøpere, som ikke velger å dele opp anbudene. Videre ønsker Bedriftsforbundet, at Klageorganet for offentlig anskaffelser (KOFA), blir styrket. Det er behov for et lavterskeltilbud for småbedriftene som ikke har ressurser til å starte en rettslig prosess.

Ny kommunereform vil gi færre å forholde seg til og det vil gagne småbedrifter siden det vil forenkle byråkratiet sier Skjelstad fra Venstre. Videre nevner han at Venstre ønsker bedre velferdsordninger for selvstendig næringsdrivende. Fra møte med representanter fra den midtnorske stortingsbenken (posisjonen)


Region Vest Grensekryssende hindringer Bedriftsforbundet ønsker at tollstasjonen på Bjørnfjell skal bli døgnåpen. Økende utvikling i regionen fører til økende trafikk, noe som fører til at det er en stor risiko å møte utenlandske vogntog som ikke er forsvarlig «skodd» for vinterføre. Tollerne må få utvidede fullmakter til å holde igjen slike vogntog.

Utenlandsk arbeidskraft Mengden av utenlandsk arbeidskraft er stadig økende i Norge. Med flere nasjonaliteter blir kommunikasjon i hverdagen for bedriftene utfordrende. Stortinget bør derfor se på en mulighet for å pålegge arbeidstakere som er her over en lengre periode å ta norsk-kurs.

Tilgang på kapital for SMBere Generelt er det vanskelig for SMBere å få tak i risikokapital for investeringer. Det er utfordrende å få lån av bankene. Innovasjon Norge dekker bare de eksterne kostnadene til nye prosjekter. Små og mellomstore bedrifter henvises ofte til SkatteFunn, men dette er ingen god løsning på kort sikt. Bedriftsforbundet ønsker at Innovasjon Norge blir organisert/ endret slik at det blir mulig å få

tilskudd og lån som også dekker interne kostnader. Vi tror ikke det er en riktig løsning å kutte i de regionale midlene fordi de regionale midlene er spesielt viktig for småbedrifter som trenger kapital.

Lærlinger Vi trenger ikke bare et lærerløft, men også et løft for yrkesfagene. Undervisningen bør bli mer praksisrettet slik at elevene får bedre forståelse av hva det vil si å drive eller jobbe i en bedrift. Vi ønsker også en økning i lærlingestilskuddet og at arbeidsgiveravgiften for lærlinger fjernes. Region NORD startet 2014 med å invitere til åpent medlemsmøte med fokus på kommunikasjon i Tromsø og Roger Ingebrigtsen i JKL lærte deltakerne hvordan man kan kommunisere med media og beslutningstakere. Det gjelder å være godt forberedt til den dagen du skal i ilden. Siste: Region Nord skal i forbindelse med sitt årsmøte avholde en småbedriftskonferanse med tema «Nordområdesatsingen og næringsutvikling i Nord for SMB», dato: 20. mars 2014 i Narvik under Vinterfestivaluka.

Eide fra Krf sier at de kjenner igjen vårt næringspolitisk program og det er dette Krf jobber med. Eide sitter i Nordisk Råd og vil ta opp saken om grensehinder (kran-saken) der. Krf ønsker å halvere arbeidsgiveravgift for lærlinger og de ser frem til at IAavtalen blir gjennomgått.

Sakene som ble tatt opp under debatten er sendt skriftlig til stortings­representantene. Fortsett med å komme med saker til oss. Det er vi som vet best hvor skoen trykker. Sammen kan vi få til en enklere og tryggere hverdag for oss som driver mindre bedrifter i Norge.

Orten fra Høyre forteller at Sam­ ferdsel er «hett» om dagen i Møre og Romsdal. Han ønsker innspill når det gjelder forenkling. Vi har hatt for lite fokus på yrkesfag men vi er inne i et godt spor. Orten sier at vi er avhengig av samarbeid mellom småbedrifter og storting og sier at slike møter som i dag er utrolig viktig for stortingsrepresentantene.

Debattleder og Pr-Rådgiver Roger Ingebrigtsen holdt et foredrag om hvordan vi skal kommunisere med media og beslutningstakere og ga oss noen gode råd til debatten. Han avsluttet debatten med å invitere våre representanter tilbake til regionen om 1 år.

Vi blir flinkere i bruk av Sosiale medier Regionen fortsetter å holde kurs i bruk av sosiale medier for sine medlemmer. Kurset «Bli konge på Facebook» og «Din bedrift blir bedre med LinkedIN» er nå gjennomført i Bergen, Førde og Stavanger.

Din bedrift blir bedre med LinkedIn Mellom 600.000 og 700.000 nordmenn har opprettet sin egen profil på LinkedIn, men for mange stopper det der og derfor har Region VEST brukt Alf Gundersen AS til å holde kurs i bruk av LinkedIN for sine medlemmer i regionen. Han tok for seg både det personlige og det forretningsmessige aspektet ved bruk av LinkedIN.

Pensjon- for dagene som kommer Etter ønske fra flere medlemmer ble det i januar holdt et infomøte i Bergen om «Pensjon- for dagene som kommer» Harald R. Hagen fra KLP Bedriftspensjon AS snakket om tjenestepensjon og innskuddspensjon. For bedrifter som har eller oppretter innskuddspensjon for sine ansatte, økte rammen for innbetaling av innskudd til de ansattes pensjon vesentlig fra 1. januar 2014.

Siste: Debatt i Bergen om «IA-avtaler, sykemeldinger og karensdager» Region Vest har vært i media i desember om NAV, sykefravær, systemer og ansvar og i den forbindelse jobbes det nå med en debatt om IA-avtaler, Sykemeldinger og Karensdager i forkant av årsmøte den 12mars i Bergen. Vi har bl.a. fått fylkesdirektør Anne Kverneland Bognes til å stille fra NAV Hordaland. Styret i Region VEST oppfordrer sine medlemmer til å møte til debatt.

DIN BEDRIFT 1 | 2014

13


Fra venstre statssekretær Kristian Dahlberg Hauge i Arbeids- og sosialdepartementet sammen med adm. dir. Lars-Erik Sletner i Bedriftsforbundet.

Innspill til endringer i arbeidsmiljøloven I januar møtte Bedriftsforbundet statssekretær Kristian Dahlberg Hauge i Arbeids- og sosialdepartementet. Formålet med møtet var å komme med våre innspill til endringer i arbeids­miljøloven, som ble vedtatt på Kongressen i 2013. Tekst: Næringspolitisk rådgiver Andreas Strandskog, strandskog@bedriftsforbundet.no

Debatten om endringer i arbeids­ miljøloven er preget av store mot­ setninger mellom de ­politiske partiene, samt arbeidsgiver og arbeids­takersiden. De største uenigheten i debatten handler primært om utvidet adgang til midlertidig ansettelse, fleksible arbeidstidsordninger og hvem som skal ha adgang til ­godkjenne unntak fra arbeidstids­ bestemmelsene lokalt. De rød-grønne partiene og fagbevegelsen ønsker primært at arbeidsmiljøloven skal bestå i sin nåværende form. I regjeringserklæringen til Høyre og FrP kommer det derimot tydelig frem at det vil komme endringer i løpet av en fireårsperiode.

Klippet ut fra den politiske plattformen til Høyre/FrPregjeringen

«Legge til rette for et åpent arbeidsliv, blant annet gjennom å utvide adgangen 14

DIN BEDRIFT 1 | 2014

til bruk av midlertidige ansettelser slik at reglene for privat sektor blir mer like reglene i staten.» «Myke opp arbeidsmiljøloven, blant annet når det gjelder gjennom­snitts­beregning av arbeidstid, alternative turnusordninger og uttak av overtid.» På Kongressen i 2013 var endringer i arbeidsmiljøloven oppe til debatt i Bedriftsforbundet. Der vedtok vi blant annet at vi ønsker å utvide adgangen til bruk av midlertidig ansettelser, mer fleksible arbeidstidsordninger og at Arbeidstilsynet alene skal ha adgang til å gi unntak fra arbeids­ tids­bestemmelsene lokalt. I dag opp­leves arbeidsmiljøloven alt annet

en fleksibelt for våre medlemmer. Bedrifter har legitime behov fort korttidsarbeidskraft i ulike situa­ sjoner, men dagens regelverk er restrik­tiv og til dels vanskelig å forstå. I perioder hvor det mye som skjer i bedriften er det også behov for mer fleksible arbeidstider. I notatet på neste side kan du lese om de forskjellige punktene i arbeidsmiljøloven som Bedriftsforbundet tok opp med statssekretær Dahlberg Hauge. Vi opplevde at statssekretæren var positiv til forslagene våre og at prosesser var satt i gang for å se nærmere på arbeidstidsordninger. Bedriftsforbundet håper at regje­ ringen følger opp sin egen erklæring om å myke opp arbeids­miljøloven slik at den blir tilpasset små og mellomstore bedrifters behov.


Bedriftsforbundet foreslår følgende endringer i arbeidsmiljøloven: • Synliggjøring av hensynet til virksomhetens behov i formålsbestemmelsen • Forenkling av midlertidig ansettelse • Mer fleksible arbeidstidsordninger og individuelt bestemte arbeidstider • Utvidelse av prøvetiden fra 6 til 12 måneder • Mulighet for avslutning av arbeidsforhold etter to år med 100 % sykefravær • Gjeninnføring av Arbeidstilsynets adgang til å gi unntak fra lokale arbeidstidsbestemmelser • Endring av den norske gjennomføringen av vikarbyrådirektivet til svensk modell Bedriftsforbundet ønsker vedtatt disse endringene i arbeidsmiljøloven for å sikre fleksibilitet i arbeidslivet og videre høy sysselsetting. Her er de viktigste grunnene for våre forslag:

Synliggjøring av hensynet til virksomhetens behov i formålsbestemmelsen Ved utformingen av arbeidslivet må både hensynet til arbeidstaker og til virksomheten tillegges vekt. I dag er ikke hensynet til virksomheten nevnt i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse. Ved de avveiningene som skal foretas på et område der krav til fleksibilitet og omstillingsdyktighet stadig endres, må også hensynet til virksomheten telle med.

Forenkling av midlertidig ansettelse Det bør åpnes for en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil to år: • Det blir enklere for unge og uføre å komme i arbeid. Personer som står utenfor arbeidslivet får mulighet til å vise hva de kan. Undersøkelser gjennomført av FAFO viser at om lag 2/3 av de midlertidig ansatte er fast ansatt etter to år.

• Bedriftene har legitime behov for korttidsarbeidskraft i ulike situasjoner, men dagens lov er restriktiv og til dels uklar og vanskelig å forstå. • En utvidelse og forenkling av adgangen til midlertidig ansettelse vil gjøre det lettere for bedrifter i oppstartfasen og hjelpe gründerbedrifter over hele landet og skape arbeidsplasser. • En forenkling og et mer brukervennlig regelverk vil være prosessdempende, noe som er en klar fordel både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Mer fleksible arbeidstidsordninger og individuelt bestemte arbeidstider Undersøkelser viser at både arbeidsgiverne og arbeidstakerne ønsker fleksible arbeidstidsordninger: Arbeidstakernes kan i større grad bestemme selv når arbeidstiden skal legges. Fra arbeidsgivers side handler fleksibilitet først og fremst om muligheten til å tilpasse arbeidstiden etter virksomhetens aktivitet. Staten har selv innført en slik fleksibel arbeidstidsordning. Avtalen gir arbeidstakerne rett til selv å bestemme sin arbeidstid innenfor tidsrommet kl. 0700 og kl. 2000, med en kjernetid fra kl. 0900 til kl. 1430. Arbeidstiden avregnes over en periode fra tre til 12 måneder. Også private virksomheter må kunne praktisere slike arbeidstidsordninger.

Mulighet for avslutning av arbeidsforhold etter to år med 100 % sykefravær Etter to års sykefravær der det ikke er noen utsikt til bedring, bør arbeidsforholdet kunne avvikles på en verdig måte, både av hensyn til arbeidstakeren og for at arbeidsgiveren skal kunne ansette en erstatter i fast stilling.

Gjeninnføring av Arbeidstilsynets adgang til å gi unntak fra arbeidstidsbestemmelsene lokalt Etter arbeidsmiljøloven fra 1977 kunne Arbeidstilsynet gi samtykke til at arbeidstiden ble organisert på en annen måte enn det loven åpnet for. Denne ordningen bør gjeninnføres for å gi fleksibilitet til virksomheter med særlige behov på grunn av spesielle arbeidsformer. Samtidig vil kravet til samtykke fra Arbeidstilsynet sikre at arbeidstakernes velferd ivaretas.

Endring av den norske gjennomføringen av vikarbyrådirektivet til svensk modell I Sverige kan det gjøres unntak fra likebehandlingsprinsippet dersom det er inngått tariffavtale med en sentral arbeidstakerorganisasjon for vikarbyråets ansatte. Det sparer virksomhetene for arbeidet med å dokumentere hva vedkommende ville hatt i lønn i innleievirksomheten samtidig som vikarbyråets ansatte er sikret ved sin tariffavtale. En slik mulighet bør innføres også i Norge.

Utvidelse av prøvetiden fra 6 til 12 måneder Formålet med prøvetiden er å etablere en tidsbegrenset periode hvor arbeidsgiver kan få vurdert arbeidstakerens egnethet i den aktuelle stillingen. Seks måneder er i praksis for kort tid til å vurdere nye arbeidstakeres prestasjoner og følge dem opp på en måte som gir arbeidstakerne en reell mulighet til å utvikle seg og vise at de kan fylle stillingen. DIN BEDRIFT 1 | 2014

15


Konkursberedskap -hva gjør du hvis dine kunder eller leverandører går konkurs? Av: advokatene Mathys Truyen og Erling Høyte, Arntzen de Besche Advokatfirma AS

1 Innledning Vi ser igjen en økning i antall konkurser. Dagens Næringsliv har hver mandag en oversikt over konkurs­åpninger i Norge. Denne listen har vokst de siste månedene. Mandag den 2. desember var det registrert 60 konkurs­åpninger på listen til DN. Konkurser medfører store problemer for næringsdrivende som involveres i konkurser. De risikerer at de ikke får levert det de etter kontrakt skulle ha mottatt, eller ved at de ikke får betalt for varer eller tjenester som er levert til den bedrift som går konkurs. Mens Staten har sikret seg lovbestemte prioritets reguleringer som gjør at skatte- og avgiftskrav går foran i køen, blir vanlige næringsdrivende ofte sittende med usikrede krav og tap når midlene i boet tar slutt. Spørsmålet blir hva kan den enkleste gjøre for å forebygge konkurs og hvordan beste håndtere situasjonen når den oppstår?

2 Hva kan gjøres på kontraktsstadiet? 2.1 Salg på kreditt reiser særlige utfordringer. Med unntak av entreprisekontrakter der både kjøper (byggherren) og selger (entreprenøren) som regel er sikret ved gjensidige bankgarantier, er kreditten sjeldent sikret. Ved kredittsalg er derfor leverandørene eksponert for usikret kreditt. Salgspant

16

DIN BEDRIFT 1 | 2014

En viktig mulighet for å sikre selgerens krav og kjøpesummen, samt renter og omkostninger, er å avtale salgspant i det løsøret som selges. Det kan også avtales pant i varen for lån som for eksempel en bank har ytt kjøperen som helt eller delvis betaling av kjøpesummen, og kjøpesummen tas direkte fra banken til selgeren. For salgspant må det være en sammenheng mellom panteretten og det krav som sikres. Salgspant kan avtales i ethvert løs­ øre som ikke kan realregistreres i realregistre som grunnboken, skips­ registeret, luftfartsregisteret og liknende Det er viktig å huske på at salgspant må være avtalt senest samtidig med overlevering av varen til kjøperen. Avtalen må være skriftlig eller bekreftet skriftlig av partene, men en ordrebekreftelse, pakkseddel eller liknende er antageligvis til­ strekk­elig bekreftelse. Salgspant i motorvogn må registreres i løsøreregisteret. Salgspantet faller bort når det blir sammenføyet med fast eiendom eller annen ting som fører til at det blir uforholdsmessige omkostninger eller urimelige verditap ved utskillelse. Ved bearbeidelse og påkostninger som medfører en ikke uvesentlig forandring av varens karakter eller verdi falle salgspantet bort. For bygge­vareindustrien der varen typisk inkorporeres i det bygg som er under oppførelse har salgspantet derfor begrenset levetid. Rent praktisk vil det være slik at varer som er levert på en byggeplass med salgspant, vil salgspantet stå seg. Men dersom varene er tatt inn i produksjonen vil salgspantet kunne ha falt bort.

Salgspantet vil dermed kunne falle bort før fakturaen har forfalt. Man bør vurdere å søke å koordinere forfall og planlagt produksjon. Salgspantet faller uansett bort 1 år etter forfallstiden for det kravet panteretten skal sikre, og senest 5 år etter at salgstingen ble overgitt kjøperen. Dersom det betales av­ drag, regnes tidspunktet fra siste avdrag. Disse fristene avbrytes der det blir begjært tvangssalg eller tilbakelevering. Det samme gjelder ved åpning av gjeldsforhandlinger eller konkurs. I så fall må salgspantet være uttrykkelig påberopt i fordrings­ anmeldelsen til konkursboet. 2.2 Undersøkelse av kontraktsmotparten For kontrakter der salgspantet kan falle bort, for eksempel entre­ prisekontrakter, er det viktig å gjøre et forarbeid ved å vurdere leverings- eller betalingsdyktigheten til din kontraktspartner. For viktige kontrakter og der store summer er involvert, er forarbeidet desto viktigere. Eksempler på forhold som kan være av betydning er selskaps­ organi­sering og selskapets status, kredittvurderinger, regn­skap og stiftelsestidspunkt, betalings­ anmerk­ninger, pant, hvem som er aksjonærer, styremedlemmer og så videre. Også eventuelle nyheter om selskapet som kan få betydning for fremtidig økonomi er viktig. Det kan være lurt å bruke tilgjengelige kilder som Brønnøysundregistrenes nettsider, RavnInfo, Pure Help, Proff eller liknende, samt foreta et enkelt Google-søk av bedriften. Omfanget


av undersøkelsene bør tilpasses kontraktens størrelse og viktighet for deg. 2.3 Betalingsplaner og fremdriftsbetaling I byggekontrakter og andre kontrakter som løper over en viss tid er det, foruten sikkerhetsstillelse, viktig å sørge for fremdriftsbetaling. For en betalingsplan bør tommelfingerreglen være at vederlaget ligger så nær opp til det som er utført eller levert som mulig. For selger er det viktig å ha gode rutiner for fakturering. For kjøper er det viktig at man kontrollerer, dokumenterer og reklamerer der det er nødvendig. For standardkontrakter i entreprise­ forhold er det gitt generelle regler om fremdriftsbetaling, for eksempel i NS 8405, punkt 27. Der det ikke er mulig å stille salgs­ pant eller annen panteheftelse, kan det i en del tilfeller være fornuftig at partene stiller sikkerhet. Sikkerhet bør være en selvskyldnerkausjon fra bank, forsikringsselskap eller finansinstitusjon. Også andre former som for eksempel morsel­skaps­ garantier kan benyttes, men da må man gjøre en undersøkelse av

morselskapets søkegodhet. Det kan også være aktuelt med kausjon fra personlige eiere til selskapet. Det er viktig å huske at sikkerhetsstillelsen skal dekke både den enkelte parts kontraktsforpliktelser, men også forsinkelsesrenter, inndriv­elses­om­ kostninger etc. Det er viktig at man gjennomfører den avtalte sikker­hets­ stillelsen og sørger for at den annen part har stilt avtalt sikkerhet. Dersom det skjer endringer eller tillegg er det viktig å følge opp disse. Er det avtalt nedtrapping i sikkerhet, bør de følges opp. Dersom du selv stiller sikkerhet, er dette et kostnadsspørsmål. 2.4 Økonomiske problemer Det er viktig å følge med på og se aktivt etter kjennetegn på kontrakts­ partens økonomiske problemer. Ofte vi det være tegn som tyder på dårlig økonomi i god tid før en konkurs. Typisk er manglende uteblitt eller forsinket betaling fra kontraktsparten. Andre ting kan være forsinkelse i levering og utførelse, eller problemer i andre prosjekter der selskapet er involvert. Hvis du ser i media at selskap sliter i et annet prosjekt, bør man være på vakt.

gå i dialog med selskapet for å få oversikt over omfanget av de økonomiske forpliktelser, kreditorer og fremtidige økonomiske utsikter. I tillegg til dialog med selskapet bør man også gjøre egne undersøkelser i markedet, og undersøke situasjonen i din egen avtale, det vil si om det er sammenheng mellom tilførte verdier og det som er betalt. Et godt råd er å skaffe mest mulig informasjon, da er det lettere å treffe gode valg for videre forbindelse. Er responsen på et slikt initiativ dårlig eller fraværende vil det kunne være et dårlig tegn, Det samme er overdreven diskusjon om fordringen som er dårlig fundert fra debitor. I så fall vil det kunne være et poeng å gå på hardere for å presse frem en løsning i en fase hvor debitor selv mener det er mulig å redde selskapet. Har debitor selv miste troen på det siste er det ofte lite å gjøre.

Dersom du oppdager betalings­ problemer bør man i første omgang

DIN BEDRIFT 1 | 2014

17


2.5 Handlingsalternativer Dersom man ser at en kontraktspart har økonomiske problemer kan refor­ handling av opprinnelig kontrakt være et alternativ. Typisk vil man endre betingelsene, og dette kan være mer økonomisk gunstig enn å inngå ny avtale med ny kontraktspartner. Det kan også føre til at man unngår forsinkelser. Ulempen er ofte at prisen endres og dersom det kommer tett opp til konkursen, at avtalen kan omstøtes. Reforhandling bør primært være et alternativ der selskapets økonomiske forpliktelser er begrensede, det er få kreditorer, og det er utsikter til en bedring. Et annet handlingsalternativ er å heve kontrakten. Kontrakten kan bare

heves dersom det er klart at vesentlig mislighold vil inntre. Dette kan bli klart for eksempel ved opplysninger hos selskapet, eller ved opplysninger i markedet. Også betalingsmislighold eller mislighold ved leveranser kan danne grunnlag for heving. En fordel for å heve er at man kan unngå unødige forsinkelser med de følger det kan ha for andre kontraktsparter du må forholde deg til. Ulempen er at det ofte vil være usikkert om det faktisk er rettslig adgang til å heve. Et tredje alternativ er å forholde seg passiv og håpe at det ordner seg. Dersom det ordner seg kan man forholde seg til den opprinnelige kontrakten med de opprinnelige avtalte betingelser. Ulempen er

Bedrifter strever med å holde sine ansatte engasjert i bedriftsmiljøet. Psykologer hevder at kunst forbedrer de ansattes trivsel på arbeidsplassen. Kunst spiller en viktig rolle i hvordan kundene oppfatter selskapets merkevare. Charlotte Krog, Daglig leder Arthive

primært først og fremst usikkerhet. Man har mindre kontroll over situasjonen og man står mer ufor­ beredt ved en senere konkurs med de tidsmessige og økonomiske ulemper dette kan gi.

3 Hva gjør du når kontrakts­ parten har gått konkurs Ved en konkurs oppnevner retten en bobestyrer. Usikret kreditt som ikke er dekket av salgspant vil kunne falle bort og tapet bli fort et faktum. Krav må meldes i boet. Som en kontraktspartner til et selskap som er gått konkurs, kan du ikke uten videre fritas fra den inngåtte avtale. Konkursboet kan velge å fortsette virksomheten i en periode, for deretter å selge konkurs­ boet som et «going konsern». Som kontraktspart må du akseptere dette. Boet har en ensidig rett til å tre inn i kontrakten, men du kan be boet ta stilling til spørsmålet om de vil benytte sinn rett til å tre inn. Denne retten kan partene ikke avtale seg bort i fra. Velger boet å tre inn i avtalen blir det gjeldende slik den lød før konkursen. Under visse forhold kan boet si opp en avtale etter at man har trådt inn i avtalen. Som kontraktspart med et konkursbo kan man kun heve på grunnlag av mislighold som ikke står i direkte sammenheng med insolvensen (konkursen). Erstatningskrav mot boet kan meldes som en uprioritert fordring.

Styrk bedriftens merkevare & identitet med kunst www.arthive.co / charlotte@arthive.co / + 47 901 93 705 18

DIN BEDRIFT 1 | 2014

Som det fremgår av det ovenstående vil en konkurs hos en kontraktspart medføre både rettslige ulemper og praktiske gjennomføringsulemper. Man bør derfor søke å unngå å komme i en slik situasjon, enten ved at man er forsiktig med å inngå avtaler med selskaper som har dårlig økonomi, eller ved at man i slikt tilfelle sørger for å sikre seg på best mulig måte ved hjelp av for eksempel salgspant og annen form for sikkerhetsstillelse. Det lønner seg å være proaktiv både før en konkurs og i forbindelse med konkursen.


Høye gebyrer og streng praksis hos Regnskapsregisteret

Medlemmene våre melder inn til oss at dagens system for ileggelse av gebyr ved for sen innsendelse av årsregnskap er for rigid. Regnskaps­registeret har en urimelig streng praksis ved småfeil fra bedriftens side. Tekst: Bedriftsforbundet

Dagens lov, forskrift eller praksis gir ingen hjemmel for å søke om utsettelse av innsendelsesplikten av blant annet årsregnskapet. Dette selv om bedriften kan ha rimelige grunner for ikke å ha mulighet til å sende inn komplett årsregnskap i tide. Verken alvorlig sykdom, langvarig jobbreise utenlands eller annet gir den regnskapspliktige noen rett til utsettelse. Regnskapsregisteret har i dag ingen hjemmel for å gi utsettelse av innsendingsfristen.

Oppmyking Bedriftsforbundet har sendt brev til Nærings- og fiskeridepartementet der vi ber om at det innføres en hjemmel for å søke om utsettelse for

innsendelse av årsregnskap i forkant. Vi har også bedt om at vilkårene for ettergivelse og praktiseringen mykes opp slik at bedriften har en reell mulighet til å slippe gebyret dersom det er gode grunner for dette. Bedriftsforbundet har også bedt departementet om å sette ned gebyret betydelig, alternativt at gebyrets størrelse settes i forhold til omsetning.

for å ha sendt inn regnskapet noe forsinket. Gebyret står ikke i forhold til omsetning og rammer derfor mikrobedriftene særlig hardt.

Inntektspost for staten

Urimelig regelverk

Dagens høye gebyrer for overtred­ elser blir en inntektspost for staten, på bekostning av småbedriftene som i dag ikke har noen mulighet til verken å søke som utsettelse eller har noen reell mulighet for å søke om ettergivelse. Etter regnskapsloven er regnskapsregisteret pålagt å ilegge bedriften et gebyr. Dette gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg, uten muligheter for klage, da ileggelsen av forsinkelsesgebyr ikke regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Et så strengt regelverk som i dag kan få den uønskede virkning at småbedriftene mister respekten og forståelsen for et fornuftig regel­ verk. I sin ytterste konsekvens vil et regelverk som ikke er i tråd med samfunnets rimelige oppfatning av rettferdighet, ikke fungere slik det skal, men ha motsatt virkning. Vi må ha et regelverk som er i tråd med rimelig og forståelig praksis. Dagens regelverk og prakti­ seringen av forsinkelsesgebyr etter regnskapsloven oppleves som urimelig for småbedriftene. Bedriftsforbundet følger opp saken videre overfor departementet for å sikre at saken prioriteres.

Rammer hardt I praksis tolker regnskapsregisteret vilkårene svært strengt. Når våre medlemsbedrifter har søkt om etter­ givelse gis det nærmest konsekvent avslag, selv om den regnskapspliktige kan ha gode og rimelige grunner

Gebyr i forbindelse med for sent inn­ sendt årsregnskap skal ikke fungere som en inntektspost for staten, men skal være en sanksjon for at regelverket overholdes til det beste for samfunnet.

DIN BEDRIFT 1 | 2014

19


innholdet i denne artikkelen er levert av Esso

Esso satser på bilvask! Det investeres investeres fortløpende i nye anlegg, og hensynet hensynet til miljøet er et viktig element i denne satsningen.

Otto Nielsen er Car Wash Advisor i Esso - med ansvar for Norge og BeNeLux. Han forteller her om aktiviteten innenfor bilvask-segmentet i Esso. Hvorfor bør man vaske bilen hos Esso? Det er først og fremst praktisk å få ren bil i løpet av noen minutter! Vi ønsker dessuten å få frem at det faktisk er mindre slitasje på billakken ved bruk av riktig vaskeprogram i maskin, enn om kunden selv vasker bilen manuelt. Nye børstematerialer, bedre kjemikalier, bedre høyttrykk og langsommere rotasjon på børstene bidrar til dette. Oppfølgingen av utstyret på stasjonen står i fokus, vi forsikrer oss daglig om at maskinene gjør jobben korrekt, at børster er i god stand og at kjemikaliene tilføres i rett mengde. At folk vasker hjemme kan ha sammenheng med pris eller at de ønsker å sjekke lakkens tilstand mer inngående. Eller de synes det er ok som en avveksling eller hobby. Utfra et miljøhensyn vil vi på vår side påpeke det fordelaktige ved bruk av stasjonen som vaskearena. Vi samler opp spillvann og kjemikalier i egen utskiller, noe som jo ikke skjer på hjemmeplan. Hva er miljøaspekter ved bilvask: Kan Esso i nærmeste fremtid miljøsertifisere bilvask og hva vil i så fall det innebære? Vi benytter Svanemerkede produkter fra den finske leverandøren PineLine. Svanemerking betyr at produkter og tjenester oppfyller spesifikke miljøkrav, blant annet gjennom testing fra uavhengige laboratorier og kontrollbesøk. Vi følger m.a.o. den anbefalte miljøstandarden på kjemikaliesiden.

Som medlem av Bedriftsforbundet får man 20% rabatt ved bruk av Esso Card firmakort, i tillegg er hver 6 vask gratis ved bruk av stempelkort. Hvordan oppfattes prisene våre? våre? Hva som oppfattes dyrt eller rimelig, svinger veldig fra kunde til kunde. Noen er opptatt av bekvemmelighet; de vil ta vare på bilen, men det bør ikke ta for mye tid og finner da et prisnivå som akseptabelt. Andre har mere tid, eller ser ikke behovet for å holde bilen like ren, og velger derved andre løsninger enn automatisk bilvaskemaskin. Våre priser varierer stort sett fra kr. 149,- til topprogrammet Platinum Extra for kr. 379,-. For en gjennomsnittsbilist m.h.t. kjørelengde, forbruk samt hyppighet av vask i maskin, vil rabatten på drivstoff gjennom avtalen være like stor i kroner som rabatten på vask – ca 700 kroner for hver. Hvilket program man skal velge, avhenger av hvor omfattende rengjøring og etterbehandling kunden ønsker eller trenger. I tillegg finnes spesial-programmer for skiboks, takstativ, pick up etc. Platinum vask innebærer også en lett polering som gir lakken en noe glattere overflate, som igjen betyr at ny skitt ikke fester seg like lett, og blir dermed blir lettere å vaske av neste gang. Gullvask gir et like bra vaskeresultat, men her er polering utelatt. Hva med selvvask? Selvvask er viktig tilbud for mange kunder, og vi kan tilby dette på ca 70 av våre stasjoner. Dette gir kunden mulighet for å benytte bra utstyr samtidig som miljøaspektet er ivaretatt siden spillvannet og

kjemikalierester går gjennom våre utskillere under bakken. De flestre anlegg har frostbeskyttelse både i rør og platen bil og kunde står på, noe som gjør at de kan benyttes også i kuldegrader. Anleggene tilbyr gjerne forvaskkjemi, høyt-trykk med og uten såpe, børste med såpe, og spyling med voks og avrenningsmiddel. Andre forhold rundt bilvask på EssoEssostasjonene du vil nevne? Innen vårt TigerWash-konsept vil vi fortsette arbeidet med å fokusere på salg av de beste programalternativer, samtidig som vi må sørge for å levere et kvalitetsprodukt. Det unike i Norge sett i forhold til Europa forøvrig, er den høye andelen av Platinumvask og Gullvask, noe som vel har sammenheng med lang og røff vinter med mye salting, der både renhold og beskyttelse er stikkord for en bileier som vil ta vare på sin (i europeisk sammenheng) relativt dyre bil. Det vil vi prøve å tilfredsstille så godt vi kan.


Møt to av våre nye medlemmer, Kysten Rundt og SjekkPunkt Norge AS.

Kysten Rundt

SjekkPunkt Norge as

Kysten Rundt er en kjede for serveringsteder som driver innenfor kafe, kro, kantine, gatekjøkken og ferge­ servering. Kjeden består av ca. 300 utsalgssteder som alle er medlemmer og eiere av Kysten Rundt SA. Alle serveringsstedene er selvstendige bedrifter, mange er mindre familie-eide selskaper spredt over hele landet.

Sjekkpunkt er en kjede med frittstående bilverksteder. Kjeden består av 163 bilverksteder som typisk har 4-5 ansatte og er selvstendige selskaper. Alle verkstedene er autoriserte og godkjent av Statens Vegvesen. SjekkPunkt ble etablert for 15 år siden, da en rekke verksteder ønsket et tettere samarbeid med både kolleger og leverandører på områder som angikk den daglige verksteddriften, ved siden av det rent biltekniske. Formålet var å kunne bidra til en enklere og mer effektiv hverdag og en mer lønnsom drift.

Kjeden ble stiftet i 1997 og begynte som et resultat av et uformelt samarbeid mellom enkelte serveringssteder på Sørlandet, derfra har kjeden utviklet seg over tid. I dag representerer kjedens medlemmer en matomsetning på nær en milliard, og Kysten Rundt er en solid kjede med ryddig og god økonomi ifølge daglig leder Torbjørn Ellingsen i Kysten Rundt. -Vi samordner det som er mer rasjonelt å drive et sted med stor styrke, enn mange små steder, sier Ellingsen. Kysten Rundt ordner med rammeavtaler, innkjøp, kam­ panjer, salgsaktiviteter, uniform, menypresentasjon og lignende. I tillegg har de arrangement som Fagdagene, som er en kompetansesamling med fagprogram og leverandørutstilling. - I utgangspunktet var det mange som trodde at en frivillig kjede som Kysten Rundt ikke ville ha fremtiden foran seg. At de ikke ville få det til økonomisk og dermed ikke kom til å klare seg. Men slik har det ikke blitt. I Kysten Rundt ser vi lokale gode kremmere som ønsker å være herre i eget hus. Og som ønsker en egen kjede i ryggen for å få bedre vilkår til å drive bedriften, sier Ellingsen.  Han forteller at Kysten Rundt så nytten med å være med i Bedriftsforbundet av flere grunner. Det juridiske tilbudet kommer godt med både for medlemmene og hoved­ kontoret. Samtidig får bedriften også et ekstra ledd de kan benytte seg av og konsultere med i forhold til f.eks. forståelse av nytt lovverk, innspill til politikere og nyttig forståelse av en del av det næringspolitiske innholdet. Noen av de enkeltstående medlemmene i Kysten Rundt var også kjent med Bedriftsforbundet og enkelte hadde medlemskap der fra før av. På spørsmål om hvilke andre områder de er opptatt av i Kysten rundt sier Ellingsen at de ønsker konkurranse på like vilkår innenfor de regler og forordninger som finnes. Vi ønsker oss ryddighet i bransjen, men ikke et unødvendig byråkrati. Vi er positive til nødvendige tiltak, men ønsker ikke overrapportering og unødvendig tungvinte byråkratiske prosesser, avslutter daglig leder Torbjørn Ellingsen i Kysten Rundt.

- Det er småbedrifter hvor eieren eller lederen som oftest er utdannede bilmekanikere og operative i driften i det daglige. Dette forteller Ole Helge Ratvik, daglig leder i Sjekkpunkt Norge AS. Bedriftene er medlemmer i Sjekkpunkt og drar nytte av fellesavtaler innenfor markedsføring, teknisk kompetanse, verksteddrift og innkjøp. Det er egne bransjekrav til HMS, regnskapsførsel, farlig avfall samt faglige krav til verkstedgodkjenning. Mange bileiere er ikke klar over at det stilles store krav til kompetanse og utstyr for å kunne drive et godkjent bilverksted. Medlemmene får også stordriftsfordeler gjennom felles innkjøpsavtaler på bildeler, verkstedutstyr, forsikring, inkassotjenester, dataløsninger, arbeidsklær osv. I tillegg jobber vi med profilering og markedsføring.  – Vi antar at over 85% av kundene er faste eller tilbakevendende kunder har vi et ganske godt utgangspunkt. I denne bransjen er kundene ofte svært lojale når de har fått tillit til det enkelte verkstedet, sier Ratvik videre. Bilverkstedene har en egen forskrift som regulerer hele bransjen. Det er blant annet krav til fagkompetanse, tekniske data, utstyr - mye formelt å forholde seg til. Verkstedeierne er småbedriftseiere og er selvsagt opptatt av og berørt av myndighetenes rammebetingelser innenfor arv, skattepolitikk og forskrifter. Vi er derfor glad for å ha inngått et samarbeid om medlemskap i Bedriftsforbundet for vår medlemmer. Kanskje kan våre tjenester være av interesse for andre medlemmer i forbundet, avslutter han.

DIN BEDRIFT 1 | 2014

21


torget Entreprenør eller eiendomsutvikler? Vi åpner dører til alternative, estiske leverandører av alle slags varer og tjenester gjennom hele byggeprosessen www.dittnyebyggeland.no post@stepstep.no Tlf. 905 86 963

Skisser - Fargesetting Mønster - Konstruksjon Gradering - Målskjema

Det starter med å kontakte oss:

www.connecto.no

Spesialisert på salg av mellomstore bedrifter

Forhandlere for Europas mest spenstige baderomsmøbler søkes!

www.freshinterior.no. Tlf. 406 000 23 Trondheimsvegen 66 på Jessheim Send noen ord til post@freshinterior.no

Frode Pilskog Varetransport a/s Daglig kjøringer til: Ålesund – Emblem – Sula Ellingsøy – Godøy – Valderøy – Vigra – Giske

Hareid - Ulsteinvik – Herøy – Larsnes - Vanylven –Åheim - Måløy – N.fjord Skodje -Brattvåg – Søvik - Vestnes -Molde - Aukra - Averøy - Kr.sund

Sykkylven - Stranda - Hellesylt - Ørskog - Stordal - Valldal Vartdal - Ørsta -Volda Daglig også Østlandet - Sør Trøndelag

det du trives med - der du trives Størst og best på treartikler for tur !

Din Bedrift blir laget av oss!

Daglig transport alle steder og fremme samme dag

Flytting - Transport - Lastebiler - Varebiler

Tlf: 70 27 68 00 Mobil : 922 64 589 WWW.PILSKOG-FLYTTETRANSPORT.NO T: 35 95 36 50 Bøgata 22, Bø i Telemark E: post@decosign.no www.decosign.no

22

DIN BEDRIFT 1 | 2014

Telefon 22 83 04 00 - micke@connecto.no

Annonsering i Din Bedrift Format

Mål i mm*

Rubrikk 54 x 54 1/1 side 210 x 280 1/2 side 202 x 134 1/4 side 99x 134 Bakside 210 x 250

Pris eks mva

Gratis for ordinære medlemmer. 750,- for andre.  9 000 kr  6 000 kr  4 000 kr 12 000 kr


Medlemsfordeler Vi har forhandlet frem gunstige avtaler med relevante leverandører som vil gi medlemsbedriftene gode rabatter. Mer informasjon: bedriftsforbundet.no/medlemsgoder

Visma Anbudsvarsel hjelper deg til å finne muligheter i din bransje. Kontakt oss på 4000 6814 eller sales.anbudsvarsel@visma.no for mer info.

Avis gir faste rabatterte ­priser på leie av personbiler, varebil, minibuss og flyttebil i Norge. Mer informasjon/kontakt: www.bedriftsforbundet.no/ medlemsnett eller www.avis.no

Proff Forvalt tilbyr bl.a. basistall, regnskapstall og annet for norske bedrifter til rabattert pris. Mer informasjon/kontakt: www.forvalt.no/bf

Europay Norge as tilbyr kredittkort til 150 kroner i året, mot normalt 645 kroner. Kortet er gebyrfritt ved bruk, har 50 dagers rentefri kreditt, heldekkende reiseforsikring for kortholder med familie m.m.

Esso Energi as gir 155 øre/l eks. mva i rabatt på fyrings­ olje og avgiftsfri diesel til medlemsbedrifter. Ansatte får 150 øre/l inkl. mva i rabatt på villa fyrings­ olje og 115 øre/l inkl. mva på parafin. 15 øre/l inkl. mva i ekstra rabatt med ESSO- eller COOP-kort.

· Oppgradert nett med moderne utstyr · Nordenpris – ring uten tillegg i Norden · Ekstra data-SIM inkludert i Bedriftspakken Mer informasjon/kontakt: Kare.Hauklien@netcom-gsm.no

Mer informasjon/kontakt: Velg kontaktskjema på bedriftssidene til Swedbank om Card Services. Husk å skrive at du er medlem i Bedriftsforbundet for spesial­ tilbud. www.swedbank.no

Mer informasjon/kontakt: ESSO Energi, tlf. 22 66 38 50 (villa) og 22 66 30 03 (bedrift), e-post: kundesenteret@esssoenergi.no

Ventelo tilbyr gunstige medlemspriser, hvor du kan spare inntil 2.880,- per mobilt abonnement per år, eller få inntil 50 % rabatt på ditt mobil abonnement. Ventelo har suveren dekning og markedets beste mobile bedriftsnett løsning.

Norengros tilbyr gunstige betingelser og et bredt sortiment innen kontor og datamateriell, emballasje og ­storhusholdningsartikler.

Ta kontakt med roger.jensen@ventelo.no for å få et godt tilbud.

Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 66 62 20 www.norengros.no

Nordic Choice Hotels finner du overalt i Norge og du får gode rabatter på overnatting.

Mer informasjon/kontakt: Tlf. 21 01 53 20, e-post: kundeservice@europay.no

Hos NetCom får du løsninger som gir mobilitet og skaper verdier i din bedrift, og gode mobilabonnement som gjør deg tilgjengelig for kundene dine. Du kan få fra 10-25 % rabatt på mobiltelefoni og Trådløs Bedrift som medlem av Bedriftsforbundet.

Swedbank reduserer dine kostnader på kortinnløsning og har oppgjørstid på én dag.

Esso tilbyr 55 øre/l i avslag på bensin og 60 øre/l i diesel på pumpepris for firmabiler, og 35 øre/l til ansatte privat og 20 prosent på bilvask. Du kan også få firmakort og ansattkort. Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 66 35 43, e-post: essokort@exxonmobil.com

Solvent egeninkasso gir rabatt på et enkelt system for egeninkasso.

Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 33 42 00 https://www.nordicchoicehotels.no/

25% rabatt på årsabonnement på Dine Penger. Mer informasjon/kontakt: Tlf. 23 27 66 68/69, e-post: arild.ostvold@dinepenger.no, sissel.gundersen@dinepenger.no

Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 26 19 84, www.solvent.no

Easyfact er et verktøy for nettbaserte spørreunder­ søkelser. Medlemspris Kr 2450,- + mva pr år. Østfold Internet gir 25 prosent rabatt på publiseringsverktøyet Mekke.no, med bl.a. enkel webshop-løsning. Kun kr 1200,- pr år for hele pakken, inkl. webhotell.

Se mer info på http://bf.easyfact.no eller ta kontakt på mail@easyfact.no eller telefon 928 04 172.

Mer informasjon/kontakt: Tlf. 69 33 33 21, www.ostfold.net eller e-post: info@ostfold.net DIN BEDRIFT 1 | 2014

23


20 år 1992 – 2012

B-BLAD Returadresse: Bedriftsforbundet, Akersgt. 41, 0158 Oslo

Nye medlemmer

Savner du noe fra oss?

fra og med 20. november 2013 til 6. feburar 2014 Navn

Organisasjon

360 INVEST AS

MØRE OG ROMSDAL

Region Midt-Norge

BYGG CONTRACT AS

MØRE OG ROMSDAL

Region Midt-Norge

MOA BINGO AS

MØRE OG ROMSDAL

Region Midt-Norge

RAGNHILD STAVRUM NORUM

NORD TRØNDELAG

Region Midt-Norge

RBTO AS

MØRE OG ROMSDAL

Region Midt-Norge

WESTERLUND EIENDOM AS

SØR TRØNDELAG

Region Midt-Norge

ASCENDO

TROMS

Region Nord

BARDU MEDIA AS

TROMS

Region Nord

A BIL AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

BYTE AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

DANNE HUDKLINIKK AS

AKERSHUS

Region Oslo/Akershus

EIERSKIFTESENTER AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

FORLAND CONSULTING AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

HG SOLUTIONS SP. Z O.O.

OSLO

Region Oslo/Akershus

KESS INVESTMENT AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

MULTIMOBIL AS

AKERSHUS

Region Oslo/Akershus

NORDSTRAND VVS AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

STEIN KVALHEIM AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

TARA MEDIA

OSLO

Region Oslo/Akershus

VCK SERVICE AS

AKERSHUS

Region Oslo/Akershus

VICARIO AS

AKERSHUS

Region Oslo/Akershus

PS AGENTURER AS

VESTFOLD

Region Sør

RØRLEGGERSENTERET AS

VESTFOLD

Region Sør

BORGAFJELL BARNEHAGE AS

HORDALAND

Region Vest

EXSTRUCTA AS

HORDALAND

Region Vest

FOTOGRAF ARILD HJELM AS

ROGALAND

Region Vest

G.K.SOLHEIM

SOGN OG FJORDANE

Region Vest

HAUGALAND TAK AS

ROGALAND

Region Vest

K5 BYGG AS

HORDALAND

Region Vest

MULTIMEDIA TRADING AS

ROGALAND

Region Vest

NERIJØNÅ AS

ROGALAND

Region Vest

PROSTIK AS

ROGALAND

Region Vest

PÅ GO'FOT MED KROPPEN

ROGALAND

Region Vest

STAVANGER TAK AS

ROGALAND

Region Vest

BODIL HAUG

BUSKERUD

Region Øst

DYBEDAHL IT - SERVICE AS

BUSKERUD

Region Øst

SHOPWARE NORGE AS

ØSTFOLD

Region Øst

VEDLIKEHOLD OG MILJØSERVICE AS

ØSTFOLD

Region Øst

KYSTEN RUNDT NORSKE FOTTERAPEUTERS FORBUND SJEKKPUNKT KJEDEN

Hender det du ikke får tilsendt nyhetsbrev på e-post, eller at du savner annen informasjon fra Bedrifts­forbundet ? Da kan det hende vi sender post til feil adresse. Vi oppdaterer stadig medlemsregisteret vårt og ønsker at alle medlemmene står oppført med riktig navn, adresse, e-post og telefonnummer. Hvis du har mistanke om at dine opplysninger ikke er korrekte, kan du sende oss en e-post til post@bedriftsforbundet.no

Gratis annonser i Din Bedrift

!

Ønsker du å få din bedrift gratis profilert mot alle Bedriftsforbundets medlemmer? På Torget kan du annonsere gratis. Annonsen må leveres etter målene spesifisert på side 2. Vi gir plass til så mange om mulig. Kontakt post@bedriftsforbundet.no

Bruk fordelene! Som medlem av Bedriftsforbundet får du gratis juridisk rådgivning, tilgang til maler og rutineguider som er relevante i forhold til styrearbeid, drift og personalarbeid, i tillegg til gode forsikringsordninger og rabattavtaler. Logg deg inn på medlemssidene eller send en e-post til hjelp@bedriftsforbundet.no Vil du ha en ufor­pliktende gjenn­om­gang av dine forsikringer, ta kontakt med Bedriftsforbundet Forsikring på e-post forsikring@ bedriftsforbundet. no eller på telefon 23 35 70 20.

Sør: Aust- og Vest-Agder, Telemark og Vestfold Øst: Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland Nord: Nordland, Troms og Finnmark Midt: Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Vest: Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Osloområdet: Oslo og Akershus

Din bedrift 1 2014  

Et magasin for medlemmer av Bedriftsforbundet. Laget av DecoSign og Reklamehuset Wera for Bedriftsforbundet.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you