Page 1

OSLO JON GUNNAR ARNTZEN STIG-AUDUN HANSEN KNUT ARE TVEDT

Dette skjer gjennom signalbygg som bl.a. Oslo Plaza Hotel, samtidig som deler av bytrafikken flyttes under jorda, og det blir skapt store trafikkfrie områder som Rådhusplassen og Akershusstranda. Dagliglivet i Oslo forandrer seg på flere måter. Ikke minst utvikler oslofolk i disse tiårene en bevissthet om at vi lever i en flerkulturell by, med de muligheter og utfordringer dette medfører. Oslo er i stadig forandring – og de rundt 400 bildene og de ledsagende tekstene gir en spennende reise tilbake til en tid vi regner for vår egen.

ISBN 978-82-92496-69-5

OSLO 1980–2000

OSLO 1980–2000 er tiårene da bykjernen får en ny himmelrand og nye oaser.

1980 2000


Forord Med dette bindet har OSLO- serien om Norges hovedstad dekket hele 1900-tallet, ja sågar med en liten overlapping mellom to av bindene, OSLO 1945–1965 og OSLO 1960–1980. Forklaringen på denne overlappingen er det skifte av forfattere som skjedde underveis: Ragnvald Bing Lorentzen, Nils Petter Thuesen og Gry Waage leverte den første boken, om de to første tiårene av det vi gjerne kaller etterkrigstiden, mens Jon Gunnar Arntzen og Stig-Audun Hansen overtok stafettpinnen med bindet om «forandringenes tiår» 1960–1980. De samme forfatterne har også ansvaret for de neste tre bindene, i nærværende bind sammen med Knut Are Tvedt. Med sin bakgrunn som redaktør av flere utgaver av Oslo byleksikon har han bidratt med både oversikt og detaljkunnskaper. OSLO 1980–2000 skiller seg på flere måter ut fra de foregående bindene i serien. Dels ved at boken omhandler en periode som de fleste av oss vil mene at vi har relativt klare erindringer om, og dels ved at det dreier seg om en tid som vi ennå ikke har fått skikkelig «på avstand». Det første forholdet innebærer en utfordring til forfatterne om ekstra årvåkenhet når det gjelder etterrettelighet i de opplysningene vi bringer, ettersom det finnes mange lesere som vil kunne korrigere eventuelle feil. Det andre forholdet maner oss til ydmykhet i forhold til den «fasit» som vi gir inntrykk av å presentere om byens nære fortid. Meningene vil være delte om hva som var skjellsettende begivenheter i denne perioden og om hvordan denne delen av samtidshistorien skal fortolkes i dag; og vår versjon, slik den foreligger her, er bare én av mange mulige. Likevel vil vi driste oss til å sammenfatte OSLO 1980–2000 som en bok der vi gjennom bilder og tekst forsøker å gi et bilde av en by som er i ferd med å bli «voksen», i den forstand at dens fysiske rammer mer eller mindre ligger fast, bl.a. i form av markagrensen, som regulerer forholdet mellom bebygde arealer og store friluftsområder, og mangelen på jomfruelig byggegrunn i både bykjernen og boligområdene rundt. Det materielle grunnlaget for byens liv er også mer varig fastlagt, i takt med at tidligere tiders industriutbygging og småskala næringsvirksomhet i stor grad er erstattet av en næringsstruktur preget av tjenesteyting, konsentrasjon i varehandelen og en høyt utviklet offentlig sektor. Sterk satsing på utbygging av veier og offentlig transport i perioden har også gjort sitt til å forme et permanent «blodomløp», der det likevel fortsatt er rom for utvikling av nye avgreninger. Sist, men ikke minst, har oslofolk i disse tiårene utviklet en bevissthet om at vi lever i en virkelig flerkulturell by, med de muligheter og utfordringer dette medfører. Bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet og massakren på Utøya 22. juli 2011 – meningsløse og grusomme angrep på alt det vi som innbyggere i dette landet holder høyt – står i skarpt relieff til den massemønstringen av omsorg, samhold og gjensidig respekt på tvers av etniske, religiøse, kulturelle eller politiske skillelinjer som preget osloborgernes reaksjon på uhyrlighetene. Det lover godt for Oslo på veien videre inn i det 21. århundre, og gir oss samtidig en kjærkommen anledning til å takke leserne for følget gjennom hundre begivenhetsrike år. Det er vårt håp at vi med disse bøkene har bidratt til å styrke troen på at Oslo virkelig er BYEN MED DET STORE HJERTET.

Oslo, 15. august 2011 Jon Gunnar Arntzen Stig-Audun Hansen Knut Are Tvedt Kanskje ikke de varmeste omgivelser, men hjertelaget er det ingen ting å si på. Foto: Arne Ove Bergo/Arb.bl./ARBARK (utsnitt)


Innhold 1. År for år s. 4 2. Skole og utdanning s. 26 3. Arbeids- og næringsliv s. 40 Offentlig sektor Hovedkontorenes by Privat tjenesteyting Tradisjonell industri blir borte Børsboom, bankkrise og jappetid Butikker

4. Kommunikasjoner s. 60 Trikk, tunnelbane og buss Jernbane Taxi Bil og vei Ferger og lokalbåter Luftfart Telekommunikasjoner

5. Politikk s. 86 Nytt styringssystem 1986 1990-årene Bydelsreformen 1988 Annen politisk virksomhet Blitz EU-saken Byfornyelse

6. Kriminalitet og rettspleie s. 102 Nytt tinghus Fengsel og politi Kriminalitetsutviklingen Narkotikakriminalitet Terror og attentater Satanisme Større årvåkenhet

7. Sunnhet og sykdom s. 120 Fra helseråd til helsevernetat Sykehus og primærhelsetjeneste Sunnhetstilstanden Narkotika HIV og aids

8. Idrett s. 130 Ski-VM 1982 Holmenkollrennene Skøyter Friidrett Sykkel-VM 1993 Oslo-fotballen Ishockey Håndball

9. Kunst, kultur og media s. 144 Teater Revyteater Musikk Media

10. Religion og livssyn s. 188 Norge blir et flerreligiøst samfunn Kirken bygger – kirkesøkningen avtar Kirkens Bymisjon Åndelig vekkelse eller mediemisbruk? Islam i Oslo Andre ikke-kristne trossamfunn

11. Hjem og fritid s. 198 Bolig og interiør Teknologibasert fritid Friluftsliv Serveringssteder

12. Oslo på kryss og tvers s. 220 Kraftig befolkningsvekst fra 1985 De nye innbyggerne Nye bydeler Tunnelbyen Revet og nybygd Branner Oslo i 1980- og 1990-årene

Sak- og personregister s. 264 Billedkilder s. 271 Om forfatterne s. 272


1985: Da byråsjef i UD Arne Treholt ble arrestert på Oslo lufthavn Fornebu 20. januar 1984, mistenkt for spionasje til fordel for Sovjetunionen, fikk det norske avis- og fjernsynspublikummet for første gang stifte bekjentskap med et sakskompleks som skulle komme til å fange medienes oppmerksomhet i flere tiår. Til tross for tøværet mellom stormaktene, som gjennom flere år hadde innvarslet en mulig slutt på den kalde krigen, ble dommen mot Treholt, da den falt i lagmannsretten 20. juni 1985, den strengeste som noen gang har vært avsagt for spionasje her i landet – 20 års fengsel. Treholt benyttet den første tiden i fengselet til å skrive bok om saken; manuset til Alene ble smuglet ut av cellen og utgitt mens saken ennå verserte for retten. Treholt ble benådet i 1992, etter 7 års soning, men fire begjæringer om å få saken gjenopptatt (senest i 2011) har ikke ført fram. Foto: Stein Marienborg, Arb.bl./ ARBARK

ÅR FOR ÅR

11


1986: Norske kommuner har hatt et demokratisk styresett med folkevalgte representanter siden 1837, og i løpet av de neste halvannet hundre år var de eneste større endringene i ordningen en gradvis utvidelse av stemmeretten til å omfatte alle voksne menn og kvinner, som ble gjennomført i begynnelsen av 1900-tallet. Men rett før det kommunale selvstyret skulle feire sitt 150-årsjubileum, innførte Oslo, som den første av landets kommuner, en prøveordning med en «byregjering», kalt byråd, som skulle utgå fra det eller de partier som til enhver tid hadde flertall i kommunestyret. Oslos første byråd, som ble utnevnt 5. februar 1986, besto av representanter for Høyre, her avfotografert i trappen opp fra rådhusets sentralhall. Fra venstre byrådsleder Hans Svelland (også finansbyråd), Karin Holmsen (kultur og utdanning), Michael Tetzschner (byutvikling, byrådets nestleder), Jo Frisch (teknisk), Nina Heggelund (samferdsel), Ole B. Hovind (helse og sosial) og Ingeborg Midttun (administrasjon og personal). Byrådsordningen ble gjort permanent i Oslo fra 1993, men foreløpig er det bare Bergen som har fulgt hovedstadens eksempel (fra 2000). Foto: Eystein Hanssen/Scanpix

1987: Aksjemarkedet i Norge hadde utviklet seg kraftig fra slutten av 1970-årene, og kombinasjonen av internasjonal høykonjunktur, høye oljepriser og rask teknologisk utvikling – især innen IKT, forbrukerelektronikk og media – førte til en hektisk investeringsaktivitet. Mange av prosjektene var risikofylte, og ønsket om å tjene store penger raskt kunne lett føre til at investeringsbeslutningene ble styrt av profitthunger heller enn substansvurdering. Fusjoner ble betraktet som en viktig vekstfaktor, og mange dristige forsøk på å «raide» etablerte selskaper førte til store og ukontrollerte tap. Blant de mest omstridte spekulantene var brødrene Wilhelm og Arne Blystad, som i 1986 forgjeves forsøkte å få kontrollen over rederikonsernet Kosmos. Blystadbrødrene, her avbildet på sitt eget rederi Laly’s generalforsamling i 1987, kom på mange måter til å personifisere «jappetiden» i Norge. Foto: Glenn Widing/Scanpix

12

ÅR FOR ÅR


I 1980 ble dyrevernorganisasjonen PeTA dannet. PeTA var forkortelse for People for the Ethical Treatment of Animals, og organisasjonen skapte oppmerksomhet ved sine direkte aksjoner der man til dels tok i bruk sivil ulydighet. PeTA arbeider mot pelsdyroppdrett og dyreforsøk. Blant de mest spektakulære aksjonene har vært aksjonister som kler seg nakne for å protestere mot pelsdyroppdrett. Slike aksjoner vakte fortsatt en viss oppmerksomhet i 1994. Foto: Stein Marienborg, Arb.bl./ ARBARK

Sjetteklassinger ved Majorstua og Uranienborg skoler demonstrerer foran Rådhuset i 1994 mot planene om å slå klasser ved de to skolene sammen. Foto: Paal Audestad, Arb.bl./ARBARK

96

POLITIKK


Ole Kopreitan (1937–2011) var i mange år et kjent fjes i Oslos bybilde og selve personifiseringen av utenomparlamentarisk politisk arbeid. Han deltok i protestene som stanset tenniskampen mot SørAfrika i 1964, var en ledende EF-motstander 1972 og EUmotstander 1994 og var i mange år informasjonsleder i Nei Til Atomvåpen. Han sto daglig på Karl Johan og diskuterte politikk med forbipasserende. Bilde fra 1997. Foto: Torunn Nilsen, Arb.bl./ ARBARK

På en spesiell måte valgte disse ubudne gjestene å markere sin misnøye mot kutt i budsjettet for ungdomsarbeid. De spaserte inn på formannskapets årlige julemiddag i Rådhuset i desember 1986 og forsynte seg av godsakene. Rolf Stranger, Albert Nordengen og Bernt H. Lund er ikke helt komfortable med situasjonen. Foto: Ukjent fotograf/ARBARK

POLITIKK

97


To av 1980-årenes største idrettsprofiler stiller opp for fotografen i «motsatte» roller. Berit Aunli løper, mens Ingrid Kristiansen står med skiene. Aunli tok tre gull under ski-VM i Holmenkollen i 1982, mens Ingrid Kristiansen satte fire verdensrekorder på Bislett på 5000 m og 10 000 m i perioden 1981–86. Bilde fra 1985. Foto: Aage Storløkken/Scanpix

En skikonge og en skidronning. Kong Olav var selvsagt til stede nær sagt permanent under ski-VM i Holmenkollen i 1982. Her tar han imot en av tidenes største langrennsløpere, Raisa Smetanina, som tok gull på 20 km og dermed snøt Berit Aunli for hennes fjerde gullmedalje. Smetanina vant i alt åtte gull i VM og OL, det siste i stafett som 40-åring i 1992. Foto: Ukjent fotograf/ARBARK

134

IDRETT


En oversikt over idrett i 1980- og 1990-årene ville ikke vært komplett uten dette bildet som «alle» husker og kjenner. Den dramatiske herrestafetten under ski-VM 1982 endte med dødt løp mellom Norge og Sovjetunionen. Oddvar Brå og Aleksandr Zavjalov gikk likt over mål. Noen dager før hadde Oddvar Brå tatt gull på 15 km, mens Zavjalov tok sølvet. Foto: Ukjent fotograf/ARBARK

Det spesielle hopprennet under ski-VM i 1982 ble – nær sagt som vanlig – preget av tåkehavet. I bakgrunnen skimtes (?) Holmenkollbakken, men de norske tilskuerne holdt selvsagt ut på tross av det ufyselige været. Matti Nykänen vant hopprennet foran Oslos egen Olav Hansson. Foto: Ukjent fotograf/ARBARK

IDRETT

135


Før premieren på Sommergjester av Maksim Gorkij og i regi av Janken Varden ble ensemblet på Torshovteatret tatt med ut i Torshovparken for fotografering høsten 1985. Her er fra venstre Merete Moen (Kaleria), Johannes Joner (Vlas), Ellen Horn (Varvara) og Lars Andreas Larssen (Sergej Basov). Foto: Arne Ove Bergo, Arb.bl./ARBARK

154

KUNST, KULTUR OG MEDIA


Shakespeare-skuespillerne ved Teatret på Torshov slo til med Johan uten Land i en svær oppsetning i 1983. I Stein Winges oppsetning og bearbeidelse var det ikke overraskende at den godt kamuflerte tittelrollen bak hjelm og skjold til høyre i bildet ble spilt av Anne Marit Jacobsen. Foto: Leif Gabrielsen, Arb.bl./ARBARK

Thalia teater spilte publikumsvennlige forestillinger på Chateau Neuf. Suksessen ble sikret når man fikk Rolv Wesenlund i en av sine glansroller som hovmesteren Leopold i Ralph Benatzkys operette Sommer i Tyrol, bearbeidet av Wesenlund selv. Leif Juster spiller turist fra Gjøvik. Foto: Terje Akerhaug, Arb.bl./ARBARK

KUNST, KULTUR OG MEDIA

155


Det Norske Teatret utviklet seg i perioden til å bli landets ledende musikalteater. I 1987 hentet teatret fram den gamle suksessen Spelemann på Taket, som teatret hadde kjempesuksess med i 1968. Suksessen skyldtes ikke minst Lasse Kolstads malmfulle bassrøst. Her er han som Tevje, mens Sølvi Wang spiller kona Golde, akkurat som i 1968. Foto: Mimsy Møller, Arb.bl./ARBARK

156

KUNST, KULTUR OG MEDIA


Brørne Østermanns huskors gikk på Det Norske Teatret i 1992. Det svenske stykket av Oscar Wennersten ble bearbeidet til norsk av Runar Borge og spilt på Østfolddialekt. Musikken ble også utgitt på plate. Her er de fire hovedrolleinnehaverne. Britt Elisabeth Haagensli (bak) har en vanskelig oppgave med å styre brødrene (f.v.) Harald Heide Steen jr., Øyvind Blunck og Jon Eikemo. Foto: Erik Berg/DNT

En skikkelig klassiker var oppsetningen av Sensommer på Oslo Nye Teater i 1981. Ernest Thompsons stykke ble satt opp av Kirsten Sørlie og med Wenche Foss og Leif Juster i rollene som ekteparet Theyer. Den ble filmatisert samme år med Henry Fonda og Katherine Hepburn i rollene. Foto: Ukjent fotograf/NTB

KUNST, KULTUR OG MEDIA

157


Denne muntre gjengen sørget for en flying start for Oslos nye teaterscene Victoria teater. Kinoen i bygningen på Karl Johan ble nedlagt 1983, og åpnet som teatersal i 1985 med forestillingen Boeing-Boeing. Fra venstre Hans Ola Sørlie, Linn Stokke, Geir Børresen, Ingerid Vardund, Tor Stokke, Ane Vardund, Kirsti Sparboe og (foran) scenografen Madla Hruza. Foto: Terje Akerhaug, Arb.bl./ARBARK (utsnitt)

160

KUNST, KULTUR OG MEDIA


Musikalen Fisle Narrepanne i Tyrol var skrevet av Prima Vera-gjengen Tom Mathisen, Herodes Falsk og Jahn Teigen og ble satt opp på Centralteatret i 1981. Teigen spilte Fisle Narrepanne, Mathisen hadde flere forskjellige roller og Herodes Falsk spilte Baron Von Targhhhh. Her har de besøk av Kjersti Døvigen (øverst) som Heidi Über Unter og Kari-Ann Grønsund som Hildegard Knepf. Foto: Ukjent fotograf/ ARBARK

KUNST, KULTUR OG MEDIA

161


Hroar Dege var gjennom flere tiår en av de mest toneangivende kokkene i Norge. Som en av de første så han mulighetene som lå i å kombinere klassisk fransk kokekunst med gode, norske råvarer og mattradisjoner. Fra 1969 drev han mat- og vinhuset «Det blå kjøkken», senere kalt «Tre kokker», ved Solli plass. Her poserer han foran restauranten i 1989. Det går mange historier om Deges lidenskap for kokekunsten og hans utålmodighet med gjester som ikke delte hans entusiasme. Men det er foreløpig ikke bekreftet, som mange har påstått, at han skal ha bedt et selskap forlate restauranten fordi de ba om ketchup til indrefileten de hadde bestilt. Foto: Svein Erik Furulund, Aft./Scanpix

216

HJEM OG FRITID


Et av de mest tradisjonsrike spisestedene i sentrum var restauranten Gamle Raadhus, som ligger i et av byens eldste bevarte hus, Nedre Slottsgate 1 ved Christiania torg. Huset fra 1641 tjenestegjorde som rådhus fram til 1734 og fristet deretter en skiftende tilværelse til gården i 1856 ble overtatt av restauratør Matheus Helseth, som drev restaurant i 1. etasje og leide ut resten til Den Tekniske Forening. I mange år var det også lokaler for flere frimurerlosjer her. Restauranten forfalt, men ble etter omfattende oppussing gjenåpnet i 1983. Den nye eieren, Arne Sunde (til venstre), fikk med seg Wilfried Reinschmidt, og sammen skapte de et spisested med utsøkt mat og en atmosfære som sto i stil de ærverdige lokalene. Foto: Svein Erik Furulund, Aft./Scanpix (utsnitt)

Om noen fortjener betegnelsen «Oslos hotell- og restaurantkonge», må det være hallingdølen Olav Thon, som kom til Oslo som 16-åring i 1939 med en bunt reveskinn som startkapital og gjennom smarte oppkjøp etter hvert ble en av byens største gårdeiere og en av landets rikeste menn. I begynnelsen av 1980-årene kjøpte han bl.a. Stortorvets Gjæstgiveri, og her er han avbildet med en kopp te i bakgården på gjestgiveriet. Thon har vært kritisert for sin forretningsdrift og for en viss ensretting av de serveringssteder han kjøpte opp, men han har ikke gått så langt som til å påtvinge dem sin egen preferanse når det gjelder lunsj – nistepakke med ostemat. Bilde fra 1982. Foto: Sigurd Eidsøren, VG/Scanpix (utsnitt)

HJEM OG FRITID

217


I årene rundt 1980 skjedde det store endringer i området rundt C. J. Hambros plass. Her ved enden av Rosenkrantz’ gate krysser Pilestredet opp til venstre og Teatergata opp til høyre. Bygningen til venstre i bildet, på hjørnet av Pilestredet og Kristian Augusts gate, var den eneste som ikke ble revet. Foto: Ukjent fotograf/ ARBARK

Her er nesten samme motiv fra en annen vinkel. På venstre gatehjørne var det en filial av Andresens Bank der det siden kom fire kontorblokker med en liten plass i midten. Gården til høyre inneholdt Rosenkrantz bokkafé i de gamle lokalene til Rosenkrantz apotek. Foto: Terje Pedersen, Arb.bl./ ARBARK

224

OSLO PÅ KRYSS OG TVERS


Bygningene på C. J. Hambros plass ble revet for å gi plass til det nye Tinghuset. Det var tegnet av arkitektfirmaet Østgaard A/S og sto ferdig 1994. Bygningen med den monumentale fasaden virket noe overdimensjonert på den lille plassen, men bygningen var likevel for liten da den ble tatt i bruk. Bildet er tatt like før ferdigstillelsen 1994. Foto: Mimsy Møller, Arb.bl./ARBARK

Rivingsarbeid i daværende Pløens gate (nå Eva Kolstads gate) sett fra Møllergata. På hjørnet av Grubbegata og Pløens gate lå restaurant Justisen i en gård oppført i 1881, revet 1985 for å gi plass til en utvidelse av regjeringskvartalet. Bilde fra 1982. Foto: Ukjent fotograf/ARBARK

OSLO PÅ KRYSS OG TVERS

225


Dittenkvartalet våren 1993. Det som ble omtalt som «Oslos største hull» ble bebygd med regjeringsbygninger, VG-huset, det nye Tinghuset, kontorkomplekset som fikk navnet «Ibsen-kvartalet», Oslos største parkeringshus og den nye Hammersborgtunnelen. Foto: Arne Ove Bergo, Arb.bl./ARBARK

Også Norges Banks nybygg startet med et stort hull. Det fylte nesten hele kvartalet mellom Revierstredet, Rådhusgata, Dronningens gate og Kirkegata. Bilde fra 1982. Nybygget ble innviet 1986. Foto: Ukjent fotograf/ARBARK (utsnitt)

232

OSLO PÅ KRYSS OG TVERS


I 1985 kom det forslag om å rive den idylliske trehusbebyggelsen på Brinken. Bakgrunnen var at kommunen skulle bygge et nytt administrasjonsbygg på tomten, samt byggingen av terrasseblokker i skråningen fra Kampen ned mot Brinken. Foto: Stein Marienborg, Arb.bl./ARBARK

Her i 1988 var rivingen og nybyggingen kommet langt i Brinken-området, men bystyret vedtok å bevare de gjenværende fire trehusene. De ligger i skrenten på baksiden av Oslo kommunes nye administrasjonsbygg, som nå var under oppføring. Foto: Gustav P. Jensen, Arb.bl./ARBARK

OSLO PÅ KRYSS OG TVERS

233


En av Oslos byoriginaler var advokat Peder Hermansen (1910–93). Han var kjent som «Baronen av Bøler», men dukket også opp i sentrum i de underligste kostymer. Her er han foran Rådhuset i 1983. Foto: Harald Medbøe

248

OSLO PÅ KRYSS OG TVERS


Den første snøen kommer alltid som julekvelden på kjerringa i Oslo. Her er det en lastebil som åpenbart ikke var skodd for å kjøre ned Pløensbakken ved Youngstorget i november 1983. Foto: Terje Akerhaug, Arb.bl./ARBARK

Og noen ganger er det mildværet som kommer overraskende. Her har takras ødelagt biler i Parkveien. Over 100 biler ble ødelagt da snømassene raste ned i februar 1985. Foto: Mimsy Møller, Arb.bl./ARBARK

OSLO PÅ KRYSS OG TVERS

249


«Hold på’n» var en av sambagruppene som arbeidet mest iherdig for å lage karnevalsstemning etter modell av alle karnevals mor i Rio de Janeiro. Allerede ved opptoget i 1983 markerte de seg. Foto: Ukjent fotograf/ ARBARK

Ikke alle holdt ut like lenge i opptogene. Her fra 1985. Foto: Vidar Ruud, Arb.bl./ ARBARK

262

OSLO PÅ KRYSS OG TVERS


Her er opptoget fra 1984 på vei ut av Brugata og inn Storgata. Foto: Joanna Butler, Arb.bl./ ARBARK

Og så var karnevalet over … Foto: Vidar Ruud, Arb.bl./ ARBARK

OSLO PÅ KRYSS OG TVERS

263


OSLO JON GUNNAR ARNTZEN STIG-AUDUN HANSEN KNUT ARE TVEDT

Dette skjer gjennom signalbygg som bl.a. Oslo Plaza Hotel, samtidig som deler av bytrafikken flyttes under jorda, og det blir skapt store trafikkfrie områder som Rådhusplassen og Akershusstranda. Dagliglivet i Oslo forandrer seg på flere måter. Ikke minst utvikler oslofolk i disse tiårene en bevissthet om at vi lever i en flerkulturell by, med de muligheter og utfordringer dette medfører. Oslo er i stadig forandring – og de rundt 400 bildene og de ledsagende tekstene gir en spennende reise tilbake til en tid vi regner for vår egen.

ISBN 978-82-92496-69-5

OSLO 1980–2000

OSLO 1980–2000 er tiårene da bykjernen får en ny himmelrand og nye oaser.

1980 2000

OSLO_1980-2000  

OSLO 1980–2000 er tiårene da bykjernen får en ny himmelrand og nye oaser. Boka er femte bind i OSLO-bokserien, og til sammen presenterer OSL...

Advertisement