Page 1

THE LOUDNESS WAR ET FORSKNINGSARBEID AV NIKOLAI ANDERSEN, JESPER NORDAHL FINSVEEN OG ANDERS LUND


INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING

3 4

DEL 1

5

PROBLEMSTILLING VALG AV METODE FEILKILDER

DEL 2

DEFINISJON AV BEGREPET “THE LOUDNESS WAR”

DEL 3

KONKLUSJON PÅ PROBLEMSTILLING OG HYPOTESE

KILDELISTE

2

9 9

10

INTERVJU MED BJØRN AARSETH 11 INTERVJU MED JARLE SAVIO 13 INTERVJU MED TERJE NILSEN 14 ANDRE KILDER 15

DEL 4

6 7 8

17 18

20


FORORD Denne forskningsrapporten er skrevet av Nikolai Andersen, Anders Lund og Jesper Nordahl Finsveen, elever ved Horten Videregående skole. Valg av tema ble gjort på bakgrunn av flere ting, men primært på grunn av vår felles interesse for musikk og lyd. Vi fikk oppgaven i faget Norsk, men siden vi alle går linja Medier og Kommunikasjon ved Horten Videregående skole valgte vi å forske på et tema innen medier og kommunikasjon. Valg av tema falt derfor på lyd og hvordan måten man produserer lyd på har forandret seg. Temaet vi har forsket på, eller rettere sagt begrepet vi har forsket på, er den såkalte lydstyrkekrigen «The Loudness War». Det blir skrevet i blant annet medier og flere steder på nettet at «The Loudness War» ødelegger lydkvaliteten ved å øke lydstyrken slik at dynamikken i lyden forsvinner. Vi ville finne ut om «The Loudness War» virkelig ødelegger lydkvaliteten, eller ikke, og hva «The Loudness War» er, og hva det gjør med musikken. Vi ville også finne ut hvorfor man øker lydenstyrken på f. eks musikk eller reklamer, hvis man i det hele tatt gjør det. For å få svar på våre mange spørsmål måtte vi se oss nødt til å kontakte og intervjue fagfolk med kunnskap om temaet. Vi har ikke utført noen store spørreundersøkelser, men gått tett inn på noen få personer med fagtyngde, og intervjuet de om temaet - et tema de kjente godt til, og som noen av dem til og med jobber med. Vår forskningsmetode er derfor kvalitativ. I tillegg til intervjuer har vi også hentet mye stoff fra internett. Her har vi funnet frem til artikler, blogg-innlegg, tidligere forskning og filmer. I tillegg til denne forskningsrapporten har vi også valgt å lage en dokumentarfilm. Dette har vi gjort fordi flere av gruppens medlemmer behersker mediet film svært godt. Vi ønsket å lage en dokumentarfilm for å gjøre temaet så enkelt som overhodet mulig og vi legger stor vekt på formidling av vår forskning. I filmen er vi mer generelle og trekker også flere konklusjoner og slutninger, for å gjøre filmen lettere å se på for «den vanlige mannen i gata». Likevel; all informasjon og alle intervjuer som vi har med i filmen, er med i forskningsrapporten. Konklusjonene og slutningene vi trekker i filmen har vi dekning for i vår rapport, og kommer der i fra. Filmen skal altså sees på som et vedlegg til vår forskningsrapport, der det blir lagt spesielt blir lagt vekt på formidling av vår forskning, på et ellers fremmed og vanskelig tema.

3


INNLEDNING De færreste av oss vet hva begrepet «The Loudness War» er, eller hva det går ut på. Mange har sikkert aldri hørt om det en gang. Men hva hadde du sagt hvis vi hadde fortalt deg at det foregår et res, eller en krig, for å kapre din oppmerksomhet, og at den krigen foregår spesielt i musikkbransjen? I denne rapporten skal vi forsøke å svare på om «The Loudness War» har ført til høyere lydstyrke i sanger fra musikkbransjen. Vi skal forsøke å svare på hvorfor eventuelt musikkbransjen øker lydstyrken på musikken sin. Og vi skal også forsøke å gi en forklaring på hva dette reset, eller krigen, gjør med lyd-kvaliteten på musikken vi hører på. Plateselskapene er i dårlig forfatning. Stadig færre av oss kjøper musikk. Vi laster den heller ned ulovlig. De av oss som ikke laster ned musikk ulovlig benytter seg av tjenester som blant annet Spotify - et program som lar deg høre på nesten all musikk enten gratis med reklame, eller for 99 kr i måneden uten reklame. Dette har ført til at plateselskapene ikke lenger tjener like mye penger som før. Da blir kampen om forbrukerne kanskje større, og det fører muligens til at plateselskapene benytter seg av mastringteknikker som fører til en lydstyrkeøkning for å kapre oppmerksomhet. Dette skjer muligens på bekostning av kvaliteten.

4


DEL 1 INTRODUKSJON: PROBLEMSTLINNG, METODE OG FEILKILDER


1.1 - PROBLEMSTILLING Å velge en problemstilling som ikke inkluderte for mye, og heller ikke for lite, var vanskelig. Ved starten av denne prosessen hadde vi en problemstilling vi alle sto inne for, men jo mer vi gravde og jo mer vi fant ut om temaet, desto mer endret problemstillingen vår seg. Den endelige problemstillingen lyder som følger:

«Har lydkvaliteten opplevd en endring som følge av ny teknologi og økende konkurranse?» Selv om temaet vårt omhandler «The Loudness War», har vår problemstilling og begrepet «The Loudness War» mye til felles. Derfor falt valget på å velge en problemstilling som ikke inneholdt et begrep som ikke ble forklart i samme del. I forkant av dette forskningsprosjektet hadde vi en viss anelse hva begrepet lydstyrkekrigen gikk ut på, og i hvilke arenaer det forekom mest. Vi fant fort ut at det forekommer stort sett overalt der lyd står sentralt. For å prøve å avgrense oss litt har vi derfor valgt å fokusere på musikk, og særlig hvordan musikken har endret seg. Ikke i form av sjanger eller type musikk, men kvalitet og lydstyrke. På bakgrunn av dette lyder vår hypotese som følger:

«Ja, lydkvaliteten har endret seg fordi musikkindustrien fokuserer på å ha sterkest mulig lydnivå, framfør å ha best mulig kvalitet på lyden, for å kapre oppmerksomhet.» Vi ville gjerne med vårt forskningsprosjekt forsøke å enten bekrefte eller avkrefte vår hypotese om at lydkvaliteten har kommet i andre rekke i plateindustriens jag for å tjene mest mulig penger. Formålet med denne forskningen var ikke å bekrefte eller avkrefte en hypotese, for vår egen del, men for å lære noe nytt, og sette oss inn i et tema som få kan noe om. En avkreftelse/bekreftelse på vår hypotese kommer likevel, men som en naturlig følge av forskningen.

6


1.2 - VALG AV METODE Vi valgte å forske på en kvalitativ måte fordi vår problemstilling og forskning i liten grad handler om hvordan forbrukeren opplever «The Loudness War». En svært viktig del av hvorfor vi valgte å forske kvalitativt var fordi det ikke er gjort så mye forskningen på begrepet «The Loudness War» tidligere. Det er svært få som vet hva det er, og svært få som vet at det foregår. Derfor var det heller ikke mye statistikk til rådighet. Vi måtte oppsøke fagfolk med betydelig kompetanse innen faget lyd for å i det hele tatt få informasjon som vi mener er god nok til et forskningsprosjekt. Store deler av forskningsrapport er derfor basert på dybdeintervjuer med det vi mener er relevante personer. Våre intervjuobjekter er: Terje Nilsen. Arrangør av Norges største Hi-Fi-messe og eier av butikken «Audioaktøren», en butikk for Hi-fi-utstyr i Horten. Terje Nilsen har ingen faglig kompetanse innenfor faget lyd, bortsett fra at han er svært interessert i godt lyd-utstyr og musikk. Vi ville ha med Terje i vår forskningsrapport og film fordi han er svært opptatt av god lyd, og vet hva god lyd er. Han er vår forbruker i denne filmen, men er som man kanskje forstår ingen vanlig forbruker. Bjørn Aarseth. Overingeniør i NRK og lærer ved NISS (Nordisk institutt for scene og studio). Bjørn Aarseth har betydelig kompetanse innenfor faget lyd, og jobber med det hver eneste dag. Han er med i filmen og forskningsrapporten for å gi oss teknisk innsikt i hva «The Loudness War» er. Han jobber i tillegg med å få en slutt på «The Loudness War» i Norge, særlig hos kringkasterne. Han er derfor en svært relevant kilde å ha med. Jarle Savio. A&R Manager (Artist og Reportoar) hos plateselskapet EMI Norge. Jarle Savio har ingen betydelig fagkompetanse innen lyd, men jobber med musikk. Han er med i forskningsrapporten som plateselskapenes «representant». Han ga oss innsikt i hva plateselskapenes rolle i det hele er, og hvorfor de gjør som de gjør. (Matt Mayfield. Lydtekniker fra USA som har svært god kjennskap til «The Loudness War». Vi har ikke intervjuet Matt Mayfield selv, men fått tilgang til et intervju han har stilt opp i, til en annen dokumentarfilm om «The Loudness War». Det er altså ikke vi som har intervjuet Matt Mayfield, men en filmskaper fra USA. I filmen kan det likevel se ut som om vi har foretatt intervjuet.) De som var tilstede under intervjuene var alle fra gruppen, Nikolai Andersen, Anders Lund og Jesper Nordahl Finsveen, og intervjuobjektene. Alle intervjuene er filmet i sin helhet, og intervjuene foregikk som et vanlig tv-intervju. Ettersom vi foretok intervjuene hos intervjuobjektenes respektive arbeidsplasser ga det de en trygghet, ettersom de var i kjente omgivelser. Alle intervjuobjektene visste at de ble filmet under intervjuene og stilte opp med fullt navn. Vi ga også på forhånd beskjed om at filmen vi lager kom til å bli publisert i etterkant. Vi tror dette har ført til at intervjuobjektene har snakket sant. Intervjuene kan derfor, etter vår mening, sees på som gode intervjuer til vårt formål som altså var forskning. Vi sendte spørsmålene til alle intervjuobjektene våre på forhånd, slik at de kunne forberede seg til en viss grad. Intervjuene med Terje Nilsen, Bjørn Aarseth og Jarle Savio gjennomførte vi likevel bare en dag eller to etter vi sendte avgårde spørsmålene. Intervjuet med Matt Mayfield er litt spesielt ettersom det ikke er vi, Anders Lund, Jesper Nordahl Finsveen og Nikolai Andersen, som har foretatt intervjuet. Han som har foretatt intervjuet er likevel en rimelig kjent filmskaper på internett, og vi føler oss ganske sikre på at filmskaperen har gjort intervjuet i gode og sikre former. Filmskaperens navn er Ray Dehler. 7


1.3 - FEILKILDER Vi har i etterkant av intervjuene vi har foretatt, og informasjonen vi har samlet inn, sett på om noen av våre kilder kan være feilkilder. I forskning er det alltid viktig å vurdere eventuelle feilkilder som kan ha oppstått under arbeidet med forskningen. Dette er viktig fordi det gir et godt bilde av forskningen vi har foretatt og resultatene vi har kommet fram til. Mulige feilkilder i vårt forskningsprosjekt kan være intervjuene vi har foretatt. Intervjuet vårt med Jarle Savio gikk i stor grad ut på å finne ut om det er plateselskapene som vil øke lydstyrken på musikken de gir ut, hvis det er tilfelle. Vi kan ikke være helt 100 % sikre på at Savio har svart ærlig eller riktig på disse spørsmålene, ettersom han kan ha en skjult agenda. Med det tenker vi på om han vil innrømme at det er plateselskapene som øker lydstyrken på sangene for å tjene mer penger, om det hadde vært tilfelle. Altså at han vil beskytte plateselskapene, og særlig sitt eget. Vårt intervju med Bjørn Aarseth kan også være en feilkilde ettersom Bjørn Aarseth er en tydelig figur i arbeidet for å få en slutt på «The Loudness War». Aarseth kan ha gitt oss et feil bilde på hele problematikken, og faktisk problematisert det mer. Intervjuet vi har foretatt med Terje Nilsen kan være en feilkilde ettersom Terje Nilsen ikke har all verdens kunnskap om begrepet «The Loudness War», men svarer på våre spørsmål som om «The Loudness War» er et problem. Flere feilkilder kan være at vi har hatt foretatt for få intervjuer, men til gjengjeld har vi intervjuet personer vi mener er de i Norge som har mest kunnskap om temaet. Ytterliggere feilkilder kan være informasjonen vi har funnet på internett. Selv om mange av sidene vi har besøkt og funnet informasjon på virker seriøse og ser seriøse ut, kan det hende at informasjonen vi har fått der i fra er direkte feil, eller at personen(e) som har skrevet informasjonen har en agenda. Dette har vi så og si ingen måte å finne ut av. I tillegg må vi se på intervjuet med Matt Mayfield som en annenhåndskilde. Det er som nevnt ikke vi som har intervjuet Mayfield. Vi har bare fått tilgang til intervjuet i sin helhet og benytter oss av deler av det vi syns er relevante. Ettersom vi ikke var tilstede under intervjuet kan vi ikke være sikker på om Mayfield snakker sant eller ikke, eller om han har en eller annen form for agenda. Likevel, informasjonen han gir i intervjuet blir bekreftet av diverse artikler, filmer og lignende vi har funnet om temaet på internett. Vi føler oss derfor rimelig sikre på at Mayfields intervju er godt nok til forskning, men det har vi ingen garanti for. Filmskaperen, Ray Dehler, som har gjort intervjuet kan ha hatt en agenda da han foretok intervjuet, og på den måten styrt intervjuet i en retning som han, filmskaperen, ville. For å oppsummere: Vi føler oss rimelig sikre på at kildene vi har benyttet oss av i vår forskningsrapport og vår dokumentarfilm er gode nok til forskning av grunner som blir beskrevet i del 1.2. Likevel kan vi ikke garantere at all informasjon vi har fått fra våre intervjuobjekter er korrekte.

8


DEL 2 DEFINISJON AV BEGREPET “THE LOUDNESS WAR” «The Loudness War» er ifølge Wikipedia en krig, eller et res, for å digitalt mastre og utgi innspilt materiale med økende ‘loudness’, eller lydstyrke.1 ‘Loudness’, eller lydstyrke på norsk, er et begrep som blant annet brukes når man snakker som «The Loudness War», og som er viktig å forstå hvis man igjen skal forstå hva «The Loudness War» er. Det norske ordet lydstyrke er en direkte oversettelse av det engelske ordet loudness, og problemet med denne oversettelsen er at noe av betydningen forsvinner i oversettelsen. ‘Loudness’ har en litt annen betydning på engelsk enn det tilsvarende ordet har på norsk, som er lydstyrke. I rapporten kommer vi til å bruke begge ordene, men vi tar forbehold om at når vi snakker om loudness, eller lydstyrke, er det definisjonen av det engelske ordet loudness vi ønsker at dere tenker på, eller bruker. ‘Loudness’ er ifølge wikipedia kvaliteten på en lyd som først og fremst psykologisk korrelerer med fysisk styrke.2 Enkelt forklart handler loudness om hvordan vi oppfatter lydstyrken eller loudness, og har nesten ingenting med målt desibel eller volum å gjøre. «The Loudness War» er et relativt nytt begrep, og oppsto først, etter det vi vet, da cden først kom og man begynte å utgi musikk digitalt. Begrepet beskriver som nevnt krigen, eller reset, som foregår om å være høyest. Om reset for å spille høyest kommer på grunn av kommersielle interesser, eller andre årsaker kommer vi tilbake til i kapittel 3. En ting vi kan si sikkert er at denne krigen foregår i alle medier der lyd er sentralt. Det er ingen hemmelighet. I filmen og i forskningsrapporten kommer vi nærmere inn på hvordan man produserer/mastrer lyd på denne måten, men kort forklart foregår det på denne måten: Ved hjelp av verktøy komprimerer man det dynamiske spennet i en lydproduksjon, og øker lydstyrken uten å øke volumet. Det dynamiske spennet vil si forskjellen mellom sterkt/høyt og lavt. Resultatet er en lydproduksjon som alltid er på sitt sterkeste og som det er lite variasjon i. Altså en lydproduksjon som bare er kraftig, uten spesiell variasjon mellom sterkt/høyt og lavt.

Artikkel om The Loudness War, ukjent forfatter Nedlastet den 10.04.2012 URL:http://en.wikipedia.org/wiki/Loudness_ war 1

Artikkel om Loudness, ukjent forfatter Nedlastet den 10.04.2012 URL:http://en.wikipedia.org/wiki/Loudness 2


DEL 3 FREMSTILLING: FORSKNING, FORSKNINGSRESULTATER OG VÅR ANALYSE «Har lydkvaliteten opplevd en endring som følge av ny teknologi og økende konkurranse?» Slik lyder problemstillingen vår. I denne delen skal vi forsøke å svare på vår problemstilling, og presentere vår forskning på en så ryddig måte som mulig. Derfor har vi valgt å dele inn fremstillingen av forskningen vår i tre hoveddeler. Hver del tar for seg hvert av intervjuene vi har foretatt. I tillegg skal vi ha en del der vi presenterer informasjon vi har samlet fra internett; det være seg artikler, blogg-inlegg eller filmer.


3.1 - INTERVJU MED BJØRN AARSETH Vi starter med intervjuet vårt med Bjørn Aarseth. Aarseth er som beskrevet i del 1.2 overingeniør i NRK og lærer ved NISS (Nordisk institutt for scene og studio). Han har ifølge han selv alltid vært interessert i lyd og teknikken bak god lyd, og gjorde hobby til yrke. Han er en av NRKs mest erfarne folk innen faget lyd og en forkjemper for å få bukt med «The Loudness War». Han har vært en primus motor i arbeidet for å få til en «loudness-normalisering» på DAB-radio. Kort fortalt har han og representanter fra alle Norges største radiostasjoner fått til en felles avtale om å holde lydnivået på en så måte at det å mastre musikk på en måte som øker den i styrke og ikke tar høyde for dynamikk i låten, ikke lenger er gunstig.3 Enda kortere fortalt vil det si at «The Loudness War» kan ta slutt på DAB-radio i Norge. Men hva er «The Loudness War» - sånn egentlig? Ifølge Bjørn Aarseth er «The Loudness War» er en krig som har pågått i mange år. - Den handler om å stadig øke nivået og bli sterkere og sterkere. Det finnes et tak på hvor sterkt ting kan være, og for mange er det om og gjøre å treffe så nært opp under det taket som mulig. Det er vel det som er «The Loudness War». - Hva gjør «The Loudness War» med musikken? - Det øker nivået. Det vil si at du komprimerer variasjonen i nivået. Det fører til at det vi kaller for «loudness-range», altså variasjonen i «loudness», blir veldig liten. Forskjellen i loudness kan være så liten som 1dB, hvis det er heftig nok komprimert. Det blir som om noen roper til deg med utestemme hele tiden. Og siden du eier volum-kontrollen så skrur du det ned, og da blir det bare noe kraftig men lavt som står å spiller mot deg. Så det er ikke nok variasjon i sanger som har blitt mastret etter «The Loudness War»malen? - Det er liten eller ingen variasjon i «loudness», altså i oppfattet hørestyrke. - Hvorfor gjør man dette, hvorfor mastrer man låter på denne måten? - Det startet i plateindustrien i USA. Før da plater ble spilt på jukebokser i kafeer og barer hadde eieren fastsatt volumet. For å hevde seg i forhold til de andre singlene som ble spilt på jukeboksen begynte man å øke nivået på vinyl-singlene. Så var det i gang. Videre forteller Aarseth at den såkalte «The Loudness War» smittet over til radio ved FM-båndet, der det ifølge han er om å gjøre å være sterkest mulig. Men er her det regler for sterk lyd får være, ifølge Aarseth. - På FM så finnes det internasjonale reguleringer for hvor sterk musikk eller lyd får lov til å være, så da er det om å gjøre å legge seg tettest mulig opp under den grensen, uten å bryte loven, forteller han. - Men gjør man dette bare for å hevde seg og for å selge mer? - Ja, men det hele er bare tøys, for det har jo ikke noe for seg. Vi tror faktisk plateselskapene er så dumme at de tror det blir sterkere på etern og sterkere på FM, hvis de har sterkere signaler på CDen. Sannheten er det motsatte. Alle radiostasjoner har en prosessor, og jo sterkere signaler du sender inn i den, desto svakere kommer det ut. Så en dynamisk låt vil høres mye sterkere ut på lufta enn en som er hardt komprimert på forhånd.

Artikkel fra www.radioassistant.com, Lundgren, Endre Juel Nedlastet 22.03.12 URL:http://www.radioassistant.com/RA/2012/02/historisk-avtale/ 3

11


- Er det et problem, etter din mening? - Ja, det har gått for langt. Mange skiver i dag er spilt inn så sterkt at de ikke kan konverteres til analog uten at man må dempe nivået før konvertering. - Hvordan har utviklingen vært de siste 30 årene? - Altså da CDen kom så var det vinyl-reglen som gjaldt, man mikset låtene forsiktig. CD-en har faktisk potensielt mye mer dynamikk i seg enn vinylplaten har - rent objektivt sett i hvert fall. Det potensialet ble forsiktig utnyttet, men etter hvert som verden ble mer og mer digital så har vi sett at nivået har bare økt og økt og økt og økt. - Hvordan mastrer man låtene på denne måten? - I et mastering-studio finnes det masse utstyr og verktøy som equalizere og kompressorer. Med disse verktøyene kan man klemme sammen dynamikken i en låt så mye man bare orker. Det vil si at man reduserer forskjellen mellom høyt og lavt i en låt, og kjører lyden så tett opp under det maksimale som man kan. - Syns du musikk blir bedre hvis man ikke kjører den gjennom en kompressor? - All musikk er komprimert på en eller annen måte. Klassisk musikk har for stor dynamikk til at den skal spilles av i et vanlig hjem, eller en bil eller steder der man generelt har liten mulighet til å kunne gjengi så mye dynamikk. - Så det er plateselskapene som vil øke lydstyrken? - Det er plateselskapene som vil komprimere mer og mer. Hvorfor - det vet vi ikke. Det er folk i plateindustrien som sier at «Dette er helt sinnsykt. Dette må vi slutte med». Men så finnes det andre igjen som for meg av merkelig årsaker, på død og liv ha det her kjørende videre. - Vi har snakket med en entusiast, han sier at det er markedet som rår. Hvordan stiller du deg til den påstanden? - Kundene til plateselskapene er ikke de som slapper av med CDer i stua. Det er de som går med en plugg i øret i trafikken, og de har ikke anledning til å ha noe særlig dynamikk i musikken de hører på. Hvis dynamikken er over 10 DB, så hører de ikke musikken. For denne kundegruppen så må musikk komprimeres. Problemet er at plateindustrien ødelegger musikken for alle, for å nå best mulig ut til deres primære målgruppe. Det som jeg helst skulle se at skjer er at musikkbransjen leverer fra seg musikk med moderat dynamikk, og så vil kompresjonen skje i sluttenden - altså på utstyret man bruker til å høre på musikk. Så hvis jeg gikk ute i trafikken med pluggen i øret så skulle det apparatet jeg bruker til å høre på musikk med, komprimere lyden så mye jeg trenger for å gjøre det mulig å høre på. I bil kan man tåle litt mer dynamikk, jeg kan også spille høyere. Så da bør det skje en kompresjon i musikk-anlegget i bilen som gjør at det passer til en bil. For å oppsummere er Aarseth av den oppfatning av at «The Loudness War» har gått for langt, og at det er et problem. Ifølge han selv ødelegger musikkbransjen musikken den produserer for alle, for å nå ut til sin primære målgruppen. Det Aarseth helst skulle sett skje er at komprimeringen av musikken flyttes til sluttenden - altså til forbrukeren. Enkelt forklart betyr det at komprimeringen tilpasses lyttesituasjonen- og miljøet lytteren er i. Dvs at hvis du er ute og går i byen med musikk på øret, bør musikken komprimeres annerledes enn hvis du sitter i stua og finlytter på musikk. På spørsmål om hva som kan gjøres for å få bukt med det Aarseth mener er et problem, svarer han følgende: - Forbrukerne kan klage, men så viser det seg at en del av konsumentene ønsker musikken sin slik. Det er fordi man forbruker musikk på en annen måte enn før. Vi hører på musikk over alt; på tbanen, på bussen og så videre? - Tror du folk vet hva som foregår? - Nei, det tror jeg ikke. Og jeg tror ikke folk reagerer noe på det. Da hadde de ikke hørt på P4 og Radio Norge som er hyperkomprimerte kanaler. Det kan likevel hende de registrerer det, men at de syns ikke det er negativt fordi disse kanalene er ikke for finlytting til musikken, men for folk i farta. 12


3.2 - INTERVJU MED JARLE SAVIO Jarle Savio er som det blir beskrevet i del 1.2 Artist og Reportoar-manager i plateselskapet EMI. Savio har ved gjentatte ganger uttalt seg til media om temaet «The Loudness War», og er en av de personene i Norge med mest kunnskap om temaet. Vi ønsket å snakke med Savio for å høre hva han og plateselskapene i Norge mener om «The Loudness War», og hvilken rolle de har i lydstyrkekrigen. Jarle Savio forteller at «The Loudness War» er et res for få tøff lyd, uten å tenke på hva som er bra lyd. - Er det et problem, etter din mening? - Ja, det er det. Når man presser opp lyd på denne måten mister man dynamikk. Har man ingen stillhet i en sang, kan man heller ikke få bråk, eller sterk lyd. Man mister toppene mellom stille og høyt og får en låt som trykker like mye hele veien. Når det skjer mister øret muligheten til å høre små detaljer, nye ting. Øret blir slitent av å høre på musikk som er mastret på denne måten. Savio forteller videre at «The Loudness War» ikke har vært noe stort problem i Norge, med norsk musikk. Han begrunner det på følgende måte: - I Norge har vi hatt veldig flinke mastringsteknikere, det er det også i Sverige hvor vi mastrer mange album. Det har likevel vært et par tilfeller da «The Loudness War» har kommet til uttrykk på norske plater, men da har skaden allerede skjedd i studio. Når det skjer er det ikke mye man kan gjøre. Man merker i etterkant at dette er plater som man ikke hører så mye på, fordi man blir fort lei. Men jeg har et inntrykk av at det har blitt bedre i og med at vinylen er tilbake igjen. - På hvilken måte da? - Vinylplater tåler ikke denne mastringen, da vil nålen rett og slett hoppe ut av sporet. Derfor har man gjerne to mastringer i dag; en til CD og en til vinyl. Da kan man høre forskjell på den mastringen som er gjort på CD og den som er gjort til vinyl. - Hvorfor gjør mastrer man musikk på denne måten? - Fordi det skal låte like tøft som all annen musikk - dette gjelder særlig rock. I populærmusikken gjør man det på denne måten for å slå gjennom på radio, bli lagt merke til og høres like godt som den forrige artisten og sangen. Det er en konkurranse i lyd på helt feil premisser. Det er ikke om å gjøre å høres best ut, men høyest ut. - Er det plateselskapene som ønsker at musikk blir produsert på denne måten? - Det er ikke vi som vil dette. Hvert fall i EMI så har vi en policy om at det er artisten som har det siste ordet. Vi kommer med råd underveis. Men det er annerledes i USA, for der er radio Alfa og Omega. Da foreslår kanskje artisten eller produsenten å mastre det på denne måten for å være i stand til å konkurere. I Norge er det som sagt ikke noe stort problem, også fordi radioen har ikke så stor betydning lenger. I tillegg operer ikke plateselskaper i Norge på samme måte som plateselskapene i USA. På spørsmål om hva han tror kommer til å skje i framtiden, og hvordan man eventuelt kan få bukt med det han selv mener er et problem, svarer Savio at han tror en del vil fikse seg av seg selv. - Det selges mer og mer vinylplater igjen, og det fører til at man som sagt må ha to mastringer; en til CD og en til vinyl. Og man kan som nevnt ikke bruke en loud master på vinyl, og en mastring som ikke er så loud, men har mer dynamikk, er en bedre mastering. Folk kan høre forskjell på en digital mastring og en vinyl mastring, og vinyl mastringen er som regel bedre. - Tror du folk vet hva som foregår? - Jeg tror ikke folk bryr seg. Det er noe som heter «The Good Enough Revolution» som går ut på at så lenge noe er gratis så driter folk i at det er litt dårlig. Det er mange eksempler, programvaren Skype er ett av dem. Man får masse, men man driter i om for eksempel lydkvaliteten er litt dårlig. Men så viser det seg at mp3-lyd er noe unge liker. Undersøkelser viser at unge vil velge en mp3-fil oftere i forhold til en wav-fil. Det er fordi de ikke er vant til dynamikk. Så jeg tror folk flest driter i det, til 13


min store ergelse. Dette er noe jeg jobber med, og jeg ønsker at folk vil øre hva som er blitt gjort i studio. Men for hver reaksjon er det en motreaksjon, og som jeg har vært inne på ser vi at salget av vinylplater tar seg opp, og vi ser at unge folk begynner å kjøe vinylplater. Wav-filer som Savio her snakker om er ifølge han et lossless filformat som inneholder mye mer informasjon, og med det mye mer dynamikk, enn mp3-filer gjør. Selv beskriver Savio mp3-filer som «shitty» og «gammelt», og sier han foretrekker wav-filer over mp3-filer. Vi ber Jarle Savio om et konkret eksempel på hva som kan skje hvis jaget etter å bli lagt merke til tar overhånd, og man ikke tenker på lydkvalitet. Savio nøler ikke og gir oss et kjent eksempel: - Albumet «Death Magnetic» med Metallica er et skrekkeksempel. Den var veldig stygt mastret, så stygg at man hørte digital støy fra albumet, så stygg at fansen til Metallica gikk ut og klaget på lyden. De krevde også pengene tilbake, noe de også fikk etter hvert. Mer konkret informasjon om dette eksempelet kommer vi tilbake til i del 3.5.

3.3 - INTERVJU MED TERJE NILSEN Terje Nilsen er som det står beskrevet i del 1.2 arrangør av Norges støste Hi-fi-messe. Han er i tillegg eier av butikken Audioaktøren, en hi-fi-butikk i Horten. Nilsen er lidenskapelig opptatt av god lyd og godt lydutstyr. Selv om ikke Nilsen har noen fagkompetanse, eller utdanning, innen faget lyd, var vi opptatt av å få et forbrukers perspektiv på saken. Selv om ikke Terje Nilsen er en helt vanlig forbruker, vet han hva god lyd er. På spørsmål om hva «The Loudness War» er svarer Nilsen følgende: - Jeg er ikke den som har mest innblikk i dette temaet, men det handler om hvordan en del formater blir komprimert og reprodusert. Subjektivt oppfattes den høyeste lyden som den beste lyden, det er det noen som har tenkt på å gjort noe med. - Er det et problem, etter din mening? - Ja, jeg syns det. Jeg er opptatt av god lyd, men det verste er at det er helt unødvendig. Vi har filformater i dag som har et mye større potensial enn vi bruker det til. Vi har filformater som kan låte mye bedre enn filmformatene vi bruker i dag gjør. Det er trist. Jeg tror det gjør at mange mister gleden av å høre eller lytte til musikk. Nilsen erkjenner at han er over middels interessert i lydutstyr og god lyd. Han kaller seg selv entusiastist. - Kan du, som den lydentusiasten du er, høre på radio i bilen? - Ja, jeg kan det, men da er det for å høre på nyheter. Jeg lider meg bare gjennom musikken som blir spilt. Nå spilles ikke den musikken jeg liker så ofte på radio, men i de ytterst få tilfellene jeg hører en sang eller artist jeg er glad i blir spilt på radio så blir jeg bare glad. Jeg er sikker på at i de tilfellene så er det hjernen min spiller meg et puss, og reparerer låten for meg, for jeg vet hvordan den skal høres ut og jeg hadde blitt sur hvis jeg hadde hørt hvordan den låter på radio. - Hva syns du om «The Loudness War»? - Jeg syns det er trist, for det ødelegger så mye. Det gir ikke bedre lyd, det gir bare opplevelsen av høyere lyd. Det oppfattes kanskje av noen som bedre, men det er det ikke. Hvorfor mastrer man musikk på denne måten, tror du? Det er jo et triks, for å selge mer. Det er tragisk at det skjer. Det er de kommersielle kreftene som rår. Det er plateselskapene som gjør dette, for å selge mer. Har de en artist som selger, gjør de alt de kan for å selge musikk fra den artisten. 14


- Tror du den vanlige forbrukeren vet hva som foregår? - Jeg er ikke helt sikkert, for det blir vanskeligere og vanskeligere og sortere. Nå blir man presentert for de samme låtene 10 ganger samme dag, vi blir presentert for det som selger, og det er gjerne de artistene, bandene og sangene som selger mest som er hardest rammet av den såkalte lydstyrkekrigen. - Hva kan man gjøre for å få bukt med det du selv mener er et problem? - Jeg tror det er viktig å introdusere folk for god musikk og god lyd. Det er vanskelig å gjøre gjennom kommersiell radio, et medium der målet er å selge. Også tror jeg det er viktig å bevisstgjøre den unge generasjonen og fortelle at det finnes noe annet, og noe bedre enn mp3-filer. Ungdommer i dag kjøper ikke CDer eller plater lenger, og hvorfor skal dem det, når all musikken er tilgjengelig over datamaskinen. Før så gikk man ned i platesjappa og pratet med entusiasten som drev butikken. Han eller hun viste deg hva han eller hun syns var bra, og introduserte deg for nye ting, basert på dine ønsker. Jeg har intrykk av at det var et bedre utsnitt, eller utvalg av musikk den gang, eller i hvert fall at man ble introdusert for mye mer enn man gjør i dag. Nå til dags tar de få platesjappene som er igjen bare inn ting de vet selger, altså popmusikk. Alt som ikke er kjempe-kommersielt tar de ikke inn, og vil ikke selge. - Hvor tror du «The Loudness War» forekommer mest? - Det forekommer som oftest, i musikkens verden, i populærmusikken. Det er et relativt ukjent begrep i klassisk musikk og jazz.

3.4 - ANDRE KILDER Paul Lamere er utviklingsdirektør i musikkteknologi-bedriften «The Echo Nest», lokalisert i USA. På bloggen hans, www.musicmachinery.com skriver han om alt som har med lyd og gjøre. Lamere har ifølge bloggen hans analysert loudness i over 15.000 sanger fra de rundt 1000 mest populære artistene og bandene. Han skriver at, og viser til egne grafer, at loudness i musikken bare har økt de siste 30 årene. Mens gjennomsnittet i loudness i musikken i 1980 lå på -11,5 dB, lå det i 2010 på -7 dB. Han har i tilleg til å regne ut gjennomsnittet i loudness i musikken fra 1975 til 2010, også laget en liste over de høyeste og de laveste artistene. Altså, de artistene som har mer og minst loudness i musikken sin. Lamere peker spesielt på to eksempler han finner interessante. 1. Avril Lavigne har mer loudness i musikken sin enn Metallica, i gjennomsnitt. 2. Katy Perry har mer loudness i musikken sin en Megadeth, i gjennomsnitt.

Avril Lavigne

-3,93 dB

Metallica

-4,14 dB

Katy Perry

-4,76 dB

Megadeth

-4,97 dB 15


Grunnen til at dette er interessant, mener Lamere, er fordi Avril Lavigne og Katy Perry er to av de mest kommersielle artistene på markedet. De er to av popmusikkens mest kjente fjes. Metallica og Megadeth er også verdenskjente, men bandene er ikke akuratt kjent for å spille pop-musikk. Begge bandene spiller heavy-metall, og til og med disse har mindre loudness i musikken sin enn popmusikkens aktører. Det sier noe om hvor foten presser, mener Lamere. Lamere lister i tillegg opp de musikksjangerne som har mest loudness i seg. Hip-Hop, Rock, Latin, Electronica og Pop, ligger helt i toppen av denne listen. Folkemusikk, klassisk musikk, jazz og barnemusikk ligger nederst på listen.4

Vi snakker i filmen om et konkret eksempel om hva som kan skje hvis man tenker bare på å høre høyest ut, og ikke best ut. Eksempelet det er snakk om er kanskje det mest kjente, og er som nevnt utgivelsen av Metallicas album «Death Magnetic». Jarle Savio forteller at han anser albumet som et skrekkeksempel. Som vi i del 1.2 skriver har vi fått tilgang til råfilmen av et intervju med Matt Mayfield, en lydtekniker fra USA. Råklippene er hentet fra dokumentarfilmen «Loud» laget av filmskaperen Ray Dehler. Om Metallicas album «Death Magnetic» sier Mayfield følgende, oversatt til norsk. - Her er greia med Metallica; estetikken deres, musikken deres, den skal være høy. Men her er den store illusjonen, og det negative som «The Loudness War» fører med seg: Når de (Metallica) produserer album nå til dags komprimerer de det dynamiske spennet i sangene slik at det er, eller retter sagt; virker å høyt hele tiden. Ser du på musikken deres fra 80-tallet så er det mye mer dynamikk der. Da er også folk mer positive til å skru opp volumet hjemme, eller på mp3-spilleren sin, eller hva det nå enn måtte være, hvis det er de som har valget og det valget ikke allerede er gjort for dem. I musikken deres (Metallicas) musikk fra 80-tallet er det svake partier, og så plutselig sier det pang, så kommer det som skal være høyt og som skal slå deg. Det gjør så mye med musikken det at man i en låt har variasjon, at det er stille, så høyt, så mindre høyt og så videre. Det betyr mye mer enn hvis man har det som man har det i dag: Høyt, så høyt, og så høyt litt mer. Man må ha dynamikk, hvis ikke mister du kunsten.

Blogg-innlegg om The Loudness War, Lamere, Paul Nedlastet 08.04.2012 URL: http://musicmachinery.com/2009/03/23/the-loudness-war/ 4

16


DEL 4 KONKLUSJON PÅ PROBLEMSTILLING OG HYPOTESE


4.1 - KONKLUSJON PÅ PROBLEMSTILLING OG HYPOTESE Etter å ha samlet inn informasjon både fra intervjuer og fra andre kilder begynte et mønster å bli synlig. Og vi føler at vi har samlet inn nok informasjon av god kvalitet til å komme med en konklusjon. Vår problmstilling lyder slik:

«Har lydkvaliteten opplevd en endring som følge av ny teknologi og økende konkurranse?» På bakgrunn av denne problemstilling formulerte vi også en hypotese,:

«Ja, lydkvaliteten har endret seg fordi musikkindustrien fokuserer på å ha sterkest mulig lydnivå, framfør å ha best mulig kvalitet på lyden, for å kapre oppmerksomhet.» Med utgangspunkt i problemstillingen og hypotesen har vi kommet frem til følgende: Forskningen vi har foretatt, og infomasjonen vi har samlet inn viser at lydkvaliteten på musikk, og særlig populærmusikken, blir og har blitt påvirket av den såkalte lydstyrkekrigen, og konkurransen som kommer av den. Helt konkret har forskningsarbeidet vårt vist at man i stor gad i kommersiell musikkproduksjon øker signalstyrken, den oppfattede lydstyrken i musikk, og på den måter minsker dynamikken. Om kvaliteten på lyden har blitt dårligere eller ikke er vanskelig å svare på, fordi dette er veldig subjektivt. Men flere av våre intervjuobjekter er av den oppfatning at lydkvaliteten til kommersielle lydproduksjoner har sunket. En ting vi kan si med sikkerhet er at popmusikken har mistet mye av sin dynamikk, og at en fulstendig mangel på dynamikk i de aller fleste tilfeller reduserer lydkvaliteten kraftig. Det mener i hvert fall Jarle Savio, Terje Nilsen, Bjørn Aarseth og Matt Mayfield. Forskningen viser også at man ved flere anledninger har presset lydstyrken så hardt at det oppstår klipping/digitalstøy når man spiller av musikken. Dette er en uønsket bieffekt av lydstyrkeøkningen og har forekommet selv med erfarne og dyktige musikere og lydteknikkere. Dette er en sterk indikasjon på at «The Loudness War» kan ha ført til at lydkvaliteten har sunket selv i proffesjonelle, og komersielle lydproduksjoner. Forskningen viser at lydkvaliteten har opplevd en endring, men om det bare er på grunn av ny teknologi og økende konkurranse er vanskelig å 18


si. Fra «The Loudness War» startet med Jukebokser i barer og kafeer i USA for flere tiår siden, til i dag, har vi utviklet ny teknologi og plattformer som, i følge flere av våre kilder, har hatt en viktig funksjon i lydstyrkekrigen. Vi har fått ny teknologi som lar oss i enda større grad enn før øke signalstyrken og komprimere musikken, og vi har utviklet plattformer der fordelene med å øke lydstyrken kan tilsynelatene være stor. I tillegg har det blitt trangere om plassene i musikkbransjen, og man lett kan se for seg flere aktører som kan ha ønsket å ta i bruk disse fordelene. Dette er sterke indikasjoner på sammenhengen mellom teknologi, konkurranse og endring i lydkvaliteten. Flere av våre kilder sier at lydstyrkeøkningen er for å kapre oppmerksomhet og tjene mer penger, men at problemet er størst i USA. Problemet med det igjen er at veldig mye av den kommersielle musikken kommer fra USA - enten fra amerikanske artister eller band, eller fra amerikanske plateselskaper. Ifølge Jarle Savio er ikke problemet så stort i Norge, med tanke på norske artister. Han forteller at norske plateselskap ikke spiller en stor rolle i «The Loudness War», men snarere de amerikanske. Så for å komme med en oppsummering så har lydkvaliteten i kommersiell lydproduksjon opplevd en stor endring. En endring som har ført til at det dynamiske spennet i kommersiell lydproduksjon har blitt redusert, som i flere tilfeller kan ha hatt negative konsekvenser for lydkvaliteten. I tillegg ser vi at ny teknologi og økende konkurranse er to veldig viktige faktorer i denne endringen. Hvem som helt konkret bevisst øsnker denne endringen har vi ikke kommet fram til i vår forskning, men vi ser at dette ønsket fremmes av flere aktører innen bransjen.

19


KILDELISTE Elektroniske kilder. 1 Artikkel om The Loudness War, ukjent forfatter Nedlastet den 10.04.2012 URL:http://en.wikipedia.org/wiki/Loudness_war Artikkel om Loudness, ukjent forfatter Nedlastet den 10.04.2012 URL:http://en.wikipedia.org/wiki/Loudness 2

Artikkel fra www.radioassistant.com, Lundgren, Endre Juel Nedlastet 22.03.12 URL:http://www.radioassistant.com/RA/2012/02/historisk-avtale/ 3

Blogg-innlegg om The Loudness War, Lamere, Paul Nedlastet 08.04.2012 URL: http://musicmachinery.com/2009/03/23/the-loudness-war/ 4

PRODUKTER Dokumentarfilm Sjanger: Dokumentar Varighet: 20 minutter

Forskningsrapport Lengde: 20 sider

The Loudness War - Forskningsprosjekt  

Denne forskningsrapporten er skrevet av Nikolai Andersen, Anders Lund og Jesper Nordahl Finsveen, elever ved Horten Videregående skole. Va...

Advertisement