Page 1

GAMLEPOSTEN LOKALAVISEN FOR GAMLE OSLO

Årgang 8, Utgave 2 Onsdag 16. mai 2018

KUNSTNERISK OPPGRADERING PÅ TØYEN Kultur s. 6-7

Imamer på Grønland vil ha egen utdanning

– Vi ser kun positive ringvirkninger Øyafestivalen har tidligere finansiert tiltak for vanskeligstilt ungdom i Bydel Gamle Oslo. I år fortsettes arbeidet

Nyhet s. 1 og 2

Nyhet s. 4

BEBOERE PÅ SØRENGA RASER:

«SKANDALE»

Nyhet s. 5


2

NYHET

NYHET

GAMLEPOSTEN onsdag 16. mai 2018 Nyhetsredaktør: 854747 854747@gmail.com

Slik skal årets Øyafestival

Den anerkjente musikkfestivalen har som mål å være blant verdens mest miljøvennlige festivaler. I år vil også billettkjøpere kunne donere penger til byggingen av en utendørs treningspark for ungdom i Bydel Gamle Oslo.

Festival

Tekst og foto: 854747

Siden 2014 har Øyafestivalen blitt arrangert i Tøyenparken, hver sommer. I år er festivaldatoen satt fra 8. til og med lørdag 11. august. Gjennom hele driften vil arrangørene ha et målrettet fokus på miljøet. Dette innebærer blant annet innkjøpsplan med miljøkriterier, økologisk mat, omfattende panteordninger, materialgjenvinning og hele festivalen på faststrøm i stedet for på forurensende aggregater. Billettkjøperne har også tidligere vært med på å finansiere et nytt musikkrom til en fritidsklubb på Tøyen og en foodtruck for Kompassmat, som gir arbeidstrening til vanskeligstilt ungdom gjennom matlaging og redesign. I år kan billettkjøpere donere penger til byggingen av en utendørs treningspark for ungdom i Bydel Gamle Oslo, i samarbeid med Oslo Røde Kors. Fokus på ungdom - Vi ønsker god dialog med mange ulike aktører i nærområdene til festivalen, både når det gjelder de som kan bidra med noe til oss, og de vi kan bidra med noe tilbake, sier PR-sjef og koordinator for Øyafestivalen, Jonas Prangerød. Festivalen har vært år hatt flere brede og lokale samarbeid av ulike typer. Alt fra dialoger med store aktører som Tøyenbadet, Munchmuseet og Botanisk Hage, til engasjerte grupper som Tøyenravnene, Tøyen Sport-

TØYENPARKEN: Her skal tusenvis av musikkglade mennesker møtes til fest denne sommeren. sklubb og Tøyeninitiativet. For tredje gang vil de også lage en innsamlingsaksjon til et konkret prosjekt retter ungdommen i lokalmiljøet. - Alle som lager store arrangementer i nærheten av tettbebyggende områder, bør ha tanker om praktiske løsninger som kan fungere for både arrangør og naboer. Av erfaring blir det også satt utrolig pris på at vi viser engasjement sammen med lokale aktører, forteller Prangerød. Videre påpeker han at det

viktigste prosjektet deres nå, er den nye hospitantordningen for ungdom, som de opprettet i fjor. - Vi håper denne ordningen vil gi flere festivalnysgjerrige unge, et innblikk i hva vi driver med. På lengre sikt ønsker vi at enda flere lokale blir en del av Øya-organisasjonen,

avslutter han. Åpnet muligheter Fjorårets finansiering som gikk til en foodtruck for Kompassmat, har i ettertid vist seg å gi gode ringvirkninger til de lokale ungdommene i miljøet. Daglig leder for bedriften som heter Kompass & Co, Sherry

“På lengre sikt ønsker vi at enda flere lokale blir en del av Øya-organisasjonen” Jonas Prangerød, PR-sjef for Øyafestivalen

Hakimnejad, er taknemmelig for at Øyafestivalen støttet dem, slik at de kunne spre budskapet sitt ytterligere. - Ungdommene i vårt selskap elsket ideen om å ha en rullende restaurant. Mange av dem stammer fra området Tøyen, og vi har ved hjelp av denne foodtrucken klart å hjelpe mange ut i arbeid. Forretningsmodellen og oppfølgingsmetoden får ser ut til å fungere strålende, sier hun. Når foodtrucken først var ferdig finansiert og presentert til ungdommen, ble den tatt


NYHET

GAMLEPOSTEN onsdag 16. mai 2018

3

bidra til Tøyens lokalmiljø

NÆRME: Tom Skoglund kan sitte i vinduskarmen for å se på den kjente musikkfestivalen.

FOODTRUCK: Dette er vanen som får ungdommene ut i arbeid. svært godt imot. Tre heldige personer fra selskapet fikk, sammen med båtdesignere, være med på å bygge den. Det har gått ett år siden foodtrucken inntraff veiene, blir den fortsatt hyppig brukt? - Akkurat nå trengs motoren en liten service på grunn av slitasje, etter mange timer på veien. Det sier seg selv da at den har blitt godt brukt. Vi har vært på mange ulike begivenheter i bydelen. I løpet av denne tiden, har konseptet vårt blitt mer synlig. Vi opplever også at ungdommene

våres utgjør gode rollemodeller for yngre barn. Jo mer vi er på veien, jo bedre resultater for ungdomsmiljøet får vi, avslutter hun. Også en bedre nabo Den totale arbeidsperioden for festivalen ser ut til å bli fra mandag 30. juli til torsdag 16. august. Gjennom denne perioden vil det jobbes intensivt med alt fra opprigging og planlegging, til nedrigging. Denne perioden har tidligere ført til mye arbeidstøy og klager fra naboene. I år vil de

prøve å være enda mer hensynsfulle. - Vi vil foreta måling av lydnivå, som skal sikre at vi holder oss innenfor regelverket. Mot et borettslag har vi flere år også satt opp en lydskjerm, som demper noe. Dette vil vi fortsette med flere steder. Angående søppel, rydder vi både områdene vi leier, samt gatene rundt. Ved tips om steder vårt publikum har forsøpla til kommende festival, vil vi ta en umiddelbar opprydningsrunde, sier Prangerød. Øyafestivalen har en egen

nabokontakt som er i dialog med de nærmeste naboene i forkant, og som svarer på henvendelser og spørsmål. Gjennom innspill fra disse, har de gjort en rekke justeringer fra år til år. Tom Skoglund, som kun bor et steinkast unna festivalområdet, er meget positiv til utviklingen. - Når jeg for første gang hørte at Øyafestivalen skulle bli flyttet hit til Tøyenparken i 2014, var det vanskelig å se annet enn negative utfall. Første året med høy musikk og mange mennesker gikk

Foto: Privat

overrasende bra. Etter dette har det bare blitt bedre og bedre, sier han. Skoglund forteller videre at musikkfestivalen ikke er så bråkete og vill som den ofte blir fremstilt i media. Det er ytterst få han kjenner i nærområdet som velger å reise bort under perioden, eller sende inn klager. - De har vært flinke til å informere om planlegging tidligere, og vi har alt fått informasjon angående dette året. Kanskje jeg selv kjøper festivalbilletterl sommeren?


4

NYHET

GAMLEPOSTEN onsdag 16. mai 2018

FØRST I NORGE: Islamic Cultural Center (ICC) på Grønland ble opprettet som den første islamske moskeen i Norge. De daglige besøkstallene er høye.

Imamer på Grønland kjemper for egen imamutdanning ved UiO Imamer ved Det Islamske Forbundet (DIF) og Islamic Cultural Center (ICC) i Oslo, mener det hadde vært ideelt med en egen imamutdanning i Norge. Regjeringen sier nei. Religion

Tekst og foto: 854747 – Det norske samfunn burde tatt ansvar for en slik utdanning, sier Kamel Amara, en av Grønlands mest anerkjente imamer. Tidligere i år vedtok Stortinget en økt satsing med fem millioner i støtte, på videreutdanning av religiøse ledere ved det teologiske fakultet (TF), på Universitetet i Oslo (UiO). Studiedekan Oddbjørn Leirvik sa den gang at Islam var den nest største religionen i Norge, og at det derfor ville være naturlig å satse på den. De ville også i fremtiden prøve å tilby gode komponenter, for noe som etterhvert kunne bli en fullgod imamutdanning. I etterkant

slo kunnskaps- og integreringsministeren i motsetning fast at det ikke ville være aktuelt i et brev til Stortinget. Brevet begrunnet at det ville være vanskelig å bygge opp en felles imamutdanning som ville kunne dekke behovene for alle muslimske trosretninger. Torsdag denne uken uttalte også tidligere innvandringsog integreringsminister, Sylvi Listhaug, at hun ikke syntes alle kulturer og religioner var like mye verdt.

Brå vending Oddbjørn Leirvik mener nå at en imam-utdanning var for ambisiøst. – Det er krevende å finne en felles mal på imamutdanningen som ville tilfredsstilt alle de forskjellige religiøse retningene. I sammenligning med et fulltidsstudium i likhet med prestestudiet, ville dette studiet ha krevd en helt annen oppbygning, sier han. Videre forteller han at det ikke har vært et marked for en imamutdanning i Norge, og at de i første omgang nå kun vil satse på forbedring av islamsk teologi ved fakultetet.

Pedagog og imam for Det Islamske Forbundet (DIF), Kamel Amara mener imidlertid at markedet i stor grad er der. – Det ville vært bra å få en egen studieretning for de som vil bli imamer her i Norge. Mange muslimer ville nok tatt dette i bruk. Jeg kjenner ingen som er utdannet imamer i Norge, uten å ha måttet ty til utenlands utdannelse, sier han. Selv er han leder for en europeisk komité som driver opplæring og videre utvikling av praktiserende imamer i Europa. I tillegg driver han med intensivkurs og serie studier i grunnleggende ferdigheter i Islam og teologi, for noen studenter ved UiO. Han fortsetter ved å fortelle at han ikke tror det bare er aspirerende imamer som ville vært interesserte i tilbudet. – Grunnleggende kunnskap og ferdigheter i Islam er ettertraktet blant flere, for eksempel lærere og forelesere. Det er nok mange som ville tatt dette i bruk dette tilbudet for å få en fordypning religionen, sier han.

Stort behov Imam for Islamic Cultural Center på Grønland (ICC), Hamid Ali Farooq forteller at han også syntes det hadde vært ideelt med en egen imamutdanning i landet, men at de er en lang vei for å få det til. – Økt satsning på noen fag i islamsk teologi ved TF kan være en god begynnelse, sier han. En annen faktor som spiller en viktig rolle i oppbygningen av en slik utdannelse, er tilliten blant muslimer ovenfor utdanningsansvarlige. – Vi må ha respekt og tro på de som underviser i islamsk teologi. En lærer eller professor med muslimsk bakgrunn og kunnskap fra et islamsk universitet vil sannsynligvis ha mye mer tillit ovenfor elevene, sier han. Er det et stort behov for imamer i Norge i dag? – Behovet er der. Vi kunne blant annet trengt flere imamer til stillinger i offentlig sektor, samt diverse institusjoner, sier han. Det finnes et stort flertall med blant annet prester på fengsler og sykehus i Norge.

Tilbudet ved slike institusjoner er ikke like godt når det kommer til muslimer som kunne ønsket samtaler med imamer. – De muslimene som sitter i fengsel eller på sykehus ser at det finnes gode tilbud for kristne. Et like godt tilbud finnes ikke for dem. Noen vil se på dette som en forskjellsbehandling, avslutter han.

Fakta: Imam er en islamsk tittel som betyr bønneleder. Envher mannlig muslim kan fungere som imam. En imam er fast tilknyttet en moské. Imam-rekken startet med Ali Ibn Abi Talib, profetens fetter og svigersønn. I sunniislam kan kvinner lede bønn, men bare for andre kvinner. I sjuaislam leder ikke kvinner den rituelle bønnen.


NYHET

GAMLEPOSTEN onsdag 16. mai 2018

5

FOLKSOMT: Naboene til Sørengkaia er nå lei av mennesker som bråker til sent på kveld.

Sørenga-spetakkel: Flere klager på kveldsstøy Sommer er sesongen som bringer støy til byen. Allerede tidlig i mai begynte beboerne på Sørengkaia å få nok av kveldsgjester som oppholdt seg på promenaden. Klager

Tekst og foto: 854747 Temperaturen har steget, og sol- og festglade mennesker har krypet ut av vinterhiene sine. Sørengkaia i Bjørvika blir beskrevet som det perfekte stedet midt i Oslo for å bade, eller nyte solnedgangen over fjorden. Nå har politiet allerede

begynt å få inn klager fra beboerne. Disse klagene gjelder støy fra mennesker som oppholder seg på den populære promenaden, på nattestid. - Det er synd at vi, som betaler såpass mye i månedsleie for å bo på dette fine stedet, må finne oss i å bli forstyrret til sent på kveld av høylytte gjester, sier en oppgitt beboer Morten Torgersen.

naden sent på kvelden. – Det tar nesten aldri slutt. Jeg skjønner at det kan være stas å tilbringe sene kvelder med venner eller familie på dette flotte området. Men det finnes grenser på hvor mye støy man skal lage. Vi som bor her skal ha en livskvalitet vi og, sier han. Videre forteller han også at Ølbokser og engangsgriller regelmessig ligger strødd Bekymringsfullt utover området. Dette blir den første som– Det er synd at det skal bli mersesonger Morten Torgers- sånn som dette. Jeg trives så en tilbringer i leiligheten sin godt ellers her. Det er ikke på Sørenga. Bofelleskapet et alternativ for meg å flytte. han bor i ligger kun få meter Jeg syntes jo der er positivt at unna den kjente kaia. Han har ungdommen og andre, sosialallerede fått nok av gjester iserer seg i den fine kveldssosom er i full sving på prome- la her. Jeg håper bare politiet

vil bli mere effektive til å luke unge personer, men det henvekk de som oppfører seg der også at de må dra bort hensynsløst. eldre som har tatt et eller to glass for mye vin. Må prioritere - Selv om flere ringer politiPresserådgiver for Oslo po- et med klager angående støy, litidistrikt, Aslaug Skavhaug så har vi ikke kapasitet til å Røhne, sier at politiet i om- ordne opp hver gang. rådet er erfaringsmessig kjent Skavhaug Røhne anbefaler med at det er mer å gjøre når beboere rundt parker, kaier det blir varmt og fint vær. Men og andre populære møteplasde rykker ikke ut med mindre ser på sommeren, om å lukke de ser det nødvendig. dører og vinduer. Hun råder - Vi må prioritere de hen- dem også til å ta fatt på situdelsene som er viktigst. Vi asjonen selv, hvis det lar seg rykker ut hvis det er flere gjøre. Hvis støy eller lignende som klager, det gjelder da ikke skjerper seg kan man også hærverk, slåssing eller ringe politiet for hjelp. lignende, men ikke hvis det er uskyldig bråk, forklarer hun. De fleste klagene hvor politiet velger å rykke ut gjelder


6

KULTUR

KULTUR

GAMLEPOSTEN onsdag 16. mai 2018 Kulturtredaktør: 854747 854747@gmail.com

Lekeplassen som ska UTSIKT: Slik ser den nye lekeplassen ut ved Botanisk Hage. Det gjenstår bare finpussing.

opp med solglade mennesker. I et lite areal mellom Jens Bjelkes gate og Tøyengata kan man nå skimte usedvanlig godt liv. Tidligere år har dette stedet på Tøyen, som blir kaldt Snippen, vært preget av kjedelig og dyster stemning. Det er ikke tvil om at den nye oppussingen til bymiljøetaten har gitt området et solid løft. Oppussing På Snippen står det nemlig denne sommeren klar en ny Tekst og foto: 854747 Klokken er halv tolv på en lekeplass og park. Det nye helt alminnelig onsdag. Høye oppussede området består varmegrader har truffet Oslo blant annet av flotte klatrefor fult, noe som fører til at skulpturer med lys, lekehus parker og uteområder fylles og hengekøyer skapt av kun-

Oslos ordfører Marianne Borgen fremmet et privatforslag om byggingen av en lekeplass i 2015. Etter flere år med planlegging, står den endelig klar ved roten av Botanisk hage.

stneren Hans Henrik Øhlers. Bymiljøetaten tok fatt i dette forslaget om et utarbeidet parkareal, som en del av satsningen Spirende Oslo.

Strålende fornøyd Presseansvarlig for Bymiljøetaten i Oslo kommune, Monica Olsen, er glad for at slike oppgraderinger gir bemerkelsesverdige forbedringer for de lokale beboerne. - Vi ser at det er godt lokalt engasjement om den nye parken. Snippen lekeplass har blitt et veldig fint sted for både lek

og rekreasjon, sier hun. I det man går gjennom parken, fanger ørene opp latter fra barn som klatrer og leker. På de nye romslige gressmattene på amfiet ligger det ungdomsgjenger som hygger seg i solsteken.

langt piknikbord som står sentralt i parken. Dette kan ses å egne seg for alt fra barnehager på tur, til storfamilier som vil slappe av. - Slike satsninger som det her er utrolig viktig. Det fører til alt fra økt felleskap, åpent offentlig rom og fysisk aktivitet, til forbedret natur og miljø, forteller Olsen. Under denne oppgraderingen har bystyret gått i dialog med Naturhistorisk museum. Monica Olsen, presseans- De har knyttet parken tett inn varlig for Bymiljøetaten mot Botanisk hage med en naturlig gangvei fra lekeomI tillegg får man øyne på et rådet. Snippen vil nå fungere

“Vi ser at det er godt lokalt engasjement om den nye parken”


KULTUR

GAMLEPOSTEN onsdag 16. mai 2018

7

al ta Tøyen med storm FRODIG: Lekeplassen ligger omringet av flott natur midt i storbyen.

som et godt supplement til de store aktørene i nærheten, og de vil utfylle hverandre på en god måte. Botanisk hage kan by på kunnskap, skjønnhet og en stille oase midt i byens hektiske liv. Snippen kan by på aktiviteter og frodig sosialisering. Viderefører arbeidet På Tøyen finnes det mange barnefamilier som bor trangt. Når man vandrer gjennom gatene, kan man gjerne ønske området hadde flere steder som åpnet for luft, lys og lek. Med den nye atmosfæren som

har kommet på Snippen, kan man tydelig se at det lønner seg med områdeløft. - Vi arbeider kontinuerlig nå med oppgradering av parker, møteplasser og gater i hele Oslo.

“Slike satsninger som det her er utrolig viktige” Monica Olsen, presseansvarlig for Bymiljøetaten For øyeblikket ruster vi blant annet opp Tøyen torg, som ligger kun en liten gåtur unna

Snippen, understreker Olsen. Bymiljøetaten har også begynt prosjekter på Thorbjørn Egners plass og Kolstadgata. I tillegg til dette oppgraderes også Sørli lekeplass i regi av Bydel Gamle Oslo. Olsen er glad for at Tøyenkampanjen setter fokus på lys og bedre vedlikehold av de allerede eksisterende parkene og gatestubbene.

LOK1101 - 854747  

Individuell eksamen i lokalavis 2018. Kandidat: 854747

LOK1101 - 854747  

Individuell eksamen i lokalavis 2018. Kandidat: 854747

Advertisement