Page 1

Gamle Oslo Blad TORSDAG

14. JUNI 2018

|

UKE 24

|

1. ÅRGANG

|

LØSSALG 30 ,-

|

www.gob.no

Stort fokus på miljø blant de yngste i bydelen NYHET side 2-3

Terapeutisk gårdsbruk midt i byen KULTUR side 6

Stor etterspørsel etter studentboliger på Bjørvika

SNART KLART: Studentboligene på Bjørvika skal stå klare til innflytt i august 2018.

FOTO: 854637

Interessen for de nye leilighetene til Thon eiendom har vært enorm, og i midten av mai startet de med boligutdelingen. Nå er allerede nesten halvparten av utleid. – Vi forventer et nytt rush på de boligene som er igjen i sommer, sier boligkonsulent Karine Nielsen. NYHET side 4

– De ser på det som en skjønnhetskonkurranse, ikke en sport SPORT side 7


2

Torsdag 14. juni 2018

Gamle Oslo Blad

NYHET

HOLD BYEN REN: Søppel plukkes av en miljøagent. Én av mange ting miljøagente gjør for å bedre miljøet. FOTO: 854637

MOR OG SØNN: Trine (36) og Sebastian (8) koser seg på miniøya. FOTO: 854637

FREMTIDEN ER NÅ: Utstillingen er laget av ungdommer på tre videregående skoler i Oslo, og representerer

Stort fokus på miljø blant de y En miljøfokusert barnefestival og det kommende Klimahuset, er blant tiltakene for at barn i lokalmiljøet skal lære om miljø og klima, og dermed bidra til en bedre fremtid. Miniøya, barnas egen festival i Tøyenparken, gikk av stabelen denne helgen. Festivalen har stort fokus på miljø, og det er blant annet kildesortering med ulike installasjoner så det skal være gøy for barna

å ta gode valg når de skal kaste søppel. I år var det hav-tema, med ulike utstillinger og aktiviteter for å lære barn om havet og utfordringene knyttet til det. Festivalbåndene bestod av resirkulert plast, og i år var det for første året innført ballongfri festival. – Det er veldig viktig for oss å være gode forbilder for barna. Det er vi som må ta ansvar og lære dem gode vaner, og å ta gode valg når det kommer til miljø, sier Marius Larsen, en av de frivillige ved avfallssorteringen i parken.

Økt kunnskap med årene

Trine Kolstad (36) og sønnen Se-

bastian (8) er bosatt på Kampen, og var på miniøya i helgen. Trine, som til daglig jobber som sykepleier, er positivt overrasket over det økte fokuset. – Det er fantastisk at de går frem som gode eksempler, så barna lærer dette fra tidlig alder. Det ville jo vært selvmotsigende å skulle belære barna om all plastikken i havet, for så å selge hundrevis av ballonger, sier 36- åringen. Hun minnes fra hun selv var på alder med sønnen, og fokuset på miljø og klima var tilnærmet null. Ingen kildesortering, søppelplukking eller snakk om å kjøre mindre bil.

– Jeg har også en sønn på 17 år, og jeg husker han plukket søppel før 17. mai da han gikk på barneskolen, men det var jo bare for å ha ren skolegård på feiringen. Det var ikke noe informasjon utover det, sier hun.

Barna lærer bort

Trine innrømmer at fokuset på kildesortering og miljø ikke kom før hun ble mor. Nå er det et viktig og ofte diskutert tema hjemme, og hun ønsker at barna skal lære seg gode vaner fra starten av. Hun forteller at yngstemann, Sebastian, var ute og plukket søppel og lærte om plast, forurensning og kildesort-

ering allerede i barnehagen. – Det var nok ikke før Sebastian kom hjem fra barnehagen og lurte på hvor ditt og datt skulle kastes og sånn at jeg fant ut at vi måtte ta tak. Vi har jo fått økt kunnskap om miljøet og ikke minst klimaendringene de siste årene, så det er vel derfor fokuset har økt, sier tobarnsmoren. Sebastian går i 3. klasse, og er storfornøyd med å kunne lære foreldrene og storebroren ting han kan om klima og miljø. I vår- og sommermånedene er familien ute og plukker søppel flere ganger i måneden. Selv er han med i miljøagentene, en miljøvernorganisasjon for barn.


Gamle Oslo Blad

NYHET

Torsdag 14. juni 2018

3

TIDLIGE VANER: Sebastianog nabobarna plukker søppel i lokalområdet. FOTO: Privat

r de unges tanker om klima og klimaendringer.

yngste i bydelen – Noen ganger må jeg kjefte på mamma fordi hun bruker plastkopper når vi er ute. Da sier jeg at vi heller kan ta med hver vår drikkeflaske og bruke den om igjen, sier Sebastian og smiler lurt mot moren. – Ja, vi får virkelig høre det noen ganger, ler Trine.

Positiv utvikling

Naturhistorisk museum har en utstilling som er laget av ungdommer på videregående skoler i Oslo, og er en del av forarbeidet til byggingen av Klimahuset. Den handler om hvordan ungdommen forstår klima og klimaendringer. Anette Moen, som er ansatt i miljøagentene, forteller at utstillingen gir et

fint bilde av hvordan de unges syn på miljøet er. Hun merker et stadig større engasjement blant barn, og sier at medlemsantallet i miljøagentene har hatt en stabil økning de siste årene. – Barna er nøkkelen til å kunne få merkbare endringer på lang sikt. Det er de som skal arve jorda etter oss, så vi må hjelpe dem med å sette en høy standard fra tidlig av, sier Moen. Hun trekker frem det fremtidige Klimahuset som en super læringsplattform for barna i lokalsamfunnet, og mener det er på høy tide å sette barna i fokus. Klimahuset åpner i Botanisk hage i 2019, og skal gi publikum utstillinger,

FOTO: 854637

UNGE TANKER: Ungdommens tanker om kjøttproduksjon. FOTO: 854637

opplevelser og debatt om klima og klimaendringer. Hovedmålet for huset er å lære barn og unge om klimaendringene blant annet gjennom lek og ulike aktiviteter. – I lang tid har det vært størst fokus på det «voksne» og politiske som å kjøre mindre bil, men nå blir barna endelig ordentlig sett og inkludert. Jo tidligere og jo mer de lærer, jo bedre rustet er de til å møte fremtidens utfordringer og bidra i en positiv retning, sier hun.

854637 854637@gob.no

HAVET: Tema på miniøya var havet, her to tolkninger fra barnehånd. FOTO: 854637


4

Torsdag 14. juni 2018

Gamle Oslo Blad

NYHET

Stor etterspørsel etter studentboliger

SNART FERDIGSTILT: Diagonale-bygget til Thon gruppen og HAV eiendom, skal stå klart til innflytt i august 2018.

på de boligene som er igjen når de Bjørvika: Mange håpehar fått svar på skoleplass. Innen fulle studenter har stått på skolestart vil nok alle boligene være interesseliste i månedsvis, leid ut. og nå har tildelingen av Klart til skolestart de nye leilighetene startet. De 308 studentboligene ligger i til HAV EiStørst er interessen for de Diagonale-prosjektet endom og Olav Thon- selskapet minste og rimeligste leil- Thongård AS, sammen med et stort kontorbygg på 9 etasjer, hvor blant ighetene. annet TV2 flytter inn på nyåret. – Etterspørselen på studentboligene har, som forventet, vært stor. Alle de rimeligste boligene er allerede utleid, sier Karine Nielsen, boligkonsulent i Thon eiendom. Nielsen forteller at pågangen har vært størst på de rimeligste og minste leilighetene, og de største leilighetene som er beregnet for par. Hun har ikke eksakte tall på hvor mye som er blitt leid ut, men sier at rundt halvparten av boligene mellom 20-40 kvadratmeter har blitt utleid allerede.

Mange må vente

Nielsen forteller at studentboligene står klare til innflytting 1. august, i god tid før studiestart, og at de innflyttende har mye å glede seg til. –Alle leilighetene er umøblert, har eget kjøkken med komfyr og kjøleskap, en form for garderobeløsning og flislagt blad. Da kan de innrede som de ønsker, og få sitt preg over det, sier Nielsen. I følge NSO (Norsk studentorganisasjon) stod ca. 6500 studenter i kø for studentbolig i 2017. Blant disse er mange unge mennesker som flytter utenbys fra for å studere. Nielsen forteller at de i tildelingen av boliger har sett at det stort sett er unge søkere, både førstegangsstudenter og studenter midt i studiet.

Boligene er forbeholdt studenter, og man må derfor ha kommet inn på et studie for å kunne søke på studentboligene. De som venter på svar fra Samordnet opptak, må derfor vente I pose og sekk med å søke til 15. juli, noe Nielsen Nielsen mener at beliggenheten øker attraktiviteten til boligene betror de kommer til å merke. – Vi forventer at det blir et nytt rush traktelig, og at både leilighetene og

FOTO: 854637

området oppfyller de ønskene og behovene studenter har. Hun forteller at de deler nabolag med et treningssenter, vinmonopol, smoothie- og kaffebar, og en rekke restauranter og puber. – Det er fem minutter å gå til Jernbanetorget, samtidig som de har alt de trenger i umiddelbar nærhet. Det er urbant, samtidig som at det er rett ved havet og bygga hvor de kan bade og sole seg.

Fremtidens Oslo

Studentboligene blir naboen til operaen, som i år har 10-årsjubileum. Nærområdet består også av høyhusene Barcode, og kaianlegget på Sørenga, hvor det har blitt bygd i overkant av 700 boliger. Bjørvika, som blant annet grenser til Grønland, har gjennom de siste 10 årene gjennomgått en enorm utvikling. Utbyggingen er en av Oslos største byggeprosjekter gjennom tidene, og har nå i underkant av 1500 boliger, og nesten 10 000 har arbeidsplassen sin der. Området er fortsatt under utbygging, og i 2020 skal både det nye hovedbiblioteket til Deichmanske og Munch-museet stå ferdig.

Stive priser

Tross beliggenhet og høy standard har mange vært kritiske til de høye

FLYTTEKLAR: Tale (21) har fått leilighet i Diagonale, og ser frem til å flytte inn før skolestart i høst. FOTO: 854637

prisene i forhold til SiO sitt tilbud, og undret seg over hvordan den gjennomsnittlige student skal ha råd til å bo i Bjørvikas nye studentboliger. Leilighetene som leies ut koster avhengig av størrelse fra 6 600-14 000 kr. – Vi har boliger i flere prisklasser og størrelser, og har noe som passer for de fleste. De rimeligste hyblene ligger på nivå med enkelte av boligene på SiO, og de største leilighetene er jo beregnet for par. Jeg tenker at man får det man betaler for, sier Nielsen.

Gleder seg

Tale Standing (21) er en av studentene som har fått tilbud om leilighet på Bjørvika. Hun er snart ferdig med

første året av bachelor i sykepleie, og har foreløpig bodd hjemme. I august tar hun steget fra barndomshjemmet og over til Diagonale-bygget, noe hun ser frem til. – Det blir deilig å flytte for seg selv. Jeg har søkt på studentbolig via SiO, men ikke fått noe svar enda, så da slo jeg til her, sier hun. Sykepleiestudenten har ikke sett hvordan det ser ut inni, men synes det aller viktigste er at det er nært sentrum, og at hun får bodd alene. – Jeg orker ikke tanken på å dele kjøkken og bad med folk jeg ikke kjenner. Jeg må ha det ryddig og på min måte. Så jeg tror dette blir bra, sier Standing. 854637 854637@gob.no


Gamle Oslo Blad

Torsdag 14. juni 2018

KULTUR

- Verden forandrer seg heldigvis

5

MARKERING: Kristin Halvorsen var en av pådriverne for å få gjennom felles ekteskapslov i politikken, og var en selvskreven gjest da 10-årsdagen skulle markeres. FOTO: 854637

Jubileum. I år er det ti år siden felles ekteskapslov ble vedtatt i Norge. Det ble feiret i Grønland kirke med kake, omkring 100 glade mennesker, og med Kristin Halvorsen som hedersgjest. 11. juni 2008 ble det etter mye debatt og motgang, vedtatt en endring i ekteskapsloven, som gikk ut på at homofile fikk de samme rett som heterofile til å inngå ekteskap. En som kjempet hardt for å få gjennom lovendringen, var daværende finansminister og leder for SV Kristin Halvorsen. Sammen med SV´s LHBT-leder Nils-Erik Flatø, prater hun om den spesielle dagen loven ble vedtatt, og om kamper som fortsatt er igjen å kjempe.

Feiret med bryllupskake

Halvorsen, som nå er direktør for klimaforskningssenteret CICERO, forteller at hun husker dagen som om det var i går. Etter en rekordland debatt i Stortinget som varte hele dagen, stemte flertallet for lovforslaget, og Odelstinget vedtok loven. – Regjeringsmedlemmene sitter på første rad, og jeg begynner jo å grine med en gang, så jeg gjemte meg bak. Når vi var ferdig sneik jeg meg frem til Magnhild Meltveit Kleppa. Jeg var jo så begeistret, så jeg ga hun et skikkelig slengkyss på kinnet. Det var det noen fra pressen som fikk med seg og tok bilde av, og der ser vi ut som et gammelt lesbepar, minnes Halvorsen mens hun ler i

HJERTE TIL HJERTE: Kristin Halvorsen og Nils-Erik Flatø i samtale om fortid, fremtid og nåtid. FOTO: 854637 takt med publikum. – Så dro vi bort på Løvebakken rett etterpå og spiste bryllupskake for å feire. Så verden forandrer seg heldigvis.

Personlig engasjement

LHBT-lederen Flatø forteller at han har hørt dette var den eneste gangen Halvorsen gråt i Stortinget, og spør om det er noen spesiell grunn til at denne saken har betydd ekstra mye for den tidligere SV-lederen. Hun tenker seg om i ett par sekunder, og nøler litt, før hun svarer.

– Ja. Noe av engasjementet mitt er jo broren min. Det må jeg jo si. Men det er en rettferdighetssak. Det er jo bare helt utrolig at man ikke skal ha samme rettigheter uansett hvem du er glad i. Og at det har så mye med folks identitet å gjøre, sier hun. Hun forteller at i motsetning til mange andre politiske saker og forslag, var denne saken helt gratis. Den har betydd mer for menneskers liv enn de fleste andre saker. Jeg tror ikke det er noen sak som jeg har vært borti som har så stor betydning for menneskeverd, sier Halvorsen til stor applaus fra salen.

KAFFE, KAKE OG KRISTIN: Jubileumet ble feiret i lik stil som for ti år siden, med bryllupskake og kaffe. FOTO 854637

Fortsatt flere kamper igjen

Kristin Halvorsen trekker frem at det er under femti år siden mannlig homofili var forbudt i Norge, og hvor langt vi har kommet siden det. At vi fortsatt har tabuer og kamper igjen, men fokuset hennes ligger nå først og fremst på andre som ikke er så heldige som oss. – I noen land er homofili fortsatt kriminelt, og det er farlig å være homofil i enkelte steder i dag. Så jeg tenker at den største utfordringen nå, er å tørre å ta det opp i landene hvor

dette er kontroversielt, straffbart og til og med kan være dødsstraff, sier Halvorsen. I 2012 vant Kristin Halvorsen Homofrydprisen, en høythengende pris i det homofile miljøet som blir delt ut under skeive dager. På spørsmål om hun noen gang har følt seg som et homseikon, bryter 57-åringen ut i latter, før hun svarer. – Nei det har jeg ikke! Men jeg kan jo prøve å bli det. 854637 854637@gob.no


6

Torsdag 14. juni 2018

Gamle Oslo Blad

KULTUR

Norges mest bynære bondegård LAPAKKA: Anton er en blanding mellom lama og alpakka, og er en svært populær kar blant besøkende.

Med hundrevis av besøkende hver uke, over ni ulike dyretyper og egen grønnsakshage, er Kampen økologiske barnebondegård en viktig læringsplattform for barna i bydelen.

Den urbane bondegården, som stod klar i 1994, startet som en ide i 1991 fra tre unge jenter på starten av 90-tallet, da de syntes det var for lite dyr i byen. Gården er hjem for mange dyr, fra fjerkre og kaniner til esel og hester. – Dyrene våre kommer litt fra over alt. Noen har blitt omplassert fra andre steder, for eksempel har vi en minigis noen hadde som kjæledyr, men som ble litt for stor. Da kom han hit. En av hønene ble funnet i en gate på Vålerenga, og eselet ble finansiert fra vaffelinntekter, sier Maria Sivertsen, en av de faste ansatte på gården. Gården ligger noen hundre meter

gårdsuke for barna i bydel Gamle Oslo. Da er de på gården fra 8-16 hver dag, og bidrar i alle gårdsaktiviteter. De er med på stell og foring av dyrene, drar på tur, og lager mat med egendyrket mat fra skolehagen.

Dyrene først

SENTRAL BELLIGENHET: Gården står på en tidligere skolehage ved Kampen skole. FOTO: 854637 fra Ensjø T-bane, og har blitt viktig for lokalbefolkningen, ikke bare for barn.

Lærer bort om landbruk

Gården har ca. 70 000 besøkende hvert år. På dagtid tar gården i mot blant annet skoleklasser, barnehager, språkklasser og eldresentre. To ettermiddager i uka Når sauene klippes to ganger i året, blir ulla

FORBEREDELSER: Svarten sales og gjøres klar for rideshow. FOTO: 854637

brukt til å lage tråd og tove med barna. – Vi pleier å si at vi er et viktig utstillingsvindu for landbruket, fordi vi lærer både barn og voksne om husdyr, gårdsbruk og grønnsaker. Vi har drivhus og skolehage, der vi produserer grønnsaker, bær og urter som vi bruker i pedagogiske opplegg, sier Sivertsen. På sommeren har de en bonde-

Til tross for det store fokuset på å lære lokalmiljøet om landbruk, er det dyrenes velvære som står aller høyest. Sivertsen forteller at de har klare regler som må følges av besøkende med hensyn til dyrene. Barna skal for eksempel ikke løpe rundt og rope, da dyrene kan bli redde og stresset. Det er ikke lov å gå inn i innhegningene, og dyrene har alltid mulighet til å trekke seg tilbake. På sommeren er dyrene på beite. – Vi har regulerte åpningstider, og har bare åpent for publikum noen timer tre ganger i uken, så dyrene får nok hviletid, sier Sivertsen.

Hest er best

Spesielt hestene på gården blir mye brukt til ulike aktiviteter, blant annet dressurridning og terapiridning.

HESTESKOKASTING: Gårdens har mange aktiviteter for de besøkende barna. FOTO: 854637

FOTO: 85463

De har også en egen gruppe ungdom med interesse for hest, som kaller seg stallgjengen. – Stallgjengen hjelper til på gården. De møtes en kveld i uken og driver med stell, riding og turer med hestene. De har også hatt rideshow for besøkende ved spesielle arrangementer.

Avhengig av hjelp

Den lille, bynære bondegården finansieres av bydel Gamle Oslo, og har kun to faste stillinger. Resten er basert på frivillig arbeid fra engasjerte barn og voksne, samt pengegaver. De frivillige som jobber på gården har relevante utdanninger som agronom, lærer og barnevernspedagog. – Vi får hjelp av frivillige avløsere hver helg og flere ganger i uken. På søndager har vi vaffelbod, som driftes av frivillige barn og ungdom. Dette hadde aldri gått rundt uten alle de engasjerte menneskene, sier Sivertsen. 854637 854637@gob.no

VAFFELBOD: Vaffelboden driftes av frivllige barn og unge, og er åpen hver søndag. FOTO: 854637


Gamle Oslo Blad

Torsdag 14. juni 2018

SPORT

7

– Det blir ikke respektert som sport

STUDENT: Nå studerer Julie hudpleie, og danser ved siden av. FOTO: 854637

Julie Solheim (20) fra Bryn danset freestyle-dans fra hun var åtte år, og konkurrerte fra hun var 13 år. På det meste trente hun seks-syv ganger i uken, men opplever stadig manglende respekt for idretten. – Jeg tror dans som hip hop og ballett er mye mer akseptert som sport enn det freestyle er. Det skjønner folk at det er mye trening bak. Dessverre blir fokuset alt for ofte på draktene og sminken, alt det overfladiske, på freestyle. De glemmer å se hva vi egentlig presterer, og all den harde treningen som ligger bak, sier Solheim alvorlig.

Lite respektert sport

Splitthopp, bro, og rett ned i spagaten. Dansen krever både smidighet, mykhet, utholdenhet og styrke. Men utad ser man lange øyevipper, spraytan, overdreven sminke og glitrende dansedrakter som viser mye hud. At det kan se rart ut når små barn er oversminket og har drakter som overlater lite til tilfeldighetene, skjønner Julie godt. Men selv ser hun på alt dette som en bonus, og mener ikke at det skal definere verdien av sporten. – Jeg har ofte fått høre at freestyle ikke er en sport. At jeg ikke kan kalle meg idrettsutøver, og at det først og fremst er en skjønnhetskonkurranse.

Hard trening

–Jeg begynte å danse freestyle i 4. klasse. Da begynte jeg først og fremst fordi jeg syntes draktene var så mine, minnes 20-åringen. Fra danseoppvisninger der alle fikk pokaler, ble etterhvert dansen en større del av hverdagen hennes. Solheim begynte å konkurrere, og med 1. plass i sitt alderstrinn på første konkurranse, ble kravene større og større. Både fra henne selv og fra de rundt. – Når man vinner på første konkurranse, er det ikke et alternativ å sikte mot noe dårligere neste gang. Jeg måtte trene mer, både med felles dansetimer, med privat dansetrener, og på fritiden. Jeg tror konkurransene startet da jeg var rundt 13 år. Det var ikke alltid hun gikk helt til

IN ACTION: Julie Solheim i en av de siste konkurransene sine- her 17 år. topps, men pallplass ble det hver gang. Hun steg oppover i nivå, og igjen ble nivået på konkurransen fra de andre større. Med seks til sju treninger i uken var det i perioder lite tid til annet, men det måtte til.

Dansens to ansikter

Styrke i bein, armer, mage og rygg. Uttøying hver dag for å opprettholde spagaten. Kondisjonstrening for å holde ut gjennom hele danser uten å puste å pese. For å være best må du kunne sparke høyt, hoppe høyt, og koordinere alle bevegelser så det blir god flyt. Alt skal skje

fort. Samtidig må du møte blikket til dommerne som står rundt på dansegulvet, smile, og sørge for å få oppmerksomheten deres. – Samtidig må man jo sørge for å være brun, fikse håret og alt det der. Jeg kunne bruke timevis på morgenen før konkurranser for å sminke meg og. Selv om det ikke har noe å si på danseferdighetene, er det jo tross alt en viktig del av idretten. Og jeg elsket det, minnes Bryn-jenta.

Ble lei

Da hun gikk danselinjen på videregående, forsvant plutselig

motivasjonen. Først prøvde Julie å trappe ned på treningene for å få danselysten tilbake, men den lot vente på seg. Da tok hun et valg. – Jeg tror rett og slett det ble litt mye. Dessuten følte jeg meg ferdig. Jeg hadde oppnådd det jeg ville, og var fornøyd med det. Men det er klart det var litt vanskelig å ta valget, det hadde jo vært en stor del av livet mitt, og var med meg i flere år av oppveksten min. Til tross for hva andre mener og sier, er Julie stolt over alt hun har klart. Hun har ikke helt telling på pokalene, men har fem førsteplasser og to andreplasser stående på en

FOTO: PRIVAT

hylle på barndomsrommet. Nå har danselysten kommet tilbake, men denne gangen er det ikke freestyle, og kun en hobby ved siden av studier. – Nå er jeg med i en konsept-dansegruppe. Vi reiser rundt og danser på ulike arrangementer, festivaler og utesteder med ulike kostymer. Denne gangen er det ikke for konkurranse, nå er det bare for meg selv og fordi det er gøy, sier Solheim fornøyd. 854637 854637@gob.no

GOB  
GOB  
Advertisement