Page 1

Grüner Aftenblad

UKE 24      NR 1     LØSSALG KR. 20       

KULTUR Side 5

Donasjonsyoga i Kubaparken

      

Torsdag 14. juni 2018      

TIPS: 020222     FLERE NYHETER PÅ GA.NO

Norges første og eneste kraftbar KULTUR Side 6-7

Grønn innovasjonsplattform for nyankomne flyktninger

NYHET Side 2-3


2  Nyhet

30. mai 2018 - Grüner Aftenblad

Genererer nye arbeidsplasser til flyktninger:

Satser på sykkel og urbant Et nytt pilotprosjekt som inngår i en større satsning i bo-områder på Sinsen og Dælenenga vil skape fremtidsrettede og bærekraftige arbeidsplasser til ufaglærte flyktninger. INNOVASJON Tekst 336303 Foto 336303 / Vilde Mebust Erichsen Prosjektet har fått navnet DIT – ”Do It Together” og har vokst frem i samarbeid med forskningsmiljøet på bakgrunn av utfordringene flyktninger møter i kontakt med det norske samfunnet.

– Vi ønsker å skape nye, bærekraftige, fremtidsrettede og innovative arbeidsplasser, sier sosialantropolog Thomas Bergøy Johansen, ansatt i Oslo kommune og prosjektleder for DIT. TAR GREP. Johansen jobber i flyktningavdelingen i det som heter introduksjonsprogrammet, under NAV. Dette er et lovpålagt program for nyankomne flyktninger med fokus på å lære seg norsk, samt en kvalifisering til å komme seg ut i arbeidslivet. Alle som kommer til Norge har rett og plikt til å delta i programmet. Han har imidlertid sett en rekke utfordringer i introduksjonsprogrammet, og mener dagens kvalifiseringstiltak er liten grad tilpasset målgruppen. Johansen mener det er nødvendig for bydelen og NAV å ta et aktivt grep selv for å gå i front både når det gjelder å skape morgendagens jobber og metoder for at flere i denne

gruppen skal komme ut i ordinært arbeid. – Veldig mange av de ufaglærte går ut i kassajobber på dagligvarebutikker. Det er ikke mange år til alle butikker i Norge har selvscanning og kassa i butikken vil forsvinne. Lagerjobbene tar robotene over – som også er en typisk jobb som deltakerne går ut i. HAR SETT INN I GLASSKULA. Johansen forteller at de har sett at de er nødt til å tenke annerledes, og at man på overordnet plan må tenke grunnleggende nytt hvis vi skal opprettholde det velferdssamfunnet vi har i dag. – Nå er ting i veldig rask bevegelse, og det gjelder å henge med i den utviklingen som foregår. Det vi har gjort er at vi har satt oss ned og prøvd å se hvilke segmenter som kan generere ufaglærte arbeidsplasser. Det er to segment de ønsker å ut-

fordre nå: jordbruk og sykkel. Dette har resultert i to pilotprosjekter i samarbeid med forskningsmiljøet. SYKKEL-HUB. Kommunen satser tungt på sykkel og et uttalt politisk mål er at 14% av alle reiser innen 2025 skal foregå på sykkel. Hvis Oslo når det målet vil det bli flere sykler på veiene – og dermed mer behov for vedlikehold og reparasjoner av sykler. DIT har derfor tatt over et lokale i Dælenenggata 20 hvor de skal starte en sykkelhub. – Vi skal ansette noen mekanikere som skal drive reparasjon, vedlikehold, aktiviteter og sykkelkurs for alt fra folk som vil lære seg å sykle til de som vil lære mer om sykkel - en del av de kvinnelige flyktningene har aldri tatt i en sykkel før. Vi har gjennomført et kurs allerede, og det har vært stor suksess! Samtlige lærte seg å sykle kun etter

ett kurs, forteller Johansen. Med høye bomsatser, mindre parkeringsplasser og bilfrie sentrum blir det stadig vanskeligere og dyrere for konvensjonelle logistikk-bedrifter å operere i byer som Oslo. Samtidig skaper dette også rom for innovative løsninger.

«

Det gjelder å henge med i den utviklingen som foregår.

«

DIT har derfor ambisjon om å skape morgendagens logistikkløsning. SYKKELBUD. DIT er i ferd med å utvikle et startupprosjekt med mye

ENGASJERT: Kristoffer Dybvik, et av hodene bak DIT sammen med Thomas Bergøy Johansen, tar tak i utfordringene flyktninger har i møte med det norske arbeidslivet. FOTO: Vilde Mebust Erichsen


Nyhet  3

Grüner Aftenblad - 30. mai 2018

t landbruk større skalerbart potensiale. De skal utvikle en applikasjon som ligner på Über – men i stedet for taxier er det sykler og sykkelbud. – Tenk deg at du har vært i parken og fyrt opp grillen, men har glemt å kjøpe pølser – da kan du bestille en som kjøper det for deg og frakter det til deg. Mange er opptatt av delingsøkonomien, men det er veldig få som faktisk bruker. delingsøkonomien. Vår teori er at mangler en etablert logistikktjeneste, sier Johansen. Med en tjeneste som ligner på Über, vil DIT skape en applikasjon hvor kunder kan få tilgang på sykkelbud som kan frakte varer samt utføre tjenester på veien. – Flere store aktører er i ferd med å etablere seg innen logistikk nå hvor sykkel er prioritert fremkomstmiddel. Vi ønsker å utdanne profesjonelle sykkelbud slik at aktørene kan få tilgang til trente sykkelbud. Hvis vi kan gi en grunnleggende op-

plæring i trafikksikkerhet, service, samt hvordan oppføre seg i trafikken og navigere i byen, vil det være mye lettere å ansette en som kommer fra oss. – En slik tjeneste vil være med å sette fart på delingsøkonomien, redusere utslipp av klimagasser og imøtekomme myndighetenes krav om økt sykkeltrafikk. Ikke minst vil en slik tjeneste kunne generere nye jobber, bidra til økt psykisk og fysisk helse og gjør ett slag for miljøet, sier Johansen. ”SINSENSALATEN”. Parallelt med å kurse flyktninger i sykkelfaget – og i sin tur tilby kompetanse på et privat marked, skal prosjektet gi nyankomne tilgang på «SinsenSalaten»: en salat dyrket på en revolusjonerende måte. Gjennom et samarbeid med Boligbygg har DIT fått tilgang på en kommunal gård på Sinsen hvor de skal

starte et urbant landbruk. – Disse leilighetene har store vaskekjellere, men nå har jo alle vaskekjellere i leiligheten, så de står helt ubrukt. Vi har fått tilgang på to sånne vaskekjellere nå i pilotprosjektet vårt – der skal vi etablere fullskalert fullt anlegg. Utstyret kommer i disse dager! Sier Johansen. DYRKING UTEN JORD. DIT har inngått et samarbeid med bystyret som driver hydroponi. Hydroponi er en innovativ metode for dyrking av grønne planter direkte i vann. Med denne metoden kan planterøttene hele tiden være i direkte kontakt med sirkulerende vann, oksygen og næring, og trenger derfor ikke jord som i tradisjonelle systemer. Næringsstoffene vil på denne måten være mye mer tilgjengelig for plantene, som igjen betyr sunnere og friskere planter.

«

Det er klart hvis du kan spise en salat som er dyrket på Sinsen, som er fraktet av en flyktning der du er – kan du spise den salaten med god samvittighet

«

– Dette er en helt ny metode, men den er på full fart inn. Det er veldig mange som snakker om Fintech og Medtech; de blir ofte trukket fram som de store segmentene som er i full gang med å anvende ny teknologi. Men Farmtech, som er ny teknologi i jordbrukssegementet, er nesten like stort. Det er effektivt arealmessig og økonomisk. Med hydroponi kan man nemlig

plante både horisontalt og vertikalt og plantene kan stå mye tettere enn i konvensjonelt jordbruk. GRØNN LUNGE I KJELLEREN. Det er personer som går på nav og bor i disse blokkene som vil bli ansatt på faste stillinger av DIT og få ansvaret for å drive produksjonen i kjelleren. – Det vil være de ansatte som bor i blokka som tar eierskap til prosjektet. Vi kommer til å ansette to flyktninger nå i sommer, og vi har allerede ansatt en flyktning som kommer til å være prosjektleder, forklarer Johansen. Han forteller at prosjektet er på testingstadiet, og alt er modulbasert nå – men at hvis dette funker kan man enkelt ta denne modellen og skalere det opp, – Jeg må også få si at det er veldig gøy at Oslo kommune og NAV er så fremoverlent og så med som de er! legger Johansen til.

DÆLENENGA: Et av prosjektene er “Sinsensalaten” som skal dyrkes i vaskekjellere i Dælenenggata 20. Her skal flyktninger som bor i boligene ta hånd om produksjonen.


4  Nyhet

30. mai 2018 - Grüner Aftenblad

FRYKTER STORE MØRKETALL: Byrådet frykter det er flere ofre for menneskehandel enn det som blir rapportert. EASY Lavpris har tatt over for Schous Dagligvare som var en del av Lime-kjeden hvor butikksjefene er tiltalt for organisert kriminalitet og menneskhandel.

Byrådet ønsker senter for menneskehandel Byrådet i Oslo ønsker å fange opp flere ofre for menneskehandel ved å opprette senteret ”Anti-Trafficking Oslo” på Grünerløkka. NYHETER Tekst 336303 Foto 336303 Dette skal være et tilbud for hele kommunen, og hvis bystyret vedtar byrådets forslag i høst, vil det nye senteret være operativt fra nyttår.

UNDERRAPORTERING. I følge en rapport fra Kripos i desember 2017 ble 42 menneskehandelslovbrudd anmeldt i 2016. Det var en nedgang på 24% sammenliknet med 2015, da 55 slike saker ble anmeldt. 4 anmeldelser for grov menneskehandel ble registrert i 2016, mot 7 i 2015. Trude Samdahl Aasen, som blir leder for Anti-Trafficking Oslo, tror denne nedgangen skyldes underrapportering og at det er store mørketall. - Underrapporteringen kan skyldes at det er vanskelig å oppsøke hjelp. Vi ønsker at det nye senteret skal bli et sted hvor både ofre for

menneskehandel og pårørende kan henvende seg, sier Aasen. AVDEKKE FLERE OFRE. Rapporten fra Kripos viser også at politiet de siste årene har fått økt innsikt i aktørenes framgangsmåter.

«

«

Det er store mørketall

Tradisjonelt har politiet i hovedsak avdekket menneskehandel med henblikk på prostitusjon og annen

seksuell utnyttelse, men vier nå mer av sin oppmerksomhet mot utnyttelse til arbeid og tjenester. – Vi vil, i tillegg til å tilby tett oppfølging av ofrene, arbeide for å øke kompetansen hos kommunale og statlige samarbeidspartnere for å avdekke flere ofre for menneskehandel, sier Aasen. FOREBYGGING. Som en følge av at norske myndigheter forpliktet seg til å følge Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel i 2005, må Norge forholde seg til Europarådets overvåkningsorgan Group of Experts on Action against Trafficking in Human Be-

ings (GRETA). En av anbefalingene når det gjelder forebygging er som følger: ”Vurdere tiltak for å informere og øke bevisstheten hos innbyggerne om fenomenet menneskehandel og tiltak for å redusere etterspørselen etter varer og tjenester utført av mulige ofre” (GRETA, 2005, s.9). Tone Tellevik Dahl (Ap), byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo forteller til Aftenposten at Byrådet i Oslo med dette tiltaket følger opp Europarådets ekspertgruppe. Ved å opprette kontoret Anti-Trafficking Oslo på Grünerløkka ønsker byrådet i Oslo å fange opp flere ofre for menneskehandel.


Grüner Aftenblad - 30. mai 2018

Kultur  5

Donasjonsyoga i Kubaparken

ØNSKER Å BIDRA: Sebastian Brosche inviterer til yogaklasser i Kubaparken for kunne fortsette å adoptere dyr som trenger hjelp.

Søndag 27. mai inviterte Joy Yoga til yoga i dyrenes ånd. AKTIVISME Tekst 336303 Foto 336303 Sebastian Brosche som driver Joy Yoga med kona si, har adoptert åtte hunder fra Romania som er fanget på gaten og satt i dags-shelter. De arrangerer gratis yoga i parken i håp om at det kan komme noen fine bidrag til dyrene. I 2011 satt Sebastian og kona på Uranienborg i Oslo og tegnet og planla hvordan drømmegården

deres skulle se ut. 7 år senere, etter oppstart og mange timer jobbing i egen bedrift, og mange skuffende visninger, flyttet de endelig inn på småbruket i Hof. De har gitt gården navnet GoPlassen. Dette skal være et fristed for dyr som trenger midler for å få et fullverdig liv. ØKE BEVISSTHETEN. – Vi har som mål å adoptere husdyr og produksjonsdyr, uten noen form for praktisk bruk eller gevinst. Gjennom GoPlassen vil vi øke bevisstheten rundt hvordan dyr brukes og misbrukes, og stå som kontrast ved å behandle dyrene med så høy moral og etikk som absolutt mulig, sier Brosche. De har også et ønske om å bli en

del av lokalsamfunnet gjennom å arrangere besøksdager for skoler og barnehager, hvor barn og ungdom får mulighet til å lære å kjenne dyrene på dyrenes premisser, og hvordan de lever når de har valgmuligheter og frihet. – En annen oppgave vi tar på oss er å gjøre besøkere kjent med hvordan matindustrien fungerer, og øke forståelsen i hvordan våre valg av mat påvirker helsen for både dyrene og konsumentene. ØNSKER Å BIDRA. Sebastian og kona driver altså GoPlassen gård ved siden av Joy Yoga som ligger på Rodeløkka. De jobber døgnet rundt får å klare å kombinere dette, men for å få økonomien til å gå

rundt trenger de hjelp... – Yoga har ti bud, og det første er at man skal ”be kind”. Jeg tolker det som at man skal gjøre det man kan. Det gir bare mening når man gjør noe for andre. Å gjøre ting for seg selv tar aldri slutt, og man får aldri ordentlig tilfredsstillelse av å bare jobbe for seg selv og få mer selv. Det er først når man begynner å gi til andre, og kanskje så mye at det faktisk blir slitsomt å gi, at man begynner å føle ekte tilfredsstillelse, sier Brosche.De startet å adoptere hunder for fire år siden og ønsker at både store og små dyr skal få en sjanse til å høre hjemme et sted. – Målet er å adoptere masse forskjellige typer dyr – griser, sauer, høns og kyr – og ha dem på et frist-

ed der de ikke blir brukt til noe, der de ikke har en funksjon FRIHET TIL DYRENE. De får ofte spørsmål om hva de skal med dyrene. Brosche svarer da at de tenker at dyrene kan få lov til å eksitere som egne individer også uten å ha noen spesiell funksjon. – Det betyr ikke at de nødvendigvis skal ha samme rettigheter som mennesker, men allikevel basic rettigheter til å eksistere, sier han. Det var kun tre som møtte opp i parken på søndag, men Brosche forteller at de har fått inn bidrag fra flere som ikke hadde mulighet til å delta. Alle kan komme på yoga i parken, og velge å donere om man vil.


Kraften trer i kraft på Grü 6  Kultur

Midt på Grünerløkka finner vi Norges første og eneste kraftbar; en bar med selvforsyning av årets heteste drikk bestående av knoker og bein. Men hva er det egentlig med denne vidunderdrikken? MATTREND Tekst 336303 Foto 336303

Gry Hammer, også kjent som hele Norges kraft- og fermenteringsdronning, står bak disken og legger stykker av 100% gressfôret Angus-okse i en kjele mens hun sipper på en kopp bjørkesevje. Gry Hammer har, for de som ikke vet, gitt ut flere mat- og helsebøker, og mottok i 2017 Matprisen ”Årets blogger”. Hun er her på UR kraft + kolonial for å vise hvordan kraft tilberedes og hvorfor alle burde lage og innta kraft, både i lys av helse og bærekraft. Teori og praksis i skjønn forening. – Gelatinrik kraft er noe av det sunneste du kan få i deg, og nå skal jeg vise dere hvordan dere lager den enkleste kraften i verden, forteller Gry.

30. mai 2018 - Grüner Aftenblad

Hun tar fram en stor kasserolle og fyller den med skrog og bein. – Ta vatten i kasserollen til det dekker beina, en dæsj økologisk eplesidereddik, sett lokk på og kok så lenge du bare orker, sier hun mens hun demonstrerer. – Skal man ta med tærne fra kyllingbeina også? Spør ei dame fra publikum. – Det blir mye bedre med tær! Roper kafeeieren Siv Hauge fra kjøkkenet. – Ja enig, sier Gry. Alt blir bedre med tær, sier hun. Siv og Gry ler av seg selv når de innser hvor nerdete de høres ut.

THE JEWISH PENICILLIN. Kraft laget på bindevev, bein og kjøtt fra fugl, fisk og dyr over mange timer, blir sagt å ha mange helsefordeler og helbredende egenskaper: fordøyelsesstyrkende, betennelsesdempende, immunstyrkende, skjønnhetsfremmende og søvndyssende. – Men hvis man leter finner man omtrent ingen forskning på kraft. Så hvordan vet man dette? – Nei, men det finnes derimot svært mye forskning på de enkelte aminosyrene vi vet kraft er rik på. For eksempel aminosyren Cystein som er byggestein for proteiner og som i tillegg virker betennelsesdempende. Hvis du er forkjølet kan du drikke varm kraft for å løse opp slimhinner. Det er ikke uten grunn at jødene

KRAFTBAR: UR kraft + kolonial har selforsyning med drikkeklar kraft

kaller kraft for the Jewish Penicillin, sier Hammer bestemt. Hammer forteller at hun har fått en del kritikk for sitt engasjement rundt kraft, men lar seg ikke vippe av pinnen... – Jeg kan stå å snakke i det uendelige om hvorfor det er lurt å drikk kraft. Jeg lener meg på klokskapen i naturen og mine egne erfaringer. Forfedrene våre holdt på med dette her. Jeg er bare en formidler av noe vi har gjort i alle år. Vi snakker om helheten i et bærekraftig liv og kosthold, sier hun.

NATURENS SVAR PÅ BOTOX? Kraft er ikke bare godt for kroppens indre – den kan på flere måter være er en ungdomskilde med sin styrkende effekt på hud, hår og negler, skal man tro tilhengerne. Kraft er fullt av gelatin, og gelatin er delvis nedbrutt kollagen. Når hudceller dør og byttes ut er kollagen et viktig element i fornyelsen av huden. – Når vi blir eldre produserer vi mindre kollagen og vi blir derfor slappe og rynkete. Ved å innta kraft styrker du dermed cellene innenfra og hvem vil vel ikke ha spenstig hud og glansfullt hår? spør Hammer retorisk. – Det er bare tull betale elleville store summer på kollagentilskudd, eller anti-aging-kremer med kollagen, når vi heller kan drikke kraft og bygge opp cellene våre innenfra, legger

hun til.

GLEM KAFFEBRENNERIET. Det har blitt trendy å være sunn forbruker og ta bevisste valg, og UR kraft + kolonial er et mekka for bevisste og miljøvennlige kunder.

«

Hvis vi først skal ha en trend, kan den gjerne være fornuftig, sunn og bærekraftig

«

Siv Hauge, som driver kaféen, forteller at hun har kunder som daglig kommer innom for en kopp kraft i stedet for kaffe. Mye tyder på at kraftkoppen utfordrer kaffekoppen, og at dette er det nye stedet folk kommer for sin “quick fix” - bare i dette tilfellet uten koffein. Kun ren næring, skal man tro tilhengerne. HODE TIL HALE. – Noe av det aller beste med å koke kraft er at det er bærekraftig. Bruker vi hele dyret trenger vi ikke å spise så mange av dem, sier Hammer. Hun forteller at vi også får ekstra næring når vi spiser hele dyret - næringsstoffer som vi går glipp av,

eller får mindre av, hvis vi kun spiser muskel-kjøttet, i følge Hammwr – Å spise hele dyret handler om helheten av bærekraft. Det er fremtidsmat og sikringskost for neste generasjon. For meg er det også viktig å støtte bønder som velger å la dyra leve i pakt med naturen, sier hun.

DÅRLIG DOKUMENTERT. Et godt argument for å koke kraft - og å spise kjøtt generelt - er å sette til livs både hode og hale. Men hva med næringsstoffene? Gry Hammer og Siv Hauge har gitt oss svar på hva som gjør kraft så unikt, men vi har enda ikke sett noen vitenskapelige studier som bekrefter at kjøttkraft har noen spesielle helseeffekter. Så spørsmålet stilles på nytt, men denne gangen til klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør; – Av alle disse næringsstoffene vi finner i kraft, er det noen vi ikke finner i annen mat? Eller inneholder kraft næringsstoffer vi får i oss for lite av? – Nei, i hovedsak finner vi alle næringsstoffene som finnes i kraft, i helt vanlig mat, sier Sundfør. Men mange hevder at næringsstoffene har et bedre opptak i kroppen enn annen mat? – Sannheten er at noen stoffer vil man ta lettere opp når i rå form, mens andre stoffer tas lettere opp i kokt

KRAFT TO GO: Her kan starte dagen med bulletproof kaffe eller fersk kraft.


ünerløkka

Kultur  7

Grüner Aftenblad - 30. mai 2018

form. Det er nettopp derfor man anbefaler variasjon i kostholdet, presiserer Sundfør. Også over til det alle lurer på; blir man vakrere av å drikke kraft? Er det virkelig sånn at når vi inntar kollagen gjennom mat går det direkte til å bli det samme kollagenet som vi produserer selv? – Nei! Når proteiner skal tas opp i tarmen vår blir det brutt ned til aminosyrer. En dose aminosyrer som må settes sammen på nytt. Ja - drikker man kraft får man de aminosyrene som skal til for å lage kollagen, men de får du i deg uansett. Gjennom kjøtt, fisk, fugl og egg får du i deg alle aminosyrene kroppen trenger. Kollagen er bygd opp av aminosyrer, så dette er bare tull! sier Sundfør lattermildt. Hun ønsker å minne oss på noe vi alle sikkert vet, men kanskje likevel trenger å høre... – Det man ser i mediebildet er ikke er et speilbilde av virkeligheten. Det tabloide er det kontroversielle, men det er de tradisjonelle rådene som er de gode rådene. Vi ser at mat er mote, på samme måte som slengbukser, sier Sundfør SÅ, ER DET EN VIDUNDERDRIKK? Vel, den er en flott måte å utnytte hele dyret på. I miljøperspektiv kunne vi hatt færre dyr for å dekke behovet for næringsstoffer. I tillegg er kraften en fantastisk base i matlaging; den inneholder så mye smak at man

potensielt kan bruke mindre salt, fløte og smør. Det ryktes at enhver kokk med respekt for seg selv bruker ekte kraft i sin mat. Når det kommer til det rent næringsmessige kan det være nærliggende å tenke at kraften hadde flere helsefordeler i steinalderen, da jegere måtte jobbe hardt for å sikre famil-

ien tilstrekkelig med næring, spesielt tilstrekkelig med protein. Sammenlignbare fordeler kan oppstå i deler av den moderne verden som er utsatt for proteinmangel, som for eksempel Somalia. TREND ELLER TRADISJON. Mange mener at med en så lang

tradisjon bør det være selvskrevet at kraften har noe for seg. Kanskje har den det. Problemet er vel uansett at de som drikker kraft rett fra koppen, trolig har et over snittet sunt kosthold fra før. Og dersom man ikke har det, så kan ikke det være noen hvilepute å drikke en kopp med kraft om dagen. Helsegevinst eller ikke. Kjøttkraft-

en har allerede vært i vinden i flere år i New York, og det ser ut som Norge, i alle fall Grünerløkka, er klar for å ta kjøttkraften inn i varmen i takt med den økende interessen for tradisjonsbasert, hjemmelaget mat. Løkkabeboerne sier heller ikke nei takk til økologiske og sunne alternativer.

HELE NORGES KRAFTDRONNING: Gry Hammer mener å koke kraft er trendy, tradisjonelt og bærekraftig

UTFORDRER KAFFEKOPPEN: Siv Hauge, eier av UR kraft + kolonial, sørger for at alle får sin daglige kopp med kraft. Hun forteller at mange velger å bytte ut kaffekoppen med en kopp kraft.

Grüner Aftenblad LOK1101 336303  
Grüner Aftenblad LOK1101 336303  
Advertisement