Kraftkost - nr 2 - 2011

En informasjonsavis fra H책logaland Kraft Marked. Nr. 2 - 2011. 12. 책rgang

kraftkost Staten befaler.

DU betaler!

Billigere enn NorgesEnergi i 2010 - og p책 fastpris akkurat n책 Gjesteskribenter:

- Eirik Reppen - Rolf Olsen - Jon Bing

Tlf. 77 04 26 50

www.hlkmarked.no

2

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

r e s i r p e

j n r a e t p k u m d a ro

K

og

p l a i s e p s

Hvordan kan et selskap gå ut med et pristilbud som er 8-10 øre/kWh lavere enn vår gjeldende pris, og likevel ha en høyere snittpris enn oss over året?

Svaret er enkelt: De bruker kampanjepriser og øyeblikks-sammenligninger som lokkemiddel for å kapre nye kunder. Dette skjer ofte i perioder av året hvor forbruket er lavt. Dermed blir effekten for begge parter begrenset. For denne prisen kan endres med 14 dagers varsel. Så når kampanjen er over og kundene er kapret, justeres prisen. Det er med andre ord viktig å følge med, også etter at avtalen er inngått.

Hålogaland Kraft billigere enn Norges­Energi i 2010! Vi ser det i en sak lenger bak i avisen. Hvordan kan det gå an? De har jo garantier, gule priser, sparepakker og anbefalinger fra Forbrukerrådet. Vel, de kjøper strømmen fra den samme børsen som oss.

Innkjøpsvilkårene er med andre ord like. Og de skal jo leve, de også. Men der de er mange, er vi få. Kun fire, faktisk. Og som kjent eksisterer det ikke bare stordriftsfordeler. I mange tilfeller lønner det seg å være liten og kjapp. Vi jobber uansett hardt for å gi deg konkurransedyktige priser. Men når sant skal sies: Det er minimale forskjeller mellom aktørene. Denne gangen kom vi best ut. Neste gang kan det hende det

Bjørn Ludvigsen Markedssjef/ansvarlig redaktør

er noen hundrelapper i vår disfavør. Husk nå bare å sammenligne like prisprodukter.

Like prisprodukter, ja. Her ligger en annen kilde til forvirring. For hvordan gjøre en komplisert bransje med kompliserte prisprodukter enda mer komplisert? Jo, mange innfører enda flere varianter av produktene med enda flere kompliserte vilkår og forutsetninger. Ofte er produktene pakket inn i konfektpapir. De ser altså bra ut, men er i virkeligheten ikke annet enn “oppussede” varianter av basisproduktene som alle leverer.

For du som strømkunde står egentlig kun overfor to prinsipielle valg: Skal du velge en pris som følger markedet (markedspris), eller skal du binde strømprisen gjennom en fastprisavtale? Akkurat som fast eller flytende rente i banken. Lander du på markedspris, finnes det to varianter. Den ene er standard variabel pris, som er den mest vanlige. Dette er en pris kraftleverandøren selv fastsetter og kan endres med to ukers varsel. Den andre er spotpris. Her føl-

ger du som kunde spotmarkedet, og prisen fastsettes på kraftbørsen Nord pool. Spotprisen din blir for øvrig den samme, uansett hvilken leverandør du har.

Vilkårene og navnene på disse to produktene varierer derimot veldig. Det forvirrer kunden.

Så når stadig flere har skjønt forskjellen mellom standard variabel pris og spotpris, bæres det ny ved til bålet: Det innføres nye varianter med nye navn og kompliserte vilkår. Jeg synes det er synd at kraftselskapene selv bidrar til usikkerhet hos strømkundene. I neste omgang påvirker det hele bransjens omdømme. For her slipper ingen av oss unna.

Det er ikke lett å orientere seg i vrimmelen av tilbud og tilbydere. Vi holder uansett stø kurs: Våre kunder skal ha et trygt, enkelt og oversiktlig kundeforhold. Får du i tillegg strømmen like billig (eller dyr) hos oss er det vel ingen grunn til å sende pengene ut av regionen. Da er de borte for godt.

Jeg ønsker deg en god og bekymringsløs v­ inter! ■

3

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

INNHOLD Tre enkle tips for et enda enklere og mer oversiktlig strømkundeforhold ➊

HLK BILLIGERE ENN NORGESENERGI I 2010

s. 5

REGISTRER DIN E-POST. VINN EN IPAD2

s. 6

Avlesning via SMS - kjapt og enkelt!

Prosedyren for registrering av din mobil finner du på hlkmarked.no. Du kan også ringe oss på 77 04 26 50.

➋ eFaktura - trygt og enkelt! eFaktura oppretter du enkelt i nettbanken din. ➌ “Dine sider” på hlkmarked.no

hlk.no: Positiv energi i praksis - kundeløsninger levert!

STRØMPRISER. HVA ER HVA?

s. 7

FEMISYNDROMET

s. 12

På hlk.no kan du skaffe deg et enda enklere og mer over­siktlig kundeforhold.

Her forteller vi også hva vi gjør for å skape vekst og begeistring i regionen.

Koble deg på hlkbb.no. Så kan du koble av etterpå...

Er du Altibox-kunde bør du sjekke ut hlkbb.no.

Du kan kontrollere og endre opplysningene dine på Mine sider og du kan oppdatere deg på nyhetene som kommer på rekke og rad.

STATEN BEFALER. DU BETALER!

s. 16

SOMMERFUGLVINGER KAN FORANDRE ALT

s. 18

Er det noe du lurer på? Du finner de aller fleste svarene på hlkbb.no.

Ha en fin dag med ­Hålogaland ikt og hikt.no Hålogaland ikt ønsker å bidra til at kunden får en fin dag, uten å måtte bekymre seg unødig over datakrøll.

ÅRETS SPILLERE FÅR IPAD FRA HIKT

s. 22

SKYTEKNOLOGI

s. 24

Sjekk ut den nye, flotte hjemmesiden på hikt.no.

Kraftkost: En informasjonsavis fra HLK Marked • Ansvarlig utgiver: Hålogaland Kraft Marked • Redaksjon: Bjørn Ludvigsen, Elin Westvik, Bjørn-Even Schulz og Evan Didriksen • Design: Vizuelli • Trykk: Polaris Trykk, Harstad • Distribusjon: Polaris Distribusjon Nord • Opplag: 14.500

4

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

Vi er kanskje ikke så kul...

Vi 4 på Marked er ganske ulike, og kanskje ikke så kul. Men vi har noe viktig til felles. Vi er alle opptatt av regionen vi bor i, og hver dag jobber vi hardt for å gi deg konkurransedyktige, enkle, trygge og oversiktlige produkter og løsninger. Det har vi holdt på med i nærmere 60 år tilsammen.

Hos oss finner du ingen smarte telefonselgere med århundrets tilbud.

Vi skal stå for det vi sier og gjør. I dag. Og i morgen. Og er du ikke fornøyd er det bare å stikke innom å fortelle oss hvor skapet bør stå.

For vi er ikke langt unna.

Pos i ti v energi

5

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

Du kan slappe helt av!

Hålogaland Kraft billigere enn NorgesEnergi i 2010!

Topp

10 garanti?

Hva er egentlig en “Topp 10-garanti”? Og hva er den verd?

I forrige Kraftkost kom vi i skade for å skrive at Norges­Energi var marginalt billigere enn Hålogaland Kraft (HLK) i 2010. Det er ikke riktig.

595 kroner året i våre kunders favør Vi har endelig fått tilgang til NorgesEnergis reelle 2010-priser (de forrige var hentet fra Konkurransetilsynet). Disse viser at en normalhusholdning (20.000 kWh/år) ville spart 595 kr med oss som leverandør i 2010.

Hva er egentlig en “Topp 10-garanti”?

“Kundens pris skal på årlig basis være en av de 10 ­rimeligste målt mot en representativ liste over landets strømpriser hentet fra Konkurransetilsynets prislister eller leverandørenes egne hjemmesider. Oppdatert referanseliste fremkommer løpende på NorgesEnergi sine nettsider” (kilde: www.norgesenergi.no).

Det er verd å merke seg at referanselisten kun består av 20 selskaper, som Norgesenergi for øvrig plukker ut selv. Dette er i tillegg de 20 største, ifølge

opplysninger som fremkommer på selskapets egne hjemmesider. De største leverandørene kommer som regel dårlig ut i prissammenligninger. Sagt på en annen måte: NorgesEnergi holder garantien dersom de ligger midt på treet blant leverandører som ofte kommer dårlig ut i prissammenligninger.

Videre fremkommer det at produktet som leveres er variabel kraftpris. Vi har altså sammenlignet vår og NorgesEnergis’ variable kraftpris, som de for øvrig omtaler som sitt mest populære produkt.

I tillegg inkluderes automatisk en “sparepakke”, som koster 365 kroner året. Betaling for denne kommer i tillegg til prisgarantien.

Andre vilkår: Enkelt og oversiktlig?

Oppretter du som “Topp 10-garanti-kunde” ikke eFaktura eller avtalegiro tilkommer det fakturagebyr etter “til enhver tids gjeldende satser”. Satsene fremkommer for øvrig ikke på selskapets hjemmeside.

NorgesEnergi fakturerer kvartals- eller terminvis ba-

sert på reelt eller estimert forbruk for kunden (kilde: www.norgesenergi.no).

HLK har ingen slike krav. Vi fakturerer dessuten etterskuddsvis hver måned. Med oss som kraftleverandør får du dessuten en faktura som omfatter både kraft og nettleie. Enkelt og oversiktlig!

Dere har skjønt det…

De aller fleste av dere kjøper strømmen lokalt. Det er vi glade for. Men det kan jo uansett være greit å vite at det er minst like billig… ■

Visste du at... .. for hver 100 kroner strømkundene betaler, går i gjennomsnitt 60 kroner tilbake til stat og kommuner som avgifter, skatt og eierutbytte?

6

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

Du finner det du trenger

på våre hjemmesider

Skaff deg oversikt og kontroll på ­hlkmarked.no Lurer du på noe, eller ønsker du å bestille fastpris ­eller et annet prisprodukt? Du finner det du trenger på hlkmarked.no: • • • • • • • • •

Hva består din totale strømpris av?

Sjekk hvordan spotprisen din blir beregnet Sjekk hvorfor det er lurt å handle lokalt Sjekk vår kontaktgaranti Les om kraftmarkedet Sjekk hvordan strømprisene utvikler seg Les kundeblad Sjekk kampanjer Bestill eller endre prisprodukt

Vi ønsker at våre kunder skal ha et trygt, enkelt og oversiktlig kundeforhold. Derfor finner du det du trenger på hlkmarked.no. Her blir ingen priser eller vilkår skjult, du skal vite hva du får. For det finnes nok av tilbud pakket inn i konfektpapir. Dessverre får mange seg en overraskelse når de ser hva som egentlig er inni... ■

Ønsker du å motta nyttig informasjon fra oss på en enkel og grei måte?

Registrer din e-post. Vinn en iPad2! e-post-eksempler på informasjon: • Prisutvikling/trender • Kraft-nyheter som påvirker ditt strømkundeforhold • Tips om nye eller eksisterende kundeløsninger/produkter • Hvordan få et enda enklere og mer oversiktlig kundeforhold?

• Tid for måleravlesning Send en e-post til marked@hlk.no innen 30. november, så er du med i trekningen av en iPad2. Det eneste du trenger å gjøre er å skrive følgende i emne-feltet: “Ønsker e-postinformasjon”.

PS: - Du kan også registrere deg på “Dine sider” på hlkmarked.no. Her kan du hake av for at du ønsker informasjon, både via e-post og SMS. MEN: Skal du være med i trekningen av en iPad, må du sende oss en e-post. Det er ingen ting i veien for at du kan sende oss en e-post og være med i trekningen selv om du allerede har registrert deg på “Dine sider”.

7

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

Fast pris, variabel pris, gul, grønn og rød spot.

Vi hjelper deg å navigere i vrimmelen av tilbud og tilbydere.

Strømpriser: Hva er hva?

Visste du at... ..en moderne oppvaskmaskin bruker mindre energi for å vaske opp enn den tradisjonelle håndoppvasken? ..ni av ti innbyggere i vårt område kjøper strømmen sin hos oss? ..alt vi tjener på vårt kraftsalg pløyes tilbake til lokalsamfunnet gjennom utbytte, arbeids­ plasser, lokale innkjøp, skatter, avgifter og såkornsaktivitet? ..mange aktører ikke tilbyr fastpris? Hos oss kan du nå binde prisen i både ett og tre år (se tilbud i avisen). ..for hver grad du senker innetemperaturen, ­sparer du ca. 5 % av kostnadene til opp­ varming?

Det finnes i all hovedsak tre “kjerneprodukter”, men de kommer etter hvert i flere og flere varianter. Her forsøker vi å rydde litt opp for deg.

1. Fast pris - Bindende for begge parter i en avtalefestet periode, akkurat som fast rente i banken. Heter som regel Fastpris eller Fast. Vi kaller det Fastpris. Muligens det prisproduktet som varierer minst i vilkår og navn blant selskapene.

Varianter: - Det finnes varianter av de tre kjerneproduktene.

Et eksempel er kombinasjonen fast/spot. Et annet er spot med tak eller spot med makspris. Forbrukermyndighetene anbefaler ikke spot med makspris av to årsaker: Maksprisen settes kunstig høyt (liten risiko for leverandøren), og påslaget på spot økes uforholdsmessig mye (du betaler mye for en makspris som neppe vil slå inn).

Andre vilkår

2. Variabel pris - Det vanligste prisproduktet og de fleste aktørers standardprodukt. Prisen fastsettes av kraftleverandøren og kan endres med 14 dagers varsel. Prisen følger med andre ord markedet, men har en viss “treghet” i seg, både i opp- og nedgangstider.

Varierer en del med hensyn til navn: Standard, Standard variabel, variabel, Flytende, “Topp 10-garanti”, osv, osv. Vi kaller det Standard.

3. Spotpris - Din spotpris = Spotprisen i ditt område + et påslag.

Områdeprisen fastsettes på kraftbørsen NordPool.

Spotprisen din blir med andre ord den samme, uansett hvilken leverandør du har fordi det er prisen i området du bor i som er avgjørende (jfr. områdepris).

Normalt får du en veid månedspris (det leverandøren reelt sett har betalt) på regninga di, men her varierer praksisen.

Påslag og navn varierer i stor grad. Påslaget kan være et ørepåslag pr. kWh eller et fast beløp pr. måned, år eller uke. Eksempler på navn kan være Markedspris, Spot, Spotpris, Markedskraft, Flytende, Innkjøpspris (vårt navn), Gul spot, Fornybar+, osv, osv.

Fakturering: - Noen opererer med a konto, andre med forskuddsbetaling, basert på estimert forbruk. Noen fakturerer månedlig, andre kvartalsvis eller annenhver måned.

Vi fakturerer månedlig og etterskuddsvis, basert på reelt forbruk.

Betalingsmåter: - Mange har produkter på “innerlomma” som er billigere enn standardproduktene. Ofte må det inngås avtaler om eFaktura og/eller avtalegiro for å kunne tegne slike.

Noe “med på kjøpet”?

- Vi ser at noen inkluderer tilleggsprodukter som koster penger. Et eksempel er “sparepakken” fra NorgesEnergi som automatisk inkluderes dersom kunden selv ikke velger den bort. Prisen for denne ligger ikke inne i prisen som selskapet oppgir for sin “Topp 10-garanti”.

Antall regninger - Kunder som ikke kjøper strømmen sin lokalt, får to sett med regninger: En regning på nettleie fra sitt lokale nettselskap og én regning på strømmen. Kunder med lokal leverandør får kun én regning som omfatter både strøm og nettleie. ■

..vi samfakturerer med Hålogaland Kraft Nett?

Det betyr at våre kunder kun får en strøm­ regning pr. periode som omfatter både kraft og nettleie. ..vi var hovedsponsor for den internasjonale ­eldredagen som nettopp ble arrangert? Som i fjor. ..vi har vært hovedsponsor for BAKgården fra første stund? Samarbeidet er et ledd i vår satsing på skape vekst og begeistring i regionen – sammen med ildsjelene. ..det er svært enkelt å komme hjem igjen til ditt lokale e-verk? Ring oss på 77 04 26 50 eller bestill på hlkmarked.no. Vi ordner resten! ..skal du lage en enkel kopp te, bruker du ­mindre energi hvis du velger vannkoker framfor å koke opp vann på komfyren? ..i Norge bruker en gjennomsnittshusholdning 2 750 kWh i året til lys? Det er dobbelt så mye som våre naboland… ..for en gjennomsnittshusholdning utgjør ­oppvarming rundt 60% av energiutgiftene, varmtvann cirka 15%, lys, matlaging og husholdningsapparater rundt 25%? ..du enkelt og billig kan ta et miljøansvar? ­Kjøper du et såkalt “grønt sertifikat” sikrer du at all strøm du bruker garantert har grønn opprinnelse. Slik er du med på å øke etterspørselen etter ren, fornybar energi. Både private og bedrifter kan bestille på hlkmarked.no. ..gjennomsnittlig, veid spotpris hittil i år har vært 41,6 øre/kWh (t.o.m. uke 44)? I 2010 ­snittet den på 49,5 øre/kWh.

8

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

Håvards

krafttips Så kom vannet!

Endelig opplevde Nord-Norge og Norden en markert bedring i magasinsituasjonen og økt vannkraftproduksjon. Ressursunderskuddet i Norden i forhold til normalen gikk fra -20 TWh 1. juni, via +10 TWh i september til ca. +7 TWh pr. 1. november. En varm ettersommer og høst bidro i tillegg til et forbruk lavere enn normalt.

Resultatet for deg som strømkunde er penger spart, spesielt hvis du har hatt en markedsbasert pris i denne perioden.

Gjennomsnittlig spotpris i Nord-Norge har nemlig falt fra knapt 38 øre/kWh i juni ned til under 23 øre/kWh i oktober. I skrivende stund (uke 45) ligger nordnorsk novemberpris på om lag 30 øre/kWh.

Visste du at... ..spotprisen din blir den samme uansett hvilken leverandør du har? Den eneste prisforskjellen ligger normalt i påslaget. Andre vilkår knyttet til fakturering, betalingsmåter og bindingstid varierer. Vi fakturerer månedlig, etterskuddsvis og har ingen krav om e-faktura, etc.

Hvor skal prisen?

For det første er det liten sannsynlighet for en gjentakelse av pristoppene fra de to forrige vintrene pga. betydelige vannressurser i Norge. For det andre er magasinene i Nord-Sverige rekordstore. Økt nettforbindelse over til Nord-Norge fom. 1. november vil sannsynligvis gjøre spotprisen vår i vinter ca. 1 øre/ kWh billigere enn systemprisen (dvs. snittet av nordiske spotpriser).

Som kraftleverandør håper vi at dette resulterer i en varig prisutjevning mellom nord og sør.

Men svensk kjernekraft er jokeren: Stabil produksjon gjennom vinteren er nøkkelen til stabile priser.

Fastpristilbudene på strøm i markedet har falt hele høsten sammen med økt frykt for finanskrise og fallende priser på alternative energikilder som olje, kull og gass.

Engros-markedet for strøm tror pr. uke 45 på en vinter­pris mellom 40-45 øre/kWh etterfulgt av sommerpriser i området 32-33 øre/kWh. Binde prisen … eller la være?

Vi gir ikke bastante anbefalinger, men: Fastpristilbudene har historisk typisk ligget mellom 30-50 øre/ kWh gjennom året. Ut fra dette er Hålogaland Kraft Markeds fastpristilbud for 1 og 3 år på under 40 øre/ kWh i uke 44-45 gode. Dersom det er viktig for deg å vite hva du skal betale, så kan fastpris være det riktige.

Samtidig tror vi at en spotprisavtale, som f.eks. vår “Innkjøpspris”som følger markedet på godt og ondt, i det lange løp er gunstigst for deg som kunde. Dette sier også forbrukermyndighetene. For en gjennomsnittlig husholdning snakker vi sannsynligvis her om en årlig risiko på under 2000 kr. ved å velge en spotprisavtale framfor fastpris.

Følg med på hlkmarked.no Ring oss gjerne. Vi på Hålogaland Kraft Marked er her for å hjelpe deg. ■

9

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

I

LOKAL 3A0P0ING VERMDaISxK G ARA NT

Din månedspris = vår veide månedlige innkjøpspris spot + 2,5 øre/kWh Telefon: 77 04 26 50 www.hlkmarked.no Et fastbeløp på 30 kr/mnd tilkommer

Posi t i v e n e rg i

Hilda og Per har alltid vært hjemme!

Hilda og Per Jakobsen har vært kunder hos sitt lokale e-verk i nesten 50 år. Det har de tenkt å fortsette med.

- Vi har ikke alltid vært perlevenner med HLK. Men har det vært noe vi har lurt på eller vært misfornøyd med, har vi enten ringt eller stukket innom. Ting har alltid ordnet seg. Det går an å snakke med folk der borte.

Og et langt liv har lært oss at gresset svært sjeldent er grønnere på andre siden.

Kom billig og enkelt hjem på hlkmarked.no eller ring 77 04 26 50. Dere som allerede er hjemme kan selvsagt også sjekke ut våre tilbud.

Borte bra, men hjemme best! hlkmarked.no

Po sit iv energi

10

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

Ditt lokale e-verk

Foto: Stian Klaussen, Vizuelli

Hålogaland Kraft er ikke som andre e-verk.

Våre beslutninger tas ikke i Oslo eller Stockholm, de tas i og for denne regionen.

Vi er rett og slett et litt nærmere e-verk. Hver dag. Hele året.

Velkommen hjem! www.hlkmarked.no

Pos i ti v energi

11

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

Det er smart å registrere måleravlesningen Web

SMS

Strømtelefon

Vi ønsker ikke at du skal stresse med måleravlesningen, men for din egen skyld anbefaler vi at du med jevne mellomrom leser av måleren og registrerer den hos oss!

Reelt eller beregnet forbruk?

Tre måter å registrere ­avlesningen på: ➊ Dine sider, hlkmarked.no ➋ SMS (se www.hlkmarked.no for prosedyre) ➌ Strømtelefonen 800 33 012

Registrerer du ikke avlesningen, blir målerstanden beregnet. Som regel fanger våre beregninger opp ditt ”normale” forbruk, og regninga blir omtrent slik den ville vært dersom du hadde registrert avlesningen.

seg fra det ”normale”. Dette kan igjen føre til at beregningene vi gjør, ikke stemmer med virkeligheten.

Skjer dette over tid kan avviket bli stort og ”sjokk­ regninga” er ikke til å unngå.

”Sjokkregning”?

Unngå overraskelser!

Går det lang tid mellom hver avlesning og/eller forbruksmønsteret i boligen din endres radikalt, kan du få ei ”sjokk-regning”. Nye eiere i en bolig er bare ett eksempel på hva som kan føre til at forbruket endrer

Derfor: Unngå ”sjokkregninger”! Les av måleren og registrer målerstanden, gjerne rundt den 1. i hver måned. Som et minimum bør du melde inn målerstand en gang i året, da gjerne ved hvert årsskifte. ■

Miljøkraft Et enkelt og billig miljøtiltak Visste du at du for en billig penge kan ta et tak for miljøet? Gjennom å kjøpe et såkalt grønt sertifikat sikrer du 100% grønn opprinnelse på strømmen du eller din bedrift bruker.

Sertifikatet kan kombineres med alle våre prisprodukter og koster en hundrelapp eller tre, avhengig av forbruket.

Sertifikatet kan kjøpes på hlkmarked.no eller ved å sende en e-post til marked@hlk.no.

Vi tar et grønt ansvar! t Vi tar e ar! nsv grønt a 2 0 1 0 –2 B E V IS

012

vis Mil2j0ø10b-20e11

M IL JØ

bruker men vi l strøm nelse. ret at al e n opprin Vi har sik ukkend % grøn som utel har 100 øm str der. tser på energikil r at vi sa rnybare fo Det bety fra kommer

12 MILJ ØBE VIS 201 0–20

evis Miljøb 0-2011

Vi tar et grønt ansvar!

201

en vi bruker Vi har sikret at all strømm nelse. har 100 % grønn opprin strøm som utelukkende på satser vi at betyr Det kilder. energi are fornyb kommer fra

MI LJØ BE VIS

Miljøbevis

20 10 –2 01 2

2010 -2011

Vi har sikret at

all strømmen vi bruker har 100 % grøn n opprinnelse.

Det betyr at vi satser på strøm som utelukkende kommer fra forn ybare energik ilder.

Lødingen kommune, HRS og Vizuelli er opptatt av miljøet. Derfor har de sikret 100% grønn opprinnelse på bedriftens strømforbruk.

12

En informasjonsavis fra H책logaland Kraft Marked

EIRIK REPPEN

FEMI syndromet

13

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

Nord-Norge har en av verdens lengste og vakreste kystlinjer. I havet utenfor finnes olje og fisk i store mengder. Likevel jobber mer enn halvparten av alle nordlendinger i det offentlige. Hva har gått galt?

Når vekstambisjonene til næringslivsfolk kommer ut av kontroll, avsløres gjerne grådighet, overdreven risikovillighet og mangel på empati. Jeg har kalt fenomenet Machosyndromet og skrevet bok om det.

Machosyndromet leder gjerne til sterk vekst, men kan også skape bobler slik finanskrisen ble et bevis på. I Nord-Norge synes imidlertid problemet å være det motsatte.

Sunnmøringer er grådige Ingen andre steder i landet er tettheten av gründere og industriarbeidsplasser større enn på Sunnmøre. Er dette tilfeldig? At noen få fikk det til og at det dermed ballet på seg? Eller er det det biologisk nedarvede genmaterialet i sunnmøringen som egner seg spesielt godt til å bygge næringsvirksomhet? Det er ikke lett å si, men kulturen på Sunnmøre er i hvert fall helt annerledes enn i Nord-Norge. Sunnmøringer er kanskje ikke like gode venner seg imellom som nordlendinger, men de har definitivt høyere ambisjoner.

Lokalavisene skriver mer om næringslivet enn om politikk. Sunnmøringen setter fokus på det han selv kan påvirke. Og velstand avler velstand.

Rogalendinger er risikovillige I havnebassenget i Stavanger ligger supplyskipene tett i tett. Lenger ut i havet kryr det av oljeplattformer, og på land er det dyrere å kjøpe bolig enn flere steder i Oslo. Rogalendingene har hatt en eventyrlig økonomisk utvikling. Det interessante er at suksessen også har gjort noe med kulturen.

Eirik Reppen Utflyttet harstadværing

Ingen andre nordmenn tar opp mer valutalån enn rogalendingen. Risikoen ved dette produktet er så høy at de fleste banker fraråder det. Hvorfor er rogalendingen så glad i risiko? Jeg tror svaret finnes i historien. Rogalendingen vet bedre enn de fleste at det ikke er risikofritt å bore etter olje. Det er fare for utslipp og det er fare for tap av menneskeliv. Tankegangen har vært at dersom gevinsten i det lange løp overstiger risikoen, er prosjektet verdt å gjennomføre.

Nordlendinger er proletariske livsnytere Sammenlignet med resten av landet er det få eksempler på nordnorske gründere som har skrevet seg inn i historien som industribyggere i nasjonal eller internasjonal skala. Vi har 10-15 % av befolkningen og burde derfor hatt 40-60 av Norges rikeste oppført på Kapital’s liste over de 400 rikeste i landet. Det er vi ikke i nærheten av. Den unike kystlinjen tatt i betraktning burde vi hatt enda mer. Mye kan tyde på at vi for lite grådige, tar for lite risiko og har for mye empati. Vi lider av «femisyndromet».

Uten innslag av grådighet og risikovillighet uteblir økonomisk vekst. Dessuten kan for mye empati være hemmende for en bedriftsleder som bør ha hovedfokus på selve verdiskapingen.

Det er ikke noe galt i å prioritere det gode liv. Vi kan nyte vår vakre natur og slipper å streve med de store ambisjonene. Men innimellom bør vi kanskje reflektere over hva vi egentlig vil og hva som er mulig å få til dersom vi ønsker å satse.

Nord-Norge er uten tvil et av de vakreste og mest eksotiske steder i Europa. Femisyndromet kan være forklaringen på hvorfor ikke turistnæringen i NordNorge er betydelig større enn det den er. Femisyndromet forklarer kanskje også hvorfor ikke oppdrettsnæringen, som har unike vekstvilkår og hele verden som marked, ikke er mange ganger større.

Det kanskje beste eksemplet på femisyndromets dominans i nord er diskusjonen om oljeboring i Vesterålen og Lofoten. Jeg har hytte i Vesterålen og ferierer i regionen hvert eneste år. Det finnes ikke flottere sted i verden. La det være sagt. Men mens landsdelen skriker etter vekst, er det frykten for hva som kan gå galt som vinner. Nettopp fordi jeg elsker Nord-Norge sier jeg derfor; «No guts, no glory!»”

Det handler verken om en machoistisk kulturrevolusjon eller om å tviholde på dagens verdigrunnlag. Det handler om balanse. ■

14

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

Binde prisen?

Fastpris 1 år

36,9* øre/kwh

Fastpris 3 år

Er tiden inne for å beskytte seg mot høye vinterpriser?

37,3* øre/kwh

Bestilling innen torsdag 24. november 2011 på www.hlkmarked.no eller tlf. 77 04 26 50. *Prisene er i øre/kWh. Fastbeløp 30 kr/mnd.

Pos i ti v energi

15

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

Vurderer du å binde prisen? Våre fastpristilbud kommer godt ut i sammenligninger med andre.

Billigere enn NorgesEnergi

– også på fastpris

Vår gjeldende fastpris 1 år: 36,9 øre/kWh + 30 kr/mnd (38,7 øre/kWh inkl. fastbeløp ved årsforbruk 20.000 kWh).

Norgesenergis gjeldende fastpris 1 år: 41,592 øre/kWh + 152 kr/år (42,352 øre/kWh inkl. fast­ beløp ved årsforbruk 20.000 kWh). Kilde: www.norges­ energi.no pr 15.11.2011.

NorgesEnergis fastpris er med andre ord 3,652 øre/kWh dyrere enn vår akkurat nå.

Spar 730 kroner i året Ønsker du å tegne en fastprisavtale nå? Da sparer du 730 kr/ år på å velge vårt ettårstilbud fremfor norgesenergis (normalhusholdning, 20.000 kWh/år).

Fastpris handler uansett aller mest om timing Selv om vi her kommer best ut av det, gjentar vi det vi sier til så vel egne som andres kunder: Fastpris handler aller mest om timing. Du kan spare deg ett øre eller tre gjennom “øyeblikks-sammenligninger”, men det er uansett ikke gøy å sitte med en fastprisavtale dersom markedsprisene stuper og blir liggende lavt i hele fastprisperioden din. De få ørene du den gang “sparte”, havner fort i glemmeboka når naboen skryter av markedspriser ned mot 10 øre/kWh… Les Håvards kraftkommentar Lurer du på om du skal binde prisen? Sjekk ut www.hlkmarked.no, ring oss på 77 04 26 50, send en e-post til marked@hlk.no eller du kan lese vår kraftkommentar på side 8 i denne avisen. Har du bestemt deg, er det bare å sende inn svarskjemaet på baksiden. Du kan også inngå en avtale på www.hlkmarked.no.

Visste du at... ..fastpristilbudene varierer over året? Fastprisen har i 2011 ikke vært lavere enn den er nå.

Høyest var den i januar og februar. Da kunne du binde prisen i ett år på 54 øre/kWh.

Visste du at... ..du når som helst kan tegne en fastprisavtale?

Dersom du ikke allerede er bundet av en fastprisavtale, vel og merke.

16

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

Fra 01.01.2012 innføres en støtteordning for fornybar kraft. Alle kraftleverandører plikter å kjøpe elsertifikater fra produsenter av fornybar energi. Du som strømkunde finansierer ordningen.

Staten befaler.

DU betaler!

Her ser du hvordan elsertifikatordningen fungerer. Kraftprodusentene får elsertifikater fra myndighetene. Elsertifikatene selges til kraftleverandører. ­ Strømkundene finansierer ordningen gjennom at kostnadene til kjøp av elsertifikater legges på strømregningen.

Elsertifikat

Myndigheter

Produsenter av fornybar energi

Totalt energimarked 26,4 TWh fornybar energi

Elsertifikat

Kraftleverandører

Elsertifikat annuleres

Strømbrukere

17

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

Norge innfører elsertifikat-ordning Norge er fra 01.01.2012 del av et norsk-svensk elsertifikatmarked som skal bidra til økt produksjon av fornybar kraft. Frem til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 26,4 milliarder kWh (26,4 TWh). Det tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger.

Elsertifikater er en økonomisk støtteordning som stimulerer til økte investeringer i produksjon av strøm fra fornybare energikilder. Kraftverk som inngår i ordningen får elsertifikater som kan selges i det norsk-svenske elsertifikatmarkedet. Kraftleverandører pålegges å kjøpe elsertifikater for en andel av strømmen de selger eller bruker.

NVE eller den svenske Energimyndigheten godkjenner kraftverk som får ett elsertifikat for hver megawattime strøm som blir produsert. Støtten er altså uavhengig av om kraftverket ligger i Sverige eller i Norge, og av hvilken fornybar energikilde som benyttes. Dette gjør at investeringene i fornybar kraftproduksjon kommer der lønnsomheten er best.

De elsertifikatpliktige aktørene kan selv velge om elsertifikatene kjøpes i Norge eller i Sverige. Elsertifikathandel over landegrensene gjør at de fornybare energiressursene i de to landene benyttes mer effektivt enn om vi skulle hatt nasjonale markeder.

Prisen på elsertifikatene bestemmes av tilbud og etterspørsel. Etterspørselen bestemmes av hvor mye strøm som blir brukt og den fastsatte elsertifikatkvoten for hvert år. Tilbudet avhenger av hvor mye strøm som blir produsert. Er det mange som investerer i ny kraftproduksjon, blir det mange sertifikater

i markedet og lavere sertifikatpris. Er det få som vil bygge kraftverk, øker elsertifikatprisen til den når et nivå som gjør at investorene kommer på banen.

Strømkunder Strømkundene finansierer elsertifikatordningen ved at kostnadene til kjøp av elsertifikater kreves inn av kraftleverandøren på vegne av staten.

Vanlige strømkunder skal ikke kjøpe elsertifikater selv, fordi det er kraftleverandørene som er pålagt å kjøpe elsertifikater. Kostnader som følger av elsertifikatplikten skal inkluderes i prisen ved fastpris- og variable kontrakter, og i påslaget ved spotpriskontrakter.

Kraftleverandørene er pålagt å informere sine kunder om kostnader som følger av elsertifikatplikten.

Ofte stilte spørsmål Hva er elsertifikater?

Elsertifikater er en støtteordning som gjør det mer lønnsomt å investere i kraftproduksjon basert på fornybare energikilder, som vann, vind, sol og bioenergi.

Kraftverkene som kommer inn under ordningen blir tildelt elsertifikater etter hvor mye strøm de produserer, mens kraftleverandører og strømbrukere blir pålagt å kjøpe elsertifikater for en nærmere angitt andel av strømmen som selges eller brukes.

Visste du at... ..din totale strømpris består av tre deler?

Disse er kraftpris, nettleie og forbruksavgift.

Forbruksavgiften (11,21 øre/kWh i 2011) er nettselskapet pålagt å kreve inn på vegne av staten og er “skjult” som en del av nettleien på regningen din.

Sverige har et elsertifikatmarked - hva skjer med prisen når Norge blir med?

På kort sikt kan etableringen av et norsk-svensk marked gi en priseffekt på eksisterende svenske sertifikater. På lengre sikt vil det norsk-svenske markedet ikke ha stor påvirkning på prisene vi har sett i de svenske markedet. Det er den landbaserte vindkraften som vil sette prisen, og på dette området er kostnadene omtrent de samme i begge land.

Hvor mye må en vanlig strømkunde betale for ordningen?

Prisen på elsertifikatene vil avgjøre hvor mye en ­vanlig strømkunde vil måtte betale. Kvotekurven i Elsertifikatloven sier dessuten hvor mye av strømmen vi bruker som det må kjøpes sertifikater for. Det første året vil de aller fleste husholdninger betale under 200 kroner for elsertifkatordningen.

Hva betyr kvotekurven?

Kvotekurven i Elsertifikatlover viser hvor stor andel av strømmen som kraftleverendører selger og store strømkunder bruker, som det må kjøpes elsertifikater for. I 2012 er tre prosent av strømmen kvotepliktig.

Eksempel med elsertifikatpris på 200 kr.:

Hva betyr dette for deg som strømkunde?

2012: Strømforbruk 20.000 kWh i året = 150 kr i året

Eksempel I 2012 må vi betale for elsertifikater for tre prosent av strømforbruket. De faktiske ekstrakostnadene bestemmes av elsertifikatprisen, som vil variere med tilbud og etterspørsel. Hvis sertifikatprisen for eksempel er 200 kroner, vil en familie som bruker 20.000 kWh strøm i året få en ekstrakostnad på 150 kroner. Når kvotekurven er på sitt høyeste i 2020, må familien betale for elsertifikater for 18,3% av strømforbruket. Forutsatt en elsertifikatpris på 200 kroner, blir familiens ekstrakostnad da 915 kroner.

2020: Strømforbruk 20.000 kWh i året = 915 kr i året Vil du vite mer? SE: www.nve.no

Kraftleverandører må kjøpe elsertifikater for en viss prosentandel av strømforbruket. Denne ”kvotekurven” er vedtatt av Stortinget og er en del av Lov om elsertifikater: %

%

20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 2012

2015

2020

2025

2030

2035

18

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

Sommerfuglvinger kan forandre alt Det er bare noen få måneder igjen til neste Harstadkonferanse. I januar i år handlet den om ”det lille ekstra”. At vi hver på vår plass kan utgjøre en forskjell, og at det først og fremst ikke handler om de store tingene.Men at vi i hverdagen tenker over hvordan vi har det, hva vi sier og hva vi gjør. At vi er tilstede i egne og andres liv. Så mye at vi også ser de rundt oss, og deres behov. Når vi blir bevisst selvfølgelighetene betyr det noe. For ”av og til er en millimeter nok” som Anne Grete Preus så godt uttrykte det i en av sangene på konferansen i januar.

”Intet menneske er en øy” Romerbrevet har sagt det, Frans av Assisis bønn handler om det og John Donne skrev om det for fem hundre år siden. Det er ingen som lever bare for seg selv. Vi er en del av et fellesskap. Et samfunn uten fellesskap er en selvmotsigelse. Et samfunn holdes oppe av tanken på at noe skal skapes felles. Forståelsen av dette varierer fra by til by, fra bedrift til bedrift, fra familie til familie.

Vi blir rikere og rikere i Norge. Alle tall og statistikker viser det. Selv om det er forskjeller. Men de samme statistikker viser at vi blir mer og mer egoistisk. Ja, de ”fattige, rause og glade nordmenn” på sydenturer på 70-tallet sies av spanjoler, italienere, grekere og franskmenn å være erstattet av dagens ”rike, kjipe og brautende nordmenn”. Kan du se noe av det i den lokale debatten? At fellesskapet er under press fra brautende egoister? Er du kanskje litt bekymret for hvordan vi skal makte fellesoppgavene fremover. I så fall kan du låne øyne og ører til John Donne.

Intet menneske er en øy Intet menneske er en øy, hel og ubeskåren i seg selv. Hvert menneske er et stykke av fastlandet, en del av det hele. Om en jordklump skylles bort av havet, blir Europa mindre, på samme måte som en landtunge blir det, eller som et Jordegods, tilhørende dine venner eller deg selv må bli det.

Hvert menneskes død forminsker meg, ti jeg er innesluttet i Menneskeheten. Gå derfor aldri ut for å spørre. Hvem ringer klokkene for. Klokkene ringer for deg.

Det gode lange livs far Jeg er full av beundring for fjell. Jeg skjønner ikke helt hvorfor, for jeg er ingen fjellmann. Kanskje handler fjelltilbedelsen om det å se opp til noe, i motsetning til å se ned på noen. På det å gå oppover i motsetning til at det går nedover. Slik har det vært i mange kulturer. Fjellene har fått en symbolsk betydning. Som “Tseringma” som er “det gode lange livs mor”. Da vi hadde ei hytte i Tømmeråsen var jeg besatt av et

fjell bak oss. Og etter noen år gikk jeg opp på “Toskevassfjellet” med utsikt mot Kvæfjord og helt til havet ved Harstad. Og nå som vi har hatt hytte i Djupvika har jeg sett opp på “Svellen” bak oss. 734 meter over havet. Søndag 7. august gikk jeg opp til toppen. Ja, jeg vet at det ikke er noen stor prestasjon. Men jeg gjorde det i troen på at fjellene også kan være “det gode lange livs far”.

“Soneforsvar med barn i huset” Den siste av mine tre barn forlot redet sist høst. Til tross for at man sikkert har gjort et hav av feil i forhold til lærebøker i barneoppdragelse, så flyr de alle på egne vinger.

Som Jan Aasmann Størksen sier; ”også feilene ble gjort med kjærlighet”. Kanskje akkurat det er den viktigste ferdigheten i barneoppdragelsen – kjærligheten.

Aasmann Størksen er reklamemannen som utviklet Frelsesarmeen som merkevare med uniformen på.

Han har laget en bok for alle som lever med barn.

En bok om å leve og overleve med barn i hus. Den er skrevet i et språk som mange forstår; fotball-språket.

Boken har tittelen “Soneforsvar med barn i hus” og anbefales på det varmeste.

“Jeg gleder meg som en hund” Det var en tidlig morgen. Jeg satt alene i Klubbhuset til Harstad idrettslag (HIL). Så kom det to gutter med bag, sovepose og fotball. De skulle til Piteå Summer Games med HIL. Den ene het Ali Mohamed fra Irak, den andre Feroz Ali Rezai fra Afghanistan. De gledet seg, og regnet med at de kom til å score mål. Hugo Kjelseth som er trener og lagleder for dette 14-års laget var og hentet en tredje spiller.

Han het Barzan Apdallah fra Kurdistan. Laget har også spillere fra Somalia, Sri Lanka og også Norge.

En mor kom med sin sønn. Hun het Kirsti Normann og hun hadde med sønnen Willian Normann. Så kom

Rolf Olsen Engasjert harstadværing

Mathias Kjelseth og alle de andre. De gledet seg. Og midt i blant dem Inge Andersen (63) som har vært med i HIL-miljøet de siste 30 årene etter at han flyttet fra institusjon og for seg selv. Han skulle også være med. Sitte fremme sammen med Hugo. - Jeg gleder meg som en hund, sa Inge. Litt sammenblanding av ordtak. Men alle forstod at også han gledet seg veldig.

23. august var det generalforsamling i HIL og jeg skulle svare ja eller nei til gjenvalg som styreleder i HIL. Hjernen sa at tida var inne til å si nei etter nesten 40 år i ulike fotballstyrer for fire klubber. Men om hjertet hadde fått gi svaret denne morgenen ville svaret vært ja etter en slik morgenstund med det beste av det fotballen kan stå for av åpenhet, fellesskap og inkludering. At laget kom helt til finalen i Piteå var fantastisk, men en parentes i historien.

En sommer full av stjerner!

I år har det vært sommer i nord. Og med det også lange kvelder, gode samtaler. Det har vært mye å diskutere i sommer. Mens du en litt tung vinterdag for et øyeblikk kan tenke at mye går galt, og mest fordi folk tenker mer på objekter enn subjekter som den franske filosofen Jean Baudillard skrev. Han mente at objektene kontroller massene i forbrukersamfunnet.

Gøy og behovstilfredsstillelse er de viktigste verdier, mens politikk og moral blir marginalisert. I hans fremstilling blir forbruk og fritid viktigere for folk enn produksjon og arbeid. Baudillard er gått bort så han får ikke lese de neste linjene. Men kjære Jean; i sommer har jeg møtt mye ungdom som vil diskutere politikk og samfunns­ utvikling, som vil ta utdannelse, jobbe og bidra til fellesskapet. Det gir håp, og jeg nøler ikke med å si at jeg har hatt og møtt en sommer full av stjerner!

19

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

”Sommerfuglvinger kan forandre alt, gjøre salt til søtt og varmt til kaldt.

Når elva blir for stri og tar for mange bråe svinger, skulle jeg ønske Gud hadde skapt meg med sommerfuglvinger.”

Om å dyrke betrodde verdier!

I det nye testamentet i Matteus 25,14 omhandles i en lignelse det å dyrke og ta vare på betrodde verdier.

Det brukes i dag om det å utvikle sine ferdigheter på best mulig måte. Det er en viktig jobb for en leder; se verdiene, ferdighetene hos en medarbeider og sammen med denne få dem til å slå ut i full blomst.

Ingenting kan være større for en leder enn å se at en medarbeider får ut sitt potensial, og da aller helst i samspill med andre.

Noen går gjennom livet uten å se sine verdier eller at andre oppdager dem. Vincent van Gogh tok sitt liv og døde 29. juli 1890. Da hadde han solgt et bilde.

Han regnes i dag som en av verdens største malere, men erkjennelsen kom for seint. Vi kan ikke bli som Vincent, men vi kan dyrke våre egne betrodde verdier og være i miljøer som setter pris på dem. Vil du ha inspirasjon kan du leite frem Don McLeans sang “Vincent” på nettet. Den forteller historien om et unikt talent som ikke ble sett. ”Ikke rykk ned, ikke rykk ned, ikke rykk ned…”

Ordene tilhører avgåtte festspill-direktør, Birger Carlsen, og han sa dem forleden inn igjennom bilvinduet da han var i Jonas Liesgate i Harstad (nabogata til Harstad stadion) og hentet flyttelasset før turen gikk sørover til jobben som leder av Norsk Solistkor.

Birger har fått fortjent ros for seks gode kunstneriske år for Festspillene i Nord-Norge. Det han også fortjener ros for er hans engasjement, entusiasme og arbeid for Harstad i de årene han var her. Med sitt samfunnsengasjement deltok han i samfunnsdebatten, var med i flere programkomiteer til konferanser, var på Utheim og så sitt elskede Arsenal, var på HILkampene og ønsket alt godt for de lokale fotballhelter. Derfor vil jeg minnes han som en stor festspilldirektør, et varmt og samfunnsengasjert menneske og en som brydde seg om Harstad. ”Ikke rykk ned”, var typisk nok hans siste hilsen til HIL (og Harstad)!

De gravide ser flere barnevogner enn oss andre…

Sansene våre er svært effektive. Og de sorterer og lager en virkelighet for hver og en av oss. Hjernen er utsatt for så mye påvirkning at den må sortere. Hva hjernen velger ut som viktige impulser avhenger av mange faktorer som sitter i resten av sinnet. De gravide ser flere barnevogner enn andre fordi de er mer opptatt av barn enn folk flest. Noen blir redd når de ser en hund, andre blir glad når de ser den sammen hunden. Det betyr at våre personlige erfaringer og holdninger har stor innvirkning på det hjernen siler ut som viktig, og at denne utsilingen er forskjellig fra person til person. Dette kalles selektiv persepsjon. Vi retter våre sanser mot det vi mener er viktig for oss, samtidig som det vi tar inn tolkes ut fra vår erfaring og holdning. Det du retter din bevissthet og dine sanser mot, blir din virkelighet. Jeg måtte lese om dette da jeg på Facebook la ut mange positive saker om Harstad og sa at det var dårlige tider for de som ville kritisere Harstad fordi Harstad var best i landsdelen på statistikk etter statistikk. Noen skrev da at dette burde komme i Harstad Tidende. Faktum er at alle saker var hentet fra Harstad Tidende. Det alene fritar ikke Harstad Tidendes redaksjon fra prioriteringer og vinklinger, men det forteller at virkeligheten er subjektiv og at den objektive virkelighet krever undersøkelser og dokumentasjon. Men selv da er den nok diskutabel. Det er dette som gjør kommunikasjon så vanskelig, men samtidig så interessant. Øyeblikket Du opplever det av og til, men på det aller høyeste nivå er det sjelden. Du merker det uansett, fordi det er umulig å unngå det. Det er øyeblikket når du ser eller hører et talent som er noe mer enn ”den beste på barnas skoleavslutning eller skolekamp”. Et slikt øyeblikk kom til meg (og sikkert mange andre) i Harstad kulturhus søndag 19. juni, og det skjedde to ganger, først rundt kl. 18.30 og dernest og sterkest kl. 19.20.

Hun het Anastasia Titova, var 11 år og fra Russland.

Hun hadde vunnet talentkonkurransen til Terem Quartett fra St. Petersburg. Først sang hun acapella alene og senere sammen med Terem Quartett og FMKN (Forsvarets Musikkorps Nord-Norge). Hun var ikledd en lys blå, nattdrakt-lignende kjole og en form for ballettsko. Liten og vever. Først trodde jeg hun var sjenert, men hun spilte roller og viste senere både åpenhet og raushet til sine musikere på en verdig, nesten sjokkerende dreven måte. Og bare 11 år gammel! Da hun sang ”Blåmann, blåmann bukken min” som ekstranummer på sin særegne, klagende, russiske og voksne måte. Ja, da var intet øye tørt i den store salen på Kulturhuset. Hun var bare helt fantastisk. Øyeblikk som dette er verd å lete etter!

Et skritt av gangen Synes du av og til at det blir for mye. Så mage ting du skulle ha gjort, så mange mål du skulle ha nådd. - Det finnes bare én metode som fungerer når du skal gå alene til Nordpolen eller over Antarktisk, sa polfarer Børge Ousland i et foredrag på Harstad Kulturhus forleden. - Et skritt av gangen. Tenke det, ville det også gjøre det. Av og til må vi ta oss tid til å tenke igjennom våre liv, våre muligheter og legge noen planer. Men det er vanskelig. Fordi de fleste av oss så ofte er flyktninger. Flyktninger i sinn. Inntrykkene og mulighetene er så mange. Og det er så få som setter av tid og krever stillhet noen minutter eller timer av dagen. Det er stadig flere som bare er fysisk tilstede i våre samtaler. - Jeg lever et bedre liv nå, sa en kamerat av meg etter en stor ulykke som ga han varige skader.

- Før var jeg alltid for sent eller på veg til noe annet.

Nå er jeg her, tilstede for deg. Det var jeg sjelden før.

Så da prøver jeg å ta tilbake tiden for ettertanke og kontemplasjon. Da jeg skrev sms til venner og famile om min kontemplasjonsperiode fikk jeg spørsmål fra flere om hva det var. - Jeg har satt av tid til ettertanke og refleksjon hver dag. Jeg vil være mer tilstede for deg. Jeg vet det tar tid å få det til. Men jeg tar ”et skritt av gangen”. ■

20

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

Kos med misnøye (KMM) Bjørn Ludvigsen Engasjert harstadværing

Det er et enkelt grep for å få samtalen i gang: Vi starter med å fortelle hverandre hvor misfornøyde vi er med alt og alle. Det kalles kos med misnøye (KMM), og er et vanlig fenomen. Også i en av verdens fineste og tryggeste småbyer - i verdens rikeste og beste land.

Det å kose seg med misnøyen med Harstad Kommune, med (f.eks.) ordføreren i spissen, virker å være veldig “in” for tiden. De er årets “hoggestabbe” og i så måte det enkleste og mest brukte middelet for å holde liv i samtalene og debattene. Fortjent eller ikke: Vi bør uansett stoppe opp og tenke oss nøye om. Først og fremst fordi våre elendighetsbeskrivelser kun er egnet til en ting, nemlig å føre oss enda nærmere elendigheten. Og ikke minst fordi det vi forteller hverandre og omgivelsene, i stor grad påvirker vår egen og andres oppfatning av byen.

Vi skal selvfølgelig ikke gjøre som strutsen. Det er klart det er mye som kan og bør bli bedre i byen vår. Men før vi skyter på alle andre, bør vi kanskje først tenke gjennom hva vi selv bidrar med. I politikken. I det mangfoldige og svært viktige frivillige arbeidet. I næringslivet. Er vi der og gjør en jobb, eller sitter vi godt plantet i sofaen eller rundt kafebordet og sprer eder og galle? Kan vi bruke tiden til noe annet enn å kose oss med misnøyen? Kan vi i større grad gå inn i oss selv før vi skyter på alle andre?

Kanskje kan vi starte med å fortelle hverandre suksesshistoriene? ~~ 142 flere innbyggere første halvår i 2011 (økning også i 2010). Beste økning i landsdelen! ~~ 16,6% flere reisende over Evenes, bare slått av Molde. ~~ 3,4% handelsøkning, 50% over lands­ gjennomsnittet og best i landsdelen. ~~ Under landsgjennomsnittet og svært lav ledighet. ~~ Under landsgjennomsnittet og blant de med ­færrest konkurser i landet. ~~ Landets fineste barnehage: ”Byggeklossen”. ~~ En av landets fineste ungdomsskoler på Seljestad. ~~ Fremtidsrettet eldreomsorg på Slottet og Stangnes (og Bergsodden kommer) ~~ BAKgården og Festspillene: Suksesser og viktige byutviklingsprosjekter ~~ Alliert treningssenter som er viktigere for byen enn mange kanskje er klar over? ~~ Vi har en utrolig flott beliggenhet med et ­fantastisk omland. Det er trygt og godt her, og korte a­ vstander til det aller meste.

KMM vil nok aldri forsvinne helt, men vi kan kanskje forsøke å bli mer bevisst på hvilke historier vi biter oss merke i og koser oss med. Jeg tror det vil gjøre noe med oss. Så handler det om å spørre seg selv: Hva kan jeg bidra med opp i alt dette? For: “Det e mæ det kommer an på”, som det stod på tskjortene en fotballkompis tredde ned over hodet på lagkameratene sine for noen år tilbake. De fleste av oss skjønte etter hvert hva det betydde, både på og utenfor banen. ■

21

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

vju

Kundetilfredshet bredbåndsleverandører BEDRIFT

Altibox best likt! For andre året på rad.

Kundeundersøkelsen som EPSI Norway* nylig har utført viser at Altibox er den tv-distributøren i Norge som scorer klart best på tilfredshet og lojalitet. Og eventyret fortsetter - vi lover enda mer fart og spenning fremover!

Altibox tilbyr markedets raskeste internett, framtidens digitale tv-tjenester, IP-telefoni og smarte mobil- og alarmløsninger.

En totalpakke som ingen av våre konkurrenter kan matche!

Ring 77 04 26 33 eller se hlkbb.no for bestilling eller mer informasjon.

SCORE

Altibox

72.0

Canal Digital

64.2

NexGenTel

60.8

Telenor

63.6

Ventelo

65.1

Andre

62.6

Bransjesnitt

64.3

Bredbånd – EPSI Norway 2011*

22

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

”Årets spiller” i Medkila, Grovfjord og Landsås får hver sin iPad fra Hålogaland ikt som har vært sponsor for de tre klubbene. - De tre er kåret av juryer på klubbenes hjemmekamper. De er flotte representanter for sine klubber, og vi ønsket å hedre dem med hver sitt lesebrett eller iPad, som det heter på fagspråket, sier markedssjef Evan Didriksen, som sier at den 10 år gamle bedriften synes det er naturlig å profilere seg sammen med idrett og kultur i regionen. Det er summen av små og store prestasjoner og hendelser som gjør Hålogaland til den gode regionen det er å bo i. Derfor viser vi vårt samfunnsansvar gjennom regionale sponsoravtaler.

Årets spillere får iPad fra Hålogaland ikt - Jeg fulgte drømmen og angrer ikke Jørgen Bakke (20) tilhører den gode 91-generasjonen i Landsås. I 2008 - 16 år gammel fikk han tilbud fra Glimt om å komme og slutte seg til juniorlaget og rekruttgruppa til Tippeliga-klubben. Jørgen dro til Bodø og ble i Glimt i tre år. I 2011 var han tilbake i Landsås og ble kåret til Årets spiller 2011 i Landsås av de juryene som Landsås har hatt i sving på sine hjemmekamper. - Alle på 91-laget drømte om å få spille på toppnivå. Da jeg fikk sjansen, nølte jeg ikke.

Jeg fulgte drømmen og dro til Bodø. Selv om det ikke ble kontrakt etter disse tre årene, er jeg glad for valget. Jeg angrer ikke.

Fakta: Jørgen Bakke Alder: Klubb: Tidligere klubber: Sivil status: Favorittklubb: Favorittspiller: Aktuell:

20 år Landsås Landsås og Glimt Jobber i barnehage, singel.

Barcelona Ronaldinho Årets spiller i Landsås 2011

Fakta: Erol Mercanoglu Alder: 29 år Klubb: Grovfjord Tidligere klubber: Hardhaus, Mjølner og HIL Sivil status: Studerer barneverns pedagogikk ved HIH, singel.

Favorittklubb: Manchester United Favorittspiller: Eric Cantona Aktuell: Årets spiller 2011 i Grovfjord idrettslag

Fakta: Roy Berntsen Alder: Klubb: Tidligere klubber: Sivil status:

Favorittklubb: Favorittspiller: Aktuell nå:

39 år Medkila IL HIL, Innstranden Lærer, trener for Medkilas damelag og samboer Liverpool og Barcelona Maradona og Messi Årets spiller i Medkila 2011

Godt miljø og gode trenere - Vi hadde et veldig godt miljø på 91-laget i Landsås, og vi kom på samme ungdomsskole. I tillegg hadde vi Tore Karlsen og min far, Bjørn Bakke, som trenere.

Vi har snakket om det mange ganger, vi som var på 91-laget, at vi hadde vært heldig med trenerne, sier Jørgen som etter tre år i Glimt er tilbake i Harstad og Landsås. - Det var en stor overgang å komme tilbake. Færre treninger, få på treningene og mindre intensitet og kvalitet. Jeg vurderte HIL og kom til at jeg kanskje ville få lite spilletid der. Derfor ble det moderklubben, og jeg har fått være en sentral spiller igjen. Det trengte jeg etter tre år med tøff konkurranse i Bodø.

Men hvor ble det av den gode årgangen?

- Mange spiller. Men ingen har nådd Adecco- eller Tippeligaen. Flere av oss hadde potensial, men vi har ikke fått det ut. Jeg tenker på Torje Slettli, Thomas Liavik, Daniel Edvardsen, Erik Sund Karlsen, David Johansen, Mads Wikeland, Michael Knutsen med flere. Men det er kanskje ikke for seint.

Hva med deg, har du fortsatt ambisjoner?

- Ja, jeg er jo bare 20 år. Jeg synes det er artig å spille fotball og mener jeg har noe å bidra med på høyere nivå.

Forsetter du i Landsås også i 2012?

- Mest sannsynlig. Neste høst skal jeg ta fatt på studier, så da kan det bli endringer. Men Landsås er min moderklubb, og blir det et bra opplegg og en noe forsterket spillergruppe, så fortsetter jeg her. Jeg har enda god tid, og lærer fortsatt.

Glimt lærte meg mye Jørgen ble hentet til Glimt etter flere gode kamper på Landsås sone- og kretslag. Han ble hentet til prøve­ spill i Bodø og overbeviste spillerutvikler Åsmund Bjørkan så mye at han fikk tilbud. - Åsmund hadde tro på meg og fulgte meg godt opp. Men han dro ganske raskt til Alta, og Glimt skiftet også mange andre i trenerteamet. Det ble vanskeligere for meg å slå meg inn på et godt juniorlag og et andrelag som spilte i 2. divisjon i 2009.

Hva manglet du?

- Jeg var ikke sterk nok fysisk. Og de syntes også jeg var litt for variabel i prestasjonene. Svingte for mye fra det store til det heller dårlige. I rollen som sentral midtbanespiller i 4-3-3-systemet var jeg etter deres oppfatning ikke mentalt sterk nok til å styre kamper, spesielt ikke i avgjørende faser av kampene.

Høydepunkter i Bodø?

- Semifinale i Jet Cup for junior på Hamar og året i 2. divisjon. Det var også artig å spille med gode spil-

lere som Stefan Johansen, Anders Konradsen og på den tiden var også HILs Kjell G. Vangen meget god.

Kanskje litt bedre enn de som nå er blitt Tippeligaspillere.

Noe man bør være klar over dersom man reiser ut som 16-åring?

- Du er alene. Jeg synes det var tøffe år med mat­ laging, trening, skolegang og at man var alene. Jeg hadde god støtte fra pappa og noe oppfølging fra Glimt. Men du må være mentalt sterkt og fokusert på hvorfor du har flyttet. Den situasjonen må man ha tenkt igjennom før man drar ut. Og så er det mye mer og hardere trening enn i Harstad. Det er også krevende, og kanskje et tankekors for Harstad-fotballen, sier Jørgen Bakke, som tross tøffe år i Bodø vil anbefale andre som får muligheten om å gripe den.

- Grovfjord er en unik klubb - Det handler om omtenksomhet, gjestfrihet og dugnads­ ånd. Det handler om de små ting. Men som til sammen gjør Grovfjord idrettslag til en unik klubb. Det sier Erol Mercanoglu som var spillende assistenttrener på årets Grovfjordlag. Erol ble av juryene på hjemmekampene på Sletta stadion kåret til årets spiller i Grovfjord idrettslag. - Alle spillerne som kommer utenfra til Grovfjord, føler seg velkomne. Det er en viktig årsak til at bygda klarer å stille gode seniorlag år etter år. Det er derfor skeptikerne aldri har fått rett. Grovfjord kommer alltid med lag.

Fra Istanbul til Grovfjord Erol har tyrkisk far og norsk mor. Faren er fra Istanbul. Og det er på alle måter langt mellom Istanbul og Grovfjord. – Tar du båt ut fra Istanbul og i Bosborosstredet, så ser du bebyggelse så langt øye rekker i alle retninger. Gjør du det samme med båt ut fra kaia til ”Huset ved havet” i Grovfjord, så er det langt mellom husene. Og selv den store forskjellen er kanskje den minste mellom de to stedene. Det sier alt om ulikhetene, sier Erol som vokste opp på Ankenes med mamma og to søstre.

Har du arvet en tyrkisk spillestil og temperament etter din far?

- Nei, lite på spillestilen. Skjønt jeg trives vel best når laget har ballen. Og min styrke er nok posisjonering foran mål. Det ble 18 mål i år, og jeg har totalt 61 på fire sesonger i Grovfjord. Kanskje det er noe slepent tyrkisk med meg allikevel…

Og på temperamentet?

-Ja, der også. Men mer før. Da kunne jeg bli sint som en ”tyrker”, smiler den kommende barnevernspedagogen.

23

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

Visste du at... ..du kan programmere din Altibox PVR-dekoder fra PC, iPad, iPhone og andre smarttelefoner? ..Altibox har egen app til iPhone, iPad og android­telefoner? ..Altibox har en egen fotballportal der du har tilgang til alt av norsk toppfotball og engelsk premier leauge? ..supportnummeret for bredbåndskunder er ­ 77 04 26 33 og at du får hjelp –, hele døgnet? Årets spillere i Medkila,Grovfjord og Landsås får hver sin iPad2 fra sponsoren Hålogaland IKT. Her er fra venstre Jørgen Bakke (Landsås), Erol Mercanoglu (Grovfjord) og Roy Berntsen (Medkila).

Bygda glemmer aldri 1991 Han hadde Hardhaus som sin første klubb og kom til Mjølner i 2002. Så ble det Grovfjord fra 2005 til og med 2007, og HIL i tre år fra 2008. - HIL er en større og mer profesjonell klubb enn Grovfjord. Og jeg trivdes godt hos Harstad-laget. - Men fotballen betyr mer for folk i Grovfjord enn den gjør i Harstad.

Den og Grovfjord mek. opptar og engasjerer folk. Og det er mye fotballekspertise i bygda, som har fostret store spillere som Nils-Olav Markussen, Kåre Berg­ lund, Roar Christenssen, Agnar Christensen, Roger Nikolaisen, Kjell-Frode Johnsen, Steinar Johannesen, Thomas Haugland med flere. - Høydepunktet var nok cupkampen mot Lillestrøm i 1991 da det kom 4000 tilskuere til ”Sletta”. Sånt sitter i veggene på Klubbhuset. Det glemmer man aldri.

Sovner til filmer på Ipad Erol trives godt i Harstad. - Men av og til sliter jeg med å få sove. Da er den nye iPad’en fra Hålogaland IKT god å ha. Jeg laster ned filmer og koser meg med den. iPad har jeg bare hatt i 14 dager, men jeg ser at den vil bli verdifull både i studiene og som sovemedisin, avslutter sympatiske Erol, som nylig signerte for en ny sesong for Grovfjord idrettslag. - Det er bare utrolig å få lov til å bidra sammen med Oddmund som lager mat, Jan-Arne som tar seg av utstyret, Raymond som trener, Birger og Gunnar i styret og ikke minst få seg en latter av Hugos gode humor. Grovfjord er definitivt en klubb å bli glad i.

Ansvar ut over seg sjøl Roy Berntsen (39) har tilhørt Harstad-fotballen i mer enn 20 år. Han regnes som Mr. HIL og er den spilleren med flest kamper for klubben. I år har han trent Medkilas damelag og spilt for Medkilas 4. divisjonslag. Og han ble nærmest selvsagt ”Årets spiller” i Medkila 2011. Slik han har blitt det mange ganger for HIL og også for Innstranden det ene året han var der.

Roy er dedikert til fotball. Har det som på fint kalles ”pashion” for dette spillet. Men også til kameratskapet, det sosiale og lidenskapen for en klubb. Han

regnes også for å være Mr. lojal. - Livet handler om mer enn en sjøl.

Arnt-Børge forsterket min glede - For meg handler lojalitet om ærlighet, gjensidig tillit, følelser og ansvar. Det er viktig å vise sine omgivelser støtte i medgang og motgang. Men samtidig vite å si fra når man mener noe er galt. Det er en forpliktelse å hevde meninger til sin arbeidsgiver eller sine nære, sier Roy. Han kan ikke få fullrost ArntBørge Trane (trener for Medkilas 4. divisjonslag) som lot han få spille på 4. divisjonslaget selv om han ikke kunne trene så mye på grunn av kollisjoner med dame­lagets treninger. - Han har tatt imot meg og mine medvoksne (Stein, Frode og Runar) på en fantastisk måte og forsterket min glede ved å spille. Det har vært artig å spille sammen med så mange talent­ fulle spillere og med en trener som også har skapt et sjeldent godt miljø.

Fotballen betyr mye Roy er en godt likt lærer. Han er en flink tegner. Han skriver gode sanger. Men fotballen står han allikevel aller nærmest. - Jeg elsker å spille fotball, prate fotball og se god fotball. Fotballen har tatt meg med på turer over hele landet og noe utland. Det har gitt opp­ levelser og vennskap for livet. Jeg er stolt av mine 20 sesonger for HIL. Og er glad jeg nå kan bruke mine kunnskaper på unge spillere i Medkila og på et hardt­ satsende damelag i samme klubb.

Men burde du ikke søkt ut i din beste alder?

- Jeg tror nok jeg kunne ha spilt på høyere nivå om jeg hadde dradd ut da jeg var på topp mellom 20 og 25 år. Men til syvende og sist veide kameratskap, HIL, hjem og familie tyngst.

Og om tilbudene utenfra kommer til deg som trener, så er svaret det samme?

- Jeg har fått tilbud allerede. Men har takket nei da ”timingen” ikke har vært god. Jeg føler en sterk lojalitet til Harstad, og kanskje spesielt HIL. Men det har samtidig vært en slags befrielse å trene Innstranden og Medkilas damelag. Kanskje må jeg distansere meg

ennå mer, for å se klarere og til sist gjøre en superjobb for HIL. Kanskje gagner det Harstad-fotballen på sikt at Agnar Christensen dro til Tromsø og TIL, når han en dag forhåpentligvis vender hjem. Kanskje aller mest derfor kan det være fristende å dra ut, for å komme tilbake med mer erfaring og kompetanse.

Stor forskjell på herre og dame-spillere?

- Noen forskjeller, men selvsagt mest likheter. Jeg har vært heldig å få trene Medkilas damelag i Toppserien.

Jeg kom til dekket bord da jeg overtok i januar. OleMartin Linaker og Stein Nilsen har skapt et fantastisk fundament når det gjelder treningskultur, holdninger og prestasjonsvilje. Det ligner mye på HIL på sitt beste. Jentene er like dedikerte og kanskje enda mer ydmyke enn guttene. De sutrer og syter mindre enn guttene. På herresiden er det kommet en ufordragelig mentalitet på dette de senere årene.

Bedre på det som er gratis - Vi må bli bedre i Harstad på alt som er gratis. Jeg mener at næringslivet og kommunen skal spille enda mer med. Men holdninger, entusiasme, prestasjonsvilje, treningskultur, ydmykhet, lagånd, vinnervilje koster kr. 0. De verdiene og egenskapene må vi dyrke frem hos spillerne fra de er små.

Og da kommer Harstad også på det nasjonale fotballkartet for herrer også?

- Vi må leite mer etter de rette typene. Samtidig er det klart at studietilbudet i Harstad og samhandlingen med Høgskolen må bedres. Kommunen må ville noe med Toppfotballen og blant annet bygge storhall, og næringslivet må oppdage verdien av et herre­ lag på høyere nivå.

Og hva blir din rolle i fremtiden?

- Jeg vil gjerne bidra for Harstad-fotballen. Jeg ønsker å utvikle meg videre som trener og håper å kunne dele med andre av min kompetanse og erfaring. Det håper jeg flere ønsker slik at vi kan få noen spennende og artige år med Harstad-fotballen i årene fremover, sier Roy Berntsen som nylig takket ja til jobben som hovedtrener for Medkilas damelag. ■

24

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

SKYTEKNOLOGI Jon Bing prof. dr. juris

”Skyteknologi” er i prinsippet en nokså enkel teknologisk endring. I stedet for å lagre programmet eller data på din egen lokale maskin eller på en lokal tjenermaskin, flyttes lagringen ut til ressurser som er tilgjengelig over nettet. I stor utstrekning gjøres dette allerede i dag, selv om vi ikke beskriver det som skyteknologi – vi henter f eks data ved hjelp av en søkemotor fra en ressurs som vi ikke vet hvor er territorielt lokalisert. Den viktigste forutsetningen er at din egen arbeidsstasjon har rask og sikker tilgang til ”skyen”. Forsøk på å tilby tilsvarende tjenester har tidligere strandet på at kommunikasjonen ikke har vært rask nok, at forbindelsen ikke har hatt stor nok kapasitet for overføring av data og at resultatet derfor har vært en utilfredsstillende tjenestekvalitet.

Rettslig sett skjer det også endringer ved å velge en løsning basert på skyteknologi. Det kan være grunn til å understreke at det er flere fordeler knyttet til en slik løsning. F.eks vil reservekopiering av data sikres, mange har nok opplevd at man ikke har klart å følge egne forsetter om å reservekopiere data, og dermed mistet dem hvis noe er gått riktig galt. Programmet vil også vedlikeholdes av tjenesteleverandøren, man må ikke selv sikre at man har nyeste versjon av programmene. Dette og andre muligheter vil være argument for at skyteknologi innebærer fordeler.

Rettslig sett er endringen til en løsning basert på skyteknologi ikke dramatiske. Man vil ha et avtaleforhold med en tjenesteleverandør som typisk vil være mer omfattende enn den avtale man har med en en-

kelt leverandør av et program eller – for så vidt – en datamaskin eller magnetplatestasjon. Dette bør føre til at man får noe bedre utviklende avtaler, og man vil helt sikkert oppleve at tjenesteleverandørene ikke nettopp tilbyr statens standardavtaler for kjøp eller utvikling av datamaskinbaserte systemer eller tjenester.

Det vil bli tydelig for brukeren at man er del av en internasjonal avtale. Tjenesteleverandøren vil typisk være etablert utenfor Norge, data vil lagres på ressurser man ikke er kjent med hvor er lokalisert, og programmer vil være tilgjengelig fra maskiner som heller ikke nødvendigvis er lokalisert i landet. Løsningene vil sikkert variere mellom leverandører, men det typiske vil være at de har mye til felles med nærhetstjenere (”proxy servers”), dvs at det er datamaskinprogrammer som bestemmer hvilke ressurser som skal benyttes, og at heller ikke tjenestetilbyder ”vet” hvor programmer eller data er lagret.

I utgangspunktet er ikke den territorielle lokaliseringen av ressurser spesielt rettslig relevant. Men det blir tydelig at man (1) må tenke over hvilket lands domstoler mv som har jurisdiksjon, og (2) hvilket lands lov som kommer til anvendelse for å bestemme om avtaler er bindende og hvordan de skal tolkes.

Dette er egentlig ikke noe nytt, men blir tydeligere ved skyteknologi. Det er i det hele påfallende at ikke slike interlegale aspekter er blitt mer omtalt, og at det ikke er flere domstolsavgjørelser som omhandler dem. Det avgjørende tilknytningspunktet vil vanligvis

være i hvilket land en part er ”etablert”, et kriterium som er behandlet i flere av EU-domstolens avgjørelser og som derfor har et nokså avklaret innhold. Det betyr at den usikkerhet som knytter seg til hvor data eller programmer lagres eller hvor man får tilgang til dem, er sekundært i forhold til hvor avtaleparten er etablert. Imidlertid vil man ofte se at avtalen med en tjenestetilbyder inneholder bestemmelser som avgjør hvilket lands lov som skal komme til anvendelse, og hvilken domstol (eller annet organ) som skal ta stilling til mulige tvister.

I tillegg vil løsningen måtte vurderes i forhold til de krav som følger av norsk lov. Det er f eks opplagt at man må vurdere løsningen i forhold til personopplysningsloven dersom personopplysninger behandles – og det vil nesten alltid være tilfelle, i alle fall opplysninger om adressat eller avsender. Personopplysningsloven har egne bestemmelser om overføring av persondata til utlandet, men det er nok ikke helt klart hva dette innebærer. Å bruke ressurser som er lokalisert utenfor territoriet betyr ikke nødvendigvis at opplysninger overføres til utlandet – det vil fremdeles være den behandlingsansvarlige som bestemmer hvordan opplysningene skal behandles. Det kan derfor lett bli et spørsmål om sikkerhet, om bruk av skyteknologi fører til at den behandlingsansvarlige ikke lenger kan sikre at opplysningene behandles etter de bindende, norske reglene, og at de registrerte skal kunne få det innsyn i egne opplysninger som loven angir. ■

25

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

Foto: Jan Petter Lynau / VG.

En av landets fremste forfattere, fremtidsforskere og datajurister, John Bing, kommer til Hålogaland IKTs Juleseminar 8. desember.

Fakta: Jon Bing Jon Bing (1944) er professor i rettsinformatikk ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Han er cand. Jur. (1969), dr. juris (1982) og æresdoktor ved Stockholms Universitet (1997) og ved Københavns Universitet (1998). Han har arbeidet som konsulent for en rekke organisasjoner i innog utland. Han ledet Norsk kulturråd 1992-2000.

Han har gitt ut flere bøker sammen med Tor Åge Bringsværd. De har særlig skrevet om fremtiden, også i science fiction-form. Debuten var i 1969 og het ”Å miste et romskip”.

John Bing til Harstad

John Bing har vært selve symbolet på forståelsen av ny teknologi og IT i Norge. Allerede i 1969 kom hans første bok om fremtiden, og sammen med kompanjongen Tor Åge Bringsværd ble de det kjente sciene fiction-paret ”Bing & Bringsværd”. 8. desember kommer John Bing til Harstad for å dele sin kunnskap og sine teorier med oss på juleseminaret til ­Hålogaland ikt på Røkenes gård. - Vi har et årlig juleseminar for våre bedriftskunder der vi alltid har et faglig innslag.

Vi er svært glad for at Bing har sagt ja til å komme i år.

Han har lenge vært på vår ønskeliste. Det sier Evan Didriksen, markedssjef i Hålogaland ikt.

John Bing har to svært ulike karrierer. Han er nærmest en portalfigur i innføringen av science fiction – eller

fabelprosa som han selv kaller det - i Norge. Han har også fra 90-tallet vært landets mest anerkjente datajurist. Bing er opptatt av hvordan informasjonsteknologien forandrer virkeligheten for dagens mennesker.

Han har utviklet en forståelse for nødvendigheten av nye og enkle prosedyrer for å vedlikeholde lover og forskrifter i den nye medievirkeligheten. Dette arbeidet har gjort han til den mest sentrale autoriteten i Norge på sitt fagfelt og gitt han internasjonal ry.

Bing har vært en sentral samfunnsdebattant og fremtidsforsker i over 40 år. Hans forfatterskap har gitt han både Rivertonprisen og Brageprisens hederspris.

Han ledet også Norsk kulturråd fra 1992 til 2000.

Denne fag- og kulturpersonligheten blir et høydepunkt på Hålogaland ikt sitt juleseminar.

Visste du at...

Visste du at...

Visste du at...

..som Altibox-kunde har du 5GB sikker lagrings­ plass inkludert i internettabonnementet? Med Altibox Memory kan du laste opp og lagre bilder, dokumenter, filmer på en sikker plass, og du har alltid tilgang til dine data.

..internettlinjene til Altibox er symmetriske, altså at de gir samme hastighet om du laster ned eller laster opp?

..du som Altibox-kunde finner mange gode løsninger og mye nyttig informasjon på hlkbb.no?

Koble deg på her, så kan du koble av etterpå.

26

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

Mer fiber i Lødingen Høsten 2010 ble de første fiberkundene på Fenes i Lødingen koblet opp.

Denne sesongen har det vært hektisk gravevirksomhet i nye områder nærmere sentrum.

Like etter 17. mai gikk Hålogaland Kraft i gang med videre utbygging av fibernett i Lødingen. I år har områdene Flagghaugen, Skoleveien, Nøssjordet og Hamndalen fått oppgradert sin infrastruktur for moderne bredbånd. “Gravingen har gått bra uten de helt store utfordringene”. Dette sier Tor Ribe, HLKs utbyggingsansvarlig i Lødingen. “Folk er veldig positive og nysgjerrige, og mange gleder seg til å kunne ta i bruk kraftige internettlinjer”, supplerer Magnus Svendsen, mangeårig montør i HLK. Mange har allerede bestilt fiberkabel og selv gravd fiberrøret de siste metrene inn til huset. “Pågangen har vært god, men vi har ennå plass til flere kunder”, sier Ribe. Han regner med flere oppkoblinger til våren og oppfordrer kundene til å ta kontakt. Opprydding og asfal-

tering etter gravingen er også gjennomført, noe både innbyggere og Hålogaland Kraft er glade for.

Hålogaland Krafts fiberkabler gir kundene Altibox.

Her får man minimum 25/25 Mbit/s Internett, noe som for alle vil være en betydelig oppgradering av hastighet. I tillegg gir Altibox deg digital TV på en helt ny måte. Fyldige og konkurransedyktige kanalpakker, filmleie og fjernstyring av TV-dekoderen uansett hvor i verden du er. For å nevne noe. Sikker, brukervennlig og rimelig IP-telefoni tilbys også gjennom fiberkabelen. Dette er bare noe av det innbyggerne langs fibertraseene kan få. Kraftkost ønsker nye og gamle Altibox-kunder i Lødingen en god og fartsfylt vinter! ■

Altibox på Borkenes I forrige Kraftkost kunne vi med glede skrive at Borkenes skulle få fiber­kabler og Altibox. Et halvt år er gått og vi har tatt en prat med Tor Ivar Aronsen i Installasjonsservice, hovedentreprenør for utbyggingen.

Visste du at... ..Altibox nå har passert 275.000 kunder? Det er en vekst på over 25% siden i fjor sommer.

“Det har vært en hektisk periode siden gravingen startet i sommer. Vi har gravd flere tusen meter fiber­ grøft, i tillegg til omlegging av lavspentnett som også inngår i prosjektet”. Dette sier Tor Ivar Aronsen i Borkenesfirmaet Installasjonsservice. De står som hovedentreprenør og har stått på sent og tidlig for å komme i mål før vinteren. Aronsen forteller videre at gravingen har gått veldig bra, og de helt store utfordringene har uteblitt. Innbyggerne har vist stort engasjement, og bestillingene er mange. ”Folk har kjent sin besøkelsestid og bestilt fiberkabel. Mens maskinene og montørene er i området er det greit å få dette gjort”. Tor Ivar er entydig: “Denne typen infrastruktur er et kjempeløft for bygda, og fiberen gir uante muligheter”. Entreprenøren har fokusert på sikkerhet og opprydding underveis i gravingen. Dette har de fått mye god tilbakemelding på.

Utvidelse av feltet Aktiviteten på Borkenes ble fulgt med interesse fra de nærliggende områdene. Etter påtrykk fra innbyggere på strekningen Strand - Vikeland åpnet Hålogaland Kraft for salg i området. Denne utvidelsen har Installasjonsservice tatt på strak arm, og feltet blir koblet opp rett over jul. “Det er lengre mellom husene i området, så her vil fiberen i hovedsak følge eksisterende luftnett”, sier Aronsen. Også her er innbyggerne positive og har gjort sine bestillinger. “Det er ikke hver dag fiberinstallatøren ringer på døra”, avslutter Tor Ivar idet han er på vei inn til nok en kunde for montering av hjemmesentral.

Kraftkost kan opplyse om at oppkobling av kunder vil skje i tiden rett før og rett etter jul. For at denne prosessen skal bli best mulig, vil oppkoblingen skje i puljer. Informasjon er sendt ut til de kommende kundene, og Hålogaland Kraft gleder seg til at alt snart er i box. ■

27

En informasjonsavis fra Hålogaland Kraft Marked

TA LE N T ET 201 1 Årets vinner av Altibox-talentet er ei svært ambisiøs 23 år gammel jente fra Kvæfjord.

Jeanette Larsen går for tiden 2. året på førskoleutdanning på Høgskolen i Harstad og er aktiv i studentmiljøet. Jeanette brenner for travsporten og hestene sine og har derfor holdt på med travhester i over 13 år. De siste fem årene har hun hatt sine egne travhester.

Hun har også tatt lisens, som innebærer at hun kan kjøre travløp og ri på totobaner i hele landet. Hennes store mål er å nå NM for amatører og NM i montè, klaffer alt dette satser hun også for fullt mot EM. Ikke nok med at hun har flere travhester å ta vare på, hun er også styremedlem i Harstad og Oppland Travlag, samt kasserer i Harstad Trav-

Fakta: Altibox-talentet Hålogaland Kraft støtter og samarbeider med mange innenfor kultur, idrett, skole og forskning. Det meste av satsingen har vært rettet mot grupper av barn og unge innenfor de nevnte feltene. Nå har vi utvidet satsingen ved å innføre Altibox-talentet. Vi ønsker å støtte en enkeltperson mellom 12 og 25 år fra områdene idrett, kultur, skole eller forskning og utvikling.

Det teller ikke negativt om personen har gjort seg bemerket innenfor flere av områdene.

Personen skal også tilhøre en av våre eierkommuner; Tjeldsund, Skånland, Ibestad, Bjarkøy, Gratangen, Harstad, Kvæfjord eller Lødingen.

Prisen består av en gave på kr 25 000,- samt en flott plakett. Altibox-talentet ble delt ut for første gang i 2010.

parks Damegruppe. Denne gruppa er ­dannet for å fremme travsporten på en ­positiv måte og øke rekrutteringen av kvinner til sporten. Harstad Travparks Damegruppe er den eneste damegruppa nord for Leangen (Trondheim). Jeanette Larsens lidenskap og glede for hest overfører hun også til barn og unge, spesielt jenter. Hun tar med seg jenter på egne treninger for å lære bort sine kunnskaper om hest, og i tillegg lærer hun de unge jentene å ri og kjøre hest.

Hennes mål er; sitert fra søknaden: ”Jeg ­ønsker å nå opp og frem!”

Hålogaland Kraft as Svarsending 9750 0098 OSLO

Er du allerede strømkunde hos oss eller ønsker du å bli det?

Per-Eirik er hjemme igjen!

Vi hjelper deg gjerne. q Jeg vil bli kunde. Send meg en avtale. q Jeg er allerede kunde, men vurderer å endre prisprodukt. Send meg en avtale. q Jeg vil vite hvilken avtale jeg har q Kontakt meg, det er noe jeg lurer på

Ønsket kontaktform: q Telefon q e-post

q Post

Kundenummer (se faktura. 7 første siffer, ta ikke med evt. nuller foran)

Navn

E-post

Adresse

Mobil

Postnr./-sted

Dato/signatur

✂

NB! Du finner mye informasjon på hlkmarked.no. så inngå Her kan du og oss. ed m e tal en av

www.hlkmarked.no - tlf.: 77 04 26 50

Er alt i orden?

- hjelp oss å hjelpe deg Du finner ofte stilte spørsmål med svar på www.hlkbb.no.

Finner du ikke svarene kan du ringe oss, sende oss en e-post eller besøke oss.

Vi er aldri langt unna og tilgjengelig på dine premisser.

Telefon (hele døgnet): 770 42633 Besøksadresse: Rødbergveien 14, 9408 Harstad

e-post support: support@hlkbb.no e-post faktura: faktura-bb@hlk.no e-post salg: salg-bb@hlk.no

Noter deg dine kundedata Kundenummer: Innlogging ”Mine sider”, www.hlkbb.no (e-post + passord): e-post: Passord: PIN 1: Altibox er et produkt fra ditt lokale kraftselskap

Per-Eirik Amundsen har Altibox fra sitt lokale e-verk. Nå er han også strømkunde igjen.

- Det ble for mye styr med det andre selskapet.

Forskuddsbetaling, mange regninger og ubesvarte henvendelser. Jeg aner dessuten ikke om jeg har spart noe mens jeg har vært “borte”. Jeg har jo vært svært fornøyd med Altibox, og nå føles det godt og riktig å komme hjem igjen, også med strømmen.

Kom billig og enkelt hjem på hlkmarked.no eller ring 77 04 26 50. Dere som allerede er hjemme kan selvsagt også sjekke ut våre tilbud.

Borte bra, men hjemme best! hlkmarked.no

Hålogaland Kraft AS, 9480 Harstad, Telefon: 77 04 25 00, E-post: hlk@hlk.no, www.hlkbb.no

Fiber til Folket - med masse innhold!

Po s i t i v e n e rg i