Bolyst i Vest-Finnmark

BOLYST SLUTTRAPPORT BOLYST-NORD

Vest-Finnmark regionråd Hasvik, Kvalsund, Loppa, Måsøy og Nordkapp kommuner

Kom på ferie - driver nå egen virksomhet Les saken på s. 16

Dette er vårt

Himmelblå Les saken på s. 12

LEDER Vest-Finnmark regionråd fikk i 2012 tilsagn om å gå i gang med et bolystprosjekt rettet mot arbeidsinnvandrere i kommunene Hasvik, Kvalsund, Loppa, Måsøy og Nordkapp. De økonomiske rammene for prosjektet var kr 7 625 000,- fordelt over tre år.

Tilskudd fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finnmark fylkeskommune er på til sammen kr 5 706 000,-. I tillegg har deltakerkommunene gått inn med egenkapital og eget arbeid.

Hovedmålsetningen i prosjektet er at en i en 3-årig prosjektperiode ønsker å styrke, utvikle og bygge opp tjenester som skal gjøre vertskommunene til det fortrukne arbeids- og bosted for både utenlandsk og norsk kompetanse.

2 Bolyst i Vest-Finnmark

Man skal styrke regionens konkurransekraft gjennom å lage gode systemer som skal ivareta både arbeidsgivers og arbeidstakernes behov i både rekrutterings og integreringsfasen. Vest – Finnmark Regionråd ønsker gjennom prosjektet et særskilt fokus på kystkommunenes utfordringer knyttet opp mot arbeids-innvandrere, med et uttalt mål: Hvordan få de arbeidsinnvandrerne som allerede jobber i kommunen til å bosette seg fast samt få familier etablert.

Styringsgruppen i prosjektet har bestått av: -- Ordfører Hasvik Eva D. Husby, leder -- Ordfører Nordkapp Kristina Hansen -- Ordfører Måsøy kommune Anne Karin Olli (Gudleif Kristiansen) -- Ordfører Loppa kommune Jan-Eirik Jensen -- Ordfører Kvalsund kommune Ragnar Olsen Prosjektet avsluttes høsten 2015. Det utarbeides egen sluttrapport.

De fem deltakerkommunene har hatt ulike tilnærminger til prosjektet, ut fra gitte forutsetninger og utfordringer i de enkelte kommunene. Dette har vært et bevisst valg fra styringsgruppa, og anses som en styrke for det helhetlige bolystprosjektet. Med denne arbeidsmetodikken, har kommunene testet ut flere ulike tiltak, noe som gir prosjektet en stor grad av overføringsverdi også til andre kommuner.

Flere av tiltakene presenteres i dette heftet.

Styringsgruppa takker Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finnmark Fylkeskommune for økonomisk bistand. Vi takker også det lokale næringslivet, lag og foreninger, arbeidsinnvandrerne og alle andre som har bidratt til gjennomføring av dette spennende og viktige prosjektet for VestFinnmark regionen.

På vegne av styringsguppen Eva D Husby, leder

INNHOLDSFORTEGNELSE Drømmen er en fiskebåt

SIDE 4

I egnebua på Sørvær

SIDE 6

Møtested og bolyst i Måsøy

SIDE 8 SIDE 10

En frivillig trivselsfaktor

SIDE 11

Dette er vårt Himmelblå

SIDE 12

Gjennomfører mye i Nordkapp

SIDE 15

Kom på ferie - driver nå egen virksomhet

SIDE 16

Fleksible språkkurs og høy deltakelse

SIDE 18

Fra Sør-Amerika til iskalde nord

SIDE 19

Startet i fiskebåt, men ble sjøsyk

SIDE 20

Arbeidsspråket hos oss er norsk

SIDE 22

Kan flytende norsk

SIDE 24

Samspillet er veldig viktig

SIDE 25

Fleksibel og litt «streng»

SIDE 26

Utgitt av: Reklamehuset Nord AS Tekst: Bjørn Egil Jakobsen Bilder: Bjørn Egil Jakobsen

3 Bolyst i Vest-Finnmark

Fra storbyliv til Havøysund

Drømmen er en fiskebåt Sammen med kone og to barn har Tomas Gucas slått seg ned i Sørvær.

Her ror han fiske sammen med Ragnar Pettersen, som er bygdas eldste aktive fisker.

4 Bolyst i Vest-Finnmark – Drømmen er at jeg en dag skal få råd til å kjøpe min egen båt, sier fiskeren Tomas Gucas, som ror sammen med Ragnar Pettersen. Bygdas eldste aktive fisker.

5 Bolyst i Vest-Finnmark

– Vi har kjøpt oss et gammelt hus her i Sørvær, som vi holder på å pusse opp, forteller litaueren Tomas Gucas, som også har lært seg norsk.

Kameraten Marius Meskauskas og kona hans kom til Sørvær fordi Tomas allerede var her. Begge jobber i egnebua på Sørvær.

Det var nedgangstider i hjemlandet Litauen og hjembyen Biržai, som ligger nord i landet like ved grensen til Latvia. I 2009 bestemte derfor arbeidsledige Tomas seg for å søke lykken i Norge.

– Jeg kom for å jobbe. Vi hørte det var god lønn her, og min første jobb her i Sørvær var å egne line, forteller Tomas Gucas på flytende norsk.

og tid til å delta på sosiale aktiviteter som for eksempel svømming.

Det gjør ham til en del av bygda.

Er dyrt å kjøpe Han jobbet kort tid på fiskebåter i både Hammerfest og i Havøysund, men fiskeværet Sørvær og Sørøya lokket både med sin gjestfrihet og rikdom på fisk, og her prater alle med alle, forteller han.

– Han er en god mann til å jobbe, skryter arbeidsgiver Ragnar Pettersen, som selv har passert vanlig pensjonsalder. Likevel har han tenkt å holde på en stund til, og det sikrer Tomas jobb.

– Drømmen er at jeg en dag skal få råd til å kjøpe min egen båt, men det er dyrt. Jeg må ut med minst en million kroner for båten og det samme for en kvote, sier Tomas.

Selv om han jobber hardt har han tatt seg tid til å lære seg norsk,

Pusser opp et gammelt hus – Vi har kjøpt oss et gammelt hus, som vi holder på å pusse opp. Det hadde kanskje vært bedre å kjøpt et nyere hus, ler han, men slår likevel fast at det er bedre å eie enn å leie.

– Da bestemmer man selv både hvilke møbler man vil ha og hva man kan gjøre med huset, smiler han.

I tillegg til at han ønsker å være en del av det norske samfunnet og synes det er viktig å forstå språket, har han flere venner fra Litauen rundt seg, og man regner med at det bor ca. 30-40 litauere på Sørvær i dag. I ei bygd med rundt 200 innbyggere.

– Det kom først tre familier hit. Min bror kom etter dem, og jeg kom etter han. Etter meg kom min kamerat Marius Meskauskas, og så har konene og barna våre kommet. Alle jobber vi her, og vi tjener gode penger, slår fiskeren fra Litauen fast.

– I dag er litauerne i flertall her på kaia hos oss, og de er gode arbeidsfolk. Det er heller aldri noe bråk med dem, sier fiskebåtreder Steinar Furøy, mens han tar rundt Jevol Terminoute og Reda Vaise.

6 Bolyst i Vest-Finnmark

I EGNEBUA PÅ SØRVÆR Med pinlig nøyaktighet sørger Reda Vaise og Jevol Terminoute fra Litauen at fiskeredskapene til Steinar Furøy (65) og mannskapet på «Brattholmen» er i orden.

– Før sto vi på kaia og greide ut vaser. Det er det helt slutt på. Dem egner linestampene med pinlig nøyaktighet, sier Sørværs nesteldste aktive fisker, Steinar Furøy.

Språket mellom alle damene i egnebua går på morsmålet, og at det er Reda som har lært seg best norsk, forstår vi raskt når prosjektlederen for Bolyst Christian Waechtler kommer innom med wienerbrød for å prate.

Flest på kurs om høsten – Jeg har gått på norskkurs, men alle er her for å jobbe og tjene penger, forklarer Reda Vaise, som har bodd i nesten to år på Sørøya.

Fiskeriene er sesong avhengig, og man forstår derfor raskt at en månedslønn i høy-

sesongen er så ufattelig mye mer enn en månedslønn hjemme i Litauen. Derfor lokkes ikke så veldig mange bort fra egnebuene til skolebenken for å lære norsk.

«Vi har det veldig bra her på Sørvær, og jeg savner ikke å flytte tilbake til Litauen. » – Ja vi ser at det kommer flest på kurs på høsten, og jeg forstår at de ikke vil tape penger, sier også prosjektlederen, som likevel ikke har gitt opp å få de utenlandske fiskeindustriarbeiderne inn på skolebenken for å lære norsk.

Livet vil bli tungvint – Mange gir uttrykk for at de har lyst

- Reda Vaise

7 Bolyst i Vest-Finnmark

– Vi har det veldig bra her på Sørvær, og jeg savner ikke å flytte tilbake til Litauen, forteller Reda Vaise, som har lært seg norsk.

I stort tempo egner Jevol Terminoute lina, og får skryt for kvalitetsarbeid. – Dem egner linestampene med pinlig nøyaktighet, sier sjefen Steinar Furøy.

Bolyst-prosjektleder Christian Waechtler drar rundt på arbeidsplassene og prøver å få de fremmedspråklige til å delta på både språkkurs og fritidsaktiviteter.

til å lære språket, og det er slett ikke så sikkert at de har lyst til å stå og egne line i 25 år. Vi må lære dem at språket kan gi flere muligheter, påpeker prosjektleder og tysker Christian Waechtler.

Selv kom han til Norge og Sørøya i 2003, og den gang kunne han selv bare noen strofer norsk. I dag er han både lærer og prosjektleder for Bolyst, og vet hvor viktig språket er.

– Grunnleggende språkkunnskaper skal de fleste klare å tilegne seg. På sikt vil det by på mange utfordringer om man ikke kan språket. Livet må bli tungvint om du hele tiden må bruke en venn eller venninne som tolk, fastslår han.

og kommunen tilbyr blant annet gratis folkebad på fredager i Breivikbotn og har arrangert feiring av FN dagen og en katolsk gudstjeneste.

– Det tror jeg er viktig, og jeg har registrert at det er mange som bruker tilbudene, sier prosjektlederen, som stikker innom egnebuene og andre arbeidsplasser for å fortelle om kurs og sosiale aktiviteter.

Hasvik kommune har tidlig forstått hvor viktig arbeidsinnvandring er for utviklingen på små steder, og signaliserer dette blant annet ved å tilby gratis barnehageplass i 10 måneder for nytilflyttede barn fra utlandet.

Et tilbud prosjektlederen mener og tror er unikt på landsbasis.

seg tid til norskkurs og kan nå kommunisere med nordmenn på norsk.

– Vi har det veldig bra her på Sørvær, og jeg savner ikke å flytte tilbake til Litauen.

For meg er det viktig å lære norsk, forteller hun.

Tonen på pauserommet er god, mens kaffe og wienerbrød nytes. Sjefen sjøl, fiskebåtreder Steinar Furøy, tror fiskeværet Sørvær ville dødd ut om det ikke hadde vært for arbeidsinnvandringen de siste årene.

– I dag er litauerne i flertall her på kaia hos oss, og de er gode arbeidsfolk. Det er heller aldri noe bråk med dem, og de nye som kommer er slekt og venner av de som allerede er her, slår fiskebåtrederen fast.

Gratis barnehageplasser Bolyst-prosjektleder Christian Waechtler prøver også å få de fremmedspråklige til å delta på fritidsaktiviteter etter arbeidstid,

Trives på Sørvær Også Reda Vaise innrømmer at hun ønsker å jobbe mest mulig i sesongen, men hun har tatt

Møtested og bolyst i Måsøy En kveld hver måned treffes fremmedspråklige og nordmenn til språkkafé i Havøysund.

8 Bolyst i Vest-Finnmark Biblioteket i Måsøy er sentral når det satses på bolyst og språkkafé. Her fra siste møte.

Fra venstre bibliotekar Lillian Jacobsen, Rasa Ratkevičiūtė, Prawpan Dajantha, Ana Kitkovska og Rasa Liutkeviciene.

Prosjektleder Haakon Hals (t.v.) og egypteren Muhamed Esmail bruker biblioteket mye.

Tar i bruk biblioteket – For å få praten i gang gjennomførte vi en internasjonal «bli-kjent-quiz» med spørsmål om de ulike landene som deltok.

Da måtte folk snakke med hverandre for å finne ut svarene, forklarer Haakon Hals.

Etter det vellykkede arrangementet har han jobbet med å få til en månedlig språkafé, og biblioteket i bygda er blitt et fast og naturlig møtested for både lokale og fremmed språklige. Målet er å gi språktrening, men også for at folk skal bli bedre kjent på tvers av kulturer.

På biblioteket i Havøysund har kommunen satt opp en informasjonspult og en Bolyst-PC, som innflyttere og andre kan bruke for å finne fram til relevant informasjon.

Nettsider og film På informasjonspulten vil man også finne

brosjyren «Velkommen til Måsøy» på flere språk, samt informasjon på kommunens internettsider. Blant annet www.viimasoy.no.

– Her finner man relevant informasjon om man er ny i Måsøy. Det vil si informasjon om kommunen og alt man trenger å vite som nyinnflytter, forteller Hals. I tillegg til informasjonssidene holder man også på å lage en informasjonsfilm fra Måsøy, som skal være på både engelsk og norsk.

– Vi må selvsagt prøve gjennom alle kanaler å få fram hvor fint vi har det slik at flere ønsker å komme hit og slå seg ned, smiler han.

Inspirert av Hamarøy Tilbud om språkopplæring skal gis blant annet i det digitale klasserommet, som kommunen har fått sponset fra oljeselskapet Eni Norge, og er selvsagt til stor hjelp når elevene kommer fra så mange forskjellige land.

– Økt bosetting krever også flere boliger, og her jobbes det blant annet med «Hamarøymodellen», forteller prosjektlederen.

Folk fra kommunen har vært på en studietur til Hamarøy for å se på en modell som på kort tid løste en prekær boligmangel der, og som tilførte over 100 nye boenheter, og det uten å investere en eneste kommunal krone eller øke kommunens driftsutgifter.

– Foreløpig ligger det ingen konkrete

planer fordi kommunen i første omgang holder på selge sin egen boligmasse, påpeker han. Ikke like lett å nå alle At Hamarøy kommune tok en tydelig rolle i boligpolitikken, og fikk til et samarbeid med private aktører, investorer og Husbanken, ga boliger både til det ordinære boligmarkedet, boliger for vanskeligstilte, hybler og næringsbygg.

– Slik ønsker vi også å gjøre det, fastslår Bolyst-prosjektlederen, men må altså vente litt til flere brikker har falt på plass. I likhet med andre fiskerikommuner på kysten opplever også Måsøy at det ikke er like lett å få alle arbeidsinnvandrerne til å delta på sosiale aktiviteter og språkkursene som kommunene organiserer og arrangerer.

– Vi prøver, men opplever at en del av sesongarbeiderne i fiskeindustrien ikke har like stor interesse. De kommer og er interessert i å jobbe mye, tjene penger og reise, sier han.

Den andre gruppen arbeidsinnvandrere, som har kommet for å bo fast i Måsøy, har gjerne også barn som går i barnehage og på skolen. De er mye lettere å nå fram til.

– Disse er også veldig flinke selv til å gjøre en innsats for å treffe og å bli kjent med både folk og sitt nye hjemsted, men vi prøver selvsagt å nå ut til alle. For sesongarbeiderne er like viktig for oss, fastslår Haakon Hals.

Bolyst i Vest-Finnmark

– I fjor høst arrangerte vi internasjonal familiedag med deltakere fra ti forskjellige land, og vi laget og serverte matretter fra alle landene, forteller Bolyst-prosjektleder Haakon Hals, som ble ansatt i stillingen i Måsøy i fjor.

Man kombinerte familiedagen med TV-aksjonen. 250 personer deltok, og arrangementet ga 33.500 kroner til TVaksjonens formål. Så dette vil man gjenta årlig.

9

10

– Det kan være vanskelig å komme fra storbyer til et lite sted, innrømmer Mohamed Esmail (t.v.), som derfor setter stor pris på at det arrangeres språkkafé hver måned.

Bolyst i Vest-Finnmark

F R A S TO R BY L I V T I L H AV ØY S U N D Egypteren Mohamed Esmail medgir at det av og til kan bli litt kjedelig på et lite sted. Spesielt når man kommer fra en storby.

– Da er det bare å finne på noe å gjøre, sier Mohamed Esmail, som setter stor pris på at det arrangeres språkkafé og andre aktiviteter for å øke bolyst.

– Jeg skulle likevel ønske at enda flere norske kom på slike arrangementer, og sånn at vi blir kjent med flere nordmenn. Ikke bare andre utlendinger, sier Mohamed.

Kontrastene ble store I desember 2012 kom han til Havøysund fra storbyen Tanta i Egypt. En by med ca. 430.000 innbyggere. I tillegg ligger hovedstaden Kairo og Midt-Østens største by med sine 6,76 millioner innbyggere, fordelt på 453 kvadratkilometer, bare 94 kilometer unna. 130 kilometer unna Tanta ligger igjen Alexandria, som er Egypts neststørste by.

Kontrastene han møtte i Måsøy med sine rundt 1.250 innbyggere, fordelt på 2.100 kvadratkilometer spredt på flere øyer, ble stor.

– Det kan være vanskelig å komme fra storbyer til et lite sted. Det er få aktiviteter, lite folk og lite butikker sammenlignet med det man kommer fra. Det kan derfor

bli litt kjedelig av og til, innrømmer egypteren, som i tillegg bor langt unna sine to brødre og søster i Saudi-Arabia og Egypt.

Studerer og går på kurs Han har norsk kone, og det var selvsagt hun som lokket ham til Norge og Havøysund, og det er henne og kjærligheten som får han til å bli.

– Vi bor i en enebolig sammen med hennes sønn, sier Mohamed, som den første tiden i Havøysund jobbet på fiskebruket.

– Jeg sluttet der fordi jeg studerer og skal lære meg mer norsk, forklarer Mohamed.

Til tross for de store kontrastene han møtte, men som kanskje var sterkest i begynnelsen, trives han likevel godt i Havøysund.

– Blir det kjedelig går jeg på gymmen eller spiller fotball.

I tillegg går jeg på kurs, og deltar på arrangementer. Det er flott med språkkafé, men vi må finne på noe slik at vi får flere nordmenn til å komme, slår Mohamed Esmail fast.

Den internasjonale klubben i Øksfjord har over 30 medlemmer. Her fra en klubbkveld hvor blant annet Adam Jerzyl, Luke Andrei og Diana Maris deltok.

– Klubben vår reiser på turer.

Vi har vært to ganger i Alta, og vi har kafékvelder her i Øksfjord, som vi baker kaker til på dugnad, forklarer Gro Kiil, som mener trivsel er viktig.

Øksfjordingen Gro Kiil fanget selv opp at det var behov for å arrangere en internasjonalklubb, som ønsker de som flytter til Loppa velkommen.

– Vi har ikke så mange tilbud som retter seg mot de som kommer, og på frivilligbasis og som en trivselsfaktor startet jeg denne klubben i februar 2014, forteller Gro Kiil, som også er norsklærer for mange av dem som kommer fra utlandet.

Det ble derfor raskt avklart at hun er rett person til å ønske innflyttere velkommen, og selv er hun klar på at det er viktig at de som kommer og slår seg ned i Loppa skal få følelsen av at de blir tatt godt i mot.

Reiser vekk på turer – Klubben vår reiser på turer. Vi har vært to ganger i Alta, og vi har kafékvelder her i Øksfjord, som vi baker kaker til på dugnad, forklarer hun. For å gjøre kveldene og turene

interessante og innholdsrik legger hun inn underholdning hvor både informasjon om landet, landsdelen, fylket, kommunen og andre relevante quiz-spørsmål inngår.

– Vi må jo snike inn litt informasjon om oss. Quiz er et typisk lærertriks, smiler hun.

Klubben hennes har også klart å samle inn litt penger slik at det er mulig å gi gaver til medlemmene som gifter seg, runder hele år, eller får barn.

– Vi har tre innvandrerfamilier som nettopp har fått barn, forteller hun.

Utgjør snart ti prosent Den internasjonale klubben har over 30 medlemmer, og øksfjordingen er klar på at det både er behov for og viktig at det

finnes forskjellige arenaer hvor innflyttere fra alle nasjoner kan møtes og bli kjente med hverandre og bygda.

– Innvandrerne utgjør snart ti prosent av Loppas befolkning. Det er dem vi må satse på, og prosjektet Bolyst har gitt oss muligheter til å ta vare på de kommer, fastslår Gro Kiil, og minner om at mange arbeidsinnvandrere kommer fra store byer til en liten bygd i Finnmark.

– Det er ikke bare å starte et nytt liv i et nytt land på et lite sted. Det er sikkert veldig spennende, men de møter garantert mange utfordringer og savn, sier hun.

Bolyst i Vest-Finnmark

EN FRIVILLIG TRIVSELSFAKTOR

11

DETTE ER VÅRT

Himmelblå Marte (30), Morten (30), April (13), Orion (9), Nero (7) og Vivel (2) har forlatt storbyen Stavanger og reist til Sørøya i Finnmark for å bo og jobbe. Nå har familien kjøpt seg eget hus.

12 Bolyst i Vest-Finnmark

‹‹ – Her blir vi lenge, fastslår Marte Kristiansen, samboer Morten Abrahamsen, og Orion (9) (f.v.), Nero (7) April (13), og Vivel (2), som har kjøpt seg eget hus som de flyttet til i januar 2015.

– Her blir vi lenge, fastslår Marte Kristiansen. Ektemann Morten Abrahamsen og de fire barna er enige. For i Breivikbotn er det trygt og godt å bo. Opprinnelig er firebarnsmoren fra Fredrikstad, men hun og familien flyttet til Stavanger da hun var ti år. Hennes pappa er ekte finnmarking, og opprinnelig fra Gåshopen (tidligere Sørøysund kommune) før familien flyttet til Rypefjord.

Så kanskje ligger det noe i genene?

Liten «kaffekjærring» Firebarnspappa Morten er ekte stavangergutt, født og oppvokst i oljebyen, men også han og barna er fullt integrert som finnmarkinger allerede. Selv Vivel på bare to år elsker kaffe, og klatrer i full fart opp på spisebordet når hun ser kaffekanna.

– Man blir så godt mottatt på Sørøya.

Alle prater med alle, og det er ingen stress.

Her har vi det helt fantastisk. Det er som i TV-serien Himmelblå, og dette er vårt Himmelblå, smiler Marte, og Morten er enig.Den unge familien kom til Finnmark og Sørøya første gang i desember 2013. Marthe hadde fått jobb som psykiatrisk sykepleier, mens Morten var hjemmepappa og tok seg av Vivel som bare var fem måneder gammel.

– Det var mørketid og snø, men jeg husker første dag på butikken her og folk kom bort og hilste på oss, og snakket til

oss og ungene med navn. Vi var ventet, forteller Marte.

Ett års permisjon Familien trivdes fra første stund, men de var langt unna familie og venner i sør, og i september 2014 reiste de sørover igjen.

– Jeg hadde hatt ett års permisjon fra jobben min i Stavanger så vi måtte reise, men etter bare en måned kom tankene og lengselen mot nord tilbake. Hele familien var enige. Da startet prosessen, forklarer firebarnsmoren, som ville tilbake til Finnmark.

I Hasvik var stillingen hennes som psykiatrisk sykepleier ikke besatt. Den fikk hun tilbake, og Morten fikk jobb i Breivikbotn som han kan kombinere med desentralisert lærerskole.

Det vil si at han benytter seg av kommunens utdanningsmulighet via storskjerm.

– Vi solgte den trange leiligheten vi hadde i Stavanger, og i januar 2015 var vi tilbake.

Det ble bare en kjapp lynvisitt sørpå, ler Morten, og trekker fram alle fordelene han kommer på som familien har på Sørøya.

101 villmarkstips – Nyoppusset romslig hus nær sjøen.

Det hadde vi aldri hatt råd til i Stavanger, starter han. Huset kjøpte de før de kom nordover igjen. For her er de nå fast bestemt på å bli lenge.

Lykken er i nord At den unge familien har funnet lykken her i nord og stortrives, er det ingen som helst tvil om.

– Da vi kom tilbake til storbyen savnet jeg at det tar lang tid å gå på butikken.

Ingen spurte, ingen hilste eller smilte til deg.

Sendte man ungene ut var de ikke lenge ute før de kom tilbake. Her på Sørøya er de ute og leker hele dagen, fortsetter Marte, som heller ikke savner alle fritidsaktivitetene.

– Der nede er alt så organisert, og man har tidsfrister for alt. Mandag er det for eksempel fotballtrening, tirsdag tennis og onsdag svømming. Det er mange tilbud, men også lange avstander til alt og foreldrene må kjøre, forklarer hun.For i storbyen er det foreldrene som organiserer og ordner for barna. På Sørøya springer ungene rett ut etter skolen og finner andre barn å leke med, og barna kan ta en kamerat med hjem på besøk eller dra på besøk, uten å planlegge.

– Vi trenger ikke sende melding til de andre foreldrene og spørre om det er greit, og her dukker vi voksne uanmeldt opp på kaffebesøk hos hverandre. Det er utenkelig i Stavanger, fastslår Marte.

Setter pris på humoren – Her er det også trygt å sende ungene ut, og vi vet at det er alltid noen som følger med og passer på, forteller Marte. ››

13 Bolyst i Vest-Finnmark

– Da vi hadde kjøpt huset pakket vi flyttelasset og dro nordover for å bo rett i naturen, drive med jakt og fiske, slippe å bo seg i hjel og et stresset liv, fortsetter Morten, som blant annet holder på å lese boken «101 villmarkstips» av Lars Monsen.

Selv om de begge er vokst opp i Stavanger merket de at roen de hadde hatt på Sørøya var forsvunnet da de kom sørover, og Marte mener at kroppen fikk fysisk sjokk fordi livet plutselig var blitt så travelt igjen.

– Du venner deg til stresset, men hva er det man vil. Jeg har ikke lyst til at skole og barnehagen skal oppdra ungene fordi vi foreldre står i bilkø til og fra jobb. Her oppe får vi mer tid til familien, sier også Marte.

14 Bolyst i Vest-Finnmark

– Nyoppusset romslig hus nær sjøen. Det hadde vi aldri hatt råd til i Stavanger, sier Morten, som også er glad i jakt og fiske.

I tillegg setter stavangerfamilien stor pris på den ikke selvhøytidelige finnmarkingen, som ikke bryr seg om hvordan det er hos andre.

Eller bryr seg om hva naboen har på seg.

– Her er det ingen kjøpepress, og man kan gå kledd akkurat som man vil. Det gikk jeg og tenkte på da jeg kom sørover igjen, innrømmer hun.

Paret setter også pris på den direkte, inkluderende og hjelpsomme finnmarkingen, humoren, men også at det ikke skal så mye til før man får «passet sitt påskrevet» hvis man gjør en tabbe. Selv de grove «grisevitsene» ler de av, innrømmer de begge.

Sørøyborger og diplom – Da flyttelasset vårt kom stilte det opp 15 stykker, og vi bar inn alt på to timer. Det hadde aldri skjedd i en storby at folk som kommer forbi stanser og blir for å hjelpe med sånt, fastslår Marte Kristiansen.

– Det var stor stas å bli Sørøyborger. Vi fikk diplom rett før vi reiste, og ordføreren sa rett ut at hun gir oss det slik at vi skulle komme tilbake, smiler Marte, som tror også det var med på å plassere Sørøya i familiens hjerte.

– På jobben sa de at vi kom tilbake.

En kollega ga oss et år. Vi prøvde å gi bort møbler da vi reiste, men ei venninne ville bare ta vare på dem, forteller hun. Da familien kom tilbake hadde naboer sørget både for å bære inn ved, og til og med holdt det varmt i huset for at rørene ikke skulle fryse. Slikt hadde aldri skjedd andre steder.

Selv Vivel på bare to år elsker som finnmarkinger flest kaffe, og klatrer i full fart opp på spisebordet når hun ser kaffekanna. ››

– Vi har fått på plass mye i Nordkapp, forteller Bolyst-prosjektleder Tove Hunnålvatn, og ramser opp en rekke prosjekter.

15 Bolyst i Vest-Finnmark

GJENNOMFØRER MYE I NORDKAPP Språkopplæring, velkomsthefte, etablererkurset, familietiltak, sosialt møtested og aktiviteter er noen tilbud Nordkapp satser på.

Bolyst-prosjektleder Tove Hunnålvatn forteller at det siden høsten 2013 er gjennomført tre språkkurs for til sammen 56 arbeidsinnvandrere, samt etablererkurs, og en rekke tiltak.

Et velkomsthefte, som ønsker tilflytterne velkommen, er på plass. Så langt på norsk, polsk og engelsk, og en russisk utgave er under produksjon.

Forskjellige temaer Heftet, som er laget av polske Katarzyna Kapusta og bedriften hennes Grafisk Design Kalaris AS, inneholder oppdatert og relevant informasjon om Nordkapp.

– Her finner man forskjellige temaer fra kultur- og friluftsliv, bolig, skole- og barnehage, og kontaktinformasjon til offentlige etater er blant annet med. Det finnes også en del informasjon i heftet om hva man som nye arbeidstakere i Norge bør vite, forklarer Bolyst-prosjektlederen i Nordkapp.

Nordkapp har også satset på familietiltak hvor målet er å få arbeidsinnvandrerne i lokalsamfunnet inkludert i

lag, foreninger og fritidstilbudene som finnes. Blant annet ved at ulike lag og foreninger er invitert til å presentere sine aktiviteter over ei hel helg.

Arrangerer bussturer I sommer blir det arrangert bussturer til Skipsfjorden og Kirkeporten for familier hvor både det å lære bort kommunens historie og integreringstanken står sentralt, og selvsagt har også Nordkapp et fast møtested med ulike tema.

– En tirsdag hver måned arrangerer vi litteratur- og språkkafé på biblioteket, og her kan man bli kjent med biblioteket, låne bøker, lydbøker og filmer, samt lære om andre tilbud et bibliotek, forklarer hun.

Nordkapp har også under etablering et lite mottakskontor på biblioteket, hvor tilflyttere skal kunne få og finne enkel informasjon i forhold til det å komme som en ny arbeidstaker til Nordkapp kommune.

KO M PÅ F E R I E DRIVER NÅ EGEN VIRKSOMHET Polske Katarzyna Kapusta kom til Honningsvåg i fjor, og meldte seg på etablererkurset. I dag har hun startet egen bedrift.

16 Bolyst i Vest-Finnmark Polske Katarzyna Kapusta (t.v.) har deltatt på etablererkurs, startet eget firma, og lager brosjyrer for Bolyst-prosjektleder Tove Hunnålvatn. Ina Helene Olsen fra Nordkapp næringshage (t.h.) arrangerer etablererkursene.

17

– Jeg kom til Norge for fire år siden på sommerferie, ler Katarzyna, som er utdannet grafisk designer i Polen. Hun fant seg norsk kjæreste, de fikk et barn, og kjæresten fikk seg jobb på den videregående skolen i Honningsvåg.

– I fjor flyttet vi hit, men jeg hadde ingen jobb og meldte meg på etablererkurset hos Nordkapp næringshage, forklarer den polske jenta, som er vokst opp i Storpolske Voivodskap. Ikke langt fra Krakow.

Brosjyre til nye innbyggere I vår var hun klar til å starte opp sin egen bedrift. Da hadde hun på kurset lært å skrive forretningsplan, og vært innom tema som økonomi, regnskap, merverdiavgift, skatt, pensjon, nettverk og forskjellige støtteordninger.

– At jeg fikk lære om norske lover og regler for å starte egen bedrift ga meg muligheten til å kunne drive på med grafisk design. I dag har jeg allerede flere kunder, og det uten at jeg har reklamert så mye, forteller hun. Hun mener både kommunen

– Det kan hende vi ser flere bedriftsetableringer. Det ble jobbet med mange spennende ideer på kurset, forteller prosjektleder Ina Helene Olsen hos næringshagen.

og bedrifter i Honningsvåg har behov for hennes tjenester, og er akkurat ferdig med «håndboka» som kommunen skal dele ut til nye som flytter til kommunen.

– Også Måsøy kommune vil ha en slik brosjyre. Den er jeg stolt av, fastslår hun.

Forskjellige ideer og kompetanse Prosjektleder Ina Helene Olsen hos Nordkapp næringshage forteller at etablererkurset er på 20 timer, og at 12 av 15 deltakere fullførte kurset som gikk høsten 2014. Å se en ny bedriftsetablering så kort tid etter kursslutt, synes hun er bra, og påpeker at alle deltakerne som kommer fra mange forskjellige land både er ny i landet og i byen.

– Deltakerne hadde mange forskjellige ideer, og representerer mye forskjellig kompetanse. De lærte å beskrive både sine produkt og kundegrupper. Noen så også mulighet til å gå sammen å lage noe.

– Vi hadde eksterne forelesere fra både regnskapskontor, banken, og pratet litt om nettverk, ordninger som finnes. Blant annet hos Innovasjon Norge, og det at Nordkapp

har status som omstillingskommune, forklarer prosjektleder.

Visste hva hun ville – Alle deltok også i øvelsen om å selge inn sin idé til andre. Det er viktig. Det hjelper ikke bare å ha i hodet det man vil gjøre.

Man må få det ned på papiret, fortsetter prosjektlederen, som i ettertid også selv har blitt kunde hos polske Katarzyna Kapusta.

– Katarzyna har allerede fått oppdrag fra oss i næringshagen, kommunen og havna. Det viser seg at mange trenger denne kompetansen, fastslår Olsen, men påpeker at dette var en kursdeltaker som fra første stund visste hva hun ville.

– Det kan hende at vi ser flere bedriftsetableringer. Det ble jobbet med mange spennende ideer på kurset, men noen jobbet bare med en fiktiv idé for å lære seg gangen i det å starte opp for seg selv, sier Ina Helene Olsen, som er klar med nytt kurs til høsten.

Bolyst i Vest-Finnmark

12 av 15 deltakere fullførte det første kurset. Til høsten starter næringshagen og kommunen opp med neste etablererkurs.

18 Bolyst i Vest-Finnmark

FLEKSIBLE SPRÅKKURS O G H Ø Y D E LTA K E L S E På biblioteket får innbyggerne låne utstyr til forskjellige fritidaktiviterer helt gratis, og nesten alle fremmedspråklige i Kvalsund deltar på norskkursene. Fleksibilitet, er stikkordet.

– For at norskkursene ikke skal kollidere med arbeidstidene til de som jobber turnus har vi et fleksibelt opplegg. Her har våre to faglærere truffet godt, forteller oppvekst- og kulturleder Turid Pedersen hos Kvalsund kommune.

Hun er kommunens Bolyst-prosjektleder, og forteller at norsklærerne tidlig innså at det ikke nytter å kjøre kurs når deltakerne er på arbeid. Det har ført til at 22 av kommunens 32 registrerte fremmedspråklige deltar.

Låner ut utstyr gratis – Jeg er ikke i tvil om at den høye deltakelsen på norskkursene skyldes nettopp de fleksible kurstidspunktene som tilpasses hver uke til når deltakerne kan komme, fastslår hun.

Prosjektlederen kan også vise til andre vellykkede Bolyst-satsninger, som «møteplassen», eller søndagskafé om du vil som blir godt besøkt.

Hun kan også trekke fram arbeidet med mottakskontor, et boligprosjekt, familietiltak, og språkopplæring som pågår i barnehagen.

Selv dugnadsarbeidet «Rydd deg glad», som går på å rydde rundt bosenteret i Kvalsund har vært et bidrag til integrering, samhold og bolyst.

– På biblioteket har vi mye utstyr som innbyggerne kan låne gratis. Her er alt fra truger, ski, sykler og rollerblades til soveposer, liggeunderlag og fiskestenger, forteller Bolystprosjektlederen.

Har ulik kompetanse Hun forteller at både kommunen og ansatte har erfart at arbeidsinnvandring fører med seg ulik kompetanse, som kan være nyttige bidrag til småkommuner som Kvalsund.

– Veldig mange har høyere utdanning fra sine hjemland, sier hun, og peker på at det er viktig for små kommuner som de siste årene har opplevd fraflytting å ta vare på og nyttiggjøre seg den ulike kompetansen.

Hun ser også ulike utfordringer i å integrere mennesker, som er født og oppvokst i større byer, i en liten kommune som Kvalsund.

– Mange er vant til store byer, butikker og kaféliv. Her i Kvalsund har vi bare Coop,

påpeker hun, og sier at man prøver å bøte litt på det med å arrangere turer til Hammerfest.

En vinn-vinn utgiftspost Kommunen ønsker også å få lage en gruppe av frivillige som skal være verter, og oppsøke og banke på døra til alle nye tilflyttere for å ønske de velkommen og bli kjent, men Bolyst-prosjektet varer ikke evig og når det er slutt er det kommunen sjøl som må betale alt.

– Språkopplæringen pågår nå i regi av Bolyst-prosjektet, men opplæringen er i utgangspunktet verken pålagt eller dekkes av offentlige midler. Da flyttes prioriteringene over til de lokale politikerne, og hun mener det derfor er viktig å få fram hvor samfunnsnyttig språkopplæring er. Ikke bare for integreringens del.

– I for eksempel helsevesenet jobber det folk fra mange nasjoner, og de fyller opp der vi ellers ville manglet både sykepleiere og annen fagkompetanse. De må forstå norsk for å bli integrert, men de må også kunne norsk for å ivareta sikkerheten til pasientene, slår Bolyst-prosjektlederen fast.

FRA SØR-AMERIKA TIL VÅRT ISKALDE NORD Lager velkomstmateriell og annonser for kommunen

En velkomstkonvolutt med forskjellige informasjonskort skal deles ut til alle som flytter til Kvalsund. Bak denne ideen står grafisk designer Yenith Cervera fra Colombia.

Utrolig kaldt å komme hit Hjembyen hennes er også kjent for å arrangere et av de største karnevalene i verden, Barranquilla Carnival, som er Colombias viktigste folklore feiring.

– Jeg husker at det var utrolig kaldt da jeg kom til Finnmark.

Det var litt galskap, men jeg trives her, ler hun, mens hun leter fram «prototypen» som viser hva hun tenker.

Velkomstkonvolutten og informasjonskortene er utformet slik at når endringer skjer og ny informasjon må på plass, så kan gamle informasjonssider lett byttes ut. Dermed vil velkomstmappa til enhver tid kunne holdes oppdatert med riktig informasjon.

Dermed vil tilflyttere alltid kunne få riktig informasjon om byggeklare tomter, hvor de finner lege, tannlege, skattekontor og mange andre praktiske ting.

Hun fikk også oppdraget å designe både T-skjorter og plakater for Kvalsund kommune under sykkelrittet Arctic Race i 2014.

Lager mye forskjellig – Dette er min idé, og informasjonsskortene skal være på to forskjellige språk. Norsk og engelsk, forteller Yenith mens hun forklarer hvordan dette skal fungere.

Mappa skal ligge tilgjengelig på det planlagte mottakskontoret, og i tillegg lager hun annonser for kommunen og til forskjellige arrangementer i kommunen.

– Jeg har laget annonsene for norskkurs, for dansegalla, diplomer og logoer, og nå holder jeg på å lage en oversikt over årets 17. mai-program, forklarer colombianeren, som er utdannet grafisk designer i Sør-Amerika.

– I 2006 fikk reklamebyrået jeg jobbet i en pris i Colombia for et oppdrag vi hadde, forteller Yenith Cervera, og viser fram på dataskjermen en artikkel fra ei avis i hjemlandet og et bilde hun selv er med på.

19 Bolyst i Vest-Finnmark

– Jeg har tidligere jobbet for et reklamebyrå i Barranguilla, forteller Yenith Cervera, som for tre år siden giftet seg med en hammerfesting. Kjærligheten førte henne fra Sør-Amerika og over 30 varmegrader opp til det kalde nord.

Byen hun er vokst opp i har rundt 1,15 millioner innbyggere og er Colombias fjerde største by. Byen ligger bare ca. 24 kilometer fra det Karabiske hav, og har stor produksjon av blant annet bomull, sko, kaffe og petroleum.

STARTET I FISKEBÅT, MEN BLE SJØSYK La inn årene og startet opp gatekjøkken i stedet

Juksafiske var ikke noe for Angsumarin Namkham, som solgte båten og kjøpte ei salgsvogn.

Den ble ikke en suksess på hjemmefronten, og dermed ble det gatekjøkken i stedet.

20 Bolyst i Vest-Finnmark

– Jeg hadde en liten sjark, men ble sjøsyk. Hver dag måtte jeg ta sjøsyktabletter, ler Angsumarin Namkham, som forteller at hun la inn årene og sluttet å ro fiske i mai 2014.

I stedet kjøpte hun salgsvogn fra Drammen, som mannen hennes måtte ta på slep etter bilen og frakte mellom Breivikbotn og Hasvik.

Det «pendlerprosjektet» falt ikke helt i smak.

– Hver dag måtte jeg ta sjøsyktabletter, ler Angsumarin Namkham, som sluttet å ro fiske i mai 2014. I stedet satset hun på salg av mat. Først fra ei salgsvogn.

Fikk hjelp og støtte – Det var tungvint å kjøre fram og tilbake. Han er fisker og har selv en båt å passe på. Så vi var litt uenige om det der prosjektet, men han var tålmodig, smiler Angsumarin.

Så fikk hun høre at det gamle FFR-bygget ved fergekaia i Hasvik sto tomt, og tenkte straks at det kunne bli et flott gatekjøkken,

‹‹ - Jeg selger både thai- og norsk mat, forteller Angsumarin Namkham, som har laget et populært tilbud nede ved fergekaia i Hasvik.

Elsker sin kommune Menyen på gatekjøkkenet er variert. Hun selger både thai- og norsk mat, og har blitt et populært tilbud ved fergekaia. Folk er innom og spiser både lunsj, middag og kveldsmat.

– Jeg har ikke jobbet med dette før, men jeg kan lage mat. Det har jeg alltid likt, forteller Angsumarin, men kunne tenkt seg å hatt flere thailandske retter på menyen.

– Det er ikke så lett å få tak i nødvendig råstoff fra Thailand, forklarer hun.

At Hasvik kommune har stilt opp hele veien og hjulpet henne, er hun veldig glad for. Spesielt siden kommunen også stilte opp da hun kjøpte fiskebåt.

– Det er veldig viktig at man kan få hjelp fra kommunen for å få dette til. Jeg elsker faktisk Hasvik. Dem hjalp meg også med båten, men selv om det ikke gikk så bra og jeg skuffet dem der, så hjalp de meg enda en gang, smiler hun.

Det hele ordnet seg etter at hun fikk høre at det gamle FFR-bygget sto tomt, og Angsumarin roser Hasvik kommune for å ha stilt opp.

Lært mye på fiskebruket – Ordføreren har gitt meg gode råd hele veien. Her er kommunen veldig hjelpsom, og man føler seg virkelig velkommen, fortsetter Angsumarin, og mener dette gjelder uansett hvor i verden man kommer fra. Nordmann eller utlending.

– Her ser man ikke forskjell, mener Angsumarin Namkham, som selv har bodd på Sørøya siden 2000.

Hun har to barn på 19 og 8 år, og kommer opprinnelig fra Khon Kaen nordøst i Thailand. Med sine neste to millioner innbyggere er dette landets tredje mest folkerike provins.

Jeg har et feriehus i Pattaya, men de siste årene har jeg ikke hatt anledning til å reise dit så ofte. Da jeg jobbet på fiskebruket ble man permittert lenge, og da hadde jeg ikke råd. Nå har jeg startet gatekjøkkenet, og har ikke hatt tid, smiler hun.

21 Bolyst i Vest-Finnmark

men så store forhåpninger hadde hun likevel ikke.

– Først hadde jeg skuffet ved at jeg ikke kunne fiske, og jeg hadde dårlig råd. Så jeg trodde ikke det var mulig, men jeg spurte kommunen likevel, forteller hun.

Fra Hasvik kommune fikk hun straks beskjed om at det ikke er til salgs, men ordfører Eva Husby tilbød henne å leie.

– Jeg fikk hjelp og støtte. Kommunen stilte opp, og kort tid etter kunne jeg selge salgsvogna mi til ei venninne i Hammerfest.

Nå står den på torget der, og mannen min jublet da den ble kjørt vekk fra Sørøya, ler hun.

ARBEIDSSPRÅKET HOS OSS ER NORSK Frydenbø Øksfjord slipp og mek har en klar og tydelig policy. Bedriften mener det er viktig for lokalsamfunnet at utenlandske arbeidstakere som kommer går på norskkurs.

22 Bolyst i Vest-Finnmark

– Man bør ta med både arbeidsspråk og dialekt inn i norskkursene som kjøres lokalt. For eksempel kan man skrive at dette er en «H-bjelke» på alle språk, sier økonomisjef Torbjørn Johnsen.

Vekslende språkkunnskaper – Det er ikke til å unngå. Språkkunnskapene er vekslende, men fra bedriftsledelsens side er vi klar på at arbeidsspråket hos oss er norsk. Jeg prater kun norsk til dem, fastslår økonomisjefen.

Loppa har, i likhet med andre kommuner i Vest-Finnmark de siste årene opplevd økning i innvandring fra flere land. Det har gitt verdifull og variert kompetanse, som både det lokale mekaniske verkstedet, helsevesenet og andre lokale bedrifter har hatt behov for.

– Vi har sagt at vi i utgangs-punktet ikke ønsker å bruke vikarbyråer fordi vi vil ha folk til å bo her, men får vi plutselig et stort oppdrag som f.eks. krever 4-5 svensker. Så henter vi de, klargjør økonomisjefen, men sakte men sikkert vil han bygge opp sin egen arbeidsstokk og på denne måten være rustet for oppdragene.

15 nasjonaliteter i Loppa – Målet vårt er å komme opp i 15 mekanikere i år, og senere opp i 20.

Forhåpentligvis i løpet av 2016. Om de kommer fra inn- eller utland spiller ingen rolle. Arbeidsinnvandring er viktig for småkommuner som Loppa, fastslår økonomisjefen, som har god erfaring med dette.

Loppa har i dag både finlendere, svensker, estlendere, franskmenn, latviere, neder-lendere, polakker, rumenere, litauere, tyskere, filippinere, thaier, vietnamesere og brasilianere bosatt. Totalt 89 stykker i 2015, viser tall Loppa kommune har funnet fram.

Det mekaniske verkstedet og økonomisjefen er glad for norskkursene som kommunen kjører, men bedriften har flere ønsker. Blant annet at det i undervisningen blir lagt fokus på norske gloser fra yrkene de ansattes i og verktøyene de skal bruke.

Vil også ha inn dialekt – De var flink til dette i Båtsfjord på

1990-tallet. Her fotograferte de alt av verktøy, og skrev navnene på norsk og på de forskjellige språkene. Det bør man innføre i norskundervisningen. Gjerne i samarbeid med de lokale bedriftene, sier Torbjørn Johnsen, som også ser et hverdagsproblem mange arbeidsinnvandrere møter lokalt.

– Et annet problem er at de på kursene lærer bokmål mens vi snakker dialekt. Da skjønner de ingenting når de kommer, og må derfor lære seg norsk to ganger. Det lokale språket burde være med i undervisningen, fastslår han.

Han er også klar på at arbeidsgivere har et visst ansvar for å være pådrivere bak for å få ansatte, som ikke kan norsk, inn på norskkurs.

Alt står på norsk hos oss – Vi opplever at det ikke er like lett å få alle til å gå på kurs, men vi har bevisst valgt å la alt stå på norsk. Vi kunne godt konvertert dataprogrammer og lønnslister over til engelsk, men har valgt å tvinge dem til å bruke norsk. Alt står på norsk og vi prater norsk hos oss, sier han.

Som bedriftsleder i en liten bygd som Øksfjord fanger han også lett opp at de som ikke lærer seg språket, også sliter med mange hverdagslige ting.

– Vår erfaring er at kvinnene som jobber i helsevesenet eller i butikken lærer seg norsk både raskere og bedre enn mennene sine, og barna deres prater flytende norsk. Som mekaniker kan du stå hele dagen og ikke prate med noen, sier bedriftslederen, som derfor er så «streng» på at bedriftens ansatte må kunne norsk.

– Dette må vi alle være bevisste på.

Tenkt deg at barna deres går gjennom hele barnehage- og skoletida uten at far har mulighet til å kommunisere med barnehage og skole, og å følge de opp.

23 Bolyst i Vest-Finnmark

‹‹ Hos Frydenbø Øksfjord slipp og mekaniske mener man at språkopplæring er viktig. Fra venstre: Økonomisjef Torbjørn Johnsen, Olaf Heinze fra Tyskland, Daniel Martinsen fra Fredrikstad, Edmund Panahon fra Filippinene og Roman Bondaruk fra Estland.

– Vi ønsker å få dem bosatt, og da skal de ikke bare fungere på jobb. De skal delta i aktiviteter hos for eksempel idrettslaget, og de har gjerne barn. Da må de på foreldremøter i skole og barnehager. Det foregår på norsk, sier økonomisjef Torbjørn Johnsen.

Bedriften har ansatt folk fra flere nasjoner, og på sikt kan det komme flere, men han er klar over at noen prater engelsk seg i mellom inne på verkstedgulvet.

K A N F LY T E N D E N O R S K Tyskeren Olaf Heinze har alltid har vært interessert i språk, og prater norsk som en nordmann, men han har bare bodd i Norge i halvannet år.

24

– Mange norske ord og den norske grammatikken er lik den tyske. Norsk var ikke vanskelig å lære, forteller tyske Olaf Heinze, som for bare halvannet år siden flyttet til Øksfjord fra byen Dortmund i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. At valget ble Øksfjord skyldes selvsagt mulighetene for arbeid, og selv har han blant annet sitt spesialfelt fra gir og girkasser, som han har tatt med til Finnmark.

Bolyst i Vest-Finnmark

Interessert i språk – Blant annet er jeg veldig godt kjent med vindkraftverk, og jeg har jobbet mye med vindmøller, forklarer tyskeren på flytende norsk. Det betyr at han kan reparere feil på vindmølleparken i blant annet Havøysund.

– Ja, jeg har vært leid ut dit, smiler tyskeren, som forteller at han lærte seg norsk

Tyskeren: – Mange norske ord og den norske grammatikken er lik den tyske. Norsk var ikke vanskelig å lære, forteller tyske Olaf Heinze, som kom til Øksfjord for halvannet år siden.

på egenhånd.

– Før jeg flyttet hit reiste jeg litt rundt i Norge og Sverige og pratet med folk. Skal man kunne bo i Norge over lengre tid må man kunne kommunisere på språket, mener tyskeren bestemt.

med å ha både nordmenn, nederlendere, tyskere, filippinere, estlendere og polakker som arbeidskollegaer.

Overtalte samboeren Reist rundt i verden har også norske Daniel Martinsen, som er fra Fredrikstad, og nå fast bosatt i Øksfjord. Han har samboer fra Øksfjord, men det var ikke hun som lokket ham.

– Det var naturen, friheten, og mindre stress og mas, forteller han, og forklarer at samboeren egentlig ikke var klar for å flytte tilbake til Øksfjord.

– Det var jeg som måtte overtale henne til å flytte hit, smiler Martinsen, som trives

Jobbet på cruiseskip Vi tok også en prat med filippinske Edmund Panahon, som kom til Øksfjord i juni 2009.

Da hadde han hatt stående tilbud i lang tid om å reise til den lille finnmarkskommunen.

– Jeg jobbet i ti år om bord på et cruiseskip som tilhører Norwegian Cruise Line, og det var en sjef om bord som ordnet denne jobben til meg, forklarer Edmund, men han har ikke greid å lært seg norsk så godt som han selv skulle ønske.

– Det går i så mange forskjellige språk her, men jeg forsøker å lære norsk av noen mens andre lærer engelsk av meg, smiler filippineren.

Norsken: - Naturen, friheten, og mindre stress og mas lokket Daniel Martinsen fra Fredrikstad, forteller han.

Ikke samboeren, som er fra Øksfjord.

Filippineren: – Det går i mange forskjellige språk her, men jeg lærer norsk av noen og andre lærer engelsk av meg, smiler filippineren Edmund Panahon.

– Vi er nødt til å hente folk utenfor Loppa. Vi må få flere nordmenn og utlendinger til å flytte hit og slå seg ned hos oss, sier Bolyst-prosjektleder Terje Haugen.

25

Bolyst-prosjektleder Terje Haugen i Loppa er klar på at det gode arbeidet med språkopplæring, fokus på sosiale aktiviteter og samspillet med bygdene og næringslivet må fortsette.

– Vi må være bevisst på samspillet og lytte til innspillene vi får, fastslår prosjektleder Terje Haugen, og trekker fram det å kjøre norskundervisning på kveldene og opplæring med dialekt- og verk-tøyord som gode innspill.

Han peker på at selv om Bolyst-prosjektet går mot slutten vil kommuner som Loppa fortsatt være avhengig av arbeidsinnvandring hvis næringslivet skal få hjulene til å gå rundt, og bygdesamfunn langs kysten ikke skal dø ut.

Trivsel og integrering – Derfor er språkopplæring og sosiale aktiviteter for å fremme trivsel og integrering i samfunnene viktigst, sier prosjektleder Haugen, og ramser opp flere næringsvirksomheter som de neste årene kommer til å trenge arbeidskraft.

– Vi har oppdrett, og får vi fiskebruket i gang igjen betyr det 60-70 arbeidsplasser bare der. Da må vi fortsette å få folk til å flytte hit til oss, sier prosjektleder Terje Haugen, som de siste årene har høstet gode erfaringer med arbeidsinnvandring både til Øksfjord og de andre bygdene i Loppa kommune.

Han er sikker på at mange kommuner har høstet mye

lærdom av de prosjektene de har gjennomført, og de mulighetene Bolyst-prosjektet har gitt, men understreker hvor viktig samspillet mellom kommune, næringsliv og lag- og foreninger er for integrering.

Viktige samspill – Vi har den internasjonale klubben, som arrangerer kafé og drar på turer, men vi må få med oss flere lag- og foreninger. Frivillig arbeid er også en fin måte å lære om stedet de flytter til og for å bli kjent med folk, mener Haugen, som er klar på at dette arbeidet ikke må stanse.

Han registrerer at mange av de som deltar i fritidsaktiviteter utenom arbeidstid også lærer seg norsk, får norske venner og trives, og han er klar på at dette også er viktig for å få folk i bygdene til å forstå hvor viktig det er for en liten kommune å få tilført arbeidskraft.

– Arbeidsstyrken vi selv har er brukt opp. Vi er nødt til å hente folk utenfor Loppa. Vi må få flere nordmenn og utlendinger til å flytte hit og slå seg ned hos oss, og klarer vi å få de som kommer til å trives. Dør ikke småstedene, slår Bolyst-prosjektlederen fast.

Bolyst i Vest-Finnmark

Samspillet er veldig viktig

26

– Det første jeg sier til alle er at de ikke skal prate engelsk til meg. For selv om jeg kan både engelsk og spansk krever jeg at de prater på norsk, smiler Mihaela Balasa fra Romania. Her sammen med kollegaene Nico Rubi (t.h.), Teuger Daniela og Marvin Resabal på sykehjemmet.

Bolyst i Vest-Finnmark

FLEKSIBEL OG LITT «STRENG» Etter bare fire år i Norge prater Mihaela Balasa fra Romania godt norsk, jobber på sykehjemmet, er lærer på norskkurs og opptatt av at alle fremmedspråklige må få lære seg norsk.

– Jeg er utdannet lærer i Romania, og har fire års universitetsutdannelse i historie og religion, forteller Mihaela Balasa, som til daglig jobber på Kvalsund sykehjem og underviser noen kvelder i uka på norskkurs.

Før hun kom til Norge bodde hun i Malaga i Spania, også der jobbet hun som frivillig med å hjelpe andre innvandrere til å lære seg spansk.

Prater bare norsk på jobb Som norsklærer på kursene, og som arbeidskollega på sykehjemmet til mange fremmedspråklige, har hun registrert at veldig mange har høyere utdannelse fra sine hjemland.

– Mange har sykepleierutdannelse, og vi har for eksempel blant annet en psykolog, en optiker, og en jurist, men som i Norge ikke jobber med sin fagutdannelse, forteller Mihaela, som mener norskundervisningen

er nøkkelen for mange. Hun innrømmer at hun kanskje er litt «streng» med de andre fremmedspråklige, men det er bare fordi hun mener at det er så viktig å fortelle hvor nødvendig det er å prate norsk hele tiden for å lære. Også når de prater med hverandre.

– Det første jeg sier til alle er at de ikke skal prate engelsk til meg. For selv om jeg kan både engelsk og spansk krever jeg at de prater på norsk. For det er den eneste måten å lære språket i det landet man er i på, slår hun fast.

«Det første jeg sier til alle er at de ikke skal prate engelsk til meg.»

Klar tale på bordet Hun er også veldig klar på at det norske språket er viktig å kunne spesielt når man jobber i helsevesenet, og skal pleie eller behandle eldre og syke.

– Det har med sikkerhet å gjøre.

- Reda Vaise

27

Personalet må forstå når pasientene forteller hva de vil. Blant annet er det viktig at pasientene blir forstått når de for eksempel forteller hvor de har smerter, påpeker Mihaela, som har vært med på å rydde dette problemet av veien i Kvalsund.

For hennes kollegaer på sykehjemmet har vært svært ivrige til å lære seg norsk, og de fleste deltar på norskkursene, forteller hun.

– På bordet på pauserommet på jobben ligger avisen «Klar tale». Dette er ei avis på norsk for minoritetsspråklige, og inneholder korte nyhetsartikler om forskjellige temaer, forklarer Mihaela, som gir sine kursdeltakere og arbeidskollegaer hjemmelekser fra denne.

– De må lese en artikkel og skrive ned hva den handler om, smiler hun.

Fikk nylig autorisasjon Mange gir uttrykk for at de har dratt stor nytte av norskkurset til kommunen. Blant annet Nico Rubi og kameratene hans fra

Filippinene.Han er utdannet sykepleier i hjemlandet, og har etter to år i Norge nylig fått godkjennelse og autorisasjon som sykepleier. Mye takket være språkkursene, stråler han selv.

– Vi er fire kamerater fra Filippinene som bor sammen i Kvalsund, forteller Nico, som innrømmer at han heller aldri har hatt noe problem med å følge oppfordringene fra Mihaela om å prate norsk til alle.

– Jeg prater mye. Så det er ingen problem å prate norsk, men så har jeg også vært selger hjemme på Filippinene. Her har familien min en bedrift hvor vi baker og selger brød, ler sykepleier Nico Rubi.

Bruker Facebook og Skype Kvalsund har i dag innbyggere fra Filippinene, Thailand, Litauen, Latvia, Estland, Romania, Argentina, Kasakhstan, Colombia, Tyskland, USA, Russland, Finland og Sverige, og Mihaela innrømmer at med så mange

forskjellige nasjonaliteter kan det også være svært krevende å være norsklærer.

– Det er mye forskjellig bakgrunn og mange språk, og på grunn av forskjellige arbeidstider hos de som jobber turnus må vi være fleksible, forklarer Mihaela.

Derfor har man valgt å ikke ha kursene på faste kvelder hver uke, men i stedet varsles det på ei lukket Facebook-gruppe når neste kurskveld blir.

– Vi har også en deltaker som er en tur i Thailand. Hun delta på kurskveldene våre via Skype, forteller Mihaela Balasa.

Bolyst i Vest-Finnmark

‹‹ På pauserommet har Mihaela Balasa avisen «Klar tale» liggende, og som hun bruker i undervisningen av sine fremmedspråklige kollegaer og kursdeltakere.