1
ute hele uka
Ute hele uka.indd 1
20.03.13 21:12
2
Ute hele uka.indd 2
ďťż
20.03.13 21:12
3
Olav B. Lysklett
ute hele uka Natur- og friluftsbarnehagen
Universitetsforlaget
Ute hele uka.indd 3
20.03.13 21:12
4
© Universitetsforlaget 2013 ISBN 978-82-15-02001-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Boken er utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet ved Lærebokutvalget for høyere utdanning. Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Bilder hvor fotograf ikke er oppgitt er tatt av forfatteren.
Omslag: Endre Barstad Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: Merkur-Trykk A/S Boken er satt med: Dante MT Std 10,8/14 Papir: 100 g Arctic Matt
Ute hele uka.indd 4
20.03.13 21:12
5
innhold Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Kapittel 1 Utviklingen av naturbarnehager i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kort om barnehagens historie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etterkrigstida. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etter år 2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utviklingen av antall barnehageplasser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Friluftsliv og samfunnsutvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Naturen til nytte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Økt fritid og velstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Moderne friluftsliv og offentlige dokumenter . . . . . . . . . . . . . . . . Utviklingen av naturbarnehager i Norge – fokus på lek og læring ute. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tomm Murstads hytter langs Holmenkollbanen i Oslo. . . . . . . . . Vektlegging av utelek. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det starter på 1970-tallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En nybygd barnehage med naturtomt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Økt fokus på barn og friluftsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den nye rammeplanen for barnehagen 1996. . . . . . . . . . . . . . . . . Det store frislippet – en kraftig økning i antall naturbarnehager. Behov for å rydde opp?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Antallet naturbarnehager stiger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva skyldes denne store økningen?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er veksten over? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Har du tenkt over . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ute hele uka.indd 5
17 17 18 19 19 20 20 21 22 23 23 27 28 30 32 33 35 37 38 39 42 42 43
20.03.13 21:12
6
Innhold
Kapittel 2 Barnehageloven og rammeplanen gir grunnlaget. . . . . . . . . . . . . . . . Barnehageloven. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rammeplanen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Del 2 av rammeplanen – barnehagens innhold . . . . . . . . . . . . . . . Ny barnehagelærerutdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kunnskapsområdet natur, helse og bevegelse . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Har du tenkt over . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 3 Utelek året rundt i kjente omgivelser. Hva kjennetegner ulike naturbarnehager?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor kaller barnehagen seg naturbarnehage? . . . . . . . . . . . . . . . . Offentlig eller privat eier/driver?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor lenge har barnehagen/avdelingen vært naturbarnehage? . . . . Store eller små naturbarnehager?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Småbarnsplasser og storbarnsplasser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Småbarn ute om vinteren. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor mye tid bruker barnehagene ute per dag?. . . . . . . . . . . . . . . . . Når de er så mye ute, hva gjør barnehagene da? . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke krav stilles til et godt referanseområde? . . . . . . . . . . . . . . . . . Styrernes fokus på ulike mål i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksempler fra forskjellige naturbarnehager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Berggylta – en flytende barnehage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bussbarnehagen Vestavinden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nilsbyen friluftsbarnehage – Trondheims første friluftsbarnehage. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kvisthula – en friluftsavdeling i grillhytte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . På tur med Turtil – en minibuss på omgang!. . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Har du tenkt over . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ute hele uka.indd 6
44 44 45 47 51 52 54 55
56 58 58 59 59 59 60 61 62 63 65 67 67 70 73 76 78 80 81
20.03.13 21:12
Innhold
Kapittel 4 Ute hele dagen – om organisering, usynlige grenser, venteplasser etc.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Før en drar fra barnehagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bekledning og sko for barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klær og utstyr for de voksne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnas sekk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Voksensekken, vogn eller pulk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Valg av turmål/lekeplass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rutiner ved påkledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Usynlige grenser rundt barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . På vei til lekeplassen – venteplasser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . På lekeplassen/turmålet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan holde oversikten ute i naturen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan ta i bruk nye lekeplasser eller turmål?. . . . . . . . . . . . . . . Turmål og lekeplasser som ofte har besøk av andre. . . . . . . . . . . . Dekking av primærbehov. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sikkerhet og beredskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Daglige og spesielle rutiner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjennomgang av rutiner og øving. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tid til møter og planlegging. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fast møtedag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Møter på kveldstid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Planleggingsdager. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Har du tenkt over . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 5 Naturbarnehager i utlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Naturbarnehager i Sverige. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Friluftsfrämjandet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «I Ur och Skur». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rönnbackens förskola (http://www.ronnbackensforskola. sundsvall.se/) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dagsrytmen i Rönnbackens förskola i Sundsvall. . . . . . . . . . . . . . En sammenligning av svenske og norske naturbarnehager. . . . . .
Ute hele uka.indd 7
7
82 82 83 84 84 84 85 86 86 87 89 89 90 91 91 93 93 94 94 95 95 95 95 96
97 98 100 100 106 108 108
20.03.13 21:12
8
Innhold
Om danske naturbarnehager. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Historien. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan gjør de det i Danmark?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flere ulike modeller i Danmark. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skovtrodlen skovbørnehave i Århus (http://www.krageper.dk/forside). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dagsrytmen i Skovtrodlen skovbørnehave i Århus . . . . . . . . . . . . En sammenligning av danske og norske naturbarnehager . . . . . . Tyske «Waldkindergarten». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva kjennetegner de tyske skogbarnehagene?. . . . . . . . . . . . . . . . Hva gjør de når de er ute i skogen?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Erdfloehe Waldkindergarten d.e. (http://www.erdfloehe.de/). . Dagsrytmen i Erdfloehe Waldkindergarten. . . . . . . . . . . . . . . . . . En sammenligning av tyske og norske naturbarnehager. . . . . . . . Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Har du tenkt over . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 6 Personalet i naturbarnehager. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike kjennetegn ved personalet i naturbarnehager. . . . . . . . . . . . . . Kurs og utdanning i friluftsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fritidsinteresser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor har de valgt å arbeide i akkurat den barnehagen? . . . . . . Motivasjon og trivsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ansatte i naturbarnehager trives best ute. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Menn i barnehagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva kjennetegner menn som jobber i naturbarnehager? . . . . . . . Hvorfor arbeider mennene i denne typen barnehager?. . . . . . . . . Høy trivsel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre forklaringer på hvorfor det er så mange menn i naturbarnehager. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rekruttering av flere menn til barnehagen! . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er det viktig med flere menn i barnehagen?. . . . . . . . . . . . . . . . . . Rekruttering av flere menn til barnehagen gjennom naturbarnehager! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ute hele uka.indd 8
110 110 112 113 114 116 116 117 118 119 120 121 125 125 126
127 128 128 129 129 130 131 132 132 133 133 134 135 135 136
20.03.13 21:12
Innhold
9
Hvilke tiltak mener du er viktig for å rekruttere mannlig ansatte i barnehagen?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Har du tenkt over . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Kapittel 7 Hva er effekten av naturbarnehager?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Generelt om forskning på barn og natur/uteaktivitet. . . . . . . . . . . . 138 Forskning på naturbarnehager. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Naturbarnehagers betydning for barns motoriske utvikling. . . . . 142 Barnehagebarns fysiske aktivitet, kroppsmasseindeks og sykdomsfravær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Naturen som arena for barns lek. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Konsentrasjon, oppmerksomhet og kreativitet . . . . . . . . . . . . . . . 145 Andre studier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Hva sier barnehagelærere i naturbarnehager?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Friere hverdag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Nærhet til naturen og tid til fordypning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Barna blir bevisste, selvstendige og respekterer usynlige grenser. 149 Barna utvikler god motorikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Barna engasjerer seg selv og leker på egen hånd . . . . . . . . . . . . . . 150 Avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Har du tenkt over . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Kapittel 8 Gjest i naturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan opplever barn natur?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Opplevelsesfasen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Undersøkelsesfasen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Refleksjonsfasen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Miljøtrappa – å bli et miljøbevisst menneske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kunnskap om og kjærlighet til naturen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forståelse for planter og dyr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjærlighet til naturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ute hele uka.indd 9
152 153 154 154 154 156 157 157 160 160
20.03.13 21:12
10
Innhold
Hva innebærer det å ha kjærlighet til naturen og det som lever der?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan kan voksne hjelpe barn til å opparbeide en slik kjærlighet eller respekt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det finnes mye å undre seg over i naturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Naturopplevelsen – en verdi i seg selv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksperimenter i og med natur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De store og vanskelige spørsmålene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan formidles natur i danske naturbarnehager?. . . . . . . . . . . . . Allemannsretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sporløs ferdsel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksempler på hva vi kan gjøre i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Har du tenkt over . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 9 Den gode naturbarnehagen!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Beskrivelse av barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Organisering og rutiner, etc. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Året rundt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sensommer og høst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vinter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vår. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sommer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Har du tenkt over . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
160 161 163 167 167 169 170 173 174 175 178 179
180 180 181 183 183 188 190 192 198 198
Litteraturliste. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206
Ute hele uka.indd 10
20.03.13 21:12
11
Forord Dette er en bok om en type barnehage som jeg ikke kjente til da jeg startet mitt arbeid ved Dronning Mauds Minne Høgskole i 2001. Frem til da hadde ikke barnehagen vært spesielt interessant for meg siden jeg underviste i idrettsfag, enten på videregående eller høgskole. Det skiftet fort da jeg selv ble far for første gang i år 2000 og begynte å tenke på hva slags barndom dagens barn har. Jeg så fort at den barndommen jeg hadde, er fjern fra det dagens barn opplever. Min oppvekst var preget av hjemmeværende mor og barns lek i gata i det som da var Trondheims utkant. Vi dro på oppdagelsesreiser rundt om i nabolaget og hadde flere små skoger som lekeplasser. Normanssenskogen var et slikt lite skogholt og forsvant fordi det skulle bygges et hus på tomta. Så stor var den skogen! Jeg vokste opp med elg i hagen hver vinter og søndagsturer på ski med appelsin i brystlomma. En slik oppvekst er ganske forskjellig fra det dagens barn opplever. Barnehage for ettåringer og skolestart når barna er seks år, er det som er vanlig i dag. I alle fall om man vokser opp i nærheten av en by. Det vil si at barna har brukt det meste av livet sitt i barnehagen når de begynner på skolen. Derfor er barnehagen en viktig institusjon. Innholdet i barnehagen er regulert gjennom rammeplanen, men det er opp til hver enkelt barnehage hvordan målene skal nås. Dette gir etter mitt syn stor frihet, og det har ført til at en har fått et stort mangfold blant barnehagene i Norge. Her er naturbarnehagene en type barnehage som skiller seg ut. Dette er barnehager som etter min mening kan veie opp for den store forskjellen det er mellom min egen oppvekst og det dagens barn opplever. Naturkontakt gjennom ulike årstider, fleksible rammer og rutiner og ikke minst en frihet til å bevege seg nesten hvor en vil, gir etter min mening barn et godt barnehageliv. Jeg vil takke mine gode kolleger i fysfos-seksjonen, Kari Emilsen som jeg har
Ute hele uka.indd 11
20.03.13 21:12
12
Forord
samarbeidet mye med, og Niels Ejbye-Ernst som kom på besøk til Trondheim fra Danmark for å få inspirasjon til sin doktorgrad. Han har delt sin oversikt over forskningsfeltet med meg, og det setter jeg stor pris på. Monika Seland og Ellen Beate H. Sandseter har lest og kommentert ulike utkast, og det er jeg takknemlig for. Jeg vil òg takke alle de barnehagene som har tatt imot både meg og mine spørreskjemaer. Uten deres velvilje hadde jeg aldri fått nok å skrive om. Størst takk til Erlend, Kjartan og Sissel som sammen og hver for seg har gitt meg flotte opplevelser i naturen, både langt til fjells og i nabolaget. Jeg håper vi får mange flere naturopplevelser sammen.
Trondheim, 15. mars 2013 Olav B. Lysklett
Ute hele uka.indd 12
20.03.13 21:12
13
Innledning Dette er en bok om naturbarnehager skrevet av en førstelektor i fysisk fostring, og min bakgrunn som lærer ved Dronning Mauds Minne Høgskole i mer enn ti år preger den selvsagt. Det er mange perspektiver som kan knyttes til faget fysisk fostring, og friluftsliv, motorikk, fysisk aktivitet og helse er eksempler på dette. Faget natur og miljølære er også godt til stede, spesielt i kapittel 8. I denne boka har jeg valgt å bruke begrepet naturbarnehage. Hovedårsaken til det er at begrepet friluftsbarnehage er nært knyttet til begrepet friluftsliv, og når en snakker om friluftsliv, er det som oftest knyttet til fritida. Man kan nok hevde at barn som går i naturbarnehage bruker mesteparten av tida si på friluftsliv, men en kan stille spørsmål om det kan kalles fritid? For de voksne som har sitt arbeid i naturbarnehagen, er det i alle fall ikke snakk om fritid. I tillegg kan begrepet friluft være et annet ord for det å være ute. Er man i friluft, har man som oftest ikke tak over hodet, og mange barnehager i Norge er jo ute i friluft store deler av dagen. Slik sett kan barnehager som er mye ute, si at de er ute i friluft, men jeg tror ikke det er så mange barnehager som ville kalt seg friluftsbarnehage av den grunn. På grunn av at begrepet frilufts barnehage kan knyttes til begrepet friluftsliv og begrepet friluft, har jeg valgt å bruke begrepet naturbarnehage. Natur er noe implisitt utendørs, og da er en jo i friluft. Boka er skrevet med tanke på å gi leseren et innblikk i hva en naturbarnehage er. Ulike sider ved denne barnehagetypen blir beskrevet, og kapitlene kan leses hver for seg eller alene. På slutten av hvert kapittel er det en kort oppsummering og noen spørsmål til ettertanke og refleksjon. Det første kapittelet tar for seg den historiske utviklingen av naturbarnehager. Her tar jeg først for meg den norske barnehagehistorien før jeg kort beskriver friluftsliv og samfunnsutvikling i Norge siden slutten av 1800-tallet.
Ute hele uka.indd 13
20.03.13 21:12
14
Innledning
Denne utviklingen danner grunnlaget for utviklingen av naturbarnehagene, og det er denne utviklingen som belyses. Det har vært en sterk økning i antallet naturbarnehager siden slutten på 1990-tallet, og ulike forklaringer på denne økningen blir gitt. Barnehageloven og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er tema for kapittel to. Det er disse to dokumentene som danner grunnlaget for all barnehagevirksomhet i Norge. Jeg viser hvordan barnehageloven og rammeplanen legger føringer på bruk av natur, og hvordan naturbarnehagene kan forholde seg til dette når de velger å være ute det meste av tida. Den nye nasjonale forskriften om rammeplan for barnehagelærerutdanning som skal iverksettes fra høsten 2013, blir også omtalt. Hvilke særtrekk som kjennetegner naturbarnehager, behandles i kapittel tre. Her viser jeg mye til egen forskning. Fem gode eksempler på barnehager som bruker naturen mye, blir beskrevet her. Å være ute hele eller store deler av dagen krever gode og gjennomarbeidede rutiner. I kapittel fire får leseren en innsikt i hvordan ulike naturbarnehager har løst de utfordringene det medfører når barna skal være ute hele dagen. Her er det mange praktiske tips som en kan ha nytte av dersom en vil ta med seg barnehagebarn ut i naturen. Naturbarnehager er ikke et norsk fenomen. Kapittel fem tar for seg naturbarnehager i utlandet og spesielt i Sverige, Danmark og Tyskland. Hvert land blir behandlet for seg, og forhold som er av betydning for utviklingen av naturbarnehager i det enkelte landet, blir beskrevet før en representativ barnehage blir presentert. Til slutt sammenligner jeg norske naturbarnehager med de utenlandske. Personalet er barnehagens viktigste ressurs, og det er opp til de voksne hvordan barnehagedagen blir for barna. Det er personalet som organiserer barnehagedagen, bestemmer innholdet fra dag til dag og har kontakt med barna. Rammeplanen har klare føringer, men de ansatte har likevel stort spillerom. Dermed kan en si at den viktigste ressursen i barnehagen er hver enkelt voksen. Da blir det viktig å se nærmere på hvem det er som arbeider i naturbarnehager og hva som kjennetegner dem, og dette gjøres i kapittel seks. Jeg vil tro at de aller fleste som arbeider i naturbarnehager vil hevde at barn har godt av å være i naturen, og de har mange gode argumenter for å velge nettopp denne barnehagetypen. Men hvor godt er disse argumentene
Ute hele uka.indd 14
20.03.13 21:12
Innledning
15
fundamentert? Holder det å mene at det er bra for barn å være i naturen? Eller trenger vi klarere bevis? I kapittel sju vil jeg gå gjennom noe av forskningen som er gjort både på barn og natur, og på barn som har gått i naturbarnehager. Kapittel åtte heter «Gjest i naturen» og tar for seg hvordan naturbarnehagen kan ta hensyn til naturen. Sporløs ferdsel eller bevissthet om hvordan man lager minst mulig spor når man ferdes i naturen, er viktig. Dette kapittelet er skrevet sammen med min kollega fra natur- og miljøseksjonen ved DMMH, Hjørdis K. Bakke, og vi tar opp ulike miljøperspektiver og ser på hvordan naturbarnehager kan formidle kunnskap om natur og miljø. Til slutt i boka presenterer jeg den «gode naturbarnehage» i kapittel ni. Beskrivelsen vil inneholde noen av mine tips til hva en kan gjøre i naturbarnehagen. Min erfaring er at det finnes mange naturbarnehager som har gode rutiner, gjennomarbeidede årsplaner og masser av gode erfaringer med det å bruke naturen som en bærebjelke i barnehagedriften. Gjennom å vise noen eksempler fra disse naturbarnehagene og begrunne hvorfor jeg mener at de er spesielt gode, vil jeg prøve å beskrive «den gode naturbarnehagen».
Ute hele uka.indd 15
20.03.13 21:12
16
Ute hele uka.indd 16
Innledning
20.03.13 21:12
Kort om barnehagens historie
17
kapittel 1
Utviklingen av naturbarnehager i norge Naturbarnehagens historie i Norge er en historie som er tett sammenvevd med resten av samfunnsutviklingen. To områder er av stor betydning for naturbarnehagens utvikling; barnehagens historie i Norge og utviklingen av friluftslivet. Dette kapittelet gir en kort innføring i områdene.
Kort om barnehagens historie Barnehager er et relativt nytt fenomen i Norge i historisk sammenheng, og den første institusjonen som tok hånd om barn på dagtid, var «Selskabet Det Nødlidendes Venner» i Trondheim. Det startet opp som Norges første barneasyl i 1837. Dette var et tilbud til underklassen og hadde fokus på ernæring og pleie. Frem til ca. 1930 beholdt asylene fokuset på ernæring og pleie, og det var først på 30-tallet at asylene ble forandret til barnehager eller daghjem. I denne forbindelse hadde også personalet utdanning som barnehagelærer (Grude, 1987). I Norge, som i andre land, kunne man på denne tida se to tradisjoner. På den ene side hadde man asylene, og på den annen side de «fröbelske barnehager» (Flekkøy, 1987). Fröbel etablerte «Kindergarten» i Tyskland og mente at små barn måtte lære gjennom lek og aktivitet (Grude, 1987). Dette tilbudet var opprinnelig tenkt for alle samfunnslag, men ble først og fremst brukt av overklassen som ønsket et pedagogisk tilbud til sine barn, som et supplement til den hjemmeværende mors oppdragelse og omsorg. Å være personale i slike barnehager ga ikke stor inntekt, så stillingene var stort sett
Ute hele uka.indd 17
20.03.13 21:12
18
1 Utviklingen av naturbarnehager i norge
besatt av unge kvinner fra middelklassen (Grude, 1987). Den første barnehagen i Norge hvor hele personalet hadde utdanning, var den katolske St. Sunniva barnehage i Oslo, som ble startet i 1934 (Grude, 1987).
Etterkrigstida Gjennom barnetrygd ville staten sikre alle barn en rimelig materiell minste standard fra fødselen av, og selv om forslaget kom i 1930-årene, ble det ikke vedtatt før etter krigen. 1950-årene var først og fremst husmødrenes epoke i Norge, og innen velferdspolitikken hadde heldagsbarnehagen liten plass. Husmorbarnehager, som ble startet i denne perioden, skulle sørge for at husmødrene fikk en lettere hverdag uten barn. Etter 1950-årenes husmorepoke fulgte et tiår med industriell vekst og økt privat forbruk, og gifte småbarns mødre trengtes som arbeidskraft. Lyseth-komiteen (1962) ble i 1959 det første offentlige utvalget som utelukkende skulle utrede daginstitusjoner og behovet for å bygge flere (Korsvold, 1997, s. 87). Da den kom med sin innstilling i 1961, viste den at det fantes i alt 259 institusjoner, og at bare 2 % av barna hadde plass i det som het småbarnsstue, daghjem eller barnehage. Utvalget kom frem til at minst 25 % av barna som bodde i byer og tettbygde strøk, ville ha behov for en institusjonsplass (Korsvold, 1997, s. 89). En utbygging av flere daghjem var nødvendig. Begrunnelsen for dette var først og fremst at lønnsarbeid skulle bli mulig for flere kvinner. 1960-årene ble en overgangsfase mellom 1950-årenes husmorbarndom med lite fokus på velferdsordninger for barn, til en ny oppmerksomhet rundt slike ordninger i 1970-årene. Dette var tiåret da oljeeventyret for alvor startet, og husmorbarndommen fra tiårene forut smuldret langsomt bort. Barnehageloven ble vedtatt i 1975, og barnehage ble navnet på alle typer institusjoner for barn under skolepliktig alder. Dekningsprosenten økte fra 2,8 % til 20 % i løpet av dette tiåret, og stadig flere barnehager ble bygd og drevet av det offentlige (Korsvold, 2008). I årene fra 1970 og frem til årtusenskiftet forandret Norge seg fra et industrisamfunn til et informasjons- og kunnskapssamfunn. Vi fikk store endringer i både arbeidsmarked, velferdsordninger og familiemønstre. Andelen barn som gikk i barnehage i 1988 var på 33 %, og ti år senere var prosentandelen steget til 60. Skolestart for seksåringer (Reform 97) frigjorde mange barnehageplasser og økte prosentandelen ytterligere (Korsvold, 2008, s. 170). Stortingsmeldingen om barnehagen som ble lagt frem i 1988 (FAD, 1988) hadde som mål å gjennom-
Ute hele uka.indd 18
20.03.13 21:12
19
Kort om barnehagens historie
føre full barnehagedekning innen 2000. Målsettingen ble på ingen måte nådd, men presset på å øke antall barnehageplasser var sterkt, spesielt i 1990-årene.
Etter år 2000 Begreper som brukerorientering, fleksibilitet og barnehagen som læringsarena, preget diskursen om barnehagen. NOU 2003: 16 I første rekke. Forsterket kvalitet for alle (Kunnskapsdepartementet, 2003) la til grunn at et barnehageopphold var et viktig grunnlag for livslang læring for alle. Utfordringen lå hovedsakelig i at kommunene ikke hadde etablert nok barnehageplasser. Barnehageforliket i Stortinget i 2003 fikk for alvor fart på barnehageutbyggingen, og antallet barnehageplasser økte sterkt etter dette forliket. I 2005 ble det innført en øvre grense for foreldrebetaling (makspris), og kommunene fikk lovfestet plikt til å sørge for at det fantes tilstrekkelig med barnehageplasser. Utdannings- og forskningsdepartementet fikk i 2006 ansvaret for barnehagene, og dette var en sterk anerkjennelse av barnehagen som lærings- og kompetansebyggingsarena (Korsvold, 2008).
Utviklingen av antall barnehageplasser Antall 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0
1964
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
Figur 1.1. Antall barn med barnehagetilbud. Barnehagestatistikk, Statistisk sentral byrå 2011.
Ute hele uka.indd 19
20.03.13 21:12
20
1 Utviklingen av naturbarnehager i norge
Etter 1970 har en hatt en jevn utvikling av antallet barnehageplasser i Norge. Ut ifra figur 1.1 kan en se at siden barnehageloven kom i 1975, har antallet barn med barnehagetilbud omtrent tidoblet seg. Etter «Reform 97» hvor seksåringene gikk over på skolen, ble det registrert en liten nedgang, men etter år 2000 har økningen i antall barn med barnehagetilbud vært stor. Lovfestet rett til barnehageplass ble innført fra 1. januar 2009. Kommunene fikk da plikt til å tilby barnehageplass til alle barn under opplæringspliktig alder. Ved utgangen av 2011 hadde over 282 000 barn plass i barnehage, noe som var en økning på nærmere 5500 barn siden året før. Dekningsgraden for hovedmålgruppa, barn i alderen 1–5 år, var på 89,7 prosent (Statistisk sentralbyrå, 2012a). Det er antallet småbarnsplasser som har økt mest de siste årene. Fra utgangen av 2003 til utgangen av 2011 har vi sett en fordobling av antallet barn under tre år i barnehage. Fra 51 337 barn i 2003 til 102 998 barn i 2011 (Statistisk sentralbyrå, 2012b).
Friluftsliv og samfunnsutvikling Naturen til nytte Frem til slutten av 1800-tallet var ikke friluftsliv et overskuddsliv som i dagens samfunn. Folk på landsbygda var mye ute i naturen, men uteaktivitetene hadde alltid et nyttepreg. Man skulle kanskje se til dyrene, rydde ny jord, eller man skulle drive med matauk, som fiske, jakt og sanking av bær og vekster. Livet i naturen har derfor vært en naturlig, og viktig, del av livet for mennesker i Norge. Friluftsliv som et overskuddsliv, uten et tydelig nyttepreg, er et mer moderne fenomen. Begrepet fritid eksisterte ikke tidligere, og oppsto først blant de fåtallige rike som kunne ta seg råd til det. I Norge dukket det først opp i forbindelse med at utenlandsk aristokrati oppdaget Norge som lekegrind på midten av 1800-tallet. Materiell velstand og overskudd av tid hadde gjort at disse kunne prioritere klatring i Alpene og jakt i Afrika. Nå fikk mange også opp øynene for Norge som arena for fiske og fjellvandring. Dette var fremmed for mange på landsbygda i Norge, og utlendingene ble gjerne sett på som raringer og dagdrivere. Folk fra bygdene ble imidlertid ofte brukt som fjellførere og kjentfolk. I forbindelse med den sterke nasjonale bølgen som gikk over landet etter
Ute hele uka.indd 20
20.03.13 21:12
Friluftsliv og samfunnsutvikling
21
unionsoppløsningen med Danmark, ble det et sterkt fokus på det genuint norske. Landsbygda og naturen ble løftet frem og romantisert av kunstnere og forfattere. Polarheltene ble våre store nasjonale ikoner. Flere og flere ønsket å oppleve det ekte Norge. I 1868 ble Den Norske Turistforening etablert for å gjøre tilgangen til naturområdene enklere. Fridtjof Nansens tur på ski over Grønland i 1888 fikk stor oppmerksomhet, og han inspirerte norsk ungdom til å søke ut i naturen.
Økt fritid og velstand Utover 1900-tallet ble også friluftsliv aktuelt for allmennheten som etter hvert fikk lovfestede rettigheter som ga fritid. Økt industrialisering i Norge førte til reguleringer av arbeidstid og økt mulighet for rekreasjon. Her ble friluftsliv løftet frem som en sunn og norsk rekreasjon. Nansen holdt sin tale «Friluftsliv» på Den Norske Turistforenings møte for skoleungdommen i 1921. Her oppfordret han ungdommen til å søke ut av byen og til å oppleve det enkle friluftslivet med lett utrustning utenfor opptråkkede stier. Gjennom århundrene har nordmenn hatt hevdvunne rettigheter til å ferdes ganske fritt i naturen, og i 1957 ble denne allemannsretten lovfestet gjennom lov om friluftslivet, eller friluftsloven (se også kapittel 8). Her sikres allmennheten rett til blant annet fri ferdsel i utmark. Denne loven har betydd mye for folks mulighet til å drive friluftsliv, og den har sikret retten til bruk av skog og fjell for alle. Arbeiderbevegelsen hadde siden mellomkrigstida vært en sterk pådriver til å få folk ut i naturen på søndager og i ferier, og arbeiderforeninger landet rundt bygde feriehytter for sine medlemmer. De mente det var sunt for arbeiderne å komme ut i natur og frisk luft. Den lovfestede ferien ble fordoblet fra 9 til 18 dager rett etter krigen, og gjennom arbeidstidsforkortelser i 1959 og 1968 ble normalarbeidstida forkortet fra 48 til 42,5 timer. I tillegg fikk stadig flere fri hver eller annenhver lørdag i løpet av 60-årene. Tradisjonen med søndagstur etablerte seg, og denne tradisjonen preger også dagens friluftsliv (Tordsson, 2003). Den generelle velstandsutviklingen førte i etterkrigstida til stor vekst i friluftsliv generelt, og spesielt i de grupper som tidligere var underrepresentert, som for eksempel arbeidere og funksjonærer. Friluftsliv var ikke lenger forbeholdt overklassen, men noe alle samfunnslag brukte mye av fritida si på. Økt tilgang på fritid, økonomiske ressurser, bedre infrastruktur og tilgang på
Ute hele uka.indd 21
20.03.13 21:12
22
1 Utviklingen av naturbarnehager i norge
privatbiler og hytter ga betydelige bidrag til friluftslivets økende oppslutning (Odden, 2008). Sosialiseringsmekanismene for friluftsliv spiller også en rolle i utbredelsen ved å bidra til at etablerte aktivitetsmønstre blir overført til nye generasjoner. Når man sammen med foreldre og andre voksne deltar i friluftsliv, blir friluftslivets praktiske ferdigheter og handlingsmønstre innarbeidet i den enkelte. Dette danner grunnlaget for et livslangt forhold til friluftsliv og overføres også gjerne til egne barn. Disse mekanismene kan også bidra til å forklare den sterke veksten i engasjementet for friluftsliv (Odden, 2008).
Moderne friluftsliv og offentlige dokumenter I 1987 definerer Miljøverndepartementet friluftsliv i Stortingsmelding nr. 40 (1986–87, s. 12) som «opphold og fysisk aktivitet i fritiden med sikte på miljøfor andring og naturopplevelse» (Miljøverndepartementet, 1987). På s. 78 står det: «Den innstilling til friluftsliv som skapes i oppveksten, vil ofte kunne vare gjennom hele livet», og selv om dette handler om sosialisering til friluftsliv på generelt grunnlag, blir også barnehager knyttet til friluftsliv senere i stortingsmeldingen under tiltak for å stimulere friluftslivet. Barnehager og førskoler har også en viktig oppgave i å skape interesse for naturopplevelse og ferdigheter i friluftsaktiviteter hos småbarn. Det foreligger i dag ikke konkrete normer eller krav om slik formidling i barnehagene (Stortingsmelding nr. 40 (1986–87), s. 145).
Det som her blir sagt om å skape interesse for naturopplevelser og ferdigheter i friluftsliv for barn, har fått bred oppslutning både blant foreldre og ansatte i norske barnehager, og spesielt i naturbarnehager. Et annet tiltak stortingsmeldingen foreslo, var å bygge ut dagens praksis med ukentlig «friluftskole» og skiskole for fem- og seksåringer i noen barnehager videre til å omfatte en større del av barnehagen. Det var også ønskelig at utdanningen av førskolelærere og småbarnspedagoger ble lagt opp med tanke på å gi bedre forutsetninger og interesse for å stimulere barna til friluftsliv (Stortingsmelding nr. 40 (1986–87), s. 145). Begrepet friluftsliv i barnehagen innføres med den første rammeplanen for barnehagen i 1996 (BFD, 1995).
Ute hele uka.indd 22
20.03.13 21:12
Utviklingen av naturbarnehager i Norge – fokus på lek og læring ute
23
Direktoratet for naturforvaltning skriver i sin handlingsplan for friluftsliv mot år 2000 at lærere og førskolelærere bør trekkes frem for å videreføre norske friluftslivstradisjoner. Målet var å få friluftsliv inn som en del av hverdagen i skole og barnehage og la barn og unge bli kjent med og være trygge i naturen (DN, 1996). Barnehagene ble her tiltenkt en rolle i sosialiseringen av barn til friluftsliv. Norsk friluftsliv har som beskrevet, utviklet seg i løpet av 150 år til det friluftslivet vi kjenner i dag. I de siste 20–30 årene har man sett tegn som peker i retning av at den lange vekstperioden er over. En ser også at oppslutningen om flere av de etablerte aktivitetene er på vei ned. Samtidig har det vokst frem en rekke nye former for friluftsliv som særlig har stor oppslutning hos de yngre utøverne (Odden, 2008).
Utviklingen av naturbarnehager i Norge – fokus på lek og læring ute Norske barnehager har alltid vekslet mellom å være inne og ute. Samtidig har enkelte barnehager fokusert mer på natur og friluftsliv enn andre. Disse barnehagene og enkeltpersoner knyttet til dem har vært inspirasjonskilder og pådrivere i utviklingen av naturbarnehager i Norge. I dette avsnittet vil viktige personer, barnehager, hendelser og samfunnsendringer bli presentert.
Tomm Murstads hytter langs Holmenkollbanen i Oslo Tomm Murstad var en pioner innen norsk skiskole og hadde startet en for barn ved Øvreseter i Nordmarka allerede før krigen. Da krigen var over, hadde han skiskoler flere steder i Osloområdet, og det var sekretæren hans som fikk han på ideen gjennom sitt ønske om en helårsjobb. Han ville gjøre Øvreseter til tumleplass for barn også i sommerhalvåret. Han fikk tillatelse fra skogsjefen til å bygge en liten hytte som skulle være en «barnehage in natura». Det argumentet å få barna «opp i høyden – ut i naturen» falt i så god jord at han fikk en avtale med Holmenkollbanen om å disponere en trikk for å frakte dem opp og ned (Kirkvaag, 1984). Han så mange barn som ikke hadde hatt ski på beina før de var ti år. Ut over datidas søndagstur så de kanskje heller ikke noe til skogen. Han ville
Ute hele uka.indd 23
20.03.13 21:12
24
1 Utviklingen av naturbarnehager i norge
gjøre noe for disse barna. Grunntanken var at «naturen vet best», så han lagde lekeapparater som var i pakt med omgivelsene, og undervisningen var ofte en enkel innføring i livet til planter og dyr. I biografien Rolf Kirkvaag skrev om Tomm Murstad i 1984, står følgende (s. 119): Istedenfor rasjonelt produserte barnehaver med sand/asfalt som basis og med gamle bildekk, kjettinger, stålrør og plast hadde barna på Tommleplassen skogbunnen med blåbærlyng og maurtuer, gran, furu og bjerk, bekkefar og småvann, samt naturens meget rikelige tilbud på levende liv og småflora, til lek og undring.
Noe lignende kunne ha stått i pensum for studenter på barnehagelærerutdanningene i 2013. I flere av bøkene fremhever man naturens fortreffelighet når det gjelder utvikling av ferdigheter og kunnskap hos barn. Tomm Murstads barnehager ble meget populære, og hans grunntanke var at den beste lekeplassen for barn, var naturen selv. Den tanken at barn under seks år lekte seg lettere til lærdom, sto også høyt. Når det gjaldt personalet, ville Murstad ha «tanter» som selv var mødre. Han mente at lekeplassen til barna var det viktigste, og at naturen var den beste lekeplassen. Han stilte seg tvilende til at barna skulle aktiviseres av pedagoger i «kunstferdige» miljøer, og mente at de i all hovedsak skulle beskjeftige seg selv. Det gjorde de best i naturen. Tilbudet ble populært, og etter hvert hadde han seks ulike hytter langs Holmenkollbanen med plass til over 200 barn. Barnehagene fikk mye oppmerksomhet, og det gikk frasagn om dem langt ut over landets grenser. Lista over kjente mennesker som var på besøk er lang, med blant annet Ingrid Bergmann, Winston Churchill og Yurij Gagarin. Disse besøkene tyder på at kombinasjonen barnehager og natur var ganske enestående på denne tida, og en kan kanskje kalle disse barnehagene for forløperen til dagens naturbarnehager. Tanken om at naturen er den beste læremester, og at barn lærer bedre gjennom lek og erfaringer, blir fremdeles holdt høyt i dagens naturbarnehager. Sluttordet i boka om Tomm Murstads liv er hans anerkjennelse av Rousseaus «Tilbake til naturen». Murstad forsto ikke verket på middelskolen, men han skjønte det da han ble gammel og snudde litt på ordene: «Naturen må komme tilbake til oss!» (Kirkvaag, 1984). Murstads tanker om at barn leker best i naturen, vitner om at han forsto betydningen av Rousseaus utsagn, langt tidligere enn han selv var klar over.
Ute hele uka.indd 24
20.03.13 21:12
Utviklingen av naturbarnehager i Norge – fokus på lek og læring ute
25
Tommleplassen barnepark lever videre Intervju med Grethe Blydt Hveding, høsten 2011 Grethe Blydt Hveding styrte hytte seks på Øvreseter i 32 år (1972–2004). Hun hadde tidligere jobbet som sekretær, men etter at hun fikk barn, ble hun tipset om at Onkel Tomm trengte flere «tanter». «Jeg gikk da og snakket med Onkel Tomm, og det ble ordnet på flekken. Jeg har ikke angret en dag!» Barna tok Holmenkollbanen opp til Øvreseter og ble plukket opp på de ulike stasjonene. I starten var det to voksne og 40 barn, men antallet ble senere redusert til 30. Hyttene hadde barnepass fra kl. 11 til kl. 15, men på grunn av at de tok T-banen opp og ned, var den reelle åpningstida noe lengre. Når barna kom opp på Tommleplassen, var det av med sekkene og ut å leke, og de voksne hadde lite med barnas lek å gjøre. Barna avtalte ofte på trikketuren opp hvem som skulle leke sammen, og hva de skulle leke. «Ingen kjedet seg, og vi hørte aldri utsagnet: ‘Vi har ingenting å gjøre!’ Det er svært annerledes enn i dag!» sier Grethe. «De hadde bare skogen og hadde masse å gjøre, selv om de kjente hver millimeter av skogen rundt hytta.» Barna hadde med mat og termos og spiste kl. 12. Først var det sang, lesing i bok og så spising. Deretter ut for å leke igjen. På tur De hadde ingen spesielle turmål, men gikk ofte rundt tjernet på de blåmerkede stiene. Hun forteller: «Barna fikk lov til å gå frem til dit og dit, og da løp de dit. Deretter løp de til neste kryss når alle var kommet frem. Vi gikk ofte på de samme stiene, og barna fikk stor frihet, men ingen forsvant! Vi var ikke strenge og truet, vi la heller opp til stor variasjon i tempo. Vi hadde klare møtepunkt.» Det var heller ingen som stakk av eller gikk forbi gjerdet (rødmerkede trær). Dersom noen av barna gikk utenfor, måtte de andre barna komme til de voksne og si ifra. «Det hendte at noen kom og sladret om dette. Hver høst gikk vi i starten rundt og malte opp rødmerkingen der det var behov. Dette var ganske enestående den gang, og det var mange som reagerte. Det var jo biler på veien og trikken gikk rett nedenfor, men det var ingen som forsvant», forteller Grethe.
Ute hele uka.indd 25
20.03.13 21:12
26
1 Utviklingen av naturbarnehager i norge
Om vinteren hadde de skiskole med langrenn to ganger i uka, slalåm en gang, men det var frivillig. Langrenn var obligatorisk for alle, men siden alpinutstyr kostet mer penger, var ikke det påkrevd. Barna hadde mat og drikke i tillegg til et skift i sekken. Regnfrakk måtte være med i sekken hvis det var meldt regn. «Dersom det regnet om morgenen, ville vi gjerne at barna skulle gå på trikken med gummibuksen på!» forteller Grethe. «Mange mødre hadde problemer med å få på barna gummibukse, men da de kom på trikken, var det som oftest ingen bønn. Gummibuksen måtte på!» «Ved dårlig vær måtte vi av og til være inne, og da var det mye tegning, synging og lesing. Og vi leste jo mye når det regnet! Men etter en times tid begynte det å ‘maure’ i baken til barna. Da måtte de ut en liten tur før de kom inn igjen», minnes Grethe. «Når jeg tenker meg om, var det et fantastisk liv for barna her oppe», avslutter Grethe Blydt Hveding. Tommleplassen lever videre Da Grethe ga seg i 2004, tok Sylvia Lorentzen Olsen over. Sylvia hadde selv gått hos Grethe på starten av 1980-tallet, og det hadde Sylvias mor og tante også. Sylvia forteller at det er planer om å endre Tommleplassen fra barnepark til barnehage. Det er også planlagt nye bygg. I dag baserer de virksomheten på de samme prinsippene som Tomm Murstad startet opp med, men de har mer fokus på idrettslige aktiviteter som tennis, allidrett, svømming, langrenn, slalåm og skøyter.
Hytte nr. 6 – Tommleplassen. Tidligere styrer Grethe (t.h.) og styrer i 2011 Sylvia.
Ute hele uka.indd 26
20.03.13 21:12