Issuu on Google+

TEMA: KROPP Frekvens Kulturmagasin for ungdom Nr. 6 • 2. årgang September 2012 - Desember 2012

– Nakenhet er det største salgstrikset i den kommersielle musikken John Olav Nilsen om kroppen og musikken. Og kjærligheten selvsagt.

Les mer om: Linnéa Myhre, Emma Ward, Charles Bradley, Game of Thrones, kroppspress, retusjert reklame og sex og popmusikk.

2

frekvens nr. 6 - 2012

Frekvens nr. 6 September 2012 - Desember 2012

leder

I 2012 utgis det 4 utgaver av Frekvens.

Visjon Frekvens gir ungdom i Bergen oversikt over byens kulturtilbud. Frekvens ønsker å gi unge inspirasjon og motivasjon til å ta aktiv del i byens kulturliv, og samtidig gi de unge en synlig stemme og løfte dem frem som en ressurs i vårt samfunn. Frekvens er laget av ungdom og for ungdom.

Ansvarlig redaktør Adrian Nyhammer Olsen

Prosjektleder/sjefsredaktør Charlotte Myrbråten

adrian.olsen@ungfrekvens.no

charlotte.myrbraten@gmail.com

Skjønnhetstyranniet eksisterer for begge kjønn Adrian Nyhammer Olsen Ansvarlig redaktør adrian.olsen@ungfrekvens.no I fotballmiljøer, som gjerne ofte er dominerende miljø på skoler i Bergen og omegn, er det om å gjøre å være best. Det er om å gjøre å komme lengst, å skyte hardest, å være tøffest. Være stor, sterk og kul. Den sosiale rangstigen på min ungdomsskole, gikk veldig ofte dønn parallelt med resultatlisten til Coopertesten. De kidsa som trente med juniorlaget når de egentlig var på alder med guttespillerne, og senere de som trente med a-laget på junioralder, det var de tøffe. Senere ble proffdrømmen, som faktisk var et reelt (tja) mål for dem, erstattet med drikketurer til Magaluf og en mentalitet fullstendig blottet for andres tanker og følelser. Tankeløsheten, eller «fokus på fotballen» som det ble kalt den gang, gikk utover alle som ikke klarte å slå en 70-meterspasning på lissen til spissen. Mentaliteten deres krevde at alle skulle være like gode som dem selv. I fotballgarderoben spiller homofobien en viktig rolle, men på tross av dette utgjorde også hårvekst, stor penis, biceps, triceps eller sixpac deler av «kravene». Alle skulle liksom henge på banen minst fire ganger i uken, ble du ikke med var du slapp, hadde du skolearbeid var du nerd, hadde du jobb var du veslevoksen. Problemet er at sosial aksept er noe som man selvsagt streber etter, i hvert fall i en alder hvor man blir formet.

Denne strebingen, hungeren etter sosial aksept blant de guttene og jentene som hadde sitt hjørne i aulaen på ungdomsskolen, tar tid og energi – i hvert fall når man er uten resultater. Tankene om å få muskler, å få en kropp som kan utøve aktiviteter som er ønsket å utøve, forsterkes av media. Gjerne ikke lavkarbo eller høykarbo, men mer bilder av retusjerte modeller og mas om treningssentre. Dressmannreklamen er et eksempel. Med veltrente (i hvert fall ser de veltrent ut) menn i boxere som flekker biceps og strammer mage, kommer det naturligvis et press om å se akkurat slik ut. Skjønnhetstyraniet går utover begge kjønn. Kroppsbildeforstyrrelsen som går ut på å øke muskelmassen og bli sterkere kalles megareksi, også kalt omvendt anoreksi. Personen ser på seg selv som tynn eller liten, til tross for at han eller hun er over gjennomsnittet muskuløs. Undersøkelser fra Idrettsvitenskapelig institutt ved NTNU, konkluderte med at 1 av 15 menn ved norske treningssentre har symptomer på lidelsen. Helsefaren er stor når kosthold og fysisk belastning blir endret fatalt for å øke kroppsmasse. For noen er anabole steroider et tiltak de anser nødvendig. Spiseforstyrrelser hos menn er snakket svært lite om. Få har kjennskap til utbredelsen av sykdommene. Retusjerte modeller, konstant prat om sunne kosthold, treningssentre og fysisk aktivitet skaper en illusjon om det perfekte mennesket. Forfengeligheten er utpreget også hos det mannlige kjønn, og ønsket om å være normal, være akseptert og ikke minst tiltrekkende er gjerne myteomspunnet, men i høyeste grad reell. Denne utgaven av Frekvens har temaet «Kropp». God lesning.

Utgiver Bergen kommune Redaktører Anne Sofie Lid Bergvall

anne.sofie.bergvall@ungfrekvens.no

Maria Jacobsen Zafar

maria.zafar@ungfrekvens.no

Veronika Ask Stuksrud

veronika.stuksrud@ungfrekvens.no

Martine Berg Olsen

martine.bo@ungfrekvens.no

Journalister og skribenter Sebastian Solberg Tobias Træen Lene Hammer Mina Kjeldsen Veronika Ask Stuksrud Siri Storheim Elise Loftheim Inger Marie Gjøstein Stensrud Daniel Charles Hextall Andrea Tviberg Frammarsvik Anna Johanna Halvorsen Heidi Namtvedt Leiknes Julia Mellebye Weisethaunet Margot Kortebein Rafael Eish Grafisk Abhirohan Parashar, ansvarlig abhi.parashar@ungfrekvens.no

Martha H. Rosenlund Fotografer Fredrik Henriksen, redaktør fredrik.henriksen@ungfrekvens.no

4

Hva

gjør egentlig retusjert reklame med hodene våre?

Kom

14

10

så tegner vi en sang!

Kulturkalender

21

Tobias Apeland Salomonsen Charlotte Magnussen Andreas Harkestad Sebastian Eilertsen Iris Sørbotten

9

omslagsbilde Martine Berg Olsen

Har John Olav Nilsen laget sin siste plate?

11

Charles Bradley om livet på gaten

18

Emma Ward

Nettansvarlig Veronika Ask Stuksrud Brage Titlestad produksjon Byar / Khiem Tran khiem.tran@byar.no

Trykk Mediatrykk Distribusjon Budbilexpressen Opplag 14 000 Kontakt www.ungfrekvens.no www.facebook.com/ungfrekvens www.twitter.com/ungfrekvens post@ungfrekvens.no U1880, Domkirkegt. 4, 5017 Bergen Tlf.: 55 57 74 55

har blitt tøffere av kritikken

24

DIY: Lag din egen shorts! Hvordan er et liv i en evig søndag?

Om du har lyst til å være med i utviklingen av en kulturavis for unge, ta kontakt på: post@ungfrekvens.no

frekvens nr. 6 - 2012

Hvem er Frekvens? grafisk Navn: Abhirohan Parashar Alder: 16 Bydel: Fana Redaksjon: Redaktør for Grafisk – Ikke i det hele tatt!

Hvor forfengelig er du? Den nakne sannheten.

foto Navn: Fredrik Henriksen Alder: 19 Bydel: Bønes Redaksjon: Redaktør for Foto – Jeg har møtt folk som er mer forfengelige enn meg for å si det sånn. Men ingen er vel helt fri for det heller.

politikk og samfunn Navn: Anne Sofie Lid Bergvall Alder: 20 Bydel: Haukeland Redaksjon: Redaktør for Politikk og samfunn – Jeg gikk tom for maskara en søndag og knuste alle speilene i huset. Men forfengelighet vil jeg ikke kalle det.

Navn: Sebastian Alexander Solberg Alder: 15 Bydel: Sandsli Redaksjon: Ass. redaktør i Politikk og samfunn – Jeg er mer jålete enn forfengelig, men er ingen doddegutt.

musikk Navn: Martine Berg Olsen Alder: 18 Bydel: Sandviken Redaksjon: Redaktør for Musikk – Er oppvokst i en jentefamile, mine to eldre søstre viste meg leppestiften i en altfor ung alder. Det sier vel nok?

Navn: Tobias Træen Alder: 18 Bydel: Os Redaksjon: Ass. redaktør for Musikk – Jeg er svært lite forfengelig. Bruker aldri sminke.

Film og litteratur Navn: Maria Jacobsen Zafar Alder: 20 Bydel: Laksevåg Redaksjon: Redaktør for Film og litteratur – Ikke forfengelig sammenlignet med mine homofile kompiser, de bruker minst dobbelt så lang tid som meg på badet!

Navn: Lene Hammer Alder: 16 Bydel: Minde Redaksjon: Ass. redaktør for Film og litteratur – Jeg tenkte lenge og hardt på dette spørsmålet, men endte opp med å motsi meg selv fordi jeg prøvde å overbevise dere om at jeg ikke er forfengelig. Konklusjon: dritforfengelig.

mote, kunst & design Navn: Veronika Ask Stuksrud Alder: 19 Bydel: Sotra Redaksjon: Redaktør for Mote, kunst og design – Jeg pynter meg til hverdags og ser meg i hvert speil jeg går forbi. Så forfengeligheten er stor hos meg. Men det betyr ikke at jeg ikke kan dra på telttur og drite i utseende av og til.

3

Navn: Andrea Tviberg Frammarsvik Alder: 18 Bydel: Haukeland Redaksjon: Ass. redaktør for Mote, kunst og design – Fra en skala fra en til femten, sånn cirka femten.

4

frekvens nr. 6 - 2012

politikk og samfunn

P&S foto:til ungdommen / euforia film

Du er ikke feit anne sofie lid bergvall Redaktør for Politikk og Samfunn anne.sofie.bergvall@ungfrekvens.no

Har du noensinne sett deg i speilet eller tittet nedover på magen din og tenkt: «Fy søren, jeg må slanke meg!»? Du er ikke aleine.

Ifølge levekårsundersøkelsen fra 2011 mener annenhver jente at de er for tykke. Nesten like mange gutter mener de enten er for feite eller for tynne. Hvorfor er det slik i samfunnet i dag at jenter ikke anser seg som attraktive før de er på randen til spiseforstyrrelser? Hvorfor har det aldri vært høyere forbruk av proteinpulver blant gutter og menn i Norge enn i dag?

Hendelsene 22. juli har blitt film Til Ungdommen skulle vise utfordringene politiske ungdommer står ovenfor i hverdag og i debatt. Valgkampen 2011 skulle være høydepunktet. Så gikk en mann i land på Utøya. Tekst: anne sofie lid bergvall

Oddrun Samdal er internasjonal databanksjef for levekårsundersøkelsen, hun mener årsaken er høyt mediefokus på kropp og slanking. For hvor mange ganger daglig blir du ikke eksponert for slankereklamer, treningstips eller kjerringråd som skal «gjøre det lettere å få den fantastiske kroppen du alltid har hatt lyst på»?

Hvorfor har det aldri vært høyere forbruk av proteinpulver blant gutter og menn i Norge enn i dag? Har du noensinne reagert på antall avisforsider som spiller på sex? Ta russekatalogen som eksempel. På annenhver side viser de bilder av glamourmodellen Triana kraftig retusjert som tar på seg selv iført russeklær. Hun har helt plettfri hud, struttende pupper og ikke én eneste feil. I alle reklamer for sminke, parfyme, klær eller trenigstøy viser de unormalt tynne jenter og muskuløse gutter som er photoshopredigert til det ugjenkjennelige. Dette skaper et ideal som ikke bare er vanskelig, men umulig å leve opp til.

Dokumentarskaper Kari Anne Moe følger fire engasjerte ungdommer fra

»» Regi: Kari Anne Moe »» Vises på Bergen kino fra 31. august. forskjellige ungdomspartier i deres politiske berg og dalbane fra 2009 til 2011. Vi møter Johanne fra AUF, Sana fra SU, Haakon fra Unge Høyre og Henrik fra FpU og får innblikk i deres drømmer og ambisjoner for fremtiden. De er aktive og villige til å kjempe for en ny verden. Plutselig er vi på fergen MS Torbjørn,

Til Ungdommen blir tidskapsel I forbindelse med filmen har Riksarkivet og Elevorganisasjonen invitert videregående skoler over hele Norge til å delta i den såkalte Tidskapselen. Elevene fra de utvalgte skolene skal skrive ned

sine tanker om 22. juli, om Norge i dag og i fremtiden. Disse blir oppbevart i Riksarkivet frem til 2031. Når de åpnes igjen 20 år etter terroren vil de være tilgjengelig for både publikum, politikere

og forsking. Det vil si at de elevene som får delta i Tidskapselen, kan være med å inspirere og forme fremtidens Norge. Fra Hordaland er det Nordahl Grieg VGS som ble valgt ut til å delta.

Ungdomspartiene splittet i synet p Fremskrittspartiets ungdom Vi har ikke noe imot retusjert reklame, det bør ikke være opp til politikerne å bestemme om det skal være lov eller ikke.

Så når du ser deg i speilet, eller titter ned på magen din, ikke sammenlign deg med falske reklamer. For tenk; på slutten av dagen er du finest akkurat sånn som du er.

til ungdommen

og følger Johanne til sommerleir på Utøya. Hun går på forelesninger, bader, er lykkelig. Filmcrewet drar hjem, og den neste dagen blir et helvete for Johanne. Til Ungdommen er et sterkt innblikk i hvordan terroren på Utøya og i Regjeringskvartalet endret livet til mennesker, hvordan det påvirket ungdommer og hvordan det snudde opp ned på det politiske Norge. Men filmen er også en inspirasjon, som viser at selv etter en tragisk hendelse som dette finnes det håp, samhold og glede.

Unge Høyre Vi mener at vi ikke har noe med det å gjøre. Det er ikke en statlig oppgave å sjekke om bilder i moteblader er redigert i Photoshop, men vi mener fremdeles at direkte villedende reklame skal være forbudt.

mathias fischer, unge venstre

emil andré erstad, krfu

Unge Venstre

Kristelig folkepartis Ungdom

Vi må ha aksept for retusjert reklame. Unge Venstre tror et generelt forbud eller en merkeordning ikke ville fungert etter hensikten. For det første er alle bilder i reklame retusjert i en eller annen form. For det andre, så kunne et forbud hatt motsatt effekt, og heller økt kravene til modellenes kropp uten retusjering. Unge Venstre mener at en opplyst og kritisk befolkning må være målet, ikke borgere som stadig skal «beskyttes» og advares av statlige krav.

Vi er særs skeptiske til retusjert reklame, fordi retusjert reklame bidrar til et kroppsfokus og kroppsideal som ikke er realistisk. Dette kan føre til spiseproblemer og dårlig selvbilde.

politikk og samfunn

frekvens nr. 6 - 2012

5

Fake your beauty

Ett av bildene over er retusjert. Det finnes en organisasjon som jobber for å merke falsk reklame. Tekst: johannes grytnes Foto og redigering: annette høisæter

Ungdom mot retusjert reklame er en organisasjon bestående av Rød Ungdom, Sosialistisk Ungdom, Press, AUF,

på reklame

Ungdom & Medier og KrFU. De jobber for at all reklame hvor modellene er blitt retusjert (hvor utseende er forandret) skal merkes med en lapp. Gruppen aksjonerer i byrommet ved å klistre opp lapper på reklameplakater av retusjerte modeller. I tillegg oppfordrer de bloggere til å blogge om retusjert reklame.

Urealistiske ideal Feministisk leder i SU, Ida Karlsen,

mener retusjeringen av modeller legger et stort press på spesielt jenter. - Det fremmer et spesifikt ideal om hvordan man skal se ut, det gjelder ikke bare kroppsstørrelse, men også idealer om en hud uten kviser, øyevipper som er lange og med perfekt volum, hår med perfekte krøller og listen fortsetter, sier hun. Men hva hjelper egentlig merking av reklame? Flere av de ungdommene

Frekvens har snakket med mener det ikke vil bety så mye med en liten lapp på de svære reklameplakatene. - Merking av retusjert reklame fungerer fordi det vil gi en synlig påminnelse til de som ser reklamen om at dette ikke er virkeligheten, sier Karlsen. - En slik merking kan forhåpentligvis også bidra til samtaler i vennegjengen om hva reklamen egentlig fremstiller. Fortsetter på neste side.

Frekvens ønsker å øke politisk interesse og engasjement ved å stille spørsmål til de sentrale ungdomspartiene om emner som angår nettopp oss unge.

alexander fosse andersen, senterungdommen

natalie milde, auf

ida karlsen, sosialistisk ungdom

Senterungdommen

Arbeidernes ungdomsFylkning

Sosialistisk Ungdom

Rød Ungdom

Senterungdommen er negativ til retusjert reklame fordi det fremstiller et falskt bilde av kroppen. På denne måten skaper man et urealistisk og usunt kroppsideal som legger et sterkt press på ungdom, som igjen kan føre til at ungdom utvikler spiseforstyrrelser.

I dag blir barn og unge utsatt for et sterkt skjønnhets- og slankepress og stadig flere sliter med et negativt selvbilde og spiseforstyrrelser. Retusjerte bilder brukt i reklame er med på å skape et kroppsideal som er umulig å etterleve. AUF vil derfor at alle retusjerte bilder skal ha en advarsel om at bildet ikke er naturlig.

Sosialistisk Ungdom er for merking av retusjert reklame fordi vi mener at reklame som er retusjert viser et feilaktig bilde av virkeligheten og er med på å gi jenter og gutter et dårlig selvbilde. Problemet er at det vi ser på reklamebilder oppfattes som virkelighet, når det i realiteten ligger mange timers arbeid bak kulissene knyttet til sminke og lyssetting, og det før bildet er tatt.

Rød Ungdom er mot retusjert reklame fordi reklame øker fokuset på kropp og bidrar til et umulig kroppsideal. Hver tredje jente oppgir at de får dårlig selvtillit av å se på motereklame, og siden Rød Ungdom mener at det er feil at noen tjener penger på at ungdom har dårlig selvtillit kjemper vi for å merke all retusjert reklame.

6

frekvens nr. 6 - 2012

politikk og samfunn

Påbud? Retusjering av reklame er også på den politiske dagsorden. Likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen sier hun vil starte med en utredning om et påbud om merking av retusjert reklame i 2013. I mellomtiden vil Ungdom mot retusjert reklame fortsette å aksjonere for å skape debatt om emnet. Klesgiganten H&M på sin side påpeker at deres hensikt er å vise klær, ikke skape usunne idealer og at det retusjeres kun i liten grad for å fjerne urenheter som oppstår når det lages for eksempel store plakater.

retusjering »» Retusjering innebærer at modellen har gått gjennom et dataprogram for å fjerne kviser, urenheter og lignende i tillegg til at hofter kan bli større, mager mindre, pupper større og så videre. »» 1 av 3 jenter oppgir at de får dårligere selvbilde av å se på reklame for mote. »» 1 av 3 tenåringsjenter slanker seg, eller har slanka seg. »» Halvparten av jentene på videregående syns de er for tykke. »» 50.000 norske kvinner lider av spiseforstyrrelser.

Ut på streeten Vi har gått ut i Bergen for å høre hva byens ungdom mener om retusjering av reklame og om de føler de blir påvirket av reklame selv. Hvordan tror du ungdom lar seg påvirke av den retusjerte reklamen og hva mener du om merking av retusjert reklame?

Muligheter. Ved å donere penger via Bidra.no kan du for eksempel gi barn i flyktningeleir muligheten til å dra på sommerleir.

Slik kan du bidra! Inish Heden Næss (18) vant 10.000 kroner. Hun gir dem til veldedighet. Nå kan du også være med å bidra. Tekst: anne sofie lid bergvall

Mathilde Ragnhildstveit, 18 år, BHG Det gir kanskje falske forhåpninger om at alt skal være så perfekt og så klarer vi ikke bli som de på bildene. Jeg tror ikke merking av reklame hjelper så mye. Tror andre initiativ kan hjelpe mer.

Enok Voll,17 år, BHG Jeg vet ikke helt hvordan det påvirker andre, men jeg tror i hvert fall ikke det påvirker meg. Jeg mener at man ikke bør legge seg i andres reklamer. De kan lage sine egne reklamer uten retusjering, men de kan ikke ødelegge reklamene.

Crowdfunding har over de siste par årene blitt mer og mer populært. Nå skal endelig Norge få sin egen donasjonsside. Tidligere i år utlyste nemlig Stiftelsen Givende en konkurranse for å navngi en ny nettoportal for lokale, nasjonale og internasjonale prosjekter. Gjennom nettsiden kan du få informasjon om organisasjoner og prosjekter som du kan være med og støtte. Enten med penger eller frivillig arbeid. Inish Sofia Heden Næss kom med forslaget Bidra. no, og vant premien på 10.000 kr. Hun bestemte seg for å gi pengene til et ideelt formål. Siden handler om å bidra. – Jeg har alt jeg trenger, så jeg ville heller gi pengene til noen som trenger det mer enn meg, forklarer hun.

Besøkte ungdomssenter i flyktningeleir

Lene Solheim, 16 år, BHG og Sunniva Aune, 16 år, BHG

Solveig Brusdal Havre, 16 år, Tanks

Det er jo selvfølgelig ikke bra fordi vi blir utsatt for slankepress og press for å bli perfekte. Ja, det er bra med merking av retusjert reklame. Så blir folk klar over det.

Vi tror kanskje at det vi ser på reklamen er ekte og så ender det opp med at vi ikke klarer å bli som de. Det kan jo føre til at mange blir triste. Det kan være det hjelper å markere retusjert reklame, men de fleste vet jo at reklame lyver.

Per Juvik, 16 år, Akademiet Pavel Semaev, 16 år, Akademiet Ida Tøsdal, 16 år, Akademiet Det kan være negativt fordi vi prøver å bli som de, og det kan være usunt at idealene våre er uoppnåelige. Men i tillegg kan det være en motivasjon hvis du har lyst til å trene eller noe. Vi tror ikke markering av reklame har så mye å si.

Heden reiste derfor til Vestbredden, hvor hun hadde fått vite om en organisasjon som jobbet med kulturtilbud for unge. – En venninne av meg jobbet på et senter for ungdommer og kvinner i Aida flyktningeleir utenfor Betlehem. Det hørtes interessant ut, så jeg bestemte meg for å reise dit og snakke med dem selv, sier hun. På senteret har de faste ukentlige aktiviteter som fotballtreninger, speider og korps. I tillegg arrangerer de sommerleir hvert år for barna i leiren og har skolestartskampanjer med utdeling av skoleutstyr.

budskapet, for eksempel i sosiale medier, og alle som er innom bidra.no kan enkelt gi penger hvis de synes det er en sak som er verdt å støtte. Svenbalrud understreker også at det ikke er beløpet som betyr noe, men at folk bidrar. – Vi tror at alle ønsker å bidra. Det ser du for eksempel når folk tenner lys for gode saker på Facebook. Men det er ikke nok å bare tenne lys. Nå gjør vi det enkelt for folk å bidra med noe håndfast, enten det er 1000 kroner til en ny brønn i en landsby i Afrika eller 50 kroner til det lokale skolekorpset. Folk gir så mye de har råd til, og alle monner drar.

Foreslo navnet på kjæresten Det var mange gode forslag som kom inn til konkurransen. Blant annet dugnad.no, raus.no og gi.no. – Det var til og med noen som foreslo navnet på kjæresten sin, sier Svenbalrud. Svenbalsrud oppfordrer også ungdom til å bruke nettsiden. Der kan de få støtte til organisasjonen sin, skoleturer eller andre prosjekt, så lenge det er non-profit, sier hun. Etterhvert vil nettsiden også lansere muligheten til å bidra med frivillig arbeid eller annen kompetanse.

Tror siden vil bli en suksess Heden har stor tro på at Bidra.no vil trekke både folk og donasjoner. – Jeg håper folk vil bruke siden aktivt. Det kommer til å være mange prosjekter som er aktuelle for ungdommer, og ungdommer kan selv samle inn penger gjennom siden. Og uansett hvordan, så er jo det viktigste at vi bidrar.

Enklere å finne prosjekter Heden forklarer at hun ønsket å besøke organisasjonen selv for å vite konkret hva hun ga penger til. – Men med Bidra.no trenger du ikke det. I dag må du leite lenge etter prosjekter å støtte. På nettsiden vil det være mye enklere å finne ut akkurat hva du donerer penger til.

Alle kan delta Prosjektleder Mari Kvale Svenbalrud forklarer at konseptet går ut på at alle organisasjoner, lag og foreninger kan legge ut prosjekter de trenger hjelp eller penger til. – Så bruker de nettverket sitt til å spre

crowdfunding »» Innsamling til prosjekter gjennom nettsider. Hvem som helst kan støtte de prosjektene de ønsker. »» Store crowdfundingsider som Kickstarter. com, Indiegogo.com og GoFundMe.com samler inn flere hundre tusen dollar hvert år til non-profit prosjekt verden over. »» Bidra.no er en norsk nettportal som samler lokale, nasjonale og internasjonale prosjekter. Her kan du finne akkurat det du vil støtte, eller legge ut prosjekter du selv vil få støtte for.

frekvens nr. 6 - 2012

7

Fra Singapore til Åsane

alternativ. Gir ungdommer et alternativt teatertilbud. FOTO: Fredrik Henriksen

Paul Louis følger teaterdrømmen og har skapt et nytt teatertilbud i bydelen sin. På Cafe Opera møter vi Paul Louis Rasmussen Kaupang. Han har et bredt smil og snakker i vei fra første sekund. Etter endt skuespillerutdanning i Singapore kom Paul Louis hjem til Åsane med et ønske om å starte en teatergruppe. Ambisjonen ble til Teater Aiyoh. I mai 2011 kom han hjem og så at barn og unge i Åsane bydel ikke hadde et godt nok teatertilbud. De måtte gjerne fraktes helt til Fyllingsdalen eller Arna for drive med teater. Paul Louis ønsket å gi noe tilbake til bydelen sin. I november 2011, bare et halvt år etter at han kom hjem, startet Paul Louis Teater Aiyoh. I utgangspunktet var det en teatergruppe for voksne, men i januar startet han med kurs for barn og unge. Hva betyr egentlig Aiyoh? – Aiyoh er et singlisk ord. Singlisk er en blanding av kinesisk, malaysisk, indisk og noen andre språk som snakkes I Singapore. Jeg tror Aiyoh opprinnelig er et kinesisk ord, men jeg er ikke helt sikker. Det finnes egentlig ikke en god norsk oversettelse av ordet. Singaporeanere sier «Aiyoh» hvis noe uventet skjer. For eksempel hvis det plutselig står en stor elefant ved siden av deg, eller hvis huset ditt raser ned. Aiyoh er en reaksjon på en stor overraskelse eller noe forbløffende. Det finnes også en annen betydning av ordet. Man kan si Aiyoh hvis det er noe en ikke er hundre prosent fornøyd med. Da brukes ordet som en reaksjon på noe skuffende. Jeg synes dette ordet passer godt til teaterskolen min. I barnegruppene forklarer jeg ofte ordet som noe overraskende, vi ønsker jo å overraske og gi publikum en fin opplevelse. Med ungdomsgruppene ønsker vi i tillegg å kunne uttrykke ting vi ikke er helt fornøyde med i samfunnet. Da passer den andre betydningen bedre, sier han.

Ved siden av å fokusere på internasjonalitet er det veldig viktig for Paul Louis at barn og unge får være med og skape noe av stykkene selv. Han ønsker at alle som tar del i stykket skal føle et eierskap til det. Som de fleste kunstnere ønsker Paul Louis å ha en betydning for noen eller noe. Han ønsker intet mindre enn å endre verden og samfunnet igjennom teater.

Singaporeanere sier «Aiyoh» hvis noe uventet skjer. For eksempel hvis det plutselig står en stor elefant ved siden av deg Paul Louis Rasmussen Kaupang

Hvordan skal du klare det? – Jeg vil at arbeidet mitt betyr noe for deltagerne, at de får en positiv og lærerik erfaring. Som kunstner og skuespiller vil jeg jo gjerne nå ut til publikum. Det største man kan gjøre som kunstner er å klare å endre publikummet. Kanskje man konfronterer dem med et litt ubehagelig samfunnsproblem eller noe annet som vekker en følelse hos dem. Alle har jo hørt en sang, lest en bok, sett en film, eller et teaterstykke som har hatt stor innvirkning og forandret ens syn på verden. Hvis publikum får presentert noe på en scene blir de nødt til å ta stilling til det som har blitt presentert for dem. De blir tvunget til å tenke over hva de mener om saken og ta stilling til problemet. Forhåpentligvis vil et lys slå seg på og publikum innser noe de kanskje ikke har tenkt over før. Klarer du å forandre en har du virkelig gjort det. Det er det største man kan gjøre som kunstner, sier han. Teater Aiyoh har oppstart i uke 36, men er glade for nye medlemmer i to uker etter oppstart. De ser frem til et morsomt og lærerikt år. Mer info på: http://www.facebook.com/ teaterskolenaiyoh

pyntet. Noen som har freshet opp en strømboks utenfor togstasjonen.

Elektrisk gatekunst Har du en liten skapkunster i deg? Bergen kommune og BKK gir vekk 30 el-skap i Bergen sentrum, og du kan være en av de heldige som får dekorere det. Tekst: anne sofie lid bergvall

BKK ble lei av all den ulovlige taggingen og plakatopphengingen, så nå vil de takle udyret med skjønnheten. Etter at Bystyret ble enige om at «Ja, gatekunst er faktisk kult», har Bergen kommune gått sammen med BKK for å sette litt farge på bergensernes ellers så regntunge hverdag. De har 30 el-skap stående i sentrum som de vil piffe opp, og du kan være en av de tretti heldige som får sette ditt kunstverk på boksen!

Design for deg

Er du en kreativ spire mellom 14 og 20?  Da er kreativ designworkshop noe for deg! Kurset går over fire ganger, og kursholder er Håvard Legreid. Designworkshop går ut på å leke med design, vittige slagord og illustrasjoner. Resultatet kan bli personlige buttons, T-skjorter, nett og lignende. Husk at kreativitet er noe som kan læres!  Interessert? Ta kontakt for påmelding og info på  kristi.guldberg@bergen.kommune.no

Oppskriften er veldig enkel: 1: Lag en spennende og elektrisk skisse. Det kan være hva som helst, så lenge det dekker hele boksen!

2: Gå inn på www.bergen.kommune. no/elskap og fyll ut påmeldingsskjema. Søknadsfrist er 15. september!

3: Få tildelt din helt egen el-boks i sentrum, og slå deg løs med skissen du har laget!

4: Ta bilde av kunstverket ditt, og bli en del av Bergens elektriske galleri!

Fascinert av gatekunst?

Hvis svaret er ja, og du er mellom 15 og 25 år, meld deg på Graffiti/skisse/ tegnekurs med Dimo Shehlarski, aka Dilom! Kurset går over ti ganger, og du vil lære om ulike stilarter og teknikker innen graffiti og gatekunst. Lær å forbedre dine skisser, og du får prøve deg på lovlige vegger med sprayboksen. Interessert? Ta kontakt for mer informasjon! Påmelding/ info: kristi.guldberg@bergen.kommune.no

8

frekvens nr. 6 - 2012

musikk

M Kroppsfiksert musikk – en egen sjanger? martine berg olsen Redaktør for musikk martine.bo@ungfrekvens.no

«Jag vil känna din kropp imot min.» Ikke bare er ofte artisten som framfører låten kroppsfiksert. Lettkledde med tøsete dansing synger de gjerne «I’m getting all soaked up, our bodies working». Dette eksempelet er tatt ut fra Norges nye Rihanna, Alexandra Joners låt «Sunrise». Frøken Joner dukker gjerne opp i skyhøye hæler som framhever de lange bare leggene og lårene hennes. Rumpen framhever hun ofte i et truse lignende latexstykke fylt med paljetter synger hun videre «Shaking on the dance floor, all the boys just wanting more». Hun forteller til-og-med i et intervju med min-mote.no at hun «handler galskapen på sex-butikker». Nei, jeg er ikke så naiv at man kan fjerne sexen fra popen. Sex selger. Men skal alle spille på sex? Heldigvis kan du lese mer av dette i teksten «Populærmusikk eller mykporno?». Og forhåpentligvis handler ikke den neste låten du skriver bare om sex. For i denne utgaven av Frekvens hjelper vi sammen med kjente Bergensartister deg i gang med låtskriving.

Forfengelighet er ikke kroppsfiksering! En som fortsatt holder på det romantiske og poetiske er John Olav Nilsen. Hvordan han skriver låter og hva han syntes er vakkert kan du lese i intervjuet du finner på de neste sidene. Selv om han er temmelig forfengelig fokuserer han ikke på å framheve kroppen sin. Da er han redd han blir mer kjent for seg selv enn for musikken han skaper. En annen forfengelig skjønnhet er soul-kongen Charles Bradley som takket ja til en kopp te med meg. Det er karakteristiske trekk som definerer artistene og hva de står for. Alexander Joners karakter er avkledd og full av hud, mens Leonard Cohen, som nylig sjarmerte Bergen, sitt utrykk er den mørke dressen kombinert med hatten på hodet. Men først og fremst handler det hele om musikk, gjør det ikke det? Så lenge musikken er ekte lidenskap, og ikke dataredigert reklame for ditt blonde utseende og hvite smil kan du for min del kle deg akkurat slik du vil!

Populærmusikk eller mykporno? Store pupper, jokking og rumperisting preger populærkulturen. Fokuserer musikkverdenen for mye på kropp og sex?

For bare noen få år siden handlet populærmusikken om følelsen av lydbølger strømmende gjennom kroppen, tekster som kunne få alle og enhver til å tenke dypt og den forrykende opplevelsen av å se et liveband på scenen. Ja, man har alltid kunne sett at populærmusikken har spilt på sex, men nå til dags handler det aller meste om det, i tillegg til kropp, klissete kjærlighet og «blow my whistle». Jeg mener, hadde Rihanna vært kjent uten den lettkledde kroppen? Hadde Justin Bieber vært kjent om han sang om noe annet enn jenter og kjærlighet? Sannsynligvis ikke.

tendenser til dette, mener hun. Madonna er en dame de aller fleste har hørt om, og ble en inspirasjon til mange mennesker over hele verden, blant annet unge jenter på søken etter rollemodeller. Som den tynne, pene og ikke minst lettkledde artisten hun er, ble hun forbildet til mange av disse. – Problemet var da at mange trodde at en måtte være pen, lettkledd og syltynn for å bli berømt, og talent ble gjerne tilsidesatt, mener Emilie. – Jeg tror mye av det utseendemessige ikke bare kommer av rollemodeller som for eksempel Madonna eller de mange andre artistene som henne, men fra konkurranse mellom artistene. Man skal komme lengst, bli mest populær og slikt og selvfølgelig bevise at «Hei, jeg har kroppen, synger bra og du burde se opp til meg», mener Mari. – Nå har jo selvfølgelig Madonna eldet, og det virker som at hun desperat prøver å holde seg ung med å kaste fler og fler klesplagg for hvert år hun fyller, sier Emilie.

Fra Black Dog til Bangarang

Kan alle være sangfugl?

Folk har gått fra å ville se elleville Led Zeppelin holde noen av de beste konsertene i verden til å ville se Skrillex stå helt i ro mens han trykker på play-knappen og ser ned på publikum som en annen tulling. Hvis du er heldig lager han kanskje noen små bevegelser med armene eller nikker med hodet, noe som for så vidt kan misforstås som hjerneslag eller et epileptisk anfall.

I dag lever vi i et samfunn preget av teknologi. Vi kan gjøre det meste på data, ikke minst lage musikk. Det er da ikke bare selve det instrumentale en kan lage, man kan også forme den perfekte stemme. – Da vi entret det 21. århundre ble teknologien så god at en i dag kan autotune enhver stemme, og dermed gi alle gullstrupe, forteller Emilie. Hva gjør man da, når hvem som helst kan leke med teknikken og bli Nicki Minaj eller Adele? Det sier seg selv at man må ha noe annet i tillegg. – Det blir som oftest kroppen, sier Emilie.

Tekst: inger marie gjøstein stensrud Illustrasjon: julie tharaldsen

«Jeg kan pule deg bedre» Hvordan har det blitt sånn at idolene til ungdommen har gått fra flotte formfulle damer som var fullt påkledd til kvinner som desperat kaster klærne for oppmerksomhet. Nå er det jo ikke bare klærne det er snakk om, men også hvordan kroppen ser ut. Kvinnelige artister skal være slående pen, sexy og tynn med store pupper og fin rumpe, mens mennene skal være muskuløse og ha så mye sexappeal at de kan få Kari Nordmann, 97 år i koma, til å få sexlysten tilbake . Musikkinteresserte Emilie Mugaas Hamre (17) og Mari Sæbø Fagnastøl (17) har mange meninger om temaet.

Madonna, what the fuck? Frekvens treffer jentene over en kopp kaffe. Emilie forteller om 1970-tallet hvor musikken var på sitt beste. – Flere år gikk unna uten at kropp og klær virket som et særlig stort tema, men dette ble forandret da det flotte tiåret for musikk, altså 1970-tallet, var overstått. Populære artister som Patti Smith, måtte ikke stå i skinntruse på albumcoveret for å få oppmerksomhet, forteller Emilie med klar tanke på dagens albumforsider. – Det var først på 80-tallet da Madonna kledde av seg mens hun vant oppmerksomheten til hele verden at man begynte å se

En vulgær dans med likedan tekst Vi ungdom kjenner vel oss alle igjen i hvordan det er å føle at man har litt for mye fett på magen, litt for små pupper, litt for liten sixpack eller en smule tykke lår. Det er på ingen måte rart, ettersom våre forbilder virker så godt som feilfrie. – Jenter spesielt må være syltynne, pene og lettkledde for å skape oppmerksomhet. Kvinner innen musikken i dag deltar som oftest i en vulgær dans med likedan tekst. Jeg tror det er de teknologiske fremskrittene som delvis har skylden i det, da den har gått fortere enn likestillingsutviklingen og med gjort mange kvinner til objekter i musikkverdenen, forteller hun videre.

Det er vanskelig å ikke bli påvirket Hvordan påvirker dette oss som ungdommer? Mange tenker nok at det hadde vært greit å ha kroppen til Lana Del Rey, smilet til Katy Perry og håret til Beyoncé . Gutter drømmer kanskje om utseende til Johnny Depp. Men alle er stuck med seg selv. Mens dette temaet er på banen sier Emilie seg enig i at det er alvorlig at man blir så påvirket.

– Det er ingen hemmelighet at disse kjendisene setter seg gjennom helsefarlige slankeopplegg. Ungdommene ser disse pene, syltynne jentene og tenker «slik vil jeg også se ut». Mange ender opp med et svært dårlig selvbilde», mener hun. Ødeleggelsen dette har på utviklingen av musikken syns hun heller ikke noe om. – Det handler ikke lengre om gode tekster og melodier, men heller om utseende og sex, forteller hun videre. Mari er helt enig med Emilie og forteller: – Ikke nok med det, det rakker også ned på kvinner som menneske, som oftere enn menn er lettkledd og stilt foran de fleste magasiner og reklamer. Gutter og menn blir selvfølgelig også påvirket av skjønnhetsbildet vi har. Utviklingen av dette i samfunnet vårt er utrolig dårlig. Emilie sier håpefullt at hun likevel tror at den negative utviklingen vil bremse opp, kanskje til og med snu. – Det forutsetter at debatten om seksualisering ikke stopper opp, men blir større proporsjonalt med den seksualiseringen av kvinner og ungdom som faktisk pågår, forteller hun til slutt. Det finnes selvfølgelig grunner til at denne utviklingen kan være positiv for eksempel at kropp og sex har blitt et mindre tabu enn før. Men er det dette synet på at kroppen skal være «perfekt» vi vil ha i samfunnet vårt? Vi sier oss ferdig med samtalen, drikker den lille slurken av kaffe vi har igjen, og vandrer hver vår vei ut i regnet.

Fra gaten til himmelen

10

frekvens nr. 6 - 2012

musikk

Portrettet. JOHN OLAV NILSEN

hard utenpå, myk inni. John Olav Nilsen fremstår ofte som hard på utsiden, men er mykere enn Lambi tørkerull for vennene som kjenner han. Hvis man skulle putte John Olav Nilsens karakter i m mammas grumgutt kommer til syne i søte smil og vakker poesi.

Romantikeren, realisten og John Olav Nilsen leter etter en utvei og tror han håper på kjærligheten. Tekst: Martine berg olsen ADRIAN NYHAMMER OLSEN foto: MARTINE BERG OLSEN

«Den eneste veien ut» er det tredje albumet i rekken til John Olav Nilsen & Gjengen. Han definerer det som «drøyere» enn de tidligere albumene. – Dette albumet er både sterkere og svakere enn de tidligere. Det er drøyere kontraster. Kanskje man har kommet nærmere der man ville. Ett eller annet er ferdig, en tid er forbi. Jeg vet ikke hva som er over enda da. Men et kapittel av et eller annet slag er over. Dette albumet er liksom vakrere, men også mer forstyrrende. John Olav Nilsen, sammen med Gjengen, er en del av den svært omtalte Loddefjord-bølgen sammen med tjommiene Lars Vaular og Fjorden Baby!. 
 – Å være loddefjordbarn var egentlig kjempekult. Det at det var et belastet område kjente vi aldri til. Det var vårt område og vår verden. Det var ikke før du reiste vekk at du skjønte at kanskje ikke ting var akkurat som de skulle, sier han. Han omtaler hiphopperen Vaular som sin gode venn Lars, og forteller at han ofte

blir inspirert av nye A-Laget og Fjorden Baby!-låter. Ellers blir tekstene hans påvirket av hverdagen. 
 – Jeg blir inspirert av mitt hverdagslige liv på en måte. Ting man opplever, ting man ser, ting man går igjennom. Ting folk du er glad i går igjennom. Enten handler det om akkurat her og nå, eller at jeg ser tilbake på situasjoner som har gjort at man har endt opp der man er nå. Så det blir en blanding av det som går igjen på denne platen her. Jeg skriver aldri om ting jeg opplever som musiker, for det hadde jo vært dritkjedelig. Det hadde ikke vært interessant for meg, for da hadde jeg ikke følt at jeg hadde noe viktig å si. Jeg liker å pakke inn medmenneskets følelser i en lyrisk og poetisk tilnærming. Alt trenger ikke alltid å være så jævlig lett å forstå, det er liksom viktig å utfordre folk litt.

Alt trenger ikke alltid å være så jævlig lett å forstå John Olav Nilsen

Å sette følelser og tanker inn i en lyrisk og poetisk setting har John Olav Nilsen gjort til sitt varmemerke. I så stor grad at anmeldere har skrevet at han driver med sine helt særegne John

Olav-ismer. Frekvens møtte en avslappet og uhyre velformulerte artist som aldri er redd for å ta de store ordene i sin munn når han snakker om det livet han lever og drømmene som finnes i han.

Poesi på sengen Fra drabantbyen sprang John Olav Nilsen & Gjengen ut til å bli et av Norges heteste popband da debutalbumet kom ut i 2009. Der det hele begynte med poesi på sengekanten som han senere satt melodi til sammen med Gjengen. Nå har musikkproduksjon utviklet seg til noe de gjør i fellesskap. De har nå spilt sammen i fire år og driver fortsatt med musikk hovedsaklig for sin egen del. – Vi pleier alltid å utfordre oss selv musikalsk. Og det er jævlig viktig, for den dagen det ikke er interessant for oss lenger, er det ikke vits for oss å holde på. Jeg tror liksom ikke det kan glede og berøre noen andre hvis det ikke gleder og berører oss, først og fremst. Tidligere har dere definert musikken deres som «gatepop». Hvordan blir dette albumet? – Det siste albumet er også det, men det er liksom litt mer svevende «gatepop». Nå er det mer «himmelpop», den kommer av at den har vært i gaten for lenge, sier Nilsen og gliser.




De to første albumene var preget av poetiske vendinger, med en litt rusten, amatørmessig og ærlig klang. Etterhvert har de utviklet seg til også å bli teknisk flinke, og samtidig holdt ærligheten og poesien på et like høyt nivå. Dette kommer tydelig frem i singelen «Eurosport», som er første smakebit til det nye albumet. Tekstene blir til hvor som helst. – Tekster gjør jeg fortsatt overalt. Jeg tror at veldig mange folk kan kjenne seg igjen i følelsen og stemningen fordi det kommer fra et virkelig liv. Det er ikke sånn at man må reise til Himalaya og sitte der i to år sammen med ørner for å finne inspirasjon. Derfor tror jeg at mange kan relatere seg til tekstene, uavhengig av om de har levd det samme livet. Fordi jeg tror at folk går gjennom de samme følelsene.

Fansen dukker opp på nattestid John Olav Nilsen og Gjengen har blitt et av landets mest populære band. Det var aldri en del av planen. – Det var på ingen måte planen å bli så populære. Det der kom jo som et sjokk på oss alle. Musikk og en beskrivelse av følelser kan gå på kryss og tvers av alder og sosiale grupperinger. Det tror jeg og, at hvis man på en måte klarer å skildre ting på en ekte måte; at folk ikke trenger å ha levd et liv slik som meg eller komme

musikk

frekvens nr. 6 - 2012

11

munnen, hadde det startet med en jalapenoaktig smak, avrundet med en søt sjokoladesmak. Hardheten på utsiden, tatovert og tøff (som en ekte loddefjordgutt er), men skallet brister, og

g det vakre neseblodet fra et lignende sted. Musikken er liksom større enn de usynlige grensene samfunnet legger på oss, sier han. Oppmerksomheten og populariteten rundt John Olav Nilsen og Gjengen har tatt av. Det er ikke bare uproblematisk. – Jeg har alltid syntes at den oppmerksomheten som kommer rundt oss har vært litt ubehagelig. Jeg kan jo gå rundt i Bergen uforstyrret, men det er mest på grunn av at folk nok har fått et inntrykk av meg at jeg har lyst til å gå alene. Så folk lar meg jo som oftest være i fred. Iallefall på dagtid. Det er omvendt med min gode venn Lars, han blir overfalt på dagtid. Jeg har jo gjerne et mer voksent publikum og de blir veldig ivrig på natten. I og med at det i 80 prosent av tilfellene handler om teksten og musikken er det verdt det, sier Nilsen. John Olav legger ikke skjul på at dette muligens kan være hans siste plate. – Fremtidsplanene er bare å komme meg igjennom dette året egentlig. Nå er det liksom bare et år som må bli ferdigspikret for meg. Nå ser jeg frem til å få ut denne platen og turnévirksomhet og alt som har med utgivelse av plate å gjøre. Så har du egentlig ingen planer om du kommer med noe mer eller ikke? –
Nei, det... Nei, det har jeg ingen, ingen tanker om, sier han kryptisk. 



Eurosport og flygende katter Kjennetegnet til John Olav Nilsen og Gjengens musikk formidler en slags mistillit satt i flere situasjoner, men frontfiguren selv avkrefter at han har avsky mot samfunnet. Vi har allerede fått en smakebit på det dystre og seige på singelen «Eurosport». – Den heter Eurosport først og fremst fordi det var en jævlig kul tittel som jeg hadde lyst til å bruke. Det handler litt om når ting man setter pris på bare blir repeterende, akkurat som det var idrett og ikke fordi man på en måte elsket det eller hadde en lidenskap for det. Det er liksom en skummel ting når det skjer med ting man er glad i. Tror du på kjærligheten? – Jeg vet ikke, jeg tror jeg håper på kjærligheten, men jeg er ikke sikker lenger. For alt jeg vet har jeg allerede hatt mine sjanser. Det er så vidt begrep dette. Jeg tror den kan dukke opp på steder jeg ikke har vært. Det tror jeg, men jeg ser ikke for meg at jeg skal finne den i gater jeg har gått igjennom tusen ganger. I hvert fall ikke den der konformative kjærligheten mellom en mann og en kvinne. Hva er det vakreste du vet? – Det er helt umulig å si, men jeg er i hvert fall veldig fornøyd med «Eurosport»-videoen. Den er veldig,

veldig fin. Det er første gang at vi også har hatt et visuelt utrykk jeg har vært tilfreds med. Jeg liker når helt ordinære ting blir satt i et annet lys. Det trenger liksom ikke å være en kattunge som sitter i en luftballong, det kan også bare være et fint lys på en gutt som blør neseblod, det kan være like fint.

Bergensk er best 
 Han legger ikke skjul på at han fortsatt hører på musikk og håper noen andre bergensere kommer opp og frem. – Jeg er hypp på å bli positivt overrasket, jeg håper det kommer noen band som bare blåser oss vekk og kommer liksom ut av ingenting, sånn som på en måte vår bevegelse gjorde. En motbevegelse til oss, det var jo det vi var, en motbevegelse til de middelmådige bandene som uttrykte seg på engelsk. De var jo veldig flinke, men kanskje de ikke berørte noen andre enn musikere som gikk og så på de, sier han. Selv tar hans egne strofer form på gatebergensk og John Olav forteller at han er norsk – og dermed skriver han norsk.
 – Det er det jeg er best på. Og i og med at jeg skriver om ting som er basert på min virkelighet, og det handler mye om hva man sier og hvordan man sier det er det

vanskelig å skulle oversette veldig sterke følelser. Det er mye lettere å si «I love you» enn at «jeg elsker deg». Hva er dine syn på kropp og musikk, går det hånd i hånd?
 – Det er det sikkert for artister som gjør musikk for å få enten berømmelse eller penger og sånne ting, da går det jo hånd i hånd, selvfølgelig. Det er det største salgstrikset i den kommersielle musikken. Men jeg tror for de fleste folk som gjør musikk på grunn av at de elsker det; Nei, absolutt ikke. Mange musikere er jo også veldig forfengelig, men det går jo mer på et utrykk enn direkte på kropp. Jeg er veldig forfengelig når det kommer til klær og hva jeg pakker inn kroppen min med. Det tror jeg at jeg har arvet av min mor. Men veldig mange av mine venner er også opptatt av klær. For endel subkulturer henger musikk, stilen din og det du gir utrykk for sammen. Det har på en måte fulgt meg inn i voksen alder. Er du redd for å bli gammel?
 – Nei, men jeg var det før. Nå er jeg 29 år. Mellom 20 og 25, da var det veldig sånn: huff, man vil ikke bli eldre. Men etter jeg ble 25 var det kjempedeilig. Da ble jeg veldig komfortabel med det. Man blir liksom vakrere for hvert år som går.

12

frekvens nr. 6 - 2012

musikk

Er DU en låtskriver? Ting du skrev ned mens du ventet på bussen Tekst: tobias træen

Sitter du ofte og tenker at det du har skrevet ned i mattetimen kunne vært noe fett fra en låt? Eller har du hatt en tøff melodi, men finner ingen ord som passer? Har du hørt en låt, og tenkt at du kan gjøre like bra? Frekvens gir deg noen tips for å komme i gang.

Kan ikke gjøres galt. Det viktigste man må vite når man skal lage låter er at det ikke er mulig å gjøre det galt. Sangen kan bli god eller den kan bli dårlig, men om du begynner med tekst eller melodi, eller om du vil ha rim eller fast rytme er fullstendig opp til deg. Det viktigste er at du prøver deg frem til du er fornøyd med dine arbeidsmetoder. Mange låtskrivere i dag arbeider på svært ulike måter og hvor du får inspirasjon fra er unik. Allikevel kan vi anbefale deg å lese intervjuer med andre artister og teste ut flest mulige teknikker. For eksempel velger noen å begynne med en liten versestrofe, deretter litt melodi, også flette to og to sammen etterhvert. Mens andre skriver hele teksten for så å legge på melodi og riff.

Just do it. Ikke vent på at ordene eller melodiene skal strømme ut av deg som en foss. Det er en oppbrukt ting å si, men det er riktig. Forskjellen på å skrive en sangtekst og en tekst til skolen er at du er helt fri. Du trenger ikke skrive sammenhengende ord eller ha god grammatikk. Bare pøs ut med alt du har av tanker og meninger, rim og rytmer. Og ikke tenk på om de passer sammen. Rydd litt opp, ta litt vekk, legg til noe annet og kast det hvis du ikke liker det. Du trenger ikke bruke det du lager hele tiden. Det blir ikke alltid mesterverk eller kjempehits. Det viktige er å ikke slutte å pøse ut det du har på hjertet. Men ikke stress, for vi alle vet at det å skrive på kommando er som å pisse mens tjue stykker står og ser på. Gjør det fordi du vil, ikke fordi du må.

Vær alltid beredt. Inspirasjon kommer ikke til deg mens du

sitter og pumper den frem. Du kan heller ikke oppsøke den der den bor. Men du kan lure den frem og når den minst venter det fange den på papir. Ikke sitt inne på desken og tenk nøye og lenge over hva du skriver. Gå deg heller en tur eller ligg ute og sol deg. Så lenge du har med deg en blyant og en liten blokk kan du skrive alt som faller deg inn. Så kan du ta det til skrivebordet og lage din musikk. Mange kommer ofte på gode rim på bussen hjem eller i en gørrkjedelig mattetime og da er det viktig å være klar med penn og papir.

Miks med melodier Ikke alle vet hvilken sjanger de ønsker å begi seg ut på. Ofte blir man preget av det man hører på og hengir seg ofte til noe lignende, men det er viktig å tenke på at du er fri til å velge din egen sjanger. Allikevel er det viktig at du lar deg inspirere av det du hører på og liker. Lytt til mye og ta det til deg. Desto mer du hører på desto større er sjansen for å skape noe selv.

Engelsk eller norsk Om du vil lage din musikk på engelsk eller på norsk er opp til deg, men det er ikke snakk om at du skal velge mellom en internasjonal eller nasjonal karriere. Det er et spørsmål om hva du behersker og hva du liker. Er du god i engelsk og takler rimene og taktene er det bare å kjøre på, men ikke prøv å tving ut det vakreste engelske glosene fordi du er hypp på en spillejobb i New York. Slik fungerer det bare ikke.

Ikke stopp Ikke gi opp selv om de første låtene blir drit. Og forsøk å lage noe du føler du ikke har hørt før. Søk for eksempel etter noen fine akkordprogresjoner, en original tekstlinje eller en overraskende melodi. Hvis man klarer å få alt det til å virke uanstrengt, så blir det bra.

Hvordan går dere frem når dere skriver låter? DAVID VOGT FRA REAL ONES Vi skriver låter på mange forskjellige måter. Som oftest begynner vi med et riff og noen akkorder, så lager vi melodi og så tekst. Men vi har også laget en del låter ut fra en tekstidé. De blir ofte de fineste. Ha et portabelt hjemmestudio, en datamaskin eller noe, slik at du kan recorde tingene. Vær ærlig og kul med folk, lag musikk for dine venner.

MARIE AMDAM FRA RAZIKA Dette er kanskje lite motiverende, men når jeg skriver tekster detter linjene bare ned i hodet på meg. Det kan være på flyet, i en middag, på trening og på forelesning. Det kan være en som sier noe som kan sette tankene i spinn. Heldigvis har jeg alltid med meg iphonen og kan skrive ned ideer. Så setter jeg meg ned når jeg kommer hjem og prøver å jobbe videre med det. Ellers når det gjelder å skrive tekster er det veldig viktig å lese masse bøker! Da lærer man masse om både språk og poesi.

NAM NGUYEN FRA FJORDEN BABY! Vær ærlig og kul med folk, lag musikk for dine venner, ikke igle deg inn på folk du egentlig vet er superwhack og tyt om deg sjøl langt inn i øret på folk.

hiphophjørnet I Rafaels hiphop-hjørne omtales hiphopkulturen, plater anmeldes og det blir satt fokus på annerledes artister i en sjanger annerledes enn den vanlige popen. Denne gangen tar Rafael for seg to plater du bør se opp for i høst.

Du må tenke selv. Til syvende og sist må jeg jo påpeke at det er du som bestemmer over sangen. Du kan velge å følge de rådene som står her eller ikke. Det viktigste er at du utnytter din frihet til å velge. Eller ikke, det er opp til deg.

Den oslobaserte rapgruppen Karpe Diem kommer med sin femte plateutgivelse 21. september i år, Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden.

tips. Her er noen tips vi fikk på låtskriverkurset til The Bridds under årets Bydelsrock. Disse vil forhåpentligvis hjelpe deg med å komme i gang.

Musikalsk sett har jeg, til tross for å ha vært en trofast Karpe Diemtilhenger fra starten av, dessverre ikke så høye forventninger fordi jeg frykter at Karpes stil har tatt et stort steg mot pop. Jeg har derimot

ikke troen på at Chirag, Magdi og Marius vil gi ut en dårlig plate. De har foreløpig gitt ut tre singler til det kommende albumet, «Toyota’n til Magdi», «Påfugl» og «Her». De har lyktes med alle låtene, men til forskjellig publikum. Dessuten er «Påfugl» en nydelig minnesang til ofrene av Utøya-tragedien.

ODD FUTURE WOLF GANG KILL THEM ALLs duo MellowHype kommer ut med sitt tredje album, Numb3rs, den 2. oktober. Jeg tør ikke å forvente noe spesifikt av dette albumet, ikke fordi jeg ikke tror de vil innfri, men fordi jeg ikke vet hva jeg skal forvente. Mellowhype og resten av Odd Future både elsker og klarer å sjokkere med nye utgivelser, på godt og vondt. De har gitt ut én offisiell singel kalt «La Bonita» som har en ekstremt leken beat og sammensetning som inneholder et hint av spanske rytmer. Sangen hadde passet godt inn på deres forrige album, noe som gjør ventingen på deres neste, litt tryggere. Mens dere venter på dette albumet, ikke glem å også se etter mixtapen de gir ut 11. september og Wolf, albumet til kompisen deres Tyler, the Creator, som kommer i november.

musikk

frekvens nr. 6 - 2012

13

Alles tiders bestefar Charles Bradley har vært blakk som en kirkerotte, hatt en knallhard oppvekst og vært døden nær. Nå er det harde livet byttet ut med konserter, låtskriving og champagne. Tekst: martine berg olsen foto: tommy soltvedt

– I´m sorry, my mind was in dreamland when you called, ler Charles Bradley da han kommer subbende ned i hotellobbyen i en åpen lilla skjorte med matchende chinos. Han spør hva klokken er og forteller at det er umulig å vite tiden når man reiser så mye rundt. – Det er dårlig med søvn på turneen, spesielt i turnebussen, der får jeg ikke sove. Sengene er så små og «sleeping in a bus is like sleeping in a coffin», forklarer han. Mannen er 64 år. Debuterte med albumet No Time For Dreaming i fjor. Og blir gjerne referert til som The Screaming Eagle of Soul, ikke uten grunn.

64 år gammel ungdom For oss som har sett han live er han ingen typisk 64-åring. Han hopper gjerne ned i spagat, danser robotdans, svinger på hoftene og alltid iført en v-skjorte som når han ned til beltespennen. Bradley er en sjenert mann utenfor scenen. Han syntes ikke stort om seg selv, og takker Gud ofte for muligheten han har fått. – Jeg blir noe helt annet på scenen. Det første showet i Bergen var fantastisk, jeg kan ikke huske at jeg gikk fram og tilbake tre ganger fra scenen. For hver gang jeg gikk inn sa de til meg at jeg måtte komme meg ut igjen, publikum ville ha mer. Jeg fikk beskjed om å spille i 45 minutter og det er greit, men jeg er sikker på at jeg var på scenen i hvert fall i en time og ti minutter. Sharon Jones ville også ha meg med på scenen med henne, men da måtte jeg gi meg. Det er måte på hvor mye denne kroppen tåler. Det er vanskelig for meg å måtte si nei, hodet vil men kroppen orker ikke. Han sukker dypt og avslutter: « I need to do my own thing for my people.»

Dansende butikktyveri Når han sitter foran meg kan jeg ikke forstå at det er samme mannen jeg har sett vrikke på hoftene så svetten siler ned fra scenen. Bradley vokste opp med bestemoren sin og det var gjennom henne han lærte å danse. – Min bestemor jobbet på et rehabliteringshjem, jeg måtte ofte være med henne på jobb det var der jeg lærte å danse. Jeg lærte en dans som da het «The Slide» eller «The Jitterbug». Og siden da har jeg aldri sluttet å danse. Jeg pleide å elske det, og gjør det egentlig enda, sier Bradley. Han forteller om oppveksten og en lang ungdomstid i tøffe kår før musikken reddet ham i en alder de fleste pensjonerer seg i.

– Jeg elsket å jobbe som snekker. Rive ned og fikse det hele igjen. Jeg vet ikke om du tror som jeg tror, men før Jesus fant ut hvem han var så var han også snekker, sier han. Bradley var store deler av oppveksten uten moren sin, men sammen med bestemoren i California. I en alder av syv tok moren ham tilbake. Det var ikke før i voksen alder at han fikk et godt forhold til sin mor. – For å være helt ærlig, dette er noe jeg ikke er stolt av. Men da jeg var syv før min mor tok meg tilbake, var jeg på supermarkedet. Jeg tok smågodt og la det i jakken, en dame så dette. En velkledd dame. Jeg satt smågodtet tilbake og løp hjem. Da jeg kom hjem så jeg samme dame komme opp trappen til der vi bodde, jeg var sikker på at det var en dame som jobbet på supermarkedet som kom for å kjefte på meg. Jeg løp å gjemte meg under sengen, og damen kom inn og dro meg ut. Jeg hylte, jeg kjente ikke denne damen. Helt til jeg innså at det var min mor. «Grandma» kom løpende inn og spurte hva det var for noe. Min mor fortalte at jeg prøvde å stjele på butikken og at hun nå skulle slå meg. «Grandma» sa da at min mor ikke kjente meg og ikke kunne gjøre det. Det var første gang jeg traff mor. Hvordan var forholdet med din far? – I don't know who the hell he is.

Tøff ungdomstid Bradley har en hel flokk av søsken så det ble trangt om oppmerksomheten i hjemmet. – Jeg var 14 år første gang jeg stakk av hjemme fra, sammen med min bror Nat. Min søster ringte til politiet, og sa jeg hadde bodd i undergrunnen og politiet kom og hentet meg. Da politiet tok meg tilbake til min mor sa de «Miss Bradley hvis du ikke vil ha denne gutten så kan vi ta ham med oss, bare ikke la han leve på gaten».

Jeg vet ikke om du tror som jeg tror, men før Jesus fant ut hvem han var så var han også snekker Charles Bradley

Min mor var sint på meg lenge da, og plasserte meg i kjelleren. Da måtte jeg si til meg selv at hvis jeg ikke er ønsket av min egen mor, hvorfor skal jeg da bli her? I denne kjelleren jeg ikke vil være i. Jeg reiste fra henne og snakket ikke med henne på veldig lang tid. Bradley tørker pannen og smiler. – Jeg ordnet selvfølgelig opp med henne til slutt. Jeg sa til henne at hvis jeg noen gang har gjort deg noe vondt, har ikke det vært meningen. Min mor sa da at fortiden var borte, og at hun ikke ville forlate denne verdenen uten å ha ordnet opp med sin egen sønn. Siden den gang har jeg vært en ekte sønn og hun en ekte

tøff. Charles Bradleys liv har vært actionfylt og hardt. Det gjenspeiles i musikken hans.

mor. Jeg snakket faktisk med henne i telefonen før i dag. Hun syntes det hele er spennende, men vil aller helst ha meg hjemme. Hans favorittfamiliemedlem og bestevenn var definitivt hans bror Nathaniel. Dessverre så døde Nathaniel for 11 år siden. – Han har ikke fått oppleve det hele. Jeg elsket ham høyere enn de fleste. Han har alltid trodd på meg, støttet meg og hjulpet meg. «He is my heart.» Jeg var ganske syk en periode i livet. Lå på sykehuset etter en allergisk reaksjon på penicillin. Jeg fikk beskjed om at jeg var ganske nær døden, jeg hadde egentlig gitt opp. Lagt meg ned for å dø. Da ble Nathaniel sint og sa til meg «Brother, if you don’t want to live for yourself, live for me.» Bradley tørker de gyldne dråpene i pannen. Tydelig berørt over å snakke om broren fortsetter han. – Han ble skutt i hodet. Det hele kom som et sjokk på oss alle. Han var virkelig hjertet mitt.

James Brown fant soulen i ham Charles Bradley hadde ingen planer om å

bli soulartister før James Brown traff han. – Mitt første møte med James Brown var da jeg var omkring 14 år, sammen med min søster på Apollo theater. Han bare dro soulen ut meg. Siden den gang har jeg sunget. Han har sunget James Brown låter på klubber i California under navnet Black Velvet. – Jeg ble invitert med på en bandøvelse i studio og fikk jeg beskjed om å synge en tekst de hadde laget. Melodien var nydelig og jeg startet å synge teksten, men jeg klarte bare ikke å føle den. Så jeg improviserte, fant på en tekst som var mer meg. Da ble alle sammen så imponert, noe som var en veldig deilig følelse. Har du noen gang mulighet til å gå på en Charles Bradley konsert, må du gjøre det. Selv om han er «nylig oppdaget» vil han nok ikke kunne fortsette så altfor lenge på grunn av alderen. Og enda bedre, har du du noen gang muligheten til å gi han en klem, gjør det! Han gir verdens beste klemmer.

14

frekvens nr. 6 - 2012

kulturkalender

turkalenderKulturkalender turkalenderKulturkalender turkalenderKulturkalender turkalenderKulturkalender

Kulturkalender

Arrangement:

Streetdance Fana kulturhus, Østre Nesttunvei 18 Man, oppstart uke 37. 8.-10. tr.: kl. 20 - 21.15. Pris: 500 kr Påmelding: fana-ytrebygda.kulturkontor@bergen. kommune.no Tel. 55 56 11 06.

30. september

ECS DANSEFORESTILLING - LEAP Fana kulturhus, Østre Nesttunvei 18 Søndag 30.september og mandag 1. oktober kl. 19.00 Bill.: barn/ungdom/student kr 150,-/ BT-kort kr 120,-. Selges i døren. ECS er Bergen Dansesenters ungdomskompani for samtidsdans, med dansere i alderen 14 - 19 år. Leap er en helaftens forestilling, 4 koreografer, 11 unge dansetalenter.

3. oktober

Konsert med Casiokids Ådnahall Fritidsklubb, Indre Arna Fredag 3. oktober

jonas alaska. Siden debuten i 2011 har Jonas Alaska blitt et kjempestort popfenomen med dypt særpreg. Han spiller den 2. november på Fana kulturhus. låten October, som han først fremførte på Senkveld, og der videoen i etterkant har blitt en Youtube-favoritt. Sagt om debutalbumet til Jonas Alaska:   «Jonas Alaska er et album som vil treffe et bredt publikum. Ikke fordi den er kommersiell, men fordi låtene er genuine og fengende.» – Spirit   «Jonas Alaska er en bråmoden, sammensatt og imponerende svenneprøve som kjapt blir stående som en av høstens viktigste norske utgivelser.» – Lydverket

7. november ida jenshus. Ida spiller 24. oktober på Fana kulturhus. Gå ikke glipp av henne!

24. oktober

IDA JENSHUS Fana kulturhus, Østre Nesttunvei 18 Onsdag 24. oktober kl. 19.30  Bill.: www.billettservice.no tel 815 33 133, Posten, Narvesen, 7 - Eleven, dør. 25 år gamle Ida Jenshus fra Steinkjer har allerede rukket å vinne Spellemannpris for begge sine foregående plater, og ifjor ble hun også belønnet med Bendiksenprisen, som er artistenes egen pris. For andrealbumet No Guarantees utgitt i 2010 trillet Aftenposten terningkast 6 og skrev at «Ida Jenshus løfter norsk country til et nytt nivå. Selv med en særnorsk vri er No Guarantees en plate av internasjonalt kaliber.»   Ida Jenshus er en allsidig artist som treffer bredt – I fjor sommer toppet Ida plakaten på de store countryfestivalene, samtidig som hun også gjestet festivaler som Øya og Norwegian Wood hvor hun delte scene med Eagles! Begge Idas tidligere album har solgt til gull, nå gleder vi oss til oktober! Se musikkvideo til Idas nye singel «Someone To Love» her: http://www.youtube.com/ watch?v=qb6c3iyvXVk

2. november

November Rain Fredag 2. november kl. 18, pris: kr 30,Ungdomskonsert i Ungdomshuset U82 under Kulturfest Åsane Interessert i å spille? Kontakt Arnaogasane.kulturkontor@bergen.kommune.no

Hop Musikkteater «Christian Michelsen og 1905» Fana kulturhus, Østre Nesttunvei 18 Onsdag 7. november og lørdag 10. november kl. 19.00 Bill.: selges i døren. Årets forestilling tar for seg det som skjedde - og det som kanskje kunne ha skjedd - på Gamlehaugen i de historiske dagene rundt unionsoppløsningen i 1905. Her er romantiske og politiske intriger sammenflettet, her er sang, musikk og latter. Skuespillerne og musikerne er alle elever i 9. - 10. klasse ved Hop ungdomsskole, og det gjelder også mange av dem bak scenen. Et musikkskuespill av Svein Frigård og Jan Hasselberg.

22. november

Danseforestilling - Triptych 0811 Fana kulturhus, Østre Nesttunvei 18 Torsdag 22. november kl. 19.30 Bill.: selges i døren. Ellafiskumdanz - et kunstprosjekt med dans, musikk og video

Sin unge alder til tross, er Jonas en bemerkelsesverdig tekstforfatter og låtskriver, med et særegent uttrykk og en sterk stemme. Etter radiohiten «In The Backseat», som gikk helt til topp 5 på radiolistene, har Jonas blitt lagt merke til for den sterke

Fana og Ytrebygda Hiphop-fredag Fana kulturhus, 21. september kl. 19 – 22. Kom og heng ut, bidra med rap og sang, dansing osv. MC-Host Simon Alejandro og DJ Stig Paa. Hiphop-quiz er også en del av kvelden. Gratis inngang og fri aldersgrense. Hiphop-fredag er en uformell jam uten konkurranseelementer. Lydstudio og øvingslokaler for band Fana kulturhus, Østre Nesttunvei 18 Digitalt studio med pro-tools, Cubase, Reason etc. Alt av mikrofoner og hardware. Info/booking: tormod.kayser@bergen.kommune.no Tel: 55 56 13 92 Fotokurs fra 13 år Grunnleggende innføring i fototeknikker. Fana kulturhus, Østre Nesttunvei 18 Ons kl. 16.30 - 18.30, oppstart uke 38. Pris: 500 kr Påmelding: fana-ytrebygda.kulturkontor@bergen. kommune.no Tel. 55 56 11 06. Graffiti/skisse/tegnekurs fra 13 år Bred undervisning i kunst på gatenivå. Graffiti spesielt, tegning, design og kreativ prosess generelt. Fana kulturhus, Østre Nesttunvei 18 Tors kl. 18.30 - 20.30, oppstart uke 39. Pris: 500 kr. Påmelding: fana-ytrebygda.kulturkontor@bergen. kommune.no Tel. 55 56 11 06.

Triptych er en helaftens forestilling om en nattklubbdanser med fortid som ballettdanser, en legendarisk rockegitarist, en prima ballerina, en mor, en kvinne i burka, og deres håndtering av drømmer, virkelighet og ambisjoner. Med: Ella Fiskum, Ronny le Tekrø, den oscar-nominerte filmfotografen Karl-Erik Brøndbo m.fl.

JONAS ALASKA Fana kulturhus, Østre Nesttunvei 18 Fredag 2. november kl. 20.00 Bill.: www.billettservice.no tel 815 33 133, Posten, Narvesen, 7 - Eleven, dør. Jonas Alaska (født 1988) fra Åmli i Aust Agder slapp høsten 2011 sitt selvtitulerte debutalbum i Norge, til strålende anmeldelser og ble samme vinter nominert til hele 3 Spellemannpriser, og ble kåret til Årets Nykommer.

Høstens kurs:

triptych. En helaftens danseforestilling du ikke må gå glipp av!

Kreativt verksted fra 13 år Deltagerne kurses i t-skjortetrykk, søm av handlenett, foto, tegning, smykkedesign, og evt. andre teknikker. Fana kulturhus, Østre Nesttunvei 18 Tors kl. 18 - 21, oppstart uke 38. Pris: 500 kr inkl. materiale Påmelding: fana-ytrebygda.kulturkontor@bergen. kommune.no Tel. 55 56 11 06. Hiphop workshop fra 13 år Deltakerne får innblikk i hvordan man skriver og komponerer musikk, tips ang tekstoppsett, bokstavrim, flyt etc, enkel studio-opplæring m.m. Det kommer også gjesteinstruktører en gang pr mnd som tar for seg ulike aspekter ved hiphopkulturen. Fana kulturhus, Østre Nesttunvei 18 Tors kl. 18.30 - 20.30, oppstart uke 38. Pris: 500 kr. Påmelding: fana-ytrebygda.kulturkontor@bergen. kommune.no Tel. 55 56 11 06.

DJ - kurs fra 13 år Lyst å prøve deg som DJ? Kom på kurs og lær hvordan! Fana kulturhus, Østre Nesttunvei 18 Tors kl. 18.30 - 20.30, oppstart uke 38. Pris: 500 kr. Påmelding: fana-ytrebygda.kulturkontor@bergen. kommune.no Tel. 55 56 11 06. Studiokurs nybegynnere fra 13 år Fana kulturhus, Østre Nesttunvei 18 Lør/ søn 24. -25. nov kl. 11 - 16 Pris: 150 kr. Påmelding: fana-ytrebygda.kulturkontor@bergen. kommune.no Tel. 55 56 11 06. Studiokurs Viderekommende fra 13 år Fana kulturhus, Østre Nesttunvei 18 Kurset går over to helger 15.-16. og 22.-23. sep kl. 11 - 16 Pris: 300 kr. Påmelding: fana-ytrebygda.kulturkontor@ bergen.kommune.no Tel. 55 56 11 06.

Fana kulturhus Ungdomskor fra 13 år Blandakor innen sjangerne pop/rock/ soul m.m. Koret blir inkludert i mange av kulturhusets oppsetninger/konserter. Kordirigent: Myrna Braza Fana kulturhus, Østre Nesttunvei 18 Man kl. 17.30 -19, oppstart uke 38, pris: 500 kr pr semester. Påmelding: fana-ytrebygda.kulturkontor@bergen. kommune.no Tel. 55 56 11 06. Instrumentkurs Trommer, el-gitar og kassegitar Fana kulturhus, Østre Nesttunvei 18 Ons el tors mellom kl. 17 - 21, oppstart uke 38. Pris: 500 kr Påmelding: eirik.matthiesen@bergen.kommune.no

Streetdance Ytrebygda kultursenter, Sandslivegen 98 Tors, oppstart uke 36. 8.-10 tr.: kl. 19-20, videregående skole: kl. 20-21 Pris: 500 kr. Påmelding: fana-ytrebygda.kulturkontor@ bergen.kommune.no Tel. 55 56 11 06. Fotokurs - Fra analogt til digitalt fra 13 år På kurset går man gjennom grunnleggende kamerateknikk med analoge speilreflekskamera, kjennskap til mørkeromsteknikk og digitalisering av negativer - samt en kort innføring i Photoshop. Ingen forkunnskaper/utstyr nødvendig. Ytrebygda kultursenter, Sandslivegen 98 Man kl. 18-21, oppstart uke 36. Pris kr 600,-

Kultu Kultu Kultu Kultu

kulturkalender

frekvens nr. 6 - 2012

15

urkalenderKulturkalenderKulturkalenderKulturkalenderKulturkalenderKulturkalenderKulturkalende urkalenderKulturkalenderKulturkalenderKulturkalenderKulturkalenderKulturkalenderKulturkalende urkalenderKulturkalenderKulturkalenderKulturkalenderKulturkalenderKulturkalenderKulturkalende urkalenderKulturkalenderKulturkalenderKulturkalenderKulturkalenderKulturkalenderKulturkalende

Høsten 2012

Black Cosplay - japansk inspirert kostymespill og oppkledning. Man kl.19 -21, starter 23.jan. Påmelding/Info: Christoffer.pedersen@bergen.kommune.no

Bergenhus og Årstad Fotokurs (digitalt speilrefleks) Fra 13 år Lær å ta gode bilder, og å etterbehandle digitalt. Kamera kan lånes. Kursholder er Cathrine L. Thorsvik Ungdomshuset Attenåtti, torsdager kl 17 20, 10 gr, oppstart 13.sept. Pris: kr 500, påmelding: linn.kornerud@bergen.kommune.no

Påmelding: fana-ytrebygda.kulturkontor@bergen. kommune.no Tel. 55 56 11 06. Instrumentkurs Trommer, el-gitar og kassegitar Ytrebygda kultursenter, Sandslivegen 98 Tirs el ons mellom kl. 17 - 21 Oppstart uke 38, pris: 500 kr Påmelding: eirik.matthiesen@bergen.kommune.no Øvingslokaler Ytrebygda kultursenter, Sandslivegen 98 Leies ut f.o.m. uke 35, man - tors kl. 14 21.30. Booking: erik.waardal@bergen.kommune.no Lydstudio Ytrebygda kultursenter, Sandslivegen 98 Lydstudio utstyrt med Apple Mac, lydkort med 16 preamper, Cubase og Reason programvare, trommesett, gitar- og bassforsterkere og et godt utvalg av mikrofoner. Studioet er godt egnet for beatproduksjon/rap, samt innspilling for band/ små grupper. Info: eirik.matthiesen@bergen.kommune. no, 55 92 75 00 / 478 10 046

Arna og Åsane Grunnkurs i studioproduksjon Ytre Arna Fritidsklubb Fre 28. sept kl. 17 – 21, lør 29. sept kl. 12 – 16 Påmelding og informasjon: Knutremi.heimvik@bergen.kommune.no Kreativt kurs med re-design og skaperglede Med Marianne Nødtvedt Knudsen. Sjekk ut www.frkpigalopp.blogspot.com for smakebiter Klubben på Åsane kultursenter, fre kl. 16, oppstart 14. sept For informasjon, kontakt Per Idar Almås Per.almas@bergen.kommune.no / tel. 55 56 71 18

Fyllingsdalen og Laksevåg Kurs i sjablong-graffiti Elvetun ungdomshus, 29.-30.sept. pris: gratis Bli med på workshop med FRØ production. Sjablong- graffiti er et av tidens mest markante uttrykk, og benyttes i dag aktivt i design, reklame, kunst og hip hop. Med spraybokser skapes et røft og rått uttrykk. På denne workshopen får du lære deg sjablong -teknikken, og være med å spraye en vegg på Elvetun ungdomshus! Påmelding: kristi.guldberg@bergen.kommune.no Elektronikkmusikk Vær med å lag musikk ved bruk av samples av din egen stemme, lyder og beats. Lær å bruke loop-station slik som Bernhoft! Ingen forkunnskaper nødvendig. For jenter i alderen 14 – 18 år. Elvetun Ungdomskulturhus, oppstart: 5. sept. Ta kontakt for mer info og tider. Påmelding/info: christoffer.pedersen@bergen.kommune. no tel.55 56 96 20 Designkurs Vil du lære å designe tekstil? Her kan du lære å designe og skape dine egne klær eller håndklær. Du vil selv være ansvarlig for design og gjennomføring. Du vil lære enkle metoder for å gjennomføre prosjektet. For jenter i alderen 13-19 år. Elvetun Ungdomskulturhus,

oppstart: 5. september. Ta kontakt for mer info og tider. Påmelding/info: christoffer.pedersen@bergen.kommune. no tel.55 56 96 20 Elvetun Medieverksted Ressurssenter innen film og foto. Man kl.17 -20, oppstart 30.jan. Påmelding/info: Thor Haldorsen, tel 934 25 145, thor.haldorsen@bergen.kommune.no

Analogt fotokurs Fra 13 år Lær å fotografere med analogt kamera, sort/hvitt film og fremkalling i mørkerom. Kurset avsluttes med en fotoutstilling. Etter kurset kan du få nøkkelkort til mørkerommet på Attenåtti, og benytte dette på egenhånd når de ønsker. Ta med eget kamera - vi stiller med alt annet utstyr! WRAP Arts Center (Møllendalsveien 46a) Kurset går over følgende 5 kvelder: tors 20/9, man 24/9, tors 27/9, tors 4/10 og tors 11/10 kl 17.30-20.30. Pris: kr 500 Påmelding innen uke 36 til: linn.kornerud@bergen.kommune.no SNUTT medieverksted fra 13 år Kom innom og få hjelp til egne prosjekter, lån utstyr og få veiledning innen film/foto. Vi har også mørkerom. Cathrine L. Thorsvik er instruktør. Ungdomshuset Attenåtti, Ons kl. 12-17.30. Pris: gratis, åpent tilbud! Sykurs/redesign av klær fra 13 år Sy om gamle plagg til noe nytt og stilig! Kursholder er Micaela Criales. Ungdomshuset Attenåtti, man kl. 17-20, 10 g, oppstart 10.sept, Pris: kr 500. Påmelding: linn.kornerud@bergen.kommune.no

Elvetun FotoGruppe Fotoverksted for jenter i alderen 12-18 år. Fotoutstyr og redigeringsmaskiner kan lånes ved behov. Elvetun Ungdomskulturhus, tors kl. 17 - 21. Påmelding/Info: Thor Haldorsen, tel 934 25 145, thor.haldorsen@bergen.kommune.no Loddefjord Musikkforum Ledige øvingslokaler med full backline. Lydstudio med gratis opplæring for band som øver på Elvetun. Vi har også hip-hopstudio med gratis opplæring for brukere med faste øvingstider. Påmelding/Info: Thor Haldorsen, tel 934 25 145, thor.haldorsen@bergen.kommune.no Vestkant Trial Trialsykling Ungdomskulturhuset Elvetun, tirs kl. 17.15 - 19 og lør kl.11 - 15.30 Info: John Haugland, tel 402 33 667 Musikalfabrikken Samspillsarena for unge talenter i alderen 15 - 20 år innen teater, sang, dans og musikk med en større oppsetning per år. Kultursalen, Vannkanten, man kl. 18 - 21  Informasjon: Ketil Tveito tel 959 37 113 ketiltveito@msn.com Nøye Planlagt Rockeklubb som arrangerer konserter i Fyllingsdalen og Laksevåg. Info:kristiantjobb@gmail.com Facebook: Arrangementsgruppen Nøye Planlagt Fyllingsdalen fotogruppe Fotoverksted for jenter i alderen 12-18 år. Fotoutstyr og redigeringsmaskiner kan lånes ved behov. Tirs kl. 17 - 21. Påmelding/Info: Thor Haldorsen, tel 934 25 145, thor.haldorsen@bergen. kommune.no Ompalompaene Arrangerer LAN-party og resirkulerer og mekker på pc’er. Man kl. 19 - 21, starter 23.jan. Påmelding/Info: Christoffer.pedersen@ bergen.kommune.no Golem i Dalen Rollespillklubb Dragedreping og science fiction - alt er tillatt! Man kl.19 - 22, starter 23.jan. Påmelding/Info: Christoffer.pedersen@bergen.kommune.no

Kurs i graffiti/skisse/tegning fra 13 år Lær om ulike stilarter og teknikker innen graffiti og gatekunst. Kursholder er graffitiartisten Dilom. Ungdomshuset Attenåtti, ons kl. 17.3020.30, 10 g, oppstart 12.sept. Pris: kr 500 påmelding: linn.kornerud@bergen.kommune.no Kurs i collage/tegning fra 13 år Finn ulike måter å uttrykke deg på gjennom tegning, og eksperimenter med ulike teknikker og materialer. Kursholder Lisa Him-Jensen Ungdomshuset Attenåtti, tirs kl. 17-20, 6 g, oppstart 11.sept. Pris: kr 400 påmelding: linn.kornerud@bergen.kommune.no Tre DIY- kurs i ett fra 13 år Lag dine egne T-skjorter, buttons, og utrolig kule redesignlamper. Kursholder er Håvard Legreid Ungdomshuset Attenåtti, tirs kl. 17-20, 4 g oppstart 31.okt. Pris: kr 400 påmelding: linn.kornerud@bergen.kommune.no Kurs i matlaging fra 13 år Lær å lage mat fra bunnen av. Her lærer du å lage middag, dessert og bakverk. Kursholder Michelle Salomonsen. Ungdomshuset Attenåtti ons kl. 16-19.30, 4g, oppstart 12.sept. Pris: kr 200 påmelding: linn.kornerud@bergen.kommune.no Kurs i lyd- og lysteknikk fra 14 år Praktisk opplæring i å styre lyd- og lys på arrangementer. Du velger om du vil jobbe med lyd eller lys. Kursholdere HP Heggli og Kirsti Rosseland. Ungdomshuset Attenåtti, man kl. 16.30-19.30 (lys), ons kl. 16-19 (lyd) 10 g, oppstart uke 37 Pris: kr 500, påmelding: linn.kornerud@bergen.kommune.no Åpen DJ/danseøving – fri aldersgrense Ungdomshuset Attenåtti, Tir kl 17-19. Tren urbane dansestiler og DJ’ing. Gratis. Åpen danseøving for jenter – fri aldersgrense Ungdomshuset Attenåtti, Tor kl 17-19. Tren urbane dansestiler. Gratis

DJ-KURS m/StigPaa 13-18 år Ulriken bydelssenter, ons kl 17-19, 10 g, oppstart uke 37. Pris: kr 550, info/påmelding: kristi.guldberg@bergen.kommune.no Breakdancekurs m/StigPaa 6-9 år Ulriken bydelssenter, tirs kl. 17-18, 10 g, oppstart uke 37. Pris: kr 550, info/påmelding: kristi.guldberg@bergen.kommune.no Breakdancekurs m/StigPaa 10-12 år Ulriken bydelssenter, tirs kl. 18-19:30, 10 g, oppstart uke 37. Pris: kr 550, info/påmelding: kristi.guldberg@bergen.kommune.no Breakdance m/StigPaa 13-18 år Vitalitetssenteret (Møhlenpris), man kl. 16.30-18, 10 g, oppstart uke 37. Pris: kr 550, info/påmelding: kristi.guldberg@bergen.kommune.no Instrumentkurs/samspillkurs med AKKS 12-16 år Rockeskole med kurs innen bass, vokal, trommer, gitar(8gr) og samspill (5gr). Oppstart uke 36, pris: kr 600, info/påmelding: kristi.guldberg@bergen.kommune.no  Møllaren Kafé 10-14 år Prof. Hansteensgate 65, Man og tors kl. 1419. Åpen tilbud med ulike kulturaktiviteter og leksehjelp. Gratis. Skrive- og litteraturkurs 15-25 år Jobb med ulike tekster, tema og sjangre. Nordnes Bydelshus, tirs kl. 19-21, 12 gr., oppstart 28.aug. Pris: kr 600, info/påmelding: erikvibesimonsen@yahoo.no Sykurs 12-15 år Lær å sy egne klær, vesker o.l.. Kursholdere Liv Guri Østrem og Gjertrud Solttun. NyKrohnborg skole, ons kl. 17-20, pris: 500 kr, 10 g., oppstart uke 39. Påmelding: kristi.guldberg@bergen.kommune.no

Dansekurs – Waacking 14-20 år Tatiana Palanca lærer deg grunnleggende steg i waacking, en dansestil som har høyt tempo og gir bra kondisjonstrening! Ny Krohnborg skole, ons 18-20, pris 500 for 10 g, oppstart uke 39. Påmelding: kristi.guldberg@bergen.kommune.no Rockeverksted fra 12 år Thomas Lønnheim og Kjartan Ericsson gir deg oppfølging og hjelp med alt du lurer på i forhold til å spille i band, justere en gitar, gjøre en innspilling, lage konserter osv. Ny Krohnborg skole, man - tor kl. 14-19, gratis, åpent tilbud. Hiphopverksted fra 12 år Delario og Glenn André Tvedt lærer deg å lage fete beats, utvikle raptekster, mikrofonteknikk, inspilling osv. Ny Krohnborg skole, ons og tor kl. 16-20, gratis, påmelding: kristi.guldberg@bergen.kommune.no Hiphopfredag Åpen mikk, live dj, freestyling, rapping, dansing, hiphop-quiz mm. Host Simon Alejandro, Dj: StigPaa Datoer i høst: 31.aug, 28.sept, 19.okt, 30.nov, 21.des. Ungdomshuset Attenåtti kl. 19-23, gratis, fri aldersgrense Flava of tha month: Jam! Dansejam med gjestedansere, live dj’s. Host: StigPaa Datoer i høst: 7. sept., 12.okt., 9.nov., 7.des. Ungdomshuset Attenåtti kl. 12-23, gratis, fri aldersgrense

16

frekvens nr. 6 - 2012

fritidsklubber

Fritidsklubber Fana og Ytrebygda Søreide ungdomshus Ytrebygdsveien 51 Åpent man - fre kl. 17 - 22. Spill, film, uteaktiviteter, bandrom med fullt utstyr. Linken - Fana kulturhus Østre Nesttunvei 18 Åpent for aktiviteter: mandag-torsdag kl. 15 - 22 Åpent hus: mandag og torsdag kl 15 - 22 Ytrebygda kultursenter Sandslivegen 98 Åpningstider: mandag og torsdag kl. 14 - 22, tirsdag og onsdag kl. 17 - 21 for ulike kurs og aktiviteter. Drop in mandag og torsdag kl.17 -22. Kaland fritidsklubb Osveien (kaland idrettshall) Åpningstider: en fredag i måneden 19 -22.30 Aktivitet: fotball, hoppemadrass, rulleskøyter, playstation, dans, show m.m. Facebook: kaland ungdomsklubb Nordvik Vels Ungdomsklubb Nordvik gamle skole, Fanafjellsvegen 356 Åpningstider: onsdager kl 18 -22 Aktiviteter: bordtennis, spill, biljard, fussball, musikk og filmanlegg m.m. Totland Fritidsklubb Grendahuset på Totland, Totlandsv. 339 Åpningstider: hver torsdag, følger skoleruten kl. 18. - 21.15 Aktiviteter: spill, diskotek, spesial-parties, biljard, konkurranser m.m. http://home.c2i.net/totland.fritidsklubb/ Ungdomsklubben ”Nubben” Sædalen skole, Nye Sædalsveien 190 Åpningstider: fredager kl. 19.30 - 21.30 Aktiviteter: brettspill, biljard, fotballspill, tv, playstation, x-box, pcer, kafe, fri aktivitet som ballspill, m.m. Tilflukten Ungdomsklubb Tilfluktsrommet på Ytrebygda skole, Skagevegen 38 Åpningstider: onsdager kl. 19.00-21.30 Kristen ungdomsklubb med aktiviteter som pc-media, idrett, friluft, aktivitetskvelder, temakvelder, kafé/kiosk, turer, leirer, spill, musikk, revyprosjekt m.m.

Arna og Åsane Ytre Arna Ungdomsklubb Kulturhuset Sentrum, Ytre Arna. For 8. trinn og oppover. Ådnahall Ungdomsklubb Lakslia 10, Indre Arna. For 8. trinn og oppover.

elgen. Fra Linken på Fana kulturhus. Linken er åpen mandag–torsdag fra kl. 15.00–22.00 for ulike kurs og aktiviteter.

U82 - Et sted å være! Savner du et lokale til prosjektet eller kulturaktiviteten din? Trenger du øvingslokale til bandet ditt?  Ta kontakt med Cathrine Nordkvist på tlf. 55 56 71 11. Finn U82 på www.bergen.kommune.no/ aktivby/

Hiphop musikkverksted Ny Krohnborg fra 12 år Delario og Glenn André Tvedt lærer deg å lage fete beats, utvikle raptekster, mikrofonteknikk, inspilling osv. Ny Krohnborg skole, ons og tor kl. 16 - 20, gratis, åpent tilbud fra 12 år. Oppstart fra oktober.

Bergenhus og Årstad

SNUTT medieverksted Fra 14 år Kom innom og få hjelp til egne prosjekter, lån utstyr og få veiledning innen film/foto. Vi har også mørkerom. Cathrine L. Thorsvik er instruktør. Ungdomshuset Attenåtti, Ons kl. 12 - 17.30. Pris: Gratis, åpent tilbud!

Ungdomshuset Attenåtti (Domkirkegaten 4, sentrum) Ungdomskulturhuset midt i Bergen sentrum, for deg mellom 14 og 25. Kom og bruk: En fantastisk konsertscene, dansesal, bandøvingsrom, ateliér, workshoprom, kafé, kontorlokaler og møterom for ungdomsorganisasjoner. www.u1880.no Møllaren Kafé 10-14 år Prof. Hansteensgate 65, man og tors kl. 14 - 19. Åpen tilbud med ulike kulturaktiviteter og leksehjelp. Gratis. Møllaren Ung 15-18 år Tilbud for utviklingshemmede ungdommer med følgeperson. Ulike kultur- og fritidsaktiviteter. Vitalitetsenteret, tirs kl. 18 - 20, kontaktperson: lisaknapskog.skauge@bergen.kommune.no Rockeverksted Ny Krohnborg fra 12 år Thomas Lønnheim og Kjartan Ericsson gir deg oppfølging og hjelp med alt du lurer på i forhold til å spille i band, justere en gitar, gjøre en innspilling, lage konserter osv. Ny Krohnborg skole, man - tor kl 14 - 19, gratis, åpent tilbud fra 12 år. Oppstart fra oktober

Tegneloftet fra 14 år Tilbud til de som liker å tegne. Treff andre tegneglade, få instruksjon og inspirasjon, og ha det sosialt. Ungdomshuset Attenåtti, tors kl. 17 - 20, Pris: kr 20 pr gang/600 pr semester. Info: linn.kornerud@bergen.kommune.no XN-TriQ hiphopshelter fra 14 år Åpent hiphop - treffsted. Dans, rap, freestyling mm Ulriken Bydelssenter, tirs kl. 18 - 22, åpent tilbud, gratis. Kulturlokaler i Bergenhus: Vitalitetsenteret, Wolffs gate 12 Nordnes bydelshus, Klosteret 2 Meyermarken bydelshus, Ladegårdsgaten 65b Musikkpaviljongen, Byparken Kulturlokaler i Årstad: Ulriken bydelssenter, Landåsveien 31 Aktivitetshuset Støpeskjeen, Fabrikkgaten 6

Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor Elvetun ungdomskulturhus. Mandag kl 17 - 21: Drop-in i Medieverkstedet. Film og foto. Mandag og onsdag kl 18-22: åpent hus. Diverse aktiviteter, biljard, vafler, dj. Torsdag kl 18-21: Elvatun fotogruppe. Består av ca 30 jenter som nettopp har åpnet utstilling utenfor biblioteket på Vannkanten i Loddefjord. Annet: lydstudio med gratis opplæring for band som øver på Elvetun og i Ungdommens Hus på Laksevåg. Vi har også hiphop-studio med gratis opplæring for brukere med faste øvingstider. Ta kontakt med Thor Haldorsen (93425145) for mer info. Ungdomshuset i Fyllingsdalen Hjalrmar Brantingsvei 14. Nøye Planlagt: arrangerer konserter og spiser kake. Møtes vanligvis tirsdager. Black: cosplay og kostymer. Anime og manga. Mandager kl 19 - 21. Golem: rollespill. Dragedreping og sci-fi. Mandager kl 19 - 21. Sangkurs: for rock og pop-vokalister. Med Camilla Norderud. Tirsdager kl 16 - 19. Ta kontakt for mer info. Ungdommens Hus, Laksevåg. H6-gruppen. Åpent hus tirsdager kl 18-21. Arrangerer junior-disco annenhver fredag i Uhu. UHU huser også en rekke øvingslokaler, en palestinsk dansegruppe og en indisk gruppe. Ta kontakt for mer info.

kulturkalender

frekvens nr. 6 - 2012

17

Noe å glede seg til Mens det regner sidelengs ute, er det mye bra som skjer inne. Tekst: johanne magnus / ungkul.origo.no

Snart kommer høsten veltende over oss med regntunge skyer og mørke kvelder. For at overgangen ikke skal bli så tøff har jeg funnet frem noen godbiter som vi har i vente. Først ut er den norske spillefilmen Kon–Tiki om den norske eventyreren Thor Heyerdahl som stod på sitt og krysset Stillehavet. Dette kommer til å bli en episk reise vi sent vil glemme! En annen norsk film jeg har høye forventninger til er Som du ser meg. Filmen handler om hva som skjer med oss når vi ikke oppfører oss som vi skal. Etter traileren å dømme er dette en antiglamour film av beste merke. Premiere 14. september.

På TV blir det humor og gjensyn med gamle helter. TV-Norge sender en ny sesong av I kveld med YLVIS og Espen Eckbos populære figur Asbjørn Brekke skal få eget talkshow. En av mine favorittserier er den danske krimserien Forbrytelsen. Jeg har sett sesong 1 og 2 flere ganger og kan nesten ikke vente til NRK sender sesong 3 i høst. Etterforskeren Sarah Lund (Sofie Gråbøl) er en nerd spesielt når det gjelder arbeidet og fremstår som en antihelt vi alle heier på. BIFF, Bergen Internasjonale Filmfestival, går av stabelen på Bergen kino 17. – 24. oktober. Og premieren på den nye tysk-norske storfilmen TO LIV blir åpningsforestillingen! Når det gjelder litteratur klarer jeg meg med aviser og magasiner som Aftenposten Innsikt og Stella. Likevel er jeg litt nysgjerrig på bokhøsten. Spesielt

Per Petterson sin kommende roman Jeg nekter. En annen roman jeg er spent på er Agnes i Senga av Heidi Linde. For mange er sommeren festivaltid, men for meg er festival forbundet med høsten. For første gang skal jeg besøke Odda. Fra 10. – 14. oktober skal jeg jobbe frivillig under Litteratursymposiet og regner med at jeg en gang for alle skal finne ut hva det er med dette nitriste stedet som har inspirert så mange forfattere. På Den Nationale Scene setter de opp Drømmebyen, en unik teaterforestilling for barn og unge om Bergen. Storsatsingen Fanny og Alexander handler om en storslått familiefeiring som ender i dyp tragedie. Med Vibeke Bjelke som regissør blir dette garantert en sterk teateropplevelse. Og plutselig ser ikke høsten så ille ut likevel.

Hva engasjerer deg? Er du mellom 13 og 20 år, og har lyst til å skrive, ta bilder, anmelde eller kommentere i Ungdomsavisen Frekvens? Frekvens gar punk o

Frekvens

Frekvens Kulturavis for ungdom

Frekvens

Nr. 3 • 1. årgang November 2011 – Januar 2012

Kulturavis for ungdom

Kulturmagasin for ungdom Nr. 5 • 2. årgang Mai 2012 - September 2012

Tidenes beste punkfilmer Frekvens møter Syntax TerrOrkester Kony 2012

Talentjakt med Casting Vest Nr. 4 • 2. årgang

Januar 2012 - April 2012

Brukte bøker, nye opplevelser

Geir Lippestad Firesiders kulturkalender

Sondre Lerche

Guide: Lag din egen organisasjon

Bård Ose

Frekvens møtte en opplagt Sondre Lerche på hans Bergensvisitt.

Trekant-even om tabuer På tokt med natteravnene Sirkusprinsessens liv Bydelsrock

– en altoppslukende musikkelsker

Motebyen Bergen Årets album Teaterliv på Møhlenpris Streetfashion

Festivaler: Årets vakreste eventyr Tatoveringer er sykt fett

Frekvens har et opplag på 14000 eksemplarer og distribueres på skoler i Hordaland. Vi leter etter flere ungdommer som er opptatt av politikk, litteratur, teater, musikk, kunst, sport, dans eller noe annet gøy.

Ta kontakt med prosjektleder Charlotte Myrbråten på charlotte.myrbraten@gmail.com eller ring på 95139006!

18

frekvens nr. 6 - 2012

mote, kunst og design

M K&D Kunst, reklame eller porno? Veronika Ask stuksrud Redaktør for mote, kunst og design veronika.stuksrud@ungfrekvens.no

Det er rart. I det ene øyeblikket er kroppen et kunstverk og i det andre et sexobjekt. Nakne damer og menn står som statuer rundt om i byen. Noen synes kanskje det er litt kleint, mens andre synes det er fint å se på. Det samme gjelder aktfotografi og aktmaleriet hvor den nakne kroppen fremstår som et kunstverk. Går vi over til reklame ser vi damer og menn i undertøy, og kropper vises på tv, i blader og på plakater. Porno derimot, noe helt annet igjen. Den samme jenten med akkurat det samme undertøyet blir fotografert i en litt annerledes sexualisert posisjon, og vips der ble det flere av oss vil kalle porno. Hvor går egentlig grensene mellom kunst, reklame og porno? Både skulpturer, malerier og foto regnes som kunst. Å bruke kroppen i kunstverk er ikke dårlig, for kroppen er en fin gave vi har fått, og vi burde absolutt verdsette den. Jeg har selv tatt aktfoto av en dame og ser på kroppen som et kunstverk under stadig forandring. Jeg tenker at kroppen fremstilles som et kunstverk når kunstneren lager et kunstverk av kroppen fordi det er fint og kan stilles ut til alle. På mote & design-sidene kan du blant annet lese om en ung kunstner som fremstiller kroppen som et kunstverk ved å tegne portretter. Kroppen vises stadig i reklamer, i hovedsak for å selge undertøy. Det som skiller reklame ut ifra kunst og porno er poenget bak. Hva er vitsen med å vise en dame i undertøy? Svaret er ganske enkelt; for å selge undertøyet. Damen vises derfor fram på en fin og akseptert måte der hun gjerne smiler og føler seg komfortabel. Til slutt har hvordan kroppen blir fremstilt i porno. En ellers normal jente eller gutt blir sminket på en måte som gjør henne mest mulig sexy mens poseringen hennes sier «Kom å ta meg». Litt skittent vil nå jeg si, for poenget her er å gjøre menn eller kvinner kåte. Så hva er egentlig forskjell mellom kunst, reklame og porno? Personlig vil jeg i hovedsak si at forskjellen er grunnen til hvorfor bildet eller filmen ble laget. Tenk at det er så liten, men samtidig så stor forskjell på når kroppen blir sett på som et kunstverk og som et sexobjekt. Vi håper sakene våre vil gi deg noe å tenke over!

resistent. Emma Ward hører ofte drittslenging om seg selv, men nå har hun lært å bruke det konstruktivt.

Motstand Emma Ward har opplevd flere år med drittslenging, men har likevel selvtilliten på topp. Nå er sekstenåringen en av nettmagasinet Femelles utvalgte motebloggere. Tekst: Andrea Tviberg Frammarsvik Foto: veronika ask stuksrud

– Jeg begynte å blogge fordi jeg liker å ta bilder og skrive, og i tillegg ville jeg ha noe å se tilbake på når jeg ble eldre. En slags digital, offentlig dagbok. Jeg vil også se tilbake på hvordan stilen min var da jeg var yngre, forteller Emma på en kafè i Skostredet.

Har du alltid turt å skille deg ut? – Ikke alltid. Selvtilliten har kommet med årene. På ungdomsskolen i åttende prøvde jeg som de fleste å skli inn i mengden, mens i niende og tiende begynte jeg å bry meg mindre om hva alle andre tenkte om stilen min.

Det er kjedelig å være sånn som alle andre Emma Ward

Hva gjør du for å tørre å skille deg ut? – Hvis folk ser stygt på meg, så tenker jeg at det ikke er så ille. Det er sånn jeg er, og jeg har lyst til å være sånn. Det er kjedelig å være sånn som alle andre.

Tenker du at din stil er personlig? – Ja, egentlig. Av og til tar jeg inspirasjon fra andre, men jeg går for det meste i butikker alene og setter sammen det jeg liker, basert på min egen oppfatning. Jeg føler at jeg klarer å holde stilen til min egen på den måten. Som sekstenåring har Emma Ward oppnådd mye. Ungdomsskolen er for mange en tid hvor man går gjennom mye usikkerhet og det er på de tre årene man finner ut hvem man egentlig er. Ward mener selv at disse årene har hjulpet henne til å få den selvtilliten hun har i dag. – Forholdet til kroppen min har blitt mye bedre nå den siste tiden. Før var jeg mer usikker. På ungdomsskolen er det mange som snakker bak ryggen på deg

mote, kunst og design

frekvens nr. 6 - 2012

Trendometer HOT

Personlig stil. Våg å være deg selv og kle deg med det du synes er kult. Maxiskjørt/kjole. Varmere enn minikjole og kan kombineres med for eksempel dongerijakke og lave converse for et mer hverdagslig preg. Andre høsttrender: Nagler, bugunderrødt, dyremønster Kunst. Få nye impulser på et av kunstmuseene i Bergen eller på cafeer med utstilling. På Bergen Kunstmuseum får du gratis inngang med Kulturkortet. Vintage & Do-it-Yourself. Du får klær og tilbehør ingen andre har i tillegg til at det er økonomisk og miljøvennlig. Monki & Weekday. Annerledes klær til en billig penge.

gjør sterk og sier ting som ikke er så fint. Nå klarer jeg å gå på stranden og være med venner i bikini uten å være redd eller tenke over hvordan jeg tar meg ut i den. Hvordan har du klart å styrke selvtilliten din? – Det har vært mye baksnakking som jeg sa, og da jeg fikk stygge kommentarer angående utseendet mitt, så tok jeg det til meg, men i stedet for å bli lei meg, fikk jeg det til å forbedre selvtilliten. For da vet jeg at jeg er bedre enn de som gjemmer enten seg bak skjermen eller snakker stygt om meg bak ryggen min. Så det er det som styrket selvtilliten min. I tillegg, så har jeg også begynt å ta til meg komplementer jeg får og rett og slett akseptert at kroppen min er kroppen min. Merker du et større kroppress nå som du har

en populær blogg? – Ja, fordi mange lesere ofte skal kommentere om det er noe feil med deg. Om du er for tjukk, for tynn, for lav eller for høy, så skal de alltid ha en mening om utseendet ditt. Men som sagt, så prøver jeg å fokusere på det positivet og ikke ta det negative til meg.

Selvtilliten har kommet med årene Emma Ward

Har du noe tips til ungdommer som sliter med et dårlig selvbilde? – Aksepter at du er den du er. Det kommer alltid til å være de som slenger

drit, men det vil også alltid være de som liker deg for den du er. Prøv å ta vare på de som aksepterer deg, og hev deg over det stygge som blir sagt. De som snakker stygt om andre har det sikkert dårlig med seg selv og prøver å dra deg ned. Vær deg selv og stol på instinktene dine. Gjør det du vil og prøv å ikke tenke så mye over det.

NOT

Canada Goose/ Parajumper. Det er kanskje behagelig og varmt, men langt fra stilig. UGGS ser ikke bare ut som tøfler og passer dårlig til Bergensværet. Den øker også risikoen for å vrikke ankelen og for å få fotsopp. FOR mørk foundation. Selv om du vil se brun ut, så ser det ikke bra ut med et skille på halsen.

19

20

frekvens nr. 6 - 2012

mote, kunst og design

Vintageguide Vintagetilbudet i Bergen er kanskje ikke så dårlig som man først kan få inntrykk av. Tilbudet kan kanskje ikke måle seg med store verdensmetropoler som New York eller London, men hemmeligheten er å vite hvor de ordentlige skattene gjemmer seg. Her er tre butikker som gir tre gode vintagetilbud.

Kropp som inspirasjon Kunstner May Iren Sylta liker å tegne fyldige kropper. Tekst: anna halvorsen

Det er fredag i regnfri Bergen. Jeg møter May Iren Sylta utenfor Ungdomshuset 1880. På vei til en kafe har samtalen glidd naturlig over til kunst. Hun er en 17 år og bor på Radøy sammen med mor, far og en yngre bror. Hun går tredjeklasse allmenn, og hun har tatt tegnekurs i 5 år, siden 8. klasse. May Iren tegner mye forskjellig, men hun liker mest å tegne kropp. – Jeg henter inspirasjon fra menneskekropper. Alle folk har forskjellige kropper, så det er ikke mangel på inspirasjonskilder. Kurvene er spesielt intressant. Jeg er ekstra glad i å tegne litt fyldige kropper og favorittkroppsdelen er mageområdet, forteller hun. Siden alle har varierende størrelse på hofter og mage, byr dette på spennende utfordringer når det kommer til skyggelegging. – Den vanskeligste kroppsdelen å tegne er hendene. Fingre krever ganske mye detaljarbeid for at det skal se helt naturlig ut, så jeg liker å improvisere og eksperimentere til jeg blir fornøyd, sier hun.

Tekst: Andrea Tviberg Frammarsvik Foto: veronika ask stuksrud

Second Love Sted: Skostredet Second Love er en butikk som ligger praktisk til i Skostrædet. Her er det mulig å finne skatter til en billig penge. De selger objekter som gamle kameravesker til tretti kroner eller en Commes Des Garcon t-skjorte til tre hundre. Absolutt verdt et besøk.

Kostym Sted: Nordnes Kostym ligger godt gjemt i en bakgate på vei til verftet fra byen. Butikken åpnet i 2007 og er eid av to damer med stor lidenskap for klær fra de fleste tiår. I Kostym finner du det som ligger i essensen av vintage, nemlig godt bevarte klær, sko og vesker fra 40-90-tallet. Så hvis du er på utkikk etter en flagrende kjole fra sekstitallet eller en rød skinnjakke fra åttitallet, er Kostym det rette stedet å begynne letingen.

Ane Blich House Sted: Nesttun sentrum

Ærlig nakenhet Helt fra May Iren gikk i barnehagen har hun vært spesielt glad i tegning. I første klasse hadde hun en bestevenninne hun tegnet veldig mye til. Det var hennes måte å vise at hun var glad i henne på. Dette foregikk til det var en stor bunke bestående av alt fra hus og hjerter, til bilder av de to som holdt hender. I 8. klasse bestemte hun seg for å ta hobbyen til neste nivå. Da begynte hun å ta tegnekurs hos Åse Eriksen. – Kroppene blir oftest tegnet uten klær fordi jeg føler at klær skjuler formene. Jeg føler kunsten blir mer ærlig av nakenheten. Gjennom media har vi fått et kunstig skjønnhetsideal jeg ikke liker så veldig godt. Jeg syntes alle er fine på sin egen måte, både inni og utenpå, forteller hun.

Ane Blich House er en relativt nyåpnet butikk som befinner seg fem minutter unna fra bybanestoppet ved Nesttun. Butikken fører originalt eksklusive merker som Acne, Nina Jarebrink, og Muu Baa, men har også en egen, også eksklusiv vintageavdeling. Her finner du vintage Dior, Chanel og Valentino. Ikke så veldig rimelige priser, men så absolutt verdt det hvis du har muligheten. NB! Hvis du vil ut på en ordentlig skattejakt anbefales Facebook-siden ”LOPPEMARKED I BERGEN”, hvor det legges ut informasjon om alle loppemarked som vil finne sted i Bergen i nærmeste fremtid.

For henne betyr personlighet veldig mye. – Jeg er skeptisk til det negative fokuset på tynne kropper for i realiteten er det ikke utelukkende tynne mennesker som er attraktive. Et viktig fokus akseptere den kroppen man har. Dette prøver jeg å få frem gjennom kunsten sin. Noen er fyldige, noen er tynne. Det skal være greit å være begge deler, sier hun. May Iren tenkte tidligere på å bli lærer, men nå ønsker hun å fokusere på kunst. Hun har derfor sett seg ut en skole som spesialiserer seg på tegning, maling og skulptur. Den unge kunstneren gløder når hun snakker om dette. På spørsmål om hvem favorittkunstneren er, svarer hun at ikke har noen klar favoritt. – Jeg føler at det lages mye bra kunst, så jeg studerer masse forskjellig for å få inspirasjon og idéer. Så tegner jeg gjerne noe lignende og endrer på det helt til det blir noe eget, noe som har utviklet seg fra hennes kreative fantasi.

Lykke til med skattejakten!

Kunsttips. Where Children Sleep Sted: Stiftelsen 3,14 Tidspunkt: 24. august - 28. september tir - fre: 11:00-17:00, lør - søn:12:00-16:00

Soverommet kan si mye om en person. Det tenkte James Mollison, en kjent dokumentarfotograf, på da han ble spurt om å komme med ideer for å få

større oppmerksomhet rundt barns rettigheter gjennom fotografier. På denne fotoutstillingen får du se bilder av barn fra forskjellige kulturer og deres soverom.

Sted: Lysverket & Stenersen, Bergen kunstmuseum

påvirker kunsten til kjente kunstnere fra Kina. Kultur, tradisjon og håndverk blir vist gjennom samtidskunst og utstillingen er av den typen kunst som ofte får deg til å tenke ”What?!” og sperre øynene opp. Se fram til mange interessante kunstverk fordelt på to av byggene til Bergen kunstmuseum; Lysverket og Stenersen.

Fra 5.oktober kan du se hvordan livet

Kunst-yoga

Real Life Stories

Har du lyst til å prøve Yoga i det kunstnerisk miljøet på Bergen Kunstmuseum? Kunst + yoga med Dionne Elizabeth begynner med fem minutter med kunstfaglig intro og fortsetter med yoga og enkle øvelser som passer for alle. Gratis inngang med kulturkortet. Ellers inngangspris på kunstmuseet. Følg med på kunstmuseene.no for tidspunkter utover høsten.

M

K&D

mote, kunst og design

Do It Yourself.

Vintage Galaxy Shorts Du trenger: – En sort bukse/shorts (Min er fra Cubus, 199 kr) NB! Anbefaler å kjøpe buksen i 1 eller 2 størrelser større enn du vanligvis bruker i stramme bukser, så slipper den å bli så trang på lårene. – Sølv/metallic tekstilmaling – Rød/turkis/blå/lilla tekstilmaling – Hvit tekstilmaling (Tekstilmaling fra Panduro på Xhibition) – Saks – Tynn pensel – Sminkesvamp eller foundationsvamp – Malepalett eller noe å ha malingen på

frekvens nr. 6 - 2012

Streetfashion Hvordan man kler seg har mye med ens egen personlighet å gjøre. Her får du se tre ungdommer som går litt utenfor boksen for hva alle andre går med, og kler seg i klærne de selv liker.

M

K&D

Slik gjør du:  Husk å lage noen små stjerner på lommen også, hvis du har valgt å male den også, slik som jeg har gjort. Dette er et «maleri» som fort kan se vanskeligere ut å lage enn det egentlig er, noe du vil merke når du kommer i gang eller øver deg på den avklipte foten. Planetene er bare å lage noen rundinger som krysser hverandre, gjøre dem litt tydeligere på den ene siden og la dem «skli» litt ut i mørket på den andre siden. Gjenta hele prosessen på den andre halvdelen av shortsen.

Det første du gjør er å klippe buksen ca 7 cm lenger enn den lengden du ønsker. Deretter klipper du strimler av kanten så langt inn som til lengden du vil ha. Det beste er å klippe strimlene ca 1-2 cm brede. Det du skal gjøre nå er at du skal dra ut alle vannrette tråder fra strimmelen. Dette er ofte lettere å gjøre hvis du drar opp de ytterste loddrette slik som dette: Når du har gjort dette med alle strimlene sitter du igjen med en shorts med en lang, frynsete kant av tråder. Disse trådene klipper du kortere de fleste steder, men det er greit å ha et par som fortsatt holder den lengste lengden. Nå er selve shortsen klar, og det gjenstår å dekorere den.  Først tar du maling på et ark eller i en palett, du kan ta mye av sølvfargen, da dette er grunnlaget for «galaksen». (Det kan forresten være lurt å gå over shortsen med en klesrull før du begynner å male, fordi det er mange løse, små tråder som du ikke vil ha fast i malingen. Hvis du er litt nervøs for å ødelegge shortsen og vil prøve deg litt ut først, kan det være lurt å prøve å male litt på de avklipte føttene først, slik jeg gjorde. Dypp svampen godt oppi malingen og gni det utover shortsen. (Husk å gni utover før malingen rekker å tørke). Nå er bakgrunnen klar og du kan gjøre det samme i mindre grad med

farger. Underveis klæsjer du på med litt sølv også, for at det ikke skal bli for farget. Fargene kan du gni utover med svampen i små eller større områder, (du velger selv) men langs kantene på «bakgrunnen» kan det være greit å jevne det ut med litt farge. Dersom du blir misfornøyd, kan du bare gni over med sølvmaling. Når du har laget en bakgrunn med sølv og farger, er det på tide å sette inn stjerner og galakser. For å lage galaksene tar du hvitmaling på svampen og gnir over et lite område, som for å lage en liten sky (noe lignende de områdene i midten på bildet over). Ikke gjør det for hvitt, for stjernene skal være tydelige. Ta deretter den tynne penselen, dypp spissen i hvitmaling og lag hvite prikker over hele det malte området. Det kan være kult å ha spesielt mange, små, tettsittende stjerner på de hvite «skyene». For å lage de største stjernene tar du bare penselen og lager kryss rundt omkring. Noen kan være som X-er, mens andre kan være som kors. Slik som dette (her kan du også se hvordan jeg har fordelt fargene utover):

Grema, 19 år

Bruk gjerne litt andre farger, og ikke lag den identisk til motsatt side. På denne måten blir det mer variasjon, og det ser mer «tilfeldig» og ekte ut. Ikke vær redd for å gjøre feil, og ikke tenk for mye når du lager bakgrunnen med fargene. Det skal bli et tilfeldig mønster. Du har nå en fiks ferdig Vintage Galaxy Shorts! 

Inger, 16 år

Obs! Pass på å vrenge shortsen når du vasker den, og les på malingstubene hvilke temperaturer malingen tåler i maskinvask.

21

Matthew, 23 år

22

frekvens nr. 6 - 2012

film og litteratur

F&L Følg drømmene dine maria jacobsen zafar Redaktør for film og litteratur maria.zafar@ungfrekvens.no

I denne utgaven av Frekvens har vi fokusert på temaet «kropp». Kropp og seksualitet er et tema som går igjen i mange bøker og filmer. Vi i Film og Litteraturseksjonen har sett filmen Kroppen min av Margreth Olin, og det synes vi du også skal gjøre. Du kan lese om den på siste side. Vi har også snakket med Anette Sivertstøl, som er forlagssjef i bokforlaget Pantera, det eneste norske bokforlaget som utelukkende gir ut bøker av forfattere under 25 år. Forlaget holder til i Bergen, og i Frekvens deler Anette sine tips med unge som vil bli forfattere. En som har klart det, er Arnfinn Nordbø. Med boken Bedre død enn homofil? setter han fokus på hvordan det er å komme ut av skapet innen en svært religiøs sekt, uten familiens støtte. Han er en stor inspirasjonskilde for andre ungdommer i samme situasjon. Et nytt skoleår har begynt. Uansett hvor stressende skolearbeidet kan være, er det viktig å holde motivasjonen oppe og følge drømmene sine. Allerede i 8. klasse fortalte jeg vennene mine at jeg ville til London for å studere journalistikk. Plutselig gikk tiden fort, og om ikke lenge oppfylles denne drømmen. Jeg har kommet inn på akkurat det universitetet jeg ville, og flytter nå i september. Når du sitter med denne avisen i hånden, har jeg kanskje allerede tatt steget ut i verden og begynt på en skole der jeg ikke kjenner noen og hvor undervisningen foregår på et annet språk. Men det er bare å kaste seg ut i det! Med dette sier jeg ha det til Bergen, og dessverre også til Frekvens. Dere kan følge mine eventyr og studier i London på www. mariazafar.blogg.no. Det er viktig å finne ut hva man liker og hva man vil. Det kan ofte ta tid å «finne seg selv», og være fornøyd med den man er. Dette gjelder alt fra utseende og legning til hva man vil studere og jobbe som, men når du har funnet det ut – stå for den du er, og følg drømmene dine! Lykke til med et nytt skoleår!

Bli forfatter! Anette Sivertstøl er lidenskapelig opptatt av litteratur. Tekst og foto: heidi namtvedt leiknes

7. etasje i C. Sundts gate 1 rommer det koselige kontoret til Panthera Publishing. Forlagssjef Anette Sivertstøl (22) brenner for å gi unge en mulighet på bokmarkedet. – Det er lidenskapen til det jeg gjør som har drevet meg hele veien, innrømmer den sjarmerende sunnmøringen, som selv jobber frivillig i forlaget. Panthera Publishing er et nyskapende forlag for unge forfattere under 23 år. «Unge forfattere til unge lesere» er det offisielle mottoet, en perfekt oppsummering av konseptet bak forlaget. – Målet mitt er å få frem unge forfattere på markedet. Det er frustrerende å se at unge ikke slipper frem og får den hederen de fortjener. Unge forfattere kan jobbe like hardt som eldre, og være like talentfulle, sier Anette.

Generasjon Fantasy Anette flyttet til Bergen i 2008 for å realisere den store drømmen: Å starte et eget forlag for unge forfattere. God støtte fra en familie av gründere, en dose brennende lidenskap og gripende manus fra unge talenter, var det som skulle til for å gi drømmen bein å gå på. I juni 2009 ble Panthera Publishing opprettet og det varte ikke lenge før den første utgivelsen fulgte etter. Fantasyromanen I dypet av en ruin av den da 16 år gamle Kristine Oseth Gustavsen, var både forfatterens og Panteras debut. Panthera Publishing har foreløpig gitt ut fem bøker av tre forskjellige forfattere, alle innen fantasy/science-fiction-sjangeren. Anette presiserer at Pantera Publishing er åpne for alle sjangre og at alle manus som blir sendt inn blir nøye lest og vurdert. – Vår generasjon har vokst opp med fantasy. Jeg tror det er en sjanger som lettere treffer både unge forfattere og lesere, fordi den er åpen og befriende. Det er en sjanger hvor man kan bruke fantasien og utfolde seg. At forfatteren skal få utfolde seg kunstnerisk, har alltid vært veldig viktig for Anette. – Kreativitet er noe man er født med. Talent kan ikke skapes, bare utvikles, mener den ivrige forlagssjefen. Hun har et veldig tett forhold til sine forfattere, både før og etter utgivelsene. Enhver forfatter som blir tatt inn under Pantheras sorte vinger, får en kontrakt som innebærer muligheten til å gi ut fem bøker i forlagets navn. Dette krever et tett samarbeid og nøye oppfølging. Anette forklarer at siden forfatterne er så unge, og mest sannsynlig debuterer på bokmarkedet gjennom Panthera Publishing, er det ekstra viktig å skape trygghet og tillit mellom skaper og utgiver.

Lang prosess Når Anette leser innsendte manus, er det mange ting som skal falle på plass for at manuset skal bli tatt inn og utgitt. – Jeg går mye etter magefølelsen. Et

ivrig. Forlagssjef og grunnlegger av Panthera Publishing, Anette Sivertstøl. Med en beundringsverdig lidenskap har den unge sunnmøringen drevet forlaget siden 2009.

pantera publishing »» To ansatte - begge jobber frivillig. »» Har i slutten av oktober fire forfattere

under sin paraply. Den siste forfatteren er anonym og vil bli avslørt når det nærmer seg utgivelse!

»» For tips og triks vedrørende bøker og

skriving - besøk www.pantheralife.blogg.no

»» Er DU en grynende forfatter? Send inn ditt manus på www.pantheralife.no!

»» Navnet Panthera Publishing kommer av forfatteres likhet med kattedyr. De er mystiske og lever litt i sin egen verden.

godt manus er provoserende og unikt. Hvis et manus vekker følelser hos deg, er det bra. Det er rett og slett det lille ekstra som må på plass, sier hun. Skulle et manus treffe blink på alle disse punktene, er det en lang prosess det må gjennomgå før sluttresultatet ligger stramt innbundet i bokhandelen. En utgivelse tar omtrent to måneder, ifølge Anette. Først blir manuset sendt til en testgruppe, ungdom fra 18-25, som leser og gir tilbakemeldinger. Vanker det positiv respons derfra, forsetter teksten videre til flere korrekturlesinger og opp

til flere språkvask. Siste steg er å innbinde boken og ikke minst bestemme design på boken og forsidebilde. Også her er målet å vise frem ungt talent. Anette kan fortelle at fremsidebildet på boken Deamon i Fabula-serien, er tegnet av en ung mann fra Steinerskolen i Bergen. – Å skrive og formidle er så utrolig viktig, forteller Anette, og deler velvillig sine tips til unge som sitter med en liten forfatter i magen. – Ikke gi opp! Ha tålmodighet. En bok er en lang prosess som krever mye. Skriv hele tiden, rettingen kan man gjøre etterpå. Noe mange sliter med, er å holde motivasjonen oppe. Anette anbefaler å sette seg delmål. Å skrive et kapittel i uken eller 500 ord, for eksempel. Mangler du inspirasjon - søk inspirasjon! Gå en tur i skogen, hør på god musikk, oppsøk steder som gir deg inspirasjon. Sist men ikke minst; ikke vær redd! Du har ingenting å tape på å prøve. – Det ultimate målet er å få unge til å følge drømmene sine. Det er noe av det viktigste som finnes!

film og litteratur

Ble ønsket død 22 år gammel kom Arnfinn Nordbø ut av skapet. Foreldrene og vennene hans mente det ville vært bedre om han var død. Tekst: maria jacobsen zafar foto: privat

I 2009 debuterte Arnfinn Norbø som forfatter. Våren 2008 var det mange medieoppslag om ham i hele landet, hvor han åpent fortalte om hvordan det hadde vært å komme ut av skapet med disse vanskelige omgivelsene rundt seg. Dette snappet forlaget Samlaget opp, og ba ham om et møte. – Jeg var kritisk da de bad meg skrive en bok om mine opplevelser og om temaet kristendom og homofili. Men jeg valgte likevel i oktober 2008 å takke ja til tilbudet.  Resultatet ble boken Betre død enn homofil?, som er trykket i 5000 eksemplarer og har fått svært gode kritikker.

Ekskludering og drapstrusler Norbø vokste opp i Randaberg utenfor Stavanger, og kommer fra en svært religiøs familie. Familien hans var medlemmer i en kristen menighet der homofili ble, og fortsatt blir sett på som en alvorlig synd. – Jeg fikk høre av nære familiemedlemmer at det hadde vært bedre og lettere å høre at jeg var død enn homofil. Om jeg var død ville de trodd jeg var i himmelen, mens de nå trodde jeg var på vei til helvete i stedet, forteller han. Over en lang periode ble Arnfinn ekskludert fra familien og det kristne miljøet han til da hadde vært en del av. Han understreker likevel at det er ulike meninger om homofili blant kristne. – Man skal ikke skjære alle over en kam, sier han, til tross for drapstrusler og hatbrev.

Fantastiske tilbakemeldinger Arnfinn har fått mange positive tilbakemeldinger på boken. – På mange måter har det vært vanskelig å ta til seg alle de fine ordene folk bruker om hva boken har betydd for dem. Det gleder meg, og gjør at jeg tenker at det ikke var nytteløst med det arbeidet jeg la ned i å skrive den. Det er nemlig ikke bare-bare å skrive og utgi en bok. Det er en lang prosess. – Selve skriveprosessen tok ca. 6 måneder. Det var generelt lett for meg å skrive om egne erfaringer med homofili og kristendom, så skrivingen gikk av seg selv. Deretter sendte jeg det til redaktøren min, som leste igjennom det og kom med tilbakemeldinger som «Mer om dette!» og «Hva mener du her? Forklar!». Så gikk det slik noen runder. Til slutt leste vi korrektur, og designere og fotografer hjalp til med omslaget.

Det er jo friskere og bedre luft utenfor skapet!

han kom ut av skapet var han primus motor bak oppstarten av et gatebarnsenter i Ukraina, hvor han også drev hjelpearbeid som å gi mat og klær til fattige, støtte offentlige barnehjem, hjelpe funksjonshemmede osv. Men da han fortalte at han var homofil, ble han straks uønsket. – Jeg fikk klar beskjed om å holde meg unna alt arbeidet og fikk ikke lov å sette mine bein på gatebarnsenteret som jeg selv hadde vært primus motor bak. Grunnen til dette var at både den norske og den ukrainske stiftelsen vi samarbeidet med, var konservative kristne som fordømte homofili. Det var veldig sårt for meg.

»» Arnfinn Nordbø kommer fra Randaberg utenfor Stavanger.

Kontakt med familien

»» Han kommer fra en svært religiøs familie og menighet.

Arnfinn har igjen kontakt med familien. – Vi er uenige om synet på homofili, de mener det er en alvorlig synd og at jeg enten må gå til psykolog, eller leve resten av livet alene i sølibat. Jeg er totalt uenig, så vi lever med to vidt forskjellige syn. Likevel har vi nå etter en 6-7-års prosess klart å la temaet homofili ligge. Vi snakker ikke om det lenger, og det gjør at vi har et bedre forhold nå. Vi er glade i hverandre, vi ser bare forskjellig på verden, sier han.

Har ikke angret ett sekund Per i dag har ikke Arnfinn noen flere bokprosjekter i tankene, men han utelukker ikke at det kan skje i fremtiden. – Når man skal skrive en bok er det viktig å ha grundig kunnskap om det man ønsker å formidle. Hvilke tips har du til andre ungdommer som vil gi ut bok? – Send inn manuset ditt til et forlag. Kjenner du noen som jobber i et forlag eller har gitt ut bok, som for eksempel kjenner en redaktør, så gå via dem og be dem anbefale deg. Arnfinn er aktiv på flere områder. Før

23

støttet. Arnfinn har funnet mye støtte i kjæresten Bjørnar. Da boken kom ut i 2009 ble Arnfinn ofte kjent igjen på gaten, særlig blant homofile og kristne.

Arnfinn Nordbø

Tips om å gi ut bok

frekvens nr. 6 - 2012

Enten man kommer fra en religiøs familie eller ikke, kan det være vanskelig å komme ut av skapet. – Om man kommer fra et kristent miljø, anbefaler jeg at man er litt trygg på seg selv, og har akseptert sin egen legning. Det er greit å ha noen støttende venner, slik at man kan stå imot et eventuelt press fra det kristne miljøet. I Arnfinns tilfelle var presset om å «omvendes» stort. Da er det viktig å være sterk. Om man ikke kommer fra et religiøst miljø er situasjonen litt annerledes. – Da er kanskje den tøffeste kampen den man kjemper med seg selv; om å akseptere sin egen legning. Begynn med

arnfinn nordbø

»» 22 år gammel kom han ut av skapet, og i 2009 ga han ut boken Betre død enn homofil? gjennom Samlaget. å fortelle det til din beste venn. Det kan også hjelpe å bli kjent med andre i samme situasjon. Til tross for de negative opplevelsene Arnfinn har hatt med å komme ut av skapet, har han ikke angret ett sekund. – Det er best å være ekte, sann og ærlig, både overfor seg selv og andre. Så det er virkelig å anbefale å komme ut av skapet! Men man må finne sitt eget tempo og sin egen måte å gjøre det på. I min situasjon var det riktig og godt at jeg ikke kom ut av skapet tidligere enn da jeg var 22 år, mens for andre er det riktige å komme ut av skapet en eller annen gang i tenårene. Hadde jeg kommet fra et «normalt» miljø, ville jeg nok valgt å komme ut av skapet litt tidligere, som 16-17-åring. Det er jo friskere og bedre luft utenfor skapet, så jeg ville nok ikke ventet så altfor lenge på å komme ut i friheten.

24

frekvens nr. 6 - 2012

film og litteratur

Boktips.

Å leve et liv i en evig søndag Tekst: lene hammer foto: tiden forlag

Linnéa Myhre ble en av Norges mest kjente bloggere med bloggen «Alt du vet er feil». På bloggen skrev hun åpent om depresjon og spiseforstyrrelser og gjorde det til en snakkis. Hun har nå sluttet å blogge, og er aktuell med debutboken Evig søndag. Boken hun har skrevet, fungerer som avsluttende og forklarende kapittel på hvorfor hun slutter med bloggingen. Det er en veldig trist, men

samtidig viktig historie Linnèa forteller i Evig søndag, hvis tittel er en forklaring på alle de lange timene i livet som alltid føles som den tristeste dagen i uken. Boken er preget av Myhres svarte blikk som vi kjenner fra bloggen, men mindre humor og mer preget av håpløshet. Boken er en viktig beskrivelse av samtiden og et sterkt innblikk i hvorfor så mange jenter sulter seg syke.

Utdrag fra boken: Det var bare ved et uhell at jeg gikk med på å oppsøke en psykiater. På nyåret hadde jeg begynt å gå lange strekninger utendørs, uten å vite verken hvor jeg var eller hvor jeg skulle. Jeg har aldri kunnet fordra minusgrader, men likevel trålet jeg Oslos smågater på kryss og tvers i sprengkulden og ventet på at dagen skulle ta slutt. Jeg sendte sms til vennene mine om at jeg hadde fått et nervøst sammenbrudd, men dette gjorde jeg som regel hver eneste søndag, så det var ikke lenger noen som så ut til å reagere på det. Ikke engang jeg brydde meg om dette påståtte sammenbruddet, for jeg visste jo at jeg var fullstendig oppegående, selv om jeg ikke greide å bruke dette på en fornuftig måte. Det var ikke noe galt med meg, bortsett fra det faktum at jeg ikke visste hvordan jeg skulle forholde meg til mat og tid. I lengden var det blitt et ganske stort problem, for det eneste tankene mine var opptatt av å tenke på – var nettopp mat og tid. Det endte som regel opp med at jeg søkte tilflukt ved å sysselsette meg selv med ting jeg overhodet ikke interesserte meg for. Denne søndagen tilbrakte jeg for eksempel i en kinosal på den andre siden av Oslo, hvor jeg betalte 100 kroner for å sove tre timer i støyen fra Harry Potter.

film og litteratur

frekvens nr. 6 - 2012

25

Tenker utenfor boksen 20 år gamle Christer Steffensen har allerede laget flere kortfilmer enn han kan telle. Den unge, selvlærte filmskaperen har vunnet priser for filmene sine, og nå drømmer han om å lage spillefilm. Tekst: maria jacobsen zafar foto: heidi namtveidt leknes

Christer har gått medielinje på Bergen Handelsgymnas, men interessen for film og filmproduksjon startet lenge før det. – Jeg begynte med filming allerede i 12-13-årsalderen. Da kjøpte jeg min fars håndholdte kamera. Etter hvert gikk jeg over til skulderkamera. Nå filmer jeg en del med speilreflekskamera, men det er egentlig ikke utstyret det kommer an på, forteller han. Som kjent er det øvelse som gjør mester, noe Christer kan bekrefte. – Man må bare starte et sted, filme mye og ikke være redd for å gjøre feil. Det er da man lærer.

Film som jobb og hobby Christer jobber for tiden i firmaet Buss & Media, som blant annet produserer reklamefilmer, opplæringsfilmer og musikkvideoer for ulike bedrifter. Han driver altså med filming både på jobben og i fritiden. – Det kan bli litt slitsomt noen ganger, jeg tar jo alltid jobben med meg hjem. Det tror jeg gjelder for de fleste med kreative yrker. Likevel klarer jeg å slappe av med en god film, uten å tenke for mye på hvordan den er laget.

Inspirasjon Selv om Christer ikke alltid er på utkikk, plukker han opp inspirasjon her og der likevel. – Hvis jeg ser en veldig god film, så ser jeg den ofte om igjen for å finne ut hvorfor den var så god. Jeg får også inspirasjon av andre ting, som å lese bøker eller gå en tur i skogen. Når jeg mangler inspirasjon går jeg ofte en lang tur. Har du noen forbilder? – Jeg beundrer pågangsmotet til sjefen min, og selvfølgelig Steven Spielbergs elskverdige måte å fortelle historier på.

entusiast. Når Frekvens møter Christer, kommer han rett fra jobb i firmaet Buss & Media. Filming er både jobben og hobbyen hans.

Ikke redd for å be om hjelp Når det kommer til filmsjangre har ikke Christer noen spesiell favoritt. Gode historier der alt samstemmer er det viktigste, og det er mye som skal passe sammen. Dette vet han mye om. – Jeg skriver manuset til filmene mine selv, og gjør det meste av filming, klipping og redigering, men det er umulig å gjøre alt uten hjelp. Jeg pleier å ha folk til å hjelpe meg på settet, med blant annet foto og statister. Om jeg vet at noen er flinke til en spesiell ting, for eksempel sminke, er jeg ikke redd for å spørre om hjelp. Men jeg er litt sta, og vil ha ting på min måte. Skuespillerne han bruker er alt fra venner og familie til folk han kommer over i andres produksjoner. – Noen av skuespillerne har jeg oppdaget på revyer, så jeg driver på en måte litt med headhunting også.

Prisvinner Christers filmer har fått flere utmerkelser. Hva er det som gjør at dine filmer skiller seg ut? – Jeg tenker litt utenfor boksen. Filmene

mine er pene å se på, selv om stemningen ofte er litt dyster. En del av filmene, blant annet Dødsone, inneholder en del groteske scener. Jeg driver ikke med moralbelæring, jeg lager filmer for underholdningens skyld. Men det finnes jo grenser. Jeg fjernet en film fra nettet fordi jeg selv syntes den var for grotesk. Dødsone er blant filmene han selv er mest fornøyd med. Den har blant annet vunnet Amandusprisen for beste fiksjon. – Jeg blir aldri 100 % fornøyd med mine egne filmer, det er alltid forbedringspotensiale.

Christer steffensen »» Christer er 20 år gammel og kommer fra Frekhaug. »» Han har gått medie – og kommunikasjon på BHG. »» Han har fått flere utmerkelser og har vunnet Amandusprisen for beste fiksjon. »» Du kan se filmene hans på Youtube, hvor han kaller seg Kjuagutt92. Filmtips

Fremtidsplaner Hva er dine fremtidsdrømmer? – Målet mitt er å lage spillefilmer. Det er dessverre vanskelig å leve av det, så jeg bryr meg ikke om pengene. Jeg lager filmer fordi det er gøy. I nærmeste fremtid har Christer planer om minst tre kortfilmer til. – I vinter vil jeg blant annet lage en personlig film om min egen barndom, og en sci-fi-film, som er veldig gøy å lage.

Hvilke tips har du til andre ungdommer som vil lage filmer? – Lag akkurat det du har lyst til. Før tenkte jeg at jeg måtte lage det folk liker, men det er viktigere å lage noe du selv liker. Når det gjelder kortfilmer bør man ikke lage for dype karakterer, man har ikke tid til å bli så godt kjent med dem. Ellers er det viktig å bare prøve seg fram. Man må ta noen sjanser og tørre å gå litt på trynet. Man lærer av å feile.

26

frekvens nr. 6 - 2012

film og litteratur

Kommentaren.

Game of Thrones nerdenes søte og helt fantastisk groteske hevn? Tekst: heidi namtvedt leiknes

Våren 2011 ble majoriteten av Norges filminteresserte innbyggere trollbundet av serien Game of Thrones. Serien er basert på bøkene i serien A song of Ice and Fire og omhandler en rekke personer fra forskjellige steder i landet Seven Kingdoms. Serien vekket enorm interesse og det ble bestemt å lage både sesong to og tre bare ni dager etter første episode av første sesong hadde premiere. Jeg ble overrasket over at en tv-serie som omhandler striden rundt tronen i en middelalderaktig verden kunne tiltrekke seg en så stor fanskare i løpet av så kort tid. Hvordan kan noe sånt slå an kommersielt? Er ikke dette en ting for såkalt «spesielt interesserte»? For det interessante er at boken første sesong av Game of Thrones er basert på, ble utgitt i 1996. Først 15 år senere blir boken masseprodusert for å dekke den enorme etterspørselen tv-serien har laget. Jeg var skeptisk. Faktisk så skeptisk at jeg bestemte meg for både å lese boken og se serien i løpet av sommerferien min. Og der røk mitt sosiale liv. Hvordan en serie kan være så

vanvittig sær, så forferdelig ekkel og nervepirrende spennende er meg helt uforståelig. Dette var ikke noen vanlig middelaldersk krig om kongerike. Dette var en emosjonell fortelling om håp, lengsel og ære. Serien viser striden om tronen fra spennende vinkler. For å gjøre det ekstra sært er den krydret med store mengder sex, en rappkjeftet dverg, litt incest, blodsprutende vold, amming av småprinser og overnaturlige skapninger. Den første boken og sesongen er overraskende like, produsentene har gjort en god jobb i å bringe bokens viktigste og morsomste detaljer til skjermen. Det er ikke uvanlig at en tv-serie basert på relativt ukjente bøker skaper ny interesse for litteraturen den er basert på. Den kjente serien True Blood er basert på Sookie Stackhouse-romanene. Den første boken ble lansert i 2001, mens serien ikke kom ut før i 2008. Om en time med lettbeint underholdning på skjermen kan øke leseglede blant verdens befolkning, så stiller jeg meg svært positiv til filmatisering av bøker. Game of Thrones anbefales på det varmeste! Og det anbefales og å ta fatt på serien med et åpent sinn.

Fuglekvitter Twitter. En mikroblogg, men absolutt et av verdens største sosiale medier. Med 140 tegn til rådighet kan du «tweete», «retweete» og «favorisere» nyheter, vitser og følge dine favorittkjendiser, venner eller media. Rafael Eish @svartpanter har plukket ut ti av hans favoritttvitringer fra våren. Følg Frekvens på twitter - @ungfrekvens. Superalven @Alvilde_

TvitterBestemor @TvitterBestemor

Hasse Hope @HasseHope

Tekst: Julia Mellebye Weisethaunet

Har du fått unge til teatret? På Åpningsforestillingen Mor Courage var 25 % av publikum under 25 år. Det synes vi er en stor seier og en stor tillitserklæring til oss. Det var vel bare Etnoporno som passet for ungdom over 13 år, er ikke det litt lite? Vi har som mål at også voksenforestillingene skal kunne appellere til et yngre publikum,og det var heldigvis tilfelle med Mor Courage. Neste forestilling som er spesiallaget for ungdom er

1 Jul

Forkortelsen YOLO må være den farsotten som raskest har gått gjennom fasene 1. Undergrunnsfenomen, 2. Farsott, 3. Ironisk og 4. Lame

Marie @mariekjex

6 Jun

Tuller du, prøvde noen å kjøpe deg for kameler når du var i syden? DA ER DU PEN AS

19 Aug

Alle ser på meg som om jeg skulle vært gal. Det er faen meg siste gangen jeg skriker tips om boligsparing til alle på bussen.

HALVOR HERZOG @Konghalvor

19 Aug

Tøff Suicidal Tendencies-caps. Visste du at det er et band som heter det samme? Ikke? Du liker det sikkert ikke - det er gammelt og bråkete.

Teatersjef Agnete Haaland, hva kan du tilby oss?

Du sa du skulle satse på barn og unge da du ble teatersjef. Hva har du egentlig gjort? Ulverock var den første store familieforestillingen. En helt ny dramatisering av filmen, og vi håper at dette vil bli en av de ny klassikerne for barn. Høstens familieforestilling er og en helt ny dramatisering av Snødronningen med nykomponert musikk av Julian Berntzen.

11 Jul

Katten min maler ikke lenger. Han har fått en polsk katt til å male for seg. Er visst mye billigere.

Anders Nilsen @rockyoutohell

Er Den Nationale Scene et sted for ungdom?

22 Jul

Etter regn kommer Regn. Hverfall i Bergen.

Action The Man @ActionTheMan1

16 Aug

har du noen gang sett en babydue?

ungdommelig. Teatersjef Agnete Haaland ønsker å appelere til ungdommen og trekke flere til Den Nationale Scene.

Drømmebyen. Drømmebyen har premiere i september, og denne forestillingen er laget for og om ungdom i Bergen. Den er blitt til takket være bidrag fra ungdom over hele byen, og det er første forestilling i det vi kaller DNS UNG. Vi i Frekvens synes det bør komme mer ny dramatikk som angår unge, kan vi forvente oss det? Ja, det kan dere. Kom på Drømmebyen og vurder selv! Og DNS UNG fortsetter neste år med ny dramatikk som er relevant for ungdom. Velkommen på DNS!

Studentguide Bergen @studentibergen

14 Aug

jajja, utdaning funnker jo for noen menn ikke får alle det var ikke noe får mei!!!!!

ananasjus @ananasjus

5 Jul

SVs siste meningsmåling referer ikke bare til hvor populært partiet er, men også til gjennomsnittsutseendet til jentene i partiet, 3,3.

Mads Løken @MadsLoeken

17 Aug

Til de som er bekymret for Pussy Riot: Jeg har sett et par filmer fra kvinnefenglser, og det er slettes ikke så ille der. Tvert i mot.

A A A A A A

anbefalt

Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt

Anbefalt

frekvens nr. 6 - 2012

27

Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefa Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefa Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefa Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefa Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefa Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefa

redaksjonen anbefaler

musikk

lush

real ones & the extended family

Butikken LUSH på Xhibition. Hvis du vil ha en spesiell såpe eller parfyme, gå på LUSH. Skulle du ha en greie for lakris, lavendel og liljer, så har de mest sannsynlig også en såpe med de ingrediensene. Har egentlig aldri kjøpt såpe der, men det lukter forbanna digg, så definitivt verdt et besøk. Såpene er sikkert gode, de.

Bergensbandet Real Ones har holdt på i 18 år, og ga denne sommeren ut platen Real Ones and the Extended Family. Her har de fått med seg opptil 77 gjesteartister blant andre Jonas Alaska, Razika, Sondre Lerche, Casiokids og mye mer. Vi i musikkseksjonen har allerede kjøpt den og anbefaler deg å gjøre det samme. Den kan kjøpes hos platekompaniet til 149,- eller på nett.

Anbefalt av Adrian Nyhammer Olsen. Anbefalt av Tobias Træen.

mote, kunst og design anbefaler

Film og litteratur anbefaler

lot333

kroppen min – en film av margreth olin

Til alle dere moteinteresserte med penger å bruke, så har butikken LOT333 fått inn New arrivals fra Norse Projects F/W 12. Den nye kolleksjonen inneholder alt fra de samme, gode, gamle hettegensrene og jumpersene til en hawaiianas caps. Absolutt verdt et besøk!

Margreth Olin er blant annet kjent for filmen Ungdommens Råskap og i likhet med denne filmen er ærlighet noe som går igjen i Kroppen min. Her beskriver hun sine egne tanker om kroppen sin, men hun deler dem nok med mange andre. Kanskje du kjenner deg igjen i hennes tanker om kropp, utseende og identitet? Å være ung og ikke leve opp til andres forventninger er noe av det som går igjen i denne kortfilmen. Å ikke føle seg god nok, selv om man er det. Hun fikk høre at hun hadde stor mage, stygge tenner og stygge føtter, og mobbingen har fulgt hennes syn på seg selv gjennom livet. Hun har lært seg å godta seg selv for den hun er, selv om mobbingen på noen områder ikke har sluppet taket. Hun går fremdeles aldri i sandaler, og smiler helst med munnen igjen. Måten hun forteller på vil likevel få deg til å sitte igjen med fornyet inspirasjon og fine tanker om deg selv og kroppen din.

Anbefalt av Andrea Tviberg Frammarsvik.

Følg

oss på facebook og twitter!

www.facebook.com/ungfrekvens www.twitter.com/ungfrekvens

Anbefalt av Maria Jacobsen Zafar.

kreativt hjørne Har du et dikt, et bilde eller noen tanker du vil dele med Frekvens sine lesere? Send inn til adrian.olsen@ungfrekvens.no

Laget av Anne Sofie Bergvall.

Kulturinteressert? Bruk ditt lokale kulturkontor! Bergen kommune har fire kulturkontor som spesielt jobber for å legge forholdene til rette for ungdomskultur.

Kulturkontorene tilbyr blant annet: • • • • •

Har du spørsmål eller en idé? Kontakt ditt lokale kulturkontor! Alle kulturkontorene er på facebook. Bli tilhenger av ditt kulturkontor, og bli oppdatert på det som skjer i din bydel!

kurs og aktiviteter penger til ditt kulturprosjekt konserter, forestillinger og andre arrangementer lokaler til kulturaktiviteter som band, dans og mer råd og hjelp til prosjekter, markedsføring og lignende

ArnA og ÅsAne KulturKontor

Bergenhus og ÅrstAd KulturKontor

FAnA og YtreBYgdA KulturKontor

FYllingsdAlen og lAKsevÅg KulturKontor

Besøksadresse: Åsane Senter 40

Adresse: Neumannsgt. 1, 5015 Bergen

Besøksadresse: Johan Berentsensvei 4

Postadresse: Pb 204 Ulset, 5873 Bergen

Tlf: 55 56 92 10

Besøksadresse: Fana kulturhus, Østre Nesttunvei 18

Tlf: 55 56 71 15 ungdomsKonsulenter: per.almas @bergen.kommune.no

ungdomsKonsulenter: kristi.guldberg @bergen.kommune.no linn.kornerud @bergen.kommune.no

knutremi.heimvik @bergen.kommune.no cathrine.nordkvist @bergen.kommune.no

Postadresse: Pb 85 Nesttun, 5852 Bergen

Postadresse: Pb 1924 Damsgård, 5828 Bergen

Tlf: 55 56 11 06

Tlf: 55 56 96 00

ungdomsKonsulenter: signy.lynsgard @bergen.kommune.no

ungdomsKonsulenter: christoffer.pedersen @bergen.kommune.no

tormod.kayser @bergen.kommune.no

thor.haldorsen @bergen.kommune.no

Blood Command NOVEMBER: Casiokids OKTOBER:

KONSERTER PÅ:

• • • • • I regi av:

Ungdomshuset Attenåtti U82, Åsane Ungdomshuset i Fyllingsdalen Ådnahall ungdomsklubb Ytrebygda kultursenter


Frekvens #6