Åpningen av Arktis – En polfarers ord
barheten for isbjørnen når de plutselig ikke har is å gå på lenger, da vil den ikke kunne overleve på sikt. Det vil alltid være isbjørn der det er is, men i en god del områder i Arktis er isbjørnen truet fordi isen forsvinner. For deg som har vært på utallige ekspedisjoner i området, hvordan opplever du disse endringene? Jeg blir veldig oppgitt over at folk fremdeles diskuterer om klimaendringene skjer eller ikke. H�������������������������������������������� vis man finner ut at det sikkert er menneskeskapt så er tendensen at dette er noe som ikke angår deg eller meg fordi det er noe som vil skje i fremtiden. Det er et problem som ikke er «synlig nok» til at man føler at man må ta tak i det. Det er sånn mennesket er bygd opp, hvis ikke det er en umiddelbar katastrofe så er det en sånn «vente og se» holdning som råder. Det som er spesielt med Arktis er at temperaturen der stiger dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet. Det skyldes hovedsaklig at drivisen reflekterer mesteparten av energien tilbake til rommet, og når den blir erstattet med åpent hav så absorberer havet mellom 80 og 90% av energien slik at havtemperaturen stiger. Og det vil på sikt føre til at også de store breene i Arktis smelter raskere enn tidligere. På Grønland har det virkelig skutt fart når det gjelder bresmelting nå de siste årene. Prognosen er en havnivåstigning på kanskje en meter i dette århundre, og 3-4 meter i løpet av en 2-300 år, og det er ganske mye. Jeg må si at jeg ikke er veldig positiv for fremtiden. Det er klart, ingenting blir vel så ille som de verste skeptikerne tror, og det blir heller ikke så bra som de største optimistene tror, det blir kanskje et eller annet midt imellom. Men det er klart at klimaendringene er nok den største globale utfordringen vi står ovenfor idag. Det har potensiale i seg til å overgå både første og andre verdenskrig når du tenker på antall menneskeliv som vil gå tapt. Ihvertfall hvis du ser på hvor mange mennesker som bor i lavereliggende 68
kyststrøk rundt omkring i verden. Hva med menneskene i Arktis, hva tenker de om dette? Jeg traff en Inuitt i Point Barrow, han fortalte meg at før så kom vinteren i slutten av august eller begynnelsen av september, mens nå blir det ikke noe vinterstemning før langt ute i oktober og kanskje til og med november. Så de merker endringene veldig mye på det som vi her nede egentlig ikke kjenner så mye på kroppen ennå. Det som er spesielt med Norge, det er at vi kan ha en kald og flott vinter her, mens det globale temperaturbildet entydig har en stigende tendens. Så man blir nødt til å se på problematikken i et globalt perspektiv. Politikerne ønsker jo i stor grad å finne måter å kombinere ulike typer økonomisk virksomhet med beskyttelse av miljøet. Hva tenker du om dette, er det mulig å forene de ulike interessene? Det er et veldig vanskelig spørsmål å svare på. En av de tingene som er positivt med at isen forsvinner er at det blir en kortere transportrute til en del av de asiatiske landene, blant annet Kina. Da vil jo Norge være i en god posisjon, og spesielt de nordlige havnene som for eksempel Kirkenes. Så vil det også ha betydning for utviklingen av Sibir og områdene rundt der. Samtidig så er da paradokset at det som har ført til at isen smelter raskere gjør at man da kan begynne å utvinne olje i alle disse områdene. Jeg tror at oljen holder seg best i bakken, og at man ikke trenger å ta opp alt på en gang bare for å ha videre vekst. Verden vil jo trenge olje en god stund fremover, men kanskje man ikke skulle utvikle de mest sårbare områdene. Hva ser du på som de største utfordringene for fremtiden med tanke på alle disse ulike interessene som eksisterer?