- slik det var!
1974 • 1976
- slik det var!
1974-1976
Utgitt av Egmont Publishing AS, Oslo © Egmont Publishing, 2015 Alle rettigheter forbeholdt Rettighetsbelagte bilder som kreditert. Utgiver har så langt det har latt seg gjøre kontaktet mulige rettighetshavere til bilder og/eller tekster. Skulle noen hevde å inneha rettigheter som ikke er blitt klarert, vil forlaget så godt som mulig rette opp eventuelle misforhold. Ansvarlig redaktør: Anita Tveten Redaktør: Solveig Thime Design og layout: Stein K. Hjelmerud Trykk: Egmont Printing Service ISBN 978-82-249-5261-5
Illustrasjonsbildet er fra en annonse for Eva longs i 1975
- slik det var!
1974 • 1976
Utvalgt og kommentert innhold fra Norges viktigste ukeblad
FORORD Ved utgiver
6
ET HELT BLAD Gjennomgang av nummer 45/1974
7
1974-1976 Hjemmet og samtiden
14
REPORTASJER I UTVALG
FORSIDENE Velkommen inn!
18
KRIMNOVELLE Dødens melodi
54
I SØKELYSET Aparte nyheter fra hele verden
58
De nye reportasjene Jotunbrannen i Sandefjord Jeg trodde jeg var i himmelen! Ridderrenn i Colorado Kongen hedret tømmerskogens Anna Knippgutta fra sjumilsskogene Friheten har sin pris På flukt fra Øst-Tyskland Donald Duck-lekene 1976 6 mill. Morgan Kane I fandens fotspor Wenche Foss: Jeg er uforbederlig romantisk Alf Nordhus: Jeg er da ingen Perry Mason Vidar Sandbeck: Jeg ble ikke rik på pengegaloppen Inger Lise Rypdal - Lekker Rype!
20 24 26 29 30 32 34 36 38 42 44 46 49
FRA VIRKELIGHETEN Nei, virkelig! Fra kvinne til kvinne Oppriktig talt Min historie: Underveis Slik er livet: De kaller meg «femi» Min historie: Frykten bandt meg
70 71 73 76 78 80
MOTE! Frue eller femme fatale Buksedrakten Paris-moter Motebriller Motedetaljer Moteprinsessen Paola Bikinimoten Kronprinsesse Sonjas klesparade Piker vi så i London Parisisk «striptease» ... og reven rasker over isen - pelsmoter
95 96 98 102 104 106 108 110 112 114 116
HÅNDARBEID Gjør det selv, da vel! Heklet solliv i blått og hvitt Varm genser Sengeteppe Heklet bag Broderier med gamle sting Sy en bikini
82 83 84 85 87 88 90
NOVELLE I tjeneste
KONGESTOFF
92
Kort Kort om om kongelige kongelige Spilloppmakeren Spilloppmakeren fra fra Buckingham Buckingham Palace Palace Kort Kort om om kongelige kongelige «Jeg «Jeg ønsker ønsker å å være være til til nytte», nytte», sier sier Sonja Sonja Slik Slik er er Silvia, Silvia, Sveriges Sveriges nye nye dronning dronning
118 118 120 120 124 124 125 125 129 129
TEGNESERIENE Nye rutetider Blondie Stilken Dennis Fiinbeck & Fia Asterix Colargol
133 133 134 136 136 137 138
KJÆRE KJENDISER Kjendiser på alle fat En personlig tragedie ga dem styrke Visst er det Carsten Byhring! Julie Ege i London Viveca Lindfors: «Det tok meg 50 år komme ut av kvinnerollen» Litt om alt: Utvalgte kjendissider
139 140 142 144 146 148
HELSE Helse er pop Før vi tar frem bikinien Dr. Borg snakker om: Vi trenger mange livsledsagere Dagdrømmen som vi har så godt av Å kunne le av seg selv Fotterapi
MAT! Livet er en kabaret Rekekabaret med rosévin Paier av restemat Vårens første landtur Slik lykkes man med paella Vi lager mat i leire Deilige makrellretter Noe godt med epler Frisk spinat
172 172 173 174 176 177 178 180 181
164 166 168 170
INNREDNING Vi fornyer oss Samme hytte, to stiler Vi fornyer med tekstiler Å … for en artig do! Tryll med farger
NOVELLER Den venter aldri forgjeves ... Sett med et barns øyne
162 163
182 186
189 190 192 194 196
MØBLER Vi sitter på norsk
199
VI UNGE Utvalgte pop-sider
202
KRIMNOVELLE Offeret
214
NYE TIDER I REKLAMEN Tobakkbransjens siste trekk Utvalgte annonser for stort og smått
219 221
JEG FANT EN FONT! Fantasifulle skrifttyper
Utvalgte rariteter 232
VET DE DET? 20 quiz-spørsmål i utvalg
SMÅPLUKK TEGNINGER I TIDEN Roman- og novelleillustrasjoner
234
236
242
HOPP PÅ NOSTALGI-TOGET Å lese et ukeblad er å ta en pause. Du setter deg ned, setter deg til rette og har tenkt å bli en stund. Det er like hyggelig som å reise med toget! I bladet får du inspirasjon, innblikk i andres verden, og ikke minst god underholdning. Når vi har samlet høydepunkter fra Hjemmet, blir det som å ta en lang togreise, og den går tilbake i tiden. 1970-tallet omfattes med interesse som aldri før. Det er en vital gruppe som vokste opp da og liker å tenke tilbake på ungdommen. De som er unge i dag ser på tiden som inspirasjon til moter og musikk og engasjement. Der etterkrigsbarna ble fôret av sine foreldre med historier om samhold og knapphet under okkupasjonen, får dagens unge høre mer om kvinnefrigjøring, miljøkamp og Pink Floyd, som det er interessant å utforske. De utvalgte bidragene fra 1974-1976 har noe å si til alle grupper, enten det gir gjenkjennelse eller undring - om det vekker beundring eller latter.
IKKE BARE NOSTALGI Boken er satt sammen av stoff fra over 150 utgaver av bladet, hvert på over 100 sider. Den viser både det typiske i bladet og det som rørte seg i tiden, men hele utvalget er gjort med tanke på at det skal gi deg som leser et utbytte uavhengig av tid og alder. Matoppskrifter og håndarbeidssidene er ment å kunne brukes!
UNDERVEIS Boken innledes med en kort bakgrunnsartikkel om tidsperioden, og en gjennomgang av et helt blad, for å vise hvordan det var satt sammen. Deretter er det utvalgte innholdet gruppert i ulike stoffområder, utstyrt med utfyllende kommentarer. Stoffet er gjengitt dels som faksimiler, dvs. avfotografert fra de originale bladene, dels med teksten satt på nytt, for lesbarhetens skyld. Noen av tekstene er forkortet, men språk og skrivestil er beholdt. Redaksjonen tar forbehold om innholdet i de originale artiklene og minner om at de er skrevet for 40 år siden! Redaksjonen ønsker god reise! Oslo, september 2015
Denne tegningen av Vinni Okolow Moa er fra en artikkel i Hjemmet i 1974. Hun gjorde mange illustrasjoner for barneog ungdomsbøker på 50-60-70-tallet.
6
Forord
FARLIGE FARGER: I 1972 begynte NRK prøvesendinger i farger, og i 1975 var det offisielt tatt i bruk. Før det raste debatten om dette var noe vi ville ha, og om vi hadde godt av denne intenst realistiske påvirkningen. Stortingsrepresentanten Einar Førde sa «Synda er komen til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar.» I 1989 ble han kringkastingssjef.
41
Hjemmet og samtiden Kvinnefrigjøring Hvis de tidligste årene på 70-tallet var motsetningsfylte, var midten av årtiet preget av klare fronter og konflikter. Kvinnesak fikk offisiell status: I 1974 ble det vedtatt ny odelslov som likestilte kjønnene, 1975 var internasjonalt kvinneår, og FN erklærte 8. mars som den internasjonale kvinnedagen. Kvinneaksjonen for selvbestemt abort ble opprettet, og ny abortlov var oppe i Stortinget (og vedtatt i 1978). Likestilling og seksuell frigjøring ble to sider av samme sak. Det var ikke hippienes «make love not war», men kvinnenes «rett til egen seksualitet». Hvis mannen deltar mer på kjøkkenet, får kvinnen mer tid til sex, formodentlig.
Fagmessig må det være. hobbykokk Frithjof i sving med servering av eksotisk hvit saus.
Kronprinsessen stilte seg bak Kvinneåret. Se intervju på side 125.
Inger-Lise tok et oppgjør med dobbeltmoral og fordommer mot seksuelt aktive damer i «Fru Johnsen». Les intervjuet med henne på side 49.
Kvinnen som seksualobjekt skulle vekk, BH-ene ble brent, med det resultat at jentene så mer sexy ut enn noen gang. Synlige brystvorter var som det skulle være.
14 10
Vekk med tabuer! Seksualiteten skulle hverdagsliggjøres. Barnebøker var rett på sak, f.eks. «Hvor kommer barna fra?», som Hjemmet utga og annonserte for.
Ingen kommer undan politiken Ingen kom unna Marie Bergmans litt insisterende sang i 1976. Norge ble i alle fall preget av en radikalisering i arbeidslivet som slo ut i politisk drevne streiker: Jøtulstreiken og Sporveisstreiken. I den store verden foregikk større ting. Militærkupp, statsomveltninger og regionale konflikter stod i kø: kupp i Portugal i april 1974, og tyrkisk invasjon og krig på Kypros samme sommer. Haile Selassie blir avsatt i Etiopia i septemper. I 1975 erobrer Røde Khmer Phnom Penh i Kambodsja, Bangladesh opplever stats- og militærkupp. Isabel Peron blir fratatt makten i Argentina i 1976, og det er full krig i Libanon. Hellas kvittet seg med militærjuntaen i 1974 og ble republikk. Nellikrevolusjonen i Portugal avsatte et diktatur og innførte demokratiske reformer, og i kjølvannet fulgte frigjøringen av en rekke kolonier: Guinea Bissau, Mosambik, Kapp Verde og Angola. Også Vest-Sahara og Seychellene ble uavhengige stater i 1976.
1975 LYDSPOR: Abba: Abba Supertramp: Crisis? What Crisis? Pink Floyd: Wish You Were Here Bruce Springsteen: Born to Run Queen: A Night at the Opera
En ublodig revolusjon i Portugal endte et av Europas lengstlevende diktaturer i 1974, den fikk navnet Nellikrevolusjonen.
Verden ble ikke minst rystet av terrorhandlinger: IRA terroriserte England, Rote Armé Fraktion besatte Vest-Tysklands ambassade i Stockholm i 1975, og drepte to av de ansatte. I 1975 stormet terrorister OPEC-bygningen i Wien og tok 60 gisler, inkludert flere oljeministre. En palestinsk gruppe kapret i 1976 et Air France-fly og tvang det til å fly til Entebbe i Uganda, støttet av diktatoren Idi Amin. Nesten alle av de 105 jødiske gislene ble reddet i en svært dramatisk aksjon utført av israelske elitesoldater. I 1974 er den kalde krigen verken kald eller varm. Nixon gjør seg populær ved å besøke Sovjetunionen i 1974, men samme år måtte han gå av som et resultat av Watergate-skandalen. Nixon-masker har siden vært spesielt populære til Halloween-skremming og i politiske demonstrasjoner.
Det ble satt fartsrekord i filmproduksjon. Victory at Entebbe hadde premiere bare seks måneder etter gisseldramaet i Uganda.
1974 LYDSPOR: Alice Cooper: Alice Cooper Goes to Hell Finn Kalvik: Fyll mine seil The Eagles: Hotel California Jean-Michelle Jarre: Oxygène Abba: Arrival David Bowie: Station to Station Prudence: 11/12 '75
Israels statsminister Golda Meir på besøk hos president Richard Nixon i det hvite hus i 1973. Til høyre står Nixons rådgiver Henry Kissinger, som fikk fredsprien sammen med Le Duc Tho dette året.
17 11
INGER LISE
Hjemme hos mamma og pappa Andersen på Toten. Det er deilig å slappe av i landlige omgivelser når hovedstaden blir for slitsomt
Lekker Rype!
Inger Lise Rypdal syngedamen som ble artist. Det skjedde på ett år. I fjor. l denne artikkelen forteller hun om alt det fantastiske som skjedde i 1974. EN HJEMMET-ARTIKKEL AV ARILD MIKKELSEN Foto: Per Ervik 1974 var et bratt år for Inger Lise. Det var da skredet løsnet. - 1974 var et enormt år, sier hun selv. Alt skjedde. Jeg spilte teater, revy og film. Spilte inn to LP-er. Var stadig innom Norsktoppen. Fikk platinaplate og god kritikk. Et utrolig år. Vi sitter i sofakroken hjemme hos Inger Lise Rypdal. Inger Lise med en røyk og en kaffekopp. Jeg med kopp og kulepenn. Terje Rypdal sitter i komponisthulen og vurderer innkomne Grand Prix-melodier. Pianoet stønner og bærer seg. Det samme gjør pianisten. Det er ille i år. Sønnen Daniel (4) er ute og leker sammen med naboens sønn. Fårehunden Ricky gjør det samme med naboens hund. Det er fredelig januar-mandag i det rypdalske hus, som er nytt og henger i en sørvendt skrent på Stabekk utenfor Oslo. - Tenk, det er bare ett år siden jeg dro rundt med et band og sang til dans, fortsetter Inger Lise. - Jeg var lei hele greia. Lei av å dra rundt på turné. Sove i bussen, jobbe om kvelden, synge for noen som tråkket rundt og som knapt gadd høre etter. Det er ikke familieliv sånt. Derfor brøt jeg over Inger Lise - sporty dame. Det er ikke bare for fotografens skyld at hun går på ski.
49
tvert. Sluttet i «Howards» nyttårsaften i fjor. Tok sjansen. Var redd for at jeg ikke skulle greie meg. Men det gikk faktisk bedre enn det går i drømmer ... i dag er jeg bare glad, sier Inger Lise, men legger til at suksessen ikke kom av seg selv.
Hovedrolle for Inger Lise
- 1974 var et beinhardt år. Før jul holdt jeg på å gå ut av mitt gode skinn. Nyttårsaften var det tre forestillinger på teateret. Det kan ta knekken på selv en totning. Men nå skal jeg ta det med ro noen uker. Riktig slappe av. Jeg kunne tenkt meg en god, lang tur til Syden. Men jeg får ikke lov til å reise. Jeg får ikke lov til å bli brun! - Er det noen som nekter deg det? - Du skjønner, om noen uker begynner filmingen av Oskar Braatens «Godvakker-Maren». Jeg skal ha hovedrollen, og Maren skal være blek. I alle fall ikke brun. Derfor dette reiseforbudet. En annen liten ting, sier Inger Lise aldri så lite stolt. - Det er ikke på grunn av stemmen jeg fikk rollen. Jeg skal ikke synge en eneste sang i filmen. Muligens bare en ørliten vuggevise. - Hva er det egentlig du tar sikte på? - Jeg har ikke noe egentlig mål. - Jeg har ikke hatt tid til å tenke fremover. Det jeg håper på, er å få til denne filmen. Det kan ha mye å si for de neste årene. Men jeg har ikke tenkt å gi opp sangen. Det er i hvert fall helt sikkert. Men at det skulle bli teater og film på meg, nei, det hadde jeg ikke drømt om. Jeg husker jeg var på Chat Noir for halvannet år siden og så Tommy Steele. Jeg sa til meg selv: «Jeg lurer på om du noen gang vil stå på den scenen der ...» Et drøyt år etter sto jeg der sammen med Dag Frøland og Tore Ryen. Vi tre skal forresten lage sommerrevy i Sandefjord i år. Så det er nok av oppgaver.
Mas å være kjendis
- Hvordan er det å være så populær som du er for tiden? - Fint. Ikke alltid, forresten. Det kan være plagsomt å dra til byen. Jeg kan ikke gå å handle på vanlig måte. De unge følger etter meg. Nesten inn i prøverommet. Det står nesten alltid en gjeng utenfor butikken og venter. Du føler deg litt rar. Men det er jo litt artig også ... når moren drar datteren i armen og peker - se der går hun derre i TV - og datteren ikke aner hvem moren maser om. Men dette er ikke noe problem for meg, understreker Inger Lise, - så kjent er jeg ikke. Hele tiden mens vi har sittet og pratet,
Inger Lise het opprinnelig Andersen, tok navnet Rypdal da hun giftet seg, men var nesten like kjent som «Fru Johnsen», som hun spilte inn i 1968. Singelen solgte i over 50.000 eksemplarer. Hun var Norges popdronning gjennom hele 70-tallet, og har hatt en bred og uavbrutt artistkarriere siden da. Pressen bruker ikke uttrykket rype om kvinnelige artister lenger, men fru Rypdal ser like uforskammet flott ut den dag i dag.
Barneværelset hjemme på Stabekk. Daniel har eget stereoanlegg og spiller for mamma så ofte han kan.
51
Paris i v책r:
Din v책r-er min v책r!
GIVENCHY
VENET
100
Med nytt syn på livet! Hvis De ikke har oppdaget det før, så gå hen og gjør det nå: et par virkelig «flotte filmstjernebriller» gir oss et helt annet syn på livet! Ganske enkelt fordi andre mennesker får et annet syn på oss. I det øyeblikk vi går til anskaffelse av et par dominante solbriller, går vi ikke ubemerket noe sted. Vi oppdaget det en gang vi brakk nesen, og to veldige Joe Louis-himmelblå svulmet opp på hver side og etter hvert antok en dypblå farge. Takket være tidens fabelaktige make-up og motens enorme solbriller kunne vi vise oss for folk, selv om replikken: Bevares for noen solbriller du har anskaffet deg, etter hvert gikk oss på nervene. Vi måtte nemlig gå til anskaffelse av de største av de største og mørkeste. Det var all right i solskinn, ikke fullt så all right i overskyet vær. Men vi slapp å stenge oss inne!
Fra Hjemmet nr. 14/1974. Siden er redigert.
102
Siden det har vi hatt en spesiell forkjærlighet for de store solbrillene. I dag finnes så mange festlige innramminger og raffinerte design, at enhver kan finne det som passer hennes type. Og vi hadde nesten sagt er vi ingen type før, så blir vi det med et par av ukens motebriller. Egentlig er nemlig motebriller og solbriller to forskjellige ting, fordi vi må stille vidt forskjellige krav. Et par gode solbriller skal først og fremst ha riktig glass, som beskytter øynene, og der vet vi at polaroid er ypperlige. Men fullt så fantasifulle innramminger har de ikke. Vi synes bare det er morsomt å vise hvor meget et par briller kan forandre et ansikt. Og skal vi bare ha et par å ta oss ut i, eller skjule oss bak, da er ukens par de riktige.
LUNT OG BRUNT
Vi valgte sjokoladebrunt og hvitt til det «strømlinjede» værelset. Veggene ble malt med matt maling, og på gulvet la vi en vegg-til-vegg tepperest. På vindusveggen bygde vi en hylle over klosettet og plasserte både askebeger og blomstervase der til pynt. Vinduet fikk en smart rullegardin i varme gylne farger, og to bortglemte gamle bilder kom til heder og verdighet. Som siste hånd på verket skaffet vi en enkel «spotlight» og dermed var rommet nytt og moderne.
STILIG OG ANNERLEDES
Her ble det investert i et nytt klosett, og ønskefargen var marineblått. Gulvet fikk linoleum i en varm brunrød farge. Det er jo lekkert med porselensfliser et stykke opp på veggen slik som her, men kostbart blir det. Man kan derfor godt benytte kontaktpapir. Vinyltapetet på veggene har et herlig fargerikt mønster i skalaen blått, fiolett og lilla med små gule innslag. Derfor ble det valgt gule lette gardiner i vinduet. I hjørnet over klosettet plassertes en liten hylle med en stor blå glasskrukke. Til pynt her ble det valgt tørrede strå og blomster med hjemmegjorte papirsommerfugler.
195
PÅ MIDTEN AV 1970-tallet var det mange som fikk bedre råd. Finansministerens “Kleppe-pakker” bidro med lettelser i inntektskatten, økt barnetrygd og prissubsidier, industriarbeiderlønnen gikk kraftig opp, og jordbruksoppgjørene ble svært sjenreøse. Vi fikk råd til å fornye oss for fornøyelsens skyld. Seksjoner og sofagrupper fra 1970-tallet florerer i dag på loppemarkeder, men har ikke akkurat fått samlerstatus. Da står tekstilene høyere i kurs, med sine kraftige mønstre og spesielle fargekombinasjoner, som reportasjen på side 192 viser. Samtidig skapte den nye miljøbevisstheten en trend med naturtoner og naturmaterialer som hamp og kokos.
Naboens misunnelse er en velkjent drivkraft. Når mannen ikke er noe å misunne, får en satse på innredningen. Annonse fra Hjemmet nr. 11/1974.
Med Fibotex baderomspanel på veggene, blir det så fint at du får lyst til å vise det til noen du kjenner …
Så fint det er blitt. Panel på veggene. Akkurat som i stua. Kunne velge mellom 13 forskjellige mønstre og farger. Alle sammen helt vedlikeholdsfrie. Fibotex baderomspanel. Tåler alt hva vegger i våtrom kan risikere å bli utsatt for. Snakk med nærmeste Fibo-forhandler. Han vil fortelle mer om Fibotex baderomspanel.
Hjemmet 1974-1976
Vi fornyer oss
Vinyl og rødfarger konkurrerte med furupanel og brune toner, men halvåpne kjøkkenløsninger var en sikker vinner. Annonse fra Hjemmet nr. 39/1975.
189
213
STILKEN er en serie som mange har glemt, akkurat som de har glemt hvordan det var å være ung. Andre har aldri hørt om den, men den gikk i Hjemmet fra 1957 til 1975, med noen opphold. Opphavskvinnen er det heller ikke så mange som har hørt om:
Marty Links var en av de første kvinnelige medlemmene i National Cartoonists Society. Hun var utdannet motetegner og fikk i 1944 ideen til «Bobby Socks» som senere skiftet navn til «Emmy Lou», som er vår Stilken. Hun tegnet serien til 1979.
135
Hjemmet 1974-1976
Småplukk
236
VISSTE DU AT det er en korrekt måte å danse Hoppel-Poppel på? Det kunne du lære i 1974. Nå er det for sent. Hoppel-Poppel var en finsk oppfinnelse som vant en internasjonal dansekonkurranse i 1966. Danselåta ble spilt inn av den finske artisten Katri-Helena. Sangen finnes på Youtube, men videoen viser ikke hvordan dansen var.
Velmente råd, men i hvert fall ett av dem har gått ut på dato:
Ble de jazzmusikere? Hvem kan motstå dette bildet fra en annonse for Høyang kasseroller, fra 1976.
Det er bare så typisk! Hadelands furuserie, fonduesett og brun fajanse. Det er bare å gå på loppemarked hvis du vil drømme deg tilbake 70-tallet.
Forklarende billedtekster Vi kan dessverre ikke bringe en hel fotoroman i boken. De gikk over mangfoldige måneder og ville fylle en hel bok i seg selv. Fotoromansjangeren var spesielt stor i Sør-Europa og Latin-Amerika, men holdt lenge stand her oppe i det kalde nord også. Her er et utsnitt fra «Hett blod», en typisk og talende tittel, som startet i nr. 5/1974.
Hjemmet 1974-1976
Tegning av Thor Toft i nr. 16/1974, til en novelle av Greta Nelson. Du kan lese en annen av hennes noveller p책 side 182.
242
Hun listet seg inn på Miguels værelse etter passet sitt.
Tvilende damer En novelle- eller romanillustrasjon skal være pirrende og helst slå an tonen for innholdet. Det blir benyttet et vell av ulike illustratører, og fellles for de fleste er at de bruker en maleriteknikk med flyktige penselstrøk og duse overganger. Og så er det noen vinklinger som går igjen: Her har vi et knippe damer som tydeligvis står overfor noen dilemmaer ...
Gerd Miller var en av de mest benyttede illustratørene. Hun laget flere tegninger med barn, som denne fra nr. 21/1975.
Tegning av Miralles fra nr. 39/1975.
Tegning av Frank Haseler fra nr. 50/1974.
243