Årsrapport 2011 - SpareBank 1 Nordvest by SpareBank 1 Nordvest

11 Ă&#x2026;rsrapport

Foto: Gunvor Austheim

Knudzonlunden på Frei Knudtzonlunden ble bygget i 1874 som en herskapsvilla med tjenerbolig, og fungerte som sommerhus for klippfiskkongen Nicolay H. Knudtzon III, som var en av de store klippfiskeksportørene til blant annet Brasil. SpareBank 1 Nordvest kjøpte eiendommen for å ta vare på historien og byggene. Nicolay H. Knudtzon III satt i direksjonen i banken i nær 50 år. Frei Sparebank hadde også tilhold på eiendommen i tiden 1947 - 1959. Offisiel åpning av eiendommen er 24. mai 2012

Innhold

SpareBank 1 Nordvest Administrerende direktørs beretning.............................................................

Finansielle resultater 6

Erklæring fra styret og administrerende direktør ...........................................

Oppstilling av totalresultat .........................................................................

Oppstilling av finansiell stilling ...................................................................

Endring i egenkapital .................................................................................

Kontantstømsanalyse ................................................................................

Noter til regnskapet ..................................................................................

Note 1

Generell informasjon

Note 2

Regnskapsprinsipper IFRS

Note 3

Finansiell risiko

Note 4

Kristiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper

Note 5

Segmentinformasjon

Note 6

Netto renteinntekter

Note 7

Netto provisjons- og andre inntekter

Note 8

Inntekter fra finansiell virksomhet

Note 9

Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte

Note 10

Andre driftskostnader

Note 11

Skatt

Nore 12

Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld

Note 13

Utlån til og fordringer på kunder

Note 14

Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån

Note 15

Tap på utlån og garantier

Note 16

Kreditteksponering for hver interne risikorating

Note 17

Maksimal kredittrisikoeksponering, ikke hensyntatt pantestillelser

Note 18

Kredittkvalitet pr. klasse av finansielle eiendeler

Note 19

Sertifikater, obligasjoner og rentefond

Note 20

Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser

Note 21

Virkelig verdi av finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost

Note 22

Investeringer i eierinteresser

Note 23

Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter

Note 24

Oppkjøp av virksomheter/virksomhetssammenslutning

Note 25

Vesentlige transaksjoner med nærstående selskaper

Note 26

Eiendom, anlegg og utstyr

Note 27

Goodwill og andre immaterielle eiendeler

Note 28

Andre eiendeler

Note 29

Inskudd fra og gjeld til kunder

Note 30

Gjeld ved utstedelse av verdipapirer

Note 31

Annen gjeld og forpliktelse

Note 32

Pensjoner

Note 33

ANsvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

Note 34

Kapitaldekning og kapitalstyring

Note 35

Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser

Note 36

Renteendringstidspunkt

Note 37

Markedsrisiko knyttet til renterisiko

Note 38

Hendelser etter balansedagen

Kontrollkomiteens beretning .......................................................................

Revisjonsberetning ....................................................................................

Tillitsvalgte Tillitsvalgte .............................................................................................

Innhold

Styrets beretning ......................................................................................

Foto: Fotograf HasselĂ¸ AS

Solid bank i et spennende og utfordrende marked De globale vekstanslagene var ved inngangen til 2011 svakt positive, men de ble nedjustert en rekke ganger i løpet av året. Utviklingen ble i stor grad preget av stasgjeldskrisen i eurolandene som bidro til en betydelig usikkerhet rundt videre økonomisk vekst. Dette påvirket i liten grad veksten for bankene i Norge, men den internasjonale markedsuroen har hatt sterk påvirkning på bankenes finansieringskostnader. For SpareBank 1 Nordvest bidro dette til ytterligere press på rentemarginen. 2011 ga derfor et svakere resultat for banken enn i 2010 – i likhet med mange andre banker i Norge. SpareBank 1 Nordvest forventer markedsmessige utfordringer internasjonalt for norske bedrifter de nærmeste årene, spesielt i det europeiske markedet. De nasjonaløkonomiske problemene som preger en rekke land i Europa, kan skape negative ringvirkninger via redusert etterspørsel etter varer og tjenester internasjonalt. For SpareBank 1 Nordvest påvirker dette spesielt den marine og maritime delen av næringsporteføljen. Ordresituasjon innenfor det maritime området for 2012 er imidlertid god og fiskeriene har en solid ressurssituasjon. Det er god etterspørsel etter norsk fisk globalt. Vi forventer derfor en god drift og utvikling i de fleste bransjer det kommende året. Sysselsettingssituasjonen i Møre og Romsdal er svært god ved inngangen til 2012, og den forventes opprettholdt på et stabilt og godt nivå gjennom året. For banken betyr dette lavere tapssannsynlighet og mislighetsnivået ble gjennomgående bedre gjennom 2011. SpareBank 1 Nordvest sin soliditet og likviditet er god. Banken skal fremdeles ha stor fokus på å opprettholde en balansert god vekst. Samtidig skal finansieringen av banken sikres langsiktig. Alt dette gir god tro på at banken vil styrke lønnsomheten fremover. SpareBank 1 Nordvest har befestet sin posisjon som en lokalbank for Møre og Romsdal og har fortsatt som mål å videreutvikle seg som en selvstendig sparebank. Dette sikres best gjennom en stabil og god resultatproduksjon. Banken er solid og har de siste årene jobbet sterkt for å bli mer kostnadseffektiv og prestasjonsdrevet. Dette arbeidet vil fortsette med forsterket fokus i 2012.

Det er spesielt 3 årsaker til at SpareBank 1 Nordvest har utviklet seg til å bli en sterk lokalbank for hele fylket. Markedet i Møre og Romsdal har hatt en sterk utvikling og gitt banken mulighet til ekspansjon. Banken har vokst fra 4 mrd i forretningskapital ved inngangen til 2005 til nesten 13 mrd ved inngangen til 2012. Dette hadde ikke vært mulig uten et næringsliv som har utviklet seg gjennom god inntjening og økt sysselsetting. Veksten hadde heller ikke vært mulig uten dyktige og ambisiøse medarbeidere som har stått på for kundene og banken. Bankens ansatte har prestert godt, og i tillegg bidratt til et stort kompetanseløft gjennom bl.a. autorisasjonsordningen. Alliansedeltagelsen i SpareBank 1 er også en sterk bidragsyter til suksessen. Uten en velutviklet ”verktøykasse” fra Alliansen ville banken hatt store utfordringer både på produkt, teknologi og kompetanseområdet. Mørekysten er inne i en sterk utvikling. Dette gjelder ikke bare innen næringslivet, men sentrale områder som utdanning, samferdsel og kultur – også her ønsker SpareBank 1 Nordvest å spille en betydelig rolle. Banken skal fortsatt ha et stort samfunnsengasjement, og vi skal videreutvikle mange av de verdiskapende regionale prosjektene der banken allerede er en aktiv støttespiller. Vi er opptatt av tradisjoner, men enda mer av fremtiden og utvikling. SpareBank 1 Nordvest vil i tiden fremover være raskere, smidigere og mer handlingsorientert enn noen gang. Lokal forankring, korte beslutningslinjer og samfunnsengasjement skal fortsatt prege vårt omdømme og være våre tydelige fingeravtrykk i markedet. Vi skal fortsette å dyrke og levere på vår visjon – Vi skaper verdier – der DU er.

Odd Einar Folland Adm. direktør

Styrets beretning 2011 Virksomhetsområde og marked

Styrets beretning

Konsernet SpareBank 1 Nordvest består av morbanken og de tre heleide datterselskapene NordmørsNett AS, AS NordmørsData Regnskaps- og databehandling og Nordmøre Eiendom AS samt datterdatterselskapet Nordmøre Eiendom 1 AS. Bankens datterselskaper har liten aktivitet. Tallene i beretningen er knyttet til konsernet dersom ikke annet er opplyst. SpareBank 1 Nordvest har sitt primære markedsområde i Møre og Romsdal fylke. Banken har sin største markedsandel på Nordmøre. I Romsdal og på Sunnmøre er banken i en utfordrerposisjon. Banken har siden 1999 vært medlem i SpareBank 1-alliansen, og har et godt utbygd kontornett med totalt 12 kontorer i kommunene Smøla, Aure, Halsa, Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Eide, Gjemnes, Molde og Ålesund. SpareBank 1 Nordvest er totalleverandør av produkter og tjenester innen finansiering, sparing og plassering, forsikring og betalingsformidling. Banken er medeier i EiendomsMegler1 Midt-Norge AS som tilbyr eiendomsmegling i hele fylket. Banken søker å leve opp til visjonen: ”Vi skaper verdier – der du er.” og forretningsideen: ”SpareBank 1 Nordvest skal gjennom god rådgivning levere finansielle produkter og tjenester for å oppnå god lønnsomhet for kunde og bank.”

Økonomiske hovedtrekk i 2011 • • • • • •

Forretningskapitalen er 12.672 millioner kroner. Forvaltningskapitalen er 10.107 millioner kroner. Utlånsvekst inkl. avlastning til SpareBank 1 Boligkreditt 6,0 % Innskuddsvekst 6,5 %. Finansiering fra markedet ble redusert fra 3.880 til 3.580 millioner kroner. Likviditeten har vært god gjennom hele året. Resultat av ordinær drift før tap ble på 76,4 millioner kroner.

Generelle rammebetingelser Ved inngangen til 2012 kan vi konstatere at det økonomiske og politiske tyngdepunktet i verden stadig forflytter seg fra de gamle I-landene i Vest-Europa, USA og Japan mot land i den ”tredje verden”, med BRIKS-landene i førersetet. USAs stilling som eneste supermakt er fortsatt ikke utfordret, men flere land har ambisjoner som regionale stormakter. Den økonomiske veksten i industrilandene har brem-

set kraftig opp i 2011, og det er fare for ny resesjon i mange land. Usikkerheten er særlig stor i flere europeiske land, der betydelige strukturelle budsjettunderskudd over mange år har ført til at offentlige finanser har mistet bærekraft. Mens myndighetene hadde midler til å stimulere økonomien i kjølvannet av den private gjeldskrisen i 2008, må de nå stramme inn i nedgangstider. Flere eurolands offentlige gjeld er så stor at det er fare for mislighold, noe som gir svært høye renter på statslånene. Euroens fremtid som fellesvaluta er truet. Også i USA har den offentlige gjelden nådd et svært høyt nivå, samtidig som arbeidsledigheten forblir høy. Flere av de fremvoksende landene, som Kina og India, har fortsatt en relativ høy vekst. Spesielt i Kina har veksten vært basert på eksport, og med sviktende etterspørsel fra I-landene er utfordringen for ”verdens fabrikk” å få økt vekst basert på økt innenlands etterspørsel. Norsk økonomi ble vesentlig mildere rammet av de realøkonomiske ringvirkningene fra den internasjonale finanskrisen høsten 2008 enn øvrige industriland. Konjunkturbunnen ble passert sommeren 2010. Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg videre opp i 2011, og BNP for fastlands-Norge økte samlet sett med om lag 2½ prosent fra 2010 til 2011. Prognosene indikerer at veksten vil ta seg ytterligere opp de neste par årene og være bredt basert. Utviklingen i internasjonal økonomi medfører imidlertid betydelig usikkerhet for norsk økonomi, spesielt for eksportnæringene. Norge har en unik situasjon som stor energieksportør og bunnsolid statsøkonomi, men advarslene om at også vi vil kunne bli sterkt påvirket av økonomiske tilbakeslag hos våre viktigste handelspartnere, fremføres oftere fra ledende politikere og økonomer, som statsministeren og sentralbanksjefen. Den internasjonale finanskrisen avdekket en rekke svakheter i reguleringen av finanssektoren. For å hindre at nye kriser oppstår, forbedres det internasjonale og nasjonale regelverket. Det stilles strengere krav til kapitaldekning og det innføres både kvalitative og kvantitative krav til institusjonenes likviditet. Den positive utviklingen i bytteforholdet med utlandet har gitt Norge store inntekter de siste årene. Denne utviklingen skyldes at Norge er nettoeksportør av varer der prisene har økt kraftig, bl.a. olje og gass, sjøtransport og metaller. Samtidig har økt import fra lavkostland bidratt til en markert nedgang i prisveksten på importerte varer og tjenester. Handelsoverskuddet med utlandet nådde en topp i 2008 på nær 450 milliarder kroner. Overskuddet falt imidlertid i kjølvannet av finanskrisen, men har tatt seg kraftig opp igjen i løpet av 2010 og 2011. Det ligger an til at norsk eksport vil vokse lite i tiden framover, som følge av svært lav vekst i etterspørselen på

Arbeidsledigheten i Norge er svært lav sammenlignet med for eksempel EU og USA, og har gått ytterligere litt ned fra slutten av 2010. Ledigheten har holdt seg stabil på litt over 3 prosent. Dette er et meget lavt nivå både i et historisk og i et internasjonalt perspektiv. En regner med fortsatt vekst i sysselsetting, men p.g.a. økt arbeidsstyrke, forventes ledigheten å øke noe neste år. Investeringene i fastlandsnæringene har økt markert i 2011, men det forventes at veksten vil gå klart ned i årene framover. Den totale petroleumsproduksjonen i 2011 var 219,4 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Dette er fordelt slik: olje 97,3, NGL og kondensat 20,7 og gass 101,3 MSm3 o.e. Totalproduksjonen var 10,7 MSm3 o.e. lavere enn i 2010. Til tross for flere store funn i 2011 og ved inngangen til 2012 (Aldous og Avaldsnes i Nordsjøen og Skrugard og Havis i Barentshavet) forventes ytterligere fall i den norske oljeproduksjonen mot 2020/30. Oljeselskapene ønsker tilgang til nye leteområder, mens miljøorganisasjoner anbefaler myndighetene å holde igjen p.g.a. klimautfordringene. Selv om norsk oljeproduksjon synker, har Norge fortsatt større verdier liggende under havbunnen på kontinentalsokkelen enn de samlede innskuddene i Statens Pensjonsfond Utland, Oljefondet. Finansminister Sigbjørn Johnsen påpekte imidlertid i finanstalen at tross landets enorme oljeformue, utgjør oljen bare en liten del av landets samlede formue. Arbeidskraft er 85 prosent av vår felles formue, oljen bare 7 prosent. Oljeselskapenes prognoser for investeringene i petroleumsvirksomheten – leting, utbygging, drift og rør-/landanlegg – viser en betydelig vekst fra 2011 til 2012. Dette har stor betydningen for aktiviteten i Møre og Romsdal. Norges Bank har et mål om en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Norges Banks styringsrente var ved inngangen til året 2,00 %. Renten økte til 2,25 % fra 12. mai og ble redusert til 1,75 % fra 14. desember. Den siste reduksjonen ble gjort for å gardere mot et tilbakeslag i økonomien og enda lavere prisvekst. NIBOR - Norwegian Interbank Offered Rate – er en samlebetegnelse på norske pengemarkedsrenter med ulike løpetider. NIBOR 3 mnd var ved inngangen til 2011 på 2,62 %, den økte svakt ut over året med en topp på 3,33 % i november, for så å falle mot årsskiftet til 2,89 %. Statistisk Sentralbyrå venter at rentene vil falle litt framover, og at de ikke kommer til å øke før i 2013, og da meget beskjedent. For et obligasjonslån med 5 års løpetid til en bank av vår størrelse kommer i tillegg en spread som lå på ca. 150 rentepunkter frem til midten av august og deretter økte til ca. 200 punkter ved årsskiftet.

til å holde inflasjonen lav framover. De prisdempende impulsene svekkes imidlertid etter hvert, og inflasjonen vil ventelig gradvis øke litt i årene framover, til nær 2 prosent i 2014.

Møre og Romsdal Møre og Romsdal har et variert næringsliv med en stor andel eksportrettet virksomhet, spesielt innen olje, gass, aluminium, møbel, fiske/fiskeforedling samt havbruk og mekanisk industri/ skipsverft. Det har vært en god økonomisk utvikling i 2011, med reduksjon i ledighetstallene. Statistisk Sentralbyrås konjunkturbarometer viser at aktivitetsnivået i fylket forventes å holde seg høyt de nærmeste to årene. Utsiktene for industrien er svake, mens produksjonen i privat tjenesteyting og offentlig sektor vil øke betydelig. Den registrerte ledigheten vil bli liggende i overkant av to prosent. Gass- og petroleumsbasert virksomhet er av avgjørende betydning for Møre og Romsdal. Det er skapt mange arbeidsplasser knyttet til virksomheten ved Vestbase i Kristiansund og petroleumsrettet leverandør- og serviceindustri i regionen, anleggene på Nyhamna i Aukra og Tjeldbergodden i Aure samt i en stor leverandørindustri/ offshoreflåte. Forsyningssituasjonen for elektrisk kraft er fortsatt ikke tilfredsstillende. Regionen har stort importbehov av kraft, samtidig som flere prosjekter for løsning av problemene er omstridte, enten det gjelder å ta i bruk gass til elproduksjon, bygge vindmøller på land eller til havs eller å anlegge traseer for nye overføringslinjer. Rv.70 Øydegard-Bronneset tas i bruk i slutten av februar 2012, mens E39 Knutset-Høgset skal være ferdigstilt våren 2013. E39 Kvivsvegen, en veiparsell på 17,2 km mellom Volda og Hornindal, forventes fullført høsten 2012. Rassikring av Fv 60 Røyr-Hellesylt skal være ferdig til oktober 2013. Videre er rassikring av rv. 70 Oppdølstranda med ny tunnel påbegynt, planlagt tatt i bruk sommeren 2014. Fylkets tre største byer arbeider alle med prosjekter for bedring av innfartsårene til byene. Det store prosjektet med fergefri kyststamvei (E39) er i en utredningsfase; i dette prosjektet vil bl.a. inngå kryssing av Romsdalsfjorden og Halsafjorden. På indre Nordmøre pågår en livlig debatt om hvilken trasé, herunder spørsmålet om bru/ tunnel, en bør velge for en ny fergefri forbindelse mellom Sunndal og Surnadal. Flere andre prosjekter er i planleggingsfasen, som undersjøisk tunnel på Fv64 mellom Åfarnes og Sølsnes, ny E39 Valsøya-Klettelva, E136 Tresfjordbrua og Vågstrandtunnelen m.v. Trafikken gjennom Atlanterhavstunnelen har oversteget prognosene. Sykehusene i fylket ble fra 1. juli samlet i Helse Møre og Romsdal HF. Fortsatt foreligger ingen avgjørelse om den fremtidige sykehusstrukturen i Romsdal og på Nordmøre.

Oslo Børs` hovedindeks falt 12,5 prosent i 2011 og endte på 384,95 poeng. Årsvekst i konsumprisindeksen var på 1,2 prosent fra 2010 til 2011. (0,9 % justert for avgiftsendringer og uten energivarer). Publikums innenlandske bruttogjeld (K2) var 3.842 milliarder kroner ved utgangen av november (tolvmånedersvekst 6,6 %), denne var fordelt på husholdninger 2.254 milliarder kroner (+ 7,2 %), ikkefinansielle foretak 1.272 milliarder kroner (+4,6 %) og kommuneforvaltningen 317 milliarder kroner (+ 9,7 %).

Arbeidet med å utvide rullebanen på Kristiansund Lufthavn, Kvernberget til 2000 effektive banemeter pågår for fullt, med planlagt åpning i februar 2013. Gjennom selskapet Rullebaneutvidelse AS har banken tegnet aksjekapital på 4 millioner kroner. I tillegg skal Avinor bygge en helt ny og større terminal for fly og helikopter.

Lav lønnsvekst, økt produktivitetsvekst, reduserte internasjonale råvarepriser og sterkere krone forventes å bidra

Det er stor konkurranse mellom bankene i fylket. Det er tre SpareBank 1-banker og seks Terra-banker i fylket. Alle

Bankstruktur

Styrets beretning

verdensmarkedet, høyere lønnsvekst i Norge enn i konkurrentland og en sterkere krone. Verdensmarkedsprisene på viktige norske eksportprodukter antas også å gå ned.

de landsdekkende bankene er representert, fortrinnsvis i de største byene. I Norge er det i dag 112 sparebanker og 15 sparebankstiftelser; de sistnevnte er betydelige eiere i sparebanker som har utsted egenkapitalbevis eller aksjer. Gjennom EU/ EØS samt nasjonal lovgivning skjerpes de regulatoriske kravene til finansinstitusjonene. Dette medfører økte krav til kompetanse – og økte kostnader – spesielt for små banker. Bankene har derfor i stor grad organisert seg i allianser som SpareBank 1 og Terra. I kapitalmarkedene krever investorene et større risikopåslag (spread) for utlån til små banker enn til større banker. For å oppnå stordriftsfordeler, forventes det at flere banker i tiden fremover vil søke sammen, slik SpareBank 1 Telemark og Terra-banken Holla og Lunde Sparebank har gjort. Etter årsskiftet har også SpareBank 1 Hallingdal og Terra-banken Øystre Slidre Sparebank vedtatt å fusjonere. Denne type sammenslåing skjer i dag gjennom etablering av sparebankstiftelser som sikrer at den opparbeidede egenkapitalen i den enkelte bank forblir under lokal kontroll, også etter en fusjon.

Styrets beretning

Strategisk samarbeid SpareBank 1 Nordvest er en aktiv deltaker i SpareBank 1-alliansen – et bredt samarbeid mellom 15 selvstendige norske sparebanker. I tillegg kommer bankene BN Bank ASA og Bank 1 Oslo AS. SpareBank 1-alliansen markerte sitt 15-års jubileum i 2011. Alliansen er et bank- og produktsamarbeid. Alliansen er samlet sett en av de største tilbydere av finansielle produkter og tjenester i det norske markedet. Bankene i SpareBank 1-alliansen distribuerer SpareBank 1 Gruppen konsernets produkter og samarbeider på sentrale områder som merkevare, arbeidsprosesser, kompetansebygging, IT-drift, systemutvikling og innkjøp. Alliansen har inngått strategiske samarbeidsavtaler med LO og LOs fagforbund. Et overordnet mål for SpareBank 1-alliansen er å sikre den enkelte banks selvstendighet og regionale forankring gjennom sterk konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet. Samtidig representerer SpareBank 1-alliansen et konkurransemessig fullverdig bankalternativ på nasjonalt nivå. For å oppnå felles mål har bankene i alliansen etablert en nasjonal markedsprofil og utviklet en felles strategi for merkevarebygging og kommunikasjon. Den markedsstrategiske plattformen danner også basis for felles produktog konseptutvikling. Markedsinnsatsen i alliansen er i hovedsak rettet mot personmarkedet, små og mellomstore bedrifter, forbund tilknyttet LO og offentlig sektor. Selskapet Alliansesamarbeidet SpareBank 1 DA utgjør den administrative overbyggingen for alliansesamarbeidet. Selskapet ivaretar finansiering av og eierskap til applikasjoner, konsepter, kontrakter og merkevare på vegne av deltakerne i alliansesamarbeidet. SpareBank 1 Gruppen AS eies av SpareBank 1 SR-Bank ASA, SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank 1 SMN, Samarbeidende Sparebanker AS (19,5 % hver), Sparebanken Hedmark (12 %) samt Landsorganisasjonen/ fagforbund tilknyttet LO (10 %). LO/ fagforbundene er ikke en del av alliansen. SpareBank 1 Nordvest er en av 11 eierbanker i Samarbeidende Sparebanker AS. SpareBank 1 Gruppens hovedfunksjoner innen SpareBank 1-alliansen er todelt: Drive og utvikle finanskonsernet med produksjon og leveranse av konkurransedyktige produkter og tjenester for distribusjon gjennom alliansebankene, øvrige banker, som

har distribusjonsavtale med selskap i SpareBank 1 Gruppen, og LO. Dette arbeidet er organisert i selskapet SpareBank 1 Gruppen AS. Drive og utvikle alliansesamarbeidet med felles forvaltning, utvikling og gjennomføring av aktiviteter som gir stordrifts- og kompetansefordeler. Dette arbeidet er organisert i selskapet Alliansesamarbeidet SpareBank 1 DA. SpareBank 1 Gruppen AS er morselskapet i konsernet som består av: • SpareBank 1 Skadeforsikring AS (100 %) – som eier 100 % av aksjene i Unison Forsikring AS • SpareBank 1 Livsforsikring AS (100 %) • ODIN Forvaltning AS (100 %) • SpareBank 1 Medlemskort AS (100 %) • SpareBank 1 Gruppen Finans AS (100 %) – som eier 100 % av aksjene i Conecto AS • SpareBank 1 Markets AS (97,2 %) Produktselskapene etablert under SpareBank 1 Gruppen AS og alliansebankene har utviklet en felles teknologiplattform. Erfaringsutveksling og overføring av kompetanse innenfor alliansen, basert på beste praksis, er et viktig element for å utvikle alliansen videre. Som et ledd i denne satsingen er det etablert kompetansesentra for henholdsvis Kredittstyring i Stavanger, Betaling i Trondheim og Læring i Tromsø. Produktselskapene leverer gode og konkurransedyktige produkter innenfor finansiering, spare-, pensjons- og forsikringsområdet. Dette gir muligheter for å kunne videreutvikle SpareBank 1 Nordvest sin markedsposisjon i fylket. SpareBank 1 SR-Bank ble fra 2. januar 2012 omdannet til aksjesparebank (ASA). Bank 1 Oslo AS ble i 2010 utfisjonert fra SpareBank 1 Gruppen AS. Banken har samme eiere som SpareBank 1 Gruppen AS. Samarbeidende Sparebanker samlet sin 19,5 % eierandel i selskapet Samarbeidende Sparebanker Bankinvest II AS. Kjøpet av Glitnir ASA (nå BN Bank ASA) ble mulig på grunn av det tette samarbeidet mellom bankene i Alliansen. Vår eierandel i banken går via eierskap i Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS som eier 20 %. Rygge Vaaler Sparebank og Halden Sparebank fusjonerte 1. november 2011 til SpareBank 1 Østfold Akershus. Samme dag fusjonerte SpareBank 1 Hardanger med Sparebanken Vest – og er dermed ikke lenger en del av Alliansen. Antall banker i Samarbeidende Sparebanker er dermed redusert til 11. Aksjekapitalen i Samarbeidende Sparebanker er fordelt slik at de stemmeberettigede A-aksjene er likt fordel på medlemsbankene, mens de kun utbytteberettigede B-aksjene har en ujevn fordeling mellom bankene. SpareBank 1–alliansen har en avtale med EDB ErgoGroup ASA om løpende drifts- og tjenesteleveranser ut 2014, herunder videreføring av pågående utviklingsoppdrag og prosjekter. I SpareBank 1-alliansen inngår også EiendomsMegler 1, som er Norges nest største eiendomsmeglerforetak. EiendomsMegler 1 har felles kjedekontor, men de enkelte kontorene eies direkte av de enkelte SpareBank 1-banker. SpareBank 1 Nordvest er medeier i EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS som har virksomhet i Trøndelag-fylkene og Møre og Romsdal. SpareBank 1 Nordvest er i likhet med de øvrige SpareBank 1-bankene medeier i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Dette

Samfunnsengasjement SpareBank 1 Nordvest er en direkte fortsettelse av fusjonsbanken Nordmøre Sparebank som ble dannet i 1973 ved sammenslutning av Kristiansunds Sparebank, Kristiansunds Spareskillingsbank, Øre Sparebank og Smølen Sparebank. Flere lokale sparebanker var tidligere blitt en del av Kristiansunds Sparebank: Tustna Sparebank, Frei Sparebank, Bremsnes Sparebank og Kvernes Sparebank. Etter 1973 har banken fusjonert med Straumsnes Sparebank, Valsøfjord Sparebank og Halsa Sparebank. Konsul Nicolay H. Knudtzon (III), 1816-1895, preget bankens og Kristiansunds utvikling i store deler 1800-tallet. Han var initiativtaker til opprettelsen av Christianssunds Spareskillingsbank i 1861 og var formann i Christiansunds Sparebanks direksjon 1854-92. Hans far Nicolay H. Knudtzon (II) tok initiativet til å opprette Selskabet for Christiansund Byes oeconomiske Vel i 1830, og regnes som Christianssunds Sparebanks stifter. Banken fikk konsesjon i 1834 og startet sin virksomhet søndag 5. april 1835, som den første banken mellom Bergen og Trondheim. SpareBank 1 Nordvest kjøpte i 2010 eiendommen Birkelunden på Frei, konsul Nicolay H. Knudtzons landsted fra 1874. Anlegget har nasjonal verneverdi som monument over klippfiskadelens storhetstid. For å ære regionens største gründer og verdiskaper har banken valgt å kalle stedet Knudtzonlunden, og den nybygde konferansesalen for Knudtzonsalen. Arbeidet med å renovere eiendommen pågår og offisiell nyåpning er planlagt 24. mai 2012. Deler av eiendommen er alt tatt i bruk og en håper at stedet skal bli et viktig møtested for kultur og næringsliv. Svært mange arrangementet og aktiviteter i 2010 var knyttet til markering av bankens 175 års jubileum. Også i 2011 har banken deltatt aktivt, enten direkte som arrangør eller mer indirekte som støttespiller: Vi støtter idretten – og det gir resultater: 11. februar 2011 ble det satt ny verdensrekord i Vikersund. Johan Remen Evensen hoppet hele 246,5 meter! Kristiansund Håndballklubb (KHK) vant 2. divisjon menn og rykket opp til 1. divisjon. Kristiansund Ballklubb (KBK) ble nr. 2 i 2. divisjon menn avd. 2. Ragnhild Mowinckel fra Rival, er en ung og meget lovende alpinist. Hun ble juniormester i slalåm og storslalåm under rennene i Hakadal 2.- 3. april 2011. Nils-Erik Ulset fra Tingvoll idrettslag ble 15. juli 2011 tildelt Møre og Romsdal idrettskrets innsatspokal for 2010. Bakgrunnen var resultatene fra OL i 2010 samt de tre sølvmedaljene fra VM i Khanty-Mansiysk i 2011. Toppidretssveka med konkurranser 9.-13. august 2011, der VM på rulleski var høydepunktet, ble en suksess både i Aure og Kristiansund. Marit Bjørgen og Petter Northug jr. sikret seg flere gull. Banken arrangerte et seminar i forbindelse med Toppidrettsveka i Kristiansund. Kristiansund Volleyballklubb (KVBK) spiller i menn elitedivisjon. CFK, Dahle, KFK, Nordlandet, Dancing Divas, Norodd Svømmegruppe, Aure IL, Tustna Bueskyttergruppe, Valsøyfjord IL, Batnfjord IL, Torvikbukt IL, Gjemnes Sykkelklubb, Eide fotballklubb, Eide Sykkelklubb, AK, Kårvåg/Havørn er gode «breddeklubber» som gjør et nyttig arbeid, spesielt for

de yngre årsklassene.

Banken var hovedsponsor i 2011 for Operaen i Kristiansund – og er generalsponsor for 2012. Operafestukene i februar er et høydepunkt for befolkningen. Den 6. Nordic Light fotofestivalen ble gjennomført 3.-7. mai. Festivalen har blitt en av verdens viktige fotofestivaler. SpareBank 1 Nordvest er generalsponsor for KKKK, Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival, som ble avviklet i september, med mange nasjonale utøvere. Tahitifestivalen med ca. 15.000 besøkende har blitt en viktig kulturell møteplass. Under Ålesund båtfestival delte banken ut årets musikkpris på 50.000 kroner til Stian Skaaden. Andre kulturarrangementer banken har støttet: Fosskonserten i Valsøyfjord med bl.a. Åge Aleksandersen og Sambandet samt El Cuero , Sundbåten Syver – familieforestilling på Innlandet, Gurispelet på Edøya og Vindmølle:Larm for og av ungdom på Smøla. Banken gir også støtte til Averøy kulturskole. Under Verdiskaperkonferansen på Knudtzonlunden ble Rindalslist AS, spesialprodusent av listeverk, hedret som årets Verdiskaper, prisbeløp 200.000 kroner. Utdelingen skjer i samarbeid med avisen Tidens Krav.

Bankens virksomhet i 2011 I 2011 har banken hatt moderat vekst som følge av lavere etterspørsel etter lån samt en aktiv bruk av SpareBank 1 Boligkreditt AS for avlastning av boliglån. Driftsresultatet er noe svakere enn året før. Økt konkurranse har gitt en lavere rentenetto, og aksjeutbytte/ inntekter av andre finansielle investeringer er betydelig lavere enn året før. I 2010 ble de bokførte driftskostnadene redusert gjennom tilbakeføring av tidligere kostnadsførte AFP-forpliktelser. En slik engangseffekt på resultatet har vi ikke i 2011. SpareBank 1 Nordvest har sitt markedsmessige tyngdepunkt på ytre Nordmøre. I kommunene Eide, Averøy og deler av Aure er SpareBank 1 SMN vår største konkurrent. I Molde og Ålesund er vår alliansepartner en av mange konkurrenter. Vi samarbeider med de øvrige SpareBank 1-bankene i fylket gjennom EiendomsMegler 1 MidtNorge AS. På Nordmøre er tradisjonelle bankprodukter vår styrke, men forsikringssalget er økende. I Romsdal og på Sunnmøre har vi mange forsikringskunder, mens bankporteføljen er i stadig vekst. Spesielt er samarbeidet med LO og dets medlemmer av svært stor betydning. Vi mener å leve opp til vår visjon om at ”Vi skaper verdier – der du er.” Banken tilbyr et godt utbygd distribusjonsnett. Vårt kundesenter håndterer små og store henvendelser, enten det skjer gjennom telefon, NettBank eller elektronisk post. Våre spesialister er tilgjengelig når viktige avgjørelser skal tas, enten det gjelder betalingsformidling, finansiering, plassering eller forsikring. De tradisjonelle kassene erstattes fortløpende av selvbetjente løsninger.

Resultatutvikling, inntekter og kostnader Resultatet av ordinær drift før tap viser et overskudd for konsernet på 76,4 millioner kroner, mot 113,6 millioner kroner året før. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter (rentenettoen) utgjorde 163,8 millioner kroner, en reduksjon på 7,3 millioner kroner fra 2010. Rentenettoen er redusert fra 1,73 % i 2010 til 1,60 % i 2011.

Styrets beretning

selskapet tilbyr finansiell avlastning for aksjonærbankene gjennom overtakelse av godt sikrede boliglån. Vi er også aksjonær i SpareBank 1 Næringskreditt AS og vil her få mulighet til avlasting av godt sikrede lån mot pant i næringseiendommer.

Netto andre driftsinntekter utgjorde 71,8 millioner kroner i 2011, mot 90,6 millioner året før. Driftskostnadene økte fra 148,2 millioner kroner i 2010 til 159,2 millioner kroner i 2011. I 2010 ble det foretatt en tilbakeføring av tidligere kostnadsførte AFP-forpliktelser. Driftsresultatet før skatt ble 52,5 millioner kroner mot 83,4 millioner kroner i 2010. Det er bokført tap og tapsnedskrivninger med netto 23,9 millioner kroner mot 30,2 millioner kroner i 2010. Pr. 31.12.2011 utgjør bankens nedskrivninger på utlån: Nedskrivninger på individuelle utlån 21,1 millioner kroner Nedskrivninger på grupper av utlån 34,5 millioner kroner ----------------------------------------------------------------------Totalt 55,6 millioner kroner

Styret anser nedskrivningene for å være tilstrekkelige sett i forhold til tapsrisikoen. For 2012 forventes noe lavere tap enn de siste årene.

Styrets beretning

Det er i 2011 ikke aktivert kostnader vedrørende forskning og utvikling.

Datterselskaper, morbank og konsernregnskapstall AS NordmørsData Regnskaps- og databehandling, NordmørsNett AS og Nordmøre Eiendom AS er alle heleide datterselskaper av banken. Datterselskapene har lav aktivitet og påvirker i liten grad konsernets resultat. Forskjellen mellom resultat- og balansetall for morbank og konsern skyldes hovedsakelig bankens deltagelse som aksjonær i selskaper i SpareBank 1-alliansen (Samarbeidende Sparebanker AS m.fl.). Disse eierpostene er vurdert å inngå i såkalt felleskontrollert virksomhet og blir i konsernregnskapet regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Dette innebærer at regnskapsført verdi på aksjepostene bestemmes av utvikling i egenkapital i de underliggende selskap og at banken hvert år regnskapsfører sin prosentvise andel av resultat etter skatt som inntekter av eierinteresser. Eierinteressen i Samarbeidende Sparebanker AS gjenspeiler de økonomiske resultatene i SpareBank 1 Gruppen AS og øvrige allianseselskaper, og her har banken regnskapsført et positivt resultatelement på 4,4 millioner kroner.

Disponering av årets overskudd Som nevnt ble resultatet av ordinær drift før skatt for konsernet et overskudd på 52,5 millioner kroner. For morbanken er overskuddet 48,1 millioner kroner. Etter samlet skattekostnad på 12,9 millioner kroner fremkommer et overskudd for morbanken på 35,2 millioner kroner i 2011. Morbankens overskudd er anvendt som følger: Overført til gavefond Overført til sparebankens fond Totalt

4.000.000 kroner 31.211.998 kroner -------------------------35.211.998 kroner

Balanseutvikling Konsernets forvaltningskapital var ved årsskiftet 10.107 millioner kroner. Årets økning er på 51 millioner kroner eller 0,5 %. Forretningskapitalen (forvaltningskapitalen med tillegg av lån formidlet til SpareBank 1 Boligkreditt AS) er 12.672 millioner kroner (økning 6,5 %). Brutto utlån til kunder ble redusert med 99 millioner kroner eller 1,2 % til totalt 8.006 millioner kroner. I tillegg har banken behandlet lån på til sammen 2.565 millioner kroner (herav utgjør årets økning 693 millioner kroner) som er formidlet til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Banken har arbeidet målrettet for å imøtekomme kredittetterspørselen i sitt markedsområde. Kredittgivningen har i hovedsak skjedd etter samme retningslinjer som i 2010. Innskudd fra kunder økte med 330 millioner kroner eller 6,5 % til totalt 5.395 millioner kroner. Banken har tilført regionen betydelige midler via interbankmarkedet. Ved årsskiftet beløp dette seg til 3.580 millioner kroner. Samtidig har banken svært god likviditet med en beholdning av kontanter og innskudd i Norges Bank på 490 millioner kroner. Bankens beholdning av verdipapirer utgjorde ved årsskiftet 1.471 millioner kroner, mot 943 millioner kroner i 2010. Av dette var aksjeporteføljen 364 millioner kroner, hvorav 215 millioner kroner føres til virkelig verdi. Hele obligasjonsporteføljen på 1.107 millioner kroner føres til virkelig verdi.

IFRS Fra 1. kvartal 2006 har SpareBank 1 Nordvest som konsern med børsnoterte lån avlagt sitt regnskap etter regelverket i internasjonale regnskapsstandarder, IFRS, tilsvarende også for morbanken. Dette innebærer at finansielle instrumenter hovedsakelig regnskapsføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og at bankens utlån regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rente. For øvrig regnskapsføres de enkelte regnskapsposter i henhold til de enkelte regnskapsstandarder.

Soliditet – kapitaldekning, Basel II og III Kapitaldekningsregelverket bygger på 3 pilarer: • Pilar 1 Minstekrav til ansvarlig kapital • Pilar 2 Krav til vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging • Pilar 3 Markedsdisiplin/offentliggjøring av informasjon SpareBank 1 Nordvest beregner kreditt- og markedsrisikoen etter standardmetoden, og den operasjonelle risikoen etter basismetoden. Baselkomitéen (the Basel Committee on Banking Supervision) la 16. desember 2010 fram nye kapital- og likviditetsstandarder for banknæringen, ”Basel III”. En beregningsstudie viser at mange banker vil trenge betydelig kapitaltilførsel for å møte de skjerpede kravene til likviditet og soliditet. Det er hovedsakelig de skjerpede kravene til likviditet som er utfordrende for norske banker. Hovedtrekkene i Basel III er: • Skjerpede minstekrav til ansvarlig kapital og krav om kapitalbuffere som begrenser bankenes mulighet til å betale utbytte dersom de opererer med en kapitaldekning nær minstekravet.

•

Minstekrav til uvektet egenkapitalandel (Leverage Ratio - LR) som et supplement til de risikobaserte minstekravene. Kvantitative likviditetskrav i form av krav om kortsiktig likviditetsbuffer (Liquidity Coverage Ratio – LCR) og langsiktig stabil finansiering (Net Stable Funding Ratio – NSFR).

I desember 2011 kom det krav om at ren kjernekapital skal utgjøre minimum 9 % av risikoveide eiendeler pr 30.06.2011. SpareBank 1 Nordvest har pr 31.12.2011 12,11 % ren kjernekapital og oppfyller allerede dette kravet. Minstekravene til ansvarlig kapital og buffere skal innføres gradvis i perioden 2013-19. Bufferkravet skal innrettes slik at bankene må ha større buffere i perioder med sterk kredittvekst. Både den uvektede egenkapitalandelen og de to likviditetsindikatorene skal følges opp over en periode før de gjøres til bindende minstekrav i 2015 (LCR) og 2018 (LR og NSFR). 2011 Mor

2010

Konsern

Mor

Konsern

Netto ansvarlig kapital i hele mill. kr

969

932

855

851

Kjernekapital %

12,4

12,7

12,3

12,9

Kapitaldekning %

15,1

14,7

14,6

14,7

Styrets målsetting for 2012 er en kapitaldekning for morbanken og konsernet på minimum13,0 %. Myndighetenes krav er 8 %. Det interne kravet til kjernekapital er 11 %, økende til 12 % i 2015.

Risikostyring Styret i SpareBank 1 Nordvest har gjennom sin Strategiplan 2012-2015 vedtatt rammebetingelser for risikoen knyttet til bankens drift. Rammebetingelsene medfører at banken skal drives med en moderat risikoprofil innenfor bankens forretningsområder. Med dette menes at en enkelthendelse ikke skal kunne true bankens finansielle stabilitet. Banken har en egen enhet for risikostyring underlagt seksjonen Forretningsstøtte. Strategi for risiko- og kapitalstyring fastsettes minimum årlig av styret, det samme gjelder de underliggende strategier for kreditt-, likviditet- og markedsrisiko. En strategi for operasjonell risiko vil bli utviklet i 2012. Styret får seg forelagt måneds- og kvartalsrapporter knyttet til risiko- og kapitalstyringen. Risikostyringen skal gi støtte til bankens strategiske utvikling og måloppnåelse, samt bidra til å sikre forsvarlig drift og forvaltning, og unngå unødig risiko og tap. I henhold til Basel II, pilar 3 offentliggjøres sentral risikoinformasjon for 2011 på bankens hjemmesider www.snv.no. Minimum årlig har banken en gjennomgang av alle risiki som påvirker banken, og der beregnes kapital for den risiko banken faktisk eksponeres for – ICAAP- prosess (Internal Capital Adequacy Assesment Process). Det utarbeides en ICAAP rapport som forelegges styret. Nedenfor omtales de forskjellige former for risiko banken eksponeres for – og som er hensyntatt i ICAAP-beregningen. Beregningen ble gjort med utgangspunkt i regnskapet pr. 31.03.2011.

Tabellen under viser beregningene pr 31.03.2011 for SpareBank 1 Nordvest: Konserntall Mill kr

Regulatorisk minstekrav Pilar I

Kapitalkrav

489

ICAAP beregning Pilar II 742

Kapitalkrav etter diversifiseringseffekter

733

Sikkerhetsbuffer i kr

131

Sikkerhetsbuffer i % 17,8 % Beregningene av risikojustert kapital for kredittrisiko er basert på statistiske modeller med et konfidensnivå på 99,9 %, mens det for øvrige risikoområder i større grad er lagt vekt på kvalitative modeller og vurderinger. Nåværende kapitaldekning viser en solid og tilfredsstillende total sikkerhetsbuffer for konsernet vurdert mot behovet for risikojustert kapital. Analysen viser at kapitaldekningen er tilfredsstillende for valgt risikonivå. Styret har fokus på det nye Basel III-regelverket og vil bruke tiden frem mot 2016 til å tilpasse kjernekapital og kapitaldekningen. En ny ICAAP- prosess vil bli gjennomført med utgangspunkt i regnskapstallene for 1. kvartal 2012. Banken har for perioden frem mot 2013 en god tilpassing til de skjerpede krav til kapital i Basel III regelverket. Kredittrisiko Risiko for tap som følge av kundens eller andre motparters manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Konsentrasjonsrisiko Risiko for tap som følge av konsentrasjon om store enkeltkunder, enkelte bransjer, geografiske områder, sikkerheter med samme risikoegenskaper og motparter i interbankoperasjoner eller handel med finansielle derivater. Konjunkturbuffer (kredittrisiko) Restrisiko som risikomodellene ikke fanger opp, i forhold til mulige svakere konjunkturer. Kredittrisiko knyttet til utlån og garantier vurderes å være det vesentligste risikoområdet i banken. Kredittrisikoen styres gjennom bankens kredittstrategi, kredittpolitiske retningslinjer og bevilgningsreglement. Kredittstrategien fastsettes minimum årlig av styret. Bankens kredittstrategi fokuserer på risikosensitive måltall og rammer, som er satt sammen slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte styrer bankens risikoprofil på kredittområdet. Dette gjøres gjennom begrensninger knyttet til eksponering og risikoprofil på porteføljenivå, bransjer og enkeltkunder. Styret er ansvarlig for bankens låne- og kredittinnvilgelser. Styret delegerer innenfor fastlagte rammer fullmakt til administrerende direktør for det operasjonelle ansvaret for beslutningene i låne- og kredittsaker. Administrerende direktør kan innenfor sine fullmakter videredelegere fullmakter. De delegerte fullmaktene er knyttet opp mot et engasjements forventede tap og dets misligholdssannsynlighet. I beregningene av risikojustert kapital for kredittområdet er alle vesentlige porteføljer tatt med. Kredittrisikoen er kapitalbehovsvurdert med utgangspunkt i SpareBank 1-alliansens modell for beregning av misligholdssannsynlighet, forventet tap, tap gitt mislighold og uventet tap. Risikomodellene som ligger til grunn for risik-

Styrets beretning

•

ostyringssystemene, tar utgangspunkt i statistiske beregninger, og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Banken har ved årsskiftet 4 bedriftsengasjement som overstiger 10 % av bankens netto ansvarlige kapital. Totalt mislighold utgjorde pr. 31.12.2011 på 72 millioner kroner, mot 133 millioner kroner året før. I 2011 er det bokført tap og tapsnedskrivninger for PM og BM med i alt netto 23,9 millioner kroner. For kommende år er det prognostisert tap på 18,7 millioner kroner.

Styrets beretning

Personmarkedet I 2011 var bankens utlånsvekst inklusiv avlastning til SpareBank 1 Boligkreditt 6,1 %. En betydelig del av bankens utlån, er sikret med pant i fast eiendom, hovedsakelig innenfor 80 % av forsvarlig verdigrunnlag.

fastrenteinnskudd samt fastrentelån, er beskjeden. Renterisikoen er hovedsakelig knyttet til finansielle instrumenter, plassering i obligasjoner samt innlån i form av obligasjoner og sertifikater. Bankens beregning av risikojustert kapital for markedsrisiko tar høyde for en 2 % endring i markedsrentene. Forskjellene i rentepåslagene (spread) for store og mindre banker er økt. Nytt regelverk for deponering av verdipapirer i Norges Bank fra 15.02.2012, og endringer i avkastning på midler deponert i Norges Bank, vil klart favorisere de større bankene, og spreadene mellom bankene vil ventelig øke ytterligere. SpareBank 1 Nordvest har minimal risiko i fremmed valuta, hovedsakelig knyttet til en beholdning av reisevaluta. Markedsrisikoen vurderes som moderat.

Den relative kredittrisikoen i bankens egen utlånsportefølje påvirkes av at deler av de best sikrede boliglånene er overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Ved årsskiftet utgjorde dette 2565 millioner kroner, etter en økning i 2011 på 693 millioner kroner.

Operasjonell risiko Risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko omfatter også juridisk risiko, men ikke strategisk eller omdømmerisiko.

I desember 2011 endret Finanstilsynet retningslinjene for forsvarlig utlån til boliglånsformål. Banken har tilpasset interne rutiner til regelverket og rapporterer kvartalsvis til bankens styre i tråd med retningslinjene.

Operasjonell risiko representerer både på kort og lang sikt en trussel som kan representere en vesentlig kostnad. Utfordringer knyttet til informasjonssikkerhet utgjør den største eksterne trusselen. Fra 2011 registreres alle uønskede hendelser i en egen database, oversikten blir derfor forbedret slik at svakheter lettere kan utbedres og muligheter for forbedringer lettere kan oppdages og iverksettes.

Risikoprofilen i PM-porteføljen er gjennom 2011 forbedret. Porteføljen vurderes å ha en lav risikoprofil i 2011, i likhet med året før. Bedriftsmarkedet I 2011 var bankens utlånsvekst i bedriftsmarkedet 3,8 %. Bedriftsmarkedsporteføljen vurderes å ha en moderat risikoprofil. Det bindes kapital i forhold til beregnet uventet tap i porteføljen i tillegg avsettes det kapital for: • konsentrasjon knyttet til bransje, størrelse og geografi. • stress som følge av endrede konjunkturer. Kredittporteføljen er vurdert med hensyn til konsentrasjonsrisiko på bransje, størrelse og geografi. Markedsrisiko Risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirkurser. Risikoen for endringer i verdipapirpriser som skyldes endringer i generelle kredittpriser blir også regnet som markedsrisiko. Markedsrisikoen styres gjennom strategi for markedsrisiko. Strategien fastsettes minimum årlig av bankens styre. Formålet med SpareBank 1 Nordvest’s finansaktiviteter er finansiering av bankens virksomhet, styring av bankens finansielle risikoer, samt oppnå tilfredsstillende avkastning på bankens overskuddslikviditet og handelsportefølje av rentepapirer, innenfor de prinsipper og risikorammer som er fastsatt av styret. Det overordnede mål for finansaktivitetene vedrørende finansiering av banken er isolert sett å bidra til lavest mulig finansieringskostnad for banken i forhold til fastsatte prinsipper og risikorammer. Markedsrisiko oppstår hovedsakelig fra konsernets investeringer i obligasjoner, sertifikater og aksjer, og som følge av aktiviteter som utføres for å understøtte bankdriften. Bankens renterisiko knyttet til en mindre portefølje av

Det avsettes kapital for operasjonell risiko i henhold til kapitalkravsforskriften. Bankens beregning av risikojustert kapital for operasjonell risiko tar utgangspunkt i basismetoden. En observerer ingen indikasjoner på at underliggende eksponering er større enn normalt i bransjen. Det er ikke registrert hendelser som har medført vesentlige økonomiske tap for banken. Den operasjonelle risiko vurderes å være av moderat karakter. Eiendomsprisrisiko Risiko for uventet verdifall på institusjonens eiendommer eller porteføljer av eiendomsinvesteringer, eller uventet tap på datterselskaper som eier eiendommer. Eksponeringen i eiendom er lav. I bankens eiendommer utføres det i hovedsak bank-, forsikrings- og eiendomsmeglervirksomhet. Risikoen vurderes å være lav. Ved de fleste filialer og avdelings-kontorer er banken leietaker. Likviditetsrisiko Risikoen for at konsernet ikke klarer å finansiere økninger i eiendelene og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet øker. Likviditetsrisikoen styres gjennom strategi for likviditetsrisiko med tilhørende beredskapsplan. Strategiene fastsettes minimum årlig av bankens styre. Likviditetsstrategien skal sikre at banken kan innfri sine forpliktelser etter hvert som de forfaller og at ønsket vekst kan finansieres til en forsvarlig kostnad. Videre at banken holder seg innenfor de rammer som er gitt for likviditetsrisiko inklusive likviditetsindikatorer. Aktiviteter innenfor likviditets- og finansieringsområdet skal være i tråd med de rammebetingelser og retningslinjer som følger av bankens overordnede forretningsidé, strategiske planer og budsjetter. Videre skal likviditetsstrategien bidra

I Strategiplan 2012-2015 er måltallene for likviditetsindikatorene justert opp til 100 % (indikator 1) og 105 % (indikator 2). Bankens tall sammenlignes løpende med Finanstilsynets kvartalsvise referanseindikatorer. Likviditetsindikator I er ved årsskiftet 107,3 % og II på 117,1 %. Alle banker rapporterer fra og med 3. kvartal 2011 Liquidity coverage ratio til Finanstilsynet, som vil bli regulativt krav til likviditet etter Basel III- regelverket i 2015. Banken har stort fokus på regelverket og arbeider med en likviditetsmessig tilpassing. Arbeidet med å sikre og styrke bankens likviditet og finansiering har vært en prioritert oppgave også i 2011. Interbankmarkedet normaliserte seg etter første del av den internasjonale finansielle uroen, men risikopremier i forhold til NIBOR økte igjen i 2011. Banken har ikke hatt vansker med å få refinansiert obligasjonslån. Gjennom hele 2011 har banken holdt ekstra likvider på konto i Norges Bank/ andre norske banker. Innskuddsdekningen er på 67,3 % av netto utlån, mens den ved utgangen av 2010 var 63,1 %. Finansieringen fra interbankmarkedet har en langsiktig forfallstruktur. Banken har kommitterte og ukommiterte trekkrettigheter. I 2012 har banken forfall på to obligasjonslån, 300 millioner kroner i april og 400 millioner kroner i desember. I tillegg forfaller F-lån fra Norges Bank tatt opp i 2009 på 130 millioner kroner i februar. Det blir fortløpende vurdert opptak av nye lån. Banken er aksjonær i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Gjennom dette selskapet har banken fra 2007 fått en alternativ kilde for finansiering av deler av utlånsporteføljen. Ved årsskiftet var boliglån for 2.565 millioner kroner overført. Fra 2012 vil det også bli aktuelt å overføre en andel av lånene med pant i næringseiendommer til SpareBank 1 Næringskreditt AS. Bankens likviditetsrisiko er moderat og under god kontroll. Forretningsrisiko Risikoen for uventede inntekts- og kostnadssvingninger. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- og eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger eller endret kundeatferd. Usikre internasjonale konjunkturer og endringer i rammevilkårene for bankdrift gjennom Basel III-regelverket, har betydning for rentefastsettelsen og kan gi uventede svingninger i inntekter og kostnader. Ved beregning av risikojustert kapital hensyntas en moderat risiko for mulige inntekts- og kostnadssvingninger. Omdømmerisiko Risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, eiere av egenkapitalinstrumenter og myndigheter. Ufordringen med beregning av risikojustert kapital for omdømmerisiko er at det ikke foreligger noen anerkjent metodikk eller tilnærming for kvantifisering av denne type risiko.

SpareBank 1 Nordvest har gode og kvalitetssikrede rutiner hvor etikk står sentralt. Banken måler jevnlig omdømme i form av kundetilfredshet. Det vurderes også mulige omdømmerisiki for banken og konsekvenser av deltagelse i SpareBank 1-alliansen. Tillit og troverdighet i markedet er god.

Det beregnes f.t. ikke risikojustert kapital for omdømmerisiko. Eierrisiko Risiko for tap av innskutt kapital eller nødvendig påfyll av ny kapital i selskaper banken har strategiske eierandeler i – alene eller gjennom SpareBank 1-alliansen - som følge av den risikoen som det enkelte selskapet påtar seg i sin drift. Det er for tiden ikke avsatt kapital for eierrisiko for investeringer i bankens tre heleide datterselskaper AS NordmørsData Regnskaps- og databehandling, NordmørsNett AS og Nordmøre Eiendom AS. Disse selskapene har begrenset virksomhet. Banken har eierandeler i følgende selskaper i SpareBank 1-familien – som det beregnes eierrisiko for: SpareBank 1 Gruppen AS (gjennom eierskap i Samarbeidende Sparebanker AS), Samarbeidende Sparebanker Bankinvest I AS (BN Bank ASA), Samarbeidende Sparebanker Bankinvest II AS (Bank 1 Oslo AS), SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA og Eiendomsmegler 1 Midt-Norge AS. Eierrisikoen i SpareBank 1 Gruppen AS knyttes til innskutt aksjekapital i Samarbeidende Sparebanker AS. Eierrisikoen tar utgangspunkt i bankens andel av SpareBank 1 Gruppens behov for risikojustert kapital gjennom dette selskapets ICAAP-beregning, hensyntatt et mulig verdifall på 15 %. Kapital for investeringene i Samarbeidende Sparebanker Bankinvest I og II er beregnet etter samme prinsipp. Porteføljen som overføres til SpareBank 1 Boligkreditt rapporteres gjennom konsernets kapitaldekningsoppgave. Banken beregner kredittrisiko inklusiv avlastningen til SpareBank 1 Boligkreditt, og i henhold til avtalen med selskapet er banken ikke forplikter til å ta tilbake evt. misligholdte engasjement. Det er derfor ikke avsatt ytterligere kapital knyttet til denne investeringen. SpareBank 1 Næringskreditt AS; her vil de første avlastningsforretninger ventelig skje i 2012. I sum vurderes eierrisikoen i nevnte selskaper å være moderat. Strategisk risiko Risikoen for uventede tap eller sviktende inntjening i forhold til prognoser knyttet til vekstambisjoner, inntreden i nye markeder, forretningsområder eller oppkjøp. SpareBank 1 Nordvest skal primært betjene personmarkedet og små- og mellomstore bedrifter innenfor bankens definerte markedsområde Møre og Romsdal. Banken har valgt å prioritere vekst i sitt nåværende markedsområde. Den strategiske risikoen vurderes å være lav. Vekst I beregning av kapitalbehovet gjøres et påslag for kapitalbehov knyttet til beregnet vekst i utlån kommende år på 8 % både i privat- og næringsmarkedet.

Styrets beretning

til å sikre at bankens håndtering av likviditetsrisiko skjer i samsvar med de krav som følger av lover, forskrifter, rundskriv fra myndighetene og andre regulatoriske forhold.

I beregningen av kapitalbehov er det ikke gjort påslag for kapitalbehov knyttet til andre risikoer enn de som er spesifisert ovenfor. Når det totale kapitalbehovet beregnes, tar en hensyn til en diversifiseringseffekt, dvs. at ikke alle risikofaktorer vil slå til på samme tid.

Organisasjon og arbeidsmiljø Det ble utført 116 årsverk i morbanken i 2011. Dette er en økning på 6,6 årsverk fra 2010. I 2011 er fire ansatte tildelt gullklokken for 25 års ansiennitet, og to ansatte er tildelt Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste med 30 års ansiennitet.

Styrets beretning

Kunnskapsdeling mellom våre medarbeidere er avgjørende for å bevare og videreutvikle kompetansen i banken. Gjennom å bygge kompetanse vil vi styrke vårt verdigrunnlag som dyktig. Det er etablert en autorisasjonsordning for finansielle rådgivere (AFR). Alle våre finansielle rådgivere og bedriftsrådgivere som gir råd om finansielle spareprodukter til ikke-profesjonelle kunder i personmarkedet, skal være autorisert. Det har derfor vært stort fokus på å forberede våre medarbeidere til autorisasjonsordningens kunnskapsprøve og praktiske prøve. 25 personer er autorisert som finansielle rådgivere i SpareBank 1 Nordvest i 2011. Det er totalt 41 autoriserte finansielle rådgivere i banken. Det kreves at autoriserte rådgivere gjennomfører og består en oppdateringsprøve hvert andre år for å beholde autorisasjonen. I 2011 var det 2 personer som ble reautorisert. Innen skadeforsikring er det etablert en godkjenningsordning. Ordningen krever at rådgivere som selger skadeforsikring, gjennomfører og består en kunnskapsprøve og praktisk prøve. 7 rådgivere i Sparebank 1 Nordvest ble godkjent i 2011. Totalt er nå 21 rådgivere godkjent. For nye rådgivere er det utviklet et opplæringsløp som skal gi de nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Sentralt i opplæringsløpet er bruk av de ressurser som finnes i Læringshuset (elektronisk opplæring). I tillegg arrangeres det fagsamlinger der både egne medarbeidere og eksterne kursholdere er ansvarlig for det faglige innholdet. Målet er at nyansatte rådgivere skal bli autoriserte finansielle rådgivere i løpet av sitt første år i banken. Gjennom samarbeidet Kom Trainee søker banken og andre bedrifter å trekke personer med høy faglig kompetanse til Nordmøre. To personer fra trainee-ordningen har hatt sitt virke i banken i 2011. Det er en målsetning at vi skal være en åpen organisasjon med fokus på medvirkning og involvering fra medarbeidere. Vi har fokus på å ivareta de gode sosiale relasjonene på arbeidsplassen, og derigjennom opprettholde det gode arbeidsmiljøet. Samtaler med tillitsvalgte foregår jevnlig, både i det daglige og i de partsammensatte utvalg. Bankens samarbeids- og arbeidsmiljøutvalg har avholdt seks møter i løpet av året 2011. Banken inngikk en ny samarbeidsavtale om et inkluderende arbeidsliv i 2011. Sentrale mål i vårt IA-arbeid er bl.a.: • øke friskhetsgraden i banken. • heve den reelle pensjonsalderen til 65 år.

• videre styrking av bankens gode arbeidsmiljø. • systematisk HMS-arbeid. Friskhetsgraden i banken var i 2011 på 94,9 % mot 94 % i 2010. Av fraværet på 5,1 % utgjør korttidsfraværet 1,4 %. Fravær ut over arbeidsgiverperioden utgjorde 3,7 %. Våre ledere har også i 2011 fått opplæring i oppfølging av sykemeldte. Videre har bankens livsfasepolitikk og HMS-system blitt revidert. Det utøves internkontroll i banken i henhold til forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Det ble ikke gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse i 2011. Ny organisasjonsundersøkelse vil bli gjennomført første kvartal 2012. Banken tilbyr nyansatte medarbeidere en innskuddsbasert pensjonsordning. Bankens ytelsesbaserte ordning ble lukket 30. april 2009. Ved utløpet av 2011 var 44 ansatte medlemmer i innskuddsordningen. Bankens pensjonsordninger oppfyller kravene etter Lov om obligatorisk tjenestepensjonsordning. Bankens ordning med Gavepensjon ble i 2011 vedtatt avviklet, og det ble vedtatt en lukket overgangsordning for medarbeidere født til og med 1957. SpareBank 1 Nordvest ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling, både i lokalmiljøet og nasjonalt. Det er vår oppfatning at bankdriften i begrenset grad påvirker det ytre miljø. Vår virksomhet påvirker det ytre miljø i hovedsak gjennom kontordrift og reisevirksomhet, på linje med andre finansinstitusjoner. Miljøpåvirkningen fra kontordriften består blant annet i strømforbruk, innkjøp og forbruk av kontormateriell og avfall. Reisevirksomheten inkluderer blant annet ansattes flyreiser og bilkjøring. Banken benytter videokonferanseutstyr ved hovedkontoret samt ved våre avdelinger i Molde og Ålesund for å redusere reisevirksomheten. I tillegg har vi to mobile enheter. Bruken av internettløsninger som nettbank medfører redusert ressursbruk. Avfall kildesorteres. En del varmepumper er installert. I 2011 anskaffet banken tre el-biler, der en bil er stasjonert på hvert av kontorene i Kristiansund, Molde og Ålesund. Målet er at disse bilene skal medføre redusert bruk av ansattes privatbiler i tjenesten, samt understreke bankens miljøprofil. Styret har vedtatt at banken skal sertifiseres som miljøfyrtårnbedrift. Kontorene i Ålesund og Molde ble sertifisert i 2009 og Halsa i 2010. I 2011 er det gjennomført sertifiseringsmøter på Gjemnes, Straumsnes, Smøla, Averøy og Eide. Fullføring av sertifisering av øvrige kontorer ventes å skje i 2012.

Diskriminering/ likestilling Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) og Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) pålegger arbeidsgivere et spesielt ansvar for å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og hindre diskriminering. I likestillingslovens formålsparagraf står det at kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. SpareBank 1 Nordvest tilstreber at forskjeller som grunner seg i nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion eller kjønn ikke skal ha betydning for rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse og utviklingsmuligheter. I rekrutteringsprosesser etterstreber vi å innkalle alle kvalifiserte søkere

Ved utgangen av 2011 hadde banken 133 medarbeidere, hvorav 65 var kvinner og 68 menn. I bankens strategiske ledergruppe er det fire menn, mens det i den operative ledergruppen er sju menn og tre kvinner. Bankens styre består av fire menn og tre kvinner. Mens gjennomsnittslønnen for heltidsansatte kvinner utgjorde 410.571 kroner, var den 468.821 kroner for menn. Åtte kvinner og tre menn hadde redusert arbeidstid.

Ledelsen Bankens strategiske ledergruppe består av administrerende direktør Odd Einar Folland, banksjef for personmarkedet og administrerende direktørs stedfortreder Olav Rugset, banksjef for bedriftsmarkedet Rune Solli og finansdirektør Steinar Sogn.

Etter regnskapsårets utløp er det ikke inntrådt forhold som er av betydning for vurderingen av regnskapet.

Utsiktene for 2012 Ambisjonsnivået for banken ved inngangen til 2012 er høyt. Vi forventer størst vekst langs aksen Kristiansund – Molde – Ålesund. Banken står godt rustet til å lykkes selv om det fortsatt hefter en viss usikkerhet til utviklingen i den internasjonale og nasjonale økonomi. Styret fastholder bankens selvstendighetslinje. Deltakelse i SpareBank 1-alliansen bidrar til å sikre bankens selvstendige og uavhengige stilling. Banken vil bidra aktivt til at SpareBank 1 skal bli en enda sterkere merkevare i Møre og Romsdal. Bankens gode omdømme er et viktig suksesskriterium. Vi vil gjennom all vår atferd arbeide for å opprettholde og styrke det tillitsforholdet vi i dag har til våre kunder, myndigheter og omverdenen forøvrig. Vi satser tungt på kompetanseutvikling, bl.a. ved at stadig flere av våre medarbeidere blir autoriserte finansielle rådgivere. Banken skal være synlig til stede i de nye sosiale mediene og ha en bred kanalstrategi for distribusjon av produkter og tjenester.

Bankens operative ledergruppe består av den strategiske ledergruppen med tillegg av tre regionledere, HR-leder, finanssjef samt økonomisjef.

Banken er aktiv på innovasjons- og nyskapingsarenaen. Vi har stort fokus på å delta med egenkapital i bedrifter med vekst- og utviklingspotensial.

Corporate governance

Driftsåret 2011 har vært utfordrende, der inntjeningen har vært under press, særlig med bakgrunn i bankens økende fundingkostnader.

Bankens prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring, jfr. Lov om årsregnskap m.v. § 3-3b, er omtalt i et eget dokument ”Eierstyring og selskapsledelse” som er offentliggjort på bankens hjemmesider www.snv.no.

Fortsatt drift Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avgitt under denne forutsetning. Det er styrets oppfatning at årsregnskap og noter gir et rettvisende bilde av utviklingen og resultatet av bankens virksomhet.

Med en målsetting om å styrke de økonomiske resultatene i årene som kommer har banken i 1. kvartal 2012 iverksatt et eget lønnsomhetsprosjekt, for å identifisere tiltak for å øke inntjeningen. Med bakgrunn i de rammebetingelser som har vært rådende i 2011, er styret er tilfreds med de resultater som er oppnådd, og takker bankens kunder for god oppslutning om banken i året som er gått. Styret vil også takke bankens ansatte og tillitsvalgte for god innsats til beste for banken i 2011.

Styrets beretning

med minoritetsbakgrunn til samtale om den utlyste stillingen. Trakassering av medarbeidere med bakgrunn i disse eller andre årsaker tolereres ikke. SpareBank 1 Nordvest tilrettelegger for lik mulighet for kvinner og menn til kompetanseheving og videreutdanning samt like muligheter ved all nyrekruttering/intern utlysing av stillinger. Ut over dette er det ikke iverksatt spesielle tiltak for å nå lovenes mål.

Styrets beretning 16

Årsregnskap

Toppidrettsveka og VM på rulleski 9. - 13. august ble det folkefest i Aure og Kristiansund da langrennseliten deltok på Toppidrettsveka og VM på rulleski.

Oppstilling av totalresultat

Årsregnskap

Morbank

Konsern

2009

2010

2011

(i hele tusen kroner)

438.255

429.936

454.900

259.834

258.768

290.952

178.421

171.168

163.948

Netto renteinntekter

66.653

68.533

64.743

7.537

7.079

6.570

Provisjonskostnader Andre driftsinntekter

Noter

2011

2010

2009

Renteinntekter

454.779

429.936

438.255

Rentekostnader

290.948

258.764

259.830

163.831

171.172

178.425

64.742

68.533

66.653

6.570

7.079

7.537

Provisjonsinntekter

3.186

3.066

1.422

62.302

64.520

59.595

Netto provisjons- og andre inntekter

6.169

15.764

11.017

Utbytte

-313

Netto resultat fra eierinteresser

15.819

4.244

-3.167

21.988

20.011

7.536

Netto resultat fra andre finansielle investeringer

262.711

255.699

231.079

86.876

76.535

89.133

Personalkostnader

9,32 10

Netto resultat fra finansielle eiendeler

8,22

Sum inntekter

65.813

71.670

69.880

Andre driftskostnader

152.689

148.205

159.013

Sum driftskostnader

110.022

107.494

72.066

Resultat før tap

27.300

30.174

23.936

Tap på utlån og garantier

82.722

77.320

48.131

Resultat før skatt

18.291

17.403

12.919

Skattekostnad

64.431

59.917

35.212

Resultat for regnskapsåret

1.432

3.066

4.096

59.604

64.520

63.212

11.017

15.764

6.169

4.366

6.126

13.620

-3.167

4.244

14.909

12.215

26.134

34.698

235.650

261.826

276.335

89.133

76.535

86.876

70.085

71.671

65.816

159.218

148.206

152.692

76.432

113.620

123.643

23.936

30.174

27.300

52.497

83.446

96.343

12.919

17.403

18.292

39.578

66.043

78.051

39.578

66.043

78.051

Utvidet resultatregnskap etter IAS 1 64.431

59.917

35.212

Årsresultat

Overført til annen egenkapital

-4.366

-6.126

-13.620

Sum resultatposter ført mot egenkapitalen

-4.366

-6.126

-13.620

64.431

59.917

35.212

59.917

64.431

Totaltresultat for regnskapsåret

Oppstilling av finansiell stilling Morbank 2009

2010

Konsern 2011

(i hele tusen kroner)

Noter

2011

2010

2009

490.133

745.021

1.055.233

7.889

82.951

95.326

8.005.659

8.104.515

7.867.198

21.107

35.779

38.156

EIENDELER 1.055.233

745.021

490.133

95.326

182.951

7.889

7.867.198

8.104.515

8.017.159

Brutto utlån til og fordringer på kunder

13,16,18

38.156

35.779

21.107

- Individuelle nedskrivninger

13,15

- Nedskrivninger på grupper av utlån

13,15

Netto utlån til og fordringer på kunder

35.940

36.040

34.520

7.793.102

8.032.696

7.961.532

Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner

34.520

36.040

35.940

7.950.032

8.032.696

7.793.102

479.034

636.417

1.107.219

135.344

174.257

215.416

51.185

75.067

91.767

985

987

1.199

45.597

45.466

45.603

11.521

10.462

8.514

Sertifikater, obligasjoner og rentefond

1.107.219

636.417

479.034

Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser

215.422

174.263

135.350

Investering i eierinteresser

148.455

132.043

100.941

Investering i konsernselskaper

-0

Eiendom, anlegg og utstyr

45.603

45.466

45.597

Eiendel ved utsatt skatt

8.514

10.462

11.521

10.812

11.008

122.400

86.139

63.624

10.106.479

10.056.466

9.779.728

372.124

11.008

10.812

63.624

86.139

110.999

Finansielle derivater Andre eiendeler

9.730.951

10.000.471

10.051.083

Sum eiendeler

372.124

130.000

4.652.093

5.065.460

3.649.409

3.750.000

GJELD Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner

130.000

5.396.032

Innskudd fra og gjeld til kunder

5.394.671

5.064.478

4.651.116

3.450.000

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer

3.450.000

3.750.000

3.649.409

Annen gjeld og balanseført forpliktelse

Ansvarlig lånekapital

30,33

135.208

107.291

96.778

299.835

260.000

9.108.669

9.312.751

9.332.810

Sum gjeld

96.846

107.292

135.209

260.000

299.835

9.331.517

9.311.770

9.107.693

714.545

683.333

617.408

3.728

4.387

4.874

EGENKAPITAL 617.408

683.333

714.545

4.874

4.387

3.728

622.282

687.720

718.273

9.730.951

10.000.471

10.051.083

161.009

160.774

171.597

410.916

601.417

1.068.500

Sparebankens fond Gavefond Annen egenkapital Sum egenkapital

Sum gjeld og egenkapital

Betingede forpliktelser Deponert i Norges Bank

56.689

56.976

49.756

774.962

744.696

672.038

10.106.479

10.056.466

9.779.731

171.597

160.774

161.009

1.068.500

601.417

410.916

Årsregnskap

Endring i egenkapital Morbank (i hele tusen kroner)

Egenkapital pr 01.01.2009 Fra periodens resultat

Opptjent egenkapital

Sparebankens fond

Gavefond

Fond for urealiserte gevinster

Sum egenkapital

558.979

5.545

564.524

-4.671

4.000

58.430

Utdelt fra gavefond Overføring fra gaveavsetning til gavefond

58.430

Verdiendring ført direkte mot egenekapitalen Egenkapital pr 31.12.2009

617.409

4.874

622.283

Egenkapital pr 01.01.2010

617.409

4.874

622.283

Fra periodens resultat

59.917

Årsregnskap

Utdelt fra gavefond Overføring fra gaveavsetning til gavefond

-5.000

Verdiendring ført direkte mot egenekapitalen

11.007

59.917 -5.487

5.000

-5.487 0 11.007

Egenkapital pr 31.12.2010

683.333

4.387

687.720

Egenkapital pr 01.01.2011

683.333

4.387

687.720

35.212

-4.659

4.000

Fra periodens resultat Utdelt fra gavefond Overføring fra gaveavsetning til gavefond Verdiendring ført direkte mot egenekapitalen Egenkapital pr 31.12.2011

-4.000 0

714.545

3.728

718.273

Konsern (i hele tusen kroner)

Egenkapital pr 01.01.2009 Fra periodens resultat

Opptjent egenkapital

Grunnfondskapital

Gavefond

Fond for urealiserte gevinster

Annen egenkapital

Sum egenkapital

558.979

5.545

34.740

599.264

58.430

Utdelt fra gavefond Overføring fra gaveavsetning til gavefond Verdiendring ført direkte mot egenekapitalen

58.430 -4.671

-4.671

4.000

4.000 15.015

15.015

Egenkapital pr 31.12.2009

617.409

4.874

49.755

672.038

Egenkapital pr 01.01.2010

617.409

4.874

49.755

672.038

6.125

66.042

Fra periodens resultat

59.917

Utdelt fra gavefond

-5.487

Overføring fra gaveavsetning til gavefond

-5.000

Verdiendring ført direkte mot egenekapitalen

11.007

-5.487

5.000

0 1.096

12.103

Egenkapital pr 31.12.2010

683.333

4.387

56.976

744.696

Egenkapital pr 01.01.2011

683.333

4.387

56.976

744.696

35.212

4.366

39.578

Fra periodens resultat Utdelt fra gavefond Overføring fra gaveavsetning til gavefond Verdiendring ført direkte mot egenekapitalen Egenkapital pr 31.12.2011

-4.659

-4.000

4.000

-4.653

714.545

3.728

56.689

774.962

Kontantstrømoppstilling

Konsern

2009

2010

2011

(i hele tusen kroner)

2011

2010

2009

82.722

77.320

48.131

-133

Årsoverskudd før skatt

52.497

83.446

96.343

-/+ Gevinst/Tap ved salg av anleggsmidler

-4.499

-6.126

8.155

6.893

7.025

+ Av- og nedskrivninger

7.025

6.893

8.155

11.230

-2.277

-16.192

-6.671

-5.487

-4.659

+ Tap på utlån/garantier

-16.192

-2.277

11.230

-4.659

-5.487

-6.671

-18.291

-17.403

-12.919

- Betalbar skatt

77.145

59.046

21.253

Tilført fra årets virksomhet

-12.919

-17.403

-18.292

21.253

59.046

90.765

-3.444

-21.455

-33.936

Reduksjon/(økning) øvrige fordringer

-33.936

-21.455

-3.447

-Gaver

22.954

-27.161

-10.513

Økning/(reduksjon) annen kortsiktig gjeld

-10.513

-27.161

22.933

96.655

10.430

-23.196

Likviditetsendring i resultatregnskapet

-23.196

10.430

110.251

-227.854

-237.317

87.356

-237.317

-227.854

Reduksjon/(økning) utlån

-51.666

-87.625

175.062

Reduksjon/(økning) utlån kredittinstitusjoner

175.062

-87.625

-51.665

299.138

413.367

330.572

Økning/(reduksjon) innskudd kunder

330.572

413.367

299.162

132.124

-242.124

-63.720

-157.383

-470.802

184.677

-300.652

98.992

-4.007

-6.762

-7.562

533

Økning/(reduksjon) innskudd kredittinst. Reduksjon/(økning) sertifikater og obligasjoner A) Netto likviditetsendring fra virksomhet

Brutto investeringer bygninger/driftsmidler Avgang bygninger/driftsmidler Netto innbetalt kap tilkn. selskaper/datterselsk

-242.124

132.124

-470.802

-157.383

-63.720

98.992

-300.652

198.298

-7.562

-6.762

-4.007

533

1.395

-55.133

-62.798

-57.859

Reduksjon/(økning) aksjer og eierinteresser

-57.859

-62.798

-70.149

-59.140

-69.560

-64.888

B) Netto likviditetsendring investeringer

-64.888

-69.560

-72.761

99.835

-40.000

11.008

Økning ansvarlig lånekapital Endringer direkte mot egenkapital

-40.000

99.835

11.008

549.409

100.000

-300.000

Økning/(reduksjon) annen langsiktig gjeld

-300.000

100.000

549.409

649.244

60.000

-288.992

C) Netto likviditetsendringer finansiering

-288.992

60.000

649.244

774.781

-310.212

-254.888

A) + B) + C) Netto endringer i likvider i året

-254.888

-310.212

774.781

280.452

1.055.233

745.021

Likviditetsbeholdning per 01.01

745.021

1.055.233

280.452

Likviditetsbeholdning per 31.12

490.133

745.021

1.055.233

-254.888

-310.212

774.781

1.055.233

745.021

490.133

774.781

-310.212

-254.888

Endring

Årsregnskap

Morbank

Noter

246,5 meter - Verdens lengste skihopp 11. februar ble det satt ny verdensrekord i Vikersund. Johan Remen Evensen hoppet hele 246,5 meter!

Note 1

Generell informasjon

Konsernet SpareBank 1 Nordvest Konsernet består av morbanken SpareBank 1 Nordvest og de tre datterselskapene AS Nordmørsdata, Nordmørsnett AS og Nordmøre Eiendom AS samt datterdatterselskapet Nordmøre Eiendom 1 AS. Driften i disse selskapene er liten og påvirker regnskapene bare i ubetydelig grad. I morbanken er de regnskapsført etter kostmetoden, mens de i konsernregnskapet er fullkonsolidert. Ut over dette har banken eierandeler i felles kontrollert virksomhet som påvirker konsernregnskapet for 2011. De regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.

Beskrivelse av virksomheten

Noter

SpareBank 1 Nordvest har sitt primære markedsområde i Møre og Romsdal. Banken har et godt utbygd kontornett med kontorer i kommunene Smøla, Aure, Halsa, Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Eide, Gjemnes, Molde og Ålesund. Banken deltar i SpareBank 1-alliansen. SpareBank 1 Nordvest er totalleverandør av produkter og tjenester innen finansiering, sparing og plassering, forsikring og betalingsformidling. Banken er medeier i EiendomsMegler 1 som tilbyr eiendomsmegling i hele fylket. SpareBank 1 Nordvest har røtter tilbake til 05.04.1835 da Christiansunds Sparebank startet sin virksomhet. Banken føler et særskilt ansvar for å bidra til en positiv utvikling for næringsliv og privatpersoner i Møre og Romsdal. Banken har sin største markedsandel på Nordmøre. Romsdal og på Sunnmøre er banken i en utfordrerposisjon. Årsregnskapet og konsernregnskapet for 2011 ble godkjent av styret i SpareBank 1 Nordvest den 14.02.2012.

Note 2 Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet for morbanken og konsernet er utarbeidet i samsvar med Internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som er fastsatt av EU. Dette omfatter også tolkninger fra Den internasjonale tolkningskomité for finansiell rapportering (IFRIC) og dens forgjenger, Den faste tolkningskomité (SIC). Årsregnskapet skal behandles av forstanderskapet 29. februar 2012 for endelig godkjennelse. Frem til endelig godkjennelse har styret myndighet til å endre årsregnskapet. Målegrunnlaget for konsernregnskapet er historisk kost med unntak for investeringer klassifisert som tilgjengelig for salg, finansielle eiendeler og gjeld til virkelig verdi over resultat, som har blitt vurdert til virkelig verdi.

Presentasjonsvaluta Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp er angitt i 1.000 kroner med mindre noe annet er angitt.

Konsolidering Konsernregnskapet omfatter banken og alle dens datterforetak. Som datterforetak regnes alle foretak hvor banken har kontroll, dvs. makt til å styre et foretaks finansielle og driftsmessige prinsipper i den hensikt å oppnå fordeler av foretakets aktiviteter. Datterforetak er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt kontroll, og det tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken gir fra seg kontroll.

Felles kontrollert virksomhet Felles kontrollert virksomhet kan bestå av felles kontrollert drift, felles kontrollerte eiendeler og felles kontrollerte foretak. Felles kontroll innebærer at SpareBank 1 Nordvest gjennom avtale utøver kontroll sammen med andre deltakere. Felleskontrollerte foretak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i bankens konsernregnskap og kostmetoden i selskapsregnskapet. SpareBank 1 Gruppen eies med 19,5 prosent hver av SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Nord-Norge og Samarbeidende Sparebanker AS. Øvrige eiere er Sparebanken Hedmark (12 prosent) og LO (10 prosent). Styringsstrukturen for SpareBank 1-samarbeidet er regulert i en avtale mellom eierne, og dette gjelder også de banker som indirekte har sitt eierskap gjennom deltagelse i Samarbeidende Sparebanker AS. I konsernregnskapet til SpareBank 1 Nordvest klassifiseres den indirekte eierposten i SpareBank 1 Gruppen AS, gjennom sin aksjepost i Samarbeidende Sparebanker AS, som en investering i et felleskontrollert foretak og banken vurderer denne etter egenkapitalmetoden. BN Bank ASA ble i 2008 kjøpt av de islandske myndighetene og eies nå med henholdsvis 23,5 % av Sparebank 1 SR-Bank, 23,5 % av SpareBank 1 Nord-Norge, 20 %

Samarbeidende Sparebanker Bankinvest I AS og med 33 % av SpareBank 1 Midt-Norge. Styringsstrukturen i forbindelse med oppkjøpet er regulert i en avtale mellom eierne, og dette gjelder også de banker som indirekte har sitt eierskap gjennom deltagelse i Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS. I konsernregnskapet til SpareBank 1 Nordvest klassifiserer den indirekte eierposten i BN Bank ASA, gjennom sin aksjepost i Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS, som en investering i et felleskontrollert foretak og banken vurderer denne etter egenkapitalmetoden. Senere er det opprettet et Samarbeidende Bankinvest II AS hvor Samarbeidende Sparebanker AS,s aksjeandel på 19,5% i Bank 1 Oslo AS er plassert.

Utlån og tap på utlån

Utlån måles til amortisert kost i samsvar med IAS 39.9. Utlån vurderes til virkelig verdi med tillegg av eventuelle direkte transaksjonsutgifter ved første gangs måling. Utlån skal i senere perioder etter etableringstidspunktet vurderes til amortisert kost med anvendelse av effektiv rentemetode. Amortisert kost er anskaffelseskost minus tilbakebetalinger på hovedstolen, pluss eller minus kumulativ amortisering som følger av en effektiv rentemetode, og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller tapsutsatthet. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontante inn- eller utbetalinger over det finansielle instrumentets forventede levetid.

Individuelle og gruppenedskrivninger Nedskrivninger for tap skal foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Som objektive bevis regnes blant annet vesentlige finansielle problemer hos debitor, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd. Nedskivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. Det foretas ikke nedskrivning basert på forventninger om tap. Hendelsene som medfører eventuell nedskrivning skal være inntrådt på balansedagen. Individuell nedskrivning foretas på enkeltengasjementer med bakgrunn i tapshendelse som gir estimerte reduksjoner i utlånets fremtidige kontantstrømmer. Gruppenedskrivninger foretas med tilsvarende bakgrunn, men hvor tapshendelsene ikke kan identifiseres på enkeltengasjementer. Analyseverktøy og statistisk metode med utgangspunkt i tapserfaring legges til grunn for beregningene. Nedskrivning for tap innebærer bruk av skjønn, og det kan hefte usikkerhet rundt beregningene. Nedskrevne engasjementer har særskilt oppfølging. Reversering av tidligere nedskrivninger skjer i den utstrekning tap er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet. Tapsvurdering blir foretatt kontinuerlig gjennom året, og

Noter

Grunnlaget for utarbeidelse av det konsoliderte årsregnskapet

engasjementer hvor det tidligere er foretatt tapsnedskrivning, blir revurdert periodisk. Friskmelding av tidligere tapsnedskrevne engasjementer skjer når dette er brakt i orden ved at gjeldende betalingsplan er fulgt, og engasjementet ikke lenger er tapsutsatt. Utlån med fast rente Fastrente utlån til kunder måles til amortisert kost til effektiv rente.

Noter

Verdipapirer og derivater Verdipapirer og derivater består av aksjer og andeler, sertifikater og obligasjoner samt opsjoner og rentebytteavtaler. Ved første gangs innregning blir finansielle eiendeler klassifisert i en av følgende kategorier avhengig av formålet med investeringen. Ledelsen bestemmer hvordan investeringen skal klassifiseres ved første gangs innregning. • Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatregnskapet • Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler og forpliktelser (beskrevet nedenfor) klassifisert i kategorien virkelig verdi over resultat utpekes av ledelsen ved første gangs innregning når følgende kriterier er oppfylt: • Eiendelen eller forpliktelsen eliminerer eller i vesentlig grad reduserer inkonsistens i måling eller innregning (accounting mismatch) som ellers ville oppstå av måling av eiendeler eller forpliktelser eller av innregning av gevinster etter tap på disse på ulikt grunnlag, eller • en gruppe av finansielle eiendeler, forpliktelser eller begge deler forvaltes, og deres inntjening vurderes på grunnlag av virkelig verdi, i samsvar med dokumentert risikohåndterings- eller investeringsstrategi, og informasjonen om konsernet gis internt på dette grunnlag til foretakets nøkkelpersoner i ledelsen, eller • dersom det finansielle instrumentet inneholder ett eller flere innebygde derivater, med mindre de innebygde derivatene ikke har evne til vesentlig å påvirke kontantstrømmene i den sammensatte kontrakten eller det klart fremgår at det innebygde derivatet må anses som uatskillelig fra hovedkontrakten. Eiendeler klassifisert som tilgjengelig for salg inkluderer de eiendeler som ikke faller inn under kategorien lån og fordringer, eiendeler til virkelig verdi over resultat og holde til forfall investeringer. Etter førstegangs innregning av eiendeler tilgjengelig for salg vurderes disse til virkelig verdi. Urealiserte verdiendringer innregnes løpende i egenkapitalen. Når verdipapirer selges eller nedskrives, fjernes akkumulerte verdijusteringer fra egenkapitalen og innregnes i resultatregnskapet. Bokført verdi etter nedskrivning anses som ny kostpris. Ved senere verdiøkninger vil differansen mellom ny kostpris etter nedskrivning og virkelig verdi føres mot egenkapitalen. Kjøp og salg av finansielle eiendeler bokføres på handelsdato, dvs. den dato da konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge instrumentet. Alle finansielle eiendeler som ikke måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatregnskapet, innregnes første gang til virkelig verdi inkludert transaksjonskostnader. Instrumentet fjernes fra regnskapet når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen er utløpt, overført til andre og konsernet har overført en vesentlig del av risiko og eiendomsrett til andre. Realisert og urealisert gevinst og tap som oppstår som følge av endringer i virkelig verdi på finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatregnskapet, er inkludert i resultatregnskapet i den perioden hvor de oppstår. Urealisert

gevinst og tap som oppstår som følge av endringer i virkelig verdi på finansielle eiendeler tilgjengeligfor salg, innregnes i egenkapitalen, bortsett fra tap ved verdifall som innregnes i resultatet. Virkelig verdi på noterte instrumenter tar utgangspunkt i gjeldende børskurs. Dersom det ikke finnes et aktivt marked for en finansiell eiendel (eller eiendelen er unotert), kan konsernet beregne virkelig verdi ved bruk av ulike verdsettelsesmodeller. Hvis eiendelen ikke lar seg måle pålitelig vurderes eiendelen til kost, jfr. IAS 39.46. Utbytte inntektsføres i det år det formelt blir vedtatt. Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler består i bankens balanse kun av goodwill. Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig verdi av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for årlig nedskrivningstest med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall, i samsvar med IAS 36. Eiendom, anlegg og utstyr Eiendom, anlegg og utstyr omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre. Bygninger og driftsløsøre førsteganginnregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller verdifall, men vurderes som grupper. Tomter er bokført til kostpris fratrukket nedskrivninger. Kostpris inkluderer alle direkte henførbare kostnader knyttet til kjøpet av eiendelen. Levetid på ulike klasser av eiendom, anlegg og utstyr er: • Råbygg avskrives over 50 år • Fasade avskrives over 25 år • Andre komponenter i eiendommen avskrives over 20 år • Innredning 10 %, • Inventar 20 %, • Transportmidler og maskiner 20 %, • PC-maskiner 25 %, • Edb-programmer 30 % Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives, er gjenstand for nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det. Nedskrivning av ikke finansielle eiendeler Balanseført beløp av bankens eiendeler med enkelte unntak, blir gjennomgått på balansedagen, for å vurdere om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det foreligger slike indikasjoner, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp. Årlig beregnes gjenvinnbart beløp på balansedagen for goodwill, eiendeler som har en ubegrenset utnyttbar levetid, og øvrige immaterielle eiendeler som enda ikke er tilgjengelig for bruk. Nedskrivninger foretas når balanseført verdi av en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet er mindre enn gjenvinnbart beløp. Nedskrivninger føres over resultatregnskapet. Nedskrivning av goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler reverseres nedskrivninger dersom det er en endring i estimater som er benyttet for å beregne gjenvinnbart beløp.

Provisjonsinntekter og -kostnader Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Honorarer for rådgivning opptjenes i samsvar med inngått rådgivningsavtale, som oftest etter hvert som tjenesten ytes. Det samme gjelder for løpende forvaltningstjenester. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i bankens regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres. Transaksjoner og beholdninger i utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved transaksjonskursen. Gevinst og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner eller til omregning av beholdninger av pengeposter på balansedagen, innregnes i resultatet. Skatt Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og endring i utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat. Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke på førstegangsinnregnede poster som verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat. Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidig skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen. Langsiktige lån Innlån med flytende rente Lån førstegangs innregnes til opptakskost, som er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag av transaksjonsutgifter. Lån måles deretter til amortisert kost. Enhver forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir dermed periodisert over lånetiden ved hjelp av lånets effektive rente. Fastrente innlån Fastrente innlån føres til amortisert kost. Pensjoner Banken dekker sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte gjennom en kollektiv pensjonsordning. Basert på forsikringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av antatt fremtidige pensjonsytelser. Den beregnede påløpte forpliktelsen sammenholdes med verdien på innbetalte og oppsparte pensjonsmidler. Differansen føres som gjeld (hvis negativ) eller eiendel (hvis positiv).

Periodens pensjonskostnad består av periodens opptjente rettigheter og rentekostnader på tidligere opptjente rettigheter fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene og periodisert arbeidsgiveravgift. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi fratrukket forventede transaksjonskostnader. Forventet avkastning på pensjonsmidlene tar utgangspunkt i historisk avkastning på ulike aktivaklasser korrigert for det faktiske rentenivået. Diskonteringsrenten fastsettes med utgangspunkt i markedsrenten på statsobligasjoner og en løpetid tilsvarende forventet løpetid for forpliktelsene.

I tillegg har banken pensjonsavtaler finansiert direkte over driften. Basert på forsikringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av antatt fremtidige pensjonsytelser. Disse pensjonsforpliktelsene er avsatt som langsiktig gjeld i regnskapet. Endring i netto pensjonsforpliktelse inngår i posten pensjoner under sum lønn og generelle administrasjonskostnader. Usikkerheten i beregningene er i stor grad knyttet til bruttoforpliktelsen og ikke den nettoforpliktelsen som fremkommer i balansen. Estimatavviket som oppstår resultatføres systematisk over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid i den grad det overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene. Arbeidsgiveravgiften er inkludert i tallene. Planendringene resultatføres systematisk over gjennomsnittlig opptjeningstid. Eventuelle endringer basert på tidligere opptjening resultatføres når de vedtas. Usikre forpliktelser Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som ledd i vurderingen av tap på utlån og vurderes i henhold til IAS 37. Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg og de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig. Det gis opplysninger om usikre forpliktelser som ikke fyller kriteriene for balanseføring dersom de er vesentlige. Avsetning for restruktureringsutgifter foretas når banken har en avtalemessig eller rettslig forpliktelse. Ansvarlige lån og fondsobligasjoner Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld. Tidsbegrenset ansvarlig lån kan telle med 50 % av kjernekapitalen i kapitaldekningen, mens evigvarende ansvarlige lån kan telle med inntil 100 % av kjernekapitalen. Ansvarlige lån klassifiseres som forpliktelse i balansen og måles til amortisert kost. Fondsobligasjon er godkjent som et element i kjernekapitalen innen en ramme på 15 prosent av samlet kjernekapital. Finanstilsynet kan kreve at fondsobligasjonene skrives ned proporsjonalt med egenkapitalen dersom bankens kjernekapitaldekning faller under 5 prosent eller samlet kapitaldekning faller under 6 prosent. Fondsobligasjoner føres som annen langsiktig gjeld til amortisert kost. Segmentrapportering Banken har forretningsområde som sitt primære rapporteringsformat. Selv om banken opererer i ulike byer, anser banken å operere innenfor ett og samme geografiske marked. Banken rapporter derfor kun segmentinformasjon knyttet til forretningsområdene, som er definert å være personmarked og bedriftsmarked. Hendelser etter balansedagen Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når

Noter

Renteinntekter og -kostnader Renteinntekter og -kostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost resultatføres løpende basert på en effektiv rentemetode. Alle gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres dermed over forventet løpetid. For rentebærende instrumenter, som måles til virkelig verdi, vil amortiseringseffekten klassifiseres som renteinntekt eller -kostnad, mens effekten av renteendringer klassifiseres som inntekt fra andre finansielle investeringer.

styret har behandlet regnskapet. Forstanderskap og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre dette. Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold som allerede var kjent på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold som ikke var kjent på balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige.

Ikrafttredelsesdato IASB

Ikrafttredelsesdato EU

Effekt fra

IFRS 9 - Financial instruments

1. januar 2015

Utsatt

IFRS 9 vil erstatte dagens IAS 39. IASB har delt opp prosjektet i flere faser, og ettersom de enkelte fasene av IFRS 9 ferdigstilles vil de relevante delene av IAS 39 bli slettet.

vil ikke lenger kunne måle unoterte aksjer til kost, men må bruke virkelig verdi

IFRS 13 - Fair Value Measurement

1. januar 2013

Forventet Q3 2012

IFRS 13 konsoliderer og klargjør veiledningen for hvordan man skal måle virkelig verdi. En rekke standarder krever eller tillater at selskaper måler eller tilleggsopplyse om virkelig verdi for eiendeler, forpliktelser eller egenkapitalinstrumenter. Før utgivelsen av IFRS 13 var det begrenset med veiledningen i hvordan å måle virkelig verdi , og i enkelte tilfeller var ikke veiledningen ensartet.

veiledning for måling av vv. Ytterligere krav til noteopplysninger.

IAS 19 - Amendment: Employee Benefits

1. januar 2013

Forventet Q1 2012

Det er betydelige endringer i IAS 19. Endringene innebærer at korridorløsningen (utsatt innregning av endringer i pensjonsforpliktelser og eiendeler) ikke lenger er et tillatt alternativ. Noe som vil resultere i høyere volatilitet på balansen for de som benytter korridorløsningen per i dag. Endringene medfører en begrensning i endringene i netto pensjonseiendeler (forpliktelser) innregnet over resultatet til netto renteinntekt (kostnad) og periodens pensjonsopptjening. Forventet avkastning på eiendeler i ordningen vil erstattes med en estimert avkastning basert på markedsrente av foretaksobligasjoner.

Innebærer at korridorløsning ikke lenger kan benyttes og at aktuarielle gevinster og tap føres over Andre resultatkomponenter det år de oppstår. Vi få betydning for egenkapital, kapitaldekning med mer.

IFRS 1 - Amendment: Severe hyperinflation and removal of fixed dates for first time adopters

1. juli 2011

Forventet Q3 2012

Veiledning ved omfattende hyperinflasjon samt fjerning av fastsatte datoer i IFRS1 knyttet til fraregning og ”dag 1” gevinster og erstattet disse med tidspunktet for overgang til IFRS.

Liten eller ingen betydning

IFRS 7- New disclosures for derecognition of financial instruments

1. juli 2011

01.01.2012

Opplysninger om overførte finansielle eiendeler som ikke er fraregnet i sin helhet, og overførte finansielle eiendeler som er fraregnet i sin helhet men der selskapet har en fortsatt involvering i disse.

Liten eller ingen betydning

IFRS 7 - New disclosures - Offsetting of Financial Assets and Financial Liabilities

1. januar 2013

Forventet Q4 2012

Formålet med de nye notekravene er at regnskapsbrukerne skal kunne vurdere virkningen eller den potensielle virkningen på selskapets finansielle stilling av motregningsordninger for finansielle instrumenter, og å sørge for at brukerne har gode muligheter for analyse og sammenligning av regnskaper avlagt etter IFRS og US GAAP, til tross for de store forskjellene i regler for motregning av finansielle instrumenter som vi har etter IFRS og US GAAP. Endringene innebærer at foretak plikter å gi en rekke kvantitative opplysninger, og det er ventet at arbeidet med å innhente de nødvendige opplysningene vil kunne bli svært krevende, spesielt for enkelte finansinstitusjoner. Opplysningskravene gjelder for alle innregnede finansielle instrumenter som er motregnet i henhold til IAS 32.

Antas å ikke få stor betydning, må avklares nærmere

Standard /Fortolkning

Noter

Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift. Denne forutsetningen var etter styrets oppfatning til stede på det tidspunkt regnskapet ble godkjent for fremleggelse.

Endring

Vurdering av effekt for Sparebank 1 Nordvest

IAS 32 - Amendment: Offsetting Financial Assets and Financial Liabilities

1. januar 2014

Forventet Q4 2012

IAS 32 er endret for å klargjøre innholdet i «currently has a legally enforceable right to set-off» og også klargjøre anvendelsen av IAS 32s motregningskriterier for oppgjørssystemer som eksempelvis clearing house-systemer som anvender mekanismer for bruttooppgjør som ikke skjer samtidig (simultaneously). Endringene trer i kraft med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2014 eller senere, med retrospektiv anvendelse. Tidligere anvendelse er tillatt, forutsatt at de nye notekravene etter IFRS 7 også oppfylles.

Liten eller ingen betydning

IFRS 10 - Consolidated Financial Statements

1. januar 2013

Forventet Q4 2012

IFRS 10 erstatter den delene av IAS 27 som omhandler konsoliderte regnskaper, i tillegg til å ta opp forholdene som diskuteres i SIC-12. IFRS 10 bygger på en enkelt kontrollmodell som skal anvendes for alle enheter.

Liten eller ingen betydning (mest for foretak med særskilte formål)

IFRS 11 - Joint Arrangements

1. januar 2013

Forventet Q4 2012

IFRS 11 erstatter IAS 31 og SIC-13. IFRS 11 beholder noen av de samme begrepene som ble benyttet i IAS 31, men med et endret innhold. IFRS 11 fjerner muligheten til å kunne benytte proposjonal konsolidering for felleskontrollerte foretak (Jointly controlled entities

Ingen - kan videreføre praksis med EK-metode

IFRS 12 - Disclosure of Interests in Other Entities

1. januar 2013

Forventet Q4 2012

IFRS 12 inneholder alle tilleggsopplysningskrav som tidligere lå i IAS 27 relatert til konsoliderte regnskaper, i tillegg til tilleggsopplysningskravene som tidligere var inkludert i IAS 28 og IAS 31. I tillegg kreves at en rekke ny informasjon gis som tilleggsopplysninger.

Liten eller ingen betydning

IAS 27 Revised: Separate Financial Statements

1. januar 2013

Forventet Q4 2012

Som en konsekvens av publiseringen av IFRS 10, 11 og 12 har IASB måttet foreta endringer i IAS 27. IAS 27 inneholder nå kun hvordan man skal regnskapsføre i selskapsregnskapet

Liten eller ingen betydning

IAS 28 Revised: Investments in Associates and Joint Ventures

1. januar 2013

Forventet Q3 2012

Som en konsekvens av publiseringen av IFRS 10, 11 og 12 har IASB måttet foreta endringer i IAS 28. IAS 28 har endret tittel og beskriver blant annet anvendelsen av egenkapitalmetoden.

Liten eller ingen betydning

1. juli 2012

Forventet Q1 2012

Endringen i IAS 1 medfører at foretakene skal gruppere poster under Andre inntekter og kostnader (Other Comprehensive Income (OCI)), basert på om postene i senere perioder kan reklassifiseres over resultatet.

Liten eller ingen betydning

IAS 12 - Amendment: Deferred tax- Recovery of underlying assets

1. januar 2012

Forventet Q3 2012

Endring: For nærmere angitte eiendeler skal utsatt skatt skal fastsettes basert på en forventning om at eiendelen vil gjenvinnes ved salg (og ikke bruk),

Liten betydning, kan få betydning hvis eiendom verdsettes til virkelig verdi

IFRIC 20 Stripping Costs in the Production Phase of a Surface Mine

1. januar 2013

Forventet Q3 2012

IFRIC 20 angir regnskapsmessig behandling av utgifter knyttet til fjerning av overskuddsmasse (stripping costs) i produksjonsfasen i et dagbrudd (surface mine). Utgangspunktet er at slike utgifter anses for å skape to mulige fordeler for foretaket, enten i form av produksjon av varelager gjennom uttak av malm, og/eller bedret tilgang til malmen som skal tas ut i fremtidige perioder. Utgiftene skal innregnes som del av en eiendel (forutsatt at gitte kriterier er oppfylt), og skal benevnes «stripping activity asset». Innregnet eiendel skal avskrives ved produksjonsenhetsmetoden, med mindre en annen metode er mer hensiktsmessig.

Liten eller ingen betydning

IAS 1 - Amendment: Presentation of Items of Other Comprehensive Income

Finansiell risikostyring

Overordnet De iboende risikoforhold innenfor bankens virksomhet blir nøye håndtert gjennom kontinuerlig identifisering, måling og overvåkning i forhold til gitte risikogrenser. Denne risikostyringen er kritisk for bankens lønnsomhet, og den enkelte ansatte blir holdt ansvarlig for risikoeksponeringen relatert til hans eller hennes ansvarsområde. Banken er eksponert for kredittrisiko, markedsrisiko, valutarisiko, renterisiko og likviditets- og oppgjørsrisiko.

Struktur for risikostyring Styret er ansvarlig for overordnet tilnærming til risikostyring og for å godkjenne risikostrategier og prinsipper. Lederne for PM og BM har det overordnede ansvaret for å utvikle risikostrategien i samarbeid med bankens avdeling for risikostyring, og implementere prinsipper, rammeverk, retningslinjer og risikogrenser. Videre har disse ansvaret for grunnleggende risikoforhold og styrer og overvåker sentrale risikobeslutninger. Internrevisjonen foretar en årlig gjennomgang av riskostyringsprosessene. Dette omfatter både en vurdering av hensiktsmessigheten av etablerte prosedyrer og overholdelse av disse. Internrevisjonen kommuniserer resultatene av gjennomgangene med ledelsen og rapporterer til styret. Bankens finansavdeling styrer bankens egne plasseringer på en slik måte at risikoen er minimalisert hva gjelder rente og kredittrisiki, men p.t. uten å gjøre bruk av derivater. Typisk er det at banken for det meste har flytende rente både på utlån og innskudd. Innenfor løpetiden av 0-3 mnd. er det rimelig grad av balanse. Samme avdeling styrer også likviditeten.

Risikomålings- og rapporteringssystemer Banken foretar måling og kvantifisering av risiko ved bruk av forskjellige metoder, både statistiske og ikke-statistiske. Hver metode er basert på forskjellige nivåer av usikkerhet. Banken har risikorapportering for strategisk, kreditt-, likviditet-, rente- og valutarisiko til styret hver mnd. Ut over dette er det en mer dyptgående analyse hvert kvartal utarbeidet av avdeling for risikostyring samt en kvalitets- og sikkerhetsrapportering årlig ved internrevisor.

Risikoreduserende tiltak Banken er sammenlignet med en del andre banker lite risikoeksponert på en del områder som for eksempel valuta, lite volum av fastrenteinnskudd og -utlån, samt at likviditetsbufferen er plassert i svært konservative papirer med liten kredittrisiko. Samtidig er fundingen langsiktig og med flytende rente.

Strategi knyttet til bruken av finansielle instrumenter Banken har i ubetydelig grad valuta, fastrenteutlån og fastrenteinnskudd og bare i den grad kundene etterspør produktene. Banken følger fortløpende opp behovet for økonomisk sikring, men på grunn av beskjedene volum av usikrede posisjoner praktiseres ikke sikringsbokføring. Innen aksjer

har banken en mindre portefølje, og styret har satt en øvre grense for slike investeringer. Porteføljen av andre verdipapirer har banken kun for å tilfredstille de gjeldene krav til likvider. Verdipapirene består i hovedsak av verdipapirer som kan deponeres som sikkerhet for lån i Norges Bank, dvs. spesielt sikre og likvide verdipapirer.

Konsentrasjon av risiko

Konsentrasjon oppstår når flere av bankens motparter opererer innenfor samme bransje, geografisk område eller har andre sammenfallende økonomiske egenskaper som gjør at deres evne til å oppfylle forpliktelsene blir samtidig påvirket av endringer i økonomiske, politiske eller andre forhold. Under prosessen med etterleving av intensjonene og implementeringen av risikostyring etter Basel II og ICAAP er ledelsen sammen med styret, godt i gang med utarbeidelse av måltall for ytterligere å identifisere og redusere risiki. Den geografiske lokaliseringen av eiendeler og forpliktelser er spesifisert i noter til relevante balanseposter. Banken søker å oppnå en forsvarlig geografisk spredning av lån innenfor sitt lokale marked, men lokal økonomisk utvikling og særlig eiendomsprisene vil kunne ha betydelig innvirkning på kundenes evne til å tilbakebetale lån og på verdien av de underliggende sikkerheter. Banken vil i første rekke søke å begrense denne type risiko gjennom høy kvalitet i kredittarbeidet, å utnytte sin lokalkunnskap og gjennom å operere innenfor trygge marginer med hensyn til låntakernes betalingsevne og kvaliteten på stilte sikkerheter.

Kredittrisiko Kredittrisiko er risiko for tap på utlån og plasseringer (hovedstol og rentekrav) som følge av manglende betalingsevne/-vilje hos bankens kunder. Begrepet dekker også tap som følge av svikaktig opptreden av kunder i forbindelse med slike lån/plasseringer. Det omfatter også risiko for at realisering av pantsatte sikkerheter/kausjoner ikke gir den forutsatte dekning for bankens krav. Kredittrisikoen for utlån og mulighet for tap overvåkes nøye gjennom utviklingen i betalingsmislighold og overtrekk samt jevnlig vurdering av alle større nærings- og personlån etter fastsatte retningslinjer. At bankens vedtatte retningslinjer for kredittgivning etterleves, følges gjennom internkontroll. All plassering av midler kredittvurderes og styres gjennom strategi for markeds- og motpartsrisiko. Bankens verdipapirportefølje består i hovedsak av spesielt sikre sertifikater og obligasjoner. Styret vurderer kredittrisikoen for våre verdipapirer som liten.

Markedsrisiko

Markedsrisiko påvirker banken særlig indirekte gjennom utlånene. Det er grunn til å anta en ikke ubetydelig samvariasjon mellom rentemarginer, tap på utlån og den generelle markedsutviklingen (konjunkturene). Banken søker å holde sin markedsrisiko knyttet til egenkapitalinvesteringer innenfor snevre rammer. Markedsrisiko knyttet til overtatte eiendeler søkes likeledes begrenset gjennom å realisere slike så fort dette lar seg gjennomføre på en forsvarlig måte. Den viktigste markedsrisikoen er knyttet til eiendomsmarkedet der banken i tillegg til porteføljen

Noter

Note 3

av egne bankbygg, er eksponert gjennom at en betydelig andel av utlånene er sikret i fast eiendom. Banken har i sin kreditthåndbok satt en grense for utlån mot en bransje på 40 % av BM-porteføljen.

Valutarisiko Banken styrer sin valutarisiko med henblikk på at denne skal være liten. Ut over det som har med turistvaluta kan det likevel gjøres valutaforretninger, men da samarbeider banken med andre banker i SpareBank 1 -alliansen.

Renterisiko Utlån og innskudd der banken har adgang til å endre renten, medfører en renterisiko som ikke fullt ut lar seg sikre. Typisk vil banken ha en innskuddsportefølje med flytende rente som langt overstiger eiendeler som lar seg reprise innenfor 1 måned. Innenfor løpetidsbåndet 0-3 måneder vil det imidlertid være en rimelig grad av balanse.

Likviditets- og oppgjørsrisiko

Noter

Likviditetskriser i norske banker har primært oppstått som et resultat av store kredittap. Banken har en målsetning om en kjernekapitaldekning på minimum 11 prosent. Bankens styre vil vurdere nødvendige tiltak dersom disse målsetningene underskrides. Likviditetsrisiko er primært knyttet til bankens evne til å refinansiere innlån i verdipapirmarkedet og innlån fra andre finansinstitusjoner. Risikoen vil delvis være knyttet til det norske rentemarkedet der det f. eks. kan oppstå en kortsiktig ubalanse som gjør det umulig å refinansiere til akseptable vilkår. Banken søker å minimere denne type risiko gjennom å definere rammer for forfallstruktur i hvert løpetidsbånd. I tillegg er det definert minimumskrav til likviditetsreserver for å sikre at banken har tilstrekkelige likviditetsreserver til å kunne håndtere et stresscenario. Banken foretar kvartalsvis stresstesting for å vurdere om likviditetsrisikoen ligger innenfor de styrevedtatte rammene. Ut over dette har banken kommitterte trekkfasiliteter som skal kunne dekke forfallet for minimum en av bankens obligasjoner. Banken er også medlem i SpareBank 1- alliansen som også skulle tilsi ytterligere trygghet. Banken har som policy å aldri sette seg i en situasjon der man er avhengig av å motta en eller et fåtall innbetalinger for å dekke utbetalinger samme dag.

Note 4

Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper

Tap på utlån og garantier Banken rescorer sin utlånsportefølje månedlig. Kunder med svak risikoklasse, betalingsmislighold, negativ migrering eller andre objektive kriterier vurderes med tanke på behov for individuell nedskrivning. Individuell nedskrivning beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert kontantstrøm basert på effektiv rente på tidspunktet for første gangs beregning av individuelle nedskrivninger. Vurdering av behov for nedskrivning gjøres for eksponeringer større enn 250.000 kroner som er misligholdt, eller hvor banken har annen objektiv informasjon. Gruppevise nedskrivninger beregnes for grupper av engasjement som har økende kredittrisiko, men hvor det ikke er mulig å identifisere hvilket engasjement som vil medføre tap. Beregning foretas med utgangspunkt i økning i forventet tap for porteføljer som har migrert negativt siden innvilgelsestidspunktet.

sak basert på neddiskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer. Det vil alltid være betydelig usikkerhet knyttet til kontantstrømestimater, og i noen tilfeller vil også metodene for tilordning av kontantstrømmer til ulike eiendeler være beheftet med usikkerhet.

Pensjoner Netto pensjonsforpliktelser og årets pensjonskostnad er basert på en rekke estimater, herunder avkastning på pensjonsmidlene, fremtidig rente- og inflasjonsnivå, lønnsutvikling, turnover, utvikling i den generelle utviklingen i antall uføretrygdede og levealder. Usikkerheten er i stor grad knyttet til bruttoforpliktelsen og ikke til den nettoforpliktelsen som fremkommer i balansen. Estimatendringer som følge av endringer i nevnte parametere vil i stor utstrekning periodiseres over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid og ikke belaste resultatregnskapet umiddelbart slik som andre estimatendringer.

Eiendeler som vurderes til virkelig verdi over resultatregnskapet, vil i hovedsak være verdipapir som omsettes i et aktivt marked. Noen vesentlige aksjer vil være basert på interne verdivurderinger, transaksjonspriser eller eksterne analyser av selskapet. Slike vurderinger vil kunne være beheftet med usikkerhet. Eiendeler som klassifiseres som tilgjengelig for salg, vil også vurderes til virkelig verdi med føring mot egenkapitalen. Markedsverdiene vil i hovedsak være basert på verdivurderinger eller siste kjente omsetning av aksjen. De aksjene som ikke lar seg verdivurdere med rimelig stor sikkerhet, blir videreført til kostpris.

Virkelig verdi derivater Virkelig verdi av derivater fremkommer vanligvis ved bruk av verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende størrelser, eksempelvis renter og valuta, innhentes i markedet. For opsjoner vil volatiliteter være observerte implisitte volatiliteter eller beregnede volatiliteter basert på historiske kursbevegelser for underliggende papirer. I de tilfeller bankens risikoposisjon er tilnærmet nøytral, vil midtkurser bli anvendt. Med nøytral risikoposisjon menes eksempelvis at renterisiko innenfor et løpetidsbånd er tilnærmet null. I motsatt fall brukes den relevante kjøps- eller salgskurs for å vurdere nettoposisjonen. For derivater der motpart har svakere kredittrating enn banken, vil prisen reflektere en underliggende kredittrisiko. I den utstrekning markedspriser innhentes med utgangspunkt i transaksjoner med lavere kredittrisiko, vil dette hensyntas ved at den opprinnelige prisdifferansen målt mot slike transaksjoner med lavere kredittrisiko amortiseres over løpetiden. Pr. 31.12.2011 har banken tre rentesikringsforretninger/ derivater. Disse er knyttet til et obligasjonslån og bokført til virkelig verdi.

Immaterielle eiendeler Nedskrivningstester av immaterielle eiendeler er i hoved-

Noter

Virkelig verdi egenkapitalinteresser

Note 5

Segmentinformasjon

Ledelsen har vurdert hvilke segmenter som er rapporterbare med utgangspunkt i distribusjonsform, produkter og kunder. Det primære rapporteringsformatet tar utgangspunkt i eiendelenes risiko og avkastningsprofil og er delt opp i privatmarked inkl selvstendige næringsdrivende og bedriftsmarked. Bankens egne investeringsaktiviteter er ikke et separat rapporterbart segment og fremkommer

under posten ufordelt sammen med aktiviteter som ikke lar seg allokere til privat eller bedriftsmarked. Banken opererer i et geografisk avgrenset område og rapportering på geografiske sekundærsegmenter gir lite tilleggsinformasjon. Viktige eiendelsklasser (utlån) er imidlertid fordelt geografisk i egen note under utlån.

Konsern 2011 (i hele tusen kroner)

Øvrig

Totalt

Netto renteinntekter

150.269

142.452

17.497

310.218

Renter av allokert kapital

-88.007

-77.085

18.705

-146.387

62.262

65.367

36.202

163.831

Resultatregnskap

Sum renteinntekter Netto provisjonsinntekter

22.652

23.781

13.171

59.604

Driftskostnader

-97.589

-61.343

-284

-159.217

12.215

Netto avkastning på finansielle investeringer *) Tap på utlån og garantier Resultat før skatt

Noter

EK-avkastning

-1.617

-28.557

-23.936

-14.293

-752

61.303

52.497

-3,06%

-0,30%

Balanse Utlån til kunder

4.906.939

3.084.425

14.295

8.005.659

Individuell nedskrivning utlån

-1.631

-19.476

-21.107

Gruppenedskrivning utlån

-2.500

-32.020

-34.520

Andre eiendeler Sum eiendeler pr segment Innskudd fra og gjeld til kunder Annen gjeld og egenkapital Sum egenkapital og gjeld pr segment

2.156.447

4.902.808

3.032.929

2.170.742

10.106.479

3.530.931

1.513.444

350.296

5.394.671

4.711.808

3.530.931

1.513.444

5.062.104

10.106.479

Øvrig

Totalt

158.395

135.530

1.218

295.143

Konsern 2010 (i hele tusen kroner) Resultatregnskap Netto renteinntekter Renter av allokert kapital

-73.760

-62.315

12.104

-123.971

Sum renteinntekter

84.635

73.215

13.322

171.172

Netto provisjonsinntekter

31.902

27.597

5.021

64.520

-93.405

-54.554

-246

-148.206

26.134

-1.617

-28.557

-30.174

21.514

17.701

44.231

83.446

5,26%

8,31%

Driftskostnader Netto avkastning på finansielle investeringer *) Tap på utlån og garantier Resultat før skatt EK-avkastning

33 Balanse Utlån til kunder

5.107.795

2.983.263

13.457

8.104.515

Individuell nedskrivning utlån

-1.653

-34.126

-35.779

Gruppenedskrivning utlån

-2.500

-33.540

-36.040

2.023.770

5.103.642

2.915.597

2.037.227

10.056.466

3.299.623

1.454.677

310.178

5.064.478

Andre eiendeler Sum eiendeler pr segment Innskudd fra og gjeld til kunder Annen gjeld og egenkapital

4.991.988

3.299.623

1.454.677

5.302.166

10.056.466

Øvrig

Totalt

Netto renteinntekter

184.020

126.186

1.364

311.570

Renter av allokert kapital

-89.268

-52.866

8.989

-133.145

94.752

73.320

10.353

178.425

Sum egenkapital og gjeld pr segment

Konsern 2009 (i hele tusen kroner)

Sum renteinntekter Netto provisjonsinntekter

33.569

25.976

3.668

63.212

Driftskostnader

-97.630

-54.714

-348

-152.692

Netto avkastning på finansielle investeringer *) Tap på utlån og garantier Resultat før skatt EK-avkastning

34.698

-2.314

-17.097

-7.889

-27.300

28.377

27.484

40.482

96.343

7,04%

12,55%

Balanse Utlån til kunder

5.030.216

2.819.065

17.917

7.867.198

Individuell nedskrivning utlån

-1.244

-36.912

-38.156

Gruppenedskrivning utlån

-2.500

-33.440

-35.940

1.986.629

5.026.472

2.748.713

2.004.546

9.779.731

2.874.665

1.542.497

233.954

4.651.116

5.128.615

2.874.665

1.542.497

5.362.569

9.779.731

2011

2010

2009

Andre eiendeler Sum eiendeler pr segment Innskudd fra og gjeld til kunder Annen gjeld og egenkapital Sum egenkapital og gjeld pr segment

*)Spesifikasjon av netto avkastning på finansielle investeringer Resultatandel SpareBank 1 Gruppen Utbytte verdipapirer Kursgevinst aksjer Netto gevister andre finansielle eiendeler Netto avkastning på finansielle investeringer

4.366

6.126

13.620

11.017

15.764

6.169

-1.485

5.472

3.014

-1.683

-1.228

11.895

12.215

26.134

34.698

Noter

Resultatregnskap

Note 6

Netto renteinntekter

Morbank 2009

Konsern

2010

2011

(i hele tusen kroner)

2011

2010

2009

Renteinntekter 7.868

12.849

18.736

404.224

389.598

405.198

14.932

23.920

28.336

Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter av utlån til og fordringer på kunder

18.736

12.849

7.868

405.077

389.598

404.224

28.336

23.920

14.932

Renter av sertifikater, obligasjoner og

11.231

3.569

2.630

438.255

429.936

454.900

389

13.409

4.194

105.005

110.074

128.210

125.494

116.968

144.623

8.988

8.098

13.913

4.852

5.065

andre rentebærende verdipapirer Inntektsførte renter på nedskrevne utlån

2.630

3.569

11.231

454.779

429.936

438.255

4.194

13.409

389

Renter på innskudd fra og gjeld til kunder

128.206

110.070

105.001

Renter på utstedte verdipapirer

144.623

116.968

125.494

Renter på ansvarlig lånekapital

13.913

8.098

8.988

5.065

4.852

Andre renteinntekter og lignende inntekter Sum renteinntekter

Noter

Rentekostnader Renter på gjeld til kredittinstitusjoner

Avgifter til bankenes sikringsfond

15.106

5.154

15.106

259.834

258.768

290.952

Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader

290.948

258.764

259.830

178.421

171.168

163.948

Sum netto renteinntekter

163.831

171.172

178.425

2009

2010

2011

2010

2009

8.190.395

8.032.696

7.866.110

4,74%

5,16%

5,14%

5.314.970

5.049.260

4.441.468

2,40%

2,22%

2,36%

Gj. snittsrenter og gj.snittlig rentebærende eiendeler og gjeld

Eiendeler 7.867.087

8.032.696

8.190.395

5,14%

5,16%

4,74%

Gjennomsnittlig rentebærende saldo utlån til kunder Gjennomsnittsrente utlån til kunder

Gjeld 4.441.486

5.049.260

5.314.970

2,36%

2,22%

2,40%

Gjennomsnittlig rentebærende saldo innskudd Gjennomsnittsrente innskudd

Note 7 Netto provisjons- og andre inntekter

Morbank 2009

2010

Konsern 2011 (i hele tusen kroner)

2011

2010

2009

Provisjonsinntekter 1.736

1.630

1.652 Garantiprovisjon

1.652

1.630

1.736

1.284

1.507

1.614 Verdipapiromsetning

1.614

1.507

1.284

30.759

30.355

29.012 Betalingsformidling

29.011

30.355

30.759

21.966

21.134

22.024 Forsikringstjenester

22.024

21.134

21.966

10.505

13.340

8.954

13.340

10.505

8.954 Boligkreditt

403

567

1.485 Andre provisjonsinntekter

1.485

567

403

66.653

68.533

64.743 Sum provisjonsinntekter

64.742

68.533

66.653

7.394

6.999

6.509

6.999

7.394

143

61 Andre provisjonskostnader

143

7.537

7.079

6.570 Sum provisjonskostnader

6.570

7.079

7.537

1.816

1.294

1.166 Driftsinntekter fast eiendom

1.176

1.294

1.816

2.280

1.772

256

1.772

2.280

4.096

3.066

1.432

3.066

4.096

63.212

64.520

59.604

64.520

63.212

Provisjonskostnader 6.509 Betalingsformidling

256 Andre driftsinntekter 1.422 Sum andre driftsinntekter 59.595 Sum netto provisjons- og andre driftsinntekter

Noter

Andre driftsinntekter

Note 8

Inntekter fra finansiell virksomhet

Morbank 2009

2010

Konsern 2011 (i hele tusen kroner)

2011

2010

2009

Netto inntekter fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat 10.606

-2.280

-2.810 Verdiendring på renteinstrumenter

-2.810

-2.280

10.606

-2.280

-2.810 - Obligasjoner og sertifikater - holdt for trading

-2.810

-2.280

10.606

9.183

21.236

9.532

21.236

9.183

6.169

15.764

11.017

15.764

6.169

3.014

5.472

-1.485

5.472

3.014

388

134

20.177

19.090

0 - Obligasjoner og sertifikater - til virkelig verdi 9.532 Verdiendring på egenkapitalinstrumenter 11.017 - Utbytte fra egenkapitalinstrumenter -1.485 - Egenkapitalinstrumenter - holdt for trading 0 - Egenkapitalinstrumenter - til virkelig verdi 120 Verdiendring på Øvrige derivater 0 Netto verdiendring på sikrede obligasjoner og derivater 0 Netto verdiendring på sikrede fastrenteutlån og derivater 6.842 Sum netto inntekter fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat

120

134

388

6.842

19.090

20.177

Netto inntekter fra finansielle eiendeler tilgjengelig for salg eller regnskapsført etter egenkapitalmetoden 0

0 Utbytte fra egenkapitalinstrumenter

4.366

6.126

13.620

0 Realiserte tilgjengelig for salg instrumenter

910

0 Nedskrivning/oppskrivning av tilgjengelig for salg instrumenter

910

4.366

6.126

14.530

Noter

0 910

-313 Inntekter av andre eierinteresser

-313 Sum netto inntekter fra verdipapirer tilgjengelig for salg eller regnskapsført etter egenkapitalmetoden Netto inntekter fra obligasjoner hold-til-forfall

0 Verdiendringer på renteinstrumenter

0 Obligasjoner

0 Sum netto inntekter fra obligasjoner holde-til-forfall

1.007

918

901

Valutahandel 901

918

901

918

21.988

20.011

Note 9

1.007 - Netto omregningsgevinst 0 - Netto transaksjonsgevinst 1.007 Sum netto inntekter fra valutahandel 7.536 Sum netto inntekter fra andre finansielle investeringer over resultat

1.007

918

901

12.215

26.134

35.608

Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte

Morbank 2009

2010

55.595

60.009

15.092

863

Konsern 2011 (i hele tusen kroner)

2011

2010

2009

58.150 Lønn

58.150

60.009

55.595

13.422 Pensjonskostnader (Note 33)

13.422

863

15.092

17.561

15.663

16.189

89.133

76.535

86.876

16.189

15.663

17.561 Sosiale kostnader

86.876

76.535

124

123

131 Gjennomsnittlig antall ansatte

131

123

124

119

120

127 Antall årsverk pr 31.12.

127

120

119

122

123

133 Antall ansatte pr 31.12.

133

123

122

89.133 Sum personalkostnader

37 Ytelser til konsernledelsen 2011

(i hele tusen kroner)

Navn

Tittel

Odd Folland

Lønn og andre kortsiktige ytelser

Andre godtgjørelser

Lån

Garantier

Innskudd

Admin. direktør

1.498

160

4.704

1.465

Olav Rugset

Banksj. Personm.

1.022

153

3.010

285

Rune Solli

Banksj. Bedriftsm.

984

3.369

Steinar Sogn

Finansdirektør

944

164

5.010

2010

(i hele tusen kroner)

Navn

Tittel

kortsiktige ytelser

Andre godtgjørelser

Lån

Garantier

Innskudd

Odd Folland

Admin. direktør

1.439

208

4.779

1.779

Olav Rugset

Banksj. Personm.

981

148

1.531

Rune Solli

Banksj. Bedriftsm.

937

3.144

Steinar Sogn

Finansdirektør

905

149

5.087

2009

(i hele tusen kroner)

Navn

Tittel

kortsiktige ytelser

Andre godtgjørelser

Lån

Garantier

Innskudd

Odd Folland

Admin. direktør

1.331

183

6.489

1.412

Olav Rugset

Banksj. Personm.

919

151

1.548

Rune Solli

Banksj. Bedriftsm.

870

3.275

Steinar Sogn

Finansdirektør

792

203

4.060

Honorar

Andre godtgjørelser

Lån

Garantier

Innskudd

180

Lønn og andre

Noter

Lønn og andre

Ytelser til styret og kontrollkomiteen 2011 (hele 1000) Navn

Tittel

Johnny Holmen

Styreleder

Ole Tennfjord

Nestleder styret

Alf Dahl

Styremedlem

Nanna Eriksen Røe

Styremedlem

Turid Strøm

Styremedlem

1.130

Ingunn Golmen

Styremedlem

453

106

Bjørn Rød

Styremedlem (ans.rep.)

547

1.227

Asbjørn Røvik

Leder kontrollkomiteen

Nils Sjømæling

Nestleder kontrollkomiteen

791

Karen Dahle

Medlem kontrollkomiteen

Solvår Sæterbø

Medlem kontrollkomiteen

1.593

Laila Skaret

Forstanderskapets leder

115

Forstanderskapet

10.823

8.519

38 Ytelser til styret og kontrollkomiteen 2010 (hele 1000) Navn

Tittel

Honorar

Andre godtgjørelser

Lån

Garantier

Innskudd

Johnny Holmen

Styreleder

Ole Tennfjord

Nestleder styret

180

Arne Lillevik

Styremedlem

Nanna Eriksen Røe

Styremedlem

Turid Strøm

Styremedlem

900

Ingunn Golmen

Styremedlem

120

Bjørn Rød

Styremedlem (ans.rep.)

605

1.283

Asbjørn Røvik

Leder kontrollkomiteen

Nils Sjømæling

Nestleder kontrollkomiteen

973

Karen Dahle

Medlem kontrollkomiteen

215

Solvår Sæterbø

Medlem kontrollkomiteen

Sverre Jansen

Forstanderskapets leder

109

9.272

4.832

Honorar

Andre godtgjørelser

Lån

Garantier

Innskudd

151

195

Forstanderskapet

Ytelser til styret og kontrollkomiteen

Noter

2009 (hele 1000) Navn

Tittel

Johnny Holmen

Styreleder

Ole Tennfjord

Nestleder styret

Arne Lillevik

Styremedlem

Nanna Eriksen Røe

Styremedlem

Turid Strøm

Styremedlem

189

Ingunn Golmen

Styremedlem

184

Bjørn Rød

Styremedlem (ans.rep.)

552

1.284

Asbjørn Røvik

Leder kontrollkomiteen

Nils Sjømæling

Nestleder kontrollkomiteen

981

Karen Dahle

Medlem kontrollkomiteen

244

Nora Wråle

Medlem kontrollkomiteen

Sverre Jansen

Forstanderskapets leder

107

4.832

Forstanderskapet

Note 10

Andre driftskostnader

Morbank

Konsern

2009

2010

2011 (i hele tusen kroner)

2011

2010

2009

14.529

15.976

7.424

7.769

8.400 Markedsføring

21.188

15.976

14.529

8.400

7.769

7.424

8.659

8.622

8.155

6.894

8.599 Øvrige administrasjonskostnader

8.804

8.622

8.659

7.025 Ordinære avskrivninger (note 27 og 28)

7.025

6.894

8.155

2.998

3.033

3.623 Leiebetalinger

3.623

3.033

2.998

3.333

4.067

3.812 Driftskostnader faste eiendommer

3.812

4.067

3.333

1.720

1.873

2.026 Formueskatt

2.026

1.873

1.720

21.188 IT-kostnader

Restrukturering (note xx)

795

1.086

18.200

22.350

65.813

71.670

1.420 Eksterne honorarer

1.420

1.086

795

13.787

22.351

18.203

70.085

71.671

65.816

456 Lovpålagt revisjon

456

490

482

136 Skatterådgivning

136

107

117 Andre attestasjonstjenester

117

190

13.787 Andre driftskostnader 69.880 Sum andre driftskostnader Godtgjørelse til revisor

482

490

107

190

613

729

158 Andre tjenester

158

867 Sum inklusiv merverdiavgift

867

729

613

Noter

Note 11 Skatt Morbank 2009

2010

82.722

77.320

-11.240

-26

-3.780

71.497

73.513

20.019

20.584

-1.727

-4.414

1.680

2.067

19.972

18.237

175

20.016

18.412

-4

1.058

20.011

19.470

-4

1.058

Konsern 2011 (i hele tusen kroner) 48.131 Resultat før skattekostnad 8.929 +/-permanente forskjeller

2011

2010

2009

52.497

83.446

96.343

8.929

-6.152

-24.860

-6.958

-3.780

50.101 Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt

54.467

73.514

71.498

14.028 Herav betalbar skatt 28%

14.028

20.584

20.020

-3.085 - godtgjørelse på mottatt utbytte

-3.085

-4.414

-1.727

2.200

2.067

1.680

13.143

18.237

19.973

175

13.170

18.412

20.017

-6.958 +/- endring midlertidige forskjeller i henhold til spesifikasjon 0 +/- endringer midlertidige forskjeller ført direkte i balansen

2.200 Formuesskatt 0,3% 13.143 Betalbar skatt i balansen 27 For (mye)/lite avsatt skatt foregående år 13.170 Årets endring i betalbar skatt 0

+/- endringer midlertidige forskjeller ført direkte i balansen

1.948 +/- endring i utsatt skatt 15.118 Årets skattekostnad inklusive formueskatt

1.948

1.058

-4

15.118

19.470

20.012

1.948

1.058

-4

Endring i netto forpliktelse ved utsatt skatt 1.948 Resultatført utsatt skattfordel Utsatt skatt ført mot egenkapital 0

0 - På verdipapirer tilgjengelig for salg

0 - prinsippendringer ført direkte mot EK

-4

1.058

1.948

1.058

-4

1.948 Sum endring i netto forpliktelse ved utsatt skatt

40 Balanseført

Balanseført

2009

2010

2011

2010

2009

6.517

- Utlån

6.517

1.825

Sum midlertidige forskjeller

6.517

Utsatt skatt

1.825

Sammensetning av balanseført og resultatført utsatt skatt Midlertidige forskjeller på:

Midlertidige forskjeller på: -14.465

-13.469

-12.371

- Driftsmidler

-12.371

-13.469

-14.465

-32.651

-23.351

-17.490

- Netto pensjonsforpliktelse

-17.490

-23.351

-32.651

-546

-47.662

-37.365

-30.407

-13.345

-10.462

-8.514

-11.521

-10.462

-8.514

Resultatført

2009

2010

2011

- Andre midlertidige forskjeller

-546

-30.407

-37.365

-47.662

Utsatt skattefordel

-8.514

-10.462

-13.345

Netto

-8.514

-10.462

-11.521

Resultatført

2011

2010

2009

Sum midlertidige forskjeller

Sammensetning av balanseført og resultatført utsatt skatt

Noter

Midlertidige forskjeller på: 6.516

6.517

- Utlån

-6.517

-6.516

6.516

6.517

Sum midlertidige forskjeller

-6.517

-6.516

1.824

1.825

Utsatt skatt

-1.825

-1.824

-5.043

997

1.098

- Driftsmidler

1.098

997

-5.043

-3.541

9.300

5.861

- Netto pensjonsforpliktelse

5.861

9.300

-3.541

-8.583

10.297

6.958

Sum midlertidige forskjeller

6.958

10.297

-8.583

-2.403

2.883

1.948

Utsatt skattefordel

1.948

2.883

-2.403

-4.228

1.058

1.948

Netto

1.948

1.058

-4.228

Midlertidige forskjeller på:

2009

2010

2011

23.162

21.649

13.477

-3.147

-7

2.500

-1.727

-4.414

-3.085

1.680

2.067

2.200

175

20.011

19.470

15.119

24,2 %

25,2 %

31,4 %

- Andre midlertidige forskjeller

Avstemming av resultatført periodeskatt med resultat før skatt 28% av resultat før skatt Ikke skattepliktige resultatposter (permanente forskjeller)

2011

2010

2009

14.699

21.649

23.163

1.278

-7

-3.147

-3.085

-4.414

-1.727

2.200

2.067

1.680

175

Resultatført periodeskatt inklusive formueskatt

15.119

19.470

20.012

Effektiv skattesats i %

31,4 %

25,2 %

24,2 %

Godtgjørelse på utbytte Formueskatt For mye/lite avsatt skatt tidligere år

Note 12

Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld

Morbank

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner

Konsern

2009

2010

2011

(i hele tusen kroner)

2011

2010

2009

95.326

182.951

7.889

Utlån og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid

7.889

182.951

95.326

182.951

7.889

Sum

7.889

182.951

95.326

Spesifikasjon av utlån og fordringer på de vesentligste valutasorter

95.326

182.951

7.889

NOK

7.889

182.951

95.326

182.951

7.889

Sum

7.889

182.951

95.326

1,8 %

Gjennomsnittlig rente

1,8 %

2009

2010

2011

2010

2009

Gjeld til kredittinstitusjoner (i hele tusen kroner)

2.134

370.000

130.000

Lån og innskudd uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid F-lån

130.000

370.000

372.134

130.000

Sum

130.000

372.134

130.000

NOK

130.000

372.134

130.000

Sum

130.000

372.134

3,9 %

3,1 %

3,9 %

Gjennomsnittlig rente

Innskudd og utlån fra/til kredittinstitusjoner har i hovedsak flytende rente. Fordringer og gjeld mot kredittinstitusjoner er klassifisert som utlån og fordringer iht. IAS 39 og er vurdert til amortisert kost. Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av faktisk renteinntekt/-kostnad i året i prosent av gjennomsnittlig fordring og gjeld til kredittinstitusjoner.

Noter

Spesifikasjon av gjeld på de vesentligste valutasorter

Note 13

Utlån til og fordringer på kunder

Morbank 2009

Konsern

2010

2011 (i hele tusen kroner)

2011

2010

2009

669.745

732.267

620.519

Utlån fordelt på fordringstype 620.519

732.267

182.367

123.095

7.064.311

7.249.153

7.867.197

8.104.515

-74.096

-71.819

7.793.101

8.032.696

669.745 Kasse-/drifts- og brukskreditter 322.813 Byggelån 7.024.601 Nedbetalingslån 8.017.159 Brutto utlån og fordringer på kunder -55.627 Nedskrivninger 7.961.532 Utlån og fordringer på kunder

322.813

123.095

182.367

7.013.101

7.249.153

7.064.311

8.005.659

8.104.515

7.867.197

-55.627

-71.819

-74.096

7.961.532

8.032.696

7.793.101

Utlån fordelt på markeder 5.029.768

5.107.796

4.906.939 Lønnstakere

4.906.939

5.107.796

5.029.768

2.819.064

2.980.843

3.095.925 Næringsfordelt

3.084.425

2.980.843

2.819.064

18.366

15.876

14.295

15.876

18.366

7.867.198

8.104.515

8.005.659

8.104.515

7.867.198

-74.096

-71.819

7.793.102

8.032.696

2.546

3.420

2.546

3.420

14.295 Offentlig 8.017.159 Brutto utlån og fordringer på kunder -55.627 Nedskrivninger

-55.627

-71.819

-74.096

7.961.532

8.032.696

7.793.102

2.787 Øvrig ansvarlig kapital

2.787

3.420

2.546

2.787 Ansvarlig lånekapital bokført under utlån

2.787

3.420

2.546

7.961.532 Utlån og fordringer på kunder

Noter

Herav ansvarlig lånekapital 0 Ansvarlig kapital i kredittinstitusjoner

Morbank

Konsern

2009

2010

2011

2010

2009

3.434.972

3.473.615

4.323.231 Laveste risiko

4.311.731

3.473.615

3.434.972

1.267.448

1.398.867

1.104.437 Lav risiko

1.104.437

1.398.867

1.267.448

2.664.810

2.997.861

2.225.945 Middels risiko

2.225.945

2.997.861

2.664.810

485.172

290.149

476.063 Høy risiko

476.063

290.149

485.172

402.370

470.179

475.911 Høyeste risiko

475.911

470.179

402.370

215.109

140.215

8.469.881

8.770.886

2011 Totalt engasjement fordelt på risikogruppe

114.618 Mislighold 8.720.206 Sum totalt engasjement fordelt på risikogruppe

114.618

140.215

215.109

8.708.706

8.770.886

8.469.881

Morbank 2009

2010

3.208.562

3.222.687

1.186.056

1.303.904

2.471.100

2.756.289

Konsern 2011 Brutto utlån fordelt på risikogruppe

2011

2010

2009

4.012.616

3.222.687

3.208.562

1.019.915 Lav risiko

1.019.915

1.303.904

1.186.056

2.010.612 Middels risiko

2.010.612

2.756.289

2.471.100

4.024.116 Laveste risiko

437.725

263.997

427.896 Høy risiko

427.896

263.997

437.725

369.543

431.585

433.022 Høyeste risiko

433.022

431.585

369.543

194.212

126.053

101.597 Mislighold

101.597

126.053

194.212

7.867.198

8.104.515

8.005.659

8.104.515

7.867.198

8.017.159 Sum brutto utlån fordelt på risikogruppe

Morbank

Konsern

2009

2010

2011

38.156

35.779

36.497

Individuelle nedskrivninger fordelt på risikogruppe Misligholdt ( intern definisjon)

2011

2010

2009

36.497

35.779

38.156

I bankens interne risikoklassifiseringssystem klassifiseres alle engasjementer med individuelle nedskrivninger som misligholdt uavhengig av ekstern definisjon på mislighold (jfr. note 2). De fordeles ikke på ulike risikogrupper slik som øvrige engasjement. Fordeling på risikogrupper er basert på at banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen basert på objektive historiske data. Misligholdssannsynligheten benyttes deretter sammen med sikkerhetsverdier til å klassifisere kundene i ulike risikogrupper. Kundene rescores månedlig i bankens porteføljesystem.

Morbank

Konsern

2009

2010

2011

Forventet årlig gjennomsnittlig tap fordelt på risikogruppe

2011

2010

2009

Laveste risiko

Lav risiko

8.978

8.727

5.722

Høy risiko

Middels risiko

5.722

8.727

8.978

7.217

12.494

5.870

Høyeste risiko

5.870

12.494

7.217

9.505

11.278

7.108

Mislighold

7.108

11.278

9.505

25.700

32.500

18.700

32.500

25.700

Sum forventet årlig gj.snittlig netto tap fordelt på risikogrupper

Forventet årlig gjennomsnittlig netto tap er det beløpet morbanken statistisk forventer å tape på utlånsporteføljen i løpet av en 12 måneders periode. Det beregnet med bakgrunn i historiske data. I en oppgangskonjunktur vil faktiske årlige tap være lavere enn det gjennomsnittlige forventede tap. I en nedgangskonjunktur vil de faktiske tapene på samme måte kunne blir høyere.

Konsern

2009

2010

2011

5.236.342

5.283.840

5.099.306

Totalt engasjement fordelt på sektor og næring Lønnstakere o.l

2010

2009

5.283.840

5.236.342

32.239

39.676

24.373

39.676

32.239

170.568

178.425

190.428

Jordbruk/skogbruk

190.428

178.425

170.568

303.873

341.729

391.287

Fiske og fangst

391.287

341.729

303.873

67.122

54.311

52.107

54.311

67.122

208.313

215.575

203.740

Industri og bergverk

203.740

215.575

208.313

447.433

447.594

616.749

Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning

616.749

447.594

447.433

362.855

372.830

377.672

Varehandel, Hotell- og restaurantdrift

377.672

372.830

362.855

134.358

127.935

87.712

1.051.318

1.269.883

1.275.591

455.462

423.212

401.239

18.366

15.876

8.488.249

8.770.886

8.720.206

Offentlig forvaltning

2011 5.099.306

Havbruk

Transport og kommunikasjon Eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Øvrig næring Sum totalt engasjement fordelt på sektor og næring

87.712

127.935

134.358

1.264.091

1.269.883

1.051.318

401.239

423.212

455.462

15.876

18.366

8.708.706

8.770.886

8.488.249

2011

2010

2009

4.909.119

5.105.376

5.029.768

12.115

15.876

18.366

Morbank

Konsern

2009

2010

2011

5.029.768

5.105.376

4.909.119

18.366

15.876

12.115

150.035

152.948

155.817

Jordbruk/skogbruk

155.817

152.948

150.035

299.589

320.059

370.494

Fiske og fangst

370.494

320.059

299.589

45.770

37.632

32.450

37.632

45.770

165.706

171.053

165.770

Industri og bergverk

165.770

171.053

165.706

367.640

362.201

436.795

Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning

436.795

362.201

367.640

358.980

349.637

244.406

Varehandel, Hotell- og restaurantdrift

244.406

349.637

358.980

117.659

106.977

67.659

106.977

117.659

1.209.370

984.236

1.152.550

329.449

330.206

7.867.198

8.104.515

Brutto utlån fordelt på sektor og næring Lønnstakere o.l Offentlig forvaltning

Havbruk

Transport og kommunikasjon

1.197.870

1.152.550

984.236

179.442 Forretningsmessig tjenesteyting

Eiendomsdrift

179.442

330.206

329.449

233.722 Øvrig næring

233.722

8.005.659

8.104.515

7.867.198

8.017.159 Sum brutto utlån fordelt på sektor og næring

Noter

Morbank

Konsern

2009

2010

2011

Individuelle nedskrivninger fordelt på sektor og næring

2011

2010

2009

1.811

1.653

1.630

Lønnstakere o.l

1.630

1.653

1.811

Offentlig forvaltning

Jordbruk/skogbruk

1.117

Fiske og fangst

1.117

9.541

3.862

Havbruk

1.118

2.839

15.452

13.168

14.938

Industri og bergverk Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning

308

1.195

682

5.490

13.598

5.554

946

Forretningsmessig tjenesteyting Øvrig næring

38.156

35.779

21.107

Varehandel, Hotell- og restaurantdrift Transport og kommunikasjon Eiendomsdrift

Sum individuelle nedskrivninger

3.862

9.541

2.839

1.118

14.938

13.168

15.452

682

1.195

308

13.598

5.490

946

5.554

21.107

35.779

38.156

Noter

Morbank

Konsern

2009

2010

2011

Forventet årlig gjennomsnittlig tap fordelt på sektor og næring

2011

2010

2009

4.000

5.000

1.700

Lønnstakere o.l

1.700

5.000

4.000

909

700

200

Jordbruk/skogbruk

200

700

909

2.430

600

200

Fiske og fangst

200

600

2.430

Havbruk

Offentlig forvaltning

1.073

100

1.943

3.600

1.000

Industri og bergverk

100

1.073

1.000

3.600

1.943

4.174

4.900

3.400

Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning

3.400

4.900

4.174

2.418

1.100

1.300

Varehandel, Hotell- og restaurantdrift

1.300

1.100

2.418

895

2.400

1.100

Transport og kommunikasjon

1.100

2.400

895

3.923

8.300

7.300

Eiendomsdrift

7.300

8.300

3.923

3.015

5.800

1.600

Forretningsmessig tjenesteyting

1.600

5.800

3.015

920

800

25.700

32.500

18.700

Øvrig næring Totalt

800

920

18.700

32.500

25.700

Morbank

Konsern

2009

2010

2011

3.544.156

3.680.034

3.183.085

2.077.887

2.331.481

2.271.421

648.095

687.709

176.223

202.097

459.257 204.716

Brutto utlån fordelt på geografiske områder

2011

2010

2009

Kristiansund .......…………………………………

3.171.585

3.680.034

3.544.156

Øvrige kommuner på Nordmøre……………….

2.271.421

2.331.481

2.077.887

563.885

Molde…………………………………………………

563.885

687.709

648.095

248.025

Øvrige kommuner i Romsdal…….................

248.025

202.097

176.223

517.471

408.208

Ålesund………………………………………...…..

408.208

517.471

459.257

248.292

335.548

Øvrige kommuner på Sunnmøre…………….…

335.548

248.292

204.716

756.864

437.431

1.006.987

Kommuner utenfor Møre og Romsdal…………

7.867.198

8.104.515

8.017.159

Totalt

Morbank

1.006.987

437.431

756.864

8.005.659

8.104.515

7.867.198

Utlån til ansatte

2009

2010

2011

138.669

26.240

118.990

86.402

120.602

138.669

112.642

239.592

1.201

187

534

Konsern 2011

2010

2009

Utlån til ansatte

118.990

26.240

138.669

Ansattes lån overført til Boligkreditt

120.602

86.402

Sum lån til ansatte

239.592

112.642

138.669

534

187

1.201

Rentesubsidiering ansatte

Nedbetalingslån til ansatte gis med inntil 30 års nedbetalingstid og månedlige terminer. Rentesatsen for nedbetalingslån og Flexilån til ansatte tilsvarer 70% av laveste rentesats for privatmarkedslån og Flexilån, p.t. 2,6 %. Totalt lånebeløp innenfor disse betingelsene kan ikke overstige 1,5 millioner kroner for den enkelte ansatte.

Note 14

Aldersfordeling på forfalte, men ikke

nedskrevne utlån

Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt/innskudd fordelt på antall dager etter forfall som ikke skyldes forsinkelse i betalingsformidlingen. Hele utlånsengasjementet er inkludert når deler av engasjementet er forfalt. Morbank

2011 (i hele tusen kroner)

Under 30 dager

31 - 60 dager

61 - 90 dager

Over 91 dager

Totalt

- Personmarked

31.125

12.951

4.639

11.846

60.561

- Bedriftsmarked

14.730

10.595

25.325

14.278

64.928

45.855

23.546

29.964

26.124

125.489

Under 30 dager

31 - 60 dager

61 - 90 dager

Over 91 dager

Totalt

31.125

12.951

4.639

11.846

60.561

Utlån til og fordringer på kunder

Sum

Konsern

2011 (i hele tusen kroner) Utlån til og fordringer på kunder - Personmarked - Bedriftsmarked Sum

14.730

10.595

25.325

14.278

64.928

45.855

23.546

29.964

26.124

125.489

Under 30 dager

31 - 60 dager

61 - 90 dager

Over 91 dager

Totalt

40.266

42.094

22.811

15.206

120.377

4.274

100

3.367

7.768

44.540

42.194

22.838

18.573

128.145

Under 30 dager

31 - 60 dager

61 - 90 dager

Over 91 dager

Totalt

40.266

42.094

22.811

15.206

120.377

4.274

100

3.367

7.768

44.540

42.194

22.838

18.573

128.145

2010 (i hele tusen kroner) Utlån til og fordringer på kunder - Personmarked - Bedriftsmarked Sum

Konsern

2010 (i hele tusen kroner) Utlån til og fordringer på kunder - Personmarked - Bedriftsmarked Sum

Noter

Morbank

4.714

4.665

5.831

5.814

-17

22.710

380

1.817

-563

4.590

2.500

22.756

2.500

4.544

27.300

-370

10.799

609

993

10.700

2.044

Totalt

27.300

-580

7.631

6.211

-370

609

10.799

993

10.700

2.044

2009

2.130

-370

2.500

7.194

6.787

407

Totalt

2009

1.617

-174

661

679

443

Note 15

28.557

100

4.158

15.233

3.783

1.000

4.283

2010

28.557

-544

1.601

26.607

3.754

100

-2.961

2010

Morbank

30.174

100

4.158

15.233

3.783

1.000

4.283

1.617

Totalt

30.174

-718

2.262

26.615

4.433

100

-2.518

Totalt

3.350

-667

4.584

-246

-341

20.586

-1.520

2.090

11.452

1.001

1.910

2.846

2.727

2011

20.585

-428

676

34.733

1.050

-1.520

-13.926

2011

23.936

-1.520

2.090

11.452

1.001

1.910

2.846

2.727

3.350

Totalt

23.936

-1.095

5.260

34.486

1.071

-1.520

-14.267

Totalt

Tap på utlån til kunder

Gruppenedskrivning person

Gruppenedskrivning næring

Øvrig næring

Forretningsmessig tjenesteyting

Eiendomsdrift

Transport og kommunikasjon

Varehandel, Hotell- og restaurantdrift

Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning

Industri og bergverk

Havbruk

Fiske og fangst

Jordbruk/skogbruk

Offentlig forvaltning

Lønnstakere o.l

Tap fordelt på sektor og næring

Sum tap på utlån og garantier

- Inngang på tidligere nedskrevne utlån, garantier m.v.

+ Konstaterte tap på engasjement som tidligere ikke er nedskrevet

+ Konstaterte tap på engasjement som tidligere er nedskrevet

+ Amotiserte utlån

+ Periodens endring i gruppenedskrivninger

Periodens endring i individuelle nedskrivninger

Tap i reultatregnskapet (i hele tusen kroner)

Tap på utlån og garantier

Noter

3.350

-667

4.584

-246

-341

20.586

-1.520

2.090

11.452

1.001

1.910

2.846

2.727

20.585

-428

676

34.733

1.050

-1.520

-13.926

2011

23.936

-1.520

2.090

11.452

1.001

1.910

2.846

2.727

3.350

Totalt

2011

23.936

-1.095

5.260

34.486

1.071

-1.520

-14.267

Totalt

1.617

-174

661

679

443

28.557

100

4.158

15.233

3.783

1.000

4.283

28.557

-544

1.601

26.607

3.754

100

-2.961

2010

Konsern

30.174

100

4.158

15.233

3.783

1.000

4.283

1.617

Totalt

2010

30.174

-718

2.262

26.615

4.433

100

-2.518

Totalt

4.544

2.500

2.044

5.667

-563

1.817

380

2.500

407

22.756

-370

10.799

609

993

10.700

18.079

-17

5.814

5.831

4.665

-370

6.787

2009

27.300

2.500

-370

10.799

609

993

10.700

2.044

Totalt

2009

23.746

-580

7.631

6.211

4.714

2.130

7.194

Totalt

-4.990

2.302

14.137

36.911

254

1.245

33.810

-370

33.440

2.500

2009

-2.603

Totalt

35.940

2.130

33.810

Totalt

38.156

14.137

2.556

-4.990

-2.603

29.056

2.500

1.653

-410

818

1.245

Totalt

113

135

2009

2.500

1.312

458

-799

1.653

103

139

133

2010

32.020

-1.520

33.540

2011

19.795

10.137

-2.765

-21.298

-405

34.126

2011 Totalt

105

126

2011

34.520

-1.520

36.040

Totalt

21.107

10.137

-2.306

-22.098

-405

35.779

Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement

Renter ved reversering av diksonterte nedskrivninger

Individuelle nedskrivninger

Totalt misligholdte og tapsutsatte engasjement

Øvrige tapsutsatte engasjement

Misligholdte engasjement

Misligholdte (over 90 dager) og tapsutsatte engasjement

Gruppenedskrivning for dekning av tap på utlån og garantier pr.31.12.

Periodens gruppenedskr. for dekning av tap på utlån og garantier.

Gruppenedskr. for dekning av tap på utlån og garantier pr. 01.01.

Gruppenedskrivninger

Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier pr. 31.12. *)

individuelle nedskrivinger

Nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere år ikke er gjort

individuelle nedskrivninger

Økning i nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere er gjort

Tilbakeføring av tidligere års nedskrivninger

foretatt individuelle nedskrivninger

Konstaterte tap i perioden på utlån, garantier m.v. hvor det tidligere er

Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån, garantier, m.v. per 01.01.

Individuelle nedskrivninger

Noter

Inntektsføring av renter på tapsmerkede engasjement i 2011 er 4,4 mill.

2008

Morbank

36.040

100

35.940

Totalt

35.779

464

-1.636

-14.022

12.817

38.156

2007

33.540

100

33.440

2010

34.126

464

-1.636

-13.612

11.999

36.911

28.065

991

2010

2009 PM

105

126

2011

2.500

1.312

458

-799

1.653

103

139

133

2010

32.020

-1.520

33.540

2011

19.795

10.137

-2.765

-21.298

-405

34.126

2011 Totalt

135

2009

Konsern

34.520

-1.520

36.040

Totalt

21.107

10.137

-2.306

-22.098

-405

35.779

113

2008

2.500

1.653

-410

818

1.245

2007

33.540

100

33.440

2010

34.126

464

-1.636

-13.612

11.999

36.911

2010 Totalt

36.040

100

35.940

Totalt

35.779

464

-1.636

-14.022

12.817

38.156

2.500

1.245

254

991

33.440

-370

33.810

2009

36.911

14.137

2.302

-4.990

-2.603

28.065

2009 Totalt

35.940

2.130

33.810

Totalt

38.156

14.137

2.556

-4.990

-2.603

29.056

Note 16

Kreditteksponering for hver interne risikorating (gjelder bedriftsmarkedsporteføljen)

Banken benytter eget klassifiseringssystem for overvåking av kredittrisiko i porteføljen. Risikoklasseinndeling skjer ut fra hvert enkelt engasjements sannsynlighet for mislighold. I tabellen er denne inndelingen sammenholdt med tilsvarende ratingklasser hos Moody’s. Misligholdssannsynlighet grupperer deretter den enkelte kunde inn i risikogrupper som vist nedenfor. Tidligere har dette vært en kombinasjon av risikoklasse og sikkerhetsverdier (LGD).

Morbank

(i hele tusen kroner)

Laveste risiko Lav risiko

Totalt

engasjement

2011

2010

2009

1.250.330

1.257.430

1.121.942

422.379

447.985

382.754

1.294.624

1.312.685

1.066.615

Høy risiko

297.717

152.719

341.432

Høyeste risiko

245.759

212.429

204.138

85.716

87.922

149.443

3.596.526

3.471.170

3.266.324

Totalt

engasjement

Middels risiko

Mislighold og nedskrevet

Noter

Totalt

Konsern Laveste risiko Lav risiko Middels risiko

(i hele tusen kroner)

2011

2010

2009

1.238.830

1.257.430

1.121.942

422.379

447.985

382.754

1.294.624

1.312.685

1.066.615

Høy risiko

297.717

152.719

341.432

Høyeste risiko

245.759

212.429

204.138

85.716

87.922

149.443

3.585.026

3.471.170

3.266.324

Mislighold og nedskrevet Totalt

Note 17

Maksimal kredittrisikoeksponering, ikke hensyntatt pantestillelser

Tabellen nedenfor viser maksimalt eksponering mot kredittrisiko for komponentene i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantestillelser og tillatte motregninger. Morbank

Konsern

Brutto eksponering etter nedskr. 2009

2010

Brutto eksponering etter nedskr. 2011 (i hele tusen kroner)

2011

2010

2009

490.133

745.021

1.055.233

7.889

182.951

95.326

7.950.032

8.032.696

7.793.102

1.107.219

636.417

479.034

EIENDELER 1.055.233

745.021

95.326

182.951

7.793.102

8.032.696

479.034

636.417

490.133 Kontanter og fordringer på sentralbanker 7.889 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 7.961.532 Utlån til og fordringer på kunder Verdipapirer - utpekt til virkelig verdi over 1.107.219 resultatregnskapet

0 Verdipapirer - holde til forfall

56.006

0 Andre eiendeler

56.006

9.478.701

9.597.085

9.566.773 Sum eiendeler

9.555.273

9.597.085

9.478.701

161.009

160.774

171.597 Betingete forpliktelser

171.597

160.774

161.009

441.676

489.721

491.443 Ubenyttede kreditter

491.443

489.721

441.676

204.786

16.427

61.859

16.427

204.786

61.859 Lånetilsagn

807.471

601.417

1.068.500 Sum finansielle garantistillelser

0 Andre engasjement

1.068.500

601.417

807.471

10.286.172

10.865.424

11.360.172 Total kredittrisikoeksponering

11.348.672

10.865.424

10.286.172

2010

2009

Kredittrisikoeksponering knyttet til finansielle eiendeler fordelt på geografiske områder Bank aktiviteter 2009

Bank aktiviteter 2010

41.025

81.294

54.301

101.657

95.326

182.951

2011 (i hele tusen kroner) 0 Møre og Romsdal 7.889 Sør-Trønderlag 0 Andre fylker 7.889 Totalt

Markeds aktiviteter 2009

2011 0

7.889

81.294

41.025

101.657

54.301

7.889

182.951

95.326

2010

2009

Markeds aktiviteter 2010

2011 (i hele tusen kroner) 0 Utlandet

2011

479.034

636.417

1.107.219 Norge

1.107.219

636.417

479.034

636.417

1.107.219 Totalt

1.107.219

636.417

479.034

Noter

FORPLIKTELSER

Note 18

Kredittkvalitet pr. klasse av finansielle eiendeler

Konsernets tall er identisk med morbank. Kredittkvaliteten av finansielle eiendeler håndteres ved at SpareBank 1-alliansen benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Tabellen nedenfor viser kredittkvaliteten pr klasse av eiendeler for utlånsrelaterte eiendeler i balansen, basert på bankens eget kredittratingsystem. Morbank (i mill kroner)

Verken forfalt eller nedskrevet

2011

Svært lav risiko

Lav risiko

Middels risiko

Høy risiko

Svært høy risiko

Forfalt eller individuelt ned skrevet

Sum

Utlån Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Privatmarked Bedriftsmarked Sum

759

1.728

2.052

260

4.908

1.115

1.086

649

162

3.101

1.874

2.814

2.701

422

124

8.017

Finansielle investeringer

note

Noterte statsobligasjoner

114

Noterte andre obligasjoner

929

993

Unoterte obligasjoner

Sum Totalt

114

929

1.107

1.988

3.743

2.765

422

124

9.124

Morbank (i mill kroner)

Verken forfalt eller nedskrevet

Noter

2010

Svært lav risiko

Lav risiko

Middels risiko

Høy risiko

Svært høy risiko

Forfalt eller individuelt ned skrevet

Sum

183

Privatmarked

2.127

919

1.629

133

249

5.108

Bedriftsmarked

1.096

385

1.127

131

182

2.997

3.223

1.304

2.756

264

431

127

8.288

Utlån Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder

Sum Finansielle investeringer

note

Noterte statsobligasjoner

Noterte andre obligasjoner

302

145

189

636

Unoterte obligasjoner

Sum Totalt

302

145

189

636

3.525

1.449

2.945

264

431

127

8.924

Morbank (i mill kroner)

Verken forfalt eller nedskrevet

2009

Svært lav risiko

Lav risiko

Middels risiko

Høy risiko

Svært høy risiko

Forfalt eller individuelt ned skrevet

Sum

2.248

854

1.535

139

190

5.029

Utlån Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Privatmarked Bedriftsmarked Sum

960

332

936

299

179

131

2.837

3.208

1.186

2.471

438

369

194

7.961

Finansielle investeringer

note

Noterte statsobligasjoner

Noterte andre obligasjoner

159

196

125

480

Unoterte obligasjoner

Sum Totalt

159

196

125

480

3.367

1.382

2.596

438

369

194

8.441

Note 19

Sertifikater, obligasjoner og rentefond

Morbank

Konsern

Sertifikater, obligasjoner og rentefond fordelt på utstedersektor 2009

2010

2011 (i hele tusen kroner)

2011

2010

2009

Stat -

115.000 - pålydende verdi

115.000

114.360 - virkelig verdi

114.360

Annen offentlig utsteder 20.000

60.000

60.000 - pålydende verdi

60.000

20.000

19.965

60.002

60.135 - virkelig verdi

60.135

60.002

19.965

Finansielle foretak

303.000

427.500

869.500 - pålydende verdi

869.500

427.500

303.000

304.558

427.182

868.359 - virkelig verdi

868.359

427.182

304.558

155.062

150.000

65.000 - pålydende verdi

65.000

150.000

155.062

154.512

149.233

64.365 - virkelig verdi

64.365

149.233

154.512

Ikke-finansielle foretak

478.062

637.500

1.109.500 Sum rentepapirer, pålydende verdi

0 Periodiserte renter

1.109.500

637.500

478.062

479.035

636.417

1.107.219 Sum rentepapirer, virkelig verdi over resultatet

1.107.219

636.417

479.035

For nærmere spesifikasjon av risiko knyttet til rentepapirer henvises til note 37

Note 20

Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser

Noter

Generell beskrivelse Banken klassifiserer aksjer innenfor kategoriene virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Verdipapirer som kan måles pålitelig og som rapporteres internt til virkelig verdi klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. For verdipapirer som ikke kan måles pålitelig benyttes kost som beste anslag på virkelig verdi. Morbank 2009

2010

Aksjer, grunnfondsbevis og andeler 2011 (i hele tusen kroner)

Konsern 2011

2010

2009

Til virkelig verdi over resultat Kortsiktige plasseringer 1.777

2.208

12.990

20.516

822 - Børsnoterte 16.947 - Unoterte

822

2.208

1.777

16.947

20.516

12.990

Langsiktige plasseringer 0

123.786

151.532

138.553

174.256

0 - Børsnoterte 197.647 - Unoterte 215.416 Sum aksjer og andeler

197.653

151.538

123.792

215.422

174.262

138.559

52 Morbank Spesifikasjon av

Vår beholdning

Anskaffelseskost

Markeds-verdi/ bokført verdi

(antall)

(1000 kr)

100.800

1.539

822

9.178

16.343

16.947

Børsnotert Unotert 1 Unotert 2

5.681.888

197.082

197.647

5.791.866

195.283

215.416

Vår beholdning

Anskaffelseskost

Markeds-verdi/ bokført verdi

(antall)

(1000 kr)

100.800

1.539

822

Unotert 1

9.178

16.343

16.947

Unotert 2

5.682.088

197.088

197.653

5.792.066

214.970

215.422

Sum morbank

Konsern Spesifikasjon av

Børsnotert

Noter

Sum konsernplasseringer

Børsnoterte selskaper

Aksjer til virkelig verdi

Sektor

Antall aksjer

Anskaffelses kost

Markeds-verdi/ bokført verdi

Marine Harvest ASA

710

80.000

561.793

205.760

Norsk Hydro ASA

710

20.000

898.908

551.800

Nøtterø Sparebank Gunnfondsbevis

250

Børsnotert 1

800

78.400

64.800

100.800

1.539.101

822.360

Allegro Balansert (Aktiv forvaltning NORV)

380

924.410

946.767

Allegro Totalf. (aktiv forvalt. NORV)

380

5.365.707

5.984.199

Allegro grunnfond (aktiv forvaltning NORV)

380

794.633

757.357

Sparebank 1 Markets FD CLS

380

5.000.000

5.205.500

Odin Finland , Fondsaksjer

380

410

1.568.784

1.379.648

Odin Norden

380

1.218

1.310.246

1.282.898

Odin Offshore

380

Børsnotert 2 Handelsportefølje

7.546

1.379.401

1.390.560

9.178

16.343.181

16.946.929

109.978

17.882.282

17.769.289

Unoterte aksjer og andeler

Aksjer til virkelig verdi

Sektor

Antall aksjer

Anskaffelses kost

Markedsverdi/bokført verdi

Atlanterhavstunnellen AS

680

2.500

2.500.000

Averøy Næringsforum

710

5.000

Bølgen AS

390

25.000

Bølgen Invest AS

390

31.072

3.250.060

Bølgen Næringshave AS

390

50.000

100.000

Clean Power AS

710

1.768.937

1.709.659

CP Invest AS

710

5.310

21.240

Destinasjon Kristiansund og Nordmøre

680

3.000

3.057

Halsafjordsambandet

710

100

105.000

Inpower AS

710

2.531.854

2.194.449

Inpower Invest AS

710

88.593

397.535

Knudtzon Senteret AS

710

1.000

600.000

Kredittforeningen for sparebanker AS

310

1.380

1.421.400

1.421.421

Kristiansund Fryseterminal AS

710

200

150.000

Kvernberget Vekst AS

710

150.000

Langfjordtunnellen AS

680

100.150

99.200

Møre og Romsdal såkornfond AS

710

100.001

1.000.100

Møregruppen

710

40.000

20.000

Nets Holding AS DKK

980

117.942

5.116.306

5.777.979

Nordic Light Events AS AS

710

450

450.000

50.000

Nordisk Areal Invest AS

710

44.444

4.444.400

3.622.186

Nordito Property ASAS

390

14.279

72.006

256.636

Nordmøre Fiskebåt AS

710

1.750

875.000

NORO Fotball AS

710

275

275.000

Rullebaneutvidelse AS

710

800

4.000.000

SamSpar utvikling DA

760

1.191.968

Samspleis

680

30.000

Sentrumsbyen Molde

710

500

500.000

Skandiakraft AS

710

6.363

7.000.000

Snarveien AS

710

400.000

Sparbank 1 Boligkreditt AS

310

754.668

113.275.496

Sparebank 1 Næringskreditt AS

310

86.550

10.818.680

10.818.750

Eiendom Nordvest AS

710

1.975

19.700.000

SUS i Gjemnes

710

30.000

Tollbodbygningen AS

710

500.000

1.500.000

Undine AS

710

220.000

Heinsa Mekaniske

710

3.000

3.000.000

Sigurd Folland AS

710

2.250

5.000.000

EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS

710

417

6.371.362

5.681.888

197.082.089

197.646.098

Sum aksjer og andeler

Noter

Note 21

Virkelig verdi av finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost

Morbank

Bokført verdi

Virkelig verdi

Bokført verdi

Virkelig verdi

Bokført verdi

Virkelig verdi

31.12.11

31.12.10

31.12.09

7.889

182.951

95.326

7.961.532

8.032.696

7.793.102

EIENDELER Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Netto utlån til og fordringer på kunder: Utlån Verdipapirer

1.415.601

886.728

666.554

9.385.022

9.102.375

8.554.982

130.000

372.124

Innskudd fra og gjeld til kunder

5.396.032

5.065.460

4.651.116

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer

3.450.000

3.750.000

3.649.409

260.000

299.385

9.236.032

9.205.460

8.972.034

Bokført verdi

Virkelig verdi

Bokført verdi

Virkelig verdi

Bokført verdi

Virkelig verdi

31.12.11

31.12.10

31.12.09

7.889

182.951

95.326

Sum finansielle eiendeler FORPLIKTELSER Gjeld til kredittinstitusjoner

Ansvarlig lånekapital

Noter

Sum finansielle forpliktelser

Konsern

EIENDELER Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Netto utlån til og fordringer på kunder: Utlån

7.950.032

8.032.696

7.793.102

Verdipapirer

1.415.601

885.741

665.569

9.373.522

9.101.388

8.553.997

130.000

372.124

Innskudd fra og gjeld til kunder

5.394.671

5.065.460

4.651.116

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer

3.450.000

3.750.000

3.649.409

260.000

299.385

9.234.671

9.205.460

8.972.034

Sum finansielle eiendeler FORPLIKTELSER Gjeld til kredittinstitusjoner

Ansvarlig lånekapital Sum finansielle forpliktelser

Generelt Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi De fleste finansielle instrumenter, med unntak av kundeutlån og kundeinnskudd med flytende rente samt gjeld til kredittinstisusjoner, vurderes til virkelig verdi. For nærmere beskrivelse henvises til note 2 og 4. Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi regnskapsføres til amortisert kost. For nærmere beskrivelse se note 2. Amortisert kost innebærer verdsetting av balanseposter etter opprinnelig avtalte kontantstrømmer, eventuelt justert for nedskrivninger. Verdsetting til virkelig verdi vil alltid være beheftet med usikkerhet.

Virkelig verdivurdering av poster ført til amortisert kost Ved virkelig verdivurdering av poster ført til amortisert kost har vi delt inn i følgende: utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, utlån til kunder personmarked og bedriftsmarked, innskudd fra og gjeld til kunder og gjeld til kredittinstitusjoner. Utlån til kunder og kredittinstitusjoner prises på ulike måter. Her følger en oversikt over ulike prismodeller fordelt på de ulike kategoriene:

• Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner prises med utgangspunkt i Nibor. • Utlån til kunder personmarked prises med flytende og fast kunderente. • Utlån til kunder bedriftsmarked prises med flytende og fast kunderente samt en del lån prises med utgangspunkt i NIBOR. Alle fastrentelån bokføres til amortisert kost. Banken vurderer at lån i personmarkedet med flytende rente har en riktig markedspris til enhver tid. Lån til bedriftsmarkedet med flytende rente har også etter vår vurdering en riktig markedspris på balansetidspunktet. Begrunnelsen for dette er at den flytende renten kontinuerlig vurderes og justeres i henhold til rentenivået i kapitalmarkedet og endringer i konkurransesituasjonen. NIBOR-lån på til sammen 502 mill kroner (fordelt på bedriftsmarkedet og kredittinstitusjoner) pr. 31.12.2011 er inngått med forskjellige marginer og med ulike tidsintervall for renteregulering. Av disse lånene har ingen fast bindingstid. Samlet sett har denne porteføljen etter bankens vurdering en riktig markedspris. Banken tilstreber at disse lånene har rett markedspris til enhver tid. Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd til kunder For innskudd til kunder og gjeld til kredittinstitusjoner estimeres virkelig verdi lik bokført verdi siden disse i all hovedsak har flyende rente. Basert på overnevnete vurderinger blir det ingen forskjell mellom bokført verdi og virkelig verdi i tabellen over.

Note 22

Investeringer i eierinteresser

Firma

Ansk. tidsp.

Forretningskontor

Eierandel i prosent

Stemmandel i prosent

Nordmørsnett AS

15.04.1998

Kristiansund

100%

Nordmøre Eiendom AS

04.11.1987

Kristiansund

100%

AS Nordmørsdata Regnskaps- og databehandling

01.06.1985

Kristiansund

100%

Bølgen AS

04.12.1998

Kristiansund

2,5 %

Nordmøre Eiendom 1 AS

29.12.2011

Kristiansund

100%

Investering i datterselskaper Aksjer eid av morbanken

Aksjer eid av datterselskaper

Investeringer i felleskontrollert virksomhet Samarbeidende Sparebanker AS

19.10.1999

Tønsberg

7,82%

9,1 %

Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS I

2008

Tønsberg

6,39%

9,1 %

Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS II

2010

Tønsberg

7,72%

9,1 %

2004

Trondheim

7,6 %

Investeringer i tilknyttede selskaper EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS

Morbankens aksjer i datterselskaper Investeringer er bokført til anskaffelseskost i morbanken. Det foretas full konsolidering i konsernregnskapet.

Noter

Datterselskaper, datterdatterselskaper tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet

2011

Antall aksjer

Pålydende verdi

Eiendeler

Gjeld

Sum inntekter

Sum kostnader

Selskapets årsresultat

Bokført verdi

Nordmørsnett AS

100.000

100

1.000

17.306

Nordmøre Eiendom AS

675.000

4.500

150

8.223.364

7.808.810

12.835

326.668

-313.833

424.554

AS Nordmørsdata Regnskapsog databeh.

350.000

350

1.000

757.100

193

751

254

497

756.907

Sum investeringer i konsernselskap morb.

1.125.000

8.997.770

7.809.003

13.603

326.922

-313.319

1.198.767

2010

Selskapets aksjekapital

Antall aksjer

Pålydende verdi

Eiendeler

Gjeld

Sum inntekter

Sum kostnader

Selskapets årsresultat

Bokført verdi

Nordmørsnett AS

100.000

100

1.000

17.289

Nordmøre Eiendom AS

150.000

1.000

150

214.120

733

2.596

743

1.853

213.387

AS Nordmørsdata Regnskapsog databeh.

350.000

350

1.000

756.592

182

1.270

500

770

756.410

Sum investeringer i konsernselskap morb.

600.000

988.001

915

3.884

1.243

2.641

987.086

Eiendeler

Gjeld

Sum inntekter

Sum kostnader

Selskapets årsresultat

Bokført verdi

2009

Noter

Selskapets aksjekapital

Antall aksjer

Pålydende verdi

Nordmørsnett AS

100.000

100

1.000

17.271

Nordmøre Eiendom AS

150.000

1.000

150

212.486

952

3.374

941

2.433

211.534

AS Nordmørsdata Regnskapsog databeh.

350.000

350

1.000

755.640

420

3.259

-2.839

755.640

Sum investeringer i konsernselskap morb.

600.000

985.397

952

3.814

4.200

-386

984.445

Aksjer datterdatterselskaper Det foretas full konsolidering i konsernregnskapet.

2011

Selskapets aksjekapital

Antall aksjer

Pålydende verdi

Eiendeler

Gjeld

Sum inntekter

Sum kostnader

Selskapets årsresultat

Bokført verdi

Nordmøre Eiendom 1 AS

350.000

350

1.000

4.260.006

3.760.000

500.006

Sum investeringer i datterdatterselskaper morb.

350.000

4.260.006

3.760.000

500.006

Finansiell informasjon om felleskontrollerte virksomheter Bokført verdi

Sum

Selskapets

Morbank

Konsern

Eiendeler

Gjeld

inntekter

kostnader

årsresultat

Samarbeidende Sparebanker AS

75.546

84.829

1.007.646

44.859

132.679

37.848

94.831

Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS

4.338

39.182

613.217

55.636

155

55.481

Samarbeidende Sparebanker Bankinvest II AS

11.883

24.444

316.753

119

15.879

183

15.696

Sum felleskontrollert virksomhet

91.767

48.455

75.067

132.043

16.700

Bokført verdi 31.12.2010 Tilgang Utbytte Resultatandel

-7.808 12.174

Note 23 Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter

Med virkning fra 1. januar 2009 har konsernet implementert endringene i IFRS 7 knyttet til finansielle instrumenter målt til virkelig verdi på balansedagen. Endringene krever presentasjon av virkelig verdimålinger pr nivå med følgende nivåinndeling for måling av virkelig verdi: • Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse (nivå 1) • Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) enn notert pris (brukt i nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen, (nivå 2) • Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke observerbare forutsetninger) (nivå 3) Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi per 31. desember 2011.

Eiendeler

Nivå 1

Nivå 2

Nivå 3

Total

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet - Derivater - Obligasjoner, sertifikater og rentefond - Egenkapitalinstrumenter

10.812

1.107.219

17.769

197.647

215.416

- Fastrentelån

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg - Egenkapitalinstrumenter Sum eiendeler

Forpliktelser

0 1.124.988

10.812

197.647

1.333.447

Nivå 1

Nivå 2

Nivå 3

Total

Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet - Derivater

- Verdipapirgjeld

0 0

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på en armlengdes avstand. Markedsprisen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs; for finansielle forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs. Disse instrumentene er inkludert i nivå 1. Instrumenter inkludert i nivå 1 omfatter kun egenkapitalinstrumenter notert på Oslo Børs eller lignende og klassifisert som holdt for handelsformål eller tilgjengelig for salg. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig, og belager seg minst mulig på konsernets egne estimater. Dersom alle vesentlige data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2. Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i nivå 3. Verdsettelsesmetoder som brukes til å verdsette finansielle instrumenter inkluderer; • • • • •

Virkelig verdi av rentebytteavtaler er beregnet som nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert på observerbar rentekurve. Virkelig verdi av forwardkontrakter i fremmed valuta er bestemt ved å se på nåverdien av forskjellen mellom avtalt terminkurs og terminkurs på balansedagen. Virkelig verdi av obligasjoner og sertifikater (eiendeler og forpliktelser) er beregnet som nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert på observerbar avkastningskurve,herunder inkludert en indikert kredittspread på utsteder fra et anerkjent meglerhus eller Reuters prissettingstjeneste. Virkelig verdi av fastrenteinnskudd og -utlån er beregnet som nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert på observerbar swaprentekurve med tillegg for et implisitt påslag beregnet som differanse mellom referanserenten og rente gitt av bankens prisliste på balansedagen. Andre teknikker, slik som multiplikatormodeller, er benyttet for å fastsette virkelig verdi på de resterende finansielle instrumentene.

Følgende tabell presenterer endringene i instrumentene klassifisert i nivå 3 per 31. desember 2011:

Egenkapitalinstrumenter Inngående balanse

Derivater

151.531

Netto investeringer og urealiserte gevinster i perioden Utgående balanse

Sum

46.116 151.531

197.647

Note 24 Oppkjøp av virksomheter/virksomhetssammenslutning Det har ikke forekommet noen virksomhetssammenslutning mellom banken og andre virksomheter i 2011.

Noter

Sum forpliktelser

Note 25

Vesentlige transaksjoner med nærstående selskaper

Transaksjoner mellom nærstående parter. Med nærstående parter menes her tilknyttede selskaper, felleskontrollerte virksomheter, datterselskaper og datterdatterselskaper. Bankens mellomværende med ansatte og medlemmer av styret vises i note 9 og 13. Det er en rekke fusjoner og emisjoner innen nærstående parter, men disse har minimal betydning på virksomhetens stilling eller resultat i løpet av perioden. Datterselskaper Lån

(i hele tusen kroner)

2011

2010

2009

11.500

Renteinntekter

Tap ved utlån

Innskudd per 1.1.

982

977

984

Nye innskudd i perioden

379

-7

1.361

982

977

Lån utestående pr 1.1. Lån innvilget i perioden

11.500

Tilbakebetaling Utestående lån per 31.12.

Innskudd

(i hele tusen kroner)

Uttak Innskudd per 31.12.

Noter

Rentekostnader

121

Valutahandel

Provisjonsinntekt

Utstedte garantier og kausjonsansvar

Note 26

Eiendom, anlegg og utstyr

Morbank

Konsern

Bygg, tomter og annen fast eiendom

Maskiner, inventar og transport-midler

80.194

80.485

160.679

2.154

1.853

4.007

Tilgang

-44.745

-6.366

-51.111

Avgang

13.734

51.337

75.972

127.309

54.620

70.048

124.668

Totalt

Bygg, tomter og annen fast eiendom

Maskiner, inventar og transportmidler

Totalt

80.194

80.485

160.679

2.154

1.853

4.007

-44.745

-6.366

-51.111

13.734

Anskaffelseskost pr 31.12.2009

51.337

75.972

127.309

Akk. av-og nedskrivning 1.1.2009

54.620

70.048

124.668

(i hele tusen kroner)

Anskaffelseskost pr 1.1.2009

Verdiregulering

4.368

3.787

8.155

4.368

3.787

8.155

-44.745

-6.366

-51.111

Akkumulert avskrivning årets avgang

-44.745

-6.366

-51.111

14.243

67.469

81.712

Akk. av-og nedskrivning 31.12.2009

14.243

67.469

81.712

Balanseført verdi pr 31.12.2009

37.094

8.503

45.597

Anskaffelseskost pr 1.1.2010

37.603

75.972

113.575

37.094

8.503

45.597

37.603

75.972

113.575

Årets avskrivning

3.108

3.654

6.762

Tilgang

3.108

3.654

6.762

-4.003

Avgang

-4.003

Verdiregulering

13.734

54.445

75.623

130.068

14.243

67.469

81.712

3.516

3.377

6.893

-4.003

17.759

66.843

84.602

13.734

Anskaffelseskost pr 31.12.2010

54.445

75.623

130.068

Akk. av-og nedskrivning 1.1.2010

14.243

67.469

81.712

Årets avskrivning Akkumulert avskrivning årets avgang Akk. av-og nedskrivning 31.12.2010

3.516

3.377

6.893

-4.003

17.759

66.843

84.602

36.686

8.780

45.466

Balanseført verdi pr 31.12.2010

40.711

75.623

116.334

1.639

5.923

7.562

Tilgang

Anskaffelseskost pr 1.1.2011

36.686

8.780

45.466

40.711

75.623

116.334

1.639

5.923

7.562

-2.704

Avgang

-2.704

13.734

Verdiregulering

13.734

56.084

78.842

134.926

Anskaffelseskost pr 31.12.2011

56.084

78.842

134.926

17.759

66.843

84.602

Akk. av-og nedskrivning 1.1.2011

17.759

66.843

84.602

3.491

3.534

7.025

3.491

3.534

7.025

Årets avskrivning

-2.304

21.250

68.073

89.323

Akkumulert avskrivning årets avgang Akk. av-og nedskrivning 31.12.2011

21.250

68.073

89.323

34.834

10.769

45.603

Balanseført verdi pr 31.12.2011

34.834

10.769

45.603

Avskrivning Prosentsats for ordinære avskrivninger er 20-33,33 prosent for maskiner, inventar og transportmidler og 3,5-9 prosent for bankbygg og annen fast eiendom. Sikkerhetsstillelse Banken har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler.

Anskaffelseskost av avskrevne eiendeler Anskaffelseskost av fullt ut avskrevne eiendeler som fortsatt er i bruk i banken i 2011 utgjør 48 millioner kroner. I 2010 og 2009 utgjorde dette hhv 45 og 44 millioner kroner.

Bruttoverdi av anleggsmidler som er midlertidig ute av drift. Konsernet har ikke anleggsmidler som midlertidig er ute av drift per 31.12.2011

Noter

Investeringseiendommer Banken besitter ingen investeringseiendommer. Eiendeler holdt for salg Banken har ingen, boliger eller driftsbygninger for salg.

Note 27

Goodwill og andre immaterielle eiendeler

Morbank 2009

2010

Konsern 2011

(i hele tusen kroner)

2011

2010

2009

Goodwill 3.500

Anskaffelsekost 01.01

3.500

-3.500

Tilgang/Avgang

-3.500

Anskaffelsekost 31.12

Akkumulerte nedskrivninger 01.01

Årets nedskrivninger

Akkumulerte nedskrivninger 31.12

Omregningsdifferanser

Balanseført goodwill 31.12

Balanseført goodwill er i hovedsak knyttet til kjøp av avdelingkontor i Gjemnes kommune. Goodwillpostene vurderes årlig og nedskrives dersom det er grunnlag for det. Tidligere års reversering på goodwill reverseres ikke.

Note 28

Innskudd fra og gjeld til kunder

Morbank

Konsern

2009

2010

2011

60.941

73.478

68.517

708

1.080

584

(i hele tusen kroner)

2011

2010

2009

68.517

73.478

60.941

Kapitalinnskudd pensjonskasse

Opptjente ikke mottatte inntekter

584

1.080

708

Forskuddsbetalte og opptjente inntekter

Fordringer verdipapirer Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader

1.976

11.581

41.899

Øvrige eiendeler

53.300

11.581

1.976

63.625

86.139

110.999

Andre eiendeler

122.400

86.139

63.625

Note 29

Innskudd fra og gjeld til kunder

Noter

Morbank

Konsern

2009

2010

2011

Innskudd fordelt på løpetid

(i hele tusen kroner)

3.686.131

3.764.047

3.969.798

Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid

2011

2010

2009

3.968.437

3.763.065

3.685.154

965.962

1.301.413

1.426.234

Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid

1.426.234

1.301.413

965.962

4.652.093

5.065.460

5.396.032

Sum innskudd fra kunder

5.394.671

5.064.478

4.651.116

2,36%

2,22%

2,40%

2,22%

2,36%

190.397

589.707

570.938

589.707

190.397

4,1 %

11,6 %

10,6 %

11,6 %

4,1 %

2009

2010

2011

2.874.665

3.299.624

3.530.931

210.927

185.795

203.820

104.782

102.392

85.300

87.627

96.822

104.713

3.449

3.870

8.990

110.440

131.176

125.645

204.884

145.254

254.516

239.465

Gjennomsnittlig rente

Fastrenteinnskudd Andel av totale innskudd

2011

2010

2009

3.530.931

3.299.624

2.874.665

203.820

185.795

210.927

85.300

102.392

104.782

104.713

96.822

87.627

8.990

3.870

3.449

Industri og bergverk

125.645

131.176

110.440

165.243

Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning

165.243

145.254

204.884

311.183

Hotell og handel

311.183

239.465

254.516

87.314

156.121

162.624

311.472

263.710

299.377

162.624

156.121

87.314

299.377

264.692

312.833

Innskudd fordelt på sektor og næring Lønnstakere o.l Offentlig forvaltning Jordbruk/skogbruk Fiske/fangst Havbruk

Transport og annen tjenesteytende virksomhet Eiendomsdrift

88.431

84.172

82.140

226.364

231.693

231.445

Forretningsmessig tjenesteyting Tjenesteytende næringer ellers Øvrige sektorer

24.007

124.384

146.476

4.652.093

5.065.460

5.396.032

2009

2010

2011

2.129.586

2.025.325

2.441.448

1.939.463

2.010.795

2.197.294

179.421

183.845

197.453

56.215

78.658

80.691

179.200

205.960

261.053

Ålesund……………………….......................... Øvrige kommuner på Sunnmøre .................

56.849

75.019

96.251

111.359

485.858

121.842

4.652.093

5.065.460

5.396.032

82.140

84.172

88.431

231.445

231.693

225.387

146.476

124.384

24.007

5.394.671

5.064.478

4.651.116

2011

2010

2009

Kristiansund……........................................

2.440.087

2.024.343

2.128.609

Øvrige kommuner på Nordmøre

2.197.294

2.010.795

1.939.463

197.453

183.845

179.421

80.691

78.658

56.215

261.053

205.960

179.200

Sum innskudd fordelt på sektor og næring

Innskudd fordelt på geografiske områder

Molde………………………............................. Øvrige kommuner i Romsdal

Kommuner utenfor Møre og Romsdal ……….. Totalt

96.251

75.019

56.849

121.842

485.858

111.359

5.394.671

5.064.478

4.651.116

Note 30

Gjeld ved utstedelse av verdipapirer

Morbank

Konsern

2009

2010

2011

(i hele tusen kroner)

2011

2010

2009

- pålydende verdi

- virkelig verdi

3.450.000

3.750.000

3.649.409

3.450.000

3.750.000

3.649.409

Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak

Obligasjonsgjeld 3.649.409

3.750.000

3.450.000

- pålydende verdi

3.649.409

3.750.000

3.450.000

0,0 %

Gjennomsnittlig rente sertifikater

0,0 %

6,1 %

3,5 %

4,2 %

Gjennomsnittlig rente obligasjonsgjeld

4,2 %

3,5 %

6,1 %

- virkelig verdi Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, pålydende verdi Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi

2009

2010

2011

600.000

900.000

700.000 600.000

2011

2010

2009

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2010

600.000

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2011

900.000

700.000

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2012

700.000

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2013

700.000

600.000

900.000

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2014

900.000

600.000

300.000

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2015

300.000

250.000

850.000

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2016

850.000

250.000

-591

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2017

-591

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2018

Obligasjonsgjeld med forfall i løpet av 2019

3.649.409

3.750.000

3.450.000

3.750.000

3.649.409

2009

2010

2011

2010

2009

3.649.409

3.750.000

3.450.000

3.649.409

3.750.000

3.450.000

Verdipapirgjeld fordelt på forfallstidspunkt

Sum verdipapirgjeld, pålydende verdi

Verdipapirgjeld fordelt på vesentlige valutaer NOK Sum verdipapirgjeld fordelt på vesentlige valutaer

Obligasjons. ansv. lånekap. etter forfalltidspunkt

3.450.000

3.750.000

3.649.409

3.450.000

3.750.000

3.649.409

2009

2010

2011

2010

2009

75.000

Forfaller i 2015, med mulig call i 2010

75.000

Forfaller i 2017, med mulig call i 2012

75.000

100.000

Forfaller i 2019, med mulig call i 2014

100.000

250.000

175.000

Sum ansvarlig lån

175.000

250.000

2,9 %

4,5 %

4,8 %

Gjennomsnittlig rente ansvarlig lånekapital

4,8 %

4,5 %

2,9 %

Fondsobligasjoner etter forfallstid

2009

2010

50.000

Forfaller i 2018

2010

2009

50.000

35.000

Forfaller i 2020

35.000

50.000

85.000

Sum fondsobligasjoner

85.000

50.000

6,0 %

6,3 %

6,5 %

6,3 %

6,0 %

Gjennomsnittlig rente fondsobligasjonerg lånekapital

Noter

Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av faktisk rentekostnad i året inkludert eventuelle rente- og valutaswapper i prosent av gjennomsnittlig verdipapirbeholdning.

Note 31

Annen gjeld og forpliktelse

Morbank

(i hele tusen kroner)

2009

2010

2011

2010

2009

33.651

23.351

17.490

Pensjonsforpliktelser (note 31)

17.490

23.351

33.651

32.686

22.650

Annen gjeld

22.718

32.686

39.709

2.828

1.341

849

2.710

3.269

3.140

46.643

52.649

Påløpne kostnader Tidsavgrensninger

118.518

107.290

96.778

Andre forpliktelser

Konsern

Leverandørgjeld Gjeld verdipapirer

Sum andre forpliktelser

849

1.341

2.828

3.140

3.269

2.710

52.649

46.643

56.311

96.846

107.290

135.209

Stilte garantier mv. (avtalte garantibeløp) 55.326

53.650

57.432

Betalingsgarantier

57.432

53.650

55.326

35.680

22.937

25.801

Kontraktsgarantier

25.801

22.937

35.680

Lånegarantier

Garantier for skatt

70.003

84.187

88.364

84.187

70.003

161.009

160.774

171.597

160.774

161.009

491.443

489.721

441.676

61.859

16.427

204.786

Andre garantier Garanti ovenfor Bankenes Sikringsfond Sum stilte garantier

Noter

Andre forpliktelser 441.676

489.721

491.443

204.786

16.427

61.859

Ubenyttede kreditter

646.462

506.148

553.302

Sum andre forpliktelser

553.302

506.148

646.462

942.679

774.212

821.677

Totale forpliktelser

821.677

774.212

942.680

Bygg

Verdipapir

Sum

Verdipapir

Bygg

1.068

130

Tilhørende forpliktelse 2011

130

Bygg

Verdipapir

Sum

Pantstillelser

Sum

Verdipapir

Bygg

636

Pantstillelse 2010

636

130

Tilhørende forpliktelse 2010

130

Bygg

Verdipapir

Sum

Pantstillelser

Sum

Verdipapir

Bygg

479

Pantstillelse 2009

479

370

Tilhørende forpliktelse 2009

370

Innvilgede lånetilsagn

Pantstillelser ( mill.kroner) Pantstillelse 2011

Pågående rettstvister Verken banken eller konsernet er deltaker i noen form for rettstvister.

Note 32

Pensjoner

Generell beskrivelse av selskapets pensjonsforpliktelser SpareBank 1 Nordvest har tegnet kollektiv pensjonsforsikring, som tilfredstiller kravet til obligatorisk tjenestepensjonsforsikring, Ordningen dekker bankens 133 ansatte og 48 alderspensjonister og uføre. pr. 01.01.2011. Ordningen sikrer de fleste ansatte en pensjon på 70% av sluttlønn opptil 12 G. For en person er det tegnet gavepensjon for den andel av lønn som er ut over 12 G. Banken har også pensjonsforpliktelser ut over den kollektive pensjonsordningen. AFP ble innført i banken fra 01.01.95 og kan tas ut fra fylte 62 år. Denne ordningen omfatter 13, personer. Fra 31.03.2009 er den ytelsesbaserte ordningen lukket for nye medlemmer. Fra samme tidspunkt fikk både nye og tidligere ansatte tilbud om innskuddsbasert pensjonsordning. Ved årskiftet omfattet ordningen 32 av 133 ansatte. Premien til innskuddsbasert ordning kostnadsføres løpende etter hvert som den påløper. Kostnadnene til innskuddsordningen er inkludert i aktuarberegnet pensjonskostnad nedenfor. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser er beregnet etter internasjonal standard for regnskapsføringav ansatte ytelser, IAS 19. I henhold til regnskapsstandarden skal selskapets pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Netto pensjonskostnad føres i sin helhet under lønnskostnader i resultatregnskapet og omfatter periodens pensjonsopptjening og rentekostnad på pensjonsforpliktelsen fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene. Ved verdsettelse av pensjonsmidlene (som inkluderer ordinært pensjonspremiefond, premiereserve, andel av tillegsavsetninger og pensjonsreguleringsfond) benyttes estimert verdi ved regnskapsavslutningen. Denne estimerte verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlenes flytteverdi. Ved måling av nåverdien av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimerte forpliktelser ved regnskapsavslutningen. Denne estimerte forpliktelsen korrigeres hvert år i samsvar med en uavhengig aktuarberegning over påløpte pensjonsforpliktelser. Endring i pensjonsforpliktelsen som skyldes endrede økonomiske eller aktuarmessige forutsetninger fordeles over den gjennomsnittlige resterende opptjeningstid. Selskapets pensjonsforpliktelse er større enn pensjonsmidlene. Denne underfinansieringen er vist i balansen som en avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser. Pensjonsordningene tilfredstiller kravene om obligatorisk tjenestepensjon.

Økonomiske forutsetninger

2010

2009

Kostnader

Forpliktelser

Kostnader

Forpliktelser

Kostnader

Forpliktelser

Diskonteringsrente

2,60%

4,00%

4,40%

Forventet avkastning på midlene

4,10%

5,40%

5,70%

Forventet fremtidig lønnsutvikling

3,50%

4,00%

4,25%

Forventet G-regulering

3,25%

3,75%

4,00%

Forventet pensjonsregulering

3,00%

3,75%

4,00%

14,10%

Forventet frivillig avgang (etter 50år)

0,00%

50,00%

Forventet AFP-uttak fra 62 år

0,50%

50,00%

10%

Arbeidsgiveravgift

Korridor

Morbank

Konsern

2009

2010

2011

169.825

198.828

232.547

Netto pensjonsforpliktelse i balansen

2011

2010

2009

232.547

198.828

169.825

-102.275

-120.208

-151.831

-120.208

-102.275

67.550

78.620

80.716

27.728

13.265

17.852

Netto pensjonsf.pliktelse i fondsbaserte ordninger

80.716

78.620

67.550

Nåverdi pensjonsforpliktelse i usikrede ordninger

17.852

13.265

27.728

-61.930

-68.185

-80.730

-68.185

-61.930

-697

-349

-348

-349

-697

32.651

23.351

17.490

23.351

32.651

4.121

2.929

3.149

Herav balanseført arbeidsgiveravgift

3.149

2.929

4.121

Nåverdi pensjonsforpl. i fondsbaserte ordninger Virkelig verdi av pensjonsmidler

Ikke-innregnede estimatavvik (evt. aktuarielle gevinster og tap) Ikke-innregnede tidligere perioders planendringer

Netto pensjonsforpl. i balansen inkl arbeidsg.avgift

2009

2010

2011

Periodens pensjonskostnad

2011

2010

2009

9.254

11.670

9.568

Ytelsesbasert pensjon opptjent i perioden

9.568

11.670

9.254

7.039

8.091

8.027

Rentekostnad påløpt pensjonsforpliktelse

8.027

8.091

7.039

-5.858

-6.101

-7.771

Forventet avkastning på pensjonsmidler

-7.771

-6.101

-5.858

3.001

5.341

5.293

Estimatavvik innregnet i perioden

5.293

5.341

3.001

349

-17.878

7.645

-17.878

858

Administrasjonskostnader

858

Tidligere perioders opptjening innregnet i perioden Resultatført nto forpliktelse v/ avkorting/oppgjør

Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad

258

Innskuddsbasert pensjonskostnad

258

14.043

2.330

22.762

2.330

14.043

1.290

-249

2159

-249

1.290

4.269

-13.309

8.926

-13.309

4.269

Periodens pensjonskostnad Herav arbeidsgiveravgift i pensjonskostnad Herav usikret pensjonskostnad

Noter

2011

2009

2010

2011

29.110

32.651

23.351

-157

-13.623

Bevegelse i netto pensjonsforpliktelse i balansen

2011

2010

2009

Netto pensjonsforpliktelse i balansen 1.1

23.351

32.651

29.110

Curtailment,settlement, betaling over drift

-13.623

-157

13.785

2.330

22.762

-13.933

-11.630

-15.000

28.805

23.351

17.490

2009

2010

2011

167

174

172

Antall personer som er med i pensjonsordningen

126

111

124

-herav aktive

-herav pensjonister og uføre

av de aktive har innskuddsbasert pensjonsordn.

Note 33

2010

Innbetalt pensjonspremie ytelsesbaserte ordninger Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12

Medlemmer

22.762

2.330

13.785

-15.000

-11.630

-13.933

17.490

23.351

28.805

2011

2010

2009

172

174

167

124

111

126

Ansvarlig lånekapital og fordsobligasjonslån

Morbank 2009

Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad

(i mill kroner) 2011

Konsern 2011

2010

2009

Noter

Fondsobligasjoner: 50

Evigvarende 3 mnd Nibor + 1,80% (Call opsjon 2018)

Evigvarende 3 mnd Nibor + 4,50% (Call opsjon 2020)

85 Fondsobligasjon (Kjernekapital)

0 Evigvarende 3 mnd Nibor + 0,72% (Call opsjon 2010)

75 Evigvarende 3 mnd Nibor + 0,82% (Call opsjon 2012)

Evigvarende:

100

100 Evigvarende 3 mnd Nibor + 0,270% (Call opsjon 2014)

100

250

175

175 Sum evigvarende

175

250

0 Sum tidsbegrenset

250

175

250

Tidsbegrenset:

175 Ansvarlig lånekapital (Tilleggskapital)

Kapitalstyring Behov for risikojustert kapital Risikojustert kapital beskriver hvor mye kapital som er nødvendig for å dekke den faktiske risikoen som konsernets samlede aktiviteter genererer. Banken bruker pt. ikke risikojustert avkastning som et aktivt mål i kapitalstyringen. Dette styringsparameteret vil bli innarbeidet fremover i forbindelse med allokering av kapital. Risikojustert avkastning (rorac) hensyntas i bankens kredittbeslutninger gjennom modeller som viser avkastning i forhold til forutsatt egenkapital, som er en funksjon av debitors risikoklasse. Kapitalbehov som følge av finansiell fremskrivning – stresstesting SpareBank 1 Nordvest skal ha en prosess for stresstesting. Det bygges på Alliansens Kompetanseavdeling for Kredittmodeller for stresstestingen. Det skal benyttes sensitivitetstester og fremtidsscenarioer knyttet til alvorlig økonomisk tilbakeslag for å kunne identifisere størrelsen på negative resultater som kan påvirke risikobildet og kapitaldekningen i uønsket retning. Stresstestene skal omfatte vesentlige deler av risikobildet, og baseres på ICAAP beregningen og bygger på revurdering av kapitalbehovet dersom det oppstår kriser og eller konjunkturnedgang. Det skal etter hvert fastsettes interne retningslinjer og rutiner for stresstesting. Stresstestene skal gjennomføres årlig .

Note 34

Kapitaldekning og kapitalstyring

Morbank

Konsern

2009

2010

2011

Ansvarlig kapital (i hele tusen kroner)

617.409

672.325

714.545

4.874

4.387

3.727

Konsolidert egenkapital tilknyttede selskap

Annen egenkapital

622.283

676.712

718.272

Sparebankens fond Gavefond

Sum balanseført egenkapital

2011

2010

2009

714.545

672.325

617.409

3.727

4.387

4.874

56.689

56.976

49.756

774.961

733.688

672.039

-11.521

-10.462

-8.514

Utsatt skattefordel, goodwill og andre immaterielle eiendeler

-8.514

-10.462

-11.521

50.000

85.000

Fondsobligasjon

85.000

50.000

660.762

751.250

794.758

851.447

808.226

710.518

-562

-47.079

660.762

751.250

794.196

Andel av nullstilte uamortiserte estimatavvik Sum kjernekapital Fradrag for bokf. verdi av ansv. kapital utenom aksjek. i andre fin.inst. Fradrag i kjernekapital for pålagt kapitaldekningsreserve Netto kjernekapital

804.368

808.226

710.518

175.000

250.000

-47.079

127.921

175.000

250.000

-47.079

-132.043

-97.251

-47.079

-132.043

-97.251

932.289

851.183

863.267

962

686

692

15.155

Tilleggskapital utover kjernekapital 250.000

175.000

Evigvarende ansvarlig kapital

-596

250.000

175.000

174.404

-44.286

-71.377

Pålegg om kapitaldekningsreserve Grunnlag for fradrag i kjernekapital

Tidsbegrenset ansvarlig kapital Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Kapitaldekningsreserve Tilleggskapital

-44.286

-71.377

866.476

854.873

969.162

Netto ansvarlig kapital

Samlet kapitalkrav for kreditt-,motparts-,og forringelsesrisiko 692

686

962

15.155

Lokale og regionale myndigheter Offentlige eide foretak

5.604

4.945

3.641

4.945

5.604

166.547

163.607

183.014

Institusjoner Foretak

183.014

163.607

166.547

72.491

124.392

129.200

Massemarked

129.200

124.392

72.491

143.893

120.160

115.731

Pantsikkerhet i eiendom

115.731

120.160

143.893

12.438

9.779

5.188

Forfalte engasjementer

5.188

9.779

12.438

1.521

Høyrisiko-engasjement

1.521

2.412

5.546

Obligasjoner med fortrinnsrett

5.546

2.412

21.844

30.409

33.634

423.509

471.545

478.439

6.364

6.961

36.367

-6.417

-5.745

-2.857

423.456

472.761

511.949

Andeler i verdipapirfond Øvrige engasjementer Sum kredittrisiko Operasjonell risiko Markedsrisiko Fradrag i beregningsgrunnlaget Totalt

33.634

30.409

21.844

478.439

471.545

423.509

38.147

6.961

7.780

-10.295

-5.745

-6.417

506.291

472.761

424.872

Noter

Fradrag

5.292.525

5.839.296

6.397.398

16,37%

14,64%

15,14%

12,07%

12,26%

12,41%

4,30%

2,38%

2,73%

Note 35

Beregningsgrunnlaget

6.329.185

5.778.568

5.303.638

Kapitaldekning

14,73%

16,28%

herav kjernekapital

12,71%

12,85%

12,48%

2,02%

1,88%

3,80%

herav tilleggskapital

Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser

Morbank Pr 31.12.2011

(i mill kroner)

På forespørsel

Under 3 måneder

3-12 måneder

1 - 5 år

over 5 år

Totalt

Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Brutto utlån til og fordringer på kunder

490

943

- Individuelle nedskrivninger

(21)

- Nedskrivninger på grupper av utlån

(34)

943

263

1.178

5.571

7.962

160

489

408

1.107

Netto utlån til og fordringer på kunder

Sertifikater, obligasjoner og rentefond

Noter

490

Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser Investering i eierinteresser Investering i konsernselskaper Eiendeler holdt for salg Eiendom, anlegg og utstyr Eiendel ved utsatt skatt Finansielle derivater

263

1.178

5.571

8.017

215

Andre eiendeler

110

Sum eiendeler

1.925

110

Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner

130

Innlån statsforvaltning vedrørende bytteordning

OMF

4.378

633

385

700

423

1.667

5.979

10.051

Gjeld

Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Finansielle derivater Forpliktelser ved periodeskatt Forpliktelse ved utsatt skatt Annen gjeld og balanseført forpliktelse Ansvarlig lånekapital Sparebankens fond Sum gjeld

5.396 2.750

3.450

260

718 5.193

260 718

763

1.085

2.750

260

10.051

Konsern Pr 31.12.2011

(i mill kroner)

På forespørsel

Under 3 måneder

3-12 måneder

1 - 5 år

over 5 år

Totalt

Eiendeler

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Brutto utlån til og fordringer på kunder

490

931

263

1.178

5.571

8.005

- Individuelle nedskrivninger

-21

- Nedskrivninger på grupper av utlån

-34

Netto utlån til og fordringer på kunder

Sertifikater, obligasjoner og rentefond

931

263

1.178

5.571

7.950

160

489

408

1.107

Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser

215

Investering i eierinteresser

148

Investering i konsernselskaper Eiendeler holdt for salg Eiendom, anlegg og utstyr Eiendel ved utsatt skatt Finansielle derivater

Andre eiendeler

122

Sum eiendeler

1.980

122

Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner

130

Innlån statsforvaltning vedrørende bytteordning

423

1.667

5.979

10.106

Gjeld

OMF Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Finansielle derivater Forpliktelser ved periodeskatt Forpliktelse ved utsatt skatt Annen gjeld og balanseført forpliktelse Ansvarlig lånekapital Sparebankens fond og annen egenkapital Sum gjeld

130 0

4.377

633

385

700

5.395 2.750

3.450

260

775

5248

763

260 775

1085

2750

260

10.106

Noter

Kontanter og fordringer på sentralbanker

Note 36

Renteendringstidspunkt

Morbank Pr 31.12.2011

(i mill kroner)

På forespørsel

Under 3 måneder

3-12 måneder

1 - 5 år

over 5 år

Totalt

Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker

490

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner

Brutto utlån til og fordringer på kunder

7.883

- Individuelle nedskrivninger

-21

134

8.017 -21

- Nedskrivninger på grupper av utlån

-34

Netto utlån til og fordringer på kunder

7.828

134

7.962

Sertifikater, obligasjoner og rentefond

1.107

Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser

-34

215

Investering i konsernselskaper

Eiendeler holdt for salg

Investering i eierinteresser

Eiendom, anlegg og utstyr Eiendel ved utsatt skatt Finansielle derivater

Andre eiendeler

110

Sum eiendeler

982

8.935

110

Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner

130

Innlån statsforvaltning vedrørende bytteordning

134

10.051

Noter

Gjeld

OMF

4.378

633

385

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer

3.450

Finansielle derivater

Innskudd fra og gjeld til kunder

Forpliktelser ved periodeskatt Forpliktelse ved utsatt skatt Annen gjeld og balanseført forpliktelse Ansvarlig lånekapital

3.450

Sparebankens fond

0 5.396

260

718

Sum gjeld

260 718

5193

4473

385

10.051

På forespørsel

Under 3 måneder

3-12 måneder

1 - 5 år

over 5 år

Totalt

Konsern Pr 31.12.2011

(i mill kroner)

Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker

490

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner

Brutto utlån til og fordringer på kunder

- Individuelle nedskrivninger

7.871

134

-21

- Nedskrivninger på grupper av utlån

-21

-34

Netto utlån til og fordringer på kunder

7.816

Sertifikater, obligasjoner og rentefond

1.107

8.005

-34 0

134

7.950

1.107

Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser

215

Investering i eierinteresser

148

Investering i konsernselskaper

Eiendeler holdt for salg

Eiendom, anlegg og utstyr Eiendel ved utsatt skatt Finansielle derivater

Andre eiendeler

122

Sum eiendeler

1.049

8.923

134

10.106

Gjeld Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner

Innlån statsforvaltning vedrørende bytteordning

OMF

4.377

633

3450

Sum gjeld

130

385

3.450

0 11

85 260

775

5248

4473

5.395

Sparebankens fond og annen egenkapital

130

260 775 385

10.106

Styringen av likviditetsrisikoen tar utgangspunkt i finansstrategien som årlig vedtas av styret. Strategien setter rammer for størrelsen på likviditetsreserven samt netto likviditetsbehov for ulike løpetider. Størrelsen på likviditetsreserven skal til enhver tid være slik at banken i en ordinær driftssituasjon er uavhengig av ekstern finansiering i 12 måneder. I tillegg skal banken i et stresscenario definert som full krise kunne opprettholde sin drift i minimum 9 måneder. Likviditetsreserven består av kontanter, deponerte papirer i Norges Bank som gir låneadgang, ikke benyttede kommiterte trekkrettigheter, boliglån som er klargjort for salg til SpareBank 1 Boligkreditt samt fond og børsnoterte aksjer. Reserven pr 31.12.2011 var 2.977 millioner kroner. Banken har spredt sine innlån på flere markeder nasjonalt og internasjonalt. Gjennomsnittlig løpetid på finansieringen er pr årsskiftet 2,4 år. Det er etablert en egen beredskapsplan for likviditet.

Markedsrisiko knyttet til renterisiko

Banken har som formål å begrense sin renterisiko og har derfor som policy å ikke binde renten på sin finansiering. Samtidig har også banken priset risiko i det å gi fastrenteutlån. Fastsatte måltall for bankens sensitivitet for rente er 4 mill.kr. ved 1 % endring i markedsrenten. Banken har gjennom flere år målt sin renterisiko gjennom program utviklet for å måle følsomheten i yield-kurven og forfallstruktur i forvaltningen. Morbank

Konsern

2009

2010

Sensitivitet på netto rentekost

2,4

1,4

2011 Sensitivitet (i mill kroner) på netto rentekost

Endring i basis punkter

2011

2010

2009

Sensitivitet på netto rentekost

0,1

1,4

2,4

Valuta 0,1 NOK

100

Valutarisiko Valutarisiko oppstår ved at konsernet har forskjeller mellom eiedeler og forpliktelser i den enkelte valuta. Handelsaktiviteten i SpareBank 1 Nordvest er kun knyttet til reisevaluta i Euro hvor totalvolumet varierer i fra 0,9-1,5 mill.kr. Andre valutabehov dekkes gjennom samarbeidende bank innen Alliansen.

Note 38

Hendelser etter balansedagen

Det er ikke registert vesentlige hendelser etter balansedagen som påvirker bankens regnskap.

Noter

Note 37

Fosskonserten i Valsøyfjord 27. juli gikk Fosskonserten av stabelen for 9. gang. Årets artister var Torstein, El Cuero og Åge & Sambandet. Publikummere æret de døde etter terroren i Oslo og Utøya 22. juli med å legge ned en rose ved scenen i Fossen.

Kontrollkomiteens melding

Beretninger

Revisjonsberetning

Beretninger

Tillitsvalgte Forstanderskapet Innskytervalgte: Medlemmer: Ahtola, Gerd Andersen, Per Ørnulf Botten, Else-May Flataukan, Joralf Hoem, Jan Erik Jansen, Sverre Liabø, Lars Mølgaard, Magnar Oddstøl, Liv

Varamedlemmer: 1. Michelsen, Bjørn 2. Lie, Kari 3. Vaagland, Martinus 4. Strømsvåg, Inger 5. Grønset, Ola Hermund

Tillitsvalgte

Fylkestingsvalgte 2008 - 2012 Medlemmer: 1. Kalvøy, Steve Runar 2. Austnes, Cine Finstad 3. Røsand, Toril 4. Ripnes, Dagfinn 5. Rutgerson, Asbjørn 6. Betten, Ivar 7. Rokstad, Eli 8. Skaret, Laila - leder 9. Ohrstrand, Maritta

Varamedlemmer: 1. Austheim, Åge 2. Blindheimsvik, Ina B. 3. Farstad, Torhild 4. Hansen, Per Atle 5. Riise, Anders 6. Viseth, Ingrid Helene 7. Bjørshol, Ivarna Palma 8. Hildre, Ewa 9. Greve, Wenke

Funksjonærvalgte Medlemmer: Eide, Øyvind Johansen, Arild Johansen, Kjetil Mørkedal, Guro Helen Svoren, Leif Vik, Torill

Varamedlemmer 1. Fredrickson, Marit 2. Røbech, Atle 3. Løbersli, Inger 4. Volle, Hilde Hatlestad

Styret MEDLEMMER: Holmen, Johnny, leder Tennfjord, Ole, nestleder Golmen, Ingunn Oldervik Dahl, Alf Røe, Nanna Eriksen Strøm, Turid Rød, Bjørn, ansattes representant Sandvik, Linda Nordal, fast møtende varamedlem,

Ansattes 2. varemedlem: Johansen, Kjetil

Kontrollkomiteen Røvik, Asbjørn, leder Sjømæling, Nils A., nestleder Dahle, Karen Sæterbø, Solvår Skogen Varamedlemmer: 1. Røsand, Toril 2. Stokke, Harald 3. Ahtola, Gerd 4. Røsandhaug, Ellinor

Tillitsvalgte

Styrets varamedlemmer 1. Liabø, Lars 2. Kalvøy, Steve 3. Skuseth, Britt Mari 4. Hovde, Christina

Telefon: 03900 www.snv.no

Telefon: 03930 www.snv.no Vi

skaper verdier - der du er.

Bankens ansatte samlet p책 Knudzonlunden 28. januar 2012