SmiS-avis 7

«Det burde ikkje overraske nokon om Breivik har fleire fikse idear i bakhand.»

– Malena Kyvik Martens statsvitenskapstudent og SmiS-journalist «En ekstra time med søvn gir større utbytte enn en siste time med lesing.»

– Studentrådet ved Sverre P. Jonassen og Henrik Høyland

Debatten side 20 Utgave 7 | 9. april - 30. april 2014 | www.smis.no

– Vemodig å slutte

Etter ett år i stillingene som nestleder og leder for StOr takker nå Patrick Langeland og Håkon Ohren for seg. Les mer om deres tid i StOr på side 4 og 5.

News in English page 18

To UiS-studenter kjemper om toppstilling: side 12

SmiS har vært på Kvinnebloppis: side 28

TIPS OSS! nyheter@smis.no tlf: 474 19 999

2

nyheter

SmiS ansvarlig redaktør Mari Løvås nyhetsredaktør Rebecca H. Münster kulturredaktør Marte Antonesen nettredaktør Anders Rage Johnsen tv-redaktør Julie Renée Buene radioredaktør Tor-Arne Vikingstad

Egne meninger Alle har egne meninger. Hvis jeg spør deg om du liker fargen rød, vil du kanskje mene at rød er en fin farge, kanskje mener du at rød ikke er en fin farge eller kanskje du vil mene at dette var et skikkelig rart spørsmål. Å ha egne meninger er ikke alltid like lett, eller rettere sagt er det ikke alltid lett å si hva du virkelig mener. I ulike situasjoner vil alle kunne tenke dette er feil; her er jeg helt uenig, men å si det høyt blir helt annerledes.

Gruppearbeid er ikke et fremmedord for studenter. De fleste av oss vil før eller senere måtte jobbe i grupper, og er ikke dette noe vi har gjort gjennom stort sett hele videregående og ungdomsskolen?

Uansett, her kommer dilemmaet: du er i en gruppe. Hele gruppen er enig om en spesiell sak, du er helt uenig. Hva gjør du? Kommer du bare til å sitte der passiv og tenke at din mening ikke kommer til å telle uansett, for flertallet er jo enige? Hvis du gjør dette har du noen gang tenkt på at gruppen din går glipp av en ny måte å se saken på?

Det kan også tenkes at gruppen går glipp av en helt glimrende idé som hadde vært positiv for alle. Din idé kunne ført til gjennombrudd og nye perspektiv. Men nå gjør du kanskje det totalt motsatte, du forteller gruppen at du er uenig og at du mener at ting skal gjøres på en helt annen måte. Gruppen din ser ikke din side av saken. Hvor lenge står du på at det er du som har rett? Her kommer det vel helt an på situasjonen.

kommentar

grafisk utforming Stine Serigstad Kristine Onarheim Julie Renée Buene

Hvis gruppen din for eksempel er i ferd med å gjøre noe du synes er helt uetisk, er det ikke da viktig at du står imot det alle de andre mener, og ikke bøyer deg for flertallet? Er du derimot uenig om hvilken farge dere skal bruke på en PowerPoint, er det kanskje ikke verdt å bruke mye krefter på å krangle om det.

Videre til neste dilemma; hva gjør du når du møter noen med helt annerledes meninger enn deg? Hører du etter, men nekter å forandre mening i tilfelle det får deg til å virke svak? Kanskje du ikke en gang hører etter når denne personen forteller hvordan han ser ting. Eller er du kanskje så ydmyk at du faktisk kan tenke over saken på nytt, med den andres synspunkter i bakhodet. Og videre, har du da mot nok til å fortelle den andre person at han hadde rett, hvis denne personen fikk deg til å skifte mening? Jeg mener at verden trenger forskjellige meninger og ikke minst forskjellige synspunkt fra forskjellige ståsteder. Det er sånn man som person kan fortsette å utvikle seg, og er det ikke da sånn verden kan fortsette å utvikle seg? Tør å si hva du mener. Det teller faktisk i den store sammenhengen.

Noen har valgt å ta en pause i studiene for å jobbe med å gjøre din studiehverdag bedre. Fortsatt er det mange som ikke vet hva Studentorganisasjonen (StOr) er, eller hva de jobber med. Som student ved UiS er du automatisk med i StOr, en uavhengig interesseorganisasjon som jobber for å ivareta studenters rettigheter. Dersom du føler deg dårlig behandlet ved UiS kan StOr hjelpe deg.

Leder og nestleder i StOr er fulltidsstillinger. Engasjerte studenter tar permisjon fra studiene for å kjempe for dine rettigheter i ett år.

Nå nærmer det seg et skifte i stillingene, og Håkon Ohren og Patrick Langeland takker for seg. De forteller om et innholdsrikt år, med mange nye erfaringer og kunnskap om organisasjonsarbeid.

journalister Ane Undhjem, Julie Renée Buene, Pia Hetland, Christoffer Rekstad, Morten Johnsen Solberg, Jone Ramnefjell, Gyda Nesje, Torgrim Forberskog, William Bakke Engvig, Kevin Blytt, Christian Oseassen, Hein Georg F. Haram, Malena Kyrvik Martens, Sverre P. Jonassen, Henrik Høyland, Camilla Sæther, Silje Kvalvåg, Erik Sergio Auklend, Rikke L. Andersen, Tore Johansen, Remi Sørdal. Sofie Birgitte Andersen fotografer Lars K. Aalgaard, Julie Renée Buene, Silje Kvalvåg, Ane Undhjem, Erik Sergio Auklend administrativ leder Stian S. Kiese

tekst Camilla Sæther

S

De usynlige kjempene Så er det den tiden på året igjen. En liten påskeferie før eksamensnervene tar overhånd. Samtidig er det for mange siste innspurt i studiene. Bacheloroppgaver skal leveres, og så begynner voksenlivet.

Jobbsøking og daglige eposter med «Vi takker for din interesse, men stillingen er dessverre besatt.» Slik er studiene for mange av oss. Vi pusler oss gjennom tre år, med litt deltidsjobbing ved siden av. Så leverer vi bachelorgraden, og søker lykken andre steder.

deskjournalist Ane Undhjem

«Engasjerte studenter tar permisjon fra studiene for å kjempe for dine rettigheter i ett år.»

Studentpolitikk er vanskelig. Vi er kun studenter i en kort periode, og så blir vi glemt. Det har nærmest blitt en uskreven regel at som student skal du være fattig. Kanskje nettopp fordi vi vet at dette er en midlertidig periode i unge menneskers liv. Nettopp derfor er det viktig at studenter setter av tid til å kjempe for seg selv, og for fremtidige saker. Noen ganger er det en lang kamp, som kanskje ikke blir ferdig mens du studerer ved UiS, men det betyr ikke at ikke andre får nytte av ditt engasjement senere.

trykk Sogn og Fjordane avistrykk opplag 4000 kontaktinformasjon Studentmediene i Stavanger 4036 STAVANGER Telefon: 51 83 24 44 Tipstelefon: 474 19 999 E-post: post@smis.no Annonseansvarlig: 951 60 612 www.smis.no

designmal av SYDNES JACOBSEN medieproduksjon

Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider etter Vær PFU er et klageorgan oppVarsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som nevnt av Norsk Presseforbund. mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppforOrganet som har medlemmer dres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige fra presseorganisasjonene Utvalg (PFU) er et klageorgan og oppnevnt av Norsk fra allmennheten, pressen i Presseforbund, som behandlerbehandler klagerklager motmot pressen i presseetiske spørsmål presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt.

17, PB (trykt presse, radio, fjernsyn 46 Sentrum, 0101 Oslo. og nettpublikasjoner).

LEDER

Adresse: Rådhusgt.17 Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT).

Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Innafor...

nyheter

3

35

foto Julie Renée Buene Intimt: Fredag 28. mars svippet Moddi innom Stavanger og holdt konsert på Tou Scene.

Studenthytte

for NM 11 Klare i økonomi

17

Nakenyoga-spøk ble suksess

22 i polesport

Fikk tredjeplass

26

Kråkesølv

27

UiS- dansernes

32

Kvinnebloppis

34

Sivert Høyem

er ute med nytt album

store forestilling på Tou scene

foto Mari Løvås

kan bli realitet

14

klar for fadder: Faddersjef , Andrea Sørbøe Aarsæther jobber fliittig frem mot fadderuka.

foto Lars Kristian Aalgaard

10

28

i Stavanger Konserthus

SmiS.no

foto Rebecca H. Münster

Pensum:

8

Stolt vinner : MyBox ble kåret til den beste forretningsplanen, og Magnus Meisal tok imot sjekken på 10 00 0 kroner.

«Jeg tror nok vi vant litt på det at vi har gjort så mye, og kommet litt forbi de voksesmertene en nyetablert bedrift har.»

–Magnus Meisal Gründer

Det var fullt rundt bordene både utenfor og inne på Topplokket da Start UiS torsdag 27. mars arrangerte lokalfinale i forretningsplankonkurransen Venture Cup. Det var studentboligprosjektet MyBox som gikk av som den overlegne vinneren, da de var det bidraget som desidert hadde mest å vise til. Med sjekken i den ene hånden og blomsterbuketten i den andre, var det en stolt Magnus Meisal som viste juryen vei til MyBoxene på campus etter finalen. De var tydelig imponerte over konseptet Meisal har utviklet sammen med studiekameraten Kristoffer Sørstrønen. På side 8 kan du lese mer om hva planene er videre for MyBox.

Med nål og tråd: Mari Hetland ønsker å starte sitt

eget klesmerke og reiste til Milano for å studere.

Rebecca H. Münster nyhetsredaktør

S

4

nyheter

Både nestleder og leder for Studentorganisasjonen (StOr) er enige om at de har lært mye i tiden de har hatt stillingene sine. Nå ser de fram til å fortsette studentlivet igjen.

patrick langeland •

Alder: 23

•

Fra: Øystese

•

Stilling: Avtoppende nestleder i StOr

•

Studerer: Byggingeniør

Går av med stil – Jeg har utviklet meg veldig mye i løpet av tiden jeg har vært i StOr, sier nestleder Patrick Langeland.

Han sier han har lært mye om hvordan han skal være en god leder, hvordan organisasjonsarbeid foregår og hvordan han kan motivere studenter til å engasjere seg mer. Nettopp det å engasjere andre har vært hans hjertesak i StOr.

– Jeg hadde som visjon å utvikle engasjertmiljøet blant studentene enda mer. Det er viktig med et slikt miljø fordi det gir studentene veldig mye mer om de er engasjerte, sier han.

I tiden rundt da han søkte på stillingen malte han et bilde som nå henger utenfor kontorlandskapet i Studentenes Hus.

– Bildet skulle være et tegn på at StOr skal være en støttespiller og hjelpe studentene til å nå sine mål, sier han.

Han sier at det er engasjement som er drivkraften hans, og at han har jobbet mot at studentmiljøet i Stavanger skal bli det beste i Europa.

– Graden din blir ikke bedre enn universitetet ditt, sier han. permisjon fra studiene for å jobbe Planen videre for Langeland er å fortsette studietiden han har begynt på.

Stillingen som nestleder i StOr er på fulltid, så han har tatt permisjon fra byggingeniørstudiene for å jobbe.

– Etter StOr skal det bli fint å komme tilbake til bøkene igjen, og i tillegg skal jeg ta over stillingen som daglig leder for Tappetårnet, sier Langeland.

«Hver dag er det studenter som jobber for at studietiden til sine studiekamerater skal bli best mulig» – Patrick Langeland avtroppende nestleder i stor

Nestlederen syns selv han har fått gjennomført mye av det han hadde satt seg som mål da han tok over stillingen for snart ett år siden.

– Jeg har fått mye skryt og ros, og jeg har hørt fra andre at engasjertmiljøet har bedret seg etter at jeg tok over, så det er jo veldig kjekt,

sier han.

Han nevner blant annet at Engasjertmøtene, hvor representanter fra linjeforeninger og studentorganisasjoner møtes for å dele erfaringer, har måttet flytte, fordi de trengte større rom.

– I tillegg er det i underkant av ti nye studentorganisasjoner som har blitt dannet mens jeg har jobbet med dette, og det er mer enn vanlig, sier han. fornøyd med høyere valgdeltagelse En annen viktig jobb for nestlederen i StOr er det årlige studentvalget, hvor det alltid er press for å få flest mulig til å stemme. Langeland hadde satt seg et høyt mål på 30 prosent oppslutning, som han ikke helt nådde. Han er likevel fornøyd med høyere valgdeltakelse enn tidligere år.

– Det var større oppslutning under dette studentvalget, så det er jeg glad for, sier han.

Langeland sier at for å gjøre en god jobb som nestleder i StOr må man være en sosial person.

– Siden du må forholde deg til såpass mange personer er det en fordel om du er omgjengelig person.

Nestlederen må også kunne jobbe bra under press.

– Det er litt pangstart på stillingen, noe av det første du skal gjøre er å være ansvarlig for fadderuken, sier Langeland. gode minner Selv sitter han igjen med mange gode minner fra tiden i StOr.

– Det jeg husker best er egentlig de hverdagslige tingene. Når jeg møter kjentfolk i gangene og de kjekke folkene jeg jobber med, sier han.

Av utfordringer kan han nevne at jobben krever mye arbeid, det blir seine kvelder og han må alltid være tilgjengelig. I tillegg skulle han ønske han hadde hatt mulighet til å vise alt det arbeidet som de engasjerte studentene gjør på en bedre måte.

– Hver dag er det studenter som jobber for at studietiden til sine studiekamerater skal bli best mulig, alt fra studentrepresentanter i fakultetsstyrer eller som styremedlemmer i ein studentorganisasjon eller linjeforening, sier han.

– Det blir mye sitting på kontoret, av og til hadde det vært greit å være mer synlige og snakke med studentene i klasserommene, forklarer han.

Langeland sier det er vemodig at hans tid som nestleder i StOr går mot slutten, men han er fornøyd med egen innsats.

nyheter

Har vokst i StOr Leder i StOr, Håkon Ohren beskriver året som har gått som et interessant år å være leder i.

– Det har skjedd mye; ny UiS-strategi som ble vedtatt i juni i fjor, nytt oljesenter ved UiS og Stortingsvalg er bare noe av det som har hendt, sier han.

Det er ifølge Ohren blant annet disse hendelsene som har lagt lista for hvordan StOr skal jobbe for en bedre studenthverdag.

– Alt i alt har det vært et veldig morsom år, og slik jeg ser det har det gått bra, sier han.

Da Ohren gikk inn i stillingen som leder kom han fra stillingen som nestleder i StOr, og visste litt av hva han gikk til. Han har blant annet jobbet med digitalisering av studiehverdagen til studenter ved UiS.

– Jeg er veldig fornøyd med at universitetet fortsetter med en digital satsing, og jeg tror mye av grunnen til denne framgangen er arbeidet vi i StOr har lagt ned i dette. Vi har blant annet sett store framskritt når det gjelder digitalisering og nærmer oss en mer utstrakt bruk av digital eksamen, sier han.

«Jeg må nok finne meg en deltidsjobb også etter hvert, men det skal bli fint å studere igjen.»

– Håkon Ohren

avtroppende leder i stor

Han føler prioriteringene som har blitt gjort med han som leder har vært gode, men at han også har fått erfare noen negative sider ved byråkratiet.

– Det er ikke alt du får gjort. Noen ganger tar ting tid, og selv om viljen og engasjementet er der, så er det demotiverende når ting tar tid, sier han.

Han peker også på at regjeringsskiftet kan ha påvirket den lokale studentpolitikken i en negativ retning.

– Regjeringsskiftet kan ha ført til at den lokale studentpolitikken har blitt noe nedprioritert, sier han.

gode erfaringer Ohren tar med seg mange gode erfaringer videre når han nå skal tilbake til historiebøkene.

– Jeg har lært mye om skriftlige og muntlige evner, jeg har fått meg et godt nettverk og jeg har fått mye praktisk erfaring, sier han.

Om han fullfører lektorprogrammet han har begynt på er han usikker på.

– Jeg må nok finne meg en deltidsjobb også etter hvert, men det skal bli fint å studere igjen. I tillegg har jeg blitt valgt til å sitte i en nasjonal prosjektgruppe for digital eksamen som ligger under kunnskapsdepartementet, sier han.

Han ser også fram til å følge med på det nye arbeidsutvalget som skal velges til StOr. StOr-lederen sier at han kommer til å savne det gode miljøet og, ikke minst, kontoret han har i Studentenes Hus.

– Jeg har tilbragt mye tid her, så det har nesten blitt en del av meg, sier han og smiler.

– Jeg angrer ikke et sekund på at jeg søkte på stillingen, men nå gleder jeg meg til å få litt mer frihet og studieliv igjen, sier han.

I tillegg nevner han Universitetsbymeldingen og satsing på studentboliger som noe han har jobbet med i sin tid i StOr.

– Vi har fått satt studentpolitikken på dagsorden, og det er noe også fremtidige studenter vil ha nytte av, sier Ohren. ting tar tid Han sier det er mye jobb å være leder for StOr.

– Det er en del som bare går sin vante gang, med årshjulene til UiS og kommunen, og tilhørende møter, men også en del mer spontane hendelser, sier han.

tekst & foto Mari Løvås

S

håkon ohren •

Alder: 22

•

Fra: Ådal

•

Stilling: Avtroppende leder for StOr

•

Studerer: Historie

5

6

nyheter

Et givende år i Velferdstinget I forbindelse med at Velferdtingets styre nå trer av, har de fortalt hvordan det er å sitte i et slikt verv. Styret sitter i ett år av gangen, og studenter kan nå søke på jobben som leder, nestleder, eller kommunikasjonsansvarlig i Velferdstinget Stavanger. « Det har vært en kunnskapsreise uten like.»

– Caroline Seim Midtlien leder i velferdstinget stavanger

tips til dem som skal sitte i styre neste år •

Ikke gi opp.

•

Ta all kritikk som positiv kritikk, og en mulighet til å vokse.

•

Ha det gøy!

•

Ikke glem studiene.

AU-leder, Caroline Seim Midtlien kan fortelle at vervet har vært både lærerikt og spennende, men at det også har vært relativt tidskrevende.

– Det har vært kjempelærerikt, og samtidig veldig spennende når man må bevege seg ut av komfortsonen. Til tider har vi hatt veldig mye å gjøre, men man lærer å disponere tiden sin godt. Jeg har fått muligheten til å reise rundt på kurs og møter, hvor jeg har møtt mange fantastiske mennesker. Å jobbe i VT har åpnet for mange gode muligheter videre i livet, sier Midtlien.

Kommunikasjonsrådgiver Marie Kulander Kvitrud sier seg enig, og legger særlig vekt på at det har vært et lærerikt år.

– For meg har tiden i Velferdstinget vært utrolig utfordrende og lærerik. Læringskurven har vært enormt bratt. Jeg har reist på flere kurs og konferanser med engasjerte studenter fra hele landet. Jeg liker følelsen av å bidra til å gjøre en forskjell, sier hun. et spennende, men utfordrende verv De forteller at den største saken deres har vært den årlige tildelingen av penger til de ulike studentorganisasjonene. Tildelingene er alltid hovedfokuset for Velferdstinget, men de har også mange andre oppgaver. I år var Boligkravet et av de største prosjektene. Både Kvitrud og Midtlien har også jobbet mye med å promotere Velferdstinget Stavanger.

Leder, nestleder og kommunikasjonsrådgiver kan alle si seg enig i at det har vært et utfordrende, men spennende år. Utfordringene har bestått i både tidspress og vanskelige arbeidsoppgaver.

– Når man er ny i noe, finnes det alltid utfordringer. Det handler om å være løsningsorientert, og det skal være rom for å gjøre feil. Heldigvis løser alt seg når man er tre personer som jobber sammen om et felles mål, forteller Midtlien.

– Den største utfordringen har vært å få tiden til å strekke til.

Arbeidsutvalget består av to personer med 20 prosent verv, og én med 25 prosent. Det sier seg selv at vi må jobbe mye mer for å få gjort alt vi skal, fortsetter Kvitrud.

Den største utfordringen var nok å lage innstillingen til velferdsmidlene, sier organisasjonsansvarlig Lina Bettina Gilbody ulike forventninger De tre jentene hadde ulike forventninger da de trådde inn i vervene, men både Midtlien og Kvitrud innrømmer at de ikke helt visste hva de tok seg ut på.

Midtlien ble særlig positivt overrasket. Hun hadde forsøkt å ikke ha for store forventninger da hun takket ja, for å unngå å bli skuffet. Skuffet ble hun ikke.

– Det har vært en kunnskapsreise uten like, forteller hun.

Mens Gilbody opplevde at vervet var omtrent slik hun hadde trodd, var opplevelsen mer enn Kvitrud kunne forestille seg

– Jeg var også usikker på hva jeg kunne forvente, men perioden i Velferdstinget har vært bedre enn jeg kunne forestilt meg. Jeg har lært ufattelig mye, utfordret meg selv på mange områder og fått mange gode venner. Det er viktig å huske at det ikke bare skal være stress og jobb, det skal også være gøy. Vervet i Arbeidsutvalget har gjort studietiden min bedre, sier Kvitrud.

Noe alle jentene sier seg enige i, er at tiden i Velferdstinget har vært lærerik.

Læringskurven har vært bratt, men lærdommen kan de ta med videre i livet.

– Jeg har vært så heldig å få lov til å delta på flere kurs om ledelse, og møtt mange kunnskapsrike mennesker. Dette har bidratt til at jeg kan mer om møteledelse, politikk, økonomi, studentenes situasjon i dag, personalledelse og sist, men ikke minst hvordan jeg selv fungerer som en leder. Dette er viktig lærdom som jeg skal ta med meg og bygge videre på, sier Midtlien.

– Organisering og fordeling av arbeid er enormt viktig, slik at vi til enhver tid vet hva som må gjøres. Gjennom dette blir man flinkere til å jobbe selvstendig, noe som selvsagt er en veldig god egenskap å ta med seg videre, fortsetter Gilbody.

tekst Sofie Birgitte Andersen | arkiv Mari Løvås

S

annonse

På denne siden kan du og din

studentorganisasjon

få annonse

–helt

gratis!

STIL UiS inviterer alle studenter og linjeforeninger til futsalturnering Hvor: SiS Sportssenter Når: 12 april.

Påmeldingsfrist:4 april Hvem: Studenter og linjeforeninger Pris: 100/50 kr – Ikke medlemmer på senteret/medlemmer Betaling: Kort/kontant ved oppmøte Det vil bli salg av vafler og snacks.

Publikum er hjertelig velkomne.

Påmelding: http://www.stil-uis.no/stil-uis-futsalmesterskap-2014/

På denne siden gir sis og smis bort annonseplass til studentorganisasjoner/linjeforeninger. dersom deres organisasjon ønsker å annonsere på denne siden, send mail med informasjon til ek@sis.uis.no eller les mer på www.sis.uis.no

8

nyheter

Verdige Venture-vinnere

Torsdag 27. mars ble lokalfinalen i Venture Cup avholdt på Studentens hus. Det var MyBox som vant førsteplass for beste forretningsplan.

«Idéen er jo veldig god, behovet er stort, og vi ser jo også at de har fått til mye bra allerede.»

– Krister Mangersnes juryemedlem

Venture Cup er verdens største forretningsplankonkurranse for studenter, og torsdag 27. mars var det totalt åtte bidrag fra UiS som møttes på Topplokket for å konkurrere om plass i den regionale finalen, og en pengepremie på 10 000 kroner. Det var lokal koordinator for Venture Cup, Håvard Liltved Dalen som var konferaniser under arrangementet som startet klokken 12.15. Før de åtte finalistene fikk to minutter til å fortelle om sin idé til de fremmøtte, ble det servert tapas, og delt ut quiz.

– gode ideer Blant de åtte bidragene var det ideer om alt fra vannrensning til bestilling av mat. Juryen som skulle bestemme hvem som vant besto av Krister Mangersnes fra Håmsø patentbyrå, Terje Fanebust fra DNB, Eivind Usken fra Lyse Smart AS og Anne Cathrine Østebø fra Prekubator. De hadde både positive og konstruktive tilbakemeldinger å komme med til finalistene.

– Alle bidragene var utelukkende gode ideer, men vår oppgave er jo å være litt kritiske, sa Mangersnes før vinnerne ble annonsert.

Det var forretningsplanene Gwind og Safe Monitor som kom på henholdsvis andre- og tredjeplass. Gwind, i likhet med med MyBox kvalifiserte seg dermed også til en plass i den regionale finalen i Kristiansand 26. april. Der vil de møte seks andre bidrag fra Kristiansand og Bergen for å konkurrere om en plass i den nasjonale finalen som vil bli avholdt i Stavanger i oktober. orderfast Et av de bidragene som fikk best tilbakemeldinger, men som ikke vant, var

forretningsplanen kalt Orderfast. «God idé med stort potensial» var blant ordene juryen brukte om bidraget. Det var petroleumsteknologistudentene Svein Kåre Dahle og Kristian Lie Vorre som stod bak denne forretningsplanen. De forklarte i sin presentasjon hvordan Orderfast vil kunne effektivisere matservering på restauranter ved hjelp av en app, som også vil redusere behovet for arbeidskraft og bli mer lønnsomt for restauranten. De var fornøyde med tilbakemeldingene fra juryen.

– Vi synes vi både fikk god og konstruktiv tilbakemelding. Det stemmer jo det de sier om at det er en plan som trenger mer arbeid. Orderfast er en idé vi har tenkt på lenge, men vi begynte ikke å jobbe med å lage det til en forretningsplan før for to uker siden, sier Vorre.

De sier de håper på å få tid til å utvikle forretningsplanen senere, men at studiene vil være førsteprioritet.

– Vi kommer til å fortsette å utvikle ideen dersom vi har tid, sier Dahle.

De har troen på at Orderfast kan bli en suksess, og forteller at de blant annet har vært i kontakt med Peppes som var veldig positive til at et sånt produkt skulle komme på markedet. kjent vinner – Den neste som skal fortelle om bidraget sitt er en alle på skolen vet hvem er, han heter Magnus Meisal og han skal snakke om MyBox, sa konferansier, Håvard Liltved Dalen under lokalfinalen.

Magnus Meisal og Kristoffer Sørstrønen har begge blitt kjente fjes på campus

nyheter

9

VINNERENE: Safe Monitor, Gwind og MyBox vant alle pengepremier under årets Venture Cup. MyBox og Gwind skal begge konkurrere i den regionale finalen 26. april.

etter at MyBox-boligene ble åpnet i høst. Til tross for at MyBox var det av bidragene som absolutt har kommet lengst i utviklingen, hadde Meisal liten tro på at de ville hevde seg i konkurrasen i forkant av lokalfinalen.

– Jeg hadde egentlig ikke trodd at vi kom blant topp tre engang, for vi så gjennom listen med deltagere og tenkte her er det så mange gode, så vi kommer aldri til å slå igjennom, sa Meisal etter utdelingen.

– Jeg tror nok vi vant litt på det at vi har gjort så mye, og kommet litt forbi de voksesmertene en nyetablert bedrift har, sa den ferske vinneren.

hva vi kan levere, sier Meisal.

Samtdig som at han ser en lys fremtid for MyBox, er Meisal veldig klar på hva som vil bli den største utfordringen i løpet av tiden som kommer:

– Det vil bli å få i gang en produksjon som tilfredsstiller de kravene vi har til kvalitet, leveringssikkerhet og ikke minst pris, sier han.

Svaret på spørsmålet om hvor MyBox er om ti år kom raskt:

– Da har vi hvert fall levert minst 50 til 100 studentboliger til de fleste storbyene i Norge, og vi har begynt å jobbe ganske internasjonalt.

stor tro på prosjektet Etter at finalen var ferdig og vinneren kåret ble tre av dommerne i juryen med Meisal opp til studentboligene, som ligger kun et steinkast fra Studentenes hus. Der fikk de en omvisning i en av studentboligene. De var både nysgjerrige på, og imponerte over de lure løsningene i boligen, som Meisal ivrig fortalte om. At de hadde valgt rett vinner var det ingen tvil om.

– Ideen er jo veldig god, behovet er stort , og vi ser jo også de har fått til mye bra allerede. De har hatt mye guts og fått til mye god PR, og de har virkelig en plan for veien videre. Så vi har rett og slett bare stor tro på prosjektet og personene bak det, sa jurymedlem, Krister Mangersnes etter omvisningen.

utspilt rolle Meisal selv ser ikke for seg å bli i MyBox for alltid.

– Jeg tenker jeg skal være her så lenge det er nødvendig. Men når vi kommer i en driftfase hvor litt annen kompetanse trengs, så tror jeg nok min rolle er utspilt, og jeg kommer til trekke meg tilbake og finne meg en annen jobb, og ansette de som trengs for å drive et stort selskap, sier Meisal. Hva han tenker å gjøre den dagen MyBox ikke lenger opptar hverdagen hans er han enda ikke helt sikker på.

– Åh, det er et godt spørsmål. Men jeg drømmer jo om å kunne drive et selskap som kan kunne gjøre en stor forandring i samfunnet, og MyBox er jo med på det. Men jeg liker å jobbe med oppstartsselskaper, sier han.

ut på norgestur MyBox oppsto som en mulig løsning på det store behovet det er for studentboliger, og prosjektet var bacheloroppgaven til Meisal og Sørstrønen. De første boligene åpnet på UiS i høst, og nå er planen å ta med seg forretningsplanen på norgesresie.

– Nå skal vi jobbe videre med salg, og da er det å reise rundt å besøke universiteter og samskipnader rundt om i Norge og vise hva vi har laget og

tekst & foto Rebecca H. Münster

S

10 nyheter

Vil realisere ønsket om en studenthytte

BEDRE STUDENTMILJØET: Jon Oscar Spieler (venstre) og Jon Aaraas (høyre) håper at en eventuell studenthytte vil bidra til et bedre studentmiljø.

Med et ønske om et sosialt samlingssted utenfor campus, har fem studenter gått sammen for å skape en studenthytte. En undersøkelse har blitt lagt ut, og svaret fra studentene er klart; dette er noe de ønsker seg.

«Vi ser på studenthytten som et fristed, borte fra campus.»

– Jon Oscar Spieler

styreleder i stavanger studenthytte

stavanger studenterhytte •

Består av: Jon Oscar Spieler (styreleder) Håvard Liltved Dalen (nestformann) Jon Aaraas (styremedlem) Patrick Langeland (styremedlem) Sigurd Karolius Holand (styremedlem)

•

https://www.facebook. com/stavangerstudenterhytte

11. november 2013 var dagen da idéen om en studenthytte i Stavanger kom til tre engasjerte studenter ved universitetet, på samme dag var det 100 årsmarkering for Norsk Studentidrett. En av sakene som ble trukket frem ved denne markeringen var studenthytten sin positive innvirkning på studentmiljøet. De tre studentene har nå blitt fem og utgjør dermed organisasjonen Stavanger Studenterhytte. To av disse studentene er Jon Oscar Spieler og Jon Aaraas, som begge har jobbet hardt for å virkeliggjøre ideen om en studenthytte i Stavanger. Fem måneder har gått siden denne novemberdagen, og planleggingen er godt i gang.

– Håpet er at studenthytten skal være virkelig allerede i 2015. Men 2016 er egentlig mer realistisk, forteller Aaraas.

For veien til en ferdig studenthytte er lang å gå. to muligheter Til nå har Stavanger Studenterhytte sett på to forskjellige muligheter på hvordan de kan skaffe en studenthytte. Den ene muligheten er at man kjøper en tomt, og bygger hytten opp fra bunnen. Det ligger en annen mulighet i å kjøpe eller overta en allerede eksisterende hytte.

– Det som er mest realistisk for oss akkurat nå er å bygge hytten opp fra bunnen, sier Jon Oscar Spieler.

Håpet er at studenthytten skal være et samarbeid mellom universitetet, kommunen og private aktører. Man har enda ikke tatt kontakt med private aktører, men det har vært samtaler om et eventuelt samarbeid med både kommune og universitet. Det har blitt sendt inn søknad om både tomt og en eventuell overtakelse av en hytte til Sola kommune. Stavanger kommune er ikke en stor hyttekommune, det har derfor ikke blitt sendt inn søknad til dem. Hvis Sola kommune gir et negativt svar på søknaden, er planen videre klar.

– Da får vi bare sende søknader til kommuner som ligger litt lengre borte, som Klepp kommune og Sandnes kommune, sier Jon Aaraas. støtte fra studentene Det ligger en undersøkelse om en eventuell studenthytte ute på nett, og

resultatet av denne får både Spieler og Aaraas til å smile.

– I forrige uke var det rundt fem hundre studenter som hadde svart, og halvparten av disse har kommet med innspill til studenthytten, sier Aaraas.

Brukerundersøkelsen har ligget ute i tre uker, og 95 prosent av studentene som har svart har vært positive til en studenthytte. For det meste ser man for seg at det er linjeforeninger som leier hytten, men man har heller ikke utelukket at det går an å leie studenthytten uten en linjeforening etter hvert.

– Vi ser på studenthytten som et fristed, borte fra campus. Mange av arrangementene på campus kan assosieres med fest og fyll. Derfor håper vi å skape et fristed borte fra studiehverdagen som nødvendigvis ikke inneholder fest og fyll, sier Spieler. håper på flere innspill Mange store og etablerte studentbyer som Bergen, Trondheim og Oslo har studenthytter.

– Vi tror studenthytten har vært viktig for identiteten og studentmiljøet i disse byene, ved å være en viktig brikke i et engasjert miljø, sier Spieler.

Brukerundersøkelsen til Stavanger Studenterhytte viser at de fleste studentene ikke har tenkt over muligheten for en studenthytte før, men at de absolutt ser behovet når idéen har blitt lagt frem. Undersøkelsen om en studenthytte kommer til å ligge ute en stund til, og målet er at 10 prosent av studentene ved UiS skal svare på denne. Jon Oscar Spieler og Jon Aaraas håper at flere studenter vil ta undersøkelsen og komme med eventuelle innspill rundt studenthytten.

tekst & foto Camilla Sæther og Silje Kvalvåg

S

nyheter 11

GLEDER SEG: Odd Kristian Ims (til venstre) og Fredrik Bendz Aarrestad ser fram til å teste sin kunnskap mot deltkere fra resten av landet.

Skal kjempe for UiS’ ære med kalkulator

For første gang arrangeres det nasjonalt mesterskap i økonomi i regi av Econa.

Tre håpefulle studenter fra UiS reiser til Oslo 10. april for å kjempe om pallplass.

«Det er gøy å få bygge litt merkevare. Nå har det blitt skrevet så mye om hvor dårlig UiS er, så nå skal vi bevise at det finnes positive sider ved universitetet også.»

– Fredrik Bendz Aarrestad økonomientusiast

– Vi har vært med på innledende runder, og er nå et lag på tre personer som skal til finalen i Oslo, sier økonomientusiast Fredrik Bendz Aarrestad.

Han skal representere UiS i NM i økonomi sammen med Odd Kristian Ims og Trond Fugelli. Foreløpig er de usikre på hva som kommer til å møte dem i finalen som arrangeres 10. april.

– Vi vet ikke helt hva vi kommer til å møte, men vi forbereder oss ved å grave gjennom gamle pensumbøker for å friske opp hukommelsen, sier Aarrestad. nytt konsept Det er første gang konkurransen arrangeres nasjonalt, og ble startet som et prøveprosjekt ved HiOA i 2013, og var svært vellykket. Til neste år skal finalen arrangeres i byen årets vinnerlag kommer fra.

– Det er syv lag i finalen, og de tre beste går videre til en slags death match foran jury og publikum, sier Aarrestad.

Han sier han ikke er veldig nervøs i forkant av finalen.

– Jeg gleder meg mest, sier han.

Lagkamerat Odd Kristian Ims nikker enig. måle seg mot andre Guttene er med på konkurransen for å få testet hvordan de gjør det sammenlignet med studenter fra andre utdanningsinstitusjoner, og se om UiS studenter kan hevde seg.

– Det er gøy å få bygge litt merkevare. Nå har det blitt skrevet så mye om hvor dårlig UiS er, så nå skal vi bevise at det finnes positive sider ved universitetet også, sier Aarrestad.

– Det blir gøy å få målt seg opp mot andre, sier Ims. Når det kommer til troen på eget lag er guttene litt mer nøytrale.

– Det er neppe mange som ser på deltakerlisten og tenker at UiSstudentene er favoritter til å vinne, men det er ingenting annet enn en ytterligere motivasjonsfaktor. Selv tror jeg at vi har en god mulighet til å gjøre det bra, sier Aarrestad.

Mens Ims sier han har konkurranseinstinkt han vil bruke i finalen er

Aarrestad litt mer usikker.

– Jeg vil heller bruke dette som en mulighet til å utfordre meg selv.

Jeg liker å teste meg selv, og vokser på slike erfaringer, sier han. positivt nerdete Hverken Aarrestad eller Ims har tenkt over om dette er en veldig nerdete aktivitet.

– Isåfall er det nerdete i en positiv forstand. Det er ingenting negativt i å være engasjert, sier Aarrestad.

Siden vårsemesteret er så langt som det er kommer ikke finalen til å kræsje med noen eksamener, og guttene får god tid til konkurransen. I tillegg til å skumme gjennom gamle pensumbøker forbereder økonomistudentene seg ved å snike på DNB sine nettsider, siden det er de som skal presentere finalecaset. Men har ikke stor tro på at de finner så mange tips der.

– Det beste er nok å ha mest mulig kunnskap på forhånd, sier Ims. Laget oppfyller to av tre områder innenfor økonomien.

– Vi har to deltakere med bakgrunn i finans og en med økonomisk analyse, men vi har ikke studert strategi og ledelse, sier Aarrestad.

– Men det går fint, skyter han inn. tekst & foto Mari Løvås

nm i økonomi •

Runde 1: Multiple choice-oppgaver på nett. Maks 10 lag fra hvert lærested går videre.

•

Runde 2: Lokal case-finale for å kåre skolevinner som går videre til nasjonal finale.

•

Runde 3: Finalecase presentert av DNB i Oslo. De tre beste fra caserunden går videre til finale med kortsvarspørsmål for å kåre et vinnerlag.

S

12 nyheter

syed faher abbas •

Alder: 25

•

Studie: Master i Økonomi og administrasjon

•

Opprinnelig fra: Oslo

•

Aktuell: Én av to studenter fra UiS som er blant de ti finalistene til å vinne konsernsjefjobb for Adecco i sommer

nyheter 13

– Drømmejobben er å bli en leder Det ser ut til at den drømmen kan gå i oppfyllelse for UiS-student, Syed Faher Abbas. Nå er han én av to UiS-studenter som er blant de ti finalistene som konkurrerer om å vinne sommerjobben som konsernsjef for Adecco, og en måned med lønn på 100 000 kroner.

Det er en engasjert UiS-student som, til tross for en travel timeplan, stiller til intervju på kort varsel. Han er likevel rask med å fortelle at han ikke har mer enn en halvtime å sette av.

– Jeg har en avtale med en som skal hjelpe meg å redigere filmen jeg lager, sier han.

Filmen han sikter til har han laget som en del av konkurransen om stillingen som konsernsjef for Adecco i sommer. I filmen skal de presentere løsningen på en case de har fått fra Adecco. Han forteller mer om hva oppgaven går ut på:

– Caseoppgaven går ut på at vi skal lage en film som viser hvordan jeg vil være som leder. Det skal i tillegg vise tre aspekter når det kommer til lederskap, nemlig makt, innflytelse og omsorg. Vi har blant annet filmet mens jeg holdt et foredrag for omtrent 600 studenter, og mens jeg ledet et møte hvor vi skulle legge en strategi for studentparlamentet. lang prosess Filmen hvor Abbas skal vise frem sine ferdigheter som leder er bare én av mange runder de 10 finalistene skal gjennom før det snart blir avgjort hvem som tar den prestisjefylte stillingen som konsernssjef for Adecco. Av de 16 000 søkerne var det 200 som fikk telefonintervju, senere har utvelgelsesprosessen bestått av en rekke omfattende tester av både evner og personlighet. De siste 25 ble også invitert til dybdeintervju, hvor det til slutt var 10 kandidater som sto igjen. lagt merke til Syed Faher Abbas flyttet i 2012 fra Oslo, hvor han er født og oppvokst, til Stavanger hvor han nå studerer master i økonomi og administrasjon.

Selv om det er sommerjobben som er hovedfokuset for 25-åringen nå, har han mange jern i ilden ved siden av studiene. Han er blant annet leder og talsperson for Den Multikulturelle Listen, og nestleder i det Muslimske Studentsamfunn i Stavanger, i tillegg har han mandat i Studentparlamentet, og er vara i Velferdstinget, for å nevne noe. Hans engasjement for studentmiljøet gjorde at han i vår også var den eneste enkeltpersonen som ble nominert til å vinne årets Begeistringspris. I juryens begrunnelse trakk de blant annet frem hvordan Abbas hadde tilrettelagt for integreringen av de internasjonale studentene ved UiS. Selv om han ikke gikk av med prisen er dette noe han trekker frem som et høydepunkt ved skoleåret som har vært.

– Det var utrolig gøy å bli nominert! Det viste at arbeidet jeg har gjort for studentmiljøet er blitt lagt merke til, sier han. pleide å være innesluttet – Hadde du kjent meg for to år siden, så hadde du sett at jeg var en veldig innesluttet person, sier den engasjerte studenten som del av svaret på spørsmålet om hvorfor han prioriterer å være så engasjert ved siden av studiet.

– Jeg ble ofte beskrevet som en sjenert person som ikke gjorde stort ut av meg. Men etter hvert som jeg fikk mer og mer ansvar både i de ulike vervene jeg hadde, men også i arbeidsrelaterte situasjoner, så fant jeg ut av at jeg faktisk hadde det som skulle til for å stå frem som en god representant for arbeidsgiveren eller den studentorganisasjonen jeg representerte. Det har hjulpet meg enormt å sitte på masse ansvar både på skole og jobb, sier masterstudenten. følger i brorens fotspor Dersom Abbas blir den som til slutt ender med stillingen, vil dette bli den

andre sommeren på rad at en Abbas besitter stillingen som konsernsjef for Adecco. Det var nemlig broren hans, Assad Abbas, som nådde helt til topps i fjor.

– Flere mener at dette er en spennende situasjon og håper at jeg kan følge opp bragden etter min bror. Enkelte har også gått rundt og spøkt om at familien Abbas forsøker å ta over Adecco, sier 25-åringen.

Han har forventninger til at jobben både vil by på mange spennende og ulike utfordringer, og han har gjort seg opp noen tanker om hvordan han vil takle de dersom han skulle få stillingen.

– Den største utfordringen blir rett og slett å prioritere arbeidsoppgavene riktig. Jeg må hele tiden fokusere på de oppgavene som må løses «her og nå», mens ting som kan vente bør jeg være flink til å legge til side, sier han reflektert. medstudent som konkurrent Abbas er imidlertid ikke den eneste UiS-studenten som nå er blant de ti finalistene. Også masterstudent i petroleumsteknologi ved UiS, Bisan El-Fseis er med i konkurransen om den ettertraktede jobben.

– Jeg synes at det er kjempebra for UiS å ha med to representanter!

Blant topp 25 var UiS representert med fem kandidater. Jeg hadde håpet på å få med minst to eller tre videre til finalen, og jeg håper at både Bisan og jeg når finalen i Oslo, sier Abbas.

«Jeg ble ofte beskrevet som en sjenert person som ikke gjorde stort ut av meg.»

– Syed Faher Abbas uis-student

store fremtidsplaner Engasjert, inkluderende og ambisiøs er ordene Abbas vil bruke til å beskrive seg selv som person. Han har en klar visjon om hvor han håper å være om fem år:

– Jeg ser for meg at jeg sitter i en mellomlederstilling i et større selskap, før jeg etter hvert forhåpentligvis tar over som konsernsjef når jeg har fått tilstrekkelig med erfaring, og føler meg klar for en slik oppgave. I mellomtiden skal jeg jobbe hardt med å tilegne meg massevis av relevant erfaring. Denne jobben vil være et fint sted å starte i min vei mot en spennende karriere. tror på vinnersjanser Filmen Abbas jobbet med da intervjuet ble gjort har nå ligget ute på nettet i en uke, og det er om å gjøre for de ti finalistene å få flest stemmer på sitt bidrag. Avstemningen blir avsluttet 8. april klokken 14.00. Deretter vil det være klart hvilke fire kandidater som går videre til Assessmentsenteret i Oslo den 10. april, hvor vinneren av Konsernsjefen 2014 skal kåres. Gjennom denne dagen vil disse fire finalistene bli testet på fire ulike utfordringer foran en jury og publikum.

– Har du tro på at du kommer til å vinne?

– Absolutt! Jeg har satt av utrolig mye tid, og jobbet målrettet gjennom hele prosessen. Men samtidig bør det nevnes at det er svært dyktige finalister som finnes blant topp 9, så dette blir tøft, men absolutt overkommelig! tekst Rebecca H. Münster | foto Morten G. Seglem

S

14 nyheter

Full fart med Fadder Til tross for at det fortsatt er en hel sommerferie til årets fadderuke, er det nok å gjøre for Fadder-sjef Andrea Sørbøe Aarsæther. Fadder ble offisielt satt i gang lørdag 5. april, med fest for faddere som ikke klarer vente til høsten.

«Jeg syns det er fantastisk at engasjementet er så stort.»

– Andrea Sørbøe Aarsæther faddersjef

SmiS møtte en utslitt Fadder-sjef dagen før årets Fadder-kick-off. Hun må love seg selv å bruke de andre i styret mer, og ikke ta på seg for mye av jobben selv.

– Jeg fikk kjeft senest i dag fordi jeg blir så sliten, sier hun og ler.

Så langt har omtrent 650 faddere meldt seg til å guide nye studenter gjennom sine første dager ved UiS til høsten. For å gi fadderne en liten smakebit på hva som venter dem har Fadder invitert til Kick-off.

– Vi ga bort passene til de som har meldt seg som faddere, førstemann til mølla, og de 300 billettene vi hadde røk ut fort!

Hun er strålende fornøyd med engasjementet UiS-studentene viser når det kommer til Fadder og Fadder Kick-off.

– Det er synd å si «sorry, vi har ikke flere pass, kapasiteten på Tappetårnet er sprengt», men det er jo veldig kjekt at så mange har lyst å være med, sier hun. mange engasjerte Selv har hun jobbet med planleggingen av Fadder siden september, og i disse dager sendes det ut kontrakter til de organisasjonene som vil ha stand i fadderlandsbyen.

– Det er hvert fall 15 som har sagt at de vil ha stand allerede, men av erfaring vet vi at det kommer flere etter hvert, sier Aarsæther.

Organisasjonene som skal være med på å prege Fadder 2014 har også begynt å tenke på årets Faddergames.

– Vi har allerede fått inn forslag om bruskassebygging med lift og hinderløype, sier hun.

I tillegg har Fadder selv planer om å leie inn oppblåsbare aktiviteter.

– Det koster litt, men vi må ha noen kule aktiviteter som gjør at det blir gøy å være med, sier hun. folken booker Fadder-sjefen sier at hun har lett for å ta på seg mye av jobben selv, og at hun må bli flinkere til å delegere ansvar til de andre i styret.

– De andre i styret er supergira, så jeg må nok bare bli flinkere til å bruke dem, sier hun.

Hun har også tro på det nye styret i Tappetårnet, som også i år skal stå for serveringen under Fadder. Nytt i år er at Folken er ansvarlige for å booke artister.

– Folken klarer ikke konkurrere med Tappetårnet når det kommer til alkoholsalget, så da syns jeg det er flott at de kan bidra med god kompetanse på andre områder, sier hun.

Videre legger hun til at hun syns det er viktig å ha et godt samarbeid med

studentinstitusjoner som Folken.

– Vi må spille på hverandres gode sider og bruke det allsidige tilbudet studentene har med flere studentersamfunn, sier hun.

Bookingansvarlig på Folken, Jesper Broderesen kan fortelle at de ennå ikke har bekreftet noen artister til fadderuken.

– Det er fullt og helt opp til Fadder hvilke artister som skal spille, det er de som gir oss ønsker om hvem de vil skal komme. Vi jobber jo med dette hver dag, og kan hjelpe til med bookingen, sier Brodersen. mulig betaling Fadder har tidligere vurdert om de skal ta betalt for faddernes t-skjorter, som fungerer som inngangsbillett til alle Fadder-aktiviteter, og Aarsæther sier at dette fortsatt er en mulighet.

– Det er mulig at vi må ta betalt, men det er ikke sikkert ennå. Det blir isåfall snakk om rundt femti kroner for en fadder-t-skjorte, sier hun. Vi håper at folk har forståelse for at gode arrangementer krever organisering og økonomi, og at summen mest er symbolsk, sier hun.

Mye av det vi er vant til å se på fadderområdet vil være det samme, og ifølge Fadder-sjefen blir det fint vær.

– Det blir det. Slik er det bare. Vi har allerede snakket med studentpresten og bedt til høyere makter, så det skal gå bra, sier hun.

Aarsæther sier at hun spesielt jobber med alkoholfrie aktiviteter, og kan blant annet nevne at hun forsøker å få til et samarbeid med militærleiren på Madla, om å få bruke hinderløypene der, eller kanskje få til noe lignende på campus.

– Ellers vil jeg gjerne arrangere tur til Preikestolen, jeg bodde 4 år i Stavanger før jeg kom meg dit, such a shame, sier hun. plass til mange Fra 2012 til 2013 var det en økning på ca 200 faddere, men Aarsæther ser ingen grunn til å sette en begrensning på hvor mange som kan melde seg opp, og håper på enda flere faddere i år.

– Jeg syns det er fantastisk at engasjementet er så stort. Vi har allerede bestilt inn flere t-skjorter enn i fjor, sier hun.

Aarsæther er stolt av studentene ved UiS, og syns at fadderuken her er unik.

– Engasjementet her er mye større enn mange andre steder, og fadderuken her har fått et godt rykte på seg, sier hun.

tekst & foto Mari Løvås

S

Studentmediene i Stavanger (SmiS)

søker ny radioredaktør

Vår radioredaktør gir seg i stillingen, og vi søker dermed hans arvtaker. Radioredaktøren inngår i Studentmediene i Stavangers redaksjonsledelse. Stillingen er honorert.

Stillingen er ment å kunne kombineres med heltidsstudier.

Stillingen omfatter: • Redaktøransvar for det som sendes på SmiS Radio.

• Ansvar for den daglige driften av SmiS Radio.

• Ansvar for oppfølging av SmiS Radios medarbeidere og produkt.

• Ansvar for å etterstrebe samarbeid om stoffproduksjon med SmiS TV og SmiS Avis.

Krav til søkere: • Må ha relevant erfaring og/eller kompetanse.

• Må påregne til tider stor arbeidsmengde.

• Må inneha sterk språkkompetanse.

• Må ha evne og vilje til å holde seg oppdatert i studentmiljøet, både lokalt og nasjonalt.

Stillingens muligheter: • Realistisk, praktisk erfaring med stoffvurdering, produksjon og redaksjonsledelse.

• Stor påvirkningskraft i utviklingen av SmiS. • Være med å lede det pågående utviklingsarbeidet mot en tydeligere og mer omfattende nyhetsdekning av studentmiljøet.

• Utstillingsvindu mot lokale og nasjonale aktører i mediebransjen.

Spørsmål om stillingen kan rettes til radioredaktør Tor-Arne Vikingstad på epost radio@smis.no og per telefon på 45 26 46 14, eller ansvarlig redaktør Mari Løvås 47 90 33 28.

Søknad leveres til ansvarlig redaktør Mari Løvås på smis@smis.no.

Søknadsfrist: 20. april 2014 Studentmediene i Stavanger søker ny grafiker En av våre grafikere slutter, og vi søker derfor hennes etterfølger. Stillingen er lønnet med 2 000 kroner per avisutgave.

Stillingen omfatter: • Ansvaret for den grafiske utformingen av avisen • Sette avisen sammen til et dokument og klargjøre dette for trykking.

Krav til søkere: • Du bør ha god kjennskap til InDesign, Photoshop og Illustrator.

• Søkeren bør ha sans for det visuelle og et øye for detaljer.

• Grafikerne arbeider annenhver helg, og ferdigstiller avisen lørdag og søndag før utgivelse.

Stillingen gir en unik mulighet for personlig utvikling og et flott arbeidsmiljø med flittige studenter.

Søknadsfrist: onsdag 20. april 2014 Er du interessert?

Spørsmål om stillingen rettes til ansvarlig redaktør Mari Løvås på 47 90 33 28 eller smis@smis.no, eller grafiker Stine Serigstad på 41 52 38 05.

Send søknad med CV til smis@smis.no

16 notiser

Blind sensur blir standard ved universiteter og høyskoler Blind sensur har vært et viktig prinsipp for studentenes rettssikkerhe, og nå har det blitt vedtatt i statsråd at regjeringen ønsker en felles ordning for klagesensur, hvor klage på karakterfastsetting gjennomføres som blind sensur.

– Rettferdig og lik behandling av klager på sensur er viktig for å ha tillit til systemet. Nå blir den beste løsningen spredd til alle institusjonene i landet. Studenter i Norge og deres rettssikkerhet blir vinnerne med dette grepet, sier nestleder i NSO André Almås Christiansen I dag er det mulig for institusjonene selv å velge hvilken dokumentasjon som skal følge med ved ny sensurering etter klage over karaktervedtak. De kan enten velge en ordning hvor klagesensor er orientert om opprinnelig karakter, eller en ordning hvor klagesensor ikke er kjent med denne karakteren, såkalt «blind sensur». Dette blir nå endret og blind sensur blir standarden.

Lettere å kombinere

barn og studier

Regjeringen vil lovfeste studenters rett til utsatt eksamen i forbindelse med fødsel. Dette vil sikre at studenter i denne situasjonen får de samme rettighetene som også gjelder i arbeidslivet.

– Jeg mener det er viktig å gjøre det lettere å kombinere barn og studier, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Bestemmelsen gir mor rett til utsatt eksamen hvis eksamenstidspunktet er i perioden tre uker før fastsatt termin, eller seks uker etter fødsel. Far har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er i perioden to uker etter fødsel.

Denne regelen fastsetter en minimumsrettighet for studentene. Men i tillegg skal institusjonene også legge til rette for studenter som har andre særskilte behov i forbindelse med fødsel.

– Jeg tror at dette i stor grad har vært løst på en god måte på universiteter og høyskoler også tidligere.

Men denne lovfestingen skaper bedre forutsigbarhet for studentene. Jeg synes det er viktig at vi har ordninger som sikrer at de ikke blir unødvendig forsinket i studiene, sier Røe Isaksen

Oppretter fuskeregister

Tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen

Regjeringen foreslår også å opprette et register som skal inneholde informasjon om utestengingsvedtak, Register for utestengte studenter (Rust). Registeret skal hindre at studenter som er tatt i fusk får anledning til å ta eksamen ved andre utdanningsinstitusjoner.

Lovforslaget innebærer at Kunnskapsdepartementet fastsetter hvordan informasjonsutvekslingen skal skje. Institusjonene vil få en plikt til å registrere vedtak i det nye registeret.

Regjeringen foreslår også å lovfeste tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen. Dette vil være aktuelt ved vitenskapelig uredelighet eller hvis en kandidat ikke oppfyller sine forpliktelser i doktorgradsavtalen. Forslaget inneholder også regler om klageadgang i slike saker.

– Jeg vil presisere at hensikten med lovendringen ikke er å legge nye føringer på dette feltet, men kun å lovfeste gjeldende praksis. Dette vil gi større forutsigbarhet for både utdanningsinstitusjonene og kandidatene, sier Røe Isaksen i en pressemelding.

nyheter 17

Lot seg lure av nakenyoga-spøk – Det var en utrolig vellykket spøk, sier leder ved SiS sporssenter Oda Holten.

14 personer lot seg lure av aprilpøken til SiS, og meldte seg på nakenyoga.

– Oda Holten

leder sis sportssenter

mange gikk fem på – Det var mange som som ringte og lurte på om det var en spøk, sier SiSlederen humørfylt.

– Men det var også de som gikk fem på, forteller hun.

Det var totalt 14 personer som meldte seg på denne noe omdiskuterte yogatypen, men av disse tror hun nok det var flere som visste at det var en spøk, men som hadde lyst til å være med på den.

– Vi sendte ut en melding til de påmeldte femten minutter før timen startet, og fotalte at det var en spøk, men det var noen som kom og hentet billetten sin likevel. Jeg tror de ville ha det som et minne, sier hun.

aprilspøken, og de andre ansatte var mer en gjerne med på leken!

– Vi hadde lyst til å gjøre noe artig, og nakenyoga har jo blitt mye omtalt i media i det siste, vi tenkte at det hadde vært noe som folk kunne la seg lure av, sier Holten. blir nok ikke realitet med det første Med både kjendisintruktør, pressemelding og halvnakne ansatte som poserte i treningssalen er det ingen tvil om at det var en dedikert gjeng som hadde satt seg som mål å lure medlemmene denne dagen. Til tross for at responsen var stor, og at flere meldte seg på vil ikke nakenyoga bli satt opp på timeplanen til SiS med det første.

– Vi får bare vente en stund og se, vi kommer hvert fall ikke til å bli de første som begynner med det, sier SiS-sjefen.

– Jeg tror ikke dette er en trend mange kommer til å slenge seg på, selv om vi stadig hører om at det blir mer populært i utlandet, tror jeg ikke noen i Norge er klare for det enda, sier hun.

med på spøken Idéen om aprilspøken kom to dager før første april. Det var den nyansatte direktøren for sportssenteret, Arne Storhaug som pønsket ut den orginale

tekst Rebecca H. Münster | illustrasjonsfoto

annonse

Studere på Svalbard?

Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

Søknadsfrist: 15. april Mer info: www.unis.no

Foto: Nils Petter Dale

«Vi hadde lyst til å gjøre noe artig, og nakenyoga har jo blitt mye omtalt i media i det siste.»

1. april passerer sjeldent ubemerket, og unntaket var heller ikke i år. Tidlig tirsdagsmorgen den første april la SiS sportssenter ut denne meldingen på sin side på Facebook: «Vi slenger oss på trenden og arrangerer nakenyoga som første treningssenter i Norge. Vi har vært så heldige å få yogaentusiast Siri Kalvig som gjesteinstruktør.

Timen går fra 1700 - 1800 idag. iBooking er åpen for påmelding»

S

18 news in english EXCITED: Odd Kristian Ims (left) and Fredrik Bendz Aarrestad are looking forward to competing against other participants from the rest of the country.

Will defend UiS’ honour with a calculator Three hopeful UiS students will compete in the first ever Norwegian Championship in Economics, organized by Econa. On 10th April they will fight for the podium in Oslo. norwegian championship in economics •

•

•

Round 1: Multiple choice questions online. A maximum of 10 teams from each university/ college go to the next round.

Round 2: Local case final to elect a ‘school winner’ that will go to the national finals.

Round 3: Final case presented by DNB in Oslo. The best three teams from this caseround will go to a final round with ‘short-answer questions’ to elect a winning team.

– We took part in the preliminary rounds and are now a team of three that will go to the finals in Oslo, says economy enthusiast Fredrik Bendz Aarrestad.

He will represent UiS in the Norwegian Championship in Economics, together with Odd Kristian Ims and Trond Fugelli.They have as yet no clear idea about what they will be facing in the finals, which will take place 10th April.

– We are not sure yet what will be expected of us but we prepare by going through old textbooks to refresh our memory, says Aarrestad. new concept The contest was first organised in 2013 at Oslo and Akershus University College of Applied Science and was a great success. This is the first time it is held at a national level. Next year the contest will be held in the winning team’s city.

– There will be seven finalists and the best three will go to a kind of ‘death match’ in front of a panel of judges and an audience, says Aarrestad.

He says he is not very nervous in the run up to the final.

– I am mostly just looking forward to it, he says.

Team mate Odd Kristian Ims nods in agreement.

«I want to use this as an opportunity to challenge myself.»

– Fredrik Bendz Aarrestad student of economy

compete with others The students joined the contest to see how well they would do against students from other universities and to try and see if UiS students can compete with the best in the country.

– It is nice to be able to promote UiS. The University has received a lot of negative publicity, so now we want to prove that UiS also has positive

aspects, says Aarrestad.

– It will be exciting to compete with others, says Ims. When asked about the prospects of their own team’s chances they are more neutral.

– I doubt many will consider the UiS students to be among the favourites to win, but that is just another motivating factor for us. I myself think we have a good chance to win, says Aarrestad.

Whilst Ims says he is a competitive person and will use that in the finals, Aarrestad focuses more on himself.

– I want to use this as an opportunity to challenge myself. I like to test my own abilities and see this as a way to improve, he says. geeky in a good way Neither Aarrestad nor Ims consider themselves geeks or nerds, entering a competition like this.

– If this is a geeky thing to do that it is in a good way, says Aarrestad.

Since the spring semester is so long it does not clash with exams and the boys have plenty of time to prepare for the finals. In addition to looking through old text books, they also skim DNB’s website, the company that will provide the case for the finals, but they do not have much hope of finding clues there.

– The best preparation is probably to gather as much knowledge as possible, says Ims. The team cover two of the three areas within economics.

– Two of us have a background in Finance and one takes Economic Analysis, but none of us has Strategy and Management, says Aarrestad.

– But that will not be problem, he adds.

text & photo Mari Løvås | translated by Wieneke Oomen

S

SmiS søker ny ansvarlig redaktør Studentmediene i Stavanger (SmiS) har vært Stavanger-studentenes talerør siden 1977.

Avisa kommer ut 18 ganger i året, med et opplag på 4 000 eksemplarer hver gang. I tillegg finnes oppdaterte nyheter på smis.no, samt innslag til nett-TV og radio. SmiS ledes av en ansvarlig redaktør og har i tillegg fem deltidsansatte redaktører med ansvar for hver sin kanal. SmiS drives med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) og inntekter fra eget annonsesalg. Omsetningen til avisa er på om lag én million kroner i året.

Vår ansvarlige redaktør forlater sin stilling og vi er på jakt etter hennes arvtaker.

Ansvarlig redaktør er SmiS sin øverste leder.

Vi søker en selvstendig person med journalistutdanning og/eller erfaring fra mediebransjen. Du bør ha god kjennskap til og interesse for utdanningsstoff og populærkultur. Det er en fordel med god kunnskap om det lokale studentmiljøet. Du bør ha ledererfaring og tanker om hvordan du vil videreutvikle SmiS gjennom stoffproduksjon til avis, radio, nettside og nett-TV. Stillingen omfatter organisatorisk, økonomisk og redaksjonelt hovedansvar (med hjelp fra administrativ leder) for hele organisasjonen og alle redaksjonelle produkter.

Søknad med CV sendes til smis@smis.no med kopi til SmiS sin styreleder Mina Buholt Reines på mina_b_r@hotmail.com

Søknadsfrist: 11. april Spørsmål om stillingen kan rettes til ansvarlig redaktør Mari Løvås på tlf: 47 90 33 28.

20 debatt Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn.

Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Rebecca H. Münster.

Send ditt innlegg på e-post til nyheter@smis.no

debatt

Eit håplaust paradoks?

Det er 33 månadar sidan terrordømde Anders Behring Breivik vart fengsla. Han har vore isolert frå all medmenneskeleg kontakt, utanom fengselsbetjentar og helsepersonell. No seier forsvararen hans, Geir Lippestad at å vere isolert over så lang tid som Breivik har vore, påfører han skade.

Denne type unødig isolasjon er tortur, seier han. Han ønskjer no at ein skal lette på isolasjonsforholda til Breivik, slik at også han kan ha kontakt med omverda, sjølvsagt innanfor fengselet. Som følgje av dette kjem fleire spørsmål fram i lyset.

«Dersom han skal omgås andre, må ein kunne garantere tryggleiken hans. Det er eg ikkje sikker på at dei kan garantere 100 prosent.»

For det første er det norske fengselssystemet tufta på eit viktig prinsipp om rehabilitering. I Noreg trur me ikkje på lange straffar sona i fengselet. Ein har trua på at dei kriminelle vil forbetre seg og at dei ein dag skal sleppe ut frå fengselsmurane og bli ein del av samfunnet igjen. Dette er i og for seg eit prinsipp som står veldig sterkt, og som fungerer for det meste.

Men korleis fungerer dette prinsippet opp mot denne mannen som har teke livet av 77 personar, basert på politisk motivasjon? Bør han, som har uttrykt at han ikkje har fullført «oppdraget sitt», få mildare forhold i fengselet samt tilbod om rehabilitering, og i tillegg eit håp om å sleppe ut? Kva signal sender det til alle dei hundrevis av pårørande som sit etterlatne med eit stort tomrom i livet? Kven blir utsett for mest urett? Han eller dei?

handlingane han utførde 22. juli 2011, er av eit slikt kaliber at det kan by på store utfordringar for fengselsbetjeninga. Dersom han skal omgås andre, må ein kunne garantere tryggleiken hans. Det er eg ikkje sikker på at dei kan garantere 100 prosent. Er det då forsvarleg at han slepp ut av isolat?

Til slutt må ein ta til vurdering det faktum at Breivik ikkje ser seg sjølv som ferdig med det politiske prosjektet sitt. Då han først vart fengsla sende han ut brev, med den baktanken å opprette eit nettverk av personar med same tankegang som han, som sit fengsla i andre europeiske fengsel. Det burde ikkje overraske nokon om Breivik har fleire fikse idear i bakhand. Det skulle tre rettspsykiaterar til, og tre rundar med forsking for å finne ut om mannen er tilrekneleg eller ikkje. Og enno har dei ikkje kome fram til noko avklaring, bortsett i frå at han er soningsdyktig. Er det trygt for resten av samfunnet at han skal få kontakt med omverda (då innanfor fengselet)?

Her finn me eit paradoks: Det Lippestad eigentleg ønskjer, er berre at Breivik skal sleppe ut av isolasjon - noko han meiner byrjar å likne på tortur, fordi han har blitt sittande så lenge. Det i seg sjølv er ein smal sak; ingen menneske bør bli utsett for tortur. Vidare bør det i hovudsak heller ikkje vere noko spørsmål om prinsippet om rehabilitering ikkje skal gjelde han. Likevel er denne mannen så spesiell, og det er så mange fleire menneske som er berørt av handlingane hans og kva som skjer med han, at ein seriøst bør tenkje seg både ein og to gonger før ein lettar på soningsforholda hans.

For det andre; det at Lippestad ønskjer at Breivik skal sleppe ut av isolat, tyder i stor grad at han vil kunne omgås med andre medfangar. Dei

tekst Malena Kyvik Martens statsvitenskapstudent og smisjournalist

S

studentrådet sverre p. Jonassen og henrik høyland

Dette bør du gjøre på eksamensdagen!

Etter måneder med lesing, pugging og oppgaveløsing skal du få frem absolutt alt du kan i løpet av noen få timer. Det er nå det gjelder! For å oppnå en god karakter er ingenting viktigere enn at du har lest og forstått pensum. Nesten like viktig er det at du gjør de rette tingene på selve prøvedagen. Spesielt dersom du er en av dem som ikke kan fordra eksamen. Ved hjelp av noen enkle tips og triks er mulighetene større for at du får vist hva du virkelig kan når det virkelig gjelder.

Å tenke positivt er ikke alltid like lett, ihvertfall ikke når du er omgitt av nervøse studenter. «Kan du det?» «Åh, nei jeg kan ingenting. Ooopsi, jeg fikk visst en A! Tihihi» er en klassiker! En slags jantelov for studenter hvor ingen skal våge seg å hevde at de er godt forberedt. Faktum er at det foregår en massiv nedpsyking når studentene står og snakker slik med hverandre. Før eksamen, hold deg så langt unna dine medstudenter som overhode mulig!

Selv om du er stresset bør du sørge for å spise riktig før og under eksamen. Her gjelder det å finne en gyllen middelvei. Spiser du for mye vil fordøyelsen bruke mye energi som hjernen kunne dratt nytte av. På den annen side, spiser du for lite går det ut over konsentrasjonen. Minst like viktig som hvor mye du spiser er hva du spiser. For mye sukker og koffein setter hjernen i ubalanse og kan gi negative utslag på din prestasjonsevne.

Ivrig etter å komme i gang er det fort gjort å umiddelbart starte på oppgave én, uten å tenke seg om. Litt avhengig av hvilken fagretning du befinner deg i vil det ofte være lurt å lese gjennom hele eksamen før du begynner å skrive. På denne måten unngår du å repetere deg selv. Samtidig vil du være i stand til å skape en sammenheng i besvarelsen: «som vi kommer nærmere inn på i oppgave 3», eller «dette er motsatt av hva teori x hevder, som vi diskuterte i oppgave 1». Les oppgaveteksten nøye. Hva er det egentlig den spør om?

Kvelden før eksamen bør du komme deg tidlig i seng. Mangel på søvn svekker hukommelsen og evnene dine til å løse oppgaver. Du vil med andre ord ikke være i stand til prestere opp mot ditt beste. En ekstra time med søvn gir større utbytte enn en siste time med lesing.

I stedet for å tenke negativt og se for deg alt som kan gå galt, vær positiv! Visualiser deg selv under eksamen. Rolig og behersket. Du har fullstendig kontroll og løser alle oppgavene uten problemer. Et annet triks er å tenke på en person man betrakter som smart innenfor det aktuelle feltet. Forskning har vist at studenter som gjør dette i minuttene før eksamen faktisk presterer bedre enn andre.

Flørt med eksamensvaktene! Bruk noen minutter før eksamen på å godsnakke med pensjonistene som vokter lokalene. Du kan vedde på at de er i det nostalgiske hjørnet når de sitter der omgitt av unge mennesker med hele livet foran seg. Hils og vær høflig. Slå av en vits eller to. Det er greit med VIP-behandling når du må på do, trenger flere ark, eller ber om en omtur i kantina etter luftepausen.

Lykke til med eksamen! Enten så går det bra, eller så går det over!

balløya 21

Spisskrise i Chelsea Tre Chelsea-spisser har til sammen bare scoret 25 mål denne sesongen.

Det er 15 mål færre enn Zlatan Ibrahimovic – alene. Ikke rart Jose Mourinho nå vil kvitte seg med daukjøttet, men bør han kvitte seg med absolutt ALT? Fernando Torres, Samuel Eto’o, Demba Ba og Romelu Lukaku (på utlån til Everton) kan alle forsvinne ut Stamford Bridge-porten for å rydde plass til et par storkjøp, ifølge britiske aviser.

Det er ingen hemmelighet at Mourinho har hatt et slags sykt elsk-hatforhold til sine elegante, dog mindre målfarlige herremenn i front. Forrige onsdag sprakk det nok en gang for den portugisiske manageren etter det ydmykende 1-3-tapet mot det oljetilsmurte franske storlaget Paris SaintGermain forrige onsdag. Mourinho virket ikke særlig fornøyd med innbytter Torres mot PSG. «Han kunne gitt oss litt mer», sa Chelsea-manageren og etterlyste «ekte spisser».

Den spanske spissen kom til London-klubben i 2011 for rekordsummen 50 millioner pund, og Mourinho er den femte Chelsea-sjefen som ikke får fart på 30-åringen. Om ordene «en sammenhengende katastrofe» noen gang kan bli brukt i fotballsammenheng, er det en karakteristikk som dessverre passer den en gang så gode spanske spissen.

Undertegnende tror, kanskje i likhet med Mourinho selv, at det stort sett ikke er mer å gjøre for Fernando Torres. Torres ville nok vært det klareste alternativet til å bli sendt til en annen liga fort som overhodet mulig. «José Mourinho vil forsøke å dumpe alle fire Chelsea-spissene for å finansiere en forbedring av spissalternativene. Chelsea-sjefen trenger penger for å by på toppspillere som Diego Costa og Mario Mandzukic - og for å tilfredsstille Financial Fair Play-reglene» skriver Matt Law i The Telegraph.

Hans kollega i Mirror, Martin Lipton, mener det meste tyder på at Torres bør, og skal, forsvinne.

er en «ekte spiss». Det er, for Torres i Chelsea, over, skriver Lipton.

Der de fleste mener at Torres må forsvinne, er nok mange flere delt mellom de tre andre angriperne. Samuel Eto’o er det for eksempel ingen som teknisk sett vet alderen på, men mannen kan fortsatt levere i øverste selskap, noe han blant annet har vist mot Manchester United denne sesongen, men selv Andy Carroll (West Ham) på krykker og barbeint hadde fint satt et par enkle baller i mål mot årets sesongs vandrende katastrofelag. Demba Ba scorer ikke, men får heller ikke sjansen. Ifølge Matt Law vil Fernando Torres enten bli solgt eller lånt ut, Samuel Eto’o har trolig gjort sitt i Chelsea-drakten etter denne sesongen, og Demba Ba - som sjelden spiller vil trolig bli solgt, ifølge Telegraph-journalisten.

Da er derimot situasjonen en helt annen for en viss belgier som denne sesongen tar ansvar på topp for Everton. Selv om målene ikke har kommet så ofte som forrige sesong i West Bromwich, bør det ikke være noen tvil om at i Romelu Lukaku så har Mourinho en spiller som a) er yngre enn de fleste på Chelsea sitt a-lag og b) som kan levere jevnt over tid og bare blir bedre og bedre.

Det ligger ikke i Mourinhos natur å satse på yngre talenter, men dersom portugiseren gir slipp på Lukaku ville det gå inn i historien som en hjerneblødning av rang. Og særlig dersom det blir Tottenham og White Hart Lane som det spekuleres kraftig i som blir neste stoppested for den unge belgieren. Et rivaliserende lag og et lag som de siste årene ikke har vist seg som en klubb som kan bruke angrepspillerne på greiest mulig måte. Romelu Lukaku scorer mer for Everton i Premier League enn Eto’o, Torres og Ba i Chelsea. Det fotballmessige mattestykke i denne sammenhengen bør selv mesterhjernen Mourinho klare å knekke.

«Denne gangen vil ikke Abramovitsj og hans følge forsvare det innholdsløse kjøpet, de vil ikke ta hans side mot sjefen. Også de erkjenner at han ikke

av Hein Georg Ferkingstad Haram | smis-spaltist og manchester united-supporter

S

22 sport HURRA: Gøril Johansen er fornøyd med egen innstats til tross for utfordringer under NM i polesport.

Ser allerede frem til neste års mesterskap UiS-student Gøril Johansen tok tredjeplass i amatørklassen i historiens første NM i polesport. Hun gleder seg til flere konkurranser.

«Det var verdens beste følelse da jeg hørte publikum klappe og heie på meg mens jeg gjorde triks på scenen.»

– Gøril Johansen

I forrige utgave av SmiS kunne du lese om Bodø-jenta som skulle til Oslo for å være med i NM i polesport. Nå er hun tilbake til studiene i Stavanger, og kan fortelle om et spennende møte med konkurransemiljøet.

– Det gikk bedre enn forventet til tross for at jeg måtte være først på scenen. Noe som var veldig nifst med tanke på at dette skulle bli vist på nasjonal tv, sier hun.

Hun innrømmer at hun fikk litt panikk, men at det etterpå gikk over til en blanding av sinne og en sinnsyk bra følelse.

–Jeg ble litt sint av at dansestangen var våt da jeg skulle opptre. Det hemmet nok prestasjonen min, sier hun.

Til tross for det var hun glad for å ha gjort så godt som hun kunne, og hun var veldig fornøyd med egen innsats.

student og deltaker i nm i polesport

gøril johansen •

20 år

•

Studerer Fjernsyn- og multimedieproduksjon (Bachelor)

•

Fra Bodø

psyket ut Johansen sier at hun hadde dårlige tanker før konkurransen og at hun ble litt psyket ut av andre konkurrenter og tvilen kom over henne. Før opptredenen følte hun at det var mye press. Hun er glad for at instruktøren støttet henne opp med å si at hun ikke skulle se på de andre konkurrentene. Likevel ble det en kamp mellom nysgjerrigheten og psyken.

– Nervøsiteten blir synlig på kroppspråket samtidig som hendene begynte å svette, sier hun.

Hun forklarer at hun skled litt fordi stangen ikke hadde blitt vasket skikkelig.

Tankene gikk også veldig mye på koreografien og rekkefølgen på ting. Nok et stressmoment. mestring og en god følelse på scenen Etter konkurransen var hun skjelven, lykkelig, glad og overasket over det hele. Hun forteller at hun faktisk likte å stå på scenen. Publikum var på hennes side og støttet henne. Etterpå var det smil og klemmer.

– Det var verdens beste følelse da jeg hørte publikum klappe og heie på meg mens jeg gjorde triks på scenen, sier hun. urettferdig behandling av deltakerne Gøril forklarer at arrangementet var bra, men hadde en del mangler som skapte unødvendig press. Tiden ble ikke holdt som lovet og førte til urettferdig behandling av deltakerne. Da de skulle opptre holdt de fortsatt på å montere stangen som var glatt da opptredenen skulle begynne. Tjue minutter ble fort en time, med ventetiden ble det kaldt for de lettkledde

deltakerne. Hun forteller at hun var ikke alene med den oppfattelsen.

– Det var dessverre en del ting som skulle vært på plass på forhånd som gjorde at det ble en del forsinkelser, noe som igjen førte til mer unødvendig stress for meg og de andre deltakerne. Vi var jo allerede var under et stort press til å prestere, sier hun. forberedelser før konkurransen Johansen var så heldig at i stedet for å trene hjemme med begrenset plass, fikk hun trene gratis hos Fire & Ice AS sitt studio.

– Dette var fantastisk og hjalp veldig mye for forberedelsene, sier hun.

Det som tok overraskende mye tid for Johansen var koreografien. Mye tid og arbeid ble brukt til koreografien alene. Med bare et par dager før avreise til NM, oppdaget hun at hun hele tiden hadde øvd feil vei. Dette måtte omjusteres slik at publikum slapp å se så mye til ryggen og mer av selve dansen. Det ble lite tid til trening den lille tiden før avreise, fordi hun ble for sliten til å øve. Hun føler selv at hun aldri fikk øvd på koreografien helt hundre prosent. kunne vært bedre forberedt Danseren innrømmer at hun kunne ha forberedt seg bedre til NM ved å starte tidligere på koreografien, trent mer floorwork (bruk av gulvet) mer powerfitness (triks). Likevel konkluderer hun med at hun egentlig er fornøyd. Hun håper på å konkurrere neste år også. Bekymringene er at studienivået blir høyere. Johansen sier at hvis hun skal forberede seg igjen så blir det mye av det samme og at hun skal ta det som det kommer. skal fortsette Johansen ser ikke noen slutt på dette i fremtiden. Hun sier det er vanskelig å gå lei på grunn av nye ting og nye muligheter som dukker opp.

– Jeg håper å utvikle meg videre og prestere enda bedre. Jeg har utrolig lyst til å delta i flere konkurranser, og bli instruktør eller åpne et eget studio i fremtiden.

Hvis hun skal starte et eget studio så vil hun ikke konkurrere med andre studioer.

Resultatet for NM-konkurransen ble tredjeplass i kategorien amatør. tekst William Bakke Engvig | foto Svein Skogen

S

kultur

Fra Bryne til Milano Mari Hetland reiste helt til Milano for 책 utdanne seg til 책 bli motedesigner.

Les mer p책 side 28-29.

foto Lars Kristian Aalgaard

S

SmiS er gøy.

VI VIL HA DEG MED I SMIS-REDAKSJONEN! Vi trenger folk som vil lage saker til avis, radio, nett og tv. Kom og besøk oss på paviljong 9 eller gå inn på smis.no for å lese mer. Tips oss om saker på tips@smis.no

Telefon: 47 41 99 99 | E-post: smis@smis.no

Vil du annonsere

i SmiS?

Vi er regionens eneste mediehus hvor alt innhold er produsert av studenter. Dette gjør oss til en unik kanal for de om lag 10.000 studentene i regionen.

Kontakt annonseansvarlig Stian Scheen Kiese for å få vite mer. E-post: annonse@smis.no Mobil: 976 54 534

kultur 25

Påske... hva faen?

Marte Antonesen kulturredaktør

tlf: 45660869, kultur@smis.no

«Ikke for å snakke om hvor utrolig skremmende det er å se folk i påskeharekostymer.»

Påsken er uten tvil tidenes verste og mest forvirrende høytid etter jul...

Jeg vet faktisk ikke hvor jeg skal begynne ettersom det er en miks av diverse historier fra alle verdens hjørner vi forteller hverandre fordi det er viktig for oss at vi skal får et par ekstra fridager.

Stappet med godteri som skal vare fra skjærtorsdag til andre påskedag.

Om nyttårsforsettet ikke er brutt enda, vil det nesten definitivt skjære seg.

Og så er det selvsagt det aller særeste som finnes på denne jorden. Nemlig påskeharen.

For det første er det å gå tilbake til den jødiske opprinnelsen av påske hva som kan være aller mest irriterende. Vi har vel alle sett Dreamworks «Prinsen av Egypt» hvor vår kjære Moses ledet de stakkars israelittene ut av fangenskap av Egypt, som alle jødene har feiret storslagent siden. Man kan jo ikke klage på det, er det en ting som er verdt å feire er det frihet. Bortsett fra den lille detaljen: det finnes ikke et fnugg av bevis på at egypterne noensinne holdt israelittene som slaver. Ikke et eneste potteskår kan bekrefte hva jødene har feiret i alle år.

Hva er det for en skapning? Det er en hare, som legger egg! Helst med en hel del farger og mønstre på! Hvor dette monsteret av et dyr kommer fra har vært et av de store mysteriene i livet. For å få en forklaring vendte jeg meg til det allvitende orakelet, Wikipedia, hvor et av forslagene til opprinnelsen til haren er: «Det kristne symbolet for påsken er lammet. Myten om påskeharen kan stamme fra et dårlig tegnet lam. Dette kan forklare hvordan haren oppsto, men ikke eggleggingen.» Nei, Wikipedia... det gjør det sannelig ikke. Ikke for å snakke om hvor utrolig skremmende det er å se folk i påskeharekostymer.

Seriøst... Det ligger høyt på min topp ti liste av ting jeg er redd for. Rett under Hufsa fra Mummitrollet.

Beklagelig, virkelig, men det er jo hvert fall ikke det vi her i Norge feirer påsken for. Det er jo Jesus sin død og oppstandelse, så klart! Selv om datoen forandrer seg år etter år. Det er jo klart det at vi skal ha de dagene fri, eller hvert fall kraftig med helligdagstillegg, ettersom vi er så opptatt med å gå i kirken. Eller?

Hva folk i sannhet feirer er jo påskeføre på fjellet, jubel for at man kan ha påskeliljer i bedene for en stund og en unnskyldning for at man kan bruke mange timer på å lage en eller annen form for lammerett til påskemiddag.

Og ikke for å glemme det aller aller viktigste i hele påsken: påskeegget.

Men selvfølgelig. Hvem er det som sier nei til offentlige fridager? Ikke jeg. For som den hykleren jeg er vil jeg sitte med påskeegget på fanget og trykke snopet i meg, gjerne helt fra palmesøndag av. Så lenge jeg ikke må møte opp i kirken og stemme i med påskesalmene for å få fridagene godkjent.

leder

sundance| foto Magnus Gjertsen

TATT UT AV KONTEKST

S

26 kultur

Det reinkarnerte Kråkesølvet

Bodø-bandet Kråkesølv har de siste årene blitt et populært og anerkjent band i Norge. 28. mars slapp kvartetten ut sitt fjerde album, det selvtitulerte «Kråkesølv». Vi tok en prat med bandet før konserten deres i Stavanger om albumet, konserter og tiden i studio.

Hvordan skiller albumet seg ut fra de tidligere albumene deres?

– Albumet skiller seg kanskje ikke ut på en veldig åpenbar måte, men vi syns det låter jevnt over friskere og mer overskuddspreget enn alt vi har gitt ut tidligere. Vi i bandet synes i alle fall at plata er mer konsis, at vi har fått fram et mer tydelig musikalsk uttrykk. Samtidig så har vi jo alle modnet som både musikere og ikke minst låtskrivere, så vi håper jo at akkurat det kan høres på sangene også, sier Jørgen Smådal Larsen, trommis i Kråkesølv. reinkarnasjon De aller fleste bruker bandnavnet på den første plata, hvorfor har dere valgt å vente til fjerde album?

– Vi gikk noen runder på akkurat det der. På denne skiva var det ingen av låttitlene vi syntes fungerte spesielt bra som platetittel, så etter mye diskusjon så ble alle enige om at «Kråkesølv» var en passende tittel for det nye albumet. Vi er på et punkt i karrieren der det føltes riktig, man kan kanskje kalle det en slags reinkarnasjon av bandet. Vi føler det i hvert fall slik, så da passet det bra å bruke bandnavnet på dette albumet.

Hva er dere mest fornøyd med på albumet?

– Vi er nok mest fornøyd med at sangene har fungert så utrolig bra live. Vi har fått spilt de fleste nye sangene for publikum og responsen har vært overveldende, så det virker som låtene passer bra live. Alt kom ganske lett på denne platen, og tiden i studio var preget av en god dynamikk. Det eneste som var vanskelig var kanskje å navngi alle sangene, men det problemet løste seg jo til slutt.

livet er den viktigste fellesnevneren Hva liker dere best, å være i studio eller å stå på scenen?

– Vi liker best å spille live, helt klart. Atmosfæren som oppstår med publikum er uerstattelig, og selv om det ofte er gøy å være kreativ i studio, så er det ingenting som slår å gi alt på scenen. Av og til blir man naturligvis litt lei av turnering og da, så da er det litt deilig å være i studio.

Hvordan går dere frem når dere skal lage en ny låt?

– En sang begynner ofte som en liten idé, som vi så småspiller på i studio. Musikken kommer alltid først, og så skrives teksten etterpå. Tekstene er inspirert av alt mulig, og det er vanskelig trekke fram spesifikke ting. Den viktigste fellesnevneren er vel livet, folk vi møter og ting vi opplever.

Hvordan ser de kommende månedene ut for dere?

– Framover nå så drar vi på norgesturné, med blant annet konserter i Bodø, Oslo og Tromsø. Det blir en hel del turnering, og så skal vi ha påskeferie i Bodø.

tekst Anders Rage| foto Frank Hüttopohl

S

kultur 27

Siste dans med gjengen 10. april står åtte avgangsstudenter på scenen i Sandnes kulturhus. De skal avslutte fire år med dansestudier, hvor de også har hatt PPU (praktiskpedagogisk utdanning) innbakt i graden sin.

På institutt for musikk og dans i Bjergsted foregår det harde danseforberedelser før den store dagen. Det terpes på dansesteg, monologer og punktlig uttale – på engelsk. Om fem dager er det også siste gang denne gjengen står på scenen sammen – muligens noensinne.

– Dette betyr veldig mye for oss. Det er siste forestillingen vår sammen, og det håper vi virkelig å kunne formidle videre til publikum. Det spiller ingen rolle om man er danseinteressert eller ikke – denne forestillingen blir utrolig spesiell, sier avgangsdanser Annasara Yderstedt.

– uvirkelig De åtte danserne har danset sammen i flere år, kun avbrutt av studier i utlandet i høst. Da danserne kom sammen igjen etter juleferien, ble det umiddelbart satt fokus på vårens store høydepunkt, nemlig avgangsforestillingen. Denne nærmer seg nå med stormskritt, og nervene har begynt å melde seg hos Yderstedt og klassekameratene.

– Det er litt uvirkelig egentlig. Nå har vi jobbet mot dette målet i tre måneder, og plutselig er det bare noen dager igjen. Da begynner jo nervene å melde seg litt, men først av alt gleder vi oss til å vise frem hva vi har jobbet med, sier Yderstedt.

– Vi er veldige spente og gleder oss masse til å få alt ut, sier Victoria Harley. internasjonale impulser Avgangsklassen får veiledning av tre utenlandske koreografer foran sin siste forestilling sammen. De tre er Tony Vezich fra New Zealand, Rui Lopes Graça fra Portugal og Jarek Cemerek fra Tsjekkia, alle anerkjente dansekoreografer innen moderne dans. De har satt sammen forestillingen studentene nå øver på, gjennom de tre stykkene «Death Rattle», «La Passione» og «8». Utenlandske

pedagoger bringer med seg en annen tilnærming til danseopplæring, ifølge Yderstedt.

– I Norge tør man kanskje ikke å «kjøre folk» så hardt som det de utenlandske lærerne gjør. Men jeg synes egentlig det kunne vært lagt opp slik her også. Vi lærer ekstremt mye av det, og blir forberedt på hva som venter utenfor studieboblen, sier hun. automatikk Selve gjennomføringen av vårprosjektet er det lite å si på. Danserne øver opptil seks timer daglig. De spiser, sover og tenker dans. De legger seg til musikken de skal danse til morgenen etterpå. Dans er en livsstil, ifølge Karoline Bergh Ellingsen.

– Man er aldri ferdig utlært som danser, og derfor er det også noe man kan drive med veldig lenge, enten som aktiv danser eller som dansepedagog. Det er en livsstil. Når man kommer hjem lager man middag, samtidig som man går gjennom fraser av hva man skal si, og så videre. Når man skal legge seg prøver man å legge fra seg alt, men det er ikke så lett, sier Ellingsen og får bekreftende latter fra venninene Harley og Yderstedt, før hun forsetter:

– Det går på automatikk. Og det kan jo være litt slitsomt noen ganger. Men man får alltid nye impulser og nytt driv, og derfor liker jeg å drive med dans, sier hun.

tekst & foto Erik Sergio Auklend

S

«Vi er veldige spente og gleder oss masse til å få alt ut» – Victoria Harley danser

28 kultur

Motesirkuset

Mari Hetland reiste helt til Milano for å realisere drømmen sin innen mote. Og håper at folk vil få øynene opp for at mote er mer enn bare trender og overfladiske folk.

«Folk dømmer lett, og når jeg sier jeg er motedesigner blir man ofte satt i boks som dum og blond som ikke bryr seg om noe.»

– Mari Hetland motedesigner

Symaskinen har vært en del av Mari Hetlands liv lenge. Helt fra hun var liten har hun alltid med nål og tråd skapt noe utav en bit med stoff. Og etter en barndom hvor hun kledde barbiene sine opp i egendesignede klær, reiste jenta fra Bryne til Milano for å ta en bachelor i motedesign.

– Det var helt fantastisk å være der i en av verdens største motebyer.

Det skjedde noe der hele tiden om det så var motevisninger eller andre eventer, sier Hetland.

Hun bodde til sammen over fire år i Italia og var nødt å lære seg nok språk til å komme seg rundt.

– Alt på studiet var på italiensk, så jeg ble ganske avhengig av å kunne språket, sier hun. i finstasen til hverdags Det stod ganske klart for Hetland at hun ville til utlandet å studere.

– Her i Norge er det et veldig lite tilbud innen mote. Og i Stavanger er det vel ingenting. Så det var mye mer fristende å dra til utlandet, sier Hetland.

Da hun bodde utenfor Norge, så hun hvor forskjellige forhold de ulike landene har til mote.

– I Milano for eksempel er det et helt annet fokus på mote enn hva

vi har i Norge. Det er rundt en hele tiden og folk er veldig opptatt av hva de har på seg og hvordan folk ser dem. Man ser liksom alt mulig. Jeg har for eksempel sett kvinne i full ballkjole med høye hæler og krykker, så det er jo ikke måte på, sier Hetland og ler.

– Men det som er at det er hva folk ser som blir det viktige. Så man kan ha flotte klær og utad, men om man for eksempel ser på huset deres, er ikke det noe spesielt fint. Og det er jo helt forskjellig fra Norge, sier Hetland.

Til tider kan hun føle at hun lett blir satt i bås når hun sier hun jobber med mote. At folk har et bilde av at folk som jobber med mote er overfladisk og kun tenker på penger og klær. I Hetlands tilfelle, er det langt fra sannheten.

– Folk dømmer lett, og når jeg sier jeg er motedesigner blir man ofte satt i boks som dum og blond som ikke bryr seg om noe, sier hun. det store motesirkuset Selv om hun i Milano hadde en fantastisk studietid hvor hun fikk sjansen til å utdanne seg innen det hun virkelig brenner for, ser hun at bransjen hun vil inn i kan være ganske så tøff.

– Det er jo mildt sagt et sirkus. Det er mye arbeid og tøffe tak som skal til om man vil noe sted, sier hun.

Hun legger ikke skjul på at det finnes en mørkere side innenfor motemiljøet.

kultur 29

– Det er klart det er mye press fra flere kanter. Alle kjenner vel til slankepresset som kanskje er enda mer utbredt innfor motemiljøet. Det er jo også veldig mye narkotika innenfor dette miljøet, sier Hetland. Hun legger like fort til:

– Men selvsagt. Man velger selv hvilke vei man skal gå. Det går jo an å ha et mer naturlig forhold til festingen som pågår. Men det er jo det folk som oftest hører om. Alle skandalene og når ting går skeis, sier hun. Selv var hun ganske forberedt på dette presset på forhånd, mer kan skjønne at folk lett kan havne i den delen av miljøet.

– Det går jo på hvilken person du er. Om du er lett påvirkelig har mye å si, sier hun. så mye mer enn glitter og glam Alt det styret innen motebransjen er noe Hetland tar avstand fra. Hun er interessert i kunsten og meningen bak klærne. Hun mener at folk misforstår når de tror at alt innen mote handler om trender og penger.

– Det er ofte det folk sitter igjen med når de tenker på mote. Men det er jeg ikke så veldig interessert i. Mote er så mye mer enn det helt overfladiske.

Jeg er vel mer på den kunstneriske delen av motebransjen. Det er jo klart vanskeligere å leve av det, men når folk liker plaggene man produserer, elsker de dem virkelig. For meg er klær som et språk man kan uttrykke seg på, sier

Hetland.

Hun forteller at de visningene hun har hatt, kunne klærne som var på utstilling virke mer som skulpturer på en kunstutstilling, enn bare nok et plagg på en kleshenger.

– Det blir for lite personlig om man ikke legger mye arbeid og sjel i det. Og jeg ønsker jo å lage noe mer enn bare trykte t-skjorter hvor det står noe trendy på, sier hun.

Det er tydelig at for Hetland handler det hele om så mye mer.

– Med nål og tråd kan man skape noe helt nytt. Det er når jeg står med det ferdige produktet og vet at det er jeg som har laget det, som gir meg noe. Da tenker jeg at det har vært en bra dag, sier hun.

Og selv om motebransjen kan være noe av det vanskeligste å gjøre det stort i, har Hetland planene klare.

– Nå er planen å prøve å komme seg inn på en skole i London for å ta en master. Skal jeg være realistisk så vil jeg sikkert jobbe for andre designere så jeg kan lære meg hvordan bransjen fungerer. Men så klart. Den store drømmen er jo å starte sitt eget merke, sier hun. tekst Marte Antonesen| foto Lars Kristian Aalgaard

S

«Det er når jeg står med det ferdige produktet og vet at det er jeg som har laget det, som gir meg noe.»

– Mari Hetland motedesigner

30 vagabond

Crikey mate! You’ve been driking too much goon Etter en goonfylt kveld fikk vi for første gang oppleve Sydneys uteliv.

Etter å ha vært vitne til en sexstillingkonkurranse, rømt fra en innpåsliten australier, mistet en venninne, holdt håret til en annen i timevis over en søppelkasse, og forklart for politiet at vi ikke trengte å bli kjørt hjem (fire ganger), tok jeg kvelden.

Etter månedsvis som loffere langs strender i Asia ankom tre slitne og solbrente jenter Sydney. Luften var kjølig, i det meste laget mente vi. Vi var vant til førti varmegrader, så spede tjue pluss føltes ut som vinter på kroppen.

Vi kapret er rom på det rimeligste hostellet vi fant, og merket raskt at alt var dyrere Down Under. Etter å ha sovet bort det meste av jetlagen bestemte vi oss for å drikke bort resten. Vi fikk raskt beskjed om at vi måtte på skoshopping av de andre på hostellet. Tydeligvis var det uakseptabelt å møte opp i teipede flip-flops på utestedene i Sydney.

motsatte kjønn. Deretter var det om å gjøre å vise flest sexstillinger i løpet av fem minutter. Vinnerne mottok gratis alkohol, stolte foreldre og skyhøy annerkjennelse fra tilskuerne. Min kompanjong spurte ved flere anledninger om jeg ønsket å sitte på hans skuldre for å se showet bedre. Da jeg avslo for femte gang bestemte han seg for å prøve seg på et kompliment, og mente det hadde vært utrolig lekkert hvis jeg var en av jentene som ble jokket på der oppe. Forvirret over dette komplimentet unnskyldte jeg meg, og forsvant for å gå i dekning på nærmeste toalett.

I nye sko, som senere førte til gyselige gnagsår, møtte vi våre bokamerater på hostellet. Med en enorm boks med vin, også kalt «goon» for de lokale, slo vi oss ned og hev innpå. Godt beduggede sjanglet vi oss senere avgårde mot kveldens utested. En mørk bar, som ingen av oss husker navnet på, ble vårt hjem de neste timene. De neste litt utydelige og forvirrende timene.

På toalettet fant jeg mine to venninner, ekstremt beruset og i veldig godt humør. De tre musketerer var samlet igjen, og natten var enda ung… eller var den? Ah, hvem husker vel hvor mye klokken var? Da vi forlot toalettet stod dansing for tur. Og igjen forsvant én etter én. Vi fant og mistet hverandre utallige ganger den kvelden. Og for hver gang vi så hverandre var promillen enda litt høyere, det var også humøret og volumnivået.

Vår første spandable fremmed var en ung herremann fra Amerika. Han bød på en del øl, og historier om hans tid i militæret. Han var ekte mann, ifølge seg selv hvert fall, og ønsket å nyte sin siste tid i frihet før han ble sendt avgårde til Afghanistan noen uker senere. Til tross for stor kvinnebedårerfaktor ble verken jeg eller mine venninner übersjarmert. Men dømmekraft blir som regel kastet ut vinduet når promillen stiger. Amerikaneren var tydeligvis klar over dette, da han prøvde å drukne min ene venninne i alkohol. Det fungerte, og resten av kvelden okkuperte hans tunge hennes hals. Ekte kjærlighet finner man på de rareste steder.

Så var vi to. Enn så lenge. Min andre venninne, som er så tilknyttet sin kjæreste at hun burde vurdere å krympe seg ned til molekylstørrelse så hun kan bo i blodet hans og være en del av ham for evig, var ute etter gratis drinker og ingen forpliktelser. Med store brune øyne, og andre store kvinnelige deler, var det ikke vanskelig for henne å få spandert på seg voksenbrus fra både den ene og den andre. En mann i trettiårene var hennes neste offer. Og «hei» sa shottene før de forsvant ned i magene våre. Exitmanøveren hennes er tydeligvis mer gjennomført enn min. Hun forsvant nemlig i samme øyeblikk som alkoholen, og jeg ble stående med kveldens utkårede.

Etter litt klein småprat startet kveldens show. Min billett til mer gratis alkohol dro meg med for å se spetakkelet utfolde seg. «Bedårende og yndig» tenkte jeg da jeg så ukjente jenter og gutter jokke febrilsk på hverandre på scenen. Konkurransen gikk ut på at tilfeldige mennesker ble dratt opp fra baren og kastet på scenen, hvorpå de ble paret opp med en av det

Da lysene i lokalet ble skrudd på bestemte vi oss for å ta kvelden. På vei ut løp min ene venninne den ene veien, og satte kursen rett mot søppelbøttene.

Der skulle hun sitte, og kvitte seg med kveldens gratisdrinker. I relativt mange timer. Min andre venninne forsvant igjen, og angsten grep meg. I frykt for at hun var blitt lokket med hjem av trollmenn eller terrorister ringte jeg utallige ganger for å kjefte og smelle. Mellom telefonintervallene forsøkte jeg å få med meg søppelbøtteelskeren hjem. Det funket ikke, hun skulle nemlig aldri bevege seg igjen. Til tross for flere forespørsler fra australske politimenn, som ønsket å kjøre oss hjem, eller til et sykehus. Hun skulle gifte seg med den søppelbøtten. Ekte kjærlighet finner man på de rareste steder.

Da solen begynte å stige opp bar jeg en halvbevisst venninne hjem til hostellet. Og der, sovende søtt i sin seng var vår forsvunnede kamerat. Gutten vi delte rom med var utrolig glad for at vi endelig var hjemme, ikke bare hadde han vært sykelig bekymret for oss, han hadde også blitt vekket en del ganger av vår zombievenninnes telefon, som ringte, ringte og ringte. Dagen derpå gikk med til å slikke våre sår. Jeg tok årets første joggetur, og var muligens fremdeles beruset. Asfalten trodde hvert fall det, der jeg lå med ansiktet boret ned i den. Der skulle jeg ligge, og omfavne den sorte grusen. Intimt. Ekte kjærlighet finner man på de rareste steder.

tekst & foto Ane Undhjem

S

vagabond 31

32 kultur

Mari møter mote Jeg er ikke spesielt interessert i mote. Jeg er en typisk guttejente som går i det jeg vil, gjerne så behagelig som mulig, uten å se ut som en uteligger. Likevel har jeg et hemmelig ønske om å bli hakket mer feminin og stilsikker. For å utfordre meg selv tok jeg turen til Kvinnebloppis på Tou Scene.

En lang kø med velkledde kvinner strekker seg nedover trappene og ut døra på Tou Scene. En hvilken som helst annen dag med et hvilket som helst annet publikum og vi kunne trodd at det var en vanlig konsertkveld. Men ikke i dag. I dag er det jentenes, kvinnenes, aften. Denne dagen skal brukes til klær, champagne og cupcakes. Det er duket for Kvinnebloppis 2014. Og jeg er redd.

– Det dere kjøper går rett til bymisjonen, sier hun.

Etter taler og takker er det tid for å se antrekkene det kan bys på. Vakre jenter i alle fasonger sprader nedover catwalken, noen mer stabile på høye hæler enn andre, og kvinnene som sitter rundt får første blikk på hva de kan by på senere denne kvelden.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er særlig høy i hatten mens jeg sakte trekker innover og oppover i Tou sine lokaler. Rundt meg hvines og skrikes det, og gamle venninner møter nye venninner. Jeg holder meg tett inntil min veileder gjennom kvelden, en venninne som er hakket mer moteinteressert enn det jeg er.

– Unnskyld, jeg skal bare…

En velkledd dame i førtiårene kutter forbi, og stiller seg rett foran meg, fordi der stod noen hun kjenner. Jaja, så er det en egen køkultur her, tenker jeg.

Etter at modellene har spankulert på stive bein over catwalken blir publikum sluppet løs. Jeg ser for meg at kyr og sauer som slippes ut på sommerbeite føler det på samme måten. Kvinnene strømmer mot loppemarkeddelen, og får ikke med seg at arrangøren hadde glemt at det fortsatt var et musikalsk innslag igjen ved catwalken. Hyggelig som jeg prøver å være, ble jeg sittende. Når jeg endelig kommer meg til loppemarkedet er det kun rester igjen. Jaja. Greit nok for lommeboka, det.

Kvinnebloppis ble startet etter at Heidi Jeanette Nygård og venninna Hanne Berentzen for noen år siden diskuterte hvordan de kunne bli kvitt gamle klær og gjøre en god handling samtidig. Alle som ville være med på kvinnebloppisen måtte betale 200 kroner, samt ta med ett til tre plagg som de skulle donere til en god sak. Alt overskudd fra Kvinnebloppis gikk til Kirkens Bymisjon. Plaggene som ble donert ble solgt videre i loppemarkedstil for 100 kroner stykket. Noen av klærne, samt klær donert av butikker i regionen ble satt sammen til helhetlige antrekk som ble bydd bort på auksjon. For min egen del er det fint å vite at det jeg ser på som galskap innesperret på Tou Scene i det minste gir penger til veldedighet.

Vel inne i lokalet står jeg i et hjørne og observerer. Min kompanjong har funnet seg enda en motebevisst person. Boblende drikke nippes og pent dekorerte cupcakes fortæres. Hele rommet er fylt av summing. Den type summing som kommer når hundre kvinner befinner seg i et avgrenset område. Summingen slutter brått når arrangøren selv presenterer konseptet, og videre inviterer publikum til å nyte litt sang, før vi blir ledet inn i et nytt rom. To rader med stoler omkranser en svartmalt catwalk, og midt på står arrangøren selv, iført en delvis gjennomsiktig havblå kreasjon, som bryter med alle regler om at «less is more». Jeg finner meg selv på første rad, og føler meg som udyret mens rundt meg sitter alle skjønnhetene, som er på jakt etter mer vakkerhet og penhet.

– Tusen takk til alle som har møtt opp, sier den blåkledde kvinnen på catwalken.

Hun forteller videre om drivkraften bak arrangementet, og om hvorfor de har valgt å donere inntektene til Kirkens Bymisjon.

– Dette er med på å hjelpe en fantastisk organisasjon som gjør mye for mange, sier Nygård.

Etter litt mat og mingling er det på tide med kveldens høydepunkt. Nå skal tusenlappene fly og motebevisste kvinner få spontanorgasmer av vakre designerkjoler.

– Jeg håper ikke jeg må ned i knestående, trygler Nygård før auksjonen begynner.

Hun har nå byttet til enda en anti-«less is more»-kjole. Denne gangen i bløtkakestil i en rosarød nyanse. Også denne kjolen skal under hammeren.

Tilbake kommer modellene spankulerende. Jeg har allerede sett meg ut et antrekk som ser relativt behagelig ut, hvert fall slik det blir båret av en nydelig modell, og jeg vurderer om jeg skal by halvparten av stipendet mitt for et nytt antrekk. Jeg bestemmer meg for å ikke gjøre det. Lommeboken (og magen) sukker takknemlig.

Her har vi vesker med samme verdi som matbudsjettet mitt for en måned.

Kjoler som koster like mye som en måneds husleie i Norges dyreste by. Og kvinner med stjerner i blikket, fordi selv om verdien er høy på varene blir de solgt for langt under originalpris. Likevel er det noe som hindrer meg i å skrike ut et bud eller fem. Kanskje det er fornuften som for en gangs skyld skal ta overhånd, men det blir ingen klær på meg denne gangen. Men for de som liker sånt var det sikkert en flott kveld.

tekst & foto Mari Løvås

S

kultur 33

34 kultur

Rått og sårt av Høyem Det er 27. mars, og den lille mannen fra nord er kommet til Stavanger for å forføre rogalendingene med sin magiske, mørke stemme.

En stemme over høyttalerne presenterer bandet på engelsk. En dramatisk introduksjon er på sin plass når Sivert Høyem inntar scenen. Bandet kommer inn i dyster belysning, og med et smell er de i gang, og åpner konserten med hiten «Long Slow Distance». Bandet oser av profesjonalitet og energi, noe som trengs siden publikum forholder seg stort sett rolig under sangene. For det er ikke til å legge skjul på; Sivert Høyem lager ikke dansemusikk. Det er ikke musikk du kan headbange til heller. Publikum er dessuten hovedsakelig 35 pluss og føler ikke for å bevege seg mer enn litt digging med hodet eller takttramping med den ene foten. Det betyr ikke at musikken ikke nytes, det kan stjerner i øynene og drømmende smil på flere av publikummerne bekrefte.

Første gåsehudsøyeblikk kom under sangen «Handsome Savior» fra albumet «Endless Love» som ble sluppet i år. Sangen griper både tekstmessig og musikalsk, og gåsehuden kryper opp nakken. Deretter går han over til noen av de mer rocka sangene, og klarer hele tiden å holde balansen mellom de rolige og de røffe låtene. Til tross for at publikum er forholdsvis rolige under sangene, jubles og klappes det i pausene. Og de mest berusede og de tøffeste publikummerne roper ut kjærlighetserklæringer og komplimenter. Høyem er så jovial og jordnær som kun en ekte nordlending kan være, og svarer på tilrop som «Du e heilt syge!» og «Me e gla i deg!» med en mild latter og forteller at han selvsagt er glad i dem også. Han banner når utstyret ikke gjør som han vil, og deler ut både blunk og smil til de nærmste publikummerne. Men når de setter igang med sangene blir han igjen den intense, delvis såre, og delvis eksplosive rockestjernen vi kjenner ham som.

Det harde uttrykket deres i sort, grått og hardt hvitt lys, sammen med flere av bandmedlemmenes dystre steinansikt under de mest rocka sangene forsterker kontrasten når de går over til de såre delene av musikken.

Gåsehudfaktor nummer to kommer under sangen «Blown Away». Sangen er en av de mest såre og vakreste i Høyems repertoar. Følelsene forsterkes av et flimrende lysbilde på veggen. Bildet viser en mann som skriker, men det kommer ingen lyd, og utover sangen blir mannens sorg og fortvilelse sterkere og mer intens i takt med sangen. Ikke bare gåsehuden kommer krypende, men flere blanke øyne var å spotte. For Høyem kan det å røre publikummet sitt, og han kan å treffe der det gjør mest vondt. Og nesten som for å kompensere for stillheten og sårheten som er i salen når låtas siste tone klimpres, bryter publikum ut i jubel og vill applaus. Sivert Høyem løsner deretter litt på stemningen med å smile, og kunngjør så at «no ska vi snart begynn med den prosedyren der vi går av scena, også hoie dokker litt, også kommer vi inn igjen også videre. Dokker kjenne til det sant?» og publikum jubler bekreftende.

Når bandet kommer inn igjen smeller de til med publikumsfavoritten «The Kids Are On High Street», som også fører til det nærmeste vi kommer allsang under konserten. Kanskje ikke så høylytt allsang da de færreste ønsker å overdøve Høyems stemme, men flertallet mimet iallefall teksten og danset med. Høyem følger opp med en god variasjon av både nye og gamle sanger, før han avslutter med nok en publikumsfavoritt: «Moon Landing». Jeg tror trygt jeg kan si at jeg ikke var den eneste som gikk ut av konsertsalen ør i hodet og mo i knærne. tekst Rikke L. Andersen | foto Presse

S

35 kultur 39

Den lille, store Moddi Han er ikke særlig stor, men han har en stemme som er stor nok til å løfte stemningen i ethvert rom. Under turnéavslutningen på Tou Scene, fredag 28. mars, lærte jeg hvem Moddi er.

Dette er tredje gangen på noen måneder nordnorske Moddi, eller Pål Moddi Knutsen, som han egentlig heter, besøker Stavanger. Hva er det som gjør at Stavanger-folket ikke får nok av denne ydmyke mannen fra Senja? Han med de store krøllene og de barbeinte føttene. norges ryan adams Er det den store stemmen, med en sårhet som får Ryan Adams’ stemme til å virke ordinær? Er det det politiske engasjementet, og tekstene som inviterer oss til å tenke lenger enn hvem som «twerker» som Miley? Eller er det nærheten til publikum?

Jeg tror det var kombinasjonen mellom disse faktorene som fikk meg til å innse at det å ikke ha hørt om Moddi før har gjort at jeg har gått glipp av noe stort.

For han har en stor stemme. En stemme som gir publikummet mer enn de ordene som synges, og som fra første sekund kunne vekke følelser i meg som bare Ryan Adams har gjort tidligere. tilfeldig konsert Moddi skulle egentlig ikke vært i Stavanger denne kvelden. Han skulle egentlig ikke vært på turné. Men etter at han ble bedt om å være deltaker i en låtskrivings-debatt i Bergen dro han likevel innom Stavanger. Til glede for alle oss som kom for å se han.

Sammen med cellisten, Katrine Schiøtt, et par instrumenter og noen stearinlys sto Moddi på scenen i over to timer. Med en blanding av norske og engelske, nye og gamle sanger og noen raske skifter mellom gitar og trekkspill gikk tiden fort. Dette var to timer hvor alle i publikum var samlet i Moddis univers.

Vi var en del av verden slik han ser den, på godt og vondt. kunst og politikk For Moddi har mye på hjertet. Mye viktig. Han tar et oppgjør med et samfunn hvor utviklingen går mot at mange har mer, men flere har mindre.

Sangen «Noens ark» ble inspirert av Maya-kalenderens slutt den 21.12.2012, og handler om hvordan jordflatens endringer skapes av oss som har mye, men at vi er fornøyde så lenge vi har fått vår plass på arken den dagen det blir nødvendig. En nydelig sang, en nydelig tekst, men en skummel tanke. Hvis noen sier at kunst og politikk ikke kan blandes, er det på tide de oppdager Moddi.

For kunst og politikk kan blandes, om det gjøres rett.

Selv har han alltid skrevet både på norsk og engelsk. I en tid hvor det har blitt trendy å skrive på morsmålet innrømmer Moddi for publikum at det føles mer intimt. Nesten litt for nært og kleint som han selv sier. Ingen andre enn Moddi selv opplevde noen ord som ble sunget denne kvelden, som kleine, det kan jeg nesten garantere.

« Jeg skulle ønske jeg kunne fange musikken på en glasskrukke.» avslappet Lokalet var passe fullt, og det var både intimt og romantisk. Det var nært og kleint, som Moddi kanskje ville sagt det. At jeg nærmest slo ned cellisten, Katrine, med dodøren minuttet før konserten skulle begynne sier litt om hvor nært vi faktisk kom. Men det var nært på en fin måte, en avslappet måte.

Før konserten satte igang ba Moddi publikum komme nærmere scenen. Han nærmest beordret det. Og akkurat der og da, gikk konserten fra å være en konsert, til å bli noe helt spesielt. fange musikken For Moddi er ikke som alle andre. Han er ydmyk og han er jordnær. Både før og etter konserten var han rundt i lokalet og snakket med publikum. Det var ikke bare vi som så Moddi, men Moddi så også oss denne fredagskvelden.

At jeg ble overrasket over hvor lett Moddi klarte å fange min interesse er en ting, men da jeg tok meg selv i å ønsketenke at jeg på en eller annen måte skulle klare å fange med meg musikken hans slik at jeg kunne kjenne på samme opplevelse når jeg selv måtte ønske, innså jeg at jeg var solgt. Jeg skulle ønske jeg kunne fange musikken på en glasskrukke. Altså, jeg digger Moddi. Og jeg venter på han til han kommer tilbake til Stavanger.

anmeldt av Pia Hetland | foto Julie Renée Buene

S

36 kultur

En fulltreffer

For en drøy måned siden, da Brooklyn-trioen Medeski Martin and Wood annonserte på hjemmesiden sin at de skulle gi ut en plate med Nels Cline, gitaristen fra Wilco, virket det for godt til å være sant. I slutten av annonsen stod det også at de skulle legge ut på Europa-turné sammen, og en god dag ble dermed enda bedre. Men de kommer sikkert ikke til Norge, tenkte jeg, og fant frem turnélista. På den tredje konserten stod det «Folken, Stavanger». Det tok et par sekunder før jeg virkelig tillot meg å tro på det.

For deg som ikke kjenner til Medeski Martin and Wood fra før av, sjekk det ut! De er neppe for alle, men jeg må bare be deg om å gi det en sjanse.

Musikken deres er en omfattende, og stadig overraskende, miks av funk, rock, soul, jazz, og en haug av ting jeg ikke har tenkt til å prøve å spesifisere sjangeren på. Hva Nels Cline angår, så setter han definitivt sitt preg på dette samarbeidet, men jeg vil si at stilmessig utgjør trioen fra Brooklyn en større del av miksen. Dette samarbeidet er omtrent tre fjerdedeler Medeski Martin and Wood, og en fjerdedel Nels Cline. Passende nok.

Alle de fire musikerne har for vane å gå langt i jakten på nye lyder å skvise ut av instrumentene sine, og så snart de har gått på scenen gjør de det tydelig at de ikke har kuttet ned på eksperimenteringen i dette samarbeidsprosjektet.

Plata de har laget sammen er ennå ikke utgitt, så denne konserten var publikums første møte med låtmaterialet.

Trommeslager Billy Martin, og bassist Chris Wood, utgjør en rytmeseksjon som de fleste band bare kan drømme om, men Nels Cline og John Medeski

er rett og slett umenneskelige. Og å se dem i samspill er å være vitne til et ekte mestermøte, og duellene deres mellom gitar og orgel er til å få frysninger av. Fingrene deres beveger seg fortere enn det skal være mulig, og med en presisjon like urealistisk som tempoet. Jeg sier aldri «Ingen over, ingen ved siden», for det er ikke tilfelle om noen som helst musikere. Men om disse to sier jeg i hvert fall «Ingen over», og det gjør jeg uten å være i tvil. Ikke bare er de teknisk briljante, men de er uvanlig kreative musikere, og det samme gjelder Martin og Wood. Det er dette som alt i alt gjør konserten til en fulltreffer.

Hvis jeg skal trekke fram noe negativt, så er det ikke bandet sin feil, men arrangørene. Det var utplassert bord og stoler for publikum. Jeg hadde foretrukket, med en temmelig gigantisk margin, å heller kunne stå foran scenen og digge til musikken. Jeg regner med at bordene og stolene var der fordi kveldens artister har blitt forbannet med jazz-stempelet alt for mange ganger, og på en jazz-konsert skal man liksom sitte i ro og oppføre seg. Men Medeski Martin and Wood sin musikk er best når man kan oppleve den med hele kroppen, når man kan digge til de tyngre låtene, danse til de tighteste funk-rytmene du har hørt, og sveve til balladene. Å måtte sitte ned mens disse mesterne skaper magi på scenen, er et skjær i gleden. Men alt i alt, et lite skjær i en stor glede.

tekst Jone Ramnefjell

S

«På den tredje konserten stod det «Folken, Stavanger».

Det tok et par sekunder før jeg virkelig tillot meg å tro på det.»

musikk

kultur 37

MUSIKKGODIS

SmiS’ anmeldere har plukket ut litt nytt, litt gammelt og litt av hvert av musikkgodis. tekst Tore Johansen, Remi Sørdal og Anders Rage

Nas «The World Is Yours»

S

I april for tjue år siden endret den tjue år gamle rapperen Nasir Jones rap for alltid. Debutalbumet «Illmatic» er en tidløs klassikker, og det er et av de mest innflytelsesrike albumene innen sjangeren. Vi hyller den aldrende gatepoeten med ukens låt. Da blir han sikkert glad.

ANBEFALT

Lowkeys 2011 album «Soundtrack to the Struggle» er britisk kommunistrap av ypperste klasse! I kveld bør du sjekke ut sangen «Terrorist?».

Den ubestridte kommunistrapperkongen er uten tvil peruaneramerikaneren Immortal Technique. Hans to første album «Revolutionary Vol. 1» og «Revolutionary Vol. 2», revolusjonerte kommunistrappen. I morgen kveld ville jeg sjekket ut «Freedom of Speech» om jeg var deg!

Når vi først er inne på temaet kommunistrap, kan det være kjekt å trekke frem en norsk gruppe som har spesialisert seg på saken. Gatas Parlament slapp i 2004 albumet «Fred, frihet & alt gratis», tidenes norske rapalbum. Store P kan ta seg en bolle med svære kjipe rosiner i. Om to kvelder eller til helgen anbefaler jeg deg å sjekke ut «Bombefly».

Lowkeys

5 FORFERDELIGE ARTISTNAVN

Limp Bizkit: Foruten å kalle bandet sitt etter en urovekkende runkelek, så måtte de attpåtil phete opp navnet med en KoRn’ish skrivefeil. Snakk om å rulle en dritt i et lag med dritt.

The The: Har eksistert siden det året Alien kom ut på kino, besetningen på romskipet Nostromo skulle ha tatt en tur innom jorden å satt en stopper for dette uhyret av et navn samme år.

MC Eiht: Gangstarapperen Aaron Tyler har aldri stått frem som en særlig intelligent fyr. Samtlige album han har sluppet har handlet om hvor «G» han er, hvorfor er det da den bokstaven du utelater fra navnet ditt?

Toad the Wet Sprocket: Medlemmene i den alternative rockegruppa valgte et navn som klinger dårlig når du sier det, og det gir heller ikke noe logisk mening. Gutta i Toad må ha slikket på noen giftige padder den dagen alle var enige om at dette var et bra bandnavn.

Det fremadstormende stavangerbandet Slutface er overalt for tiden. Frontsangeren er rå, nye sanger er på vei og liveshowet deres begynner å sitte som sverdet i stenen. Gitaristen er helt enorm (enormt god altså, han er ingen kjempe), og hans perfekte spill er ikke annet enn helt perfekt.

Nickelback: Verdens dårligste navn på verdens dårligste band. Det patetiske forsøket på et slags ordspill imponerte ingen på 90-tallet, og det sier vel egentlig alt om dette drittnavnet. Navnet reflekterer vel intelligensen til Chad Kroeger og co, vi sier nei takk.

Slutface: De lager god musikk, og er overalt. Det gjør dessverre ikke det grumsete navnet noe mindre grufullt og jævlig.

Kjønnets musikalske rolle Det britiske bandet Bloc Party bestod av fire menn fra da de ble dannet.

Da trommeslageren Matthew Tong forlot bandet, gjorde Bloc Party noe temmelig uvanlig. De erstattet han med en annen trommeslager. En kvinnelig trommeslager. At et kvinnelig medlem blir med i et band som tidligere kun har bestått av menn, er noe man ser svært sjeldent. Faktisk er det i det hele tatt svært sjeldent at et bandmedlem erstattes av en musiker av det motsatte kjønn, i hvert fall hvis bandet ikke bestod av både gutter og jenter fra før av.

Jeg kommer ikke på noen eksempler på mannlige musikere som har blitt med i band som opprinnelig bare bestod av damer.

Musikkansvarlig Jone Ramnefjell musikk@smis.no

«Så hvorfor er det så forbannet viktig for bandsjefen Billy Corgan at bassisten i Smashing Pumpkins har en vagina?»

et band som ellers kun har bestått av menn, bortsett fra en kvinnelig keyboardist. Og det er så klart helt greit, men ikke prøv å lure deg selv til å tro at det er en tilfeldighet. Så hvorfor er det så forbannet viktig for bandsjefen Billy Corgan at bassisten i Smashing Pumpkins har en vagina?

Det blir som å gjøre kjønnet til en ekstra medlemsrolle for bassisten. Jeg tenker sikkert mer spesifikt over Smashing Pumpkings sin bassistrekke fordi kvinnelige utøvere er i mindretall i populærmusikken. Det er derfor et band bestående av kvinner blir omtalt som et «jenteband», mens et band bestående av menn bare blir omtalt som et «band». Men jeg tør å påstå at jeg også ville lagt merke til det om et band som ellers bare bestod av damer I Metallica-filmen «Some Kind of Monster» ser bandet etter en ny bassist, byttet bassist mange ganger, og bassisten alltid var en mann. og man ser i audition-scenene at en dame stilte opp. Stemningen i rommet stiger når hun spiller med bandet, men ikke fordi tilskuerne har troen på at Joda, når et bandmedlem skal erstattes, finnes det så klart flere hun kan få jobben. Heller det motsatte. Det at en dame spiller i Metallica blir mannlige enn kvinnelige musikere å ta av, så jeg anklager ingen musikere ikke ansett som noe annet enn en morsom vri, og alle i rommet vet at det for kjønnsdiskriminering. At kvinnelige musikere hyrer inn kvinnelige aldri vil bli en realitet. Jeg må innrømme at da jeg først så filmen, i en alder bandmedlemmer, til tross for mindretallet, er bare sosialt naturlig. Og det av tolv år, syntes jeg også at et kvinnelig medlem i Metallica var et konsept samme gjelder mannlige musikere som hyrer inn mannlige bandmedlemmer, som var alt for absurd til å bli tatt seriøst. Men når jeg tenker over det nå... enten det finnes et større utvalg av dem eller ikke. Det trenger ikke en gang hvorfor det egentlig? Hvorfor skal hvilket kjønn du er ha noen betydning for være et bevisst valg, i populærmusikk har det bare blitt så uvanlig å blande deg som musiker? kjønn innen et band, med mindre besetningen har vært en miks ifra første stund. Og det finnes det egentlig ingen god grunn til.

Dette slår begge veier. Smashing Pumpkins har hatt fire bassister (Mark Tulin telles ikke, han var en midlertidig erstatning), og de var alle damer, i

foto collider.com

S

38 kultur

«Captain America - the Winter Soldier»

Regi: Joe Russo og Anthony Russo Skuespillere: Chris Evans, Scarlett Johansson, Sebastian Stan, Anthony Mackie Karakter:

C

Et realt helteepos Superheltfilmer er en dristig sjanger å sette på filmlerretet. Captain America er en superhelt som på navnet kan tenkes å være det typiske superpatriotiske superheltikonet, som skal fronte USAs idealer. Man får se i første filmen at Captain America ikke er tro til de idealene, overraskende nok. Han vil ikke være maskoten for amerikansk utenrikspolitikk, og slik fortsetter det også i film nummer to. Captain America er tro mot idealene om at patriotisme ikke bare handler om å tjene sitt land. Han utfordrer tanken på hva som er den sanne amerikanske patriotismen. Det er sikkert også slik han var skapt, for å være en motpol mot 50- og 60-talls idealisme om Amerikas bilde på seg selv. Vår verdens intriger og politiske agendaer veves elegant inn i superheltvirkeligheten.

I Captain America blir man kjent med to hovedorganisasjoner, de hemmelighetsfulle S.H.I.E.L.D og de onde HYDRA. Captain America, blir dratt med inn i konspirasjonenes kjerne, ryggdolking, tyvlytting, løgner, og skjulte agendaer. Man kan ikke stole på noen, bare på Captain America sine instinkter. Chris Evans, som spiller Scott Rogers/Captain America, gjør en god jobb. Han spiller bra, og er fysisk godt trent. Kampscenene er bra koreografert og selve symbolet på Captain America, det Vibraniumlegerte

skjoldet, som aldri får en eneste skramme, får virkelig vist hvor robust det er. Det blir flittig brukt til å smadre high-teck ståldører og absorbere fall på flere meter.

Scarlett Johansson som spiller Natasha/Black Widow gjør en jevnt over ok utførelse. Noe rustent i starten, men ettersom filmen får opp intensiteten, blir hun bedre og bedre, med noen stilige kampsekvenser og munnrappe kommentarer. Kjemien mellom Evans og Johansson er noe stiv. Dette svekker dialogene mellom dem litt, og det er noe krampeaktig over det hele.

Filmens sterke sider er effektene som er svært bra, kjempetøffe kampog slåsscener og stødige skuespillerprestasjoner. Rikelig med patos som det skal være i en superheltfilm, det skal være voldsomt over-the-top. Svake sider er at de som ikke blir revet med av superheltsjangeren kan se filmen som overdrevet og lite troverdig, svulstig for svulstighetens skyld. Som et helteepos med en viss moral treffer Captain America, og franchisen om han er en av de beste i Marvel-universet. anmeldt av Christoffer Rekstad

S

You Only Live Twice Hollywood har opp igjennom tidene opparbeidet seg en ganske så rik buffet av fascinerende historier, finurlige plot og små eventyr. Med et såpass rikt og saftig utvalg er det forståelig at en og annen studio-«big-shot» plutselig får dollartegn i øynene, og ikke kan motstå fristelsen til å forsyne seg bare én gang til. Dette er dog en meget risikofylt avgjørelse som fort kan slå begge veier. Nettopp derfor tenkte jeg at vi her skulle se på to eksempler.

Filmspaltist

Daniel Nilsen film@smis.no

«Wiseman begår en av de mest elementære feilene når det kommer til remakes.»

På midten av det glade 80-tall, før «Twilight» og «Vampire Diaries», flokket ungdommer til norske kinoer for å se «Fright Night». Dette var en film som kombinerte skrekk og humor i et lekkert blandingsforhold som senere skulle gjøre den til en kult-klassiker. I filmen oppdager Charley at naboen, Jerry, er en vampyr. The Vampire Next Door, altså. Jerry, spilt av Chris Sarandon, ser ut som en krysning mellom Al Pacino og Jeremy Irons, og har minst like mye karisma. I 2011 bestemte likevel DreamWorks seg for å restaurere verket for et moderne publikum. Dette var en meget heldig satsing mye takket være en velfungerende rollebesetning. Colin Farrells Jerry er en mer sleip casanovatype i motsetning til Sarandons mer klassiske gentleman-tolkning. Unge og lovende skuespillere som Anton Yelchin, Imogen Poots og Christopher MintzPlasse understreker også det faktum at dette er «Fright Night 2.0». David Tennant dukker opp i en overraskende, men likefullt fantastisk gjesterolle.

For fans av 80-talls prostetisk sminke kan overgangen bli litt brå, men selv vil jeg påstå CGIen er tonet ned til et meget smakfullt nivå. Begge verker anbefales på lik linje.

Colin Farrell fikk tydeligvis smaken på remakes, for året etter slengte han seg på nyoppussingen av sci-fi-klassikeren «Total Recall».

Originalfilmen er også fra tiåret som ga fødsel til blant annet «Terminator» og «Die Hard». Handlingen er noenlunde det samme i begge filmer; I fremtiden er fabrikkarbeider Doug Quaid lei av sitt ordinære liv. Han oppsøker et firma som spesialiserer seg i å implantere falske minner om et liv kunden hadde ønsket å leve. Prosessen går imidlertid fryktelig galt og Doug begynner å huske skumle ting om hans fortid. Wiseman begår en av de mest elementære feilene når det kommer til remakes. Han har nemlig for mange og for omfattende omskrivinger. Den nye versjonen er blottet for all varme, humor og sjarm som gjorde originalen så populær. Selv ikke talenter som Bill Nighy og Bryan Cranston kan redde denne farsen fra å kollapse, når den tar seg selv så alvorlig som den gjør.

For å oppsummere kan jeg introdusere dere til mine «gylne regler» for å få til en respektabel oppdatering på en gammel klassiker: Ha så få omskrivinger som mulig, studer originalen nøye og, om mulig, konsulter originalens regissør. Moderniser historien kun hvis det lar seg gjøre, store skuespillernavn vinner ofte publikums tillit, men ha en lett blanding … og alle liker en god gjesterolle!

kultur 39

Rages

retrohjørne

«Goof Troop» Plattform: SNES Utvikler: Capcom Utvigelsesår: 1993

Et ekstremt langbeint spill Capcom og Disney, en suksessfull formel som har resultert i fantastiske spill i 8- og 16-bits-epokene. Disneys «Goof Troop» er et godt eksempel på dette legendariske samarbeidet, og er en av de mer interessante Disneytitlene. Spillet ble utgitt på Super Nintendo i 1993, og er basert på den animerte TV-serien med samme navn. Du tar kontroll over den klønete Langbein og hans «90-talls-kule» sønn Max, mens de legger ut på et farlig eventyr for å redde sine naboer Pete og hans sønn PJ. Etter at gjengen drar ut på en fisketur, ender Pete og PJ opp med å bli kidnappet av plyndrende pirater og tatt med til øya deres. Langbein og Max må da så klart redde sine naboer.

Spillet består av fem ulike levler der du tar kontroll over enten Langbein eller Max i enspillerdelen, mens begge kan bli kontrollert hvis du plugger inn en ekstra kontroller. Langbein er ganske treg, men er også sterkere enn Max; han kan drepe fiender med bare ett treff, mens Max må treffe dem to ganger for å ha samme effekt - selv om han er mye raskere enn sin far.

etter hvert som du kommer videre i spillet. «Goof Troop» skiller seg ut fra mengden av Capcom Disney-titler fordi det gjør ting annerledes, og velger å gå for en tilnærming mer lik «Zelda» enn den typiske plattformspill-stilen de fleste andre Disney-titlene brukte.

Grafikken har alltid vært en styrke i disse Capcom/Disney-titlene, og «Goof Troop» lever opp til standarden. Levlene er alltid lyse og fargerike, og pikselgrafikken er svært godt laget. Tematisk fungerer også lyd-designet bra for å fortelle en historie og trekke sammen de ulike temaene i de ulike levlene.

«Goof Troop» er en absolutt perle av et spill, og fungerer klart best når du spiller sammen med en venn i flerspillerdelen. Spillet er kanskje litt kort, og gameplayet kan være litt for enkelt og gåtene er for det meste altfor lette.

Allikevel kan man ikke nekte for at spillet er en utrolig hyggelig opplevelse når to av medlemmene fra «The Troop» er på skjermen.

Spillet er en top-down puzzler, med hjertet til et action adventure-spill.

Fiender vandrer rundt i hver level, og levlene blir vanskeligere å gjennomføre

tekst Anders Rage

S

Kosmiske evner Tenk deg en glitch som lar deg hoppe over et helt område av et spill, men du må treffe et punkt som bare er mulig å treffe i tretti millisekunder. Videre må du gjøre det tjue forskjellige ganger, uten en eneste feil. Dette er nivået som kreves for å bli god i spillestilen som kreves i en typisk speedrun.

Spillansvarlig Anders Rage

«Det er så og si spillverdens svar på hundre meter sprint i OL.»

«Speedrunning» refererer til å fullføre et spill på så kort tid som mulig.

Men selv om populariteten til speedrunning er i ferd med å eksplodere, er fenomenet ikke noe nytt. Det startet med det originale «Quake»-spillet og en serie kalt «Quake Done Fast». Spillerne dro her nytte av ulike glitcher som rakett-hopping for å fullføre spillet så raskt som mulig. «Quakes» unike opptaksfunksjon gjorde at filmer av bragden kunne bli registrert og delt, slik at andre speedrunners kunne se og verifisere et run, samt å dele tips og glitcher med fellesskapet.

Dette ga opphav til «SpeedDemosArchive», som ble lansert i 1998. Dette var det første forumet for speedrunnere, og siden ga brukerne en mulighet til å kommunisere, diskutere tips, og konkurrere om de raskeste tidene.

Siden utvidet det seg omsider i 2004 til å omfatte andre spill, og siden da har samfunnet vært en mer eller mindre ukjent del av spillverden, med en ekstremt hengiven fanskare.

De siste årene har speedrunning blitt veldig populært på nettet.

«Awesome-GamesDoneQuickly» er speedrunnernes årlige konferanse, og de beste av de beste deltar her for å prøve å slå sine egne og andres rekorder.

Det er så og si spillverdens svar på hundre meter sprint i OL. Når du kommer over sjokket over hvor forbannet dyktig disse speedrunnerne er, legger du fort merke til en annen egenskap som folkene i dette fellesskapet innehar. For i motsetning til andre steder på internett, er disse gutta virkelig hyggelige personer. AGDQ er og kjent for å åpne for donasjoner mens folk streamer et speedrun live, og de får vanligvis inn store mengder penger; som de så gir bort til kreftforskning. Å se gamere gjennomføre «Super Mario 64» med kun én hånd eller fullføre «Sonic 2» i blinde er overraskende interessant, og samtidig utrolig fascinerende. Disse folkene representerer et ytterpunkt i spillverden, en egen verden der det handler om å krystallisere hver eneste bevegelse og å perfeksjonere sine evner i de forskjellige spillene. Hvis gaming hadde vært en religion, hadde «speedrunning» vært den rare sekten som utfører ritualslakting av ekorn, og samtidig hjelper mennesker i nød.

40 kultur

«Donkey Kong: Tropical Freeze» Plattform: Wii U Utgitt: Februar 2014 Karakter:

C

Vanskelig bananjakt Noen av mine beste minner fra barndommen er fra da hele familien var samlet rundt tv-en for å se på at tvillingbroren min og meg spilte «Donkey Kong Country»-spillene på Super Nintendo. Donkey Kong er en av de mest kjente spillfigurene fra Nintendo-universet, og debuterte for første gang i 1981. Siden den gang har det blitt laget flere spill om den trommespillende apen. Det siste i rekken er «Donkey Kong: Tropical Freeze», som er en oppfølger til Wii-spillet fra 2010 «Donkey Kong Country Returns».

I «Tropical Freeze» må Donkey og vennene hans kjempe mot pingviner og andre kuldeelskende vikinger, «Snomads» som angriper den tropiske øya de bor på. Spillet er i side-scrolling-plattform-stil, og minner mye om forgjengeren. To spillere kan spille samtidig, men førstespiller må være Donkey Kong. Om du spiller alene får du mulighet til å veksle mellom de andre rollefigurene for å utnytte deres ferdigheter.

Sammenlignet med «Donkey Kong Country Returns» syns jeg dette spillet har blitt hakket vanskeligere. Kontrollene er de samme, men banene er lengre og tøffere å komme seg gjennom. For voksne spillere kan dette bare være positivt, men det er ikke til å stikke under en stol at Nintendo

er avhengige av et yngre publikum til sine konsoller. Til tider kan det bli frustrerende å dra seg gjennom banene, spesielt om du får «game over» og må begynne helt fra begynnelsen av, når banene er såpass lange. Likevel er dette noe av det som er gøy med spill, det skal ikke være for enkelt.

Donkey Kong kjemper seg oppover på øya for å finne den siste bossen som, «spoiler alert», egentlig er et anti-klimaks. Han er vanskelig nok å bekjempe, men selve avslutningen på spillet ga meg ikke den tilfredsstillelsen jeg vil sitte igjen med. Kanskje er det fordi spillet handler mest om nettopp det, spill, og ikke den historiefortellingen vi har blitt vant med de siste årene.

Apene kjemper seg gjennom bane etter bane, men historien som fortelles er enkel og lite engasjerende.

Totalt sett er det et fint spill som bringer tilbake mange minner fra barndommen, men som kanskje mangler litt nyvinning. Oppskriften fungerer, men det er mulig å pynte litt mer på den og legge til noen nye ingredienser for at dette skal bli en skikkelig suksess. anmeldt av Mari Løvås

S

Popcornaction på svart og hvitt Manualen er debutromanen skrevet av den amerikanske forfatteren Shane Kuhn som har kort og godt skrevet en manual på hvordan man blir en god leiemorder. Den har gjort stor suksess allerede og Hollywood slåss som gribber om å få tak i filmrettighetene. Men heldigvis er det endelig en forfatter som (foreløpig) mener at en bok kan stå for sin egen suksess uten en film som følger med.

Boktittel: «Manualen» Forfatter: Shane Kuhn Utgitt: 2014 Karakter:

C

Boken handler om en leiemorder som skal på sitt siste oppdrag før han går av med pensjon i en alder av tjuefem. Handlingen er satt i den travle byen New York. Leiemorderen John som har jobbet i leiemorderbransjen siden han var tolv år, går inn som praktikant i et advokatfirma som skalkeskjul for å komme nærmere innpå målet sitt. De menneskene som er uunnværlige, men som man aldri husker ansiktet eller navnet til. Man følger da John sin reise, men for det meste hans indre kamp. Skal han være lojal mot mentoren og sjefen sin, eller skal han rive murene og endelig bli sammen med kvinnen han møter på jobben?

Det er altså ladet for den klassiske amerikanske actionboken. Å kalle det en krimbok vil heller gjøre historien ganske så tynn. Hvordan selve leiemorderbransjen fungerer har jeg ikke mye innsikt i, så det er vanskelig å punktere hull i «reglene» om hvordan det Kuhn skriver om i boken sin

fungerer. Logikken var for meg helt legitim. Selvsagt er den beste måten å kvitte seg med et lik å dumpe den i syre i en container i New Jersey.

Hva man ikke kan klage på er den svarte humoren som redder det hele inn.

Riktignok kan filmreferanser på hver eneste side bli i det meste laget, men den kyniske holdningen hovedpersonen har og de indre reaksjonene han har til alt rundt seg, gjør boken verdt å lese. Men om han får Tarantino til å virke som Disney som mange skal ha det til, er jeg ikke sikker på om jeg vil si meg enig i.

Hovedpersonen er en mannlig Mary Sue: kjekk, godt trent og følelsesmessig utilgjengelig med en tragisk fortid. Mye av bakgrunnshistorien kan virke nærmest for tragisk og klisjé hadde det ikke vært veldig viktig for plottet. Og så lenge klisjeene fører til et poeng, skal jeg la det fare.

Riktignok ville jeg kanskje ikke valgt ut denne boken om det er en lang avhandling i filosofi eller psykologi man vil sitte igjen med, men det er gøy å lese en actionbok som klarer å holde tempoet oppe uten eksplosjonslyder og brennende biler for å holde på illusjonen.

Anmeldt av Marte Antonesen

S

kultur 41

#OnThe InterWebs

Gjør som Thorbjørnsen Ofte har vi mennesker en tendens til å si for mye, snakke for komplisert eller ikke klare å formulere oss riktig hver gang vi vil ha frem et budskap. Hvor greit hadde det ikke da vært med en begrensing på ord man kan bruke. Eller tegn. Noe Venstre-veteran, Per A. Thorbjørnsen, har skjønt. Ingenting er vel bedre for en snakkeglad politiker fra Bergen, enn en begrensning på bruk av ord.

BILDETEKST: Venstre-veteran Per A. Thorbjørnsen skrev talen på landsmøtet i Fornebu i åtte twittermeldinger

Quiz

1. Spørsmål én. Én. Enhjørning. Enhjørning er et fabeldyr. Faun er også et fabeldyr. Hvilke to skapninger er faunen en blanding av?

2. Faun, paun, karravalla maun, karravalla raun, laun, skaun. I hvilket fylke ligger kommunen Skaun?

3. Jeg innser at spørsmål to ble litt rart. En person som er litt rar er Morten Abel. Han spilte i et band som blant annet hadde hiten: «Bullet Me». Hva het bandet?

4. Bullet, eller på norsk: kuler. Kuler og krutt. Bomber og granater. Bare bomber.

Atombomber. Hva het bombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki?

5. Hiroshima og Nagasaki ligger i Japan. Japan er hjemlandet til tidenes eldste vinner av et verdenscuprenn i skihopping. Hva heter han?

6. En annen stolt skihopp-nasjon er Finland. Også kalt de tusen sjøers land, med over seksti tusen innsjøer. Norge har forøvrig 450 000 innsjøer.... nok om det. Hva er det som er så spesielt med Enriquillosjøen i Den Dominikanske republikk?

7. Dominikansk. Domin. Domino. En verdensomspennende restaurantkjede har Domino i sitt navn. Hva selges i hovedsak i disse restaurantene?

8. Selges. Salg. Hva er det svenske ordet for salg?

9. Svensk. Sverige. Hva betyr det dersom en person fra nord-Sverige svarer ditt spørsmål ved å høylytt puste inn luft?

10. Luft. Luftslott. «luftslott er dyre å holde» er et gammelt ordtak. Fullfør ordtaket «Det blir som å lete etter vann og ....»

11. Lete. Hete. Navn. Tittel. Grad. Hvilken grad har kongen i millitæret?

12. Kongen. Kongen av Mallorca. Syden. Sydens varme land. Sand. Aune Sand. Hvor mange barn har Aune Sand?

13. Aune Sand. Vebjørn Sand. Kristiansand. Christian Strand. Christian Radich. SS Christian Radich er en seilbåt, men hvilken type seilbåt?

14. Seilbåt. Kåt. Låt. Lat. Spinat. Hva het dama til Skipper'n?

15. Dama. Drama. Lama. Et kongerike for en Lama. Hva heter den hunke, snille og dumme mannen i denne filmen?

5.

6.

1.

2.

3.

4.

SVAR:

«Ingenting er vel bedre for en snakkeglad politiker fra Bergen, enn en begrensning på bruk av ord.»

Begrensningen på Twitter er genial. Den er nok store deler av grunnen til at plattformen har blitt så populær. Jeg synes dette høres ut som en perfekt regel og løsning for mer enn bare på Twitter. Hver gang du skal ytre noe, skriftlig, kan du kun bruke 140 tegn. For eksempel under Instagram-bildene dine og i statusene på Facebook. Jeg motsier meg kanskje når jeg selv skriver en spalte på drøye 1500 tegn. Men det finnes selvfølgelig unntak. Dersom du skriver noe høyst interessant, og vet nøyaktig hvor du vil med det, som meg, får du lov til å overskride nummeret.

Disse 140 tegnene er mer en pekepinne og et hjelpemiddel for dere som alltid surrer dere bort i håpløse argumenter, uinteressante fakta eller uendelige gjentagelser. Dere dette gjelder: hundre og førti tegn. Smilefjes er inkludert.

halvt menneske, halvt geit Sør- Trøndelag September When Little boy (Hiroshima), Fat man (Nagasaki) Noiriaki Kasai Den er verdens eneste saltvanns-innsjø med krokodiller Pizza Rea Ja Hvetemel General To Tremastet fullrigger Olivia Kronk

@gydanesje

7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

15.

Pålogget: Gyda Nesje

Noe som han selv valgte å gjøre på landsmøtet i Fornebu på fredag. Han bestemte seg for å ta en ny vri: «Når mye skal sies på nokken minutter velger eg i 2014 en ubearbeidet twittervariant.

Så her kommer 8 «meldinger»». Han formulerte altså talen sin med en begrensning på 140 tegn i hver av de åtte meldingene. Hvor det i den åttende stod: «#Takk til stortingsgruppen. Det er en fryd å se hvordan dere jobber. Imponert. Forbilledlig kontakt med fylkene. Dette lover bra. Det har i grunnen alltid lovet bra for Venstre. Smilefjes!»

42 kultur

Belgia: Europas øl-vugge?

To ord kommer ofte opp når det er snakk om belgisk øl: Trappist og Lambic. Trappistøl er brygget av munker i kloster. Det finnes ti trappistkloster i verden, hvorav seks ligger i Belgia. Hovedmotivet for trappistølbryggingen er ikke for å bli rike, men for å tjene nok til å holde liv i klosterne. Westvleteren kloster produserer det ølet som av flere blir sett på som det beste i verden. Øltypen «Westvleteren tolv» ligger på topp på «ratebeer.com» sin liste over de beste øltypene. Problemet for oss er at ølet må bestilles via internett og hentes i klosteret i Belgia. Er noen klar for en roadtrip?

Lambic øl er en type øl som ikke blir tilsatt gjær, i stedet brygges det i store åpne kar slik at villgjær fra luften blandes inn. Dette gir ølen en særegen smak som er mye surere enn øl laget på vanlig måte. Det kan minne litt om surheten i tørr cider.

Alle ølene er kjøpt på Vinmonopolet og bør nytes i store åpne glass.

Rochefort Trappistes åtte: 330 milliliter flaske 9,2 prosent Mørkegyllen øl med lyst skum. Det er en fruktig sursøt smak med en mild finish.

Her er det mye CO2 i flasken, så vær forsikting når du heller det i glasset.

Rochefort Trappist ti: 330 milliliter flaske 11,3 prosent Ligger på syvende plass på ratebeers «Top 50 best Beers», og det med god grunn.

Det er en fyldig øl, med en sterk fruktig smak som maskerer den relativt heftige alkoholprosenten. I «Ten of ten would drink again!»

Oude Geuze Boon: 375 milliliter flaske 7 prosent Dette er en skikkelig tradisjonell lambic øl, med fin gyllen farge og masse smak.

Meget sur, litt som å tygge i en sitron, men det er en fantastisk smak i ølen!

Framboise Boon: 375 milliliter flaske 5 prosent En lambic fruktøl! Framboise er det franske ordet for bringebær, men kan også bety belgisk øl som er brygget med bringebær (go figure….). Den er en som en knallrød leppestift i fargen og hvittrølig skum, en søt og litt sur smak med mye bær! Alt i alt en superduper syrlig sommersmak!

ØLSPALTEN

AV KEVIN BLYTT & CHRISTIAN OSEASSEN

Smått & godt Når pengene minker og tørsten stiger så må man ty til de midlene man har. Jeg har derimot oppdaget at det fortsatt er mulig å nyte noen bedre dråper til et stramt budsjett. Dette er ikke for å gjøre deg helt blakk, bare mindre blakk og mindre tørst. Man undrer hvilke magiske tips dette er og slikker seg rundt munnen. Ja, her kan man slukke nysgjerrigheten og tørsten uten å bli helt fattiglus. Se og smak.

Moët & Chandon Impérial Brut (20cl) Skal det være et glass Moët? Et spørsmål som mange jenter har hørt fra mange sleskete karer på en kveldstur i byen. Så lenge det ikke er puttet noe dop i det så kan man si «ja, takk». For det er nemlig sjampis! Studentsjampanje? Joda, det er denne.

Pris: 123,90 kroner.

Druene: Chardonnay 25 prosent, pinot noir 35 prosent og pinot meunier 40 prosent.

Farge: Lys gul. Pæresaft.

Lyd: Knitrende sprø bobler.

Lukt: Sitron og strand.

VINSPALTE AV WILLIAM B. ENGVIG

Smak: Godt preg av brødbakst. Lav syre. God fylde. Fin avslutning.

Konklusjon: Lett luksus til studentpris. Tar lite plass i vesken når du skal på vors.

Karakter: B Casillero del Diablo Cabernet Sauvignon 2012 Det korrekte begrepet er vel en sydhavsmann fra Chile. Maipo er det distriktet og er ute etter å gi oss en djevelsk opplevelse. Tør vi prøve rødvinen? Ja! Pris: 59,90 kroner.

Druene: Cabernet Sauvignon 100 prosent.

Farge: Dyp rød med toner av lilla.

Lukt: Tøft preg av maling. Krydder som pepper, vanilje og lakris.

Smak: Mindre rik enn lukten. Bløt. Svart te.

Konklusjon: Lukten var det beste. Vinen virket mer jordisk enn underjordisk til å komme fra djevelens plass. Heller ikke himmelsk. Lik djevelen selv, gir løfter og prøver å friste. Jeg sier ikke at den blir din undergang men den leverte ikke som den lovet på lukten. Ellers helt grei for pengene man gav.

Karakter: D

kultur 43

Summer jobbin’ happened so fast Ah, nå nærmer det seg. Du kan kjenne at gradene kryper oppover. Det er til og med nesten som om du blir varm i sola. Du begynner å drømme om strandliv og frihet. Du begynner å drømme om pils på brygga og grilling i parken. Og så innser du at du først må gjennom eksamen, og finne deg en sommerjobb (som forhåpentligvis ikke bringer frem selvmordstanker).

Vi har vel alle hatt våre mareritt av noen arbeidstilværelser. Selv debuterte jeg relativt tidlig i jobbmarkedet. Som femtenåring ville jeg redde verden. Jeg stod på gatehjørner i Oslo og prøvde å lokke til meg kunder. Gamle, unge, rike eller fattige. Det spilte ingen rolle. Damer og menn, jeg prøvde å fange inn alle. Amnesty måtte jo ha medlemmer, og jeg aktet å rekruttere flest mulig. Jobben mistet uheldigvis sin tiltale relativt raskt. Da jeg oppdaget at de eneste som var interesserte i å snakke med meg var narkomane, fylliker og mennesker med pedofilitendenser. Som den forskremte ungpiken jeg var gav jeg opp, og så meg ut en ny sommerjobb det kommende året.

Jeg har aldri klart å gå inn i en kiwibutikk uten å få grøsninger etter min arbeidsopplevelse som ansatt i matvarekjeden. Som sekstenåring fikk jeg min første deltidsjobb. En jobb som skulle vare et helt år. Og sommeren, den gikk bort til å stable pizzaesker på fryserommet, mens venner kom innom for å kjøpe seg grillmat på vei til stranden. Butikkens lokale lå også under en bolig hvor flere rusmisbrukere og Nav-søkere holdt til. Hverdagen

AV ANE UNDHJEM

var alltid like spennende, og de faste kundene gjorde arbeidet til et eventyr. Vår daglige leder var også en svært sjarmerende mann, som mente at siden vi fikk bortimot minstelønn, så burde vi jobbe så lange skift som overhodet mulig. Og pauser? Pauser var for de svake. Under en uheldig hendelse knep vår daglige leder meg i å aggressivt knivstikke en pizzaeske mens jeg forbannet hans navn og dagdrømte høylytt om hans pinefulle død. Et klassisk «Dette skjer bare på film»-øyeblikk skjedde så, da min medarbeiders ansikt stivnet til. «Han står bak meg, gjør han ikke?». Han gjorde det.

Jeg har vært gjennom jobber og sommerjobber som inkluderer bibliotekar, dagmamma, assistent for en ungdomsskoleelev, SFO-arbeider, servitør og kjøkkenassistent. Og nå er det igjen på tide å se etter en stilling som kan fylle den hullete og alt for tomme lommeboken i sommer. Og hva har finn.no og nav.no å by på? Vel. De av dere som studerer sykepleierrelaterte fag kan fryde dere. Det er virkelig ikke manko på disse stillingene i sommer. Jeg kan vel alltids pynte litt på CV’n og møte opp på jobbintervju iført verdens korteste sykepleierkostyme, i hvit lakk. Hvem vet vel ikke hvordan man setter plastre på sår, eller hvordan man deler ut ibux? Lett! Dette kommer uten tvil til å bli en svært produktiv sommer, med mye ny arbeidserfaring.

Velkommen inn i sexsesongen Mange ting har sine egne høysesonger. Det er sesonger for ulike sporter, og det er sesonger for ulike matretter ettersom råvarer har sine høstingstider eller dyr har sin tid for slakting. Mange dyrearter har sine faste parringstider. Har vi mennesker også det? Er det en spesiell tid på året der sexlysten er høyere enn på andre tider av året? Er vi mennesker, som mange andre arter, våryre?

KÅSERI

SEXSPALTEN AV JULIE RENÉE BUENE

I tillegg gir mye sol oss mer energi og overskudd og øker dermed sexlysten. Jeg som har vokst opp med mørketid og midnattssol i nord har virkelig fått merke hvor mye sola gjør for kroppen. Derfor nekter jeg å kalle vinteren for sexens høytid.

Eller.. Vinteren kan jo fort bli veldig kjedelig, og det blir mye tid inne. Kanskje har vi mer tid til sex da, men vinteren er fortsatt ingen høytid for sex, fordi den kan bli så mye Hvis jeg skulle gjette ville jeg nok sagt at sommeren definitivt er menneskenes mer spennende om sommeren da man kan, eller vil, bevege seg utenfor huset. Kvaliteten parringstid. Dette er av ulike grunner. For det første tenker jeg at om sommeren kler vi blir dårligere om vinteren fordi det blir kjedeligere og mørket gjør at energinivået er lavere. oss mye lettere. Vi tar av oss skjorten og kler oss for å få mest mulig sol på kroppen. I samme slengen viser vi like mye hud til det motsatte kjønn som til sola. Og for å bruke det Statistikk fra statistisk sentralbyrå viser at flest barn blir født i vårmånedene. Helt på toppen av statistikken ruver april. Det vil da si at vi er altså ikke våryre, ettersom de fleste uttrykket jeg hater mest av alle ordsammensetninger i verden, så byr vi mer på oss selv. befruktninger faktisk skjer i august måned. Og det takker jeg sola for. Takk sola.

Samtidig er sommerkroppen, eller #SK, et kjent fenomen. Spesielt vi nordmenn som så vidt har noen måneder sommer verd å kalle sommer. Vi bruker elleve måneder og to uker av året på å trene oss opp til de to resterende ukene der vi får vist oss frem. Den kroppen vi har om sommeren, er etter våre alles idealer, den beste versjonen av oss selv. Vi ser bedre ut om sommeren enn vi gjør ellers.

KULTURKALENDER For tidsperioden 9. april – 30. april

KONSERTER Nico & Vinz Torsdag 10. april, kl 21:00 i Storsalen på Folken Fuck Art Lets Dance Lørdag 19. april, kl 22:00 i Maskinhallen på Tou Scene Simone Felice + Øyvind Sele Onsdag 23. april, kl 21:00 i Storsalen på Folken Casa Murilo Torsdag 24. april, kl 21:00 i Maskinhallen på Tou Scene Israel Nash + Hear Me Roar Lørdag 26. april, kl 21:00 i Storsalen på Folken Indie Vår Hage: Melt Banana + Freddy the Dyke Mandag 28. april, kl 21.00 i Storsalen på Folken

SCENE/ANNET Panikk i kulissene Onsdag 9. april, kl 19:00 på Hovedscenen på Rogaland Teater – PREMIERE Våryr!

Fredag 11. april, kl 19:00 på Intimscenen på Rogaland Teater 1814 – en western fra vidda Torsdag 24. april, kl 19:00 i Teaterhallen på Rogaland Teater PREMIERE Dara O'Briain Torsdag 24. april, kl 20:00 i Fartein Valen i Stavanger Konserthus Dansens dager 2014: 100% Tirsdag 29. april, kl 21:00 på RAS/KinoKino

foto Lars Kristian Aalgaard

S