SmiS17 by SmiS Nett

«Samtlige av oss jobber – og den som bor gratis hjemme, uten deltidsjobb eller studielån, burde fortsette med den beste samvittighet.» – Gustav Levang Iversen, sykepleiestudent og SmiS-journalist «Islam, kristendommen og jødedommen har i all hovedsak to pakker du kan velge mellom.» – Studentrådet ved Sverre P. Jonassen og Henrik Høyland

Debatten side 13 Utgave 17 | 20. november – 3. desember 2013 | www.smis.no

Spår mindre juks Så langt i år har det blitt oppdaget mindre juks enn på samme tid i fjor. Vi har snakket med juridisk seniorrådgiver, Dennis Aske, om konsekvensene av å bli tatt for eksamensjuks. Les mer på side 4 og 5.

News in English page 16

Ny trend innen nett-dating: side 38

Kleptoman på fylla: side 12

TIPS OSS! nyheter@smis.no tlf: 474 19 999

nyheter

SmiS ansvarlig redaktør Mari Løvås nyhetsredaktør Rebecca H. Münster kulturredaktør Marte Antonesen nettredaktør Anders Rage Johnsen tv-redaktør Anette Mjeldheim radioredaktør Anita Skjæveland

Sykkelparanoia

grafisk utforming Stine Serigstad Kristine Onarheim deskjournalist Ane Undhjem

Eg torer ikkje lenger å sykla til bussen. Eg står heller opp 10 minutt tidlegare slik at eg kan gå til byterminalen for å ta bussen til universitetet. Eg er ikkje redd for å bli påkøyrd eller noko slikt, eg skal innrømma at eg faktisk ikkje brukar hjelm ein gong. Eg veit, eg veit… Men det er ikkje sjølve syklinga som er problemet, problemet er at eg må setja att sykkelen min på byterminalen. Eg gjorde det for nokre veker sidan. Det som møtte meg då eg kom ned att var ein avklypt sykkellås på bakken.

Sykkelen min, den gamle, har faktisk blitt stolen ein gong tidlegare, for to år sidan. Men då fekk eg den tilbake to månader seinare av politiet som hadde funne den 60 kilometer vekke (den gong budde eg i Førde). Det skal seiast at eg fekk den tilbake med nye hjul, nytt sete og mykje anna, men det er ei anna historie. Men det var nok ein eingongstilfelle, denne gongen er den truleg vekke for alltid. Nett no syklar det kanskje rundt ein simpel tjuv på ein litt for fin sykkel for han.

Eg kjøpte meg ny sykkel for eit par veker sidan, eg måtte jo ha noko nytt å trø på, men eg kan telja på ei hand kor mange gonger eg har brukt det nye gliset. Den er for fin til å stelast. Den eg hadde før heldt i litt over fire veker i Stavanger, og den var to år gamal, hadde fleire riper, ein heimesnekra bakskjerm og ein knekt bremsehendel. Eg føler tjuvane står rundt hjørnet på terminalen allereie, medan dei siklar med tanken på at det snart kjem ein splitter ny sykkel dei kan stikka av med. Det som knakk siste vilje til å bruka det nye gliset mitt skjedde for ikkje så lenge sidan. Då eg kom ned att etter førelesinga, var både framhjul og bakhjul borte vekk på sykkelen ved sidan av min. Då sykla eg heim, låste sykkelen inn i boden, og der har den stått sidan.

Eg er oppvaksen i utkanten av ei passe stor bygd. Der kunne sykkelen utan problem stå både ei og to veker oppetter eit tre eller ein lyktestolpe, utan at nokon stakk av med den. Og sykkellås? Pøh, kven trengde det? Men i Stavanger blir ein sykkel utan lås like fort vekke som gratis kake i lunsjen. Poenget er at eg, som er oppvaksen i ei slik bygd, nesten blir paranoid av å sykla i byen. Det er ikkje kult. Og det som er endå mindre kult er at innelåst i boden min står det ein splitter ny sykkel til ein verdi av 6000 kroner og støvar ned.

Politiet sin statistikk for heile landet syner at sykkeltjuveri så langt i år har gått ned med sju prosent samanlikna med i fjor. Det hjelp ikkje meg. Ikkje hadde eg verken orginalkvitteringa eller forsikring på den gamle heller, for den saks skuld. Nok ein gong; eg veit, eg veit….

kommentar

tekst Sondre Dalaker

Hvorfor studerer du? Vi begynner med friskt mot. Vi skal lese pensum hver dag, hvert fall nesten. Ok, neste uke da. Ta et ekstra skift på jobb? Ja, jo, det kan jeg vel. Og plutselig er det eksamenstid igjen. Som studenter skal vi klare alt. Vi skal prestere faglig, bygge kontakter, finne en kjæreste, ha en deltidsjobb, engasjere oss i organisasjoner og foreninger og huske å ta oppvasken når vi kommer hjem. Det skal mye til før disse forventningene forsvinner, men det er lov å ta en pause. Mens vi er opptatt av å være flinke piker (og gutter), meldes det samtidig om at studenter er blant de som sliter mest psykisk, sammenlinget med andre i samme aldersgruppe. I eksamensperioden kan det være lett å glemme hvorfor vi egentlig studerer. Juks er en lettvint løsning, men som ikke løser så mye. Hvis formålet med utdannelsen kun er å få et papir som sier at du har en grad syns jeg du studerer på feil grunnlag. Det er vår tørst etter kunnskap som driver samfunnet fremover. Ved å ta snarveier undergraver vi dette. Å jukse på eksamen er et hån mot utdanningsinstitusjonen du går på. En institusjon som tilbyr deg det du trenger av kunnskap og ferdigheter, men som du takker nei til. Ja, vi er fortsatt unge nok til å tro at vi kan alt, til tross for at vi velger å bruke år av våre liv til å studere. Kunnskap må utvikles, hele tiden. For å stille de riktige spørsmålene må vi ha et grunnlag. Så hvorfor studerer du? Fordi drømmejobben din krever at du har et ark som sier at du har de nødvendige ferdighetene? Eller fordi du har en tørst etter kunnskap. Et ønske om å vite mer, utfordre og utforske. Når

«Å jukse på eksamen er et hån mot utdanningsinstitusjonen du går på. En institusjon som tilbyr deg det du trenger av kunnskap og ferdigheter, men som du takker nei til.» eksamensperioden banker på døra kan det være lett å glemme hvorfor vi gjør dette år etter år. Kunnskapen vi før lengtet etter er nå en byrde og et krav. Da er det greit å lene seg tilbake, og vite at det går over. Så kan vi lure oss selv til å tro at neste semester, da skal vi jobbe hardt med fagene hele semesteret. Vi skal levere alle oppgaver før fristen, og vi skal kunne alt lenge før eksamen. Og så møtes vi på lesesalen, hvor vi sukker høyt over folk som prater i telefonen, spiser potetgull og hører på for høy musikk. Og så lærer vi litt av det vi trenger, og basert på det utfordrer vi og finner nye løsninger. Det viktigste er at vi får den kunnskapen vi trenger for å jobbe videre, ikke at karakteren blir en A, uten at du fortjener det.

journalister Sondre Dalaker, Ane Undhjem, Gyda Nesje, Anette Larsen, Robert Ellefsrød, Martha Wesland Nag, Geir Arne Løland, Håkon T. Kristiansen, Jens S. Bessesen, Hein Georg Ferkingstad Haram, Henrik Høyland, Sverre Jonassen, Gustav Levang Iversen, Lilia Senzafine Gontier Solberg, Tone Oskarsen, Ragnhild Bekkevold, Susann Marthinsen, Linn Slåttedal Jacobsen, Stine Serigstad, Tor-Arne Vikingstad, Jone Ramnefjell, Morten Solberg, Daniel Nilsen, Kevin Blytt, Christian Oseassen, Anders Rage, Julie Renée Buene, Pernille S. Thomsen fotografer Sondre Dalaker, Ane Undhjem, Robert Ellefsrød, Geir Arne Løland, Stian Skjerping, Mark Tonkin, Gøril Synnøve Johansen, Lilia Senzafine Gontier Solberg, Tonje Zetterstrøm, Susann Marthinsen, Linn Slåttedal Jacobsen, Stine Serigstad administrativ leder Stian S. Kiese trykk Sogn og Fjordane avistrykk opplag 4000 kontaktinformasjon Studentmediene i Stavanger 4036 STAVANGER Telefon: 51 83 24 44 Tipstelefon: 474 19 999 E-post: post@smis.no Annonseansvarlig: 951 60 612 www.smis.no

designmal av SYDNES JACOBSEN medieproduksjon

Studentmediene i Stavanger (SmiS) etter PFU er etarbeider klageorgan opp- Vær Varsom-plakatens regler for nevnt god presseskikk. Den som av Norsk Presseforbund. mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppforOrganet som har medlemmer dres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk behandler klager mot pressen Presseforbund, som behandler klager mot pressen i i presseetiske spørsmål presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). 46 Sentrum, 0101 Oslo. Adresse: Rådhusgt.17

LEDER

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden Pb. 46 Sentrum 0101 Osloi Telefon: 22 40 50 40 Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT). Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Innafor... 30

nyheter

foto Tonje Zetterstrøm KUNSTNERISKE UIS: Det er mye forskjellig kunst på universitetsområdet. Her er «Fly», på bygningen Ellen og Axel Lunds-hus.

Pensum: 6 9

Statsbudsjettet

Dette betyr det for deg

Twitter-spøk

NSO-leder beklager

16 NiE SmiS latest news 17

Matstjeling i studentboliger

fotballsesong 20 Godkjent Spillerenes dom

Skambankt

Ønskelig med en

Den lange veien hjem

Sexspalten

med ny singel

foto Rebecca H. Münster

EVENT PÅ UIS: SmiS har intervjuet et offer for tortur i forbindelse med en event om konflikten i Vest-Sahara.

NASKING I FYLLA: Politioverbetjent Bjarne Solgård, har i løpet av sine 10 år i Stavangers gater sett din del av ting som blir stjålet med hjem av beruset ungdom.

«Dersom me ser to kompisar gå heim klokka to om natta med restaurantstolar under armen, då skjønar me at alt ikkje er som det skal»

– Bjarne Solgård

master i kunst ved UiS

politioverbetjent i stavanger

fra metalfestival

om eksamenstiden

foto Sondre dalaker

foto Linn Slåttedal Jacobsen

Har du noen gang stjålet med deg noe på vei hjem fra byen? En undersøkelse SmiS har gjort på 62 studenter viser at 1 av 5 av oss kan svare ja på det spørsmålet. Veiskilt, butikkflagg og handlevogner er blant tingene som naskes med av beruset ungdom på vei hjem fra byen. Politiet forteller om konsekvensene, og en psykologispesialist klargjør hvorfor noen av oss blir langfingrede i fylla.

TESTER BYEN: Linn og Stine har testet universitets egen

SmiS.no

studentbar.

Rebecca H. Münster nyhetsredaktør

nyheter

Spår mindre eksamensfusk

i år enn i fjor

I fjor meldte SmiS om rekordmye juksing på eksamen på Universitetet i Stavanger (UiS). I år ser det ut til at studentene jukser mindre. eksamensjuks ved uis •

2011: 15 funnet skyldig i juks ved UiS.

•

I 2012 ble det sendt inn 22 juksesaker ved UiS.

•

Plagiering er den mest benyttede juksemetoden.

•

UiS bruker plagieringsprogrammet ePhorus for å oppdage juks.

Eksamenstiden nærmer seg for de fleste på UiS. Dennis Aske, juridisk seniorrådgiver ved UiS, har ikke mottatt like mange juksesaker hittil i år, som på samme tidspunkt i fjor. Da ble det meldt om totalt 22 tilfeller av juks – en rekord på UiS. – Jeg har ikke nøyaktige tall enda, men det har ikke vært så mange saker i år, sier Aske. Han legger til at det er viktig å tenke på at vi bare er i begynnelsen av eksamensperioden. spredt ut over hele uis Den vanligste typen juks ved universitetet er plagiering, mens sakene som dreier seg om juks i eksamenslokaler er i fåtall. – Juksing blir avdekket jevnt gjennom hele året, forteller Aske. Han sier videre at ingen fakulteter skiller seg ut når det kommer til juksing. Tilfellene er spredt ut over hele universitetet. – Hvilke konsekvenser får det, dersom man blir tatt for juks? – Hvis en student blir tatt i å jukse kan det hovedsakelig skje to ting. For det første vil eksamen du har avlagt annulleres, det vil si at den vil bli ugyldig, forteller Aske. Han mener dette ikke er en straffereaksjon, men kun en naturlig konsekvens av juksing. – Du kan også bli utestengt fra universitetet og miste retten til å ta eksamen ved andre institusjoner i opptil ett år. De fleste reaksjonene ligger på ett eller to semestre, og det kommer an på hvor alvorlig saken er, forteller Aske.

flere grunner til juks Aske tror det er flere grunner til at noen studenter velger å jukse. I en del tilfeller handler det om tidsnød. Tidligere hadde universitetet færre innleveringer. Mesteparten var tradisjonelle slutteksamener. Aske forteller at de fleste studenter er vant til et jevnt arbeidspress gjennom hele semesteret, men for noen kan dette bli litt mye.

«Det er viktig at også systemet lar studentene få bruke den tiden de trenger til å gjøre en god jobb.» – Erik Fossåskaret

førsteamanuensis ved sv-fakultetet

– Tiden løper raskt fra deg, og en del blir ofte sittende med mye lesing som gjenstår rett før eksamen skal finne sted. Da er det for mange enkelt å gå inn på internett, finne fram svar og bruke «klipp og lim-metoder», sier han. Aske sier også at det i andre tilfeller handler om kulturforskjeller. – Studenter fra andre land kan være mer vant til en litt mer liberal kildebruk enn det vi har her. Vi gir internasjonale studenter grundig informasjon om hvordan vi skal bruke kilder, hva som er akseptabelt og hva

nyheter

MINDRE JUKS: Dennis Aske , juridiske seniorrådgiver ved UiS, har telt færre saker om juks hittil i år sammenlignet med i fjor.

som ikke er akseptabelt, og også hva konsekvensene er, sier Aske. vil la studentene ta seg god tid Erik Fossåskaret, førsteamanuensis ved SV-fakultetet, har jobbet ved UiS siden 1980, og han har vært sensor under flere eksamener. Han synes det er alvorlig at studentene begynner å ta snarveier så tidlig i livet. Han mener dette går ut over en viktig grunnleggende forståelse av ansvarlighet. – Hvis en legestudent kommer seg gjennom studielivet ved hjelp av juks, betyr det at denne legestudenten har fått jobb basert på ferdigheter hun ikke har. Da er du på en måte villig til å gå inn i funksjoner som krever kompetanse du ikke har, sier Fossåskaret. Han tror dagens studenter ofte havner i en tidsklemme, og at det er ikke like lett for alle. Fossåskaret legger vekt på at studenter burde bruke mer tid på å gjøre et skikkelig arbeid. – Det er viktig at også systemet lar studentene få bruke den tiden de trenger til å gjøre en god jobb. La studentene forberede seg til eksamen, ikke gjør det slik at de føler at de må jukse seg gjennom den fordi de ikke har nok tid, sier han. Aske oppfordrer studenter til å begynne å jobbe med ting tidlig, og gjøre en god innsats. Da havner de ikke i en tidsklemme, og fristelsen for å ty til lettvinte metoder blir mindre. – Det virker kanskje lurt med juksing der og da, men konsekvensene for å bli tatt er store, sier han.

tekst Ane Undhjem | foto SmiS-arkiv

Juksehistorier: dennis aske, juridisk seniorrådgiver: – Det var en student som ble tatt i juks for en stund siden. Denne studenten forsøkte å spise jukselappen han hadde brukt, men fant fort ut at papiret han hadde skrevet på ikke var vannløselig. Studenten måtte tygge og tygge, og endte til slutt opp med å måtte spytte ut lappen fordi den var umulig å svelge. professor ved sv-fakultetet: – Jeg opplevde at en student plagierte mine egne formuleringer. Studenten ble tatt og konfrontert, og kom senere på mitt kontor for å forsøke å bortforklare situasjonen. Studenten la også vekt på at språket mitt var så godt, og at det var derfor plagieringen hadde funnet sted. student ved uis: – Da vi gikk på videregående var det noen som pleide å skrive ned fasitsvar til prøver vi skulle ha på innsiden av lårene. Da kunne personen bare be om å få gå på do, finne fram til og skrive det ned når han kom tilbake i klasserommet. student ved uis: – Under en spanskprøve på ungdomsskolen ble hele klassen enige om å jukse kollektivt. Det var en i klassen som var ganske god i språket, så da læreren snudde ryggen til for å hjelpe han med en oppgave han egentlig ikke trengte hjelp med, samarbeidet hele klassen ved å sende lapper og bytte prøver.

nyheter

SKUFFET: Torstein Tvedt Solberg er skuffet over enkelte av endringene regjeringen gjorde på det nye budsjettet.

Dette betyr statsbudsjettet for studenter slik påvirker statsbudsjettet din studiehverdag: •

Forslaget om 11 måneders studiestøtte blir kuttet

•

Basisstøtten øker med kun 3,65 prosent

•

Regjeringen vil innføre studieavgift for internasjonale studenter

•

BSU-grensen vil økes. Rammen for samlet sparing økes fra 150 000 kroner til 200 000 kroner

•

Krf og Venstre vil kjempe for økt økonomisk støtte innen 2017

Det reviderte statsbudsjettet inneholder elementer som vil ha innvirkning på livet som student i Norge. Da den avtroppende rødgrønne regjeringen la fram sitt statsbudsjett i oktober, feiret studentorganisasjoner landet rundt. Nå kan det dessverre se ut som det reviderte statsbudsjettet vil få gjennomslag i Stortinget, noe som er et dårlig tegn for studenters økonomiske situasjon i tiden framover. Statsbudsjettet gir nå en saftig bakrus til de som tok seieren på forskudd i oktober. skadelig for kvaliteten på utdanning – Det er direkte skadelig for kvaliteten på høyere utdanning at studenter ikke får studert etter evne fordi de må bruke tiden på deltidsjobben fremfor utdanningen. Vi vet at under halvparten av studenters inntekt kommer fra studiestøtten, og de siste fire årene har både NSO og regjeringspartiene vært helt tydelige på at det må gjøres noe med studentøkonomien, sier Ola Magnussen Rydje, leder av NSO, i en pressemelding. Forslaget til den rødgrønne regjeringen gikk ut på å utvide den nåværende studiestøtten fra ti til elleve måneder, noe som ville resultert i at basisstøtten

ville økt med over 11 000 kroner til totalt 105 600 kroner fra og med skoleåret 2014-2015. Kostnadene for denne økningen, ble for store for finansminister Siv Jensen, som i stedet velger å øke basisstøtten kun 3,65 prosent for undervisningsåret 2014-2015. Venstre og Krf klarte ikke å få gjennomslag for å beholde den foreslåtte økningen fra ti til elleve måneder, men det er i det nye budsjettet, et forslag om å øke støtten innen 2017. Tidligere UiSstudent og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Torstein Tvedt Solberg, er veldig skuffet over at regjeringen kutter forslaget om elleve måneders studiestøtte. trist utvikling – Det er først og fremst en veldig trist utvikling. Personlig er jeg skuffet over at regjeringen velger å kutte den økningen vi la fram i vårt siste statsbudsjett. Spesielt med tanke på at partiene som nå sitter i regjering frontet studentsaken under valgkampen. Selv om jeg ikke er fryktelig overrasket over dette kuttet, hadde jeg håpet at den borgerlige regjeringen

nyheter

ville støtte opp om studentene, og fronte et økonomisk løft for dem. De tendensene de borgerlige viser nå, er faretruende. Min jobb på stortinget framover vil være å minne regjeringen på at studentene fortsatt eksisterer, og vil fortsette å kjempe for økt økonomisk støtte, forteller Solberg. studieavgift for utenlandsstudenter Det reviderte statsbudsjettet fører også med seg andre foreslåtte endringer som vil prege nyhetene framover. Den borgerlige regjeringen vil også forsøke å innføre studieavgift for utenlandsstudenter fra og med 2015. Denne avgiften skal gjelde for alle internasjonale studenter som er statsborgere i land som ikke tilhører EØS. Dette er en ordning som både Sverige og Danmark har innført. Flere studenter ved norske universiteter er svært skeptiske til å innføre studieavgift for utenlandske studenter her til lands. Nestleder i International Student Union, (ISU) Daniel Hernandéz Iniesta, er ikke fornøyd med den foreslåtte avgiften. – Argumentene for å innføre studentavgift for utenlandsstudenter går ut på at dette vil øke kvaliteten på studiene, men det er ingen undersøkelse som støtter dette argumentet. Hvis vi for eksempel ser på Sverige, så fikk universitetene i landet en nedgang på 80 prosent av søkere fra utlandet, som følge av innføring av en slik studieavgift. Norsk industri behøver talentfulle og evnerike studenter. Gratis utdanning er en av de

viktigste faktorene som trekker internasjonale studenter til Norge. Hvis regjeringen nå innfører studentavgift for utenlandsstudenter, vil Norge svekkes som et lukrativt land for studier, forklarer Iniesta. øke bsu-grensen for studenter Alt er derimot ikke bare negativt med budsjettet som har blitt lagt frem av Høyre og Frp, ettersom de går inn for å øke BSU-grensen for studenter. Regjeringen foreslår å øke grensen for å gi unge en bedre sjanse til å komme seg inn på boligmarkedet. Regjeringen foreslår også å øke høyeste årlige sparebeløp, som gir skattefradrag fra 20 000 til 25 000 kroner. Taket for samlet sparing i BSU økes fra 150 000 kroner til 200 000 kroner. I valgkampen kjempet Høyre, Frp, Venstre og Krf for bedre boligsparing. De borgerlige har flertall i Stortinget, så mye tyder på at forslaget om økt BSU-grense vil få gjennomslag. Dersom BSU-grensen blir forhøyet, vil en student med en økt årlig sparing på 5000 kroner da få 1000 kroner i økt skattefradrag.

tekst Anders Rage | foto Mari Løvås

«Hvis regjeringen nå innfører studentavgift for utenlandsstudenter, vil Norge svekkes som et lukrativt land for studier.» – Daniel Hernandéz Iniesta

nestleder i international students union

Studentmediene i Stavanger (SmiS) søker teknisk ansvarlig SmiS søker en teknisk begavet person til stillingen teknisk ansvarlig i vår studentorganisasjon. Teknisk ansvarlig har blant annet ansvar for at radioens systemer fungerer, samt å holde dataparken på SmiS-huset operativ. I tillegg ansvar for at nettsiden www.smis.no fungerer som den skal. Stillingen kan kombineres med stilling som radioredaktør for rett kandidat.

Jobben innebærer generell vedlikehold og utbedring av de tekniske systemene. Teknisk ansvarlig har ansvaret for at våre systemer er klar for radioavvikling, og at nettsiden www.smis.no er vedlikeholdt for vår nettredaktør. Stillingen innebærer også eventuelle utbedringer av nettsiden. Vi søker etter en person som har interesse og erfaring med IT-behandling. Vi ser etter en engasjert sjel med interesse for å være med på å utvikle våre systemer på best mulig måte, samtidig som du kan jobbe selvstendig og er teknisk kompetent. Du rapporterer til ansvarlig redaktør.

Stillingen er honorert med 1 000 kroner i måneden. Opplæring blir gitt. Spørsmål om stillingen kan rettes til radioredaktør Anita Skjæveland på epost radio@smis.no og per telefon på 986 81 923, eller ansvarlig redaktør Mari Løvås 479 03 328.

Søknad leveres til ansvarlig redaktør Mari Løvås på smis@smis.no.

Søknadsfrist: 1. desember

Studentmediene i Stavanger (SmiS)

søker ny radioredaktør

Vår radioredaktør gir seg i stillingen, og vi søker dermed hennes arvtaker. Radioredaktøren inngår i Studentmediene i Stavangers redaksjonsledelse. Stillingen er honorert. Stillingen er ment å kunne kombineres med heltidsstudier. Stillingen omfatter: • Redaktøransvar for det som sendes på SmiS Radio. • Ansvar for den daglige driften av SmiS Radio. • Ansvar for oppfølging av SmiS Radios medarbeidere og produkt. • Ansvar for å etterstrebe samarbeid om stoffproduksjon med SmiS TV og SmiS Avis.

Krav til søkere: • Må ha relevant erfaring og/eller kompetanse. • Må påregne til tider stor arbeidsmengde. • Må inneha sterk språkkompetanse. • Må ha evne og vilje til å holde seg oppdatert i studentmiljøet, både lokalt og nasjonalt.

Stillingens muligheter: • Realistisk, praktisk erfaring med stoffvurdering, produksjon og redaksjonsledelse. • Stor påvirkningskraft i utviklingen av SmiS. • Være med å lede det pågående utviklingsarbeidet mot en tydeligere og mer omfattende nyhetsdekning av studentmiljøet. • Utstillingsvindu mot lokale og nasjonale aktører i mediebransjen.

Spørsmål om stillingen kan rettes til radioredaktør Anita Skjæveland på epost radio@smis.no og per telefon på 986 81 923, eller ansvarlig redaktør Mari Løvås 479 03 328.

Søknad leveres til ansvarlig redaktør Mari Løvås på smis@smis.no.

Søknadsfrist: 1. desember

nyheter

FEILSLÅTT SPØK: - NSO-leder Ola Magnussen Rydje sier han synes det er trist, dersom noen har tatt seg nær av tweeten. Den var ment som en spøk.

Twitter-spøk på UiS' bekostning 19. oktober tvitret leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Ola Magnussen Rydje, flere beskrivende ord, under tittelen «Institusjonsstrategiforeslag for UiS?», hvor første bokstav i hvert ord stavet «LEGG NED». Flere av studentene ved UiS har reagert på utspillet fra NSO-lederen. «Det virker som om de ønsker å styrke de gamle universitetene, og at de mener at UiS burde bli høyskole igjen.» – Simon Furnes

representant på studentparlamentet for liberal liste

Én av dem som ønsket en forklaring på utspillet, er tidligere leder i StOr, Eirik Faret Sakariassen, som utfordret Rydje på Twitter. Han ba Rydje utdype meldingen, og spurte om det var NSOs offisielle linje. Rydje svarte med at det var ment som en spøk, og at selvironi er sunt. Sakariassen ønsker ikke å utdype saken mer enn det han allerede har gjort på Twitter. – utidig Simon Furnes sitter i studentparlamentet for Liberal Liste ved UiS, og også han har reagert på utspillet fra NSO-lederen. Han beskriver forsøket på en spøk som utidig. Han sier at det virker som en vedtatt sannhet hos NSO at UiS er dårlig og at studiekvaliteten er lav. – Jeg syns det er rart at lederen for NSO vil spøke om noe sånt, det vil jo gå ut over hans eget mandat, sier Furnes. Han tror det ville kommet flere reaksjoner dersom Rydje hadde tullet med å legge ned universitetet i Bergen eller Oslo. – Det virker som om de ønsker å styrke de gamle universitetene, og at de mener at UiS burde bli høyskole igjen, sier Furnes. – uheldig Leder for StOr, Håkon Ohren, har dette å si om twitter-utspillet til Rydje: – Jeg har jevnlig dialog med Rydje og dette er ikke noe han står for. Det er en uheldig tweet, hvis du ikke ser den i kontekst og burde kanskje ikke vært skrevet. Denne twittermeldingen er tatt ut av kontekst og er skrevet i en humoristisk diskusjon under en studentkonferanse i Trondheim for en måned siden, sier han. utfordring Ola Magnussen Rydje sier at han ikke mente å rette spøken mot hele universitetet, men som en generell kommentar mot de 4000 studie-

programmene vi har i Norge. Han sier at spøken kom som resultat av høstkonferansen i Trondheim, hvor NSO utfordret de forskjellige deltakerne til å presentere sin videre strategi. Tweeten var respons på UiS sin slide som opprinnelig stavet ordet «VOKSE». – NSO syns ikke at det å vokse er et mål i seg selv, men at kvalitet heller er det som skal jobbes mot, sier Rydje. Han sier han er veldig lei seg hvis folk har misforstått tweeten, og viser til at han opplever et veldig godt samarbeid med UiS. – Det var kun ment som en spøk, og det er veldig trist hvis folk har tatt seg nær av den, det var ikke meningen, sier han. Han viser videre til at det var et forsøk på å utfordre UiS på sin «voksestrategi» og hva som er planen videre for universitetet. Rydje ønsker ikke å kommentere kvaliteten på UiS annet enn at han har et godt inntrykk av universitetet. – Vi er opptatt av å se på helheten til alle våre medlemslag, og jeg har ikke forutsetning for å si noe spesifikt om kvaliteten på UiS, sier han. – Jeg kan forøvrig legge til at jeg beklager, og håper StOr vil fortsette å være den knakende gode delen av NSO som de er. Håkon Ohren gjør en utmerket og uvurdelig jobb for studenter lokalt og nasjonalt, avslutter Rydje.

tekst Mari Løvås | foto twitter og nso

10 nyheter

naskesaken

HAR DU NASKA PÅ FYLLA?: Ein av fem studentar ved UiS har tatt med seg meir enn dei har lov til heim frå fest.

Ein av fem har naska på fylla Vegskilt, gateskilt, butikkflagg, handlevogner og restaurantstolar. Ein av fem studentar ved UiS har naska noko i den kategorien med seg heim frå fest. «Fylla er vårt karneval» – Sveinung Sandberg forskar ved uio

«Eg tippar det fins ein del guterom der det heng eit skilt eller noko slikt på veggen.» – Bjarne Solgård politioverbetjent

Du kjenner sikkert nokon som har gjort det, eller kanskje du har gjort det sjølv? På veg heim frå byen vart det plutseleg ein veldig god idé å ta med seg eit gateskilt, ein stol eller ein Diplom is-figur heim. – Dersom me ser to kompisar gå heim klokka to om natta med restaurantstolar under armen, då skjønar me at alt ikkje er som det skal, seier politioverbetjent Bjarne Solgård. Han har jobba i gatene i Stavanger i over eit tiår. I løpet av veldig mange nattevakter som innsatsleiar har han sett sin del av personar som tek med seg litt meir enn sine eigne ting heim etter ein tur på byen. ein av fem har naska på fest SmiS har gjort ei spørjeundersøking blant 62 studentar ved Universitetet i Stavanger. Ein av fem studentar har gjort det sjølv, medan sju av ti kjenner nokon som har gjort det. – Det kan vera alt frå vegskilt og slike blinklys vegvesenet brukar der det er vegarbeid, til butikkflagg, stolar og pledd frå uterestaurantar. Og handlevogner! Dersom ei handlevogn ikkje er bunden fast, kan du vera heilt sikker på at den blir vekke. Til dømes til å trilla ein kompis heim i, men eg har også sett at dei brukar dei til å rulla ned bakkar og gater. Å setja seg i ei handlevogn og rulla ned Hospitalgata, det blir litt som i Jackass, seier Solgård, som no jobbar administrativt i ordensavdelinga hjå politiet i Stavanger. nasking vs. steling Det finns ingen offisiell statistikk på kor mykje som har blitt stole eller kor mange som blir tatt, sidan dei fleste tilfella endar med at gjerningspersonane

ikkje blir strafferettsleg forfølgt. Det nærmaste ein kjem er dei sokalla STRASAK-tala til politiet, som er statistikk over meldte saker. Dei tala syner at det er om lag tre prosent færre simple tjuveri so langt i år i heile landet, samanlikna med same periode i fjor. Politiet reknar med det finns store mørketal når det gjeld vinningskriminalitet, då det ofte er låg verdi og/eller høg eigenandel for å få erstatning for det som blir tatt. For at politiet sjølv skal kunna melda det, må det som blir stelt ha ein verdi på meir enn tre til fire tusen kroner, då blir det rekna som tjuveri. Er det mindre verdt enn det, noko som stort sett er tilfelle ifølgje Solgård, blir det rekna som nasking. – Då må eigaren sjølv melda det til oss, men det trur eg at eg aldri har vore med på i slike tilfelle, seier Solgård. Men politiet noterer namn og nummer på dei som blir tekne, slik at om den same personen blir teken fleire gonger, so kan politiet setja i verk tiltak. -fylla er vårt karneval – Alle vil ha nokre gode historier om seg sjølv, og då gjer ein kanskje slike ting for å ha noko moro å fortelja til andre, seier Sveinung Sandberg, førsteamanuensis ved institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Han har forska på alkohol og drikkehistorier, og trur at sjølv om slike ting kan virka tilfeldig, so ligg det meir bak fenomenet. – Det er ein tydleg struktur på slikt. Det er ikkje berre ”crazy” ting som skjer, det er veldig kulturelt bestemt. Om ein har høyrt morosame drikkehistorier, so ler ein av det og kjem kanskje i ein situasjon der ein har

nyheter 11

naskesaken

4 på campus

Dag Einar Bøtun – Eg kjenner nokon som tok med seg ein gul diplom is-figur, det skulle visst vera veldig rått. Eg har ikkje gjort noko sjølv.

BJARNE SOLGÅRD: Politioverbetjent.

Seraphin Kellerhals

pressefoto

– Eg kjem ikkje på nokon no som eg veit har gjort noko slikt, men kjenner til opplegget.

SVEINUNG SANDBERG: Forskar ved UiO.

lyst å gjera ting som er litt på kanten sjølv, for å kopiera den historia, seier Sandberg. – Eg trur fylla er vårt karneval, der ting blir snudd på hovudet og det som elles ikkje er tillate, blir lov. Dei fleste samfunn har nokre slike ritual, tilstandar eller institusjonar. Det gjer det mogleg å overskrida det streite og vanlege i relativt trygge rammer. Dei fleste av dei som blir tekne på fersken er menn, opplyser Solgård. Det overraskar ikkje Sandberg. – Eg ville blitt veldig overraska om det er flest jenter som gjer slikt. Menn drikk meir, og er generelt meir orientert mot risikosøking og alle formar for kriminalitet. Det er mønsteret over heile linja: menn er overrepresentert, seier Sandberg. -tek det som eit minne Sandberg trur ikkje at det er bevisst at nokon går inn for å få ei god drikkehistorie, men at det ligg i underbevisstheita når ein er ute på fest. – Ein stel ein mobiltelefon eller ein PC for å selja vidare, men skilt og slike ting tek ein berre for show, seier han. Også politioverbetjent Solgård trur det blir gjort for å ha det morosamt, men at alt saman ikkje berre er tullefakter. – Det er nok nokon som tenkjer slik at «den stolen hadde passa fint på terrassen» når dei er på veg heim frå fest. Og nokre gjer det nok for å ha eit minne, eg tippar det fins ein del guterom der det heng eit skilt eller noko slikt på veggen, som eit minne om ungdomstida eller studenttida, seier Solgård.

fakta om undersøkinga •

SmiS har spurt 62 studentar om a) Kjenner du nokon som har naska denne typen ting på fest? Og b) Har du gjort det sjølv?

•

44 svarte ja på a) og 13 svarte ja på b).

•

Å ta med seg ølglas heim frå ein bar/utestad er ikkje med i undersøkinga. Då hadde truleg tala vore endå høgare.

Anna Rødstøl – Kjenner nokon som tok med seg ein full-size Justin Bieber pappfigur heim ein gong. Kjenner også nokon som tok ein diplom is-figur.

Kjersti Strøm – Nei, kjem ikkje på nokon nett no, men det er noko kjent med fenomenet.

tekst & foto Sondre Dalaker

12 nyheter

NASKESAKEN

- Jeg er kleptoman på fylla! «Per» er student ved universitetet, og er en selverklært hobbykriminell. Når han drar ut på byen, kommer han oftere hjem med noe enn med ingenting. Kleptomani er upopulært i samfunnet av naturlige grunner, og derfor velger «Per» å stå frem anonymt. «Jeg er ikke en vinningskriminell, jeg er bare en gledesspreder.» – «Per»

uis-student og selvutnenvt kleptoman

– Dette startet en kveld i Stavanger da jeg var full. I fadderuka bodde jeg med en gjeng gutter som fikk denne egenskapen ut av meg. Etter hvert flyttet jeg et sted nærmere sentrum, og der bare fortsatte min nye vane med mine nye samboere, forteller «Per». en blanding av fryd og sjokk – Hvorfor gjør du det? – Jeg gjør det for gøy. Jeg liker ansiktsuttrykkene samboerne mine får når jeg kommer hjem med disse tilfeldige tingene, den blandingen av sjokk og fryd. Jeg ser en ting mens jeg er ute og drikker, og så tenker jeg «tenk så mye de hadde ledd om jeg hadde kommet hjem med det der». Som regel ler de, men noen syntes det var en smule alvorlig da jeg kom hjem med noen rustne sykler. Han forteller at alt han stjeler er ting som går under kategorien «ting som er gøy å ha med seg hjem». – Det er ting med en viss sjokkeffekt, og som skaper glede når jeg viser det frem, sier han. – Det er aldri noe drøyt heldigvis, jeg prøver faktisk å sette grensen et sted. Jeg er ikke en vinningskriminell, jeg er bare en gledesspreder, sier «Per».

nesten tatt av politiet – Tenker du på konsekvensene? – Ja, men hva er konsekvensene for å bli tatt med en rhododendron? Jeg ble nesten tauet inn av politiet en gang på vei hjem fra byen. De så at jeg gikk rundt og bar på et ødelagt air condition-anlegg. De stoppet meg og spurte hvor jeg hadde fått det fra, og jeg sa at jeg fant det i en søppelcontainer. Da kjørte de bare videre. – Så alt sammen er bare impulser? – Ja, det er aldri planlagt. Det var en Albert Åberg-plakat jeg hadde veldig lyst til å komme hjem med, men det ble aldri gjennomført. Utenom dette har det aldri vært noe jeg har planlagt å få med meg hjem. Jeg ser veldig fram til desember og julepynten trappes opp. Det kan bli spennende, sier han.

dette har «per» stjålet med seg hjem fra byen i løpet av høsten: •

Et teppe, en sofa, en blomsterpotte, en spade, noen stoler, to sykler, en kjegle, en trillekoffert, en rhododendron, en vannspreder, en paraply, en hoppestokk, et air condition-anlegg, et banner, et høyt antall studiestartposer, en melketralle.

Psykologispesialist om hvorfor noen av oss blir langfringret i ruset tilstand «Alle mennesker har forskjellige tendenser i seg, inkludert kleptomani.» – Sverre Nesvåg forskningsleder hos sus

impulsproblem – Alle har en pre-frontalcortex foran i hodet som styrer den langsiktige planleggingen din, forklarer Egon Hagen, psykologispesialt hos Stavanger Universitetssykehus (SUS). Han utdyper ytterligere: – Det er dette området i hjernen som er viktig for at folk skal klare å styre unna dårlige impulser. Under rus er den evnen mindre, og om du har mye ugagn i deg, kan du miste evnen til å filtrere disse tankene vekk. Noe som virker morsomt der og da, kan være en dårlig handling over tid, sier han, og sammenligner det med å tisse på seg for å holde varmen. alle har forskjellige tendenser – Alle mennesker har forskjellige tendenser i seg, inkludert kleptomani,

men det handler om hvor mye man lar disse tendensene slippe fram, sier Sverre Nesvåg, forskningsleder hos SUS. Noen gjør ufarlige ting som å synge eller fortelle en vits, mens andre skal klå, bli voldelige, eller som i dette tilfelle, stjele ting. – Kleptomaner kan også være veldig kloke studenter, som ellers tenker langsiktig og bygger sin karriere, men konsekvensene av småtyveri kan være karriereødeleggende, sier Hagen. – Det er et psykologisk og et sosialt problem, sier Nesvåg. Politiet kommer først inn i vårt samfunn når de psykologiske og sosiale mekanismene for alminnelig oppførsel ikke fungerer som de bør.

tekst & foto Robert Ellefsrød

debatt 13 Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Rebecca H. Münster. Send ditt innlegg på e-post til nyheter@smis.no

debatt

Sjakk matt Sjakk. Det er egentlig ganske kult. Det at Magnus Carlsen i skrivende stund kjemper om å bli verdensmester gjør det hele enda kulere. En nordmann ute i det store folkerike India. Det er nok ganske mange studenter som synes det er mye mer spennende med sjakk enn eksamenslesing. Det er neppe så gærnt, for det koker nok under en eksamensperiode.

Norge i den store verden – vi bidrar til klimakriser, vi er visstnok et egoistisk land som behandler fattige som dyr. Er vi så egoistiske når vi pumper 20 millioner til katastrofen på Filippinene? Bistandsmidler er et eget kapittel som ikke skal tas opp her, men svenske Ehsan Fadakar, fra Aftonbladet, mener nemlig dette. Han har skrevet en kronikk hvor han spør etter bidragene våre «for det er ikke den bortskjemte norske ungdommen iallfall», skriver han videre. Vi har vunnet i lotto. Olja fører til at vi lever godt, men vi er faen ikke bedre enn alle andre. Frp får også gjennomgå. Fortjent vil noen si, ufortjent vil noen andre si, ut fra politiske synspunkt. At Fadakar trekker frem en artikkel hvor TybringGjedde sammenligner muslimer og nazister, sparker heller ikke i Frps retning. Når det er sagt er det Frp som er valgt som en regjeringspartner, så det nytter ikke å klage over det – enda. Norske ungdommer er late? Mest sannsynlig har ikke den svenskejævelen prøvd å leve på en gjennomsnittlig norsk students inntekt. Samtlige av oss jobber – og den som bor gratis hjemme, uten deltidsjobb eller studielån, burde fortsette med den beste samvittighet. Det gjør deg ikke til et dårligere menneske. Kan hende svensken er misunnelig – for vi har olja. At vi mest sannsynlig ikke har noe når den tid er forbi er en annen sak, som vi må få fingeren ut og innse, men per dags dato greier vi oss fryktelig greit uten Ikea.

«Miljøforkjemperne bør ikke holde pusten, for de finner neppe hjulet opp på nytt i Polen.» Men en alvorlig konsekvens av oljen er jo at vi ikke akkurat bygger en klimabærende fremtid for kommende generasjoner. Klimaforsker Bjørn Hallvard Samseth mener at om vi signaliserer at vi vil fortsette å pumpe ut gass og olje, så plukkes disse signalene opp i utlandet. Vår nye miljøvernminister, Tine Sundtoft, skal delta på klimatoppmøtet i Warzava, og hun bør være klar over Norges ubehagelige rolle i klimasammenheng. Ifølge Samseth oppfører vi oss som et stort oljeselskap. Våre utslipp er med på å påvirke klimaet, selv om forskeren ikke kan være hundre prosent sikker på at tyfoner som vi har sett på Filippinene, er menneskeskapte. En ting er iallfall sikkert, verden går fremover. Klimatoppmøter med tragedien på Filippinene som bakteppe, et sjakk-VM i India, hvor en nordmann kanskje blir norsk nasjonalhelt, og Per Sandberg som lanserer en bok om sitt politiske liv. Miljøforkjemperne bør ikke holde pusten, for de finner neppe hjulet opp på nytt i Polen. Mens debatten raser om Sandbergs avsløringer og eventuelle skader dette kan medføre hans meningsfeller, er det fryktelig greit å kunne titte innom voksne menn som leker med trefigurer på et rutebrett. Eksamensavbrekk til tusen er det iallfall. Heller bør vi glede oss over sjakk-VM for går det veien, er det større enn hva vi sannsynligvis kan forestille oss. tekst Gustav Levang Iversen sykepleiestudent og smis-journalist

studentrådet sverre p. Jonassen og henrik høyland

Velg riktig liv etter døden!

Et av de største argumentene for å være religiøs er lovnaden om liv etter døden. Alle typer religioner skiller seg i større og mindre grad fra hverandre når det gjelder hvordan dette livet faktisk blir. Det kan derfor være lurt å sette seg ordentlig inn i de ulike Liv Etter Døden-pakkene (LED) som eksisterer der ute. For å gi deg en hjelpende hånd har student -rådet gått i dybden på blant annet Koranen og testamentene, slått av en prat med Dalai Lama og Bjørn Eidsvåg, samt børstet støv av gamle runer i den vulkanske grotten Raufarhólshellir.

Abrahamitiske religioner Islam, kristendommen og jødedommen har i all hovedsak to pakker du kan velge mellom. Paradis, som ikke må forvirres med togstoppet på Våland, er tilsynelatende det beste alternativet. Omgitt av luksus – god mat og drikke, eksklusive og velduftende parfymer samt møbler av det reneste gull, tilbringer man her evigheten i fullstendig lykke og helt fri for bekymringer og stress. Har man utvidet til familiepakken møter man igjen alle sine kjente og kjære. Det andre alternativet, helvete, er hakket mindre attraktivt. Det er riktignok varmt, men det at man blir utsatt for tortur og smerte i all evighet trekker ned helhetsinntrykket. Ikke la deg lure av lokketilbudet om å fortløpende få tildelt ny hud. Denne vil bare føre til at du aldri blir vant til torturen, og smerten vil alltid føles helt ny. Østlige religioner Et av hinduismens og buddhismens fremste kjennetegn er gjenfødelse. Nesten som et ekstraliv i Super Mario får du muligheten til å prøve deg en gang til. Tvisten er at det slettes ikke er noen garanti for at man blir gjenfødt som et menneske. Har man en rufsete karma, religiøst rulleblad, risikerer man å tilbringe det neste livet sitt som et dyr. Jo dårligere oppførsel, desto teitere dyr. I hinduismen går man gjennom denne syklusen sammen

med sjel og karma, før man eventuelt frigjøres og joiner Brahman, Gud. I buddhismen er det høyeste nivået man kan nå nirvana. Da slipper man å bli gjenfødt. Kjernen i disse religionene er at vårt liv på jorden skal være selve lidelsen. På mange måter er vi derfor allerede i helvete. Fortløpende ny hud er ikke inkludert i denne pakken. Norrøn religion Her finnes noe for alt og alle. Dersom du skulle omkomme i krig har du 50 prosent sannsynlighet for å havne i Valhall. Her vil du befinne deg i et usedvanlig stort festlokale hvor du kun serveres den beste mat og drikke. Ikke nok med det, selveste Odin vil være din vert! Det andre alternativet er Folkvang. Dette er ikke helt ulikt Valhall, bortsett fra at det er Frøya, en kjærlighetsgudinne med relativt høy babefaktor, som styrer sjappa. Har du ikke utmerket deg noe utover det vanlige havner du i helvete. I denne sammenheng er ikke helvete et sted hvor du blir torturert eller utsatt for smerte, men det er ikke like god mat som i Valhall og det er færre babes sammenlignet med Folkvang. Nifelheim virker å være det verste tilbudet man kan benytte seg av. I tillegg til et usedvanlig kaldt klima er du som regel omgitt av dårlig vær. Litt som Stavanger med andre ord. #YOLO «Er ikke dette nok? Bare denne verden? Bare denne vakre, komplekse, fantastisk, ufattelig verden?» spurte den britiske komikeren, Tim Minchin, seg for noen år tilbake. Blir vi ute av stand til å sette pris på våre nåværende liv ved å hele tiden se fram til hva som eventuelt kommer etterpå? Spørsmålet er verdt å reflektere over. For muligens er det nettopp dette livet etter døden er: en refleksjon av årene vi faktisk levde. Sørg for å gjøre ditt paradis så fantastisk som overhodet mulig!

14 nyheter FORTELLER OM KONFLIKTER: Elghalia Djimi forteller om situasjonen i hjemlandet. Fra venstre: Erik Hagen, Elghalia Djimi og Taleb Mohammed.

Konflikten ingen vet noe om Tidligere i høst stilte styreleder i Støttekomiteen for Vest-Shara, Erik Hagen, seg kritisk til Universitetets etiske rammer. Tirsdag 12.november var han på UiS og holdt foredrag om landet FN har sviktet. vest-sahara konflikten •

•

1975: Marokko og Mauritania rykker inn i Vest-Sahara. Samme år avviser domstolen i Haag kravet deres, og fastslår at folket i Vest-Sahara har suverenitet over landet sitt. Det følger 16 år med væpnet konflikt mellom Marokko og Polisario (sharwisk firgjøringsbevegelse), som resulterer i at 165.000 sharwiere flykter til Algerie, hvor de lever en dag i dag. 1991: FN forhandler frem våpenhvile, med betingelsen om en folkeavstemning som skal finne sted i 1992. 2013: Folkeavstemningen FN lovet, har aldri blitt avholdt. Til tross for at over 100 resolusjoner fra FN har krevd at Vest-Saharas folk må få rett til selvbestemmelse, vedvarer overgrepene mot det saharwiske folket.

Linjeforeningen for industriell økonomi (Indøks) fikk tidligere i høst kritkk av styreleder i Støttekomiteen for Vest-Sahara, Erik Hagen, for å tillate det omstridte oljeselskapet, Total, plass på karrieredagen. FN har fastslått at Total driver en virksomhet som bryter med grunnleggende menneskerettigheter i Vest-Sahara. – Universitetet i Oslo (UiO) har avvist deltakelse på karrieredager av selskaper i Vest-Sahara, da bør ikke UiS være noe dårligere, uttalte Hagen i den forbindelse. På tirsdag 12. november var han, sammen med menneskerettighetsaktivisten Elghalia Djimi fra Vest-Sahara, på Universitet for å fortelle mer om den pågående konflikten, i det som kan kalles Afrikas siste uløste kolonispørsmål; Vest-Sahara.

«All maten vi har kommer gjennom bistand.» – Asria Taleb Mohammed student ved uio

engasjerte ungdomspartier I tillegg til Støttekomiteen for Vest-Sahara var også Amensty UiS og syv ungdomspartier i Rogaland med som arrangører bak eventen. Fylkesleder for Senterungdom, Hanne Marte Vatnaland, synes konflikten i Vest-Sahara er noe det snakkes alt for lite om. – Dette er en konflikt som har pågått i over 30 år. Vi kan aldri bry oss nok, sier Vatnaland. viktikg å opplyse Som følge av at Marokko okkuperte Vest-Sahara i 1975 bor det i dag 165 000 saharwiere i flyktninger-leirer i nabolandet Algerie. De aller fleste av saharawiske ungdom bor i eksil. En av disse er Asria Taleb Mohammed som har bodd i flyktningleir i Algerie hele oppveksten, sammen med sin familie. De siste tre årene har hun bodd i Norge, hvor hun studerer mediekunnskap ved Universitet i Oslo. Hun er en av de to eneste studentene i Norge fra Vest-Sahara. Hun var med på arrangementet som tolk.

– Jeg kom første gang til Norge på utveksling, men jeg bestemte meg fort for at jeg hadde lyst til å fortsette å bo her, sier Asria. Hun forteller at en av hovedgrunnen til at hun ville bli igjen i Norge var at hun ville opplyse det norske folk om situasjonen i hjemlandet. – Når jeg først kom hit, og sa at jeg var fra Vest-Sahara, var det få som i det hele tatt visste at det var et land. Ingen visste noe om konflikten og forholdene vi lever i, sier hun. utnyttelse av ressurser Norske skip har i flere år fraktet både fosfat og fiskeolje fra den delen av Vest-Sahara som er okkupert av Marokko. Naturressurser verdt milliarder av kroner fraktes ut av marokkookkuperte Vest-Sahara, av vestlige land. Samtidig er saharawiene som lever i flyktningleirer 100 prosent avhengige av bistand fra de samme landene, for å overleve. – All maten vi har kommer gjennom bistand. Vi får bokser med fisk av land som Norge og Sverige, samtidig har de samme landene deltatt i en import av fisk til en mye større verdi fra landet vårt, forteller Asria. Hun tror at dersom flere visste om situasjonen, ville de gjort noe for å endre den.

tekst & foto Rebecca H. Münster

vest-sahara •

Hovedstad: EL Asiún.

•

Befolkning: Saharawiene

•

Språk: Hassanya-arabisk

•

Naturressurser: Fosfat, fisk og muligens olje

•

Grenser til: Marokko, Mauritania og Algerie

nyheter 15

- Dette er ikke dårlig behandling, det er torturmetoder!

Hun har arr etter hundebitt i ansiktet og håret ble etset vekk med syre. Hun kjempet for retten til selvbestemmelse i eget land, men endte med å bli offer for tortur. Tirsdag 12.november var hun på UiS og fortalte sin historie.

«I alle de årene jeg satt fengslet fikk jeg bytte klær to ganger. Vi ble seksuelt trakassert av vaktene og noen ganger ble vi sparket og slått» – Elghalia Djimi tortur-offer

elghalia djimi •

Født: Agadir, Marokko i 1961.

•

Fengslet: 1987 - 1991.

•

Hun er gift og har fem barn.

•

Bor i El Aiun, hovedstaden i Vest-Sahara.

•

Visepresident i den Saharawiske organisasjonen av ofre for grove menneskerettighetsbrudd begått av den marokkanske staten

Tilstede på arrangementet var også Elghalia Djimi, visepresident i den Saharawiske organisasjonen av ofre for grove menneskerettighetsbrudd begått av den marokkanske staten. Hele sitt liv har hun kjempet for menneskerettigheten til det saharwiske folket. Søndag 10. november ankom hun Norge for å fortelle sin historie og informere om situasjonen i Vest-Sahara. vokste opp fattig Elghalia Djimi ble født i 1961 i Agadir i Marokko. Hun vokste opp i en fattig Saharawi bydel uten elektrisitet og vann. Huset hennes var et sted hvor saharawiene kom når de var i Agadir. Da hun var liten fikk hun høre historier om Vest-Sahara, landet som familien hennes flyktet fra på 40-tallet, og om hvor fint det var der. Men det var ikke bare gode ting hun fikk høre. – Konflikten i Vest-Sahara ble ofte diskutert. Jeg fikk høre om overgrepene som skjedde mot det sahrawiske folk. Historier fra folk hvor familien hadde blitt arrestert og forsvunnet, kvinner som hadde blitt voldtatt av marokkanske soldater. Det stod i stor kontrast til hva jeg hadde hørt om tidligere, forteller Elghalia Djimi. Hun er nå 52 år gammel, og har selv fått føle konflikten på kroppen. pågrepet av politiet I 1984 forsvant Djimis mor. Sivilt politi kom og hentet henne, og siden har hun ikke sett henne. – Huset vårt ble sett på som frigjøringsbevegelsens hus i Agadir, sier Djimi. I 1986 flyttet hun til Vest-Sahara for å jobbe med forsvunnede personer. Hun fortsatte sin politiske aktivitet, som hun hadde begynt med i Agadir. Myndighetene fulgte med på hva hun gjorde, og allerede i 1987 ble hun pågrepet av to sivilkledde politimenn. Det første internasjonale forsøket på en fredsavtale skulle finne sted, og i frykt for at hun skulle bli med i protestene, pågrep de henne. – De sa de var fra politiet, og at de ville snakke med meg i to minutter. Men da jeg fikk bind over øynene og ble kastet i politibilen, skjønte jeg at det ville ta lenger tid. tre år i fangenskap Det skulle ta tre år og syv måneder før Djimi så sollyset igjen. Uten en rettsprosess og kontakt med omverden, måtte hun gjennomgå en hverdag uten mat og sol. Hun fikk ikke vaske seg eller bytte klær. Øynene hennes var alltid dekket til. – Et vanlig fengsel ville vært vanskelig. I alle de årene jeg satt fengslet fikk jeg bytte klær to ganger. Vi ble seksuelt trakassert av vaktene og

noen ganger ble vi sparket og slått, forteller Djimi. – Dette er ikke dårlig behandling, det er torturmetoder, sier hun om hvordan Marrokansk politi behandler menneskerettighetsforkjemper som blir tatt til fange. På kroppen har hun fremdeles spor av hundebitt etter avhørene. Håret har hun mistet, etter at syre ble tatt i bruk som torturmetode. godhet i alt det vonde Familien hadde blitt fortalt at hun var blitt henrettet i fengselet allerede første dagen. Etter tre år fikk hun kontakt med en av vaktene, som overleverte et brev til familien fra henne. – Da familien min fikk brevet, trodde de ikke på vakten. For å få bevis, ba de vakten om å ta et bilde av meg i en treningsbukse de ga til ham. Vakten risikerte livet sitt for å få tatt bildet, slik at familien skulle få et bevis på at hun var i live. – Det viser jo at selv i krigssituasjoner, finnes det godhet i mennesket, sier Djimi. Hun viser ikke tegn til bitterhet når hun forteller sin sterke historie om tortur, og et liv i krig og fangeskap. sluppet løs i stillhet I 1991 skulle en fredsavtale tre i kraft. Marokko hadde lenge nektet for at de hadde hatt politiske fanger, og slapp dem ut i stillhet rett før fredsavtalen, for å prøve å dekke over det. I dag er Djimi tilbake i arbeidet hvor hun jobber for sahrawiene sine rettigheter til selvbestemmelse, og for å få deres vilje hørt internasjonalt. – Det var en seier for oss å slippe ut. Marokko gjorde alt de kunne for å ødelegge oss. Vi var plassert der for å dø, men i stedet kom vi ut og kunne fortsette vårt fredelige arbeid for saken. sjokkert over norges involvering Selv om Djimi har opplevd mye vondt, ser hun fremdeles for seg en fremtid hvor folket i Nord-Afrika kan leve i en felles union og nyte godt av natur -ressursene sammen. Hun synes derfor det er en katastrofe at land som Norge støtter selskaper som Total, som hjelper okkupasjonen med sin oljevirksomhet. – Det er et sjokk for oss. Nordiske land er for oss idealene for demokrati og rettferdighet. Vi kunne forventet en slik virksomhet under et diktatorisk regime, men under et demokratisk styre er det uakseptabelt.

tekst & foto Marte Antonesen

16 news in english

A summary of SmiS’ latest news Predicts fewer cases of exam cheating this year

Last year SmiS reported on record numbers of exam cheating at the University of Stavanger (UiS). This year it looks as if the students are cheating less. Exam time is nearing for most students at UiS. Dennis Aske, the senior legal advisor at UiS, has not received as many cases of cheating so far this year as the same point last year. Last year 22 cases of cheating were reported, a record at UiS. – I do not have the exact number yet, but there have not been as many cases this year, says Aske, but adds that it is important to remember that this is just the beginning of the exam period.

Struggling with food theft

Anine Klepp (20) is irritated by people who steal her food from the freezer in the common kitchen in student housing. She came forward in a hope that the thieves would think about it before they help themselves to others’ food in the future. – It is unbelievably rude that grown adults help themselves to something that is not theirs, says Klepp. In June the sociology student moved into student housing at Campus Ullandhaug in Rennebergstien 3. Klepp lives in a one room apartment, where she has her own kitchenette with hot plates and a refrigerator. She does not have her own freezer, and thus must store frozen foods in a freezer in the common kitchen. She has experienced that food such as chicken fillets and salmon pieces have disappeared.

Acceptable Internet-dating

Tinder, a new application with a flame-icon representing the spark that is created between two people, has become incredibly popular. A new trend within social media is on the way. Tinder is an application designed for chatting with people of the opposite gender. What distinguishes Tinder from other similar concepts is that you are only connected with people in your area. Another unique feature is that both people must «like» each other before you can start communicating. To begin with, one is only given the first name and common interests of the other person, which are obtained from Facebook. Guro Larsgaard, an economics students at UiS, has used Tinder. She feels the purpose of the application is to find your match. – I think a lot of people find each other here, she says. Larsgaard has friends who have gotten to know boys through Tinder. Many have also planned and had dates with the boys. translated by Rebecca Charboneau

nyheter 17 OFFER: Anine Klepp er et av ofrene for tyven og er lei av å bli frastjålet mat.

BEKLAGER: Bomiljøkoordinator, Claus Thorske, sier stjelingen som skjer i studentboligene er en beklagelig situasjon.

BRUTT EMBALLASJE: Her har tyven forsynt seg med en kotelett fra Anine Klepp sin fryseboks.

Sliter med mattyveri

i studentboliger Anine Klepp (20) irriterer seg over folk som stjeler mat fra fryseboksen hennes på felleskjøkkenet i studentboligen. Hun står nå frem, i håp om at tyvene tenker seg om en gang til før de forsyner seg av andres mat. «Det er sinnssykt irriterende å finne ut at det du skulle ha til middag allerede er spist opp av noen andre.» – Anine Klepp

uis-student som har fått frastjålet mat

– Det er utrolig frekt at voksne mennesker forsyner seg av noe som ikke er deres. Dette er jo faktisk tyveri, sier Klepp. I juni flyttet sosiologistudenten inn i studentboligen på Campus Ullandhaug i Rennebergstien 3. Klepp bor i en ettromsleilighet, der hun har en kjøkkenkrok med kokeplater og et eget kjøleskap. Fryseskap har hun ikke selv og er derfor nødt til å lagre frysevarer i en boks på felleskjøkkenet. Her har hun opplevd at varer som kyllingfileter og lakseskiver har forsvunnet. – Jeg vet det bare er studenter som bor her, men jeg skulle tro de hadde fått en bedre oppdragelse enn dette. Det er sinnssykt irriterende å finne ut at det du skulle ha til middag allerede er spist opp av noen andre, sier hun. Bomiljøkoordinator i SiS bolig, Claus Thorske, sier det er ubeleilig at studenter stjeler mat fra hverandre og mener det er med på å svekke tilliten til de som en deler kjøkken med. Han forteller at de har mottatt henvendelser fra studenter som har blitt utsatt for mattyveri. Senest av beboere i Rennebergstien, men klager har også til tider forekommet ved andre studentboliger. – Dette er en sak vi syns er beklagelig. Det skal selvsagt ikke være sånn at en skal måtte oppleve å bli frastjålet mat av sine naboer, sier Thorske. mister matlysten Klepp sier at hennes fryseboks er meget populær blant de langfingrede studentene. Nylig kjøpte hun en kotelettpakke og det gikk knapt én uke før emballasjen var tatt hull på. – Det er en ekkel følelse å vite at noen andre har vært og forsynt seg av maten din. Jeg mister i hvert fall matlysten og har ikke lyst til å spise resten av kotelettene, sier sosiologistudenten. Klepp forteller at hun har blitt frastjålet mat flere ganger utover i høstsemesteret, som regel en gang i måneden eller mer. Hun legger likevel til

at hun stort sett trives i studentboligen, og hun mener matstjelingen er et problem som gjør seg større enn det trenger å være. sagt i fra på facebook På Facebook har studentene opprettet en gruppe for studentboligen, og Klepp, i tillegg til samtlige studenter, har flere ganger har sagt i fra om stjelingen, uten at situasjonen har blitt bedre. – Det er et prinsipp at du ikke skal stjele, så det er når noen først gjør det at det blir et problem, ettersom det skjer ofte og med andre studenter enn meg. Hvis du trenger mat, kan du gjerne spørre og så skal du gladelig få et stykke kjøtt. Det skal ikke være nødvendig å stjele, sier Klepp. vanskelig å gjøre noe med Som et resultat av stjelingen er det flere studenter som har kjøpt egen fryser som de har på rommet. Thorske sier det er en sak som det er svært problematisk å få gjort noe med. De har tidligere sendt ut en e-post, der målet var å appellere til samvittigheten hos dem det måtte gjelde. Å montere låser på fryseskap og kjøleskap har også blitt tatt til vurdering, men Thorske forteller at dette er lite aktuelt ettersom det er såpass mange studenter som deler på kjøkkenet. Han legger til at et viktig poeng er å passe på at dører er låst, slik at det kun er de som bor der som har tilgang til fellesrommene. – Vårt ønske er at de som deler kjøkken skal kunne stole på hverandre og ha tillit til hverandre. Vi jobber med å finne en god løsning, men som sagt er det er en vanskelig sak å få ordnet opp i når vi ikke er kjent med hvem som stjeler, sier Thorske.

tekst & foto Anette Larsen

18 nyheter

KRITISK: UiS-lærer Torfinn Ingeborgrud stiller seg kritisk til pengestøtten fra Statoil.

Kritisk til petroleumsstøtte UiS undertegnet 4. november en avtale med Statoil verdt 30 millioner kroner over fem år. Pengene går hovedsakelig til petroleumsforskning. Ledelsen jubler, mens andre stiller seg kritiske. hva pengene fra statoil skal brukes til: •

Kompetansebygging og grunnforskning innen boring og brønneteknologi.

•

Kompetansebygging, undervisning og/eller forskning innen økt oljeutvinning.

•

Forkning knyttet til petroleumsøkonomi ved Handelshøgskolen på UiS.

Prorektor Tor Hemmingsen forteller at pengene hovedsakelig skal gå til stipendiatstillinger og professor II-stillinger. – Dette vil bygge opp sterke miljøer ved UiS, og samtidig passe inn i Statoils strategi for forskning og utdanning, sier Hemmingsen. Han sier at UiS i denne omgangen har valgt å bruke støtten til petroleumsøkonomi og bore- og brønnteknologi (IOR), som handler om økt oljeutvinning.

«Planen er verken trygg eller langsiktig.» – Torfinn Ingeborgrud uis-lærer og mdg-politiker

utrygg støtte Lærer på UiS og leder for miljøpartiet det grønne, Torfinn Ingeborgrud, synes planen er kortsiktig og gal. Han mener at UiS burde ha en trygg finansiering i bunn. – Jeg er uenig i saken – men synes også det er skummelt med tanke på UiS’ langsiktige liv. Planen er verken trygg eller langsiktig, sier Ingeborgrud.

Han nevner et tusenårs-perspektiv, for å sette det på spissen, fordi det er viktig å se for seg universitetet langt fram i tid. UiS ønsker å tjene fellesskapets interesser, men Ingeborgrud mener at de i stedet har endt opp med en kortsiktig plan, til en bestemt gruppe. – Denne planen tjener ikke UiS’ fellesskap, men en bransje innenfor oljevirksomhet, sier Ingerborgrud. uenig Hemmingsen er uenig. Han mener at planen er langsiktig, og at midlene som gis, er med på å styrke fagområder som UiS allerede har god kompetanse på. – Midlene er ment brukt til å bygge opp spesielt forskningsaktivitetene på utvalgte områder, sier Hemmingsen. – På sikt vil et sterkt fagmiljø ved UiS selv finansiere studier knyttet til disse områdene. Dette mener han vil styrke UiS i konkurransen med andre institusjoner, spesielt innenfor forskningsprosjekter innenfor disse områdene.

tekst Gyda Nesje

sport

Best i Norge UiS-student, Therese Johnsen, vant norgesmestesterskapet i buldring - n책 vil hun klarte seg til verdenstoppen. Les mer om hvordan hun planlegger 책 bli blant de beste i verden.

20 sport

GREI SESONG: Viking havnet på femte plass, mens Ulf såvidt ungikk nedrykk.

En godkjent sesong For Viking endte det, som i fjor, med en 5. plass i årets Tippeliga, mens Sandnes Ulf hele sesongen kjempet for å unngå nedrykk. håkon skogseid (25) •

BI-student

•

Klubb: Viking

•

Posisjon: Høyreback/ midtstopper

•

Tippeligakamper 2013: 28 (2 som innbytter)

•

Mål: 1

Viking lå lenge an til å ta bronse bak Strømsgodset og Rosenborg i årets utgave av eliteserien, men bare to seiere på de åtte siste kampene sendte de mørkeblå ned til femteplass. Bronsen gikk i stedet til fylkesrivalene Haugesund. – Vi skulle helst blitt værende på bronseplass, men vi fikk en liten formsvikt mot slutten, sier BI-student og Viking-forsvarer Håkon Skogseid (25) til SmiS. – Femteplass er ok, men vi hadde håpet på litt mer, sier han. bra defensivt, dårlig offensivt Skogseid, som med sine 26 kamper fra start har spilt fast på Vikings høyreback, er fornøyd med hvordan siddisene har framstått defensivt denne sesongen. – Vi har, bortsett fra i slutten, sluppet inn lite mål. Før kampene mot Tromsø (3-4) og Aalesund (1-3) hadde vi sluppet inn tredje færrest mål i ligaen. Den defensive tryggheten har vi hatt over flere sesonger, sier østlendingen. Problemene har ofte vært å score nok mål. – Vi har verken skapt nok målsjanser eller scoret nok mål. Det har vært en svakhet i noen år nå, og vi har også fått betale prisen for det, sier han og sikter til kamper hvor de har mistet seieren helt i slutten av kampen. Som for eksempel mot Vålerenga på Ullevaal, da motstanderens keeper utliknet til 2-2 i kampens siste sekund. Backen er greit fornøyd med sin egen sesong. – Jeg har hatt en ganske jevn sesong. Jeg spiller ikke lenger de

superdårlige kampene, men har heller ikke noen supergode. Jeg satser på mer utvikling neste sesong. mister spillere Viking har flere spillere på utgående kontrakt dette året, blant dem er to av de viktigste spillerne – stopper Johan Lædre Bjørdal og keeper Rune Almenning Jarstein. Situasjonen rundt Bjørdal er fremdeles ikke avklart, men Jarstein spilte sin siste Viking-kamp i sesongavslutningen mot Sarpsborg 08. Håkon Skogseid mener Jarstein har vært Vikings beste spiller i år.

«Spiller for spiller er de bedre, men som lag kan vi hamle opp med hvem som helst.» – Vegard Aanestad

uis-student og sandnes ulf-spiller

– Årets sesong er kanskje den beste han har hatt her. Men landslagskeeperen kan forhåpentligvis erstattes. Arild Østbø, som denne sesongen har vært på utlån hos Strømmen i Adecco-ligaen, kommer tilbake på nyåret. – Han er en veldig god keeper og spiller på U21-landslaget, sier Skogseid.

21 sport 23

SKADEPLAGET: Vegard Aanestad var mye skadet i vår, men gjorde en god høstsesong.

FORNØYD: Håkon Skogseid spilte fast på Vikings høyreback og er fornøydmed sin egen sesong.

Skogseid forteller at de etter hvert vil komme fram til hva målet for neste sesong blir, men på grunn av at så mange spillere forsvinner, antyder 25åringen nok et «mellom-år». – Men vi som er igjen her skal i hvert fall gjøre vårt beste, sier han. nådde målsetningen For Sandnes Ulf var kamp om medaljer bare en fjern drøm. De har hele sesongen kjempet rundt nedrykksstreken, men sikret plassen i siste serierunde – takket være naboene fra Stavanger, som slo Sarpsborg. – Vi nådde målsetningen om å komme på fast plass, vi hadde ikke mål om å havne noe høyere på tabellen. Men vi gjorde det vanskelig for oss selv på slutten, sier Ulf-back og UiS-student Vegard Aanestad (26). De lyseblå fra Sandnes avsluttet i likhet med Viking sesongen dårlig, med bare to seiere på de siste ti kampene. – Vi skulle gjerne sikkret plassen litt før, sier Aanestad. slo topplag Til tross for en tøff sesong for «ulvene», hadde den sine lyspunkter. Asle Andersens mannskap slo seriemester Strømsgodset hjemme i Sandnes, mens de ble det eneste laget som beseiret Rosenborg på Lerkendal i år. Dette forklarer Aanestad med at Sandnes Ulf spiller godt som lag. – Spiller for spiller er de bedre, men som lag kan vi hamle opp med hvem som helst. Problemene til Ulf har hovedsakelig vært å stenge buret. – Vi har sluppet inn altfor mange mål. Det blir vår største utfordring til neste år å stenge igjen. Ulf har sammen med Sarpsborg, med 58 baklengs, sluppet inn mest av alle i årets eliteserie. Verst av alt var 1-6-tapet mot Brann og 0-7-tapet mot Start. – Det har vært den største skuffelsen.

vil klatre litt på tabellen Aanestad har hatt en sesong som har vært preget av skader og karantener. Dette har ført til at han bare startet halvparten av kampene. – Jeg har ikke kommet skikkelig inn i rytmen, men jeg er fornøyd med spillet i slutten. Det har vært en ok sesong for min del, sier han. 26-åringen mener det er tidlig å si hva målet for neste sesong blir, men at Ulf burde klare å karre seg opp minst et par plasser på tabellen. – Topp fire-fem er ikke realistisk enda, så målet må være å sikre plassen før de siste kampene er spilt. Og å slippe inn færre mål, sier han. Men kampen for Tippeliga-tilværelsen kan bli en del tøffere dersom ryktene om at Steinthor Thorsteinsson skal forlate klubben stemmer. Islendingen har vært Ulfs kanskje beste spiller i år. – Steinthor skaper mye på egenhånd. Han tør å utfordre, og skaper ubalanse hos motstanderne. Han gir mye energi til resten av spillerne, fordi han hele tiden prøver, sier Vegard Aanestad, som sier at Thorsteinsson må erstattes hvis han forsvinner. – Vi trenger en slik type.

tekst Jens S Bessesen | foto Stian Skjerping

tabellen

5. Viking 13. Sandnes Ulf

+/-

30 12

30 9

-22

vegard aanestad (26) •

UiS-student

•

Klubb: Sandnes Ulf

•

Posisjon: Høyreback/kant

•

Tippeligakamper 2013: 20 (5 som innbytter)

•

Mål: 1

22 sport

PÅ TOPPNIVÅ: Sarah Louise Rung er en av de UiS-studentene som ved siden av studie driver med idrett på toppnivå.

Tilrettelegger for de sprekeste av oss Universitetet i Stavanger har i 2013 nærmere 10.000 registrerte studenter. En håndfull av disse studentene driver også med idrett på toppnivå. Ved UiS tilrettelegges det for toppidrettsutøvere som ønsker å investere i fremtiden gjennom studier. «Vi ønsker at det skal være mulig for studentene å følge forelesninger gjennom streaming på nettet.» – Geirulf Tronerud

koordinator for faggruppen for idrett ved uis

Ved Universitetet i Stavanger (UiS) forsøker man å legge opp til at studenter som driver med toppidrett utenom studiene skal kunne ta del i forelesninger og annen aktivitet. – Vi prøver å legge opp til at toppidrettsutøvere som reiser for eksempel på samlinger i utlandet skal kunne ta eksamen elektronisk der de befinner seg. Vi ønsker også at det skal være mulig for studentene å følge forelesninger gjennom streaming på nettet, forklarer Geirulf Tronerud, koordinator for faggruppen for idrett ved UiS. Mye av det som stjeler studietid hos studenter som driver med toppidrett, er nettopp lagsamlinger eller obligatorisk trening. – Vi ser på mulighetene for å tilby studentene som driver med toppidrett en felles basistrening her ved UiS, slik at de slipper å reise vekk for å trene, sier Tronerud.

likestilt med resten Studentene som driver med toppidrett er på ingen måte bedre stilt enn de øvrige søkere i søknadsprosessen til høyere utdanning. Det er karakterer fra videregående skole, eventuelle studiepoeng og alderspoeng som gjelder når de skal søke seg inn på skole. Det er heller ingen kvote for toppidrettsutøvere. Det settes også de samme kravene til disse studentene som til resten. – Obligatoriske emner, oppgaver og forelesninger er gjeldende også for travle idrettsutøvere, men tilretteleggingen tillater noe fleksibilitet. De har også mulighet til å ta studiet over lengre tid enn hva som er normert, forteller Tronerud. UiS har avtale med idrettskretsen i Rogaland om tilrettelegging, nettopp fordi så mange toppidrettsutøvere ønsker å investere i fremtiden gjennom studier. Mange av disse ønsker også å studere idrett. Det kan imidlertid være vanskelig

sport 23

å kombinere idrettsstudier med toppidrett, fordi toppidretten ofte omfatter trening fire-fem dager i uken. Derfor velger mange å søke andre studier som lettere lar seg kombinere med toppidrett. kan være utfordrende En av toppidrettsutøverne som studerer ved UiS er Sarah Louise Rung, som studerer urban-design i tillegg til å være en av verdens beste funksjonshemmede svømmere, med blant annet to OL-gull, sju VM-gull og fire EM-gull på CV-en. Hun synes det kan være utfordrende å studere i tillegg til idretten. – Den største utfordringen er selvsagt når jeg er bortreist på treningsleir eller er borte i mesterskapssammenheng. Det er spesielt krevende i de fagene vi jobber med utvikling av prosjekter, sier Rung. Men Rung opplever at medstudentene hennes er svært behjelpelige og forståelsesfulle når det kommer til skolearbeidet. – Jeg opplever et godt samarbeid og god forståelse blant dem jeg jobber sammen med i gruppe, noe som gir en god arbeidsfordeling. Er det undervisning jeg går glipp av, må jeg selv ta ansvar for å lese meg opp i dette eller kontakte medstudenter, som gjerne viser meg det rent praktisk, noe jeg er takknemlig for, legger Rung til. klar taktikk for eksamen Som toppidrettsutøver bruker hun mye tid til trening. Rung forteller at det er

viktig at en klarer å strukturere arbeidet sitt slik at en får tid til det en skal. Som idrettsutøver lærer hun seg å jobbe i den tiden hun har til overs. – Gjennom idretten jobber vi hele tiden målrettet mot å nå et mål. Dette prøver jeg også å gjøre med studiet. Det er krevende når eksamener nærmer seg, sier Rung. Hun legger ikke skjul på at egenskapene hun har fått gjennom idretten kommer til nytte i eksamensforberedelsene . – I idretten bruker jeg å roe ned nervene mine i konkurransesituasjon ved å vite at jeg har gjort jobben. Dersom en jobber godt med sitt studie er det ingen grunn til å stresse seg opp til en eksamen. Dessuten er det bra med litt nerver i kroppen. Da betyr det noe for deg også, forteller hun.

«Er det undervisning jeg går glipp av, må jeg selv ta ansvar for å lese meg opp i dette eller kontakte medstudenter, som gjerne viser meg det rent praktisk, noe jeg er takknemlig for.» – Sarah Louise Rung

uis-student og svømmer på toppnivå

tekst & foto Geir Arne Løland | tekst Håkon T. Kristiansen

24 balløya

«The divers league» Napoli-manager Rafael Benitez mener filmingen vil dø ut i Premier League. Teknologien vil sørge for at spillerne til slutt blir så flaue av seg selv, hevder han. La oss ta et dypdykk inn i arkivet over Premier Leagues verste «divers» de siste årene.

Og hvem glemmer vel ikke den franske eleganten Robert Pires som var en del av Arsenals «The Invincibles» i 2003-2004-sesongen. Dessverre tok han sitt artistiske talent altfor langt, og utvidet sitt repertoar til å falle inn under kategorien «moderne teater».

I sin faste spalte i The Independent tar Napolis Rafael Benítez for seg filming i Premier League. Den tidligere Liverpool-manageren er av den klare oppfatning at teknologi og alle kameraene til stede i dagens toppfotball, vil få filming til å dø ut med tiden.

Også en annen London-klubb har vært «velsignet» opp gjennom årene. Didier Drogba hadde alt som en Chelsea-spiss burde ha. Han hadde styrke, teknikk og avslutningsegenskaper av en annen verden. Til tross for dette led han av «falle som en potetsekk uten at noen var i nærheten av han»-syndromet. Mange husker hans teateregenskaper mot blant annet Barcelona. Det var vanskelig å ikke hate ivorianeren. Hvis du ikke var Chelsea-fan da, selvsagt.

– Jeg har lagt merke til at filming er noe alle snakker om etter at Ashley Young skaffet straffe mot Real Sociedad. Kameraene er overalt nå. Alle taklinger og frispark blir kjørt i reprise fra alle vinkler, og det betyr at spilleren som filmer ikke kan gjemme seg. Han vil bli skamfull over at filmingen vises på TV igjen og igjen. Fotballspillere er også mennesker, skriver Benitez. På listen over folk som legger seg som de skulle være skutt, er det vanskelig å ikke komme utenom Manchester Uniteds ving Ashley Young. Mot gamleklubben Aston Villa startet det hele da han filmet seg til straffespark. Og du vet det er pinlig når selv ikke daværende United-manager Sir Alex Ferguson ønsket å forsvare spilleren offentlig. Fy, fy, Ashley! Manchester Uniteds rebell av en angriper, Wayne Rooney, var også en naturlig filmeentusiast i sin tid. Den gangen han faktisk hadde hår. På spørsmål «if he ever took a dive», svarte Rooney tørt: «Yes, on holiday». Og selvfølgelig, man kommer ikke utenom en viss Liverpool-spiss som har startet sesongen strålende. Luis Alberto Suarez Diaz’ generelle, eksplosive egenskaper med en ball kan aldri bli satt spørsmålstegn ved. Det er imidlertid hans egenskap til å legge seg når det tilsynelatende er ingen i nærheten som setter fansens sinne i kok over det ganske land. Mange husker vel hans komiske forsøk mot Stoke for en tid tilbake. Og listen etter og før er usedvanlig lang.

Cristiano Ronaldo er uten tvil den mest talentfulle spillerne som kanskje noen gang har eksistert (jada, Messi-fans), men han fikk mye tyn som unggutt og angrepsvåpen i Manchester United i sin tid, som også var veloverveid kritikk. Samtidig ble Ronaldo sparket ned til de grader utallige ganger. Likevel ble portugiseren mest kjent for sine «fall-overs», og dessverre ikke sine «step-overs». Listen er dessverre ennå lengre, og både Fernando Torres, Gareth Bale, Steven Gerrard, David Ginola og selv Morten Gamst Pedersen i sin Blackburn-glanstid er det plass til på listen. Filmingen er et trist fenomen, men heldigvis kan vi trøste oss med at det er enda verre i italiensk fotball. Til tross for dette er det ikke å komme utenom at filming i engelsk fotball blir verre med årene, og jeg har mine tvil på at selv TV-kameraer kan forhindre dette i framtiden.

av Hein Georg Ferkingstad Haram | smis-spaltist og manchester united-supporter

25 sport 23 VILBLI BEST: Therese Johnsen ønsker å bli blant de beste i verden i buldring.

Vil bli best i buldring Siste helgen i oktober vant Therese Johnsen (23) Norgesmesterskapet i buldring. Nå er målet å delta i Verdenscupen i 2014 og bli blant de seks beste i verden. hva er buldring? •

Egen gren innen klatring.

•

Klatring på store steiner eller lave vegger.

•

Sikring brukes ikke.

•

En klatregren som fokuserer på kraft og enkeltbevegelser.

•

Ble opprinnelig brukt av fjellklatrere som trening før de skulle i fjellet.

26. – 28. oktober var det Norgesmesterskap i buldring i Bodø. Therese, som studerer historie og engelsk ved Universitetet i Stavanger (UiS), gikk av med seieren. Hun kom på syvende plass i verdenscupen og åttende plass i Europa-mesterskapet tidligere i år. UiS-studenten, som opprinnelig er fra Bodø, startet først med tauklatring etter at hun flyttet til Stavanger som tiåring. Da hun var tretten år gammel forstod hun at hun var bedre enn de fleste på hennes alder. – Det tok lang tid før jeg turte å melde meg på nasjonale konkurranser, forteller hun. Som femtenåring var hun med på en nasjonal konkurranse for første gang. Da trente hun buldring, men konkurrerte bare i tauklatring. Året etter ble fokuset og treningen lagt til buldringen, mens tauklatringen måtte vike. blir aldri lei – Jeg blir aldri lei av buldring. Sporten er ikke lagt opp til at du bare løper rundt og rundt, sier norgesmesteren. Johnsen mener at uforutsigbarheten gjør det hele enda mer spennende. – At det er så forskjellig fra gang til gang, gjør det så kjekt. Inne kan en være kreativ og lage egne buldrevegger. Det finnes uendelige kombinasjoner, sier hun. buldrer på sis 23-åringen trener på SiS sportssenter, og sier at det er et voksende og stort miljø. Det er flere studenter som driver med buldring. Hun begynte å trene på SiS som femtenåring, da senteret åpnet. Selv om hun var ung, fikk hun lov til å trene der på grunn av klatringen. Johnsen startet samtidig styrketrening regelmessig. – Det er tidligere enn anbefalt å begynne med styrketrening når du er femten, men jeg hadde så mye grunntrening fra før, på grunn av klatringen, at det gikk greit, sier Johnsen. Norgesmesteren forberedte seg ikke spesielt mye før Norgesmesterskapet

(NM). NM kommer så lenge etter sesongen at hun bare blir med for gøy. Nå satser hun på verdenscupen for fullt. Da trener hun mye på svakheter hun har, bygger styrke og maksutholdenhet i forkant. Dersom Johnsen hadde ønsket å satse videre på tauklatringen hadde hun trent mye mer. Når det er buldresesong trener 23-åringen to dager på og en dag av. Når det derimot ikke er sesong, som oftest på vinteren og midt på sommeren, trener hun mye styrke.

«Jeg ville ikke anbefalt noen å droppe skolen for å leve av klatring.» – Therese Johnsen norgesmester i buldring

– Jeg trener ikke så mye som folk kanskje tror fordi det er en maksstyrke -sport, som betyr at høy ytelse over kort tid er viktigere enn utholdenhet, sier hun. nødløsning – Jeg ville ikke anbefalt noen å droppe skolen for å leve av klatring, sier 23-åringen. Hun forteller at det å studere historie og engelsk er en nødløsning. Hun søkte egentlig på forkurs, men kom ikke inn, så da måtte hun bare velge noe. – Jeg kunne godt tenkt meg å jobbe som kokk eller konditor. Men kokkeyrket er for «heavy» og i konditoryrket må du være så flink for å få noe spennende. Jeg hadde jo blitt feit også, avslutter hun med et smil.

tekst Martha Wersland Naag | foto Mark Tonkin

22. november

SIGURD JULIUS

SmiSstudentcribs

23. november LØRDAGSGODT

STURLE DAGSLAND, LEON, LOST UNDER, DAM YOUR RIVERS 29. november

GHOST (S) + SUPPORT: DEAD SOUL (S) OG NIGHT (S) 30. november

HOSTILE TERRORTORY BAND BATTLE

SmiS vil hjem til deg! Bor du i en flott leilighet? Eller kanskje en leilighet med sykt mye rare ting i? Da ønsker SmiS-studentcribs å besøke deg!

13. desember

WORLD AT LARGE + SUPPORT: SKOGMUS 14. desember

TRISTANIA + SUPPORT: ARTIFACT

Kontaktinfo: Telefon: 47419999 E-post: smis@smis.no

18. desember

BIGBANG JULEKONSERT!

SmiS | Studentmediene i Stavanger

BILLETTSALG, INFO, MER PROGRAM

FOLKEN.NO

kultur

Ønsker master i kunst Flere ansatte og studenter ønsker at det finnes en høyere utdanning i estetiske fag ved UiS. Les mer på side 34.

foto Gøril Synnøve Johansen

28 kultur

God kunst kommer visst fra sultne kunstnere

Marte Antonesen kulturredaktør

tlf: 45660869, kultur@smis.no

«Kultur i alle former som er nyskapende, eksperimentell og en eneste stor fiasko, har også sin plass i verden.»

Fredag 8. november kom det reviderte statsbudsjettet ut. Noen viste tommelen opp, andre rev og slet i håret av frustrasjon. De som tok en nærmere titt på kulturbudsjettet, satt derimot igjen som et spørsmålstegn. Det har vært vanskelig å komme til en konklusjon om hva det endelige utfallet vil bli. Hele veien har det forandret seg fra mer støtte til mindre støtte. Jevnt over har de ført en vag og forvirrende kulturpolitikk fra valgkampen, til selv etter det reviderte statsbudsjettet var lagt frem. Men jeg kan si med sikkerhet jeg allerede savner Hadia Tajik. For eksempel har regjeringen vært frem og tilbake med stipendordninger for kunstnere. En heseblesende periode var dette noe de ville kutte. Heldigvis var dette noe de endte opp med å beholde i budsjettet Det er tydelig hvordan Norge fremdeles er positiv til statlig støtte, som viste seg under den omfattende underskriftskampanjen som var for å redde kunstnerstipendene. De fleste artistene og kunstnerne jeg har snakket med om nettopp politikk, har ment at stipendmulighetene kan være det som gjør at de kan drive med kunst eller ikke. Derfor applauderer jeg de blå for å videreføre planen til forrige regjering. Hva jeg derimot ikke er så glad over er hvordan de skal legge opp til at mer av kulturlivet skal bli finansiert av private bedrifter og sponsorer. Riktignok er det ikke overraskende fra en blå regjering, og jeg er synes heller ikke det

er krise om det private næringslivet får logoen sin på fotballdrakter. Men det jeg er redd for er hvordan det vil påvirke den eksperimentelle kunsten. Kultur som kanskje ikke vil gjøre seg på børsen, men som er til for kulturens del. Kultur i alle former som er nyskapende, eksperimentell og en eneste stor fiasko, har også sin plass i verden. Det er på den måten kunst og kultur utvikler seg. I Norge har vi kanskje ikke det største markedet for kunst og litteratur. Det er få som satser på det som karriere for å få en penthouseleilighet og ferrari. De aller fleste som er med i et korps, teaterstykke, et band, sportslag eller eier et galleri, gjør det fordi det er noe de brenner for. Derfor blir det for dumt om disse ildsjelene må gi opp interessen sin fordi regjeringen kutter i et statsbudsjett, eller at de er nødt å følge hva markedet krever fordi ellers mister de sponsorene sine. De aller fleste er enige om at det vil komme få forskjeller fra den rødgrønne kulturpolitikken. Likevel må vi forberede oss på noen store kutt. Men som den vise nye kuluturministeren, Thorhild Widvey sier: «Penger hjelper ikke alltid.» Hun mener det er tankevekkende at det var ut av fattigdommen kunstnere som Ibsen, Bjørnson, Hamsun og Undset sprang ut. Det eneste jeg håper på er at Widvey husker på at samtlige av disse mottok statlig støtte for å skrive seg inn i Norges historie.

leder

Fine, I never actually learned this stuff It’s been fun the last a few months, huh? The next phenomenon of UiS that I’d like to mention, is an abundance of events, meetings and so on. I’m not sure if the same rules refer to the students of programs that aren’t related to petroleum, but undoubtedly at the university, people are eager to gather and provide unforgettable moments. Again, I have to inform you about my small international experience. It’s great to see that we can enhance our education with a wide range of additional activities. Bigger choices cause better personal development, but it must still be within reason of course, so I don’t forget my real purpose of being here. From my point of view, I’ve had a tremendous chance to observe and participate in two huge conferences with three-letter acronyms, that affected the life of the entire city. Now I’m very rich... at least in experience and contacts. In the meantime I could attend monthly meetings of professional organizations, both local and international. Invaluable outcomes from these meetings helped me to extend my outlook and compare certain technical and political solutions between my country and Norway. Probably the most interesting and surprising events were meetings with representatives of the companies. I’ve lost count of how many of them took place in the halls of the university, but guys.. they really want to hire you, or at least attract you to the meeting! In my country, if there is a presentation of a guy from a so called «industry», he’s just talking about his career – nothing else. It’s common that all the seats (100!) are taken. And that’s not because they serve pizza and soda, because that simply doesn’t happen.

PiotrS corner

I don’t want to go into detail and try to compare the attitude of students. All I want to do is to mention that here companies are really interested and concerned about you, and they pay attention to positive PR. I could also mention a whole bunch of these social events that ends very late in the night or very early in the morning, but who can remember that.

«It’s still not too late to go to Kiwi, buy a strong coffee and turn the no-life mode on.» The thing is that Stavanger gives a lot of opportunities. I hope that you were very greedy in this matter, and that you took everything you could. The only thing that is taken away from you is time. It may sound pathetic, but I really hope that your time were well balanced between classes and additional activities. Now it is like poker. You were playing a long game, raising all the time, and now your professor says: check! It’s up to you if you managed to collect a Royal Flush, or just One Pair. If the latter is correct it’s still not too late to go to Kiwi, buy a strong coffee and turn the no-life mode on. Good luck with F.I.N.A.L.S! tekst Piotr Tepka

kultur 29

Samfunnskritisk street-art Kunststudentene ved Universitetet i Stavanger (UiS) går inn for å provosere samfunnet med street-art. De ønsker mer kunst til Stavanger. Kunsten på universitetets campus vokser stadig. Kunstgruppen «Gangsta’ girls» består av studentene Eliza Filip, Hege Hervik, Hanne Skomsvoll og Siri Hauge Solbakken. De studerer kunst og håndverk ved UiS og har nå holdt på med et kunstprosjekt i to uker. Det er første gangen de har vært ute på universitetsområdet, men har hatt flere utstillinger inne på Hagbard Linehuset. Nå er det røykeplassen utenfor som står for tur. Og kunststudentene har et klart budskap de vil frem til. – Det har vært mye debattert i mediene om forbud mot røyk på bussholdeplasser i forhold til barn, sier Siri Hauge Solbakken, en av kunstnerne. Hun hinter til skiltene man nå kan se ved flere av busstoppene i Stavanger. I deres visjon ønsker de å forherlige røyken, som er i stor kontrast til hvordan røyking vanligvis blir fremstilt. forsvarer ikke røyk På veggen over henger et fareskilt av en røyker. Bosspannet er dekorert med røyk og over benkene er et stort spray-paint maleri av røykskyer vist frem på hva «Gangsta’ girls» kaller en romantisk måte. – På samme måte som barn har pass-på-skiltene «barn leker», ville

vi her skape et sted hvor vi sier «pass på, her røyker voksne», sier Solbakken. Ingen i street-art-gruppen prøver å forsvare røyk på noen måte, men de mener ingenting er verken hundre prosent negativt eller hundre prosent positivt. – Selve tanken bak handler mer om friheten til å velge, enn det å røyke. Myndighetene i Norge prøver hele tiden å styre hva man kan og ikke kan gjøre, sier Eliza Filip, som også studerer kunst ved universitetet og er med på prosjektet på røykeplassen. provoserende kunst De mener at kunst er til for å skape debatt og romantiseringen av røyken er til for å provosere litt. – Det ligger i street-art sin natur at man skal være litt samfunnskritisk, sier Solbakken. De synes det er bra med kunsten på universitetet, men skulle ønske det var mer av den. Også i form av utdanninger. Hele gruppen stiller seg veldig positiv til mer kunstutdanning ved UiS. – Det hadde vært fantastisk med master i kunst. Nå har jo Norges Kreative Fagskole i Stavanger blitt lagt ned, så UiS er jo et bra sted å bygge opp de estetiske fagene, sier Solbakken. Hun forteller at de kreative bransjene er de mest voksende, og mener det absolutt er noe universitetet burde satse på. – Vi har mye bra kompentanse her. Vår lærer har en doktorgrad i kunst, og har kompentanse til å undervise i master. Dessuten har vi i Stavanger Norges eneste professor i kreativitet, Erik Lerdahl, sier Solbakken. Etter at street-art-prosjektet er ferdig, har ikke kunststudentene noen foreløpige prosjekter. Men Eliza Filip utelukker ikke at det kan komme mer. tekst & foto Marte Antonesen

30 kultur

Campus-kunsten Har du tenkt på hvor mange kunstverk du går forbi, sitter under, og kanskje til og med stirrer på i løpet av en dag på campus? Fra du går av bussen ved UiS Øst, ned i kantina for å kjøpe kaffe, og til du setter deg ned i forelesningssalen på Arne Rettedals hus, har du sannsynligvis passert minst tre kunstverk. I løpet av turen innom biblioteket i stolpetimen og videre til Tjodhallen for ny forelesning, har du passert fire nye.

«NETTVERK»: Kunstverk av Terry Nilssen-Love.

kultur 31

Kunstverk: «Pedagogisk skulptur» Plassering: Inni og utenfor Kjølv Egelands hus Kunstner: Ola Enstad Årstall: 1988

Kunstverk: «Fly» Plassering: På Ellen og Axel Lunds hus Kunstner: Pablo S. Herrero og David De La Mand

Kunstverk: «Jeg ser» Plassering: Utenfor Arne Rettedals hus Kunstner: Laila Kongevold Årstall: 2006

Kunstverk: «BegeistRING» Plassering: Utenfor Tappetårnet på campus

Kunstverk: «Uten tittel» Plassering: Utenfor kantina ved Kjell Arholms hus Kunstner: Michael O’Donnel Årstall: 1995

Kunstverk: «Tyrihans med gullgåsa» Plassering: Denne statuen står til høyre for hovedinngangen ved Kjølv Egelands hus Kunstner: Nina Sundbye Årstall: 1977

tekst Lilia Senzafine Gontier Solberg | foto Tonje Zetterstrøm & Lilia Senzafine Gontier Solberg

På denne siden kan du og din studentorganisasjon

få annonse

Er du en engasjert student ved UiS? Bli medlem av Statsviterne! Som medlem får du være med på gøyale aktiviteter som quizkvelder, fester, studieturer og spennende foredrag!

–helt

gratis!

På denne siden kan du og din

studentorganisasjon

få annonse

Alle studenter ved UiS kan bli medlem Medlemsskap koster 150 kroner.

–helt

Høres dette spennende ut?

På denne siden kan du og din

Send oss en epost med navn, epostadresse og studieretning til statsviterneuis@gmail.com

Sjekk oss også ut på Facebook: Statsviterne på UIS

gratis!

studentorganisasjon

få annonse

–helt

gratis!

På denne siden gir sis og smis bort annonseplass til studentorganisasjoner/linjeforeninger. dersom deres organisasjon ønsker å annonsere på denne siden, send mail med informasjon til ek@sis.uis.no eller les mer på www.sis.uis.no

vagabond 33

Slår et slag for gitaren Skambankt har kjøpt seg ny turnébil med navn «Hoffet», og nå kommer de med nytt album. Men dersom du ville hatt deres ferskeste singel på vinyl er det bare én måte du kunne gjort det på. For kort tid siden ble den rykende ferske singelen «Voodoo» fra Skambankts kommende album «Sirene» tilgjengelig for allmennheten. Låta er til salgs som mp3, men for de som ville skaffe seg vinylversjonen krevdes det litt mer enn et klikk på internett. Skambankt inngikk nemlig en avtale med musikkbutikken 4Sound i forbindelse med singelslipp, hvor alle som leverte inn en gammel Guitar Hero-gitar fikk gitaren smeltet om til sin helt unike vinylversjon av «Voodoo». Ideen kom da bandet kom over et Guitar Hero-spill under innspillingen av platen. Ingen I bandet fikk særlig dreisen på det, og kom frem til at å smelte dem om til vinylplater kunne være et kult lanseringsstunt – og at gjenbruksaspektet er en bonus. I tillegg til gitarsmeltingen hadde de også gående en sponsoravtale, hvor alle som leverte inn en plastgitar fikk en god dose rabatt på en ekte gitar. – Det er jo en stund siden Guitar Hero var populært, så vi tenkte at dette kunne være et morsomt stunt. Grunnen til rabatten er rett og slett fordi vi slår et slag for gitaren, spillegleden og rock – det er jo det vi driver med, forteller vokalist Terje Winterstø Røthing. fra catchy til pompøst Tre år er gått siden Skambankt slapp sitt forrige album, og siden den gang har Terje reist Europa rundt med Kaizers Orchestra. Det betyr likevel ikke at han har glemt Skambankt i mellomtiden - han har hatt konsertpause, men ikke skrivepause. Terje forteller at han har jobbet med begge bandene parallelt, og at det har vært tre hektiske år. I motsetning til Skambankts forrige album, «Søvnløs», hvor de lekte med balladeformatet og satset på mer klassisk rock,

vil det nye albumet minne mer om deres tidligere album lydmessig. – Dette blir nok en tøffere og mørkere plate enn den forrige – det blir noe beinhardt, men også noe som gjør at plata blir variert. Det blir alt fra hardt Skambankt, til catchy Skambankt til pompøst Skambankt, sier Terje. I slutten av januar slippes albumet «Sirene», og med ny plate følger ny turné. I løpet av en halvannen måned skal Skambankt innom en rekke forskjellige norske og danske byer, før det hele avsluttes i Stavanger Konserthus i mars. Grunnen til at Stavanger kommer sist på listen er fordi de vil avrunde med et smell og få den ultimate turnéavslutningen i hjemtraktene. turnébilen hoffet I anledning nytt album har også bandet kjøpt seg ny turnébil – en amerikaner som går under navnet «Hoffet», fordi den tidligere har tilhørt det kongelige hoff. En standsmessig bil som skal sørge for at de sitter godt på turné. Men før de legger ut på reisen er det fortsatt mye som må gjøres – planlegging, ferdigstilling og logistikk, i tillegg til selve miksingen av albumet. Målet til Skambankt fremover er at de skal reise på turné og være bedre enn noensinne, og lage en bedre plate enn de har gjort før. – Vi kan jo ikke gjøre noe med hvordan folk vil motta plata, eller bestemme hvor mange som skal komme på konsert. Men så lenge vi gjør en god jobb i bunn, så tror jeg folk vil sette pris på det, sier Røthing. tekst Tone Oskarsen | foto Presse

34 kultur

Vil ha master i kunstfag på UiS På Universitetet i Stavanger (UiS) er det ikke mulig å søke seg til bachelor i drama eller master i kunstfag, noe som fører til at studenter søker seg til andre universiteter. Nå ønsker flere ansatte og studenter ved UiS å kombinere nåværende kunstfag til en master. Flere av de som underviser i kunstfag ved UiS har et ønske om å starte en master i kunstfag ved universitetet. Aud Sæbø, professor ved Det humanistiske fakultetet, forteller at det finnes mange med høy utdanning i for eksempel matte og norsk, men få i kunstfag. Hun sier videre at det selvfølgelig er viktig med fag som matte og norsk, men at kunstfagene er like viktige for elevenes allsidige utvikling, det vil si faglig, personlig og sosial kompetanse. masterens oppbygning – En master i kunstfag ved UiS bør bygges opp med utgangspunkt i de kunstfagene som eksisterer ved institusjonen i dag; musikk, dans, drama og kunst og håndverk, sier Torunn Dagsland, førsteamanuensis ved Det humanistiske fakultet ved UiS. Dagsland mener at førsteåret av en slik master kan være felles for alle kunstfagene med vekt på vitenskapsteori, metode, etikk og estetikk. Samtidig som oppgavene studentene får underveis er rettet inn mot det faget som den enkelte student har valgt å ta master i. Det andre året bør være forbeholdt selve masteroppgaven, som både kan være utøvende og teoretisk innenfor et av de nevnte fagene. Dersom en velger en slik modell vil studentene få tilbud om master i alle de fire kunstfagene.

«Det trengs høyere utdanning i estetiske fag.» – Aud Sæbø

professor ved det humanistiske fakultetet

viktig med høyere utdanning i kunstfag – UiS har den faglige og vitenskapelige kompetansen som skal til for å gi et tilbud om master i kunstfag, og vi har et stort nok studentgrunnlag. Søkertallene på årsstudium kunst og håndverk viser at det er behov for et tilbud i visuelle kunstfag og kunstfag generelt. I 2009 hadde vi en totalsøknad på 304 studenter på årsstudium i kunst og håndverk. En kunstfaglig master vil selvsagt også være et tilbud for grunnskolelærerstudentene. Grunnskolen har behov for lærere med høy kompetanse i ulike kunstfag, sier Dagsland. – Det vi trenger nå er en administrasjon som er villig til å satse på et studietilbud på masternivå i ulike kunstfag, og på sikt bygge opp bachelorutdanning innen drama og kunst og håndverk, sier Dagsland. Sæbø sier at hun synes det er veldig viktig å få en høyere utdanning av kunstfag ved UiS. Hun mener at kunstfagene allerede har alt for liten plass på skolen. – Det fokuserer på mennesket som helhet og gir oss også mulighet til å utfolde oss følelsesmessig, personlig og sosialt, sier Sæbø. kan ta fem-seks år – Til å begynne med var det kun dramatilbud for førskolelærere. Men gjennom årene har vi klart å få det til slik at det nå er et årsstudium for de

som ønsker det, og to alternative halvårsstudium for lærerstudentene. Før var det mest snakk om å få nok studenter for å få i gang nye dramastudium, sier Sæbø. Men nå handler det om studieplasser og økonomi for å få startet opp denne masteren. – Det er altså det største problemet vi står overfor. Jeg håper at UiS kommer til å ha en master i kunstfag om to-tre år, men jeg frykter at det kan gå minst fem-seks år før en slik master blir prioritert, sier Sæbø. Dagsland er enig. – Slik det er i dag, mister vi studenter til andre høgskoler og universiteter fordi vi ikke kan tilby et godt nok tilbud i kunstfag på masternivå. UiS med sin faglige kompetanse og Stavanger som kulturby er og vil bli en attraktiv studentby, sier Dagsland. I 2010 publiserte UiS de mest populære studiene ved universitetet. Drama årsstudium var en nykommer på listen over de ti mest attraktive studiene på UiS med 220 søkere. Og kunst og håndverk hadde et av de høyeste poengkravene på Det humanistiske fakultet, med 277 søkere. Tallene fra 2013 viser at antall søkere har minket på begge studiene: 119 søkere på 15 plasser på drama, og 176 søkere på ti plasser i kunst og håndverk. måtte flytte til oslo Karoline Gjerdseth Andersen studerte drama ved UiS i 2012-13, men måtte flytte til Oslo for å ta de to siste årene og for å få en bachelor i drama og teaterkommunikasjon. – Det var faktisk den eneste grunnen til at jeg flyttet til Oslo, sier Andersen. Det første året av dette studiet kunne hun ta på UiS, men hun måtte studere videre på høyskolen i Oslo og Akershus, siden UiS ikke har dette tilbudet. – Jeg ville definitivt ha søkt både bachelor i drama og master i kunstfag på UiS, sier Andersen. Av årets dramastudenter på UiS er det fem av ti som ville ha søkt en master i kunstfag, og åtte av ti som ville ha søkt en bachelor i drama. lenge til masteren kan realiseres Kristofer Henrichsen, utdanningsdirektør ved UiS, forteller at fagmiljøet jobber med en studieretning innen estetiske fag, som for eksempel en master. Men at det er langt framme før det realiseres. – Først skal instituttet finne ut om det er ønske om dette, så skal det utarbeides en studieplan. Saken skal så videre til fakultetet som tilslutt sender det til oss i administrasjonen, i form av en søknad. Men vi har ikke begynt å forholde oss til dette som en realitet enda, sier Henrichsen. tekst Ragnhild Bekkevold | foto Gøril Synnøve Johansen

35 kultur 39

DRAMASTUDENTENES OPPSETNING AV PIPPI: T.v. bak: Solfrid Teline Sele, midt bak: Irene Anda, midt foran: Enya Maria Oshaug Weibell, Alexander Emmerhoff Posti.

36 vagabond

Headbanger søker skyss metaltown festival •

Aldersgrense: tretten år

•

Arrangeres hvert år

•

Varer i to dager

•

Forskjellige typer metalband opptrer

•

Holdt i Göteborg, Sverige

Dette er historien om hvordan jeg ble strandet i Gøteborg uten penger, legitimasjon eller mobiltelefon. Og hvordan jeg kom meg hjem! Året var 2010. Jeg var 19 år, og tilbrakte langhelgen på Metaltown i Gøteborg. Årets store høydepunkt for meg og mine venner. Vi var en gjeng på fem, og så langt hadde festivalen vært alt vi hadde håpet den skulle være: Bråkete musikk, store mengder alkohol og festivalstemning ut av denne verden. Det var på festivalens siste dag at jeg endte opp i en moshpit (les: vennlig slåsskamp i en stor gruppe), og ble slått i bakken. Da jeg kom meg til hektene igjen ble jeg klar over at lommeboken min var blitt stjålet. Panikken slo over meg. Jeg burde jo ikke hatt med meg lommeboken i utgangspunktet! Etter å ha styrtet en øl, ringte jeg faren min for å få han til å sperre kortene

mine. Min kjære far var mye, men noe datageni var han ikke. Dette førte til at mobilen min, som på den tiden gikk på noe som kan ligne på kontantkort, gikk i minus. Uansett hvordan jeg prøvde, gikk det ikke an å fylle på den. Så der satt jeg, uten identifikasjon, kontanter, bankkort eller mobiltelefon. Resten av kvelden var en bittersøt blanding av god musikk og leting. Håpet brant fortsatt for at noen bare hadde tatt kontantene, og slengt resten av lommeboken i en søppelbøtte. Så flaks hadde jeg ikke. Morgenen kom, og vennene mine var enten ikke mulig å få tak i, siden jeg ikke hadde mobiltelefon, eller allerede reist. De var ikke dårlige venner, bare tomme for penger selv, og var nødt til å rekke toget hjem som var bestilt på forhånd. Jeg holdt masken, frem til jeg kom til midten av den store brua som går over festivalen, der jeg brøt sammen i gråt. Hvordan i all verden skulle jeg komme meg hjem? Festivalpersonalet hadde vært så vennlige at de hadde gitt meg to bananer, en sjokolade og en flaske vann til reisen. Jeg følte meg litt som Askeladden, og lo for meg selv. Mens jeg stod på bruen og gråt, kom det en dame i 40-årene opp til meg og spurte hva som var galt. Jeg forklarte, og i

vagabond 37

gjengjeld for historien fikk jeg en halv pakke sigaretter og et «lykke til på veien!». Etter å ha vandret gatelangs en liten stund, stod jeg til slutt på togstasjonen. Jeg vet ikke hvorfor, kanskje trodde jeg at det på magisk vis skulle dukke opp en togbillett til Strømstad? Jeg prøvde å være kreativ, og endte til slutt opp med å låne en sprittusj av noen andre reisende. Jeg lagde et skilt hvor det stod «Har inga pengar, missat min plånbok!». Med et litt kleint dansk-svorsk språk, et falskt smil, og rødsprengte øyne, stod jeg og prøvde å tjene penger ved å danse på en togstasjon, i ekte sigøyner-stil. Dette gav meg 125 SEK og en pølse av damen som mente at jeg så sliten ut. Jeg pustet lettet ut. Nå skulle jeg hjem! Trodde jeg. - En ungdomsbillett til Strømstad, takk, smilte jeg til damen i skranken. - Har du legitimasjon? svarte hun surt. Jeg fikk ikke ungdomsbillett uten legitimasjon, og manglet 50 SEK for voksenbillett. Jeg ga opp håpet. Det var, på dette tidspunktet, fem timer siden jeg begynte reisen hjem Turen til politistasjonen var fylt med litt gråting, men mest latter. Folk må ha trodd jeg var gal! Da jeg omsider fant frem, var polisen meget hjelpsom, og ga meg til og med skyss til et såkalt «social emergency center» på vei til et oppdrag. Jeg har aldri følt meg mindre, klemt mellom to gigantiske svenske

politimenn bak i en stor politibil. Dette var forøvrig også første gang jeg fikk se en ekte pistol på nært hold. Den var klemt opp mot benet mitt hele veien. En av disse vennlige muskelapene bar bagen min for meg inn i bygningen, og eskorterte meg inn i et avhørsrom. Da han forlot rommet, smalt han igjen døren, og jeg hørte en smekk i låsen. Jeg var fanget. Rommet bestod av fire vegger uten vinduer, et bord, tre stoler og en telefon. Det føltes som mange timer før det kom to damer inn og behandlet meg som om jeg var kriminell. Etter mye kjeft, ble jeg tvunget til å ringe alle jeg kjente, eller alle jeg hadde nummeret til i hodet. Vi fikk omsider tak i faren min, og min daværende kjæreste. Faren min var fortsatt ikke helt kompis med datamaskinen, og mine fangevoktere ga til slutt opp å prøve å forklare ham hvordan han skulle bestille billett til meg. Kjæresten min, som jobbet på båten mellom Strømstad og Sandefjord skaffet meg gratis båt hjem. Den svenske stat spanderte buss til toget, og tog til Strømstad. Det var nå ni timer siden jeg startet reisen hjem. Denne reisen tok meg tre timer, og jeg ankom Strømstad i god tid før båten kom. Jeg brukte mine 125 SEK på en pølse og en pakke sigaretter. Da båten omsider forlot kaien fant jeg det mykeste gulvet jeg kunne finne, før jeg sovnet i ren utmattelse. Da jeg ankom Larvik, hadde klokken passert 02:00, og det var nå 16 timer siden jeg startet den lange reisen hjem.

tekst & foto Susann Marthinsen

Med et litt kleint dansk-svorsk språk, et falskt smil, og rødsprengte øyne, stod jeg nå og prøvde å tjene penger ved å danse på en togstasjon, i ekte sigøyner-stil. – Susann Marthinsen

38 kultur

Akseptabel nett-dating Med et flamme-ikon som indikerer gnisten som skal kunne oppstå mellom to personer, har en ny applikasjon, Tinder, i det siste blitt svært populær. En ny trend innenfor sosiale medier er på vei.

Tinder er en applikasjon som legger til rette for å chatte med personer av det motsatte kjønn. Det som hovedsakelig skiller Tinder ut fra andre lignende konsepter, er at du kun får opp personer fra nærområdet. Et annet særpreg på applikasjonen er at begge parter må ha «lika» hverandre for at kommunikasjonen kan starte. Om motparten får man kun vite fornavn og felles interesser, som er hentet ut fra Facebook. finner hverandre Økonomistudent ved UiS, Guro Larsgaard, har en liten stund vært bruker av Tinder. Hun mener at hensikten med applikasjonen er å finne noen man passer sammen med. – Jeg tror det er mange som finner hverandre her, sier hun. Larsgaard har selv venninner som har kommet i kontakt med gutter gjennom Tinder. Flere har også avtalt og gjennomført møter med guttene. – Etter en første date, har flere også avtalt møte nummer to og tre, som viser at Tinder kan føre til mer enn en prat, sier hun. Selv har ikke Langaard planer om å avtale noen stevnemøter gjennom applikasjonen. kun en flørt Larsgaard selv bruker Tinder kun som en flørt. – Jeg har oppnådd morsomme samtaler, men alt er egentlig tull og bare for moro skyld, sier hun. Etter en nylig ferie utenlands opplevde UiS-studenten en Tinder-match på en bar i England. – Jeg og venninnene mine satt og lekte oss på Tinder, og «lika» i vei. Plutselig dukket det opp en match, hvor ansiktet var prikk lik som mannen i den andre enden av baren, forklarer hun.

Larsgaard sier at det var åpenbart at matchen kjente jentene igjen. Hun beskriver hendelsen som morsom, men litt klein. – Han kom aldri bort til oss, sier hun og ler. akseptert date-sted SmiS var i kontakt med flere som ikke hadde hørt om applikasjonen. Men idrettsstudent ved UiS, Bjørnar Larsen, mener likevel at Tinder er i ferd med å bli en hit, fordi det er mer akseptert enn andre nettsider for dating. – Det er en ny form for dating, som er mer akseptert, sier Larsen. Han sitter sammen med to studiekamerater som ikke har hørt om applikasjonen i det hele tatt, men mener ikke at det dermed betyr at Tinder ikke vil slå an. – Det er en uformell dating-plattform som flere er åpne for, sier han. Larsen har selv ikke lastet ned applikasjonen, men har hørt om den via kompiser. mer enn dating Tinder har eksistert i App Store i litt over ett år. Gründer og markedsdirektør Justin Mateen sier at veksten i Norge har vært på åtte til ti prosent hver dag i oktober og november, uten å gå mer inn på medlemstall, i følge Aftenposten. Mateen mener at Tinder er mer enn en datingside. Han sier at det er for å møte nye venner, en treningspartner eller en date. – Tinder er for alle som ikke kjenner hverandre fra før. Det åpner opp for alle mulige slags kontakter, sier Mateen til Aftenposten. tekst Gyda Nesje | illustrasjonsfoto Marte Antonesen

tinder •

Økning på 8-10 prosent i oktober og november

•

Eksistert i drøyt ett år

•

Går ut på å prate med personer i nærområdet

•

Eneste mulighet, utenom å «like» eller «dislike» er å chatte

•

Opplysninger på Tinderprofilen hentes ut fra Facebook

kultur 39

@Twitter

Royale parodier Parodier er et kjent fenomen – også på Twitter. Kjendiser og politikere blir parodiert hver dag. Forskjellen på standup-parodier og Twitter blir kanskje at på man, på sistnevnte, bruker navnet som utgangspunkt, ikke personen. Kongen din er en norsk tvitrer, med nærmere 180 000 følgere. Under navnet @KongenDin twitrer komikeren Odd-Magnus Williamson om alt fra politiske standpunkt til hva den nyeste nugattien burde hete. Jeg ser absolutt ingen sammenheng mellom tweetene og Kong Harald, men tror at den barnslige skrivestilen og de tullete utsagnene er populære, fordi det liksom skal representere kongen. «Planlegger halloween. Tipper jeg skal gå som republikk i år også», ble tweetet rundt Halloween. Med slurve- og skrivefeil får Williamson frem et barnslig preg. «Hvis kongen hadde kunnet stemme hadde jeg stemt venstre, jeg heter jo Harald V, ikke Harald KrF eller noe annet.» Vi ser i denne tweeten at selv om det skrives om politikk, er det ikke noe snev av seriøsitet eller standpunkt som Kong Harald ville tatt. Jeg mener derfor at twitterkontoen ikke er en frekk parodi på kongen, men i stedet får frem en morsom forestilling. @KongenDin anbefales å følge for nokså jevnlig oppdatering og en god latter.

Twittersjef Gyda Nesje

@gydanesje «Hvis kongen hadde kunnet stemme hadde jeg stemt venstre, jeg heter jo Harald V, ikke Harald KrF eller noe annet.»

Med over én million følgere, blir Alan Garner, fra filmen «Hangover», parodiert under @AlanGarner. Alan Garner er en populær filmfigur, med sitater som ofte blir plukket opp i diverse sammenhenger. Jeg tror derfor personen bak twitter-brukeren bruker utgangspunktet i navnet til å lage en populær bruker. Det er tweets med morsomt innhold, men som i de fleste tilfeller egentlig ikke har noe med Hangover-karakteren å gjøre. «The only bad thing about Friday is realizing it’s Thursday», ble på fredag tweeta. En standard, ikke så original tweet. Men du finner også tweets som er mer relatert til den litt sære Alan Garner. «Fat, single, and ready for a pringle», er et eksempel. Han lever på at «det hadde vært gøy hvis han gjorde eller sa det», mens folk ser for seg Alan Garner hive i seg en pakke med pringles. Brukeren poster daglig tweets, som kan bli i meste laget. Men hvis du er interessert i litt meningsløs humor er dette en du bør følge.

TWEET AV @KONGENDIN: Hvis det er kjedelig åpning av ting, pleier Dronningen og jeg konkurrere i å lage hval-lyder.

Linn og Stine tester byen: Tappetårnet Negativt: Dårlig planløsning Positivt: Billig alkohol, happy hour mellom 17.00 og 18.00 Toalettvurdering: Toalettene er bra Klientell: Studenter fra 18 år

• •

Karakter:

åpningstider •

Torsdag: 17.00 – 23.00

•

18 års aldersgrense

drikke •

Øl: 36,-

•

Vin: 42,-

Det er vorschpiel-stemning. Musikkvolumet er nedjustert, kanskje en smule for mye da det er vanskelig å kjenne igjen de gamle radiohitsa gjennom all støyen. Vi observerer en høy flørtefaktor. Eksamensstresset er lagt vekk og i kveld er et knull på pensum. «Halla damer», sier Mats Slaastad Birkelund (20), og setter seg ned med oss. Det er andre gangen Mats er på Tappetårnet: «Jeg er her for å feire at jeg akkurat har levert oppgave.» Journaliststudenten syns det er trivelig på Tappetårnet. «Det spesielle med Tappetårnet er at det bare er studenter her, det er ålreit.» Studentene følger med i tiden. De har ryggsekk og bart, slik man bør ha i movember. «Tappå funke igjen!» Stine spretter opp av sofaen og springer til baren med Linn på slep.

tekst & foto Linn Slåttedal Jacobsen & Stine Serigstad

Quiz

1. Når ble Siv Jensen født? 2. I hvilket år ble Mario Kart gitt ut til Nintendo 64 (i Europa)? 3. Når feirer amerikanerne «Thanksgiving»? 4. Hvor ble Eminem født? 5. Hvem vant prisen for beste mannlige video under MTV video music awards? 6. Hva er det latinske ordet for «bok»? 7. Hvor er Baku hovedstad? 8. Hvilket selskap eier Instagram? 9. Når er slippdatoen for Playstation 4 i Norge? 10. Hva er den største planeten i vårt solsystem? 11. Hvor mange nålevende elefantarter finnes det? 12. Hva het den første bilmodellen fra Ford Motor Company? 13. Hva er det latinske navnet til reven? 14. Hvor mange kommuner er det i Rogaland? 15. Når ble NRK etablert?

SVAR:

• •

Torsdags kveld betyr obligatorisk oppmøte på Tappetårnet for studenter. Klokken er kvart over syv og det er få ledige sitteplasser igjen. Du må nemlig være tidlig ute for å få bord, hvilket vi har ordnet i forkant. Vi legger fra oss jakkene, og går målrettede bort til baren. «To øl, takk», sier Stine, og blir servert to lunka Carlsberg på flaske. Tappekrana på Tappetårnet er i ustand.

1. 1.juni 1969 2. 1997 3. Den fjerde torsdagen i november 4. Saint Joseph, Missouri 5. Bruno Mars – Locked out of Heaven 6. Libris 7. Aserbajdsjan 8. Facebook 9. 29. november 10. Jupiter 11. Tre 12. Modell A 13. Vulpes vulpes 14. 26 15. 1933

Tappetårnet

musikk

40 kultur

MUSIKKGODIS

SmiS’ anmelder har plukket ut litt nytt, litt gammelt og litt av hvert av musikkgodis. tekst Tor-Arne Vikingstad

Pearl Jam-

«Fuck me in the brain»

Det er eksamenstider. Hvem beskriver denne tiden bedre enn selveste Pearl Jam? Sjelden låt som kun finnes i live-format på nettet, men dens tittel og budskap er tilstede i hver students hode daglig frem mot juletidene. Lykke til, godtfolk!

NYTT

Tidligere «Ukas låt»-artist Jake Bugg slipper et skummelt oppfølgeralbum etter den fine folk-platen sin, som likeså godt kunne hete «Hi! I’m a 16-year-old version of Bob Dylan». Uansett, «Shangri La» er ute 18. november med selveste Rick Rubin bak spakene. Wapaow! Jeg hadde håpt vi kunne slippe å høre Rihanna på det nye albumet til Eminem, men hun klarer å klamre seg til her også. Slim Shady er ikke tilbake, men definitivt bra hip hop. Eminem er endelig tilbake, og litt sint er han også. På tide å få med et band som er litt dritt, men som man ikke kan unngå å like til tross. Swearin’ er en utrolig stilig kvartett. Dette gjenspeiles i det faktum at studentavisene er blant de få som skriver om dem. Jaja… «Surfing Strange» – årets garage-album! JAKE BUGG

DAVE GROHL

Dave Grohl er god sort. Under har jeg ramset opp noe av det han har bidratt med for å gjøre verden et bedre sted. Nirvana: Trommeslager, låtskriver, og en av grunnene til at grunge ble så stort som det ble på 80og 90-tallet. Foo Fighters: Mannen skrev, var produsent, og spilte alle instrumentene på det første albumet til det som skulle bli et av de største rockebandene i verden per dags dato. Dette gjorde han ikke lenge etter Kurt Cobains død, og det endte med å bli et av de beste Foo Fighters-albumene. Them Crooked Vultures: Grunnlegger og trommeslager i det som må være tidenes supergruppe, sammen med John Paul Jones (tidligere bassist i Led Zeppelin) og Josh Homme (Queens of the Stone Age og Kyuss). En av mine personlige favoritter.

Elektrowavepopdub fra Stavanger! Vi dropper Lemâitre, og introduserer Nite Sprite. Elektroduoen spilte på Numusic tidligere i år, og har kommer med sitt første album en gang i 2014. I mellomtiden kan man klikke seg inn på Spotify og Soundcloud, sett at man er glad i god og mangfoldig elektronisk.

Tenacious D: På alle studiolåter du hører av Tenacious D spiller Dave Grohl slagverk. I filmen deres «Tenacious D in The Pick of Destiny» spiller han selveste Satan, og Grohl har gitt Jack Black og Kyle Gass et ekstra spark i rassen, selv om de klarer mye selv.

I know that feeling Man hører på forskjellige typer musikk til forskjellige tider. Noen ganger setter man seg ned med noe vakkert, andre ganger vil man digge til noe heavy, og andre ganger vil man opp og danse. Jeg hører på mye instrumental musikk, og det er like lett å digge til som musikk med vokal, men det er én effekt jeg veldig sjeldent oppnår fra musikk som ikke har et vokalt element: den får meg sjelden til å virkelig føle noe. Det betyr ikke at instrumental musikk ikke kan være like bra som noe annet, som jeg nevnte så er det ikke alltid sterke følelser du ønsker å oppnå ved å høre på musikk.

Musikkansvarlig Jone Ramnefjell musikk@smis.no

«Er mellommenneskelige bånd grunnen til at lyden av en stemme kan oppnå en effekt som lyden av et instrument aldri kan?».

Når jeg snakker om følelser man får av musikk, så mener jeg ikke bare de såre. Det kan være noe i den helt andre enden av skalaen. Et av de mest intense musikkøyeblikkene jeg vet om, er de siste tre minuttene av «Group Four» av Massive Attack. Det er ikke vakkert, det er uhyggelig. Men det er en herlig form for uhygge, den du får av en god skrekkfilm. Og det er den spøkelsesaktige vokalen til Elizabeth Fraser som gjør at det treffer så sterkt. Det har skjedd av og til, at også instrumentale partier treffer meg følelsesmessig. Det massive gitardrønnet i starten av Sigur Rós-låta «Svefn-g-englar», er temmelig sterkt. Det høylytte partiet i «Like Herod» av Mogwai, fyller meg alltid med et herlig sinne. Uhyggen i den tidligere nevnte «Group Four» får solid konkurranse fra den første tonen i Jeff Buckleys «Dream Brother», det avsluttende ulet i «A Song for the Deaf» av Queens of the Stone Age. Og den passeres lett av introen til «The Amazing Sounds of Orgy» av Radiohead, som

jeg i mangel på en tilstrekkelig norsk beskrivelse må omtale som «pantsshitting-terror». Men en instrumental låt har aldri fått meg til å gråte. Jeg trodde en gang Sigur Rós hadde oppnådd det med den nesten-instrumentale perlen de valgte å kalle «Samskeyti», men det gikk opp for meg at det som fikk saltvannsdråpene til å trille, var den dempede koringen som så vidt titter frem her og der i låta. Interessant likevel, at det ikke er noen tekst der, bare nynning. En god tekst trengs ikke for at en låt skal få deg til å føle noe, selv om det så klart kan hjelpe. Det er selve lyden av en menneskestemme som gjør det. Melodien i vokalen er langt viktigere enn ordene som synges, i mitt tilfelle i hvert fall. Er mellommenneskelige bånd grunnen til at lyden av en stemme kan oppnå en effekt som lyden av et instrument aldri kan? Nå beveger jeg meg ut på et område der jeg ikke kan gi et eneste begrunnet svar, så jeg lar den tanken henge. Men, har du hørt om Desert Island Discs? Et BBC-radioprogram der de hver uke har en kjendisgjest, som får velge ut åtte sanger de ville tatt med seg hvis de skulle være alene med en platespiller på en øde øy. Jeg vet ikke hvilke sanger jeg ville ha valgt, men definitivt ingen instrumentale. Det hadde blitt vanvittig ensomt.

musikk

kultur 41

«The Marshall Mathers LP 2»

Steven Spielberg & John Williams filmkonsert Karakter:

Artist: Eminem Utgiver: Aftermath Karakter:

Symfonisk glede

Rapgud

Komponist John Williams er en legende innen musikkomposisjon. Han har komponert musikken til over 40 filmer, hvor 26 av disse er for Steven Spielbergs filmer. Det er et partnerskap som for alltid vil leve i musikk- og filmhistorien.

Det er noe smertelig og utilgivelig over å gå tre år uten ny musikk fra mannen som i manges øyne definerte rapsjangeren. De siste ukene har såkalte eksperter og musikkanmeldere forsøkt å finne noe å ta Marshall Bruce Mathers, også kjent som Eminem på. Men med «The Marshall Mathers LP 2» viser han at andre rappere ikke når ham til knærne.

Stavanger Symfoniorkester, ledet av dirigent Nick Davies, ga en strålende framføring av John Williams’ musikk til Spielbergs mest prominente filmer. Forestillingen startet med musikken fra «Jurassic Park», med akkompagnerende filmklipp fra respektive film på storskjerm. Fiolinist, Aya Muraki, spilte solo på musikken fra «Schindlers Liste». Det er et meget dystert stykke, men Murakis’ innlevelse gjorde det til en av kveldens vakreste innslag. Stemningen var rett og slett til å ta på, og kvinnen ved siden av meg måtte overgi seg til tårene som kom rennende mot slutten av stykket. Utover kvelden fikk vi også høre musikken fra filmer som «Indiana Jones», «Hook»,« E.T», «Jaws» og «Close Encounters of the Third Kind». Alle ble fremført med metikuløs oppmerksomhet til detalj og ikke minst respekt for kjernemateriale. Noen av stykkene, som for eksempel et actionutdrag fra «War of the Worlds», kunne lett ha vært erstattet av noe litt mindre generisk, men det blir småplukk i et ellers gjennomført program. Stavanger Konserthus er kjent for sin akustikk, og det ga definitivt utslag på denne konserten. Strykeinstrumentene gled, de franske hornene inspirerte, og basstrommene ristet rommet i det som var en sann symfonisk glede som appellerte til alle sansene i den fullpakkede Fartein Valen-salen. Det var synd ikke flere av John Williams’ verker ble spilt. Jeg var klar over at dette var en konsert som skulle gjøre hyllest til partnerskapet mellom Williams og Spielberg, men hva med resten av Williams’ omfattende komposisjoner? Men så ved konsertslutt snudde dirigent Nick Davies seg på vei ut fra scenen. «One more» gestikulerte han til publikum, før orkesteret braste ut i en full fremførelse av «Star Wars»-temaet. Det markerte slutten på en fantastisk kveld med Stavangers symfoniorkester, og en prestasjon som jeg tror John Williams selv ville vært stolt over. anmeldt av Morten Solberg

film

Mannen definerte også undertegnedes barndom. Sammen med Metallica, Dire Straits, A-ha, Morten Abel og så videre, var Eminem en del av en variert musikksmak. Hans evne til å spytte ut den ene geniale teksten etter den andre satte sitt preg. Og karen kan ikke ha så verst ego heller, ettersom han forsøker å følge opp sitt absolutte mesterverk, «The Marshall Mathers LP». «The Eminem Show» fra 2002 også er høyt oppe på lista. Eminem skriver og rapper noe så sinnsykt over andres fatteevne at det både er mystisk, skremmende og interessant på en gang. Ta for eksempel førstesingelen «Berzerk». Det er noe «oldschool» over dette, og musikkvideoen er omtrent like gal som låten. Litt selvskryt er også på sin plass i låten «Rap God», som kanskje er platens høydepunkt. Albumet åpner også solid med «Bad Guy», en sonisk pen fortsettelse av Stan-sagaen. Suksessamarbeidet med Rihanna på «Love The Way You Lie» fra «Recovery» i 2010 ga mersmak, og med «The Monster» lager duoen en aldri så liten radiohit nok en gang. Artister med talent på radio er ikke å forakte i dagens tåpelige musikkhverdag, spesielt med Justin Bieber og One Direction rundt hvert radiohjørne. Det er langt mellom tullesangene på Eminems nyeste utgivelse, og kort avstand mellom hver klassesang. Likevel finnes det øyeblikk hvor du lurer på om 41-åringen har begynt å røyke noe grønt igjen. «So Far…» og «Desperation» med rednecktendenser som er Lynyrd Skynyrd verdig er begge noe for seg selv. På en god måte selvsagt. Da mannen nådde 40-tallet kunne han tillate seg litt av hvert, men noe førtiårskrise lukter det derimot ikke. Noe ambisiøst var det kanskje å lage en fortsettelse på det beste rapalbumet i musikkhistorien, men like fullt er dette en plate som med noen år på baken vil være helt der oppe med de store utgivelsene til 41-åringen. Det er greit å ta med seg når mannen en gang legger mikrofonen på hyllen. anmeldt av Hein Georg F. Haram

«They See Me Nolan»

Hvem var det egentlig som hentet Batman ut fra det mørkeste hjørnet av Joel Schumachers hukommelse, og ga den kappekledde korsfareren nytt liv i form av en episk krimsaga? Jo, det var en dyktig og hemmelighetsfull brite ved navn Christopher Nolan. Til tross for å ha vært aktiv innen film siden slutten av 90tallet, var det «Batman Begins» i 2005 som virkelig bante vei for hans nåværende kultstatus. Likevel skal man ikke glemme hans, skal vi si, mindre kjente filmperler.

Det som regnes som Nolans første «større prosjekt» så dagens lys ved årtusenskiftet, og er en filmatisering av en novelle. I «Memento» ser vi Guy Pearce som Leonard, en stakkar som ikke helt har hellet med seg. Kona ble drept mens han så på, og Leonard ble også skadet i prosessen. Korttidshukommelsen hans fungerer ikke lenger og han kan dermed hverken huske hvem som drepte kona eller hva han gjorde for fem minutter siden. Filmen er temmelig spesiell ettersom historien består av hendelser i nåtid og «flashbacks» som etter hvert går mer og mer tilbake i tid. Litt vanskeligere å følge med på enn «Inception», men jeg tør påstå det er verdt det hvis man tar seg tid. Konen spilles forøvrig av Carrie-Anne «Trinity» Moss. To år senere bestemte Nolan seg for å amerikanisere en svensk thriller fra 1997 ved navn «Insomnia». Han beholdt tittelen, men introduserte hardhausen Al Pacino og, overraskende nok, Robin Williams som hovedrolleinnehavere. Det første som fungerte utrolig bra med denne filmen var settingen, det kalde og forlatte nord, hvor man da også har midnattssolen som gjør at Al Pacinos Will Dormer

ikke får sove, og blir stadig mer omtåket og uvøren. Derav navnet «Insomnia». Det andre er Robin Williams, som for første gang, såvidt meg bekjent, tar på seg rollen som skurk. Han er en meget talentfull skuespiller, som genuint gir deg frysninger fra nakken og helt ned til stumpen. Så kom «Batman Begins» i 2005, til stor jubel for nerder såvel som lekmenn. Nolan hvilte imidlertid ikke på laurbærene etter denne store suksessen. Langt ifra, for allerede i 2006 var han ute med thrilleren «The Prestige». Filmen omhandler to rivaliserende magikere under viktoriatiden i 1800-tallets London. Disse to rivalene er ingen ringere enn Hugh Jackman og Christian Bale. Resten av laget stiller også rimelig sterkt. Med oss har vi Scarlett Johansson, Rebecca Hall og til og med Andy «Gollum» Serkis. Nolans «lykkeamulett», Michael Caine, har selvsagt også blitt tildelt en rolle. Mer overraskende er kanskje sangeren David Bowies rolleprestasjon som «real-life» oppfinner Nikola Tesla. Dette er en type film som jeg simpelthen elsker. Det er en klassisk «alle de små øyeblikkene, tingene og replikkene som vi tok for å være tilfeldige og av liten betydning, kommer sammen i et eneste stort puslespill som blir tydelig først på slutten når løsningen blir presentert». Til slutt kan jeg nevne at Christopher Nolan er i full sving med en stjernespekket science-fiction. Premieredatoen er satt til den 7. november neste år (USA) og tittelen er «Interstellar». 2014 kan faktisk ikke komme fort nok!

Filmansvarlig Daniel Nilsen film@smis.no

«Han er en meget talentfull skuespiller, som genuint gir deg frysninger fra nakken og helt ned til stumpen.»

42 kultur

Leave it to Mikkeller Når du vil ha noe helt spesielt og ønsker å sprenge smakssansene til pokker, er Mikkeller mannen du må sette din lit til. Fra øl med ekstremt mye humle, til utenkelige kombinasjoner. Mannen har en øl for enhver smak. Mikkeller er en dansk legende synonymt med kvalitet. Finner du en av hans øl i butikken eller på polet er det et sikkert valg om man ønsker seg en øl av ypperste klasse. Mikkeller er et såkalt «phantom-» eller «gypsymikrobryggeri», det vil si at han ikke eier et eget bryggeri, men reiser rundt til forskjellige bryggerier, leier deres lokaler, og brygger sine øl der. Mikkeller har tidligere brygget hos både Lervig og Nøgne Ø her i Norge, men også i andre land som USA, Storbritannia og Belgia. Han er kjent for sine vanvittige øleksperimenter med smak og aroma. Vi kan så godt som garantere deg at du blir overrasket når du smaker en Mikkeller. Vi har enda ikke smakt et eksemplar som ikke har gitt en «wow-følelse». Mikkeller ble startet i 2006 i København av høyskolelæreren Mikkel Borg Bjergsø og journalist Kristian Klarup Keller. De ønsket å gi hjemmebrygging en offentlig anerkjennelse. Mye av inspirasjonen deres kommer fra amerikanske bryggerier som våger å leke med ingredienser og oppskrifter. Kristian Klarup Keller trakk seg ut av duoen etter et år, og siden har Mikkel styrt skuta alene. Mikkeller har også startet opp sine egne barer i Danmark, USA og Thailand. Det første ordentlige møte med Mikkeller var på en klassetur til Røldal. En venn av oss hadde kjøpt inn en kasse med Mikkellers nylanserte øl, med det passende navnet «Tiger Baby: Open Windows Open Hill». Lansert for å promotere det danske bandet Tiger Babys nye album. En Amerikansk Pale Ale, som utenom de vanlige ølingrediensene, hadde tilsatt mango og pasjonsfrukt. Det hørtes helt absurd ut, men en munnfull og vi var begge solgt. Den smakte fantastisk! Smaken og duften av mangoen og pasjonsfrukten var klar, men ikke overveldende og passet overraskende bra med pale alen. Det store problemet er at det var lanseringsøl, noe som vil si at den er veldig vanskelig å få tak i nå. Dette er blitt et øl vi savner sterkt. Polet har mange forskjellige varianter og prisklasser, men hvis du virkelig skal ha prima vare, må du betale. En flaske på polet kan koste deg opp imot 200 kroner! Ikke akkurat for studentøkonomien, men takk og lov at det finnes billigere alternativ. Vi måtte prøve, og fant en «Big Worst Barrel Aged Barley Wine Cognac Edition» som hadde blitt lagret i seks måneder på cognac-fat.

Ølspalten

av Kevin Blytt & Christian Oseassen

Black Hole Imperial Stout: En rakker av en stout! Smaker av kaffe, røykt malt og et hint av sjokolade. Overraskende søt til å være så mørk. Klokker inn på 13.1 i alkoholprosent og den vil koste deg 89,90 kroner på polet. Hvis du ønsker å prøve noe litt mildere og billigere, anbefaler vi «Beer Geek Breakfast», som ble stemt frem til førsteplass i stoutkategorien i en internasjonal ølkonkurranse i 2006.

Topp 10 mest elendige spillkonsoller (5-1) Helt siden Magnavox kom på banen med den aller første spillkonsollen i 1972, har utallige firmaer prøvd sitt beste for å lage en konsoll som ville bli en salgsuksess. Av og til var deres beste ikke godt nok, som du vil se bevis på i denne listen. Vi fortsetter listen fra forrige gang, og går videre med de ti verste spillkonsollene noen gang produsert. Hvis du trodde nummer 10-6 var dårlige, bare vent til du ser hvor elendige nummer 5-1 er. 5. Atari Jaguar På høyden av det som nå blir kalt for «The Bit Wars» hadde konsollkrigen utviklet seg til en konkurranse om hvem som hadde mest bits i sitt system. Atari hadde med sin Jaguar nemlig 64-bit, mens Sega og Nintendo hadde på den tiden kun 16. Utgivelsen i 1993 kom også med en beryktet reklamekampanje som fremstilte gamere som idioter, fordi de ikke forstod at høyere bit betydde bedre konsoll. Jaguar manglet gode spill, var egentlig ikke 64-bit og feilet totalt på markedet. Konsollen tok den legendariske firmaet med seg ned i søla, og de maktet dessverre aldri å komme seg på beina igjen. 4. Nuon En av de mer obskure konsollene på denne listen, Nuon, ble utgitt i 2000 av VM Labs. Ryktene hadde før konsollens utgivelse snakket om en konsoll kalt «Project X», som visstnok skulle være kraftigere enn PlayStation og Nintendo 64. Den ble designet av to av folkene bak Atari Jaguar, noe som ikke er et godt tegn for en konsoll. Da Nuon endelig ble sluppet på markedet, var det kun en DVD-spiller som hadde fått installert en chip som gjorde det mulig å spille 3D-spill. Snakk om skuffelse. Det hjalp heller ikke at Nuon konkurrerte med Playstation 2, som vi alle vet ble den mestselgende konsollen i historien. 3. Nokia N-gage Den finske mobilgiganten ga ut spillmobilen N-gage i 2003, hovedsakelig for å være en konkurrent til Nintendos Gameboy Advance. Ideen var her å

tiltrekke kjøpere fra to verdener: mobilbrukere og gamere. Problemet var bare at den ikke var bra verken som mobil eller spillsystem. N-gage led av dårlig design, en liten skjerm og et dårlig utvalg av spill. Hardwaren var svak, og spillene hadde lav oppløsning og hakkete animasjon. 2. Philips CD-I Jeg skjelver hver gang noen nevner denne konsollen. Året var 1991 da dette misfosteret ble konstruert av ingeniørene hos Philips. Tanken bak konsollen var et ønske om å lage et CD-basert system som fungerte litt som en PC. Spillene på CD-I er av notorisk lav kvalitet, men det er Zeldaspillene som virkelig tar kaka. Philips arbeidet sammen med Nintendo om å lage en CD-basert konsoll sammen. På grunn av dette fikk Philips tilgang til Nintendos lisenser. Og valgte å lage et dårlig Mario-spill og tre forferdelige Zelda-spill. Søk på Zelda CD-I på Youtube og døm kvaliteten selv. 1. Virtual Boy Og her er den, den aller verste konsollen som noen gang har blitt satt sammen av menneskerasen. Virtual Reality-konseptet til Virtual Boy var kanskje forut for sin tid, men utførelsen var så dårlig at jeg heller ville spilt CD-I-spillet «Zelda: Wand of Gamalon» i hundre timer, enn å måtte spille på en Virtual Boy i 20 sekunder. Konsollen fra Nintendo ofret så grunnleggende ting som farger, et ordentlig utvalg av spill og fungerende 3Dgrafikk. Grafikken var i tillegg kun i rødt og svart, og dette ga mange spillere anstrengte øyne. Designet var elendig, spillene var elendig, lyden var elendig, prisen var elendig og kontrolleren var elendig.

Spillansvarlig Anders Rage

«Jeg skjelver hver gang noen nevner denne konsollen.»

kultur 43

Ta deg en puledag Eksamenstida er for fullt i gang. Dagene fylles med lesing, pugging og skriving. Mye av gleden i hverdagen blir bortprioritert til fordel for eksamensforberedelser. I forrige utgave av SmiS kunne vi lese at det var anbefalt å ta pauser fra lesingen for å koble av og stresse ned. Avkobling kan føre til at du presterer bedre på eksamen. Hva er vel da bedre enn å koble av med en god gammeldags puledag? Unnskyldningen er klar, det er jo for at du skal gjøre det bedre på eksamen. Sett rett og slett av en hel dag til puling og kos av alle ønskede former. En dag dedikert til nytelse og seksuelle eksperimenter, der du har god tid til å få utløp for dine villeste fantasier. Start dagen med en «frokost på senga», og spis gjerne også der. Ta alle måltidene der, og ikke glem desserten, som selvfølgelig serveres på naken kropp. Hele dagen kan tilbringes i senga, eller hvor det enn måtte ønskes. Her kommer også min greie for konkurranse inn; hvor mange ganger kan vi ha sex på en dag? Eller hvor mange steder kan

sexspalten av Julie Renée Buene

vi ha sex på på en dag? Etter en slik dag vil du være helt utpult og klar til å takle studienes utfordringer. Det er noe alle burde gjøre en gang i blant. Ikke bare i eksamenstida, men gjerne en gang i måneden. Det fungerer som en fin ferie fra hverdagen. Sex reduserer stress og gjør deg lykkeligere. Det gjør at du får fokuset bort fra alt som er slitsomt en stund, samtidig som man får sin dose fysisk aktivitet. Dessuten er det verdens diggeste hobby. Men så er det dessverre slik at ikke alle egentlig har tid til en hel dag i senga. Det er uansett ikke nok med bare én dag. Uavhengig av om man tar en puledag eller ikke, burde man sette av litt tid midt på dagen, helst hver dag, til å knulle ut frustrasjon. Det har alle både tid til, og godt av. Så kan man gå tilbake til jobbingen med forbedret konsentrasjon.

Et halvskrudd farvel

KÅSERI

av Pernille S. Thomsen

I likhet med den alkoholfrie fylleangsten jeg fikk da jeg skreiv det første kåseriet, har jeg nå utviklet litt angst for hvilket inntrykk jeg driver og gir folk av meg selv gjennom disse skribleriene her. Jeg har nemlig en tendens til å glemme at noen faktisk leser det jeg skriver.

sitter jeg med hendene i startposisjon over tastaturet til jeg blir blå i trynet, før jeg i det hele tatt klarer å skrive et eneste ord. Da jeg vurderte å skrive et kåseri om skolissene mine, skjønte jeg at det var på tide å gi seg. Morsom-toget hadde bråstoppa og jeg måtte ta med meg skolissene ut.

Jeg har til tider vrengt ut detaljer om mitt eget liv som jeg i etterkant ikke engang har skjønt hvorfor jeg har nevnt. Jeg har bretta ut om at jeg spiser lapskaus fra kjelen, at jeg griner av folk som griner på tv og at jeg hopper i søledammer med stor entusiasme. Jeg har erklært meg selv for fordomsfull og beskrevet detaljert hvor hjernedød jeg blir av kjekke menn. Dessuten har jeg kalt solarium for juks og sagt at folk generelt er uærlige.

Når jeg nå sitter og skriver mitt aller siste kåseri for SmiS, blir jeg faktisk litt svett. Hvem skal jeg uttrykke mine banale tanker til nå? Hvilken unnskyldning skal jeg bruke for å kunne stille rare spørsmål til folk? Det er på tide at jeg tilstår min egen halvskrudde nysgjerrighet, i stedet for å skylde på at jeg gjør reseach til kåseriet. Det er mulig jeg fortsetter trenden med å spørre venner og familie om ting som «hva er gøy med å være 178 centimeter høy?» og «føler du deg voksen, mamma?» Det kommer artige samtaler av sånt.

Du må ikke være psykolog for å forstå at jeg ikke akkurat har gjort god reklame for meg selv. Men det er vel ikke helt poenget med kåserier heller. Jeg smører på med unødvendige detaljer og vrir om historier for å få ting til å høres underholdende ut. Utrolig nok har jeg nesten ikke løyet en eneste gang. Kanskje én gang. Eller to. Eller tre. Du skjønner tegninga. I startfasen av kåseriromansen min hadde jeg så mange idéer at jeg ikke visste hvor jeg skulle begynne. Tankene bare svevde rundt meg, og vips – så var kåseriet ferdig. Nå

Nei, nå må jeg finne meg en ny hobby. En som innebærer mindre banale meninger om alt og ingenting. Hvis du nå tenker jeg skal begynne å strikke, tar du grundig feil. Det blir nok mer i retning av å stirre i veggen eller lage grimaser til fremmede. Eller fallskjermhopp, alt ettersom. Men skulle du bli stoppet av en rødtopp med gale øyne som preker om alt som er teit med trivielle hendelser, så er det bare meg som savner kåseriskriblinga.

KULTURKALENDER For tidsperioden 20. november – 3. desember

KONSERTER Vamp jubileumsforestilling Onsdag 20. november i Zetlitz i Stavanger Konserthus Sigurd Julius Fredag 22. november, kl 21:00 i Grottene på Folken Violent Years Fredag 22. november, kl 22:00 på Martinique Olav Larsen + Anita Bekkeheien Fredag 22. november, kl 22:30 på Cementen Crispel/seim/Frost/Fadnes/Sharkey Tirsdag 26. november, kl 20:00 i Maskinhallen på Tou Scene Ghost + Dead Sould og Night Fredag 29. november, kl 21:00 i Storsalen på Folken

SCENE/ANNET Exit Kick Off Onsdag 20. november, kl 19:30 på scene 1 på Tou Scene Putti Plutti Pott Fredag 22. november, kl 19:30 i Zetlitz i Stavanger Konserthus Julemarked Søndag 24. november, kl 12:00 på scene 2 og to + cafe på Tou Scene Trollspeilet Mandag 25. november, kl 16:30 på Hovedscenen på Rogaland Teater Fruen fra Havet Tirsdag 26. november, kl 19:00 på Intimscenen på Rogaland Teater ONE Onsdag 27. november, kl 19:30 på scene 1 på Tou Scene I Lys og Mørke Tirsdag 28. november, kl 20:45 på scene 2 på Tou Scene

VCDC og Victoria Johnson Fredag 29. november kl 21:00 i Maskinhallen på Tou Scene Margaret Berger Lørdag 30. november kl 22:00 i Maskinhallen på Tou Scene Maria Mena Søndag 17. november, kl 19:30 på Zetlitz i Stavanger konserthus

foto Presse

SØK AVGANGER OG KJØP BILLETT MED MOBILEN