«Hvordan ville vi tatt fatt på studiene om vi bare hadde visst det vi vet nå?» – Sverre P. Jonassen og Henrik Høyland «Noreg fokusere mykje på resultat og resultatstyring, og det ser ein også at kunnskapministeren gjer.» – Malena Kyvik Martens statsvitenskapstudent og SmiS-journalist
Studentrådet og debatten side 24 Utgave 13 | 1.oktober - 15.oktober 2014 | www.smis.no
Vil ikke ha ordkrig mellom Arbeidsutvalget og Boligassistentene I etterkant av at boligassistentenes rapport ble levert til Arbeidsutvalget har beskyldningene dem i mellom haglet. Les mer på side 4 og 5.
News in English page 18 and 19
Snart klar for studentvalget: side 10 og 11
Kontroversiell bedrift på Karrieredagen: side 8 og 9
TIPS OSS! nyheter@smis.no tlf: 474 19 999
2
nyheter
SmiS ansvarlig redaktør Ingvild Siglen Berger nyhetsredaktør Pia Hetland kulturredaktør Marte Antonesen nettredaktør Susann Marthinsen tv-redaktør Julie Renée Buene grafisk utforming Kristine Onarheim Susann Marthinsen
Partystudenter Det kan väl inte finnas någon i detta avlånga oljeland som har missat uttrycket «partysvensk». För den som märkligt nog har undgått detta mystiska fenomen så kan jag citera lite snabbt från Wikipedia: «En ung svensk som gästarbetar i Norge, känd för att jobba hårt och festa ännu hårdare». Men vi kan väl bara för den här stunden bortse från den delen att man måste jobba för att bli tilldelad denna exklusiva titel. Sen jag flyttade till Stavanger så har jag blivit kallad för «partysvensk» fler gånger än vad jag kan räkna på två händer och två fötter. Fair enough, jag förstår att många drar den slutsatsen när man presenterar sig som en 23 årig svenska, och jag kan förstå att lika många blir förvånade när man berättar att man faktiskt flyttade till Stavanger för att studera, inte för att jobba som diskare på en mindre luxuös restaurang eller som butiksbiträde som kränger längdskidor och Fjällräven-jackor dagarna i ända. Nej, jag ska och kan inte sticka under stolen med att jag gärna tar en, eller varför inte fyra öl när tillfället ges, jag menar, jag är ju inte den som är den. Och jo visst, jag har druckit såpass mycket att jag tog fler steg bakåt och åt sidan än framåt när jag skulle ta mig hem ifrån den
deskjournalist Ane Undhjem
kvällens festlighet. Men jag är absolut inte ensam om detta, milt sagt, omdömeslösa beteende. För saken är den att majoriteten av mina nyfunna vänner här i Stavanger nämligen är likadana, och har precis som jag nästan en löjlig förtjusning till allt som har med fest att göra. Här turas vi minsann om att köpa öl på Tappetårnet eller ha vors som det så fint heter. Samma gäller med nach, som helst ska hålla på till klockan fyrafem på morgonkvisten med den ljumna ölen, housemusiken och hela konkarongen. Och, vi får inte glömma den obligatoriska Jäger-shotten. Just ja, nämnde jag att alla dessa vänner är norska? Så det jag vill komma fram till är att jag inte är speciell på något sätt bara för att jag råkar vara en svensk i Norge, utan på det här området är jag som det flesta andra på UiS. För på UiS bryr vi oss inte om landsgränser eller nationaliteter, här finns inga partysvenskar eller partynorskar, utan vi är ett enhetligt folkslag som håller ihop i vått och torrt. Vi är partystudenter. tekst Maria Wikström
S
administrativ leder Sebastian Husby trykk Sogn og Fjordane avistrykk
kontaktinformasjon Studentmediene i Stavanger 4036 STAVANGER Telefon: 51 83 24 44 Tipstelefon: 474 19 999 E-post: post@smis.no Annonseansvarlig: 951 60 612
Ta vare på deg selv Det begynner å bli høst. Ute blåser det litt mer, himmelen kommer med sine vandte regnbyger og det er generelt mørkere. For de av oss som er ihuga tilhengere av sommer, sol og varme, kan høst- og vintermørket by på flere utfordringer. Det er trist å se mørket sige på allerede klokken 20 om kvelden, og snart vil det skje enda tidligere. Vinterdepresjon er et utbredt fenomen, og det vil jeg driste meg til å si at høstdepresjon er også, selv om jeg faktisk aldri har brukt det ordet før.
ved å observere følelsene dine på en nøytral måte, mens «de farer forbi ditt indre blikk som skyer som glir over himmelen». For meg vil jeg si at å være mindful også har noe med å være bevisst på ting rundt seg, nyte verden som den er og lære seg å bli glad i livet. Høres cheesy ut, jeg vet, men det funker. Ta en ekstra titt på solnedgangen, og hør på fuglesangen når du går til skolen.
For mange gjelder det å se de positive tingene ved typisk «gufsete» høstvær og kalde dager, framfor å henge seg opp i det negative. For det er jo faktisk ganske digg å pakke seg inn i varme klær, tenne stearinlys og drikke god te. Er det ikke? Klisjé, sier du? Jo, kanskje. Jeg har i det minste cirka ti tusen rosabloggere over hele Norges langstrakte land i ryggen, som mest sannsynlig ville sagt det samme. Det er lov å ha det koselig.
«Jeg har i det minste cirka ti tusen rosabloggere over hele Norges langstrakte land i ryggen, som mest sannsynlig ville sagt det samme. Det er lov å ha det koselig. »
Mindfulness er et konsept de fleste har hørt om, men som de færreste har satt seg skikkelig inn i. Konseptet springer ut fra buddhismen, og er en metode til selvhjelp. Det sies at å være mindful lar deg løse problemer
fotografer Sofie Birgitte Andersen, Lars Kristian Aalgaard, Tonje Madsen, Elise Øyhovden
opplag 4000
kommentar
Positive ting med høsten har jeg lært meg kan være så mangt. Vakre farger på trærne er én ting, å endelig kunne ta på seg favorittstrikkejakken er en annen. Det er fint å kjenne på at lufta stadig føles litt friskere, og nå er det heller ikke så lenge til jul - en favoritthøytid for mange. Tiden flyr, og dette semesteret kommer til å gå så altfor fort. Hvis du er av typen som kanskje ikke er så glad i høsten, er det spesielt viktig å ta godt vare på humøret i en ellers hektisk studenthverdag.
journalister Maria Wikström, Kristin Frafjord, Sofie Birgitte Andersen, Elin Bardal, Emil Johansson, Idris Aura, Malena Kyvik Martens, Sverre P. Jonassen, Henrik Høyland, Alexandr Danilyan, Rikke Lunde Andersen, Tonje Madsen, Morten Johnsen Solberg, Mia Langås Flåta, Robert Ellefsrød, Geir Arne Løland, Eva Warner, William B. Engvig, Elise øyhovden, Ane Undhjem
Det beste er kanskje å tilbringe tid med noen du er glad i, noen som får deg til å smile. Kos deg, og pass på å ikke jobbe deg ihjel. Mange studenter går fra det ene til det andre iløpet av en vanlig dag, meg selv inkludert. Jeg har lært at det er viktig å si nei når det blir for mye, og viktig å ta pauser hvis du trenger det. Men viktigst av alt er kanskje å le. Latter kan aldri være noe negativt, og med latter blir det meste glemt for øyeblikket. Så pass på å le masse!
LEDER
www.smis.no
designmal av SYDNES JACOBSEN medieproduksjon
Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider etter Vær PFU er et klageorgan oppVarsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som nevnt av Norsk Presseforbund. mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppOrganet som har medlemmer fordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Fafra presseorganisasjonene glige Utvalg (PFU) er et klageorganogoppnevnt av Norsk fra allmennheten, pressen i Presseforbund, som behandlerbehandler klagerklager motmot pressen i presseetiske spørsmål presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB (trykt presse, radio, fjernsyn 46 Sentrum, 0101 Oslo. og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT). Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no
Innafor...
nyheter
3
30
foto Rikke Lunde Andersen
KARMØYBØLGEN: Bandene Yuma Sun og Kindred Fever er på turné sammen, og har nylig sluppet singelen «Set the World on Fire».
Karrieredagen
foto Privat
6
foto Privat
Pensum: på UiS
universitet 12 Åpent for hele regionen
36
overrakt 15 NM-gullet til UiS-studentene
23
Fitness
28
Kristen og ung
33
Maria Amelie om
34
Ny dokumentar om Kaizers
38
Vagabond
MOSAMBIK: Dykking, delfiner og strender i paradis.
Ny spalte
14
på campus
boken sin «Takk»
VENTER: Inger Lill Haavik har ventet på karakterbegrunnelse siden mai.
«Det er jo ikke til å stikke under en stol at for sene tilbakemeldinger dessverre er tilfelle for ofte. Det skjer vanligvis på grunn av ferieavvikling» –Sigbjørn Hervik
prodekan ved det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet på uis
«Den tilfeldige rockestjernen»
foto MyBox
Trolldommen fra Moz
MYBOX: De norske studentboligene, MyBox, har fått
SmiS.no
16
oppmerksomhet i USA.
I denne utgaven av SmiS kan du lese at flere studenter ved Universitet i Stavanger (UiS) opplever å måtte vente lenge på karakterbegrunnelser og svar på innsendte klager etter mottatt eksamenskarakter. Det finnes reglementer som både studenter og sensorer skal følge, og begrunnelsen på karakterer, som kan gis både muntlig og skriftlig, skal egentlig gis etter to uker. Selv om begrunnelser gis ofte, hender det altså at sensor ikke overholder fristene som er satt. Du kan les mer om begrunnelse- og klagemuligheter på nettsiden, student.uis.no Pia Hetland nyhetsredaktør
S
4
nyheter
BAS: Sara S. Rashid og Faher Abbas ønsker beklagelse fra Arbeidsutvalget.
Ønsker ikke ordkrig Beskyldningene mellom Arbeidsutvalget i Velferdstinget (AU) og Boligassistentene Stavanger (BAS) har haglet i etterkant av BAS-rapporten som ble levert 12. september. «Vi har blitt enige om at de ikke får noen unnskyldning, og at vi står for det som har blitt gjort. Jeg kan heller si at det har vært feil å bruke ordet svindel som er et sterkt ord.» – Caroline Seim Midtlien leder i Arbeidsutvalget
Sara S. Rashid var sammen med Faher Abbas ansatt som Boligassistent i sommer. De to jobbet for å hjelpe studenter med å skaffe seg boliger i Stavanger-regionen. Etter prosjektet, som Arbeidsutvalget i Velferdstinget (AU) var ansvarlige for, skulle de to levere en rapport med deres vurderinger av prosjektet. Denne ble sendt til AU 12. september. To dager senere sendte AU ut et skriv med kommentarer til BAS-rapporten. - Vi reagerer på at de kommer med anklager om svindel, i og med at det ikke var noen økonomiske motiver med i bildet. Vi føler også at kommentarene deres er krasse, og at de bærer preg av at vi kritiserte AU i rapporten vår, blant annet for deres rolle med tanke på opplæringen vår, sier de BAS-ansatte. sjokkerende «Arbeidsutvalget til Velferdstinget i Stavanger reagerer sterkt på flere av punktene i BAS-rapporten 2014», heter det i skrivet som AU sendte til alle Velferdstingets medlemmer, samt andre instanser ved Universitetet i Stavanger, deriblant SmiS. - Vi har opplevd behandlingen etter at vi leverte fra oss rapporten som svært ubehagelig, og til dels sjokkerende. Vi har hatt en god dialog og tone med AU hele sommeren. Avtalen med dem var at vi skulle sende dem utkast av rapporten, og den endelige rapporten i forkant av Velferdstingmøtet 16. september, og at de deretter skulle komme med tilbakemeldinger til oss slik at vi kunne korrigere rapporten for endelig godkjennelse, forklarer Abbas. ikke personangrep Caroline Seim Midtlien, leder i Arbeidsutvalget, mener det var riktig av AU å sende ut skrivet med kommentarene til BAS-rapporten, men presiserer at de ikke er ment som personangrep. I tillegg påpeker hun at Velferdstingets møter (VT) skal være åpne for alle, og at det derfor er viktig med åpen kommunikasjon. - Vi har skrevet det vi har skrevet fordi vi mente at ting var feil i den forstand at deler av rapporten ikke viser realiteten, og for å ta tak i ting som bør gjøres annerledes til neste år. Kommentarene våre har vært rettet mot BAS-rapporten og et arbeid som egentlig har vært veldig vellykket, og ikke mot personer, sier Midtlien. Hun er uenig med BAS i at kommentarene fra AU er en reaksjon på kritikken de selv får i BAS-rapporten.
- Jeg syns ikke at all kritikken vi fikk i rapporten deres var velfortjent, men jeg ser jo også at det var ting i rapporten som vi må ta til oss. Vi er voksne mennesker og må tåle å få kritikk, sier hun. mangel på opplæring «Det var grunnleggende mangler ved opplæringer, og det kan sies at denne var inteteksisterende», skriver BAS i rapporten sin. Opplæringen og kunnskapen bak prosjektet har basert seg på erfaringer og rapporten etter fjorårets BASprosjekt - Rapporten fra ifjor måtte gjennom flere runder med utbedringer, og vi fikk beskjed om å følge samme oppsett, men at vår rapport måtte være mye grundigere, noe vi selv føler at den er. At AU har kritisert fjorårets rapport såpass mye overfor oss, og har brukt denne som opplæringsgrunnlag, er egentlig ganske uforståelig, sier Abbas. Han reagerer også på at nestleder i AU, Farhia Bashir, som var ansvarlig for prosjektet, ikke fikk mer støtte fra de to andre i AU da hun under Velferdstingmøtet 16.september ble utfordret med spørsmål rundt hennes rolle i forbindelse med BAS-prosjektet. vil ikke ha ordkrig - Da et av medlemmene i VT utfordret Bashir, satt AU-leder Midtlien og flirte. Det synes jeg er respektløst overfor hennes egen kollega. I tillegg sa Midtlien selv til meg i sommer at hun egentlig ikke visste helt hva BAS-stillingen går ut på, utenom det som står i fjorårets rapport, og at det derfor har vært en utfordring for dem å sette seg inn i alt, sier Abbas. Midtlien ønsker ikke å komme med noen videre kommentarer til kritikken fra Boligassistentene. - Jeg er ikke interessert i at dette skal bli en ordkrig mellom dem og oss. Det synes jeg helt ærlig at vi kan holde oss for gode for. Jeg føler at jeg har gjort den jobben jeg skal med å delegere ut ansvar for prosjektet, og jeg har hele tiden vært åpen for å svare på spørsmål og hjelpe til. Hvorfor det har blitt som det har blitt viser jo tydelig at ting ikke har fungert innad hos oss i AU, og at det ikke har vært god nok kommunikasjon, sier Midtlien. svindelanklager BAS-rapporten ble ikke godkjent av VT, men BAS vil likevel ha en beklagelse fra AU på det de mener er dårlig håndtering av saken, og det de mener er urettmessige beskyldninger rettet mot BAS.
nyheter
5
AU-LEDER: Caroline S. Midtlien mener AU har handlet riktig.
- Rapporten er en liten sak, men jeg syns det er beklagelig at VT, med unntak av to personer, ikke satte større fokus på anklagelsene og måten ting er kommunisert ut fra AU på. Det er ting man kan sette spørsmålstegn ved i rapporten vår, men jeg føler at fokuset på rapporten ble tatt bort på bekostning av kommentarene. Vi forventer en offentlig beklagelse fra AU med tanke på deres håndtering av saken, spesielt med tanke på beskyldningene de har kommet med, sier Abbas. Beskyldningene Abbas sikter til er blant annet denne: «Det har også kommet fram i ettertid at BAS har fakturert Arbeidsutvalget for timer de ikke har jobbet, og vi ser på dette som et forsøk på svindel. Samtidig vil vi påpeke at det er forhåndsbestemt fastlønn og at timelistene var ment som statistikk». Dette stiller Boligassistentene seg uforstående til. - Jeg var i dialog med Midtlien og gjorde henne oppmerksom på at timelistene som vi i BAS hadde levert inneholdt feilestimering av timer. Siden vi skulle ha timelønn, anså vi det ikke som naturlig å føre timelister i løpet av sommeren. Når man da i etterkant av lønnsutbetalingen får vite at timelistene skal brukes til statistiske formål er det normalt at man estimerer cirka hvor mange timer man tror man har jobbet, sier Abbas. ikke profesjonelt Boligassistentene mener også at de har jobbet flere timer som ikke har blitt ført på timelisten, og at det på den måten går opp i opp. - Går man gjennom BAS-mailen kan man se at vi også har sittet å besvart henvendelser etter midnatt, etter arbeidstid. Så at de skal komme med slike anklagelser mener vi er helt uakseptabelt, sier Abbas. Midtlien poengterer at timelistene skal brukes til statistiske formål, og at de er viktige for å vite hvordan opplegget rundt prosjektet har fungert. - Boligassistentene var kjent med at de skulle føre timelister dersom de har lest arbeidskontrakten. Timene føres for å se hvor mye tid som blir brukt, og at tallene er riktige er viktig med tanke på videre arbeid med prosjektet, sier Midtlien. - Fusking med tall og timer er ikke bra. Hvis de har ført opp at de har jobbet fra kl. 09.00 til 00.00 og de egentlig bare har jobbet femti prosent av den tiden, så ser det veldig urealistisk ut. Det er det den kommentaren angår; at det ikke ser profesjonelt ut. Vi har fått støtte til prosjektet av viktige samarbeidspartnere og det tar seg dårlig ut om en rapport ikke er ærlig, legger hun til. får ikke beklagelse AU vil ikke gi BAS noen beklagelse for uttalelsene i skrivet som ble sendt ut, men de tar selvkritikk for ordvalget de brukte. - Vi har blitt enige om at de ikke får noen unnskyldning, og at vi står for det som har blitt gjort. Jeg kan heller si at det har vært feil å bruke ordet svindel, som er et sterkt ord, og vi kan godt bruke ordet fusking i stedet. Som
vi også skriver i kommentarene våre vil det ikke ha noe å si økonomisk, sier Midtlien. BAS reagerer også på at de ikke ble videre kontaktet av AU, i etterkant av at opplysningene om feilføringen ble gjort oppmerksom på. De har imidlertid sendt inn en ny timeliste hvor de har rettet det feilestimerte timetallet. føler seg uthengt Etter at AU sendte ut sine kommentarer til BAS-rapporten skrev BAS selv et tilsvar til skrivet. - Jeg sendte en fellesmelding til alle tre i AU med en gang jeg leste skrivet deres, men de ønsket ikke å kommentere det de hadde skrevet ytterligere. Jeg skrev derfor et tilsvar som jeg sendte ut, da jeg så at de ikke var villige til å finne en løsning, sier Abbas. - Jeg følte at de kom med såpass hard kritikk, og at de prøvde å henge oss ut offentlig. Hadde dette bare blitt sendt til medlemmene i VT hadde vi kanskje ikke skrevet tilsvaret, men når kommentarene deres ble sendt til så mange ulike instanser følte vi at vi måtte få dele vår versjon av saken. De henger ikke bare ut oss, men sitt eget prosjekt i tillegg, fortsetter han. Midtlien stiller seg uforstående til påstanden om at AU ikke ønsket å kommentere skrivet sitt i etterkant. - Ja, vi fikk mange henvendelser via Facebook fra BAS, men vi så ikke noen grunn til å ta det via meldinger. Vi foreslo at vi kunne møtes dagen etter for å snakke om det, men det ble ikke godt mottatt av BAS, og de ønsket ikke å møte Arbeidsutvalget, sier Midtlien. forbedringspotensiale En utbedret versjon av BAS-rapporten vil tas opp igjen ved neste VT-møte, men begge parter håper at erfaringene fra i år skal være med på å bedre BASprosjektet til neste år. - Jeg mener at mye kunne ha vært løst med en tettere dialog mellom Arbeidsutvalget og BAS med tanke på rapporten, i stedet for å ta et offentlig oppgjør fram og tilbake, sier Abbas. Midtlien ser også på tettere kommunikasjon som et av forholdene som har forbedringspotensiale til neste år. - Prosjektet er kjempebra og har gitt positive resultater. Det vi ser nå er at det burde ha vært mye bedre kommunikasjon mellom ansvarsperson i AU og BAS. Fra AU sin side har vi et ønske om å utforme klarere stillingsbeskrivelser for BAS, samt å inkludere i stillingsbeskrivelsen til nestleder i AU at personen også har et overordnet ansvar for BAS-prosjektet. På denne måten vil ting bli tydeligere for alle involverte, sier Midtlien
tekst & foto Pia Hetland
S
«Jeg følte at de kom med såpass hard kritikk, og at de prøvde å henge oss ut offentlig.» – Faher Abbas boligassistent 2014
6
nyheter
PRESENTERTE BEDRIFTEN: Hanne Ottesen i Aibel mener Karrieredagen er en flott mulighet for ulike bedrifter til å møte studenter.
KARRIEREDAGEN: Sosiologi-studentene Silje Bjørthun (i midten) og Julie Svanes møtte Hanne Ottesen fra Aibel (til v.) forrige uke.
Nok en suksess for Karrieredagen Forrige torsdag ble Karrieredagen arrangert på UiS, og studenter fra hele regionen tok turen innom for å sjekke ut jobbmarkedets mange muligheter. «Det er veldig kjekt å møte studenter, og det er viktig at de får bli kjent med ulike firmaer. På den måten får vi knyttet noen bånd mellom bransjen og studentene.» – Hanne Ottesen
leder for hr-rekruttering i aibel
Sosiologi-studentene Silje Bjørthun og Julie Svanes var to av de mange studentene som besøkte Karrieredagen forrige uke. - Vi er med på Karrieredagen for å se om vi har noen muligheter i bedriftene. Det er kjekt å bli med på en slik dag, sier Svanes. Som sosiologi-studenter var de særlig interesserte i å høre om mulighetene innenfor personalledelse og human resource-ledelse (HR-ledelse). - Jeg mener også det er viktig å skape relasjoner til bedriftene, spesielt med tanke på framtidig sommerjobb, sier Bjørthun. fullpakket program Karrieredagen, i regi av INDØKS (linjeforeningen for Industriell Økonomi ved UiS), ble 25. september arrangert for åttende året på rad ved UiS. I år kunne studenter blant annet høre åpningsforedrag av Statoils Helge Lund, gå på foredrag med Jan Hauge, samt se på bedriftspresentasjon og bli med på internship marathon. I tillegg stod over femti bedrifter fra finans, bygg, revisjon, IT, konsulent og olje- og gassbransjen på stand i og utenfor Tjodhallen på Kjølv Egelands hus. viktig å knytte bånd Bjørthun og Svanes var blant annet innom standen til Aibel, hvor de snakket med Hanne Ottesen, leder for HR-rekruttering. - Vi snakket litt om sommerjobb og HR-ledelse. Det virker likevel som om de fleste standene vi har vært innom er mest interessert i studenter som studerer noe innen petroleum, forteller Bjørthun. Hanne Ottesen mener en dag som Karrieredagen er en fantastisk mulighet for firmaene som deltar. - Det er veldig kjekt å møte studenter, og det er viktig at de får bli kjent med ulike firmaer. På den måten får vi knyttet noen bånd mellom bransjen og studentene, sier Ottesen.
relasjoner Sosiologi-studentene Svanes og Bjørthun begynte på første året av bachelorene sine i høst, og de mener begge det er lurt å være tidlig ute i møte med bedrifter. - Særlig i jakten på relevant sommerjobb. Du må jo bare tenke at hvis du får sommerjobb, er det kanskje du som står her på stand til neste år, sier Bjørthun. Også Ottesen tror studentene gjør lurt i å være tidlig ute. - Da kan de treffe bedriftene igjen om om noen år, og har allerede skapt viktige relasjoner, sier Ottesen. får gode tilbakemeldinger Ansvarlig for karrieredagen, Kristian Dahl, er veldig fornøyd med hvordan årets Karrieredag ble gjennomført. - Vi har fått mange gode tilbakemeldinger. For vår del var kanskje det beste med Karrieredagen at Helge Lund sa ja til å holde åpningstalen. Det var nok en kombinasjon av hardt arbeid og litt flaks for å få det til, men vi er veldig takknemlige og fornøyde med det, sier Dahl. INDØKS deler ut spørreskjemaer til bedriftene som deltar, og Dahl forteller at svarene han har fått til nå stort sett er positive. - Bedriftene er fornøyde med opplegget. Jeg syns det er kjekt å se at de, til tross for at markedet er inne i en dårlig periode, ønsker å komme hit for å ha stand og profilere seg overfor studentene. Dette viser at vi som studenter er attraktive for bedriftene, noe som er veldig positivt, forklarer Dahl. På lang sikt ønsker arrangørene at Karrieredagen skal bli enda større, med flere bedrifter og større lokaler. Foreløpig finnes det ikke konkrete tall på hvor mange som var innom totalt iløpet av dagen. - Men under åpningstalen var det i alle fall rundt 800 tilstede i salen, sier en fornøyd Dahl. tekst & foto Ingvild Siglen Berger
S
annonse
IN SEARCH OF EXPLORERS
IN SEARCH OF REMARKABLE GRADUATES As we strive to help sustainably meet the world’s growing demand for energy, at Shell we are constantly in search of graduates with the distinctive qualities we know we need to succeed. So if you want to challenge yourself and explore new ways of thinking and working, discover what you could achieve on the Shell Graduate Programme. Find out more at shell.no/jobb
R06043-Shell Explorers Ads 374x238_AWv2.indd 1
17/09/2014 13:00
8
nyheter
TOTAL: Ansvarlig for Karrieredagen, Kristian Dahl, kunne ikke ta stilling til å utelukke Total fra årets Karrierefag.
... men Karrieredagen fikk også
kontroversielt besøk «På UiO ville det derfor vært utenkelig å ta inn Total som utstiller på karrieredagene, på grunn av de etiske retningslinjene UiO har vedtatt. » – Erik Hagen
daglig leder i støttekomiteen for vest-sahara
I år som i fjor stod det omstridte oljeselskapet Total på stand under Karrieredagen ved UiS i forrige uke. SAIH Stavanger og Støttekomiteen for Vest-Sahara reagerer. Et av de 51 selskapene som stod på stand under årets Karrieredag var Total E&P Norge, datterselskap av franske Total. FN har fastslått at Total driver virksomhet som bryter med internasjonal folkerett, og en rapport publisert av Western Sahara Research Watch i fjor sier at selskapet er direkte med på å undergrave rettigheter til befolkningen i Vest-Sahara. Camilla Plener, leder i Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) Stavanger, reagerer på at Total også i år ble invitert på stand av INDØKS, linjeforeningen for Industriell Økonomi ved UiS, som arrangerer Karrieredagen. - Total har i flere år letet etter olje langs kontinentalkysten av VestSahara. Ifølge FN er leting og utvinning etter olje på okkupert territorium et alvorlig brudd på menneskerettighetene. Til tross for INDØKS sitt kjennskap til dette, var Total likevel å finne på stand, sier Plener. Hun stiller spørsmål om hvorvidt INDØKS ikke har gjort en ny vurdering etter i fjor. Også da stod Total på stand under Karrieredagen, og det skapte
reaksjoner. Daværende leder av INDØKS, Morten Y. Ibrekk, uttalte til SmiS at de på det tidspunktet ikke var klar over Totals virksomhet i Vest-Sahara. vil sette søkelys - Men argumentet om at man ikke visste kan bare brukes én gang. Det er viktig å sette søkelys på denne saken, fordi Totals virksomhet i Vest-Sahara setter store hindre for en løsning på konflikten, sier Plener. Ansvarlig for Karrieredagen 2014, Kristian Dahl, opplyser at de i INDØKS ikke har gjort noen konkret vurdering av Total siden i fjor. - Jeg vil ikke utdype min personlige mening om det som skjer, men i INDØKS har vi en retningslinje om å følge Oljefondets Etikkråd, og med mindre bedriften ikke er utelukket fra Statens Pensjonsfond Utland (SPU) sitt investeringsunivers har ikke vi i INDØKS noe grunnlag for å si at «dessverre, dere kan ikke delta her», sier Dahl.
nyheter 9
etiske minstekrav Han forklarer videre at INDØKS ikke vil ta stilling til Oljefondets etikkråd sin uttalelse om at de mener Total trolig driver virksomhet i strid med fondets etiske retningslinjer. - Vi tenker jo litt på det, men vi kan ikke ta stilling til det. Det er fordi de ikke har sagt at Total bryter retningslinjene. De har ikke kommet til den konklusjonen enda, og da kan ikke vi ta stilling til det, sier Dahl. Erik Hagen, daglig leder i Støttekomiteen for Vest-Sahara, påpeker at Total siden i fjor har trappet opp sin tilstedeværelse i de okkuperte områdene. - Jeg lurer på om INDØKS ikke har etiske minstekrav, sier Hagen. - Vi har ikke opplevd den situasjonen enda hvor vi i INDØKS må stille noen etiske minstekrav og ta stilling til det, men vi er veldig opptatt av å ta samfunnsansvar, svarer Dahl. uio som eksempel Hagen trekker fram Universitet i Oslo (UiO) som eksempel der selskaper som driver i Vest-Sahara har blitt nektet å delta på karrieredager. Det samme gjør Plener fra SAIH Stavanger. - Man bør kunne forvente at et universitet er i fronten av debatter om hvilken retning man vil at et samfunn skal gå i. På UiO ville det derfor vært utenkelig å ta inn Total som utstiller på karrieredagene, på grunn av de
etiske retningslinjene UiO har vedtatt. Det vil være rimelig å forutsette at UiS og linjeforeningene i Stavanger legger seg på samme etiske nivå som i Oslo, og ikke vil gi et utstillingsvindu for et selskap som undergraver grunnleggende menneskerettigheter, mener Plener. følger retningslinjene Dahl forteller at en videre utforming av slike retningslinjer er noe de kunne gjort mer ut av i INDØKS, men han mener det i første omgang er UiS som må gå i bresjen for det. - Men inntil nå er det Oljefondets retningslinjer vi i INDØKS følger, sier Dahl. Han opplyser at INDØKS kontinuerlig sjekker de deltakende bedriftene opp mot Oljefondets Etikkråd eller SPU sin liste for utelukkede bedrifter. - Jeg forstår likevel at folk kan reagere på dette, men det er som vi sier: Vi kan ikke ta noe mer stilling til dette, og INDØKS hadde ikke noe grunnlag for å utelate Total i denne sammenhengen, sier Dahl.
vest-sahara •
Omstridt territorium som både Marokko og Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR) krever råderett over.
•
Landområdet ligger mellom Marokko i nord, Algerie i nordøst, Mauritania i sør og øst, og Atlanterhavet i vest.
•
Er delt av en 2700 km lang mur eller barriere som Marokko har bygget gjennom hele landet.
Kilde: Wikipedia. tekst & foto Pia Hetland
S
10 nyheter
Bruk røysteretta 15. oktober startar studentvalet ved Universitetet i Stavanger (UiS). Nestleiar i Studentorganisasjonen StOr, Sverre Gaupås, oppfordrar alle studentar til å nytte røsteretta si og med det velje kven som skal bestemme over studentkvardagen.
«Mange bryr seg ikkje, men dei må vere klar over at studentvalet er den einaste måten å få vere med på å bestemme» – Sverre Gaupås
nestleiar i studentorganisasjonen stor
Frå midten av oktober vil UiS vere prega av studentvalet. Då skal nye lister og representantar veljast til studentparlamentet (SP). Tidlegare år har valdeltakinga våre svært låg; dei fleste studentar nyttar seg ikkje av røysteretta. Nestleiar og valansvarleg i StOr håpar fleire vil bruke røysteretta i år. - Dette er den einaste måten studentar kan vere med å påverke direkte, seier Sverre Gaupås. Studentparlamentet er det øvste demokratiske organ for studentar, og dei sit på mykje makt. I år som alle andre år skal det veljast 19 representantar til parlamentet. Dei skal representere alle studentar. - Det er SP som styrar med fadderveka og andre saker som rørar linjeforeiningar, dei tar avgjerder i saker angåande universitetsområdet, kurs for studentar og bestemmer kva StOr skal jobbe med, seier Gaupås. listeval Mange studentar veit ikkje kva studentvalet er, eller kven og kva dei stemmer på. Sverre Gaupås forklarer.
- Alle som vil kan stille med lister, ei liste er det same som eit politisk parti. Kvar liste har ein politisk ideologi og ein listeleiar, seier Gaupås. Listene kan gå på tvers av linjer og linjeforeiningar, det er det politiske som avgjer kva liste du ynskjer å stemme på. Informasjon om listene vil bli lagt ut på StOr si heimeside og listene vil ha stands under valet. Då SmiS gjekk i trykken var fem lister påmelde. Fristen blei utsett frå 24. september til 29.september. -Sjølv om det har vore ei forbetning håper eg likevel me vil få inn fleire til måndag, sa Gaupås før helga. Nestleiaren er likevel nøgd med å ha dekka heile det politiske aspektet. - Med nykomaren Liberal Liste har me no dekka alt frå venstresida til høgresida, seier nestleiaren. Dei fem listene som har meldt seg til no er International Student Union (ISU), Liberal Liste, Moderat Liste, Den Multikulturelle listen (DML) og Velferdslista. Liberal liste, med Magne Bartlett i spissen, er nykomaren. For ISU stiller Yagiz Kocak som leiar, mens Henrik Hanasand leiar Moderat liste og
nyheter 11
OPPFORDRING: Valansvarlig og nestleiar i StOr oppfordrar studentane til å røyste ved studentvalet.
Zakia Ishaq Ali er listeleiar for DML. Antonia Kvalsvik stiller som leiar for Velferdslista. game changer Det skjer mykje på UiS i valmånaden oktober; konferansar, opne forelesingar, seminar, Nasjonal finale i Venture Cup og årsfest for UiS sitt 10-års jubileum. Studentvalet må difor konkurrere om merksemda til studentane. - Det er mykje som skjer og studentar blir nok litt trøtte av alle arrangementa, seier Gaupås. StOr vil i år gjere ein ekstra innsats for å vinne merksemda hjå studentane, då dei har vald å satsa på sosiale media. - Me vil bruke sosiale media og veners vener for å nå ut til alle, og eg satsar på at dette vil bli ein game changer, seier Gaupås. Han meiner at fleire ikkje studentar interesserar seg ikkje for politikk generelt, eller for studentpolitikk. - Mange bryr seg ikkje, men dei må vere klar over at studentvalet er den einaste måten å få vere med på å bestemme kva universitetet skal vere, kva som skal prioriterast og korleis campusområdet skal sjå ut, seier Gaupås. stor makt Det er store skilnader på listene. Nokon ligg ute til venstre og andre til høgre. - Heile det politiske aspektet er dekka, difor er det viktig at folk røyster. Studentkvardagen blir betre dersom fleirtalet får det slik dei vil, seier
Gaupås. Listeprogramma er ikkje offentleggjort enda, men dei vil bli å finna på StOr si nettside. Der kan du sjå kva for ei liste du er mest eining med. - Vil du at campus skal vere ein by eller eit campusområdet? Er du for parkeringsavgift eller er du meir opptatt av busstilbodet til og frå universitetet? Slike spørsmål kan du stilla deg, og sjå kva liste som har dine prioriteringar på si saksliste, seiar Gaupås. Som valansvarleg håpar Gaupås at studentar forstår kor stor makt studentparlamentet har. - Dersom ei liste som eksempelvis er for parkeringsavgift vinn fram og får inn nok representantar til Studentparlamentet, så kan dette gjennomførast på eit par månader, seier Gaupås. elektronisk val Sjølve valet vil gå føre seg elektronisk. Alle studentar ved UiS som er semesterregistrert og har betalt semesteravgift får stemme. - Det tek cirka eit minutt å røyste, seier Gaupås. Ein e-post med ein link til der du kan stemme blir sendt ut til alle studentar. Linken vil og bli lagt ut på It’s Learning, StOr og UiS si heimeside. Det blir moglegheit for å røyste frå 15. oktober og fram til 24. oktober, då resultatet av valet blir kunngjort under valvaka på Tappetårnet. tekst Kristin Frafjord | illustrasjonsfoto Arkiv
S
program for valget •
24. september (utsett til 29. September): Frist for å stille lister.
•
15. oktober: Valg-kickoff og debatt på Tappetårnet.
•
15. – 24. oktober: Studentvalg. Dei forskjellige listene vil ha stands på universitetsområdet.
•
24. oktober: Valvake på Tappetårnet. Valresultatet blir kunngjort.
12 nyheter SPENT: Johan Jønsson Lamy (7) syns det var spennende å besøke Universitetet i Stavanger (UiS).
Kunnskapsreise på campus 28. september ble «Åpent universitet» arrangert på Universitetet i Stavanger (UiS). Arrangementet var en del av 10-års feiringen til UiS. «Universitet i Stavanger er hele regionens universitet. Vi vil være åpne, og at vår forskning skal vises i hverdagen.» – Marit Boyesen rektor ved uis
Alle innbyggere i Stavanger-regionen var velkomne til Campus Ullandhaug søndag 28. september i anledning «Åpent universitet». Målet med dagen var at flest mulig skulle få kjennskap til UiS som utdanningsinstitusjon, og som en del av regionen. - Universitet i Stavanger er hele regionens universitet. Vi vil være åpne, og at vår forskning skal vises i hverdagen, skriver rektor ved UiS, Marit Boyesen, i programbladet som ble utgitt i anledning den store dagen. I år er det ti år siden UiS fikk status som universitet, og søndagens arrangement var en del av 10-års feiringen, som vil fortsette videre gjennom året. Åtte av universitetets bygg holdt dørene åpne og kunne by på forskjellige opplevelser for både store og små. - Folk skal ikke kjede seg, lovet Hege Skjelbred-Knudsen, seniorrådgiver ved UiS til Stavanger Aftenblad i forkant av søndagens arrangement. fullpakket program De som besøkte UiS på søndag kunne velge og vrake i et fullpakket program, bestående av ulike foredrag og aktiviteter for alle aldersgrupper. I Hagbard Lines hus kunne barna få lære å lage iskrem med nitrogen, samt lage kubistiske skulpturer i gips med akrylmaling. Både unge voksne og barn kunne også oppleve «fysiske rampestreker,» eksperimenter som tilskuerne ble oppfordret til å ikke prøve hjemme, sammen med universitetslektor Inge Christ. Jørgen Ivesdal (6) og søsteren Tomine Ivesdal (8) syns det var veldig gøy på «Åpent universitet.» - Det kjekkeste var å grave etter fossiler, dette er en Trilobit, sier Jørgen Ivesdal. - Vi lærer masse her, legger han til. spennende Det ble også holdt omvisning på universitetets nyeste bygg, Ivar Langens hus, hvor det i tillegg til utstillinger og laserkutting, ble holdt demonstrasjon av en fjernstyrt undervannsrobot i bassenget i bygget.
- Jeg har vært og sett på ubåten. Den minnet meg om spillet Minecraft, sier Johan Jønsson Lamy (7). Han syntes dagen var kjekk, og var i forkant veldig spent på å se hvordan det er på universitetet. mat og kunnskap Som en egen del av programmet ble «Matløypa på Ullandhaug» arrangert i regi av Forskningsdagene. I løypa, som var innom Jernaldergarden, Ullandhaug økologiske gård, Stavanger botaniske hage, Sørmarka, Norsk hotellhøgskole og Måltidets Hus, kunne de besøkende få lære om økologisk dyrking og nyttevekster. De fikk også smake og kjøpe fra mangfoldet av råvarer og mat som finnes i området rundt Campus Ullandhaug. I tillegg ble det holdt til sammen tjue ulike foredrag gjennom dagen. Flere av universitetets professorer og fagfolk holdt 15 minutters foredrag om ulike temaer, som skulle gi lytterne ny og spennende kunnskap. Temaene som ble tatt opp var blant annet: Hvor langt er det til stjernene? Hvordan virker Google? Kan du stole på en forsker? Fremtidsvisjoner – er det noe å bry seg om, da? barnefamilier Mens noen av arrangementene fant sted til bestemte tidspunkt, var det også arrangementer som foregikk hele dagen. Deriblant rebusløpet, med poster plassert på ulike steder på campus-området. I tillegg stod flere studentorganisasjoner og linjeforeninger på stand i Kjølv Egelands hus. Universitetet holdt åpent fra klokken 12.00 til 16.00, og mange barnefamilier hadde valgt å bruke søndagen på å besøke UiS. Deriblant Bjarte Taranger, som hadde med seg barna Caroline, Stina og Adrian Taranger. - Jeg hadde lyst til å ta med barna på noe annerledes, så mens kona er hjemme og sover skal vi bruke litt tid her. Vi kom for noen minutter siden så vi har ikke fått sett så mye enda, men det virker veldig spennende og bra, sier Taranger. tekst Pia Hetland | foto Ane Undhjem
S
nyheter 13
Vil gjøre universitetet mer tilgjengelig for alle Fredag 24. oktober arrangeres temadagen «Universell utdanning» ved Universitetet i Stavanger. Med temaer som mindfullness og mangfold i klasserommet, vil UiS rette søkelyset mot et universelt utformet undervisnings- og læringsmiljø. «Faktum er at universell utforming av høyere utdanning er noe som vil komme alle studenter til gode, og at det handler vel så mye om god pedagogikk og ressursbruk, som fysiske omgivelser..» – Anne Marit Aspenes
tilretteleggingskoordinator hos enhet for studentservice
24. oktober vil Universitetet i Stavanger (UiS) rette søkelyset mot universell utforming av universitetspedagogikk. Det skjer med temadagen «Universell utdanning». - Universell utforming er en term som ofte forbindes med fysisk miljø, men begrepet betyr egentlig utforming av både omgivelser og produkt, slik at de kan brukes på en likeverdig måte av flest mulig mennesker, sier Anne Marit Aspenes, tilretteleggingskoordinator hos Enhet for Studentservice. For UiS betyr det at idealet for studietilbudet og undervisningen er at studentene skal kunne gjøre seg bruk av tilbudene uten å oppleve at det er behov for tilrettelegging eller spesiell tilpassing. - Universell utforming handler altså om å gjøre tilbudet vårt bedre for alle, fortsetter Marianne Eloïse Willems, som også er tilretteleggingskoordinator. tar grep Hvert år arrangerer UiS en temadag rettet mot ulike aspekter ved universell utforming i høyere utdanning. - I år ønsker vi å rette søkelyset mot universell utforming av universitetspedagogikk, og å inspirere både studenter og ansatte til å ta grep om egen hverdag gjennom en dag med åpne foredrag, sier Aspenes. Med temaer som mindfulness, smart læring og mangfold i klasserommet er håpet å stimulere til debatt om hvordan en sammen kan jobbe mot en universelt utformet studiehverdag. Det offentlige Norge skal være universelt utformet innen 2025.
- Universell utforming handler om å gjøre tilbudene tilgjengelige for alle, og UiS tar grep for å nå denne målsettingen. Universell utforming er derfor et av satsingsområdene våre, sier Willems. studentene til gode Temadagen, som vil foregå i Kjell Arholms hus, vil være åpen for både studenter og ansatte. Foredragsholderne er professor Arne Krokan fra NTNU, førsteamanuensis Dag Husebø fra UiS og Ph.D. Kjersti Tharaldsen fra Stavanger universitetssjukehus. - Gjennom vårt arbeid vet vi at mange, både studenter og ansatte, forbinder begrepet universell utforming med fysiske forhold, og tenker at det dreier seg om tilrettelegging for studenter med ulike funksjonsnedsettelser. Faktum er at universell utforming av høyere utdanning er noe som vil komme alle studenter til gode, og at det handler vel så mye om god pedagogikk og ressursbruk, som fysiske omgivelser, sier Aspenes. Formålet med temadagen er derfor å bidra til økt forståelse av begrepet, både blant ansatte og studenter. I år vil deltakerne også bli oppfordret til å ta grep for å oppnå bedre mestring av utfordringer som finnes både i studie- og undervisningssituasjoner. - Det er dette vi håper å kunne bidra til når vi byr på noen av landets fremste som våre foredragsholdere, sier Willems. tekst Ingvild Siglen Berger | foto Arkiv
S
14 nyheter
MYBOX: Hyblene på 26 kvadratmeter får oppmerksomhet i utlandet.
Internasjonal interesse for hybler fra Stavanger Det velkjente amerikanske finansmagasinet Forbes har plukket opp gründerne bak MyBox-konseptet. Hybelboligene, som er bygget av kontainere, står oppført på campus Ullandhaug. «Vi ønsker å levere boliger til hele verden, så det hadde vært spennende å få oppdrag i USA.» – Kristoffer Sørstrønen mybox-gründer
22. september publiserte Forbes en artikkel om studenthyblene MyBox, som ifølge journalist David Mac Doucall kan være løsningen på boligmangelen blant studenter i USA, England og Australia. Det er de tidligere UiSstudentene Magnus Øgård Meisal og Kristoffer Sørstrønen som står bak MyBox-konseptet, og de er svært fornøyde med omtalen i finansmagasinet. - Vi ønsker å levere boliger til hele verden, så det hadde vært spennende å få oppdrag i USA, sier Sørstrønen. møter norske byggekrav Sammen med Meisal kom han fram til ideen om å bygge hybler av industrikontainere da de jobbet med en bacheloroppgave ved UiS. Selv om konseptet ikke er helt nytt, har deres versjon av kontainerboligene gjort seg bemerket også utenfor Norge. - Vi er ikke de eneste som lager boliger av kontainere. Konseptet er veldig populært i Amsterdam, men det spesielle med våre hus er at de oppfyller de strenge byggekravene i Norge. Dette gjør at de er gode nok i alle andre land, sier Sørstrønen. oppvaskmaskin Selv om boligene ikke er større enn 26 kvadratmeter, har gründerne brukt mye tid på utformingen. Etter flere møter med studenter fra hele landet, hvor de forsøkte å kartlegge hvilke behov og ønsker studentene hadde, var det klareste ønsket høy standard til en rimelig pris. I motsetning til mer tradisjonelle hybler, hvor det kanskje bare finnes en liten hybelkomfyr, ble boligene derfor utstyrt med ordentlig kjøkken og oppvaskmaskin. - Mange setter pris på å kunne invitere gjester over til middag i disse boligene, sier Sørstrønen.
også for pendlere For tiden ser de to på muligheten for å bygge pendlerboliger til oljebransjen, som vil kutte kostnader til hoteller og leiligheter. Oljefirmaer ønsker seg hybelhoteller hvor alle pendlerne kan bo, kontra å spre dem rundt i Stavangerregionen, ifølge Sørstrønen. Inspirert av bilindustriens produksjonsmetoder og samlebånd mener Meisal og Sørstrønen at også boligbygging kan bli enklere og mer kostnadseffektiv. - Vi vil at produksjonen av boligene skal foregå i Norge, med norsk håndverk og norsk industri. Det er mulig fordi nye løsninger, som eksempelvis robotiserte maskiner, kan la oss montere ting fortere. Kanskje kan Norge bli store på slike boliger, slik Tyskland er store på biler, sier Sørstrønen. skal se pent ut I tillegg til at hyblene skal holde høy standard til en rimelig pris, er gründerne også opptatt av at hyblene de bygger skal være tiltalende rent estetisk. - Leilighetene våre kommer til å være veldig like innvendig. Men utvendig fasade vil variere. De får forskjellig farge, tak og vinduer. Det kommer ikke til å se ut som en rekke med fuglekasser, sier Sørstrønen. Neste steg for MyBox-grunderne er den nasjonale konkurransen Venture Cup, hvor de deltar i finalen som avholdes i Stavanger i oktober. I konkurranse mot andre unge entrepenører håper de å gå til topps i kåringen av beste forretningsplan.
tekst Elin Bardal | foto MyBox
S
nyheter 15 VANT NM: For to uker siden kom endelig NM-pokalen til UiS. Fra venstre: Fredrik Bendz Aarrestad, Odd Kristian Ims og Trond Fugelli.
NM i økonomi 2015 til Stavanger Til neste år er det klart for NM i økonomi i Stavanger, etter at de tre UiSstudentene Fredrik Bendz Aarrestad, Odd Kristian Ims og Trond Fugelli ble Norgesmestere i april. «For meg er det veldig moro at alle de nye studentene kan se at UiS har vunnet noe slikt, at man kan bli Norges beste økonomistudent ved å studere her. Jeg håper det kan bli en motivasjonsinnsprøyting for nye studenter.» – Fredrik Bendz Aarrestad norgesmester i økonomi
Til neste år skal Norgesmesterskapet i økonomi avholdes i regi av Econa og Econa UiS i Stavanger. Det er takket være de tre masterstudentene Fredrik Bendz Aarrestad, Trond Fugelli og Odd Kristian Ims, som vant NM i økonomi i Oslo 10. april i år. – Det var kjempekjekt å vinne, og en skikkelig selvtillitsboost. Det var godt å se at vi klarte å ta utfordringen på strak arm, fordi vi fikk en kreativt krevende oppgave som skulle løses på bare to og en halv time, sier Bendz Aarrestad. vandrepokal For et par uker siden fikk han og lagkameratene overrukket vinnerpokalen på universitetet, og Bendz Aarrestad synes det er fint at nye studenter nå kan se at noen fra Universitetet i Stavanger har vunnet en slik konkurranse. – For meg er det veldig moro at alle de nye studentene kan se at UiS har vunnet noe slikt, at man kan bli Norges beste økonomistudent ved å studere her. Jeg håper det kan bli en motivasjons-innsprøyting for nye studenter, sier Bendz Aarrestad. stavanger neste Masterstudentene fra UiS ble de aller første Norgesmestrene i økonomi for studenter. 67 lag, med til sammen 201 økonomistudenter fra universiteter og høyskoler over hele landet, var med i konkurransen. Sammen med seks andre lag kjempet de tre seg til finalen, hvor de stakk av med seieren. I finalen skulle de løse en kreativitetsoppgave gitt av Den Norske Bank (DNB).
– Vi dro den litt lenger enn de fleste, og gjorde helt radikale endringer, som eksempelvis å forandre slagordet til DNB. Det tror jeg kanskje var med på å gjøre at vi vant, sier Fugelli. Til neste år blir det altså UiS som skal arrangere Norgesmesterskapet i økonomi. – Da må alle andre studenter finne seg i å reise til Stavanger hvis de skal vise at de er best. Nå er det UiS som er «the team to beat», og det er litt av moroa. Det er ingen grunn til at du som UiS-student ikke skal kunne bli like god som en NHH-student, sier Bendz Aarrestad. gode erfaringer Ifølge Fugelli har de tatt med seg flere viktige erfaringer etter at de deltok i Norgesmesterskapet. – Det er veldig positivt med tanke på videre arbeidsliv. Jeg vil gjerne anbefale andre studenter å bli med, så meld dere på, oppfordrer Fugelli. Odd Kristian Ims har allerede fått brukt erfaringene sine i jobbsituasjoner. – NM i økonomi var en veldig god lærdom når det gjelder teamarbeid, og det ser jeg at jeg får god bruk for i jobbintervjuer nå, sier Ims.
tekst & foto Ingvild Siglen Berger
S
16 nyheter
Venter enda på karakterbegrunnelse Inger Lill Haavik fikk resultatet på bacheloroppgaven sin allerede 23. mai. Hun har søkt om begrunnelse for karakteren, men venter enda. «Jeg føler meg veldig uheldig. I tillegg synes jeg det er urettferdig at det ikke lønner seg å være tidlig ute.» – Inger Lill Haavik
masterstudent i petroleumsteknologi
Nylig fikk SmiS inn tips om lang ventetid på karakterbegrunnelser og sene svar på klager ved Universitetet i Stavanger. Vi spurte studenter om dette på UiS sin Facebook-side, og da strømmet det inn med kommentarer. – Jeg fikk aldri svar, noen hadde rotet bort klagen min, skriver Elisabet Kvæstad, som studerer hotelledelse. Også Inger Lill Haavik reagerer på manglende svar. Hun søkte om begrunnelse 23.mai, samme dag som hun fikk karakteren på bachelor-oppgaven sin, men venter fremdeles. – Jeg føler meg veldig uheldig. I tillegg synes jeg det er utrolig urettferdig at det ikke lønner seg å være tidlig ute, sier Haavik. reglene for klaging Saken hennes ble sendt videre til prodekan ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet på UiS, Sigbjørn Hervik. Han beklager Haaviks situasjon. – Sånn skal det ikke være. Dette må vi rydde opp i, sier Hervik. Haavik var ikke sikker på om det fantes konkrete regler for hvor lang tid det skal gå mellom etterspørsel og begrunnelse, men Hervik kan bekrefte at det finnes et reglement. – Begrunnelsen skal egentlig gis etter to uker. Begrunnelser gis både muntlig og skriftlig, og de gis ofte, sier han.
sendte flere mail i uka – Jeg begynte å spørre etter begrunnelsen i juni. Jeg fikk beskjed om at de hadde mottatt henvendelsen, sier Haavik. Likevel fikk hun ikke noe svar. – Jeg sendte mail jevnlig i juli. Men folk begynte å reise på ferie. De fikk sikkert mail av meg hver andre eller tredje uke gjennom hele sommeren, sier hun. Til slutt fikk hun kontakt med Anita Malde, førstekonsulent ved Det teknisknaturvitenskapelige fakultetet. – Hun var en av dem jeg sendte mail til da jeg ikke fikk svar, og det var til slutt hun som fikk hjulene til å gå, sier Haavik. verste saken – I en sensurering er det alltid to personer, én ekstern og én intern sensor. Begrunnelsen skal egentlig gis av den interne, men han er bortreist, sier prodekan Hervik. Saken ble etter hvert gitt til Hervik fordi instituttlederen ved institutt for petroleumsteknologi, som vanligvis ville hatt ansvar for denne typen saker innenfor sitt institutt, var bortreist. Det er ikke første gang Hervik har behandlet en henvendelse av denne typen, men han mener Haaviks sak er i særklasse.
nyheter 17
VENTER: Inger Lill Haavik har ventet på karakterbegrunnelse siden mai.
UTBREDT PROBLEM: Flere studenter opplever å måtte vente lenge på svar etter at de har sendt inn klager og forespørsler om karakterbegrunnelser.
– Det hender at folk ikke er tilgjengelige. I tillegg hender det at begrunnelsen blir litt forsinket fordi noen er bortreist. Likevel skal det ikke være slik. Haaviks sensor har ikke respondert, og det er uvanlig at det tar så lang tid, sier Hervik. – Det er den verste saken jeg har sett så lenge jeg har jobbet her, fortsetter han. klandrer ikke institusjonen Haavik, som nå har startet på første semester av sin master i petroleumsteknologi, mener å ha blitt godt mottatt av institutt for petroleumsteknologi, og ikke minst av Anita Malde. Hun er opptatt av å formidle at instituttet gjør det de kan for hennes sak. – Jeg klager ikke på institusjonen. Jeg forstår jo at folk drar på ferie, sier hun. Haavik var positivt overrasket over å ha fått karakteren på bacheloren sin så kjapt. – Men jeg synes det er rart at det derfor skulle da skal ta lang tid å få begrunnelse for den, sier studenten. Haavik skrev bacheloroppgave for bedriften Frigstad Engineering, og ønsket derfor å gi begrunnelsen for karakteren videre til firmaet. Hun har en klar idé om hva som kunne blitt gjort for å unngå at studentene får karakterbegrunnelse så sent. – Sensorene bør levere inn et skjema til instituttet når oppgaven er rettet. Hele prosessen har vært unødvendig bruk av tid for meg, og unødvendig tid for universitetet, sier hun.
urettferdig Etter at SmiS spurte spørsmål på UiS sin Facebook-side, forteller studenter at de opplever det som strengere for studenten å opprettholde tidsfrister enn for sensorene. – Jeg ser at det i visse situasjoner kan oppleves som urettferdig. Men en del forelesere har ansvar for å rette 500-600 besvarelser. Likevel er det egentlig ikke en unnskyldning, vi kan jo dele arbeidet, sier Hervik. Studenter kan også be om utsatte frister. – Studenter har lov til å søke om utsatt frist. Hvis de har gode grunner får de utsettelse. Det var for eksempel en student som fikk innvilget utsettelse etter å ha ligget på sykehus. Vi forsøker å se ting i studentenes perspektiv. Hvis vi tillater at vi er sene, må vi tillate at studentene er det. Diskusjonen om hva som skal tillates og hva som ikke skal tillates har vi hele tiden, sier Hervik. derfor skjer det – Det er jo ikke til å stikke under en stol at for sene tilbakemeldinger dessverre er tilfelle for ofte. Det skjer vanligvis på grunn av ferieavvikling, sier Hervik. Han forteller at noen av fristene er fastsatt i universitets- og høyskoleloven. – Fristen på å rette eksamen er tre uker, men her står det ingenting om virkedager. Dette er problematisk i juletiden, med helligdager og så videre. Vi har jo også en ferielov å forholde oss til. Disse to krasjer, sier han. – Begrunnelse gir vi ofte, og vanligvis skjer det innen to uker. Når folk er på jobb går det som regel greit, sier Hervik. tekst Sofie Birgitte Andersen | illustrasjonsbilde Arkiv
S
«Det er jo ikke til å stikke under en stol at for sene tilbakemeldinger dessverre er tilfelle for ofte. Det skjer vanligvis på grunn av ferieavvikling.» – Sigbjørn Hervik
prodekan ved tn-fakultetet
18 news in english
MYBOX: The norwegian flats have gotten attention also outside of Norway.
International interest for flats from Stavanger The well-known American financial magazine, Forbes, has picked up the story about Norwegian MyBox, which are flats build out of industrial containers, located on campus Ullandhaug. «We would like to deliver flats all around the world, and it would be very exciting to get assignments in the USA.» – Kristoffer Sørstrønen mybox-entrepreneur
On September 22nd, Forbes published an article about the student flats called MyBox, which according to journalist David Mac Doucall could be the solution to the shortage of flats among students in the USA, England and Australia. Former UiS-students Magnus Øgård Meisal and Kristoffer Sørstrønen are the entrepreneurs behind the MyBox-concept, and they’re very satisfied with the review MyBox received in the financial magazine. - We would like to deliver flats all around the world, and it would be very exciting to get assignments in the USA, says Sørstrønen. meets Norwegian building standards Along with Meisal, he came up with the idea of making flats out of industrial containers when working on a bachelor-thesis at UiS. Even though the concept isn’t new, their version on container flats have been noticed also outside of Norway. - We’re not the only ones making flats out of containers. The concept is very popular in Amsterdam, but what’s special with our flats is that they meet the very strict building regulations in Norway. That makes them good enough for any other country around the world, says Sørstrønen. dish washer Even though the flats aren’t bigger than 26 square meters, the entrepreneurs have spent a significant amount of time on the design. After several meetings with students from all over the country, where they tried to identify what needs and wishes the students had, the most obvious wish was high standard for a fair price. As opposed to more traditional flats, where you may find just a small stove, the flats were therefore equipped with proper kitchen and a dish washer. - A lot of people appreciate the opportunity to invite guests over for dinner, says Sørstrønen.
commuters They are currently looking at the opportunity to build flats to commuters within the oil business, which will cut their costs on hotels and apartments. Oil companies wants hotels made of flats where all the commuters can live as opposed to spreading them all over the city, according to Sørstrønen. Inspired by the production methods and production lines of the car industry, both Meisal and Sørstrønen believe that building flats can be made easier and more cost effective. - We want the production of these flats to happen in Norway with Norwegian craftmanship and Norwegian industry. It’s possible because of new solutions as robotic machines, that allows us to assemble things faster. Maybe Norway can become big on building such flats, like Germany is big on cars, says Sørstrønen. aesthetic In addition to high standard and a fair price on the flats, the entrepreneurs are also keen on making the flats aesthetically appealing. - The flats will look very similar on the inside, but can vary on the outside. They will get different colors, roof and windows. It will not look like a bunch of birds nests, says Sørstrønen. Next for the entrepeneurs behind MyBox is the national competition of Venture cup, where they participate in the final that will take place in Stavanger in October. In competition with other entrepeneurs, they hope to make it to the top with the best business plan. tekst Elin Bardal | translated by Bjørn Harald Lye foto MyBox
S
news 19
Won the Pulpit-prize UiS: On September 18th, the student organization UiS Subsea was awarded the Pulpit-prize of 2014 for their work to develop a remotely operated underwater vehicle (ROV), according to uis.no. 14 students participated in the project, which has resulted in as many as eight bachelorthesis. The prize was awarded in Stavanger Concert house and the jury stated that they were especially impressed by the student organization and the contact they had with several industrial companies. Pulpit is an annual meeting place for business in the Stavanger-region, and it’s Stavanger Chamber of Commerce along with Sparebank1 SR-Bank which is behind the conference.
UiS-student and mayor candidacy UiS: Eirik Faret Sakariassen, member of the The Socialist Left Party (SV) and student at UiS, has been suggested on the top of SV Stavanger’s election list for the upcoming election in Stavanger 2015. It’s the nomination committee in Stavanger SV that has suggested an election list for the party. The proposal will be discussed and processed in a members meeting on October 29th this year. - I am proud and happy that the nomination committee of Stavanger SV has suggested me as their candidate to the position as mayor. I am also looking forward to work with the others that are cumulated; Heidi, Rune, Ingrid Kristine, Paal and Edle – if the party supports the proposal. I’m very motivated for another four years in the city council, and I hope many others will join me, Sakariassen wrote on his Facebook-page when the proposal was announced.
Driving forces starts new Folken-concept Stavanger: A group of volunteers at Folken have started a new concept to create a better environment for musicians and people interested in music in the Stavanger-region. The concept, Miksteip, was arranged for the third time last week and it’s a jam-night «the good old fashion way». Anyone can meet up by signing up prior to or on the spot. The purpose is to create relations and exchange experiences within music. - We would like to show what Stavanger has to offer, and that established and unexperienced can exchange experiences and that young and old can learn from one another, and that metal and pop can be played within a few minutes, says Sofie-Amalie Bach hos Folken.
Ended the Research Days 2014
Conference about patient safety and quality
«Kapittel» well visited
Stavanger/Sandnes: Sunday was the last day of the Researh Days 2014, and that was after twelve days with a packed program in the Stavanger-region. From September 17th until 28th, people in the region had an opportunity to meet researchers and obtain new knowledge in places like Folken, UiS, the airport, Sølvberget (library downtown) and the museums in Stavanger and Sandnes. The Research Days is a national festival arranged by The Research Council of Norway. This years’ theme was communication with the slogan « A smile or pure math?»
Stavanger: The research group «Quality and safety in health systems at UiS» arranges the third Nordic Research Conference from 2nd until 3rd of October. The conference will cover topics as patient safety, quality in the health sector, introduction of team training, checklists and evaluation methods in the health sector. The goal is to build bridges between research-based knowledge and clinical practice. The conference is aimed towards everyone that is interested in patient safety and the quality of health care. Deadline to sign up is October 1st, according to uis.no.
Stavanger: This year’s Kapittel-festival has been one of the most successful in the history of the festival, reports festival leader Espen Røsbak, in a press announcement. Five days packed with 148 events was visited by 11.107 people. This year’s Kapittel had the topic «oil», and was about how oil shapes the way humans think and act. - I am very satisfied that we’ve been able to put the relation between literature and oil on the agenda. We’ve managed to create debates that have continued in other channels, and in the media. I have the impression that people has continued to talk about the issues we had on the agenda, says Røsbak.
annonse
30 år 1800 stipend 100 millioner kroner tildelt
Studerer du
ENERGI? Med E.ON-stipendet kan du ta deler av utdannelsen i Tyskland. Vi støtter ditt studieopphold
Interessert?
Vi støtter studieopphold for mastergradsstudenter med
Samarbeidende universitet i Tyskland
opptil € 5100 og doktorgradsstudenter med opptil € 9000 for
E.ON Energy Research Center,
studieopphold ved et av våre samarbeidende universiteter i
RWTH Aachen, Universität Augsburg
Tyskland.
Energiewirtschaftliches Institut Universität zu Köln,
Hvem kan søke?
Technische Universität Dresden,
E.ON-stipendet støtter energistudier og -forskning innenfor • Jus • Økonomi • Statsvitenskap • Teknologi (real- og ingeniørfag)
Søknadsfrist: 15. oktober 2014
Technische Universität Clausthal
Søknadsskjema kan lastes ned fra: http://www.eon-stipendienfonds.de/en
annonse
STOLPETIMEN faste samlinger TIRSDAGER KL: 12:15-14, KE-A202
fel esskap
andakter
FRESH
Laget UiS
Jobber for studentene Velferdstinget i Stavanger er det øverste studentpolitiske organet for alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS). Velferdstinget arbeider for studentenes velferdsmessige, demokratiske og økonomiske rettigheter, samt sosiale og kulturelle behov.
Våre kampsaker: - Flere studentboliger. - Bedre studentøkonomi. - Bedre kollektivtilbud. - Bedre studenthelse.
vtstavanger.no
bonn
- 5 seminarer om studentlivet som kristen . Du finner oss torsdager kl 18 i KE-A202
Skann koden:
Bibelgransknin g
vtstavanger.no Facebook.com/vtstavanger vt@sis.uis.no
Nyopprettede Mars Institute Student Chapter ønsker å invitere alle interesserte til foredrag med Brage Johansen (CEO Zaptec)
!
Han vil holde foredrag om samarbeid mellom romfarts- og energisektoren. Han vil også presentere Zaptecs revolusjonerende plasmabaserte boreteknologi og mulighetene for anvendelse av denne ved boring på Mars.
!
Alle er hjertelig velkommen!
!
Dato: Tid: Sted:
På denne siden gir SiS og SmiS bort annonseplass til studentorganisasjoner/linjeforeninger. Dersom deres organisasjon ønsker å annonsere på denne siden, send mail med informasjon til ek@sis.uis.no eller les mer på sis.uis.no
14. Oktober 12:30 KE E - 101
22 balløya OILERS: Bilde tatt under kampen mellom Oilers og Tappara Tampere i Champions Hockey League.
Ære være Ronald Koeman! Fem ligakamper er spilt i skrivende stund, og det har vært mange store overraskelser. Liverpool, Manchester United, Tottenham og Everton har sett svake ut, uansett hvordan man vrir og vender på det. «Beste angrepet i verden» hevder noen Manchester United tilhengere, men det hjelper lite å se ut som en skinnende Ferrari foran, når man er en møkkete Volvo V40 i bakenden. Positive overraskelser er Aston Villa og Swansea, som begge ble tippet tøffere tider av de fleste eksperter. Villa fikk det tøft i fire minutter mot Arsenal sist, men med Ron Vlaar til å dirigere bakerst har de sett solide ut, og har hatt en enorm arbeidsmoral. Swansea har spilt penere fotball, og angriper i større grad med kontringer på hurtige angripere. Likevel er det et annet lag som har imponert i enda større grad, nemlig Southampton.
Det er vel få som er overrasket over at Chelsea leder serien, de pleier å åpne forrykende, for så å få en dalende kurve i november. Andreplassen derimot innehar Southampton, som ble ribbet for stjerner i sommer. Spesielt Liverpool forsynte seg av Southampton kaka – Adam Lallana, Dejan Lovren og Ricky Lambert forsvant alle til Anfield. Da Luke Shaw og Calum Chambers også forsvant ut portene på St. Mary’s, til henholdsvis Manchester United og Arsenal så det ut til at «The Saints» ville få en tøff sesong. Likevel har det virket svært lovende i sesonginnledningen, uten noen opplagt grunn. Manager Mauricio Pochettino fikk mye av æren for forrige sesongs 8. plass. Han gikk som kjent til Tottenham i sommer, og ble erstattet av Ronald Koeman, som er best kjent for sin tid på venstrebacken til Barcelona mellom 1989-1995. Han hadde et tilslag på ballen som kunne skremme enhver målvakt. Etter spillerkarrieren har han vært innom mange klubber som trener, Barcelona (assistent), Vitesse, Ajax, Benfica, PSV Eindhoven,
Valencia, AZ Alkmaar og Feyenoord, før veien gikk til Premier League og Southampton. Trenerkarrieren hans har vært svært varierende, men den største suksessen har han hatt i Nederland. I sommer har han sett halve laget pakke bagen sin og ta farvel med klubben, noe som kunne ført til kaos, men Koeman har holdt seg iskald.
For laget har også hentet inn kjente spillere som Shane Long og Ryan Bertrand. De er begge spillere som holder et godt Premier League-nivå, når de får spilletid. Samtidig fikk de hentet Dusan Tadic og Graziano Pellé, spillere Koeman kjenner til fra FC Twente og Feyenoord. Begge spillerne er det knyttet høye forventninger til, og hittil har de prestert svært godt. Fraser Forster ble hentet fra Ronny Deilas Celtic, og er en keeper av høy klasse, som sammen med Florin Gardos fra Staua Bucuresti skal tette rommet etter Dejan Lovren. I tillegg har spillere fra forrige sesong løftet spillet sitt til et enda høyere nivå. Nathaniel Clyne og Morgan Schneiderlin har skint denne sesongen. Southampton virker solide som et kollektiv, selv i Jay Rodriguez skadefravær er laget på høyde med det de var forrige sesong. Koeman har bygget videre på kollektivet fra i fjor, hentet inn gode erstattere og spiller en spennende type fotball. Det er vanskelig å si om de vil gjøre det bedre enn forrige sesong, men det som virker sikkert er at de havner langt unna bunnstriden for andre år på rad.
av Emil Johansson | smis-spaltist og chelsea-supporter
S
sport 23
Fitness trends, technology and bullshit Fitness trends come and go, but some seems to be sticking out in the game without pomp and much hyped publicity. One of the few trends that is proving to be effective is HIIT High Intensity Interval Training, which is slowly rolling down from being an «only elite athlete» training routine, to normal Ola Normann’s program, since it involves short periods of time.
FITNESS COLUMN Idris Aura, personal trainer
with slow recovery for one to two minutes. A perfect example on how to do it for the few who have tried it, is running up staircases or dragging or flipping a tyre in the hall.
Regular normal cardio raises your metabolism while you’re doing it, but once finished, your metabolism returns to it’s regular rate and with your body being in a familiar territory you will end up maintaining the same body state. While on the other hand, HIIT raises your metabolism for hours afterward, creating a perfect fat afterburn process in the body called Epoc - Excess post exercise oxygen consumption.
Talk of trends and technology kicks in with all sorts of stuff out there in the market, which promises everything from tracking calories to quality sleep. This makes it even harder for some of us to concentrate on the basics and the fitness foundations that we need most. This constant need to be technologically connected is a form of addiction, and that’s not what fitness is all about. Exercise and fitness should be more about freedom, fun, natural processes and intuition, rather than super advanced apps, data and gadgets that requires constant management and proper expertise, which may not be easily acquired or come cheap.
HIIT is performed by alternating highly intense bursts of exercise for 30 seconds to a minute («highly intense» meaning not less than 85 percent of your maximum heart rate),
Anyway, I’m not anti-gadgets, and I’m not against your advanced apps, or after your gadgets... Please have a tech-savvy workout!
annonse
Studere på Svalbard?
Søknadsfrist: 15. oktober Mer info: www.unis.no
Foto: Nils Petter Dale
Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi
24 debatt Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Pia Hetland. Send ditt innlegg på e-post til nyheter@smis.no
debatt
Fellesskule – eller kanskje forskjellsskule? I FN sin barnekonvensjon heiter det at alle born har rett til skulegong. Slik er det også i Noreg. Problemet i Noreg er at rett til skulegong ikkje nødvendigvis tyder lik skulegong og likt utbytte av læring. Nyleg la Utdanningsforbundet fram tal som viser kor stor ulikskap det er i ressurs-bruk per elev i landets kommunar. Pengebruken går frå omkring 90 000 kroner på det lågaste, til 250 000 kroner på det høgaste, per elev. Då seier det seg sjølv at læringsutbytte kan variere frå dei skulane som ikkje har råd til dei nyaste lærebøkene og digitale verktøy, til dei som er oppdatert med alt det nyaste innan teknologi og læring, samt har symjebasseng som er fylt opp. Dette har i stor grad med kor mykje pengar kommunane har til disposisjon. Diverre er det slik at få av dei kronene som kommunane mottek, er øyremerka. Difor står kommunane sjølv fritt til å velje kvar dei ønskjer å nytte pengane sine. Sjølvsagt er det rett og rimeleg å bruke pengar på eldreomsorg og helseteneste. Det som i midlartid blir problematisk er det faktum at elevar landet over kan kome ut av grunnskulen med ulikt læreutbytte, på grunnlag av at kommunane bruker ressursar som skulle gått til skule på andre område. Kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen på si side, meiner at kor mykje pengar ein nytter per elev ikkje har gitt utslag på resultata på dei nasjonale prøvane. Han er også oppteken av at det ikkje er ein direkte samanheng mellom kor mykje pengar ein bruker på skulen og kor mykje elevane lærer. Det Kunnskapsministeren gløymer i denne samanhengen er den viktige faktoren; skulemiljø.
«Det er i grunn tankevekkande at ei regjering som legg vekt på å styrke skulane, ser bort når kommunane vel å fokusere på andre ting.» Kor mykje pengar kommunen brukar på kvar elev, gir utslag på viktige punkter, som alle kan bidra til eit betre skulemiljø. Viktig her er det at ressursbruken kan gå ut over kva kapasitet læraren har til å lage gode opplegg for klassane. Jo meir ressursar læraren og skuleadministrasjonen har til rådvelde, jo betre skulekvardag kan dei gi elevane sine. Dette heng i stor grad saman med at fleire ressursar vil kunne gi skulane moglegheit til å oppdatere utstyret sitt, både bøker, tavler og datamaskinar. Det heng også saman med
skuletilbod i form av utemiljø, fysisk aktivitet, mattilbod og også tilstanden på sjølve skulebygga. At elevane trivst i skulen, har gode vener, gode lærarar og gode tilbod rundt seg, fører til eit betre skulemiljø. Dessutan er det ikkje til å stikke under ein stol at eit godt læremiljø gir glade og engasjerte elevar. Med tala som Utdanningsforbundet la fram kom også eit krav om at dei nasjonale politikarane bør vedta ein regel som sikrar kvar skule nok ressursar, og likeverdige ressursar, landet over. Det er i grunn tankevekkande at ei regjering som legg vekt på å styrke skulane, ser bort når kommunane vel å fokusere på andre ting. Det er ikkje rettferdig for elevar at nokre kommunar prioriterer pengar som i grunn var tiltenkt skulen, til andre saksområde. Dette går ikkje berre utover sjølve skulemiljøet, men også mellom anna symjeopplæring og helsetenester som helsesyster. Utfallet blir at elevar som veks opp i ulike kommunar, også har ulikt skuleog læremiljø, og i sum ser vi ein forskjellsbehandling. Vi har ikkje lenger ein fellesskule, men heller offentlege skular som kan tilby ulike tilbod og der ressursbruken er heilt ulik. Då er det ikkje rart at fleire og fleire går til private skular. Regjeringa bør ta tala frå Utdanningsforbundet til etterretning og jobbe for at kommunane skal ha likt ressursgrunnlag i forhold til kor mange elevar ein har. Ein bør i større grad fokusere på at elevar skal ha det bra og ha det godt på skulen, i staden for å konsentrere alt rundt resultata til elevane på dei nasjonale prøvane. Noreg fokuserer mykje på resultat og resultatstyring, og det ser ein også at Kunnskapsministeren gjer. Dette er likevel ikkje eit godt argument for at elevar skal forskjellsbehandlast på landsbasis.
tekst Malena Kyvik Martens statsvitenskapstudent og smisjournalist
Om jeg bare hadde visst… I studieår er vi i studentrådet som veteraner å regne. De første dagene som student virker til å være lysår unna her vi ligger på våre akademiske sykesenger. Hva om vi kunne gått tilbake til de første dagene? Hvordan ville vi tatt fatt på studiene om vi bare hadde visst det vi vet nå? Vi ville vurdert å ta hele, eller i hvert fall deler av utdanningen i utlandet. De ulike studiene som finnes der ute er stort sett standardiserte på tvers av landegrensene. Så lenge institusjonen har et noenlunde bra rykte på seg, og du mestrer undervisningsspråket, er det bare å kjøre på! For det første kommer du til å ta til deg kunnskap om verden som ikke står skrevet i en eneste pensumbok. For det andre vil du som regel få mye mer ut av et eventuelt studielån. For det tredje vil det være en erfaring som du vil se tilbake på som et av høydepunktene i livet ditt. Vi ville sørget for alltid å ligge i forkant. Semesteret går fortere enn du tror, og som regel oppdager du ikke at du er på etterskudd før det er for sent. «Hadde jeg bare hatt én dag ekstra til å øve» er ikke en uvanlig tanke på eksamensdagen. I realiteten har du hatt mer enn nok tid, du har bare ikke utnyttet den godt nok. Ta skippertaket i begynnelsen av året. Les gjennom pensum og løs oppgaver før forelesningene. Vi ville tatt på oss så mange studentverv som overhodet mulig. På denne måten får du muligheten til å være med på å forme rammene rundt deg som student. I tillegg til å fremme
S
studentrådet sverre p. Jonassen og henrik høyland
dine interesser, tilegner du deg flere nye egenskaper, og ikke minst venner. Samtidig er det ikke til å se bort ifra at du vil framstå som mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Vi ville skaffet oss relevant erfaring. På denne måten vil du få en bedre forståelse av det du studerer og den jobben du skal gjøre i framtiden. Enda viktigere; det hjelper deg å finne ut om du virkelig vil jobbe med det du tror du vil jobbe med. Det du kommer fram til vil kunne hjelpe deg å styre studiene i riktig retning. Vi ville vært oss selv. Sett bort ifra at dere har valgt å studere det samme er det ikke gitt at du og dine klassekamerater har noe til felles. På tross av dette er det ikke uvanlig at en klasse utvikler uskrevne normer og regler for hvordan man bør uttrykke seg som person. Forventningspresset dette bringer med seg kan være vanskelig å håndtere dersom du ikke er sikker nok på deg selv. Husk at du aldri trenger å gjøre noe du ikke vil gjøre, være noen du ikke er, eller ta del i noe du ikke ønsker å gjøre. Vi ville ha stoppet og luktet på blomstene. Det å være student kan være krevende, men vi har en tendens til å krisemaksimere alt som foregår i livene våre på dette stadiet. Nei, verden går ikke under dersom den ene eksamenen ikke går helt slik som den skal. Du kommer heller ikke til å dø alene dersom kjæresten din har gjort det slutt med deg. Slapp av og nyt livet. Studenttiden er kanskje de beste årene i ditt liv! Sett pris på dem mens du kan.
Inn i Kaizersuniverset Dokumentarfilmen om Kaizers Orchestra ses gjennom øynene til bandmedlem Helge Risa. Les mer pü side 34 og 35.
kultur foto Arkiv
S
annonse
annonse
SmiS er gøy.
VI VIL HA DEG MED I SMIS-REDAKSJONEN! Vi trenger folk som vil lage saker til avis, radio, nett og tv. Kom og besøk oss på paviljong 9 eller gå inn på smis.no for å lese mer. Tips oss om saker på tips@smis.no
Telefon: 47 41 99 99 | E-post: smis@smis.no
Vil du annonsere
i SmiS?
Vi er regionens eneste mediehus hvor alt innhold er produsert av studenter. Dette gjør oss til en unik kanal for de om lag 10.000 studentene i regionen. Kontakt annonseansvarlig Sebastian Husby for å få vite mer. E-post: annonse@smis.no Mobil: 464 61 229
kultur 27
Tar bøkenes epoke slutt? Følelsen av en bok i hånden. Lukten av gammelt papir som knitrer mellom fingrene når du blar om til neste side. Du åpner en verden, bygget opp av ord og setninger. Hvor din egen fantasi skaper en skjerm der mennesker og historier dukker opp av de enkle bokstavene som er stokket sammen til å gi mening. «Den som leser lever flere ganger, den som ikke omgås bøker lever bare en gang,» sa den polske poeten Jósef Czechowicz.
Marte Antonesen kulturredaktør
tlf: 90571853, kultur@smis.no
«Hva er det som er viktigst? At det er bøkene vi leser, eller at vi får med oss historiene?»
Bøker får oss til å le, til å gråte og bli sint. Hos de fleste handler det nok også om at bøker har en stor påvirkning på hva norskkarakteren blir, men i mange tilfeller er bøker noe man også leser utenom skole. Nå skal jeg ikke være arrogant nok til å mene at de som ikke leser lever mindre, men for mange er bøker og litteratur en stor del av livet. Hvor mange er det ikke som har de gode minnene fra barndommen med Astrid Lindgren sine klassikere og «Harry Potter»? Ganske mange, tror jeg. Men er det slik at bøker blir mindre og mindre lest? En veldig typisk og hyppig anklage er at unge ikke leser lenger. Men er det sant? Er virkelig lesing av bøker noe som er forbeholdt pensjonister og husmødre med uendelig tid? Forfatter Lars Saabye Christensen er uenig og argumenterer for at det er så mange flere ungdomsbøker i dag enn det var da han vokste opp. Og selv om ikke alle er enige i at de nødvendigvis er noe bra, har i hvert fall bøker som «Twilight» og «The Hunger Games» fått folk under tredve til å lese.
bare er hverdagsblogging, ligger i et evig grenseland. Det finnes en uendelig liste med sjangre, alt fra sci-fi til fantasy, historie, kjærlighet, erotikk, krim og oppvekst. Listen bare går og går og går. Det er stor prestisje for en film om den har en bok i ryggen. «Ringenes herre», «Tatt av vinden», «Atonement», «Haisommer», «Jurassic Park» og «Menn som hater kvinner» er blant disse filmene. Forventningene stiger til filmen i takt med hvor godt folk har tatt imot bøkene. Likevel vil det alltid sitte folk i kinosalen og mumle halvhøyt: «Dette er ikke som i boken. Boken er så mye bedre.» Det er sjelden at det går andre veien, at de få bøkene som blir lagd av filmer, slår noe særlig an. Eller, la oss være ærlige, det har vel aldri skjedd i verdens historie, noensinne. Med så mange forfattere, bøker og forlag som finnes i dag, er det rart å si at folk ikke leser lenger. Selv om folk kanskje erstatter en ordentlig bok med et lesebrett. Men det er jo samme historie på begge formatene! Hva er det som er viktigst? At det er bøkene vi leser, eller at vi får med oss historiene? Historiefortelling ligger i vårt DNA og vil nok aldri forsvinne, om vi så får historiene gjennom film, teater, sang eller bøker. Men én ting har disse fortellermåtene til felles. De starter alle med ord. Manuset bak teateret og filmen, diktet bak melodien i sangen og de sammensatte setningene som maler nye verdener og mennesker fram.
I dag ligger det å skrive sin egen bok for mange høyt på listen over nyttårsforsetter, og grensen for hva som regnes for forfatterskap, og hva som
leder
International coloumn Norway… What’s the first image that comes to your mind when Norway is mentioned? For many it is fjords, the Gulfstream, oil, salmon, or maybe even Vikings. For me it’s socialism. Yes, I think Norway is just a perfect example of light socialism! All the money is distributed more or less equally between all the citizens of this country. If you could see a graph of the income per person for some common professions after taxation, you would realize that the difference between beeing a petroleum engineer and taxi driver is not that outstanding when it comes to salary, as it is in other countries. And this is mostly thanks to progressive taxation schemes which nuances are quite difficult to present here, and there is no particular sense in it.
people could be educated, but everyone. So, equality is here as well. Educational resources are equally distributed among the citizens of Norway. Another thing that’s amazing here is that people from different nationalities, from different countries, from different ethnicities and different religious perceptions do actually live in peace and equality. For me Norway is some kind of experimental project of a possible new world, where everything is mixed and everybody is living in peace and understanding. Of course you need to give credit to the wealth of Norway, but as far as I can see, that might not be the only reason for Norway’s success.
I would also like to focus your attention towards state control of the cost of many products inside this country, such as tobacco and alcohol, for instance. This is also the sign of command economy. This kind of economy was very strong in the USSR not so long ago. The system in Norway also works in a way that many people receive good social payments due to different issues, and having these social payments alone is enough to live. Of course it wouldn’t be a «very good life», but it would take care of your living!
So, light socialism it is! And as one famous Russian guy said (Lenin); socialism is a stage between capitalism and communism (with this phrase the small communist inside of me laughs malevolently). Let’s see where this model will get Norway. And we, the international students, will do our best to help Norway become better. And in the end, as usual, a Russian proverb: «Life measures not by years, but by achievements». Good luck!
On top of this Norway still has free education (like it was in USSR as well). I think this is really a wise contribution to future foundations, so that not only the rich
text Alexandr Danilyan
S
28 kultur
ØNSKER VELKOMMEN: Leder Siren Haugland Rong og trosansvarlig David Andreas Swan i KRIK ønsker alle velkommen i sin organisasjon, uansett om de er kristne eller ei.
Kristen på campus
Siren Heland Rong og David Andreas Swan føler seg respektert som kristne studenter. Likevel plager det dem at noen medstudenter har et stereotypisk bilde av måten kristne lever på. - Man kan fint komme på KRIK uten å være kristen, sier Siren Heland Rong, leder i KRIK (Kristen Idretts Kontakt). - KRIK kombinert med festing er lov, fortsetter David Andreas Swan, trosansvarlig i KRIK. Rong er med i de kristne studentorganisasjonene Laget og KRIK, mens Swan er med i KRIK. De to opplever at mange ikke-kristne tror de ikke er velkomne, eller at de blir forhåndsdømt i organisasjoner som bygger på kristent innhold. – Folk tror at vi dømmer dem hvis de ikke er kristne. Men jeg kan ikke dømme, jeg er jo ikke perfekt selv, sier Swan. – Noen oppfører seg på en bestemt måte for at vi skal godta dem. Vi vil bare at de skal være seg selv, fortsetter Rong. stereotyper Begge studentene opplever at å være åpent religiøs respekteres av medstudenter. Likevel blir de gjenstand for folks fordommer. – Mange sier «så bra for deg». Samtidig er det mange som tror jeg lever et kjedelig liv, og det er jo ikke akkurat gøy å bli oppfattet som kjedelig, sier Rong. – Mange tenker lange skjørt, og ingen konsumering av alkohol, forteller Swan. Studentprest Stefan Emmerhoff mener også at den kristne stereotypen ikke stemmer. – Som kristne er vi forskjellige. Denne byen viser mangfoldet av kristne godt, fordi vi har mange menigheter som er svært ulike, sier han.
Emmerhoff mener dette mangfoldet er viktig, og i likhet med studentene synes han det skal være plass til alle i det kristne miljøet. – Jeg synes det er deilig at vi er forskjellige. Og byens mange ulike kirker gjør at det er plass til mange, at det er plass til et mangfold, sier Emmerhoff.
«Folk tror at vi dømmer dem hvis de ikke er kristne. Men jeg kan ikke dømme, jeg er jo ikke perfekt selv.» – David Andreas Swan trosansvarlig i krik
største utfordring Den største utfordringen de to studentene møter på handler nettopp om et stereotypisk syn på hvordan kristne skal oppføre seg. Disse tankene mener de gjør at enkelte ikke tør å invitere dem med på ting. – Det hender folk er redde for å invitere oss til et arrangement hvor det serveres alkohol, sier Swan. Han påpeker at ikke alle kristne er avholds. – Vi blir ekskludert fordi de tror vi ikke er interessert, men jeg blir gjerne med på et vors hvis jeg blir invitert av venninner, sier Rong.
serie: religion på campus 29
ENDRET SITUASJON: Studentprest Stefan Emmerhoff mener situasjonen for kristne har blitt lettere i løpet av de 25 årene han har jobbet som prest.
«Som kristne er vi forskjellige. Denne byen viser mangfoldet av kristne godt, fordi vi har mange menigheter som er svært ulike» – Stefan Emmerhoff studentprest uis
Studentprest Emmerhoff tror den største utfordringen for unge kristne er av mer religiøs art. – For kristne, og for studenter flest, er det mye som kjemper om oppmerksomheten. I et materialistisk samfunn som vårt er tankene ofte på noe helt annet enn dype verdier. Mange av oss er så opptatt av å prestere. Studentene skal gjøre det bra i studiene, se bra ut, være kule, være flinke, i stedet for å kjenne på roen. Vi har en Gud som elsker oss som vi er, men likevel strever vi så mye med å bli elsket av alle. Vi sliter med selvbildet og får økt fokus på det materielle og menneskelige, sier han. lettere enn før Selv om både Emmerhoff og studentene ser en del utfordringer i å leve som kristen, opplever Emmerhoff at det har blitt lettere å være kristen nå enn før – Jeg har vært prest i 25 år, og opplevde at det var mindre akseptert å være kristen før. Nå møtes troende med mer respekt. I dagens samfunn er det mer åpenhet rundt det å snakke om livssyn. Uansett religion blir du respektert. Det har skjedd en stor endring, sier han. Emmerhoff har en klar tanke om hvorfor denne endringen har skjedd. – Jeg tror nok at denne endringen har kommet fordi religion var mye mer svart/hvitt før. Enten var du troende, eller ikke. Nå kan du være kristen med mange forskjellige uttrykksmåter. Dessuten møter vi så mange forskjellige kulturer og livssyn i dagens samfunn, både gjennom innvandring og reising.
Nye kulturer og nye livssyn gjør at folk tenker mer over hva de tror, og at det har blitt mer åpenhet og toleranse for å tro forskjellig, sier han. Han tenker en del ikke-troende kanskje synes det å tro er litt rart, men mener dette er naturlig. – Det er typisk å ha en forutinntatt mening om det du ikke har prøvd før, sier Emmerhoff. beggedeler I Fadderuka sto Laget og KRIK på stand, i tillegg til at de også hadde et alternativt arrangement til Fadderuka. Å delta på Fadderuka er likevel ikke alltid like lett, da det generelt er mye alkohol involvert. – Da jeg var ny student ble jeg først med på det vanlige opplegget. Fadderne sa at jeg ikke ville få venner dersom jeg ikke deltok. For meg ble det litt mye alkohol, så jeg var ikke så mye med. Jeg ble godt kjent med folk likevel, sier Rong. Et av de alternative arrangementene i Fadderuka var å gå fra kirke til kirke for å se tilbudet i Stavanger. – Vi fant ut at vi ville gjøre noe alternativt til Pubcrawl, så vi arrangerte Churchcrawl. Vi spøkte med å ta nattverd i hver kirke, men i stedet hadde vi diverse leker og arrangementer utenfor de forskjellige kirkene, sier Rong. tekst og foto Sofie Birgitte Andersen
S
30 kultur
Se opp for sandstormen Forrige uke inntok karmøybandene Yuma Sun og Kindred Fever scenen på Folken sammen for første gang, og ga Stavanger-publikummet et show uten like. tekst og foto Rikke Lunde Andersen
De to bandene slapp nylig singelen «Set the world on fire» som er resultatet av de to bandenes samarbeid, og nå skal de på turné sammen i en måned. - Samarbeidet kom svært naturlig, forteller Jaran Hereid i Yuma Sun. - De fleste av oss kommer jo fra samme miljø på Karmøy, og har kjent hverandre i rundt ti år, så nå følte vi det var på tide å prøve og lage noe sammen, legger han til. Bandene har flere ganger sett hverandre opptre, men det er først i år ting virkelig har begynt å rulle for begge bandene. Det siste året har de gjort seg bemerket, og hittil gitt ut to album hver. På mange måter har de pushet hverandre til å bli bedre. Det har på en måte vært i en slags vennlig konkurranse. Når vi ser at Yuma Sun har gjort noe kult, så tenker vi «oi, nå må vi også komme oss et hakk lengre», og motsatt, sier Jarle Langåker i Kindred Fever. Likevel er de ikke noen trussel for hverandre – heller mer en ressurs. gode live De to bandene har en del likhetstrekk i valg av musikksjanger, men henter inspirasjon fra forskjellige steder, og har ulikt image. For duoen Kindred Fever har det ofte blitt trukket paralleller til White Stripes, både på grunn av det musikalske, men også av den enkle grunn at duoen består av én gutt og ei jente. Yuma Sun blir gjerne sammenlignet med band som Kaizers Orchestra, og begge bandene er kjent for å ha svært gode liveopptredner og en høy musikalsk kvalitet. I tillegg er den mørke rocken sterkt til stede hos begge, og ville gitarriff, samt eksplosiv tilstedeværelse på scenen forteller de er en selvfølge hos begge. samarbeid Den neste måneden skal bandene dele scene, noe som er et resultat av ønsket om å prøve noe nytt. Så langt er det hemmelig hvem som starter showet. - Det skal vi trekke rett før vi går på scenen, sier Hereid. Låten «Set the world on fire» skal selvsagt spilles, og sangen ble, ifølge bandene selv, skrevet i løpet av kun én dag. - Vi måtte bli ferdig med sangen så vi kunne rekke ølsalget før det stengte, også
S
måtte vi få fyr på grillen, forteller Espen Lund fra Yuma Sun. - Det er viktig å lage slike gulrøtter for oss selv når vi arbeider. Sangen ble til gjennom et godt samarbeid, hvor det startet med et riff Langåker kom på, og som Jaran Hereid begynte å nynne en melodi til, legger han til. smelter sammen Ofte kommer teksten til sangene noe tilfeldig fram underveis i prosessen med å lage nye sanger. - Da vi starter med å lage en sang har vi sjeldent teksten klar, så da bare synger vi melodien på tullespråk, sier Langåker. Det var også tilfelle da de lagde «Set the world on fire». - Men så, midt i tullingen, sang plutselig Jaran «na-na-na set the world on fire!», også tenkte vi bare «ja! Der er det! Det må være med i sangen!», forteller Langåker entusiastisk. Bandenes uttrykk mener bandmedlemmene smelter fint sammen, og de mener det gode samarbeidet har vært med på å gjøre singelen så vellykket. De forteller, noe hemmelighetsfullt, at de også har materiale til enda en sang, men at de er usikre på om den blir ferdiggjort. For per i dag har de nemlig ikke noen konkrete planer om videre samarbeid. - Nå har vi liksom gjort dette, og det var kult. Også fokuserer vi på turnéen vi skal gjøre sammen denne måneden, så får vi se hva som skjer etter det, forteller guttene. blir fantastisk Bandene sier det er viktig for dem at de to opptredenene smelter sammen under turnéen. - Vi vil at publikum skal føle at de er på ett show, ikke to ulike konserter, sier de. Det har de løst med raskt sceneskifte, og referanser til hverandre under begges opptreden. «Set the world on fire» blir finalenummeret, og bandene lover masse energi. - På slutten vil det hele utvikle seg til et crescendo av lyd og energi, hvor vi forsøker å overgå hverandre. Det kommer hvertfall til å toppe seg. Det blir fantastisk, sier Hereid og Langåker i munnen på hverandre. Med det, som en sandstorm av musikk og energi, rullet de utover Stavanger-publikummet på Folken forrige uke.
kultur 31
«Vi har kjent hverandre i rundt ti år, så nå følte vi det var på tide å prøve og lage noe sammen.» – Jaran Heried yuma sun
annonse
Studentmediene i Stavanger søker ny kulturredaktør SmiS har vært Stavanger-studentenes talerør siden 1977. Avisa kommer ut 18 ganger i året, med et opplag på 4.000 eksemplarer hver gang. Mediehuset SmiS ledes av en heltidsansatt ansvarlig redaktør. I tillegg har SmiS flere deltidsansatte: Nyhetsredaktør, kulturredaktør, TV-redaktør og nettredaktør, samt en økonomisk ansvarlig. Avisa drives med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) og inntekter fra eget annonsesalg. Omsetningen til avisa er på om lag én million kroner i året.
Vår kulturredaktør trer av etter ett år i sin stilling, og vi skal derfor ansette hennes arvtaker. Kulturredaktøren inngår i Studentmediene i Stavangers redaksjonsledelse og er lønnet med 5 000 kroner per måned. Stillingen er ment å kunne kombineres med heltidsstudier. stillingen omfatter: - Ansvar for kulturdekning i papiravisen og nettstedet smis.no. - Ansvaret omfatter alle avisutgivelser i ansettelsesperioden. SmiS gir ut 18 aviser årlig. - Ansvar for delegering av oppgaver i redaksjonen og utarbeidelse av avisa. - Stillingen omfatter medansvar for organisasjon, administrasjon og utvikling. - Stillingen omfatter også journalistisk arbeid med kultursaker. - Ansvar for å etterstrebe samarbeid om stoffproduksjon med nettredaktøren i SmiS. krav til søkere: - Må ha relevant erfaring og/eller kompetanse
- Må påregne til tider stor arbeidsmengde, inkludert mye helgarbeid. - Må inneha sterk språkkompetanse. - Må ha evne og vilje til å følge med i det lokale kulturlivet. stillingens muligheter: - Stor selvstendighet i utvelgelsen av saker, satsningsområder m.m - Realistisk, praktisk erfaring med stoffvurdering, produksjon og redaksjonsledelse. - Stor påvirkningskraft i utviklingen av SmiS. - Være med å lede et pulserende, redaksjonelt miljø. - Være med å lede det pågående utviklingsarbeidet mot en tydeligere og mer omfattende kulturdekning. - Et flott arbeidsmiljø med likesinnede.
Søknadsfrist: 6. oktober 2014 Spørsmål kan rettes til: Kulturredaktør Marte Antonesen, tlf. 905 71 853, kultur@smis.no. Anvarlig redaktør Ingvild Siglen Berger, tlf. 918 77 188, smis@smis.no.
Utfyllende søknad med CV sendes per e-post til smis@smis.no
kultur 33
Maria Amelie med ny bok Madina Salamova, bedre kjent under pseudonymet Maria Amelie, ble i 2010 kjent i Norge som forfatter av boka «Ulovlig norsk». Nå er hun ute med ny bok, og i den anledning gjestet hun Kapittel-festivalen i september for å snakke om «Takk», en bok fra innsiden av asylfengselet Trandum.
FØRSTE BOKEN: Maria Amelie ble kjent med boken ”Ulovlig Norsk” i 2010.
Russiskfødte Maria Amelie er forfatter og journalist, og ble kjent med sin historie som en såkalt «papirløs» i Norge. Boken «Ulovlig norsk» fra 2010 er basert på hennes blogginnlegg, dagbøker og memoarer om hverdagen som en person uten lovlig opphold i Norge. 18. september i år gjestet hun Kapittel, hvor hun blant annet snakket om sitt perspektiv på det norske asylsystemet, sammen med Faizullah Muradi. Bare få måneder etter at hennes første bok kom ut, ble Maria Amelie arrestert og fraktet til utlendingsinternatet på Trandum. - På Trandum blir folk som i utgangspunktet skal bli deportert plassert i noen dager, eller til og med måneder, for å vente på å bli fraktet ut av landet. Jeg ble plassert der, og visste ikke hvor lenge jeg skulle bli. Ingen sa noe om når jeg skulle bli deportert. Det var veldig vanskelig. I fengsler blir en satt inn med en visshet om når man skal ut, og det er en slags verdighet i å vite hvor lang tid det er snakk om. På Trandum vet du aldri, sa Maria Amelie til gjestene på Kapittel. tilbakeblikk Maria Amelie vokste opp med foreldrene i Vladikavkaz, hovedstaden i Nord-Ossetia, i Russland. Faren var en vellykket forretningsmann, men etter regimeskiftet i republikken i 1998 endret situasjonen seg for familien. Faren hadde gitt finansiell støtte til det nye regimets politiske motstandere i forkant av valget, og det skal blant annet ha ført til at datteren ble forsøkt kidnappet i 1997. Myndighetene skal ha organisert mafiaen til å presse penger fra foreldrene, og ved et tidspunkt skal noen ha kastet en granat inn i hagen deres, ifølge Wikipedia. til Norge I 2000 dro familien Salamov til Finland og søkte asyl der, men fikk avslag. I oktober 2002 dro familien derfor videre til Norge. Her søkte de også om asyl, men denne gang med falske identiteter. I mars 2003 fikk de endelig avslag på asylsøknanden, og var dermed pålagt å forlate Norge. Familien valgte i stedet å gå i dekning. Etter å ha bodd i Norge i åtte år hadde Maria Amelie fullført en mastergrad ved NTNU og skrevet bok. I 2011 ble hun pågrepet av politiet og senere deportert til Russland. I april samme år fikk hun lovlig opphold i Norge etter å ha fått innvilget sin søknad om arbeidstillatelse.
fengsel Da hun besøkte Kapittel beskrev Maria Amelie tiden på Trandum, før hun ble deportert til Russland i 2011, som å leve i fengsel. - Det er veldig vanskelig å komme seg ut derfra. Jeg ble plassert i familieseksjonen, og det var flere ting som jeg syntes var veldig rart med stedet. Det fantes ingen skarpe ting der, til og med kjøkkenredskapene var laget av plastikk. Slike ting fikk meg til å lure. Vi ble behandlet som skikkelig kriminelle, og det eneste jeg hadde gjort var å søke om asyl, sa Maria Amelie. Trandum ble hennes første skikkelige kontakt med asylsystemet. På et tidspunkt følte hun nesten det var verre der enn i fengsel. - Du har ikke lov til noen aktiviteter der nesten, av og til fikk vi bare gå ut i fem minutter av gangen, sa Maria Amelie.
«Vi ble behandlet som skikkelig kriminelle, og det eneste jeg hadde gjort var å søke om asyl.» – Maria Amelie Forfatter
kritisert av en I sin nye bok «Takk» beskriver hun forholdene på Trandum, og et av målene med boken har vært å få fram nettopp hvordan det er å bli plassert på utlendingsinternatet. - Det var vanskelig å finne ut hva som har skjedd med andre der. Da jeg ble arrestert var min første tanke at jeg måtte huske alt som skjedde der, og rapportere om det da jeg skulle få komme ut. Trandum er litt «hemmelig», og mange organisasjoner har forsøkt å få tilgang dit før, uten å lyktes. FN har også kritisert stedet, ifølge Maria Amelie. Forfatteren brukte tre år på å fullføre «Takk», en prosess hun beskriver som vanskelig. Saken hennes som «papirløs» fikk omfattende omtale i norske og internasjonale medier, deriblant russiske. I tillegg førte den til en begrenset endring i det norske regelverket.
tekst Ingvild Siglen Berger
S
34 kultur
Mannen bak gassmasken Han har gått fra å slå på oljetønner for Kaizers Orchestra, til å slå med hammer som tømrer. Helge Risa sin reise gjennom Kaizersuniverset kommer snart ut som dokumentar. Ett år etter at Kaizers Orchestra tok sin siste dans på en konsert i Stavanger, begynner dokumentaren om bandet å ta form. Dokumentaren «Den tilfeldige rockestjerne» er regissert av Igor Devold. Tidlig i prosessen bestemte Devold seg for at dokumentaren skulle fortelle historien om bandet gjennom øynene til bandmedlemmet Helge Risa, «mannen bak gassmasken». - Dette har vært fire år av livet mitt. Fire år med Kaizers og Helge, sier Devold om dokumentaren som skal på kino i løpet av vinteren.
musikaler og tusenvis av artikler. Devold mener likevel han forteller en ny historie om bandet. - Dette er ikke nødvendigvis en film om Kaizers, men om Helges reise. Det handler om en «outsider» som har blitt med på noe unikt, og på mange måter en absurd reise. Det handler litt om tilfeldigheter, vennskap og venneskap som kanskje tar litt slutt. I alle fall at de tar en pause. Og du får litt mer innblikk i Kaizers, som man kanskje ikke har sett før, sier Devold.
en annerledes dokumentar I tre år fulgte Devold bandet mer eller mindre på dugnadsånd.Veien fra hva han så for seg da han startet til den ferdige dokumentaren var lang. - Det var ikke denne filmen jeg så for meg da jeg først begynte. Jeg så for meg en vanlig dokumentar, men gjennom prosessen fant vi ut vi ville fokusere på én person og gjøre det til noe mer enn en typisk «henge seg på rockeband»-dokumentar, sier Devold. I tillegg til å fortelle bandets historie gjennom intervju og opptak fra konserter, spilte de også inn fiksjonsscener som går inn i Kaizersuniverset, ledet an av bandmedlemmet Helge Risa. - Jeg fant tidlig ut at jeg ville følge Helge. Han har historien fra en som egentlig ikke drømte om å spille i band i det hele tatt, til å bli med i et av Norges mest suksessfulle rockeband, sier Devold.
den tilfelfdige rockestjernen Risa gikk på lærerhøgskolen i Bergen da han møtte resten av bandets medlemmer, som senere skulle bli Kaizers Orchestra. - Jeg vet ikke hvor mange av oss som faktisk så for oss at det skulle bli så stort. Janove har jo alltid hatt store visjoner, men jeg ble egentlig mest med for å ha noen og spille med, sier Risa. Og nå er han dokumentarens hovedperson, noe som ikke gikk helt opp for ham før filmen var ferdig. - Jeg visste ikke at jeg skulle ta så mye plass før jeg så filmen. Alle lydopptakene er jo fra intervjuer som alle har vært med på. Jeg tenkte jo at det var lite av det jeg sa som kom til å komme med da jeg gjorde intervjuene, sier han. Ifølge Devold er Risa ofte plassert i bakgrunnen i de andre dokumentarene om Kaizers. Men på samme måte som Risa ble et ikon for bandet, skulle han bli ikonet i filmen.
Det er allerede kommet ut flere dokumentarer om bandet, det er laget
35 kultur 39
«Man slår med hammer i begge jobbene, og det er vel det eneste som er likt med det å spille i Kaizers.» – Helge Risa
- Jeg synes det er litt spesielt at jeg ble hovedperson, og det er kanskje litt urettferdig overfor de andre. Men det var kjekt når det først skjedde. Jeg trodde jo egentlig jeg bare skulle vandre rundt i Kaizersuniverset og være et ikon på samme måten som jeg er på scenen, sier Risa. vurderte å slutte For Risa var ikke Kaizers Orchestra sitt univers alltid noe for han. Da han følte at han ikke kom seg helt inn i det i starten, vurderte han å slutte. Men etter hvert gikk han inn for fullt, og satte med det sitt preg på bandet. Devold har forsøkt å få fram hvordan dette påvirket Risa personlig. - Jeg liker mer å showe på scenen enn før. Før gjorde jeg jo mye mindre, så jeg har utviklet meg hele veien. Jeg føler at jeg har måttet finne på nye ting hele veien for showet sin del. Mens de andre kanskje var litt villere før, har jeg prøvd å kompensere for det, sier Risa. fra rockestjerne til tømrer Bandets oppløselse var planlagt i lang tid. Det var likevel den siste tiden Risa likte best. - Jeg synes det var kjekkest det siste halvåret. Jeg følte jeg kom enda litt nærmere resten av gutta, og ble litt mer kjent med dem. Det var jo planlagt hele veien at vi skulle ende, og jeg koste meg veldig den siste tiden sosialt sett, sier Risa.
For Risa var det ikke alltid gitt at han hadde de samme interessene som resten av bandet. Da de andre i bandet eksempelvis dro på kafé, ble Risa sittende igjen på hotellet. - Ja, jeg måtte jo spare penger, sier han. Etter at bandet gikk hver til sitt, har de ikke sett så mye til hverandre på tross av å ha tilbragt det siste tiåret sammen. - Jeg treffer dem lite, nesten aldri. Vi har forskjellige interesser, så det er jo greia. Men det er vel det jeg savner mest med bandet; å være ute med gutta og det sosiale, sier han. Risa er ikke så sikker på om han savner det å være på scenen. Det verste han husker fra dagene på tur med bandet var all ventingen innmellom, og det å være i byer han ikke likte. - Det er mange tyske byer jeg ikke hadde trengt å reise til, for å si det sånn, sier han. I dag jobber Risa som tømrer og er ifølge ham selv «en sånn helt vanlig fyr som han egentlig er». - Man slår med hammer i begge jobbene, og det er vel det eneste som er likt med det å spille i Kaizers, sier han.
tekst Marte Antonesen | foto Lars Kristian Aalgaard
S
36 vagabond
Trolldommen fra Moz
I Mosambik strekker stranden seg ut i evigheten, og bare hvis du ser godt etter kan du skimte smĂĽ strĂĽhytter inne mellom palmetrĂŚrne.
vagabond 37
DJEVELROKKER: En gruppe djevelrokker som passerte oss på safety-stoppet.
BOSTED: I denne hytta bodde vi. Vinduet dere ser i bakgrunnen i virkeligheten bare et hull i veggen.
IDYLL: Båtene de lokale fiskerne brukte.
HVALER: Kikket man godt nok etter kunne man se hvalene bryte i bølgene.
Det er vinteren 2014. Vi sitter på en båt midt ute i Rødehavet og blir fortalt om et fjerntliggende land hvor hvalhai, knølhvaler og djevelskater svømmer side om side. Uberørt og ubegripelig vakkert. Vi tenker øyeblikkelig at dette landet må vi oppleve. Inhambane Fem måneder senere sitter vi på det som utvilsomt må være verdens minste propellfly. Det skal ta oss videre fra Johannesburg til Inhambane, en søvnig, historisk provins, cirka 470 kilometer nordøst fra hovedstaden Maputo i Mosambik. Da vi lander har klokken passert midnatt. På flyplassen blir vi plukket opp i en gammel Jeep som skal ta oss til dykkersenteret, hvor vi skal bo og arbeide de neste tre månedene. Veien dit er humpete. Det finnes ingen gatelys, men fra lyset av den ene frontlykta som fortsatt fungerer kan vi så vidt skimte den gyllenbrune jordveien foran oss. Sjåføren peker ut i mørket og forteller oss på portugisisk at dette er landsbyens skole. Jeg nikker, smiler. Jeg ser ingen skole. Alt er for mørkt. primitiv tilværelse Den første natten er utfordrende. Jeg ligger med en konstant frykt for både bedbugs og ekstreme allergiutslag fra madrassen, som består utelukkende av høy. Et sted mellom det vi tror må være lyden av iguaner og det femte myggstikket, innser vi at vi burde lest oss bedre opp på Mosambik. Utover at vi bør riste skoene for skorpioner før vi tar dem på, vet vi svært lite. For sikkerhets skyld tømmer vi sekkene for det lille vi har av tøy og lager en ekstra borg rundt myggnettet. Bare sånn i tilfelle det skulle komme slanger krypende inn under den tynne nettingen i løpet av natten. Her finnes ikke noe som helst. Ingen butikker, ingen restauranter. Stråhytta vi bor i er liten og i taket henger bare en enslig lyspære. Det finnes ingen aircondition eller vifte. Ikke at det gjør noe særlig, for vinden farer rett gjennom stråveggen uansett. Vi har ingen stikkontakt og toalettet er i beste fall brukbart i nødssituasjoner. Vi sover på senger satt sammen av fire trestammer og dusjer midt på gulvet. Makan til primitivitet skal du lete lenge etter.
«Vi har ingen stikkontakt og toalettet er i beste fall brukbart i nødssituasjoner.» et dykke-eldorado Det er midten av juli og knølhval-sesongen har akkurat begynt. På en vanlig dag kan du være sikker på å se fire-fem knølhvaler bryte i horisonten, og når været blir grått og bølgene rasende, kan du oppleve å være vitne til et helt dusin.
Det er dessuten et av de få stedene i verden hvor du har mulighet for å se djevelskater hele året. Men i paradis har alt sin pris. sterke strømninger og ingen baywatch Dykkeforholdene i Mosambik kan være svært utfordrende. Været er skiftende og under overflaten ruver sterke strømninger. På grunn av landets dårlige økonomi finnes det ikke mer enn to båter i kystvakten. Og med en 2500 kilometer lang kystlinje, sier det seg selv at det ikke er noen god idé å ta seg vann over hodet i slike farvann – bokstavelig talt. Her kan bølgene bli opp til åtte meter høye, og hvis du ikke når å slippe deg baklengs ut av den lille gummibåten idet kapteinen roper tre, kan du banne på at du aldri kommer til å klare og holde følge med resten av dykkerfølget. Da blir du nødt til enten 1) å bli sittende i båten, noe som i og for seg høres okay ut, men overhodet ikke er det når du først har opplevd åtte meters bølger i gummibåt, i en trang våtdrakt over et tidsspenn på mellom 30 og 50 minutter. Eller du kan 2) hoppe uti på fire, prøve å peile deg så godt inn mot nord som du overhodet klarer i sterk motstrøm, feile, for så å håpe på at strømmen tar deg videre over til Madagaskar i løpet av de neste fire dagene. Uansett utfall er du stuck i en jævla trang våtdrakt over en lang tidsperiode, så her gjelder det å være klar på tre. delfiner i flokk Tar du imidlertid forhåndsregler og lytter til de lokale, da går det som regel veldig greit. Bare i løpet av den første måneden var vi vitne til en flokk delfiner som svømte forbi oss på dykket, fire oksehaier som nysgjerrig sirkulerte rundt oss, og gigantiske djevelskater med et vingespenn på over tre meter – og det alene er verdt hvilken som helst svømmetur til Madagaskar. Det er noe helt eget ved å være et sted hvor naturen er så vill. Hvor gigantiske fisketrålere enda ikke har fisket havet tomt, og de svære hotellene enda ikke har begynt å oppta strandsonen. Hvor stranden består av tykke palmer og grønne busker, ingen solsenger, ingen bråkete strandbarer eller solbrente turister. Bare… strand. utforske framfor å oppdage Med dagens teknologi og framkomstmidler er det vanskelig å finne et sted hvor ingen har vært før. Nå kan hvem som helst besøke verdens mest spektakulære monumenter. Hvem som helst kan se ting som for bare et århundre siden var reservert de aller modigste eventyrerne. Samtidig som vi kan fortsette å utforske teknologi og vitenskap i det uendelige, blir mulighetene for å oppleve nye steder sjeldnere. Iguazu Falls vil fortsatt ta pusten fra oss, men veien dit innebærer komfortable firehjulsdrevne Jeeper og asfalterte veier. Vi betrakter underverkene sammen med turister og vi føler vi besøker, framfor å utforske. Og det er kanskje nettopp det som gjør Mosambik så uendelig vakkert og så unikt. Her er det enda litt igjen å utforske. Om det var de endeløse strendene, det azurblå havet eller det ville dyrelivet kan jeg ikke svare på, men en ting er i alle fall sikkert - vi ble rammet av trolldommen fra Moz.
Inhambane kan skilte på seg for å være et av verdens vakreste steder å dykke. Her kan du oppleve både hvalhai, knølhvaler, delfiner og hammerhai på bare ett eneste dykk. tekst og foto Tonje Madsen
S
38 kultur
Filmkonsert med SSO Så var det igjen tid for den årlige filmkonserten med Stavanger Symfoniorkester. Fjorårets Steven Spielberg/John Williams-tema var en suksess, i hvert fall for undertegnede, og selv om årets presentasjon ikke hadde en like distinkt og utviklet rød tråd som det foregående året, så var likevel framførelsen av ypperste klasse – slik vi har lært å forvente oss fra SSO. Årets tema var tilsynelatende satt til Gudfaren, av komponist Nino Rota, men dette var litt underlig tatt i betraktning at bare ett av sporene fra Gudfaren-filmene ble framført. Det var rett og slett vanskelig å se noen sammenheng i stykkene som ble presentert, og hvis det skulle være noe negativt å utsette på kvelden ville det vært dette. Mangelen på konsekvente temaer til side; det vi fikk var nydelige gjengivelser av flere kjente stykker som blant annet «Harry Potter», «Orions Belte», «Den Engelske Pasienten», «Skyfall» og mange flere. Sistnevnte brukte vokalist Christina Ims som en meget respektabel erstatning for den verdenskjente sangfuglen Adele. Låten flettet sammen en perfekt miks av stemme, brass og strykeinstrumenter, og hørtes majestetisk ut i Fartein Valens nær perfekte akustikk. Kveldens høydepunkt for undertegnedes del var den orkestrale skildringen av Geir Bøhren og Bent Åseruds «Svalbard tema» fra filmen «Orions Belte». Temaet, som opprinnelig er komponert og presentert på synthesizers, hørtes rett og slett fantastisk ut utført av symfoniorkesteret. De flytende fiolinene gav musikken en ekstra dimensjon av emosjonalitet og eventyr som originalen i grunn bare rørte borti.
Også temaet fra den norske eventyrfilmen «Gåten Ragnarok» fikk tid til å skinne under konserten. Men selv om temaet av komponist Magnus Beite er mektig og episk, så må jeg likevel bruke anledningen til å drive litt kritikk mot den norske filmindustrien. Når skal vi få oss vår egen identitet basert på kulturarv, som ikke låner fra andre standarder? Musikken høres ut som den kommer fra en arketypisk Hollywood blockbuster, når vi egentlig burde få hørt hardingfeler, bukkehorn og lur. «Gåten Ragnarok» er tross alt en film som handler om norrøn mytologi, så hvor er de norske innflytelsene? Jeg håper dette er noe norske filmskapere blir bedre på i framtiden. En flott kveld ble avsluttet med en liten overraskelse: Selveste Thomas Dybdahl framførte en sang fra «Eventyrland», i duett med Silje Østin Salomonsen. Dybdahls myke stemme gled elegant sammen med strykeseksjonen og gav oss en verdig, men også litt vemodig slutt på konserten. Det er alltid en glede å høre på de dyktige musikerne som utgjør Stavanger Symfoniorkester. Årets filmkonsert gav oss flere kjente stykker fra forskjellige filmklassikere, komplementert av storskjerm og atmosfærisk lyssetting. Inkluderingen av et par-tre vokalinnslag gjorde sannsynligvis det hele litt mer tilgjengelig for den vanlige mannen i gata.
anmeldt av Morten Johnsen Solberg
S
kultur 39
inderlig •
Av og med: Vegar Hoel og Christian Eriksen
•
Videodesigner: Henrik Tangen
•
Lysdesigner: Thomas Bendiksen
Inderlig teater
foto Håvard Dirdal
S
Inderlig er et humoristisk stykke om vårt teknologiske samfunn. «Hamlet» og «Lille Eyolf» er to av stykkene som spilles på Rogaland Teater i disse dager. Men stykket «Inderlig» skiller seg ut fra de tradisjonelle stykkene, og viser dagens samfunn gjennom enkel humor. Dette er et moderne stykke hvor man slipper å tenke mens forestillingen pågår, og du kan bare nyte underholdningen. teknologi Skaperduoen har lekt seg mye med det tekniske. Live kamerabruk, filmer, mobiltelefoner og Internett blir brukt i forestillingen. Publikum ble direkte involvert ved at skuespillerne henvender seg til enkelte publikummere og bruker hele rommet som scene. Dette kan være ubehagelig, men i denne f orestillingen ble det naturlig. Skuespillerne ga en trygghet til publikum helt fra start.
revypreg Hele forestillingen gir et revypreg. En rekke forskjellige karakterer blir presentert. Vitsene er enkle og humoren er på et lavt nivå. Publikum kan smile og le gjennom hele forestillingen. Stykket varer i litt over en time, og er underholdene fra start til slutt. De to skuespillerne bruker seg selv til det fulle. Til tross for enkel humor tar stykket opp alvorlige og viktige temaer i dagens samfunn. Har vi latt medier og teknologi ta overhånd? Hva er det viktigste i livet? Forestillingen spilles fra 5. september til 4. oktober i intimsalen på Rogaland Teater.
anmeldt av Mia Langås Flåta
foto presse
S
S
«Outrun»
Arist: Kavinsky Label: Record Makers, Vertigo, Mercury Karakter:
B
Outrun
Hvis du likte sangen i åpningssekvensen til storfilmen «Drive» med Ryan Gosling, vil du garantert elske dette albumet som gir 80-talls pop-electronica sin velfortjente hedersrunde. Den franske EDM (Electronic Dance Music)musikeren Vincent Belorgey, bedre kjent som Kavinsky, ga i 2013 ut sitt så langt eneste album, Outrun. Albumet er en samling av Kavinskys singler fra 2006 til 2013, men selv om det er et stort tidsgap mellom sangene, er det likevel en bestemt stemning gjennom hele albumet. Dette stadfestes av Kavinskys unike sound. Hvis du sier at det er en blanding av 80-talls arkadespill og politifilmer fra samme tid, så er du på god vei. Albumets første låt, «Interlude», starter med en klisjefylt monolog. Denne følges av Kavinskys gjenkjennelige sound av softrock gitar og elektronisk synth. Etter introen kommer to typiske Kavinsky-sanger, «Blizzard» og «Protovision», med leken og skarp gitar som gir sangene en catchy, retro beat. Deretter introduserer han et parti på tre låter som skiller seg litt ut fra resten. Med «Odd look» introduserer Kavinsky virkemiddelet forvrengt vokal, som gir en robot lignende stemme. «Rampage» har dyp bass, med høye lyse noter som minner om en horror-film. På «Suburbia» har han fått hjelp av rapperen Havoc. Sangen kombinerer fint rap-vokal med EDM elementer.
Etter «Suburbia» er det på’n igjen med tung nullvokal, klassisk Kavinsky. Sangen «Testarossa Autodrive» introduserer også platens desidert største og mest kommersielle hit; «Nightcall». Dette er sangen som perfekt akkompagnerer åpningssekvensen i filmen «Drive». Her kjører Kavinsky nok en gang på med forvrengt vokal. Dette er også sangen som er bygd mest opp som en tradisjonell pop-låt. De to neste sangene er gode fyll-låter, «DeadCruiser» og «Grand Canyon», uten vokal, som holder seg tro mot artistens image. Som platens siste høydepunkt kommer «First blood», med innslag av funky stemmebruk blandet med stilig rock og gjennomtrengende synth. «Roadgame», som er neste sang, kombinerer fint elementer av EDM og klassiske instrumenter, som gir det hele en eksperimentell klang som fungerer på alle måter. I et samfunn som ikke lenger hører på plater, men mer på egenkomponerte spillelister, er «Outrun» definitivt en god plass å utforske den spennende EDM-sjangeren, som er i så kraftig vekst. Enten vil du føle deg som en superhelt til «Protovision», gi alt på den siste intervallen til «Testarossa Autodrive», eller bare simpelthen forsvinne inn i solnedgangen til «Nightcall». Dette er en fantastisk plate som fortjener tre kvarter av livet ditt!
anmeldt av Martin Leigland og Morten Feirud
S
40 kultur foto www.sffilm.no
S
«Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama»
Regi: Lise Marie Gamlem og John Andreas Andersen Skuespillere: Kyrre Haugen Sydness, Odd-Magnus Williamson, Pia Tjelta, Tuva Novotny, Anders Baasmo Christiansen Karakter:
C
Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama
Kaptein Sabeltann og resten av sjørøverne finner et kart som fører dem til gullbyen Lama Rama. Skuta Den Sorte Dame legger ut på nye eventyr med sjørøvere og blindpassasjerer fra Abra Havn. Men det oppstår problemer i gullbyen med både innbyggerne og en annen sjørøverbande.
Haugen Sydness rollen som Kaptein Sabeltann etter Svein Roger Karlsen, og Terje Formoe før det. Kapteinen blir mildere på film enn på teaterscenen, til tross for filmeffektene. I filmen blir kapteinen også overkjørt av de fleste andre karakterene, som er mye mer interessante.
Handlingen i filmen er flyttet langt vekk fra Sørlandet og Kristiansand. Det eneste i filmen vi kan knytte til Dyreparken i Kristiansand er apekatter, samt Janne og Terje Formoe i to mindre roller. Det er tydelig at sabeltannuniverset utvides. I 2012 åpnet sjørøverlandsbyen Abra Havn i dyreparken. Filmen «Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama» har blitt solgt til 73 land. At Norge satser internasjonalt på en sjørøverfilm for barn burde vi være stolte av. Likevel er det trist at sjarmen fra Sørlandet er helt forsvunnet. Karakteren Pinky har fulgt oss gjennom hele Kaptein Sabeltanns eksistens, men har i filmen lagt sørlandsdialekta på hylla og blitt østlending. Skuffende.
Filmen hadde et budsjett på nærmere 50 millioner kroner. Dette er norgeshistoriens dyreste familiefilm. Når en norsk film har et så stort budsjett fortjener den å bli sett. Filmen er spilt inn på kysten av England og gir mye nytt til Sabeltannuniverset i form av kostymer, rekvisitter og scenografi.
Kaptein Sabeltann er ikke like skummel som vi husker ham fra 90-tallet. Han er mer omgjengelig og folkevennlig. I 2010 overtok Kyrre
Dette er samtidig første filmen i en trilogi. Etter å ha sett første filmen vil du neppe vente i spenning et helt år til neste film kommer, slik det var med Ringens Herre og Harry Potter. Dette er en film som både voksne og barn kan nyte sammen. Humoren er på ulike nivåer og vil i løpet av filmen få alle aldersgrupper til å le. Spenningen i historien holder ikke hele veien, men lekenheten og sjarmen er alltid tilstede. anmeldt av Mia Langås Flåta
S
foto www.checkthefilm.com
«Lucy»
Regi: Luc Besson Skuespillere: Scarlett Johansson, Morgan Freeman, Min-sik Choi Karakter:
C
En smart type teit Det finnes en rekke regler fra vitenskapens lovverk som filmskapere har valgt å tøye på for å oppnå høyere underholdningsverdi. Vi har lenge akseptert at eksplosjoner i verdensrommet er noe som eksisterer, og at skyting på drivstofftønner resulterer i et flammehav uten like, samt at nevnte oljefat er plassert rundt i antagonistens base. Likevel har kinogjengere tatt det veldig personlig at Luc Besson tar i bruk den velkjente myten om at mennesket bare utnytter omkring ti prosent av hjernekapasiteten sin. I prinsippet er jo dette en fantastisk idé til en actionfilm, er det ikke? Lucy, spilt av Scarlett Johansson, er en amerikansk student i utlandet som havner i selskap med kinesiske gangstere, og blir brukt som lagringsplass for narkotika. Ting går galt, poser med dop åpnes i kroppen hennes, og herfra oppstår eskapader som like gjerne kunne hendt i en Stanley Kubrick-film, som i en Tarantino-film. Luc Besson har laget en original popkornfilm, som han har valgt å kamuflere og markedsføre som noe fryktelig teit. Premisset legger opp for mye dumhet, men samtidig snikes det inn filosoferende gullkorn om både vår eksistens og opprinnelse. Om man er åpen for sci-fi, er det alltids underholdende med alternative løsninger på diverse teorier.
Man blir hele tiden oppdatert på Lucys økende hjernekapasitet, som åpner for flere visuelt tilfredsstillende scener med innslag fra både feministisk denging og forvrenging av virkelighet. Jeg kunne ikke annet enn å forlate salen med et måpende ansikt, som om noen hadde åpnet topplokket mitt og helt syre ned i hjernen min. Scarlett Johansson spiller ganske monotont etterhvert som mer av hjernen blir brukt (fordi smartere mennesker er psykopater, åpenbart), men hun har også sine øyeblikk. Som vanlig leverer Luc Besson en sterk kvinne i en mannsverden hvor hun sparker en hel masse rumpe, og det slukes rått. Filmen misbruker, som alle filmer har gjort de siste fem årene, Morgan Freeman. Hans rolle består av en Powerpointpresentasjon og evnen til å se overrasket ut over at Lucy er smart. Dialogen er også til tider irriterende teit, men det er heldigvis på den gode og varme 90-talls actionfilm-måten som man humrer av etter et par øl. Dette er ikke en film som tar storeslem på Oscar-utdelingen om et halvt år, men Luc Besson har regissert en original og underholdende film som helt sikkert får høyere anerkjennelse om noen år, når folk husker at filmer ikke alltid skal tas seriøst. anmeldt av Robert Ellefsrød
S
kultur 41
La det strømme – ukens streamingtips
Høstmånedene i Rogaland er ofte preget av kjipt vær og mye vind – en ypperlig unnskyldning for å synke ned i sofaen, dra pleddet over beina og se en god TV-serie. Her har jeg hentet ut et knippe TV-serier som jeg mener det er verdt å ta en titt på. Californication (Netflix) Dette må være en av favorittene. De som har sett litt av serien skjønner hva jeg mener. Protagonisten i serien, Hank Moody (David Duchovny), er en alkoholisert forfatter som prøver å få livet på rett kjøl, men som alltid havner i trøbbel. Humoren er drøy, men byr likevel på feel good-effekten. De første fem sesongene er tilgjengelig på Netflix. Totalt er det blitt laget sju sesonger så langt. Justified (Viaplay) U.S Marshal-betjenten Raylan Givens (Timothy Olyphant) flytter tilbake til barndomsbygda etter å ha jobbet flere år i storbyen. I et nabolag hvor dyrking av hasj og hjemmebrenning er mer normalt enn det er unntaket, havner han kjapt i klammeri med de lokale bandene og gamle kjente. En stilig og nymoderne western-serie. Hell on Wheels (HBO Nordic) Jepp, enda en western-serie. Fra nettverket som ga oss «Band of Brothers», «Game of Thrones» og «Vikings», får vi en rå og brutal western-serie, hvor seeren sitter igjen med den samme følelsen som man får ved å se de andre nevnte HBO-seriene. Archer (Netflix) Liker du titler som «South Park» og «Family Guy» er sjansen til stede for at du også kommer til å like denne animasjonsserien. Humoren er like skrudd, like satt på spissen og like lett å le av. Archer er en topphemmelig agent som har mange sære lyster og egenskaper. Det er mulig at man trenger en litt sær humor for å like denne serien, men jeg tar den med likevel.
foto www.gde-fon.com
S
Dag (Netflix) Dag (Atle Antonsen) er en samlivsterapeut som selv sliter med å slippe folk innpå seg. Han har gått lei av å høre på andres samlivsproblemer, og aller helst skulle han ønske han kunne kaste dem ut fra kontoret, én etter én. Han er likevel en ganske så sympatisk kar. Vi må heller ikke glemme kameraten hans Benedikt (Anders Baasmo Christiansen) som står for minst halve moroa, ettersom han har en egen evne til å havne i de merkeligste situasjoner. En god serie, som burde sees! av Geir Arne Løland
S
Stort lerret, små irritasjoner Å gå på kino kan være både den beste og den verste måten å se en film på. Jeg veksler stadig mellom å elske det og å hate det, og jeg har funnet ut at det har alt å gjøre med de andre folkene som sitter i salen. På en god dag kan kino være en magisk opplevelse, der man deler en god film med andre mennesker. Alle ler, gisper, gråter og hopper på de samme stedene. Hvordan man opplever en film er noe personlig, men det er noe spesielt i den følelsen av fellesskap. At fremmede mennesker opplever noe sammen for første gang kan faktisk forsterke opplevelsen og gjøre den enda bedre.
Filmspaltist Eva Warner
warner_ek@hotmail.com
«...jeg trodde det var en uskreven regel at man ikke skal snakke på kino.»
Dessverre kan andre mennesker også stå i veien for en god kinoopplevelse. For min del er det ytterst få filmer som er så fantastisk at jeg klarer å ignorere publikums irriterende og forstyrrende uvaner. Ta mobilbruk som et eksempel. Skjermen som lyser er faktisk like forstyrrende i det mørke rommet som hvis du faktisk hadde svart når det ringte. Hvorfor betale over 100 kr for å gå på kino, hvis man skal sitte på telefonen hele tiden? Jeg nekter å tro på at det er avgjørende at den meldingen må svares på innen to timer. Se ferdig filmen og svar etterpå. Jeg er helt for at å se film kan være en sosial opplevelse, men jeg trodde det var en uskreven regel at man ikke skal snakke på kino. Det er ingen andre i salen som bryr seg om «hvor sykt teit hun i klassen er», og det at
«han kjekke detektiven kommer til å finne skurken» er noe vi helt fint klarer å tenke ut på egenhånd. Jeg har oppdaget at et av mine største irritasjonsmomenter er jeg ganske alene om. Det er mulig at jeg ikke har snakket om det med de riktige folkene, men jeg føler at jeg skiller meg ut i denne ergrelsen. Og da snakker jeg om jenter som hyler under skrekkfilmer. De hyler høyere enn ofrene på skjermen, og de hyler av hver eneste lyd og skygge. Man skulle tro at de aldri hadde sett en skrekkfilm før, i hele sitt liv. Eller kanskje de bare tror at det er forventet av dem. Uansett er skrikingen like forutsigbar som filmen er, og det kan jeg bekrefte etter utallige kinoturer hvor jeg har talt ned til skremselsøyeblikket og holdt meg for ørene. Knitring av godteriposer, brautende latter og sparking i stolene faller også inn i kategorien «hvorfor gidder jeg å betale penger for å se film med disse menneskene». For jeg kunne jo faktisk ha ventet til den kom ut på DVD, og sett den hjemme i ro og fred. Der er det ingen som sitter foran deg og blokkerer halve skjermen. Ingen som gjør alle disse tingene som bare skjer i kinosaler. Så hvorfor går jeg på kino i det hele tatt? Fordi de få gangene alt stemmer, der både film og publikum er bra - da finnes det ingen bedre måte å se en film på.
42 kultur
For krydrete øyeblikk
vinspalte av William B. Engvig
Når man får disse lyster til å spise eksotisk mat med masse krydder, så er det en ting de fleste undrer seg over. Hva skal man drikke til sånt? Finnes det vin som går til asiatisk mat, og mat med alskens krydder? Jeg sier naturligvis ja. Her gjelder det å tenke på noe som byr på syre og sødme, som vil balansere ut de intense smakene man finner i eksotisk mat. Vinen kan gjerne ha en krydret aroma og smak som står i stil med maten, for å få en mer harmonisk kombinasjon. Så ta en titt på denne testen. Eitelsbacher Karthäuserhofberg Riesling 2009 Moseldalen i Tyskland skuffer sjeldent med sine viner. Tysk vin går mot en ny storhetstid, og det å gjenoppdage en klassiker til en fremmed type mat kan bli minneverdig. Pris: 129,60 kroner. Druene: Riesling 100 prosent. Farge & lukt: Gyllen og fin, strågult utseende. Den dufter litt mineralsk, som petroleum, etterfulgt av frukt. Smak: Eple som blir fulgt av en sjarmerende sødme. Fin syre. Fin kropp. Lang ettersmak. Konklusjon: Stilig etikett med lange og vanskelige ord. Slikt kan av og til være moro i seg selv. Skrukork byr derimot på litt enkelhet, sammenliknet med ordene. Vinen har gjort leksene sine her og leverer fint. Sødmen og syren appellerer til folk flest, og den vil være en trygg kompanjong om du skal lage litt eksotisk mat hjemme. Karakter: C
Dopff & Irion Cuvée René Dopff Gewurztraminer 2012 Den høres kanskje tysk ut, men jeg lover at denne er fransk. Området er Alsace-Lorraine. Med sitt mikro-geologiske mangfold til sin vinkultur, gjør denne plassen seg svært aktuell for forskjellige matkulturer. Pris: 150 kroner. Druene: Gewurztraminer 100 prosent. Farge & lukt: Fargen er grønngul. Det dufter gult eple med florale toner. Litt krydder, og et hint av pasjonsfrukt. Smak: Her har jeg dessverre ikke så mye mer å si enn at den er som å smake på utvannet parfyme. Smaken er vond. Av frykt for at det var en feil med vinen, prøvde jeg en ny flaske, men dette endret ikke mye. Konklusjon: Noe så trist har jeg ikke opplevd på lenge. Fin farge, rik og spennende lukt, men det nytter ikke når smaken er vond. Hvordan en Gewurztraminer fra Alsace kan smake så elendig begriper jeg ikke. Dette var en vin jeg forventet kunne fått en A, men den skuffet. Nærmest skreddersydd til indisk mat. Triste greier. Karakter: F
Dette var første gang en vin i spalten fikk stryk-karakter. Jeg vil fortsatt anbefale andre viner med Gewurztraminer fra Alsace, men ikke denne her. Til gjengjeld fant jeg en snill og koselig hvitvin på Riesling som vil være noe for de aller fleste. Som vi i livet ellers opplever oppturer og nedturer, slik er det også med viner.
Med hverdagshelten i veska På vei mot kantina, du kjenner magen skrike etter noe... Men du vet ikke hva. Alltid den følelsen av at du trenger noe. Dette er hva sørlendingene kaller «å være kjesken». Oktober måned står snart for tur, og det merkes på humøret. Det blir fristende å sitte mer inne, og lysten etter noe å knaske på blir sterkere. Men å kjøpe «sjokkis» hver dag føles feil, og ofte faller valget på energibarer. De er superpopulære, og selges overalt. Å tygge i seg et lite energikick kan redde dagen, og det på bare noen få minutter. Men det er ikke alltid du står nær en butikk, eller har lyst til å bruke tretti kroner på noe du egentlig kan klare deg uten. Tenk om hverdagshelten hadde ligget klar til deg i veska? Tenk om du i tillegg visste akkurat hva som var i den, og kunne nyte den med god samvittighet? Det å mekke sine egne energibarer er enkelt. De er ferdige på snaue tjue minutter. Da kan du lage hvor mange du vil, og alltid ha noe godt i kjøleskapet. Det er sunt og mettende for både deg selv og gjester.
STUDENTMAT av eLISE ØYHOVDEN
1 dl fullkornsmel 2 dl lettkokte havregryn 4 ss solsikkekjerner/hakka nøtter 5 ss kokosmasse 2 ts kanel 3-4 ts sukrin (eller andre sukkererstatninger) 2 ss olje 2 egg 1 håndfull tørket frukt (de på bildet har rosiner i seg) 100 g smelta sjokolade til topping Stekes på 180grader i ca. 15 minutter Oppskriften du ser over kan brukes som en basisoppskrift, og du kan lage din helt egen personlige vri. Bruk forskjellige typer nøtter/kjerner og tørka frukt. Det viktigste er at du blander alt sammen, knar det ut til en seig masse og presser det ut på bakepapir. Så må det settes i ovnen. Imens du venter anbefaler jeg å campe på kjøkkengulvet. Når du ser inn i ovnen går tiden kjempe fort. Husk å smøre deilig mørk/lys sjokolade over det hele, før du kutter barene i passe store biter. Nyt.
kultur 43
Gingerlovin' Fra min tid som fireåring falt jeg med en skummel treffsikkerhet kun for hannkjønn av gingersorten. I barnehagen dannet jeg og min bestevenninne en klubb dedikert til vår felles kjærlighet for «bad boy» Kim-Rune. Han var et par år eldre enn oss, og med en rød manke som ville gjort Ronald McDonald sjalu. Han enset oss ikke, noe som kanskje er like greit. Jeg er fortsatt sikker på at jeg hadde gått til fysisk og psykisk krig mot min venninne for å få ham, hvis det kom til en konkurranse mellom oss. En krig jeg garantert hadde vunnet da hun var liten og nett, mens jeg var lubben og hyperaktiv med et imponerende energinivå grunnet all sjokoladen jeg snek meg til å spise selv om det ikke var helg. Da jeg i senere tid utviklet en sans for prima underholdning på fjernsyn, kom jeg over «Olsenbanden Jr.» Og hjertet mitt banket som aldri før da rødhårede Thomas Engeset, eller «Kjell», dukket opp på skjermen. Mang en søvnløs natt gikk bort til tanker som dreide seg om han. Min største drøm var i en lang periode at han skulle dukke opp utenfor vinduet mitt og kidnappe meg bort fra min grå hverdag, og lede meg inn i et magisk eventyr. Jeg hadde enda ikke lest «Twilight» på den tiden, så jeg er ganske fornøyd med hvor romantisk hjernen min var koblet allerede før den var påvirket av litteratur i verdensklasse. I ettertid har jeg funnet ut at Thomas Engeset muligens var min nikotintyggegummi og fantasi-reboundkjæreste for min første forelskelse, som så på meg som en tykk hamster, snill og underholderne til tider, men ikke en man velger som romantisk partner. Kevin. Med rødt hår. Som jeg forgudet Kevin. Og som han overså meg. Våre foreldre møttes på fødeavdelingen på Aker sykehus i Oslo. Han ble født dagen før meg, og et vennskap ble formert nesten samtidig som våre kranier ble det. Men vennskap var alt jeg fikk. Jeg har aldri vært god på å takle følelsesmessige situasjoner, minst av alt
KÅSERI av ane undhjem
kjærlighetsbaserte følelser. Da jentene på barneskolen bestemte seg for at det viktigste i verden var å ha en kjæreste, bestemte jeg meg for å spise nugatti rett fra boksen hver dag etter skolen hvis mamma og pappa fremdeles var på jobb. Denne inkompetansen har fulgt meg hele livet. Da det for et år siden ble holdt en hyttetur utenfor Stavanger med klassekamerater og andre bekjente, og hele affæren utviklet seg til verdens største fylleorgie og klinefest, bestemte jeg meg for å shotte et par glass med tequila, invitere en av guttene med ut til huskene for så å ha en «la oss se hvem som kan hoppe lengst av mens huskene er i fart»-konkurranse. Jeg tapte min stolthet i tillegg til konkurransen. Kevin fikk seg kjæreste. Så fikk han seg kjærester. Og til slutt forelsket han seg i min beste venninne. En knusende virkelighet ble trukket ned over hodet mitt som en av de ufattelig skumle nissemaskene i plast fra nittitallet, som fikk meg til å assosiere julenissen med en demonisk morder som bare ville gi meg gaver for å lokke meg inn i en horribel død. Jeg led i stillhet. Men plutselig farget han håret platinablondt, dumpet venninnen min, ble i overkant interessert i fotball og fikk en selvtillit på størrelse med en av de kvisene man kan se på Youtube som dekker hele ryggen til en mann. En kvise man ikke engang har lyst til å klemme ut, av frykt for alt gørret som kan treffe deg rett i trynet. Min fascinasjon avtok. Jeg forstod at det jeg trodde var lidenskapelig kjærlighet til en gutt kan ha handlet om min uforklarlige forelskelse i rødt hår. En fascinasjon som også avtok etter at min fetter og kusine, begge med rødt hår, flyttet inn til oss i noen år, og gjorde livet til et helvete. De fungerte som sjokkterapi, og jeg har i ettertid alltid forbundet rødt hår med en følelse av full blære og opptatte bad, masete slektninger og å måtte dele soverom med andre mennesker i en overkant lang periode. Og slik ble min fetisj for rødt hår kurert.
Ikke bare sex sex & samliv av Julie Renée Buene
Er det én ting nesten alle mennesker i verden har til felles, så er det at vi liker sex. Vi tenker mye på det. Jeg gjør det, og det gjør du óg. Og bra er det, for det er helt naturlig. Det er slik det skal være, og slik har det alltid vært. Sex har de siste ti årene blitt mindre tabu. Vi snakker mer om det. Det betyr ikke at det var mindre av det før, det har bare blitt mye mer synlig. Absolutt ikke noe galt i det heller, fordi det åpner for debatt. Vi kan faktisk snakke lett om problemer rundt sex. Vi tror vi har for liten tiss, eller har problemer med å oppnå orgasme. Åpenhet løser problemer.
kroppen din, flytte fett fra magen og putte det et sted der det tjener deg bedre. Og aldri i livet om du kan la leppene dine slippe å ta inn sprøyter med giftstoffer. Det aller beste du kan gjøre er å slutte og spise alt du er glad i, og selv om du er B-menneske og helst bare trener litt yoga så må du nesten stå opp klokka 05:00 og løpe den daglige, obligatoriske mila. Og fordi du uansett aldri blir bra nok, så må du lære deg å bruke Photoshop slik at du kan endre feilene på de hundre bildene du må poste av deg selv på nettet hver dag.
Men det er viktig å skille seksualiteten fra personen. I dagens samfunn er det altfor mange eksempler på at folk lever på sin seksualitet for å oppnå helt andre ting. Bloggere, moteikoner, kjendiser og til slutt også samfunnets lettpåvirkelige bruker sex for å oppnå det de vil ha. Bekreftelse. De selger kroppen sin. De kler seg mest mulig naken til enhver tid, fordi de tror at det er den eneste kvaliteten de kan bruke for å få oppmerksomhet og å bli godkjent.
Med all den energien det tar å konsentrere seg om å snurpe sammen leppene, på samme tid som du presser magen inn, rumpa ut og puppene fram, så har du ingen kapasitet igjen til å tenke på noe som helst. Og med den harde konkurransen fra alle andre som gjør en like stor innsats som deg for å se perfekt ut til enhver tid, hadde det vært fint om du hadde hatt mulighet til å bruke hodet. Da hadde du innsett at det du gjør bryter deg ned psykisk, fordi du aldri kommer til å bli perfekt. Kanskje hadde hjernen hjulpet deg til å se at de pengene du bruker på utseendet ditt kunne vært brukt på å oppleve ting, eller på å lære nye ting som gjør at du faktisk utvikles som menneske.
Jo flere som kler av seg og glemmer at de kan bruke hodet og ren godhet til å nå fram, desto vanskeligere blir det å nå fram med sin seksualitet. Det er en tøff konkurranse. Det holder ikke lengre å ta på seg leppestift og en pen kjole. Du er faktisk nødt til å skjære i
Det er fint å se bra ut, det kan gi deg uendelig med komplimenter og engangsligg. Men når du sitter der alene som 60-åring, fordi du plutselig ikke lenger er like sexy for den du endte opp med å gifte deg med, kan du angre på at alt du kan er å spille på sex.
foto Presse
KULTURKALENDER For tidsperioden 1. oktober til 15. oktober.
KONSERTER Tore Renberg med venner Fredag 3. oktober, kl 19:30 i Zetlitz-salen i Stavanger Konserthus Rune Mandelid Lørdag 4. oktober, kl 21:30 på Martinique Kaveh Lørdag 4. oktober, kl 22:00 i Maskinhallen på Tou Scene Violet Road Torsdag 9. oktober, kl 21:00 i Maskinhallen på Tou Scene Shining + Deathcrush Fredag 10. oktober, kl 21:00 i Storsalen på Folken Frk. Fryd Fredag 10. oktober, kl 22:00 på Checkpoint Charlie
SCENE/ANNET Hamlet Onsdag 1. oktober, kl 19:00 på Hovedscenen på Rogaland Teater Lille Eyolf Torsdag 2. oktober, kl 19:00 i Teaterhallen på Rogaland Teater Inderlig Fredag 3. oktober på Intimscenen på Rogaland Teater Nuart – utstilling Søndag 7. september til søndag 12. oktober i Ølhallene på Tou Scene Grunnlovsjubileet: Debatt, oljeavhengighet og klimakrise Tirsdag 14. oktober, kl 19:30 på Scene 1 på Tou Scene
ise. tt. e avre best id på ne r e ø r f å r V allt time d er in. 6 m tilbu e l stil å be Husk
www.kystbussen.no
-Kystbussen gir oss enda flere valg!
S