Issuu on Google+

Approved tracking solution from NOVATOR SOLUTIONS, Norway

http://novator.xyz.se

ONSDAG

1. oktober 2008

Løssalg Kr 20 Norden DKK 20 Årgang 1 Nr 67 Uke 40

kystavisa

MOT UTKAST I EU VURDERER INNMELDING SIDE 8 I FISKEBÅT SIDE 21

VIL SATSE I VARDØ SIDE 24

Norske redere om Islands makrelleventyr:

Tviler på volum

FISKEGJELD PÅ ISLAND SIDE 28

Ny havbruksstjerne

Meagre kommer raskt opp i salgsstørrelse og er meget lovende til foredling. Men for de fleste utenfor Frankrike og Italia er fisken ukjent. Side 18-19

FiskeribladetFiskaren distribueres i dag til fiskebåteiere i Norden

NVG-silda i siget – Det er Ingen tvil om at silda er i jevnt sig øst- og sørover, sier skipper og reder Bjarne Langva om bord på «Gunnar Langva». Han tror den snart vil være ved eggakanten, side 12

Island har fisket 110.000 tonn makrell som er produsert til fiskemel. «Ingrunn» (bildet) har alene fisket 9.400 tonn. Fiskerne kontrollerer selv 80 prosent av sine landinger. En islandsk makrellkvote kan koste andre land med rettigheter over en milliard kroner i tapte fangstinntekter. Side 4, 5 og 6.

Approved/ Godkjent

Ny revolusjonerende

VMS/ERS -løsning 750VMS SB

Pristilbud NOK 14900,- eks mva og installasjon. Månedsvgift sporing NOK 250,-eks. mva

Enkel sporingsløsning som virker overalt på kloden.

Torskeregulering i fokus Side 14 Mye av krabbekvota tatt Side 16 Mer strid om seismikk Side 9 Matolje inn i oppdrett Side 30 Miljømerker reker Side 23

NOVATOR Solutions Norge A complete VMS solution Halvorhavn 3, 3480 Filtvet - Norge tlf: +47 32795600 - mob: +47 92866500 fax: +47 85021402 - http://novator.xyz.se

Forhandlere søkes!

Nyhe t!

2 MENINGER Sjefredaktør: Nils Torsvik Deskleder: Øystein Hage

Nyhetsredaktører Tone Anita Karlsen og Dag Erlandsen Nettredaktør Geir Bjørn Nilsen

ONSDAG 1. OKTOBER 2008 FISKERIBLADETFISKAREN

fiskeribladetfiskaren.no

fbfi.no

FiskeribladetFiskaren arbeider etter Vær varsomplakatens regler for god presseskikk. Mener noen seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres disse til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens faglige utvalg behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adressen til PFU er: Prinsens gate 2, pb. 48, Sentrum, 0101 Oslo. Tlf: 22415680, faks: 22411980.

En uavhengig avis for Kyst-Norge

Islandsk bank slandske banker vakler. Glitnir er nå i statlig eie, mens det spekuleres i om Islands største bank, Kaupthing, vil være neste bank som må ha statlig hjelp. De islandske bankene får nå bank for sin aggressive lånepolitikk. Det samme får Island, og det er ikke bra for Norge. Grunnen til at det er lite å glede seg over at islendingene får bank for tiden, er at det vil ramme oss alle at stadig flere banker og finansinstitusjoner kommer i vansker i tiden framover. Generelt ved at usikkerhet gjør at låneinstitusjoner, investorer og selskaper blir forsiktige med lån og investeringer i nye virksomheter, noe som vil føre til en negativ vekst i internasjonal handel. Mer spesielt i forholdet til Island er bekymringen at et økonomisk ustabilt land, som vi møter i mange av de samme markedene for fisk, kan føre til ustabile markeder. Grunnen til å bekymre seg over utviklingen på Island er at dette er banker med utspring i et land med små reserver. Islands brutto nasjonalprodukt er bare på en tiendedel av balansen til bankene på Island, noe som er langt fra tilstrekkelig til å dekke låneforpliktelsene til bankene samlet sett. Når den islandske sentralbanken nå har gått inn med 600 millioner euro i en redningsaksjon for Glitnir, har det liten betydning som garantier for lånene bankene står for, kun for egenkapitalen til banken. I forhold til behovet for å framstå som en solid bank med nok finanser til fortsatt drift, er situasjonen for de islandske bankene ikke særlig bedre enn før den islandske sentralbanken gikk inn med sin støtte. Og da er bare en av bankene, Glitnir, gitt støtte. I analysemiljøene regnes Kaupthing å være enda verre stilt. Kaupthing er i størrelse dobbelt så stor som Glitnir og har, ifølge kilder Dagens Næringsliv har snakket med, ført en mer aggressiv lånepolitikk. Nå tørker finansene i de islandske bankene inn, etter at det internasjonale kapitalmarkedet nekter dem nye lån. For Island vil det være en økonomisk katastrofe om bankene faller. Men, med små nasjonale finansielle reserver og fallende kurs for den islandske kronen, svinner evnen til å redde bankene på Island. Island vil derfor avhenge av utviklingen i USA og Europa. For islendingene får vi derfor håpe at tiltak som settes i verk i de store økonomiene også redder dem. Og norsk fiskerinæring bør være de fremste til å ønske at islendingene ikke får mer bank nå.

I

Vi håper at at islendingene ikke får mer bank nå

Kjøper ikke laks Amerikanere som liker laks kjøper oftere laks enn amerikanere som liker biff, kjøper biff, ifølge den amerikanske markedseksperten Steve Lutz på AquaVision. Problemet er bare at det er så få amerikanere som liker laks.

TORSK OG SAMFUNN: Ola Reibos illustrasjon av sammenhengen mellom torsk og samfunn, bidro til den tverrfaglige dugnaden om endte opp som vandresutstilling om torskens politiskkulturelle betydning.

Fantastisk torsk Endelig har Norge fått sin første vandreutstilling om torsken som bygde landet. I tillegg til at den forandret verden kulturelt og politisk.

❚ KOMMENTAR

BJØRN TORE FORBERG Utstillingen om torskens mange ansikt ble åpnet på Tromsø Museum fredag,. Den representerer noe nytt selv i torskenasjonen . Fortsatt tror noen her i landet at vi lever av olje, boligsalg, Oslo Børs og kulturelt av stavkirker. Det mente kanskje ikke Mark Kurlanskys da han i ei oppsiktsvekkende bok skrev om torsken som forandret verden. Altså ikke bare Norge. - Ideen til torskeutstillingen ved Tromsø Museum oppsto da Trude Borch, Bjørn Petter Finstad og jeg startet med forskningsprosjektet «Den politiserte torsken» i 2005, sier førsteamanuensis Anita Maurstad ved Tromsø Museum. Hun er prosjektleder for utstillingen. Ideen vokste ytterligere et hakk da Ola Reibo laget en del illustrasjoner til forskningsarbeidet, blant annet torsken med ei fiskeribygd på ryggen og med finner som fjellformasjoner à la Røst eller Træna. - Det fortlate oss at formgivning, forskning og fiskerikunnskap kan samarbeide om ei slik utstilling. En av de tidlige ideene var å ha utstilling i en buss som skulle gå fra Kirkenes til Stortinget for å fortelle om torskens betydning, sier

Anita Maurstad. Men det var ikke budsjett til buss. Det er i det hele tatt interessant å notere seg at Forskningsrådets program for kulturforskning bevilget 600.000 utstillingen. Torsken har ikke bare økonomisk og politisk betydning. Den er i tillegg så blytung av nasjonal kultur at 600.000 kroner bare er en begynnelse Utstillingen beskriver den politisk/kulturelle torsken både som film, i billedoppslag, fantasifull grafikk, plakater og

Det er i det hele tatt interessant å notere seg at Forskningsrådets program for kulturforskning bevilget 600.000 utstillingen.

kollasjer av avisoppslag. Ved en stand kan man høre et knippe torskekjennere fra næringa si viktige ting om torskens betydning. Midt i lokalet står en vakker torskeskulptur i tre som ble avduket ved åpningen.

Bak utstillingen er det et prosjektstyre med seks forskere og noen til som rett og slett har hatt det artig med å diskutere seg fram til et stykke nyere, tverrfaglig forskningsog museumsarbeid, for å sitere litt fra invitasjonen. Norsk fiskerinæring er en lukket verden, som er uforståelig lite kjent blant folk flest. Men Anita Maurstad, sammen med et knippe andre forskere gjør noe med dette. Hun rodde et år på sjark da kystfiskernes og kystsamfunnenes verden ble snudd opp ned som følge av at fiskeriallmenningen ble evig lukket i 1990. Hun var fjøsrøkter, men ble doktor i fiskerivitenskap med en avhandling om fiskeriforvaltning. I 1990 fryktet mange at torsken skulle forsvinne, slik den kort tid før hadde gjort ved Newfoundland. Selv en stor nasjon som Canada ble rystet. Nå er det bare å håpe at unge, halvgamle og oss andre finner veien til den lekende utstillingen, som skal vandre omkring og få folk til å stille spørsmål. Det var under kirkemøtet i Roma i 1530 at paven kom med direktiver som gjør at italienere, spanjoler, portugisere, grekere og brasilianere fortsatt spiser torsk i lange baner. Folk fra 160 land spiser norsk fisk, og ifølge Kurlansky dro baskerne til Newfoundland og fisket torsk lenge før Columbus feilnavigerte til Amerika. Og før det: Det var tørrfisken som gjorde det mulig for vikingene å legge ut på sine lange sjøreiser. Torsken har vært viktig i 10.000 år, og vil være viktig 10.000 år etter at den siste olje er pumpet opp av havet.

ANNONSE 3 www.sogndalstrand-media.no

FISKERIBLADETFISKAREN ONSDAG 1. OKTOBER 2008

e h t r o f t n e m p i u q e f o r e i l p p y r u t s s u g d n n i g n Leadi i o n . p fish u o r g d n u s r e g e . www

Egersund Tr책l, Svanav책gen, N-4370 Egersund Tel: (+47) 51 46 29 00, Fax: (+47) 51 46 29 01 post@egersund-traal.no, www.egersundgroup.no

4

ONSDAG 1. OKTOBER 2008 FISKERIBLADETFISKAREN

NYHETER

Bornholm: Det blir dyrt å regne mer enn åtte prosent feil på fangstene for EU-fiskerne. En fisker på Bornholm fikk nylig 5.000 kroner i bot for å lande nesten 200 kilo mer torsk enn han hadde innmeldt, skriver Bornholm Tidende.

Island står fast på gigantvol

❚ MAKRELL Islands makrellfiske kan bety milliardkutt for land som må gi fra se Makrellen kom til Island og landets effektive flåte har fisket 110.000 tonn. Gigantvolumet møtes med tvil i Norge, men islendingene står på at tallet er rett. Einar Lindbæk Nordøst-Island Har Island delvis fingert tidenes groveste fiskejuks for å posisjonere seg til makrellforhandlinger, eller er det ubegrunnet tvil og mistro til den islandske makrellfangststatistikken? Island slapp flåten sin inn i et fritt fiske etter makrell, som omkranset Sagaøya sammen med islandsk sommersild fra juni til godt ut i september. Et 20-talls pelagiske fangstmaskiner sopte inn sild og makrell. To av fartøyene kom opp i nær 10.000 tonn hver, noe som er åtte ganger mer enn den strengt pålagte kvoten til norske ringnotfartøy.

90 prosent makrell 110.000 tonn er over tre ganger mer enn det islendingene fisket i fjor og 110.000 tonn mer enn for bare få år siden. Fangstene skal være tatt øst for Island, delvis som blandingsfangster med sild. I enkelte fangster skal det ha vært opp til 90 prosent makrell, i andre under en prosent. Gjennomsnittlig skal det ha vært 44 prosent makrell i fangstene, opplyser Fiskistofa, Islands svar på det norske kontrollorganet Fiskeridirektoratet. 110.000 tonn makrell er bare 10.000 tonn mindre enn den totalt norske makrellkvoten som tas nå. Årsaken til at makrellen fiskes nå i Norge, er at fisken er i bedre kondisjon etter å ha beitet seg ferdige og har en konsistens som gjør den delikat for blant annet det japanske sushimarkedet. Nesten all makrell som ble fisket på Island i sommer ble sendt til oppmaling for fiskemel og fiskeolje på grunn av høgt fettinnhold. Makrellen åpnet en ny pengebinge for islendingene. Jo høgere fangsttall, dess mer må Island tas hensyn til av de etablerte makrellnasjonene med EU, Norge og Færøyene i spissen. Islendingene har ikke fått være med i forhandlingene,

men nå banker de på forhandlingsdøra med knyttneven.

Fôret solgt og levert Midt på dagen sist fredag la en av de største makrelltrålerne til HB Grandi sitt store pelagiske anlegg i Vopnafjordur. «Lundey» er et av HB Grandis egne fartøy, som i sommer har fisket nær 5000 tonn makrell. I de 300 tonnene, som ble levert fredag, var det ikke en makrell å spore, men til gjengjeld en blanding av islandsk sommersild og den gjevere norskislandske silda, som i Norge kalles NVG-sild. Makrellen er kommet og gått. Om det er fiskemel av makrell på lager, fikk vi ikke konstatert under vårt besøk. De tre nøkkelpersonene, som har ansvaret for dette lagret, var alle borte da vi var på besøk. Når man er bortreist fra Vopnafjordur, betyr det langt bort. Nærmeste tettsted er 10 mil unna.

Hos den andre storprodusenten, Sildavinnslan i Neskaupstadur, er det bare noen prøvebokser av fiskefôr igjen, en miks med 25 prosent makrell og 75 prosent sild, ifølge sjefen sjøl Gunnthor Ingvason. All makrell er blitt mel og alt mel er allerede solgt. Islendingene er effektive. Produktene blir ikke lenge på lager. På Sildavinnslan sitt anlegg i Seydisfjodur, er det heller ikke makrell eller fiskemel av makrell. Her blir det ifølge fabrikklederen ikke kjøpt makrell, men det produseres fiskemel og fiskeolje fra andre fiskeslag.

Makrell rundt hele øya Fabrikk og fiskebåteiere, som på Island er samme personer, myndigheter og fiskere, går god for de tallene som er langt fram om et fiske på 110.000 tonn makrell. Det skal ha vært makrellforekomster rundt

De største makrelltrålerne på Island i sommer: Tallene er oppgitt i kilo Fartøy Ingunn Huginn Margrét Börkur Sighvatur Bjarnason Jón Kjartansson Júpíter Bjarni Ólafsson

Juni

September

Til sammen

5 073473

Juli

3 856 424

460 600

9 390 497

685 596

5 145 053

3 276 080

196 020

9 302 749

95 952

3 388 556

3 643 936

601 798

7 730 242

75 836

4 728 049

2 607 955

311 082

7 722 922

630 163

3 886 629

1 967 449

148 248

6 632 489

36 723

4 057 229

2 094 708

56 857

3 488 605

1 539 606

48 493

3 153 444

1 938 743

hele øya, men det aller meste på østsida. Folk skal ha fisket makrell med stang fra land, noe som aldri har skjedd før på Island. – Det var mye makrell, men vi hadde ikke makrell på menyen. Den var for feit, sier hotellverten på Hotel Tangi, tvers

August

6 188 660 711 147

5 796 215 5 140 680

over veien til HBs Grandis anlegg. Han har deltidsjobb som elektriker på anlegget og har selv hørt om store mengder makrell levert. I dagens moderne fabrikkverden, ser man ikke fisken som leveres. Den pumpes fra

NYHETER 5

FISKERIBLADETFISKAREN ONSDAG 1. OKTOBER 2008

Limfjorden: Rundt Limfjorden ligger Danmarks største bedrifter som produserer hermetisk blåskjell. Men nå mangler de råvarer, siden fisket etter blåskjell ikke kommer i gang på grunn av for lite mat i skjellene.

umet

eg makrell

Leveringsplikt: Fiskeriminister Helga Pedersen vurderer å innskjerpe leveringsplikten og innføre et mer fleksibelt kvoteår, skriver avisa Finnmarken. – Jeg forventer at Aker Seafoods iverksetter sine planer for virksomheten her i Vardø.

FAKTA: MAKRELL ■ Makrell er en pelagisk og hurtigsvømmende fisk. ■ Den er utbredt i Nordøst-Atlanteren fra Nordvest-Afrika til Barentshavet, og vestover i Norskehavet til Island. ■ Den går også inn i Østersjøen. Videre finnes den i Middelhavet og Svartehavet. Den er en typisk planktonspiser. ■ Av en totalkvote på 500.000 tonn, har Norge i år 120.000 tonn som fiskes til konsum på seinsommeren og tidlig høst nær norskekysten. ■ Island har ikke makrellkvote fordi arten først begynte å vise seg i islandsk sone for tre-fire år siden. MAKRELLFARTØY: HB Grandis «Lundey» la til kai i Vopnafjordur med en blandet sildefangst sist fredag, men ikke en makrell var å spore i fangsten. FOTO: EINAR LINDBÆK © Jeppesen/Statens Kartverk

Tviler på Islands makrellvolum

Vopnafjordur Seydisfjordur Norske fiskere er i tvil om at IsEskifjordur Neskaups land virkelig har fisket 110.000 ICELAND tonn makrell i sommer. fadur Reykavik – Det er grunn til å spørre om ReykjavÌ-k dette virkelig er makrell alt som er fisket og registrert som makrell, sier styreleder Inge Halstensen i Fiskebåtredernes Forbund. – Det vet vi ikke noe om, legISLAND ger han til og sier at det er islendingens egen skyld at denne tvilen er oppstått.

PUMPES: 110.000 tonn makrell ble pumpet inn i de pelagiske fabrikkene på Island, mye av dette på HB Grandis anlegg i Vopnafjordur. ALLE FOTO: EINAR LINDBÆK.

båtens RSW-tankene i rør til fabrikker som er lukket og låst med sikkerhetskoder. Slik sett er det ingen forskjell mellom Island og andre pelagiske nasjoner. – Jeg kan forstå at nordmennene tviler. Dette kom svært overraskende på islendingene også, ikke minst de store mengdene og den store spredningen, sier hotellverten.

Lokal optimisme Islendingene krever å få være med i de internasjonale makrellforhandlingene i oktober og vil legge lista for egen kvote høgt. Utfordringen kan ligge hos islendingene selv i forhold til nøytral kontroll av fangstene og hvorfor de fisket så mye makrell uten først å sette en kvote. Flere små lokalsamfunn på nordøst-Island er bygd opp omkring fiskeriaktivitet. Pela-

Jeg kan forstå at nordmennene tviler. Dette kom svært overraskende på islendingene også, ikke minst de store mengdene hotellverten på Hotel Tangi

giske og hvitfiskfabrikker er hjørnesteinsbedrifter som er selve dynamoen i lokalsamfunnene. Det er små samfunn med optimisme og byggeaktivitet takket være turisme og fiskeri. Ungdom flytter tilbake til små lokalsamfunn fra Reykjavik, hvor to av tre islendinger bor. Sagaen om sommerens makrellfiske, har ikke lagt noen demper på denne utviklingen. einar.lindbak@fbfi.no Telefon: 70156545

Mistenkelig Islandske myndigheter legger fram statistikker som viser at det er fisket 110.000 tonn makrell i sommer, det meste i juli og august, men noe også i juni og september. I fjor sommer fisket de 35.000 tonn og før det var det knapt makrell å få på Island. Nå mistenkes islendingene for å ha mikset med fangsttallene for å komme i posisjon og delta i de internasjonale makrellforhandlingene mellom Norge, EU og Færøyene. – Nei, Island er ikke ønsket som deltaker i årets makrellforhandlinger, sier Halsten-

sen. Og begrunner det slik: – Island har brudd FNs charter om høstingsregler med årets fangst og må stå til rette for dette. De burde ha inviterte Norge og EU til Island for å dokumentere sine reelle makrellfangster. Jeg er overbevist om at vi ville ha sagt ja takk til dette. Jeg er overrasket over at de ikke gjorde det, sier Halstensen. Halstensen mener Island har spilt sine kort feil med å gjennomføre et makrellfiske uten innsyn. Hvis de inviterer makrellnasjonene bort neste år og det kan legges fram troverdige tall på fangstene, vil saken stille seg annerledes.

Må dokumenteres Fiskebåtredernes Forbund sin styreleder sier at det i ettertid ikke er lett å finne ut hva som er reelt når makrellen er mikset sammen med andre pelagiske arter til mel og olje. – Fangst må dokumenteres. Det er fare for at de har hatt en agenda med å drive sitt fiske uten innsyn. Kanskje det i denne agenda-

Fiskebåtreder Inge Halstensen

en ikke passet med innsyn, spør fiskebåtlederen. Av de 110.000 tonn makrell som islandske fartøy skal ha fisket i sommer, ble over 100.000 tonn levert til fabrikker for mel og oljeproduksjon. Årsaken er at tilstanden til makrellen om sommeren mens den beiter, gjør at den egner seg dårlig til konsumfisk hvis den ikke blir frosset omgående. Dermed ble den solgt til fabrikkene for to norske kroner kiloet i gjennomsnitt. Norge ringnotfartøy har fått over 14 kroner kilometer for makrellen etter at sesongens nylig er startet her. All makrell som fiskes i Norge går til konsum og etterspørselen er stor.

– Lavmål av Norge Lederen for Fiskebåtredernes Forbund på Island (LIU), Fridrik Arngrimsson, er sjokkert over mistanken som kastes over Island om at landet skal ha jukset med makrellfangstene. – Det er et lavmål, som jeg egentlig ikke ha lyst å kommentere. Jeg så først at den norske forhandlingslederen krevde denne dokumentasjonen. Det er bare for henne å komme til Island, skal hun få det, sier Arngrimsson. – Island kritiseres for ikke å ha fulgt de internasjonale re-

glene i NEAFC (nord-atlantiske forskningsunioen) med å ha latt være å sette opp en makrellkvote. Kommentar ? – NEAFC har ikke noe med det som skjer i islandsk sone. Hvis vi hadde fisket makrellen i internasjonal sone, ville vi ha måttet satt opp en kvote først. – Hvorfor går så mye makrell til mel og olje ? – Island fikk mer makrell enn forventet. Vi har ikke frysekapasitet på havet til å ta vare på fisken som konsumfisk, derfor gikk så mye til fiskeindustrien. Neste år vil vi

være bedre forberedt på et nytt stort makrellfiske, sier LIU-lederen. Arngrimsson mener at det ikke har vært et gullår for islandske pelagiske trålere. – Makrellen var et pluss, men loddekvotene har ikke vært så lav på 70 år. Dessuten har kolmulefisket sviktet. – Er Island invitert til de internasjonale makrellforhandlingene i oktober ? – Nei, vi har ikke hørt noe, men det vil overraske meg om vi ikke blir det, sier han.

6 NYHETER

ONSDAG 1. OKTOBER 2008 FISKERIBLADETFISKAREN

SILD: – Et godt eksempel på den norsk-islandske silda i fangsten, sier fabrikksjef for pelagisk konsumfisk, Magnus Robertsson hos HB Grandi om leveransen fra selskapets egen tråler «Lundey». ALLE FOTO: EINAR LINDBÆK.

Kontrollerer fisken selv ❚ ISLAND Bare 20 prosent av landingene av makrell på Island i sommer er blitt kontrollert av myndighetene. Resten av landingene er blitt kontrollert av fabrikkene selv. Einar Lindbæk Reykjavik – Det har ikke foregått juks eller manipulering. Vi er proffe i jobben vår, sier kontrollsjef Eytòr Björnsson og sjefen for landingskontroller Thorhallur Ottesen i Fiskistofa, Islands svar på norske Fiskeridirektoratet. – Det er normalt at mange pelagiske landinger på Island kontrolleres og vektes av fabrikkens egne ansatte inspektører. Hensikten med kontrollene, er både å fastslå fangstmengde og finne fordelingsnøkkelen mellom de ulike pelagiske fis-

– Våre kontroller er grundige og nøytrale. Vi har tillit til de sertifiserte personene som fabrikkene har satt til å foreta de samme kontroller med fangstene som våre folk gjøre under leveringskontroller, sier Björnsson.

KONTROLL: Kontrollsjef Eytòr Björnsson (t.v.) og sjefen for landingskontrollen, Thorhallur Ottesen i Fiskistofa på Island.

keslagene i fangsten, sier Björnsson.

Makrell i ferien Björnsson innrømmer at kontrollapparatet i Fiskistofa var midt inne i sommerferieavviklingen da mesteparten av makrellen ble fisket og levert i juli, noe som svekket kontrollhyppigheten av Fiskistofas egne 27 kontrollører på landanleggene. Som sine norske kollegaer skal de kontrollere fiskeriene. Björnsson bare fnyser av mistanken om juks med fangsttallene for å manipulere fram større fangsttall for den ettertraktede makrellen.

Grundige prosedyrer Sammen med Thorhallur Ottesen viser Björnsson til det nye regelverket med prosedyrer for kontroll av pelagiske landinger. Det blir jevnlig tatt ut tilfeldige utvalg av hundre kilo fisk som splittes i fiskeslag og veies for å gi et bilde av forholdet mellom de ulike fiskeslag i totalfangsten. – Dette er grundige og anerkjente prosedyrer for å analysere fangster. Det er på samme måten fabrikkens egne ansatte gjør det. De analyser vi og fabrikkene selv har gjort, viser bare med et par unntak like svar på kontrollene. Vi har ingen grunn til å tro at noen jukser eller manipulerer med tall for å få det til å bli en større andel med makrell, sier Björnsson og Ottesen. Kontroll fra utlandet Björnsson minner også om at Fiskistofa hadde inspektører

på noen skip. Det samme hadde Mattilsynet og Havforskningsinstituttet på Island. Han ville ikke hatt noe imot at utenlandske inspektører også hadde deltatt: – Det er en veldig god idé å invitere andre nasjoners inspektører hit for å kontrollere vår aktivitet. Jeg tror ikke noen tenkte på at årets makrellfiske kunne bli så stort, sier han.

– Er dette i samsvar med NEAFCs regelverk å ikke sette en kvote på makrellen ? – Den kritikken forstår vi. Jeg skal ikke uttale meg om det var i strid med NEAFC regler å ikke sette opp en makrellkvote før vi startet å fiske. Det er et politisk spørsmål, som vi ikke tar stilling til i Fiskistofa. einar.lindbak[@]fbfi.no Telefon: 70156545

Taper på makrellen Mens islandske fiskere fangster sommermakrell for full maskin, rømmer færøyske fiskere fra den samme sommermakrellen i færøysk sone. I stedet fisker de makrell seinere i den norske sonen, slik det er åpnet for i makrellavtalen mellom kyststatene som forvalter makrellen. – Årsaken til at våre fiskere ikke vil ha makrell om sommeren, er at det ikke er lønnsomt å fiske verdifull makrell til mel og oljeindustrien. Bifangster av makrell i sildefisket, går til fratrekk på den ordinære makrellkvoten til fartøyet, sier Jo-

han Simonsen i den færøyske kystvakta. – Makrellen står spredt om sommeren, det gjør det kostbart å fange den. Når den i tillegg ikke er like fast og fin som den blir i norsk sone seinere på året, velger vi bort å fiske makrell i vår egen sone, sier Simonsen. Islandske fiskere har fisket om lag 2000 tonn makrell i færøysk sone i år. Det er et paradoks at det ikke får konsekvenser for de islandske fartøyene å fiske makrell i færøysk sone, bare for de færøyske som har makrellkvoter å fiske.

FISKERIBLADETFISKAREN ONSDAG 1. OKTOBER 2008

ANNONSE 7

8 NYHETER

ONSDAG 1. OKTOBER 2008 FISKERIBLADETFISKAREN

Tilsanding

Moderniserer fartøy

Arktisk Kokk 2008

VANNDYBDEN: De siste to årene har Thyborøn hatt problemer med vanndybden i havneområdet. Dessuten har det tidvis vært store dønninger i havneområdet, fordi bølgene i Kanalen driver inn mot havnen. Det har også vært store skader på havnens ytterverker og tilsanding nord for Kanalen.

DANMARK: 37 danske fiskefartøy har nå fått tilsagn om penger til modernisering. Pengene skal gå til å bedre kvaliteten på fangsten, og forbedre arbeidsmiljøet om bord. Det betyr kjøleanlegg, støydemping og forbedringer på dekk. De 37 deler på 6,7 millioner danske kroner, melder Fødevareministeriet.

MESTERSKAP: Kokk Morten Andersen (28) fra Henningsvær Bryggehotell i Lofoten, opprinnelig fra Kvæfjord i Troms, ble kåret til årets Arktisk Kokk i det 8. mesterskapet i Arktisk Kokk konkurransen. Konkurransen ble avviklet under NHO Reiseliv Nord-Norges arrangement Arena Nord i Bodø.

Seks kokker fra Nord-Norge konkurrerte om tittelen. Hovedråvarene i årets konkurranse var hval (forrett) og klippfisk av sei (hovedrett) og nordnorske solbær og blåbær (dessert). Morten vant en fagreise til verdi av kr 15.000,-. Årets konkurranse er et samarbeid mellom Arktisk Meny og Norges Råfisklag.

Danmark går mot utkast ❚ MINISTERRÅD Danmarks fødevareminister Eva Kjer Hansen gir EU forslag til hvordan de kan stanse utkast av fisk og samtidig gi fiskerne høgere kvoter. Gunn Hedberg Vesterøy – Det er i alles interesse å unngå utkast. Fisken som kastes ut er død, og det belaster bestanden, sa den danske fødevaremi- Eva Kjer nisteren Eva Hansen. Kjer Hansen da EUs fiskeriministre hadde rådsmøte i Brussel mandag.

Fiskerireform 2012 Fiskeriministrene begynte mandag diskusjonen om framtidas fiske i EU, for en ny felles fiskeripolitikk innen 2012. Helt siden Hansen tok over som fødevareminister i Danmark har hun vært opptatt av sløsingen med fisk de stadig lavere kvotene har ført til. I et blandet fiske er det umulig å få akkurat den fisken båten har kvote til. All fisk utover den er fiskerne pålagt å kaste ut igjen. I tillegg er det vanlig å kaste ut den minste fisken, for ikke å la dårlig priset fisk spise av kvoten. Konkret forslag Det danske Fødevareministeriet har jobbet med løsninger i lang tid, og mandag fikk resten av EU-landene forslaget på bordet. Danmark foreslår at

Mitt mål er at fiskerne blir mindre regulert og får større ansvar for eget fiske Danmarks fødevareminister Eva Kjer Hansen

fiskerne skal skrive av alt de fanger på kvotene sine. Ikke som i dag, der bare landet fisk blir regnet med. Samtidig skal alle fiskerier ta i bruk mer selektiv redskap. Da kan også kvotene settes høgere, hvis all fisk teller med. Selektiv redskap gir også større fisk, og dermed høgere verdi på den kvoten hver båt har. – De fiskere som kan dokumentere at all fisken de fanger blir registrert skal ha et tillegg i kvoten sin, mener Hansen.

Forsøk i gang For tiden pågår et forsøksprosjekt i Danmark. Seks fiskebåter er utstyrt med full videoovervåking om bord. Dermed kan Fiskerikontrollen se alt de får og lander, uten fysisk å være til stede. Slike båter vil få høgere kvoter, om Hansens forslag blir godkjent av EU. Dessuten vil hun dra fiskerne mer med når framtidas fiskeripolitikk skal fastsettes, i håp om at det øker deres trivsel med yrket. – Mitt mål er at fiskerne blir mindre regulert og får større ansvar for eget fiske, sier hun i pressemeldingen. I løpet av de nærmeste ukene vil fiskere og andre organisasjoner bli invitert til København for å diskutere forslagene. gunn.hedberg@fbfi.no Telefon: 69377554

Utkast må reduseres Mandag møttes alle EUs fiskeriministre i Brussel for å starte diskusjonen om den nye fiskerireformen, som skal være klar om fire år. Møtet er en følge av at EU-kommisjonen nylig krevde en øyeblikkelig og omfattende gjennomgang av dagens fiskeripolitikk, som ble vedtatt i 2002. Ministrene diskuterte hvordan medlemslandene best kan redusere fisket og utkast. Ifølge EUs fiskerikommissær Joe Borg har ikke gjenopprettingsplanene for

torsk redusert fisketrykket nok. Bare i Nordsjøen er det en liten økning i bestanden av småtorsk. EU vil se mer på fiskedød enn på biomasse når de regner ut neste års kvoter. De vil også forenkle systemet med fiskedøgn. Reglene skal bli mer fleksible for å tilpasse seg de forskjellige stadiene i gjenopprettingen. Alle medlemsland må framover se på hvordan de kan redusere utkast og unngå torsk i fangstene.

ALT SKAL LANDES: Om all fisk EU-flåten får landes samtidig som redskapen blir mer selektiv, mener den danske fødevareministeren Eva Kjer Hansen (lite bilde) at EU-fisket blir mer bærekraftig og lønnsomt. ILL.FOTO: GUNN HEDBERG

Kamera på nettet Sist måned ble seks danske fiskefartøy utstyrt med videokameraer og sensorer, for full overvåking av fangstområdet om bord. Om ett år vil det vise seg om slik overvåking kan

brukes for å dokumentere fangstene godt nok. Det danske Fødevareministeriet har opprettet en egen hjemmeside der forsøket blir fulgt, og det ligger også på

YouTube. Opplegget blir presentert på Danfish-messen i Aalborg i oktober neste år. Fiskere som ikke deltar i opplegget må fremdeles finne seg i å få fisket detaljregulert.

NYHETER 9

FISKERIBLADETFISKAREN ONSDAG 1. OKTOBER 2008

Opprørere vil bryte all sameksistens

Bjørn Kjensli

–Stopper ikke nord

❚ OLJE/FISK

seismikk i disse sensitive havområdene. I år ble det vanskelig på grunn av feieavviklingen. – Dette er bare enda ett eksempel på at fiskerinæringa overhodet ikke blir tatt på alvor i oljesammenheng, hevder fiskere overfor FiskeribladetFiskaren.

– Vi vil ikke stoppe all utvikling i nord – men vi vil ha en utvikling uten olje, sa Bjørn Kjensli, leder for Lofotaksjonen mot oljevirksomhet utenfor Lofoten, under petroleumsseminaret i Svolvær i helga. Seminaret var en samling der «motstanderne» gjorde opp status og stakk ut kursen for det videre arbeid. Kjensli tok et oppgjør med påstandene om at den nordlige landsdelen, og spesielt Lofoten og Vesterålen, nærmest vil stoppe opp uten olje- og gassvirksomhet og de investeringer og arbeidsplasser som vil følge med. Kjensli og flere andre av seminardeltakerne viste til rapporter som viste at de langsiktige effektene av petroleumsetableringer ikke var slik de ble forespeilet av oljetilhengerne. – Dette er litt gullrush-preget, sa Kjensli, og pekte på at antall arbeidsplasser nok kunne være høgt i en startfase, men deretter falt raskt, og ofte endte opp med hovedtyngden innenfor rene servicetjenester. At nordnorske bedrifter skulle kunne hente ut «gull og grønne skoger» fra oljevirksomheten var han også skeptisk til, og mente bedrifter i sør som allerede var på banen, i utgangspunktet var så langt foran at bedrifter i nord aldri ville makte å hente inn forspranget. Andre viste til at oljeselskapene i stadig større grad ønsket seg totalleverandører av varer og tjenester – også det en utvikling som satte mindre nordnorske selskaper i andre rekke. Kjensli så imidlertid ingen grunn til depresjoner av disse grunnene: – Vi har mange muligheter her nord. Å utnytte disse mulighetene bedre koster ikke i nærheten av de investeringer olje- og gassindustrien krever, sa han.

Terje.Jensen@fbfi.no Telefon: 77 05 90 21

Jon.Eirik.Olsen@fbfi.no Telefon: 77 05 90 22

Fiskere fra Vesterålen og Lofoten forlanger nå ei mer kompromissløs linje fra fiskarlagsledelsen i seismikksaken, og kommer på årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag med krav om at man nå bryter alle videre forsøk på sameksistens. Terje Jensen Harstad Misnøyen griper om seg blant fiskerne når det gjelder det mange oppfatter som ei uklar holdning fra fiskarlagsledelsen. Reidar Nilsen har helt fra dag en i sjefsstolen i Fiskarlaget gitt uttrykk for at han i bunn og grunn ønsker oljenæringa velkommen nordover. Fylkesformann Tom Tobiassen erklærte seg i fjor positiv til oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen. Og selv om han det siste året synes å ha blitt mer skeptisk, så er det fortsatt mange på grasrota som synes han balanserer vel mye. Tobiassen inngår i norgeshistoriens første lokalpolitiske samarbeid mellom Arbeiderpartiet og Høyre i Bø i Vesterålen, og fiskere FiskeribladetFiskaren har snakket med er usikker på om dette «holder ham igjen» i spørsmål som har med oljenæringa å gjøre. På det forestående fylkesårsmøtet i Bodø er oljesaka utelatt som ordinær årsmøtesak, og lagt inn på møtets siste dag fredag, og da som en paneldebatt. Også dette tolkes som neddemping av det mange, spesielt i Lofoten og Vesterålen, opplever som den aller viktigste saken for fiskerne akkurat nå.

Kamp Allerede på årsmøtet i fjor

SLUTT PÅ SNAKKET: Fylkeslagsleder Tom Tobiassen i Nordland Fylkes Fiskarlag får på det forestående fylkesårsmøtet krav mot seg om ei tøffere linje mot seismikk. Her i samtale med Oljedirektoratets Eldbjørg Vaage Mellberg. ARKIVFOTO: TERJE JENSEN

fremmet fiskarveteranen Karl N. Meløysund et forslag hvor han uttrykte misnøye med at Fiskarlaget ikke bruker kampvåpen som streik og blokade i de virkelig alvorlige sakene for fiskerne. Nå har denne misnøyen grepet om seg etter at fiskerne i Lofoten og Vesterålen har fått den seismiske aktiviteten inn på livet, og til og med har blitt nektet å gå på havet i blåkveitesesongen. Fiskarlaget har rett nok gått rettens vei med akkurat denne siste beslutningen. Men de har samtidig opprettholdt dialogen med både oljenæringa og myndighetene i sakens anledning. Nå kommer kravene om at det må arbeides mer ensidig for fiskernes interesser, ikke for balanserte løsninger. – Olje-

næringa arbeider hardt og målrettet for sine interesser. Det må også Fiskarlaget gjøre for fiskerne, heter det.

Blankt nei Etter hva FiskeribladetFiskaren forstår, så vil det bli reist forslag på årsmøtet i Bodø om at denne saken blir en egen sak på årsmøtet, og at fiskerne nå sier blankt nei til alle seismiske undersøkelser til neste år. De vil også ha begrepet «sameksistens» kjent dødt og maktesløst. Allerede i fjor vedtok årsmøtet et krav om at all seismisk aktivitet skulle stanses inntil det er gjennomført nødvendig forskning. Etter to år med seismiske undersøkelser er det ennå ikke gjennomført forskning på virkningene av å skyte

Oljenæringa arbeider hardt og målrettet for sine interesser. Det må også Fiskarlaget gjøre for fiskerne. Fiskere i Nordland Fylkes Fiskarlag

NÅ INTRODUSERER SELFA

Selfa Kyst-/ Speedsjark 36’ Bredde 4,06 meter. Fart 10-27 knop. Selfa Kyst-/Speedsjark 40’ Bredde 4,06 meter. Fart 10-27 knop.

SELFA 32’ – STANDARD

NYHET

Selfa Kyst-/Speedsjark 35’ Bredde 4,06 meter. Fart 10-27 knop.

NYHET

Selfa Kyst-/Speedsjark 32’ Bredde 3,42 meter. Fart inntil 27 knop.

NYHET

3 nye varianter av Norges mest solgte fiskebåt

SELFA 32’ – KORTVEGG

SELFA 32’ – LANGVEGG

SELFA 32’ – KYSTSJARK

Uansett hvilket fiske du driver – hos oss finner du båten som passer ditt behov. Se mer på selfa.no

Tlf: 73 82 04 50 / 909 22 915 (dag/kveld) e-post: selfa@selfa.no – www.selfa.no

10 NYHETER

ONSDAG 1. OKTOBER 2008 FISKERIBLADETFISKAREN

Tunge aktører bak «nye Vanna»

PROBLEM:»Nye Vanna» har kapitaltunge eiere med i startfasen, men finansiering kan uansett bli et problem for det nye prosjektet. ARKIVFOTO: TERJE JENSEN

❚ GPG-SALGET

Beklager bruddet

OBBER: Da GPG gikk konkurs jobbet det vel 100 ansatte i selskapet. De fleste på Vannøya. I sommer har flere av disse hatt ed mottak og produksjon av sei etter at bostyret i samråd med banken startet opp drifta. Etter at denne stoppet for to-tre n er de ledige på arbeidsmarkedet. FOTO: INGUN A. MÆHLUM

GPG: Det var lokal politisk motstand i Karlsøy som fikk Vanna Se afood til å trekke seg fra forhandlingene med Karlsøy kommune. Det bekrefter Tromsø-advokaten Kenneth Mikkelsen på vegne av Vanna Seafood. Her heter det at samarbeidet mellom selskapet og kommunen kom i stand på grunn av at norske banker var lite villige til å finansiere et kjøp av anleggene.

255 millioner er på Bør selge til Vanna vei inn i Vanna Seafood. Det er fortsatt uklart hvordan de fire eierne skal fordele FBFI 26. september aksjekapital og blir noe mer er avhengig av om makt i det nye bostyret ønsker å selge, og om selskapet. det blir enighet om pris og anG

r Åsmund en og Vanna d kommer med bud på Vannaene, bør bostyret Det sier hovedgt Gunnar eim ved gamle an frykter dette sjanse til å berge dustri-miljøet på el av Vannøya. rytås

m beklager at forene mellom Karlsøy V S f d

Gunnar Grytås og Bjørn Tore Forberg Tromsø De nye pengene kommer fra KapNord, et relativt nytt nordnorsk investeringsfond med Men først må Sparebanken Nord-Norge bestemme seg for om de vil selge. – Som et nordnorsk fond som skal investere penger i landsdelen, er det umulig å komme utenom fisk. Å samarbeide med de andre eierne som står bak Vanna Seafood vurderer vi som interessant fordi det er snakk om kunnskap og erfaringer fra ulike deler av næringa, sier Tore Andreassen i ProNord; selskapet som forvalter de 255 millionene som KapNord startet sin virksomhet med. Andreassen understreker at styret i KapNord ennå ikke har tatt den endelige beslutningen om å gå inn i Vanna Seafood. Det skyldes planene om samarbeid er noks ferske. Selskapet er under stiftelse, og om det

å diskutere framtida etter bruddet. Westrheim mener det er aktuelt å få til et folkemøte

© Jeppesen/Statens Kartverk

tidlig i neste uke for å underArnøya Vanna streke alvoret i situasjonen og Vannavalen Skaret om mulig presse fram ei avklaSkjerv ring. Sjøl har han ei klar oppfatVannvåg ning av hva som må skje. Kågen

Lyngen

TROMS

NORGE

FINLA

SVERIGE

60 km

VANNA

Troms

til fiskeindustrien. Sjøl om formannskapet i Karlsøy gav klarsignal til forhandlingene, kom det også kraftig kritikk. Onsdag trakk Vannøy Seafood seg fra forhandlingene, og begrunnet dette med den politiske t t d Ut d d t P

Nytt Vanna-bud – Jeg har snakket med Per Åsmund etter at forhandlingene brøt sammen. Slik jeg forstår det er han innstilt på å gå videre alene, og legge inn et bud på anleggene. Blir ikke det akseptert vil han trekke seg, sier Gunnar Westrheim som mener at bostyret nå må selge. – Per Åsmund Pettersen har sagt til oss at han er interessert i en raskt oppstart slik at Vanna Seafood får med seg siste rest av seifisket. Han sier også at han trenger alle de gamle ansatte som er ledige. For oss er dette viktig, i tillegg til at han er en lokal aktør som kjenner V ø k dt

styrket arbeidet med å starte opp på nytt etter GPG-konkursen å ha kommunen med i en mer aktiv rolle. – En modell med industriutleiebygg som man har i Havøysund kunne vært interessant også på Vannøya, mener Westrheim.

Frykter vinterstopp Da GPG gikk konkurs jobbet det vel 100 ansatte i selskapet. De fleste på Vannøya. I sommer har flere av disse hatt arbeid med mottak og produksjon av sei etter at bostyret i samråd med banken startet opp drifta. Etter at denne stoppet for totre uker siden er de ledige på arbeidsmarkedet, og Westrheim frykter en langvarig stopp. En vinter uten drift kan bli helt ødeleggende. – Men så langt har alle ansatte vært villige til å vente og gi bostyret og nye eiere en sjanse. Ingen har flyttet, ikke engang 25 b lt j il bli å

EISMIKKRED SIDE 8–9

HELGA FRYKTET RETTSSAK SIDE 6

Ansatte får ikke ut lønn Fullt kaos på Vanna, 100 arbeidere rammet Side 4–5

50 ÅR I KVALTØNNA SIDE 32

KRABBENE I NORD SID

Skal samle hele ky Paul Jensen har fått oppgave samle kystnorge til ett rike. Side 12-13

Kanontreff på kvalen Sid Kjøpeboikott i Sverige S Dyrt å fiske mye Side 18 Norge kan tape likevel S Vil ha prøvefiske i nord

FBFI 14. mai

ste, sier Westrheim. Ogs Tromsø-konsernet Norfra ha meldt seg på i kampen om restene av Vanna. Selskapet e i første omgang interessert i leie anleggene, men med op sjon på å kjøpe dem etter ett år drift. – Vi er mer usikre på hva Nor fra står for. De kjøpte anlegget Burøysund for å legge det ned og har også trukket seg ut a Å ik d i Skj ø i

dre vilkår. – Hvor stor aksjekapitalen blir, og fordelingen på de ulike eierne er noe vi fortsatt ikke har tatt stilling til, sier Andreassen. KapNord eies av nordnorske banker og andre selskaper som har investeringer og næringsutvikling som formål. I dag er KapNord aksjonær iblant annet Stella Polaris, Grytåga Settefisk og Fishex. Totalt er de medeier i cirka 15 selskaper med nokså blandet bransjeprofil: energi, IKT og andre nytek-bedrifter. KapNord har som mål å eie mellom 10 og 40 prosent av aksjene i selskaper de går inn i. De andre som lukter på Vanna er, som FiskeribladetFiskaren skrev på fredag, Jangaard Export., Onny Ottesen m.fl. og Per Åsmund Pettersen. Pettersen, som er bror til Herman Pettersen; grunnleggeren av Vanna-konsernet - står for den lokale tilhørigheten og kjenner anleggene godt. Han har også jobbet for GPG og var aksjonær i selskapet

inntil han ble uenig med de islandske eierne og ble utløst.

Jangaard mot nord Jangaard, som eies av Haagensen-familien i Ålesund, er en av landets største produsenter og eksportører av klippfisk og saltfisk. Jangaard og Vanna var rivaler både i kampen om råstoff og markedsandeler. Etter Vannas fall i 2002, kom det nye aktører i det vakuumet som oppsto. Hermann Pettersen og sønnen Roy Arne etablerte seg på nytt i Havøysund og Forsøl. På samme tid startet også Anders Pedersen sin satsing i Finnmark først og fremst med gigantanlegget i Tufjord i Måsøy kommune. Sparebanken avgjør Om «nye Vanna» blir en realiteten vil Jangaard rykke konkurrentene nærmere inn på livet i konkurransen om råstoffet. I dag er Framnes Fiskeindustri på Andenes konsernets utpost

mot nord. Nå kan de om kort tid også få en base for kjøp av både råstoff og saltfisk/klippfisk fra Nord-Troms. Etter at Karlsøy kommune og Vanna Seafood har gitt opp samarbeidet om et eie/leieforhold, vil Vanna Seafood gå alene til bostyret med et nytt bud på restene av GPG. Om dette blir forkastet er det mye som tyder på at selskapet gir opp. Sparebanken NordNorge har i ti år hatt all makt til å avgjøre Vanna-bedriftenes framtid. Det var banken som trakk i trådene da anlegget i praksis var konkurs i 2002/2003, og Hermann Pettersen måtte gi fra seg kontrollen. Det var også banken som finansierte GPG da det islandske konsernet overtok. Og det er i realiteten bank som avgjør dette salget også. Utfallet vil få store konsekvenser både for strukturen i den konvensjonelle fiskeindustrien i Troms og Finnmark. Nergaard-konsernet, Norfra og

Hvor stor aksjekapitalen blir, og fordelingen på de ulike eierne er noe vi fortsatt ikke har tatt stilling til. Tore Andreassen i ProNord

andre følger utviklinga med stor interesse. Et viktig spørsmål er om Sparebanken NordNorge fortsatt vil være på å finansiere de nye eierne, eller om banken synes at de har tapt nok på gamle Vanna og GPG og ber de nye eierne finne seg en annen bank. Med ei finanskrise i rivende utvikling er også norske banker på kort tid blitt mye mer restriktive med lån og kreditter. Det vil også få betydning for eierne av «nye Vanna». redaksjonen@fbfi.no Telefon: 55213300

– Dette utelukker ikke salg Det er beklagelig at dette forsøket strandet, men det vil neppe bety at anleggene ikke blir solgt. Det sier bostyrer Dagfinn Strønstad etter at Karlsøy kommune og Vanna Seafood ble enige om å avbryte forhandlingene om kjøp og leie av anleggene etter GPG på Vannøya. Etter at GPG Norge gikk konkurs i mai, har Strønstad hatt ansvaret for å selge anleggene. Han vil i løpet av kort tid få et nytt bud fra kjøpegruppen

bak Vanna Seafood som nå gjør et nytt forsøk, men uten samarbeid med kommunen. – Bostyret var innstilt på å gi kommunen og Vanna Seafood tid til å finne en løsning. Nå må vi bare ta den siste utviklinga til etteretning, og gå videre fra der vi var før Karlsøy kommune kom på banen. Anleggene ligger der, og de vil bli solgt, sier Strønstad. Bostyret hadde i sommer forhandlinger med flere potensielle kjøpere, men kom ikke i

mål. Først og fremst på grunn av uenighet om pris. I følge Strønstad vil det nå bli ny kontakt, og han utelukker heller ikke at nye aktører kan melde seg på banen. - At kommunen kom inn i bildet som mulig kjøper av anleggene på Vannøya for utleie skapte en ny situasjon, behov for avklaring og venting. Nå kan vi gå videre med arbeidet som startet i sommer, sier Strønstad som fortsatt har tro på et salg i løpet av høsten

FISKERIBLADETFISKAREN ONSDAG 1. OKTOBER 2008

FOLKEMØTE: Rita Dale og de andre tillitsvalgte i Vannavalen og Vannvåg innkaller til folkemøte for å diskutere fiskerisamfunnets framtid. ARKIVFOTO: ASLE RØNNING.

Finansuroen gjør det kritisk for Vanna Konkurs og stillstand for 80 fiskeriansatte gjør situasjonen kritisk for Vanna og Karlsøy i Troms. Finanskrisen gjør ikke situasjonen enklere. – Etter at GPG ble slått konkurs i mai ble det fra bostyrets side signalisert en snarlig løsning. Nå har det gått flere måneder og det begynner å haste. For Karlsøy kommune vil det være dramatisk om det ikke en så stor arbeidsplass ikke kommer opp og går. Seisesongen er kjørt. Nye eiere bør være på plass seinest før vintersesongen starter. Det sier ordfører Bent Gabrielsen i Karlsøy kommune til Fiskeribladet Fiskaren.

Innkaller til folkemøte De tillitsvalgte for de 80 ansatte ved konkursrammede GPG, bestemte mandag kveld å sende ut invitasjoner til folkemøte i Vannvåg mandag 13. oktober klokka 1800. – Utenom ordføreren, kommunestyrerepresentantene og administrasjonen, inviterer vi fylkesråd Pia Svensdgård i Troms fylkeskommune, bostyret, banken, Innovasjon Norge, bedriftskompetanse, sier hovedtillitsvalgt Gunnar Westerheim til Fiskeribladet Fiskaren. Han ser positivt på at det er flere interessenter på banen, men er noe urolig fordi finanskrisen internasjonalt bølger så kraftig akkurat når det jobbes ny oppstart med nye eiere. I alle fall ser han fram til at det kan komme noen avklaringer under folkemøtet. Koster to fiskefartøy Etter det Fiskeribladet Fiskaren kjenner til, har det versert at en kjøpesum for de tre anleggene kan ligge rundt 20 millioner kroner. – Jeg kan ikke kommentere et slikt tall. Men dersom kjøpesummen for anleggene ikke er høgere enn det, så er ikke det større en bruktverdien av to habile kystfiskefartøy med kvote. Det er uansett et beskje-

dent beløp i forhold til de tapene som vil ramme en så betydelig fiskerikommune som Karlsøy og det offentlige, dersom de 80 kompetente fiskeriansatte ser seg nødt til å flytte for å få jobb. Uten anlegg vil vi også miste fiskere, sier ordfører Bent Gabrielsen. Kontakt med departementet Han har tatt kontakt med Fiskeridepartementet for understreke betydningen av at noe må skje. – Jeg mener også at fylkeskommunen må foreta seg noe når en så stor arbeidsplass i fylket ligger nede. Jeg vet at Knut Werner Hansen vil stille spørsmål om dette i kommende møte i fylkestinget, sier Gabrielsen. Han sier at kommunen har vært på banen for eventuelt å bidra til en løsning etter den såkalte Måsøy-modellen. Det vil si at kommunen går inn i anleggsdelen for så å leie ut til nye eiere.

Bygda vil bidra – Dette skapte motforestillinger både innad i kommunestyret og blant aktørene. Det dreier seg om å likebehandle bedrifter i området. Derfor har vi trukket oss tilbake i håp om at det skal komme opp ei løsning. Men interessen i lokalsamfunnet er betydelig. Jeg vet det har vært snakk om at innbyggerne kan gå sammen og kjøpe anlegget. Slikt har skjedd før, sier Gabrielsen som ser positivt på at flere interessenter er på banen. – Men det er viktig at noe skjer ganske snart. Jeg er imponert over at de ansatte i all hovedsak har blitt boende i påvente at det skal bli ny drift. Men det skal ikke gå for lenge. Anleggene i Vannavalen med mottak, fryseri og klippfisktørkeri sammen med mottaksanlegget i Vannvåg representerer en betydelig infrastruktur i et område med svært god tilgang på ressurser som torsk, sei og hyse, sier Gabrielsen

NYHETER 11

12 NYHETER

ONSDAG 1. OKTOBER 2008 FISKERIBLADETFISKAREN

Tror lodda kan forsvinne Einar Svendsen

– Loddevandringen inn til norskekysten kan komme til å opphøre. Dette må vi være forberedt på. Det sa forskningsdirektør Einar Svendsen da klimautvik-

lingen ble tatt opp under petroleumsseminaret i Svolvær sist helg. Det var nærmere bestemt iskanten og de fiskeslag som har iskanten som en viktig faktor i

sin livssyklus, som var tema. – Lodda er et nærliggende eksempel. Når iskanten trekker seg tilbake, risikerer vi at lodda ikke finner tilbake til norskekysten,

men ender opp helt andre steder. For eksempel ved Svalbard, antydet Svendsen, og gikk ikke inn på de videre konsekvenser av en slik utvikling.

Sertifiserer fiskedumping MILJØ: Marine Stewardship Council (MSC) er organisasjonen som miljøsertifiserer flest fiskerier, men ingen søkere har til nå fått avslag. – Å sertifisere EU-fiskerier som har påbud om å dumpe fisk over kvoten er skandaløst, sier Truls Gulowsen i Greenpeace Norge til Kystmagasinet. En rekke fiskerier i Europa, også norske, venter på tur for å få sitt stempel som godkjent fra MSC. Søknadsmengden er så stor at viktige krav kastes over bord, skriver bladet. For det haster å få et miljøstempel nå, fra organisasjonen som ble dannet i samarbeid mellom Verdens Villmarksfond WWF og matvaregiganten Unilever. Innen 2011 krever nederlandske matbutikker at all sjømat de selger skal ha MSCstempel. Nederland er ett av de viktigste markedene for sjømat i Europa. Den samme utviklingen skjer andre steder. Selv ICA i Norge gikk nylig ut og erklærte kjøpestopp av europeisk ål og norsk hummer. Rett nok uten at de har solgt noen av de to tidligere, heller. Per september ligger 24 søknader fra Nordsjøen og havområdene rundt og venter på godkjenning. Nederlandsk trålfiske etter rødspette er én av dem. Et fiske der 80 prosent av fisken hives ut igjen, ifølge nederlandske myndigheter. Kystmagasinet skriver at det også er vanlig at EU-fartøy kjøper omsettelige kvoter når de ser hva fangsten består av. Da nøyer de seg med den mest lønnsomme fisken, mens resten går over bord.

Tusen takk for blomster og pengegave til kortidsavdelingen på Lønnevik Helsesenter i forbindelse med

Ole Arvid Nergård sin bortgang. Hilsen Karin Nergård med familie

SILDA I SIGET: Om bord på Ålesund-snurperen «Gunnar Langva» bekrefter skipper og reder Bjarne Longva at nvg-silda nå er i sig inn mot kysten. Snurperen går her med redusert fart på vei til levering. FOTO: JON EIRIK OLSEN

Silda på full fart inn ❚ INNSIGET Nvg-silda har startet søroverturen fra feltene nordvest i havet. Om få dager får vi svar på om besøket inne ved kysten også i år blir av kort varighet. Jon Eirik Olsen Harstad – Ingen tvil om at silda er i jevnt sig øst- og sørover. Med denne hastigheten kan den være inne ved eggakanten i løpet av trefire dager. Hva som skjer deretter er det vanskelig å spå om, sier skipper og reder Bjarne Longva om bord på Ålesundsnurperen «Gunnar Langva». Det knytter seg fortsatt en viss spenning til om silda tar korteste vei sørover, eller den stopper opp på «gamle tomter» langs kysten og gir kystflåten etterlengtede muligheter i fis-

ket. 71 meter store «Gunnar Langva» er imidlertid i den delen av flåten som ikke trenger å vente på silda, og båten var tirsdag på vei inn fra feltet for å levere en fangst på 850 tonn til Fryseriet i Lødingen.

Nattfiske – Det ser ut til at nymånen har hatt den effekten vi håpet på. Vi har tidligere denne sesongen ikke hatt særlig suksess med fiske om natta. Men denne gangen gjorde vi det beste av tre kast klokka 03, forteller en fornøyd skipper. – Vi trengte ikke å lete så mye, men både vi og andre på feltet hadde et klart inntrykk av at det var et tydelig sig i silda. Båter som var på de tidligere feltene lenger nord og vest fant heller ikke sild der, konstaterer Longva. Kunne vært større Silda holder som ventet fortsatt fin kvalitet, og størrelsen er omtrent slik den har vært i en lang periode. – Vi kunne selvfølgelig tenkt oss litt mer stor sild, men så lenge

gjennomsnittet er over 300 gram skal vi ikke klage. Denne gangen ligger snittet på 325. Når regnskapet skal settes opp er det imidlertid ikke bare råstoffprisen som teller, og skipper Longva bekrefter at det tenkes kroner og øre på vei til og fra feltet: – Det må vi gjøre med dagens drivstoffpriser, og hvis vi har romslig tid til levering, så slakker vi av på hendlene.

Storsild i vest? Hos Norges Sildesalgslag har man det samme inntrykket av at mye av silda nå er på sig mot kysten. Men selv om dette tilsynelatende ser ut til å skje minst en måned tidligere enn i fjor, så mener salgsleder Magne Fagerland at det er en del andre faktorer som må regnes inn i totalbildet. -I fjor fisket flåten lenge på stor sild vest i havet – med et gjennomsnitt på 350 til 380 gram. Denne silda har vi så vidt vært borti i år også, og det er ikke usannsynlig at den er å finne vest i havet fortsatt. Men det er kostbart å lete, samtidig

Med denne hastigheten kan den være inne ved eggakanten i løpet av tre-fire dager. Bjarne Longva,skipper «Gunnar Langva»

som silda nordvest av Andenes, som var i minste laget i fjor, nå holder en størrelse som gjør den attraktiv for flåten, antyder Fagerland. Storsilda fra i fjor sto lenger sør og et godt stykke vest av Lofoten, og den var kjærkommen vare for produsenter som ønsket seg råstoff til rundfrysing. Og samtidig et viktig bidrag til at avtaket for den mindre silda seinere på sesongen gikk rimelig greit. Både salgslaget og industrien hadde derfor gjerne sett at flåten hadde funnet igjen en del av den større silda i høst. Jon. Eirik. Olsen@fbfi.no Telefon: 77 05 90 22

NYHETER 13

FISKERIBLADETFISKAREN ONSDAG 1. OKTOBER 2008

Mye hummer for svenske fiskere Én uke etter start er svenske hummerfiskere svært fornøyde med fangstene. – Fisket har vært rett så bra for oss, selv om det kan variere fra sted til sted, sier Rune Nilsen fra Saltö utenfor Strömstad. Nilsen fisker til vanlig reker, men tar seg alltid en uke «hummerfri» når fisket begynner i september. Som yrkesfisker får han bruke 50 teiner, ikke 40 som Fiske-

ribladetFiskaren feilaktig skrev sist uke. Også i nabolandet vårt er det beskjedne mengder som omsettes offisielt, og auksjonsprisene varierer sterkt. Etter pangstarten tirsdag med snittpris på 692 svenske kroner kiloen, ble prisen halvert dagen derpå. Torsdag var den helt nede i 274 kroner kiloen. Dermed var det lite hummer til salgs neste dag, med den føl-

fredet for alt fiske. Etter å ha trukket hummerteiner på tre forskjellige steder i reservatet er resultatet oppsiktsvekkende. – Vi fikk like mye hummer der som vi får i reservatet utenfor Lysekil, som har vært fredet i nesten 20 år. Det kunstige revet ble lagt på bløtbunn, der det opprinnelig ikke fantes hummer. Området ble valgt ut fordi det hadde liten biologisk verdi.

– Bare to uker etter at steinblokkene ble lagt ut fikk vi de første hummerne, påpeker Ulmestrand. Mellom de store steinblokkene finnes nok at gjemmesteder, slik hummeren liker. Fisk finner også forskerne mye av. I tillegg virker området som et reservat for mer hummer utenfor selve revet. gunn.hedberg@fbfi.no Telefon: 69377554

6-7-8-9 cylinders up to 4465 horse power

Satser mot nord OPPKJØP: Hordafor har Austevoll seafoods i ryggen i satsingen nordover etter at sistnevnte kjøpte seg inn i hordafor med 40 prosent. Austevoll seafoods er fra før av hovedaksjonær i en annen stor sildeprodusent nordpå, Modolv Sjøset på Træna. Nå blir de med på sildelasset enda lenger mot nord. North Capelin, som driftsselskapet i Honningsvåg antagelig blir å hete, blir den første konsumsildeprodusenten i Finnmark med en daglig kapasitet til å begynne med på 400 tonn. Planen er å øke dette nokså raskt til 700 tonn. – Både for oss og Austevoll seafoods er dette ei klar strategisk satsing nordover, forteller Odd Karstein Østervold. – Det er kort vei fra sildefeltene til Honningsvåg. Derfor åpner vi allerede nå i oktober med sild.Til vinteren vil vi ligge midt i smørøyet for forventa loddeleveranser. samtidig har vi mer langsiktige planer. Det fiskes allerede feitsild på fjorden utenfor byen. Og folk i Honningsvåg får makrell på snøre. I tillegg ligger byen optimalt plassert i forhold til seinotfisket. Råstoffmessig er med andre ord dette optimalt og framtidsrettet. Det sammer gjelder markedsmessig med kort vei til Murmansk, til markedene i Øst-Europa og også til de asiatiske markedene, forklarer Østervold. Hordafor har holdt fast på lokalitetene i det tidligere Sifi-anlegget i Honningsvåg etter at driften gjennom North capelin stanset opp i 2004 i kjølvannet av nok et sammenbrudd i loddebestanden. Allerede i 2003 tok anlegget i mot sild for første gang. Nå er det denne tråden man tar først opp igjen. bøygen denne gangen er arbeidskraft. Derfor har Hordafor allerede rustet opp hotellavdelingen ved anlegget for mange millioner slik at det kan være hjem for gjestearbeidere fra Russland og Ukraina. – Lokalt er det umulig å finne arbeidskraft. Og det er umulig å få folk sørfra til å flytte nordover.Arbeidere østfra er i så måte mye mer tilpasningsdyktige. så vi satser på dem, forteller Odd Karstein Østervold. Duoen Hordafor/Austevoll Seafood er ikke de første som har satt seg på den pelagiske klimabølgen nordover.Tidligere har Norway Pelagic varslet at de vil bygge opp kapasiteten ytterligere i nord på bekostning av kapasiteten i sør. – Vi har vært til stede i Honningsvåg hele tiden siden årtusenskiftet med det som mål å komme i gang slik vi nå gjør. Det er ei strategisk satsing fra vår side.

ge at prisen steg til 313 kroner. Også i Sverige foregår storparten av omsetningen i julebordsmånedene. Hummerforsker Mats Ulmestrand kan melde om bra fiske langs hele «hummerkysten», fra norskegrensa til Halland i sør. Selv har han fisket i hummerreservatet utenfor Göteborg den siste uka. Det er et kunstgjort rev, som ble lagt ut for fem år siden og

low emissions

High torque

Robust MARINE-HEAD conrods

Low Specific Fuel Oil Consumption Compact and service friendly

Our L27/38 workhorse is a true thoroughbred The product of a powerful Diesel heritage, the award-winning L27/38 engine is a robust performer by any standards. This workhorse requires just the minimum of care with a low consumption that puts it at the head of the field. And when needed, it has plenty of extra power in reserve. Now that’s what we call good breeding. Find out more at www.mandiesel.com

MAN Diesel – Powering the World

DK06 - Typ 54.indd 1

2008-07-01 10:39:31

14

ONSDAG 1. OKTOBER 2008 FISKERIBLADETFISKAREN

FISKERI

Sverige: Et medlem av den svenske Riksdagen krevde at regjeringen skulle forby alle skoler å servere torsk til dagens måltid. Svaret til henne er at det er kommunenes ansvar å bestemme slik.

– HVEM HAR TATT TO ❚ ÅRSMØTET Torskereguleringene i fokus på fylkesårsmøte Det store spørsmålet på det forestående årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag er hvem som har stukket av med torsken.

© Jeppesen/Statens Kartverk

Langøya

Fritz Nilsen

Napp E10

Terje Jensen Harstad NORGE

– Det blir færre fiskere og større totalkvoter av torsk. Og de politiske løftene har vært entydige: Gevinsten skal brukes til å gjøre det kystnære fisket mer lønnsomt. – Men dette er brutte løfter, konstaterer nå Fritz Nilsen på Napp i Lofoten. Han har fisket med samme sjarken på 10,67 meter i 30 år. Fram til torskekrisa i 1990 fisket han over 100 tonn sløyd torsk i året. Siden den gang har han måttet klare seg med en femtedel - på tross av fagre løfter. I det største kvotekriseåret i 1990 måtte han nøye seg med 10,5 tonn sløyd torsk. Så gikk det gradvis oppover i løpet av 34 år til drøyt 20 tonn. Og der har det ligget mer eller mindre konstant siden.

Alene Løsningen for de torskeavhengige i kystflåten var å gjøre seg fri for folk, som Nilsen uttrykker det. Om bord på «Odd Arvid» var de 3 -4 mann i de gode 80-årene. Nå har han fisket lenge alene. – I tillegg prøver man jo å kombinere torsken med sei, hyse og blåkveite for å få hjulene til å gå rundt. Og det går jo bra. Men de som er igjen på det som nå er enmannsbåter lurer jo på hvor all torsken egentlig har blitt av, forteller Nilsen fra kaia på Napp. Han er en av dem som trodde på Myrvang-utvalget og de politiske føringene som ble lagt da strukturkvoteordninga kom på plass med ny grense på 11 meter. De under 11 skulle sikres et friere fiske når de tross alt ikke får handle torsk på kvotebørsen slik som de større båtene. Men virkeligheten har blitt en helt annen. I fjor tok de ti prosent av timeterskvoten og ga til flåten mellom 11 og 15 meter. Og tendensen er stadig klarere i retning av lavere overregulering og lavere kvoter i den minste lengdegruppa. Konstant «krise» i Høringsforslaget fra departementet i sommer om torskereguleringene til neste år, fort-

Vi føler oss ført bak lyset. Det er liten tvil om det

SVERIGE

NAPP

Nordland

setter nedturen. Der legges det opp til at alle under 11 meter skal få 20 tonn sløyd torsk i kvote til neste år. For fiskere som Nilsen på Napp betyr dette oppfyllelsen av det mange fryktet da kvotene kom i 1990: Torskekrisa har blitt konstant for denne minste kystflåten selv om torskebestanden for lengst er friskmeldt. – Vi føler oss ført bak lyset. Det er liten tvil om det, sier Nilsen.

Jaget i land 18 år etter torskekrisa har fiskerne i Lofoten også gjenopplevd en annen smertefull parallell fra den gangen, nemlig det å bli jaget i land fra fiskefeltene. Den gangen var kvoten oppfisket i april, og det ble bråstopp mens kysten i realiteten bugnet av torsk. I år var det oljenæringa og myndighetene som jaget fiskerne på land under blåkveitefisket. Nilsen på Napp er en av dem som nå vil ha erstatning for å ha mistet ett av alternativene de fant seg for all torsken de mistet i 1990. Napp-fiskernes blåkveiteområde fra den såkalte Hesteskoen og sørover ble overgitt til seismikken i beste sesongen. Men det ble ikke med dette. I slutten av august var seismikkfartøyene tilbake utenfor Lofoten for å ta det de ikke rakk å ta i juni. Nok en gang ble «Odd Arvid» truffet midtskips. 120 -20 Og regnestykket ble det samme som da torskekrisa kom. Den gangen ble torskefangsten redusert fra 120 til 20 tonn. Nå datt hyselinefangstene fra 120 til 20 kilo på stampen. – Med slike fangster har vi ikke råd til å ro. Det koster mer enn vi tjener. Derfor har vi måttet «prøvefiske» med en og to båter i gangen slik at ikke tapet blir for stort, forteller Nilsen.

14.september avsluttet seismikkfartøyene skytingen utenfor Lofoten. Nilsen er spent på når seien og hysa kan være tilbake. Det har gått fjorten dager. De er forberedt på at det ennå kan gå ei uke eller to selv om de håper at det dårlige været den siste tiden kanskje kan ha blåst fisken på plass igjen.

Dramatisk Fylkeslagsleder Tom Tobiassen mener det er dramatisk det som nå har skjedd i sommer. – Vi finner oss ikke i å bli satt i land. Hvis dette er konsekvensene av dialog, så må vi kanskje melde oss ut av dialogen. Tobiassen er skremt over at man nå to år etter de første planene ble lagt fortsatt vet like lite om konsekvensene. Ingen ting av det fiskerne har bedt om, er fulgt opp, verken begrensningene sommerstid eller den avgjørende forskningen mens skytingen pågikk. – Dette er nærmest avgjørende bevis for at fiskerne ikke blir tatt på alvor. Og det kan vi ikke leve med, sier fylkeslagslederen. Finnmarka Ei tredje viktig sak på fylkesårsmøtet som starter i Bodø i morgen og varer uka til ende, er meldinga om retten til å drive fiske i Finnmark. Nordlands-fiskerne har alltid fisket mye på Finnmarka. Nå foreslås det at eget råd skal bestemme over fisket innenfor 4-mila i fylket. – Dette er ei veldig viktig prinsipiell sak som åpenbart kan få store konsekvenser også for fiskerne i Nordland, mener Steinar Jonassen i Nordland Fylkes Fiskarlag. Han har fått utvalgsmedlem Bjarne Mørk Eidem til å innlede i sakens anledning. På årsmøtet ellers stikker fiskeriminister Helga Pedersen innom som snarest på fredag for å delta i en paneldebatt om olje og seismikk. Hennes kollega Terje Riis Johansen meldte avbud med ei unnskyldning om at han ønsket å prioritere oljekonferansen i Bø nylig. Men dit kom han heller ikke. Dermed er det lkkale myndighetspersoner på oljeområdet som må ta støyten for fiskernes forventa vrede. Terje.Jensen@fbfi.no Telefon: 77 05 90 21

FIN KVEITE: Men hvem stakk av med torsken, undrer Fritz Nilsen på Napp sa FOTO: WILLY HAUGE.

FISKERI 15

FISKERIBLADETFISKAREN ONSDAG 1. OKTOBER 2008

Samarbeid: Om ni måneder skal Hanstholm havn ha en ny utviklingsplan klar. Havnen satser på fisk og ferge, der fisken utgjør 70 prosent av omsetningen. Det er dessuten inngått en samarbeidsavtale med bedrifter i Hanstholm.

Østersjøen: En samling av alle som er brukere av Østersjøen viser at det er håp for havområdet med flest døde områder på havbunnen i verden. Utslipp fra landbruket er den største synderen.

Kun bifangstfiske

RSKEN?

ammen med mange andre i den minste kystflåten.

NEGATIVT: Geir Ove Ystmark regiondirektør FHL Tromsø er ikke enig i Kystfiskeutvalget for Finnmark sitt forslag om egen fiskeriforvaltning for Finnmark. FOTO: BJØRN TORE FORBERG

«Farlig» fiskeforslag Kystfiskeutvalget fremmer overfiske og svekker bærekraften i norske fiskerier. Slik lyder hovedkonklusjonen i et høringssvar Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) har oversendt regjeringen. Høringen gjelder NOU 2008:5 hvor Kystfiskeutvalget for Finnmark foreslår å innføre en egen fiskeriforvaltning for Finnmark for å sikre samiske rettigheter. Blant annet skal alle personer bosatt i Finnmark få rett til en egen fiskekvote for å leve av fiske på heltid. – Vi frykter at dette bærer galt av sted. Det er ikke slik at fisken tilhører bare en region. Fiskeribestandene er vandrende arter og kan som sådan ikke eies av befolkningen i ett enkelt område. Dersom det innføres fri deltakelse for alle finnmarkingene, så vil det svekke forvaltningen og få negative konsekvenser både for bærekraften til fiskestammene og vilkårene til små og sårbare kystsamfunn andre steder i landet, sier Geir Ove Ystmark, direktør for Næringsutvikling i FHL. Ifølge Ystmark har Norge i

dag trolig verdens beste fiskeriforvaltning nettopp fordi vi har en helhetlig tilnærming. – Det kommer vi neppe til å ha dersom forslagene til Kystfiskeutvalget blir vedtatt. Hvis Fiskeridirektoratet mister ansvaret for Finnmark frykter vi at overfiske og mangel på helhet vil stå i veien for det overordnede målet om at norske fiskerier skal være bærekraftige over tid, sier han. FHL har forståelse for utvalgets ønske om å styrke samenes rettigheter som urbefolkning, men er samtidig negativ til å bruke fiskeriene distriktspolitisk eller for å styrke etniske rettigheter. Derimot åpner de for at det skal kunne innføres mer romslige betingelser for at folk i kystsamiske distrikt kan delta i det åpne fisket (Gruppe 2). På den måten vil det bli lettere å etablere seg i fiskeryrket, og også lettere å drive ulike former for kombinasjonsvirksomhet. Høringsfristen for Kystfiskeutvalgets innstilling er satt til 1. desember. Deretter skal saken behandles av regjeringen før den til slutt avgjøres av Stortinget.

Bestemt allerede? På et folkemøte i Vardø sist lørdag uttrykte fiskeriminister Helga Pedersen seg til forsamlingen som om det allerede er bestemt at totalkvota av torsk til neste år blir ti prosent høyere enn årets kvote. Fiskeriministeren kom mer eller mindre direkte fra et besøk i Moskva i forrige uke i forbindelse med fiskerimessa der borte. Der hadde hun blant annet samtaler med lederen av den russiske fiskerikomiteen, Andrej Krajnij. Uttalelsen i Vardø kan fremstå som om de to også har diskutert neste års torskekvoter. Formelt sett er det den norsk-russiske fiskerikommisjonen som har det siste ordet i den forbindelse. De møtes i Bergen om knappe fjorten dager. Noe overraskende er det allerede kommet signaler fra

russisk side om at ei kvoteøkning på ti prosent kanskje er nok. Fylkesfiskerisjefen i Murmansk, Vadim Sokolov hevdet i et avisintervju i forrige uke at erfaringene fra å øke hysekvota tilsier at man av markedsmessige hensyn ikke bør øke torskekvota mer enn som så. I kystflåten her hjemme er det heller ikke spesielt store forventninger til store økninger i torskekvotene til neste år. Kystfisker Morten Karisari i Vadsø sier til FiskeribladetFiskaren at han kalkulerer med så store kutt i overreguleringa til neste år aat ei eventuell økning av totalkvota koker bort i kålen - denne gangen også. For kystflåten mellom 11 og 15 meter har myndighetene antydet ei kutt i overreguleringa med nettopp ti prosent - fra 13 til tre prosent.

TORSK: Det er ikke tillatt med enkeltfangster på over 50 prosent torsk i bifangstfisket som nå pågår. Fiskeridirektoratet og Råfisklaget går ut og presiserer dette : Et bifangstfiske fordrer pr. definisjon at bifangstarten utgjør under 50 prosent av fangsten. Utgjør den over 50 prosent av fangsten, er det snakk om et direktefiske, påpeker kontrollsjef Charles Ingebrigtsen i Norges Råfisklaget. Dersom en fisker har 60 prosent torsk i en enkeltfangst, men retter dette opp med tre fangster med bare ti prosent torsk, slik at den totale andelen torsk pr. uke blir lovlig på under 30 prosent, så blir altså enkeltfangsten med 60 prosent torsk inndratt.

Fiskekar i str. 100, 150, 220, 310, 350, 380 ltr.

Arbeidsbekledning for alle yrkesgrupper.

Flytedresser, kjeledresser, oljehyre, hansker, støvler.

Den isl. linesåpe som øker fisket og beskytter linen.

Smøremidler for industri og næringsmiddel.

Ring for info/bestilling på: 760 66 920

16 FISKERI

ONSDAG 1. OKTOBER 2008 FISKERIBLADETFISKAREN

30 har tatt kvoten ❚ REFORDELING Et 30-talls fiskere er allerede ferdig med kongekrabbekvoten, og Finnmark Fiskarlag ber allerede nå om ei rask refordeling av kvotene slik at også disse kan fortsette med krabben, og ikke går over på annet fiske. Terje Jensen Harstad Fylkesfiskarlaget er nemlig overbevist om at mange av dem som er «startberettiget» i dette fisket aldri vil komme på havet, og at dagens totalkvote dermed er satt altfor lavt. Per i går hadde 195 fartøy kommet i gang av de 470 som kan delta, og rundt en fjerdedel av kvoten er oppfisket. Samlet kvote av både stor hannkrabbe, hokrabbe og skadet hannkrabbe er på 2610 tonn, mens det fram til nå er fisket 670 tonn. Av dette er 522 tonn stor hannkrabbe (kvote på 1925 tonn). Det som skaper usikkerhet i forhold til refordeling, er at det i år ikke er fastsatt noen siste oppstartsdato, slik det var i fjor. Dermed er det ingen som pr. i dag kan si nøyaktig hvor

Dette må til for at størstedelen av krabbekvota skal være oppfisket til ca. 15. januar Styrevedtak,Finnmark Fiskarlag

mange som til syvende og sist kommer til å delta. Enn så lenge er det bare knapt 70 av de om lag 240 fiskerne med båter under 11 meter fra Øst-Finnmark som i år ble sluppet inn for første gang, som har fått båt godkjent og er klar for dette fisket. Men det er heller ingen siste frist for godkjenning av båter. Og fisket er åpent helt fram til 31.mars neste år. Kronargumentet for dem som nå ønsker ei kjapp refordeling handler om kvalitet. Utover vinteren blir det mer og mer krabbe med dobbbeltskall og mindre kjøtt før den til sist skifter skall på seinvinteren. Kjøpere har allerede gitt uttrykk for at kongekrabben neppe blir særlig ettertraktet på nyåret. I Finnmark Fiskarlag peker man dessuten på det faktum at torskefisket vil komme til å beslaglegge mesteparten av både fiskernes oppmerksomhet etter jul samt av mottakskapasiteten i land. De som allerede er ferdig eller nærmer seg ferdig, vurderer torskefiske allerede nå etter at bifangstgrensa av torsk ble hevet til 30. De som da kutter ut kongekrabben, vil da neppe legge om

FERDIG: Et 30-talls fiskere er ferdig med kongekrabbekvoten. men i det store og hele går det saktere unna enn man kunne forvente. Nå vil fiskere og kjøpere ha ei rask refordeling. FOTO: MORTEN VIKEBY

igjen dersom det kommer ei sein refordeling.

Overvurdert? Styret i Finnmark Fiskarlag hevder i et vedtak at interessen for å delta i årets kongekrabbefiske er synkende på grunn av mindre størrelser og lavere pris. Dermed tar det også lengre tid å fiske kvoten. De hevder at fartøy på under åtte meter er lite egnet til å fiske kongekrabbe, og at relativt få av de nye fra Øst-Finnmark vil komme til å starte opp. Mange av dem som før har deltatt ser dessuten ut til å velge andre driftsformer. Ikke minst er det allerede tatt

dobbelt så mye kongekrabbe i det frie fisket utenfor 12-mila og vest for Sværholt som i det kvoteregulerte fisket (1200 tonn mot 670 tonn). Med en forventet laav deltakelse, så konkluderer Finnmark Fiskarlag med at overreguleringa av kvotene på 25 prosent er satt altfor lav, og at den bør heves betydelig. – Dette må til for at størstedelen av krabbekvota skal være oppfisket til ca. 15. januar, eller for at den skal bli oppfisket i det hele tatt, heter det i styrevedtaket.

er ikke i tvil om at større fart nå på høsten vil tjene alle parter. Det er bedre å tjuvstarte tidligere neste høst enn å la masse kongekrabbe stå ufisket til over jul. Det er rett og slett dårlig samfunnsøkonomi og dårlig forvaltning, hevder han. Så langt i år er verdien av det frie fisket og det kvoteregulerte like stor. De 1.200 tonnene fra det frie fisket tilsvarer en verdi på 25,5 millioner kroner mens det kvoteregulerte fisket har gitt fiskerne 24,5 millioner kroner på første hånd.

Tjuvstart Fylkeslagsleder Roger Hansen

terje.jensen@fbfi.no Telefon: 77 05 90 21

Blåskjellfisket åpnes LIMFJORDEN: Danmarks Naturvernforening klager til EU over blåskjellfisket i Limfjorden, som de mener er særs uheldig for havbunnen. Fjorden er et Natura 2000-område, og skal derfor ha særlig beskyttelse. Bakgrunnen for anmeldelsen er at Danmarks Tekniske Universitet (DTU) Aqua kom fram til at skrapingen etter blåskjell ikke skadet bunnen, i tillegg til at de førte til et bedre miljø med mindre oksygenmangel. Andre fagpersoner i Danmark går mot DTUs konklusjoner. Samtidig åpnet Fødevareministeriet blåskjellfisket i fjorden sist uke. Det skjedde etter konsekvensutredningen fra DTU Aqua ble lagt fram uka før. Siden Limfjorden er et Natura 2000-område, kreves det slike utredninger før fisket kan starte, etter lovendring i juli.

FISKERI 17

FISKERIBLADETFISKAREN ONSDAG 1. OKTOBER 2008

Null utkast med rist ❚ KREPSEFISKE

Belitronic juksamaskin

BJ5000

Når Torbjörn Sixtensson fra Resö i Sverige bruker rist og firkantmasker i krepsetrålen sin har han verken problem med utkast eller bifangst. Gunn Hedberg Vesterøy Vi kan fiske side om side med båter uten rist, og vi får like mye kreps som dem, sier Torbjörn Sixtensson, krepsefisker fra øya Resö i Bohuslän.

Mangler storkrepsen Selektiv redskap for å hindre uønsket bifangst blir diskutert i Brussel denne uka. EU og Norge har også varslet at utkast blir hovedtema under årets kvoteforhandlinger for Skagerrak og Nordsjøen. Bruk av rist har også sine ulemper for de to på krepsetråleren «Kragerö». Plast, krabber og lignende kan sette seg fast i rista, slik at den ikke fisker. – Dessuten får vi sjelden den største og best betalte krepsen, fordi mellomrommet mellom spilene bare er 35 millimeter, legger Sixtensson til. En annen fordel ved bruk av rist er at da gjelder ingen begrensning på antall fiskedøgn, slik det er i de fleste EU-fiskerier. Nå fisker «Kragerö» uansett aldri mer enn fire dager i uka, for å holde seg til den anbefalte ukeskvoten på 600 kilo. Kan fiske fritt Når «Kragerö» fisker utenfor trålgrensen fjerner de risten, såframt de ikke tråler fram og tilbake over grensen. Fordelen da er at de får både den største krepsen og litt fisk, som bidrar til kassa. – Men Sverige har snart fis-

• 7 program, alle programmerbare • 12 og 24 volt • Microprocesser kontrollerer hastigheten, drakraften og strømforsyning i flere nivåer. EFFEKTIV SELEKSJON: Når skipper og eier av krepsetråleren «Kragerö» bruker påbudt rist innenfor trålsonen er all bifangst og utkast et ikke-problem. ARKIVFOTO: GUNN HEDBERG

lig har fisket kreps i år. – Når båtene lenger sør fisket syv dager i uka, med dobbelt mannskap, blir følgen oppfisket kvote lenge får året er slutt.

Men Sverige har snart fisket opp alle kvotene sine, så da må vi uansett bruke rist. Torbjörn Sixtensson,krepsefisker fra øya Resö i Bohuslän.

ket opp alle kvotene sine, så da må vi uansett bruke rist. Problemet for Sixtensson er at også krepsekvoten er fisket opp nå, uvanlig tidlig. Årsaken er at langt flere fartøy enn van-

Følger ikke reglene Sveriges Fiskares Riksförbund har satt opp en anbefalt kvote på 600 kilo kreps i uka for en båt med to mann. Problemet er bare at mange dropper å følge rådet. – Vi ønsker lovbestemte ukeskvoter, slik at kvoten holder året ut, sier Sixtensson. Danskene satte tidligere i år ned minstemålet på kreps. Det

har ført til store mengder kreps på markedet og nesten halvering av prisene. Ifølge ryktebørsen er det også i Sverige landet kreps under minstemålet på 13 centimeter, uten at Fiskerikontrollen har reagert så langt. Fiskeriverket har foreslått at all svensk fisk skal fordeles på egne båtkvoter, slik Danmark og Norge har gjort. Sixtensson ønsker ingen båtkvoter, fordi de alltid ender med å bli omsettelige. gunn.hedberg@fbfi.no Telefon: 69377554

7950 Abelvær • post@abel-as.no • www.abel-as.no Hans Ovesen tlf: +47 96 99 01 59 • Grethe Kvisterø tlf: +47 97 06 55 06

Konggesneggleteinen • Produsent av teiner, kongesnegler, krabbeteiner • Fiske av kongesnegler • Mottak/salg av skjell • Salg av tau og fiskeutstyr

• Mykstart forhindrer tap av fangst. • Mykstopp mot ytelse og mykbrems mot fiskedyp. • Fartsbrems forhindrer for høye hastigheter på hjulet. • Når til dypet raskt. • Nappindikering med lyd, lys og tekst. • Lav vekt. 12 kg. • Stor skjerm. • Bakgrunnsbelysning, kan brukes i mørke. • Håndterer store fangster. • Rask og enkel service, lave kostnader og lett å reparere. • 2 års garanti.

Harstad Elektronikk AS Margrethe Jørgensensvei 3 9406 Harstad Vakttlf: 950 40 200

Tlf: 77 04 02 00 harstad@navy.no

www.harstad-elektronikk.no

Fangst og teiner, klar til utsetting

Vi søker forhandlere!

ENEREN I MARITIM ELEKTRONIKK

18

ONSDAG 1. OKTOBER 2008 FISKERIBLADETFISKAREN

UTENRIKS

Sverige: Blekinge Läns Tidning skriver at torsketråleren «Nordica» med tre mann om bord har tatt sin to ukers torskekvote på én dag. Sist uke startet torskefisket i Sverige på nytt etter tre måneders sommerstopp.

LYSTEN PÅ NY OPPDR ❚ MEAGRE Mulig ny superstjerne innen havbruk Men meagre er fortsatt ukjent for de fleste utenfor Frankrike og Italia. Tom Wray UK Den finnes i Middelhavet, Svartehavet, langs atlanterhavskysten av Europa og vestkysten av Afrika. Det er langt fra rikelig med vill meagre (Argyrosomus regius). Landinger av fisken antas å være maksimalt 8000 tonn årlig i det østlige Atlanterhavet og 1000 tonn årlig i Middelhavet. Samtidig er meagre-oppdrett relativt jomfruelig mark. Det finnes bare noen få kommersielle oppdrettsanlegg i Frankrike og Italia, og nå også Kopuzmar Seafoods virksomhet i Tyrkia.

Superstar in spe? Meagre har en rekke fordeler når det kommer til oppdrett i Middelhavet. Den vokser raskt og tilpasser seg lett ulik saltholdighet i sjøen. Den har meget høy fôrutnyttelsesgrad og har høyt ernæringsinnhold Til sammen er dette fordeler som gjør fisken til et utmerket alternativer til seabass og seabream, arter som har blitt mindre lønnsomme på grunn av de store volumene de produsere i og den intense konkurransen mellom produsentene, sier Ismail Aksoy, nestleder i styret i Kopuzmar, som har sitt hovedkontor i Izmir. Som bass og bream er meagre en høykvalitetsfisk som er utmerket som mat. Fiskekjøttet, som forskning fra Tyrkias Ege-universitet viser er godt balansert og en høykvalitets proteinkilde, er hvitt og uten bein. Og den er god som mat, enten den er kald eller varm. På grunn av dens gode kjøtt, og spesielt det høye innholdet av flerumettet fettsyrer, er meagre også utmerket som røkt produkt. – Fisken, som raskt kommer opp i markedsstørrelse, er meget lovende til foredling, spesielt filetering, sier Onur Cobanoglu, som er Kopuzmars salgs- og markedssjef. Dette bidrar til å etablere en helt annen nisje i markedet sammenlignet med seabass og seabream, som trenger betydelig mye mer tid til å vokse seg stor, sier han. Bortsett fra det faktum av meagre er virkelig god, gjør dens raske vekst den til en meget markedsførbar fisk, sier

MEAGRE: En ny variant havbruksfisk. FOTO: TOM WRAY

Cobanoglu. – Kundene spør etter en rekke ulike produkter. Fersk og enkeltfrossen filet topper lista.

Lysten på meagre De kundene Kopuzmar har på bass- og bream-produkter i Italia, Frankrike, Nederland og Storbritannia er lystne på meagre, forteller Aksoy. Han hevder at Kopuzmar ikke bare er Tyrkias største produsent av denne nye arten, men også har den største bestanden i Europa. De meagre-produktene Kopuzmar tilbyr, er fersk/frossen hel fisk i størrelser fra 200-300 gram til 800-1000 gram, fersk og frossen sløyd og hodekappet fisk (140-210 gram til 420-560 gram), fersk og frossen sløyd fisk (160-250 gram til 500-660 gram) og fersk og frossen filet (60-90 gram til 130-180 gram). Markedsføringstester med kjølt og enkeltfrosne meagreprodukter er utført i en rekke EU-land. Ifølge Aksoy har tilbakemeldingene vært utmerkede. Tyrkisk oppdrett Kopuzmar ble etablert i 1986. Det er et integrert havbruksselskap som består av klekkeri med produksjonskapasitet på 25 millioner yngel per år, syv oppdrettsanlegg med en total kapasitet som er i ferd med å bli utvidet fra 7000 til 12.000 tonn årlig, samt et moderne foredlings- og pakkeanlegg. Det familieeide selskapet startet sitt forsknings- og utviklingsarbeid på meagre for et par år siden. Det skjedde i tett samarbeid med forskere ved Ege-universitetet. Anlegget ligger i Didim i Aydin-provinsen. Det er mindre enn en times kjøretur fra selskapets oppdrettsanlegg utenfor den tyrkiske Egeerhavskysten.

Fisken er raskt kommer opp i markedsstørrelse, er meget lovende til foredling, spesielt filetering. Onur Cobanoglu, Kopuzmars salgs- og markedssjef

Kopuzmar har en fullt integrert fiskeforedlings- og pakkeenhet. Utstyrt av Marel Food System-gruppen har anlegget, som kostet fem millioner euro, mulighet til å foredle fisken hel, sløyd, utbenet, avskjellet og filetert. Både enkeltfrossen og blokkfrossen er tilgjengelige muligheter. Selskapet har sertifiseringen ISO 220000:2005 (HACCP) for både foredling og pakking. Det arbeides også med tanke på å oppnå godkjenning fra British Retail Consortium og International Food Standards i nær framtid. Meagre er ikke bare en ny variant havbruksfisk som Kopuzmar jobber med å tilby mer av. I kulissene er det arter som selskapet forsker på sammen med Ege-universitetet. Dette gjelder havabbor (Epinephelus aeneus), shi drum (Umbrina cirrosa), sharpsnout seabream (Diplodus puntazzo) og common dentex (Dentex dentexnerzz). redaksjonen@fbfi.no Telefon: 55213300

MEAGRE. Som bass og bream er meagre en høykvalitetsfisk som er utmerket som mat. Fiskekjøttet, som forskning fra Tyrkias Ege-universitet viser er godt balansert og en høykvalitets proteinkilde, er hvitt og uten bein. FOTO: TOM WRAY

UTENRIKS 19

FISKERIBLADETFISKAREN ONSDAG 1. OKTOBER 2008

Østersjøen: I oktober blir hundrevis av gjedder i Stockholms skjærgård merket, for å finne ut hvor mye det egentlig er av dem. Forskerne håper fiskerne vil sende merkene til dem.

RETTSART

Kvotestopp: Sverige har fisket opp sin kvote på sjøtunge. Den er bare på 35 tonn totalt. Siden kvoten er så liten kan sjøtunge bare fiskes som bifangst i annet fiske, melder Fiskeriverket.

Forskere ønsker mer nærhet til næringa KRAKOW, POLEN: Europeiske forskere mener det stadig er ei utfordring å bygge bru mellom oppdrettsforskning og oppdrettsnæringa. Men EAS tar saken. EAS er forkortelsen til forskerorganisasjonen European Aquaculture Society. Den ble grunnlagt i 1976 av ei gruppe vitenskapsfolk og næringsutøvere. Blant dem var nordmannen Bjørn Myrseth som nå driver børsnoterte Marine Farms. Den gang var det lite kunnskap om oppdrett, og kunnskapen som fantes, var spredt på et fåtall mennesker i mange forskjellige land. Formålet med organisasjonen var: å dele relevant informasjon og kunnskap, å bringe folk sam-

men, å skape partnerskap/bygge bruer mellom vitenskap og industri/næringsutøvere, å fremme tverrfaglig forskning (multidisiplinary research) – Nå i 2008 er problemet at der finnes for mye informasjon. Vi må filtrere. Og så bygger vi nettverk. Men målene fra 32 år siden er fremdeles gyldige, sier EAS’daglige leder Alistair Lane til IntraFish. – Er markedsadgang for sjømat noe dere jobber med? – Nei, det er ikke vært bord. Det er en sak for næringsorganisasjoner, myndigheter og de enkelte selskaper. Lane poengterer at det ennå er en vei å gå for å bringe forskning og industri tettere sammen.

Skal mangedoble

Torsken flytter ut

RUSSLAND: Russiske myndigheter legger opp til en dramatisk økning i produksjonen av oppdrettsfisk fram til 2020. Eff frykter imidlertid ikke umiddelbar konkurranse. Målet er 420.000 tonn i første omgang. I 2004 produserte russland rundt 110.000 tonn oppdrettsfisk, ifølge fns matvareorganisasjon (fao). Verdien av russlands produksjon anslås til rundt 1,8 milliarder kroner (227 millioner euro) i 2004, ifølge Intrafish’industrirapport «Akvakultur i EU og Europa». Faos statistikk viser at russerne oppdretter 21 arter, men i volum utgjør karpefisk rundt 80 prosent av produksjonen.

NORDSJØEN: - Torsken flytter torsken ut, og vi får inn ansjos og sardiner, sier forskningsleder Harald Loeng ved Havforskningsinstituttet til Dagbladet.no. Den globale oppvarmingen gjør at økosystemet i havet endres, og fiskearter trekker nordover. For noen er det positivt, for andre negativt. Fra midten av dette århundret, regner Loeng med at sardiner og ansjos vil dominere Nordsjøen, og torsken vil være i sterkt mindretall. Ikke gode nyheter for nordsjøfiskerne, siden torsken er av langt høyere kommersiell verdi enn ansjos og sardiner, og allerede er overfisket i Nordsjøen.

SVERIGE: Den svenske trålkvoten på kreps er allerede fisket opp. Dermed blir det forbudt å fiske både i Skagerrak, Kattegat og Østersjøen fra og med i dag, melder Fiskeriverket. Hovedårsaken til den tidlige stoppen er at flere fartøy enn før fisker kreps.

Dansk fôrprodusent ser mot Norge KRAKOW, POLEN: Aller Aqua skal begynne å selge fôr til norsk oppdrettstorsk og økologisk fôr til norsk ørret, samt startfôr til laks, ørret og torsk. – Norge skal bli et nisjemarked for oss, sier konsernsjef Hans Erik Bylling til IntraFish. Han eier 90 prosent av selskapet. For en måned siden begynte Aller å lage økologisk fôr. På mandag åpnet de en ny tysk fabrikk. Det betyr økt kapasitet. Konsernet har fire fabrikker.To av dem ligger i Tyskland, men den gamle tyske blir nå lagt ned og den nye tar over for begge. Kapasiteten på de tre gjenværende er 120.000 tonn fôr i året. I 2008 blir produksjonen 85.000 tonn. Omsetningen i fjor var en halv milliard danske kroner, eller knappe 560 millioner norske. Antallet ansatte er 120 på de tre fabrikkene i Christiansfeld (nær Kolding på Søndre Jylland) i Danmark, Golsen i Tyskland og

Golub i Polen. Danmark har to fiskefôr-produsenter. Den andre og mest kjente i Norge er BioMar. Aller Aqua er del av et familiekonsern. Bylling skryter, med et tvetydig smil, av at familiebedriften har 1000 (!) års historie. Det er dokumentert at familien dreiv møllevirksomhet allerede på 1400-tallet, i et område der det er funnet spor av bosetning fra vikingtida. På 1920-tallet ble familiebedriften Danmarks første produsent av kyllingfôr. Seinere utvidet de produksjonen til fôr til andre husdyr. I 1945 begynte de å produsere fiskefôr, som én av de første i landet. Det var hovedsakelig til oppdrett av ørret i dambruk. Fra 1985 begynte de å eksportere. I dag tar de for eksempel en betydelig del av det polske markedet. I fjor ble familievirksomheten delt. Konsernsjefens bror driver Aller Møller som handler korn og produserer fôr til landbruket.

20 NYHETER

ONSDAG 1. OKTOBER 2008 FISKERIBLADETFISKAREN

– Uakseptabelt krabbeutkast

Sjøfolk med farlig syn KONTRASTSYN: I dag blir ikke sjøfolks kontrastsyn målt. Det kan avgjøre hvor godt en navigatør ser i mørke og dårlig sikt. Mange ulykker til sjøs skjer om natta, på grunn av navigasjonsfeil. Om kontrastsynet er redusert med 30 prosent betyr det at navigatøren er uegnet, ifølge Sjøfartsdirektoratet.

❚ SMÅKRABBE

Torsk kommunalsak

Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen sier det er uakseptabelt at små kongekrabber kastes på havet i det frie fisket i nord.

SVERIGE: Et medlem av den svenske Riksdagen krevde at regjeringen skulle forby alle skoler å servere torsk til dagens måltid. Svaret til henne er at det er kommunenes ansvar å bestemme slik. I tillegg til at regjeringen mener torskefisket blir forsvarlig forvaltet etter flere tiltak de siste årene.

Morten Vikeby Vadsø – Helt akseptabelt inntil fisket stoppes eller skuddpremie innføres, sier leder i Hammerfest fiskarlag Svein Lyder. Både fiskere og kjøpere ber nå Helga Pedersen om å innføre skuddprisordning snarest, men Pedersen ønsker ikke på stående fot å svare konkret på hva hun akter å gjøre. –Det jobbes med saken. Det er alt jeg kan si, sier Helga Pedersen til FiskeribladetFiskaren. Styreleder i Norges Råfisklag Robert Hansen sier regjeringen må avsette midler slik at småkrabben tas opp. – Og det må ikke være småpenger, eller «Judas-penger» som vi sier. Det har vi nok av, sier Hansen. Råfisklagssjefen vil ikke ta stilling til om det er Miljøverndepartementet eller Fiskeri- og Kyst som bør finansiere ordningen: – Det er oss likegyldig, men fiskerne er pålagt å ta småkrabben på land. Når det ikke er marked, må staten betale. FHLs Geir Ove Ystmark vil også se sjekkheftet: – Vi har i forbindelse med forvaltningsplanen vært klare på at desimeringsfisket måtte

Foreldet kvotesystem TILTAK: Det jobbes for å finne et opplegg for hvordan småkrabbe skal tas vare på i det frie fisket i Finnmark. BIldet er tatt fra det kommersielle fisket, der utkast av småkrabbe er påbudt ILLUSTRASJONFOTO: BJØRN TORE FORBERG

følges opp av økonomiske stimuleringsordninger, sier Ystmark. I forrige uke avslørte Hammerfest-fiskere at de nå føler at de blir gjort til lovbrytere, ved at de kaster småkrabbe over bord under det frie fisket som pågår. Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen sier hun har vært i utlandet og derfor ikke var orientert om disse utspillene: – Men dette er jo helt uakseptabelt. Småkrabben i det frie fisket skal ikke kastes ut, sier Pedersen som vil komme tilbake til hva slags tiltak departementet setter i verk. I Hammerfest synes fiskarlagsleder Svein Lyder at det må aksepteres at fiskere bryter loven i denne saken enn så lenge: – Det må jo være akseptabelt at fiskerne kaster småkrabbe

4 NYHETER

ONSDAG 24. SEPTEMBER 2008 FISKERIBLADET

– LOVEN BRYTES HVER DAG

Det må jo være akseptabelt at fiskerne kaster småkrabbe på havet inntil myndighetene har fått på plass et insitament for å ta vare på krabben

❚ KONGEKRABBE Kaster småkrabber på sjøen Kongekrabbeeventyret i Finnmark er i ferd med å gjøre et hundretall fiskere til kjeltringer fordi de daglig kaster småkrabbe på havet. Bjørn Tore Forberg Tromsø Både for fiskere og kjøpere i Finnmark har det frie fisket etter kongekrabbe utviklet seg til et aldri så lite eventyr, men i det f i fi k t d t åb d å

FiskeribladetFiskaren 10. september

FAKTA: KONGEKRABBE ■ I fjor fanget norske fiskere totalt rundt 1.000 tonn kongekrabbe. ■ Hittil i år er det siden slutten av juni tatt 1.000 tonn bare i det frie desimeringsfiske som foregår utenfor 12 nautiske mil og vest for Nordkapp komm ne i tillegg til

Svein Lyder,fiskarlagsleder

FBFI 24. september

på havet inntil myndighetene har fått på plass et insitament for å ta vare på krabben. Eller man kunne stoppet det frie fisket inntil slikt insitament er på plass, sier Lyder. Han tror ikke at et industrielt prosjekt via Innovasjon Norge som har vært antydet, vil gi

noen løsning i den akutte situasjonen: – Vi ber nok en gang Helga Pedersen komme ned på grasrota til oss fiskere og sette seg inn i hva som er de faktiske forhold for vår yrkesgruppe, sier Lyder. morten.vikeby@fbfi.no Telefon

Produksjonslinjer til fiskeindustri, oppdrett og fartøy • • • • • • • • • •

Fiskepumper Sorteringsutstyr Losse-/blødetank Sløyelinjer Kassehåndtering/palletering Israke Sløyemottak Tinetank Saltfiskutstyr Nedstøpningsrenner

BRUSSEL: Når EUs ministerråd drøftet fiskeriene mandag sto systemet med fiskekvoter sentralt. EU-kommisjonen mener det er foreldet, og vil ha andre måter å regulere på.Viktigst av alt er likevel å få ned flåten, som kan fiske mellom to og tre ganger mer fisk enn EU samlet har kvote til.

Alge dreper oppdrettsfisk BOHUSLÄN: Sveriges Radio melder at en spesiell alge som skaper store problemer for amerikanske oppdrettere nå etablerer seg på kysten av Bohuslän, kysten fra svenskegrensa til Göteborg. Disse kiselalgene er kjent for å skade fiskens gjeller.

Espersen krever avtale BORNHOLM: Danmarks største fiskeribedrift Espersen på Bornholm har innført krav til alle sine leverandører av fisk. De må underskrive på at fisken de leverer er lovlig fanget, melder Danmarks Radio. Bedriften innførte kravet etter at de fikk mye uønsket oppmerksomhet i media for omsetning av svartfisk. Det gjaldt særlig polske fiskere, og noen av dem har heller ikke underskrevet leverandøravtalen og er dermed blitt kuttet ut.

Ål langs hele kysten

Sløyemottak

Sløyeline fartøy Lossetank

Melbu Systems as • Sminesgt 3 • N-8445 Melbu, Norway Tel.: (+47) 76 11 83 00 • Fax: (+47) 76 11 83 18 • post@melbusystems.no • www.melbusystems.no

NORGE: Det finnes ål langs hele kysten av Norge. Men det er ingen tradisjon for å fiske den lenger nord, ifølge Øyvind Walsøe i Direktoratet for naturforvaltning. Det er likevel mest ål i sør, særlig langs kysten av Skagerrak. Dit kommer også åleyngelen først når de driver med strømmen tvers over Atlanterhavet

NYHETER 21

FISKERIBLADETFISKAREN ONSDAG 1. OKTOBER 2008

På vei mot Fiskebåt ❚ MEDLEMSKAP Nordsjøtrål-rederne ser ut til å holde ganske stø kurs mot en innlemmelse i Fiskebåtredernes Forbund. Det kan være realitet utpå våren. Ketil Falch Haugesund – Vi hadde et bra besøkt medlemgruppesmøte mandag for ei uke siden, og signalene herfra er at vi ser for oss at SørNorges Trålerlag skal inn i Fiskebåtredernes Forbund som en gruppeorganisasjon for de pelagiske trålrederiene. Det vil iallfall være situasjonen inntil videre, forteller daglig leder Harald Østensjø. Organisasjonstilknytninga skal evalueres et par år fram i tid. Sør-Norges Trålerlag har i et års tid ført samtaler med Fiskebåt-systemet om å gå inn, etter at det først ble tatt et initiativ fra ledelsen i Vestnorges Rederiforening. I starten så man for seg at regionforeninga for Hordaland og Rogaland kunne sammensluttes med trålerlaget, men Sør-Norges Trålerlag har en del medlemmer også lenger nord. Totalt er 49 fartøy innmeldt, og det er pelagiske trålere av varierende størrelse, foruten kombinerte trål- og notfartøy.

Rolig prosess Prosessen mellom Fiskebåtredernes Forbund og Sør-Norges Tr��lerlag har gått noe rolig for seg, ikke minst fordi Fiskebåtredernes Forbund har gående en intern debatt om den framtidlige organisasjonsstrukturen som ennå ikke er avklart. Hovedspørsmål har vært om

LAGT LØP: Daglig leder Harald Østensjø i Sør-Norges Trålerlag vil følge med på flyttelasset. FOTO: ØYSTEIN INGILÆ

Fiskebåt skal satse på underorganisasjoner kun fordelt på redskapsgrupper, og om organisasjonen bør bygge opp et sterkest mulig hovedkontor. På Fiskebåts representantskapsmøte i januar er det forventet at punktum blir satt for denne prosessen. – Da vil vi vite litt mer, men uansett har vi ingen hast med å komme i mål. Dette er ikke en sak vi stresser med, sier Østensjø. Akkurat nå må Sør-Norges Trålerlag bare avvente nærmere avklaringer i Fiskebåt.

Klart løp På det siste medlemsmøtet i Sør-Norges Trålerlag ble det lagt et løp for den videre pro-

sessen som går ut på at trålerlaget skal avholde et ekstraordinært representantskapsmøte i begynnelsen av desember. Her er det meningen å avskaffe ordningen med representantskapsmøter i Sør-Norges Trålerlag, og så innkalle til et årsmøte i begynnelsen av mars neste år. Dette møtet kan få i oppgave å ta stilling til et eventuelt medlemskap i Fiskebåtredernes Forbund. Østensjø bekrefter at trålerlaget de siste par årene har hatt visse problemer med å rekruttere et tilstrekkelig antall tillitsvalgte som engasjerer seg og stiller opp, ikke minst på representantskapsmøtene. På et årsmøte i mars vil ingen tillit-

www.nordicsupply.no

svalgte representere andre medlemmer, men prinsippet en båt – en mann eller kvinne vil gjelde, og mannskapsrepresentanter mister stemmeretten.

Stort flertall På det kommende ekstraordinære representantskapsmøtet må to tredjedeler av den innvalgte forsamlingen være til stede, og to tredeler av dem må stemme for et forslag om oppløsning av laget som selvstendig organisasjon. På et seinere møte som tar endelig beslutning, holder det med alminnelig flertall. Under de samtalene som har vært mellom Fiskebåtreder-

Dette er ikke en sak vi stresser med Harald Østensjø, daglig leder i Sør-Norges Trålerlag

nes Forbund og Sør-Norges Trålerlag er det blitt enighet om at trålerlaget skal beholde sin sekretariatsfunksjon som i dag. Daglig leder Harald Østensjø som har kontor i Haugesund, kan i tillegg få nye oppgaver som blir avtalt med Fiskebåt. ketil.falch@fbfi.no Telefon: 55 21 33 06

F I L É T L I N J E R

AUTOMATISKE FILÉTLINJERfor pelagiske arter som sild, makrell, kolmule, taggmakrell etc. Redusert operatørbehov med automatisk driftsovervåkning Modulbaserte og fleksible løsninger Høy produktivitet Vi kan tilby skreddersydde maskinløsninger for land- og fartøyinstallasjoner. Kontakt oss for ytterligere informasjon

WWW.NORDICSUPPLY.NO

Nordic Supply System AS N-6260 Skodje Tel. +47 70 24 45 00 Fax +47 70 24 45 19 E-mail: adm@nordicsupply.no

22 NYHETER

ONSDAG 1. OKTOBER 2008 FISKERIBLADETFISKAREN

Omstridt seinot godkjent ❚ EINAR ERLEND Nota til Einar Erlend er målt av Fiskeridirektoratet og funnet i orden. – Nå håper vi å fiske ei stund uten å være i avisa hver dag, sier Johan Meløysund. Bjørn Tore Forberg Tromsø – «Einar Erlend» hadde levert inn nota til reparasjon på notverksted i Skjervøy, og da var det en kurant sak for vår inspektør der å måle notas dybde. Den var mindre enn det maksimalt tillatte. Dermed skulle den saken være i orden. Det sier seksjonssjef Jan Hansen ved Fiskeridirektoratets regionkontor i Tromsø.

Anonyme anklager Det var hovedrederen for «Einar Erlend», Johan Meløysund som krevde at Fiskeridirektoratet målte nota etter at direk-

toratet hadde fått tips fra folk som mente at rederiets seinot var større enn de tillatte 85 favner. Noen har til og med hevdet at nota skulle være dypere enn 100 favner. I tillegg var det flere anonyme skribenter på nett som hevdet at «Einar Erlend» fisket så godt fordi de hadde ulovlig not. – Det var greit å få målt nota, så nå håper vi å kunne drive fiskeriet videre ei stund uten å figurere i FiskeribladetFiskaren både på nett og papir hver eneste dag, sier Johan Meløysund.

Kommentarer varmer Han var ellers fornøyd med at det i nettavisen i går bare var positive kommentarer, etter at han i intervju med nettavisa hadde tatt et aldri så lite oppgjør med avindsjuke og anonyme skribenter. – Etter en slik prosess varmer det med positive kommentarer, sier Meløysund. Han noterer seg ellers at Fiskeridirektoratets mann i Skjervøy hadde kommet til at nota var 84 favner eller 159 meter dyp. Målte skjørtet – Da har han målt med skjørtet

MYE NOTBRÅK: Det var mye bråk om nota til kystnotbåten «Einar Erlend» etter at anonyme skribenter på Fiskeribldet Fiskarens nettavis hevdet at nota var ulovlig stor. Nå er nota målt av Fiskeridirektoratet og funnet å være av lovlig størrelse. FOTO: BJØRN TORE FORBERG

som er ei favn. Skjørtet fanger ikke noe fisk, det ligger i bunnen av nota for at det skal bli mindre riv i notlinet. Vi var ikke til stede da nota ble målt, men jeg regner med at notlinet har vært vått og noe strekt siden nota ble målt til 83 favner. Det er mer enn to favner mer enn det vi betalte for da nota ble levert fra bøteriet. Vi bestilte ei not på 244 alen og det skulle bli litt over 81 favner, sier Johan Meløysund. Han vil imidlertid ikke krangle på måleresultatet. – Det er bare helt greit at direktoratet har funnet at nota er lovlig.

Det er det som teller for oss etter de påstandene som har versert. Som jeg har sagt tidligere, mener jeg at denne notbegrensningen i seifisket ikke har noe som helst for seg. Om vi hadde hatt ei not på 100 favner, kan det hende at vi i noen tilfeller hadde fått mer sei. Men totalt tror jeg vi ville fått mindre sei enn det vi får med den notstørrelsen vi har, sier Meløysund. «Einar Erlend» fikk grunnvase og revet not på slutten av uka som gikk. Det måtte på notverksted i Skjervøy for å få den reparert og han ba samtidig di-

Det var greit å få målt nota, så nå håper vi å kunne drive fiskeriet videre Johan Meløysund,reder

rektoratet om å kontrollere dybden. Fredag ettermiddag hentet de nota om bord og gikk tilbake til Finnmark for å fiske mer sei. Bjorn.forberg@fbfi.no Telefon: 77665682

Vurderte å oppheve notbegrensning Fiskeridirektoratet kan komme til å foreslå en oppheving av størrelsesgrensen for seinot. Det sier direktør for ressursavdelingen i Fiskeridirektoratet Aksel Eikemo til Fiskeribladet Fiskaren. - Dybdegrensen for seinot ble i sin tid innført for å unngå neddreping av sei ved låssetting. Dessuten var nøtene tidligere av et materiale som økte muligheten for notspreng. Nå har fangstteknologien kommet noen skritt videre, og det spørs om det her kan ligge an til en regelforenkling der vur-

deringen av notstørrelse overlates til næringa, sier Eikemo. Han legger til at det ikke er konkludert i denne saken. Men etter en runde vil man komme tilbake til næringa. Begrensningen av dybden i seinot har ikke vært prioritet når det gjelder kontrolloppgaver. Men i den konkrete saken der rederne av «Einar Erlend» ble beskyldt for å fiske med ulovlig stor not, utviklet seg slik at vi gjennomførte målingen av nota når forholdene ellers lå til rette og vi hadde en inspektør på stedet som kunne utføre målingen, sier Eikemo.

Fiskotek i Göteborg

Håp for Østersjøen

30. okt. blir Kungsfenan delt ut i Göteborg. Samme dag blir det fiskotek i Kajskjul 8 i byen, der sjømat, seminarer, debatt og utstillinger pågår dagen land. De to vinnerne av gastronomiprisen lager sine spesialiteter, begge eiere av restauranter i den italienske byen Senigallia. Selve prisutdelingen skjer med mottakelse om kvelden.

En samling av alle som er brukere av Østersjøen viser at det er håp for havområdet med flest døde områder på havbunnen i verden. Utslipp fra landbruket er den største synderen, og her har landene rundt Østersjøen store planer på gang.Trålfisket er lite populært, selv om mesteparten av fisken blir tatt med trål.

NYHETER 23

FISKERIBLADETFISKAREN ONSDAG 1. OKTOBER 2008

❚ SERTIFISERING Reker fra Barentshavet er sertifisert av Friends of the Sea, og fiskerne håper på økt pris og lønnsomt rekefiske igjen.

Reker får miljømerke

Gunn Hedberg Vesterøy – Dette miljømerket ble valgt fordi Marine Stewardship Council krever at fisket skal være kvoteregulert, mens rekefisket i nord er regulert av fangstdøgn, sier Tor-Edgar Ripman i Norges Råfisklag.

To merker Derfor så salgslaget seg om etter andre alternativ. Han regner med at KRAV-merket vil bli brukt i det svenske markedet, mens Friends of the Sea brukes internasjonalt. Ifølge Ripman er merket velkjent i Mellom-Europa. Rekefisket er blitt sertifisert fordi bestanden er bærekraftig, reglene om bifangst er strenge og felt med innblanding av yngel blir stengt. Fisket foregår heller ikke i områder med korallrev, og fisket har gode system for kontroll og sporing. – Det nordnorske rekefisket er et eksempel å følge for andre trålfiskerier verden over, sier Paolo Bray, direktør for Friends of the Sea. Alle med 60 kystreketrålere og 40 havgående trålere nord for 62 grader er med i sertifiseringen. Bray viser til at de må bruke rist, og at bifangsten er under de åtte prosentene Friends of

MILJØMERKEDE REKER: Reker fra Barentshavet er miljøgodkjente av den engelske organisasjonen Friends of the Sea. FOTO: BJØRNAR G. HANSEN

the Sea godtar. Testtur med tre trålere viser en gjennomsnittlig bifangst på fem prosent. Verdens største, fredede korallrev finnes også der rekeflåten i Barentshavet fisker. I tillegg er det forbud mot bruk av bobbins innenfor 12 mil av land. Trålingen foregår på leirbunn, og alle større fartøy er satellittovervåket døgnet rundt. Norway Prawns, Lyngen Reker, Nergård Reker, Stella Polaris og Finny Sirevaag vil alle markedsføre sine reker med det nye miljømerket framover. – Det viktigste er at kjø-

Friends of the Sea Friends of the Sea er den eneste organisasjonen som miljøsertifiserer både vanlig fiske og oppdrett. Den er en avlegger av den kjente, britiske miljøorganisasjonen Friends of the Earth (Jordas venner), startet på 1960-tallet. Grunnleggeren David Brower var sentral da amerikanske nasjonalparker ble vedtatt,

og han er nominert til Nobels fredspris tre ganger. Organisasjonen jobber særlig rettet mot barn. Friends of the Sea ble opprettet i 1986. Da fikk tunfiske uten bruk av drivgarn eller garn niser og delfiner kunne fanges i miljøstempelet. Det samme gjaldt linefiske etter tuna uten bifangst.

Utsetting av ål Den siste uka ble det til sammen satt ut 219.000 åleyngel spredt i Vänern, Sveriges største innsjø. Glassålen er fløyet inn fra England, og satt i karantene til den målte ti centimeter. Det blir fisket 20 tonn ål per år i Vänern, og fiskerne der har ikke merket stort til nedgangen i ålebestanden, skriver Ttela. Årsaken til det er at ålen er mellom 15 og 20 år når den utvandrer til Sargassohavet. Dermed går det tilsvarende mange år fra nedgangen i åleyngel tilbake til Europa slår ut i fisket. Yrkesfiskerne i Vänern skal

fiske én tiendedel av denne ålen. Resten skal forhåpentlig legge ut på turen tilbake til gytefeltet, på den andre siden av Atlanterhavet. Én viktig årsak til nedgangen i ålebestanden i Europa er at 75 prosent av ålens naturlige vandringsveier opp elver og til innsjøer er stengt, oftest av kraftstasjoner. Fangsten av glassål i Portugal, Spania og Frankrike bidrar også. Denne glassålen blir mest solgt til videre oppdrett i Kina.Mange kjeder vil boikotte europeisk ål, i samarbeid med miljøorganisasjoner..

perne får en dokumentasjon, og de krever at en tredjepart gir den, sier Ripman.

KRAV for Sverige Rekefisket i Skagerrak og Nordsjøen er godkjent av svenske KRAV. Dermed regner Ripman med at det blir en smal sak å få godkjent også det norske rekefisket i dette systemet. Rekeprodusentene Reime og Løyning produserer fortrinnsvis for markedet innenlands. Der er det tilstrekkelig å vise til det norske forvaltningssystemet. Dermed ser ikke de

behov for en tilsvarende sertifisering, ifølge Ripman. Det er den sterke konkurransen med reker fra Canada og Grønland som fører til norsk rekefiske trenger et løft. Så langt er det fiskerne gjennom salgslagene som betaler regningen. Å vedlikeholde sertifiseringen koster rundt 120.000 kroner i året, men Ripman regner med at det vil betale seg gjennom bedre priser. Rekefisket i nord går fremdeles på sparebluss, takket være bunkersutgifter i galopp.

Det viktigste er at kjøperne får en dokumentasjon, og de krever at en tredjepart gir den. Tor-Edgar Ripman, Norges Råfisklag og Informasjonsutvalget for reker

Pris til fisker er nå 12 kroner per kilo. gunn.hedberg@fbfi.no Telefon: 69377554

Langlinesystem – for båter fra 8-30 meter Noen av fordelene med OILWIND Auto-Linesystemet:

• En mann kan sitte og dra en line med flere tusen kroker med 100% egning.

• Investeringen er hurtig tilbakebetalt i sparte utgifter og økt effektivitet.

• Hele systemet er laget av rustfrit stål. • Systemet er kompakt og rimelig.

Ramstadlandet • 7900 Rørvik • Tlf. 74 39 07 80 • www.mng.as

24 NYHETER

ONSDAG 1. OKTOBER 2008 FISKERIBLADETFISKAREN

– Det finnes folk som vil sats ❚ NY START: Ba om forståelse for hemmelige forhandlinger Det pågår forhandlinger med to fiskeriaktører, en på kongekrabbe og en på hvitfisk, i forbindelse med arbeidet for å gjenreise fiskerinæringa i Vardø. Morten Vikeby Vardø Det kunne ordfører Rolf Mortensen i Vardø opplyse lørdag da han og lokalbefolkninga i Vardø lørdag på nytt fikk besøk av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen.

Hemmelighetskremmeri Uklarhet om hva som skal skje framover i Vardø, spekulasjoner rundt Bjørn Dæhlie og Kjell Inge Røkke samt andres planer for byen, har skapt politisk vantro og utålmodighet. Dette ble uttrykt av Svein Harald Holmen fra SV på møtet lørdag som la til at han liker dårlig det hemmelighetskremmeri som han mener pågår rundt næringspolitikken og Vardøs framtid. Holmen ble av de frammøtte Ap-representantene da bedt om å finne en mer passende anledning for intern kritikk. To aktører Og ordfører Rolf Mortensen ba

på folkemøtet med statsråd Pedersen til stede om forståelse for at prosessene som nå pågår rundt det kriserammede fiskeristedet i Øst-Finnmark, av hensyn til involverte næringsaktører, ikke kan utredes for i detalj: – Det jeg kan si så langt er at vi arbeider konkret med to aktører. En på hvitfisk der vedkommende ønsker å få klarhet i hva slags råstofftilgang bedriften kan regne med dersom den satser i Vardø. Jeg kommer til å be om et møte med fiskeriog kystdepartementet i nær framtid for å avklare dette spørsmålet. Den andre partneren vi er i nær dialog med er et krabbeselskap med store kontrakter mot markedene i Japan og USA, som opererer havgående fartøy utenfor 12mila. Vi snakker om ei krabbesatsing på Svartnes med mulighet for inntil 20 ansatte og det har så langt vært en fornøyelse å ha med dette firmaet å gjøre, sa Mortensen.

Utilfreds Helga Helga Pedersen forsikret på møtet i Vardø lørdag at hun ikke sitter på noen hemmeligheter hva byen angår. Hun gjentok at hun er utilfreds med framdriften i fiskerisatsinga i Vardø og at hun skulle ønske man var kommet mye lenger. Til FiskeribladetFiskaren medgir Pedersen at det er brukt for mye tid og fokus på Aker Seafoods, som etter de siste signalene likevel ikke har betydelige fiskeriplaner for stedet. De gjør en god og viktig

Vi arbeider konkret med to aktører. En på hvitfisk og en på krabbe. Rolf Mortensen,ordfører

jobb ellers i Finnmark, men i Vardø ser man ikke de ønskede resultatene. Pedersen understreker at det nå er viktig å få nye aktører på banen raskt og at Innovasjon Norge er engasjert for å kartlegge hvilke som kan tenkes. morten.vikeby@fbfi.no Telefon:92219093

NYTT BESØK: Statsråd Helga Pedersen møter stadig opp i Ap-bastionen Vardø. På folkemøtet lørdag ble hun bedt av om å foreta en total snuoperasjon i norsk fiskeripolitikk, langt ut over de regelendringene som blant andre Smith-utvalget foreslår. FOTO: MORTEN VIKEBY

Høykapasitet Hodekappe/Sløyemaskin

JOSMAR 205 Kapasitet 60 fisk/min Hvitfisk Sei /«ryggsei» /Hyse / Torsk Maksimalt utbytte Enkel mating Minimal etterrens Driftsikker Fiskestørrelse 35 – 75 CM Enkelt vedelikehold «Bløgge kutt» med roterende kniv. Material: rustfritt AISI 316 Søk på JM 205 på www.youtube.com og se videoen som viser prototypen i sin daglige drift ombord.

SUNTECH HOLDING AS Tollbugata 8, 4th Floor, 6033 Ålesund, Norway Tlf. +47 70 16 10 35 - Fax. +47 70 16 10 36

Bjørn Bjørkavåg: bjorn@suntech.as Phone: + 47 97 57 58 20 / +34 69 066 20 44 Johan Sønderland: johan@suntech.as Phone: +47 99 51 34 02 Sindre Longva: sindre@litoral.no Phone: +47 97 78 77 68 / +34 61 740 54 05

Planlegger fis En rekke fiskeribedrifter i ØstFinnmark ønsker en ferskfiskterminal i Kirkenes. Terminalen skal fungere som en sentral for eksport av fisk til Russland. – Vi er på begynnerstadiet i planlegginga, sier seniorrådgiver Truls Herland ved Vadsøkontoret til Innovasjon Norge. Ifølge Herland er Aker Seafoods, Nordkyn Products og Troika Seafood blant selskapene som ønsker å få utredet en mulig terminal: – De ønsker å utnytte fordelene som ligger i nærheten til Russland. En av dem er at all tollbehandling kan foregå ved grensestasjonen på Storskog. Foreløpig er den «køfri», mens det er lange køer og lang ventetid ved en rekke andre grenseoverganger til Russland, påpeker Herland. Svein Ruud ved Troika Seafood er i Moskva akkurat nå og har i årevis arbeidet for å bedre mulighetene for grensepassering med ferskfisk i nord. Ruud bekrefter forsåvidt interessen for å øke handelen med fisk med utgangspunkt i Øst-Finnmark sin nærhet til Russland. Hans selskap benytter også

NYHETER 25

FISKERIBLADETFISKAREN ONSDAG 1. OKTOBER 2008

se i Vardø GRAVER Hele bygda har vært engasjert i havna de siste ukene, enten på tilskuerplass eller ved spakene. Maskinfører Inge Daae hører blant de sistnevnte. FOTO:DAG ERLANDSEN

Havn på tørt land I fem år har maskinfører Viggo Henriksen fra Sortland gravd hull i bakken. I helga slapp han vannet inn. Nå er det bare dager før den nye småbåthavna kan tas i bruk. Staten har gjort det, på Værøy og Laukvik.

skehandel denne innfartsmuligheten per i dag, men Ruud sier på telefon at det nå pågår et stort arbeid for å legge tilrette for økt eksport over den norskrussiske grensa i nord. I sør er det ofte propp inn til norges største sjømatmarked. Ved grenseovergangen Terfjanovka på veien mellom St.Petersburg er ventetida som regel 30 timer for trailere som skal inn i Russland. I vinter skrev finske aviser at vogntogene måtte vente i inntil tre døgn i kø på finsk side av grensa. Herland sier det har vært gjort forsøk på å bruke en nordlig rute via Finland: - Det har vært gjort forsøk på å eksportere fisk fra Øst-Finnmark til Russland ved å sende den med bil til Ivalo, med fly derfra til Helsingfors og med bil inn i Russland. Forsøkene har vist interesse og vi håper transporttida skal kunne kortes ytterligere ned ved å sende fisk med vogntog til Murmansk og derfra med fly. Enkelte har anslått at transporttida for ferskfisk fra Øst-Finnmark til Moskva da kan komme ned i 30 timer, sier Herland.

abacuskommunikasjon.no

Andre gang Henriksen har gjort det, på Holand og Holand. Det er nemlig andre gang at Henriksen gjør dette, og den nye havna er i realiteten bare en utvidelse av den gamle. – Om jeg har lært noe av Staten? Nei, det kan jeg ikke tenke meg. Det må heller være motsatt, sier den gravemaskinkjørende båtentusiasten. Havna er på mange måter en genistrek. Henriksens maskinstasjon har anlagt et velvoksent steinbrudd under havflaten, rett ved siden av den gamle småbåthavna, og holdt vannet ute i årevis ved hjelp av pumper. I år etter år har Henriks solgt stein, og fått ei havn til bortimot selvkost. Ei mudringsplattform har gravd nytt innløp fra en helt ny side, og før helga gjen-

sto bare den siste dynamittsalven for å åpne vei mot havet. Hullet sto klart, med kaier, bunnkjettinger, skulptur og kaipromenade rundt. Bare vannet manglet.

Ingen dynamitt Men den som hadde gledet seg til dynamittaction og flodbølge ble skuffet. I stedet tømte Henriksens ansatte og småbåtforeningas medlemmer gammelhavna for båter, og stengte havneinnløpet. Deretter fjernet de få meterne med fjell som fortsatt gjensto mellom de to, og lot havn og hull oppføre seg som ei tradisjonell sluse, slik tyngdeloven tilsier, helt uavhengig av flo og fjære på utsida av moloen. Og med gammelhavna som buffer, kunne nyhavna fylles opp helt kontrollert. Da gjensto bare det siste; grave nytt innløp. Den nye havna er atskillig dypere enn gammelhavna, og vil i første omgang få plass til 20 båter. Men i teorien kan de godt ta inn en velvoksen 90-foting – om nå det hadde vært et poeng.

Vi leverer pumper til forflytning av fiskeavfall - ensilasje

Delta pumpen brukes til: • spylepumpe • lensepumpe • brannpumpe • trimmepumpe • transferpumpe • smøre-/ oljepumpe • sludgepumpe

www.deltapump.no

Telefon: 52 70 43 70 / post@deltapump.no

26

ONSDAG 1. OKTOBER 2008 FISKERIBLADETFISKAREN

ØKONOMI

Krill: Krill Seaproducts skal om noen måneder være klar til å fange krill i Sørishavet, som blant annet eies av Arne Blystad. Krill Seaproducts har satset på 600 millioner kroner på fartøyet «Thorshøvdi».

Mange søknader til NOx-fondet sirkulering. Fagerbakke råder fiskebåtredere til å være nøkterne når de kalkulerer reduksjon av NOx-utslipp. – Man får ikke utbetalt støtte før tiltaket er gjennomført. Hvis reduksjonen av utslipp er mindre enn kalkulert, får en mindre i støtte, opplyser Fagerbakke.

Mange fiskebåtredere har søkt til NOx-fondet for å få målt NOx-utslipp og støtte til NOxreduserende tiltak. De er opptatt av å få redusert drivstofforbruket og dermed drivstoffutgiftene. – Det som har skjedd så langt er at veldig mange har målt det konkrete NOx-utslippet de har. De som har søkt om refusjon av de faktiske utgiftene ved slik måling, får refundert inntil kr 50.000,- fra NOx-fondet. De som enda ikke har målt det faktiske utslippet, vil kunne få refundert utgiftene dersom målingene blir utført i løpet av 2008. Der er også kommet en del søknader om støtte til å gjennomføre NOX-reduserende tiltak. Slik oppsummerer Svein Fagerbakke fra Sjøkanten Rådgivning status for NOx-fondet.

Søknadens innhold NOx-avgifta gjelder for båter som har motorer på over 750 kw. Det er 100 prosent oppslutning om NOx-fondet blant rederiene. En søknad om støtte fra NOx-fondet skal inneholde opplysninger om investeringsbeløp, driftskostnader, gjennomførbarhet, tidsplan for implementering, beregnet realistisk effekt av tiltaket uttrykt i kilo NOx redusert per år og beslutningsdato om tiltaket i virksomheten.

Nøktern kalkulering Sjøkanten Rådgivning driver konsulenttjenester og fremmer søknader til NOx-fondet for kundene. De mest vanlige NOx-reduserende tiltakene som det blir søkt om støtte til, er motortekniske ombygginger, avgassrensing og avgass re-

Energireduserende tiltak – Det er veldig påtakelig at fiskebåtrederne er opptatt av å finne energireduserende tiltak for å redusere drivstoffutgiftene, for på den måten å redusere utslipp. Bakgrunnen for det er høye drivstoffutgifter samtidig som NOx-avgiften ble

Fire båter er klare til full drift høsten 2007. Mulighet for visning.

❚ NOX-REDUKSJON Stor aktivitet for å Fiskebåtredere har søkt om midler fra NOxfondet som vil redusere utslippene med 575 tonn. 11 rederier ligger dermed an til å få NOxregninga redusert med 2,3 millioner kroner. STATUS: Svein Fagerbakke fra Sjøkanten Rådgivning gjør opp status for NOx-fondet. FOTO:BRIT RØNNINGEN

innført. Rederne er interessert i å redusere drivstofforbruket, forteller Fagerbakke. -Så det er først og fremst for å redusere utgiftene, at man er opptatt av dette? – Det har betydning i andre sammenhenger. For tiden er det fokus på miljøet og der er også interesse for å finne miljøvennlige løsninger, sier Fagerbakke.

Markedets beste løsning

C-line

Effektiv, fleksibel, lønnsom Ta en kikk på C-line helautomatiserte linemaskin. Den egner, setter og drar linen, retter og skiller ut defekte angler/forsyn automatisk. Line og reising blir lagret på plassbesparende tromler, og sammen med det unike C-linesystemet gjør dette maskinen enkel å håndtere og gir et bedre og sikrere arbeidsmiljø. C-line linemaskin bemannes med 1-2 personer, gir økt fangst og bedre lønnsomhet. Utelukkende hydraulisk drift gjør makinen svært driftsikker. Maskinen er enkel å montere og demontere. Den beskjedne størrelsen gjør at den kan monteres på båter ned mot 30 fot. C-line linemaskin er montert på flere båter med svært gode resultater. Ta kontakt for mer informasjon om neste generasjon linemaskin: KNURO AS, Bildøybakken, 5353 Straume Salg Oddvar Raunholm Telefon: 91 33 38 80 e-mail: oddvar@knuro.no

www.knuro.no

Prosjektleder Ronny Solberg Telefon: 48 99 66 77 e-mail: ronny@knuro.no

Fiskeflåten l

Ketil Falch og Brit Rønningen Bergen Daglig leder i Næringslivets NOx-fond, Geir Høibye, berømmer folk i fiskeflåten for å være svært aktive Geir Høibye med å planlegge ombygginger og søke om fondsmidler. Så langt har fondets styre innvilget fire søknader om midler til NOx-reduserende tiltak. Tre av søkerne har vært fiskebåtrederier, mens den fjerde var Vedde Sildoljefabrikk utafor Ålesund. Til et styremøte torsdag foreligger det 16 søknader om midler, og 11 av dem kommer fra fiskebåtredere. – Fra alle søkerne er det lagt fram ombyggingsplaner som skal redusere NOx-utslippene med 1.100 tonn, og det er bra når fiskeflåten alene i denne søknadsrunden bidrar med tiltak som vil stå for vel en fjerdedel av en utslippsreduksjon på 2.000 tonn i 2008 som NOx-fondet har forpliktet seg til.

God følelse Høibye sier han har en god følelse i forhold til at NOX-fondet skal nå dette målet. Tiltak som er dokumentert gjennomført innen utgangen av første kvartal 2009 vil telle med på 2008reduksjonen, og det kommer stadig vekk nye søknader. – Jeg vet at det allerede er gjennomført og planlagt tiltak som skal redusere NOx-utslippene i den størrelsesorden som myndighetene krever. Alle som er støtteberettigede, har ennå ikke søkt, og det er viktig at vi får inn søknader i tide. Ellers vil en del av tiltakene ikke bli regnet med i den utslippsreduksjonen som vi skal presentere for myndighetene. For NOx-fondet er det viktig at vi klarer å nå de oppsatte målene, sier Høibye. Så langt har Næringslivets NOx-fond eksistensberettigelse fram til utgangen av 2010. Hvis det da ikke har klart å nå de oppsatte målene for utslippsreduksjoner, kan staten igjen fleske til

Jeg vet at det allerede er gjennomført og planlagt tiltak som skal redusere NOx-utslippene i den størrelsesorden som myndighetene krever Daglig leder Geir Høibye i Næringslivet NOx-fond

med en statlig NOx-avgift som får en høgere sats enn den av-

ØKONOMI 27

FISKERIBLADETFISKAREN ONSDAG 1. OKTOBER 2008

Børs: Austevoll Seafoods falt med 977 millioner kroner i verdi fredag og mandag etter at de torsdag meldte at de kanskje kom til å legge inn bud på hele Lerøy Seafood Group. Austevoll Seafoods skal ta avgjørelsen innen fire uker.

Aksjer: Prisingen av aksjer er blitt helt uviktig i markedet, mener strateg, ifølge dn.no. Det ser ut som det kom en salgsbølge fra start der store selskaper ble solgt. Det ser ut som de har solgt fra seg nå, og markedet stiger litt igjen,

ligger fremst

å bli mer miljøvennlig

FAKTA: NOX-FONDET ■ Er en del av Miljøavtalen mellom en rekke næringsorganisasjoner, som Norges Fiskarlag, og Staten ved Miljøverndepartementet Næringslivets NOx-fond administrerer miløjøavtalen ■ Gjelder i første omgang i tre år (2008,2009, 2010) ■ Fiskefartøy, skipsfart, supply og landindustri skal betale inn fire kroner per kilo til fondet ■ Vedtatt av Stortinget høsten 2006, og iverksatt fra og med 2007 ■ 2007: Kr 15 per kg utslipp ■ 2008: Kr 15,39 per kg utslipp ■ 2009: Blir fastsatt i Statsbudsjettet for 2009 ■ Sjablon: 70 kg per tonn forbruk av diesel ■ Målt utslipp varierer fra ca 70 kilo til ned mot 35 kilo per tonn utslipp og ned mot 3-4 kilo for fartøy som har gjennomført tiltak

Millioner til fisket i EU FISKESTØTTE: De forskjellige EU-landene får nå godkjent sine støtteplaner for fisket de kommende syv årene. Ungarn vil bruke 368 millioner kroner, og 272 av dem kommer fra EU. I Ungarn foregår et utstrakt innlandsfiske, kombinert med oppdrett. Irland har godkjent et program der de vil bruke 506 millioner norske kroner, 336 av dem er EU-kroner. Mye av pengene skal gå til å hugge opp fiskebåter, og der bidrar EU med 75 prosent av utgiftene.

Forsvarer blåskjellfisket LIMFJORDEN: Danske miljøorganisasjoner mener rapporten fra Danmarks Tekniske Universitet DTU Aqua om at skrapingen etter blåskjell i Limfjorden er et bestillingsverk. Nå slår DTU tilbake, og sier at funnene stemmer fra de to områdene de har undersøkt. Ifølge forskerne bidrar det til mer oksygen i fjorden å ta opp blåskjellene, og fisket foregår ikke i områder med sårbart ålegress.

Klima, miljø, helse og teknologi

MANGE PLANER: Det går stadig mye NOx ut fra skorsteiner rundt omkring, men fra fiskeflåten blir det lansert flere spenstige reduksjonstiltak. ILLUSTRASJONSFOTO

giften som ble avviklet med opprettelsen av fondet.

Viktig å måle Per i dag skal NOx-fondet ha ei innbetaling på fire kroner per kilo NOx-utslipp, så med ett tonn mindre utslipp er 4.000 kroner spart. Fortsatt registreres utslippene fra de fleste kildene på grunnlag av sjablonger, eller faktorer, som er knyttet til drivstoff-forbruket. For de fleste båter og bedrifter er disse utslipps-sjablongene satt en del høgere enn de faktiske utslip-

pene. Derfor er det viktig å få gjort målinger av faktisk utslipp, og NOx-fondet har hittil innvilget støtte til slike målinger på 51 fiskebåter. De fleste søkerne har fått 50.000 kroner, og noen litt mindre, så det har gått ut rundt 2,5 millioner kroner til måletiltak. – 80 prosent av de målingene som har vært gjennomført, viste at faktisk NOx-utslipp lå lavere enn sjablongverdien, og i mange tilfeller var utslippene bare like over. Det gjennomsnittlige utslippet ligger betydelig under, og det er viktig å få

registrert. Den enkelte reder vil spare en del avgiftskroner, og den totale rapporteringen blir mer korrekt,. Det siste har ikke minst betydning i forhold til å nå oppsatte utslippsmål, påpeker Geir Høibye i NOxfondet. Ennå har ikke NOx-fondet fått penger til å utbetale alle innvilgede søknader, men oppgjør vil komme. Fondet vil i år få ei inntekt på rundt 700 millioner kroner. redaksjonen@fbfi.no Telefon: 55 21 33 00

FORSKNING: Bergen marine forskningsklynge inviterer i dag til Bergen Marine Konferanse, for å presentere seg selv og sine satsingsområder. Forskningsklyngen er nyetablert og er et forpliktende samarbeid blant sentrale marine aktører i Bergen innen forskning og utdanning. Formålet er å styrke marin forskning, utdanning og utvikling i Bergensregionen. Satsingsområdene vil i oppstartsfasen være fire faglige temaer. Det første er klima. Her tar Bergen marine forskningsklynge sikte på å være internasjonalt ledende.

28 ØKONOMI

ONSDAG 1. OKTOBER 2008 FISKERIBLADETFISKAREN

Ti år i Russland ❚ UT I MARKEDET

TERJE E. MARTHINUSSEN Eksportutvalget for fisk har drevet markedsføring for norsk sjømat i Russland i ti år. Derfor kunne vi feire et aldri så lite jubileum i forbindelse årets World Food-messe i Moskva i forrige uke. Fiskeriminis-

ter Helga Pedersen var til stede på den tradisjonelle mottakelsen som EFF holdt i den norske ambassaden. Det samme var 250 øvrige gjester; norske næringsaktører fra fiskeriog havbruksnæringen, deres russiske forbindelser og norsk presse. Russland er et av våre aller viktigste markeder og et marked som ennå er i vekst. Vi er trygge på at dette markedet vil vokse videre, og at Russland trolig innen relativt kort tid vil være vårt viktigste sjømatmarked. Veksten vil komme dels som en følge av bedre distribusjon av dagligvarer også ut i de mer fjerntliggende regionene og dels som en følge

av økonomisk vekst. Mange russiske aktører satser aktivt og under messen kunne man smake mange spennende nye produkter basert på norsk laks, ørret og sild. Vi ser at tradisjon og nyskapning går hånd i hånd. Dermed finnes det produkter både for de tradisjonelle markedsutsalgene og for de mer fasjonable supermarkedene. Leveranser fra Norge vil være av stor betydning for mange russiske aktørers videre suksess i årene som kommer. Eksportutvalget for fisk har de seinere år holdt markedsinvesteringene på et relativt begrenset nivå. Dette har medført kritikk både fra norsk

og russisk hold. Kritikken i Norge har hatt sin bakgrunn i begrenset markedsadgang for mange norske eksportører, mens kritikken i Russland har gått på at Norge ikke har satset nok i forhold til markedets betydning. Eksportutvalget for fisk mener den gradvis forbedrede markedsadgangen for norsk sjømat gjør at forholdene igjen ligger til rette for å bygge markedet videre. Etter flere år med begrenset satsing, vil EFF neste år øke budsjettet for Russland fra 11 millioner kroner til 18 millioner kroner. Et økt budsjett gjør det mulig å intensivere markedsfø-

ringen og bli enda mer synlige for den russiske konsument. Vi skal få flere russere til å spise norsk sjømat og flere til å spise norsk sjømat oftere og vi vet at den markedsføringen EFF driver gir resultater. Mens det i 2002 var åtte prosent av konsumentene i Moskva og St. Petersburg som grillet laks, var tallet i 2008 økt til 33 prosent. Fra 1998 og fram til i dag er konsumet av fisk i Russland blitt doblet og er kommet opp i 17 kilo pr. person. Det gjenstår å se om vi klarer en ny dobling de neste ti årene, men at vi skal få flere Olga-er og Ivan-er til å spise norsk sjømat er helt sikkert.

Fiskerigjeld tynger Island ❚ STATS-GLITNIR Islandske kroner falt kraftig etter at den islandske staten berget Glitnir fra konkurs. Men islandsk fiskerinæring er mindre opptatt av at dette gir økt konkurransekraft i eksporten. Nå er det gjelda som bekymrer mest.

ene. Nyheten førte utover dagen til at den islandske krona falt kraftig både i forhold til euro og US-dollar med henholdsvis tre og fem prosent. I forhold til euroen har islandske kroner aldri vært svakere. Den islandske krona har vært svak hele det siste året, og dette har styrket islandsk konkurransekraft blant annet i markedene for fisk. Dette har ikke minst Norge fått merke fordi vår krone i samme periode har vært sterk. Sjømateksporten fra begge land har også fått merke svakere kjøpekraft i de fleste markedene, men valutamessig har Island hatt mer å gå på.

Gunnar Grytås Reykjavik Mandag morgen våknet islendingene til nyheten om at de hadde fått en ny statsbank. For å unngå konkurs i Glitnir; en av Islands tre storbanker jobbet den islandske regjeringen sammen med sentralbanken for å berge den vaklende banken. Løsningen ble at staten overtar 75 prosent av aksjene for 600 millioner euro som tilsvarer 86 milliarder islandske kroner - eller 5,5 milliarder NOK. 11.000 private aksjonærer har mistet all makt i banken, og verdiene deres ble i går redusert med 88 prosent på toppen av en børsnedtur som fra før har rasert aksjeverdi-

Drepende gjeld I islandsk fiskerinæring er det likevel få som gleder seg over dette i dag. Næringa er langt mer bekymret over hvordan 400 milliarder islandske kroner i gjeld tynger på hjemmebane enn litt økt konkurransekraft ute. Denne gjelda blir stadig dyrere å betale desto høgere renta blir. I dag er den islandske styringsrenta 15 prosent, men i realiteten koster det enda mer å ha lån på Island i dag. – 20 til 25 prosent på lån og kreditter er vanlig, sier kilder FiskeribladetFiskaren har snakket med. Vaklende banker både i USA og Europa har også skapt uro og tvunget fram hele nye krav til sikkerhet og marginer på Island. For to år siden sa

MÅTTE PUNGE UT: Island må betale dyrt for reddet bank. Ei gjeld på 400 milliarder bekymrer nå. ARKIVFOTO: DAGENS NÆRINGSLIV

banken «ja» til nesten alt. Nå er kapitalen blitt svært dyr, og bankene har nesten ikke penger å låne ut på vilkår som personkunder og bedrifter kan klare seg med. Fiskerinæringa er på samme måte som i Norge utsatt fordi oljen i lang tid har vært svært dyr.

Fiskeeksport nummer to Derfor ønsker islendingene seg først og fremst langt større stabilitet både når det gjelder valuta og finansielle rammevilkår. Mens gjelda blir stadig tyngre, ser det ut til at ekspor-

om lag like store. Årsaken til at Glitnir ville gått over ende var rett og slett mangel at den var tom for penger, og ikke lenger hadde nok tillit til å hente inn kapital i markedet. Da var det bare en utvei igjen: be staten om hjelp. – Hvis ikke ville Glitnir opphørt å eksistere i løpet av noen uker, sa Islands sentralbanksjef; den tidligere komikeren og statsministeren, da krisepakken ble lansert på mandag.

tinntektene flater ut på rundt 120-130 milliarder ISK årlig. Fiskeeksporten fra Island står nå bare for 53 prosent av totalinntektene og har aldri vært lavere. For siste kvartal var verdien av eksportert aluminium større enn sjømat. Det har aldri skjedd før. Glitnir er etter Kaupthing og Landsbankinn Islands tredje største bank. Den er også etablert i Norge der den har kjøpt flere regionale, mindre banker. På Island regnes Glitnir som en viktig bank for fiskerinæringa der den og Kaupting er

Gunnar.grytaas@fbfi.no Telefon: 77 68 06 33

tet av politikerne på Alltinget når de møtes etter ferien på torsdag. Kjøpet av Glitnir har full støtte i koalisjonen av Selvstendighetspartiet (konservative) og sosialdemokratene. Fra opposisjonen vil det komme kritikk, men saka er i realiteten avgjort. Derimot endres forutsetningene for budsjettforslaget for 2009 som også kommer på torsdag. Island har en solid økonomi, og var før Glitnir-

kjøpet praktisk talt fri for gjeld til utlandet. Nå er det ventet at staten må ut og låne der bankene fikk nei. For et lite land med bare 300.000 mennesker og egen valuta er Glitnir-kjøpet et stort løft som tilsvarer seks prosent av landets brutto nasjonalprodukt. Mens krisepakken som ble forkastet i USA kostet 13.500 kroner, koster regningen for å redder Glitnir 15.800 kroner per islending.

Glad staten reddet banken Torstein Mar Baldvinsson har slått seg opp på privatisering av fiskeressurser. Nå er han glad for at staten reddet Torstein Mar banken hans. Baldvinsson Som styreleder i Glitnir er han en av de mektigste både innen fiskeri og finans på Island. Han eier Samherji som sammen med

Grandi er Islands største fiskeriselskap. I den islandske kvotekampen har han vært en sterk tilhenger av liberalisering, men som styreleder i en bank på randen av konkurs, hadde han mandag ingen problemer med å godta at staten reddet banken hans. – Denne løsningen sikrer bankens framtid, og interessene til kunder og ansatte. Det er viktig for meg sa, Baldvinsson på mandag. Samherji er

bare en ubetydelig aksjonær i banken. Både Baldvinsson og administrerende direktør Larus Wilding blir foreløpig sittende i sine funksjoner. I motsetning til USA krever ikke Island at banksjefer skal fjernes. – Å ha staten som eier styrker kapitalbasen og fjerner all tvil om Glitnirs finansielle styrke, sa Wilding da krisepakken ble kunngjort. Og i motsetninmg til i USA, blir denne pakken ikke forkas-

29

FISKERIBLADETFISKAREN ONSDAG 1. OKTOBER 2008

HAVBRUK

Slakter: Mainstream er nå i ferd med å slakte ut fisken som var rammet av pancreas disease i Finnmark, etter at de fikk påvist sykdommen på to lokaliteter. Fisken ble satt ut i 2007 og veier tre-fire kilo, i følge IntraFish.

Avlyser prisfest på ørret ❚ FINANSKRISEN

Finanskrisen rammer også lakse- og ørDet står lite ørret i sjøen, retnæringen.

noe som normalt betyr høge priser framover. Men den globale finanskrisen stopper prisfest på norsk oppdrettsørret. Agnar Berg Bodø – Lite fisk i sjøen skal under normale forhold tilsi kjempepriser, men finanskrisen rammer også lakse- og ørretnæringen. Importørene sliter med sine innkjøp. Derfor ser jeg ikke for meg noen dramatisk prisoppgang på ørret verken i EU eller i Russland, sier sjømatanalytiker Klaus Hatlebrekke i DnB Nor Markets.

Tomme fryslagrer Ifølge siste Månedsrapport laks fra Kontali Analyse, sto det 31. august i år 39.500 tonn ørret i sjøen i Norge. På samme tidsrom i fjor sto det 48.300 tonn, ifølge Kontali. Det er altså en biomassenedgang på 18 prosent på ett år. Samtidig har det vært en betydelig økning i salg av ørret. Ifølge Kontali ble det for årets første åtte måneder solgt 61.500 tonn ørret rund vekt, mens det for samme periode i fjor ble solgt 37.500 tonn. Det har altså blitt solgt 64 prosent mer ørret i år enn i fjor. – En viktig årsak til at salget er mye høgere i år enn i fjor er at en stor del av dette salget er fisk som ble slaktet i fjor og ble lagt på fryselager, sier daglig leder Ragnar Nystøyl i Kontali. Nystøyl sier Kontali ikke har oversikt over fryselagrene, men at prisoppgangen både på fersk og fryst ørret den siste ti-

Sjømatanalytiker Klaus Hatlebrekke

den skulle tyde på tomme lagrer. Interessen for å produsere ørret har variert. Noen selskapet har hatt en kontinuerlig produksjon, mens andre har gått inn og ut av næringen. Dette er en av grunnene til at biomassen og salgstallene svinger.

Liten laksevekst Slik konsesjonsreglene er, kan oppdretteren selv velge om han vil produsere ørret eller laks, eller begge deler på «laksekonsesjonene». Hatlebrekke sier at finanskrisen gjør det vanskelig å få opp prisen både på ørret og laks. Men at det spesielt er den tradisjonelt dyre sjømaten som lider mest. Han regner laks og ørret i mellomsjiktet. Fjordlaks i Møre og Romsdal er det største ørretoppdrettsselskapet. Selskapet har vært rammet av fiskesykdommen VHS. Fjordlaks ble tidligere i år blant annet pålagt å slakte ut en flere hundrede tonn med VHS-settefisk og matfisk. At ikke Fjordlaks bidrar er en viktig grunn til de lave biomassetallene. Det ble i fjor slaktet 722.400 tonn laks i Norge. Det er en vekst på 21 prosent i forhold til 2006. Veksten fra i fjor til i år en ventet å bli betydelig mindre. Kontali har nedjustert sine berginger to ganger allerede. Først fra 770.000 tonn til 760.000 tonn. Den siste beregningen er på 750.000 tonn.

LAV ØRRETBIOMASSE: Det står lite ørret i sjøen i Norge. Bildet fra ørretsselskapet Polarlaks sitt anlegg i Vevelstad kommune på Helgeland. FOTO: AGNAR BERG

For årets åtte første måneder er det en økning på 3,2 prosent i forhold til samme periode i fjor, ifølge produksjonstall fra Kontali.– En «nullvekst» for hele året er usannsynlig. Antall fisk i sjøen er der for å få en vekst. Men mye avhenger av tilvekten og fôringen som valgene til oppdretterne: Om de velger å la fiske stå i sjøen til etter jul for å få en større fisk, sier Nystøyl. Hatlebrekke sier at hvis de gunstige sjøvannstemperaturene for tiden fortsetter framover og hvis ikke fiskehelsesituasjonen forverres seg, vil utbudet øke framover. agnar.berg@fbfi.no Telefon: 93256324

Prisutvikling norsk oppdrettsørret (NOK)

Jan. Feb. Mar. Apr. Mai Jun. Jul. Aug. Sep. Okt. Nov. Des.

Ørret, oppdrettet, fersk med hode 2007 2008 31,02 22,54 28,54 22,34 28,75 23,54 29,49 24,07 27,92 24,57 25,83 23,6 24,65 24,27 24,15 25,12 22,6 19,96 19,01 20,64 -

Ørret, oppdrettet, fryst med hode 2007 2008 31,9 20,8 31,26 20,46 29,67 21,18 29,4 20,52 27,15 21,42 27,03 24,5 27,55 25,12 26,52 27,35 25,77 24,16 21,8 21,27 -

Kilde: Eksportutvalget for fisk

– Kan like godt miste russisk godkjenning Det er like sannsynlig at russiske veterinærmyndigheter stenger ett eller flere norske lakseanlegg som at flere blir godkjent for eksport til Russland, mener en russisk lakseaktør. I dag er 19 norske lakse-

anlegg godkjent av russiske veterinærmyndigheter for eksport av laks og ørret til Russland. FiskeribladetFiskarens kilde mener at tilbudet av norsk laks til Russland for tiden er god. Det er mer enn nok

laks å få tak i og at det derfor ikke er noen grunn for russerne å godkjenne flere norske lakseanlegg. – Jeg vurderer det derfor like sannsynlig for at ett eller flere anlegg vil miste godkjennelsen. Russerne

trenger ikke å komme til Norge for å gjøre dette. Det kan de gjøre når som helst og det kan være mange grunner for å miste godkjenningen, sier FiskeribladetFiskarens kilde. Fram til i september var det

14 godkjente norske lakseanlegg. Men for tre uker siden ble fire nye anlegg godkjent. Det har siden 1. januar 2006 vært importrestriksjoner på norsk laks og ørret til Russland.

30 HAVBRUK

ONSDAG 1. OKTOBER 2008 FISKERIBLADETFISKAREN

Planteolje erstatter fiskeolje ❚ AQUAVISION Snart kan vi kanskje erstatte mesteparten av fiskeoljen i oppdrettsfôret, uten at omega-3 innholdet i fisken blir redusert. Ketil Falch Stavanger

NYE TIDER: Olje fra en bugnende rapsåker kan omdannes til omega 3. FOTO: SCANPIX

Allerede i praktisk bruk innen trål og autoline eFangst er et elektronisk fangstdagboksystem med betydelig ekstra funksjonalitet. Med eFangst oppnås: o o o o

Enklere registrering Enklere rapportering Lettere tilgjengelig informasjon Effektiviseringsgevinster for skipper og rederi

Systemet tilfredsstiller også krav som fiskerimyndighetene stiller til elektronisk rapportering. Skipper kan for eksempel bruke eFangst for å melde seg aktiv i EU-sonen, Svalbard-sonen og internasjonalt farvann. Han kan også sende ukemelding og melde seg passiv ved utgang fra sonene. Fangstmengden beregnes automatisk – enkelt og effektivt! Elektronisk fangstdagbok er allerede innført på Island. I EU blir det krav om elektronisk fangstdagbok fra 1. januar 2010. I Norge ligger det an til at elektronisk fangstdagbok innføres i løpet av 2009.

Eksempel på brukere av eFangst: o Røstnesvåg o Andenesfisk 1 o Seir o Atlantic Star o Skaidi o Ballstad o S Stamsund d o Båtsfjord å f d o Statthav o Doggi o Tønsnes o Frøyanes Sr o Vestfisk o Gargia o Vestliner o Geir o Vesttind o Havbris o Havstrand Rederisystemet: o Hekktind o Andenes Havfiske o J. Bergvoll o Aker Seafoods o Jergul o Ervik Havfiske o K. Arctander o Strand Rederi o Kasfjo d Kasfjord o Ytre Rolløya o Kågtind o Nordfjordtrål o Rairo o Rosvik

Fisknett AS – Alkeveien 14, N-9015 TROMSØ Tlf: +47 77 62 19 00 Web: www.fisknett.no

Faks: +47 77 62 19 01 e-post: post@fisknett.no

Professor Jana Pickova ved Sveriges Lantbruksuniversitet i Uppsala har stått i spissen for vitenskapelige studier som kan representere et gjennombrudd i arbeidet med å erstatte marine oljer med vegetabilsk olje i fiskefôret. Forskerne i Sverige har gitt forsøksfisk fôr med sesamin, en komponent som fins i sesamfrø. Det viser seg at sesamin setter fisken i stand til å produsere langkjedete omega 3-fettsyrer, selv om fôret inneholder mest vegetabilsk fett, uansett kilde. Planteoljen i fôret blir rett og slett omdannet, slik at mengden av langkjedete fettsyrer økes med rundt 20 prosent.

Fikk pris Tirsdag fikk den svenske professoren i biokjemi prisen DSM Innovation Award på konferansen Aquavision 2008 i Stavanger, som en honnør for det arbeidet hun har gjort. Under prisutdelinga ble det understreket at oppdrettsnæringa vil bli mer bærekraftig hvis den nå kan gjøre seg mindre avhengig av fiskeolje som fôringrediens. – I dag anvender fôrprodusentene rundt 20 prosent vegetabilske oljer i fiskefôret. Jeg mener at vi ved å anvende sesamin i fôret kan øke innholdet av vegetabilske oljer til 50-60 prosent, sier Jana Pickova. Sesamin selges i dag fra helsekostforretninger som en nyere type kosttilskudd. Mer effektivt Hun ser ikke noe poeng i å helt fjerne de marine oljene fra fôret, fordi hun synes det er riktig å føre oljen utvunnet fra pelagisk fisk tilbake til et produkt der den naturlig hører hjemme. Picova mener hovedsaken må være å utnytte fiskeoljen mer effektivt. – Fisk må alltid ha noe ma-

PRISVINNER: Professor Jana Pickova fikk biokjemiprisen DSM Innovation Award på konferansen Aquavision 2008 i Stavanger i går. FOTO: KETIL FALCH

rint fett. Det er ei forutsetning for å holde en del naturlige prosesser i gang. Fiskemel vil vanligvis også inneholde noe olje. Sånn sett kan all vegetabilsk olje erstattes med fiskeolje, men selv med sesamin i fôret vil fisken da ikke bli et produkt som inneholder omega 3-fettsyrer på linje med fisk som har fått fôr med mye marine oljer.

Jeg mener at vi ved å anvende sesamin i fôret kan øke innholdet av vegetabilske oljer til 5060 prosent. Jana Pickova, professor Sveriges Lantbruksuniversitet

Billig råstoff Pickova sier at sesamolje som sesamin utvinnes fra, i dag er den billigste av samtlige vegetabilske oljer. Ikke minst derfor har hun gjort en oppdagelse av sesaminens egenskaper som er svært interessant for fôrindustrien og hele oppdrettsnæringa. Så langt er de svenske studiene utført på mindre 50 grams ørret fra ferskvann, men til våren vil det være gjennomført undersøkelser på 300 grams regnbueørret. Da skal det foreligge en mer komplett analyse av sesaminens egenskaper, og da har man kommet et vesentlig skritt nærmere ei kommersialisering. – Så langt har vi ikke sett noen skadelige effekter på fisken av å erstatte en brorpart av fiskeoljen med planteolje, sier Jana Pickova. Hun trekker imidlertid et skille mellom matfisk i oppvekst og fisk på yngelstadiet, som sannsynligvis vil ha mer behov for marine oljer. ketil.falch@fbfi.no Telefon: 55 21 33 06

DEBATT 31

FISKERIBLADETFISKAREN ONSDAG 1. OKTOBER 2008

Innlegg sendes FiskeribladetFiskaren E-post: redaksjonen@fbfi.no Telefaks: 55213301 Adresse: Bontelabo 2, 5003 Bergen

Hovedinnlegg/kronikk: Maksimalt 5.000 tegn (ca. 750 ord). Underinnlegg/replikk: Maksimalt 1.500 tegn (ca. 250 ord). FiskeribladetFiskaren forbeholder seg retten til å forkorte alle innlegg som mottas. Likeledes forbeholder vi oss retten til å lagre innlegg i

elektronisk form, samt publisere dem på internettet. Innlegg honoreres ikke. Bidragsytere oppfordres til å sende innleggene med epost til redaksjonen@fbfi.no Vi tar også i mot lagringsmedia av alle typer.

Åpent brev til kystordførere r fiskerinæringa uinteressant som næringspolitisk satsingsområde?

E

Fiskekjøpernes Forening (FiFor) har merket seg at ordførere og politikere i en del kystkommuner har engasjert seg sterkt for å få oljevirksomhet til sine kommuner. I oljeiveren ser det ut til at de har glemt at vi allerede har ei næring med stort vekstpotensial, dersom forholdene legges til rette. FiFor vil derfor invitere kystordførerne til å legge like mye energi i engasjement for å bedre rammebetingelsene for kystfiskeflåten og de små og mellomstore fiskebedriftene. Det vil kunne gi umiddelbare ringvirkninger i form av økt sysselsetting og verdiskaping. At kommunene langs kysten ønsker næringsutvikling og flere arbeidsplasser har vi forståelse for. Men at politikere – med ordførere i spissen - i sentrale fiskerikommuner nærmest skulle vende fiskerinæringa ryggen slik vi har sett i det siste, hadde vi ikke ventet. I stedet for å støtte opp om ei tradisjonsrik fiskerinæring som med hjelp av alle gode krefter har stort potensial til å

utvikle seg med lokale arbeidsplasser og lokal virksomhet, reiste man i vinter til Oslo for å argumentere for åpning av oljevirksomhet i de mest følsomme gyte- og oppvekstområdene for noen av de mest sentrale artene for norske fiskerier. I håp om at oljenæringa skal gi noen ekstra arbeidsplasser, og at vi skal få ei massiv satsing som gir føde til slunkne kommunekasser. Dessverre er ikke verden så enkel. Ordførerne har latt seg påvirke av pr-innsatsen til Oljeindustriens Landsforening, som har brukt beløp i 100-millionersklassen (Brennpunkt 28. april) til påvirkning de siste fem årene, og ser ut til å tro blindt på at oljeindustrien vil bli en gullgruve for kommunene. At StatoilHydro har inngått millionkontrakt med et prbyrå for å fortsette denne påvirkningen, inngår altså i et mønster. Men - realitetene ser vi allerede konturene av. Nå kriges det om oljen fra Goliat-feltet skal ilandføres eller ikke. Politikerne vil ha oljen – og virksomhet – i land. Operatørene vil ha en offshoreløsning som de sier er bedre både med tan-

ser til slik problematikk i fiskeflåten – både at mannskaper søker seg over til supplyfartøyer, og at fiskefartøy engasjeres som hjelpefartøy til offshorevirksomhet. Fiskerinæringas organisasjoner har ikke råd til slike massive påvirkningskampanjer som oljenæringa er i stand til å finansiere. Det bør heller ikke være slik at store pr-kampanjer skal være avgjørende for lokal og nasjonal næringspolitikk. I fiskerinæringa har vi enormt potensial til lokal næringsutvikling og vekst. Før 1989 var eksempelvis de årlige landinger av torsk på 340.000 tonn i snitt. Nåværende nivå ligger på omkring 200.000 tonn årlig. Korrigerer vi for kvantumet ombordfryst fisk på omkring 60.000 tonn årlig som går direkte til eksport, har norsk hvitfiskforedling cirka 200.000 tonn mindre råstoff til disposisjon. Førstehåndsverdien av dette er om lag 3,5 milliarder kroner, som etter bearbeidelse vil gi en eksportverdi på 5 – 5,5 milliarder, etter dagens priser. Dette illustrerer at med bedre rammebetingelser både for de små og mellomstore fiske-

Er fiskerinæringa uinteressant som næringspolitisk satsingsområde?

vel ikke si om kveita med tanke på det oppsvinget det har vært i kveitefangstene de siste årene. Det blir jo heller ikke drevet noe fiske etter berlevågfisk. Det skal også nevnes i forbifarten at et av kriteriene for hvor arter havner på rødlista er gjennomgang over leverte fangster, og når det gjelder kveitefisket er jo dette et fiske som har ligget mer eller mindre brakk de siste årene. Bør man ikke begynne å være mer kritisk med alle disse «faktaopplysningene» som drypper ned på oss fra det jeg vil betegne som kunnskapsløse urbane organisasjoner. Men, over til det jeg kom til å tenke på da jeg leste innlegget fra disse to damene nevnt tidligere. Det er jo en art som ikke blir nevnt så mye i miljømerke-

sammenheng som etter min mening oppfyller kravene til miljømerking, når man først skal ha miljømerking bør man jo ta med det som kan tas med. Skal her referere de fire kriteriene som må være oppfylt for å oppnå miljømerking. Og, de har jeg funnet på nettet i forbindelse med MSC, som er organisasjonen som avgjør dette. – Fisket/fangsten må være bærekraftig. – Ikke bidra til overfiske. – Ikke bidra til å ødelegge økosystemet. – Bestanden må være forvaltet med forsvarlige kvoter. Jeg forventer at Maren Esmark og Nina Jensen fra WWF, etter deres glorifisering av MSC`s miljømerke sørger for at også den arten jeg tenker på får miljømerket. Spesielt med tanke på at Norge i alle

sammenhenger har fulgt forskernes anbefalinger når det gjelder denne fangsten. Den bestanden jeg her snakker om er vågehvalen. Om ikke WWF jobber like mye for vågehvalen som andre arter når det gjelder å oppnå miljømerke har de en gang for alle bevist at deres mål når det gjelder forsvarlig forvaltning av naturressurser ikke er basert på kunnskap om naturen, men derimot følelser hos mennesker som ikke kjenner til naturen annet enn gjennom bøker og media, som i mange tilfeller ikke er basert på fakta men derimot på salgstall. Lykke til videre med jobben med å få vågehval miljømerket.

Selv er jeg enig i at evnen til å stå for upopulære avgjørelser er en kvalitet, men forutsetningen må jo være at det er avgjørelser som i et større perspektiv kan sies å være kloke – i det minste i ettertid. Solbergs sultefôring av kommunene, som Sanner åpenbart viser til, var etter mitt og Arbeiderpartiets syn ikke en klok politikk. Verken da eller nå sett i ettertid. Men det synes åpenbart Jan Tore Sanner. Og han er ikke

bare Høyres 1. nestleder, men også partiets finanspolitiske talsmann. Han vil ha stor innflytelse på prioriteringene i en eventuell Høyre-Frp-regjering. Når han skryter av Solbergs sultefôringspolitikk overfor kommunene, kan vi jo tenke oss til hvilken linje en slik regjering vil legge seg på. Fra før vet vi at Høyre stiller som krav for regjeringsforhandlinger at de skal sette rammene for oljepengebruken, og at den da vil

bli litt mindre enn vi vil få med en fortsatt Stoltenberg-regjering. Og når de to høyrepartiene selvsagt vil enes om nye milliarder i skattelette, blir det desto mindre igjen til eldreomsorg, barnehager, skole, kulturskoler, veier og alt annet kommunene har ansvar for å levere i fellesskapet vårt.

ke på miljø, økonomi, framtidige aktiviteter i Barentshavet og teknologi (Finnmark Dagblad 7. august). Erfaringsmessig vil alternativene med best økonomisk utbytte vinne denne kampen. I en Fafo-rapport (nummer 462) heter det at man ikke skal overvurdere direkte ringvirkninger av etablering av oljevirksomhet. Sjømat og reiseliv trekkes fram som nøkkelnæringer for vekst. Det er mulig at man i lokalpolitiske kretser ser for seg en tilsvarende vekst som vi hadde på Sør-Vestlandet i pionerperioden i norsk oljenæring. Men det er en meget stor forskjell: Den gangen skulle en ny næringsvei i Norge bygges opp fra grunnen av. Nå har vi ei sterk nasjonal oljenæring som vil bruke sine kontorer og ansatte der de allerede er lokalisert så langt det er mulig. En bivirkning av at ei kapitalsterk næring som oljeindustrien får utvikle seg fritt, er at den blir lønnsdrivende, og at andre næringer ikke klarer å rekruttere nok folk. En følge av dette kan bli at store deler av fiskefangstene som tas i våre farvann må føres ut av landet for å bearbeides. Vi ser tenden-

foredlingsbedriftene og for kystfiskeflåten - nå når fiskestammen bygges opp - vil den desentraliserte delen av fiskerinæringa kunne bli ei betydelig vekstnæring på store deler av kysten. Fiskekjøpernes Forening vil utfordre lokalpolitikerne med ordførerne i spissen til å bli med og bidra til å utvikle fiskerinæringa slik at vi får en slik vekst. For Fiskekjøpernes Forening Arne Reidar Hole, informasjonsrådgiver

Esmark og Jensens jubeldag aren Esmark og Nina Jensen har i et innlegg i media «rost» eksportutvalget for fisk på grunn av at de søker om internasjonal miljøsertifisering for torsk nord for 62 grader. Her er det snakk om miljømerking på grunnlag av kriterier lagt av WWF og Unilever, et stort forretningsimperium. Det er jo forunderlig at man skal oppleve at et forretningsimperium skal være premisslaverandøren for eksport av norskfanget fisk. Når det er sagt må man nok bare underlegge seg et system som har tvunget seg fram på grunnlag av følelser hos mennesker med liten kunnskap om naturens svingninger og forståelse for hvordan verden virkelig ser ut utenfor de urbane strøk av verden. Maren Esmark og Nina Jensen viser til

M

rødlista i sitt innlegg, og her nevnes blant annet kveite og uer som truede arter. Rødlista er en liste over det som IUCNDen Internasjonale Naturvernorganisasjonen- ser på som truede arter. Det stemmer at kveite og uer står på rødlista. Når det gjelder uer står den som «sårbar» på denne lista, kveite står definert som «nær truet». Det er forskjellige kriterier som avgjør hvor de forskjellige artene havner på rødlista. Jeg synes det er underlig at man finner kveite og berlevågfisk på samme «trinnet» i rødlistas oppsett. Meg bekjent er det fanget 42 stykker berlevågfisk i perioden 1932 til mars 2007. Jeg vil jo våge påstanden at berlevågfisk er en virkelig sjelden fisk i våre områder, og det kan man

Per-Roger Vikten, Gravdal

Skryter av sultefôring n måling som NRK nylig offentliggjorde, viste at 58 prosent av folket ønsker Jens Stoltenberg som statsminister, mens 29 prosent vil ha Siv Jensen. Dette fikk neppe Frp-strategene til å revurdere hvem som representerer «folket» og ikke, men undersøkelsen fikk fart på Høyre. De likte dårlig at NRK ikke hadde oppgitt Erna Solberg som svaralternativ, og bestilte derfor en egen undersøkelse der Solberg var med.

E

Da Høyre-nestleder Jan Tore Sanner sist torsdag presenterte resultatet av undersøkelsen på partiets hjemmeside, skrøt han uhemmet av sin leder og sa blant annet følgende: « Erna Solberg slo igjennom i norsk politikk da hun ble kommunalminister. Velgerne fikk da oppleve Erna som en målrettet og resultatorientert politiker som torde å ta også upopulære avgjørelser, og stå for dem. Slikt avtvinger respekt.»

Eirin K. Sund, Stortingsrepresentant (Ap), medlem av finanskomiteen

32 DEBATT

ONSDAG 1. OKTOBER 2008 FISKERIBLADETFISKAREN

Innlegg sendes FiskeribladetFiskaren E-post: redaksjonen@fbfi.no Telefaks: 55213301 Adresse: Bontelabo 2, 5003 Bergen

Mer penger for elendig avtale en såkalte EØS-avtalen er dårlig for Norge (om enn ikke så dårlig som eu-medlemskap). Nå ønsker EU endra flere norske skatte milliarder for å fornye avtalen. EU-kommisjonen ønsker seg flere milliarder på bordet og at Norges EØS-bidrag blir en permanent ordning. Den gjeldende avtalen for Norges EØS-bidrag løper ut i april neste år og forhandlingene om en ny avtale starter i Brüssel i disse dager. Norge punger i dag ut med rundt to milliarder kroner i året til sosial- og økonomisk utjevning i EUs minst bemidlede land. EØS-kontingenten ble tidoblet i forbindelse med at EU tok tolv nye land inn i folden, og nå ønsker EU å øke den ytterligere. Det ligger an til et krav om 50 prosents økning av kontingenten. I tillegg vil EU-landene kreve å gjøre ordningen permanent, og ikke på en femårig basis som har vært sedvanen til nå. UD holder kortene tett til brystet foran forhandlingene, og vil ikke spekulere på noe utfall av dem. Demokratene er imot EØS avtalen. Vi mener det er fullt mulig for Norge å fremforhandle avtaler med EU på samme måte som Sveits gjør det. Norge har varer EU etterspør så markedet vil være akkurat det samme. Det er også et paradoks at blant milliardene vi sprøyter inn i EU-systemet forsvinner en god del i korrupsjon. Det er også et tankekors at midlene blir brukt til å pusse opp offentlige bygg i øst Europa, mens våre egne skoler og kirker står til nedfalls. Det er nu på tide vi får en ny debatt om hele EØS avtalen!

D

Jan-Ove Fromreide, Demokratene i Hordaland

Norge punger i dag ut med rundt to milliarder kroner i året til EU...

Hovedinnlegg/kronikk: Maksimalt 5.000 tegn (ca. 750 ord). Underinnlegg/replikk: Maksimalt 1.500 tegn (ca. 250 ord). FiskeribladetFiskaren forbeholder seg retten til å forkorte alle innlegg som mottas. Likeledes forbeholder vi oss retten til å lagre innlegg i

elektronisk form, samt publisere dem på internettet. Innlegg honoreres ikke. Bidragsytere oppfordres til å sende innleggene med epost til redaksjonen@fbfi.no Vi tar også i mot lagringsmedia av alle typer.

Sameksistens olje og fisk ndøy kommune har vært og er en forutseende kommune som ser de problemer som kan oppstå innenfor fiskerinæringen og oljevirksomheten og sameksistensen mellom disse. Kommunens politikere med ordfører Jonni H. Solsvik i spissen er konfliktløsende og ikke konfliktskapende. Andøy Høyre framla allerede den 2. mai 2003 en interpellasjon med forslag til seilingskorridorer for den økende trafikken av oljetankere. Interpellasjonen ble vedtatt av kommunestyret og oversendt til regjeringen. Mange av de forslag som lå i interpellasjonen er nå gjennomført med unntak av tilstrekkelig oljevernberedskap. Andøy var den første kommunen som har brukt 15 millioner kroner fra energisektoren til kvote- og fartøykjøp i fiskerinæringen. En kapitalinn-

A

sats som har vært vellykket. Andøy er på mange områder en løsningsorientert kommune som ser at utvikling krever sameksistens mellom ulike aktører. Skal man lykkes med næringsutvikling i sårbare områder der ulike aktører har interessekonflikter, kreves det kunnskap om hverandres virksomhet og intensjoner. Kunnskapen om sameksistens mellom olje- og fiskerinæringen er ikke tilstrekkelig dokumentert eller til stede for å skape den nødvendige tillit mellom de to næringene. Hva dette skyldes skal jeg ikke trekke fram her, men jeg vil oppfordre sentrale politikere til å ta de nødvendige grep slik at Mareno-prosjektet blir tilført tilstrekkelige midler og gjennomført slik det først var planlagt. Videre må det tilføres nok midler til storskalaforsøk på langtidsskader og dødelighet i

Videre må det tilføres nok midler til storskalaforsøk på langtidsskader og dødelighet i det marine liv. det marine liv. Dette fordi de simulerte forskningsforsøkene ikke klarer å skape tilfredsstillende realistiske forhold. Den kunnskapen som blir påvist er limet til sameksistens. Uten denne dokumenterte kunnskapen skapes det grobunn for mistillit.

Samtidig vil jeg oppfordre politikere og ikke minst stortingspolitikerne som var til stede på fiskerikonferansen i Bø, til ikke å bruke retorikk som er mer myntet på velgerne enn å komme med gode og varige løsninger. Politikere og byråkrater gjør klokt i å være ydmyke nok til å innrømme at olje og fisk har interessekonflikter i seg. Konflikten kan løses gjennom kunnskap og en toveis dialog som skaper sameksistens for næringsutvikling for begge parter. Ingen problemer er så store at de ikke kan løses. Derfor vil jeg vise til Norges Fiskarlags leder Reidar Nilsens innlegg på fiskerikonferansen som inviterte til sameksistens, men som også sa at «nok er nok» med overkjøring av en næring på bekostning av en annen. Jan Ingvald Markussen, Andøy

Kyst-Norge og framtidig verdiskapning! iskerinæringen har fra de tidligste tider, vært den næringen som har vært den beste garantisten for bosetting og lys i husene langs vår kyst. Den seineste utviklingen innen denne næringa, har gjort at fiskerettighetene er blitt overtatt av noen få aktører. Dette har ført til at flere distrikts- og kystsamfunn er blitt fratatt muligheten til en livskraftig framtid. Nyrekruttering til fiskeryrket har i liten grad vært til stede, da det å få kvoterettigheter har vært en for stor økonomisk utfordring for de aller fleste som sterkt har ønsket det. Når en så rotfestet og viktig levevei som fiskeri, blir gjenstand for en så radikal omstilling som vi har vært vitne til de siste årene, sier det seg selv at konsekvensene blir alvorlige for de områder det gjelder. Kystpartiet ser med den største uro på det som er i ferd med å skje med vår viktigste næring langs kysten, all den tid vi mener at fiskerinæringen skal være en garantist for trygge og levedyktige lokalsamfunn. Vi har en klar oppfatning av at fisken er en felles ressurs som eies av folket, og ikke er en salgsvare som bare noen få kapitalsterke skal få hånd om. Vi er på ingen måte tjent med at kommende generasjoner bare ser falleferdige bygninger som et monument over feilslått forvaltning av en flere tusen år gammel livskilde. For at en slik skjev utvikling skal kunne snus, mener Kystpartiet at kystflåten framover må spille en vesentlig rolle i opprettelse og videreføring av bosettingsmønstret. Det bør spesielt tilrettelegges for den

F

mindre kystflåten, samt at det blåses liv i tidligere mottaksstasjoner, slik at de drivende får levert sine tildelte kvoter til nærmiljøet. Vi er også av den oppfatning at deltakerlovens klare formål må bli et viktig redskap til etterfølgelse for en framtidig og riktig fiskeripolitikk. I denne heter det at en må øke lønnsomheten og verdiskapningen i næringen og gjennom dette trygge bosetting i distriktene. Videre å legge til rette for at høstingen av ressursene skal komme kystbefolkningen til gode. Disse argumentene som nevnt ovenfor er viktige, men i tillegg kommer den viktigste kurssetteren for framtidig velstand langs kysten, nemlig folkets røst. Det må lyttes mer til dem som kjenner virkeligheten best, og har erfaringer fra miljøet. Vi krever at de styrende og byråkratiet må være mer lyttende til disse og utnytter deres kompetanse istedenfor å vise arroganse. Å overse fiskerens meninger, ble vi vitne til i forbindelse med den pågående seismikkskytingen utenfor Lofoten. I den forbindelse tok seismikkfartøyene seg til rette med de styrendes velsignelse, uten å ta hensyn til de innsigelser som framkom fra fiskere og fiskeriorganisasjoner. Dette kan eller vil ikke Kystpartiet være med på. Kystpartiet ser for tiden ikke nødvendigheten av å lete etter olje i nye områder som gjør at fisk og fiskefelt blir skadelidende. Kystpartiet vil alltid være fiskernes fremste talsmann når det gjelder deres rett til høsting på disse feltene.

At Kystpartiet er det partiet som klarest sier ifra om sin motstand mot EU, gjør partiet til en garantist for at for at folket skal ha rett til nasjonal kontroll over naturressursene. Oljen har gjort vårt land svært rik på penger, og er en forsikring for velstand for oss og for kommende generasjoner. Likevel er vi av den oppfatning at oljen ikke har gitt vår nordlige landsdel det løftet som en skulle forvente i nye arbeidsplasser, optimisme og en bærekraftig utvikling. Seinest ble vi vist en reportasje på tv der det kom fram at oljeutvinningen utenfor Hammerfest ikke har gitt de andre byene og bygdene i Finnmark den framgangen de hadde håpet på. Altså har ikke oljeutvinningen i nord klart å kompensere for den omstillingen en feilslått fiskeripolitikk har ført med seg. At en i tillegg sliter med høge bensinpriser, nye avgifter for næringen og liten vilje til å legge til rette for ny og bedre infrastruktur, tross av at oljen utvinnes utenfor egen stuedør, er dette på ingen måte med på å skape optimisme og nye arbeidsplasser i landsdelen. Eksempler på dette, er at Troms i dag får knappe to prosent av ramma av det totale samferdselsbudsjettet, samt at det må oppleves som uforståelig for de aller fleste, at E6 mot Alta ikke ser ut til å få midler i denne omgang for fullførelse av hele strekningen på grunn av manglende bevillinger. Kystpartiet kan ikke akseptere en framtid der kommuner og fylker opplever det som uoverkommelig å bli tildelt selvskrevne midler til oppgradering av framtidig nasjonal infrastruktur.

Likevel er vi av den oppfatning at oljen ikke har gitt vår nordlige landsdel det løftet som en skulle forvente i nye arbeidsplasser, optimisme og en bærekraftig utvikling.

Kystpartiet ser at fiskeressursene er en av de viktigste bestanddelene for kystens eksistens. Vi ser en riktig politikk på dette feltet som nøkkelen til en trygg og sikker matproduksjon og selvberging for kommende generasjoner. Derfor vil vi være en vaktbikkje og si klart ifra når vi synes at en så viktig næring blir overkjørt av interesser som ikke kjenner sine økonomiske begrensninger. Jan Helge Jensen, fylkesleder Kystpartiet i Troms

ANNONSE 33 FBFI/EHE

FISKERIBLADETFISKAREN ONSDAG 1. OKTOBER 2008

0 0 0 . 1 5 *KILDE: MBL

lesere synes vi er en god investering Det gjør oss til en av de mest leste avisene i kystnorge

Les oss du også!

34 ANNONSE

FISKERIBLADETFISKAREN ONSDAG 1. OKTOBER 2008

KYSTTORGET www.fiskeribladetfiskaren.no – telefon 55 21 33 00 Netthaler kjøpes fra Finnmark,Troms,Nordland og Trøndelag.Vi betaler bra og henter selv,du slipper å kjøre til gjenvinningstasjonen når vi henter.Andreassen Gjenvinning, ledende gjenvinningsfirma fra Trøndelag og nordover. Tlf.958 13 368 kl.10-15. Tlf.975 45 928 kveld

Erfaren fisker soker arbeide 6-7 aars erfaring.utdannelse fiske og fangst.erfaring baade not og garn.soker stilling snarest.gode attester. Tlf.+66 832 473 776 Tlf.917 82 944 Kan reise straks Ledig stuert/kokk/matros/fisker søker arbeid. Tlf.76 12 17 19 Tlf.957 62 491 Skipper/styrmann søker jobb på fiskebåt. Tlf.930 86 108 Søker jobb jente 19 søker jobb på båt.Har sikkerhetskurset å truckfører sertifikat opp til 10tonn.Er sjøvant,vært på garnbåt.Er reiseklar. Kan kontaktes etter 13.00 Tlf.994 34 748 Søker jobb på fiskebåt.Har arbeidet på passasjerfartøy,vil gjerne arbeide på en fiskebåt.41 år gammel,ikke redd for hardt arbeide.Kan stille på kort varsel.Hilsen Marko. Tlf.+46 581 33264 Tlf.+46 73 6531366 Ung og sterk mann søker plass på fiskebåt. Tlf.916 80 496

Bestmann + 1 vant fisker søkes til kystnotbåt MS Stella Viking.NVG sild,nordsjøsild,seinot,makrell og torskekvote.Snarlig tiltredelse. Tlf.909 78 995 Kokekyndig fisker søkes til «Bøværing». Not og snurrevad. Tlf.907 50 635 MS «Kildin» søker maskinist/motorpasser. Kjennskap til RSW.Hovedmotor 1000 Cummins. Avløserordning. Tlf.917 26 106 Tlf.901 60 454

22`Malo 24`Viksund,ønskes kjøpt. Tlf.37 47 70 17 Havfiskeforening ønsker å kjøpe båt.HEI! Vi er en havfiskeforening som ønsker å kjøpe et strukturert fiskefartøy, gjerne rett over 15m.Det er en fordel hvis det er under 25brt.Prisklasse 0 - 80.000,- Mest mulig utstyr og best mulig stand.Henter hvor som helst.Vi har forhåndstilsagn om godkjenning,og er interessert i en hurtig handel. Stål eller tre.Ikke vrak. Tlf.414 41 915 Strukturert fiskebåt 40-50`,ønskes kjøpt. Stål eller plastskorg. Tlf.978 75 881 Strukturert stålbåt for ombygging til slepebåt.Hareid Sub Sea ønsker å kjøpe en strukturert stålfiskebåt for ombygging til slepebåt.Størrelse 15-20m Aller helst under 25 tonn.God stand både skrog- og motormessig er et krav.Helst mer enn 300 hk.Henting kan arrangeres over hele landet.Kontant oppgjør. Tlf.953 33 333

55 gr. Kobra garnflyt og 4 eller 5 mm sen (for eksempel senline)brukt, ønskes kjøpt. Tlf.950 07 043 Blokk/garnhaler 200 kg,ønskes kjøpt.Brukte torskegarn ønskes også kjøpt. Tlf.922 96 689 Garnskiver til 2 tonns Petterspill ønskes kjøpt.Rockford kraftuttak + eldre lyskaster selges. Tlf.970 10 496

«Sjøløven» F-102-BD.Torskekvote Gr.1,5-6m. Ufisket 2008,vurderes solgt. Tlf.948 15 000

Hansvik 700 Combi fabrikkny båt,solid helårsbåt med 120 Yanmar,sluregir,varme,3 X vindusvisker,bunnsmurt,spylepumpe,mm.kr.745 000,- Adriatic Marine Bergen AS C.Sundtsgt.1. Tlf.55 33 06 60 Tlf.416 14 240

23,95 m snurrevadfartøy m/kvoter.M/S «Christina Blå» 23,95 meter rigget for snurrevad med torsk 19-20 meter,strukturkvote torsk (6,12) og NVG sild 19-20 m til salgs.For flere opplysninger og prospekt,kontakt Lofoten Økonomiservice AS Tlf.76 07 93 00

Kombisjark 30` kravellbygd.Alum.overbygg dekk og rekke.Motor Perkins 46 hk -99 mod.Båt og motor i meget god stand. Tlf.73 51 27 51 Tlf.971 28 111

Tresfjord 29 combi,1987 mod.Gr.II kvote. Juksabåt m/mye utstyr. Tlf.416 99 228

M/S «PIRHOLM» til salgs.Stigfjord 34, 2006 330 hk Iveco se www.sigship.no Tlf.52 8292 36 Tlf.976 61 007

26 fot Malo utstyrt for juksa og line. 96 hk Perkins. Tlf.77 74 71 76 Tlf.901 52 082 27`Viksund utstyrt med radar,ekkolodd, autopilot og VHF.Fullt montert for garndrift. Tlf.482 07 384 Båter for salg -93/04 Arctic 46.Rigget for garn. 1990 Bremsnesbygg 50. Rigget for garn og snurrevad. -83/95 Krysser 65,tverrhekk. Rigget for snurrevad. 1976 Viksund 36.Rigget for garn. Torskekvote ønskes kjøpt. Tlf.77 84 97 90 kjako2@online.no For ekskl. salg MS «Skarbakk».Dim: 24.51 x 6.72. Rigget for snurrevad / not.Torsk gruppe 1 19-20 meter + 2 stk. struktur.NVG sild etter 19-20 meter.Seinotdeltakelse 19-20 meter.Johan@oso-maritim.no Tlf.76 14 90 30 Tlf.918 54 721 Fax: 76 14 90 31

Not ønskes kjøpt.Ca 300fm lang og ca 70fm dyp.40-32omf minimum 6 tråd. Må være i meget god stand. Tlf.915 16 950

For salg MS «Sommarøyværing». Dim: 27.11 x 6.40 Bygget 1988. Rigget for snurrevad/not. Johan@oso-maritim.no Tlf.76 14 90 30 Tlf.918 54 721 Fax: 76 14 90 31

Orginal romluke til 32 Malo,ønskes kjøpt. Tlf.975 23 232

Fraktebåt til salgs M/S Kongsvik,bygd 1960,nyklasset i 2007,i meget god stand. Alt nav uts.av nyere dato.Lengde 50 m.500 HK Alpha hvm.250 HK baugtr.450 BT.For mer informasjon,kontakt Dale shipbrokers på Tlf.992 99 426

MS «Hartho» N-246-V.Rigget for sn.vad/not. Gr.I.Torsk,hyse og sei,NVG not, makrell not,sei not alt under 13 m,selges. Tlf.907 70 701 MS «Ørafisk» dim: 14.08 x 5.08 Bygget 1997. Torsk gruppe 1 Troms etter 12-13 meter.Rigget for snurrevad/trål/lina/garn. johan@oso-maritim.no Tlf.76 14 90 30 Tlf.918 54 721 Fax: 76 14 90 31 Selfa 35’ 2000 mod. Selfa 35 rigget for garn line og juksa.Alt tenkelig utstyr,det meste av elektronikk fra 2006. Se FINN-kode: 14853032 Tlf.906 60 222 Sjark 24 fot 24 fots fiskeregistrert sjark til salgs.Mulighet for 10 tonns torskekvote.Kartplotter,ekkolodd, VHF,overlevingsdrakt,en juksamaskin.30 HK sabb diesel.Dekk, bakk og rekker i aluminium. Klavert trebåt.Bygget i 1960. Tlf.905 99 997 Tresfjord 900 combi -81 mod,godt utstyrt. Tlf.77 69 94 96 Tlf.994 17 860 Viknes 900 Combi 1999 modell til salgs.Allsidig fritids- og bruksbåt i meget god stand,og godt utstyrt.Kun gått 1950 timer og har bare hatt to eiere.Motor: Yanmar diesel 220 hk Kartplotter,autopilot,ekkolodd,ankervinsj,sluregear,trimflaps,baugpropell,Sjøvannsspylepumpe,etc.Pris: 918.000,- kan diskuteres ved hurtig avgjørelse. Tlf.951 55 330

Viksund speedsjark 31` 3,20m brei,til salgs kr.850 000,eller høyeste bud over. Tlf.930 86 108

68 hk MWM til salgs. Tlf.917 59 218 Cat 3508 1988 mod,999 hk,som delemotor til salgs. Tlf.415 43 148 Cummins til salgs: Cummins 4 BT3,9 100hk/2500 o/min.12Vanlegg forberedt for rørkjøling,tørr eksos Delvis overhalt:nye st.ringer/veiv og ramlager/ dynamo+ mere. Tlf.916 41 155 Deutz 90 hk m/Nogva gir og vribar propellaksling.Motor gått svært lite,selges. Tlf.958 74 282 Volvo Penta TAMD 102A,pris kr.38 000,- Volvo Penta TMD 100A,overhalt kr.70 000,- priser eks.mva.Framnes Maritime AS,v/Kai Tveitan. Tlf.905 32 089

Flattopplekter og Taubåt Flattopplekter med kran 16MX6MX1,35 taubåt i stål 7 M vurderes solgt. Ta kontakt for mer info. Tlf.901 35 848 Følgende nytt utstyr til salgs.Piccolohaler,Rapp HPH-02 Rapp Hydema.Maxihaler 500 kg HMH-05 Rapp Hydema. Garngreier HGA005 Rapp Hydema.Smådal Mekaniske Tlf.700 86 690 Tlf.977 16 840 sma-mek@frisurf.no Hysline 3,5 mm.til salgs. Tlf.990 23 323 Ismaskin 4t modell Svalbard SVA-D5W4-R22. Prod.år 1998 Strøm A6 A.God stand/daglig drift.Selges rimelig. Tlf.916 79 515 Kongekrabbeteiner Dyrkorn kongekrabbeteiner. Tilbud på: Snøreliner tjæret (AJFI) 4,5-300SW,Super lanka 2,5-250SWog Super lanka 3,0250SW.J.WangsvikAS. Tlf.76 05 50 90 Kongekrabbeteiner 25 kongekrabbeteiner til salgs. Tlf.908 79 598 Krabbeteiner til salgs.100 Polar,selges m/iler. Ubrukt. Tlf.415 65 904

164 krabbeteiner sammenleggbare,samt iler og lenker,klar til bruk,til salgs. Tlf.924 64 131 Tlf.76 13 41 17 Billig Skipsbrukt Selges: Perkins Aggregat 25KVAm radiator komplett på ramme kun 7 timer siden nytt,Volvo TAMD121C motor,VolvoTAMD100 generator,Effer Marinekran m vinch,24Tsplittvincher,35Ttråltromler,300HK Brunvoll elektrisk Thruster komplett,DeccaBridgeMaster 3cm radar,JRC og koden ekkolodd,snurrevad utstyr,+++ skipsbrukt@broadpark.no Ring Sjuve Tlf.402 26 310 Tlf.402 17 576 Brukt utstyr Meydam,Triplex og 2 stk.sn.not mrk.e.j.180 og 228 msk.samt ny seleksjonssekk.Rustfritt blødekar med hevebunn ca.1,5m3,50 fot alubåt.nyklasset m/11-12m kvote tr.lag. Tlf.482 32 878 Tlf.911 10 020 Div. torsk og seigarn,ubrukt og lite brukt, til salgs. Tlf.918 57 000

Mesanmast Viknes 880,komplett,ubrukt,til salgs.Kr.16 000,Tlf.906 57 145 Oilwind Juksamaskin er laget på Færøyene.Den er meget sterk og kompakt oppbygget.Den er utviklet i samarbeid med fiskerne der ute.Den har en del funksjoner som gjør at den fisker bedre.Se vår webside for info. www.mng.as eller ring Tlf.74 39 07 80 Tlf.473 02 110. Midt-Norsk Garnmontering Ramstadlandet 7900 Rørvik Pumpe til salgs Desmi pumpe med bronsehus 1500 m3 pr time. Tlf.53 42 44 00 Ryddesalg på Napp! snurrevad 150# ErikJohnsen 7000.-.Snurrevad 90# 4000.-. Sløyemask.Jutland m3,overhalt 18000,-.Flytetelner 120 stk.12 mm.3400.-.Plast fiskekasser 90 ltr ca 85 stk.30.- pr stk div.elektronikk,VHF,omformere,likeretter,etc.Ring og prut på Tlf. 975 27 709

ANNONSE 35

FISKERIBLADETFISKAREN ONSDAG 1. OKTOBER 2008

KYSTTORGET www.fiskeribladetfiskaren.no – telefon 55 21 33 00 Rapp haler 08 -99 mod.,selges.Renovert -07. Alt av ventiler osv.skiftet. Tlf.993 77 640

Sorteringsmaskin til salgs 14 spors cflow sorteringsmaskin for laks og ørret til salgs. Tlf.53 42 44 00

Sirkulasjonspumpe selges 6 stk Speck sirkulasjonspumper t.s.1000 m3 pr time Tlf.53 42 44 00

Svalbard Ismaskin brukt,kapasitet ca.20 tonn/24 timer.Årsmodell:1998,timeteller: ca.28 0000,Kuldemedium R-22. Spenning 230V/3/50, Leveres med ny kondensator. Tlf.901 80 300

Snurrevadutstyr Tromler plass til 7 kveiler 28 mm,blokk,inntaksbinge,sløyebinge,skyllekar og 5 tonn snurrevadvinsj passer båt 40 til 60 fot. Tlf.952 46 838

Teinehaler for fritidsbruk til salgs.Pris kr.5 990,-. Båtbua i Fredrikstad. Tlf.69 31 13 66 www.batbua.no

Xenon bauglys/lyskastere markedets kraftigste Xenon bauglys 12/24V2x55W,Norskprodusert kvalitet kr.5 990 +mva.sb,bb og senterversjoner. Alle typer halogen,xenon og metallhalogen søkelyskastere for 12/24/220v samt xenon oppgraderingssett til eksisterende lyskastere.Be om et meget gunstig pristilbud fra NordNorges ledende leverandør..! SKIPSUTSTYR Tlf.909 82 682 skipsutstyr@online.no

Torskegarn nye: 60 stk,120msk,0,55/7.omf, 8mm ringtelne,10mm bly, kompl/m.ringer greid i sekker. Alt nytt.Litt brukt:25 stk,100 msk,0,55/7omf,8mm ringtelne, 10mm bly,kompl/m.ringer greid i sekk.H.b.o:30.000,- eks.mva. Tlf.909 50 730

Thyborøn 135 tommer,selges billig. Tlf.916 21 703

35-45`garnbåt ønskes leid,snarest. Tlf.415 61 250

Grunnet havari søkes fartøy for opptak av NVGsild kvote 21-22 m. Tlf.951 62 778 Tlf.78 47 52 79

Torsk 13-14 m gruppe 1 i Troms vurderes solgt. Tlf.415 62 570

Konsesjonskapasitet selges.Inntil 190 m3 med konsesjonskapasitet fra industritrål selges.Kapasiteten selges direkte fra strukturfartøy. For ytterligere informasjon ta kontakt med Atlantic Marine AS. Tlf.70 10 18 00 Tlf.469 18 838

Torskekvote i Finnmark,inntil 10 m, ønskes kjøpt. Tlf.414 26 110 Torskekvote Nordland 8-11 meter,ønskes kjøpt.Alt av interesse,med eller uten båt. Tlf.970 92 223

Bli

J-204-2008 (J-191-2008 UTGÅR) Forskrift om endring av forskrift om fartøykvoter i fangst av kongerkrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø i 2008/2009

J-205-2008 (J-201-2008 UTGÅR) Forskrift om endring av forskrift om stopp i fisket etter makrell for fartøy med største lengde fra og med 11 meter til og med 14,99 meter som fisker med garn/snøre

Fiskeridirektoratet har den 26. september 2008 med hjemmel i Fiskeri- og kystdepartementets forskrift av 26. august 2008 om regulering av og adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø i 2008/2009 m.v. § 22 fastsatt følgende forskrift:

Fiskeridirektoratet har 23. september 2008 med hjemmel i Fiskeri- og kystdepartementets forskrift av 19. desember 2007 om regulering av fisket etter makrell i 2008 § 26, fastsatt følgende forskrift:

I I Fiskeridirektoratets forskrift av 4. september 2008 om fartøykvoter i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø i 2008/2009 gjøres følgende endring:

I I forskrift av 17. september 2008 om stopp i fisket etter makrell for fartøy med største lengde fra og med 11 meter til og med 14,99 meter som fisker med garn/snøre gjøres følgende endring:

§ 3 (ny) skal lyde: § 3 Endring i Fiskermanntallet Endring i Fiskermanntallet fra blad A til blad B eller omvendt etter 26. september medfører ikke endring av fartøykvoten i løpet av kvoteåret.

§ 1 fjerde ledd (ny) skal lyde: Fiske etter makrell for fartøy omfattet av første ledd gjenåpnes fra og med tirsdag 23. september 2008.

II Gjeldende §§ 3 til 5 blir ny §§ 4 til 6.

ga klo ng ke er i u re ke n

HAR MANGE GODE SIDER!

tre

Vi kjøper båter og selger utstyr Tlf. 72 53 44 30 • Faks 72 53 42 09 E-post: knut@fosengjenvinning.no • fosengjenvinning.no Tlf. 00 45 86 32 63 93 Faks 00 45 86 32 72 73 E-post: fornaes@fornaes.dk • Web: fornaes.dk

INGENIÿ RFIRMA INGENIØRFIRMA INGENIØRFIRMA INGENIØRFIRMA AS

GARNMONTERINGSMASKIN • Robust • Pålitelig, • Enkel å bruke • Lett å vedlikeholde

II Denne forskrift trer i kraft straks.

Sotranot AS 56 33 59 50

III Forskriften trer i kraft straks.

annonse@fbfi.no MARINEGEAR MARINEGEAR MARINEGEAR Fra 10 til 2000 hk Fra Fra 10 10 til til 2000 2000 hk hk

Fullstendig oversikt finner du på www.fiskeridir.no

Livet i havet – vårt felles ansvar

Postboks189 189Kjelsås Kjelsås0411 0411 Oslo Postboks 189 Kjelsås 0411 Oslo Postboks Oslo Tlf 2202 7901 Tlf 2202 2202 7900 7900 Fax Fax 2202 2202 7901 7901 7900 Fax 2202 7901 Tlf 2202 7900 Fax www.progressing.no www.progressing.no www.progressing.no www.progressing.no

MANDAG alg Kr 20 Norden

05. mai 2008

DKK 20 Årgang

1 Nr 2 Uke 19

[ følg ny hetene på ww

w.fbfi.no ]

EKKER FISKELITET SIDE 15 ARILD KARLSEN BES VIMTE ETTER DOMM EN

y telling a v rver vis

SIDE 14

KYSTAVIS EN

FORTSATT PP SOL PÅ VEGA SIDSTO E 6 NED ID BØRSTUR SIDE 20

NE

FANGST 36

FISKERIBLADETFISKAREN ONSDAG 1. OKTOBER 2008

NOK/kg 4,0

NVG sild -

NOK/kg

Kilde: NSSL

50,0

Makrell Kilde: NSSL

45,0

3,5

2008

35,0

2,5

30,0

2,0

25,0

1,5

20,0

2007

0,5

1,0

0,5

10,0

2008

2007

2008

5,0

0,0

0,0 1

7

0,0

13 19 25 31 37 43 49

1

7

13 19 25 31 37 43 49

1

NOK/kg Eksport rund frossen sild Kilde: EFF

9,0

10,0

8,0

7

13 19 25 31 37 43 49

NOK/kg Eksport frossen makrell < 600g Kilde: EFF 14,0

NOK/kg Eksport frossen sildefilet Kilde: EFF

12,0

12,0

8,0 7,0

10,0

6,0

8,0

6,0 4,0 5,0

2,0

2007

2007

2008

0,0

6,0

2008

2007

4,0 1

7

2008

4,0 1

13 19 25 31 37 43 49

7

13 19 25 31 37 43 49

1

7

13 19 25 31 37 43 49

Uke 39

Norges Sildesalgslag 2007 totalt Total omsetning

Mengde

Fiskeslag

tonn

Havbrisling

Verdi

2008 konsum Pris

Mengde

per.kg.

tonn

2008 Mel/olje

Verdi

Pris

Mengde

per.kg.

tonn

Verdi

2008 totalt Pris

Mengde

per.kg.

tonn

Verdi

Pris per.kg.

3.466

5.248

1,51

1.266

1.338

1,06

1.266

1.338

1,06

Hestmakrell Kolmule

1.348 567.752

3.607 914.015

2,68 1,61

38 32.362

155 46.109

4,12 1,42

47 376.884

60 377.344

1,28 1,00

85 409.285

216 423.500

2,54 1,03

Kystbrisling Lodde-s JM/ISL

1.041 38.191

4.941 81.323

4,74 2,13

2.209 25.995

12.434 51.426

5,63 1,98

7.544

8.184

1,08

2.209 34.040

12.434 61.716

5,63 1,81

Lodde-v Barents Makrell

1.899 29.134

15.560 223.187

8,19 7,66

4.248 71.307

28.641 728.906

6,74 10,22

43

49

1,15

5.125 71.575

36.395 729.844

7,10 10,20

Nordsjøsild

85.383

259.947

3,04

39.927

146.890

3,68

2.082

3.616

1,74

42.577

153.537

3,61

Nordsjøsild avskjær NVG-sild

460 673 412.772 1.020.402

1,46 2,47

468.952 1.039.073

2,22

69.059

89.387

1,29

548.405 1.156.989

2,11

NVG-sild avskjær Tobis

5.470 52.429

6.753 83.817

1,23 1,60

3.945 108.273

1,10 1,15

4.482

5.630

1,26

1.203.827

2.625.103

2,18

Øyepål Total

332

658

1,98

3.586 94.013 5.874

6.367

1,08

5.874

6.367

1,08

645.370

2.054.292

3,18

560.398

598.563

1,07

1.218.372

2.695.213

2,21

Konsum Ukesomsetning

Mengde

Fiskeslag

3.586 94.345

Mel/olje

Verdi

tonn

FÆRØYENE Fiskeauksjon

Uke 39

Fiskeslag

Verdi DKK

1,5

15,0

1,0

Kolmule Kilde: NSSL

2007

40,0

3,0

NOK/kg 2,0

Pris

Mengde

per.kg.

tonn

Hestmakrell Kolmule

Verdi

3.945 108.932

1,10 1,15

Totalt Pris

Mengde

per.kg.

tonn

Verdi

Pris per.kg.

6 684

8 787

1,22 1,15

6 684

8 787

1,22 1,15

Torsk Torsk 1 Torsk 2 Torsk 3 Torsk 4 Torsk 5 Hyse Hyse 1 Hyse 2 Hyse 3 Hyse 4 Hvitting Hvitting 1 Hvitting 2 Sei Sei 1 Sei 2 Sei 3 Sei 4 Brosme Brosme 1 Brosme 2 Brosme 3 Brosme 4 Lange Lange 1 Lange 2 Lange 3 Lange 4 Lange 5 Lange 1-2 Lange 3-4 Blålange Uer Uer 1 Uer 2 Uer 3 Uer 4 Uer 5 Steinbit Flekksteinbit Lyr Breiflabb Breiflabb 1 Breiflabb 2 Breiflabb 3 Breiflabb 4 Breiflabb 5 Kveite 1 Kveite 2 Kveite 3 Kveite 4 Blåkveite Blåkveite (sek.) Rødspette Lomre Skate Skrubbe Håbrann Makrell Annen fisk Totalt

Mengde Gj.sn.pris Maks.pris Min.pris Kg DKK/Kg DKK/Kg DKK/Kg 10 4.508 20.476 34.776 50.699 9.217 793 2.298 38.417 28.941 1.414 2.861 412 596 941 212 417 663 140 1.809 3.545 15.058 21.172 7.419 909 4.491 8.134 3.531 1.746 322 163 46 4.035 859 120 7.427 3.473 1.233 191 536 4.849 15 1.309 372 743 2.834 2.699 327 913 380 370 711 24.192

20,00 30,20 28,71 23,53 16,69 13,31 6,54 12,45 12,54 11,16 6,53 12,91 16,12 16,16 4,49 4,00 4,00 3,95 4,00 3,65 9,01 8,01 6,29 4,29 4,91 13,04 13,60 10,82 8,79 3,47 13,00 9,00 8,73 4,94 8,82 9,58 8,86 7,34 3,63 6,91 7,53 4,47 21,90 26,83 26,82 27,24 27,70 28,04 34,47 42,09 39,45 22,69 22,13

20,00 32,20 32,30 27,00 19,00 15,00 10,00 14,20 14,00 13,00 9,20 15,80 16,90 16,90 6,70 4,00 4,00 4,00 4,00 5,00 9,30 8,50 7,00 5,40 10,00 13,40 14,00 11,00 9,00 8,00 13,00 9,00 11,30 8,00 9,50 10,50 10,20 10,20 4,50 15,00 10,00 5,00 29,80 31,20 31,20 31,20 31,20 31,20 50,00 56,00 51,00 40,00 26,90

20,00 19,50 15,00 10,00 9,50 8,00 5,00 5,50 5,40 4,40 1,00 3,00 15,20 15,20 3,00 4,00 4,00 3,00 4,00 3,00 9,00 8,00 6,00 3,00 3,00 8,00 8,00 8,00 4,00 2,00 13,00 9,00 5,00 3,00 8,00 7,50 7,50 5,00 3,00 3,00 5,00 3,00 16,00 18,00 18,00 18,00 18,00 23,00 28,00 35,00 28,00 18,00 13,00

200 136.126 587.771 818.407 846.233 122.669 5.186 28.610 481.598 323.025 9.231 36.934 6.642 9.629 4.223 848 1.668 2.622 560 6.601 31.935 120.566 133.274 31.833 4.466 58.563 110.586 38.208 15.352 1.118 2.119 414 35.219 4.247 1.059 71.151 30.780 9.053 693 3.705 36.519 67 28.667 9.979 19.927 77.204 74.774 9.169 31.470 15.995 14.598 16.132 535.425

970 284 141 541 51 43 24 23 325.801

5,00 5,87 8,53 5,51 3,67 18,00 2,00 3,74 13,08

5,00 8,00 11,00 12,00 7,00 18,00 2,00 4,00 56,00

5,00 2,00 5,00 2,00 3,00 18,00 2,00 2,00 1,00

4.850 1.667 1.203 2.982 187 774 48 86 5.014.841

Kilde: Fiskamarknadur Føroya Alle priser er i danske kroner! Tilrettelagt av Kontali Analyse

Makrell Nordsjøsild

30.758 636

351.593 2.142

11,43 3,37

89

232

2,61

30.758 725

351.593 2.374

11,43 3,28

Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag

NVG-sild

19.180

70.373

3,67

440

843

1,91

23.847

83.897

3,52

Fiskeslag

50.574

424.108

8,39

1 1.220

1 1.871

1,21 1,53

1 56.021

1 438.660

1,21 7,83

Øyepål Total Kilde: Norges Sildesalgslag Innmeldte tall i tonn! Tilrettelagt av Kontali Analyse

Valutakurser Valuta

29.9.

26.9.

Valuta

29.9.

26.9.

Valuta

29.9.

26.9.

USD CAD

5,7900 5,5650

5,6475 5,4581

DKK HUF

111,3600 3,4243

110,8200 3,4357

I44 KRW

92,1300 0,4886

91,3700 0,4835

EUR CZK

8,3080 33,7650

8,2680 33,8350

NZD GBP

3,9146 10,4380

3,8719 10,4030

SEK TWI

85,6400 98,1800

85,3500 97,5100

JPY

5,4550

5,3643

PLN

2,4551

2,4574

THB

17,0020

16,6350

CHF EEK

524,3300 53,1000

520,6900 52,8400

HKD SGD

0,7457 4,0412

0,7265 3,9643

XDR TWD

9,0111 18,0090

8,8710 17,6210

AUD

4,7164

4,6807

ISK

5,7900

5,8800

Kilde: Norges Bank Representative markedskurser for valuta Tilrettelagt av Kontali Analyse

Fersk Garn Blålange m/hode is 2,33 kg.+ A Blålange u/hode iset 2 kg+ A Breiflabb haler iset 1 kg + A Breiflabb haler iset 1 kg- A Breiflabb haler iset samf A Breiflabb haler iset samf B Breiflabb m/ hode iset samf B Breiflabb m/hode iset 4 kg - A Breiflabb m/hode iset 4 kg + A Brosme u/hode iset 1 kg.+ A Brosme u/hode iset samf. A Gråsteinbit u/hode iset samf. A Hyse m/hode iset 0,98 kg.+ A Hyse m/hode iset samf. A Hyse m/hode iset samf. B Hyse u/hode iset 0,8 kg.- A Hyse u/hode iset samf. A Kveite m/hode iset 7 kg. - A Kveite m/hode iset 7 kg.+ A Kveite m/hode iset samf. A Kveite m/hode iset samf. B

Mengde Gj.sn.pris Kg NOK/Kg

7 5 244 10 2 71 300 792 14.217 39 28 2 2.176 1.189 32 74 2 4 114 30 14

8,00 8,00 66,32 50,00 30,00 10,00 11,73 19,30 26,25 11,09 11,00 8,00 9,66 6,84 7,00 5,25 7,00 25,00 53,82 60,34 15,00

Uke 39 Max pris NOK/Kg

8,00 8,00 70,00 50,00 30,00 10,00 19,80 25,00 28,00 11,50 11,00 8,00 10,00 7,00 7,00 5,25 7,00 25,00 65,00 65,00 15,00

FANGST 37

FISKERIBLADETFISKAREN ONSDAG 1. OKTOBER 2008

Kveite u/hode iset samf. B Lange rund iset samf. A Lange u/hode iset 2 kg.- A Lange u/hode iset 2 kg.+ A Lange u/hode iset samf. A Lyr m/hode iset 1,35 -2,58 kg A Lyr m/hode iset samf A Lyr rund iset 1,62-3,11 kg A Lyr u/hode iset 1,2 - 2,3 kg A Lyr u/hode iset samf A Lysing m/hode iset 1 kg- A Lysing m/hode iset 1-2 kg A Lysing m/hode iset 2-3 kg A Lysing m/hode iset 3 kg + A Lysing m/hode iset 3-4 kg A Lysing m/hode iset samf A Lysing m/hode iset samf B Lysing m/hode iset samf Vrak Lysing u/hode iset samf A Pigghå rund iset samf A Piggvar m/hode iset samf. A Rødspette m/h iset samf. A Sei m/ hode iset 1,35 - 2,58 kg -A Sei u/hode iset 1,2 - 2,3 kg -A Sei u/hode iset 2,3 kg + -A Sei u/hode iset samf. -A Skate rund iset samf A Skate vinger iset samf A Torsk u/hode, iset, 2,5 - 5 kg, - A Torsk lever fersk - A Torsk m/ hode iset 1,27 - 3,18 kg -A Torsk m/ hode iset 3,18 kg + -A Torsk m/ hode iset samf. -B Torsk u/hode iset 1 - 2,5 kg -A Torsk u/hode iset 2,5 kg + -A Torsk u/hode iset samf. -A Liner Breiflabb m/hode iset 4 kg + A Brosme u/hode iset 1 kg.- A Brosme u/hode iset 1 kg.+ A Brosme u/hode iset samf. A Hyse m/hode iset 0,98 kg.- A Hyse m/hode iset 0,98 kg.+ A Hyse m/hode iset samf. A Kveite m/hode iset 7 kg. - A Kveite u/hode iset samf. A Lange u/hode iset 2 kg.- A Lange u/hode iset 2 kg.+ A Lange u/hode iset samf. A Lyr m/hode iset 1,35 -2,58 kg A Lysing m/hode iset 1-2 kg A Lysing m/hode iset samf B Pigghå rund iset samf A Sei u/hode iset 1,2 - 2,3 kg -A Sei u/hode iset samf. -A Torsk u/hode iset 1 - 2,5 kg -A Torsk u/hode iset 2,5 kg + -A Torsk u/hode iset samf. -A Juksa Hyse m/hode iset 0,98 kg.+ A Lange u/hode iset 2 kg.- A Lange u/hode iset 2 kg.+ A Lyr u/hode iset samf A Sei rund iset 1,62 - 3,11 kg -A Sei rund iset 3,11 kg + -A Sei u/hode iset 1,2 - 2,3 kg -A Sei u/hode iset 1,2 - 2,3 kg -B Sei u/hode iset 2,3 kg + -A Sei u/hode iset samf. -A Torsk m/ hode iset 1,27 - 3,18 kg -A Torsk m/ hode iset 3,18 kg + -A Torsk rund iset 1,5 - 3,75 kg -A Torsk u/hode iset 1 - 2,5 kg -A Torsk u/hode iset 2,5 kg + -A Torsk u/hode iset samf. -A Bunntrål Hyse u/hode iset samf. A Sei u/hode iset samf. -A Torsk u/hode iset 1 - 2,5 kg -A Uer u/hode iset 1 kg.- A Snurrevad Breiflabb m/hode iset 4 kg - A Breiflabb m/hode iset 4 kg + A Brosme u/hode iset 1 kg.- A Brosme u/hode iset 1 kg.+ A Gråsteinbit m/hode iset samf. A Hyse m/hode iset 0,98 kg.- A Hyse m/hode iset 0,98 kg.+ A Hyse m/hode iset samf. A Kveite m/hode iset 7 kg. - A Lange u/hode iset 2 kg.- A Lange u/hode iset 2 kg.+ A Lyr m/hode iset 1,35 -2,58 kg A Lyr u/hode iset 2,3kg+ A Lysing m/hode iset 1-2 kg A Lysing m/hode iset 2-3 kg A Lysing m/hode iset 3 kg + A

17 47 158 105 42 13 65 9 18 84 13 60 209 482 10 130 3 23 2 6.532 19 100 17 6.215 22.123 18 10 499 8 11 14 856 16 308 96 57

10,00 12,00 11,96 14,41 12,00 6,89 9,18 9,00 7,67 8,94 10,00 12,41 14,88 20,43 25,00 14,03 6,00 8,78 14,00 6,00 33,42 11,00 5,50 6,59 8,75 7,00 4,00 6,00 26,00 13,50 14,18 20,37 15,00 17,30 23,17 20,00

10,00 12,00 12,00 15,00 12,00 7,33 10,50 9,00 10,00 10,00 10,00 15,00 20,00 25,00 25,00 20,00 6,00 10,00 14,00 6,00 35,00 11,00 5,50 7,12 9,50 7,00 4,00 6,00 26,00 13,50 15,00 20,50 15,00 18,00 24,00 20,00

7 86 101 167 86 985 961 22 86 80 42 89 3 8 6 20 32 84 23 42 42

25,00 9,90 11,02 9,10 9,50 9,74 10,21 32,44 65,00 10,97 14,00 12,00 8,00 15,00 6,00 4,00 6,92 7,30 17,25 23,00 20,00

25,00 11,50 11,50 11,00 9,50 10,00 12,00 55,00 65,00 12,00 14,00 12,00 8,00 15,00 6,00 4,00 7,00 8,00 17,25 23,00 20,00

66 2 10 26 4.070 2.903 2.718 77 4.613 375 10 59 10 36 31 100

8,00 10,50 14,00 9,85 5,01 6,51 6,29 7,13 9,08 9,00 15,00 20,00 12,65 17,25 23,00 20,00

8,00 10,50 14,00 10,00 5,63 7,50 7,12 7,13 9,50 9,00 15,00 20,00 12,65 17,25 23,00 20,00

50 2.348 40 50

6,00 8,00 15,00 3,00

6,00 8,00 15,00 3,00

44 367 270 407 4 112 1.470 3.079 4 167 248 37 318 1.816 1.258 180

19,31 25,20 8,63 11,50 8,00 7,54 9,58 10,00 25,00 10,50 14,00 10,50 8,00 12,83 21,72 32,89

21,00 27,00 8,63 11,50 8,00 8,00 10,00 10,00 25,00 10,50 14,00 10,50 8,00 16,00 23,00 43,00

Lysing m/hode iset 3-4 kg A 500 Lysing m/hode iset 4 kg+ A 71 Lysing m/hode iset samf A 13 Lysing m/hode iset samf B 10 Pigghå rund iset samf A 60 Rødspette m/h iset samf. A 75 Sei m/ hode iset 1,35 - 2,58 kg -A 67 Sei u/hode iset 1,2 - 2,3 kg -A 19 Torsk m/ hode iset 1,27 - 3,18 kg -A 433 Torsk m/ hode iset 3,18 kg + -A 338 Totalt fersk 89.669 Frossen Garn Lange rogn fr. 200 gr + hel A 4.483 Lange rogn fr. sund, A 3.107 Autoline Hyse u/hode fr. 0,8 kg.- A 794 Lange u/hode fr. 2 - 4 kg. A 63.108 Lange u/hode fr. 2 kg.- A 20.161 Lange u/hode, fr. 3 kg - , A 58.760 Lange u/hode, fr. 3 kg + , A 63.093 Uer J/K fr. 1 kg.- A 85 Uer J/K fr. samf. A 384 Bunntrål Brosme u/hode fr. samf. A 129 Lange u/hode fr. 2 kg.- A 188 Lange u/hode fr. 2 kg.+ A 2.132 Lange u/hode fr. 4 kg.+ A 20 Lange u/hode fr. samf. A 2.195 Lyr u/hode fr. samf A 270 Sei u/hode fr. 0,9 - 1,2 kg.- A 256.188 Sei u/hode fr. 1,2 - 2,3 kg -A 239.453 Sei u/hode fr. 1,2 kg - -A 390.622 Sei u/hode fr. 2,3 kg + -A 10.363 Torsk u/hode fr. 1 - 2,5 kg -A 1.883 Torsk u/hode fr. 1 kg - -A 272 Torsk u/hode fr. 2,5 - 4 kg -A 2.215 Torsk u/hode fr. 2,5 kg + -A 542 Torsk u/hode fr. 4 kg + -A 125 Torsk u/hode fr. 5 kg+ -A 529 Uer rund fr. 700 gr. + A 354 Uer rund fr. 700 gr.- A 766 Uer rund fr. samf. A 40 Flytetrål Brosme u/hode fr. samf. A 246 Lange u/hode fr. samf. A 2.096 Sei u/hode fr. 1,2 - 2,3 kg -A 137.660 Sei u/hode fr. 1,2 kg - -A 11.721 Sei u/hode fr. 2,3 kg + -A 13.505 Torsk u/hode fr. 1 - 2,5 kg -A 5.481 Torsk u/hode fr. 1 kg - -A 4.327 Torsk u/hode fr. 2,5 - 4 kg -A 3.877 Torsk u/hode fr. 4 kg + -A 3.368 Totalt frossen 1.304.542 Totalt 1.394.211 Kilde: Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag Tilrettelagt av Kontali Analyse

43,00 50,00 35,00 5,00 6,00 11,71 6,05 6,19 15,62 20,16

24,40 12,50

24,40 12,50

13,55 18,50 17,25 17,70 18,11 14,50 14,50

13,55 18,50 17,25 17,70 18,50 14,50 14,50

10,00 13,00 13,50 13,00 12,50 11,70 8,97 10,04 8,31 11,92 19,09 12,68 25,24 25,74 24,00 25,98 7,85 7,85 5,00

10,00 13,00 14,00 13,00 12,50 11,70 9,00 10,10 8,50 12,15 19,95 13,30 25,35 26,60 24,00 26,60 7,85 7,85 5,00

8,00 12,00 10,25 7,50 12,50 23,00 18,50 25,50 30,50

8,00 12,00 10,25 7,50 12,50 23,00 18,50 25,50 30,50

Auksjoner på ISLAND Fiskeslag

Vekt kg

Usløyd fisk Torsk Hyse Sei Hvitting Uer Lange Blålange Brosme Steinbit Kloskate Flekksteinbit Breiflabb Pigghå Kveite Rødspette Smørflyndre Sandflyndre Gapeflyndre Torsk u! minstemål Hyse u! minstemål Usløyd fisk totalt Sløyd fisk Torsk Hyse Sei Hvitting Lange Blålange Brosme Steinbit Flekksteinbit Breiflabb Skate Pigghå

43,00 50,00 35,00 5,00 6,00 12,00 6,50 6,19 16,50 22,00

30.09.08

Gj.sn.

Maks

Min

Isk/kg Isk/kg Isk/kg 191 93 34 34

336 248 106 96 166 150 123 123 183 27 208 243 10 579 90 148 50 50 172

579 90 103 50 50 84

16.400.021 31.745.010 403.446 295.018 2.342.091 1.650.175 72.900 1.096.955 424.430 26.480 319.131 67.716 330 1.737 2.160 16.853 650 600 1.770.995

15.583

79

84

66

1.229.031

24.595 20.775 3.900 570 2.352 691 1.438 4.514 9.742 18.967 37 26

57.865.729 297 135 96 82 130 93 125 278 296 362 291 1

358 223 119 90 154 95 130 298 327 410 298 1

196 93 42 47 29 88 83 177 227 160 247

1.130 227 270 604 130 27 70 65

33 215 8 167 130 27 70 60

372.538 15.423 1.795.892 988.105 11.700 4.995 4.830 4.015

902 199

902 212

902 120

45.100 2.348.584

94 90 35 170 50 238 186

103 90 35 170 50

74 90 35 170 50

479.655 1.170 1.365 1.020 85.650 28.159.703 86.025.432

GØTEBORG fiskeauksjon Fiskeslag

Mengde Kg

30.09.08 Gj.sn.pris SEK/Kg

Maks.pris SEK/Kg

Diverse 2.162 39,81 120,00 Abbor 463 23,24 31,00 Lomre 1 30 84,00 84,00 Lomre 2 87 63,62 75,00 Lyr 2 33 33,00 33,00 Brasme 123 10,46 11,50 Gjedde 374 35,97 45,50 Gjørs 1.736 53,80 101,00 Steinbit 1 18 60,00 60,00 Sjøkreps 906 190,85 290,00 Kveite 326 77,07 135,00 Hummer 587 291,88 340,00 Hyse 1 68 32,09 36,50 Hyse 2 192 24,82 26,00 Hyse 3 169 13,57 19,25 Hyse 4 44 9,31 10,50 Lysing 1 13 50,00 50,00 Lysing 2 51 37,06 40,00 Laks 297 77,21 89,00 Lange 1 27 24,00 24,00 Breiflabb 481 44,30 130,00 Piggvar 1 62 135,03 182,00 Piggvar 2 24 102,00 102,00 Reke 1.141 102,86 142,00 Rødspette 1 789 32,12 45,00 Rødspette 2 856 22,88 28,00 Rødspette 3 425 15,98 20,00 Rødspette 4 300 11,14 12,25 Sik.innsjø 134 37,75 43,50 Lagesild 15 21,00 21,00 Slettvar 43 78,60 83,00 Hvitting 2 120 32,33 34,00 Total 12.096 Kilde: Gøteborg Fiskeauksjon Alle priser er i svenske kroner eksklusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd fisk m/hode for alle arter unntatt makrell og sild hvor det regnes rund vekt! Tilrettelagt av Kontali Analyse

ISK

292 153 96 81 135 133 122 107 161 20 192 203 8 579 90 137 50 50 164

345.375

669 224 174 472 130 27 70 64

Verdi

56.228 208.164 4.203 3.644 17.327 12.412 600 10.250 2.639 1.332 1.665 333 39 3 24 123 13 12 10.781

120 66 49 1 124 36

Kveite 557 Blåkveite 69 Rødspette 10.307 Lomre 2.093 Smørflyndre 90 Glassvar 185 Sandflyndre 69 Gapeflyndre 63 Krabbe 2 FiskeTunge 50 Torsk u! minstemål 11.796 Hyse u! minstemål 5.130 Nebbskate 13 Rødspette/Lomre 39 Hvitskate 6 Lever 1.713 Sløyd fisk totalt 118.076 Fisk totalt 463.451 Kilde: Reiknistofa Fiskmarkaða Tilrettelagt av Kontali Analyse

7.303.485 2.808.988 372.684 46.666 305.125 64.215 179.822 1.255.614 2.879.833 6.858.088 10.771 21

THYBORØN fiskeauksjon Fiskeslag

Diverse 9 Blekksprut 9 Steinbit 2 Breiflabb 2 Breiflabb 3 Breiflabb 4 Breiflabb 5 Kveite 3 Kveite 4 Kveite 5 Sandflyndre 1 Sandflyndre 2 Hyse 9 Lysing 1 Lysing 2 Lysing 3 Lysing 9 Lange 3 Sei 1 Sei 9 Piggvar 0 Piggvar 1 Piggvar 2 Piggvar 3 Piggvar 4 Pigghå u/r 1 Pigghå u/r 2 Rødspette 1 Rødspette 2 Rødspette 3

30.09.08

Mengde Gj.sn.pris Maks.pris Kg DKK/Kg DKK/Kg 5 5 8 36 204 126 18 18 34 10 324 65 22 5 43 5 11 16 8 18 6 31 66 180 16 48 117 3.058 4.547 3.015

5,30 30,30 52,20 40,70 37,80 33,00 23,60 73,00 57,10 45,10 9,25 3,72 4,40 18,10 16,20 6,20 4,30 10,00 4,50 4,70 175,00 140,10 96,86 45,25 31,70 8,50 5,90 12,25 11,16 13,03

5,30 30,30 52,20 40,70 37,80 33,00 23,60 73,00 57,10 45,10 9,25 3,72 4,40 18,10 16,20 6,20 4,30 10,00 4,50 4,70 175,00 140,10 109,00 56,00 31,70 8,50 5,90 13,46 16,51 15,43

38 FANGST

ONSDAG 1. OKTOBER 2008 FISKERIBLADETFISKAREN

Rødspette 4 2.469 12,19 14,52 Rødspette 9 12 6,30 6,30 Lomre 1 190 48,69 49,01 Lomre 2 886 31,93 37,01 Lomre 3 528 30,16 31,00 Smørflyndre 1 39 28,00 28,00 Smørflyndre 2 138 26,00 26,00 Smørflyndre 3 63 12,70 12,70 Slettvar 1 49 47,17 51,60 Slettvar 2 49 30,40 30,40 Torsk 2 30 16,00 16,00 Torsk 4 5 10,10 10,10 Totalt: 16.523 Thyborøn Fiskeauksjon Alle priser er i danske kroner ekslusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd fisk m/hode for alle arter unntatt Makrell og sild hvor det regnes rund vekt! Tilrettelagt av Kontali Analyse

PETERHEAD fiskeauksjon Fiskeslag

Torsk A1/A2 Torsk A3 Torsk A4 Torsk A5 Hyse G A1 Hyse G A2 Hyse G A3 Hyse G A4 Hyse rund Hvitting G A1 Hvitting G A4 Hvitting rund Sei Breiflabb Lange Flyndre Lyr Glassvar Lysing Rødspette Makrell Antall bokser

30.09.08

Maks pris £ per kilo

Min pris £ per kilo

3,50 2,70 2,50 2,50 1,80 1,80 1,80 1,50 0,85 1,60 1,60 1,20 0,80 3,80 2,00 4,00 2,00 5,00 3,00 1,00 0,70 2.839

2,50 2,20 2,00 2,00 1,60 1,60 1,60 0,80 0,85 1,00 1,00 0,75 0,50 3,00 1,70 1,50 2,00 1,50 1,80 0,65 0,70

Kilde: Inter quo Limited (http://www.caley-fisheries.co.uk) For Torsk er prisen for kasser på 60 kg! For øvrige fiskeslag for kasser på 57 kg! Vekt er for sløyd fisk m/hode for alle arter. unntatt der rund vekt er spesifisert! Alle priser er i britiske pund eksklusiv avgifter og Tilrettelagt av Kontali Analyse

SKAGEN fiskeauksjon Fiskeslag

HANSTHOLM Fiskeauksjon Fiskeslag

Breiflabb 1 Breiflabb 2 Breiflabb 3 Breiflabb 4 Breiflabb 5 Hyse 1 Hyse 2 Hyse 3 Hyse 4 Lysing 0 Lysing 1 Lysing 2 Lysing 3 Lysing 4 Lyr 2 Lyr 3 Lyr 4 Sei 1 Sei 2 Sei 3 Sei 4 Rødspette 1 Rødspette 2 Rødspette 3 Rødspette 4 Smørflyndre 1 Smørflyndre 2 Smørflyndre 3 Torsk 0 Torsk 1 Torsk 2 Torsk 3 Torsk 4 Torsk 5 Torsk Østersjø 3 Torsk Østersjø 4 Torsk Østersjø 5 Totalt

30.09.08

Mengde Gj.sn.pris Maks.pris Kg DKK/Kg DKK/Kg 145 197 153 76 27 6.565 10.712 2.962 150 191 331 2.026 456 52 299 812 270 8.588 11.025 26.049 33.545 437 1.130 1.535 2.530 128 413 57 226 813 1.590 3.782 3.369 1.591 139 1.400 275 124.046

34,80 37,98 36,99 34,08 22,00 16,90 13,91 10,92 7,10 37,48 37,15 25,84 19,44 5,58 24,84 24,61 23,78 5,48 6,47 7,07 6,70 14,59 14,43 13,11 13,41 32,72 21,24 12,63 38,61 39,82 38,31 33,16 27,98 24,59 26,00 23,73 15,50

36,00 38,25 38,00 34,75 22,00 18,50 14,30 11,10 8,50 50,00 45,50 34,50 23,75 7,00 27,00 27,00 24,00 7,75 7,20 7,50 7,50 18,50 24,75 18,00 16,50 34,00 23,50 14,00 48,00 47,50 45,25 37,00 32,25 26,00 26,00 24,00 15,50

Kilde:H anstholm Fiskeauksjon Alle prisereridanske kronereksklusiv avgifterog m om s! Vekterforsløyd fisk m ed hode forallerarterunntattm akrellog sild hvordetregnes rund vekt! Tilrettelagtav KontaliAnalyse

29.09.08 Mengde kilo

Max DKK/kg

fiskeribladetfiskaren.no og fbfi.no redaksjonen@fbfi.no annonse@fbfi.no abonnement@fbfi.no Nyhetsredaktør: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 05 90 27 Desken: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 21 33 13 Nettredaksjon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 13 55 15 Annonse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 21 33 00 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 05 90 00 Abonnement: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 05 90 00 Redaksjon Tromsø: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 66 56 80 Redaksjon Harstad: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 05 90 00 Redaksjon Bergen: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 21 33 00 Bergen Bontelabo 2, 5003 Bergen 2. etasje Mandag–fredag 08.00–16.00 Sentralbord: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 21 33 00 Etter 16.00/helg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 21 33 13 Telefaks: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 21 33 01 Harstad Sjøgata 7, 4 etasje, 9481 Harstad Mandag–fredag 08.00–15.30 Sentralbord: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 05 90 00 Telefaks: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 05 90 10 Tromsø Fredrik Langes gt. 13, 9000 Tromsø Mandag–fredag 08.00–15.30 Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 66 56 80 Telefaks: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 66 56 90 Vadsø Postboks 323, 9811 Vadsø Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 21 90 93 Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 95 21 04 Bø, Straume 8465 Straumsjøen Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 13 55 15 Telefaks: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 13 55 16

Min DKK/kg

Torsk 1.100 Torsk 1 31,75 31,75 Torsk 2 33,75 33,26 Torsk 3 27,75 27,30 Torsk 4 30,25 30,21 Torsk 5 16,00 16,00 Rødspette 1.800 Rødspette 1 17,50 15,38 Rødspette 2 17,75 16,52 Rødspette 3 15,25 14,02 Rødspette 4 13,50 13,02 Sjøkreps 2.900 Sjøkreps 44,25 43,82 Smørflyndre 400 Smørflyndre 1 34,00 30,35 Smørflyndre 2 26,00 25,79 Smørflyndre 3 20,00 19,49 Lomre 2 68,00 68,00 Lomre 3 22,00 22,00 Hyse 300 Hyse 1 13,00 10,94 Hyse 2 14,50 12,92 Hyse 3 6,00 6,00 Hyse 4 4,31 43,31 Lyr 3 23,50 21,57 Lyr 4 16,00 16,00 Torsk (kattegat) 3 28,75 28,61 Torsk (kattegat) 5 5,00 5,00 Sei 2.200 Sei 2 6,90 6,87 Sei 3 7,75 5,91 Sei 4 5,40 5,13 Lysing 0 21,00 21,00 Lysing 1 17,50 17,50 Lysing 2 16,50 13,89 Lysing 3 9,50 9,50 Lysing 4 5,00 5,00 Diverse 600 Totalt 9.300 Kilde: Skagen Fiskeauksjon Alle priser er i DKK eksklusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd fisk m/hode for alle arter unntatt makrell og sild hvor det regnes rund vekt! Tilrettelagt av Kontali Analyse

FiskeribladetFiskaren er en uavhengig avis for kystNorge. Kommer ut mandager, onsdager og fredager.

Innmeldte fangster Norges Sildesalgslag Båtnavn

Tonn

Kystbrisling 29.09 Hosøybuen(SOGNDAL) Idse Jr(SANDNES)

10,0 15,0

Makrell 29.09 Bergblom(FITJAR) Brandy(ROAN) Fjordbas(ROAN) Idse Jr(SANDNES) Kvatro(08-13) Kystfisk(08-13) Kystfisk(08-13) Libas(42-53) Mita(VANYLVEN) Møgsterhav(42-63) Møgsterhav(42-63) Odd Lundberg(08-13) Siglodden(FITJAR) Sjøgutt(FITJAR) Skarholmen(08-13) Straumberg(08-13) Tojako(08-13) Vestøy(08-13) Østerbris(08-14)

10,0 3,0 3,0 5,0 100,0 40,0 110,0 580,0 10,0 60,0 380,0 90,0 3,0 7,0 80,0 135,0 110,0 110,0 200,0

Nordsjøsild 29.09 Lønningen(42-24)

95,0

Fagraberg(37-24) Fagraberg(05-32) Gardar(37-23) Gardar(37-23) Gudmundur(37-22) Hargun(05-33) Huginn(39-06) Huginn(37-23) Høgaberg(05-32) Segla(37-24)

140,0 660,0 198,0 7,0 850,0 750,0 460,0 461,0 520,0 180,0

NVG sild 29.09

Kilde: Norges Sildesalgslag Innmeldte tall i tonn. Tilrettelagt av Kontali Analyse

Sortland Rise, 8400 Sortland Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 12 12 76 Telefaks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 12 12 65 Leknes Villaveien 4, 8370 Leknes Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 08 24 90 Telefaks: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 08 27 06 Bodø Storgata 27, 8006 Bodø Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 54 49 21 Telefaks: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 54 49 10 Ålesund Sorenskriver Bullsgt. 17 Pb 1039, 6001 Ålesund. Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 15 65 45 Telefaks: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 15 65 47 Hvaler 1684 Vesterøy Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 37 75 54 Telefaks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 37 75 97 Annonsefrister: Mandag, onsdag, torsdag kl. 15.00 Abonnementspriser Helt år: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr 1850,– Halvt år: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr 990,– Helt år Norden: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr 2480,– Verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr 3560,– Utgiver: Kystavisa Fiskeribladet Fiskaren AS Trykk: Mediatrykk AS

ØME R KE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9

ANNONSE 39

FISKERIBLADETFISKAREN ONSDAG 1. OKTOBER 2008

Telenor Maritim Radio www.maritimradio.no

Alltid på nett enklere arbeidsdag

I n M e d i a – w w w. i n m e d i a . n o

– en

Sporingspliktig? Velg en løsning som gir deg noe nyttig i tillegg VHFdata gir deg sporing, epost, og andre nettjenester, alt i én boks. Løsningen er godkjent av Fiskeridirektoratet i tråd med forskrift om krav til satelittsporing Med over 100 års erfaring innen nød- og sikkerhetstjenester via våre kystradiostasjoner, forstår vi i Telenor Maritim Radio behovet for sikker og pålitelig kommunikasjon til sjøs. VHFdata er alltid trådløst på nett og åpner opp muligheter om bord som hittil har vært forbeholdt landbasert aktivitet, som e-post, betalingsterminaler, internett, værmelding, maskinovervåking og mye mer …

Kontakt oss på 800 88 877 Telenor Maritim Radio www.maritimradio.no

– en enklere arbeidsdag

VHF data

STILL best i

fiskeindustrien Nye og brukte trucker www.truck .no

SØR-NORGE

Ta kontakt for kampanjer på Recaro Maritime skipperstoler og VEM el.motorer

Vi forhandler

S J A A S TA D SHIPPING

Tlf. 70 26 10 16 www.bs-shipping.no

Truck RX 60-25

Til og med onsdag kl 24

Linesystem

MIDT-NORGE

Speedsjark

Til og med onsdag kl 24

■Nordlige Nordsjøen: 1,5-3 m ■Bankene utenfor Møre og Romsdal: 1,5-2 m ■Bankene utenfor Trøndelag:1,5-2,5 m

■Indre Skagerrak: 1,5 m eller mindre ■Ytre Skagerrak:1-1,5 m ■Sørlige Nordsjøen: 2-3,5 m

Avd. Salg og Service - Tlf: 71 17 18 00 - www.hukkelberg.no

NORD-NORGE

HEKKEN

Til og med onsdag kl 24

■Bankene utenfor Nordland: 1-2 m ■Bankene utenfor Troms og Tromsøflaket: Omkring 2 m ■Bankene utenfor Finnmark: 2-3 m

BØLGEHØYDE

fbfi.no

Ute i hardt vær Fiskarkjerringa i Svolvær sto han av i den første høststormen, men et fiskebruk måtte gi tapt for stormen. Tone Anita Karlsen Harstad DEN FØRSTE høststormen tok tak i Nord-Norge i helga, og mediene meldte om stengte veier, bruer og ras på ulike steder. På Ramberg i Lofoten gikk det heftig for seg lørdag mor-

gen da taket på den eldste brygga til Joh. Ludv. Johansen Fisk AS ble tatt av stormen. Et inneklemt skur på kaia forsvant også, ifølge Flakstadnytt.no Taket til fiskebruket skal ha truffet nabobygget «Sjøfarten» som fikk store skader på dette taket samt knuste flere vinduer i bygget. Dette bygget som tidligere huset lensmannen i bygda, var nå lagt ut for salg. OGSÅ BRYGGA til Steinar M. Friis fikk skader da den ble truffet av takkonstruksjonene fra fiskebruket. Flakstadnytt melder at til alt hell ble ingen båter ved kaiene truffet. FOTO: JON EIRIK OLSEN

MARPORT FANGSTKONTROLLSYSTEM HA FULL KONTROLL OG ØK FANGSTEN! ProNav kan nå levere et avansert, komplett fangstkontrollsystem til konkurransedyktig pris. Systemet fra Marport er dessuten mer kostnadseffektivt, fordi kravet til antall sensorer i et fullverdig system er betydelig færre. Hovedgrunnen til dette er utstrakt brukt av kombinasjonssensorer og muligheten for senere implementering av nye, smarte tilleggsfunksjoner.

- alltid på bølgelengde

Ny sensorserie fra Marport; Tråløye Explorer, Symmetri 3NI, Tunneløye, Notsonde, Mengde, Avstand, Dybde/Temperatur, Rift, Bunnkontakt og Høyde.

www.pronav.no

ProNav as, Egersund - Telefon 51 46 43 00 - Fax 51 49 21 00 - E-mail: mail@pronav.no •

E K K O L O D D

Den gamle jomfru Anne Nilsen var klar over at livet var i ferd med å ebbe ut. Hun gikk derfor til begravelsesbyrået for å bestille seg gravstein med den inskripsjonen hun ønsket: «Her hviler frøken Anne Nilsen født jomfru, levde som jomfru og døde som jomfru.» Bare noen dager senere døde frøken Nilsen og steinhuggeren hadde ikke engang påbegynt jobben da beskjeden kom. For å overholde tidsfristen forkortet han teksten til: «Her hviler frøken Anne Nilsen født jomfru, returnert uåpnet.»

Ølbrygger

LCD Monitor, mottaker og Command View software.

N A V I G A S J O N

Tre haier snakker sammen mens de tar en liten svømmetur. – Jeg spiste en generaldirektør i forrige uke, sier den ene. –Han var så feit at jeg hadde sure oppstøt i tre dager etterpå. – Det er ikke noe imot hva jeg opplevde, sier den andre haien. – Jeg spiste en blondine, og hun var så hul i hodet at jeg ikke klarte dukke på flere dager. – Dere har jammen ikke mye å klage på, sa den tredje. – Jeg spiste en rockemusiker til middag i går. han var så tynn og seig at jeg holdt på å knekke en tann, og når jeg spiste leveren ble jeg helt propell.

Levende og død

STÅR HAN AV: Fiskarkona har vært ute i hardt vær tidligere.

tone.anita.Karlsen@fbfi.no Telefon: 77 05 90 27

Haiføde

K O M M U N I K A S J O N

R A D A R

A U T O P I L O T E R

En godt voksen kar hadde i lengre tid arbeidet på et bryggeri på Vestlandet. En vakker dag, druknet han imidlertid i et stort ølbryggekar. En stund etter begravelsen ble hans enke invitert på besøk til bryggeriet av avdelingslederen.Avdelingslederen ville gjerne vise enken rundt på hennes tidligere manns arbeidsplass, og da de kommer inn i ølbryggehallen, peker han på et stort kar og sier til enken: – Der ser De ølbryggekaret som Deres mann forulykket oppi. Kona setter i å gråte, og hulker frem, – Vet De om min mann led fryktelig før han døde? – Nei, det vet jeg ikke, svarte mannen. – Men han var oppe for å pisse tre ganger før han for under for godt.


feasdf