Strategi: Som toppsjef vil Mette Kamsvåg gå foran med et godt eksempel. Derfor gjentar hun navnet på det nordiske betalingsløsningsselskapet så ofte som mulig.
Jeg har aldri kontanter på meg. Det er paradoksalt, at når man er på tur til Brussel, så drar taxisjåføren frem en av de gamle, manuelle kortmaskinene. De er jo ulovlige! Med så mange turister og mennesker i EUs hovedstad! Vi tenker ikke på hvor effektive vi faktisk er i Norden, sier toppleder Mette Kamsvåg i Nets. Navnet Nets oppstod i forbindelse med fusjonen av norske BBS og danske PBS, to veletablerte virksomheter i Norge og Danmark som alle kjente og hadde et forhold til. Mette Kamsvåg er klar over at Nets ikke er et så kjent varemerke enda, men hun forsikrer oss om at det er noe Nets jobber med å endre. I 2012 vokste Nets markant som følge av oppkjøpet av Finlands største betalingsvirksomhet, Luottokunta. Det innebar om lag 500 nye finske kolleger i Nets-familien. -Hva vil du at vi skal tenke når vi ser Netslogoen? -At vi er et selskap som digitaliserer samfunnet. Vi håndterer digitale verdier; penger, informasjon og identiteter. På den måten effektiviserer vi hverdagen, samfunnet og de virksomhetene som er våre kunder. Og vi gjør det på en trygg og sikker måte. Den gangen den norske delen av Nets het BBS, en gang midt på nittitallet, gikk en ung siviløkonom rundt i de store hallene på Rommen utenfor Oslo med hodeklokker, notatblokk og stoppeklokke. Rundt henne satt hundrevis av kvinner som sorterte brev, punchet tall og utførte betalingsformidlinger. Controller Kamsvåg telte og veide og tok tiden på arbeidet. Produktregnskapet hun laget skulle blant annet vise at det var mye å tjene på nyvinningen brevgiro. –Det er jo ikke mer enn 16 år siden. I dag er hallene fulle av it-utviklere som knapt vet
«Jeg har aldri hatt en langsiktig plan for min karriere, men jeg har hatt vanskelig for å si nei til nye utfordringer»
hva brevgiro er for noe, sier Mette Kamsvåg som har vært CEO i Nets siden høsten 2012. I dag er Norden et foregangsområde for digitale betalingsmodeller. Nets har vært en av hoveddrivkreftene for å få det til, med populære løsninger som Dankort, Betalingsservice, eFaktura, Avtalegiro, eBoks og NemID. Og med kortterminaler på alle tenkelige og utenkelige steder. Vi har kommet ganske langt på vei mot det kontantfrie samfunn. –Hvorfor er vi så langt fremme? –Det går tilbake i tid. Det at bankene klarte å sette seg ned sammen og bygge opp en felles infrastruktur er nok hovedårsaken. Det var et stort løft å få ut nok terminaler i markedet i et samordnet system, men nå har vi tillit til det. Først kom det på plass i de store supermarkedene. Og deretter har vi gått bevisst inn i bransje etter bransje. –Selv loppemarkeder har terminaler nå... –Haha, ja. Vi bruker kortet til lavere og lavere beløp. Til og med når vi skal samle inn penger til en gave her på kontoret bruker vi terminal. Det er ingen som har kontanter lenger. Og i hvert fall ikke her.
Forbedring i fellesskap Det er sparsomt med pynt og personlige eiendeler på kontoret til Kamsvåg. Et par barnetegninger i vinduet bak kontorpulten og noen bilder av datteren i vinduskarmen ved siden av. En stor videokonferanseskjerm dominerer pulten. Den er jevnlig i bruk siden direktøren leder medarbeidere i fem land. Man merker at hun bruker det danske ordet «bestyrelsen» og ikke det norske «styret». Så «nordifiseringen» er allerede kommet et godt stykke på vei. –Det er jo nasjonale forskjeller i måten vi er på. Finner snakker bare når de har noe å si, og er ryddige og strukturerte. Dansker er for eksempel mer kommersielle. Nordmenn er mer uformelle og lite autoritære. –Hvordan arbeider du med å forene de forskjellige kulturene? –Vi har valgt å ha en tydelig nordisk organisering. Alle ledere har et ansvar på tvers av landegrensene. Det er viktig. Den nye fem-års strategien vår handler mye om å snakke Nets, Nets, Nets, sier hun og markerer med tre små slag i luften. Fremtidens Nets skal være ”best in class” i Europa målt
› Refleksjon | 15