Proneo: Ledig Landbruksbygg, Stjørdal

Page 1

LEDIGE LANDBRUKSBYGG STJØRDALL NY OG FORTSATT BRUK AV TRE LANDBRUKSBYGG I KULTURLANDSKAPET

1 2 3

MÆLE GÅRD Nytenkning i herskapeligheT Austkil Gård Kreativt mangfold Fornes Gård Modernisering for å sikre TRADISJONELL drift

1 . e tg . lÂv e M Ê le G Âr d .

Landbruksbygg er en viktig del av kulturlandskapet. Det nasjonale utviklingsprogrammet ”Landbruksbygg og kulturlandskap” skal bl.a. stimulere til ny bruk av ledige bygninger. Gjennom ulike tiltak ønsker man å motivere og å engasjere eiere og forvaltere av landbruksbygg til ny og fortsatt bruk av eksisterende bygningsmasse i fremtidig næringsvirksomhet. Prosjektet ”Ledige landbruksbygg, Stjørdal” er et regionalt prosjekt underlagt det nasjonale utviklingsprogrammet, og i dette prosjektet ble de tre gårdene Mæle, Fornes og Austkil, valgt ut blant mange aktuelle kandidater. Det ble avgjørende for den endelige avgjørelsen, at utfordringene og fremtidsplanene på disse tre gårdene var svært forskjellige. Samlet ble disse sett som representative for hvilke utfordringer som generelt ville være aktuelle for eiere av ledige driftsbygninger.


Kunst og edle dråper Tradisjoner, billedkunst og whisky. En noe uvanlig kombinasjon? Ikke på Mæle Gård. Det var tross alt her Stjørdals første poteter ble dyrket, så innovasjon er ikke noe nytt. Heidrun Klevan er odelsjente på Mæle Gård, og tar oppgaven med forvaltningen av arven alvorlig. –Det er et stort ansvar å skulle holde en slik eiendom ved like. –Det handler både om å forvalte en arv, og om å ta vare på kulturhistorie. Samboer Geir Åge Iversen forteller at de lenge hadde tenkt på hva de kunne bruke den omfattende bygningsmassen til. – Noe sa seg jo selv. Siden vi begge er billedkunstnere, var det naturlig at vi skulle ha atelier her, og derfra var tanken på et galleri ikke langt unna, sier han. Begge mener at alt falt på plass da Jostein Hagen tok kontakt i 2008, og fortalte om planene han hadde for et whiskydestilleri. Rein whisky - Historisk har jo Stjørdal en lang tradisjon for brygging av maltøl, forteller Jostein Hagen. – Og det mange ikke er klar over, er at alle har lov til å produsere alkohol i Norge. Det er direktesalg som ikke er lovlig. For ham var det viktig at dersom han skulle produsere whisky, måtte det gjøres konseptuelt. –Det blir litt etter modell fra de store skotske produsentene, der det dreier seg om kultur, tradisjoner og estetikk, like mye som selve whiskyen. - Det skal være en totalopplevelse for besøkende, mener han. Dette gjør omgivelsene like viktige som alt annet, og hva kan vel da passe bedre enn nettopp Mæle Gård. Det ruvende og majestetiske anlegget minner ikke rent lite om de staselige gårdene som produserer whisky i Skottland, mener Jostein. –Planen er at publikum skal få ta del i hele prosessen, at vi skal selge opplevelsen like mye som selve whiskyen, og nevner kurs og prøvesmaking som en del av totalopplevelsen Han innrømmer at mange er i tvil om at noe slikt skal kunne gå an å få til på Stjørdal, men forteller at en eventyrlysten aktør

har gjort stor suksess med lignende prosjekt i Sverige. –En utfordring er den lange produksjonstiden man trenger for å fremstille kvalitetswhisky. Dette løser vi ved at kunder kan reservere fat, og at man dermed kjøper seg eierskap gjennom ”sin egen” whisky. Dermed kan man komme for å smake mens de edle dråpene modnes, smiler han.

Økonomisk og praktisk støtte For å kunne gå i gang med de forskjellige prosjektene som skal være med på å danne et fremtidig inntektsgrunnlag på Mæle Gård, har støtten fra programmet Ny bruk av ledige landbruksbygg vært uvurderlig. –Det er mange ting som skal på plass, og alt skal gjøres riktig, sier Heidrun. Å få hjelp og støtte fra samarbeidspartnere i programmet har både hjulpet oss økonomisk, og ikke minst gitt tilgang til rådgivning som ivaretar alle de hensynene vi må ta. Arkitekt August Schmidt har vært viktig i så måte. –Han

har virkelig fanget akkurat det vi ønsker, med å kombinere det gamle tradisjonelle, med det nye moderne. Det er viktig for oss å ikke ødelegge inntrykket av tunet, samtidig som vi må tilrettelegge for større mengder besøkende. Dette stiller krav til både innendørs- og utendørs fasiliteter. Vi må foreta en del endringer innvendig, for å gjøre bygningen brukbar til de formålene vi ønsker, sier Heidrun. –Vi hadde aldri klart det uten å få tilgang til en arkitekt som kjenner denne typen problemstillinger. August Schmidt og tidligere fylkeskonservator Kolbein Dahle, har begge vært uvurderlige støttespillere, og har bidratt til at vi føler oss trygge på at valgene vi tar i prosessen er riktige, og ikke minst gode. Innspill fra disse disse to er også avgjørende for at vi vil velge å bevare innredningen fra den gang fjøset huset melkekyr når vi tilpasser bygget til nye funksjoner. Deler av det eksisterende fòrbrettet med innredning vil i fremtiden utgjøre en ”cowwalk” som føyer lokalene for whisky-produksjon og serveringslokalene naturlig sammen, samtidig som det gir det store fjøsrommet en naturlig og hensiktsmessig inndeling for fremtidig bruk. Veien videre Når det gjelder ombygningen på Mæle Gård, er det ikke minst initiativet til å tenke nytt rundt den fremtidige driften av gården som inspirerer. Nå har mange brikker falt på plass i forhold til å kunne tilpasse bygningen til fremtidig opplevelsesnæring på gården. Vi har med det lagt et grunnlag for arbeidet videre med å søke offentlige godkjenninger for de bygningsmessige endringene og for realisering av planene, avslutter Heidrun Klevan.


MÆLE GÅRD Beliggenhet: Ca to km øst for Stjørdal sentrum.

Type bygningsmasse: Tradisjonelt firkanttun, bestående av tre driftsbygninger, to stabbur, hovedbygning og kårstue. Årstall: Gården fikk sin endelige form i 1857. Driftsbygningen ble delvis (2. etg) gjenreist etter brann i 1920. Murkonstruksjonen i 1. etg er opprinnelig. AREAL: Korn 250 da, skog og utmark ca 500 da Tradisjonell næring på gården: Korn Tilleggsnæring på gården: Under planlegging er kurs- og selskapslokaler, galleri, atelier og whiskydestilleri. Utbygningsplaner: Deler av driftsbygning skal bygges om til å kunne romme kurs- og selskapslokaler, galleri, atelier og whiskydestilleri . Areal FJØS: ca 480 kvm grunnflate, ca 960 kvm disponibelt areal totalt. FAGLIG BISTAND: Arkitekt August Scmidt og Kolbein Dahle

SNITT VEST/ØST: Med destilleriets plasseringer utnytter man bygningens eksisterende rominndeling på en effektiv måte uten å berøre vesentlige bygningskonstruksjoner.

HERSKAPELIG I VINTERDRAKT: Tunet på Mæle Gård fremstår som et av de mest verneverdige i Nord-Trøndelag.

UTFORDRING: På Mæle er det viktig å kunne utvikle driftsbygningen til et fremtidig sentrum for opplevelsesproduksjon på gården. Bygningen skal romme mange aktiviteter og besøkende. Det er utfordrende å gjøre dette samtidig som man skal ivareta bygningens opprinnelige arkitektoniske utrykk og tunets herskaplige helhet. I tillegg er det en utfordring at bygningens interiør trenger mer lys.

Løsning: Adkomst, inngangsparti og parkering, legges til baksiden av driftsbygningen. Slik påvirkes ikke fasaden eller tunet av ombygningen, og aktiviteten blir ikke synlig fra veien. Inngangspartiet reises i glass. Dette skaper en moderne, men smakfull, kontrast til bygget, og bidrar også til å slippe inn naturlig lys. Det vil også legges inn noe glass mellom etasjene i driftsbygningen. På denne måten åpnes bygget ytterligere opp, og synliggjør flere av de vakre konstruksjonene.

UTVENDIG LØSNING: Reises i glass på baksiden av driftsbygningen

INNVENDIG LØSNING: Utstyret til whiskyproduksjonen krever vesentlig takhøyde. Arkitekten plasserer derfor produksjonslokalene i fraukjelleren i vestenden av bygget. Fraukjelleren er noe senket i forhold til det resterende bygget og har vesentlig større høyde under taket.


AUSTKIL GÅRD Beliggenhet: 19 km øst for Stjørdal sentrum

Type bygningsmasse: Tradisjonelt trøndersk firkanttun, omkranset av stabbur, fjøs, trønderlån og masstue. Årstall: Trønderlåna og masstua er fra tidlig 1800-tall, stabburet er fra 1900. Den opprinnelige fjøsbygningen ble revet og erstattet med et nytt fjøs på 1960-tallet. Fjøset er reist i samme L-form og på samme plass som det opprinnelige bygget. Areal: Korn 100 da, skog og utmark ca 2000 da Tradisjonell næring: Korn- og skogproduksjon Tilleggsnæring på gården: Utleie av fasiliteter, og noe servering, for laksefiskere i masstue og stabbur. Overnatting i dag: 11 enkeltrom, derav tre dobbeltrom i stabbur og masstue med enkel standard. Møterom for maks 18 personer og middagsservering for maks 30 personer. Spesialarrangementer: Konseptmiddager: Mord til middag og sanselige middager. Quizutfordringer. Utbygningsplaner: Fjøs innredes med 8–10 enkeltrom med dusj og toalett, i tillegg til møterom og fellesrom. Deler av låven bygges om til et større konferanserom. Her blir det plass til ca 40 konferansedeltakere, eller 50 personer til middag. Masstue og fjøs bygges sammen med moderne glassbygg, og dette vil utgjøre inngangspartiet både fra tunet og fra vest. FAGLIG BISTAND: Arkitekt Rolf Gaarder og landskapsarkitekt Jorunn Munkeby

Utfordring: En sentral utfordring er spørsmålet om den utvendige fasaden på fjøset. Hvordan omskape en driftsbygning, der ytterkledningen i all hovedsak består av stålplater og eternitt, til noe som forbindes med gårdsidyll? Hva skal bevares, og hvilke friheter skal man ta seg, når man skal sørge for at behovet for å preservere et 60-talls fjøs, skal kunne kombineres med å skape den stemningsfulle rammen rundt gårdturisme og arrangementer som kreves i markedet?

Løsning: Valg av materialer i forbindelse med fasaden blir essensielt for å formidle det inntrykket man ønsker. Det har blitt bestemt at naturstein skal erstatte eternittplatene på grunnmur, og at vinduskonstruksjoner skal avvike fra det som er typisk for 60-talls fjøset. Et nytt inngangsparti i glass mellom masstue og fjøs sørger for lett tilgjengelighet og forbindelse mellom fasilitetene. For at de eksisternde bygningene skal komme til sin rett også i fremtiden har man valgt et moderne arkitektonisk uttrykk på sammenføyningen mellom mastua frå 1800-tallet og fjøset frå 1960-tallet. Et annet element som tas i bruk for å gjøre tunet mer intimt og innbydende, er at man bygger en svalgang i forbindelse med fjøset. Dette, sammen med utstrakt beplantning i form av klatreplanter, stauder og busker, skaper et helhetlig inntrykk og gir større muligheter til lune sitte- og oppholdsplasser på tunet.

Finn Foto AS på Mord til middag i tidsriktige kostymer til plott fra 1920-tallet


Mord og andre mysterier på menyen Et skrik i natten. Et blodig lik på låven. Det er bare en del av fremtiden på Austkil Gård.

gårdsidyll, mener Tone. - Derfor har byggets fasade vært noe vi har måttet fokusere på. Løsningen for oss ble å kle inn etternittplatene i naturstein, og erstatte stålplatene med treverk I tillegg skal de bruke utstrakt beplantning som et forskjønnende element, for å skape den rette stemningen på tunet. – Å oppgradere et gårdsanlegg på denne måten, er en omfattende prosess. Vi ville nok ha tatt noen grep, enten vi hadde blitt valgt ut til å bli med på programmet Ledige Landbruksbygg eller ikke. Men det har helt klart vært en http://webhotel2.gisline.no/gislinewebinnsyn_stjordal/PrintComponent/Prin stor fordel for oss å kunne ta de ekstrahttp://webhotel2.gisline.no/gislinewebinnsyn_stjordal/PrintComponen rundene sammen med Uskjønt fjøs? et team bestående av både arkitekt En av de største utfordringene Rolf Gaarde og landskapsarkitekt på Austkil, er den tidstypiske Jorunn Munkeby for å komme frem til driftsbygningen fra 60-tallet, som Oppgradering skiller seg ut fra øvrig bygningsmasse optimale løsninger. Så er det bare å Vi har drevet med laksefiske og trekke i kostyme, og gjøre alt klart for på gården både i form og utleie av overnatting til laksefiskere materialbruk. – Det er reist i stålplater kveldens dramatikk. – Ole stakkar, blir ganske lenge, forteller hun. I tillegg drept igjen, smiler hun. – Det er ikke og eternitt, og man kan ikke kalle har vi en del aktivitet rundt mindre første gangen. kurs- og konferanser. Det vi imidlertid det et eksempel på tradisjonell Det er bare fantasien som setter grenser for hva man kan bruke gamle gårdsbygninger til, og fantasi er ikke mangelvare for Tone Løwe. Sammen med mannen Ole T. Hofstad, har de skaffet seg et riktig uhyggelig rykte. – Vi kaller det Mord til Middag, ler Tone. Med sin bakgrunn fra teater – og politikk – kan det å arrangere tematiserte middager basert på mord og intriger, syntes som en naturlig utvikling for den fargerike husfrua. – Gjestene får være med på et rollespill, der hensikten er å løse en mordgåte. Det hele skjer i beste Agatha Christie- Kartutskrift stil, forsikrerGIS/LINE hun. WebInnsyn Men dette er bare GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift en del av hva du kan oppleve på Austkil.

ser, er at vi må både utvide og oppgradere. For det første trenger vi flere sengeplasser. Dagens marked, særlig på kurs- og konferansesiden, tilsier at vi må ha rom med egne bad. Dette er nå under planlegging, og det samme er større og bedre kurs- og konferansefasiliteter. Når anlegget står ferdig, vil vi ha kapasitet på konferansesiden, til å ta i mot 40 konferansedeltakere, og 50 gjester til middag. Det vil også komme til 8 nye enkeltrom med egne bad og toalett, i tillegg til den overnattingskapasiteten vi har fra før, sier Tone.

Redskapsbu

Evt. buss-p

Låvebro

Evt. 9 p-pl.

Driftsbygning

13 p-pl. Grus

Servicebygg Sitteplass

2 p-pl. privat Grus/singel

Svalgang Oppholdsplass med store plantekrukker

Grus/singel

Sitteplass 15 p-pl. Grus/singel

Tråkkheller

Mastue

Grus/singel

Stabbur Sitte-/ oppholdsplass

Sitte-/ oppholdsplass

Sitte-/ oppholdsplass

Stor åpen plen

Tråkkheller

Hovedbygning Grasbakke

Jordgamme Klestørkestativ

Ny situasjonsplan utomhus

Austkil Gård, Hegra

Ny situasjon utomhus Tegn. nr. 10046-03

1 av 1 1 av 1

Vertskapet på Austkil Gård

M=1:500 (A3)

30.09.10

Arkidéco


M o derne grep på gammel gård Et nytt flisfyringsanlegg, og planer for ombygging av gammel driftsbygning, gjør at tunet på Fornes kan bestå. Tunet på Fornes er særdeles vakkert. Og inne i den staselige låna fra 1867, ligger de høyloftede stuene på rekke og rad. På en kald vinterdag, er det faktum at dørene mellom alle stuene står åpne det mest slående. Det, og at temperaturen er svært behagelig. Gunnar Fornes lener seg tilbake i stolen, og sier at et nytt flisfyringsanlegg har gjort mirakler for strømregningen. For bare ett år siden, ville åpne stuedører ha vært utenkelig. Gården har vært i familien i mange generasjoner. – Jeg tok over i 1980, og i de senere årene har den daglige driften fortonet seg stadig mer tungrodd, forteller Gunnar. – Vedlikehold er kostbart, og bare fyringsutgiftene kom på rundt 130 000,- per år. I tillegg til skogsdrift og snekkerverksted, har Gunnar også kyllingproduksjon. Strømforbruket bare i forhold til kyllingene, ble enormt. Oppbevaringsplass for traktor og annet stort utstyr, måtte derimot vike for det plasskrevende fyringsanlegget.

Moderne bruk av gammel gård Det ble et spørsmål om å enten rive den gamle driftsbygningen, eller å bygge om. – Det er jo bestandig et spørsmål om hvordan man kan bevare det gamle, på en måte som er funksjonell for moderne drift, sier Gunnar. – Da jeg så en annonse som fortalte om programmet Ny bruk av ledige landbruksbygg, bestemte jeg meg for å søke. Fornes ble en av de tre gårdene som ble valgt ut. – Det har hjulpet meg på mange måter, både økonomisk, men ikke minst i forhold til å se på hvilke muligheter som finnes. Det igjen har ført til at vi nå kan foreta en ombygning uten at det går på bekostning av de antikvariske verdiene som finnes her på gården, mener han. Han forteller videre at gjennom programmet fikk han tilgang til tidligere fylkeskonservator Kolbein Dahle, og at hans anbefalinger ble avgjørende for den videre planleggingen.

Museumsmuligheter Med faglig bistand fra byggmester og bygningsingeniør Steinar Bransægg, har vi nå kommet frem til at vi skal fjerne himlingen i en del av driftsbygningen, og på den måten få plass å lagre traktor og annet utstyr. Det er jo helt avgjørende at vi har mulighet til å foreta reparasjoner og den slags innendørs, særlig om vinteren, sier han, og skotter ut vinduet mot frostrøyken som stiger fra elva. – Det er jo også litt morsomt at Dahle så for seg at jeg skulle lage i stand et lite museum inne i fjøset, smiler den stolte eier av blant annet en Austin 7 racerbil fra 1928. – Selv om mye har gått tapt, har vi en rekke gjenstander stående rundt om kring som det kunne ha vært litt morsomt å få tatt litt bedre vare på. Men foreløpig er det den daglige driften av gården som står i fokus på Fornes.

Det asymmetriske låvebrusystemet er lite hensiktsmessig. I tredje etasje kjører en rett fram innover nordfløyen, mens en må rygge inn i østfløyen, noe som er både upraktisk og risikabelt med dagens utstyr. Etter ombygging kan areal som nå står tomt benyttes til oppbevaring og museum.


Fornes Gård Beliggenhet: 13 km øst for Stjørdal sentrum

Type bygningsmasse: Tradisjonelt trøndersk firkanttun, omkranset av tradisjonell trønderlån, kårstue, og u-formet driftsbygning. Av denne er den vestre fløyen en masstufløy, nordbygget opprinnelig et fjøs, og østfløyen en låve. Årstall: Tunet ble flyttet ned på flata fra lengre oppe i bakken i 1860-årene. Driftsbygningen stammer fra tidlig på 1860-tallet. Låna er fra 1867, og masstubygningen kom til rundt 1900. Kårstua er fra 1930. Nytt kyllingfjøs på gården utenfor tunet. Tradisjonell hovednæring på gården: Skogbruk, korn- og kyllingproduksjon. Tilleggsnæring på gården: Noe utleie av fasiliteter for laksefiskere, med anledning til overnatting på gårdens seter. Areal dyrka mål: 280 dekar Utbyggingsplaner: Modernisering av eksisterende driftsbygning med bl.a tilpassinger for dagens produksjonsutstyr (korntørke, redskap og verksted m.m.) Areal fjøs: 2100 kvm FAGLIG BISTAND: Byggmester og bygningsingeniør Steinar Bransægg og Kolbein Dahle.

Utfordring: Utfordringen på Fornes er at bygningsmassen ikke er tilpasset effektiv drift med dagens produksjon.Dette krever modernisering av driftsbygningen for å få hovedfunksjonene plassert på ett plan. Dette krever igjen heving av takhøyden i 1. etg. Det øverste snittet til venstre viser bygningskonstuksjonen slik den står i dag, nederste snitt viser konstruksjon etter fjerning av etasjeskille.

Løsning: Ved å fjerne etasjeskillet i midtdelen av driftsbygningen, vil det bli gjort plass for oppbevaring og vedlikehold av traktor og annet større utstyr. I tillegg er man godt i gang med ombygging i vinkelen mellom østfløyen og nordfløyen. Målet med ombyggingen er at man skal kunne bruke bygningen fra bakkenivå, slik at man kan unngå å måtte benytte den eksisterende låvebrua. Denne vil imidlertid bli tatt vare på, i og med at den er av historisk interesse. I tillegg kan det nevnes at gården har fått installert vannbåren varme, drevet av flisfyring. Varmeanlegget er lagt til nettopp vinkelen mellom øst- og nordfløyen, og sørger for oppvarming av hele gårdsanlegget.


Ny bruk av ledige landbruksbygg - Vi gir konstruktive innspill, inspirasjon og motivasjon til å ta vare på eksisterende bygninger som viktige element i kulturlandskapet! Har du en drøm om å bruke gården på en ny måte? Har du en ide om hvordan du kan utnytte bygningsmasse som nå står tom? Trenger du rådgivning og økonomisk bistand for å kunne realisere planene?

Landbruksbygg er en viktig del av kulturlandskapet vårt. I dag representerer vedlikeholdet av stor og uhensiktsmessig bygningsmasse som står tom, en stor utfordring for eierne. På sikt kan vi kun bevare disse bygningene, dersom vi gir dem nytt og lønnsomt innhold. Det nasjonale utviklingsprogrammet ”Ny bruk av ledige landbruksbygg”, ønsker å stimulere til fortsatt bruk av landbruksbygninger som nå står tomme. Funksjonalitet, estetikk, kulturhistorie og arkitektur står sentralt i vårt arbeid, og målsetningen for programmet, er å sikre fortsatt drift i eksisterende bygningsmasse. Vi synliggjør muligheter, og vil bidra til ideutviklingsprosessen, på en måte som ivaretar et levende kulturlandskap, både gjennom tradisjonelle og nye næringer.

og gjennomføring av det nasjonale utviklingsprogrammet skjer i tett og forpliktende samarbeid med en rekke regionale samarbeidspartnere. Bondelag, Bonde- og Småbrukerlag, Skogeiersamvirke, Fylkesmennene, Fylkeskommunene og Innovasjon Norge med flere, er alle viktige støttespillere for at de nasjonale målsettingene skal nås. Arbeidet i Nord-Trøndelag Pilotprosjektet i Nord-Trøndelag ble lagt til Stjørdal, fordi dette området har en rik forekomst av tun med fredede og verneverdige bygninger og tun. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag Fylkeskommune er eiere av

det regionale prosjektet. De har gjennomført arbeidet i tett samarbeid med vertskommunen Stjørdal og lokal landbruksnæring. Utviklingsselskapet Proneo AS har hatt prosektledelse for gjennomføring av prosjektet. Arbeidet på Mæle, Fornes og Austkil representerer den kreativiteten, og den nytenkningen vi ønsker å fokusere på og bidra til. Vi håper at presentasjonen av arbeidet på disse tre gårdene har inspirert deg og motivert deg til å tenke ny bruk på ledige landbruksbygg.

Målgrupper og samarbeid med eksterne aktører Vår hovedmålgruppe er eierne og forvalterne av landbruksbygg. Prosjektet er omfattende,

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelinga: Erik Stenvik, tlf: 74 168 217, e-post: EST@fmnt.no Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag: Gunn Hege Lande, tlf: 74 111 272, e-post: gunn-hege.lande@ntfk.no Stjørdal Kommune, Enhet Næring: Mette Wanvik, tlf: 74 833 930, e-post: mette.wanvik@stjordal.kommune.no


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.