Konjunkturbarometeret

Konjunkturbarometeret for Rogaland – januar 2013

Optimismen blomstrer Vekst og store muligheter, spesielt i tilknytning til olje og gass i Norge og internasjonalt.

Og utfordringene må løses Arbeidskraft, boligmarked, veier og færre utlånskroner.

konjunkturbarometeret for rogaland er utarbeidet av iPAX og utgitt av SpareBank 1 SR-Bank, NAV Rogaland, nho rogaland, rogaland fylkeskommune, greater stavanger, innovasjon norge og lo rogaland.

Leder

2

Yte – for å takle…

Vi er i en særstilling i Rogaland. Både i forhold til landet for øvrig og ikke minst i forhold til den situasjonen vi ser internasjonalt. Vi bor og arbeider i et fylke hvor stort sett alle piler peker oppover. Næringslivet står overfor store muligheter som en følge av det høye aktivitetsnivået innenfor olje- og gassektoren. Investeringer, omsetning, rekruttering og antall ansatte – det går utvilsomt godt i Rogaland. Forventningene er høye, 2012 var et godt år, 2013 blir likeså.

Av dette følger også at vi står overfor flere og til dels velkjente problemer. En av de viktigste er tilgangen på arbeidskraft. Vi må ta i bruk alle de menneskelige ressursene vi har. Gi alle som kan, en mulighet til å bidra i arbeidslivet. Prognoser viser at i Rogaland kan hver tredje arbeidstaker i 2022 være av utenlandsk opprinnelse. Det stiller krav til oss alle, når det kommer til reell integrering, inkludering, raushet og kompetanseutvikling.

Boligmarkedet er et problem. Samferdsel er et annet. Det er dyrt å bo, ikke minst på Nord-Jæren. Kvalifiserte fremskrivinger tyder på at boligprisene fortsatt skal stige.

Vi er langt under målsettingene knyttet til boligbygging. Her har både private aktører og det offentlige et ansvar og stilles overfor krav til nytenking. Blir det ikke bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel i markedet, vil det få ytterligere negative

Forsidefoto: © Sindre Ellingsen / Samfoto Innholdsproduksjon: iPAX Magasindesign: Oktan Stavanger Trykk: Bjorvand & Skarpodde

konsekvenser. Vi må ikke stelle oss slik at det blir vanskelig for bedrifter å lokalisere virksomhet hit, fordi kostnadene knyttet til bolig er for høye.

På samme måte må vi sørge for en langsiktighet i arbeidet med infrastruktur og trafikk, som gir tilstrekkelig kapasitet for å møte både dagens og fremtidens problemer – også knyttet til et velfungerende kollektivtilbud.

En utfordring er av nyere dato; tilgangen på kapital og finansiering. Erfaringene etter finanskrisen og utfordringene i eurosonen gjør det nødvendig å styrke banksektoren.

Et av tiltakene knyttet til dette er skjerpede krav til egenkapital, fra 5–6 prosent til 9, og noe lenger frem, kan hende opp mot 12 prosent kjernekapitaldekning. Slike krav fører til at bankene strammer inn på utlånene og pengene blir dyrere. Kravet til økt egenkapital er allerede innført i forhold til private boligformål. Næringslivet merker nå krav om økt sikkerhet. Det kan gjøre det vanskeligere å vokse i et ekspansivt marked.

Og det kan bety at viktige prosjekter blir forsinket eller i verste fall lagt bort.

Av samtlige utfordringer i fylket og landet, kan paradoksalt nok tilgangen på kapital vise seg å bli av de største og mest krevende.

Det er viktig å ha solide banker med evne og vilje til å tenke langsiktig. Det har ulike konjunkturer lært oss viktigheten av.

Samtidig må kravene ikke skjerpes så fort at vi kveler veksten. Politikerne har et ansvar for å sørge for at så ikke skjer.

Vi må ikke lage oss en sovepute med utgangspunkt i uttalelser som at ”andre oljeregioner i verden har det like ille”. Det vil være en blindgate å legge til grunn en slik tenkemåte. Det er ikke oss; la oss sammenligne oss med de beste.

Vi må tenke de lange, kreative tankene, både for løse, kortsiktige utfordringer og for å legge til rette for fremtidig vekst og utvikling. Å tenke større – også i geografisk forstand – er én vei å gå. Det vil kunne lette kostnadspresset og gi oss tilgang til mer areal og mangfold. Vårt fylke byr på langt mer enn Nord-Jæren, hvor det største trykket nå er. Å ta i bruk hele Rogaland – Dalane, Ryfylke og Haugalandet – vil være noe av det viktigste vi kan gjøre for å sikre vekst for fremtiden.

Hallvard Ween Regionsdirektør NHO Rogaland

3

Et samarbeidsprosjekt

Dette konjunkturbarometeret er utarbeidet av iPAX ved Bjarte Dybvik, Anne Solheim, Sigve Skretting, Andreas Heskestad, Kristin Austigard, Morten Helliesen, Ole Berrefjord og Per Møller-Pedersen med sistnevnte som prosjektleder. Styringsgruppe: Øystein Hansen, Hallvard Ween, Marit Karlsen Brandal, Inger Høiland, Gustav Svane, Kari Josendal og Ola Saua Førland med sistnevnte som leder av styringsgruppen.

Redaksjonen ble avsluttet 3. januar 2013.

Utgivelsesdato 14. januar 2013.

Leder 2 Norsk og internasjonal økonomi 4 Arbeidsmarkedet 8 Mat 10 Energi 12 Maritim 14 Kultur, reiseliv og opplevelser 16 Øvrig industri 18 Bygg og anlegg 19 Forretningsmessig tjenesteyting 20 Personlig tjenesteyting 21 Offentlig virksomhet 22 Varehandel 23 Transport og logistikk 24 Strukturendringer 25 Tilgang på kapital 26 Samlet vurdering 28 Kilder 30 Fakta om Rogaland 31

4

10 14

Innhold

Norsk og internasjonal økonomi

4

Fornyet lederskap, nye muligheter Bildet av verdensøkonomien er mye ved det samme som for noen måneder siden, med enkelte viktige nyheter. Barack Obama er gjenvalgt. Det nye lederteamet i Kina med Xi Jinping i spissen, har begynt å markere seg. I Europa har eurolandenes ledere under hovedinnflytelse fra Angela Merkel kommet et stykke videre på veien mot en mulig tettere monetær og politisk samarbeidsmodell. Alle tre lederne står foran svært krevende måneder og år; Obama og Merkel når det gjelder å balansere statsgjeldfrykt og frykt for enda større arbeidsløshet; Xi Jinping i hans arbeid med å balansere veksten og innfri stadig flere kineseres ønske om økt levestandard.

VERDENSØKONOMI PÅ DET JEVNE 2012 ble et svakere år enn det vekstprognosene for den globale økonomien spådde ved inngangen til året. Svekkelsen i etterkant av finanskrisen 2008 henger i. Hovedbildet er at veksten hemmes av innstrammingspolitikken i USA og Europa, og at svak vekst her legger en demper på veksten i de fremvoksende økonomiene.

Utsiktene for 2013 er derfor at veksten vil ligge på om lag samme nivå som i år; med åpning for at den kan bli en smule sterkere dersom USA og Kina leverer over forventning, men også med en betydelig nedsiderisiko dersom det går skikkelig galt i euroområdet.

Den labre stemningen i etterkant av finanskrisen har nå vart ved i nærmere fem år.

Det har ført til økt interesse og dels bekymring om hvilke langsiktige utviklingstrekk verdensøkonomien kan stå overfor. Organisasjonen The Conference Board publiserte for kort tid siden to sett scenarioer fram mot 2025 (se figur). Spennvidden mellom deres optimistiske og pessimistiske scenarioer kan synes liten på papiret, men den skjuler dramatiske forskjeller om hva som kan skje i realøkonomien. Dette gjelder spesielt for situasjonen i arbeidsmarkedet og for de arbeidsløse.

Samtidig preges oppmerksomheten på den geopolitiske arenaen av forhold som borger-

krigen i Syria, av bekymringen for hva Iran har i ermet, av spenningen mellom den israelske staten og palestinerne, og av hvordan disse spenningene hver seg og sammen kan influere på utviklingen i Midt-Østen og Nord-Afrika. Derfra ledes analysene videre til mulige virkninger for oljemarkedet, til usikkerhet om oljeprisen og til risikovurderinger for verdensøkonomien. Det synes å være bred enighet blant analytikerne om at dette er en type scenarisk risiko som ikke kan neglisjeres, men som heller ikke bør overdramatiseres.

For Norge, som hver dag vever sine tråder tettere inn i verdensøkonomiens nett, gjennom sine olje- og gassleveranser og

stadig fyldigere portefølje i Pensjonsfond utland, lyser prognoselampene ganske så grønt for de nærmeste årene. Norsk økonomi vil ifølge de ferskeste anslagene fra Statistisk sentralbyrå gå på rimelig høyt gir i alle fall i enda noen år.

statsgjelden på lang sikt, mens effekten med overveiende sannsynlighet blir å sende amerikansk økonomi inn i resesjon over natten, og dermed undergrave det langsiktige siktemålet.

USA – TUNGVEKTER PÅ VIPPEN Amerikanerne har lenge vært frustrerte og misfornøyde med tingenes tilstand i økonomien, og Obama var så visst ingen åpenbar kandidat for gjenvalg. Mange familier er i løpet av hans regjeringstid støtt ut av både boligmarkedet og arbeidsmarkedet, og deler av den konkurranseutsatte industrien er de siste årene gått tapt. Lokale myndigheter, mange på konkursens rand, har skåret ned budsjetter og antall ansatte til et minimum og satt stopp for nyrekruttering.

Vedtaket tolkes som en delseier for Obama.

Men utfordringen består, og Obama presses fra flere kanter. Fra republikanerne som krever harde kutt i statlige utgifter og er allergiske mot skatt; fra sitt eget parti som ønsker en mer rettferdig skattebyrde og vern om de offentlige velferdsytelsene.

I tillegg er det toneangivende og taleføre talsmenn som de økonomiske nobelprisvinnerne Paul Krugman og Joseph Stiglitz som mener USA beveger seg mot et helt annet og langt farligere stup, der stadig flere unge mennesker og familier tippes ut i varig arbeidsløshet og fattigdom.

Utfallet av presidentvalgkampen var derfor helt fram til valgdagen et høyst usikkert veddemål, og for Obama må seieren sist høst ha gitt ham en kilde til ny energi. Den trenger han for å hanskes med utfordringene i statsfinansene og i arbeidsmarkedet, og for å hanskes med republikanerne som beholdt kontrollen i Kongressen.

Sentralbanksjefen har tatt den siste utfordringen, og fulgte rett før jul opp med ytterligere svært offensive pengepolitiske stimuleringstiltak. Til forskjell fra de europeiske sentralbankene, som styrer i forhold til inflasjonsmål, benytter han både arbeidsløshet og inflasjon som resultatmål. Nå prioriterer han å få ned arbeidsløsheten.

Den første testen kom i nyttårshelgen, da Kongressen med et nødskrik klarte å avverge at den amerikanske økonomien falt utfor det såkalte budsjettstupet. Stupet består av en dobbel dose kraftig innstramming, i form av tidligere tidsinnstilte kutt i offentlige budsjetter og økt skatt for den vanlige amerikaner. Siktemålet er å takle

Ser vi sentralbankens offensiv sammen med en president som nå synes å gå tydeligere ut for å finne en bredere folkelig allianse mot republikanernes standhaftighet, kan det bety at USA finner fram til en ny giv for å mestre sine vekstutfordringer. Skjer det, vil det være som resultat av politisk lederskap.

Feiler det, kan det med stor sannsynlighet

bety fortsatt frustrasjon og misnøye i den amerikanske befolkningen, og fortsatt labre impulser fra amerikansk økonomi til den globale.

EUROKRISEN TVINGER FRAM STEGVISE LØSNINGER Som vanlig, får vi nå si, har det vært en aktiv og krevende høst for de europeiske toppolitikerne. Eurosamarbeidet beveger seg fra krisevarsel til krisevarsel. Så langt har samarbeidet klart å ri stormen av, gjennom stegvise tilpasninger i form av finansielle krisepakker, pengepolitiske signaler og mer eller mindre håndfaste tiltak av institusjonell karakter.

Den foreløpig siste avklaringen var vedtaket om å få på plass et europeisk banktilsyn som kan styrke overvåkingen og innflytelsen over det som skjer i banksektoren.

Med dette vil eurolandene sikre seg bedre kontroll med de største bankene, for tidligere å kunne avdekke og ta tak i situasjoner som kan utløse gjentakelser av det man så utspille seg under finanskrisen.

Tiltaket ble vel mottatt, og kan betraktes som en liten fjær i hatten til toppolitikerne.

Den trenger de. For de grunnleggende problemene er de samme, om enn enda mer utfordrende enn før. I problemlandene (PIIGS) øker både statsgjelden og arbeidsløsheten, selv om konkurranseevnen tenderer litt opp i enkelte land. Bekymringen som nå stadig oftere bringes til overflaten gjelder Frankrike, og utsikten om at dette kan bli et neste problemland på

Norsk og internasjonal økonomi

5

Norsk og internasjonal økonomi

6

listen. Det vil i så fall bety en dramatisk forverring av den europeiske situasjonen, og en sylkvass utfordring til det politiske samarbeidet og toppolitikernes løsningsevne.

skapet vil søke å balansere den økonomiske utviklingen med en noe lavere veksttakt enn i de hektiske eksportvekstårene, og at det skjer en dreining i retning av vekst gjennom innenlandsk forbruksøkning.

KINA – NYTT LEDERTEAM, NYE FORVENTNINGER Kinas nye lederteam er nå på plass.

Kommunistpartiet har valgt, og i mars vil ventelig generalsekretær Xi Jinping bli utnevnt til Kinas nye president. Teamets nr.

2, Li Keqiang, blir statsminister. De blir viktige for Kina, og dermed viktige også for oss. De er personer vel verdt å følge tett i årene som kommer.

Dette er en balansegang tilsvarende den vi ser i USA og i Europa; mellom markedskrefter, politisk lederskap og utviklingen i opinionen. I dette trekantspillet skal vi ikke undervurdere posisjonen som det kinesiske kommunistpartiet har i sin egen befolkning.

Like lite som vi skal overvurdere hvor langt innstrammingspolitikken kan tøye en stadig mer fortvilt og voksende fattigklasse i USA og deler av Europa.

Xi Jinping vet allerede å markere seg for offentligheten, med en ledig og folkelig stil.

Li Keqiang er vel kjent med reformbehovene i kinesisk økonomi, slik disse blant annet er utførlig utredet i rapporten China 2030 (se omtale i Konjunkturbarometeret for Rogaland, mai 2012). Til forskjell fra for eksempel det russiske lederskapet, synes nå det kinesiske å være mer åpent om hvilke krevende utfordringer landet står overfor, og hvilke strategier det vil følge.

NORSK ØKONOMI – PÅ TIDE Å TENKE ”RISK x IMPACT” De ferskeste konjunkturrapportene for norsk økonomi tegner et bilde vi er blitt vel kjent med. Trekker vi linjene fra finanssjokket i 2008 og hit i tid, har Norge klart seg bedre enn de fleste. Vi har oljemotoren som våre handelspartnere ikke har. Petroleumsinntektene og aktivitetsveksten på norsk sokkel har løftet Norge gjennom finanskrisen så langt, og det vil fortsette ifølge prognosene.

De økonomiske utsiktene for Kina preges selvsagt av den svake økonomiske utviklingen og usikkerheten i USA og Europa, og av den svakere veksten i flere av de fremvoksende økonomiene. I tillegg kommer at boliginvesteringene, som lenge bidro til å drive opp den innenlandske etterspørselen, nå tas ned. Mye tyder derfor på at leder-

Slik utviklingen har vært de seneste årene, øker imidlertid fallhøyden for norsk økonomi. Sannsynligheten for at verdensøkonomien og utviklingen i energimarkedet skal vippe Norge av pinnen, kan diskuteres.

Den er neppe stor. Men om så skulle skje, vil konsekvensene bli svært alvorlige. Det

betyr at vi ikke bør neglisjere nedsiderisikoen. For den er der.

Som vist ovenfor, knytter det seg mange ”hva om”-spørsmål til situasjonen for verdensøkonomien. Sett at toppolitikerne i Europa ikke evner å løse problemene, at Obama ikke evner å finne balansepunktene, at Xi Jinping snubler i sitt reformarbeid, eller at disse tre lokomotivførerne i verdensøkonomien ikke finner ut av det med hverandre? Da kan det relativt raskt utløse nedside, også for oss.

Dette er et forhold vi må vente blir utførlig adressert i den kommende perspektivmeldingen fra regjeringen. Da tenker vi ikke primært på hendelsene som kan utløse risikoen. De har vi liten eller ingen kontroll med. Vi tenker på den strategiske beredskapen og på responsen vi har for hånden på kort sikt om risikoen utløses. Og vi tenker på strategien for det lengre utviklingsforløpet.

I perspektivmeldingen vil regjeringen sikkert vie god plass til omtalen av petroleumssektoren og til det strategiske konseptet bak Pensjonsfond utland. Håpet vårt er for det første at den vil bruke enda mer plass på omtalen av hvordan vi skal sikre oss fremtidige komparative fortrinn; for det andre at det da kommer en visjonær strategi på bordet der fokus rettes mot befolkningens kunnskap, mestringskompetanse og innovasjonsevne.

Da bør regjeringen, blant mye annet, samle seg om en kraftig styrking av den muskelen vi nå ser konturene av i det klyngestrategiske utviklingsarbeidet. Dette er et instrument som på sikt vil være svært viktige i sin egenskap av å initiere økt innovasjon og evne til verdiskaping som sådan, uavhengig av hvilken bransje og type produkter de til enhver tid er mest opptatt av.

Samarbeidet mellom fire av NCE-ene med tilknytning til oljeteknologi som ble annonsert rett før jul (se figur), er et spennende initiativ i så måte, og en spennende og naturlig ny samarbeidsarena også for det sterke oljemiljøet i Stavangerregionen og på Haugalandet.

Følg med

Siden forrige konjunkturbarometer, oktober 2012 – hva skjer?

NORSK ØKONOMI • Oljeprisen har fortsatt å holde seg over 100 dollar fatet (Brent) gjennom hele høsten og ut året. Den sivile uroen i en rekke av araberstatene gjør sitt til at nervøsiteten i oljemarkedet står ved lag.

Det bidrar til å stagge en eventuell nedadgående effekt av at det registreres svak veksttakt i verdensøkonomien. De fleste prognosene holder det for sannsynlig at oljeprisen vil ligge i det nåværende leiet også i månedene fremover.

• Husholdningene i Norge kan vente seg nok et godt økonomisk år i 2013. De siste prognosene (SSB, 6.12.12) melder om inntektsøkning på mellom 4,5 og 5 prosent årlig de neste årene. Med svak inflasjon gir dette en pen vekst i disponibel kjøpekraft. Dette står i svak kontrast til husholdningenes forventninger, som synes å ha blitt noe dempet de seneste månedene, antakelig som følge av meldinger om de svakere utsiktene internasjonalt.

INTERNASJONAL ØKONOMI • Det økonomiske utviklingsbildet i USA er i hovedtrekkene uforandret. Veksten i BNP ventes å ligge på 2 % i 2013 og litt høyere i 2014. Arbeidsledigheten tenderer ned, men er fortsatt tett oppunder 8 prosent. Det er også lyspunkter i boligmarkedet. De finanspolitiske utsiktene er fortsatt høyst usikre. Kongressvedtakene i nyttårshelgen ga i realiteten ingen avklaring på de grunnleggende problemene knyttet til utviklingen i statsgjelden.

• Kronekursen er sterk og reflekterer et noe høyere norsk rentenivå og den relativt sterke stillingen norsk økonomi befinner seg i. Tendensen fremover er at kronekursen kan styrke seg ytterligere, særlig mot euroen.

• Boligprisene. Ekspertene strides en smule om hva som videre kan skje med boligprisene. Hovedinntrykket er likevel at de vil fortsette å stige. De ferskeste prognosene fra Statistisk sentralbyrå signaliserer en årlig vekst i nominelle boligpriser fram til 2015 på 6–7 prosent.

• Situasjonen i EU er den samme når det gjelder problemene med statsgjelden, arbeidsledigheten, konkurranseevnen og de politiske spenningene som er under utvikling innen og mellom de europeiske landene. Tiltakene for å stagge finansmarkedet på kort sikt har gitt et pusterom.

Men nå seiler også Frankrike opp som et mulig problemland, samtidig som det er svakere veksttendenser i tysk økonomi.

Snittet av eksperter venter at veksten i Euroområdet vil bli -0,5 % i 2012 og rundt null i 2013.

• Renten er fortsatt historisk lav, og det ventes den å være ennå en stund. Norges Bank holder styringsrenten uendret på 1,5 % (19.12.12), og signaliserer at den bør ligge i intervallet 1–2 prosent fram til Hovedstyrets neste rapport som kommer 14. mars 2013. Signalet er for øvrig at renten tenderer ”svakt opp de neste tre årene”.

• Bedriftenes forventninger. Aktiviteten i norsk økonomi preges fortsatt av vekstimpulsen fra oljesektoren, vekst i konsumet og av vekst i boligbyggingen.

Statistisk sentralbyrå – og oljemarkedsanalytikerne – venter at det blir en markert vekst i petroleumsnæringen også de to neste årene. Boliginvesteringene er nå 10 prosent høyere enn det tidligere rekordnivået fra før finanskrisen. Utekonkurrerende industri vil fortsette å slite, klemt mellom svake internasjonale konjunkturer, sterk kronekurs og høyt norsk kostnadsnivå. Mange bedrifter sliter også med lånefinansieringen, dels fordi bankene er stilt overfor strengere krav til egen soliditet.

• Arbeidsledigheten er lav, arbeidsmarkedet er rimelig stramt, og utviklingen tyder på at det vil fortsette slik i tiden som kommer. Ledigheten var ved utgangen av november 2,3 prosent, som utgjør 60 500 personer. Den er lavere enn på samme tid i fjor, og lavest på Vestlandet.

Dette skjer samtidig med at arbeidsinnvandringen er relativt høy, med den følge at sysselsettingen vokser med mellom 2 og 2,5 prosent.

• Netto innvandring. Befolkningsveksten har aldri vært så høy som den vi har hatt de to siste årene. Veksten er 2–3 ganger så høy som i årene frem til og med 2006.

Rundt to tredjedeler skyldes netto innvandring, og for en stor del arbeidsinnvandring. Nettoinnvandringen i tredje kvartal 2012 var på 14 200, den sterkeste kvartalsveksten noensinne. Det er ventet betydelig arbeidsinnvandring også i årene fremover.

• Vekstanslaget for utviklingslandene og de fremvoksende økonomiene er justert ned i løpet av høsten. Det ligger nå på 5,5 % for 2012 og 4,7 % i 2013 (The Conference Board, nov/2012). Kina synes ved utgangen av 2012 å klare seg rimelig bra, og har ifølge samme kilde en vekst på 7,8 % i år, som forventes å bli redusert til rundt 7 % neste år. Situasjonen forverres særlig i Brasil, og det ventes svakere vekst i Russland, Sør-Korea og flere av de øvrige fremvoksende økonomiene i Asia.

Norsk og internasjonal økonomi

7

Arbeidsmarkedet

8

Fortsatt gode utsikter på arbeidsmarkedet i Rogaland Høsten 2012 har andelen helt ledige i Rogaland stabilisert seg på 1,6–1,7 prosent av arbeidsstyrken. Ikke siden vinteren 2009 har ledigheten i fylket vært lavere.

I 2013 forventer NAV Rogaland en ytterligere reduksjon i arbeidsledigheten med cirka 9 prosent. Med forventninger om rekordhøye investeringer innen oljeog gassektoren og fortsatt lav arbeidsledighet, er utsiktene på arbeidsmarkedet i Rogaland gode.

Arbeidsledigheten faller Per 30.11.12 er 3903 arbeidssøkere i fylket helt ledige. I hele 2012 har ledigheten vært høyest i Haugesund og på Karmøy. I november har Haugesund en andel med helt ledige på 3,0 prosent og Karmøy 2,0 prosent. Det er likevel gledelig at ledigheten både på Karmøy og i Haugesund er betydelig redusert sammenlignet med 2011.

Cirka 70 prosent av de ledige stillingene har arbeidssted i Stavangerregionen (kommunene fra Hå i sør til Finnøy i nord).

Omtrent 50 prosent av de ledige stillingene i Rogaland er lokalisert til Stavanger.

Egersund og Stavanger er de byene i Rogaland som har hatt lavest andel med helt ledige hittil i år. Per november er 1,2 prosent av arbeidsstyrken i Egersund helt ledige, mens andelen for Stavanger er 1,5 prosent.

Mismatch mellom tilbud og etterspørsel Et sentralt spørsmål er hvilken yrkeskompetanse arbeidsgiverne etterspør, og hva slags yrkesønsker arbeidssøkerne har.

Mange små kommuner i Rogaland har hatt svært lav arbeidsledighet i 2012. Et flertall av disse har en liten arbeidsstyrke, slik at relativt små endringer i antall helt ledige gjør forholdsvis store utslag på andelen helt ledige. Likevel er det positivt at enkelte kommuner kan vise til en svært lav ledighet.

I november er det Bjerkreim, Hjelmeland og Suldal som har lavest andel arbeidsledige med henholdsvis 0,5 prosent, 0,8 prosent og 0,8 prosent.

Ledige stillinger øker I perioden 01.01.2012 til 30.11.2012 ble det i Rogaland utlyst 24 456 stillinger. Det er 5 prosent flere ledige stillinger sammenlignet med samme periode i fjor. Flest ledige stillinger hittil i år har det vært innen helse, pleie og omsorg (4857), ingeniør- og ikt-fag (4292), og undervisning (2249).

NAV Rogaland forventer omtrent like mange utlyste stillinger i Rogaland i 2013 som i 2012.

Det er god match mellom det totale antall stillinger og antall arbeidssøkere. Imidlertid er det stor mismatch mellom tilbud og etterspørsel for enkelte næringsgrupper.

Størst avvik er det for ingeniør- og ikt-fag.

Innen denne næringsgrenen er det langt større etterspørsel etter arbeidskraft (ledige stillinger) enn arbeidssøkere med relevante yrkesønsker.

Motsatt er det vesentlig større tilbud enn etterspørsel innen butikk og salgsarbeid, barne- og ungdomsarbeid og for industriarbeid.

Når det gjelder helse og omsorgsfag er det fortsatt stor etterspørsel etter blant annet sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre. I 2012 har det vært en økning i antall ledige stillinger for denne yrkesgruppen på 22 prosent.

Prognose for 2013 – lavere ledighet Utviklingen i 2011 viste at det var privat sektor som hadde størst nedgang i arbeidsledigheten, mens deler av offentlig sektor hadde en liten oppgang i ledigheten. Dette er en utvikling som ikke har gjort seg gjeldende i 2012, og som vi ikke heller forventer i 2013.

Etter NAV Rogaland sine vurderinger vil antall helt ledige i 2013 fortsatt ligge godt under gjennomsnittet for landet. Hovedgrunnen til dette er at næringslivet i Rogaland i meget stor grad er olje- og gassrelatert og mindre konjunkturutsatt enn mange andre fylker. De rekordhøye forventede oljeinvesteringene i 2013 på 204 milliarder kroner (SSB 2012) vil også være en positiv bidragsfaktor.

Vi forventer et årsgjennomsnitt på 3 892 helt ledige. Dette er cirka 9 prosent lavere ledighet enn snittet for 2012. NAV Rogaland venter videre en sysselsettingsvekst i 2013 på cirka 2 prosent.

34 % av de helt ledige er utenlandske statsborgere 38 prosent av bedriftene i Rogaland benytter arbeidskraft fra EU/EØS-land.

Det er bygg- og anleggsbransjen og industrisektoren som i størst grad benytter seg av arbeidskraft fra disse landene (Perduccoundersøkelsen 2012).

I Rogaland er det totalt 90 nasjonaliteter med arbeidsledige. Av de 3903 helt ledige i november er 1 344 utenlandske statsborgere.

Dette utgjør 34 prosent av de helt ledige.

Personer med polsk statsborgerskap er den største gruppen. Per november 2012 er totalt 345 personer med polsk statsborgerskap helt ledige, og dette tilsvarer 9 prosent av de helt ledige i fylket. Ellers er det flest helt ledige fra Litauen, Sverige, Tyskland, Irak og Indonesia.

Andelen utenlandske statsborgere har de siste årene vært spesielt høy i Egersund og i Haugesund. Begge byene har blant annet hatt en andel med polske statsborgere som utgjør rundt 20 prosent av de helt ledige.

De siste månedene har denne trenden snudd slik at både Egersund og Haugesund per i dag har en andel polske arbeidssøkere tilsvarende gjennomsnittet for Rogaland.

Flere av de helt ledige i Rogaland med utenlandsk statsborgerskap er unge menn med lav eller ingen utdannelse. Derimot har også mange arbeidssøkere med utenlandsk statsborgerskap god utdannelse, men ofte manglende norskkunnskaper.

Ofte medfører dette lav yrkesmobilitet for denne gruppen med arbeidssøkere.

Antall helt ledige 7000 6000 5000 4000 3000

2000 1000

Januar 10 April 10 Juli 10 Oktober 10 Januar 11 April 11 Juli 11 Oktober 11 Januar 12 April 12 Juli 12 Oktober 12 Januar 13 April 13 Juli 13 Oktober 13

0

Kilde: NAV

Vi trenger utenlandsk arbeidskraft Personalhuset Haugesund ble en del av det internasjonale konsernet ISS i 2005. ISS Personalhuset Haugesund arbeider med rekruttering og utleie av personell til de fleste bransjer. Kontor/administrasjon, økonomi og lager/produksjon i tillegg til tekniske stillinger leveres det mest til.

Det er et godt marked innen merkantile stillinger og tekniske stillinger. De beste menneskene er som regel i en jobb og da er vi nødt til å tenke kreativt for å få dem til å vurdere nye muligheter. Det er vi heldigvis gode på, sier daglig leder Arnt Ole Bang. Han mener haugesundere kanskje er mer lojale til sin arbeidsplass enn i mange andre større byer. Det er imidlertid etter hvert blitt en rekke tekniske yrker der det er utfordring å finne folk. Det gjelder for eksempel bilmekanikere og CNC-operatører.

nasjonal rekruttering i fremtiden og vi har derfor nylig etablert et samarbeid med et Stockholm-basert rekrutteringsselskap, avslutter han.

Rundt 25–30 % av vår arbeidsstyrke har utenlandsk opprinnelse og det er mange svært dyktige folk. Vi opplever at en del velkvalifiserte utenlandske arbeidstakere banker på døren hos oss. Det gjelder både folk som kommer til Norge for å finne arbeid, men også folk som ønsker å skifte. Så langt har vi ikke hatt et stort behov for selv å rekruttere fra utlandet, men vi har etablert kanaler inn mot Sverige den siste tiden, sier Arnt Ole Bang.

Antall helt ledige

Historikk

ISS Personalhuset Haugesund

Prognose

Vi opplever at det er vanskelig å finne nok kvalifisert arbeidskraft med norsk bakgrunn, så vi trenger utenlandsk arbeidskraft, mener han. Etterspørselen etter velkvalifisert arbeidskraft fra utlandet er økende innen mekanisk og offshoreindustri, og etter hvert vil behovet for sjåfører og medarbeidere innen transport, lager og logistikk øke.

Vi ønsker å stå bedre rustet for økt inter-

Daglig leder i ISS Personalhuset Haugesund, Arnt Ole Bang.

Arbeidsmarkedet

9

Mat

10

Matklyngen omfatter marin sektor med fiske, akvakultur, bearbeiding av fisk og relevant engros- og varehandel. Den omfatter også landbrukssektoren med dyrking av matvarer, dyrehold, skogbruksaktiviteter, bearbeiding og produksjon av fødevarer etc.

Bedriftenes forventninger til 2013 Forventninger til 2013

100 %

80 %

60 %

40 %

20 %

0%

Ansatte Omsetning

Ned

Lønn- Investeringer somhet

Uendret

Opp

Andel bedrifter som vurderer det vanskelig eller svært vanskelig å rekruttere arbeidskraft

Rekrutteringsutfordringer 100 %

80 %

60 %

40 %

20 %

0%

Fag- Teknisk Økono- Annet Ufaglærte arbeidere misk univ.

2010

2011

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret. (N=37)

2012

Matklyngen i Rogaland står sterkt både innenfor blå og grønn sektor. Regjeringen har i ny stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken lagt et langsiktig hovedmål om 20 prosent økning i matproduksjonen de neste 20 årene. Landbruket i Rogaland kan stå i spissen for denne veksten.

På bakgrunn av en forventet befolkningsvekst, legger regjeringen vekt på at norsk matproduksjon må øke med 1 prosent hvert år de neste 20 årene. Dette fremgår som det viktigste målet og budskapet i ny stortingsmelding om norsk landbruks- og matpolitikk som ble behandlet og vedtatt i Stortinget i fjor. Det betyr en betydelig økning i matproduksjonen her hjemme, og det vil bli krevende for landbruket og matindustrien å svare på denne utfordringen. Landbruket i fylket er ledende med over 20 prosent av husdyrholdet i landet, og fylket har en betydelig veksthusproduksjon samt en voksende havbruksnæring med forskningsmiljøer som er verdensledende på sine områder.

Det skaper muligheter for vår region.

I 2012 var det underskudd av norsk storfekjøtt og fortsatt mangel på melkefett og smør. Norsk storfeproduksjon ligger an til å ende på om lag 78 000 tonn i 2012, mot et forventet norsk forbruk på cirka 95 000 tonn. Dermed ender importbehovet på cirka 17 000 tonn kjøtt. Prognosene tyder på at det er vesentlig manko av storfekjøtt også i 2013, og dermed fortsatt behov for import. Det er flere grunner til mangel på kjøtt, men hovedgrunnen er nedgang i melkekyr på landsbasis. Bestanden har gradvis blitt redusert i takt med at hver ku yter mer melk enn tidligere.

Importen av landbruksvarer øker. I løpet av de første 9 månedene av 2012 økte importen med 13 prosent, det tilsvarer en vekst på 379 000 tonn. Det er import av kjøtt og korn som hadde den største veksten, men veksten er sterk også for ost og smør. Hovedgrunnene for veksten skyldes en sterk norsk krone, men også at landbruket i Norge ikke klarer å øke produksjonen i takt med etterspørselen.

Foto: Kristin Austigard

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret. (N=37)

Rogaland i spissen for økt nasjonal matproduksjon

For å produsere mer mat i fremtiden, er hovedbudskapet fra regjeringen at vi må ta hele landet i bruk og utnytte det som finnes av ressurser både i naturen og på gårdene.

Landbruks- og matpolitikken skal bli mer regionalt tilpasset ved å la de nasjonale ordningene får en tydeligere distriktsprofil, det regionale handlingsrommet skal styrkes og landbruksavhengige kommuner skal gis særskilt oppmerksomhet i fremtidig prioritering av virkemidler og innsats. Det betyr blant annet at områder av landet der landbruket spiller en sentral rolle og med befolkningsnedgang, skal gis økt oppmerksomhet i prioritering av virkemidler og innsats.

En landbrukspolitikk som også betyr god distriktspolitikk, har regjeringen vært opptatt av lenge. Ett av virkemidlene som er brukt i denne sammenheng, er i større

grad å differensiere midler over jordbruksavtalen. I praksis betyr dette at regioner hvor landbruket står sterkt og har naturgitte forhold for dyrking av mat, får mindre tilskudd enn regioner hvor landbruket står svakt og har ofte mindre gode klimatiske forhold for dyrking av mat. På denne måten ønsker regjeringen å stimulere til lønnsom landbruksproduksjon i hele landet.

matproduksjon i årene som kommer, blir volumprodusentene på Jæren sentrale. I en fremtidig utforming av virkemidler for næringen er det strategisk viktig at de sterke matproduksjonsmiljøene får anledning til å vokse. Regjeringens mål er både å ta hele landet i bruk og å øke matproduksjonen.

Bøndene på Jæren kan gi et sterkt bidrag til å øke produksjonen.

Produsentene på Jæren er sentrale for å oppfylle målet om økt matproduksjon I 2010 ble Jæren trukket ut som en egen sone i tildeling av tilskudd over jordbruksavtalen, og fikk mindre støtte enn andre sammenlignbare regioner innenfor driftstilskuddet for melkebøndene og produksjonsstøtte for gris. Dette sendte ut dårlige signaler til bøndene på Jæren som sammen med resten av landbruket i Norge står overfor store investeringer for å oppgradere driftsbygninger og utstyr. Landbruket i Rogaland, spesielt på Jæren, har et stort og framtidsrettet miljø for råvareproduksjon.

Havbruk – en stadig viktigere næring Forventninger om økt produksjon gjelder også for fiskeri- og havbruksnæringen.

Prognosene tilsier at i 2050 vil det være flere enn 9 milliarder mennesker på jorda, og FN har slått fast at den globale matproduksjonen må opp med 70 prosent innen 2050. Dette skaper muligheter for fiskerinasjonen Norge, og for næringen i Rogaland.

Internasjonalt er det etterspørsel etter kvalitetsprodukter fra norsk sjømatnæring.

Akvakulturnæringen i Rogaland er voksende og har forskningsmiljøer som er verdensledende på sine områder. Utsiktene for vekst innenfor blå sektor ligger således godt til rette de neste årene.

Matnæringen står sterkt og er nasjonalt ledende i produksjon av de viktigste jordbruksproduktene. For å sikre økt norsk

Bedriftsundersøkelsen blant matnæringen

Forventninger til antall utenlandske arbeidstakere blandt de 76 % av bedriftene i undersøkelsen som har slike Endring i antall utenlandske arbeidstakere

100 %

80 %

60 %

40 %

20 %

0%

Nedgang

2010

Uendret

2011

Oppgang

2012

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret. (N=28)

bekrefter at næringen står sterkt i Rogaland, og aktørene melder tilbake om forventninger om økt lønnsomhet og investeringer for 2013.

Formidlingsarena på Kvadrat

Optimisme i matnæringen og matglede til forbrukeren

Kvadrat bygger formidlingsarena Kvadrat ønsker til enhver tid å tilby nye former for handel og opplevelser for sine 6 millioner besøkende årlig, og i 2013 står en større utbygging på planen. «Vi stikker spaden i jorda for 2000 nye kvadratmeter som skal fylles med matrelatert virksomhet. Dette er noe vi har jobbet målrettet for i lang tid og gleder oss til at det blir en realitet», sier Cato

Helmersen som er senterleder for Kvadrat og regionsjef for Amfi i Region Sør.

Kvadrat ønsker å gi publikum nye matopplevelser gjennom matrelaterte butikker, serveringssteder og en formidlingsarena, kort sagt en arena for og om mat. «Vi er så heldige at Gastronomisk Institutt har tent på ideen og vil være driver av Kvadrat formidlingsarena. Formidlingsarenaen er unik i norsk sammenheng og vil ha som målsetting å gi forbrukerne mer innsikt i hele verdikjeden til mat. Gjennom blant annet forbrukertesting, kurs, konkurranser, servering og salg vil Gastronomisk Institutt trekke på tvers av mange miljøer i regionen, for å fylle arenaen med spennende opplevelser», sier en entusiastisk senterleder.

Gastronomisk Institutt har tilholdssted i Måltidets Hus, hvor miljøet ligger til rette for nyskapning og produktutvikling. Men tilstedeværelse der hvor folk ferdes i hverdagen er viktig for å gi publikum nye

matopplevelser. «Målet er å få forbrukerne mer bevisst på betydningen og viktigheten av norsk og regional mat av høy kvalitet. De besøkende skal oppleve vår begeistring for norske råvarer og vi håper å kunne påvirke til lokal stolthet over råvarene som regionen besitter, innen både blå og grønn sektor», sier Leif André Pedersen, daglig leder av Gastronomisk Institutt.

Foto: Kristin Austigard

Rogaland har et stort mangfold av lokalprodusert mat. Arbeid er iverksatt for å gi innbyggerne regionens svar på mathallen i Oslo. I Stavanger kjøper byens restauranter og innbyggere fersk sjømat fra sjømatutsalget på Fisketorget.

Det er ønskelig å gjøre noe tilsvarende også for landbruksvarer. Bryne arbeider med sin egen lokalmatbutikk, og Kvadrat i Sandnes har mat som hovedfokus i sine investeringer i 2013.

Fakta om Kvadrat Kvadrat er et av Norges største kjøpesentre med 160 butikker fordelt over et totalareal på 47 600 kvm. Årlig omsetning er på 2,3 milliarder NOK.

Mat

11

Vekstmulighetene bekreftes 2012 går i likhet med 2010 og 2011 over i historien som et godt år for energiklyngen.

Et høyt aktivitetsnivå, en høy oljepris og investeringsprognoser som for de neste fem årene viser betydelige økninger, har resultert i en klynge som går på høygir.

Kapasitetsbegrensningene melder seg.

Energiklyngen er i likhet med alle de andre klynger og næringer optimistiske når det gjelder forventningene til 2013. Det ventes en oppgang når det gjelder omsetning, lønnsomhet og investeringer og spesielt antall ansatte, der rundt 65 % av virksomhetene forventer en økning.

I de fleste av de undersøkte klynger og næringer er det 50 % til 80 % av bedriftene som er enkeltstående virksomheter. I energiklyngen er det kun 37 %. De andre virksomhetene er en del av et konsern med hovedkontor enten i Rogaland, i Norge eller i utlandet. Det illustrerer de strukturendringene som har skjedd i energiklyngen gjennom de siste årene, hvor mange bedrifter er blitt en del av en større enhet.

Undersøkelsen viser også at energiklyngen sliter med å få fatt på arbeidskraft. 40 % av bedriftene finner det vanskelig til svært vanskelig å rekruttere fagarbeidere. Det tilsvarende tallet for personell med teknisk utdannelse er nærmere 50 % og det har økt Bedriftenes forventninger til 2013

Forventninger til 2013 100 %

de tre siste årene. Nærmere 20 % av bedriftene har utfordringer med å skaffe ufaglært arbeidskraft, noe som viser at arbeidsmarkedet i Rogaland er stramt.

Olje og gass er den store drivkraften Den viktigste drivkraften for det økte aktivitetsnivået og den store optimismen i energiklyngen er olje og gass. Det er motoren i næringslivet i Rogaland. Investeringsnivå på norsk sokkel nådde rundt 185 milliarder kroner i 2012. I 2013 vil det anslåtte investeringsnivået på 205 milliarder kroner slå alle tidligere rekorder.

Rystad Energy viser til at investeringsnivået kan nå 330 milliarder kroner i 2017. Det er 50 % høyere enn dagens nivå. I tillegg kommer eksportmulighetene skapt av internasjonal interesse for norsk teknologi.

Eksporten er i dag først og fremst til andre land i Europa men Det fjerne østen er også blitt en stor eksportdestinasjon. Eksporten er ikke bare relatert til produkter og tjenester, men også til drifts- og vedlikeholdskontrakter.

Kapasitetsutfordringer melder seg. Leverandørindustrien går på høygir og det er en utfordring å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft. En stor del av bedriftene er deler av

et konsern og det kan påvirke lokaliseringsbeslutninger. Nylig valgte Seadrill å flytte fra Stavanger og Subsea 7 valgte i høst å opprette en ingeniøravdeling i Oslo. Dette er en påminnelse om at Rogaland ikke kan ta sin posisjon som det fremste olje- og gassfylket som gitt, og derfor må arbeide målbevisst for å være et attraktivt lokaliseringssted for nye bedrifter og arbeidstakere Fornybar energi på vei Øvrig energiindustri er i vekst. Den første større vindparken på Høg-Jæren i Rogaland er i produksjon. Den har den beste ytelsen av alle de norske vindparker. Stadig flere vindparker skal bygges ut i de kommende årene på høydedragene i vindbeltet mellom Jæren og Lista. Det ser dog ut til at utbyggingen går tregere enn ventet.

Den mest interessante utviklingen skjer imidlertid offshore. Testing av flytende havmøller skjer ved MET-senteret utenfor Karmøy. Statoils Hywind havmølle har vært installert i to år og testene har dannet grunnlag for videre konsesjonsarbeid i USA, Japan og Skottland. Nå kan havmøller fra Sway og to andre produsenter være på vei. Aibel bygger transformator-stasjoner til offshore vindparker. Vestas i Danmark har på tegnebrettet en kjempestor offshore

80 %

60 %

Realiserte og estimerte investeringer på norsk sokkel

40 %

20 %

0%

Ansatte Omsetning

Ned

Lønn- Investeringer somhet

Uendret

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret. (N=35)

Opp

Milliarder kroner 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0

1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Energi

12

Historikk

Prognose

Fjerningskostnader er inkludert i estimerte investeringer. Estimater for 2012–2017 er i 2012-kroner Kilde: SSB og Econ Poyry/Norsk olje og gass.

vindmølle på 8 MW som vil sette store krav blant annet til fundamentering. Her bør norsk teknologi være av interesse. overføringsmuligheter Med mineralutvinning fra havbunnen dukker det opp nye fremtidige muligheter for norsk

offshoreteknologi. Verdens første dypvannsgruve planlegges i igangsatt i 2014 utenfor kysten av Papua Ny-Guinea i Stillehavet. I prosjektet SolWara 1 skal robotter samle stein fra havbunnen på 1600 meters dyp og pumpe disse opp til ventende skip på overflaten. Norge har gjennom offshore-industrien

utviklet spesielt gode forutsetninger til å kunne satse på en slik industri. Det er også et interessant potensial i Norge der forskere har fastslått at det finnes mineralforekomster blant annet langs den midtatlantiske spredningsryggen mellom Norge og Grønland.

Andel bedrifter som vurderer det vanskelig eller svært vanskelig å rekruttere arbeidskraft Rekrutteringsutfordringer 100 %

80 %

60 %

40 %

20 %

0%

Aibel

Ny satsning innen fornybar energi Fag- Teknisk Økono- Annet Ufaglærte arbeidere misk univ.

2010

2011

2012

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret. (N=35)

49 % av bedriftene i undersøkelsen eksporterer til eksporteres andre regioner Regioner som det til 100 %

80 %

81 % 75 %

60 %

40 %

38 % 31 %

31 % 25 %

Sør-Amerika

Nord-Amerika

Midt-Østen

Det fjerne østen

Russland

0%

Europa

20 %

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret. (N=17)

Energiklyngen omfatter operatørselskapene i petroleumssektoren og innen elektrisitet, produksjons- og leverandørselskap som er knyttet til klyngen, forsyningstjenester samt relevant engroshandel.

Aibel i Haugesund har gjennom en årrekke bygget opp en sterk posisjon innen konstruksjoner til olje- og gassindustrien. For tiden arbeider det mer enn 2 000 ansatte med modifikasjonsarbeider på Snorre A- og B-plattformene, vedlikeholdsarbeider på Kårstø samt konstruksjon av en av modulene til dekket på den nye Gudrun-plattformen.

vindmøller. ABB har kontrakten til sluttkunden, og Aibel er en underleverandør. Transformerstasjonen representerer 25–30 % av totalleveransen.

For noen år siden begynte Aibel, som har sitt hovedkontor på Forus, å se på nye forretningsområder, blant annet innen offshore vindenergi. En såkalt transformerstasjon ble utviklet i samarbeid med ABB for bruk i offshore vindparker.

På en transformerstasjon samles strømkablene fra de enkelte vindmøllene og strømmen likerettes før den sendes til land gjennom en stor kabel.

-Vi hadde god timing med utviklingen av dette nye konseptet, sier Mariann Salvesen, Vice President Business Development i Aibel. Hun forteller at selskapet skal levere DolWin Beta sommeren 2014, og har store ambisjoner for dette markedet. -Utsiktene er gode for de nærmeste årene. Vi venter nå på neste tildeling, vi har lagt inn flere tilbud og vi arbeider med nye tilbud. Tyskland og Storbritannia vil være fokusområdene i de nærmeste årene. Det er de største markedene i Europa og vi ligger nært og godt posisjonert for disse markedene, sier hun.

Utviklingsprosjektet var vellykket, og den første transformerstasjonen; DolWin Beta er nå under bygging ved Dubai Dry Docks. Den vil senere bli utstyrt ved verftet i Haugesund. DolWin Beta skal installeres i en offshore vindpark nær Helgoland i tysk sektor. Det er en nedsenkbar plattform som taues inn på rett lokalitet og senkes på havbunnen som ligger på 29 meters dybde. Dekksarealet er på størrelse med en fotballbane, og den samler kablene fra tre vindmølleparker med opp mot 240

Ifølge Mariann Salvesen er det mange muligheter for å kunne overføre erfaring og teknologi fra olje- og gassektoren til offshore vind, men det er også noen viktige forskjeller. Kontraktsstrukturene er annerledes, det er andre kunder, det er andre drivere og det er et annet kostnadsbilde. -Vi er nødt til å finne frem til effektive produksjonsmetoder for å få kostnadene ned. Utfordringen er å gå fra skreddersøm innen olje og gass til produkttenkning og standardisering i offshore vind, avslutter hun.

Energi

13

Maritim

14

Den maritime klyngen omfatter rederier, verft, sjøfart, forsyningstjenester, forsyningsbaser, skipsmegling, sjøfartstjenester osv. samt relevant engroshandel.

Bedriftenes forventninger til 2013 Forventninger til 2013

100 % Foto: Kristin Austigard

80 %

Venter positiv utvikling i 2013

60 %

40 %

20 %

0%

Ansatte Omsetning

Ned

Lønn- Investeringer somhet

Uendret

Opp

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret. (N=24)

Andel bedrifter som vurderer det vanskelig eller svært vanskelig å rekruttere arbeidskraft Rekrutteringsutfordringer 100 %

80 %

60 %

40 %

20 %

0%

Fag- Teknisk Økono- Annet Ufaglærte arbeidere misk univ.

2010

2011

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret. (N=24)

2012

To tredjedeler av bedriftene i bedriftsundersøkelsen har en betydelig del av sin omsetning innen petroleumssektoren. Det smitter over på aktivitetsnivået, som viser en økende trend. Rekrutteringsutfordringene for personell med fagutdannelse og teknisk utdannelse er imidlertid store og økende.

Bedriftsundersøkelsen viser at den maritime klyngen er optimistisk med tanke på 2013.

Dette er en videreføring av den positive utviklingen fra 2011 og 2012. Det er klare signaler i retning av at virksomhetene vil ansette flere folk i året som kommer.

Dessuten er det forventninger om økt omsetning, økt lønnsomhet og et høyere investeringsnivå i 2013.

Det har foregått en offshoredreining i løpet av de siste tiårene. To av tre bedrifter innen maritim klynge har nå en stor andel av sine leveranser til petroleumssektoren. Det økende aktivitetsnivået innen energiklyngen smitter over på den maritime klyngen. Tidshorisontene på ordrereservene heller svakt mot en økning. Det samme bildet sees innen den delen av klyngen som ikke har petroleumsrelatert aktivitet. Mer enn halvparten av bedriftene i årets undersøkelse er eksportorientert. De største eksportmarkedene er Europa (91 %), Russland (55 %), Sør-Amerika (55 %) og Det fjerne østen (36 %).

Det er et stort innslag av utenlandsk arbeidskraft i klyngen, og 57 % melder at de benytter arbeidskraft fra utlandet.

Halvparten av disse bekrefter at de vil øke antall utenlandske ansatte. Ingen vil redusere på bruk av utenlandsk arbeidskraft. Undersøkelsen viser også at en stor del av bedriftene sliter med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, spesielt med fagutdannelse eller høyere teknisk utdannelse.

Trenden viser at utfordringene er økende.

Maritimt Forum er en interesseorganisasjon som blant annet arbeider for å styrke og videreutvikle rammebetingelser for maritim virksomhet. Organisasjonen dekker både rederier, verft, leverandører av produkter og tjenester, offentlige virksomheter og akademia. Daglig leder i Maritimt Forum for Stavangerregionen, Ulf Emil Rakvaag, bekrefter at rekruttering er en stor utfordring. Til tross for at karrieremulighetene er store innen maritime fag – fra lærlingeplass til kaptein – er det tøft å tiltrekke ungdom. I tillegg er det en kamp

100 % 91 %

80 %

60 %

55 %

55 %

36 %

36 %

Midt-Østen

45 %

40 %

Det fjerne østen

Den andre saken er nærskipsfart for å få gods over fra vei til sjø. I Stavanger- og

0%

Sør-Amerika

20 %

Nord-Amerika

FNs sjøfartsorganisasjon imo innfører strengere krav til skipsfartens utslipp til luft. Dette vil stimulere til omlegging av drivstoffbruken. LNG er et fremtidsrettet alternativ som blant annet reduserer CO2 utslipp. Rogaland er godt posisjonert for å kunne utnytte denne muligheten.

52 % av bedriftene i undersøkelsen eksporterer tileksporteres andre regioner Regioner som det til

Russland

Styreleder i Maritimt Forum for Stavangerregionen, David Ottesen, forteller om to andre hovedsaker som næringen er opptatt av. Den ene saken er nettolønn. Bedriftene konkurrerer internasjonalt og er avhengig av å ha forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser. Ordningen i sin nåværende form er imidlertid uforutsigbar fordi den avhenger av årets statsbudsjett, og de såkalte refusjonsbeløp har lenge stått stille.

Haugesundsregionen er det igangsatt to samarbeidsprosjekt. Det ene er prosjektet «Velg sjøveien», der det arbeides sammen med vareeiere om å flytte en årlig transport av 4 millioner tonn varer over fra vei til sjø.

Det andre prosjektet er et «base-til-base» prosjekt. I dag går det ca. 100 trailere fra aktører i Stavanger-regionen til andre baser.

For å kunne realisere dette må aktørene samarbeide om både ruteopplegg, effektivitet i havner, håndtering hos vareeiere etc.

Prosjektet vil gi en stor miljøgevinst, blant annet ved at CO2-utslipp kan reduseres til en tredjedel og at belastningen fra tungtrafikk på nærmiljø reduseres.

Europa

om å beholde dem når de er ferdig utdannet, fordi de representerer en attraktiv arbeidskraft for andre. Mange velger da en overgang til riggnæringen som har bedre arbeidstidsordninger og lønninger. Det er 18 års aldersgrense for å kunne arbeide offshore.

I tillegg må alle maritime sertifikater tas på kjølbaserte fartøy. Det betyr at sjøfarten i stor grad tar seg av opplæringen av nye.

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret. (N=13)

simon møkster shipping:

De langsiktige utsiktene er gode Simon Møkster Shipping AS er en ledende leverandør av fartøytjenester på norsk sokkel og opererer en flåte på 23 fartøyer. Hovedkontoret er lokalisert i Stavanger og har i dag ca. 670 ansatte fordelt på sjø og land. Fartøyene utfører operasjoner innen redning, olje-oppsamling, brannslukking og tauing i tillegg til vanlige offshoretjenester som forsyning til plattform, ankeroperasjoner og andre forsyningstjenester.

Administrerende direktør i Møkster Shipping AS, Anne Jorunn Møkster, forteller at selskapet hovedsakelig arbeider på lange kontrakter med de store oljeselskapene på norsk og britisk sokkel.

Forventningene om vekst innen den maritime bransjen er store, men samtidig er konkurransen om kvalifisert personell og tilgang på langsiktig kapital utfordringer for næringen.

-Veksten på norsk sokkel betyr at de langsiktige utsiktene for bransjen vår er gode. Flere rigger skaper behov for flere båttjenester, men det betyr også skjerpet konkurranse om personell. Det utdannes for få sjøfolk i Norge. Et av grepene vi tar, er å ha fokus på gode lærlingordninger, hvor vi samarbeider med Maritimt Opp-

læringskontor i Haugesund og Skoleskipet Gann. Utover dette henter vi personell også fra utlandet, primært Sverige, Danmark og Færøyene, forteller Anne Jorunn Møkster.

Selv om de langsiktige utsiktene for bransjen er gode, er forventningene til Møkster Shipping noe avdempet for 2013.

-Det tar tid før riggaktiviteten øker, og per i dag er det mer enn nok skip til å betjene markedene. Men det store bildet er meget

positivt, og på lang sikt vil dette snu.

Strammere kapitaltilgang er likevel noe som kan legge en demper på veksten fremover. Finansiering er en utfordring for hele shippingindustrien som er representert i det samme bankmarkedet. Etter 2008 og etterdønninger fra finanskrisen har kapitalmarkedet blitt strammet inn, og det er krevende å få den finansieringspakken vi hadde tidligere, sier Anne Jorunn Møkster.

Administrerende direktør i Møkster Shipping AS, Anne Jorunn Møkster.

Maritim

15

Kultur, reiseliv og opplevelser

16

Bedriftenes forventninger til 2013

Forventninger til 2013

Destinasjonsselskapene ser på omorganisering

100 %

Regjeringen la fram sin strategi for reiselivsnæringen i april 2012. Den retter blant annet fokus mot en bedre reiselivsstruktur. Det statlige initiativet kom etter sterke innspill fra aktører som pekte på behov for tydeliggjøring av roller og bedre organisering av destinasjonsapparatet, og ble tatt godt imot.

80 %

60 %

40 %

20 %

0%

Ansatte Omsetning

Ned

Lønn- Investeringer somhet

Uendret

Opp

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret. (N=30)

Andel bedrifter som vurderer det vanskelig eller svært vanskelig å rekruttere arbeidskraft Rekrutteringsutfordringer 100 %

80 %

60 %

40 %

20 %

0%

Fag- Teknisk Økono- Annet Ufaglærte arbeidere misk univ.

2010

2011

2012

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret. (N=30)

Klyngen kultur, reiseliv og opplevelser omfatter kultur og mediebedrifter, kunstnerisk virksomhet, museer, passasjertransport, hoteller, restauranter og kafeer, reisebyrå osv. samt relevant butikkhandel med for eksempel instrumenter og bøker.

Vestlandet er godt stilt med FjordNorge som det regionale reiselivsselskapet. Det er Ståle Brandshaug i Region Stavanger BA og Kristian Jørgensen i FjordNorge enige om.

FjordNorge eies av både private og offentlige aktører. Destinasjonsselskapene på Vestlandet kan imidlertid bli tydeligere, og det er et behov for effektivisering av ressursbruk og en tydeliggjøring av roller, mener de. Dette har Rogaland fylkeskommune tatt initiativ for å følge opp i forbindelse med arbeidet med en ny reiselivsstrategi i fylket. Samtidig arbeides det med å finne en ordning for kommunene i Dalane, etter at Visit Dalane innstilte sin virksomhet.

En utfordring å ha nok tilgang på arbeidskraft I likhet med andre næringer har reiselivsnæringen utfordringer med rekruttering.

Grafen for rekrutteringsutfordringene viser at situasjonen har bedret seg i løpet av det siste året, men det er fortsatt mål å strekke seg etter. «Det er en utfordring hele tiden å ha god nok tilgang på arbeidskraft, både i front og i stillinger som er mindre synlige for kundene», forteller Ståle Brandshaug.

«Som i foregående år finner en de største rekrutteringsutfordringene når det gjelder fagarbeidere.» Internt i næringen diskuterer vi stadig bruk av lærlingeplasser», fortsetter Ståle Brandshaug.

Det er interessant å notere at rekrutteringsutfordringene synes å være økende når det gjelder ufaglærte. «Vi har fått en del tilbakemeldinger på at ufaglærte ikke ønsker å komme hit, de mener det er for dyrt å oppholde seg her», forteller han. Det er altså tendenser til at det høye kostnadsnivået gjør det vanskeligere å rekruttere.

Forventningene til 2013 er høyest når det gjelder lønnsomhet og investeringer. Vel 40 % av selskapene venter at omsetningen vil øke i 2013. Når det gjelder antall ansatte, svarer vel 30 % at de vil rekruttere i kommende år, mens noe under 60 % forventer å holde antall ansatte på nivå med 2012. økt aktivitet for hotellene Fra januar til oktober 2012 økte antall hotellovernattinger i Rogaland med 2,5 % sammenliknet med samme periode i fjor.

Bak disse tallene skjuler det seg imidlertid en endring i sammensetningen av gjester.

For mens andelen utlendinger går ned, øker antallet norske gjester. «For reiselivet i fylket er det nærmarkedet som er det viktigste uansett hvilken del av fylket en er i», mener Ståle Brandshaug. «I Stavangerregionen alene utgjør nærmarkedet 2/3 av omsetningen». Vel 70 % av hotellovernattingene i Rogaland er det norske gjester som står for, til forskjell fra Hordaland og Sogn og Fjordane der utenlandske gjester utgjør nesten halvparten av overnattingen.

Dette gjør at Rogaland er mindre sårbar for de internasjonale konjunktursvingningene.

Stavangerregionen har en kraftig nedgang i antall hotellgjester fra Tyskland, Nederland og Spania, men denne veies opp av økningen i antall norske gjester. Samtidig har antall cruiseturister fortsatt å øke i 2012.

Når det gjelder hotellkapasitet, oppleves det mangel på kapasitet både i Dalane- og Stavangerregionen. «I Dalane har en også tatt tak i behovet for mer kompetanse, der starter det opp en egen guideskole i mars/ april», forteller Pål Thjømøe, som er daglig leder i Magma Geopark.

Foto: Ingvar Blychert

Lysefjorden utvikling:

Tre trekkplastere i Lysefjorden Lysefjorden utvikling AS har som oppgave å legge til rette og bygge ut infrastruktur for besøkende i Lysefjordområdet. Antall besøkende øker fra år til år og det arbeides stadig med å øke kapasiteten.

Antall besøkende på Preikestolen alene økte til 170 000 i 2012, det er en økning på om lag 20 % i forhold til året før, forteller daglig leder i Lysefjorden utvikling, Audun Rake. Preikestolen er blitt en internasjonal attraksjon, det merkes med at det er stor overvekt av utlendinger som går turen.

Men enda mer attraktiv for utlendingene er Kjerag. Kjerag har nærmest fått kultstatus i internasjonale ekstremsportmiljø.

Det er flere treff på hjemmesiden til Kjerag enn Preikestolen, til tross for at det «bare» er om lag 35 000 som har gått den turen i år, forteller han.

Flørli er det tredje store trekkplasteret i Lysefjorden. På Flørli ble det bygget ny småbåtkai i 2012, i tillegg er trappene blitt oppgradert. Dermed er også Flørli åpnet for å ta imot en helt annen og ny trafikk.

Vi ønsker å bruke fjorden som hovedferdselsåre, forteller Rake. Da mangler vi bare en god adkomst til Preikestolhytta for de som kommer med båt. Dette kan løses ved å gjenoppbygge Refså kai og tilrettelegge sti derfra. Til de andre destinasjonene langs fjorden går det fint å komme med båt.

Investeringene i infrastruktur kaster også av seg for den lokale reiselivsnæringen;

hotellene i området har bedre belegg enn snittet for distriktshoteller, og rederiene frakter tusenvis av passasjerer inn og ut av fjorden hvert år. Dessuten ser vi at flere begynner å tilby pakker med guiding og planlagte aktiviteter, en gledelig utvikling, mener Rake.

Til neste år skal parkeringsplassen ved Preikestolen utvides med 250 nye plasser, og turstien skal rustes opp. Med det har vi lagt til rette for å ta imot enda flere besøkende til Lysefjordområdet, avslutter Rake, som anslår at det samlede besøket i området allerede har rundet 500 000 pr. år.

Kultur, reiseliv og opplevelser

17

Øvrig industri

18

Positivt for industrien Bedriftenes Forventninger til forventninger 2013

til 2013

100 %

80 %

60 %

40 %

20 %

0%

Industribedriftene er meget positive når det gjelder forventningene til det kommende året. 76 % av virksomhetene er avhengige av ekstern finansiering og av disse begrenses 84 % av disse i sin utvikling.

Også innen øvrig industri er det en stor del av bedriftene som har petroleumsrelatert virksomhet, noe som illustrerer hvor tett sammenvevd industrien i fylket er med petroleumsvirksomheten. To-delingen av industrien i oljerelatert og ikke-oljerelatert industri som det rapporteres om andre steder i landet, virker ikke å være så fremtredende i Rogaland. I tilfelle det er en to-deling, så dreier det seg mer om enkeltbedrifter enn grupper av bedrifter.

Akva Group

Ansatte Omsetning

Ned

Lønn- Investeringer somhet

Uendret

Opp

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret. (N=33)

Andel bedrifter som vurderer det vanskelig eller svært vanskelig å rekruttere arbeidskraft

Rekrutteringsutfordringer 100 %

AKVA group og havbruksnæring side om side med oljeindustrien AKVA group har over 30 år bygget seg opp til å bli en verdensomspennende leverandør av avansert teknologi og service til akvakulturindustrien. I dag har selskapet over 700 ansatte fordelt på kontorer i 8 land. Hovedkontoret ligger på Bryne.

-Størstedelen av våre leveranser er til sjøbaserte oppdrettsanlegg men vi er også langt fremme når det gjelder landbasert oppdrettsteknologi, forteller Renate Hjørnevik, Sr. Marketing Koordinator i AKVA group. Vi jobber kontinuerlig med videreutvikling av vår teknologi og jobber nært sammen med kundene våre for å bli bedre. I en næring som denne er det også viktig å ivareta miljøet og jobbe for å redusere risiko forbundet med oppdrett.

80 %

60 %

40 %

20 %

0%

Det er betydelige rekrutteringsutfordringer når det gjelder fagarbeidere og ansatte med høyere teknisk utdanning. Utfordringene har økt i løpet av de siste tre årene og rundt 55 % av bedriftene melder nå om at det er vanskelig til svært vanskelig å rekruttere den rette arbeidskraften. 52 % av virksomhetene benytter utenlandsk arbeidskraft og det rapporteres om en økning i antall utenlandske ansatte i løpet av de siste årene.

Fag- Teknisk Økono- Annet Ufaglærte arbeidere misk univ.

2010

2011

2012

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret. (N=33)

Næringen øvrig industri omfatter industribedrifter som ikke kan henføres direkte til energi- og maritim virksomhet. Eksempler er produksjon av klær, plastartikler, metaller, maskiner osv.

-Vi ser et økende behov for stadig større og mer eksponerte lokaliteter blant våre kunder og har nettopp signert en kontrakt med Bremnes Seashore på verdens største stålflåte av sitt slag med en forkapasitet på 650 tonn. Vi er stolte av å kunne levere kostnadseffektive og driftssikre flåter, sier Renate Hjørnevik.

AKVA group opplever ikke de store problemene med rekruttering. Det er nylig utlyst en rekke stillinger og tilgangen på godt kvalifiserte søkere var stor. Dog kan det være en utfordring å

finne folk med lang og spesifikk erfaring innenfor næringen.

AKVA group ser positivt på utsiktene for 2013. Det spises stadig mer oppdrettsfisk da naturlig fangst ikke kan dekke etterspørselen. Når etterspørselen stiger øker også investeringsviljen hos oppdretterne. Oppdrettsbransjen er dog en følsom bransje og et fall i lakseprisene kan lett føre til utsettelser av planlagte investeringer og det påvirker et selskap som AKVA group direkte. -Fokuset på service og vedlikehold blir derfor bare viktigere og viktigere, sier Renate Hjørnevik.

-Det økte aktivitetsnivået innen olje- og gassindustrien kan på enkelte områder ha en innvirkning på vår drift. Vi merker blant annet at kapasiteten hos våre leverandører er presset og at prisnivået viser en stigende tendens. I kombinasjon med en høy kronekurs kan dette påvirke våre marginer internasjonalt, avslutter Renate Hjørnevik.

Tilgangen på areal en utfordring

Øster Hus

Bedrifter innen bygg- og anleggsnæringen er optimistiske og har store forventninger til det kommende året.

Etterspørselen etter boliger og næringseiendommer er stor, men tilgangen på nye arealer, kvalifisert arbeidskraft og kapital kan sette begrensninger for veksten.

I 2011 ble det igangsatt bygging av 3 972 boliger i Rogaland, de fleste i Sandnes kommune med 1 036 boliger. Det er 700 flere boliger enn i 2010. Foreløpige tall etter 10 måneder tyder på at antall igangsatte boliger i 2012 kan bli enda litt høyere. Etterspørselen er stor, men tomtetilgangen setter begrensninger. Når det gjelder næringens forventninger til 2013, er de både positive og høye. Det er spesielt forventningene til investeringer samt antall ansatte som skiller seg ut.

Omsetningen innen næringen har vært økende de siste årene. Det henger blant annet sammen med et høyere investeringsnivå. I Rogaland er det i løpet av de siste 12 månedene omsatt for rundt 35 milliarder kroner innen bygg og anlegg. Dette er en

Bedriftenes forventninger til 2013 Forventninger til 2013 100 %

Figuren over rekrutteringsutfordringene viser at det de siste tre årene har vært vanskeligere å skaffe spesielt fagarbeidere.

Hele 76 % av bedriftene i årets undersøkelse sier det er vanskelig til svært vanskelig å rekruttere fagarbeidere. Det er en betydelig økning i forhold til fjoråret.

Overraskende nok er det også økende rekrutteringsutfordringer for ufaglært arbeidskraft. Det kan være et tegn på at arbeidskraftressursene innen denne næringen stort sett er utnyttet.

Andel bedrifter som vurderer det vanskelig eller svært vanskelig å rekruttere arbeidskraft Rekrutteringsutfordringer 100 %

80 %

80 %

60 %

60 %

40 %

40 %

20 %

0%

økning på 23 % i løpet av de to siste årene.

Behovet for bygging av flere boliger og utbygging av mer næringsareal som følge av ekspansjonen i fylket vil trolig føre til videre omsetningsøkning.

20 %

Ansatte Omsetning

Ned

Lønn- Investeringer somhet

Uendret

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret. (N=69)

Opp

0%

Fag- Teknisk Økono- Annet Ufaglærte arbeidere misk univ.

2010

2011

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret. (N=69)

2012

Jobber langsiktig, sikter mot doblet omsetning

Njål Østerhus, konsernsjef i Øster Hus Gruppen og Cato Østerhus, daglig leder i Øster Hus Tomter.

Med bygging av 400 boliger og 100 hytter i året og en årsomsetning på 1,2 til 1,3 milliarder, er Øster Hus den største aktøren i distriktet innen privatmarkedet.

-Vi kan bygge mye mer hvis tomtearealer hadde blitt ferdigregulert raskere, sier Njål Østerhus, konsernsjef i ØsterHus Gruppen. -Vi har ressursene, mannskapet og råtomtene til det. Vi tror det vil løsne, så i våre prognoser mot 2016 legger vi opp til å kunne bygge over 600 boliger i året og doble omsetningen. Vi er optimistiske for 2013, og vi legger opp til en økning i omsetningen på 10 %.

Vi merker at tilgangen på kapital både for oss og for våre kunder ikke er så lett som før. Det er blitt tyngre og lenger mellom kundene som får finansiering.

Det betyr at vi må snakke med flere, sier han. -Vi er i en langsiktig virksomhet. Fra vi kjøper en tomt til den er ferdig utviklet og boligene solgt, går det gjerne 10 år. Da er vi avhengig av å ha nok finansielle muskler og nok fart.

Derfor har vi også valgt å fordele våre engasjement på to banker, SpareBank 1 SR-Bank og DNB, avslutter Njål Østerhus.

Næringen bygg og anlegg omfatter bygging av veier og bygninger, boligbyggelag, tømrere, VVS og annet fagarbeid, produksjon av bygningsartikler, betongprodukter, sanitærutstyr osv.

Bygg og anlegg

19

Forretningsmessig tjenesteyting

20

Høy aktivitet, stort regionalt marked Bedriftenes forventninger til 2013 Forventninger til 2013 100 %

80 %

60 %

40 %

20 %

0%

Ansatte Omsetning

Ned

Lønn- Investeringer somhet

Uendret

Opp

Når det gjelder forventningene til 2013, er disse positive og høye når det gjelder antall ansatte, lønnsomhet og investeringer.

Forventningene til omsetning er uendret eller svakt positive i forhold til fjoråret, noe som kan skyldes at dette vurderes ut fra et omsetningsnivå som allerede er høyt.

Andel bedrifter som vurderer det vanskelig eller svært vanskelig å rekruttere arbeidskraft Rekrutteringsutfordringer 100 %

80 %

Omega

Virksomheten startet i 1987 i Ølensvåg der selskapet fortsatt har sitt hovedkontor.

I 1991 tok selskapet navnet Omega AS og satset på konsulenttjenester og systemløsninger for prosjektgjennomføring.

Utviklingen skjøt fart i 1994 da Statoil valgte Omega til å utvikle sitt prosjektkontrollsystem. I dag er Omega en internasjonal organisasjon med mer enn 1000 ansatte, og i fjor passerte omsetningen én milliard kroner.

60 %

40 %

20 %

Fag- Teknisk Økono- Annet Ufaglærte arbeidere misk univ.

2010

2011

Over de siste tre årene har det vært økende rekrutteringsutfordringer når det gjelder ansatte med høyere teknisk og økonomisk utdanning. 45 % av virksomhetene benytter utenlandsk arbeidskraft. Blant disse rapporteres det om en økning i antall utenlandske ansatte i løpet av de siste årene.

Følger kundene over landegrensene

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret. (N=58)

0%

Forretningsmessig tjenesteyting er en kompetansetung bransje. Bedriftene er optimistiske, og har store forventninger til det kommende året. Det henger sammen med det økte aktivitetsnivået generelt i regionen, der det er stort behov for spesialisert arbeidskraft og tjenester. To tredjedeler av virksomhetene er rettet inn mot olje- og gassektoren i større eller mindre grad.

2012

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret. (N=58)

Næringen forretningsmessig tjenesteyting omfatter produksjon av avansert utstyr, programvare, telekommunikasjon, IT-tjenester, bankvirksomhet, forsikring, eiendomsforvaltning, regnskap, revisjon, forskning og utvikling, utleie av arbeidskraft osv.

-På grunn av de store investeringene som gjennomføres i olje- og gassindustrien er over 95 % av ressursene våre rettet mot dette markedet. Vi er også inne i andre segmenter som aluminiumsindustrien, solcelleproduksjon og gruveindustrien, men for tiden er det mye lavere prosjektaktivitet i disse markedene, forteller Petter Aalvik, daglig leder i Omega.

-Konsulenttjenester og programvareleveranser har vært våre viktigste aktiviteter helt siden oppstart. Stadig bedre teknologi i kombinasjon med konsulenter med dyp fagforståelse gir muligheter, så vi planlegger for videre vekst, forteller Aalvik.

Det å tiltrekke seg kvalifisert arbeids-

Daglig leder i Omega, Petter Aalvik.

kraft har hele tiden stått sentralt og vært en viktig del av vekststrategien.

Selskapet legger vekt på ansatte med lokal tilknytning når det er mulig. Ikke minst er det hensiktsmessig all den tid det er kostnadsdrivende å flytte folk.

-Vi har blant annet investert i gode velferdsordninger, og vi har opprettholdt en flat ledelsesstruktur, forteller Omegasjefen. -I forhold til markedsføring er det hva kunder og ansatte sier om Omega som betyr noe. Vi er en nettverksbedrift som får henvendelser gjennom referanser.

Etter hvert som nettverket av personer som kjenner Omega vokser, får vi flere muligheter, vi erfarer at det gir en selvforsterkende effekt, framholder han.

Omega arbeider i en global industri.

Prosjektene er globale, og selskapet må følge kundene. -Derfor er vi avhengige av gode systemer og godt verktøy. Et utbyggingsprosjekt med en plattform starter kanskje i Norge, ingeniørarbeid i London, fabrikasjon i Korea og utrustningen i Norge før plattformen installeres i Nordsjøen. Vi flytter med over landegrensene, prosjektene krever leverandører som kan støtte opp internasjonalt, avslutter Petter Aalvik.

Etterspørselen etter personlige tjenester øker Bedriftsundersøkelsen viser en forsiktig optimisme i næringen for 2013 hva gjelder antall ansatte, omsetning, lønnsomhet og investeringer.

Undersøkelsen viser en positiv trend i bevarelsene hva gjelder tilgang på ønsket kompetanse. Dette er gjennomgående for alle de spurte kompetanseområdene; fagarbeidere, teknisk, økonomisk, annen universitetsutdannelse og ufaglærte. Selv om kurvene viser en god utvikling, sier i underkant av 30 % av virksomhetene at det er vanskelig eller svært vanskelig å finne kvalifiserte fagarbeidere. Årsaken til dette kan blant annet være at etterspørselen etter de fleste personlige

Næringen omfatter virksomheter som leverer ulike typer tjenester til det private marked, eksempelvis frisører, rengjøring hos husholdninger, virksomheter knyttet til fysisk velvære osv.

tjenester øker når inntekten stiger. Velstanden i Norge har gitt økt forbruk av personlige tjenester de siste årene og forventningene i bransjen for 2013 er ikke noe unntak. Etterspørselen etter velværetjenester stiger i takt med ulike treningstilbud, samt underholdnings- og kulturtjenester. Fokuset på sunn livsstil og god helse er i tiden. Den gjennomsnittlige levealderen i befolkningen er stigende og dette fører til at antall personer som er pleietrengende øker, noe som gir en høyere etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester.

Bedriftenes forventninger til 2013 Forventninger til 2013 100 %

80 %

60 %

40 %

20 %

«Livsstil på web – verktøy til god helse» Enforme AS er en offentlig godkjent bedriftshelsetjeneste som ble etablert i 2006. Omsetningen i 2012 var på 5,5 millioner NOK og selskapet har mål om å doble omsetningen i 2015. Selskapet har 8 ansatte.

«Utfordringen overfor næringslivet blir å tydeliggjøre H’en i HMS-begrepet. Helsefaktoren blir ofte tilfeldig behandlet og det finnes generelt for liten strategisk tenkning rundt bedriftshelse, HR og HMS. Vi ønsker å tydeliggjøre gevinstene ved å se disse forholdene i en sammenheng», sier Sigurd Vik, daglig leder i Enforme AS. Enforme arbeider med et utviklingsprosjekt som er støttet av Innovasjon Norge og Rogaland Fylkeskommune. «Min livsstil» er et webbasert helse- og livsstilsverktøy hvor bedrifter kartlegger og gir

Foto: Kristin Austigard

Enforme:

0%

Ansatte Omsetning

Ned

Lønn- Investeringer somhet

Uendret

Opp

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret (N=22)

råd til sine ansatte. Ledelsen får på denne måten en unik oversikt over helsesituasjonen blant medarbeiderne og kan sette i gang målrettede tiltak. «Vi opplever utelukkende positive resultater hos kundene, og har erfart at et målrettet helsearbeid skaper positiv endring.

Ettersom konseptet har lykkes i privat sektor, utvikler vi nå en skreddersøm av konseptet rettet mot elever ved videregående skoler, samt en egen løsning for kommunal sektor», sier Vik entusiastisk og fortsetter: «Vi er opptatt av at unge mennesker bevisstgjøres sin egen helse.

Det spennende er å se om elevene har fått fremgang hva gjelder overskudd i hverdagen, konsentrasjonsevne og bedrede resultater basert på rådene i prosjektet. Det er da vi ser om vi er på rett vei med utviklingsarbeidet og har lykkes».

Andel bedrifter som vurderer det vanskelig eller svært vanskelig å rekruttere arbeidskraft Rekrutteringsutfordringer 100 %

80 %

60 %

40 %

20 %

0%

Fag- Teknisk Økono- Annet Ufaglærte arbeidere misk univ.

2010

2011

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret (N=22)

2012

Personlig tjenesteyting

21

Offentlig virksomhet

22

Arbeidsinnvandring utfordrer Næringen offentlig virksomhet omfatter kommuner, fylke, barnehager, forebyggende helsetjenester, arbeidstrening, folkehøgkoler, psykisk helsevern, opplæring osv.

Bedriftenes forventninger til 2013 Forventninger til 2013 100 %

80 %

60 %

Offentlig sektor konkurrerer i et presset arbeidsmarked.

Den utenlandske arbeidskraften har vært viktig for å imøtekomme rekrutteringsutfordringene. Arbeidsinnvandringen utfordrer sektoren på flere ulike måter.

Forventningene til 2013 er positive i forhold til økning i antall ansatte, lønnsomhet og investeringer. Når det gjelder rekrutteringsutfordringer så er det færre aktører i år som melder at det er vanskelig å rekruttere arbeidskraft, enn tilfellet var for 2011.

Likevel er det fortsatt utfordringer knyttet til rekruttering i offentlig sektor, spesielt innenfor kategoriene annen universitetsutdannelse og fagarbeidere.

40 %

20 %

0%

Ansatte Omsetning

Ned

Lønn- Investeringer somhet

Uendret

Hå opplæringssenter

Andel bedrifter som vurderer det vanskelig eller svært vanskelig åRekrutteringsutfordringer rekruttere arbeidskraft 100 %

80 %

60 %

40 %

20 %

Fag- Teknisk Økono- Annet Ufaglærte arbeidere misk univ.

2010

2011

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret (N=30)

Utenlandske arbeidstakere tar oftere med seg hele familien når de flytter til Rogaland.

Dette gjelder spesielt for personer som kommer fra Øst-Europa. På denne måten får vi nye utfordringer blant annet innenfor utdanning, hvor flere utenlandske barn følger norsk undervisning.

Opp

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret (N=30)

0%

Når det gjelder bruk av utenlandsk arbeidskraft, svarer 33 prosent av respondentene at de benytter seg av dette. Hele 14 prosent av arbeidsstyrken i regionen er arbeidstakere med en ikke-norsk bakgrunn. I tillegg er det over 6000 personer med innvandrerbakgrunn som er registrert som lønnsmot-

takere, men som ikke er registrert som bosatt i fylket (pendlere til regionen).

Prognoser tyder på at denne trenden vil fortsette. Antall arbeidstakere med ikke-norsk landbakgrunn vil øke markant i årene fremover. På grunn av den pågående krisen i Europa, vil man kunne forvente en økende arbeidsinnvandring spesielt fra land sør i Europa.

2012

Et voksende internasjonalt miljø Hå opplæringssenter tilbyr kurs i norsk for voksne innvandrere og asylsøkere.

I tillegg tilbyr senteret grunnutdannelse i norsk for utenlandske elever fra 2. til 10. klasse. Den kraftige veksten i antall utenlandske arbeidere i Rogaland fører til en økning i utenlandske barn ved skolene i fylket. Leder for opplæringssenteret i Hå kommune, Ragnar Helvik, kan fortelle om et spennende og voksende internasjonalt miljø.

Den største gruppen av utenlandske barn kommer fra Polen, Latvia og Litauen. I Hå kommune er det spesielt bedriftene ved Kviamarka næringsmiddelpark som tiltrekker seg ansatte fra blant annet de baltiske stater og Øst-Europa, forteller Helvik. I de senere årene har det blitt mer og mer vanlig at utenlandske arbeidstakere fra Øst-Europa tar med seg hele familien.

Skolene i Rogaland får da i oppgave å legge til rette også for undervisning rettet mot barn fra denne gruppen.

-De utenlandske barna møter fire dager i uken à 3 timer for norskundervisning på opplæringssenteret. Resten av tiden følger elevene vanlig undervisning i sine respektive hjemmeskoler. Undervisningen hos oss varer fra et halvt år til ett år – noen elever trenger mer tid enn andre, forteller Helvik. -Målet er at elevene skal kunne beherske norsk så bra at de kan følge vanlige undervisning på skolene hvor de går. Opplæringssenteret merker økningen i antall utenlandske arbeidstakere til kommunen, og kapasiteten er til tider sprengt. Innenfor voksenopplæring har vi for eksempel ventelister på kveldsundervisningen, avslutter Helvik.

Forventninger om økt handel Kjøpesterke forbrukere strømmer til kjøpesentrene og foretar effektive innkjøp fra store kjedebutikker.

Bygatene må konkurrere på andre premisser og trenden viser en oppblomstring av spesial- og nisjebutikker.

Næringen varehandel omfatter agentur-, butikk-, torg-, postordre- og internetthandel samt vedlikehold og reparasjon av kjøretøy.

Bedriftenes forventninger til 2013

Forventningen til 2013 er god innen varehandelen. SR-Bank sin varehandelsrapport viser at omsetningsveksten i kjøpesentrene er vertskap for mye av den totale veksten i regionen. Som eksempel kan nevnes kjøpesenteret i Åkrehamn som trolig er vertskap for det meste av handelsveksten i dette området. Sandnes, som rommer både kjøpesenteret Kvadrat og IKEA, er Stavangerregionens største handelsområde, målt etter omsetning. Kjøpesenteret AMFI Eikunda er en viktig faktor for den positive utviklingen i Egersund sentrum, og sammen har området fått en positiv utvikling i varehandelen. Egersund sentrum står for 75 % av den samlede utviklingen i regionen.

Ifølge varehandelsrapporten har Haugesund det klart største handelsoverskuddet i fylket. I Stavangerregionen er det Sandnes som troner øverst, med Time kommune på andre plass. Det er grunn til å merke seg at både Sola og Randaberg har tatt betydelige markedsandeler i Stavangerregionen det siste året. Begge stedene utvikler sine byrom med målrettede nisjebutikker både i gatene og i mindre handlesentre. Omsetningsveksten er derfor i stor grad basert på bevisste kunder som oppsøker handelstilbudet i sentrumsgatene.

I 2013 har Julebyen 10-årsjubileum, men suksesskonseptet som eksisterer i dag

100 %

80 %

60 %

40 %

20 %

0%

Ansatte Omsetning

Ned

«Handlebyen Egersund» Julebyens etablering har vært med å påvirke en positiv utvikling av varehandelen i Egersund sentrum, ikke bare i julemåneden, men også på andre tider av året. Kjedebutikkene tar plass i AMFI Eikunda, mens gågaten i Egersund fylles av unike design- og nisjebutikker. «Jeg er stolt av å se utviklingen i byen og hvordan Julebyen og Egersund by over tid har utviklet seg sammen. Nostalgi og ekthet står i fokus hele året, og når Julebyen åpner i desember blir det veldig synlig», sier initiativtaker til Julebyen, Johan Aakre. Julebyen vil gi de besøkende ekte nostalgiske opplevelser som gir minner tilbake til barndommen.

Han nevner lukten av juletre og julegodteri og lokal julebrus med hull i korken og til og med nissen som skal oppleves som ekte.

Forventninger til 2013

Lønn- Investeringer somhet

Uendret

Opp

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret (N=34)

Andel bedrifter som vurderer det vanskelig eller svært vanskelig å rekruttere arbeidskraft

Rekrutteringsutfordringer 100 %

Foto: Johan Aakre – gågaten i Egersund 80 %

skal beholdes og vedlikeholdes. «Vi tenker langsiktig og med det mener vi generasjoner fremover. Arrangementet har blitt stort nok. Besøkende kommer langveisfra på dagstur og da er det kjekkere å oppleve alt det vi har å tilby, enn å reise hjem med følelsen av å ha gått glipp av noe», sier Aakre. Julebyen er et rent dugnadsprosjekt hvor initiativtakerne fremdeles er med i julebykomiteen, og store deler av byen deltar i forberedelser og gjennomføring. «Følelsen av å oppleve gamle tradisjoner som man trodde var forsvunnet med tiden, gjør at mange kommer igjen år etter år, og det skal vi fortsatt tilby», avslutter Johan Aakre.

60 %

40 %

20 %

0%

Fag- Teknisk Økono- Annet Ufaglærte arbeidere misk univ.

2010

2011

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret (N=34)

2012

Varehandel

23

Transport og logistikk

24

Høyt aktivitetsnivå Bedriftenes forventninger til 2013

Virksomheter innen transport og logistikk spiller en sentral rolle for økonomisk vekst i Rogaland.

Befolkningsveksten sammen med den økonomiske veksten i fylket vårt, utfordrer kapasitetsnivået.

Forventninger til 2013 100 %

I Rogaland er viktige eksportvarer som går med skip oljebaserte produkter, fisk og industriprodukter. Importen øker og det meste havner på Østlandet med påfølgende vekst i lastebilandelen på norske veier.

Veksten på veg i fylket øker også på grunn av at regionen har befestet sin posisjon på utkjøring fra primærnæringen, næringsmiddelindustrien og grossist. Transportmuligheter og logistikk-kostnader påvirker bedriftenes konkurranseevne og lønnsomhet. Kapasitetsbegrensninger i den eksisterende infrastruktur fører til betydelige ekstrakostnader.

80 %

60 %

40 %

20 %

0%

Ansatte Omsetning

Ned

Årets bedriftsundersøkelse bekrefter at næringslivet er inne i en høykonjunktur. 50 prosent av bedriftene forventer økt lønnsomhet, økte investeringer og økning i ansettelse i 2013. Når det gjelder rekruttering er det spesielt fagarbeidere som er gruppen det er vanskelig å få tak i. Her melder også halvparten av bedriftene at dette er en krevende gruppe å rekruttere.

Halvparten av bedriftene bruker utenlandsk arbeidskraft, og det blir en viktig gruppe å rekruttere fra for å sikre videre vekst i bransjen.

Lønn- Investeringer somhet

Uendret

Opp

ASCO Group:

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret (N=21)

Satser på logistikk fra Gismarvik

Andel bedrifter som vurderer det vanskelig eller svært vanskelig å rekruttere arbeidskraft

ASCO Group er en totalleverandør av logistikktjenester til olje og gassindustrien.

Fra deres opprinnelige base ved Sola havn har selskapets virksomhet vokst langs kysten av Norge og internasjonalt. På grunn av økt aktivitet på norsk sokkel skal selskapet i 2013 etablere to nye forsyningsbaser i henholdsvis Gismarvik og Tromsø.

Rekrutteringsutfordringer 100 %

80 %

60 %

Administrerende direktør i ASCO Norge Runar Hatletvedt, forteller at Stavangerregionens kapasitetsutfordringer på en rekke områder, har gjort at selskapet ønsker å etablere seg i Gismarvik.

40 %

20 %

0%

Fag- Teknisk Økono- Annet Ufaglærte arbeidere misk univ.

2010

2011

2012

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret (N=21)

Næringen transport og logistikk omfatter godsog flyttetransport, luftfart, drift av gods og transportsentraler, lasting og lossing, spedisjon, post- og budtjenester og lignende tjenester.

-Gismarvik er et fantastisk område med store tilgjengelige arealer, ideelle innseiling til havneanlegget og kort avstand til Stavanger, forteller Hatletvedt. Han forteller videre at den økte aktiviteten innenfor olje og gass gjør at Stavangerregionen må tenke regionsforstørring.

Nord-fylket har rimeligere næringsarealer og et annet press i boligmarkedet enn lenger sør. I forhold til det siste punktet får dette konsekvenser for rekruttering.

Det er naturligvis lettere å få folk utenfor Rogaland til å slå seg ned i et rimeligere boligmarked.

ASCO Groups aktiviteter utvides internasjonalt og i Norge. Større aktivitet på norsk sokkel merkes godt og selskapet tar markedsandeler. -Vårt fokus er på logistikk og havnerelaterte tjenester. Vi arbeider kontinuerlig for at våre systemer skal bidra til mest mulig effektiv håndtering av fartøy som er inne ved våre baser. Det betyr at supplybåter skal motta alt av tjenester og varer ved én base på en mest mulig effektiv måte. Dette inngår i «One-stop» strategien til selskapet, avslutter Hatletvedt.

Større organisasjoner, større virksomheter Det foregår en rask utvikling i organiseringen av mange virksomheter. En del bedrifter kjøper opp andre bedrifter eller blir kjøpt opp og de blir en del av en større enhet med hovedkontor her eller andre steder. Ledelsesutfordringene øker.

Organisasjonsmessig spenner bedriftene i årets bedriftsundersøkelse vidt. 63 % av virksomhetene er enkeltstående bedrifter i Rogaland med gjennomsnittlig 60 ansatte.

24 % er datterselskap i et konsern med hovedkontor andre steder i Norge eller i utlandet med gjennomsnittlig 160 ansatte, mens 13 % er konsern med hovedkontor i Rogaland med gjennomsnittlig 250 ansatte.

Bedriftsundersøkelsen sier noe om et næringsliv i Rogaland med en stor dynamikk. Et tydelig tegn er at bedrifter skifter navn, noe som bekrefter at oppkjøp og sammenslåinger ofte skjer. Mange veldrevne virksomheter blir en del av et større selskap med avdelinger andre steder i regionen, i landet for øvrig eller internasjonalt. De får større muskler, og kan vokse raskere.

Mange leverandører, spesielt innen olje- og gassektoren, blir gode innenfor sine områder og forflytter seg oppover i sine verdikjeder. Kundene blir færre og kontraktene større. Det jobbes i stadig større grad internasjonalt, og nøkkelpersonell må forholde seg til avdelinger eller samarbeidspartnere i andre land eller på andre kontinenter. I noen tilfeller velger leverandørene også å outsource deler av produksjonen til underleverandører som gjerne kan være lokalisert langt borte.

Jærbedriften Aarbakke er et eksempel på dette.

Dette, i kombinasjon med et større antall utenlandske ansatte, setter ekstra store krav til kommunikasjons- og ledelsesferdigheter. Med økt grad av automatisering og bruk av datateknologi, øker også kravene til kompetanse og ferdigheter. Utviklingssporene vil sette store krav til ledelsesmessige og strategiske ferdigheter til nøkkelpersoner.

Det er en oppgave å forstå de strukturelle endringene som er i ferd med å skje i næringslivet og benytte dette som grunnlag for å ta beslutninger om næringspolitiske grep for å styrke posisjoneringen og attraktiviteten av Rogaland.

Aarbakke

Vekst gjennom underleverandører Aarbakke er en maskineringsbedrift lokalisert på Bryne. Her leverer man spesialprodukter til olje- og gassindustrien.

Selskapet har i dag rundt 300 ansatte og en omsetning i 2011 på rundt 430 millioner kroner.

-2012 ser ut til å bli et godt år for oss, sier Inge Brigt Aarbakke, daglig leder i Aarbakke AS. -Vi merker det høye aktivitetsnivået innenfor olje- og gassektoren, og vår omsetning har økt kraftig. Vi merker at våre leverandører her i distriktet har mye å gjøre, og at det kan være en utfordring å få fatt på gode folk. Derfor har vi lagt mye ressurser i å bygge opp et godt lærlingprogram.

-Vi er optimistiske for 2013, sier Aarbakke. -Vi ønsker å øke omsetningen med 20 %, samt øke bemanningen til 325 ansatte. Vi oppretter blant annet en egen ingeniøravdeling som etter hvert skal bli opp til 20 ansatte. Det er et ønske fra våre kunder at vi involverer oss enda mer

i utviklingsarbeidet og det vil sette oss i stand til å levere større prosjekter. Vi investerer også i en ny hall for sammenstilling og testing.

Vi etablerte oss i Kina i 2008 med egne produksjonsfasiliteter, forteller Inge Brigt Aarbakke. -Vi fikk imidlertid tilbakemelding fra våre kunder om at de ønsket at produksjonen vår tilbake til Bryne, så det valgte vi å gjøre i 2012. Nå har vi automatisert produksjonen enda mer.

-Vi har tatt noen viktige strategiske grep, sier Martin Salte, innkjøpssjef i Aarbakke.

-Vi har valgt å rendyrke vår kjernekompetanse som er fabrikasjon av avanserte produkter. Vi legger opp til et utstrakt samarbeid med underleverandører og det meste av vår vekst i årene fremover skal komme via underleverandører.

Leverandørstrategi og utvikling er derfor et viktig satsningsområde for oss fremover, avslutter Martin Salte.

Strukturendringer

25

Foto: Shutterstock.com

Tilgang på kapital

26

Økt krav til egenkapital for bankene reduserer tilgangen på kapital og øker rentene I løpet av 2012 ble det innført nye egenkapitalkrav for bankene. Dette fører til at bankene har mindre kapital å låne ut, og at tilgjengelig kapital blir dyrere. I tillegg er det innstramninger for boliglån. I en situasjon der næringslivet ekspanderer og der ekstern kapital er nødvendig for å kunne vokse, kan dette føre til flaskehalser.

Erfaringer fra andre land har vist behovet for større egenkapital i banksektoren, og at kapitalen må være av en type som kan tæres på under fortsatt drift. Også norsk økonomi er sårbar for det som skjer ute i verden. Det er derfor behov for økt egenkapital i bankene som følge av økt usikkerhet om fremtidige tap og ønsket om å ha en buffer for trangere tider.

såkalte risikovektede balanse. Som følge av gjeldskrisen i Europa og risikoen forbundet med dette, ba Finanstilsynet alle norske finansinstitusjoner om å fylle opp til minst 9 prosent i ren kjernekapitaldekning, noe som er i tråd med EUs anbefaling for større europeiske banker. Til sammenligning lå kravet før finanskrisen på 2 %. De større norske bankene lå omkring 5–6 %.

driftsoverskudd til egenkapital eller ny kapital. Frode Bø, konserndirektør for risiko og compliance i SpareBank 1 SR-Bank, mener situasjonen får to umiddelbare konsekvenser. Den ene er at bankene får lavere utlånskapasitet. Den andre er at rentene går opp på grunn av at den ekstra egenkapitalen har en høyere pris. Detter rammer spesielt næringsvirksomhet.

Økte krav til ren kjernekapitaldekning Ren kjernekapitaldekning er i hovedsak bankenes egenkapital som andel av bankens

For bankene betyr det en betydelig økning av egenkapitalen, sammenlignet med før finanskrisen. Den kapitalen må komme enten fra reduserte utlån, tilbakeføring av

Ifølge Sveinung Hestnes ved EiendomsMegler 1 NæringsEiendom merkes konsekvensene tydelig. Eiendomsutviklere og eiendomskjøpere merker utfordringer med

60 %

40 %

Klyngen KRO

Offentlig

For. tjeneste

Varehandel

Pers. tjeneste

Klyngen maritim

Bygg og anlegg

Klyngen mat

Klyngen energi

Transport

0%

Øvrig industri

20 %

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Andel bedrifter som er avhengig av ekstern finansiering og som blir bremset i sin utvikling på grunn av begrensninger i tilgangen på ekstern kapital i noen eller stor grad Tilgang på kapital begrenser utviklingen 100 %

80 %

60 %

40 %

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Transport

For. tjeneste

Bygg og anlegg

Offentlig

Klyngen KRO

0%

Varehandel

20 %

Klyngen mat

Bankenes utlånskapasitet er redusert det siste halve året, og det har ført til en vekst i etterspørselen etter obligasjonslån. Det har etter hvert blitt en vanligere finansieringsmåte også for eiendom. Et obligasjonslån er litt dyrere, men det er fleksibelt. Dette er en finansieringsform som kan bli mer frem-

I desember sendte Finansdepartementet et forslag ut på høring om at bankene også må stille to til tre ganger mer egenkapital bak boliglånene. Dette vil føre til mer robuste banker, men det vil redusere utlånskapasiteten ytterligere, også overfor næringslivet. Siden det vil være dyrere for bankene å hente inn den økte egenkapitalen, vil det føre til økte renter. For boliglån vil dette kunne medføre en renteøkning på rundt 0,5 % som følge av høyere finansieringskostnader for bankene.

80 %

Pers. tjeneste

Alternative finansieringsordninger Bedrifter som er avhengige av å få tilført ekstern kapital og som av en eller annen grunn ikke kan få banklån, må finne alternativer. Et alternativ er å hente kapital fra eierne, enten gjennom emisjoner eller lån.

Et annet alternativ er obligasjonslån. Her deles lånebeløpet opp i mindre deler som selges. Enkeltpersoner, bedrifter, banker og andre institusjoner kan kjøpe en eller flere obligasjoner. Et obligasjonslån er langsiktig, men en långiver kan likevel få frigjort sine penger når han eller hun måtte ønske det ved å selge obligasjonene. Obligasjonslån kan legges ut til offentlig tegning.

-Dette betyr at det blir vanskeligere for førstegangstablerere å komme inn på boligmarkedet, sier Frode Bø. I noen tilfeller stilles det tilleggssikkerhet fra foreldre.

Dette kan imidlertid være en kime til økte forskjeller mellom de som har velstående foreldre og de som ikke har. En annen betenkelighet ved denne utviklingen, er at ungdom som velger å investere i høy utdannelse vil sannsynligvis stille med lavere egenkapital og høyere studielån når de skal kjøpe bolig, noe som gjør det enda vanskeligere å komme inn på boligmarkedet.

100 %

Klyngen maritim

Det er tegn som tyder på at den rene kjernekapitaldekningen skal ytterligere opp til 12 % i løpet av de nærmeste årene. I en ekspansiv region ligger det derfor en risiko for kapasitetsproblemer på kapitalsiden.

Økte egenkapitalkrav ved boligkjøp Høsten 2011 strammet Finanstilsynet inn utlånsreglene for boliglån for bankene. «For å sikre en stabil og trygg økonomi må vi ha banker som er solide og husholdninger som ikke tar opp for mye gjeld», sier statssekretær Roger Skjerva. Det ble innført et krav om at boligkjøpere stiller med minimum 15 prosent egenkapital ved kjøp av bolig. Før var egenkapitalkravet 10 %.

Dette ble innført for å motvirke at folk låner så mye at de ikke kan betjene sine lån når renten stiger eller når det blir vanskeligere å få arbeid. Egenkapitalkravet er i samsvar med anbefalinger fra IMF og OECD og med regler i flere andre land, for eksempel i Sverige.

Andel bedrifter som er avhengig Avhengighet ekstern finansiering av ekstern av finansiering

Øvrig industri

Utviklingen bremses av tilgangen på ekstern kapital I årets bedriftsundersøkelse ble det satt fokus på kapitaltilgang. For de enkelte klynger og næringer ble behovet for ekstern kapital kartlagt. Behovet er størst for transport og øvrig industri der rundt 75 % av bedriftene er avhengig av ekstern kapital.

Bedriftene ble også spurt om tilgangen på kapital begrenser deres utvikling. Situasjonen er tydeligst innen næringen øvrig industri der 37 % av bedriftene sier de blir bremset i sin utvikling på grunn av begrensninger i tilgangen på kapital. Også bedrifter innen energi og maritim merker at tilgangen på ekstern kapital er blitt strammere.

tredende etter hvert. Det er imidlertid i hovedsak større bedrifter som kvalifiserer for obligasjonslån. Med dagens ordninger er det mindre aktuelt for små og mellomstore bedrifter. Det kan dermed ligge en oppgave i å gjøre tilsvarende låneordninger tilgjengelige for slike bedrifter.

Klyngen energi

å få finansiert næringsbygg. Kravene til egenkapital og soliditet av inngåtte leieavtaler har økt, og utlånsvilligheten er redusert. Det betyr at planlagte prosjekter skyves ut i tid eller legges på is.

Tilgang på kapital

27

Optimisme, og krevende utfordringer for næringslivet Bedriftene i Rogaland har store forventninger til 2013, og troen på fremtiden er større enn noen gang.

Flere usikkerhetsfaktorer skaper likevel utfordringer.

Boligpriser og trafikkutfordringer vil på sikt kunne påvirke næringslivets lokalisering av virksomhet. Og strengere krav til egenkapital påvirker bankenes utlån til næring så vel som til private.

Andel bedrifter som venter økning minus de som venter nedgang Forventningsinndeks 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 %

-10 % -20 %

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Ansatte

Omsetning

Lønnsomhet

Investeringer

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret (N=397)

31 % av bedriftene i undersøkelsen samarbeider direkte med bedrifter i andre internasjonale regioner Regioner som det eksporteres til 100 % 96 %

80 %

60 %

KAPASITETSBEGRENSNINGER MERKES FOR ARBEIDSKRAFT, INFRASTRUKTUR OG BOLIGER Næringslivet går godt i Rogaland. Arbeidsledigheten i Rogaland er på 1,6–1,7 prosent, og etterspørselen etter arbeidskraft er stor.

De største rekrutteringsutfordringene gjelder

40 %

40 %

19 %

20 %

0%

40 %

21 %

19 %

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret (N=121)

Sør-Amerika

Kartleggingen viser at det eksporteres bredt til en rekke land i de ulike verdensdelene fra Rogaland. Andre informasjonskilder viser at omfanget av eksporten til land utenfor EU er i ferd med å øke vesentlig, og da i særlig grad eksport knyttet til olje- og gassektoren.

Nord-Amerika

Forventningsindeksen viser at den positive markedssituasjonen i 2012 for virksomhetene i Rogaland ventes å fortsette i 2013.

Indeksen for investeringer har vært stigende siden 2010, og fortsetter å stige. Den er nå på sitt høyeste nivå siden målingene startet.

Det tyder på at fremtidstroen er sterk.

Forventningsindeksen for antall ansatte og lønnsomhet er på om lag samme nivå som i fjor. Forventningsindeksen for omsetning har falt i forhold til i fjor. Det kan skyldes at omsetningen allerede er på et høyt nivå, at mange virksomheter ligger nær kapasitets-

USIKKERHET I INTERNASJONALE MARKEDER EU-landene utgjør de viktigste eksportmarkedene, og mange bedrifter er derfor påvirket av utviklingen her. Siden Eurosonen ventes å utvikle seg svakt i 2013, vil utsiktene til økt eksport være begrensede.

Imidlertid er det rundt 40 % av eksportbedriftene som eksporterer til NordAmerika og Det fjerne østen, og det vil til en viss grad kunne kompensere dersom det viser seg at eksporten til Europa reduseres.

Tidligere undersøkelser har vist at bedriftene følger godt med på utviklingen og raskt vil kunne sette i verk tiltak dersom situasjonen tilsier det. Det er likevel viktig å minne om at Rogaland på ingen måte er skjermet for konsekvenser dersom uroen i internasjonal økonomi forsterkes eller varer ved over lengre tid.

0%

Midt-Østen

Det forventes fortsatt vekst i Rogaland i 2013. Til tross for svak utvikling i internasjonal økonomi, er de norske vekstimpulsene sterke. Et rekordhøyt investeringsnivå på norsk sokkel kombinert med forventninger om et fortsatt høyt og til dels økende investeringsnivå, gir betydelige ringvirkninger og vekstimpulser for andre næringer.

10 %

Det fjerne østen

Resultatene fra bedriftsundersøkelsen ved utgangen av 2012, viser at det har vært et godt år for mange bedrifter i fylket. Undersøkelsen viser at rundt 50 % av virksomhetene har hatt en moderat eller sterk vekst i både omsetning og driftsresultat. Det tilsvarende tall for investeringer er 37 %. Den positive utviklingen går igjen i alle næringene.

grensen og at ytterligere vekst kan være en utfordring for noen.

Russland

I bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret er det innhentet synspunkter fra et representativt utvalg av bedrifter fra ulike klynger og næringer. Undersøkelsen avdekker forventninger om en sysselsettingsvekst i 2013 på rundt 4 % eller om lag 9 500 nye arbeidsplasser.

Europa

Samlet vurdering

28

for fagarbeidere og personell med teknisk utdannelse. Rekrutteringsutfordringene for ufaglært arbeidskraft synes å være svakt økende, noe som bekrefter at arbeidsmarkedet er stramt.

Andel bedrifter som vurderer det vanskelig eller svært vanskelig å rekruttere arbeidskraft Rekrutteringsutfordringer 100 %

80 %

60 %

40 %

20 %

0%

Fag- Teknisk Økono- Annet Ufaglærte arbeidere misk univ.

2010

2011

2012

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret (N=397)

Forventninger blant bedrifter som har utenlandske arbeidstakere Endring i antall utenlandske arbeidstakere 100 %

Rogaland er avhengig av arbeidsinnvandring fra andre deler av Norge og fra utlandet. 50 prosent av virksomhetene i årets bedriftsundersøkelse benytter utenlandsk arbeidskraft og antall utenlandske arbeidstakere ventes å øke i 2013. Undersøkelser viser at andelen av ansatte med ikke-norsk bakgrunn øker år for år. Om ti år kan det kanskje være så mye som en tredjedel.

Dette vil medføre økende krav til reell integrering, språkopplæring, kompetanseutvikling, toleranse osv. Dette vil sette større krav til bedriftene, til lederne, til andre medarbeidere og til samfunnet rundt.

Veksten i næringslivet gir utfordringer, spesielt når det gjelder kapasitet på infrastruktur og tilgangen på boliger. Tilbakemeldinger i forbindelse med bedriftsundersøkelsen indikerer at det kan påvirke lokaliseringsbeslutninger, både for bedrifter og arbeidstakere. Dette bør derfor være viktige elementer i fremtidig næringsutvikling.

TILGANG PÅ KAPITAL – EN MULIG NY KAPASITETSUTFORDRING Finanskrisen og eurokrisen har vist at det er et behov for å styrke banksektoren. Det er derfor blitt innført strengere krav til egenkapital for bankene og for boligkjøpere.

Dette fører til en reduksjon i bankenes utlånskapasitet, og det fører også til høyere renter, fordi den økte egenkapitalen har en

høyere pris. Spesielt næringslivet merker at kapital er blitt mindre tilgjengelig. Hele 52 prosent av bedriftene i bedriftsundersøkelsen er avhengig av ekstern finansiering, og for 34 prosent av disse betyr det at deres utvikling blir bremset i noen eller stor grad.

Når en ser dette i kombinasjon med forventningene til investeringsøkninger i 2013 for alle klynger og næringer, så tyder dette på at en ny kapasitetsutfordring kan være på trappene. Det merkes allerede innen bygg og anlegg, der det er blitt mer utfordrende å finansiere næringsbygg og tyngre å finne boligkjøpere som har finansieringen i orden.

UTVIKLING AV FREMTIDSRETTEDE SAMARBEIDSFORMER Det er en stor dynamikk i næringslivet i Rogaland. Drivkraften er olje- og gassvirksomheten og det høye investeringsnivået.

Gjennom oppkjøp, sammenslåinger og organisasjonsendringer tilpasser bedriftene seg til et høyere aktivitetsnivå og økte internasjonale muligheter, samtidig som en prøver å mestre kapasitetsutfordringer. Det er i denne forbindelsen interessant å notere seg mulighetene for tilbakeflytting av noen deler av produksjonsapparatet til distriktet i form av automatisert produksjon.

Bedriften Aarbakke flyttet produksjon hjem fra Kina. Kverneland Group skal investere i mer automatisert produksjon.

Begge viser at produksjonsbedrifter har en god fremtid i fylket. I tillegg kommer vekst gjennom underleverandører. Mange interessante norske og internasjonale bedrifter banker på døren og ønsker samarbeid med lokale bedrifter. I 2013 vil vi nok se en ytterligere utvikling av fremtidsrettede samarbeidsformer.

80 %

60 %

40 %

20 %

0%

Nedgang

2010

Uendret

Oppgang

2011

2012

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret (N=204) Veksten i næringslivet gir utfordringer, spesielt når det gjelder kapasitet på infrastruktur og tilgangen på boliger.

Samlet vurdering

29

Kildehenvisninger

30

Kilder: Norsk og internasjonal økonomi

Klyngen for kultur, reiseliv og opplevelser

Artikkel utarbeidet av Ole Berrefjord, Berrefjord og Thomassen AS

Statistikknett.com

Brenner, Ian: Every Nation For Itself.

Nærings- og handelsdepartementet (2012): Regjeringens reiselivsstrategi:

Winners and Losers in a G-Zero World, Portfolio Penguin, 2012

Destinasjon Norge

DNB Markets, Desember 2012: Økonomiske utsikter 2013:

Innspill fra Ståle Brandshaug, daglig leder i Region Stavanger

Mer elendighet? Eller omslag?

Innspill fra Kristian Jørgensen, daglig leder i FjordNorge

Economist, Dec 8th 2012, The Economist poll of forecasters, December averages

Innspill fra Pål Thjømøe, daglig leder i Magma Geopark

Economist, Nov 17th 2012,The time-bomb at the heart of Europe

Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Handelsbanken, Capital Markets. Konjunkturrapport 18. Oktober 2012

Innspill fra Adun Rake, daglig leder i Lysefjorden utvikling

IMF, Note on Global Prospects and Policy Changes, November 4-5 2012 Krugman, Paul: End This Depression Now, W.W. Norton & Company, 2012

Øvrig industri

NHO, Økonomisk overblikk 4/2012. Utsikter for 2013

Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Norges Bank, rapport fra regionalt nettverk 4-2012

Innspill fra Renate Hjørnevik, Senior marketing coordinator i AKVAgroup

Norges Bank, Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi, 8. november 2012 Statistisk sentralbyrå, Befolkningsstatistikk.

Bygg og anlegg

Folkemengd 1.oktober 2012 og endringane i 3. kvartal 2012

Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Statistisk sentralbyrå, Konjunkturtendenser, Økonomisk analyse 6/2012

SSB

Stephan S. Roach, Aftenposten 7.12.2012

Innspill fra Njål Østerhus, konsernsjef i ØsterHus Gruppen

The Conference Board, Global Economic Outlook 2013 WTO v/DG Pascal Lamy: Emerging economies have shifted the balance of power

Forretningsmessig tjenesteyting

in world trade, 26. November 2012

Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret Innspill fra Petter Aalvik, daglig leder i Omega

Arbeidsmarkedet Artikkel utarbeidet av Gustav Svane, NAV Rogaland

Personlig tjenesteyting

Innspill fra Arnt Ole Berg, daglig leder i ISS Personalhuset Haugesund

Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret Innspill fra Sigurd Vik, daglig leder i Enforme

Matklyngen Stortingsmelding nr 9 (2011 – 2012), Landbruks- og matpolitikken

Offentlig virksomhet

Tale av landbruksminister Lars Peder Brekk 30.01.2012

Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Innspill fra Ragnar Helvik, leder for opplæringssenteret i Hå kommune

Innspill fra Cato Helmersen, senterleder for Kvadrat og regionssjef for Amfi i Region Sør

Varehandel

Innspill fra Leif André Pedersen, daglig leder av Gastronomisk Institutt

Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret Sparebank 1 SR-Bank, Varehandelsrapporten, analyse Rogaland 2012

Energiklyngen

Innspill fra Johan Aakre, initiativtaker til Julebyen Egersund

Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret SSB

Transport og logistikk

Rystad Energy, diverse foredrag

Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Norsk Olje og Gass, Konjunkturrapport 2012

Innspill fra Runar Hatletvedt, administrerende direktør i ASCO Norge

Innspill fra Mariann Salvesen, Vice President Business Development i Aibel Strukturendringer Den maritime klyngen

Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Innspill fra Ulf Emil Rakvaag, daglig leder i Maritimt Forum for Stavanger-regionen

Innspill fra Inge Brigt Aarbakke, daglig leder i Aarbakke

Innspill fra David Ottesen, styreleder i Maritimt Forum for

Innspill fra Martin Salte, innkjøpssjef i Aarbakke

Stavanger-regionen og daglig leder i Risavika Havn Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Tilgang på kapital

Innspill fra Anne Jorunn Møkster, administrerende direktør i Møkster Shipping

Tale av statssekretær Roger Skjerva, 10.07.2012, ”Egenkapitalkrav til felles beste” Finansdepartementet, Finansmarkedsmelding mai 2012 Innspill fra Frode Bø, konsernsjef for risiko og compliance i Sparebank 1 SR-Bank Innspill fra Sveinung Hestnes, Eiendomsmegler 1 NæringsEiendom Samlet vurdering Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Fakta om Rogaland Befolkning

Sysselsetting

450 000

270 000

Ledighet 10 000

250 000

440 000

8 000

230 000 6 000

430 000

210 000 4 000

420 000

190 000 410 000

2 000

170 000

400 000

2007

2008

2009

2010

2011

2012

150 000

0

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Kilde: SSB

Kilde: SSB

Bedrifter

Nyetableringer

50 000

2 500

200

45 000

2 000

160

40 000

1 500

120

35 000

1 000

80

30 000

500

40

25 000

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Kilde: SSB

0

2006

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Kilde: SSB

2007

Konkurser

2008

2009

2010

2011

Antall nyetableringer per kvartal. Kilde: SSB

2012

0

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Antall konkurser per kvartal. Kilde: SSB

Fakta om Rogaland

31

Oktan Stavanger

Returadresse: SpareBank 1 SR-Bank, Postboks 250, 4066 Stavanger