Den langvarige striden i Norge og andre vestlige land mellom et konservativt, kristent fundert grunnsyn og de endringer som moderniseringen førte med seg i form av aksept av verdipluralisme, er beslektet med den verdikonflikt som nå er mellom et muslimsk konservativt grunnsyn og et moderne vestlig grunnsyn. I begge tilfeller har konflikten vært vanskelig for demokratiet, fordi den kirkelige/muslimske part etter ”modernistenes” oppfatning nektet å akseptere verdimangfoldet og dermed demokratiets hovedbasis, mens den modernistiske part etter kirkelig/muslimsk syn sto for en verdipluralisme som ville føre til utslettelse av absolutte, umistelige verdier. Men en ”modernist” har naturligvis også absolutte, umistelige verdier! Disse går nettopp på å beskytte menings- og verdimangfoldets legitimitet og individets valgfrihet. Virkeligheten blir dermed innfløkt. For å ta vare på ytringsfriheten, har de fleste vestlige land lover som begrenser ytringsfriheten til dem som truer ytringsfriheten. For å ta vare på verdimangfoldet, begrenses altså ytringsfriheten til dem som angriper verdimangfoldet ved å vise ringeakt for andres rase, religion osv. Demokratiets dilemma, kalles slike tilsynelatende inkonsekvenser. I praksis begrenses ytringsfriheten enda mer ved at ulike formidlere definerer seg selv som å stå for bestemte politiske, religiøse eller kommersielle interesser, eller motsatt: ser seg som upolitiske, ukommersielle og religiøst nøytrale. Både de som står for noe bestemt og de som ser seg som nøytrale, kan med bakgrunn i sitt grunnsyn ta forbehold om at bare ytringer som er i tråd med dette, er akseptable.
Konsekvenser for museene Så lenge museene trygt sto for egen kultur og en ukontroversiell fortid, har ytringsfrihetens grenser vært lite relevante. Kan en flerkulturell formidling endre dette? Innledningsvis kan det i alle fall oppstå mye usikkerhet fordi begge parter – både museets personale og de som kanskje skal presentere sin egen kultur – ofte mangler kunnskap om hverandre og er derfor ikke så flinke til å ta stilling til hverandres vurderinger. Dermed blir museumsfolkene usikre på hvor grensene går for forkynning eller politikk eller romantisering av skikker som kan være omstridte. Og noen ganger oppstår situasjoner som krever grensesetting. Et aktuelt eksempel fra utstillingen
19