Mitt Jaktblad nr. 7/2016 by Mitt Jaktblad

ONLINE MAGASINET

7. utgave • september 2016 • 3. årgang

Jakt på Elk

i Canadas villmark

- Jakt med stående fuglehund i Russland - Jaktdress for villsvinjakt

- Yrke som preparant - Historiske jaktbilder - Bushnell Fusion 1 Mile 1

Lapua leverer presisjon, pålitelighet og driftsikkerhet i alle situasjoner. LAPUA MEGA Lapua Mega er en blyspisspatron designet for storviltjakt. Kulen har blykjerne og kobbermantel, som er mekanisk bundet sammen. Megakulen har også et langt belegg som beskytter kjernen og hindrer for tidlig kuleekspansjon eller brydd, når kula går gjennom kratt eller gress. RIFLE AMMUNISJON JAKT LAPUA MEGA/SP Art.nr Beskrivelse 23802 Lapua 222 Rem 3,6g / 55grs SP 23807 Lapua 243 Win 6,5g / 100grs SP 23810 Lapua 6,5x55 10,1g / 155grs SP 23822 Lapua 308 Win 9,7g / 150grs SP 23825 Lapua 308 Win 12,0g / 185grs SP 23877 Lapua 30-06 12,0g / 185gr SP 23899 Lapua 9,3x62 18,5g / 285grs SP 23859 Lapua 7,62x53R SP 12,0g/185grs

MEGA MEGA MEGA MEGA MEGA MEGA

Forpk 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 10/400

Veil.Pris 15,73 24,37 23,05 24,10 24,10 26,20 35,65 26,20

LAPUA NATURALIS Kobberkulen Naturalis beholder opp til 100% av vekten sin. Naturalis er et godt eksempel på Lapuas måte å tenke nytt om sine produkter - fra jegerens persepektiv. Lapua har utviklet den beste kobberkulen i verden. RIFLE AMMUNISJON JAKT LAPUA NATURALIS Art.nr Beskrivelse 23870 Lapua .243 Win 5,8g / 90grs 23860 Lapua 6,5x55 9,0g / 140grs 23864 Lapua 7x64 Solid 10,1g. /155grs 23865 Lapua 7x65R Solid 10,1g / 155grs 23848 Lapua .308 Win Solid 11,0g / 170grs 23849 Lapua .30-06 Solid 11,0g / 170grs 23852 Lapua .300 Win Mag Solid 11,0g / 170grs 23869 Lapua 8 x 57 IS Solid 11,7g / 180grs 23872 Lapua 8 x 57 IRS Solid 11,7g / 180grs 23875 Lapua 9,3x62 Solid 16,2g / 250grs 23854 Lapua .338 Lapua Magnum Solid 15,0g / 231 grs

NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS

Forpk 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 10/400 20/600 20/600 20/600 10/200

Veil. Pris 35,65 31,45 36,89 37,15 31,45 31,45 40,28 36,13 36,70 41,95 71,35

www.landro.no

Den beste ammunisjonen er kun et tastetrykk unna!

2 www.landro.no • Stillverksveien 1 • 2004 Lillestrøm • Tlf: 64 84 75 75 • Faks: 64 84 75 70 • E-mail: post@landro.no

SAUER 101 CLASSIC XT m/justerbar kolbe

Kr. 14.650,-

Bestselgeren i 101 familien som leveres med svart syntetisk skjefte med Soft Touch og justerbar kolbe. Vekt 3 kg og pipelengde 56 cm.

SAUER 101 ARTEMIS

Kr. 20.990,-

Kompakt modellen for jegere som ønsker et kort og lett våpen. Spesielt eget for kvinnelige jegere. Kun 2,9 kg og pipelengde 51 cm, som gir perfekt balanse. Leveres med kort Valnøtt Ergo Max skjefte, valnøtt hevarmskule og sirkelpolert sluttstykke.

ORIGINALT SAUERUTSTYR

TIL DEN KVALITETSBEVISSTE JEGER.

FUTTERAL

Kr. 625,-

CAPS

Høykvalitets cordurafutteral, med avtakbar skulderreim og egen lomme for ammunisjon. Maksimum våpenlengde er 122 cm.

NEOPREN REIM

Stilig Sauer camocaps i myk polyester, med vanntett membran. Trinnløs juster av størrelse og brodert Sauer Logo. Finnes i camo og oransje.

Kr. 895,-

NEOPREN RIFLEREIM

Elastisk neopren reim med ekstra bred skulderpute. Finnes i brun/grønn og svart/oransje kombinasjoner

64 84 75 75 | post@landro.no | www.landro.no/sauer

Kr. 195,-

Kr. 730,-

Neoprene riflereim i elastisk materiale med godt grep. Svart med SAUER logo.

WWW.SAUER.DE

LEDEREN Kjære leser av Mitt Jaktblad! September har gått over i historien som den varmeste september-måned i manns minne. Ikke akkurat det beste utgangspunktet for et godt jaktresultat - men litt avhengig av hva en jakter på selvfølgelig. For ikke å snakke om innsekter som mygg, knott, flått og hjortelusflue. Både dyr og mennesker har måttet sloss med disse beistene i høstvarmen flere steder i landet. Men nå står oktober for døren - med håp om «bedre vær» - det vil si kaldere vær! Mens september fra norrøn tid ble kalt fiskermåneden, så var oktober kalt sædemåneden. Det var nå vinterrugen skulle sås og slaktetiden på gårdene begynte også nå - før vinteren satte inn. «I oktober får du din vintørst stilt og kan leve høyt på det gode vilt. Bukkekjøtt, fjærkre og vilt er saker, som nettopp da vidunderlig smaker». Ha en fortsatt god jakthøst! Morten Brekke / redaktør Mitt Jaktblad

Utgitt av Sofaliv AS, i samarbeid med Taiga Media

Mitt Jaktblad er helt gratis for leserne, og blir finansiert av annonser og samarbeid. I magasinet er det derfor lenker til ulike produsenter, leverandører, butikker og arrangører.

REDAKTØR/GRAFISK DESIGN Morten Brekke er ansvarlig for å fylle magasinet med redaksjonelt innhold. Ta kontakt med ham hvis du vil levere tekst og/eller bilder til magasinet. Tips gjerne om hva du synes Mitt Jaktblad bør skrive om i kommende utgaver. 920 89 873

morten@brekke.to

DAGLIG LEDER/UTSTYRSTESTER

Tøff jakt i Canadas villmark - les mer på side 10

Når Håkon Kyllesø ikke jakter, tester utstyr eller driver Sofaliv AS, jobber han med samarbeidsavtaler for Mitt Jaktblad. Ta kontakt med ham for en hyggelig samtale og avtale! 909 76 058

hakon@sofaliv.no

ANNONSER / SALG Ta kontakt med Håkon Kyllesø for salg og annonser i Mitt Jaktblad. På oppfordring sender vi deg vårt mediekit, med gode avtaler for annonser og sponsing. 909 76 058

hakon@sofaliv.no

mittjaktblad.no Hjelp oss å gjøre Mitt Jaktblad kjent! Lik og del oss på Facebook: facebook.com/MittJaktblad

Mitt Jaktblad tar ikke ansvar for innsendt materiale som vi ikke har bestilt på forhånd. Tekst og bilder blir lagret digitalt, og kan bli brukt til markedsføring eller i våre søstermagasin.

INNHOLD SEPTEMBER 2016

JAKT PÅ ELK i Canadas villmark

10 10 Jakt med stående fuglehund i Russland

44 10 Jakt på Elk i Canadas villmark

En drømmetur til British Columbia hvor opplevelsen er like viktig som selve jakta.

44 Jakt med hund i Russland

Det er ikke så ofte vi leser om jakt med stående fuglehund langt utenfor Norges grenser.

70 Yrke: preparant

INNHOLD jakt

En utstopper forteller om yrket sitt og hva du selv som jeger kan gjøre ute i felten for å forberede utstoppingen og få et bedre sluttresultat. 6

INNHOLD tester

INNHOLD

32 Bushnell Fusion 1 mile - et billigere alternativ VIDEO

INNHOLD diverse 40 Historiske jaktbilder - Østafrika 1905 60 HÄRKILA WILD BOAR jaktdress VIDEO

VIDEO

81 MUD & SNOW: ATV for tøff bruk - annonse VIDEO VIDEO

60 As Times Goes By

September 2016 Forsidebilde av Geir A. Saupstad Mitt Jaktblad skal etter hvert komme ut 10 ganger i året. www.mittjaktblad.no

N E G E N I D D A L N O J S I N AMMU GER!

N E R T U D T L YR, A R ADEUTST L , A R E L H E D PEN VI VÅ NDØR AVG SKYTEREKVISITA A R E V E L STYR O STØRSTE NORGES BØRSEMAKERUT

Rock Chucker® Supreme Master kit • Et av våre mestselgende ladesett. • Meget solid enstasjonspresse. • Høy åpning gir plass til å lade selv store magnumkalibere

artikkelnr. #749007994

Kr 4.799,-

www.brownells.no 9

JAKT P

PĂ&#x2026; ELK i Canadas villmark

JAKT PÅ ELK I CANADAS VILLMARK

eg avslutter dagboken etter min fjerde tur til villmarka i British Columbia med følgende ordlyd: En fantastisk tur og en utrolig inn- sats fra guidene. Dette er det villeste jeg noen gang har vært med på. Et primitivt og fysisk løft som ikke har vært helt uten risiko – men Geir og jeg kunne til slutt gratulere hverandre med å være ute av villmarka i god behold! DAG 1: ENDELIG AVREISE Historien begynte cirka to uker tidligere. Sammen med Geir fløy jeg via London til Vancouver syd i British Columbia for å starte årets drømmejakt. Med jaktkort for Elk, ulv og svartbjørn skulle vi et par dager etter ankomst, starte jakta med gummibåter på en villmarkselv nordøst i provinsen. Utgangspunktet var en bro på Alaska Highway som krysser elven i villmarka. Med all bagasje og våpen intakt på hotellrommet, med et godt måltid mat i magen og noen leskende dråper for å smøre slitne reisekropper, så kunne morgendagen bare komme … DAG 2/3 - INN I VILLMARKA I flott høstvær fløy vi videre til Fort St. John – hvor vi dagen etter skulle bli hentet av guidene våre på hotellet. Været var kaldere her, vi var lenger mot nord – rett øst for Rocky Mountains. Klokken 11.00 neste dag kom Lloyd, samt guidene «våre» Stacy, sønnen til Lloyd og hjelpeguiden Dylan og hentet oss. De viste seg å være trivelig folk med en god porsjon humor. Dette skulle bli bra! Vi ble alle stuet inn i en pickup sammen med alt utstyret. Det er unødvendig å si at det ble trangt. Veldig trangt. I to og en halv time satt vi som sild i en 12

BRUNBJØRNJAKT PÅ KODIAK

Fire norske jegere reiser til British Columbia for å jakte Wapiti – den største av de Nord-amerikanske hjorteartene. En eventyrlig villmarksreise i den kanadiske ødemarka – 12 dagers jakt med gummiflåter, flotte naturopplevelser og en god porsjon med dramatikk ... T E K S T: E S P E N E I D E / M O R T E N B R E K K E

FOTOS: GEIR SAUPSTAD

JAKT PÅ ELK I CANADAS VILLMARK

tønne nordover på Alaska Highway. Det var nesten umulig å røre seg med utstyr over alt, selv i fanget. Verst var det for Dylan. - Jeg må ut og strekke meg nå! Dylan var fortvilet i stemmen. - Bare glem det! Svaret kom kjapt fra Stacy. Til slutt var vi fremme der elven vi skulle fløte nedover med gummiflåtene - krysset under veien. Nå var vi klare for å starte vårt lenge etterlengtede jakteventyr. Sjefsguiden ville ikke at vi skulle nevne navnet på elven. Han har aldri sett andre folk her 14

og ville at det skulle fortsette slik. Guidene blåste opp gummibåtene og lastet oss og alt utstyret i hovedraften. To mann i hver raft. Den minste båten ble bundet fast i den største som en tilhenger. Snart var vi på vei nedover elven i et fantastisk landskap. Elven rant stille i starten med noen få stryk her og der, men noe stort problem var det ikke. Ved første stopp, hvor vi gikk i land for å speide – så vi spor etter en stor Elk og noen mindre spor. Over alt så vi ulvespor. Dagen etter oss skulle Arild og

JAKT PÅ ELK I CANADAS VILLMARK

Trond komme fra Norge og med guidene Armand og Travis følge etter oss nedover elven. De skulle ligge et par dager bak oss på elven for å jakte seg nedover når terrenget hadde roet seg ned igjen. Geir og jeg drev videre med Stacy og Dylan. Stadige plask av bever i elven vitnet om at det måtte være mye av disse gnagerne her. Plutselig oppdaget Geir en Elk inne på bredden og vi gikk i 15

JBARKUTN BP JÅØ RE LNKJ A IK TC APNÅA D KO A SD I VA IKL L M A R K

JAKT PÅ ELK I CANADAS VILLMARK

land litt lenger nede. Elk’en stod helt stille og så på oss - lenge. Den stod med bredsiden til. En perfekt målskive. Hjemme på Vestlandet ville vi ha skutt den. - Den er alt for liten. Stacy var bestemt. Vi fortsatte nedover. Før det ble mørkt - slo vi leir, etter cirka åtte kilometer på elven i dag. Guidene slo opp teltet sitt nede ved elven, mens Geir og jeg skulle ligge i en tømmerkoie noen hundre meter inne i skogen. Dette var villmark! Stacy var derimot klokkeklar på et punkt og ga oss klar beskjed: - Dere går ikke ut av hytta eller gjør noe som helst uten våpen! DAG 3 - KORT DAG PÅ ELVEN Opp ved seks-tiden. Det hadde regnet kraftig i natt. Stacy hadde fått en rift i vadebuksa og var søkkvåt. Før vi kunne fortsette måtte vi tørke vaderen foran ovnen, slik at han kunne få lappet den. Vi likte ikke forsinkelsen, men uten vadere kunne vi ikke komme oss videre. I dag drev vi cirka fire kilometer – før vi slo leir. Så ingen dyr i dag, men så ferske spor etter ulv, elg, Elk og hvithalehjort, samt noen eldre spor etter Grizzly. DAG 4 – TO DAGER I CAMPEN I dag stod vi opp klokken syv. Det hadde regnet kraftig i natt også. Vi fant nettopp ut at vi hadde slått leir for de neste par dagene. Guidene ville bruke lenger tid i hver camp. Skuffende at de hadde endret planene uten å si noe før nå. Men når det var sagt, så var det helt greit. Det var en del styr med å sette opp campen og pakke ned hver dag. Så et par dager i hver leir – var egentlig perfekt. Landskapet rundt oss var jo fantastisk flott. 17

JBARKUTN BP JÅØ RE LNKJ A IK TC APNÅA D KO A SD I VA IKL L M A R K

JAKT PÅ ELK I CANADAS VILLMARK

På fredag var det meldt snø, men jeg håpet at det ikke ble noe av. Det hadde regnet sykt hele dagen, så vi holdt oss i ro i campen og drakk litt vin rundt bålet i skogen under en presenning. Det ble en lang dag, som ble til to. Rundt bålet ble det fortalt mange historier i løpet av dagen og kvelden. Dylan ga vi navnet Smørbukk etter den runde unggutten i folkeeventyret. Dylan var 19 år, men så mer ut som om han var 30. DAG 5 – VI TRAFF DE ANDRE Vanligvis gikk vi til sengs i nitiden på kvelden og stod opp når lyset kom ved sekstiden om morgenen. I dag smøg Stacy og jeg oss nedover langs elvebredden for å speide og lytte ved et krysningspunkt for hjorten. Jeg snek meg etter Stacy med min Blaser R8 30.06 klar til bruk og håpet på en skuddsjanse i dag. Stacy lokket på Elk. Ingenting svarte og etter hvert gikk vi tilbake til leiren. Geir og Smørbukk hadde fått fyr på bålet og satt over kaffen. Vi prøvde å få fatt i Armand på satellittelefonen. Vi var spente på om Trond og Arild hadde sett eller fått noe dyr. Men satellittelefonen virket ikke. Vi brukte min Inreach og sendte en melding til Stacys far Lloyd, som hadde kontakt med dem. Vi fikk til svar at de var på vei til oss i løpet av formiddagen. Planen var at vi ventet med å bryte camp til vi så dem på elven. Sammen skulle vi fløte nedover til vi fant en ny leirplass. Der skulle vi bli for å jakte til dagen etter. Deretter skulle Geir og jeg dra videre til neste tømmerhytte på elven. De andre skulle komme etter - to dager bak oss. Arild, Trond, Travis og Armand kom midt på dagen. Vi fortsatte alle i følge og det ble veldig kjekt rundt

bålet den kvelden. Trond var derimot litt uheldig og fikk i seg noe han ikke tålte, fikk magesjau og måtte plutselig flykte til skogs for en ukontrollert tømming av tanken. Det ble mye latter og alle hadde det gøy rundt bålet. Alle unntagen Trond. DAG 6 – GEIR SKJØT EN ELK Vår gruppe startet først i dag morges. De andre dro litt senere. Geir, jeg og guidene skulle lengst i dag og fløt cirka 13 kilometer nedover. Nå hadde elven blitt veldig tøff etter alt regnet. Plutselig lå et stort tre på tvers i elven rundt en sving. Det var for sent å svinge utenom og vi håpte bare på det beste. Begge gummibåtene hoppet over treet. Det kom en del vann i raftene, men det gikk greit. Lenger ned holdt vi oss godt unna den ene bredden, hvor det hadde gått et jordras ut i elven. Raset hadde tatt med seg store trær, som hadde veltet ut i elva. De måtte vi for all del unngå å komme borti. Det gikk mange ras mens vi fløt nedover, så det var viktig å holde oss på rett side. Like før vi hadde tenkt å slå leir, la vi til bredden for at Stacy skulle lokke litt. Det var Geir som hadde skytedag i dag og han fulgte med Stacy. Geir gikk klar med sin Remington 700 30.06. Smørbukk og jeg ventet ved raftene. Plutselig hørte vi to skudd. En Elk hadde kommet ut av skogen på den andre siden av elven. Geir skjøt og traff, men Elk’en forsvant inn i skogen igjen. Guiden og jeger kom tilbake og vi gikk alle i raftene og dro litt lenger ned til der vi hadde planlagt å campe. Etter å ha fortøyd båtene, dratt i land utstyret – så tok vi med oss en stor kjøleboks, våpen og gikk tilbake en liten kilometer for å se etter dyret. Stacy gikk først sammen med Geir. 19

JBARKUTN BP JÅØ RE LNKJ A IK TC APNÅA D KO A SD I VA IKL L M A R K

J A K T P ÅB REUL N K BIJ ØCRANNJAADKAT S P VÅ I LKLOMDAI A RK

JAKT PÃ&#x2026; ELK I CANADAS VILLMARK

Fra venstre Geir og Espen.

JAKT PÅ ELK I CANADAS VILLMARK

Stacy lette stadig inne i buskene og ble med ett borte. - Her er den! Stacy ropte bak noen store grantrær og vi nærmet oss alle stedet. Elk’en var diger. Hele 12 takker! Det ble full jubel. Norma Nossler kula til Geir på 11,7 gram hadde gjort jobben. Bilder fra alle vinkler og kanter ble knipset før den virkelig store jobben kunne starte. Stacy «debonet» hjorten. Dette var nytt for oss – det hadde vi ikke sett før. Stacy skar kjøttet rent fra beinet på dyret. Alt annet inkludert vomma ble igjen på skrotten av hjorten. Geir og Dylan tok med seg halvparten av dyret i en kjøleboks. Det var en kjempetung jobb og i løpet av to timer hadde de bare kommet halvveis. Selv så slapp jeg billig unna på grunn av mitt nyopererte kne rett før turen. Jeg følte meg litt kjip, men det var ikke verdt å risikere noe som helst. Da ville turen ha vært over for min del. Kjøleboksen ble derimot stående til morgenen etter. Vi kom frem til tømmerkoia der vi skulle overnatte. Den var helt super. I hytta var det masse flaskevann og køyer som vi kunne sove i. Vannet i elva kunne ikke drikkes på grunn av fare for å få sykdommen «Beaver Fever». Det er en parasitt som lever i vertsdyret beveren uten å skade den, men den spres i vannet med møkka til dyret. For mennesker kan den være et plagsomt onde med diaré, krampe og magesmerter. Det ble en minnerik stund rundt bålet den kvelden. Fine greier med ytrefilet av Elk, tørre klær, en bag med vin og en smak av Jack Daniels. Det ble den beste biffen vi hadde hatt på lenge. Geir spiste fem biffer, akkurat som en kjøttsulten ulv!

DAG 7 – FOR MYE VANN I ELVEN Det hadde sluttet å regne. Elva hadde minsket noe, men var fremdeles stor. Vi hørte plutselig et kraftig smell. Trodde først det var et skudd, men det viste seg å være et stort tre som knakk og ble tatt av elva. Det drev rett forbi campen. Vi startet dagen med å lokke på Elk. Hørte to tydelige svar, men klarte ikke å lokke inn dyret. Deretter hentet vi resten av kjøttet og fikk hengt det opp i et tre. Lunchen stod så for tur, før vi tok den første dagsluren på turen. På ettermiddagen dro vi ned til et sted hvor hjorten krysser elven og posterte der for kvelden. Veldig god oversikt og masse spor på andre siden av elven. Solen kom endelig frem og det ble litt mildere. Vi så derimot ingenting og dro tilbake til koia rett før mørket kom. Tok den andre indrefileten til middag. Hvis elva ble litt mindre i morgen, så kunne det være vi dro videre eller dagen etter. De andre kom muligens hit i morgen. DAG 8 – NY DAG I CAMPEN Våknet til fint vær. Først krysset vi elva og gikk opp på en topp på motsatt side. Tre Muledeer-hjort passerte. Geir fikk tatt bilde av dem. Vi så ikke noe mer og dro tilbake til leiren på ettermiddagen. Litt senere kom de andre. Trond og Arild var klare for ferskt kjøtt og en natt i hytta etter alle dagene med telt og posemat. Kvelden ble sen. DAG 9 – JAKTA INTENSIVERES Vi trodde at guidene våre bodde i nærområdet. Der tok vi feil, de gjorde ikke det. De måtte kjøre 160 mil for å komme hit. Det er vanvittige avstander der borte. Lloyd kom inn med en Polaris sekshjuling for å hente ut 23

JAKT PÅ ELK I CANADAS VILLMARK

kjøttet. Han hadde med seg Stacy’s sønn på 13 år. Dette var den eneste plassen det var mulig å komme inn med en ATV. Lloyd fortalte en historie hvor sønnen til Stacy hentet bestefaren sin og viste ham noe i en felle han nettopp hadde satt opp. Lloyd spurte guttungen om det var et stinkdyr eller noe slikt? «Nei, sa guttungen – det er katten! Kan jeg flå den?» Vi dro videre. De andre ble igjen i koia. Dette ble den flotteste dagen så langt. Det var blitt sol og sommertemperatur. Elven var også mindre nå og dagen var fantastisk. Vi fløtet nedover en seks til syv kilometer før vi gikk i land. Oppe i skogen lå en liten tømmerkoie. Den ble bygget av et sveitsisk par. De skulle dra nedover elven i kano og noe gikk galt underveis. De mistet alt utstyret sitt, men kom seg til slutt ut ved egen hjelp. Litt senere hørte vi en Elk som brølte veldig nære. Stacy prøvde å lokke den enda nærmere, men det lyktes ikke. Vi drev litt videre med elven og fant etter hvert en fin plass til teltet. Inne blant trærne så vi også en pelsjegerhytte, som Stacy ikke visste om. Taket hadde rast sammen, men kunne lett ha latt seg reparere. Det kunne vi ikke, fordi hytta var eid av noen indianere. Selv om de ikke brukte den, så hadde ikke andre anledning til å sette den i stand. Solen forsvant og det ble veldig kaldt. Stacy lokket på hjorten igjen. Jeg hadde på meg alt jeg hadde, det vil si fem lag med klær. Smørbukk hadde på seg shorts og t-skorte. Han påstod at det ikke var kaldt. Nå ble det ikke spart på noe når det gjaldt å lokke Elk. Stacy satte opp en pinne som lignet på røkelse. Røyken skulle visstnok tiltrekke seg dyr. 24

Han sprayet også Elk-piss i trærne. Ingenting kom til oss … Før vi la oss satte Stacy også opp noen lyskastere med bevegelsessensorer, i tilfellet bjørnen skulle føle trang til å komme inn i campen.

JAKT PÅ ELK I CANADAS VILLMARK

Jegere og guider underveis på turen. Fra venstre guidene Armand og Stacy, Espen, Geir, Trond, Arild og hjelpegutten Dyland. Travis tar bildet. DAG 10 – KAMP PÅ LIV OG DØD Stacy og jeg stod som vanlig opp med lyset. Geir og Dylan sov lenge. Vi dro ut på jakt og kom ikke tilbake før etter to – tre timer. Ingenting. Vi pakket sammen leiren og fløtet

cirka syv kilometer nedover. Underveis gikk vi i land et par ganger for å lokke og for å se etter spor. På den siste plassen vi stoppet opp var det mange dyrespor og Stacy og jeg gikk en times tur for å jakte. Nå var vann25

JAKT PÃ&#x2026; ELK I CANADAS VILLMARK

Fra venstre Geir, Espen og Stacy. 26

JAKT PÅ ELK I CANADAS VILLMARK

standen enda lavere og på en sandbanke så vi spor etter et drama som bare måtte ha vært noen timer gammelt. Det var helt ferske hjortespor fra kolle og kalv, samt en stor bukk. I tillegg var det ulvespor. Sporene fra kolla og kalven gikk hver sin vei. Ulvesporene fulgte kalven. Vi så ut fra sporene at kalven hadde forsøkt å finte ut ulven. De store sporene fra ulven lå over kalvesporene over et flere hundre meter stort område – på kryss og tvers. Vi kunne ikke se om kalven ble tatt til slutt, men Stacy sa at denne ene ulven bare var en del av opplegget. Den jaget, mens de andre ulvene var i omgivelsene og omringet dyret. Da var den ferdig. Han var helt sikker på at denne ble tatt rett bortenfor. Vi campet på motsatt bredd i håp om at vi skulle få se ulvene eller de andre hjortedyrene vi så spor etter. Det var også masse ferske spor der vi satte opp teltet. Nå var det kun to dager igjen til vi skulle ut.

Jeg kunne gå og var glad for det. Vi fløt videre nedover og kom til punktet der vi skulle bli hentet i morgen. Her gikk vi i land og så en masse ulvespor. Ulvene hadde kommet oss i forkjøpet denne gangen også. Vi tok frem den siste vinkartongen. Dagen skulle bli til to dager. Mellom krattet ved elven tok vi en liten blund i solen. Da jeg våknet, så jeg Stacy og Dylan som fremdeles satt der. Geir sov. Det var to og en halv time til mørket kom og campen måtte reises. Jeg var spent på morgendagen. Lloyd skulle hente oss, men først skulle alt utstyret bæres opp noen hundre meter opp en skråning fra elven. Guidene hadde tidligere brukt tre dager på å hugge en gate i skogen, slik at de bare kunne vinsje utstyret opp skråningen. Vi hadde derimot fått en melding fra Lloyd om at vinsjmotoren hadde brent seg da de skulle senke ned en henger dagen før. I verste fall måtte alt bæres ut. Stacy så ganske mørkt på situasjonen, men var klar hvis han måtte bære ut. DAG 11 – NEST SISTE DAG PÅ ELVEN Nå begynte myggen å bli nærVi hadde fått en melding fra Lloyd, gående, men myggoljen så ut til å som var rett ved elven der vi skulle virke bra på meg. Geir var ikke like avslutte – som sa at det var enormt fornøyd. Han hadde fått mange stikk. med «Elk Bugling» – brøling av hjort Det kom en hel del forslag på hva nede ved elven. Vi pakket campen og som kunne være årsak til den store dro så snart det ble lyst. Etter en tid forskjellen … med fløting gikk vi i land og jeg skulle ta tauet i land for å holde raftene. DAG 12 – DRAMATIKK PÅ ELVEN Jeg fikk en vridning i kneet og hadde I dag skulle vi ut av bushen. Lloyd ikke kraft til å stå i mot. Kneet kom i skulle være på toppen av fjellskråbend mot gummibåten og jeg kjente ningen klokken 10.00. Klar til å vinsje et knekk. Jeg trodde foten var brukopp utstyret med en talje. ket. Stacy så hva som skjedde og Kneet mitt hadde nå hovnet kraftig hoppet i vannet. Han fikk raften inn opp og det så ikke bra ut. Det gikk til land. Geir og Stacy hjalp meg opp greit å gå flatt, men større problemer for å sjekke om jeg kunne stå på bei- i ulendt terreng. Jeg fikk ta et steg av na. Det kunne jeg heldigvis, men et gangen opp fjellskråningen. Det var eller annet fikk seg en kraftig strekk. sagt at det var veldig bratt. 27

JAKT PÅ ELK I CANADAS VILLMARK

Stacy kom inn i campen og fortalte at han hadde snakket med sin far på satelittelefonen. Hans bror og to amerikanske jegere hadde kjørt seg fast i en «logjam» - en tømmerkvase i elven. Det hadde skjedd lenger nede på elven – der vi egentlig skulle ha vært. En av dem var nære på å drukne. Vi visste ikke noe mer enn at de hadde blitt evakuert fra elven med helikopter og flydd til Fort Nelson. Satelittsamtalen ble brutt, så vi visste ikke når vi kunne komme oss ut av bushen. Lloyd hadde antagelig dratt tilbake for å sjekke om at alle var ok. Vi måtte vente og se. Midt oppe i alt dette begynte Stacy å lokke på Elk. - Det er ikke aktuelt å skyte dyr nå! Jeg syntes at nok var nok. - Why, no problem. I will take care of it. No worries … Stacy svarte ubekymret som mange kanadiere ofte gjør. 28

Stacy gikk senere ut av skogen for å få fri sikt for satelittelefonen. Han ville finne ut hva som var status. Vi andre hadde fått en melding om at Lloyd var på vei inn med en ATV. Alt hadde heldigvis gått fint med Stacy’s bror og hans jegere. De hadde krasjet sideveis inn i en log-jam og den minste raften gikk rundt med to mann i elva. Den ene var i ferd med å bli dratt under log-jam’en da hip-vaderne hans ble fylt med vann. Stacys bror fikk tak i ham en gang, men festet røk. Deretter fikk de tak i beltet og fikk dratt ham opp. Han var nære ved å drukne. De kom seg i land og ved å trykke på SOS-knappen på spoten, kom det et helikopter og fløy dem ut. De mistet en del utstyr i elva og raftene var der inne fremdeles. De vurderte hvordan de skulle få tak i dem igjen og få dem ut.

JAKT PÅ ELK I CANADAS VILLMARK

Vi hadde derimot våre egne utfordringer som vi stod ovenfor. Alt utstyret måtte vinsjes opp skråningen. Det var cirka 200 høydemeter og omtrent 500 meter opp til toppen av fjellet. Det viste seg å bli en tøff jobb. Lloyd hadde kjørt ATV’n cirka en kilometer fra der han parkerte bilen og stod nå øverst i den bratte bakken med vinsjen festet. Derfra hadde han lagt ut 250 meter med tau og deretter 250 meter med wire ned til nivået som campen lå på. Geir og Stacy klatret opp for å hente en slede og fikk den med ned igjen. Hele campen, all bagasjen og begge raftene skulle vinsjes på sleden opp skråningen. Vi startet klokken 10.00 og klokken 21.00 var alt oppe. Alle var lettet over at jobben var gjort før mørket kom. Det hadde vært en vanvittig jobb. Hjemme i Norge ville en slik jobb ha vært helt utenkelig å gjøre. Geir og jeg gratulerte hverandre med å være ute av villmarka like hele. Men turen var ennå ikke over. Veien ut viste seg å starte med en times kjøring på en glatt sølevei. Bilen ble slengt fra side til side. Vi var flere ganger i tvil om at dette kom til å gå bra. Til slutt var vi fremme på Alaska Highway og kom frem til Fort St. John med midnatt. Rekkefølgen ble da som følger: en etterlengtet dusj, pizza på den eneste nattåpne restauranten, ett glass vin og til slutt en god natts søvn i skikkelige senger på motellet. Fantastisk. Arild og Trond med guidene sine kom seg ut av terrenget på samme sted en dag etter oss. Av dem, var det også bare en som fikk skutt hjort. Arild var den heldige og fikk sin Elk. De hadde også sin porsjon med dramatikk i et stryk. Med flåtene fullastet med 300 kilo kjøtt,

utstyr og Elk-troféet til Arild, så holdt det nesten på å galt i et stort stryk rett ovenfor en logjam. Snarrådig handling av jegere og erfarne guider, reddet de situasjonen og kom seg helskinnet videre til punktet de skulle forlate elven. Det hørte også med til historien at det til slutt gikk bra med guidene og amerikanerne som gikk i elva. Guideselskapet kansellerte av sikkerhetsmessige årsaker de andre planlagte jaktturene på den elven - resten av sesongen. Planleggingen av neste jakteventyr har allerede begynt ... 29

Finn forhandler!

Se film!

Det lønnsomme valget for deg og hunden SUPER PREMIUM KVALITET • DE BESTE RÅVARER • SUVEREN SMAK • SYNLIGE RESULTATER VI HAR RIKTIG FÓR TIL DIN HUND I VÅRT SORTIMENT

www.porthos.no

FERSK FÓR 400 G HØY PREMIUM KVALITET. LANG HOLDBARHET

HUNDEKJEKS FOR FRISKE OG RENE TENNER

LAKS & KYLLING

SUNT & GODT

Importør: Porthos Trading A/S, PB. 739, 1733 Hafslundsøy / Tlf. 69 15 88 15 / post@porthos.no / www.porthos.no

VARM FRA INNSIDEN OG UT Hold deg varm med et lag av myk merino ull i frotté-strikk som “fanger” luften mellom huden og plagget og lager et varmt pustende lag. Ull har dessuten en naturlig evne til å transportere bort fukt og svette. Dette varmeisolerende plagget egner seg til arbeid, sport, fritid og av mennesker som ikke vil fryse. Woolpower har utviklet en hel kolleksjon av plagg for hele kroppen som kan kombineres på mange forskjellige måter. www.woolpower.no IMPORTØR:

Ullfrotte Original A/S, Storvn. 15, Postboks 135, 1806 Skiptvet - Tlf. 69 80 71 00 - woolpower@woolpower.no

Gränsfors Bruk har i over 100 år laget håndsmidde økser med fokus på funksjonalitet, kvalitet og miljøansvar. Hver øks signeres med smedens initialer som et kvalitetstempel og en garanti. Gränsfors Bruk leverer 20 års garanti på øksene som et bevis på kvaliteten. De produserer et stort utvalg økser til forskjellige formål, samt tilbehør.

SE FILM:

www.gransforsbruk.com

IMPORTØR: Ullfrotte Original A/S Storvn. 15, Postboks 135, 1806 Skiptvet Tlf. 69 80 71 00 - woolpower@woolpower.no

BUSH 1 FUSION

MILE

Vi har i et tidligere nummer av Mitt Jaktblad sett nærmere på noen av de mer kostbare europeiske håndkikkertene med avstandsmålere. Nå har vi testet et rimeligere amerikansk alternativ. T E K S T: J E N S U L R I K H Ø G H FOTO: JENS ULRIK HØGH M.FL.

HNELL

VIDEO

BUSHNELL FUSION 1 MILE

år viltet er ukjent, slik som på jakt i Afrika – så kan det være svært vanskelig å bedømme avstanden til dyrene. Derfor liker jeg avstandsmålere og de skal helst være innebygget i en håndkikkert av god kvalitet. Det er en god og funksjonell kombinasjon. På min seneste tur til Namibia tok jeg med en Bushnell Fusion 1 Mile kikkert. Den koster omtrent den halve av de europeiske alternativene, og dette i seg selv gjør den verdt å se nærmere på. HVORFOR BRUKE AVSTANDSMÅLER? Vi hadde denne gangen en situasjon hvor en amerikansk jeger hadde skutt på en waterbuck. Den måtte nå avlives for enhver pris. På et tidspunkt så vi den langt unna på toppen av en klippe. Det var helt umulig å vurdere den eksakte avstanden, men det stod klart for oss at det måtte være mer enn 300 meter borte. For å treffe var det derfor viktig å kunne bedømme avstanden korrekt med en kikkert med kulebanekompensator. Med ett enkelt knappetrykk kunne jeg måle avstanden til 491 meter. Hvis jeg hadde gjettet 50 meter feil, så ville skuddet ha truffet mer enn en halv meter for høyt eller for lavt. Det er nok til å gjøre forskjell på suksess eller fiasko. Guiden eller PH’en som han kalles, traff waterbuck’en som han skulle på grunnlag av denne avstandsmålingen. Heldigvis hører det med til sjeldenhetene at vi har bruk for avstandsmålere i forbindelse med slike vanvittig lange skudd. Den viser langt oftere sin verdi i forhold til å bestemme om viltet er på skytbar avstand eller ikke – før skudd eller smyg. Hvor langt må vi snike for å 34

komme inn på 200 meter? Kan jeg skyte herfra uten å justere kikkerten? Jeg brukes avstandsmåleren flere ganger om dagen. Den hjelper meg også til å få de fremmede artene inn i ryggraden ved hele tiden å korrigere øyemålet mitt. HVA SKAL KIKKERTEN KUNNE GJØRE? Jeg testet 10x42 modellen, som er den mest solgte utgaven. Den fås også i 8x32 og i 12x50. Kikkerten veier sine små 900 gram og har egentlig en ganske ok størrelse. Verken for stor og tung eller for lett. Rent optisk er kikkerten helt fin til den formen for jakt som vi testet den på. Det vil si smygjakt i dagslys. Et skarpt bilde med naturtro fargegjengivelse. Linsene er naturligvis fullcoated og kikkerten er vanntett og fylt med edelgass, som holder kondensen unna. Det ytterste laget er vannavstøtende, slik at kondens og regndråper ikke forstyrrer sikten, når den trengs. Det var ikke lett å teste denne egenskapen i Namibias tørre ørkenklima, men ved hjelp av en fryser fikk vi allikevel bekreftet at denne egenskapen er fullt på plass for bruk i Europas mer regnfulle jaktområder. Ergonomien et helt grei. Kikkerten ligger utmerket godt i hånden. Både fokushjulet og avstandsmålerknappen ligger godt til for å kunne bli brukt av høyrehåndens pekefinger. I alt en ganske brukbar håndkikkert. GODE FUNKSJONER Hva avstandsmålerfunksjonene angår, så ligger disse litt etter Leica – men noenlunde på høyde med Swarovski og over Zeiss’ nåværende håndkikkerter med hensyn til anvendeligheten av de målte data.

BUSHNELL FUSION 1 MILE

En god kikkert med avstandmåler er en stor hjelp, når en skal vurdere avstander på flere hundre meter, som her i Namibia – hvor vi ettersøkte en påskutt waterbukk.

35 35

BUSHNELL FUSION 1 MILE

Bushnell Fusion 1 Mile måler den vinkelkorrigerte avstanden til målet og kan på bakgrunn av dette beregne om du skal sikte over eller under i henhold til en rekke forprogrammerte kulebaner. Skyter du med en velkalibrert kulebanekompensator, så trenger du egentlig kun den vinkelkorrigerte avstanden. Med mindre du vil ha muligheten for å korrigere for temperatur, lufttrykk og så videre. På de avstandene som denne «rangefinderen» typisk skal måle, så er dette i praksis ikke nødvendig. Denne håndkikkerten utfyller derfor til fulle sin misjon og er et fullt anvendelig alternativ til de dyrere produktene på markedet. AVSTANDSMÅLING MED MÅTE På denne testturen klarte kikkerten uten problemer å måle avstanden til vilt som var 500 – 600 meter borte. På lengre hold krevdes det et fast anlegg for å kunne måle og den maksimale måleavstanden avhenger også i høy grad hvor reflekterende målet er. Dette lykkes meg med fast anlegg på skytestokken å måle avstanden til trær og busker ut til 900 meter. Den maksimale måleavstanden på 1600 meter gjelder derfor mål med en reflekterende overflate. De er det ikke så mange av i Namibias bushlandskap. Kikkerten har for øvrig et spesielt bueprogram kalibrert for jakt med bue. Det er, etter så vidt jeg vet, ingen av de andre kikkertavstandsmålerne som har. Avstandsmålingen skjer på få sekunder med et enkelt knappetrykk. Displayet er meget klart og tydelig, selv i dagslys. KONKLUSJON Jeg testet denne kikkerten gjennom 13 jaktdager, hvor den ble utsatt 36

for all verdens utfordringer fra støv til torner og hardhendte afrikanske «trackere». Jeg opplevde ikke problemer av noe slag. Kikkerten er intuitivt lett å betjene, den er helt enig med min noe dyrere europeiske avstandsmåler om avstanden til målet – og den fungerer helt utmerket som smygkikkert i Afrika. Jeg vil ikke påstå at den optiske kvaliteten og ergonomien er 100% på høyde med en dyr europeisk kikkertavstandsmåler. Det kan man garantert måle seg frem til at den ikke er. Men både kvalitet og ergonomi var bra nok for den jakta som kikkerten ble testet på. Det må derfor være opp til den enkelte jeger å avgjøre selv – hvor mye mer en vil betale for spesifikasjoner, som i de fleste tilfeller kun utgjør en vesentlig del på papiret. Jeg ville ikke betenke meg ett sekund på å anbefale denne til alle riflejegere med et helt alminnelig behov for avstandsmåling.

BUSHNELL FUSION 1 MILE

Vi målte avstanden til den påskutte waterbucken til nesten 500 meter. På den avstanden betyr en forskjell på bare 50 meter en forskjell i treffpunkt på cirka 50 centimeter.

Se en liten filmsnutt på YouTube

Kikkerten har både en buefunksjon og en riflefunksjon. Veldig smart!.

Bushnell Fusion 1 Mile

FAKTA Model 10 x 42 mm Synsfelt @1.000 m 101 meter Nærfokus 3,2 meter Utgangspupil 4,2 mm Øyeavstand 18 mm Vanntett Ja Stativadapter Ja Rekkevidde 10 – 1.600 meter Vekt 879 gram Batteritype 3 Volt CR 123 Rangefindertype Bue / rifle Maks avstand til reklekterende mål 1.600 meter Maks avstand til trær 900 meter Maks avstand til vilt 450 meter Presisjon +/- 1 meter Veiledende pris Kr. 13.795,Nettsted: http://www.norma.as/ 38

la.va Vakuumpakking â&#x20AC;?Godt utvalg i poser med kjempegod kvalitetâ&#x20AC;?

www.lava-norge.no/www.vapenloftet.no

FlunaGunCoating

SLANK MED TIUR

As Times Goes By

Østafrika 1905. Franske jegere har her hatt en dag med jakt på flodhester. Ikke noe kjøtt går til spille på dette sultne kontinentet. Det er like sant som i dag, som det var for 111 år siden. Når et skudd avfyres i Afrika, samles de lokale beboerne seg gledesstrålende rundt byttet for å få sin del av kjøttet. De 40

HISTORISKE JAKTBILDER

mange smilende ansiktene viser tydelig at storviltjegere var velkomne gjester i bushen, hvor de kunne skyte flodhester, elefanter, bøfler og andre store dyrearter - som de lokale ikke helt hadde det rette utstyret for selv å nedlegge. Der er mye mat i en enkelt flodhest – nok til en stor fest - i en stor landsby! 41

PRO HUNTER WILD BOAR TOUGHEST IN THE FIELD

100 % vanntett og pustende

Ekstremt slitesterk

Kuttbestandig Stikkbestandig

Støtabsorberende

Villsvinjakt er en krevende jaktform som stiller høye krav til jaktklærne. Du kan bli nødt til å trenge deg gjennom tornete kratt der andre kan gå rundt. Og du må være forberedt på at du plutselig kan stå ansikt til ansikt med et 150 kilos temperamentsfullt villdyr med sylskarpe støttenner. Vår nye Pro Hunter Wild Boar er den mest slitesterke jaktdressen på markedet og utstyrt med høyteknologisk beskyttelse der det trengs. I tillegg er den behagelig, lett og pustende, noe som gjør den til en perfekt partner under krevende jaktforhold.

Lagvis konstruksjon Airtech™ Twaron® Four-layer Avertic® GORE-TEX®

Lagvis konstruksjon Techsteel™ GORE-TEX®

Vanntett, vindtett og pustende membran.

Lett, elastisk og fem ganger sterkere enn stål. Kuttbestandig kvalitet som ofte blir brukt til formål innen militær og luftfart. Brukes i buksene og på ermene.

Stikkbestandig materiale som hovedsakelig blir brukt i skuddsikre vester. Laget av slitesterkt mikrofilamentgarn som gir økt motstandsdyktighet mot rifter. Gir beskyttelse for skrittet.

Støtabsorberende, teknisk materiale som gir god beskyttelse mot støt. Brukt i fire lag som går på kryss og tvers av forsiden på Pro Hunter Wild Boar-buksene.

Unikt materiale som kombinerer ekstrem slitestyrke med utmerket pusteevne og komfort.

Härkila gir deg 5 års garanti på material- og produksjonsfeil på Pro Hunter-kolleksjonen.

VINN Pro Hunter Wild Boar sett + Pro Hunter GTX® 10” Armortex® Kevlar®

harkila.com

Jakt med stĂĽen

nde fuglehund

i Russland

Lite er kjent fra jaktmulighetene hos vår store nabo i øst. Riktignok har vi sett artikler på trykk om jakt på bjørn, elg og steinbukk i Russland. Mindre kjent er jakt for russere flest. I denne artikken forteller en russisk jeger om sine jaktopplevelser med stående fuglehund i Jaroslavl-regionen - et par hundre kilometer nordøst for Moskva. TEKST/FOTO: IGOR BORODAVKIN

JAKT MED STÅENDE FUGLEHUND I RUSSLAND

a jeg nærmet meg min 50 års fødselsdag, så lykkes jeg endelig å tilfredsstille min reiselyst. Min gode venn, jaktkamerat og ivrige «pointermann» Victor, ringte meg for å fortelle følgende: Han kunne ikke som avtalt komme for å jakte hos meg, men kunne istedenfor invitere meg til å ta med rifle og hund til en ukes jakt på hans datsja, som befant seg i et fjerntliggende hjørne av Yaroslavl-regionen. Det var ikke nødvendig å spørre meg to ganger. Det varte heller ikke lenge før jeg satt i min, gode gamle Lada til lyden av dens stabile stempelslag. Sammen med min pointer Porthos var vi på vei nordover. Min første stopp på veien var hos Vladimir Selivanov i den lille landsbyen like ved Ryazan, hvor han bodde. Vladimir er på samme tid både min venn og min lærer. Neste morgen ledsaget han meg på vår lange tur til nye jakteventyr. Vi kjørte gjennom Tverskaya-regionen og videre inn i Yaroslavl i retning mot Volga. Vi passerte gamle vidunderlige stedsnavn på vår rute: Sergiev Posad og Uglich. Bare lyden av disse navnene, bringer for oss russere den

rike fortiden til live og virker som en erindring om historien som knytter seg til landet vi kjørte igjennom – om de stedene hvor Russland ble født. Omsider rullet vi en sen ettermiddag inn i en liten landsby, som kun bestod av fire hus – som lå et eller annet sted nær grensen til Vologda-regionen. Vår gruppe bestod nå av tre personer. Foruten meg selv var det mine venner Victor og Vladimir. Førstnevnte er en pensjonert kollega av meg – som foruten å være en ivrig jeger, også bruker tid på å samle alle slags mynter og kulturgjenstander, som han finner med sin metalldetektor mellom røttene på gamle trær. Vi tilbrakte resten av kvelden

JAKT MED STÅENDE FUGLEHUND I RUSSLAND

benket rundt middagsbordet til den knitrende lyden av vedkubbene som brant i den nye rentbrennende vedovnen han nylig hadde installert. Morgenen etter var vi på vei til den nærmeste byen for å klargjøre papirarbeidet, som var nødvendig for å få våre jakttillatelser i orden. LICENSED TO KILL Hver av oss hadde nå lisens til å skyte en orrfugl og en tiur. Hva annet vilt angår – som vi mest sannsynlig ville treffe på, så matte vi også ha en separat lisens på disse artene som fantes i terrenget med utmark, myrer og høydedrag. Vi måtte også forsikre oss om at lisensene våre dekket to områder. Landsbyen hvor vi bodde, lå akkurat på grensen mellom to administrative distrikter.

Etter at vi hadde kjøpt noen nybakte brød i den lille nærbutikken, så dro vi på jakt. Victor slet med en forkjølelse og kjørte derfor Vladimir og meg til en skog, hvor han deretter kjørte hjem til hytta for å legge seg litt. Han lovte å komme tilbake og hente oss til avtalt tid. Før vi dro, så hadde Victor advart meg: «Orrfuglene kan på denne tiden av året ha vanskeligheter med å sitte og kan fly ganske lang. Så skyt ikke med for små hagl». Jeg fulgte hans råd og ladet min belgiske Francotte med en 28 grams 7’er i det fremre løpet og en gammel 3’er i papphylster – en levning fra kommunismens tid, i det bakerste. Vi gikk langt inn i skogen, som var en blanding av bjørk, beverosp og furu. For et fantastisk sted! I min begeistring over de vakre omgivelsene, lot jeg ikke hunden min forsvinne ut av syne. Gode, gamle Porthos hadde fanget opp en duft på en gresstue og stirret intens i min retning. Blikket inviterte meg til å gå mot stedet han hadde markert. Jeg skyndte meg snublende mellom tuene mot

47 47

JA P -KJTA KMTEEDT SE TL ÅG E IN D7 E0 FÅ UR G L E H U N D I R U S S L A N D

hunden. Jeg er sikker på at jeg bråkte så mye som et helt kompani med løpende soldater. Med ett, rett foran meg hørte jeg lyden av vingeslag og en stor mørk silhuett fløy avgårde i stor fart. Ut og inn mellom trærne så jeg hva jeg trodde måtte være en stor orrhane. Jeg svingte med og trykket på avtrekkeren for bakerste løp. Porthos kom tilbake med fuglen i et sikkert grep mellom kjevene. Ikke en orrfugl, som jeg hadde trodd, men min aller første tiur – som fremdeles slo litt med vingene. For en kjempeflaks. Dette var hva jeg i min gamle 48

bil hadde kjørt så langt for å kunne oppleve. Etter denne fantastiske starten på jakta, så foreslo Vladimir at vi skulle dra til et sted i nærheten – som han kjente til. Der er det alltid orrfugl og vi dro dit. ENDELIG ORRFUGL På veien mot området gikk stien bortom en rask elv som slynget seg i terrenget med det overraskende navnet «Sit». Elvedalen hadde store åpne områder på hver side. Porthos arbeidet effektivt og godt her, i det han fulgte sporet av en gruppe med

J A K T M E D S T Å E N D E F JUPG- LJ AE KH TUENTD E IL GR UI S 7S 0L AÅNRD

orrfugl som hadde spist seg gjennom terrenget. Snart løftet Porthos hode opp mot vinden og trakk en rett linje mot noen lave, tettvokste bjørketrær midt ute i det åpne landskapet. Da hunden kom inn på en avstand på 30 meter fra flokken, så frøs den til i den flotteste stand med musklene spent som gitarstrenger og hodet høyt hevet. Det lyktes ikke meg å nå frem til hunden, før jeg hørte en eksplosjon av fugler som lettet bak trærne. En av dem fløy lavt opp og ut av bjørketrærne til venstre for oss. Cirka 40

meter unna og fri fra trærne, så skjøt jeg to ganger. Fuglen gjorde et kast på seg, skiftet retning og forsvant i nærmeste buskas. Til høyre for meg hørte jeg Vladimir skyte to ganger. «Jeg bommet», sa han skuffet. «Beklager Porthos, jeg stod og så på din perfekte stand». Selv så gikk jeg mot det stedet hvor orrhanen hadde fløyet til. Mot kanten av buskaset tok Porthos stand igjen, men denne gangen var det en rugde, som havnet i jaktsekken min. Et par hundre meter lenger unna opplevde vi et enda bedre hundear49

JJ AP K- JTA KMTEEDT SE TL ÅGE N I D7 E0 FÅUR G L E H U N D I R U S S L A N D

JAKT MED STÅENDE FUGLEHUND I RUSSLAND

beide, da Porthos fikk vær av en ny rugde. Jeg lyktes med nok et godt skudd. Orrhanen så derimot ut til å være forsvunnet i løse luften. Snart hørte vi den tordnende lyden fra en annen orrhane, som lettet på den andre siden av buskaset. Jeg sendte et skudd nr. 7 etter den og Porthos kom frem fra buskene 40 meter unna med orrhanen i munnen. Hvilket syn, det var nok for i dag!

Alexei, Victor og jeg ned til en liten elv for å skyte ender. I det vi vasset gjennom høyt gress i en forlatt landsby, så fløy det opp en kjempestor tiur «med et tordenskrall» – rett foran Porthos, og bare ti meter fra meg. I stor fart fløy den bak et uthus før jeg rakk å få børsa til kinnet. Pokker også! Kveldsdrevet viste seg å bli ganske tomt, med kun en and som falt for Alexei’s hagle.

TIUR, RUGDER OG ÅKERRIKSE Dagen etter, da vi dro tilbake til huset etter nok en dag med rugdejakt, så stod det en ny bil foran huset. Og ved siden av bilen løp det en korthåret pointer. Det så ut til at vi hadde fått gjester. Den nyankomne var Alexei. Hunden hans kom fra samme familie som en av Victors hunder, som døde for flere år siden. Den nye hunden så virkelig bra ut og var utvilsomt en god jakthund, men litt for «høyrøstet» etter min smak. Den var til og med aggressiv ovenfor Porthos, som tok igjen ved å knurre mot den nyankomne hunden. Etter hvert roet de seg ned begge to. Neste morgen kjørte jeg sammen med Alexei til et område, hvor jeg tidligere ikke hadde vært. Vi fant ingen orrfugl der, men var heldige og fikk noen rugder og en åkerrikse. Takket være gode, gamle Portos. Vi gikk litt rundt i terrenget, men av hensyn til hundene – så styrte vi klar av en jernbanelinje. Alexei skjøt ingenting. Da vi kom tilbake til huset, så vi en grå Landcruiser og ved siden av den en annen pointer, som tilhørte en jeger som nettopp hadde ankommet. «Dette er vår nye venn», sier Alexei. Sasha var en flott kar på omtrent 35 år. Unghunden hans hadde tydelig godt av å være litt sammen med andre hunder. Samme ettermiddag gikk

EN AND SOM FORSVANT Neste morgen bestemte vi oss for å se hvordan unghunden arbeidet. Den utnyttet terrenget godt og tok med høyt hevet hode stand for en rugde. Victor tok et bilde av hunden, og mens Alexei løp tilbake til bilen etter hagla – så lettet rugden. Da vi gikk videre gjennom skogen på jakt etter rugde og jerpe, så samlet Victor to store kurver med sopp. Han fant både sjampinjong og rødskrubb, samt noen andre spiselige arter. Det var så mye sopp at vi kunne ha fylt opp hele bilen. I den kjølige kveldsluften stod jeg ved elvebredden. En stokkand fløy forbi meg. Jeg skjøt, den klappet sammen og falt i vannet like ved bredden på andre siden av elven. Vannet var iskaldt, men Porthos svømte over elven, plukket opp anden – men svømte inn til bredden på motsatt side. Der begynte den å pipe, og viste helt tydelig at den ikke hadde lyst til å svømme tilbake. Jeg bestemte meg for å gjemme meg for hunden i det høye gresset for å forsøke å få den til vende tilbake til meg. Snart stakk en kald, våt og skjelvende hundesnute seg opp i ansiktet mitt. Men ingen and! Neste morgen kjørte Victor og jeg over broen og til det stedet hvor hunden hadde etterlatt seg anden. Den 51

JAKT MED STÅENDE FUGLEHUND I RUSSLAND

var borte! Senere på dagen, da jeg gikk langs bredden hvor jeg hadde skutt anda og gjemt meg i gresset – så fant jeg noen fjær og hodet på stokkanda. Dette kunne tyde på at Porthos tross alt hadde svømt tilbake med anda, men hadde sluppet den på bredden – da han var redd for å ikke finne meg. Vi vant noen store flokker med orrfugl ute i det åpne terrenget, men de lot oss ikke komme tett nok innpå for å få tatt en stand. De fløy tilbake til skogen. Akkurat som dagen før plukket vi sopp og skjøt noen rugder. Vi så kun noen få, fordi skogene her var enorme. I en åpning i skogen fikk vi et kort glimt av en flokk med elg

og over alt så vi spor etter bjørn. Vi bestemte oss for å gå langs elven på begge sider, hvor endene ofte lå om dagen. Victor gikk med Sashas unghund på den ene siden og Vladimir, Porthos og jeg på den andre. Porthos fikk noen hannfugler av stokkand til å lette fra det høye sivgresset. Vi skjøt dem og hunden apporterte etter alle kunstens regler. Senere måtte vi ta en trist avskjed med Alexis. Det var tid for ham å dra hjem igjen. Victor og jeg hadde fremdeles et par, tre dager igjen å jakte. ET GODT TILBUD Jaktsesongen normaliserte seg til kun noen få daglige opplevelser. Da

JAKT MED STÅENDE FUGLEHUND I RUSSLAND

jaktferien min gikk mot slutten, fikk jeg imidlertid et invitasjon fra eieren av en av Portho’s valper, Alexander – som bor i Volgograd, om å komme og skyte fasaner hos ham. Han fortalte han ville sørge for en jaktlisens til meg og ta seg av alt papirarbeidet. Det var et tilbud som var for godt til å si nei til. Dagen etter møtte Alexander meg i utkanten av byen i sin Niva. Vi lesset mitt utstyr over i Alexanders bil og dro av sted på en nattelang kjøretur. Dette førte oss til et eller annet sted dypt inne på den store Volga-Akhtubinsk sletten. Der ventet en annen jeger på oss, Vladimir med en korthåret vorsteh

ved navn Bai. Ettermiddagen brukte vi på å fortelle hverandre jakthistorier. Senere vikk vi selskap av Alexei, en jeger uten hund med tilnavnet «Pokemon». Alexei så kritisk på min Francotte og konstaterte: «Det der en bare en glorete Baikal-43 med noe smart fiksfakseri». Vi så på hverandre alle sammen, holdt masken i ett sekund eller to – før vi alle brøt ut i latter. Tidlig neste morgen posterte vi ved bredden av to vann. Det kom ikke mange ender og jeg fikk ikke skutt noe i det hele tatt. Men de to andre skjøt hver sin krikkand. Jeg gratulerte dem med skuddene og vi kjørte tilbake til huset for å spise

JAKT MED STÅENDE FUGLEHUND I RUSSLAND

frokost. Deretter gjorde vi oss klare til fasanjakt. Terrenget var vanskelig å gå i med mange kløfter med høyt gress. En av hundene ved navn Agoi arbeidet bra i dette terrenget og snart så hadde Alexei en fugl i jaktsekken. Vi jagde noen rådyr ut av et tett buskas og et sted skremte vi også opp et villsvin som hurtig forsvant inn i en tett underskog. OPPSKÅREDE SNUTER Vladimir gikk sammen med Pokemon tilbake til jakthytta, mens Alexander og jeg fortsatte jakta. Men vi så ingen fugl. «Vi bør nok heller gå tilbake til innsjøen», sa Alexander. Det var akkurat det samme jeg hadde tenkt på. Porthos fikk straks en stand, men i stedet for en fasan som lettet fra bakken – så fløy det opp en rugde. Litt senere fikk begge hundene stand og en fasanhann, som lettet på kort hold - datt i bakken. Porthos ansøkte terrenget ned mot vannet i et kryssøk og cirka 40 meter borte lettet en fasanhann. Jeg traff den med begge løp og noen fjær forsvant med vinden. «Hagl nr. 7 er mer enn stort nok», kommenterte Alexander skuddet mitt. Vi fortsatte et godt stykke videre med bein som føltes tyngre og tyngre, jo lengre vi gikk. Begge hundene hadde skåret seg opp i snutene i det stive gresset, men lot seg ikke affisere av det. Til slutt fikk Porthos en stand, nesten skjult i en liten kløft. Vi løp frem mot ham og han reiste to fasanhanner. Den ene fløy til venstre. Den traff jeg, mens Alexander tømte sin Beretta halv-automat mot fuglen til høyre, men uten å treffe. Hundene søkte lenge etter min fasan, som ikke var helt død ennå. Vi gikk i retning av stedet hvor Alexan54

ders fugl hadde fløyet og jeg så Porthos tok stand igjen. Agoi nærmet seg fra den andre siden og avskar fuglens videre fluktrute. Fasanen lettet og jeg kastet Francotte’n til skulderen. Jeg trakk av og igjen måtte de lete lenger etter min «løper», men de fant den til slutt i sivgresset. EN «DYKKENDE RUGDE» Vi dro tilbake til jakthytta, spiste middag og gikk ut igjen til kveldens

JAKT MED STÅENDE FUGLEHUND I RUSSLAND

andejakt. På vei ned så vi en fasanhann. Vi slapp hundene, men fuglen ventet ikke og fløy langt avgårde – akkurat som en pil. Sammen med Porthos fulgte jeg fuglens fluktlinje og etter en stund så jeg Porthos ta stand. Fasanen fløy opp fra sivet og den falt så for mitt skudd. Alexander stod ved sjøen med lokkefuglene sine. Det begynte å bli kaldere og stjernehimmelen begynte allerede å vise seg over oss. Plut-

selig fikk jeg et glimt av en rugde som dukket opp bak meg. Jeg siktet, svingte med og trykket forsiktig på avtrekkeren. Rugden stupte rett i vannet. Porthos sprang uti etter fuglen, men kom tilbake uten fugl. Jeg så den slette overflaten på vannet, men kunne ikke få øye på noen fugl. Det var merkelig. Så gikk det opp for meg: Vannstanden var så lav, at rugda måtte ha boret nebbet ned i mudderet på bunnen. Fuglen måtte 55

JAKT MED STÅENDE FUGLEHUND I RUSSLAND

sitte fast ute av syne under vann og uten å gi fra seg noen som helst lukt. Alexander skjøt og han skjøt. Etter litt tid ropte han på meg og Porthos og ville ha hjelp til å finne en and han hadde skutt. Den hadde falt ned i det tette sivgresset. Etter noen få minutter kom min erfarne apportør tilbake med en stor stokkandhann i munnen. RAKETTEN Neste morgen dro vi tre med våre tre hunder til området med de mange kløftene. Hundene var like ivrige, selv etter at de hadde ansøkt den tette, 56

buskaktige vegetasjonen – og fått enda noen nye rifter i snutene sine. I løpet av kort tid nærmet Bai seg ivrig en tornebusk med Porthos på den andre siden. En fasanhann fløy opp. Tre skudd tordnet gjennom kløften, men den heldige fuglen slapp unna uskadet. Deretter fulgte vi med Alexander, som gikk ned mot innsjøen for å hente lokkefuglene sine. På vei ned reiste Agoi enda en fasan i sivet. Heldigvis for oss fant den veien til Alexanders jaktsekk. «Flott skudd», gratulerte jeg ham. Isen på vannet her var sterk nok til

JAKT MED STÅENDE FUGLEHUND I RUSSLAND

å klare vekten av en hund, men ikke Alexanders 100 kilo. Han måtte derfor fungere som «menneskelig isbryter» for å få endene opp fra isen. Slepende med lokkeendene i sekken satte vi kursen tilbake til frokost. Vi bestemte oss for en siste runde med jakt med hundene. Hundene arbeidet godt i halvannen time, men uten å lykkes. I det jeg håpet å ikke levere flere «løpere», så la jeg i en 3’er i bakerste løp. Til slutt tok Porthos stand mellom noen sanddyner cirka 40 meter unna. Dette så lovende ut og da hunden avanserte, føk en kjempestor fasanhann i været som

en rakett. Jeg traff den med et 7’er skudd, som rev av den noen fjær. Den skiftet retning og jeg sendte et 3’er skudd etter den, som traff den på 50 meter. Hannfuglen slo enda kraftigere med vingene og steg høyt til værs. Plutselig stoppet den opp midt i luften, og som en utbrent rakett falt ned rett ned i sivgresset omtrent 150 meter unna. Alexander og jeg nådde frem akkurat samtidig og nå jobbet begge hundene perfekt sammen og fant fasanen. Den var enorm! «En tre år gammen fasan», konstaterte Alexander med autoritet. «Et 57

JAKT MED STÃ&#x2026;ENDE FUGLEHUND I RUSSLAND

perfekt skudd og et flott hundearbeide». Vi dro tilbake til hytta, spiste middag og satte kursen mot Volgograd. På veien fortalte Alexander meg om hvordan hans bestefar var vitne til tyskernes angrep og om hvordan elven Volgas sivrørsbevokste bredder bremset opp tyskernes krigsmaskineri og hvordan soldatene led seg gjennom en kald russisk vinter. Vi tok tilslutt avskjed med hverandre og ga hverandre en russisk bjørneomfavnelse. Jaktsesongen med stående fuglehund var nå forbi for meg og nok en gang kjente jeg på den følelsen alle jegere får, når man venter på neste år jaktsesong. Ved mørkets frembrudd var jeg hjemme igjen. Først da jeg gikk fra parkeringsplassen, la jeg merke til at det var nå hele 14 minusgrader ute. Den natten drømte jeg om elvebredder med sivrørsgress, om hunden min som tok stand og om fasaner som skjøt i været som raketter.

VIDEO

Se pulken i bruk her!

DE BESTE AVSTANDSMÅLERNE

MED HÄRKILA WILD BOAR PÅ VILLSVINJAKT Villsvin er helt uten sammenligning, den aller farligste viltarten å jakte i det meste av Europa. De hardskutte dyrene utviser ofte en stor vilje til å ville sloss, hvis de blir trengt opp i et hjørne. Derfor er klær som beskytter meget interessant for den aktive villsvinjegeren ... AV JENS ULRIK HØGH

DE BESTE AVSTANDSMÃ&#x2026;LERNE

VIDEO

61 61

MED HÃRKILA WILD BOAR PÅ VILLSVINJAKT

eg kunne høre hunden knurre og glefse mot villsvinet, som jeg visste lå blant bregnene. Jeg kunne se de grønne bladene svaie fra side til side, i takt med hundens dansing på et meget begrenset område. Kun kort tid i forveien hadde jeg sett galten bli skutt av jegeren på naboposten. Det så ut som et velplassert skudd og det faktum at villsvinet ble liggende i buskene et halv hundre meter foran meg, styrket meg i troen på at alt hadde gått etter boken. Drevet ble avblåst. Ikke en lyd hadde kommet fra galten i buskene i de tjue minuttene som hadde gått etter skuddet. Det var heller ikke noe tegn på at den bevegde seg. Ikke desto mindre hadde jeg en patron i kammeret på Mauseren, da jeg – med tommelen på sikringen og pekefingeren hvilende på avtrekkerbøylen – gikk i bregnekrattet for å markere den døde galten, så folkene med traktoren kunne finne den. Jeg hørte ikke at den kom. Hadde den forbannede, lille hunden vært stille – så hadde jeg utvilsomt hørt at villsvinet løp mot meg over den tørre skogbunnen. Men grisen lagde ikke en lyd. Ikke et grynt, et snøft eller en pust. Da jeg til slutt så den, var den under fem meter fra meg. Den kom målrettet mot meg og var oppe i god fart. Jeg avsikret på refleks og holdt riflen foran meg med begge hender, akkurat som jeg ville ha holdt et tungt spyd. Ett sekund senere var villsvinet under en meter fra munningen og da skuddet gikk, var det så tett på meg at jeg

ikke ville ha rukket å sparke mot den engang. Jeg traff den en knyttneves avstand fra punktet midt mellom øynene – som jeg trodde jeg pekte på. På grunn av dyrets vinkel traff kulen allikevel i bakerste del av hjernen og den sank øyeblikkelig livløs sammen. Jeg hoppet helt instinktivt til siden og den døde gri-

MED HÄRKILA WILD BOAR PÅ VILLSVINJAKT

sen datt sammen i fotsporene mine. Munningssmellet var øredøvende i den tette skogen. ANGREP AV VILLSVIN IKKE SÅ SJELDENT Galten viste seg å være truffet en tanke for langt bak på kroppen, da naboposten skjøt på grisen. Dette var et relativt ungt dyr med en anslått kroppsvekt på cirka 70 kilo –

omtrent samme vekt som meg selv. De skarpe hjørnetennene i underkjeven rakk omkring fem centimeter ut. Ikke noe oppsiktsvekkende trofé, men ikke desto mindre et livsfarlig våpen i en situasjon som denne. At det gikk godt, kan en til dels tilskrive god gammeldags flaks. Hadde mitt skudd truffet bare et par centimeter til høyre, så hadde den 63

MED HÃRKILA WILD BOAR PÅ VILLSVINJAKT

adrenalinpumpende galten utvilsomt levd lenge nok til å kunne gi meg en real omgang med bank, noe den til gangs hadde tenkt å gjøre. Jeg har ved to andre anledninger opplevd angripende villsvin på jakt. Den ene gangen gikk det ut over en kvinnelig jeger på en jakt i Bulgaria, som kun reddet seg unna ved å løpe bak et tre, mens hundene distraherte den illsinte galten. En annen gang fikk en svensk hundefører en hardhendt flygetur av en løpende galte, som ville frem på stien som hundeføreren gikk på. Gudskjelov har jeg ennå ikke opplevd alvorlige skader, men det kjenner jeg flere som har. Villsvin er ikke en viltart en spøker med. En påskutt gris er farlig – det samme er en sugge med unger. I gamle dager – den gang jaktvåpnene var skarpe og blanke, 64

så anså man en galte som en like verdig motstander som en bjørn. I våre dager minnes jegere i villsvintette områder ofte om alvoret i grisens tannstilling. Alvorlige skader på hunder er dessverre ganske dagligdags på drivjakter rundt om i Europa. Av samme årsak arbeides det på høytrykk for å utvikle effektive beskyttelsesvester for hunder. I de senere årene har man også begynt å se på beskyttelse for jegerne og nå er Härkila på banen med en jaktdress med innebygget beskyttelse for villsvinsjegeren. DE BLODIGE DETALJENE Når et villsvin angriper et menneske som står oppreist, så løper den mot personens ben. Når den er innenfor rekkevidde, så hugger den til med stor kraft – sidelengs og opp. Resultatet blir i mange tilfeller at den

MED HÄRKILA WILD BOAR PÅ VILLSVINJAKT

MED HÃRKILA WILD BOAR PÅ VILLSVINJAKT

Se en bra YouTube reklamevideo laget for Härkila. Klikk til venstre!

HÄRKILA PRO HUNTER WILD BOAR 66

MED HÄRKILA WILD BOAR PÅ VILLSVINJAKT

begraver en av sine sylskarpe undertenner i låret like over kneet, hvorpå den oppadgående del av støtet skaper et dypt sår som i verste fall stopper i lysken. Der ligger det en stor hovedpulsåre, ofte faretruende nær de typiske villsvinsårene. De jegerne, som igjennom årene har blitt drept av villsvin – de har ofte omkommet som følge av forblødning. Overlever man, så er en minimum tilføyd et dypt og uregelmessig sår som er fylt med jordbakterier. Sykdoms-tilfriskningen kan ta måneder, og du kan også få varige men. Noe av det mer skremmende som kan skje, er å miste en eller begge testiklene (hvis man tilhører den del av jegerstanden, som er innehaver av noe slikt). Uten å gå i detaljer, så tror jeg at de fleste leserne innser at en slåsskamp med et illsint villsvin, det er noe en bør unngå. Og kan man ikke det, så er en effektiv beskyttelse å foretrekke. Härkila Wild Boar er et resultat av flere års utviklingsarbeide. Målet har vært å lage en jaktdress som øker sikkerheten for villsvinjegeren betraktelig, uten at det går ut over komforten. Her er spesielt bevegelsesfriheten en utfordring – det er ikke lett å gå på jakt i en rustning. Moderne materialer, av den slags man typisk bruker i skuddsikre vester – har åpnet mulighetene for en beskyttelsesbekledning med en god bevegelsesfrihet. Det er her snakk om svindyre høyteknologiske tekstiler, som jeg faktisk ikke ville bli det minste overrasket over å finne i et jetfly. 67

MED HÃRKILA WILD BOAR PÅ VILLSVINJAKT

ET PRODUKT MED SELVTILLIT Vi har hatt et protoypesett med jakke og bukse til rådighet i en periode. Og her er det snakk om et jaktsett som funksjonelt er tilpasset villsvinjakt. Det er tydelig at her ligger det mye research i sikkerhet omkring villsvinjakt bak utviklingen. For å starte med den primære nyheten i form av en beskyttelse mot skarpe villsvintenner, så er jakttøyet forsterket i lår og lyskeregionen med flere lag med «Twaron» - en aramidbasert skjæreog stikk-beskyttelsetekstil spesielt utviklet for sikkerhetsindustrien. Det burde være redningen for villsvinjegerens liv og levnet i et «worst case scenario». Men sikkerhetsdetaljene stopper ikke her. Jakt-

klærne er også forsynt med orange detaljer, som er klart synlige fra alle vinkler i erkjennelse av at villsvinjegeren ofte jakter i et fellesskap med andre – hvor synlighet er en avgjørende sikkerhetsfaktor. Bortsett fra at sikkerhetsdetaljene er tiltenkt villsvinjegeren, så er det meningen at jaktklærne skal fungere som et hvilket som helst annen høykvalitetsdress fra Härkila. Det overrasker derfor ikke at klærne utstyres med en Goretex-membran, samt en mengde praktiske jaktdetaljer vi forventer av et produkt i denne prisklassen. Da det formodes at kjøperne vil bruke dette jaktsettet intensivt, så er klærne forsterket med stoffet «TeckSteel» på alle områder av kroppen, som er særlig ut-

satt for slitasje. Det kommer blant annet hundeførere til gode, når de beveger seg gjennom torner og kratt. Härkila har selv så stor tillitt til Wild Boar-settet, at firmaet gir fem års garanti på produktet. Fem år veldig lang levetid for et par bukser på en aktiv hundefører. Vi vil i kommende tid teste dette jaktklær-settet på skikkelig jakt for å lage en egentlig anmeldelse under litt mer realistiske vilkår. Denne kommer vi med senere på høsten, når årets drivjakter er godt i gang. Forvent dermed ikke, at jeg tirrer en villsvingalte til å angripe meg …

Nettbutikk med alt innen jakt, friluft og hobby!

www.landro.no

VÅPEN AMMUNISJON OPTIKK KNIVER BEKLEDNING TURUTSTYR

... SE MER I VÅR NETTBUTIKK!

www.landro.no

Stillverksveien 1 • 2004 Lillestrøm • Tlf: 64 84 69 75 75 Faks: 64 84 75 70 • E-mail: post@landro.no

JP-JAKTET ELG I 70 Ã&#x2026;R

JP-JAKTET ELG I 70 ÅR

Taxidermist – et yrke for petimetre Tore Karlsen Yrke: Taxidermist Lidenskap: Jakt, foto og trollingfiske Favorittjakt: Lokkejakt på hjort Hva kan du som jeger gjøre i felt for å få et bedregrunnlag for utstopping? 71

Tore Karlsen fra Råholt i Eidsvoll kommune er taxidermist og lidenskapelig jeger. En helt nødvendig kombinasjon, mener den dyktige utstopperen selv, hvis man skal ha et nødvendig grunnlag for å lage naturtro troféer. TEKST OG FOTO: KÅRE VIDAR PEDERSEN

ore Karlsen begynte tidlig å jakte alene, allerede som 13-åring var den langt over gjennomsnittet jaktinteresserte unggutten observert alene med hagle rundt omkring på Jessheim. Noen stusset nok litt på guttungen som syklet rundt med hagle ut til tidlig duejakt en høy augustmorgen, eller til et surt andetrekk senere på høsten. Han var i tillegg like ivrig hobbyfotograf, og det har han også fortsatt med hele livet. Etter hvert bare ballet det på seg og de jaktbare artene og ikke minst jaktterrenget ble betydelig utvidet. 72

LANG FARTSTID SOM JEGER På slutten av 1990-tallet var det kanskje særlig bjørnejakt i Canada som sto for Tore som den ultimate villmarksopplevelsen. Han har også laget en jaktvideo hvor det er hovedfokus på nettopp svartbjørnjakt. Etter å ha felt et titall bjørner, har interessen for rådyr og hjortejakt bare økt og økt. Men hjortejakta har tatt mer og mer overhånd. - Opplevelsen ved å klare å lokke til deg en storvokst hjortebukk, og kanskje få den helt inn, er like fantastisk og spennende hver gang, forteller Tore engasjert med en

TAXIDERMIST - ET YRKE FOR

entusiasme som man ikke skulle tro at han fortsatt har, etter at han har jaktet i mer enn 45 år! - Det står virkelig respekt av en skikkelig kronhjort - en svært, svart og raggete brunstbukk som ikke nøler med å utfordre andre bukker, fortsetter jegeren ivrig. - Jeg har hatt de helt innpå meg på bare to-tre meters avstand. Det formelig oser villdyr og råskap av hele den stolte skapningen, som brøler trolsk og totalt uredd! Det er jo først og fremst i beksvarte natta under brunstperioden at bukkene omtrent mister all forsiktighet og kan bli så nærgående. - Det er bare å innrømme at det har vært styggnære på flere ganger, slik at jeg omtrent har pissa i buksa, flirer Tore. Han storgleder

PETIMETRE

seg like mye til hjortejakta hvert eneste år. Terrenget han har hatt i en årrekke i Stryn ligger slik til at det alltid har vært bra med dyr, ikke minst storbukk. Noe som også gjør at taxidermisten Tore har rikelig anledning til å studere dyrene og deres anatomi. PREPARANT PÅ HELTID I 25 ÅR Som taxidermist på heltid gjennom vel 25 år er han naturlig nok veldig opptatt av at troféene skal fremstå mest mulig naturtro før han leverer dem fra seg til forventningsfulle jegere. Tore sier at det er viktig å oppdatere seg hele tiden i denne bransjen og følge med i utviklingen. Det kommer stadig vekk nye ting og måter å gjøre det bedre på. Han

VAKKER FUGL: Fuglevilt som skal stoppes ut, bør være skutt sent i sesongen, helst på vinteren hvis jakttiden tillater det.

T A X I D E R M I S T: E T Y R K E F O R P E T I M E T R E

utvikler stadig nye metoder og måter å gjøre ting på selv også. Ikke minst må anatomien være 100 prosent riktig, det er viktig. Tore har for øvrig også opprettet en mottakssentral i Stryn hos Rune Vonheim, og Rune er opplært til å flå av hjortehoder. Han reiser for øvrig rundt og hjelper jegere for Tore. - Her har jeg bestandig vært et petimeter, og kan bruke lang tid på å pirke med selv små detaljer - som kanskje de fleste ikke ville lagt merke til, men jeg hater å vite at noe ikke er så perfekt som mulig, understreker 59-åringen som i dag har utstopperverkstedet sitt på Råholt i Eidsvoll kommune. SØRGELIG MYE FEILHÅNDTERING Men som Tore Karlsen sier; - jeg kan ikke trylle! Og med det mener han at sørgelig ofte er det materialet jegerne kommer med til ham, og som han får som utgangspunkt å jobbe med, for dårlig. Alt for dårlig! Eksempelvis tar jegerne veldig ofte med seg alt for lite når det gjelder skinn på hals/bog i forbindelse med bogmontasjer eller til pidestall av hjortevilt. Til pidestall kreves det mer skinn en vanlig bogmontasje. Har du felt et vilt og tenker at denne er så fin at du vil stoppe den ut: Dra aldri dyret etter deg! Hvis du må det, så bruk en knappeteltduk fra forsvaret. De er sterke og tåler mye. De får du kjøpt der de selger militæreffekter. Knepp dette rundt viltet og fest det litt godt med reimer eller tau i tillegg. Og for å få et best mulig resultat for utstopping, så er det viktig å gjøre dette på følgende måte: - Start mellom ørene, skjær med hårene i det mørke feltet i nakken (ikke imot). Snitt nakke, kutt skinnet godt bak forbena (cirka 20 cm). Ta med halve dyret, det er mye bedre at preparanten kaster 20 centimeter enn at det er fem centimeter for kort. Legg deretter dyret på ryggen, stå med beina på hver side av dyret med ryggen din mot hodet. Ta så tak i det ene beinet og sett kniven inn bak kneet. Skjær skinnet ned bak beinet, og rett bakover. Ikke mot brystkulen, den må være like hel! 74

TAXIDERMIST - ET YRKE FOR

PETIMETRE

IVRIG JEGER: Taxidermist Tore Karlsen er en ivrig og erfaren jeger, som setter spesielt pris pĂĽ hjortejakta. Og da helst under brunstperioden!

T A X I D E R M I S T: E T Y R K E F O R P E T I M E T R E

Skjær deretter fra ryggen og ned mot magen rundt sidene mens dyret ligger på den ene siden. Velt dyret over på den andre siden og gjør det samme her. Deretter kan dyret henges opp etter bakbena for å flå av skinnet. Når du kommer til fremparten, vær ekstra nøye med at du flår pent og får av mest mulig kjøtt. Få skinnet fortest mulig i fryser eller til preparant. Hvis ikke dette er mulig, så salt skinnet godt på kjøttsiden, i øyne, nese og munn. Bruk rikelig med finsalt og gni dette inn. Det er det beste, men havsalt går også. Denne fremgangsmåten er meget viktig for at du skal få et godt resultat med bogpartiet på hodemontasjen din. - Flåskader og feil snitt, samt for lite bogskinn er ofte en feil som går igjen, og som gjør det relativt vanlig å måtte skifte hele skinnet, sukker Tore. Mange bor slik til at det ikke er praktisk mulig å frakte troféet til taxidermisten selv, men det må sendes per post eller (tog) godsbil. Sørg for at troféet er helt gjennomfrosset, og så legg det i en sterk plastsekk. Videre er det viktig at viltet legges så utstrakt ned i fryseren som mulig, ikke i en ball. Dette fordi at det skal tines jevnt og raskt opp. Pakkes dyret i en ball, tiner de ytre delene opp først. Dyret må da ofte ligge enda et døgn før hele er tint opp, slik at taxidermisten kan få flådd det. Da kan i verste fall de ytre delene være totalt sure. Pakk det så videre inn i flere lag med avispapir for å holde på kulden. Putt det deretter ned i en solid pappeske, aller helst en isoporeske. NB! Dette må sendes som over natta pakke. 76

Sjekk postgangen og ring preparanten, slik at han kan følge med på leveransen og få den i hus så raskt som mulig. - Og husk endelig på, understreker Tore - send aldri noe i slutten av uka, da risikerer du at forsendelsen blir liggende på postkontoret over helgen! - Dette burde egentlig ikke være nødvendig å minne om, sier Tore, hjorteskinn tåler mest av hjortevilt og rådyret minst. Det er alltid en fordel å flå av skinnet så fort som mulig, men skyter du en hjort om natta går det fint an og flå av skinnet tidlig neste morgen. Men la aldri et skinn ligge i en sekk i sola! Bor du i overkommelig avstand fra Tore, så ta heller turen hjem til ham, så hjelper han deg garantert med å flå dyret på en best mulig måte! - Hvis ikke, så ring heller før jakta hvis du er i tvil, oppfordrer taxidermisten på Råholt. BEHANDLING AV FUGLEVILT Når det gjelder fugl, så har Tore følgende gode råd å gi: - Det er minst like viktig at slikt vilt behandles korrekt for at det ferdige preparatet skal bli så fint som mulig. Ta alltid med noe tørkerullspapir på jakt. Ta også med en brødpose med noe bomull blandet med potetmel oppi. Rist potetmelet godt inn i bommullet. Press dette flatt, og legg det i lommen før jaktturen. Når du har skutt fuglen, stapper du en dott med bomull i munnen på den. Dytt det ned i halsen med en tynn grein. Gjenta dette 2 ganger. Dette for at fuglen ikke skal blø når den tines opp etter å ha ligget i fryseren. En tiur trenger 3

T AHXAI ND SE REMI DI S T U- E EN T: D Y RE TK ES TF OO RR E PE LE GT ISM L AE GT RE TE

PIDESTALL: Tore ivrer for at flere jegere skal velge å få hjortevilttrofèene sine montert på pidestall. En pidestall kan lages i alle varianter; på vegg, bord eller gulv og her er det ingen grenser, bare la fantasien løpe.

T A X I D E R M I S T: E T Y R K E F O R P E T I M E T R E

En støvkost og ren skobørste, møbelpolish og insektmiddel er viktige ingredienser i det å ta vare på fine trofeer.

store dotter. - Men dette glemmer dessverre stort sett alle jegere! Legg aldri hodet på fuglen under vingen, da det som regel begynner å blø fra nebbet når fuglen tines opp. Ta gjerne tørkerullspapir rundt hode/nebb, og legg det pent inntil kroppen. Ta fem-seks tørkerullpapir og legg mellom vinger og kropp. Der begynner det også som regel å blø under opptining. Du må aldri bøye eller teipe rundt stjerten, da den lett kan bli skadet. NB! Lyse eller hvite fugler pakkes inn i hvitt tørkerullspapir. Bruk gjerne potetmel (mye) i skuddsår, da dette trekker til seg blodet. Og unngå for all del bruk av avispapir til å pakke inn skutt troféfugl med, trykksverte på eksempelvis helhvite vinterryper er et dårlig utgangspunkt! Legg så fuglen i en tett plastpose, og legg det i fryseboksen - jo før jo heller. Er plastposen for liten, bruk to, en fra hver ende. Press lufta ut i den første, teip rundt og sett den andre plastposen motsatt vei. Press så ut lufta der også og teip godt rundt midtpartiet. Ikke teip rundt stjerten. Til stor fugl som tiur, så bruk en søplesekk på høykant, 78

rull sammen, teip godt og press ut lufta, pass på stjerten.! Alternativt kan du levere det direkte til preparanten. Fugl som skal stoppes ut må ikke henge. De blir fort sure og må derfor i fryseren så fort som mulig. Er du på hytta på fjellet, og du mangler fryser der, så legg det ute i skyggesiden, der det er kaldest. HVA MED VEDLIKEHOLD? Preparater holder seg absolutt best i relativt jevn romtemperatur, heller litt kjølig enn for varmt. Unngå om mulig plassering rett over peisen eller slik at det stadig vekk eksponeres for sollys. Sollys er noe skit, med tiden blir fugler og dyr bleiket så mye at fargene blir svakere. Samtidig er det nødvendig å fjerne støv på preparatene to ganger i året, bruk en støvkost (ikke syntetisk) av fjør (strutsefjær) på fugl og støvsuger/hårføner på pelsvilt. På hjortevilt kan man benytte en ubrukt(!) skobørste etter at man har brukt føner, og gre pelsen fint med hårene slik det skal ligge. På dyr med lang pels, etter føning, bruk en kam og gre lett over slik pelsen skal ligge. Spray også samtidig gjerne litt insektmiddel godt over, altså mot taket der dyret henger eller står på bordet. Da daler det ned små partikler fra insektsprayen, og det holder for å unngå at støvmidden etablerer seg i preparatet. Spray aldri rett på fugler eller dyr! - Gevir kan friskes opp med bivoks som påføres og gnis godt inn med en ren tannbørste. Og tørk godt over med tørkepapir etterpå, avslutter Tore som for øvrig også er gevirdommer for Norges Jeger og Fiskerforening.

T AHXAI ND SE REMI DI S T U- E EN T: D Y RE TK ES TF OO RR E PE LE GT ISM L AE GT RE TE

DYKTIG FAGMANN: Det er mange detaljer som må stemme, og mye pirk som skal til, for at et trofé skal fremstå så flott som mulig.

SØRG FOR AT ANDRE JEGERE SER DEG, SE TILL ATT DU SYNS ORDENTLIGT MEN IKKE VILTET! MEN INTE FÖR VILTET.

Vår bestselger Pointer Camo Blaze Coat er et godt eksempel på hvor bra du synes - samtidig som kamo-klærne å se deg.som Jakken er i superlett og Vår storsäljare Pointer Camogjør Blazedet Coat vanskeligere är ett bra exempel påfor hur viltet du syns väl samtidigt kamoflaget suddar ut dina med kontureren för vanntett viltet. Jackan Chevalite är av superlätt membran. och tyst Microfiber medhar vattentätt Chevalite stille Microfiber Den mange smarte lommer til membran och försedd med många smarta fickor, t ex pejlficka, radioficka, ryggficka, patronfickor mm. f.eks. hundepeiler, til jaktradio, til även patroner ogöver enknän lomme på Se ryggen. Pointerbuksene fås Pointerbyxorna finns i camo eller grönt men med stretch och baktill. till att synas i år. i kamo eller grønt med stretch på knærne og i baken. Sørg for at du synes i år! 80 80

80 Chevaliers kollektion finns ifor välsorterade www.chevalier.se Klikk å gå tilfackbutiker. nettside!

VIDEO

Bla om og les videre!

ANNONSEBILAG

EKTE KREFTER Arctic Cat, Access og Hisun har alle et helt unikt firehjulssystem som gir deg krefter i overflod når du virkelig har behov for det. I firehjulingene fra Erling Sande får du EKTE firehjulsdrift! Er du på jakt etter førsteklasses gripeevne, så er det manuelt innkoblingsbar firehjulstrekk som gjelder. Det får du både med en Arctic Cat, Access og Hisun. De har alle samme firehjustrekksystem og er perfekt for deg som skal ha en maskin til kjøring på krevende underlag. Uten stiv aksel Arctic Cat, Access og Hisun har konstruert firehjulingene uten stiv aksel. Dette betyr at alle fire hjulene har kontinuerlig kontakt med bakken, selv over steiner, stubber og vindfall. Du kan også raskt skifte mellom 2WD/4WD og 4WD med differensialsperre for ekstra trekkraft. Når underlaget blir ekstra krevende aktiverer du ganske enkelt 4WD med en bryter. Eller du går enda et hakk videre til 4WD med differensialsperre. Fortrinn Og det er da du har et fortrinn sammenliknet med mange av

konkurrentene. Der noen velger løsninger som er avhengig av hjulspinn før firehjulsdriften slår inn, har Arctic Cat, Access og Hisun ekte 4WD. For hardcore kjøring - Noen av våre konkurrenter tilbyr bare automatiske systemer uten ekte firehjulsdrift, som er bra nok for vanlig kjøring på vei. Men til hardcore offroadkjøring i krevende terreng, noe mange av våre proffkunder opplever daglig, holder det ikke med slikt system, sier Thommas Fylling som er salgs og produktsjef hos importør Erling Sande AS. - Da kreves det ekte mekanisk overføring mellom akslingene, som vi har på alle firehjulinger fra Arctic Cat, Access og Hisun. - Det er ikke uten grunn at vi velger å bruke samme system som blant annet Toyota Land Cruiser og Jeep Wrangler bruker på sine mest ekstreme biler, legger Fylling til. (Venstre side:) STANDARD FIRE-HJULSDRIFT Effekten overføres til både bak- og forhjul via den åpne differensialen foran. Dette gjør at forhjulene spinner ved ulik hastighet og gjør det enkelt å styre.

(Høyre side:) FIREHJULSDRIFT MED DIFFERENSIALSPERRE FORAN Effekten overføres likt til alle fire hjul, og gir maksimal gripeevne i ekstra vanskelig terreng.

2 MUD82& SNOW

ANNONSEBILAG

83SNOW 3 MUD &83

CHEVALIER JAKTKLÃ&#x2020;R

84 4 MUD 84& SNOW

ANNONSEBILAG

CHEVALIER JAKTKLÆR

UTVIDER ATV-TILBUDET Erling Sande AS har utvidet ATV-utvalget til tremerker. I tillegg til premium-modellene fra Arctic Cat, tilbyr de nå også Access og Hisun – to produsenter som selger store volum på verdensbasis.

VIDEO

Klikk for film om Arctic Cat

Arctic Cat er premiummerket på ATV. Den amerikanske produsenten er en av verdens ledende på ATV og SBS. Arctic Cat leverer gjennomprøvd kvalitet og har et svært bredt utvalg fra 90 til 1000 kubikk. Leverer både fritids- og arbeidsmaskiner.

Access er en av de største ATV-merkene Europa. ATVene produseres i Taiwan etter japanske kvalitetsnormer og er en ekstremt innovativ produsent som vil presentere mange nyheter i årene som kommer. Modellene i Norge har råsterk motor. Access leverer også mopeder godkjent for 2 personer.

VIDEO

Klikk for film om HiSun ATV

Hisun er et innstegsmerke med ekstrem høy kvalitet. Merket er relativt nytt i Norge, men er markedsledende i enkelte land i Europa. Fabrikken i Kina har investert tungt i nytt produksjonsutstyr og merket holder meget høy standard. Hisun leverer både ATV, SBS og ulike typer leketøy.

85 MUD & SNOW 5

CHEVALIER JAKTKLÆR

UTSTYR OG TILBEHØR En ATV kan brukes til utallige oppgaver dersom den er riktig utstyrt. Med utstyrspakkene fra Erling Sande vil kjøretøyet ditt tilpasses nettopp dine behov. Kontakt din forhandler for et gunstig pakketilbud.

HYTTE:

/// Skistativ /// Vindskjerm /// Varmeholker /// Warn vinsj

LANDBRUK:

/// Bukplate /// Plan /// Vindskjerm /// Bucket holder /// Frontfanger /// Warn vinsj

86 6 MUD & SNOW

ANNONSEBILAG

CHEVALIER JAKTKLÆR

JAKT & FISKE: /// Varmeholker /// Scabbard gun kit /// Zipperless black bag (bak) /// Kit, recoil /// Handguards /// Hjulsett 12“ komplett /// Warn vinsj

ENTREPRENØR:

/// Vindskjerm /// Bukplate /// Toolholder /// Frontfanger /// Warn vinsj

87 MUD & SNOW 7

ARCTIC CAT ZR 9000

FORBEDRET CLUTCH ELIMINERER SLURING Legg merke til den helt nye TEAM® Rapid Response II drevet clutch. Hva er det som gjør disse clutchene så bra? Det handler om å eliminere sluring slik at belteog clutch-temperaturene avkjøles bedre. Vi nydesignet Torque Control Link™ (TCL) for å gi bedre justering av belte og clutch. Resultatet er redusert temperatur for å gi høyere kraftoverføring til beltet. Fininnstilling av clutcher er nå enda raskere og enklere.

88 8 MUD88 & SNOW

0 THUNDERCAT • • • • • • • • •

Custom Thundercat grafikk Ny 9000 turbomotor Nye deksler Ny LED hovedlys med Accent Light FOX ZERO QS3 støtdempere Tunnelbredder SnoPro bremsehendel Handguards Elektrisk start

INNOVATIVE FOX-DEMPERE FOX Zero QS3 representerer et gjennombrudd. Støtdemperne har nå økt fleksibilitet for å gi enda bedre ytelse. Dette gjør at du for første gang kan justere fjæringen aktivt etter kjøreforholdene, uten å måtte ta av deg hanskene.

HELT NY 9000 TURBO Thundercat vil med den helt nye 998 kubikk store turbomotoren og tre sylindre gjøre seg fortjent til tittelen verdens raskeste serieproduserte snøscooter. På løypa gir den 180 HK sterke motoren deg mer krefter enn noen gang.

MUD 89 & SNOW 9

Ditt ATV-senter!

HAR LØVEN EN FRAMTID?

NYHET HØSTEN 2016!

AMX 6.46 EPS LTD Kr. 79.900,-

EGENSK APER:

ALTERRA 700 TRV XT Kr. 134.900,-

• Power Steering • Aluminiumsfelger • Overføring parkeringsposisjon • Duramatic automatisk • Dynamisk motorbrems • Oppbevaringsrom bak • Vinsj i front

HS750 UTV Kr. 109.900,-

• On-the-fly 2WD / 4WD med frontdifferensialsperre • Tilhengerfeste med 50mm ball (uten elektrisk kit) • 2-LED frontlykter med LED lys stripe og LED baklykter

Les mer om våre ATVer her: http://erling-sande.no/nb-NO/ATV-Snoscooter Produkt- og forhandlerinformasjon: Veil. pris for 2016. Klargjøring og monteringskostnader tilkommer.

90& SNOW 10 MUD

HAR LĂ&#x2DC;VEN EN FRAMTID?

Neste nummer av Mitt Jaktblad kommer i slutten av oktober!