Fagskolene på Østlandet: Tekniske fag

Tekniske fag

Vi utdanner mennesker Norge trenger Yrkesrettet høyere utdanning

Bedre jobb­muligheter med fagskoleutdanning Fagskolene er unike Fagskolene er et yrkesrettet alternativ til høg­ skole hvor studentenes læring og kompetanse utvikles i samhandling med hverandre. Prosjekt­ arbeid er en viktig arbeidsform i utdanningene.

Prosjektene er tverrfaglige, og studiet avsluttes med et hovedprosjekt i samarbeid med næringsliv og/eller kommune.

Tar du fagskoleutdanning, får du en kompetanse som er sterkt etterspurt og du vil legge grunn­ laget for en spennende karriere.

Gjennom tekniske fordypninger tar studentene teorien til mesterbrevet.

Etter en fagskoleutdanning i tekniske fag, har du mulighet til å studere videre ved en høgskole.

Samarbeider om det faglige På Østlandet er det fagskoler på følgende steder: Oslo, Gjøvik, Horten, Porsgrunn, Kongsberg og Fredrikstad.

Skolene på Østlandet samarbeider om det fag­ lige tilbudet for å sørge for at studentene får en best mulig framtidsrettet utdanning.

2

Tett kontakt med næringslivet Alle skolene har tett samarbeid med nærings­ livet og kommunene i sin region.

Faglig utvikling av studieplaner og bruk av gjesteforelesere innenfor de enkelte fordypninger involverer studenter, næringsliv og kommuner.

Dette er vesentlig for å kunne gi alle parter ønsket kvalitet.

Heltid, deltid eller nettstudier Utdanningen har en varighet på to år ved heltidsstudier. De fleste skolene tilbyr også deltids- og nettbaserte studier, da med lengre studietid.

Generelt Ta kontakt med den enkelte skole for å få informasjon om deres opplegg.

Opptakskrav Det generelle grunnlaget for opptak til toårig teknisk fagskole er: a) Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev. b) Minst 5 års relevant praksis uten fagbrev, og med realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 til Vg3 og yrkesfaglige studie­retninger. c) Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag-/svenneprøve etter opp­ taksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve.

Søknadsfrist Søknadsfristen er 15. april for alle skolene.

Slik søker du Det er et samlet nasjonalt opptak for alle heltidstilbud innenfor teknisk fagskole. I tillegg er det mulig å søke på en del nett- og deltids­ tilbud. Dette gjelder også helseutdanningene.

Når du søker på fagskoleutdanning gjennom det nasjonale opptaket, søker du elektronisk på www.vigo.no. Dette krever likevel at du sender nødvendig dokumentasjon direkte til skolen du har ført opp som ditt første ønske innen hver fordypning.

På www.fagskoleopptak.no finner du informasjon om elektronisk søking og hvilke dokumentasjonskrav som gjelder.

For spørsmål om utdanningen og annen informasjon om tilbudet, må du kontakte en av skolene som har tilbudet. For spørsmål om søkingen og om Vigo.no kontakter du: Nasjonalt opptakskontor for fagskolen fagskoleopptak@rogfk.no Telefon 51 51 68 85 www.fagskoleopptak.no Studielån og stipend Utdanningene er godkjent av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), og studenter er dermed berettiget lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Heltidsstudium ved de fylkeskommunale to­årige tekniske fagskolene er gratis, men du må selv bekoste læremateriell som bøker, kalkulator, pc og spesiell programvare, kopie­ ring osv. I tillegg kommer eventuelle kostnader til laboratoriemateriell. Noen skoler er med i en studentskipnad som legger til rette for student­ velferd. Det er en liten kostnad for hver student forbundet med det.

Velger du deltids- eller nettbaserte studier, er det som regel en studieavgift for de ekstra­ kostnadene dette medfører. Ring skolen for detaljer.

Husk at selv om du søker elektronisk, må du sende all dokumentasjon til skolen.

– Fagskolene er viktige som tilbydere av etter- og videreut­ danning til fagarbeidere og studenter som ønsker seg en yrkesrettet utdanning. LO er med på å utvikle fagskolenes rolle i det norske utdanningssystemet.

ROAR FLÅTHEN, TIDLIGERE LEDER I LO

3

Fagskolene på Østlandet FREDRIKSTAD | GJØVIK | HORTEN | KONGSBERG | PORSGRUNN | OSLO

Fra kantina ved Fagskolen Innlandet, som ligger sentralt plassert rett utenfor sentrum av Gjøvik.

Østfold fagskole i Fredrikstad er samlokalisert med høgskolen og innen bibliotek, kantine og laboratorier.

Fredrikstad Østfold fagskole er en del av et større kompetanseområde med høgskole og andre kunnskapsbedrifter. Skolen er samlokalisert med høgskolen og benytter felles tjenester innen bibliotek, kantine og laboratorier. Fag­ skolen er plassert sentralt i Fredrikstad, med kort vei til blant annet offentlig transport.

4

Kongsberg Fagskolen Tinius Olsen kan fra sommeren 2015 tilby nye lokaler i Krona; Kongsbergs nye kultur- og kunnskapssenter, som ligger i Hasbergtjerndalen på Vestsida. Lokalene er planlagt sambrukt med Høyskolen i Buskerud og Vestfold. Lab’er og undervisningsrom er utstyrt og designet med nyeste teknologi.

Teknologibyen Kongsberg er den interna­ sjonale småbyen med sterkt fokus på utvikling og kompetanse. Her finnes noen av verdens fremste teknologibedrifter.

Kongsberg kultur- og kunnskapssenter Krona ligger i Hasbergtjerndalen. Nybygget skal blant annet romme Høg­skolen i Buskerud og Fagskolen Tinius Olsen.

Yrkesret tet høyere utdanning!

Fagskolen i Porsgrunn holder til på Kjølnes. Nærmeste nabo er Høgskolen i Telemark.

benytter felles tjenester

Den nybygde Kuben yrkesarena på Økern i Oslo har et hyggelig studentmiljø med ca. 750 studenter.

Fagskolen i Vestfold ligger i Horten sentrum og er samlokalisert med Horten videregående skole.

Gjøvik Fagskolen Innlandet ligger sentralt plassert rett utenfor sentrum av Gjøvik. Det finnes 4000 studenter i dette området. Gjøvik-området er ledende innen industri og handel på innlandet.

Næringsklyngen på Raufoss er internasjonalt kjent og en god samarbeidspartner for fag­ skolen.

Horten Fagskolen i Vestfold ligger i Horten sentrum og er samlokalisert med Horten videregående skole. Skolens maritime avdeling er samlokali­ sert og samordnet med Høgskolen i Vestfold.

Horten er med sine drøyt 4000 studenter en attraktiv by og et viktig knutepunkt på Øst­ landet.

Porsgrunn Fagskolen holder til på Kjølnes. Nærmeste nabo er Høgskolen i Telemark, som bidrar til et bredt kompetansemiljø. I Grenland er det et rikt industriliv med stort behov for arbeidskraft.

Oslo og Akershus Fagskolen Oslo Akershus ligger i den nybygde Kuben yrkesarena og har et hyggelig student­ miljø med ca. 750 studenter. Arbeidsmarkedet i Oslo er svært godt for fagskoleutdannede.

Fagskolen Oslo Akershus har avdelinger på Bjørkelangen, Strømmen og Rud.

5

BYGG OG ANLEGG

– Vi stiller sterkere OLA SANDUM (24) fra Fyresdal, MADS KJÆRNES (21) fra Nøtterøy og MADELENE HOLTAN (24) studerer bygg

6

Ola Sandum fra Fyresdal, Mads Kjærnes fra Nøtterøy og Madelene Holtan fra Skien har alle klare ambisjoner med byggutdanningen på fagskolen. Madelene har fagbrev som maler og sikter seg inn mot en administrativ stilling som salgsingeniør, byggesaksbehandler eller til­svarende. Ola og Mads er begge tømrere og ønsker nye utfordringer etter å ha jobbet et par år etter læretiden. Mads vurderer en karriere innen forvaltning, ved­likehold og utvikling, mens Ola ser for seg en framtid som byggleder, prosjektutvikler eller konsulent.

– Det som er spesielt bra med utdanningen her, er at vi lærer utrolig mye av erfarne medstudenter. Fagskolen åpner mange dører, forteller Mads.

De tre vil trekke fram prosjektoppgaven som spesielt givende. Her har de i fellesskap prosjektert en tomannsbolig – fra stikking av tomt via søknadspapirer til markedsføring av det ferdige prosjektet.

Bygg

Fagskolen Oslo Akershus Fagskolen Innlandet, Gjøvik Fagskolen Tinius Olsen Fagskolen Telemark Østfold fagskole

Bygningsvern

Fagskolen Innlandet, Gjøvik

Bygg og treteknikk

Fagskolen Innlandet, Gjøvik

Anlegg

Fagskolen Innlandet, Gjøvik Fagskolen Tinius Olsen

Klima, energi og miljø i bygg (KEM)

Fagskolen Oslo Akershus Fagskolen Innlandet, Gjøvik Fagskolen Tinius Olsen

BIM-tekniker

Forvaltning, drift og vedlikehold av bygg

Fagskolen Oslo Akershus Østfold fagskole Fagskolen Tinius Olsen Fagskolen Innlandet, Gjøvik

BYGG KURSKODE FTB01H/D/N Utdanningen vil kvalifisere deg til jobber innen blant annet bygge­ ledelse, konsulentvirksomhet, offentlig bygge­saks­behandling eller selvstendig virksomhet.

Studiet er utviklet i samarbeid med bransjeorganisasjoner og tilrettelagt i henhold til behovet for mellomledere innen bygge­ næringen. Arbeid med praktiske prosjektoppgaver er en viktig del av opplæringen. Prosjektene vil i stor grad være tverrfaglige og gjennomføres i nært samarbeid med næringslivet. Studiet vil gi deg det nødvendige grunnlaget for å få mesterbrev.

7

BYGG OG ANLEGG

– Gir større frihet MAGNUS SVENDSEN (29) og​ JON ROALD JOHNSEN (30) studerer BIM-teknikk Med fagbrev som blikkenslager og 11 års fartstid i arbeidslivet, valgte Magnus Svendsen å ta ett års videre­utdanning. Han studerer til BIM-tekniker sammen med Jon Roald Johnsen fra Kristiansand. Målet er å stå friere og få flere muligheter i arbeidslivet etterpå. Begge for­ teller at det er mye å lære av hverandre og gjennom prosjektarbeidet. Studentene er engasjerte, og prosjektløsningene er lagt tett opptil hvordan det fungerer i næringslivet.

BIM-I tar imot søkere med fagbrev innen elektro og VVS. Det betyr at man kan søke på BIM-I som elektriker, rørlegger, VVS-montør eller lignende. Studentene på BIM-I lærer å modellere tekniske installasjoner i et bygg samt å kvalitetssikre de digitale modellene. Det er i markedet særlig stor etterspørsel etter BIM-teknikere fra BIM-I.

8

BIM-TEKNIKER KURSKODE FTB06H + FTE04H

En BIM-tekniker modellerer bygningskonstruksjoner og tekniske anlegg i 3D-modelleringsprogram.

I BIM-studiet får du opplæring i DAK-modellering (Data Assistert Konstruksjon). BIM kalles også for BuildingSMART, og er den nye elektroniske måten å samhandle på. Gjennom BIM-studiet får du blant annet kompetanse i 3D-modellering og 2D-tegning, digitale verktøy, presentasjon, byggfag, kommunikasjon og matematikk, samt elektronisk samhandling.

– Det er bra med så mange forskjellige faggrupper som studerer og jobber sammen.

Her sitter vi i åpent landskap og er flinke til å trekke hverandre videre.

MAGNUS SVENDSEN

9

– Fagskoleundervisningen er veldig bra på mange måter.

Den gir gode muligheter og har fokus på det praktiske, samtidig som vi får en teoretisk ballast.

TINA DESIREE MARTINSEN

10

TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

– Muligheter offshore TINA DESIREE MARTINSEN (21) studerer mekatronikk Tina Desiree Martinsen fra Skedsmo valgte seg mekatronikk. Etter utdannelse og fagbrev som bil­ mekaniker ble hun tilbudt jobb hos lære­bedriften, men valgte å satse på en yrkesrettet høyere utdanning. Etter å ha startet på for­dypning bil­ teknikk, fant hun at mekatronikk samsvarte bedre med ønskene hun hadde for en videre karriere.

– Det er alltid vanskelig å vite hvor man ender, men med mekatronikk ser jeg for meg mulig­ hetene innen offshore. Det er en spennende tanke.

Maskinteknisk drift

Fagskolen Innlandet, Gjøvik

Maskinteknikk

Fagskolen Innlandet, Gjøvik Fagskolen Tinius Olsen Fagskolen Telemark Østfold fagskole

Møbel og innredning

Fagskolen Innlandet, Gjøvik

Logistikk og transport

Fagskolen Innlandet, Gjøvik

Bilteknikk

Fagskolen Tinius Olsen

Mekatronikk

Fagskolen Tinius Olsen

Kompositt og polymer

MEKATRONIKK KURSKODE FTT06H/D/N Fordypning i mekatronikk er en flerfaglig utdanning som gir en bred kompetanse innenfor elektro-, maskin- og IT-fag.

Produktutvikling og produksjonsteknikk er viktige temaer i studiet. Utdanningen er utviklet for å møte industriens økende behov for personell som kan løse kom­ plekse arbeidsoppgaver. Fagdisiplinene blir «bundet» sammen i en flerfaglig forståelse, slik at studentene finner de beste løsningene ved for eksempel automatisering av produksjonsprosesser eller ved deltagelse i produktutviklings­ prosesser. De administrative fagene vil sette deg i stand til å inneha stilling som mellom­leder. Studiet rekrutterer fra både elektro-, automatiserings- og maskin­ fagene.

Fagskolen Tinius Olsen Fagskolen Innlandet, Gjøvik 11

– Vi har store forventninger til det nye faget og ser fram til å få dybde kunnskap om lettvektsmaterialer.

MARKUS KANTON OG MALIN WANG

– Utdanning for fremtiden MALIN WANG (23) OG MARKUS KANTON (20) vil videreutdanne seg i polymer og komposittfaget 12

TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

POLYMER OG KOMPOSITT KURSKODE TT10/H Kompositt- og plastmaterialer tas i bruk på nye områder der metaller tidligere var rådende. Trendene viser vekst i bruk av plast- og kompositt­ materialer innen maritim sektor, olje og offshore, sport- og fritidsproduk­ ter. Det er en lignende utvikling i bygg- og anleggsbransjen. Fremst i utviklingen er bil- og luftfartsindus­ trien. Utdanningen er praktisk lagt opp med utstrakt bruk av laborato­ riearbeid, og industrien vektlegger dette som det viktigste suksess­ kriteriet for å tilegne seg kunnskap innenfor kompositt- og plastfag.

Med forbehold om NOKUTgodkjenning.

Malin og Markus ser fram til at det nå blir mulig å etterut­ danne seg i komposittfaget i Norge.

Markus er for tiden lærling i polymer og komposittfaget og Malin var i 2011 landets første polymer og komposittlærling.

De arbeider begge i Kongs­ berg Defence Systems med komplekse deler for forsvarsog flyindustrien. Kompositt tas i bruk på nye områder der metaller tidligere var rådende, og Markus og Malin ser mulig­ heter for å utvikle nye og eksisterende produkter etter videreutdanning på fagskolen.

Det er en rivende utvikling i bransjen og et økende behov for flere godt utdannede personer i dette spennende faget. Flyindustrien er et godt eksempel. Der ser man nå at deler til nye passasjerfly i større og større grad produ­ seres av komposittmaterialer.

Nyutviklede passasjerfly har i dag en komposittandel på hele 50 prosent av flyets vekt.

– Dette vil vi være med på, sier Malin og Markus i kor. De er også opptatt av at bruk av lettere materialer har en positiv miljøgevinst gjennom redusert energiforbruk i flyindustrien.

Maskinteknisk drift

Fagskolen Innlandet, Gjøvik

Maskinteknikk

Fagskolen Innlandet, Gjøvik Fagskolen Tinius Olsen Fagskolen Telemark Østfold fagskole

Møbel og trevare

Fagskolen Innlandet, Gjøvik

Logistikk og transport

Fagskolen Innlandet, Gjøvik

Bilteknikk

Fagskolen Tinius Olsen

Mekatronikk

Fagskolen Tinius Olsen

Polymer og kompositt

Fagskolen Tinius Olsen Fagskolen Innlandet, Gjøvik

13

– Jeg ville lære noe mer og valgte fagskolen, som jeg mener er en solid og bra utdanning. CATHRINE ELLINGSEN 14

TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

– Ville lære noe mer CATHRINE ELLINGSEN (25) studerer maskinteknikk ved Fagskolen Telemark Cathrine Ellingsen kommer fra Ulefoss og går første året Maskinteknikk ved Fagskolen Telemark. Med et fagbrev som laborant fra før, har hun valgt en utdanningen tilpasset den teknologien og de ledelsesformene som finnes i dagens prosess- og produksjonsbedrifter.

Studiet skjer i nært samarbeid med det lokale næringsliv, hvor studentene gjennomfører realistiske prosjekter.

– Maskinfagutdannelsen gir meg først og fremst varierte jobbmuligheter i fremtiden. Jeg vil gjerne ha en jobb innen kjemi og prosess.

Denne utdannelsen gir meg muligheten til å kunne søke på lederstillinger. Tar jeg et års­ studium i pedagogikk, vil jeg også kunne søke på yrkesfaglærerstillinger.

Som fagskoleingeniør har Cathrine Ellingsen muligheter til å søke stillinger innen konstruk­ sjon, drift, produksjon, vedlikehold, kvalitet og HMS i moderne teknologibedrifter, nærings­ middelindustri, prosessindustri og offshorevirksomheter.

Maskinteknikk KURSKODE FTT04H/D/N Maskinteknikk gir deg gode basiskunnskaper i en rekke viktige tekniske, mekaniske og administrative fag. Med disse kunnskapene blir du en dyktig medarbeider på alle nivåer i en bedrift, og utdanningen vil sette deg i stand til å fungere som mellomleder. Du vil få kompetanse til å ta ansvar for konstruksjon og utvikling av produkter samt ledelse av produksjonsprosesser som ivaretar kravene til miljø og kvalitet iht. nasjonale og inter­ nasjonale standarder. Gjennom forelesninger, gruppearbeid, opp­ gaveløsing, laboratoriearbeid og prosjektarbeid utvikles teoretiske og praktiske ferdigheter fra idé og konstruksjon til ferdig produkt.

15

MARITIM UTDANNING

– Sjøen er livet!

SUNNIVA HØGSAND RØNNING (23) tar dekksoffiserutdanning Sunniva Høgsand Rønning fra Meløy har fått mersmak på sjø. Etter halvannet år på fergene i Oslofjorden, bestemte hun seg for å satse på en karriere til sjøs. Målet er til syvende og sist å bli kaptein, og første skritt på veien er dekks­ offiserstudiene ved fagskolen. Der­etter skal hun jobbe seg oppover i gradene. Som kaptein vil hun få ansvar for skipet.

Den maritime fagskoleutdanningen er sam­ lokalisert med den maritime utdanningen ved Høgskolen i Vestfold. Studentene har felles undervisning i de fleste fag, noe Sunniva synes er veldig bra.

– Det er veldig bra miljø her, selv om vi kunne trenge flere jenter. At vi samarbeider med høg­ skolen er veldig bra, ettersom de har teoretisk styrke og vi har mye praktisk erfaring. Dermed utfyller vi hverandre godt.

16

DEKKSOFFISERUTDANNING KURSKODE FTM01H Planer for dekksoffiserutdanningen i fagskolen bygger på de regler og kompetansekrav som er beskrevet i internasjonal norm for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk (STCW-konvensjonen).

Bestått eksamen fra fordypningen dekksoffiserutdanning vil gi deg teoretisk grunnlag for å løse sertifikat som styrmann/skipsfører.

Utdanningens mål er å utdanne skipsoffiserer med moral, holdninger, kompetanse og yrkesetikk som kjenne­ tegn på den kvalitet som kreves for å møte morgendagens utfordringer.

Maskinoffiserutdanning

Fagskolen i Vestfold

Dekksoffiserutdanning

Fagskolen i Vestfold

– Sjøen er livet. Jeg skal få meg jobb på tankbåt i utenriksfart.

SUNNIVA HØGSAND RØNNING

17

– Arbeidsgiveren min var veldig positiv. Nå er jeg i permisjon mens jeg studerer.

HÅKON ARNTSEN

18

MARITIM UTDANNING

– Maskin­sjefen leder driften HÅKON ARNTSEN (27) tar maskinoffiserutdanningen

Håkon Arntsen ville fortsette sin karriere til sjøs.

Før han begynte på fagskolen, hadde han vært syv år på sjøen, hovedsakelig i utenriksfart. Han har seilt med både Wilhelmsen og Color Line.

Nå trives han med studiene som skal gjøre ham til maskinsjef og teknisk sjef om bord.

– Maskinsjefen leder driften og vedlikeholdet av skipets maskineri og tekniske systemer.

Studiet er tøft, men jeg visste hva jeg gikk til.

Miljøet her er veldig bra, forteller han mens han tester trykket i motoren under kyndig vei­ ledning av maskinlærer Helge Bård Lenes.

Opplæringen ved fagskolen baserer seg på bruk av simulatorer og moderne datautstyr i tillegg til forelesninger av lærere som har bak­ grunn som maskinsjefer fra ulike skipstyper.

MASKINOFFISERUTDANNING KURSKODE FTM02H Planer for maskinoffiserutdanningen i fagskolen bygger på de regler og kompetansekrav som er beskrevet i internasjonal norm for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk (STCW-konvensjonen). Bestått eksamen fra fordypning Maskinoffiserutdanning vil gi deg teoretisk grunnlag for å løse sertifikat som maskinist/maskinsjef.

Utdanningens mål er å utdanne skipsoffiserer med moral, holdninger, kompetanse og yrkesetikk som kjenne­ tegn på den kvalitet som kreves for å møte morgendagens utfordringer.

19

20

KJEMI

– Dypere kunnskap JAN-RUNE ASBJØRNSEN (27) OG MARIUS UGGE ELIASSEN (23) studerer prosessteknikk Etter 14 år som prosessoperatør på Gyproc, ønsket Jan-Rune Asbjørnsen å bli prosess­ tekniker. Etter forslag fra arbeidsgiver valgte han å studere ved fagskolen, siden han da kunne kombinere jobb og skolegang.

Asbjørnsen og medstudent Marius Ugge Eliassen har stort utbytte av undervisningen, som gir dem dypere kunnskap om det de har jobbet med til daglig. Marius har tatt permisjon fra jobben i papirindustrien og sikter på en høyere stilling når han vender tilbake.

– Fordypningsfagene er utrolig lærerike. Jeg får en mye større innsikt i prosessene jeg jobber med.

JAN-RUNE ASBJØRNSEN

PROSESSTEKNIKK KURSKODE FTK01H/D/N Yrkesutøvere fra fagskoleutdanning i prosessteknikk kan gå inn som førstefagretningsledere, arbeids­ ledere og skiftledere, tekniske assistenter og driftsassistenter samt faglærere og opplæringspersonell på land og offshore. Utdanningen gir opplæring i kjemiske prosesser og driftsforhold, driftsutstyr, prosess­apparatur, materialvalg og vedlike­hold. Problemløsende prosjekt­arbeid står sentralt.

Matteknikk/ næringsmiddelteknikk

Østfold fagskole

Prosessteknikk

Østfold fagskole

21

– Krever litt selvdisiplin ERWIN LIAN (34) studerer automatisering

22

ELEKTRO

Erwin Lian fra Drammen sikter seg inn mot kontrollog engineeringsjobber etter endt fagskoleutdanning i automatisering. Med bakgrunn som skipselektriker og mange år i arbeidslivet på sjøen, ønsket han både å friske opp de faglige kunnskapene og skaffe seg en sterkere teoretisk bakgrunn.

– Studieopplegget her passer meg veldig bra. Det er to dager skoleundervisning i begynnelsen av uka, og så er det selvstudium de neste tre dagene. Det krever litt, men fungerer bra om man viser selvdisiplin.

Erwin har jobbet parallelt med studiene de to første årene, men tar det siste året på heltid. Med fagbrev fra Bergen Maritime Verksted i 1997, har han mye erfaring å trekke på.

– Det er et godt nivå på fagene her, og både lærere og studenter er veldig engasjerte.

ERWIN LIAN

Elkraft

Fagskolen Oslo Akershus Fagskolen Innlandet, Gjøvik Fagskolen Tinius Olsen Fagskolen i Vestfold Fagskolen Telemark Østfold fagskole

Automatisering

Fagskolen Innlandet, Gjøvik Fagskolen Tinius Olsen Fagskolen i Vestfold Fagskolen Telemark

Bygningsautomatisering

Fagskolen Telemark

Elektronikk

Fagskolen i Vestfold

AUTOMATISERING KURSKODE FTE01H/D/N Fagskoleutdanning innen automatisering gjør at du kan ta ansvar for planlegging og gjennomføring av arbeidet i auto­matiserte anlegg. For­ dypningen omfatter praktisk regulerings­teknikk, teknisk kybernetikk, styring, prosess­ kontroll og overvåkning. I tillegg gis det opplæring i bygnings­ automatisering. Utdanningen kvalifiserer for arbeid innen prosessindustri på land og offshore, i produksjonsbedrifter, teknisk rådgivning og salg.

23

– Klar for nye studier MARIT BJØRN OLSEN (25) studerer elkraft

24

ELEKTRO

Marit Bjørn Olsen diskuterer effektberegninger med lærer Kristian Pettersen på fagstudiet elkraft. Hun har bakgrunn som elektriker gruppe L, men ble permittert rett etter lære­ tiden på grunn av nedskjæringer hos arbeids­ giver. Dermed var veien kort til fagskolen og videre utdanning.

Og studiet har gitt mersmak. Med endt fag­ skole får hun også muligheten til å gå videre til et høgskolestudium. Da er det klart for lys­ designstudier ved Høgskolen i Buskerud.

ELKRAFT KURSKODE FTE03H/D/N Fagskoleutdanning innen elkraft gjør at du kan ta ansvar for plan­legging, vedlikehold og installasjon av elektriske anlegg, herunder teknisk dimensjonering, vurderinger og valg etter normer og forskrifter, kunnskap om styringer i elektriske installasjoner og en reflektert og oppdatert innsikt i bedriftsøkonomiske prinsipper.

Fagskolen dekker kravet til teoretisk utdannelse for å kunne bli elektroinstallatør eller sak­kyndig driftsleder ved energiverk, slik kvalifikasjonskravene er beskrevet i gjeldende forskrifter.

Fordypningen tar for seg strøm­ leveranser, lysanlegg, varmeanlegg, enøk, linjebygging, dimensjonering av tekniske installasjoner i bygg, elektriske maskiner m.m.

– Det er et godt ­sosialt miljø i k ­ lassen og lærerne har både mye og bred kunnskap om fagfeltene.

Jeg trives veldig godt.

MARIT BJØRN OLSEN

25

– Jeg er glad i å jobbe med lager- og transportløsninger.

Det er utfordrende, og her lærer jeg mye.

CHRISTINE STOKKE

26

TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

– Midt i blinken CHRISTINE STOKKE (25) studerer logistikk

Christine Stokke hadde jobbet fire år hos Scania før hun bestemte seg for mer utdanning innen transport og logistikk. Valget var enkelt.

Det ble fagskolen. Logistikk handler om hvor­ dan man kan styre varestrømmen i en bedrift på best mulig måte, og dette var midt i blinken for Christine.

– Undervisningen er morsom og lærerik og det sosiale miljøet er flott.

Som student får hun god kontakt med både transportbransjen og næringslivet.

LOGISTIKK OG TRANSPORT KURSKODE FTT03H/D/N Logistikk handler om hvordan man kan styre varestrømmen i en bedrift på best mulig måte.

Fagene, som omhandler logistikk, transport samt administrative fag og samhandling, blir en viktig del av studiet. Som student vil du få god kontakt med både transportbransjen spesielt og næringslivet generelt gjennom fagseminar, bedriftsstudier, ekskursjoner og ikke minst hoved­ prosjektet i andre studieår. Utdan­ ningen vil gi deg kompetanse til å fylle mange funksjoner og arbeids­ oppgaver i så vel vare­handels- og produksjonsbedrifter som i trans­ portbedrifter. Opplæringen skjer ved forelesninger, gruppearbeid, oppgaveløsing, laboratoriearbeid og prosjektarbeid.

27

– Her får jeg påfyll og praktisk kunnskap som jeg kan ta i bruk dagen etter på jobben.

PER WIK

28

ØKONOMI OG LEDELSE

– Trengte faglig påfyll PER WIK (39) studerte økonomi og ledelse

Per Wik var deltidsstudent på økonomi og ledelse ved fagskolen samtidig som han jobbet som markedssjef ved Madshus skifabrikk på Biri.

Med bakgrunn fra skibransjen i Sverige fikk han seg jobb som racingsjef ved Madshus i 2001. De siste årene har han vært markedssjef, men følte etter hvert at han hadde behov for mer kunnskap. Fagskolens studietilbud gjør at studentene og bedriftene kan øke sin kompe­ tanse på sentrale områder, og det passet ham perfekt.

ØKONOMI OG LEDELSE KURSKODE FAL01D Studiet vil gi økt kompetanse i • bedriftens forretningsprosesser med fokus på ledelse, økonomi, logistikk og markeds­føring.

• utarbeidelse av analyser og beslutningsgrunnlag for overordnet leder eller styret • utarbeidelse og gjennomgang av salgs- og markedsplaner • rekruttering og personalutvikling • ledelse Fagets innhold vil relateres til egen jobb og egen bedrift gjennom ulike prosjektoppgaver. Studentene kan underveis i studiet bruke sin nye kompetanse og sine prosjektoppgaver til å utvikle egen arbeidsplass og egen virksomhet. Utdanningens faglige innhold vil bli organisert med størst mulig tverrfaglighet. Gjennom prosjektoppgaver vil økonomi, markedsføring, ledelse og logistikk ses i sammenheng.

Økonomi og ledelse

Fagskolen Innlandet, Gjøvik 29

DATATEKNIKK

– Lønnsom utdanning TORE PETTER HOLØIEN (21) studerer drift og sikkerhet Tore Petter Holøien har holdt seg i skoleverket så langt. Etter Vg1 elektro og på­følgende IKTdriftsfag på Kongsvinger, tok han læretiden sin ved IT-avdelingen på skolen.

Vel ferdig med læretiden var veien kort til fagskolen. Deretter er planen å gå videre til en høgskole innen samme fagområde.

– Jeg vil jobbe innen datadrift en gang i framtiden, men skal utdanne meg videre etter fagskolen først.

DRIFT OG SIKKERHET KURSKODE FTD02H/D/N Hovedfokus er drift av små og mellom­ store datanettverk, såkalte lokale nettverk, og drift av forretningskritiske datasystemer og e-handelsløsninger.

Studiet gir et godt generelt grunn­ lag i IKT og legger vekt på både den tekniske og den ikke-tekniske siden ved fagområdet. I løpet av studiets to år vil du lære å bygge opp og drifte et moderne PC-basert datanettverk. Du vil også lære om informasjonssikkerhet.

Som student innen datateknikk vil du komme i kontakt med det lokale næringsliv gjennom prosjektarbeid og gjesteforelesere. Denne kontakten vil være viktig for deg med hensyn til jobb etter utdanningen.

Drift og sikkerhet 30

Fagskolen Innlandet, Gjøvik

– Jeg har fått masse ny og nyttig kunnskap her på skolen. Synes dette er så gøy at jeg tenker å studere videre på høgskole når jeg er ferdig her på Gjøvik.

Jeg skjønner at det lønner seg med utdanning!

TORE PETTER HOLØIEN 31

Studier: Tekniske fag BYGG OG ANLEGG

Bygg

Bygg og treteknikk

KURSKODE FTB01H/D/N Utdanningen vil kvalifisere deg til jobber innen blant annet bygge­ ledelse, konsulentvirksomhet, offentlig byggesaksbehandling eller selvstendig virksomhet.

Studiet er utviklet i samarbeid med bransjeorganisasjoner og tilrettelagt i henhold til behovet for mellomledere innen bygge­ næringen. Arbeid med praktiske prosjektoppgaver er en viktig del av opplæringen. Prosjektene vil i stor grad være tverrfaglige og gjennomføres i nært samarbeid med næringslivet. Studiet vil gi deg det nødvendige grunnlaget for å søke mesterbrev.

KURSKODE FTB10H/D/N Studiet har store likhetstrekk med fordypningen bygg, men har spesialisering rettet mot trebaserte byggevarer og bruk av tre i bygg og byfornyelse.

Bygningsvern KURSKODE FTB05D Bygningsvern er et fagområde som spenner vidt. Fagområdet består av temaer som bygnings­ vern, bygningsfysikk, tradisjonelle materialer og bygningskonstruk­ sjoner.

Studiet består blant annet av bygningshistorie og stilretninger, vurdering av skader og doku­ mentasjon, materialkunnskap, vernefilosofi, lover og forskrifter, klima- og miljøfaktorer i tillegg til metoder og teknikker for rehabili­ teringsarbeid.

Mange oppgaver krever at man forstår tidligere tiders kunnskap og tradisjon innen husbygging.

Dette er kunnskap som blir stadig mer etterspurt. Studiet er svært relevant for tømrer-, murer- og trevare- og bygginnrednings­ faget.

32

Klima, energi og miljø i bygg (KEM) KURSKODE FTB03H/D/N Kompetanse om inneklima og om energieffektive varme-, kjøle- og ventilasjonsanlegg i bygninger vil i fremtiden bli ettertraktet. Velger du å studere KEM, vil du ha gode arbeidsmuligheter ettersom dagens byggebransje har mangel på slik kompetanse. Studiet er utviklet i samarbeid med bransjeorganisa­sjoner for at det skal være best mulig tilrettelagt for arbeids­markedet. Undervis­ ningen vil variere mellom tradisjo­ nell klasse­romsundervisning, ekskursjoner, gjestelærere, gruppe- og prosjektarbeid.

Med denne utdanningen er du godt kvalifisert til stillinger innen prosjektering, beregning og tegning, drift og vedlikehold av VVS-anlegg, og som prosjekt­ leder og arbeidsleder innen disse områdene. Studiet vil gi deg det nødvendige grunnlaget for å få mesterbrev.

Anlegg KURSKODE FTB02H/D/N Utdanningen gjør deg kvalifisert for arbeid som anleggsleder eller prosjektleder. Du vil kunne arbeide med beregning, planleg­ ging og koordinering av produk­

sjon, innkjøp og personalressur­ ser i anleggsprosjekter. I studiet vil du arbeide med alle typer anlegg i jord og fjell, både når det gjelder dimensjonering og drift. Du vil blant annet arbeide med landmåling og kommunal­ teknikk, anbud og kalkulasjon, geoteknikk og fjellarbeid samt anleggsdrift og prosjektstyring.

Arbeidsformene vil være fore­ lesninger, ekskursjoner/bedrifts­ besøk, praktiske oppgaver både individuelt og i grupper, problem­orientert undervisning, veiledning og tverrfaglige pro­ sjekter i samarbeid med nærings­ livet.

BIM-tekniker konstruksjon KURSKODE FTB06H En BIM-tekniker modellerer bygningskonstruksjoner og tekniske anlegg i 3D-modellerings­program.

I BIM-studiet får du opplæring i DAK-modellering (Data Assistert Konstruksjon). BIM kalles også for BuildingSMART, og er den nye elektroniske måten å samhandle på.

Gjennom BIM-studiet får du blant annet kompetanse i 3D-modellering og 2D-tegning, digitale verktøy, presentasjon, byggfag, kommunikasjon og matematikk samt elektronisk samhandling.

Ved gjennomført fagskole­ utdanning skal du ha tilegnet deg breddekompe­tanse innen DAK, solid praksis i BIM og overføring av data mellom ulike formater.

Du lærer deg også profesjonell presentasjon av prosjekter.

ELEKTRO Det er stor etterspørsel etter BIM-teknikere blant annet hos arkitektfirmaer, ingeniørfirmaer, større entreprenører, program­ vareleverandører, ferdighus­ fabrikanter og i under­visnings­ sektoren.

FDV-utdanning KURSKODE FTB08N Utdanningen retter seg mot alle som ønsker seg en teoretisk og praksis­nær utdanning innenfor forvaltning, drift, vedlikehold (FDV) og utvikling av større bygg og eiendommer.

Utdanningen er todelt, og den første delen har fokus på det tekniske området og skal gi studentene kompetanse til å kunne ivareta teknisk drift og vedlikehold av større bygg.

Studiet kan avsluttes etter denne delen.

Den andre delen har et sterkere fokus på ledelse, administrasjon og forvaltning. Studentene skal etter endt studium kunne ivareta og lede forvaltning, teknisk drift, vedlikehold og utvikling av større bygg og eiendommer.

Automatisering

Elektronikk

KURSKODE FTE01H/D/N Fagskoleutdanning innen auto­ matisering gjør at du kan ta ansvar for planlegging og gjennom­ føring av arbeidet i automatiserte anlegg.

Fordypningen omfatter praktisk reguleringsteknikk, teknisk kyber­ netikk, styring, prosesskontroll og overvåkning. I tillegg gis det opp­ læring i bygningsautomatisering.

Utdanningen kvalifiserer for arbeid innen prosessindustri på land og offshore, i produksjons­ bedrifter, teknisk rådgivning og salg.

KURSKODE FTE02H/D/N Fagskoleutdanning innen elektronikk gjør at du kan lede og være ansvarlig for produksjon, installasjon, innkjøp, vedlikehold og reparasjon av elektronisk utstyr.

Elektronikk inntar stadig større plass i industrien og folks hverdag, og spenner over hele spekteret fra hjemmeunder­ holdning til moderne styrings­ systemer basert på avansert informasjonsteknologi.

Arbeid med elektronikk­ produkter krever nøyaktighet og systematikk, og oppfordrer til kreativitet både i løsing av konkrete oppgaver og utvikling av nye produkter og tjenester.

Elkraft KURSKODE FTE03H/D/N Fagskoleutdanning innen elkraft gjør at du kan ta ansvar for planlegging, vedlikehold og installasjon av elektriske anlegg, herunder teknisk dimensjonering, vurderinger og valg etter normer og forskrifter, kunnskap om styrin­ ger i elektriske installasjoner og en reflektert og oppdatert innsikt i bedriftsøkonomiske prinsipper.

Fagskolen dekker kravet til teoretisk utdannelse for å kunne bli elektroinstallatør eller sakkyn­ dig driftsleder ved energiverk, slik kvalifikasjonskravene er beskrevet i gjeldende forskrifter.

Fordypningen tar for seg strømleveranser, lysanlegg, varmeanlegg, enøk, linjebygging, dimensjonering av tekniske installasjoner i bygg, elektriske maskiner m.m.

Flere kurs på neste side

Bygningsautomatisering KURSKODE FTE50H/D/N Som fagskoleingeniør i bygnings­ automatisering vil du kunne lede og være ansvarlig for planlegging og gjennomføring av arbeid i automatiserte anlegg i bygninger.

Dette inkluderer følgende: • Planlegge og prosjektere auto­ matiserte anlegg og prosesser i bygninger.

• Drifte og vedlikeholde auto­ matiserte anlegg i bygninger.

• Installere og reparere auto­ masjonsteknisk utstyr.

• Arbeide nøyaktig og systematisk alene og i samarbeid med andre.

• For arbeid med bygningsauto­ masjon kreves en bred, tverrfag­ lig kunnskap og forståelse samt en helhetstenkning som omfatter teoretiske kunnskaper, kreativitet og praktiske ferdigheter.

33

Studier: Tekniske fag TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

34

BIM-tekniker installasjon

Logistikk og transport

Maskinteknikk

KURSKODE FTE04H En BIM-tekniker modellerer byg­ nings­konstruksjoner og tekniske anlegg i 3D-modellerings­ program.

I BIM-studiet får du opplæring i DAK-modellering (Data Assistert Konstruksjon). BIM kalles også for BuildingSMART, og er den nye elektroniske måten å samhandle på.

Gjennom BIM-studiet får du blant annet kompetanse i 3D-modellering av tekniske installasjoner i bygg, 2D-tegning, digitale verktøy, presentasjon, byggfag, kommunikasjon og matematikk samt elektronisk samhandling.

Ved gjennomført fagskoleut­ danning skal du ha tilegnet deg breddekompe­tanse innen DAK, solid praksis i BIM og overføring av data mellom ulike formater.

BIM-I tar imot søkere med fag­ brev innen elektro og VVS. Det betyr at man kan søke på BIM-I som elektriker, rørlegger, VVSmontør eller lignende. Studen­ tene på BIM-I lærer å modellere tekniske installasjoner i et bygg samt å kvalitetssikre de digitale modellene. Det er i markedet særlig stor etterspørsel etter BIM-teknikere fra BIM-I.

KURSKODE FTT03H/D/N Logistikk handler om hvordan man kan styre varestrømmen i en bedrift på best mulig måte.

Fagene, som omhandler logi­stikk, transport samt administrative fag og samhand­ ling, blir en viktig del av studiet.

Som student vil du få god kontakt med både transport­bransjen spesielt og næringslivet generelt gjennom fag­seminar, bedriftsstu­ dier, ekskursjoner og ikke minst hovedprosjektet i andre skoleår.

Utdanningen vil gi deg kompe­ tanse til å fylle mange funksjoner og arbeidsoppgaver i så vel vare­ handels- og produksjonsbedrifter som i transport­bedrifter. Opp­ læringen skjer ved forelesninger, gruppearbeid, oppgaveløsing, laboratoriearbeid og prosjekt­ arbeid.

KURSKODE FTT04H/D/N Maskinteknikk gir deg gode basis­ kunnskaper i en rekke viktige tek­ niske, mekaniske og administrative fag. Med disse kunnskapene blir du en dyktig medarbeider på alle nivåer i en bedrift, og utdanningen vil sette deg i stand til å fungere som mellomleder. Du vil få kompe­ tanse til å ta ansvar for konstruk­ sjon og utvikling av produkter samt ledelse av produksjonspro­ sesser som ivaretar kravene til miljø og kvalitet iht. nasjonale og internasjonale standarder. Gjen­ nom forelesninger, gruppearbeid, oppgaveløsing, laboratoriear­ beid og prosjektarbeid utvikles teoretiske og praktiske ferdigheter fra idé og konstruksjon til ferdig produkt.

Maskinteknisk drift KURSKODE FTT05H/D/N Maskinteknisk drift gir deg god teoretisk og praktisk kompe­ tanse i tekniske og administrative fag. Kompetansen setter deg i stand til å arbeide på alle nivåer i virksomheter som bearbeider produkter mekanisk. Gjennom studiet vil du få kompetanse til å drive en bedrift på en økonomisk forsvarlig måte og ivareta kravene til miljø og kvalitet iht. nasjonale og inter­nasjonale standarder. De administrative fagene vil sette deg i stand til å inneha stilling som mellomleder. Opplæringen skjer ved forelesninger, gruppearbeid, oppgaveløsing, laboratoriearbeid og prosjekt­arbeid.

Møbel og innredning KURSKODE FTT07H/D/N Møbel- og innredningsutdannin­ gen gir kompetanse til å arbeide som mellomleder i virksomhe­ ter som produserer eller selger møbler og trevareprodukter. En del av de studentene som har gått på fordypningen, har også startet sin egen bedrift. Undervis­ ningen foregår i vesentlig grad i klasse-rommet etter tradisjonelle og nyere metoder. Bl.a. avsluttes studiet med et stort prosjekt­ arbeid. Oppgavene her blir hentet fra det lokale næringsliv.

Representanter fra næringslivet blir også benyttet som lærere og gjesteforelesere.

Studiet vil gi deg det nød­ vendige grunnlaget for å få mesterbrev.

DATATEKNIKK

Mekatronikk

Bilteknikk

Programmering

KURSKODE FTT06H/D/N Fordypning i mekatronikk er en flerfaglig utdanning som gir en bred kompetanse innenfor elektro-, maskin- og IT-fag. Produktutvikling og produksjonsteknikk er viktige temaer i studiet. Utdanningen møter industriens økende behov for personell som kan løse kom­ plekse arbeidsoppgaver. Fag­ disiplinene blir «bundet» sammen i en flerfaglig forståelse. Studentene finner de beste løsningene ved f.eks. automatisering av produk­ sjonsprosesser eller ved deltagelse i produktutviklingsprosesser. De administrative fagene vil sette deg i stand til å inneha stilling som mellomleder. Studiet rekrutterer fra både elektro-, automasjonsog maskinfagene.

KURSKODE FTT01H/D/N Bilteknikk gir deg gode basis­ kunnskaper i en rekke viktige bil- og verksted­tekniske fag samt administrative og mekaniske fag.

I samferdselssektoren settes det strenge krav til teknisk standard på kjøretøyene. Dette gir økt behov for vedlikehold av kjøretøyparken.

For­dypningen ivaretar bransjens behov for ledere og dyktige medarbeidere på alle plan. Også det offentlige har behov for teknisk personell innen kontroll og utdan­ ning i videregående skole. Bilfag, elektrofag, planlegging, ledelse, logistikk og verksteddrift står sentralt i fordypningen. Opp­ læringen skjer ved forelesninger, gruppe­arbeid, oppgaveløsing, laboratorie­arbeid og prosjekt­ arbeid.

KURSKODE FTD01H/D/N Utdanningen gir deg mulig­heten til å jobbe med nettbaserte TVkanaler, neste generasjons data­ spill, styrings­elektronikk samt registrering av informasjon i data­ basesystemer, både lokalt og på Internett. Fordypningen gir deg en innføring i objekt­orienterte metoder for modellering og programvareutvikling.

Det settes fokus på grunn­ leggende strukturer, god plan­­­­legging, design og testing, objektorientering, utviklings­ verktøy og hvilke arbeidsformer som bør brukes.

Polymer og kompositt KURSKODE TT10/H Kompositt- og plastmaterialer tas i bruk på nye områder der metaller tidligere var rådende. Trendene viser vekst i bruk av plast- og komposittmaterialer innen maritim sektor, olje og offshore, sport- og fritidsprodukter. Det er en lignende utvikling i bygg- og anleggsbran­ sjen. Fremst i utviklingen er bil- og luftfartsindustrien. Utdanningen er praktisk lagt opp med utstrakt bruk av laboratoriearbeid, og industrien vektlegger dette som det viktigste suksesskriteriet for å tilegne seg kunnskap innenfor komposittog plastfag. Med forbehold om NOKUT-godkjenning.

Flere kurs på neste side

Drift og sikkerhet KURSKODE FTD02H/D/N Hovedfokus er drift av små og mellom­store datanettverk, såkalte lokale nettverk, og drift av forretnings­kritiske datasyste­ mer og e-handelsløsninger.

Studiet gir et godt generelt grunnlag i IKT, og legger vekt på både den tekniske og den ikke-tekniske siden ved fagom­ rådet. I løpet av studiets to år vil du lære å bygge opp og drifte et moderne PC-basert data­ nettverk. Du vil også lære om informasjonssikkerhet.

Datateknikkutdanningen vil sette deg i kontakt med det lokale næringsliv gjennom pro­ sjektarbeid og gjesteforelesere.

Denne kontakten vil være viktig for deg med hensyn til jobb etter utdanningen.

35

Studier: Tekniske fag KJEMI

ØKONOMI OG LEDELSE

Prosessteknikk

Dekksoffiser

Økonomi og ledelse

KURSKODE FTK01H/D/N Yrkesutøvere fra fagskoleut­ danning i prosessteknikk kan gå inn som første­fagretningsledere, arbeids­ledere og skiftledere, tekniske assistenter og drifts­ assistenter, samt faglærere og opplæringspersonell på land og offshore. Utdanningen gir opplæring i kjemiske prosesser og driftsforhold, driftsutstyr, prosessapparatur, materialvalg og vedlikehold. Problemløsende prosjektarbeid står sentralt.

KURSKODE FTM01H Planer for dekksoffiserutdan­ ningen i fagskolen bygger på de regler og kompetansekrav som er beskrevet i internasjonal norm for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk (STCW-kon­ vensjonen). Bestått eksamen fra fordypningen vil gi deg teoretisk grunnlag for å løse sertifikat som styrmann/skipsfører.

Utdanningens mål er å utdanne skipsoffiserer med moral, hold­ ninger, kompetanse og yrkesetikk som kjennetegn på den kvalitet som kreves for å møte morgen­ dagens utfordringer.

KURSKODE FAL01D Studiet vil gi økt kompetanse i • bedriftens forretningsprosesser med fokus på ledelse, økonomi, logistikk og markedsføring • utarbeidelse av analyser og be­ slutningsgrunnlag for overordnet leder eller styret • utarbeidelse og gjennomgang av salgs- og markedsplaner • rekruttering og personalutvikling • ledelse

Matteknikk KURSKODE FTK02H/D/N Utdanningen gir kompetanse om produksjon av mat fra råvare inn i bedrift til ferdigvare ut til markedet. Det vil være fokus på selve produksjonsmetodene og forhold rundt disse, som for eksempel kvalitetsarbeid og HMS. En del av studiet er produktutvikling med fokus på produksjonskvalitet og produk­ sjonshygiene. Studentene vil lære om trender og metoder for pro­ duktutviklingsarbeid og få kunn­ skap og innsikt i næringsmiddel­ prosesser. Det gjennomføres et hovedprosjekt i siste del av studiet.

36

MARITIME FAG

Maskinoffiser KURSKODE FTM02H Planer for maskinsoffiserutdan­ ningen i fagskolen bygger på de regler og kompetansekrav som er beskrevet i internasjonal norm for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk (STCW-kon­ vensjonen). Bestått eksamen fra fordypningen vil gi deg teoretisk grunnlag for å løse sertifikat som maskinist/maskinsjef.

Utdanningens mål er å utdanne skipsoffiserer med moral, hold­ ninger, kompetanse og yrkesetikk som kjennetegn på den kvalitet som kreves for å møte morgen­ dagens utfordringer.

Fagets innhold vil relateres til egen jobb og egen bedrift gjennom ulike prosjektoppga­ ver. Studentene kan underveis i studiet bruke sin nye kompetanse og sine prosjektoppgaver til å utvikle egen arbeidsplass og egen virksomhet. Utdanningens faglige innhold vil bli organisert med størst mulig tverrfaglighet.

Gjennom prosjektoppgaver vil økonomi, markedsføring, ledelse og logistikk ses i sammenheng.

LANDBRUKSFAG

Planteproduksjon og driftsledelse KURSKODE FPS02D Landbruket står overfor store utfordringer i årene framover med økt etterspørsel etter mat, usikker klimatisk utvikling og økte krav til effektivisering innenfor bærekraftige rammer. Det er derfor avgjørende for matnasjo­ nen Norge at vi kan rekruttere, utdanne og beholde dyktige fagfolk som ser de gode løsnin­ gene basert på et bærekraftig og landbruksfaglig fundament. God kunnskap i agronomi og drifts­ ledelse er derfor avgjørende både for bonden og rådgivere i næringen.

Studiet har fokus på plante­ produksjon, energi og miljø, drifts­ledelse og økonomi.

Etter endt utdanning skal en agrotekniker innen «plantepro­ duksjon og driftsledelse» kunne etablere, lede og drive et land­ bruksforetak med hovedvekt på planteproduksjon. Agroteknike­ ren skal kunne utarbeide, vurdere og iverksette nødvendige planer og relevante styringsverktøy for utvikling av landbruksforetak ut fra både bedriftsøkonomiske og agronomiske vurderinger og innenfor vedtatte samfunnsmes­ sige målsettinger. Videre skal agroteknikeren ha kompetanse til å kommunisere og gi faglige råd innenfor agronomi samt innen miljø- og energiplanlegging i planteproduksjon på foretaks­ nivå.

VEILEDNING

Veiledning av lærlinger for instruktører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift KURSKODE IKKE KLAR Med forbehold om godkjen­ ning fra NOKUT vil dette være et tilbud til deg med ansvar for opplæring i bedrift uavhengig av bransje. Kunnskapsløftet stiller krav til innhold, dokumentasjon og vurdering av den bedrifts­ baserte fag- og yrkesopplærin­ gen. Det stiller derfor krav til at instruktører og faglige ledere har tilstrekkelig kompetanse og kan se opplæringen i et helhet­ lig perspektiv. Studieplanen er utarbeidet med bred representa­ sjon fra bransjehold i arbeids­ gruppen, der opplæringskontor, lærebedrift og lærling, har bidratt til at veilederutdanningen for fag­arbeidere er utarbeidet av fag­arbeidere.

Formål med utdanningen er å kvalitetssikre opplæring i bedrift gjennom å tilby en formalisert instruktøropplæring. Målet er at studenten skal kunne utvikle en reflektert holdning til egen veiledningspraksis som gir best mulig læringsutbytte for lærlin­ ger/lærekandidater innenfor alle fagretninger, styrker kvaliteten på arbeidsplassbasert opplæring og hever status for instruktører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift.

Studiet er et halvt år fulltids­ studium, men organisert med fire samlinger fordelt på ett år (august til juni) og gir 30 fag­ skolepoeng. Undervisningen vil bli supplert med nettbasert støtte. Denne organiseringen og undervisningsformen gjør det mulig å være i jobb samtidig som du tar utdanningen.

Inntakskravet er fullført og bestått videregående opplæ­ ring med fag-/svennebrev eller vitnemål fra videregående skole samt to års arbeidspraksis i eget fag for å sikre relevant bransje­ kunnskap og erfaring. Det kan gjøres opptak på grunnlag av real­kompetansevurdering.

37

Studieoversikt

D=deltid

N=nettbasert

FAGSKOLEN OSLO AKERSHUS

FAGSKOLEN TINIUS OLSEN

FAGSKOLEN TELEMARK

Kabelgaten 10-12, 0580 Oslo Postboks 6561 Etterstad, 0606 Oslo fagskolen@ude.oslo.kommune.no 09874 Avd. Rud: www.rud.vgs.no Avd. Strømmen: www.strommen.vgs.no Avd. Bjørkelangen: www.bjorkelangen.vgs.no

Tinius Olsensgate 1, 3611 Kongsberg Postboks 424 3604 Kongsberg fto@bfk.no 32 86 76 00 / 32 86 76 50 (faks)

Kjølnes ring 26 3918 Porsgrunn post@fagskolentelemark.no 35 91 77 50 / 35 57 03 80 (faks)

BYGG OG ANLEGG FTB01 H Bygg FTB01 D Bygg FTB03 D KEM FTB06 H BIM-tekniker, konstruksjon FAL02 N Verkstedsledelse ELEKTRO FTE03 H Elkraft FTE03 D Elkraft FTE04 H BIM-tekniker, installasjon VEILEDNING Veiledning av lærlinger for instruktører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift

BYGG OG ANLEGG FTB01 H Bygg FTB01 N Bygg FTB02 H Anlegg FTB02 N Anlegg FTB06 H BIM-tekniker konstruksjon FTB03 D KEM ELEKTRO FTE01 H Automatisering FTE01 N Automatisering FTE03 H Elkraft FTE03 N Elkraft FTE04 H BIM-tekniker installasjon TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON (TIP) FTT01 N Bilteknikk FTT04 H Maskinteknikk FTT04 N Maskinteknikk FTT06 H Mekatronikk FTT06 N Mekatronikk FTT10 H Polymer og kompositt

– For deg som ønsker en praktisk, yrkesrettet vei mot arbeidslivet, er fagskoleutdanning et svært godt alternativ.

KRISTIN SKOGEN LUND, LEDER NHO

38

H=heltid

BYGG OG ANLEGG FTB01 H Bygg FTB01 N Bygg ELEKTRO FTE01 H Automatisering FTE01 N Automatisering FTE03 H Elkraft FTE03 N Elkraft FTE50 H Bygningsautomatisering FTE50 D Bygningsautomatisering FTE50 N Bygningsautomatisering

TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON (TIP) FTT04 H Maskinteknikk FTT04 N Maskinteknikk

ØSTFOLD FAGSKOLE

FAGSKOLEN I VESTFOLD

FAGSKOLEN INNLANDET, GJØVIK

Andre tilbud

Kobberslagerstredet 1 1671 Kråkerøy Postboks 884, 1670 Kråkerøy ostfold.fagskole@ostfoldfk.no 69 38 13 00

Skippergt. 6, 3187 Horten Postboks 365 3193 Horten fagskolen@vfk.no 33 07 90 00 33 07 90 60 (faks)

Teknologiveien 12 2815 Gjøvik firmapost@fagskoleninnlandet.no 61 14 54 00 / 61 14 54 01 (faks)

Fagskolene har flere typer utdanning med kortere studietid. Sjekk nettsidene via fagskolene.no for nærmere informasjon.

BYGG OG ANLEGG FTB01 H Bygg FTB01 D Bygg FTB06 D BIM-tekniker ELEKTRO FTE03 H Elkraft FTE03 D Elkraft KJEMI FTK01 D Prosessteknikk FTK01 N Prosessteknikk FTK02 D Matteknikk FTK02 N Matteknikk TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON (TIP) FTT04 H Maskinteknikk FTT04 D Maskinteknikk FTT04 N Maskinteknikk

ELEKTRO FTE01 H Automatisering FTE01 D Automatisering FTE02 H Elektronikk FTE02 D Elektronikk FTE03 H Elkraft FTE03 D Elkraft MARITIME FAG FTM01 H Dekksoffiser FTM02 H Maskinoffiser

BYGG OG ANLEGG FTB01 H Bygg FTB01 N Bygg FTB02 H Anlegg FTB02 N Anlegg FTB03 H KEM FTB03 N KEM FTB08 N FDV FTB05 D Bygningsvern FTB10 H Bygg og treteknikk FTB10 D Bygg og treteknikk FTB10 N Bygg og treteknikk DATA FTD02 H Drift og sikkerhet ELEKTRO FTE01 H Automatisering FTE01 N Automatisering FTE03 H Elkraft FTE03 D Elkraft FTE03 N Elkraft

TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON (TIP) FTT03 H Logistikk og transport FTT03 N Logistikk og transport FTT04 H Maskinteknikk FTT04 N Maskinteknikk FTT05 H Maskinteknisk drift FTT05 D Maskinteknisk drift FTT05 N Maskinteknisk drift FTT10 H Polymer og kompositt (kommer) FTT07 H Møbel og innredning FTT07 N Møbel og innredning ØKONOMI OG LEDELSE FAL01 D Økonomi og ledelse LANDBRUKSFAG FPS02 D Planteproduksjon og driftsledelse 39

DESIGN, TEKST OG FOTO: Millimeterpress as

www.fagskolene.no