Marnarposten 2014 nr. 1 by Marnardal kommune

marnar•posten April 2014

Kommunal informasjonavis for Marnardal

25. årgang

Kjempeopptur i ungdomsprosjektet Side 17

Variert tilbud fra Marnardal IL i vår Side 4-5

Oddgeir Steinberg er klar for en ny vekstsesong

Gode naboer på Høye Fiskekaker og komper på Tappen Side 13

Oddgeir Steinberg og Birte Usland samarbeider tett med nabo Arne Høye - de driver jorda hans, mens han driver skogen

deres. Gjennom å leie ut jorda på 10-års kontrakter, oppfyller dermed Arne Høye, og mange andre som eier jordbruksareal,

driveplikten. Og denne driveplikten er evigvarende, uansett om landbrukseiendommen er stor Side 6-7 eller liten.

Leveringsfrist for stoff og annonser til neste utgave av Marnarposten er 22. juni. Avisen planlegges utsendt til husstandene i uke 29 Bidrag sendes til: Kulturkontoret, Rådhuset, 4534 Marnardal, eller til epostadresse: service@marnardal.kommune.no, merket Marnarposten.

Annonsepriser for Marnarposten Det er innført betaling for bedriftsannonser i Marnarposten. Annonseprisene i 2010 blir følgende: Helside 2/3 side 1/2 side 1/3 side 1/4 side

Kr. 1800,Kr. 1200,Kr. 900,Kr. 600,Kr. 450,-

Mindre størrelser - pris etter avtale. Utgiver: Marnardal kommune, Rådhuset, 4534 Marnardal Tlf: 38 28 90 00 Fax: 38 28 90 99 Epost: service@marnardal.kommune.no Nettadresse: www.marnardal.kommune.no Ansvarlig redaktør: Rådmann Hans Seyffarth Stusvik Redaktør/layout: Rådgiver John Erik Kristensen Trykk: Bjorvand og Skarpodde, Kristiansand

INFORMASJON OM MARNARDAL KOMMUNE I tillegg til Marnarposten, finner man informasjon om hva som skjer i Marnardal kommune på kommunens hjemmeside www.marnardal.kommune.no. Kommunen har også egne sider på Facebook og Twitter.

Ordførerens hjørne Når dette leses, har kommunestyret behandlet Marnardal kommunes årsregnskap og årsberetning for 2013. Det er et veldig positivt resultat med et regnskapsmessig overskudd på 13,2 mill. Årsaken til det gode resultatet er sammensatt, men hovedårsaken er at enhetene har brukt 6,6 mill mindre enn budsjettert, og avkastningen på oppspart kapital har vært særdeles god. Kommunens brutto driftsresultat er forbedret med hele 7 mill i forhold til året før. Årsaken til denne forbedringen er de betydelige omlegginger i driften som er gjennomført de siste årene og god økonomistyring i hele organisasjonen. Som ordfører vil jeg gi en stor honnør til en svært dyktig administrasjon og til ansatte som hver på sin plass gjør en formidabel jobb! Dette positive driftsresultatet betyr at vedtatte investeringer i større grad egenfinansieres og at vi da ikke trenger å låne like mye! Kommunereform Det snakkes mye om den kommende kommunereformen som den nye regjeringen har bebudet. Det er satt ned et ekspertutvalg som skal komme med anbefalinger om hvilke oppgaver kommunene skal ha i fremtiden. I kommuneproposisjonen i mai vil regjeringen legge frem en sak på formålet med og tidsplan for gjennomføring av reformen. Ekspertutvalget vil før påske komme med en delrapport som går på anbefalinger om kommunestørrelse med dagens oppgaver til kommunene. I desember vil de komme med en endelig anbefaling av nye oppgaver til kommunene og hvilken kommunestørrelse dette vil kreve. Alt tyder på at vi først om et års tid vil vite mer om hvilke nye oppgaver kommunene vil få, og først da vil det være mulig å kunne mene noe om størrelsen på de nye kommunene. Foreløpig lekkasje fra utvalget er at de antyder at det bør være minimum 20.000 innbyggere i hver kommune! Kommunestyret gjennomførte en todagers samling i januar der kommunereformen var hovedtema. Her var det full enighet om at tida ikke er inne til å begynne å tegne kart over de nye kommunene. Oppgavetilfanget vil være helt avgjørende for hvor

store kommunene må være for å løse disse og også i betydelig grad være avgjørende i forhold til hvem det blir naturlig å søke sammen med. Vi må uansett samarbeide tett i Lindesnesregionen i mange år fremover, og derfor må vi fokusere på å få samarbeidet til å fungere best mulig. Ut fra signaler regjeringen har gitt, vil dagens kommunestruktur i alle fall bestå minst frem til 2019. Derfor tror jeg det vil være klokt å vente med å bli for tydelige på hvilke kommuner det kan være aktuelt å gå i forhandlinger med og hvilke som er uaktuelle. Gang-/sykkelvei Øyslebø – Spillingskrysset Anbudet på prosjektet går ut før påske. Da dette er en totalentreprise er anbudsperioden betydelig lengre enn ved vanlige anbud. Grunnen til dette er at de som regner på anbudet skal gjøre en større jobb enn i vanlig prosjekter. Det vil også være en større fleksibilitet hos entreprenørfirmaet som får jobben når det gjelder oppstart og gjennomføring, men innenfor en definert byggeperiode. Sannsynlig byggestart er tidlig høst. Asfaltlegging Disse strekningene er planlagt asfaltert i år: Spillingskrysset – Timberåsen, Navnefjellet – Laudalkrysset, Homme – Bjelland sentrum, Elddalen – Skuland, F 461 – Tisland. I 2015 er følgende strekninger planlagt asfaltert: Brendebakke – Skaue bru, Mandal grense – Skaue bru, Skjæveslandgården, Skjævesland – Usland. 2017: Skjævesland sag – Ekså. Jernbanen Det ser nå ut til at det blir flere togavganger og nær totimersfrekvens både mot Oslo og Stavanger fra desember i år! Statsråd Ketil Solvik Olsen bekreftet på Jernbaneforum 2014 at Sørlandsbanen vil få flere togavganger og ruteplansjefen i NSB har bekreftet til meg at de jobber med justeringer

på ruteplanen sånn at alle tog forhåpentlig kan stoppe på alle stasjoner. Sovevogntilbudet vil, i alle fall inntil videre, også bestå. Mobildekning/bredbånd Fremdriften i mobilprosjektet er i rute og nye sendere settes jevnlig i drift. På Åkset og Eiksåheia er senderne i drift! Når dette leses er forhåpentlig også senderne på Breland og Finsådal i gang. Det er nå inngått avtale mellom Digitale Distrikts Agder, DDA, og Telenor om at det skal bygges ut minst 100 4G sendere i Agder og minimum 1 i hver kommune. I Marnardal vil vi få flere uten at antallet er kjent i dag. Dette vil gi en helt annen hastighet på mobilt bredbånd enn det dagens 3G gir. Kommunen vil vurdere muligheten for å kjøpe seg opp til 4G i flere sendere så fort dette lar seg gjøre. Likevel har mobilt bredbånd, i alle fall inntil videre, en begrensning i datamengde. For de som streamer TV og mye filmer, er dette ikke en optimal løsning. Kommunen har derfor igangsatt et arbeid for å se på hvor det er mulig å få på plass fibertilbud. Dette vil vi komme mer tilbake til etter hvert. Barnehage Kommunestyret har vedtatt å utvide Heddeland barnehage med tre avdelinger. Denne jobben har vært ute på anbud og kontrakt er underskrevet. Ferdigstillelse 1/9 2014. Med denne utvidelsen vil vi ha et fremtidsrettet barnehagetilbud i Marnardal. Kommuneplanarbeidet Utkastet til ny kommuneplan er snart klart for å sendes ut på høring. Jeg håper at flest mulig studerer dette og kommer med innspill til endringer og forbedringer! Jeg ønsker alle en riktig god påske! Med hilsen Helge

Konkurranse - vinn en iPad Air

Alle som tegner eFaktura- eller Avtalegiroavtale med Marnardal kommune innen 1. juni blir med i trekningen av en ny iPad Air. Slik registrerer du en eFaktura-avtale med

Marnardal kommune: • Du kan takke ja i nettbanken neste gang du betaler en regning, eller • Logg deg inn i nettbanken nå, og inngå eFaktura-avtale fra menyen

Slik kan du inngå Avtalegiro-avtale: • Klikk på lenken som du finner på hjemmesiden til Marnardal kommune (www.marnardal. kommune.no - søk på avtalegiro), skriv ut, fyll ut og send inn skjemaet

Kommunale avgifter fire ganger per år Endring i rutiner vedr fakturering av kommunale avgifter Marnardal kommunestyre vedtok følgende i sak 64/13

den 16.12.2013: «Gebyr på vann og kloakk faktureres fire ganger per år, to ganger på våren og to ganger på høsten» Dette betyr i praksis at

faktura på kommunale avgifter vil sendes ut i mars, juni, september og desember i stedet for april og oktober som tidligere.

• •

•

til kommunen Du kan takke ja i nettbanken neste gang du betaler en regning, eller Logg deg inn i nettbanken nå, og inngå Avtalegiro avtale fra menyen, beløpsgrense og kontonummer må oppgis Ta kontakt med din egen

bank for å få hjelp til å tegne avtale Vinneren trekkes og kunngjøres på Marnardal kommunes hjemmesider. Til info så er samtlige som tidligere har inngått avtaler om e-faktura eller avtalegiro med kommunen også med i trekningen.

Fredagsdans i Marnar Aula

Marnardal Taxi Helge Hesland Mjåland 4534 Marnardal Tlf: 909 55 400

E-post: helgehesland@outlook.com

»Kikki og Gubbane» stod for dansemusikken på «Fredagsdans» 21. mars i år. Hva er så fredagsdans for noe? Når årene blir mange nok, er det ikke alltid like enkelt å komme seg av sted på ferietur, men man har lyst til å oppleve hyggelig ting sammen med gode venner. I Manneskaret bofelleskap har vi tenkt på denne tematikken en stund, og funnet ut at vi vil forsøke å lage noe gøy «her hjemme». Frivilligsentralen stilte velvillige opp på arrangementet, og Seniordansen bidrog med flotte danseoppvisninger!!

Marnardal kommune bidrog finansielt! Synnøve Tisland hadde forberedt en quiss for anledningen, og hun leste et flott dikt, om å være modig!! Til denne første Fredagsdansen hadde vi invitert tidligere beboere på Marnartun spesielt. Og vi hadde invitert beboere og brukere fra bofelleskap og dagsentre i Lindesnesregionen. Plakaten var blitt hengt opp der vi tenkte at folk ville se den. Vi ville gjerne lage et arrangement som passet for alle. Vi har flotte lokaler i Marnar Aula, og det var veldig hyggelig å kunne invitere til en så flott dansefest med fri entre!!

Marnardal idrettslag - sommerhalvåret 2014 Marnardal idrettslag har et godt treningstilbud for store og små - på alle nivå - i sommerhalvåret 2014. Vårt mål er mest mulig fysisk aktivitet. Alle kan bli med, enten man er topptrent eller mosjonist. Her er vårt tilbud dette halvåret. Fotball Fotballgruppa har i hovedsak sine treninger på kunstgressbanen på Øyslebø. Hovedsesongen varer til september og avsluttes med premieutdeling i september/oktober. Enkelte lag trener også i vinterhalvåret. Det er bare å møte opp på treningen like etter påske. Fotballagene består av både gutter og jenter. Lag 2. klasse

Treningstid Kl 17.00 – 18.00, mandag 3. klasse Kl. 17.00 – 18.00, mandag 4. klasse Kl. 18.00 – 19.00, mandag 6. – 7. klasse Kl. 18.00 – 19.30, man. – tors. Herrelaget Kl. 19.30 – 21.00, man. – tors.

Kontaktperson Oddvar Tisland, tlf. 901 00 179 Reidar Bentsen, tlf. 902 49 244 Tor Johan Haugland, tlf. 997 99 930 Per Terje Skarning, tlf. 480 66 558 Jørgen Ø. Knutsen, tlf. 959 24 113

Skigruppa Rulleskitrening hver torsdag kl 18.00 på den nye parkeringsplassen ved menighetshuset på Øyslebø. Ta med hjelm, skisko og staver - og prøv våre nye rulleski. Kontaktperson Wenche Usland Eiane, tlf 41642545. Bakkeløpet til Masta på Uslandsheia onsdag 4. juni kl.18.00. Løpet er ca 3 km langt. Alle kan delta, både superspreke og mosjonister. Påmelding før start ved Marnarhallen. Kontaktperson Steinar Usland tlf 90529335. Orienteringsgruppa Treningsløp for alle aldersgrupper hver tirsdag kl 18.00. Treningen går på ulike steder og annonseres i god tid på www.marnardalil.no. En kan også få SMS varsel om tid og sted. Kontaktperson for orientering er Egil Andersen, tlf. 92230136. Turorientering står ute hele sommerhalvåret i området Skogen ved Finsådal, samt i heieområdet øst for Høyevannet. Turkartene selges i Nærbutikken på Øyslebø etter påske. Sesongen avsluttes med premieutdeling i november. Friidrettsgruppa Terrengløpene fortsetter etter påske på Heddeland fornminnefelt tirsdager kl 17.30. Siste løp og premieutdeling tirsdag 29. april. Kaffe til tilskuerne. Fra 7. mai er det friidrettstrening hver onsdag for barn og ungdom kl 17.30 på Øyslebø idrettsbane. Pause i skolens ferie. Idrettsmerketaking for voksne over 16 år også hver onsdag fra 7. mai kl 17.30. Bli med, det er gøy! Familiestevne 14. juni kl 12.00 på Øyslebø idrettsbane. Her blir det idrettsmerketaking for voksne og tidtaking for barn. Kontaktperson for friidrett er Tore Glesne, tlf 47328717. Trimgruppa Crossfit - styrketrening onsdager kl 20.00 fram til skolens sommerferie. Styrke/kondis for jenter og damer mandager kl 19.30 fram til skolens sommerferie. Begge treningene går i Marnarhallen. Kontaktperson Ruth Ramsland Møll, tlf 93445592. Håndballgruppa Sesongen starter etter skoleferien. Opptak av lag er allerede i gang. Trening og kamper pågår frem til påske. Lagene trener 1- 2 ganger i uken og spiller kamper i helgene. En drar også på tur for å spille turnering om sommeren. Dette er gøy og sosialt. Kontaktperson Asborg Svindland, tlf 97166324. Gruppeledere i Marnardal IL

Barnetrim i Marnarhallen vinteren 2013. Foto; Leiv Arne Åkset

Dette er Marnardal idrettslag Marnardal idrettslag (MIL) er en frivillig organisasjon med tett på 400 medlemmer. Alt av treninger og arrangement utføres på dugnad av fantastiske mennesker. Det er mer enn 70 personer involvert - noe som gjør oss til den største foreningen i Marnardal kommune. Det er vi stolt av. Målet til idrettslaget er mest mulig fysisk aktivitet. Og det hele året. En har trening på snø og barmark, innendørs og til skogs. Ett medlemskap dekker alt og alle kan bli med. De fleste er med fordi det er moro og sosialt, men idrettslaget støtter også de som trener mye og konkurrerer i regionale og nasjonale mesterskap. Det er plass til alle. Hovedaktiviteten til idrettslaget foregår på Øyslebø oppvekstsenter. MIL er privilegert som kan benytte det fantastiske anlegget med kunstgressbane og idrettshall. –Og det aldeles gratis. Vi får i tillegg veldig god støtte fra ildsjeler, næringsliv og velvillige grunneiere. Det

gir mye idrettsglede til store og små. Vi er heldige som bor i Marnardal! Som nyvalgt leder er det inspirerende å få jobbe sammen med trenere og støttepersoner som gir så utrolig mye. Det er innsatsen til disse som gjør at vi har trening og arrangementer nesten hver eneste dag året rundt. Takk for innsatsen og velkommen til nye medlemmer i MIL.

www.marnardalil.no

Håkon Heddeland, Leder Marnardal IL

Følg oss på www.marnardalil.no og facebook. Her finner du oppdatert informasjon om aktivitetene som pågår, kontaktinfo og artikler fra kamper og stevner.

Basistrening vinteren 2014

Bli medlem i Marnardal IL Alle er velkomne som medlemmer i Marnardal idrettslag (MIL). Forutsetningen er at man betaler kontingent og respekterer lagets vedtekter. Innmelding gjøres til hilde. skuland.olsen@live.no tlf 91572222. Medlemstype er aldersbestemt, medlemskontingent gjelder for ett kalenderår. Priser for 2014 er: • Barn (0 – 5 år) – 100 kr • Ung (6-17 år) – 300 kr • Voksen (18 år) – 500 kr • Støttemedlem – 200 kr

(Treningsavgift og forsikring kan komme i tillegg).

Medlemskapet er personlig og gyldig straks kontingenten er betalt. Som medlem kan du delta på alle aktivitetene som MIL tilbyr. De faste treningene er for medlemmer med mindre annet er annonsert. Støttemedlemskap er for de som ønsker å støtte idrettslaget uten å bruke aktivitetstilbud. Normalt er dette foreldre eller tidligere aktive medlemmer. Alle medlemmer får 10 – 25 % rabatt på varer hos Mandal sport intersport. Terrengløp Heddeland fornminnefelt 2013

Sportshelg med Frode Kyvåg på Øyslebø Marnardal idrettslag går nye veier for å presentere idrettslaget og bredden i våre aktiviteter. Lørdag 3. og søndag 4. mai inviterer MIL til aktivitetsdager for store og små ved Øyslebø oppvekstsenter. Alle idrettslagets særgrup-

per stiller med sine beste instruktører for å presentere sine aktiviteter. Arrangementet er åpent for alle - det blir opplegget er for hele familien. Idrettslaget spanderer sunn kost for alle deltakere. Kiosken blir også åpen. En topper idrettshelgen

med foredrag av Frode Kyvåg. –Norway cup general og tidligere landslagstrener i kvinnehåndball. Det er noe å glede seg til, vel møtt! Mer info kommer på www. marnardalil.no. Geir Svenningsen, Sportshelgleder

To gode naboer Når lederen i Vest-Agder Bondelag, Birte Usland, holder foredrag, skryter hun ofte av velvillige naboer på Høye i Marnardal. Tekst og foto: Kirstine Fuskeland Foto av dyr ved Høyevannet: Birte Usland

De leier ut jorda si, og bidrar til at hun får nok areal til fôr og beite - og kan drive melkeproduksjon på gården. Arne Høye er en av dem som leier bort jord til Usland. Han er like begeistret som leietakeren sin. Arne Høye eier en landbrukseiendom ved Høyevannet. Tidligere var han skogbruker og produserte grovfôr for salg. I 1994 etablerte han egen sag, som han driver sammen med kona, Diddi Høye. Å kombinere sagbruksdrift og jordbruk ble litt i meste laget. Høye fant en løsning. – Da Birte Usland overtok naboeiendommen, sa jeg til henne at nå kan du drive jorda mi så driver jeg skogen din. Hvis vi skal sitte her på hver vår tue, blir det ingenting til noen. Og slik ble det. Arne Høye driver sagbruk med kjerneved som spesialitet, Oddgeir Steinberg og Birte Usland driver jorda på Høye. De små ulempene som følger med å ha dyr på eiendommen kan Arne Høye leve godt med. For eksempel kan hageblomstene av og til leve et utrygt liv. Men fordelene er så mange flere enn ulempene, forteller Høye. Han gleder seg over å bo i ei levende bygd og at jorda holdes i god hevd. Ikke blir han rik av å leie ut jorda heller, men sier han nesten kunne betalt naboene for å drive den. – Kan du tenke deg noe så deilig som å sitte på verandaen i sola og se på kyrne som går og beiter nede ved vannet. Det er

som å se på en reklamefilm for melkesjokolade, sier Arne Høye fornøyd. Han undrer seg over at enkelte grunneiere vegrer seg for å leie bort jorda på ti-årig kontrakt, som er kravet for å innfri driveplikten på en landbrukseiendom. Høye, som selv har erfaring med grovfôrproduksjon, vet hva som kreves for å sikre god kvalitet og mengde. De som leier jorda er avhengig av å ha den i minst ti år for å kunne forsvare nødvendige investeringer, mener Høye. Hvis jorda drives på hobbybasis, vil resultatet ofte være at kvaliteten reduseres og arealene sakte gror igjen. – Noen er kanskje redd for at leietaker ikke skal drive jorda skikkelig, men det er en klar oppsigelsesgrunn for leieavtalen. Landbrukskontoret må kunne hjelpe til og gi utleier støtte hvis det er behov for å heve en leiekontrakt, mener Høye. Jo mer bruk av arealene jo bedre, er Arne Høye sin holdning. Birte Usland og Oddgeir Steinberg har nå utvidet beiteområdene inn i Høye sin skog. Det synes han er helt suverent. Gjerde i utmark kan oppleves som en ulempe, så det er viktig med grinder og gjerdeklyv, men skogen blir seende åpen og flott ut. Noen mener flotte områder ikke bør brukes til dyrebeite, men det er jo nettopp beitingen som gjør områdene fine, mener Høye. Han nevner Bente Finsådal sitt kulturlandskap bak barnehagen på Heddeland som et eksempel på hvor flott et område blir når det stelles og beites. – Egentlig burde vi hatt beitebølinger til leie som kunne gått på rundgang og ordnet opp i kulturlandskapet. Et åpent og vakkert landskap er bare positivt, det tjener alle, avslutter Arne Høye.

Arne Høye

En klump jord

Ord om jord

En klump jord er en helligdom På like fot med Stonehenge, Keopspyramiden, Milanos katedral og Taj Mahal. En klump jord vi ikke har drept og strødd for ørkenvinder, har et fruktbart mørke, tett av liv, verdifullere enn børsen i New York, London og Tokyo. Harald Sverdrup (1923-1992)

«Å ta vare på kulturjorda er særs viktig, når ein veit at det tar 10.000 år å produsere 10 cm fruktbar jord!»

Driveplikt – gjelder alle som eier en landbrukseiendom Alle som har sett ned på landet vårt fra et flyvindu, vet at det stort sett består av fjell, skog og vann. Jordbruksareal er en begrenset og verdifull ressurs som utgjør knappe 3 % av landarealet. For å opprettholde denne viktige ressursen best mulig, er det laget regler for driveplikt av jordbruksareal.

Reglene ble endret i 2009, driveplikten er evigvarende Alle som eier en landbrukseiendom, stor eller liten, har driveplikt på jordbruksarealet. Driveplikten er en varig plikt, den er ikke avgrenset til et bestemt antall år, slik boplikten ofte er. Dette gjelder uavhengig av når eiendommen er overtatt, eller om eieren har hatt driveplikt

etter tidligere regelverk. Driveplikten kan oppfylles av eieren selv, eller ved bortleie på bestemte vilkår.

utgangspunkt må høstes og kultiveres årlig. Poenget er at produksjonsegenskapene ikke skal forringes over tid.

Hva kreves? Jorda må holdes i en slik tilstand at arealet kan benyttes til vanlig jordbruksdrift med mulighet for normal avling, ut fra arealets produksjonsegenskaper. Dette innebærer at arealene som

Eier velger å drive jordbruksarealet selv: Det kreves at eier står faktisk og økonomisk ansvarlig for driften, det vil si planlegge den, stå ansvarlig for innkjøp av driftsmidler og salg av produkter. Det er mulig å

drive ved hjelp av ansatte, men eiendommen kan ikke forpaktes eller leies bort. Eier velger å leie bort jordbruksarealet: Krav til leieavtale • Jorda må leies bort som tilleggsjord til en annen landbrukseiendom • Leieavtalen må ha en varighet på minst 10 år om gangen

Oddgeir Steinberg er klar for en ny vekstsesong

•

Avtalen skal være skriftlig • Avtalen må føre til driftsmessig gode løsninger • Eier har ikke adgang til å si opp leieavtalen i 10-årsperioden, men kan heve avtalen ved mislighold • Kopi av avtalen skal sendes kommunen, som kontrollerer at vilkårene for bortleie etter jordloven er oppfylt En leieavtale som ikke

oppfyller kravene ovenfor, er ikke gyldig. Ny eier Ny eier har en frist på ett år for å bestemme om han/hun selv vil drive eiendommen eller om arealet skal leies bort. Men ny eier skal sørge for drift av jordbruksarealet fra overdragelsestidspunktet, også i «betenkningsåret». Konsekvenser En eier av landbrukseiendom som ikke innfrir driveplikten, kan av kommunen bli pålagt

å inngå 10-årig utleieavtale. Hva er vitsen? For Norge som nasjon er det viktig å styrke egen matproduksjon i tider med utfordringer knyttet til matsikkerhet, klimaendringer og befolkningsøkning. Det er et mål å øke den nasjonale jordbruksproduksjonen med 1 % per år. Den norske selvforsyningsgraden er synkende, og ligger nå på ca. 40 prosent. Hvis Norge skal styrke selvforsyningsgraden,

er det viktig å ta vare på arealene der det er mulig å produsere mat. Jordbruksareal finnes i tre kvaliteter: • Fulldyrka jord: kan fornyes ved pløying • Overflatedyrka jord: er ryddet for stein i overflaten slik at den kan slås maskinelt • Innmarksbeite Gårdskart Gårdskartet, utarbeidet av Skog og Landskap er

et godt verktøy for alle som lurer på tilstanden til jordbruksarealene de eier. Enkel bruksanvisning: Gå inn på: www.skogoglandskap.no og finn tjenesten «Gårdskart» i menyen til venstre. Klikk «se kart på nett», og fyll inn kommunenavn, gårdsnummer og bruksnummer + tykk «vis gårdskart». Da vises et kart over eiendommen der fulldyrka jord er markert med oransje farge, overflatedyrka er mørkegult og innmarksbeite er lysegult.

Påskekrim på Bjelland bibliotek I år kan dere låne påskekrimmen på Bjelland bibliotek i butikk. Dette er et godt tilbud til både fastboende og hytteturister i f. eks Åseral. Bøkene kan leveres til hvilket som helst bibliotek i landet, som vil sørge for at bøkene blir sendt tilbake til eierbiblioteket. Det som trengs er et nasjonalt lånekort, hvis dere ikke har det vil butikkpersonalet være behjelpelig med å lage. Lånetiden på bøker og lydbøker er 4 uker og DVD 2 uker. Nye bøker: Theorin: Gravrøys Tusenvis av turister kommer for å feire midtsommer på Øland. Sola steiker på den kalkhvite øya, men ferieparadiset skjuler mørke hemmeligheter. En av de besøkende er kommet tilbake for å kreve betaling for en gammel gjeld. Han etterlater seg død og skrekk i sommernatten. Ingen vet hvem han er eller hva han vil. Rohde: Mørke hjerter Frykten brer om seg etter at stadig flere kvinner blir brutalt overfalt og voldtatt. Det blir en kamp mot klokka for politiet. Når vil han slå til igjen? Samtidig dukker det opp et kvinnelik bak en container på Oslos vestkant. Den drepte er så ille tilredt at det gjør inntrykk på selv garvede drapsetterforskere. Wilma Lind er leder for etterforskninga. Blædel: Dødssporet Gjennom en liten skog ved Roskilde, går en nesten tilgrodd vei. I gammel tid kjørte man de dødssyke her, ut til den gamle offereika for å gi litt av blodet deres til de norrøne gudene. Håpet var at de døende ville bli tatt godt imot i det hinsidige. Nå er det mye som tyder på at det igjen er trafikk i «Dødssporet». Det oppdager Louise Rick, sjef for savnetavsnittet ved Københavnspolitiet da hun skal finne en savnet gutt som gjemmer seg i nettopp denne skogen, i området der hun selv vokste opp. Etterforskingen avdekker mørke sider ved det lille lokalsamfunnet. For Louise blir det anledning

Kjetils hytte

til å ta et endelig oppgjør med fortiden, men ikke uten omkostninger. Ohlsson: Papirgutten Stockholm vinterstid. To gutter forsvinner på vei til tennistrening. Et kraftig snøvær har rammet byen og gjør letearbeidet vanskelig. Samtidig blir en førskolelærer skutt i skolegården foran øynene til flere barn og foreldre. Bergman og Recht står foran sin vanskeligste etterforskning da de dras inn i jakten på en morder som er like hensynsløs som effektiv. Adler-Olsen: Alfabethuset 2. verdenskrig: To engelske jagerpiloter , James og Bryan, blir skutt ned under et oppdrag over Tyskland. Pilotene vet at de blir skutt hvis de blir tatt til fange. De kommer seg om bord på et lasarett-tog fullt av høyt rangerte SS-folk med granatsjokk. James og Bryan kaster to pasienter av toget og tar deres plass. De to pilotene havner på Alfabethuset, et militært psykiatrisk sykehus hvor de må simulere sindsyke for å overleve .Men kan de det? Uten selv å bli sindsyke? Fluktplanene blir vanskelige å gjennomføre fordi de er sløvet av medikamenter og elektrosjokk, og i tillegg deler de sykeseng med fiender som har lignende planer. Mange år seinere setter Bryan føttene på tysk jord igjen. Han har ett mål: Å finne ut hva som egentlig skjedde med James. Jæger: Ridderkorset En liten gutt blir funnet død på en fjelltopp. En vekter blir skutt under et ran. Liket av en kvinne driver i land på en øy. Alt dette skjer i løpet av kort tid i idylliske Fjellberghavn. For politibetjent Cecilie Hopen blir etterforskningen et mareritt. Cecilies samboer blir mistenkt og arrestert. Hennes sjef Ole Vik er sykemeldt og hun blir ikke hørt når stadig mer alarmerende spor dukker opp. Spor som peker mot en norsk topppolitiker og som leder til en skjult trussel, rettet mot hele nasjonen.

For trimglade er kjetils hytte et bra mål og det er mange flotte rundturer som er fine å gå på heia. Pulsen kommer godt i gang på vei opp bakkene. Hver nyttårsaften siden 1999 har Gerd og Kjetil Heddeland hatt pølse bålet og kaffen klar fra kl 12. Alle som kommer

får hvert sitt lodd, så kl 13 er det trekning på loddene og på boka. Alle vinner, spesielt barna liker det. I fjor (2013) var ca 50 små og store klare til å starte nyttårsfeiringen på heia. I løpet av 2013 hadde trimmere skrift navnet i boka 1300 ganger til sammen,

boka ligger i postkassen som henger på kjetils hytte. Jeg vil rette en stor takk til Gerd og Kjetil som legger til rette for at vi skal trimme på heia sommer som vinter. Så oppfordringen er: Kom dere på heia folkens;-) Nancy Haugland

Myransmarsjen

Arvid Høye( 87 år) og Sverre Rosseland(74 år)

Myransmarsjen ble arrangert for 34. gang søndag 9. mars. Skimarsjen starter på Myran i Bjelland og går inn til Eivindstad. I år kjørte løypemaskinen om skaren og helt inn, turen

ble da 12 km til sammen. Dette er en familiemarsj, minstemann som deltok var ett år og elstemann nesten 87 år. To spreke karer har gått alle skimarsjene. Det er Arvid Høye( 87 år) og Sverre Rosseland(74 år). På Eivindstad er kiosken

åpen, der selges litt mat og drikke. Ca 80 skiglade skrev seg inn i hytteboka. Solskinn og flotte løyper, gjorde dagen perfekt. Neste år er det 35 års jubileum, håper vi ses da ;-) For Bjelland idrettslag Nancy Haugland

Frivilligsentralen ett år Kjære Marnardøler. Et år har gått siden Marnardal Frivilligsentralen ble offisielt åpnet. Som leder av frivilligsentralen har det vært en utrolig givende og inspirerende tid, noe jeg håper vil fortsette. Frivilligsentralen har blitt godt etablert på jernbanestasjonen, der det er god parkeringsplass og et sted der folk kommer å går. Vi har fått en leieavtale med huseier, Rom eiendom, slik at vi nå disponerer hele huset. Dermed gir det oss større muligheter og flere kan bruke huset. To dager i uka, tirsdag og fredag er det kafe og et treffsted Kafeen har åpent hver tirsdag fra kl 10 - 14. Noen kommer å sitter her hele dagen, andre er bare en kort tur innom. Så i løpet av en dagen er det nok innom mellom 20 - 30 personer som hygger seg med kaffe, vaffel/kaker og ikke minst en hyggelig prat. Mange gir svært positive tilbakemeldinger på at dette var et etterlengta sted. På kafeen har vi bl.a hatt konsert med Geir Lystrup, markering av Rosa Sløyfe dagen der Janne Wigemyr fortalte om det å leve med brystkreft. Begge samla fult hus å vel så det. Kjempeartig. Kulturskole har hatt konsert, flere barnehager har vært innom å gitt oss en sangstund og flere av bygdas musikanter har bidratt med sang og musikk. Fredagene er det strikkekafe og språktrening. Her har det i hovedsak vært damer som har kommet innom med handarbeidet sitt. De som ikke snakker så godt norsk får språktrening gjennom å lære hverandre ulike stikkemåter. Så avslutter vi med en felles lunsj som både er sosialt og skaper nettverk. I 2014 håper vi at flere, både kvinner og menn vil stikke innom på fredagene. Fortsatt trenger vi flere frivillige: Alt fra lyttevenn, følgesvenn, transporthjelp, hagearbeid, besøksvenn på Marnarheimen, hjelpere på huset m.m Lurere du på hva dette innebærer eller kan tenke deg å bruke litt av din fritid her, så ta deg en tur innom. Du kan også lese mere om oss på vår hjemmeside www.marnardal. frivilligsentral.no eller på Facebook Frivilligsentral Marnardal. Der prøver vi å oppdatere det som skjer og annen informasjon. Daglig leder, Torhild Helgesen er å treffe på huset hver tirsdag og fredag. Du kan også treffe meg på mob 95854995 eller på mail: post@marnardal.frivilligsentral.no

Besøk fra barnehagen

Her går praten

ÅRSMØTE Onsdag 14. mai kl. 19.30 på Kafe Perrongen

Inge Olsen i sitt rette element

Sansehagen på Marnarheimen Marnardal Frivilligsentral i samarbeid med ansatte på Marnarheimen etterlyser personer som kan tenke seg å etablere en dugnadsgjeng som vil være med å ruste opp Sansehagen. Har du lyst og tid? Ta kontakt med Asborg Svindland, Marnarheimen eller Torhild Helgesen, Frivilligsentralen

Saker: 1. Åpning 2. Godkjenning av innkalling og saksliste 3. Godkjenne møteleder 4. Valg av referent 5. Valg av to medlemmer til signering av protokollen 6. Årsmelding - årsplan 7. Regnskap – Budsjett 8. Godkjenning av vedtekter 9. Valg av nye styremedlemmer med vara. 10. Innkommende saker Håper du vil komme. Da har du muligheter for å bli bedre kjent med aktiviteter som sentralen er involvert i!

Verdenskjent forfatter Endelig kom forfatter Gaute Heivoll til Marnardal intervjues av elever “Dersom du har lyst til å skrive så har jeg en god ide som kan bli noe,” sa Gaute Heivoll da han møtte 10. trinn ved Marnar ungdomsskole mandag 18.november.

Gaute Heivoll med besteforeldre fra Marnardal, gjestet i slutten av november Marnar Aula med boka "Over det kinesiske hav". Forfatteren leste fra og fortalte om boka til et lydhørt publikum som etterpå fikk anledning til å kjøpe boka med forfatterens signatur Heivoll fortalte at boka “Over det kinesiske hav” er den vanskeligste romanen han har skrevet. Mange hundre sider er blitt fjernet. Drivkraften bak boka var et sterkt ønske om å gjøre de usynlige, åndssvake eller galningene som de ble kalt, synlige gjennom å gi dem et liv i romanform. Boka handler om et ektepar, der mannen som kommer fra Finsland, utdanner seg til diakon og kommer hjem igjen for å drive et forpleiningshjem rett før krigen. På loftet i huset bor det fem åndssvake søsken i alderen 4 -17 år, Mathias og Christian som begge har mista forstanden og til slutt Josef som ikke er gal eller åndssvak, men heller ikke normal. Boka fortel-

les gjennom jeg-personen, parets biologiske sønn på fem år. Vi møter han også som voksen i 1994. Datidens syn på psykisk utviklingshemmede kommer tydelig fram i boka; tre steder blir de omtalt som dyr og alle søsknene sendes blant annet til Kristiansand sykehus for å steriliseres. Den barnlige tilnærmingen til stoffet gjør at en kan humre litt mens en leser, selv om klumpen i brystkassa er sterk. Dette er ikke en roman som går inn for å kritisere synet en hadde på psykisk utviklingshemmede. Gaute Heivoll sier at dersom han må svare på hva romanen egentlig handler om, noe han helst ikke ønsker å gjøre, svarer han at den tar opp flere temaer. Blant annet tar den opp de vergeløse menneskene, de åndssvake, og at mennesker som mister en av sine nærmeste, blir vergeløse overfor det virkelige liv. – Romanen slår et slag for menneskeverdet. I det store og hele er det en kjærlighets roman, og da pleier ikke folk å spørre mer, smiler Heivoll.

– Grunnen til at boka har fått navnet “Over det kinesiske hav” er flere, forteller forfatteren. – Blant annet sover jeg-personen og søstera i en appelsinkasse fra Kina, sier han. På slutten av foredraget fikk en av tilhørerne ordet og kunne fortelle at vedkommende hadde jobbet på Nærlandsheimen der hun hadde møtt Sverre, en av de fem søsknene. Hun kunne også fortelle at nå ligger boka “Over det kinesiske hav” på nattbordet hans, et synlig bevis på at han ikke lenger er usynlig, men har fått sin historie. Biblioteksjef Janne Wigemyr var svært fornøyd med at så mange hadde møtt opp i ei travel tid for å møte og høre på Gaute Heivoll, en ærlig, sympatisk behagelig forteller og forfatter. – Dette er ei bok som beveger og berører leseren, og som gir et korrekt, historisk bilde av tida den er skrevet i. Vel verdt å lese, strålte Janne og Ingeborg fra biblioteket.

Etter mange forsøk, klarte den kommunale kulturelle skolesekken og10. trinn å få Heivoll til å komme for å snakke om sitt forfatterskap og boka “Før jeg brenner ned” som elevene jobbet med i fjor. Elevene møtte vel forberedt til besøket og intervjuet. Med spørsmålsark, blyant og papir satt de klare da forfatteren entret klasserommet. Etter hvert som intervjuet skred fram, nikket forfatteren og kommentert elevens spørsmål som både gode og vanskelige til å svare kort på. Ungdommene fikk utfyllende og gjennomtenkte svar på det de lurte på. Det virket som Heivoll trivdes bak kateteret, og elevene likte å høre på den velformulerte forfatteren. Mange av kommentarene under oppsummeringen dagen etter, gikk på at det var interessant å møte forfatteren av ei bok som de hadde lest. De følte at de kjente han litt ved å ha lest Før jeg brenner ned. De fikk stor respekt for det å være forfatter, mye skrives uten at det noen gang kommer på trykk. Tenk å skrive 1000 sider for så å kaste dem, uforståelig for noen som strever med å skrive en halv A4 side i lekse. I tillegg er det spesielt med en forfatter som kommer fra nabokommunen med besteforeldre i Marnardal. En av elevene kunne fortelle at han er i slekt med Heivoll! Å kunne holde en gjeng 10. klassinger i ånde er ikke enkelt, men det klarte Heivoll, og dermed fikk vi enda et eksempel på hans fortellingsevne. I begynnelsen av intervjuet fortalte han at når han skrev stiler på barneskolen, ville ikke medelevene at han skulle slutte når han leste dem opp. De ville bare høre mer, mer. Et portrettintervju skrevet av elever vil komme seinere på denne siden. Kanskje vil du få høre hvilken skriveidé elevene fikk av forfatteren?

Forfatter Gaute Heivoll inspireres av 9. trinn ved Marnar ungdomsskole. Dette var tilbakemeldingen norsklærerne ved 9.trinn fikk på mailen som de sendte Gaute Heivoll der de fortalte om leseprosjektet med romanen “Før jeg brenner ned”. Elevene ved 9.trinn er nå inne i siste uke i forbindelse med leseperioden med boka “Før jeg brenner ned”. “Vi har hatt en utrolig givende leseperiode”, stråler norsklærerne Berit Andreassen og Haldis Hove, “elever som tidligere ikke har lest ei heil bok på ungdomsskolen, har pløyd gjennom 303 sider. I tillegg har de vært aktivt med i litterære samtaler om boka. “Dette er helt fantastisk, vi fryder oss også over at vi har fått alle til å lese ei bok for voksne, forteller de.” På spørsmål fra lærerne på hva som er bra med boka, svarer elevene at handlingen har skjedd i regionen, at det ikke er så lenge siden og at de kan kjenne seg igjen i området. “En av brannene var far min med på å slukke”, sier Richard Finsådal, en av elevene på 9.trinn. Brannen i ei uteløe i Skogen i Marnardal ligger ikke så langt fra Finsådal og har fått plass i boka. Asbjørn Breland, en annen elev, kan fortelle at han på en tilstelning i bygda så pyromanen. Elevene synes boka er spennende, interessant og engasjerende. Forfatteren klarer å rive med seg dem som til vanlig syns at lesing er kjedelig. Elever som ikke sier så mye i timene, forteller ivrig hva de har lest. Heivoll har et stort persongalleri, og gjennom samtale og loggskriving skaffer elevene seg en oversikt over de som var med disse sommermånedene i 1978. Virkemidler drøftes og ordet aske har for eleven fått en dypere mening enn tidligere. Heivolls mesterlige presentasjon av parallellhistorier, gir elevene kunnskap om flere måter å skrive en tekst på. Elevene ble gledelig overrasket da Heivoll svarte på mailen. Han forteller at han er inne i en travel periode med lansering av “Før jeg brenner ned” i England og utgivelse av en ny roman til høsten. På invitasjonen om å besøke skolen sier han videre at vi kan komme tilbake til et tidspunkt etter sommeren. Videre understreker Gaute at det betyr mye for han at elevene leser og liker boka hans. Fram til besøket som vi håper kommer i stand til høsten, har vi nå oppfordret norsklærerne for neste 9. trinn til å gjennomføre det samme prosjektet og helst før han kommer.

Mestring og læring i fokus på Bjelland

Et av de ordene som trekkes frem som mest synonymt med ordet læring i norsk skole er mestring. Opplever eleven mestring er det stor sannsynlighet for at også læringen øker. I løpet av en uke på Bjelland Oppvekstsenter fikk vi se mange eksempler på hvordan ordene MESTRING og LÆRING kom i fokus, både hos elevene og lærerne. Uken startet med at lærerne på skolen fikk to dager med opplæring av RIKT i hvordan bruke iPad i undervisningen. Engasjerte og motiverte lærere jobbet konsentrert på iPad, hele tiden med tanke på hvordan dette verktøyet kan brukes for å øke mestringen hos elevene og samtidig tilpasse læringen til hver enkelt elev. Alt dette sett i forhold til læringsmål i de ulike fagene. Bjelland Oppvekstsenter

valgte å gi alle elever 1-7 klasse hver sin iPad. De tre neste dagene tilhørte elevene. Spente elever møtte opp og ble ærbødig overrakt hver sin iPad. Øynene lyste, og at de i tillegg fikk vite at de kunne ta iPadene med seg hjem, var vanskelig å tro for noen. Jeg som konsulent fra RIKT, modellerte undervisningen og lærerne hjalp elevene underveis i læringsøkta. Dagene med elevene ble brukt til å jobbe med læringsmål knyttet opp mot forskjellige fag. De jobbet med grammatikk i norsk, lagde eventyr som de filmatiserte og såproduserte tankekart med bilder, tekst og tegninger. I tillegg lagde de også bøker om romerne i samfunnsfag. Elevene var flinke til å hjelpe hverandre på tvers av trinn, ble mer aktive og produserte mer selv. Alle elevene kunne og ville vise frem arbeidene

sine til de andre klassekameratene, dette gjorde de med stolthet. Hver og en var tydelig fokusert på å nå læringsmålene. De opplevde at de mestret oppgaven og samtidig kunne si at de hadde nådd målene sine. Her er hva Bente Naglestad, rektor på Bjelland oppvekstsenter sier etter opplæringsuka med RIKT: “Uka vi hadde sammen med Marit fra RIKT var fantastisk. Vi fikk en virkelig pangstart på bruken av iPad som opplæringsverktøy. Alle lærerne fikk den samme grundige opplæringa og i tillegg så fikk vi være sammen med elevene våre når de og fikk opplæring. Vi har brukt iPad ei god stund i undervisninga, men da mye bare til spill og drill-apper. Nå ble det så klart og tydelig hvor fantastisk iPad’en er som et produksjonsverktøy. Appene som vi fikk opplæ-

ring i kan brukes i alle fag. En av de største gevinstene vi har sett er at lærerne har blitt seg enda mer bevisste på mål for økta. Læringsmålene kommer tydeligere frem. I tillegg har vi fått tatt godt tak i oppsummeringa av timene, siden vi da ofte bruker den til å vise det arbeidet elevene har gjort i løpet av timen. Vi ser at flere elever nå vil dele arbeidet sitt enn tidligere. Vi ser de er stolte av produktene de har laget, og de kan forklare og fortelle hva som var målene. Vi har sett at læringstrykket gjennom timen øker. Elevene viser glede over å produsere arbeid. Noe som og er veldig bra ved bruk av iPad er at det tekniske har fungert. Dersom det er informasjon som elevene trenger og de ikke finner det i de bøkene læreren har funnet fram til timen, er nettet og informasjon lett tilgjengelig. Tilpasset opplæring er viktig

for alle elever, og vi ser det som en viktig gevinst at alle elevene får noe å strekke seg etter og at det blir litt lettere for lærerne å tilpasse til den enkelte. Vi gleder oss til fortsettelsen!” Bente Naglestad, enhetsleder Bjelland Oppvekstsenter Som konsulent for RIKT ser jeg elevene viser mestringsglede når de jobber og deler sine arbeid med andre. Elevene viser at de kan, de mestrer. Via mestringsglede kommer læringen i fokus. Det får de til på Bjelland! Som en av lærerne oppsummerte”EN SVÆRT GOD INVESTERING FRA KOMMUNENS SIDE!” Skrevet av Marit Tuko Rasmussen fra RIKT Kilde: blog.rikt.net

Vårmarked med lopper, auksjon og basar Lørdag 26. april blir det stort vårmarked på Øyslebø Menighetshus. Husstyrets tradisjonelle vårbasar legges dette året sammen med loppemarked og auksjon lørdag 26/4 fra kl. 11.00-15.00. Basaren skal sikre driften av menighetshuset, loppemarked og auksjon skal bidra til nye møbler i peisestua, møbler som er bedre tilpasset eldre mennesker. Det planlegges også en oppussing av peisestua, bl.a. med nye gardiner. I tillegg til menighetens bruk, er peisestua mye benyttet til selskaper, bl.a. ved gebursdager, konfirmasjoner og begravelser. Det er en komité med utspring i ”Formiddagstreffen” som har tatt initiativ til å skaffe nye møbler, og som da samarbeider med ”Husstyret” om arrangementet og oppussingen. Det blir åresalg både kl. 12.00 og 13.00, auksjon kl. 14.00. Loppesalg foregår hele dagen, loddsalg på bøker avsluttes kl. 14.30. Vi vet allerede om mange fine ting som kommer på auksjon, bl.a. stoler, kommode, trimsykkel mm. Vi unngår klær, men tar ellers imot alt av lopper som er i god stand. Lopper og ting til auksjon kan leveres på Menighetshuset fredag 25/4 kl. 17.00-20.00. Har noen fine og artige ting som egner seg til auksjon, ta gjerne kontakt med Knut Flystveit (909 54853), Jens Monstad (416 56709) eller Per Åge Skaar (906 84774), kan også bidra

Tilskudd til skogkultur i 2014 Det er nå vedtatt nye tilskuddssatser for skogkulturarbeider i 2014. Tilskuddsatsen fra i fjor på 30% videreføres i 2014. Nytt i år er at det gis 20% ekstra tilskudd til en del tiltak som skal bidra til å redusere skader av snutebilleangrep. Følgende tilskuddssatser

gjelder for 2014: Se tabell. Det blir mulig å bestille markberredning med et spesialaggregat montert bak på en Skidder. Maskinen kommer bare hvis det blir tilstrekkelig mange som melder sin interesse. Fordelen med aggregatet er lavere pris og trolig en bedre markberredning enn hva vi klarer å

Suppleringsplanting Markberredning før granplanting Replanting etter snutebilleskade (forhåndsgodkjent) Alle øvrige skogkulturtiltak

50% 50% 50% 30%

få til med en gravemaskin. Vanskelig terreng kan være en begrensning. Interesserte kan henvende seg til skogbruksleder i AT-skog. Jeg vil oppfordre alle til å kontrollere sine plantefelt for å se om det kommer opp tilfredsstillende foryngelse. Det ser ut til å være mye snutebilleskader. Øyvind Jorstad skogbrukssjef

med henting av gjenstander/ lopper om nødvendig. Vil noen bidra med gevinster til basaren, kontakt Sigrun Sæbø (902 89459). Selvsagt mulighet til kjøp av mat; middag, kaker, kaffe mm. Viktigst av alt er at mange kommer til menighetshuset lørdag 26/4.

Bli med på turorientering

Lise Lunde, Nancy Haugland og Ingrid Eikaas Ukkelberg serverer fiskemat og komper fra ”Tappen” på Øyslebø.

Fersk på Tappen 1. februar åpnet Ingrid og Lises kjøkken as på Tappen i Øyslebø. Inspirert av våre bestemødre der maten ble laget av naturlige ingredienser. Vi er to som eier bedriften. Det er Lise Lunde, 32 år fra Søgne og Ingrid Ukkelberg, 30 år bosatt i Øyslebø. Prosjektet startet allerede mai 2013. Den typiske planleggings fasen med mye prat. På høsten fulgte vi opp med grunder kurs i regi av Næringshagen i Mandal. Som gulrot for å få mest ut av kurset, skulle det deles ut 10 000 kr til den som hadde den beste forrentnings planen. Sparebanken Sør sponset med penger. Motiverte og engasjerte vi var, og ble belønnet med den gjeveste prisen. Samtidig søkte vi

Innovasjon Norge om etablererstøtte. Også her var medvinden god og ble tildelt 200 000 kr til oppstart av prosjektet. Da hadde vi fått mot nok til å sette planene våre ut i live. Tappen ble tømt for gammelt skrot, bygget opp etter krav fra mattilsynet og vi la inn mer strøm i til bygget. Kjøkkenmaskiner ble kjøpt inn, mye av det er brukt. Etter noen 100 000 kr fattigere var vi endelig i gang. Første åpningsdag var det stor begeistring blant Marnardals innbyggere og det er det fortsatt. Vi vil takke for mange positive mennesker som kommer innom til oss. Konseptet vårt bygger på bruke fersk fisk i produksjon. Fisken kjøper vi av Fiskelaget i Mandal.

Maten blir laget helt fra bunnen av og vi bruker ikke konserveringsmidler eller andre tilsetningsstoffer. Vi ønsker å produsere mat til dagligvare butikker i Agder. Allerede er våre produkter å finne på Nærbutikken og Bua landhandel. Vi ønsker også å starte utsalg fra salgsbu i Søgne. Vi har åpent utsalg på Tappen mandag og tirsdag fra klokka 12.00 – 17.00. Mandag er fiskemat dagen og tirsdag er det komper. Ved hjelp av en utrolig engasjert ansatt har vi fått mye godsaker på menyen. Kan jo nevne fylte boller, kakaopinner, melkekaker, forskjellige typer kjeks og frokostblanding. Kaker er på gang, og kommer plutselig. Det kan jo nevnes at vi kommer til å endre dager på utsalget etterhvert. Til sommeren skal vi prøve å ha åpent 5 dager i uken. Vi ønsker å tilby komplett varm middag som kan tas med å nytes ute, i bilen eller hjemme. Vi tenker da en rett for hver dag. Vi kommer til å oppdatere dette på vår Facebook side. Vi er ute etter sommerhjelper og en person som kan tenke seg å drive utsalg fra bu i Søgne.

Møt opp på tur-o eller o-løp, for dette er gøy! Som vanlig vil Marnardal IL legge ut 40 turorienterings poster. Dette har blitt gjort uavbrutt siden 1984 og flere har vært med i alle år siden da. Hvert år blir postene lagt ut på forskjellige plasser (stort sett innenfor Marnardal kommune). Årets poster vil være på idrettslagets nye o-kart i Skogen (20 poster) og 20 poster i området øst for Skogtun. Dersom værgudene spiller på lag så vil postene være ute i uka før påske. Når kart mm kan kjøpes vil bli kunngjort på Marnardal IL nett side (marnardalil. no) og med div. plakater og på Facebook siden «Vi i Marnardal». Kartene selges i butikken på Øyslebø (Vigemyr). Ta gjerne kontakt med undertegnende dersom en har spørsmål om årets tur o. Noe kunnskap om bruk av kart og kompass bør en ha for å finne fram men alle postene skal være relativt enkle å finne ved tydlige detaljer i terrenget. Dette er en fin måte å komme seg ut i

naturen på, spesielt i områder der en vanligvis ikke ferdes og passer for nesten alle aldersgrupper. I tillegg har idrettslaget orienteringsløp nesten hver tirsdag fra april til juni og fra ca 20 august og ut september. Terminliste vil bli kunngjort eller kan fåes av bl.a. Jørgen Sæbø. Dette er løp fra 2-3 km til 4-5 km for seniorer. Det vil i tillegg bli lagt ei barneløype på ca 1 km ved hvert løp. Dersom du ikke er sikker på om du vil finne fram så kan du springe sammen med noen som er mer erfaren. Du vil uansett få hjelp før start dersom det er noe du lurer på. Etter sesongslutt vil orienteringsgruppa ha ei samling på kommunehuset (vanligvis i oktober) der alle som har deltatt på idrettslagets orienteringsløp og tur o. blir innvitert. Kristen Bue Tur-o. ansvarlig i Marnardal IL Tlf.95104130 eller krbue@hotmail.no

Dansens dag

Marnar seniordans vil danse utenfor Mettes blomster som et lokalt innslag av den internasjonale feiringen av Dansens dag 22. april kl. 15.00, og som erstatning for tapt danseøkt mandag 21.april (2. påskedag). Vi ønsker alle velkommen til å se noen av dansene vi har, og hvordan en vanlig danseøkt foregår. Vi oppfordrer folk til å ta handleturen på ettermiddagen denne dagen! Vi takker Sparebanken sør for støtten til nye skjorter. Med hilsen Marnar seniordans.

Elevbedrift premiert for drops og såpe Ni elever i 8. og 9.klasse har startet elevbedrift i valgfaget «Produksjon av varer og tjenester».

Fra venstre: Ole Magnus, Gjøran, Ann Margrethe, Simone, Ida Katrine, Camilla, Audun, Trygve og Vemund i stolen

Ei gruppe lager drops (de kaller seg Amatørdrops) og ei lager såpe (Champions!), og aktiviteten har vært stor. Tirsdag 4.februar reiste vi til Handelsparken i Lyngdal på salgsmesse sammen med flere andre elevbedrifter både fra ungdomsskoler og videregående skoler. Vi reiste dit hovedsakelig for å se og lære.

Det var mange forskjellige stands både med spiselige ting, hud og hårprodukter, klokker, handlenett, sminke m.m. Elevene våre hadde en stand sammen og skiftes på å lokke folk med smaksprøver. De ble flinke etter hvert, men salget ble så som så. Vi ble også intervjuet av Radio Lyngdal…. Hele tiden var det dommere som gikk rundt og så på standene, på presentasjon av produktene, på selve produktene, på hvordan elevene

prøvde å få folk til å kjøpe og de snakket med elevene. Dette varte et par timer, og rett før vi måtte gå til bussen var det premieutdeling, først for beste elevbedrift blant ungdomsskolene – og tenk! AMATØRDROPS VANT 1.PREMIE PÅ KR. 2000 FOR BESTE ELEVBEDRIFT!!! Det var kjempegøy og veldig overraskende! Det var noen stolte elever som reiste tilbake til Marnardal!

skap og Hei knekt var populære spill. Noen hadde seg også en tur ut for å drive med snøballkrig og døyping i snøen. Det var ikke sengeplass til alle, så en god del måtte ligge på luftmadrasser i stua, men det taklet alle med godt humør. Etter trusler fra Bente om at det siste rommet som hun hørte bråk fra, måtte vaske hele hytta dagen etter, ble det raskt ro på kvelden! Fredag morgen lå tåka tung over Ljosland, men det varte ikke lenge før det klarnet opp og det åpenbarte seg blå himmel og sol! Denne dagen skulle alle gå tur på langrennski, men noen ble igjen på hytta for å vaske ut av den og måke snø på taket. Det var fantastisk flotte løyper innover, og nå fikk vi sett

fjellet fra en helt annen side enn dagen før. Vi delte oss i 3 puljer, slik at alle kunne gå i sitt eget tempo innover. Alle gruppene kom seg inn til dagsturhytta, og denne dagen klarte vi å få opp døra slik at vi kunne kose oss med nistematen der. Selv om været var bra, blåste det likevel kraftig innover på fjellet, så det var ikke så fristende å ta pause ute i løypa. Da vi reiste fra Ljosland på ettermiddagen, var det blitt tåkete og snødde kraftig, så vi lærte i hvert fall at været på fjellet skifter fort. Både faglig, men ikke minst sosialt var dette en flott opplevelse både for elever og lærere!

Valgfagtur til Ljosland

Torsdag 20.februar satte en gjeng på totalt 33 elever og lærere seg på bussen for å reise opp til de enorme snømengdene på Ljosland. Det var de to valgfaggruppene «Fysisk aktivitet og helse» og «Natur, miljø og friluftsliv» i 8. og 9.klasse som skulle på ekskursjon for å utforske skiidretten og vinterfriluftslivets gleder. Vi hadde virkelig to flotte dager der vi koste oss i snøen, men fikk også erfare hvor skiftende været kan være på fjellet. På torsdag kunne elevene velge om de ville være i slalåmbakken eller gå på langrennski. De fleste rant på slalåmski eller snowboard i

bakken. Selv om det snødde og blåste en del, så storkoste alle seg! En liten gjeng på seks elever og to lærere bega seg innover fjellet på langrennski. I begynnelsen av turen var det en opplevelse å se alle hyttetakene som så vidt stakk opp av snøen. Etter mye strev kom vi oss inn til dagsturhytta, men skuffelsen var stor da døra var så fastfrossen at vi ikke klarte å åpne den. Hutrende fikk vi i oss litt mat inntil hytteveggen, før vi satte kursen tilbake. På tilbakeveien fikk vi virkelig oppleve hvordan fjellet kan være i dårlig vær. Det blåste skikkelig, nedbøren pisket oss i fjeset, og i tillegg så vi nesten ikke hvor løypa gikk når vi rant nedover. Etterpå syntes alle

det var deilig å komme inn i varmen på Røde Kors-hytta som vi bodde på! Da resten v elevene kom fra bakken, var middagen nesten klar. Den bestod av gryterett, salat og grove rundstykker som elevene hadde bakt på forhånd. Sunt kosthold er en viktig del av læreplanen i fysisk aktivitet og helse, og elevene hadde selv vært med på å planlegge menyen på forhånd. Litt senere på kvelden var det semulegrøt til dessert, og som kveldskos ble det servert grønnsaker med dip. Alle elevene hadde ulike oppgaver som å vaske opp, dekke på bordet og lage maten. Resten av kvelden koste alle seg med spill og sosialt samvær. President, Idotkunn-

Gründercamp

Årsmøte i Marnardal pensjonistforening Årsmøtet ble avholdt i Marnar Aula på Øyslebø 4.februar 2014.

Sivert, Thorin, Karen og Ronja fra 9. klasse var fornøyde vinnere i finalen under Gründercampen. I bakgrunnen står finaledommerne; ordfører Helge Sandåker, rektor Karen Martinussen og Espen Birkeland fra Marnar Bruk.

Dette laget fra 10. klasse kom på tredjeplass med sitt forslag til en ny type utebord som også inkluderte en søppeloppsamler. Fra venstre; Emilie, Kristian (med ryggen til), Vetle, Anna og Sander.

Har du en idé som kan gjøre Marnardal verdenskjent? Eller har du forslag til et nytt uteprodukt som Marnar Bruk kan produsere? Dette var to av utfordringene elevene i ungdomsskolen fikk da det ble arrangert Gründercamp på skolen nylig. Gründercamp er en idékonkurranse Ungt Entrepenørskap står bak. Formålet med konkurransen er å få fram gode idéer og skape gründerholdning. Oppdragsgivere utenfor skolen kommer med utfordringer til elevene. Deretter settes det i gang en arbeidsprosess som til slutt leder opp til en finale og premieutdeling. Tirsdag 21. januar var turen kommet til Marnar ungdomsskole som første skole i regionen. Dagen startet med samling i aulaen hvor Espen Birkeland fra Marnar Bruk og Joakim Damkås fra kommunen presenterte utfordringer elevene skulle komme med svar på. Rektor Karen Martinussen ønsket

velkommen mens ordfører Helge Sandåker sto for den offisielle åpningen. Et elevband sørget for fin musikk. Elevene var på forhånd delt inn i grupper på 5-6. Disse kunne nå velge mellom fire utfordringer. Marnar Bruk utfordret elevene til å lage et nytt uteprodukt som ikke finnes i butikkene i dag eller lage et undervisningsopplegg om trelast. Marnardal kommune ønsket seg spenstige forslag på hva som kan gjøre Marnardal verdenskjent og være et sted hvor mange vil bo og jobbe. Kommunen utfordret også elevene til å lage en app – et lite dataprogram – som inneholder det elevene har bruk for om 10 år. Etter en kort pause flyttet elevgruppene seg inn i Marnarhallen hvor de valgte oppgave og satte i gang med tankeprosessen. God hjelp ble gitt av to studenter i innovasjon fra Universitetet i Agder samt en veldig engasjert prosjektleder Jan Ole Rypestøl. Etter to økter med tankearbeid, diskusjoner, klipping

og liming – bare avbrutt av en populær pizza-pause – var det på tide å presentere idéene for et dommerpanel, ett dommerpanel for hvert klassetrinn. Disse nominerte igjen 6 grupper til hovedfinalen. Etter en ny presentasjonsrunde foran hele forsamlingen, trakk finaledommerne seg tilbake. Mens dommerne diskuterte, sørget Rypestøl for å holde forsamlingen engasjert med morsomme konkurranser. Til slutt gjensto bare kåringen av de tre beste lagene. Et lag fra 10. klasse stakk med av med tredjepremien – 1000 kroner – for et forslag til et hagebord med innebygd søppelordning. To lag fra 9. klasse stakk av med de to øverste plassene og premier på 1500 og 2000 kroner. Laget på andreplass hadde utarbeidet planer for en innendørs skitunnel for langrenn og skiskyting mens vinnerlaget hadde laget forslag til en app til mobiltelefon og nettbrett som dekker alle tenkelige funksjoner for å ha kontroll på en hektisk hverdag.

Aslaug Junker, vår leder ønsket velkommen og da hun ikke ønsket å lede kvelden videre, ble Olav Bjørn Skaar, nestleder valgt som møteleder for kvelden. Vanlige årsmøtesaker var til behandling. 35 av foreningens 65 medlemmer var tilstede. Sekretæren, Synnøve Fidjestøl hadde skrevet og leste opp en fyldig beretning. Denne viste en god aktivitet også for 2013. Litt tatt ut fra beretningen ; Januarmøtet ble holdt på Øyslebø Menighetshus. Julemøtet ble – tradisjonen tro – holdt på Høgtun med nydelig julemat. Møtene som Bjelland har hatt ansvar for, er blitt holdt på Bjelland Bedehus. En stor takk til de som stiller med gratis lokaler for oss. De øvrige møtene er holdt i Marnar Aula på Øyslebø. Vi har hatt to dagsturer i 2013 ; I juni besøkte vi Høgetveit Naturcamp med nydelig elgsuppe/kaffe/kaker. Moro å se hva de to, Inga Lise og Kjell har fått til på Abelseth. Ei riktig perle i kommunen vår. I august hadde vi tur Porsmyr Bygdetun i Sogndalen. Stedet anbefales å besøke. Vi hadde det riktig så koselige på begge dagsturene våre. På alle møtene våre har vi forskjellige fine kulturelle innslag og kåserier. Fører for langt hen å nevne noe – så derfor ingen nevnt – ingen glemt. Så kikk på ”Møteplassen” i Lindesnes avis – vi forsøker å få inn programmet der på forhånd og møtene våre er åpne for alle og er den første tirsdagen i måneden. Alle våre fire komiteer er utrolig flinke til å finne gode krefter i distriktet. Vi er også takknemlig for bidraget vi får fra Abelseths fond som gjør dette mulig . På møtene våre har vi god mat/kaffe/te. Utlodning. Alt blir ordnet av den enkelte komiteen – så en takk til de. Kasserer, Bjørg Kristiansen gjennomgikk regnskapene. Både beretning og regnskap ble godkjent.

Valg/Styret : Aslaug Junker, leder ( ikke på valg) – Olav Bjørn Skaar, nestleder ( ikke på valg) – Bjørg Kristiansen, kasserer ( ikke på valg) – Ånen Laudal, sekretær (ny) Hans Homme, styremedlem ( ny) – Varamedlemmer ; Kjellaug Heddeland – Knut Skuland. Synnøve Fidjestøl og Reidun Forgard ønsket ikke gjenvalg og går ut av styret etter mangeåring flott innsats. Takk til dere for hva dere har bidratt med. Marnardal Frivilligsentral. Bjørg Kristiansen har vært styremedlem der på vegne av pensjonistforeningen fra oppstarten. Da det er vanskelig å finner noen som kan stille videre, og heller ikke kan bidra med noe økonomisk, ble det bestemt at vi ikke kunne være med mer. Det anbefales at vi på annet vis støtter opp om Frivilligsentralen som enkeltpersoner. Etter den formelle delen av årsmøtet, viste Olav Bjørn Skaar en bildekavalkade fra virksomheten vår i 2013 + noe til ……. Det er så flott å ha en slik kapasitet på dette området i vår midte. Vi anbefaler også at du som har anledning, går inn på www.pensjonistforfundet. no og finn fram til Marnardal pensjonistforening. Takk til han og Aase Skaar skal ha takk for at hun alltid stiller villig opp som forsanger. Kvelden bevertning var ganske spennende ; Fiskesuppe fra den nystartede delikatesseforetning på Øyslebø. Den smakte fortreffelig bra og kan anbefales på det varmeste !! Vi vil takke den enkelte av dere som stiller opp og vi ønsker nye velkommen. Referent

Bassengtrening på Laudal Frisklivssentralen i Marnardal har sammen med psykisk helse siden i fjor drevet med lavterskel bassengtrening i svømmebassenget på Laudal skole. Fysioterapeut og leder for Frisklivssentralen, Kristina Meyer, forteller at de i fjor fikk kr. 37.000,- i tilskudd fra Vest-Agder fylkeskommune til dette treningstilbudet, som de hadde vært nødt til å nedprioritere på grunn av kapasitet. Tilbudet, som kalles ”Vannpuls”, har etter en periode med lav deltakelse, nå fylt opp svømmehallen til maks kapasitet. Treningen er ledet av fysioterapeut, og i tillegg har enkelte av brukerne tatt på seg å overta ansvaret for treningen etter at veiledningen er over for å kunne holde på en halvtime lengre. Nå i vår er det nyansatt fysioterapeut Edyta Berkowska som leder treningen. Treningen avslutter nå som bassenget stenger ved påske, men vil fortsette igjen til høsten når bassenget åpner til høstferien. Da er det et mål å få til et samarbeid også med skolen, for å prøve å få med inaktive ungdommer på bassengtrening.

Nullvisjonens ungdomsprosjekt

Nok en gang ble det en kjempeopptur med ungdomsprosjektet. I 2013 opplevde vi at NRK Sørlandet kom med kamera og journalist. Noe som ble vist på riksdekkende tv. I tillegg kom Trond Boye

Hansen, som er en av landets fremste ulykkesgranskere. Han farter rundt hele SørNorge, og etter 35 år i ambulansetjenesten og 8 år som ulykkesgransker var det veldig bra opplegg han serverte oss. I tillegg til den gode maten han kom med….

Hva er «UNGDOMSPROSJEKTET»? Du skal følge 3 samlinger, ett kurs og kjøre greit – og vips, så er du klar for den store premien: «Motorsportdag på Rudskogen». • • • • •

Samling torsdag 24/4 kl. 18.00 – 20.00 Samling avtales med deltakerne kl. 18.00 – 20.00 18pluss-kurs i Kr.sand lørdag 14/6 Samling avtales med deltakerne kl. 18.00 – 20.00 Rudskogen. Motorsportdag. Avgang tors. 18/9 ca.kl. 16.00. Tilbake fredag 19/9 ca. kl.23.30 På samlingene får du kunnskap om trafikksikkerhet. Det er gratis å delta. Du må være 18-24 år og ha førerkort innen 18pluss-kurset. For mer detaljer – se vår nettside www.nullvisjonen-agder.no Kontaktperson/påmelding for de som har tilhørighet i Åseral, Marnardal eller Audnedal: Bjørn Ivar Birkeland Nullvisjonen 918 62 597 bjorn.ivar.birkeland@audnedal.kommune.no

Men det beste er nok likevel ungdommene som ble med. Vi har kjempefin ungdom i bygdene våre, og også denne gangen var det en super gjeng, som fulgte samlingene, ønsket å lære noe, pliktoppfyllende og motiverte for prosjektet. Som tidligere var innholdet i samlingene trafikksikkerhet, men med en god del fornyelse, noe som jeg vil kalle forbedring av opplegget. Samlingene ble jevnt fordelt, med en samling i hver kommune. 18pluss kurset i Kristiansand var en lørdag, og her fikk de prøve seg på bane med ny og gammel bil – for å kjenne på forskjellen – og sin egen mestring. Flere fikk seg en aha opplevelse der. I tillegg var det skadested og TRAFOEN som tidligere. Her fikk også deltakerne mulighet til å tegne billigere bilforsikring ved gjennomført kurs, eller ved en senere anledning. Alle tre kommunene var representert med ungdommer, to fra Åseral, fire fra Audnedal og sju fra Marnardal, totalt tretten ungdommer. Samtlige besto prosjektet og fikk sin velfortjente premie.

Som tidligere var valget enten tur til Rudskogen for å kjøre på banen, eller reparasjon på egen bil. For første gang valgte alle å dra til Rudskogen. Vi dro av sted i buss en torsdag ettermiddag, og overnattet på hotell i Tønsberg. Det har blitt en fin tradisjon å gå ut for å spise sammen for å gjøre denne turen til en sosial happening. Hele fredagen var Rudskogen motorsportsenter i fokus. Det var kjøring på bane med gokart, og ikke minst var det en opplevelse å sette seg inn i en råsprek BMW og kjøre på bane. Noe jeg liker svært godt med Rudskogen, er konseptet med en fabelaktig instruktør. Her er det ikke bare å sette seg inn bak rattet og spinne av gårde. Instruktøren stiller knallharde krav til oppførsel på banen, og holder et kjempebra foredrag om sikkerhet. Sikkerhet står virkelig i fokus her. Før løpet (Le Mans) deles deltakerne inn i lag. Siden vi var så få måtte vi konkurrere med en familie fra Østfold. Men to Marnardøler og en Åsdøl ville bare vinne, og kunne klatre til topps på pallen. Etter endt premieutdeling,

og vel hjemover om kvelden var det en strålende fornøyd gjeng i bussen, noen mer slitne enn andre. Og vi var alle fornøyde med både turen og prosjektet i sum. Nå er vi i full gang med ny påmelding for Nullvisjonens ungdomsprosjekt 2014, med like kriterier som tidligere år. Minner også om at det er plassbegrensninger for å delta, så her er det bare å melde seg på: Bjørn Ivar Birkeland E – post: bjorn.ivar.birkeland@audnedal.kommune.no Tlf: 918 62 597 Krav: • 18 – 24 år • Må ha tatt førerkort innen 14/6 – 2014 • Må undertegne og følge kontrakt med Nullvisjonen • Helt gratis!!!! Mer om påmelding og info om prosjektet finner man på Nullvisjonens hjemmeside: www.nullvisjonen-agder.no Bjørn Ivar Birkeland Leder Nullvisjonen

Krafttak mot kreft

Jordmor underveis på helsestasjonen Gode nyheter for brukere av helsestasjonen.

Vi vil gjerne takke alle som har vært med å gitt og gått med bøsser under årets ”KRAFTTAK MOT KREFT”. Vi har blitt godt tatt i mot av kommunens innbyggere og det er vi takknemlige for! Årets innsamlingsaksjon innbrakte 35 000 kr fra Marnardal. Til neste år trenger vi enda flere bøssebærere, meld gjerne din interesse til kreftkontakt i Marnardal, Kristine Olsen. Takk til alle nok en gang! Dette samler vi inn til Kreft rammer forskjellig. Da kan ikke alle behandles likt. I Krafttak mot kreft 2014 samler vi inn penger til forskning på personlig tilpasset kreftbehandling. I barnesangen heter det "Meget er forskjellig, men inni er de like". For kreftsykdommer snus dette på hodet. Det som ser likt ut på overflaten, er egentlig ganske forskjellig på innsiden. Ingen får nøyaktig den samme kreftsvulsten, og en behandling som vil gjøre underverker hos noen, kan gi en svak effekt hos andre. De siste årene har forskningen vist at de store pasientgruppene ikke er så like som de ser ut som. Innenfor hver gruppe finnes det mange ulike kreftsykdommer. Dette betyr at vi må gå bort fra "one size fits all", og heller tilpasse behandlingen til den enkelte pasients behov. Vårt mål er at alle skal få den behandlingen de responderer best på. I barnesangen heter det "Meget er forskjellig, men inni er de like". For kreftsykdommer snus dette på hodet. Det som ser likt ut på overflaten, er egentlig ganske forskjellig på innsiden. Ingen får nøyaktig den samme kreftsvulsten, og en behandling som vil gjøre underverker hos noen, kan gi

en svak effekt hos andre. De siste årene har forskningen vist at de store pasientgruppene ikke er så like som de ser ut som. Innenfor hver gruppe finnes det mange ulike kreftsykdommer. Dette betyr at vi må gå bort fra "one size fits all", og heller tilpasse behandlingen til den enkelte pasients behov. Vårt mål er at alle skal få den behandlingen de responderer best på. Tøff behandling I dag overlever to av tre som får kreft. Men selv om overlevelsen har økt, er det ikke uten kostnad. Behandlingen har blitt mer avansert og bedre - og i mange tilfeller også tøffere. Mange pasienter går gjennom tøffe cellegiftkurer og stråling, noe som har konsekvenser for livskvaliteten, både under kreftbehandling og etterpå. For kreftbehandling har bivirkninger. Mange pasienter kan slite med ettervirkninger i lang tid, kanskje resten av livet. Det vi vet i dag er at svulster i pasienter som har tilsynelatende helt lik kreftsykdom kan respondere helt forskjellig på samme behandling. Imidlertid har vi ikke gode nok metoder til å identifisere hvilken behandling som er riktig for hver enkelt pasient. Enkelte får derfor mer behandling enn de egentlig trenger – for sikkerhets skyld. Mens andre må prøve flere behandlinger før man finner den som virker. Vi må derfor satse på mer forskning på dette området. Forskning på personlig tilpasset kreftbehandling gjør at vi i fremtiden kan gi hver enkelt pasient den behandlingen de trenger, når de trenger den. Da sørger vi for at pasienter ikke bare overlever, men at de også overlever til et godt liv med god livskvalitet uten unødvendige bivirkninger og seneffekter.

Mette Skaret Kjos-Hsnsen er under utdanning og ferdig jordmor om et år. I perioder vil hun være på helsestasjonen en dag i uken og møte de gravide til samtaler, ha barseltreff og tidlig hjemmebesøk. Det vil fortsatt være fastlege eller autorisert jordmor som har ansvaret for svangerskapet. Vi gleder oss over å ha fått en ny flott jordmor på helsestasjonen. Ring eller kom innom for å gjøre avtale.

Positive ungdommer

Motiverte ungdommer møtes to ganger i uka for å trene spinning og x-training sammen med helsesøster.

Etter trening er det lunsj med ferske rundstykker på helsesøsters kontor. Ungdommene viser mye

hard jobbing, humor og glede, og bonusen er økt mestring! Marianne helsesøster

17. mai i Marnardal Øyslebø

Laudal

Bjelland

08.00 Speiderne heiser flagget v/ Marnar ungdomsskole

12.00 Gudstjeneste i Laudal kirke.

09.30 Flaggheising ved Bjelland skole. Musikkorpset spiller, barnetog fra skolen via Bjellandsheimen til Bjelland Kirke.

09.30 Opptog fra ungdomsskolen rundt Nesan og Matkroken. Leker for barn ved skolen. 10.00 Timberåsen og Manneskaret Vel har oppstilling v/ Marnarbil. Går i tog til Marnarheimen og synger for de eldre. Feiring i Heddeland barnehage etterpå. Vesle Iben som var den første som fikk smekke på helsestasjonen i Marnardal.

Røykfritt i Marnardal Fra nyttår ble det innført røykfri arbeidstid for de ansatte i Marnardal kommune. Dette ser vi i helselagene i kommunen som et viktig helsefremmende og forebyggende tiltak. Vi ønsker å støtte opp om dette gjennom å gi alle nyfødte i kommunen en "Røykfritt er herlig!"-smekke og på den måten tydeliggjøre bestemmelsen om barns rett

til vern mot passiv røyking, i henhold til den normative bestemmelsen i tobakksskadeloven som trådte i kraft 1. juli 2013. Røykfritt miljø for de aller minste innomhus og i bil er viktig og bidrar til en god start i livet. Bjelland Sanitetsforening, Nasjonalforeningen for folkehelsen Laudal helselag og Nasjonalforeningen for folkehelsen Øyslebø helselag

ca.10.30 Øyslebø skolekorps spiller ved Marnarheimen. 13.00 Gudstjeneste i Øyslebø Kirke. 14.15 Barnetog fra kirken til Marnar ungdomsskole. Kransepålegging på minnestøtten v/ Marnar ungdomsskole. Salg av mat i Marnarhallen og aktiviteter/leker. 16.00 Tale for dagen v Gunnar Skaar. Program og underholdning i Aulaen.

12.40 Kransnedleggelse ved byste av major Arne Laudal. Korpset spiller «Ja vi elsker». 12.50 Folketog fra kirka til Laudal skole. Feiring av dagen på Laudal skole Korpset spiller jubileumsmarsj «Det går et festtog gjennom landet». Elever fra Laudal skole er forsangere. Alle som vil er med og synger. Salg av mat. Leker – natursti – skyting. 14.15 Tale for dagen v/ Jon Grindland. Folkefest 19.30 Folkefest på Laudal skole. Feiring av grunnlovsjubileet 2014!

10.15 Kransenedleggelse ved Minnestøtta. Gudstjeneste. 11.30 Matsalget starter i gymsalen, Bjelland skole. Leker for barna, fisking i Barnehagen. Natursti, skyting, spikerkonkurranse. 14.00 200 års jubileumsprogram starter i gymsalen. Prolog av Edvard Hoem lest av 3 generasjoner familien Valborgland. Sang av 3. klasse. Tale for dagen ved Olav Nilsen. Sang og musikk ved Camilla Wiig Wennesland og Kari Matti Tamper. Diverse underholdning, premieutdeling.

Kan bli endringer i oppsatt tid. Endelig program vil komme i post/avis.

Gamle Marnardal

Selskap på tunet – tatt mellom 1934 og 1937 på Moland i Bjelland.

Den lille jenta på bildet er sannsynligvis datter til Ola i Skålneset, Gunvor, som døde da hun var i 20 årene. Nabofolket på Kleveland mener å huske å ha hørt at ”lorden” som bodde på Lillestrædet i fiskesesongen ga de flotte klærne til Gunvor som hun her har på seg. Hennes far som her er avbildet med laksefangsten var rorkar for lord Hamilton.

Gruppeportrett fra militæret. Gimlemoen, Kristiansand, 1925.