Henger med i svingene Bakgrunnen for overskriften min denne gang, er at det er så mange ulike arbeidsgrupper og utvalg i sving. Det utarbeides nye veiledere, nye stortingsmeldinger og det er så mye i gang, at det kan være vanskelig å holde oversikten. Men vi henger med i svingene!
Sånn litt mer internt så har de fleste lokallagene våre nå fått avholdt sine årsmøter. Medlemstallet vårt er fortsatt økende, og det skjer svært mye positivt i organisasjonen vår. Sekretariatet er på plass i nye, flotte lokaler. Vi har avholdt landssamling, der lokallagene våre spilte inn en rekke gode tips, saker og ideer som vi skal ta med oss videre. Sommeren er på full fart. Det er i det hele tatt gøy å se alt som skjer for tiden.
Jeg selv er blant annet med i arbeidsgruppen som jobber fram en ny veileder for hvordan man skal jobbe med pårørende. Ikke bare innen psykisk helse, men også både innen somatikken og på rusfeltet. Vi har også gitt innspill til en rekke andre ulike planer, strategier og føringer.
Den 8. juni utvider vi også rådgivningstjenesten vår med å ha rådgivning på chat. Her kan pårørende skrive anonymt med oss, noe jeg tror vil gjøre rådgivningstjenesten vår mer attraktiv ovenfor yngre pårørende. Dette skal vi takke ExtraStiftelsen for, som har gitt oss prosjektmidler til å prøve ut dette nå i 2015 og neste år.
Eksempler på dette er den nye stortingsmelding 26, som omhandler primærhelsetjenesten. Vi kan klart stadfeste at vi er på banen, men minst like gøy er det å se at myndighetene lytter. Vi registrerer at de tar til seg innspillene våre, og at vi faktisk kjenner igjen organisasjonenes innspill når de ulike publikasjonene kommer. Det er et helt annet fokus på pårørende nå, enn hva det var for bare noen få år siden.
Så med det vil jeg ønske deg en riktig god sommer. Vi får satse på varme måneder, der vi får grillet og spist både en og to is.
Den 25. mars hadde vi pårørendekonferanse i Oslo. 120 fagfolk og ulike myndighetspersoner deltok. Konferansen var for oss en kjempesuksess, og det er virkelig gøy å se at pårørende omsider er i ferd med å settes på kartet rundt omkring.
Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) LPP er en uavhengig interesse- og brukerorganisasjon. LPP fremmer medlemmenes interesser ved å arbeide for anerkjennelse og respekt for pårørendes situasjon, både overfor myndigheter og samfunnet for øvrig. LPP driver sin virksomhet basert på tre hovedpilarer: Verdighet, omsorg og løsninger.
Anne-Grethe Terjesen Landsstyreleder
LPPS LANDSKONTOR Daglig leder: Kenneth Lien Steen Besøks-/postadresse: Karl Johans gate 6, 0154 Oslo Telefon: 21 07 54 33 E-post: lpp@lpp.no Nettside: www.lpp.no
MEDLEMSKAP I LPP Vi ønsker alle som er pårørende, eller som har et nært og varig forhold til personer med psykiske lidelser hjertelig velkommen som medlem av foreningen. Som pårørende regnes foreldre, ekte feller og samboere, søsken, barn, besteforeldre, venner og andre med nær og varig tilknytning til den som er syk. Støttemedlemskap kan tegnes av enkeltpersoner, organisasjoner og firmaer som slutter seg til organisasjonens formål.
LPPS MEDLEMSSIDER Ansvarlig redaktør: Kenneth Lien Steen E-post: kenneth@lpp.no Telefon: 21 07 54 33
3
Enkeltmedlemskap: kr. 290,- pr. år Familiemedlemskap: kr. 420,- pr. år Støttemedlem personlig: kr. 290,- pr. år Støttemedlem bedrift/ organisasjon: kr. 560,- pr. år
www.lpp.no
Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse
Kjærlighet og verdighet i tilfriskningsprosesser Bente Hasle ga i 2013 ut doktoravhandlingen «Kjærlighet og verdighet i tilfriskningsprosesser – om foreldreskap når barn har psykiske vansker».
På LPP Søre Sunnmøre sitt årsmøte den 12. mars kunne hun fylt av humor fortelle at hun hadde presset seg inn for å få lov til å presentere avhandlingen. I salen satt 25 lydhøre pårørende, inklusive enkelte fagfolk, og fikk en god gjennomgang av hennes funn.
Videre viste Hasle til at en av tre blir helt friske av schizofreni. En av tre har en god livskvalitet og trenger bare litt støtte, mens en av tre trenger varig støtte og er kronisk syke. Av den grunn tenker også mange at schizofreni er synonymt med en livsvarig lidelse.
Årsaken til at Hasle engasjerte seg i akkurat dette fagfeltet, var egenerfaring. Hun fortalte at hun er mor til en jente som nå er 31 år gammel. Hennes datter led av alvorlig spiseforstyrrelse, men er nå helt frisk og jobber som avdelingsleder i en barnehage. Dette etter å ha vært inn og ut av psykiatrien i en årrekke.
- Hva er det jeg har gjort galt? Hvorfor rammer dette oss? I en og samme gruppe er det en mor som er fortvilet fordi hun har skilt seg. En annen er fortvilet fordi hun ikke har skilt seg. Vi tar en ulidelig stor skyldfølelse. Vi vet derimot lite om dette gjelder fedre også, da det er mødre som i stor grad undersøkes, fortalte Hasle.
Hasle er utdannet barnevernspedagog. – Jeg lærte mye om hvor viktig det er å tenke helhetlig, familie og nettverk. Tenkte at vi måtte ha vært spesielt uheldige. Jeg begynte å nøste i hvordan dette hadde seg når jeg kom over den verste depresjonsperioden. Samtidig er jeg veldig glad for at LPP nå er for alle pårørende, og ikke bare alvorlig syke, som var fasiten for noen år siden. Dette er en forandring jeg er glad for å se. Jenta mi er en av mange som har blitt frisk, og det er mange med barn som også trenger hjelp, sa Hasle.
Hun fortalte også mer direkte om en del av funnene sine. Hasle fant blant annet at det oppleves som en ensom kamp. At gjennom å godta at sånn er livet nå, enten for en periode eller for resten av livet for den del, så har det egentlig vært en kamp hele tiden. Det handler om kampen for hjelpsom hjelp. Kampen om forståelsen, forklaringene og diagnosene. Kampen for en bedre hverdag, bedre levekår. Fem år etter Hasles funn, fant også Bente Weimand de samme svarene i sine undersøkelser. Etter fem år kan man altså slå fast at det fortsatt er sånn.
I 2007 fikk hun penger fra Extrastiftelsen til Selvhjelp for pårørende. Dette var et samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Volda. Prosjektet gikk rett og slett ut på at man undersøkte om det hjelper folk å prate med andre i like situasjoner. – Vi hadde bare 11 informanter, men kvalitativt gode og lange intervjuer. Alle var unisont enige om at dette var gode erfaringer. Det var mye snørr og tårer og vonde følelser å prate om, men det opplevdes godt å få pratet om allikevel, fortalte hun.
Å tviholde på og styrke det normale ved den syke styrker samspill og tilfriskning. Å balansere håpet er en stor utfordring. Å være pårørende tar tid og tapper for krefter. Å bli tatt på alvor er hjelpsomt. Aldri gi opp håpet om bedring. Hasle fikk beskjed om at hennes datter hadde boarderline personlighetsforstyrrelse. - Jeg fikk også beskjed om at dette var en kronisk lidelse og at hun kom til å være psykisk syk resten av livet. Da bestemte jeg meg for at den sekken skal jeg ta på meg og bære, men etter noen dager bestemte jeg meg for at denne kampen skal jeg ikke gi opp. Jeg ville kjempe.
Hasle fortalte at det kan ta veldig lang tid for pårørende å erkjenne hva situasjonen egentlig er. - Når du først forstår at det er en psykisk lidelse, og første diagnose kommer, så viser det seg at det er veldig tidkrevende å finne den riktige diagnosen. Veldig mange har veldig mange diagnoser før man lander på den kanskje riktige, sa hun.
4
Illustrasjonsbilde/SXC.hu
Derfor tok jeg på meg en annen sekk. Min datter har gjort hovedjobben. Det har vært en haug med både gode og dårlige hjelpere i hjelpetjenesten, som også har brutt ned det vi har bygget opp. I gode episoder er håpet om full tilfriskning til stede, men så kommer tilbakefallene. Det er en kjempevanskelig balansegang mellom mas og hjelp. Ha håp om bedring, kanskje ikke alltid å bli helt frisk, fortalte hun forsamlingen. Andre funn er blant annet at det er viktig for pårørende at våre kjære har god nok hjelp for at vi selv skal ha det bra. Å møte andre i samme situasjon er selvhjelp. Å bli møtt i dialog av hjelpere medfører mestring. Behov for å bearbeide følelser utløst av møtet med psykisk sykdom og møtet med hjelpeapparatet. Behov for å finne grenser for ansvar. Reetablere avstand – ansvarliggjøring. Mestringsstrategier utvikles og endres over tid. Pårørende er ikke bare sårbare i krisen, men hudløse. Dette må hjelpetjenesten ta hensyn til. Det oppleves som en provokasjon å få beskjed om å tenke på seg selv, men over tid er det utrolig vanskelig å hjelpe om man selv faller sammen.
dem gående og det er kjærligheten som gjør dem i stand til det. Kjærlighetsprosjektet er rehabilitering av barnet. Verdighetsprosjektet er rekonstruksjon av egen foreldreverdighet. Dette er samvirkende prosesser. Når man får være kjærlige foreldre, så øker verdigheten som foreldre. Det fører til bedre selvtillit, og dermed økt styrke for å bidra for begge parters del, avsluttet hun.
Foreldre kjenner ikke bare best til barnet, de kjenner også mest for barnet, sa Hasle. Det er håpet som holder
LPPs rådgivningstelefon for pårørende
22 49 19 22 Åpningstider: Mandag - fredag kl. 10.00-15.00 Tirsdag kl. 10.00-19.00
5
Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse
Erfaring på vei Stadig flere har innsett viktigheten og nødvendigheten av å inkludere erfaringskompetanse i det offentlige. Helsedirektoratet har blant annet tilskuddsordninger for kommunene som ønsker å ansette personer med egenerfaring. Vi har tatt en prat med to som nå er ansatt på bakgrunn av erfaring. I Bodø finner vi Jostein Jakobsen. Han kan fortelle at Bodø kommune nettopp er en av de kommunene som søkte Helsedirektoratet om slike midler, og fikk søknaden innvilget. Jakobsen er både lokallagsleder i LPP Salten og 1. vara til LPPs landsstyre. LPP Salten var en pådriver for at kommunen skulle søke om midler til erfaringskompetanse. I samarbeid med LMS, LPP og Bodø kommune, resulterte dette altså i en søknad, som også ble innvilget. Bodø kommune oppretter nå et prosjekt, der man har en ny prosjektmedarbeider i full stilling, og en i halv stilling. - Dette er et viktig prosjekt, nettopp fordi noe av svakheten i systemet i dag er kontakten med de pårørende, forteller Jakobsen. Han er ansatt i halv stilling, på bakgrunn av sin erfaring som pårørende. Jostein Jakobsen er tilsatt i prosjektstilling i Bodø kommune.
- I en samhandlingssituasjon er man nødt til å gjøre noe med de pårørende om man skal få ut ressursene som de pårørende faktisk er. Det har vist seg at disse ressursene ofte finnes, men man kjenner de ikke. Derfor er det også så bra at vi nå får inn en faktisk pårørende i en medarbeiderrolle, sier han.
jungelen, som hjelpeapparatet ofte fremstår som. - Det er en del utfordringer i forbindelsene mellom systemet og pårørende. Hva er en god måte å samarbeide på? Det er mye frustrasjon ute blant pårørende som man må kunne gjøre noe nyttig ut av, istedenfor å bare se utfordringene. Dersom vi greier å kombinere frustrasjon med å tenke løsninger, så tror jeg vi kan få noe fornuftig ut av det, forteller Jakobsen.
Jakobsen forteller at mye av målet nå er å finne et godt opplegg, der de pårørende lettere kan finne fram i
Prosjektet er i utgangspunktet et 1-årig prosjekt, men Helsedirektoratet finansierer for inntil 3 år. Dersom prosjektet viser seg å medføre gode resultater, vil det også forlenges. - Arbeidsoppgavene skal utformes etter hvert. Prøveprosjekt utformes jo mens man går, sier Jakobsen. SPESIALRÅDGIVER Ved Drammen DPS har landsstyreleder i LPP AnneGrethe Terjesen kommet på plass som spesialrådgiver. Hun forteller at Drammen DPS nå satser på å styrke selve faget brukermedvirkning i tjenesteleddet.
Anne-Grethe Terjesen jobber som spesialrådgiver ved Drammen DPS.
6
- Det er fantastisk flott at Drammen DPS har en slik stilling. Jeg skal blant annet bidra til at de ansatte får mer fokus og kompetanse på brukermedvirkning, samtidig som man iverksetter tiltak på individnivå, både for brukere og pårørende, forteller Terjesen.
Helsedirektoratet har en rekke ulike tilskuddsordninger. Flere av disse er velegnet som samarbeid mellom det offentlige og frivilligheten. Dette er også tilskuddsordninger som Helsedirektoratet forvalter, og som ligger inne i statsbudsjettet.
Hun peker på tiltaket “Møteplass” som et konkret eksempel på hva man nå er i gang med i Drammen DPS.
En oversikt over de ulike tilskuddsordningene finnes på: - Dette er en viktig vei for å få brukermedvirkning mer integrert i tjenesten. Min stilling er bare ett av mange tiltak for å styrke dette. Brukerråd, brukerrepresentasjon i ulike råd og fora, samt erfaringskonsulenter er en annen type medvirkning. Ikke minst at man også innen FoU-avdelingene setter fokus på brukermedvirkning som et fagområde, sier hun.
www.helsedirektoratet/tilskudd
En pårørende mener... Retten til et verdig liv Oppskrifta på et verdig liv handler ikke bare om at et menneskes primærbehov blir dekt. Det å bli hørt og godtatt som den jeg er, er viktig. Å holde fasaden er utrolig nedbrytende over lengre tid. Sjølrealisering og det å ta ansvar for eget liv blir tomme ord for alle som sliter psykisk/fysisk – ”Ta deg sammen” og ”bruk viljestyrken din, så klarer du deg sjøl!” Det er ikke sant, sjøl om det er lettvint for de som sitter i maktposisjoner og de som jobber direkte med brukerne. Mange trenger omsorgsfull støtte både fra folk med fagkompetanse, og ikke minst, er nærhet og fellesskap med familie, venner, naboer, kolleger m.fl. like viktig. Innen psykisk helsevern får mange følelsen av utilstrekkelighet og isolasjon. Det blir mange ensomme stunder, noe jeg tror gjelder flere brukere. Den vanligste, mest utbredte diagnosen i dagens psykiatri, er angst og depresjon. Det er mange grader og like mange årsaker. Stress kommer høyt på lista. Jeg tror at alle har i korte/lengre perioder følt hvordan disse virker på kropp og sinn, men mange har jobba seg gjennom det uten faglig hjelp. Når mennesker eller brukere ikke lenger mestrer dette aleine, og angsten tar over styringa, og depresjonen så djup at senga blir best døgnet rundt, er det et klart behov for hjelp fra psykisk helsetjeneste, I min heimkommune kalt oppfølgingstjenesten. Det har alle etter helseforetaksloven krav på. Å nekte en bruker som sliter hjelp innen primærhelsetjenesten/ kommunen, er grove brudd på flere lover. Når en bruker med stort hjelpebehov blir nekta bistand, kan det være ei tynn hinne som skiller liv og død også i psykiatrien. I landet vårt har hvert fylke et bruker- og pasientombud. I Nord-Trøndelag er det Kjell J. Vang. Det hadde vært ønskelig at helsevesenet hadde fungert godt uten disse ombuda, men slik er det dessverre ikke. Erfaringsmessig vet jeg at Vang legger ned et formidabelt arbeid for mange. Hans dyktige, klarsynte medmenneskelighet har hjulpet brukere/pasienter til å få nødvendig hjelp til å mestre hverdagen. Vi trenger et rausere samfunn der materialismen ikke brukes som målestokk. Trygghet og tillit i ulike relasjoner kjøpes ikke! Psykiatrien har vært en underprioritert gruppe i flere tiår. Den nye Regjeringa har ved Helseminister Bent Høie, lovt å gi denne gruppa høyeste prioritet. En får håpe på at det ikke bare blir ”store forklaringer og spinkle ord!” Retten til å leve et så godt liv som mulig er viktig også for mennesker som har behov for bistand fra psykisk helsetjeneste. Det handler om at brukernes/pasientenes interesser, behov og sikkerhet blir ivaretatt. Sigrun Dagrundottir Granås, Stjørdal.
7
Red. anm: Innlegget er forkortet.
Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse
Saksbehandling i klagesaker LPP avholdt landssamling på Park Inn Gardermoen søndag 10. mai 2015. Temaene her var blant annet saksbehandling i klagesaker. Dette innlegget ble holdt av advokat Kristin Kramås fra advokatfirmaet Hestenes og Dramer Son AS. Det er fem forskjellige lover som psykisk syke og/eller pårørende til psykisk syke personer må forholde seg til:
- § 7-2 Her beskrives klageretten. For pårørende er det verdt å merke seg siste avsnitt i bestemmelsen:
- Forvaltningsloven (fvl) – hele loven - Folketrygdloven (ftrl) kap 21 – noen særregler utover forvaltningsloven - Pasient- og brukerrettighetsloven (pasrl) – i prinsippet hele loven - Psykisk helsevernloven (phlvl) - Helse- og omsorgstjenesteloven. Her er det flere bestemmelser innimellom, f.eks. tvangsregler for rusmisbrukere i kap. 10: Kommunen skal undersøke saken ved anmodning fra pårørende, og har plikt til å informere pårørende, se § 10-1
«Pasient eller bruker eller dennes representant som mener at bestemmelsene i kapitlene 2, 3 og 4, samt § 5-1, § 6-2 og § 6-3 er brutt, kan klage til Fylkesmannen. Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket eller avgjørelsen. Pasient eller representant for pasienten som mener at bestemmelsen i § 2-1 b femte ledd ikke er overholdt, kan klage til en klagenemnd som oppnevnes av departementet. Klagenemnda skal ha fem medlemmer. Lederen skal være jurist. Departementet oppnevner medlemmer og deres personlige varamedlemmer for to år om gangen. Det er adgang til å gjenoppnevne medlemmer og varamedlemmer.
Alle lovene kan lastes ned på www.lovdata.no. Når en skal klage på et vedtak, er det viktig å merke seg klagefrister. Det er forskjellige klagefrister i forhold til hvilken lov som er lagt til grunn for vedtaket.
Første ledd gjelder tilsvarende for andre som mener de ikke har fått sine selvstendige rettigheter etter kapitlene 3 til 6.
I forvaltningsloven (fvl) er det kapittel seks som omhandler klage og omgjøring av vedtak. Paragrafene en bør merke seg her er:
Pasientens eller brukerens representant etter første og annet ledd er den som har fullmakt til å klage på pasientens eller brukerens vegne, eller som har samtykkekompetanse etter kapittel 4. Fullmektig som ikke er advokat, skal legge frem skriftlig fullmakt.»
- § 28 Klagerett – klageinstans. Rettslig klageinteresse. Klagen skal sendes vedtaksorganet. - § 29 Klagefrist: Klagefristen er tre uker fra det tidspunktet man mottok vedtaket, eller fra det tidspunktet man burde ha skaffet seg kunnskap om det. Klagefristen avbrytes når en ber om en begrunnelse for et vedtak. En kan be om forlengelse av klagefrist, dette gis av vedtaksorganet. En kan også be om at saken likevel behandles selv om fristen er oversittet. - § 35 Omgjøring uten klage. Verdt å merke seg at vedtak som må anses ugyldig kan omgjøres. - § 36 Sakskostnader
Videre bør en merke seg følgende paragrafer: - § 7-3 Klagens form og innhold. - § 7-4 Anmodning om vurderingen av mulig pliktbrudd. - § 7-5 Frist for klage. Her er det fire ukers klagefrist. - § 7-6 Forvaltningslovens anvendelse. Første avsnitt, andre setning: «Fylkesmannen skal ved prøving av kommunale vedtak om helsetjenester legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningsloven § 34 andre ledd tredje punktum. For øvrige kommunale vedtak skal klageinstansen legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn.»
I pasient- og brukerrettighetsloven (pasrl) er det kapittel syv som omhandler klage på et vedtak. Paragrafene her en bør merke seg er:
8
I Folketrygdloven (ftrl) er det kapittel 21 som omhandler saksbehandling i trygdesaker samt ankeog klagebehandling.
modifikasjoner rundt fullmaktsbestemmelsene i ftrl § 12, se §§ 1-6 og 1-7 (rett til advokat og når det er rett til fri rettshjelp.)
Her er klagefristen på seks uker. Ankefrist til lagmannsretten over Trygderettens ytelser er på seks måneder. Man har en særskilt opplysningsplikt og ytelsene kan bortfalle om man er skjødesløs med helsen.
Se også forskrift til phlvl, (kap. 7 II) om saksbehandlingsregler i saker under Psykisk helsevern.
HVEM ER PÅRØRENDE? Kramås påpekte her at det er lurt å få skrevet en fullmakt sammen med den som er psykisk syk på et tidspunkt da dette lar seg gjøre. Dette er et viktig dokument å ha ved behov når personen er syk og ikke i stand til å gi uttrykk selv. Så lenge ikke personen trekker tilbake fullmakten, er den gjeldenes og forenkler mye for den pårørende. I fullmakten bør det defineres at den gjelder i en hver sak i det offentlige. Så slipper man vurderinger rundt gyldigheten av fullmakten. Kramås foreslo at man muligens i visse tilfeller kan klare å utforme en fullmakt med en setning om at fullmakten ikke kan trekkes tilbake hvis pasienten er i et definert humør, psykotisk etc. Dette er noe pårørende og den de er pårørende til selv må finne en definisjon på. Pasrl § 1-3b omhandler hvem som i følge loven er definert som pårørende. Her kan pasienten utpeke selv, enten muntlig eller via en fullmakt. Hvis pasienten ikke er i stand til å gi uttrykk og det ikke foreligger en fullmakt, er det videre i denne paragrafen definert følgende:
Advokat Kristin Kramås Advokatfirmaet Hestenes og Dramer Son AS
«…skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, barn over 18 år, foreldre eller andre med foreldreansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området. Ved tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern har den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten tilsvarende rettigheter som den nærmeste pårørende etter psykisk helsevernloven og loven her, dersom ikke særlige grunner taler mot dette.»
I Psykisk helsevernloven (phlvl) er det §§ 6-1 og 6-4 som er viktig å vite om: - § 6-1 Kontrollkommisjonen. For de som er under psykisk helsevern skal det være en kontrollkommisjon. «I den utstrekning det er mulig, skal kontrollkommisjonen også føre den kontroll den finner nødvendig for pasientenes velferd. Den kan ta opp saker etter eget initiativ eller etter henvendelse fra pasienten, pasientens nærmeste pårørende eller personalet. Finner den forhold den vil påpeke, skal den ta saken opp med den faglig ansvarlige og eventuelt Fylkesmannen.» - § 6-4 Særlige saksbehandlingsregler. Denne paragrafen omhandler blant annet tidsfrist for klager når det er falt en avgjørelse eller dom. Forvaltningsloven gjelder også her, med noen
Men hvis pasienten ikke ønsker deg som nærmeste pårørende, skal helseinstitusjonen lytte til pasientens begrunnelse, og ta en individuell vurdering.
9
Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse
SAMTYKKEKOMPETANSE
- Rett til bolig for vanskeligstilte på boligmarkedet; søkes til kommunen - Støtte til motorkjøretøy; søkes til kommunen. Her er det kommet en innskrenkning - Stønad til psykologhjelp; søkes til NAV lokalt, jf. Ftlr § 5-7 - Praktisk bistand og assistanse; søkes til kommunen jf. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 6b - Dekning av utgifter til verge; dette er behovsprøvd.
Hovedregelen er her at pasienter over 16 år er samtykkekompetente jf. Pasrl § 4-1: «Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis.»
ØKONOMISKE YTELSER TIL PÅRØRENDE: Fra NAV kan en søke om følgende: - Pleiepenger, jf. Ftrl §§ 9-10, 9-11 og 9-12. - Opplæringspenger, jf. Ftrl § 9-13 - Omsorgspenger, jf. Ftrl §§ 9-5, 9-6, 9-7, 9-8, 9-9 og 9-10. - Hjelpestønad, jf. Ftrl §§ 6-4 og 6-5 - Omsorgspoeng jf. Ftrl § 3-16 og grunnstønad jf. Ftrl § 6-3.
Dersom pasienten ikke er samtykkekompetent skal dette noteres ned og begrunnes etter Pasrl § 4-3, andre ledd, samt at nærmeste pårørende skal, der det er mulig, uttale seg, jf. Pasrl § 4-6. Samtykkekompetanse omhandles i tre lover; Pasientog brukerrettighetsloven, lov om psykisk helsevern og vergemålsloven.
Fra kommunen kan en søke om følgende: - Omsorgslønn, jf. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6: «Kommunen skal ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.» - Ansatt i BPA- ordning (Brukerstyrt personlig assistanse) jf. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, nr. 6b, jf. § 3-8. - Støttekontakt, jf. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, nr. 6b. Dvs. at pårørende kan bli ansatt. - Avlastning, jf. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, nr. 6d.
BEHANDLERENS TAUSHETSPLIKT OG OPPLYSNINGSPLIKT Kap. 5 i Helsepersonelloven omhandler behandlerens taushetsplikt og opplysningsplikt. Utgangspunktet her er at helsepersonell har taushetsplikt. Pasienten bestemmer selv om og hva pårørende skal få vite, jf. Pasrl § 3-6.
SENTRALE YTELSER TIL DEN PSYKISK SYKE - Arbeids og avklaringspenger (AAP) søkes til NAV lokalt: Dette er det som tidligere het Rehabiliteringspenger, dagpenger og tidsbegrenset uførestønad. - Sosialstønad; søkes til NAV Sosial. - Uførepensjon fra 18 år; søkes til NAV Forvaltning - Ung ufør fra 20 år; søkes til NAV Forvaltning - Bostøtte; søkes til kommunen, er forskjellig fra kommune til kommune
Kramås påpekte at det var meget viktig å søke så tidlig som mulig. Det er ofte tolkningsmomenter, og en kan ha krav på mer av f.eks. omsorgslønn enn en har fått vedtak på. Kommunale ytelser er ofte forskjellige, og beror desverre ofte på hvilken saksbehandler du får.
10
Nye publikasjoner Det kommer stadig nye publikasjoner som kan være relevante og viktige for pårørende. www.lpp.no/kunnskapsbank vil fortløpende oppdateres med nye publikasjoner. Her vil vi presentere noen av de nyeste. Rundskrivet til pasient- og brukerrettighetsloven foreligger nå i revidert og oppdatert versjon. Pasient- og brukerrettighetsloven erstatter tidligere pasientrettighetsloven, og ble utgitt 21. april 2015. Kommentarer til kapittel 2 i pasient- og brukerrettighetsloven vil først foreligge høsten 2015, men lovens øvrige foreligger allerede. Rundskrivet kan lastes ned i sin helhet fra www.helsedirektoratet.no.
Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet. Med stortingsmeldingen legger regjeringen frem en plan for å skape en helhetlig helse- og omsorgstjeneste i kommunen. LPP har vært delaktig i arbeidet med planen, gjennom blant annet to innspillsmøter med statssekretæren. Planen inneholder mye positivt om pårørende, som LPP kommer til å følge opp videre. Meldingen har tre særskilte satsningsområder: Økt kompetanse, bedre ledelse og teamorganisering. Meldingen finner du på www.regjeringen.no
ODIN håndboka - Åpne dialoger i nettverksmøter Håndboka er en utgivelse fra Nasjonalt senter for Erfaringskompetanse innen psykisk helse. Dette er en modell for samhandlende tjenester til personer med rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser. Boka finner du på www.erfaringskompetanse.no.
Alle publikasjonene kan også fås ved henvendelse til LPP - lpp@lpp.no.
11
Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse
Pårørendekurset TA TAK Pårørendekurset TA TAK er en kursserie for pårørende til personer med psykiske lidelser og/eller personer med rusavhengighet. Mange pårørende bruker mye tid og energi på den de er pårørende til, og opplever ofte stor belastning på sin egen helse. Kursserien TA TAK bidrar til å gjøre pårørende bevisste på sammenhengen mellom hverdagen sin og belastningene de har. Det var Lærings- og mestringssenteret rus ved St. Olavs Hospital HF som i 2010 startet kursserien TA TAK og ga kommuner i Møre og Romsdal opplæring. Pilotkommunene var Ålesund, Kristiansund og Molde.
fått til ett samarbeid med de øvrige seks kommunene på Søre Sunnmøre og arrangerte kursserien senest nå i våres.
– Opplæringen har frem til nå vært at vi har gjennomført kurset, med kommunen som observatører, og at de etter endt kursserie drifter dette tilbudet videre i sin kommune, hvor de selv planlegger, gjennomfører og evaluerer kurset sammen med sine samarbeidspartnere, sier Astrid Grytten og Rita Rødseth, rådgivere i KoRus Midt-Norge. Videre drift er forpliktet gjennom en samarbeidsavtale. Kursserien er utarbeidet av Lærings- og mestringssenteret i tidligere Rusbehandling MidtNorge, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, lærings- og mestringssenteret ved Helse Møre og Romsdal HF, bykommunene Ålesund, Molde og Kristiansund, KoRus Midt-Norge, distriktspsykiatriske senter, LMS Møre og Romsdal, Al-Anon Møre og Romsdal, LPP, Veksthuset Molde, Vestmo behandlingssenter og Selvhjelp Norge ved distriktskontoret for Midt-Norge.
Laurits Bjørdal, lokallagsleder i LPP Søre Sunnmøre
– Det er et veldig flott tilbud og god deltakelse på disse kursene, sier Laurits Bjørdal, som er lokallagsleder i LPP Søre Sunnmøre. Han var invitert på en kurskveld, sammen med blant annet Mental Helse, for å informere deltakerne om sin organisasjon.
Ulstein kommune er blant de kommunene som har fått opplæring og blitt vertskommune for TA TAK. De har
12
– Det er viktig å ha tett dialog med eksterne samarbeidspartnere, sier Grytten. Vi inviterer både fagpersoner fra offentlige tjenester og frivillige organisasjoner, som blant annet Al-Anon, Mental Helse, LPP og LMS. Det blir læring begge veier, pårørende kommer også med råd til hjelpeapparatet. Vi er meget opptatt av likemannsprinsippet, sier hun.
Kurset har stor fokus på at taushetsplikten blir ivaretatt, og alle får utdelt et skriv hvor dette poengteres.
Kommunene de har vært i kontakt med har vært veldig positive til dette med en gang. Foruten om de tre pilotkommunene og Ulstein kommune, har det vært opplæring i Vestnes kommune og Rauma kommune. Det har vært 120 deltakere på kursserien siden oppstart i 2010. Det er stor interesse for TA TAK videre i landet, så Grytten og Rødseth vil nå prøve ut et nytt opplæringsopplegg med flere kommuner. Neste opplæringskurs blir på Nordmøre, hvor en inviterer også flere kommuner utenfor fylket. Målsettingen med TA TAK er at pårørende i større grad skal få forståelse av egen situasjon og opplevelse av å mestre hverdagen sin samt få informasjon om behandling, lokale hjelpetiltak, selvhjelp og pårørendeog brukerorganisasjoner. Videre er målet at pårørende skal få møte og lære av andre i samme situasjon og at kurset viser vei til selvhjelpsgrupper og andre tilbud til de som ønsker det. Kurset er gratis og går over seks uker, med en fast kurskveld i uken på 2,5 timer. Det er plass til rundt 20 deltakere på hvert kurs og påmeldingen gjelder for hele kursserien. Kommunene som har fått opplæring tilbyr kursserien ca. én gang i året.
Rita Rødseth (t.v.) og Mette Grytten, rådgivere i KoRus Midt-Norge.
Fokuset på kurset er mestring. Hvordan mestre hverdagen, ta vare på seg selv og ikke falle ned i elendigheten. Deltakerne er veldig forskjellige, noen prater lett med en gang, mens andre er mer usikre og vil vente med å prate. Dette er helt greit. Dørstokkmila kan være lang for mange, med det blir fort god stemning og deltakerne finner hverandre fort.
Kurslengden er nøye vurdert og evaluert. Det er viktig med en lang prosess, de skal lære å ta vare på seg selv, dette skjer ikke over natten, mener de begge. – Flere deltakere har kommentert at det gjerne skulle ha vart lengre, sier Rødseth. Mange fortsetter å møtes på egenhånd etter endt kurs. De har etablert ett nettverk, og vil fortsette å prate og hjelpe hverandre.
– Vi passer på å møte alle i døra, hilse på og gjerne hjelpe dem med å få seg en kaffekopp og en sitteplass. Vi ønsker at alle skal føle seg velkomne, sier Grytten og Rødseth. Det er en trygg og god atmosfære på kursene.
- Vi har ett tema pr. kurskveld, og «leier inn» en eller to pårørende til hver kveld som forteller sin historie. Vi har da pårørende med erfaring på det temaet som skal tas opp den kvelden. Dette har vi fått veldig gode tilbakemeldinger på, deltakerne får mye informasjon fra en likesinnet person om det å være pårørende og om hjelpeapparatet, sier Grytten.
Dette er det mest givende i jobben vår, det gjør utrolig godt, avslutter de begge to.
13
Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse
Styrker rådgivningstjenesten Gjennom ExtraStiftelsen har LPP fått muligheten til å utvide rådgivningstjenesten. Tilskuddet bidrar til økt bemanning, og innføring av rådgivning via chat.
8. juni åpnes chatten på www.lpp.no. Her vil man nå kunne skrive anonymt, i tillegg til å fortsatt ringe rådgivningstelefonen som tidligere. Daglig leder i LPP, Kenneth Lien Steen, forteller at dette kommer som en konsekvens av endrede tider. - Vi ser at stadig flere heller ønsker å skrive til oss, enn å ringe til oss. Stadig mer går på e-post, og spesielt blant de yngre pårørende. For å nå ut til flest mulig unge, og for å redusere terskelen for å ta kontakt mest mulig, har dette lenge vært ønskelig. Nå har vi endelig fått muligheten, gjennom tilskuddet fra ExtraStiftelsen. ExtraStiftelsen eier og fordeler overskuddet fra Extraspillet. I 2015 skal stiftelsen dele ut 238 millioner kroner til over 600 helseprosjekter. For 2015 og 2016 har altså LPP fått støtte til å opprette en rådgivningstjeneste for pårørende via chat. - En slik chatfunksjon vil selvfølgelig ha begrensninger i hvor komplekse saker som faktisk kan behandles der, men det vil forhåpentligvis uansett kunne fungere som det første leddet inn, der ulike problemstillinger kan luftes litt løst og fast. Samtidig ser vi også mange spørsmål med greie løsninger, men som folk ikke kjenner til. Forhåpentligvis vil man kunne få svar på mye, på en svært enkel måte.
Er du lei av å alltid være den stødige klippen? Hos oss møter du mennesker som forstår at det er tungt å være pårørende til en person med psykiske problemer. Våre rådgivere kan dele med seg av sine erfaringer, eller bare lytte hvis du trenger noen å prate med.
Fra 8. juni kan pårørende chatte med LPP.
Gjennom nyansettelse vil også rådgivningstjenesten styrkes ytterligere med kompetanse innen psykisk helse, men også innen somatikk. - Dette gjør vi da vi ser at problemstillingene i stor grad er like, og at somatiske utfordringer hos en person gjerne medfører psykiske belastninger for de rundt. Menneskers helsesituasjon er sjelden svart/hvit. Med eksempelvis samarbeid med andre organisasjoner håper vi derfor også å kunne utvide utover eget kjerneområde, sier Steen.
HOS OSS FINNER DU NOEN Å SNAKKE MED »» Chat med oss på www.lpp.no - du kan gjerne være anonym. »» Ring vår rådgivningstelefon: 22 49 19 22 ÅPNINGSTIDER FOR CHAT: Mandag-fredag: 8-16. Tjenesten er støttet av ExtraStiftelsen. ÅPNINGSTIDER FOR TELEFONEN: Mandag-fredag: 10-15 // Tirsdag: 10-19. Tjenesten er 14støttet av Helsedirektoratet.