Et mĂĽltid er mer enn mat
Spiselige røverhistorier fra Grenland
Litteraturgarasjen (c) 2015 Bok nr. 1 1. utgave, opplag 1 ISBN: 978-82-999505-1-0 Omslagsdesign: Kine Lilløy Buchanan-Andersen Sats: Litteraturgarasjen Trykk: Reklamehuset Wera
9 FULLT MAGASIN 13 SOMMERNATT VED FJORDEN 17 TEXAS PÅ EL PASO 23 ASKELADDEN OG SEYLMAGEREN 29 SØLVMYNTENE PÅ SANDØYA 35 PIZZA PÅ PIAZZAEN 39 SJØRØVERE PÅ LOFTET 43 REGJERINGSSKIFTE PÅ ETT FEDD 49 KONGEN AV SAIGON 53 PIRQUET PÅ CAFÉ 57 FYLL OG FORFALL
Regjeringsskifte på Ett Fedd
-Jeg hadde en sånn burgunderrød plastklode til å putte penger på da jeg var lita. Likte å se på kontinentene, de var tegnet i gull. Jeg var ganske flink til å spare. -Min var grønn. Og alltid tom. Skrudde opp med en kjøkkenkniv på undersida for å få ut de siste myntene. -Det er det jeg mener. Vi må tenke langsiktig, Clyde. -Som å spare til CombiCamp på Vealøs? -Ikke tull nå. Langsiktig. Jeg har lyst å se litt fremover. Planlegge. Begynner å bli litt lei av fluktruter og fiskeboller. Kunne vært deilig å roe ned litt. Etablere seg. Vi blir jo ikke yngre. -Vi roer jo ned nå. Det er fint her. Rustikt og rolig. Og definitivt ikke fiskeboller på menyen. Christian Boye Hansen i matkonseptet «Ett Fedd» har pusset opp storkjøkkenet til den gamle Parkrestauranten. Kjøkkenet er restauranten. Småbord til tjue, tjuefem mennesker er plassert langs veggene, og gjestene sitter tett på gryter og bluss. Vinglassene er rause, serviset fra sekstitallet og du spiser det kokken bestemmer. Bonnie & Clyde har fått servert Auberginetapenade, Kikertesuppe, grillede grønnsaker og kålruletter med rød ris. Snart kommer hovedretten av lam. -Dette er gresk for meg, sier Clyde. -Men veldig godt. Røft. Etablere deg. Hm. Bonnie bøyer seg over bordet og hvisker. -Både den forrige og den nye ordføreren sitter der borte. De har sett hitover et par ganger. Vi har vel ikke noe utestående med dem, Clyde? Du betalte den parkeringsboten. -Batman og Robin. Tja, tjo, nei. Jeg vil ikke si utestående akkurat.
side 7
Clyde nikker lett mot bordet ved vinduet. Batman hadde vært byens vokter i tolv år. Nå var det generasjonsskifte på gang. Robin skulle overta. Det var nesten vemodig. Særlig med tanke på… -Langsiktig, Clyde. Bak den kobberdøra der borte går en gang som fører nesten til hvelvet i DnC. Skjønner du. Vi er bare noen få meter unna en leilighet på Stridsklev. Bonnie hadde solgt bra av diktsamlingen «Fløyelskniv» etter at Nordahl i Varden hadde gitt den en anstendig anmeldelse under tittelen «Mye blod og mye bra». Pengene var brukt opp, men hun hadde fått smaken på skriving og snuste på en femtiprosentstilling som journalist i PD. Søknadsfristen gikk ut denne uken. -Visste du at etter rådhuset ble bygd i 1905, ble kjelleretasjen i perioder brukt som fengsel? Spør Clyde. -Ikke rådhuset, Clyde. Hvelvet i DnC. Der ligger fremtiden vår. En liten ladning og noen uker i skjul i Oklungen, så kan vi begynne å gå på visning. -Det er der du tar feil, Bonnie. -Hva mener du. -Jeg er enig i at vi må tenke langsiktig. Tenke større. Men DnC er feil vei å gå. De er for glattstrøkne og hightech de gutta der. Fingerprintscanning, eye-recognition, laserstråler og fargepatroner på sedlene. Nei. Vi må tenke bakover, Bonnie. Vi må snu sparebøssa og skru ut bunnlokket. Grønt skifte. Det holder ikke med ett fedd penger. Vi må ta hele løken. Vi må tenke kommunalt. Det er ikke kobberdøra som fører til himmelen. Det er Bistroen. Kokken kommer med grillet lam med grønnsaker og sitronbåter. Clyde sier nei takk til mer vin. -Bistroen? -Okei. Jeg hadde tenkt å vente noen uker til, men du får det nå kjære. Alt er klart. Glem de private bankene, de er ikke til å stole på. Hvem er det du har hatt tillit til her i byen de siste årene, Bonnie? -Jeg vet ikke. Deg. Ordføreren? -Nemlig. Batman har stabilisert byen. Fått ro og orden og blomsterbed oppover Storgata. De kommunale kronene står høyt i kurs. Kommunekassa har vokst seg rund og feit. Lagt på seg mer for hvert år. side 8
-Du kan vel ikke mene at vi skal. -Jo, akkurat det mener jeg. Kommunekassa. Batman har gjort en god jobb og nå går han av. Vel fortjent og alt det der, men man vokser på litt motgang. I overgangen tror jeg egentlig Robin bare vil være takknemlig for noen utfordringer. Den står i kjelleren på rådhuset. Der hvor de hadde tukthus. Stappende full av bevilgninger og øremerkede midler. Og jeg har gravd en underjordisk gang fra Bistroen og bort. -Gravd en gang fra Bistroen! Bonnie reiser seg. -Ssj, ssj, ssj, ikke høyt. Sitt ned. Drikk ut vinen og bli med, så skal jeg vise deg. Vi returnerer hit om litt. Bonnie hilser strålende på de to folkevalgte, svinser ut av lokalet og tar igjen Clyde utenfor Sort og Blå. -Mener du det? Har du gravd? -Bøtter og spann. Jeg har holdt på siden mai. Siden du begynte å spare på boligavisa i PD. Jeg vet du har lyst på rekkehus i Kløverveien. Det har vært et slit. I pausene har jeg tatt en øl på Bistroen og hørt på Huttetu-Duo live. -Hva for noe? -Glem det. Inn her. Døra til puben står åpen. Utenfor sitter en gjeng og diskuterer flyktninger. Clyde tar til høyre, ned i kjelleren og flytter vekk et reklameskilt som står oppetter veggen. - Her, kjære. Her er pensjonspoengene dine. Etter meg. Clyde kryper inn i en åpning i veggen. Det er smalt, det er mørkt, sleipt og fuktig. Leirjorden lukter metall og vått lær. -Jeg hater trange rom, hvisker Bonnie. -Det er sikkert fullt av edderkopper her. -Dette er den siste gangen, Bonnie. Etter noen minutter skimtes en lysning. Clyde dytter vekk noen murstein og kryper ut i et stort rom av klinkstein. Ingen vinduer. Bare en dør på motsatt side. Han tar Bonnies hånd og hjelper henne. Midt på gulvet står en enorm kiste. Låsen og strammeremmene er røket. En stor glipe mellom lokket og kisterommet.
side 9
Den er stappende full. Bunker på bunker med sedler som presser seg ut overalt. Kommunekassa. -Tada! Clyde slår ut med armene. -Vær så god! Rekkhus og combicamp. Bare forsyn deg. Bonnie stryker kistelokket og sedlene med fingrene -Er det derfor du har vært ute på nettene. Blir helt rørt, jeg, sier Bonnie og skjelver litt i stemmen når hun fortsetter. -Tenk på alt hva vi kan gjøre. Stridsklev. Få Netflix og kanskje hjørnesofa. Jeg har lyst å kjøpe meg en globus. En sånn med lys i. Globus. Og dra på ferie til Hawaii. Så fantastisk du har vært, Clyde. Clyde kremter og skal til å svare da alarmen går. Et rødt lys blinker i taket. En intens sirene. Døren på andre siden av kisten går opp. Inn kommer to skikkelser. Den ene høy og bredskuldret. Det blinkende lyset får skyggen til å se ut som en blafrende kappe mot murveggen. Den andre er noe mindre. -Og så du da, Bonnie, sier Batman. Rister svakt på hodet og ser trist på henne. Clyde tar et skritt frem. - Vi gravde feil. Vi skulle egentlig til DnC. -Vi har ikke gjort noe galt. Ikke tatt noe. Vi havnet bare her. Robin stiller seg foran ham. Han har sort maske foran øynene. Trikoten er rød og gul. -Ikke rørt noe. Ingen fingeravtrykk på kisten. Ingen sedler som mangler? -Ingenting. -Ikke engang et lite purregebyr. -Niks. Og Bonnie har ingenting med dette å gjøre. Hun visste ingenting. Sirenen har stanset. Lyset blinker fortsatt. Robin legger hendene på ryggen og spankulerer sakte i en sirkel rundt kisten, Bonne, Clyde og Batman. -Det er lett å se hva du planla, Clyde. Egentlig burde du vært bak lås og slå. Men ingenting er rørt. Ingenting er tatt. Ingenting har egentside 10
lig skjedd. Jeg kan tilby en deg en deal. Du skal få et valg. Jeg bryr meg. Jeg har en fortid i Omsorgsdepartementet. Han stopper opp foran Clyde. -Og valget er? Clyde er forvirret. -Fengsel eller statssekretær. -Statssekretær? -Ja, ordførerens sekretær da. Er det så nøye. Egentlig burde du bures inne, men jeg trenger en som tenker litt utenfor boksen, en slu en, når vi skal forhandle med Miljøpartiet De Grønne. Er du med? Clyde ser på Batman og Bonnie. Deretter på Robin. Tenker. Kalkulerer. -Bare hvis Bonnie får en kommunal leilighet. Det gnistrer et sekund i blikket bak den sorte maska. Robin snur seg mot sin læremester. Batman ser mot Bonnie og nikker sakte. Robin strekker ut hånden. -Avtale? -Avtale. I det kvartetten forsvinner ut av rommet og oppover trappen, bøyer Clyde seg mot Bonnie og hvisker. -Grønt skifte. Nå venter sjokolade og bær på Ett Fedd.
Bonnies dikt på duken: Det renner for hvert sandkorn kommer vi nærmere musklene tar imot ordre bevegelser overdøver tanker om dårlig tid pusten kiler seg fast i sneglehuset ikke snu deg. Hold fokus, roper du og jeg kverner graver meg ned fremover, fremover fortsetter til blodsmaken kommer da kommer lyset timeglasset rant ikke ut side 11